Språk, stimulans og læringslyst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Språk, stimulans og læringslyst"

Transkript

1 er grunnlag for senere læring. Et annet funn er at det finnes relativt lite forskning om tiltak i ungdomsskolealder. Mye tyder på at det trengs mer forskning om tiltak i denne fasen for å forebygge motivasjonssvikt. Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten EN KUNNSKAPSOVERSIKT 12/2010 Rapport ISBN ISSN nr 12/10 Sabine Wollscheid nr 12/10 Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Besøksadresse: Munthesgt. 29, 0260 Oslo Tlf Språk, stimulans og læringslyst Rapport kunnskap om tiltak gjennom hele opplæringsløpet. Et hovedfunn er at tiltak mot frafall handler om tidlig innsats, både i tidlige opplæringsfaser og når et problem dukker opp, særlig ved overganger i utdanningsløpet. Tidlig innsats i førskole- og barneskolealder omfatter styrking av språk-, leseferdigheter og andre ferdigheter som NOVA Rapporten gir en oversikt over hva forskning kan si om betydningen av tiltak gjennom barne- og ungdomsårene for å redusere frafall i videregående opplæring. Det understrekes at frafall i mange tilfeller er et resultat av en prosess som starter tidlig i opplæringsløpet. Målet er derfor å gi en oversikt over forskningsbasert NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring No r s k i n s t i t u t t f o r f o r s k n i n g om oppvekst, velferd og aldring Omslag-Rapp Sabine.indd :00:01

2 Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten EN KUNNSKAPSOVERSIKT SABINE WOLLSCHEID Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 12/2010

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2010 NOVA Norwegian Social Research ISBN ISSN Illustrasjonsfoto: Desktop: Trykk: ingrampublishing Torhild Sager Allkopi Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Rapport 12/10

4 Forord Rapporten gir en oversikt over forskningsbasert kunnskap som kan si noe om hvordan tidlig innsats og tiltak gjennom hele oppveksten kan motvirke frafall i videregående opplæring. Hovedvekten er lagt på betydningen av tiltak som er rettet mot elevgrupper som har størst risiko for ikke å fullføre videregående opplæring (elever med lave skoleprestasjoner, med lavt utdannede foreldre, minoritetsspråklige elever, gutter og yrkesfagelever). Rapporten er et resultat av FOU-prosjektet Språk, stimulans og læringslyst hele veien, igangsatt og finansiert av KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og utført av NOVA i samarbeid med RMC (Rambøll Management Consulting). Bakgrunnen for prosjektet er St.meld. 16 ( ) og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring, hvor det pekes på at tidlig og bred innsats i alle oppvekstfaser er viktig i arbeidet mot frafall. En særlig takk til Arne Rekdal Olsen ved KS for godt samarbeid og gode innspill underveis. Ved RMC vil jeg særlig takke Ida Gram, Stian Are Olsen og Kari Fyhn for godt samarbeid gjennom hele prosjektperioden. Ved NOVA vil jeg takke Anders Bakken som har bidratt med muntlige og skriftlige innspill og kommentarer gjennom hele prosjektperioden, og Åse Strandbu som har bidratt med språklige og faglige kommentarer underveis. Jeg vil også takke Tilmann von Soest og Seksjonen for ungdomsforskning som har bidratt med faglige kommentarer til rapporten. Takk til Are Turmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo, som har gitt kommentarer og innspill på tidlige utkast av rapporten. En takk går også til Lihong Huang, som har vært kritisk leser i sluttfasen og bidratt med kvalitetssikring av rapporten. Takk til Torhild Sager som har redigert manuskriptet. En særlig takk går til biblioteket ved Institutt for samfunnsforskning, som både har hjulpet til med litteratursøk og som har skaffet de nødvendige publikasjoner til veie. Oslo, 30. juni 2010 Sabine Wollscheid Språk, stimulans og læringslyst 3

5 4 NOVA Rapport 12/10

6 Innhold Sammendrag Innledning Hvem faller fra i videregående opplæring? Teoriansatser inspirert av teorier om sosiale ulikheter i ulike faser av opplæringsløpet Førskolealder Grunnskolealder Videregående opplæring Oppsummering Overordnende satsinger og evalueringer av disse Strategiplan Gi rom for lesing Handlingsplan Satsing mot frafall Oppsummering Tiltak i førskolealderen Tiltak i grunnskolealderen Tiltak i barneskolen Tiltak i ungdomsskolen Tiltak i videregående opplæring Tiltak for bedre gjennomføring i USA Tiltak for bedre gjennomføring i de nordiske landene Tiltak for bedre gjennomføring i Norge Oppsummering Oppsummering og konklusjon Summary Litteratur Språk, stimulans og læringslyst 5

7 6 NOVA Rapport 12/10

8 Sammendrag Utgangspunktet for denne rapporten er en økende bekymring rundt frafallet i videregående opplæring i en tid hvor arbeidsmarkedet i stadig økende grad stiller krav til formell kompetanse. Målet er å gi en oversikt over hva vi ut fra forskning kan lære om betydningen av tidlig innsats og tiltak gjennom barneog ungdomsårene for å redusere frafall i videregående opplæring. I dette understrekes et livsløpsperspektiv på frafallsproblematikken og at frafall i mange tilfeller er resultat av en prosess som starter lenge før en begynner i videregående opplæring. Rapporten har derfor som mål å gi en oversikt over kunnskapsstatus om forskning om tiltak i ulike faser fra førskolealder, barneog ungdomsskole fram til videregående opplæring. Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre videregående opplæring, er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter. Tiltakene i førskolealder har gjerne som mål å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter, særlig språkferdigheter, og å utjevne sosiale forskjeller. Alt i alt viser forskning at det foreligger en positiv sammenheng mellom det å ha gått i en barnehage med høy kvalitet og et bredt sett av indikatorer for skolefaglig læring. Sammenhengen mellom det å ha gått i barnehage og utvikling av vokabular er særlig interessant, siden vokabular har vist seg å kunne predikere leseferdigheter på lengre sikt. Ut fra forskningen kan det konkluderes med at tidlig innsats som særlig rettes mot grunnleggende språkferdigheter, kan legge et grunnlag for å redusere sosiale forskjeller, særlig mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn. Tiltakene i grunnskolen har som mål å fremme kognitive grunnferdigheter (som for eksempel lesing, regning eller abstrakt tenkning generelt) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger). Disse faktorene vil kunne påvirke gjennomføring av videregående opplæring på indirekte måter, i den grad de forebygger en negativ utvikling i opplæringsprosessen som senere kan føre til frafall. Gjennomgangen av forskningen viser at det særlig er tiltak for Språk, stimulans og læringslyst 7

9 bedre leseferdigheter som står sentralt i denne fasen; det gjelder både generelle lesefremmende tiltak for alle barn og lesetiltak for elever med tidlige lesevansker. Ut fra forskning kan det konkluderes med at det særlig er behov for å styrke leseferdigheter og leselyst, også utover den første leseopplæringen. Når det gjelder tiltak i ungdomsskolen, viser gjennomgangen av norsk forskning kun to tiltak som har blitt evaluert: «karriereveiledning og rådgivning», et tiltak som også er relevant i videregående opplæring, og faget «programfag til valg». Samtidig er det stor enighet både blant internasjonale og nasjonale forskere om at lave karakterer i ungdomsskolen og synkende motivasjon for læring i denne fasen i stor grad påvirker om en gjennomfører videregående opplæring eller faller fra. Her trengs mer forskning om tiltak som direkte påvirker motivasjon og læringslyst i akkurat denne fasen. Ettersom frafall i videregående opplæring i hovedsak handler om elever i yrkesfag, er tiltakene i denne fasen særlig rettet mot denne gruppen. Selv om det foreligger lite kunnskap om velfungerende tiltak over lengre tid, kan vi ut fra foreliggende forskning konkludere med noen forhold som peker seg positivt ut i arbeidet mot frafall: fleksible opplæringsløp og mer praksis for teorisvake elever, tett oppfølging og veiledning av elever i fare og samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet. For minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge og dårlig språkkunnskap kan både tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv effekt. 8 NOVA Rapport 12/10

10 1 Innledning Til tross for at det store flertallet av norsk ungdom begynner i og fullfører et videregående opplæringsløp, er det økende bekymring rundt at frafallet i videregående opplæring er for stort. Frafall oppfattes som særlig problematisk i en tid hvor arbeidsmarkedet i stadig økende grad stiller krav til formell kompetanse. Målet med denne rapporten er å presentere hva vi ut fra forskning kan lære om betydningen av tidlig innsats og tiltak gjennom barne- og ungdomsårene for å redusere frafall i videregående opplæring. I dette understrekes et livsløpsperspektiv på frafallsproblematikken og at frafall er resultat av en prosess som i mange tilfeller starter lenge før de deltar i videregående opplæring. Rapporten har derfor som mål å gi en oversikt over kunnskapsstatus om forskning om tiltak i førskolealder og grunnskolen, i tillegg til å fokusere på hva vi vet om tiltak i videregående opplæring som kan øke gjennomstrømningen. Det finnes ulike varianter av frafallsbegrepet i forskningslitteraturen, som for eksempel bortfall, bortvalg eller drop-out. I denne rapporten har vi valgt å benytte termen frafall. Dette kan defineres på ulike måter. Det vanlige er å definere frafall som det å ikke ha fullført opplæringsløpet innen en viss tid etter at opplæringsløpet starter. Enkelte studier av frafall har normal studieprogresjon som tidshorisont (Byrhagen et al., 2006). Andre har et lengre perspektiv, gjerne fem år (Markussen et al., 2008; Falch et al., 2009), for også å inkludere unge som trenger ekstra tid, som gjør omvalg eller som tar «hvileår» (Hernes, 2010). Tall fra SSB viser at «( ) 57 prosent av kullene som begynte i videregående opplæring i 2001 og 2002, fullførte på normert tid. Videre fullførte 12 prosent innen fem år etter studiestart. Dette betyr at så mange som 31 prosent av kullene ikke har bestått videregående opplæring i løpet av ungdomsretten» (Utdanningsdirektoratet, 2009: 88). Måles frafall ut fra andelen som ikke har gjennomført videregående opplæring i eldre aldersgrupper, viser det seg at mange trenger lenger tid enn fem år på å fullføre opplæringen. I aldersgruppen år er det kun 20 prosent som ikke har fullført og bestått videregående opplæring og i alders- Språk, stimulans og læringslyst 9

11 gruppen år gjelder dette 16 prosent (Utdanningsdirektoratet, 2009: 88). Siden mange kommer tilbake til videregående opplæring på et senere tidspunkt i livet, kan frafall langt på vei ses på som et særskilt ungdomsfenomen. Samtidig er det altså en god del av dagens yngre generasjon som trolig aldri vil fullføre en slik utdanning. Konsekvenser av frafall Det å ikke fullføre videregående opplæring kan ses på som et større problem i dag enn tidligere, fordi kunnskap og høyere utdanning vektlegges i stadig større grad. Arbeidslivsundersøkelser viser at ekspanderende bedrifter i økende grad etterspør medarbeidere med middels eller lang utdanning, mens nedbemannede bedrifter kutter flere jobber som krever lite utdanning (Tobiassen og Døving, 2006). Kompetansekravene til ulike yrkesgrupper har økt betydelig de siste årene, slik at dagens ufaglærte ikke kan utøve de samme arbeidsoppgavene som de gjorde tidligere. Samtidig er Norge blant de OECD-landene med lavest andel (om lag fem prosent) av arbeidsstyrken i yrker som bare inneholder enkle rutineoppgaver (Stortingsmelding nr. 44 ( )). Det betyr at unge med kun grunnskoleutdanning i økende grad står i fare for å bli utestengt fra arbeidsmarkedet. Til tross for omfattende skolereformer de siste to tiårene, eksisterer det fortsatt betydelige sosiale ulikheter i fullføring av videregående opplæring. Dette skaper stor bekymring hos offentlige myndigheter og politikere, særlig fordi det er tverrpolitisk enighet om å legge til rette for et utdanningssystem med like muligheter for alle. I Stortingsmelding nr. 16 ( )...og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring heter det at ( ) for mange unge går ut av grunnskolen med utilstrekkelige ferdigheter og kompetanse. Vi kan ikke godta at så mange faller utenfor. Når forskjeller i læring så tydelig følger sosiale mønstre som i dag, er dette et samfunnsansvar vi må ta på oss [ ]. Utdanningssystemet skal også tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial uavhengig av den bakgrunnen den har. Frafallet har ikke bare samfunnsmessige konsekvenser. Det kan også være et problem for den enkelte, i den grad man ikke får jobb på grunn av 10 NOVA Rapport 12/10

12 manglende kvalifikasjoner. Statistisk sett er arbeidsledigheten høyest blant personer som ikke fullfører videregående opplæring (Stortingsmelding nr. 44 ( )) og det øker sannsynligheten for å bli uføretrygdet (Fevang og Røed, 2006). På lengre sikt kan manglende utdanning innebære sosial eksklusjon, i den forstand at en ikke kan delta i samfunnet på likeverdige premisser (Raaum et al., 2009). Frafall som resultat av tidligere hendelser i livet Selv om frafall kan framstå som en hendelse som inntreffer den dagen eleven/læringen slutter på skolen, er det mest rimelig å betrakte frafall som resultat av en prosess som for mange begynner forholdsvis tidlig i livet og som kan strekke seg over lengre tid gjennom oppveksten (Alexander et al., 2001; Rumberer 2004; Tyler og Lofstrom, 2009; Frøseth og Markussen, 2009; Markussen, 2010). Grunnlaget for frafall kan ligge i flere faser av oppveksten, fra førskolealder fram til tidlig voksenalder. Årsaksmekanismene vil ofte være sammensatt og det kan være vanskelig å peke ut enkeltfaktorer (se også Hernes, 2010). Figur 1 illustrerer en måte å forstå årsakene til frafall og kompleksiteten i samspillet mellom ulike årsaksmekanismer. Familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning Språkferdigheter: morsmål norsk som andrespråk Førskolealder/ Barnehage kognitive ferdigheter affektive faktorer skoleprestasjoner + fravær + motivasjon Grunnskole: Barne-/ Ungdomsskole Frafall/ Gjennomføring Videregående skole Tiltak Tiltak Tiltak Figur 1: Frafall og årsakene for frafall Språk, stimulans og læringslyst 11

13 En av de viktigste årsakene til frafall i videregående opplæring er for dårlige grunnleggende skoleferdigheter før de begynner i videregående opplæring. Det er godt dokumentert både i nasjonal (Byrhagen et al., 2006; Støren et al., 2007; Markussen et al., 2008; Sandberg og Markussen, 2009) og internasjonal forskning (Alexander et al., 2001; Suh og Suh, 2007; Neild et al., 2008) at skoleprestasjoner fra grunnskolen har en sterk sammenheng med sannsynligheten for å fullføre et senere opplæringsløp. I tillegg er høyt fravær og lav motivasjon i grunnskolen viktige årsaker for senere frafall i videregående (Frøseth og Markussen, 2009). Dette kan dels ses i sammenheng med dårlige skoleprestasjoner, men også uavhengig av hvordan elever gjør det i grunnskolen har motivasjonen for skole og utdanning elevene har før de begynner i videregående, betydning for hvordan det går med dem i videregående. Samtidig viser forskning at familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning, har betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Dette kan dels skje gjennom de valg som ungdommene foretar seg, både ved overgangen til videregående og når de har startet i opplæringsløpet. Dels vil foreldre på ulike måter påvirke barns kognitive og affektive ferdigheter. Kognitive ferdigheter handler om tallforståelse og språk- og leseferdigheter. Affektive eller ikkekognitive forhold knytter seg til det som har med motivasjon, holdninger, utholdenhet og empati å gjøre. Foreldre kan påvirke både kognitive og affektive forhold før skolestart (jf. Heckman, 2006), men også etter at barna har begynt på skolen er det grunn til å anta at foreldres påvirkning har betydning. Det må understrekes at selv om denne formen for påvirkning verken er ensidig eller deterministisk, bidrar slike forhold trolig til å forklare mye av forskjellene i skoleprestasjoner (Steffensen og Ziade, 2009). Fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidlige oppvekstfaser, er det bred enighet om at det er viktig med tidlig innsats. 1 Sosiale forskjeller i grunn- 1 Prinsippet om tidlig innsats har vært styrende for den utdanningspolitikken som har blitt ført etter Stortingsmelding nr. 16 ( ). Sentrale dokumenter er blant annet: Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, Stortingsmelding nr. 23 ( ) Språk bygger broer, Stortingsmelding nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen, og Stortingsmelding nr. 44 (2009) Utdanningslinja, og Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen; se også: NOU 2009:18 Rett til læring. 12 NOVA Rapport 12/10

14 leggende kognitive ferdigheter er minst i førskolealder og tiltakene for å utjevne disse er relativt enkle å implementere i forhold til tiltak i senere faser i oppveksten. I denne fasen er sosiale forskjeller begrenset til grunnleggende kognitive ferdigheter. Dette gjelder spesielt språkferdigheter, som for eksempel kan variere mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn, eller mellom barn med lavt og høyt utdannede foreldre. Hvis det ikke settes inn tidlige tiltak for sosial utjevning, er det en fare for at i utgangspunktet beskjedne forskjeller kan forplante seg og dermed øke utover i opplæringsløpet (Snow et al., 2007). Den såkalte Matteus-effekten innenfor leseforskning (Stanovich, 1986) betegner det forholdet at barn med gode språkferdigheter ved skolestart også har større utbytte av videre læring i skolen enn barn med dårligere språkferdigheter. Med andre ord: barn med gode (lærings-) forutsetninger hjemmefra har samtidig også større utbytte av videre opplæringstilbud på skolen, mens barn med dårligere (lærings-) forutsetninger kan falle lengre bak for hvert steg i opplæringen. I slikt perspektiv handler tidlig innsats om å jevne ut eller redusere sosiale forskjeller på et tidspunkt der disse er relativt små, fordi potensialet for utjevning er relativt høy og tiltakene er enkle. Dette er viktige argumenter for å rette innsatsen tidlig i barns liv. Samtidig er det utfordringer også i hver enkelt fase av opplæringsløpet. Sannsynligheten for at slike problemer oppstår, er høyest i overgangsfasene mellom de ulike delene av opplæringen (Roderick, 1993; Hernes, 2010). Eksempel på dette er yrkesfagelever som har klart høyere sannsynlighet for frafall enn elever i studieforberedende programmer. Frafallet for denne gruppen er særlig stort i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole, og mellom andre og tredje år i videregående (Markussen og Sandberg, 2005; Markussen et al., 2008). For å redusere frafall er det altså behov for en kombinert innsats mot tiltak tidlig i og gjennom hele oppveksten og med et særlig fokus på overgangsfasene. Formålet med rapporten Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over forskningsbasert kunnskap som kan si noe om tiltak som ser ut til å fremme gjennomstrømning, og dermed motvirke frafall, gjennom hele oppveksten. Rapporten vil sammenfatte, analysere og vurdere eksisterende forskning om tiltak. Vi Språk, stimulans og læringslyst 13

15 har valgt å avgrense oss til generelle effekt-/korrelasjonsstudier (både i nordiske land og engelsktalende land), samt evalueringer av større satsinger og enkelttiltak i Norge. Rapporten skiller mellom tiltak i følgende faser i opplæringsløpet: småbarnsalder/barnehage (førskole), grunnskole og videregående opplæring. Tiltakene i førskolealder har gjerne som mål å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter og å utjevne sosiale forskjeller særlig knyttet til tidlige språkferdigheter. Tiltakene i grunnskolen har som mål å fremme kognitive grunnferdigheter (som for eksempel lesing, regning eller abstrakt tenkning generelt) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger). Disse tiltakene vil kunne påvirke gjennomføring av videregående opplæring på indirekte måter, i den grad de forebygger en negativ utvikling i opplæringsprosessen som senere kan føre til frafall. Tiltakene i videregående opplæring vil påvirke frafall og gjennomføring på en mer direkte måte og har samtidig en kortere tidshorisont. Dette er tiltak som omfatter både strukturelle forhold og tiltak knyttet til mer særskilte og utsatte grupper, for eksempel minoritetsspråklige elever. Litteratursøk og metodiske utfordringer Forskning om tidlig innsats og tiltak mot frafall gjennom hele utdanningsløpet danner et bredt forskningsområde. Det finnes mange studier, både internasjonalt og i Norge, som belyser dette temaet på ulike måter. Dette innbærer utfordringer med hensyn til utvalg av litteratur og avgrensing av forskningsområdet. Fokuset ligger på frafall i Norge og vi ser primært på forskning om tiltakene etter at Reform 94 ble innført. Det er særlig evalueringsstudier av ulike tiltak og større strategiske programmer som anvendes i rapporten. Av sammenfattende forskning vil vi også inkludere internasjonale studier fra USA. Utvalgkriterier for denne typen forskning er at de holder høy metodisk kvalitet. Vi har brukt ulike strategier for å finne relevant litteratur. Med hjelp av forskningsbiblioteket i Munthesgate (fellesbibliotek for NOVA og Institutt for samfunnsforskning) har vi i første omgang gjort et omfattende søk etter litteratur i internasjonale og nordiske databaser. Vi har søkt etter review- 14 NOVA Rapport 12/10

16 artikler i internasjonale databaser, i hovedsak International Social Citation Index (ISI), CSA Sociological Abstracts og Education Resources Information Center (ERIC). Disse databasene har hovedsakelig tilknytting til internasjonale samfunnsvitenskaplige og sosiologiske tidsskrifter, tidsskrifter for sosialt arbeid, pedagogiske og psykologiske tidsskrifter. Alle søk ble i første omgang avgrenset til publikasjoner datert til de siste tjue årene. I søkeprofilen brukte vi ord som var knyttet til frafall eller bortfall fra skolen og prevensjon eller intervensjon. 2 Profilen avgrenset at ordene skulle inngå enten i tittel eller emne i publikasjonene. Databasene gir oversikt over hva som finnes av litteratur på feltet, men gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde. Søk i databasene ble dermed supplert gjennom den såkalte «snøballmetoden», der vi har fulgt opp aktuelle referanser i sentrale artikler. På den måten fikk vi tak i oversiktsartikler og sentrale studier på feltet, spesielt når det gjelder risikofaktorer, kunnskap over tilsvarende risikogruppene og intervensjonstiltak. Litteratur fra de nordiske landene søkte vi etter i databasene NORART og idunn.no. Dessuten brukte vi bibliotekets egen database og BIBSYS for å finne bøker, doktoravhandlinger og forskningsrapporter. I tillegg hadde vi tilgang til «digitale Utgivelser ved Universitetet i Oslo» (DUO) hvor vi lette etter aktuelle masteroppgaver og doktoravhandlinger. Søk i nasjonale databaser ble supplert etter snøballmetoden og søk på hjemmesidene til relevante forskningsinstitutter og institusjoner. Det foreligger mye forskning om risikofaktorer, årsaksmekanismer og sannsynlighet for senere frafall i videregående opplæring, også i forbindelse med evalueringen av de sentrale reformene Reform 94 og Kunnskapsløftet. Særlig forskningsmiljøet ved NIFU STEP har gjennomført nasjonale og omfattende studier om frafall i videregående opplæring og gjennomstrømning. Ytterligere finnes forskningsmiljøer for eksempel ved universitetene (f.eks. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo) og ved forskningsinstitutter som Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (FAFO), Norsk institutt for by- og region- 2 Ordene vi brukte i første omgang av søkene var: school dropout or school failure or school completion or school leaving or school attrition or truancy på den ene siden, og prevention and intervention på den andre siden. Språk, stimulans og læringslyst 15

17 forskning (NIBR), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Senter for økonomisk Forskning (SØF) og SINTEF. Rapporten tar opp forskning om frafall i videregående skole og forskning om problemer i tidlige læringsprosesser særlig knyttet til grunnleggende kognitive ferdigheter (for eksempel språkopplæring, tidlige leseferdigheter og tallforståelse) og motivasjon. For disse temaene er forskningsarbeider fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og de nasjonale høyskolene (f.eks. Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Vestfold) relevant, om hvordan barn tilegner seg språk- og kunnskap om ord og hvordan dette påvirker senere læringsevne og motivasjon. Dessuten har vi brukt dokumenter fra nasjonale (f.eks. Statistisk sentralbyrå og Kunnskapsdepartementet) og internasjonale organisasjoner (f.eks. OECD). Kunnskapsoversikten er ikke en uttømmende litteraturoversikt, men en systematisk oppsummering av aktuell kunnskap som finnes på feltet, og da spesielt kunnskap som er relevant for den norske konteksten. Den relevante forskningen er dels effektstudier (quasi-experimentelle eller experimentelle studier) og korrelasjonsstudier og mer kortvarige evaluasjonsstudier om enkelte tiltak og større satsinger. Her skal vi kort gjøre rede for noen utfordringer som gjelder ulike typer studier vi forholder oss til. 1) Effektstudier: Særlig engelsktalende land (for eksempel USA) har en lang tradisjon for studier av intervensjon mot frafall, og intervensjoner mot svake kognitive ferdigheter (særlig språkferdigheter). Når det gjelder denne typen forskning vil vi begrense framstillingen til funn fra banebrytende studier (særlig store longitudinelle studier) og sammenfattende forskning rettet mot grupper som likner våre risikogrupper. Problemet er at disse funnene ikke uten videre kan overføres til Norge med en helt annen (sosialog utdanningspolitisk) kontekst. I Norge, der likhetsidealet i utdanningssystem har en lang tradisjon, har man tradisjonelt hatt en tendens i å «vente og se» i stedet for å tidlig intervenere i elevenes utvikling og læring. Den internasjonale PIRLS-undersøkelsen fra 2001 viste at annenhver lærer på fjerde trinn hadde hatt som en av sine undervisningsstrategier å «vente på elevens modning» hvis eleven henger etter i leseutvikling (Mullis et al., 2003: 39). Stortingsmelding nr. 16 gir imidlertid grunn til å tro at denne praksisen er noe redusert siden 2001 på 16 NOVA Rapport 12/10

18 grunn av oppmerksomheten rettet mot leseopplæringen i de siste årene, særlig gjennom Gi rom for Lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet for (Utdanningsdirektoratet, 2005). Det er derfor en utfordring i å finne metodiske elaborerte studier om «effektive tiltak» både i forhold til problemer i tidlige faser av opplæringsløp og når det gjelder forhindring av frafall. 2) Kortvarige evalueringer av enkelte tiltak eller strategiplaner: Mange av evalueringsstudiene evaluerer tiltak underveis (prosessevalueringer) eller kort tid etter implementeringen ble avsluttet. Dette medfører problemer med å vite noe om virkninger på lengre sikt. Her trengs mer forskning, særlig longitudinelle studier. Dessuten er mange av tiltakene rettet mot spesifikke grupper, slik at resultatene ikke kan generaliseres. Utdanningssystemet er under stadig forandring og tiltakene som har vist seg å ha effekt tidligere har ikke nødvendigvis samme virkning senere under en annen kontekst. Det er verd å merke seg at pedagogiske tiltak alltid finner sted i en lokal kontekst, for eksempel en skole, en barnehage i en bestemt bydel eller i en bestemt kommune. Derfor er det alltid et spørsmål om hvorvidt tiltakene er overførbar til en annen kontekst? Et tiltak som fungerer bra ett sted, trenger ikke nødvendigvis fungere på samme måte et annet sted. En annen metodisk utfordring er om virkninger av tiltak utelukkende kan tilbakeføres til selve det pedagogiske innholdet i tiltaket. I de tilfellene der en tilsynelatende finner empirisk støtte for at et tiltak gir gode resultater, må en være sikker på at det ikke finnes andre forhold relatert til tiltaket som er utslagsgivende. Dette kan for eksempel handle om at skolen har gode ressurser, at personalet har særlig høy kompetanse eller at lærerne har sterk motivasjon for å drive tiltaket. Det er ofte vanskelig å kontrollere for alle slike forhold. Det kan foreligge noen seleksjonsmekanismer når det gjelder utvalg av elever, sammensetning av foreldre osv. Rapportens struktur Hovedvekten av rapporten er viet forskning om tiltak. I de to første kapitlene settes en ramme rundt tiltaksforskningen. Kapittel 2 vil først gi en beskrivelse av hvilke grupper som statistisk sett er overrepresentert blant de som faller fra i videregående opplæring i Norge. Deretter vil kapittel 3 presentere noen Språk, stimulans og læringslyst 17

19 teoretiske forklaringer på reproduksjon av ulikhet i utdanningssystemet. Her vil dette knyttes til ulike faser av opplæringen og diskutere hvorfor særlig foreldres utdanning påvirker barn og unges skoleprestasjoner og gjennomføring i videregående. I kapittel 4 presenteres funn fra evalueringer av større satsinger for bedre gjennomføring av opplæringsløpet. I kapitlene 5 7 presenteres forskning om tiltak i henholdsvis førskolealder, i grunnskolen og i videregående opplæring. I kapittel 8 gis en oppsummering og sentrale funn og konklusjoner blir diskutert. 18 NOVA Rapport 12/10

20 2 Hvem faller fra i videregående opplæring? Hensikten med dette kapittelet er å gi en kort oversikt over hva som kjennetegner grupper av unge mennesker som faller fra i videregående opplæring. Det foreligger mange internasjonale (Rumberger 1987, 2004; Gleason og Dynarski, 2002; Suh og Suh, 2007) og nasjonale studier (Byrhagen et al., 2006; Markussen et al., 2008) som har identifisert ulike risikofaktorer for frafall. Risikofaktorer kan kategoriseres etter forhold knyttet til familiebakgrunn (f.eks. lavt utdannede foreldre, lavt inntekt), skole (f.eks. skolestørrelse, læringsmiljø, relasjon til læreren) og individuelle kjennetegn (f. eks. dårlige skoleprestasjoner, lav motivasjon og høyt fravær, graviditet i ung alder) (Tyler og Lofstrom, 2009). Dette kapittelet bygger i hovedsak på forskning i Norge om slike risikofaktorer fra de siste 5 6 årene (Helland og Støren, 2004; Markussen og Sandberg, 2005; Byrhagen et al., 2006; Støren et al., 2007; Markussen et al., 2008; Frøseth og Markussen, 2009). For en oversikt over hvordan dette er i andre nordiske land, se Markussen (red.) (2010). Oppsummert har norsk forskning påvist at de viktigste systematiske forskjellene i hvor mange som faller fra videregående handler om skoleprestasjoner fra grunnskolen, kjønn, foreldres utdanning og minoritetsspråklig bakgrunn. Dette betyr at det typisk er høyere frafall blant elever med svake skoleprestasjoner, blant gutter, blant elever med lavt utdannede foreldre og blant minoritetsspråklige elever. At en elev hører til en av disse risikogruppene betyr ikke automatisk at eleven faktisk faller fra, men at den tilhører en gruppe som statistisk sett er overrepresentert blant de elevene som ikke gjennomfører. I tillegg er det betydelig høyere frafall på yrkesfag enn på studiespesialiserende utdanningsprogrammer og det er påvist systematiske forskjeller i frafallsandel mellom ulike geografiske områder. 3 3 Ved siden av disse mer generelle risikogruppene finnes en mer spesifikk risikogruppe: elever med særskilte behov. Dette gjelder elever som har krav på spesialundervisning i skolen etter 5-1 i Opplæringsloven. Disse omfatter 6 7 prosent av elevmassen og representerer er en heterogen gruppe med generelle og spesifikke lærevansker. Ettersom kunnskap om godt fungerende tiltak for disse elevene utgjør et eget og svært omfattende forskningsfelt, og derfor vil sprenge omfanget av denne kunnskapsoversikten, vil vi i denne rapporten kun fokusere på de generelle risikogruppene. Språk, stimulans og læringslyst 19

21 Tidligere skoleprestasjoner Svake skoleprestasjoner fra grunnskolen er blant de viktigste direkte årsakene til frafall (Byrhagen et al., 2006; Frøseth og Markussen, 2009). Markussen et al. (2008) fant at gjennomføringsgraden i videregående sank med over 40 prosentpoeng når man sammenlikner elever med fem i karaktersnitt i tiende klasse med de som hadde karaktersnittet 2,5. Omtrent halvparten av elevene med dårlige grunnskolekarakterer falt fra i denne studien, mot 7 prosent blant elever et gjennomsnitt på fem. Dette betyr at elever som fullfører videregående opplæring har langt bedre gjennomsnitt fra grunnskolen enn de som ikke gjennomfører. I tillegg viste Markussen et al. (2008) at de elevene som ikke hadde gjennomført videregående opplæring etter fem år, samtidig hadde høyere gjennomsnittlig fravær i tiende klasse. Foreldres utdanning Familiebakgrunn påvirker barnas gjennomføringsgrad i videregående opplæring og det er særlig foreldrenes utdanningsnivå som er avgjørende. Jo høyere utdanning foreldre har, jo høyere andel av elevene gjennomfører (Byrhagen et al., 2006; Støren et al., 2007). Markussen et al. (2008) viser at halvparten av elevene som har foreldre med kun grunnskoleutdanning hadde bestått videregående opplæring etter fem år, mot nesten tre fjerdedeler blant elevene med høyt utdannende foreldre (med universitets- eller høyskoleutdanning). Analyser viser at sammenhengen mellom foreldres utdanning og gjennomføringsgrad reduseres betraktelig når man kontrollerer for en rekke andre faktorer. Særlig bidrar grunnskolekarakterer, fraværsprosent og utdanningsambisjoner til å forklare store deler av frafallsforskjellene som er knyttet til foreldres utdanningsnivå. Dette viser at mye av de sosiale forskjellene i frafall handler om forhold som ikke er direkte knyttet til den aldersfasen de unge befinner seg i når de går på videregående opplæring. Markussen et al. (2008) har imidlertid vist at det fortsatt er en signifikant forskjell i gjennomføringsgrad mellom elever med foreldre med grunnskoleutdanning og elever med foreldre med høyere utdanning, selv når en tar hensyn til at disse gruppene har ulike prestasjoner og utdanningsambisjoner før de begynte i videregående opplæring. Dette betyr at foreldres utdanning også har en uavhengig effekt 20 NOVA Rapport 12/10

22 på barnas gjennomføringsgrad, selv om denne effekten statistisk sett er relativt liten (se også Byrhagen et al., 2006). Foreldres utdanning har altså først og fremst betydning for frafall via skoleprestasjoner, motivasjon og holdninger til utdanning som legges tidligere i utdanningsløpet. Dette drøftes nærmere i kapittel 3. Kjønn Andelen gutter som gjennomfører videregående opplæring er omtrent ti prosentpoeng lavere enn andelen jenter. Studier viser at andelen gutter som gjennomfører etter fem år er på om lag 60 prosent, mot 70 prosent blant jenter (Markussen et al., 2008). Når gutter og jenter med like gode karakterer fra grunnskolen sammenliknes, er det forholdsvis flere av guttene som gjennomfører opplæringen (Byrhagen et al., 2006). Mye tyder derfor på at det høyere frafallet blant gutter kan forklares ut fra at gutter har svakere gjennomsnittlige skoleprestasjoner før de begynner i videregående opplæring. Det er verdt å understreke at kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner er avhengig av fag og hvilke ferdigheter som måles. Data fra de nasjonale prøvene viser at jentene presterer betydelig bedre enn gutter, særlig i lesing (Bonesrønning og Iversen, 2010). Gutter gjør det enten bedre eller like godt som jenter i matematikk, mens det er små forskjeller i jenters favør i engelsk. Karakterstatistikken fra grunnskolen viser likevel at jenter kommer bedre ut i de aller fleste fagene (Steffensen og Ziade, 2009). Det foreligger ulike forklaringer på hvorfor gutter og jenter presterer forskjellig. Noen forklarer jenters karakterforsprang, særlig i ungdomsskolen, med jenters forsprang i modning og utvikling (Nordahl, 1997). Dette støttes av forskning som viser guttene tar igjen rundt halvparten av forspranget i videregående opplæring, det vil si når de har kommet gjennom puberteten (f. eks. Øia, 2007). Andre forklaringer vektlegger skolen som arena og at det er egenskaper ved selve skolesystemet og måten det virker på som påvirker karakterforskjeller mellom gutter og jenter. Nyere forklaringer innenfor denne tradisjonen vektlegger at skolen har gjennomgått en feminisering som favoriserer jenter. Det er flere kvinnelige lærere og det antas at lærere snakker et språk som i mindre grad korresponderer med gutters interesser og erfaringer (Bredesen, 2004). Bakken (2009b) finner i en omfattende analyse av gutter og jenter i 500 Språk, stimulans og læringslyst 21

23 ungdomsskoler ingen systematisk sammenheng mellom karakterer og kjønnsbalansen i lærerstaben og konkluderer med at fokuset på lærernes kjønn er overdrevet i forklaringen av prestasjonsforskjeller mellom gutter og jenter. Dette stemmer også overens med studier fra USA (Ehrenberg et al., 1995). Andre har fokusert på at kjønnsforskjeller i prestasjoner og gjennomføringsgrad er betinget av elevenes familiebakgrunn (Bakken, 2008; Vogt, 2008). Tall fra SSB (2009) viser større forskjeller i gjennomføringsgrad mellom gutter som har høyt og lavt utdannede foreldre enn mellom jenter med høyt og lavt utdannede foreldre. Dette er illustrert i figur 2, som viser hvor stor andelen er som har gjennomført videregående opplæring etter fem år. Dette tyder på at familiebakgrunn har en sterkere effekt på gutters gjennomføringsgrad. Gutter Jenter Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Masterutdanning el tilsvarende Figur 2. Andel gutter og jenter med ulikt utdanningsnivå hos foreldrene som har fullført videregående Kjønnsforskjellen i gjennomføring er altså større blant elever med lavt utdannede foreldre. I denne gruppen er forskjellen mellom gutter og jenter dobbelt så stor som i gruppen av elever med høyt utdannede foreldre (www.ssb.no). 22 NOVA Rapport 12/10

24 Tilsvarende forskjeller finnes også i analyser av eksamensresultater fra grunnskolen (Bakken, 2008) og nasjonale prøver (Bonesrønning og Iversen, 2010). Minoritetsspråklige elever Andelen som ikke gjennomfører videregående opplæring er høyere blant minoritetsspråklige enn blant majoritetsspråklige elever (Støren, 2003; Lødding, 2009a, 2009b). Det er særlig minoritetsspråklige elever som ikke er født i Norge som har lavere gjennomføringsgrad. Nyere tall viser at minoritetsspråklige elever som er født i Norge har omtrent samme gjennomføringsgrad som majoritetsspråklige (NOU 2010: 7). Markussen et al. (2008) fant at andelen som ikke gjennomførte eller besto videregående opplæring etter fem år var høyest for ikke-vestlige innvandrere med rundt 52 prosent, fulgt av ikke-vestlige etterkommere 4 (43 prosent), og vestlige etterkommere og innvandrere (41 prosent), sammenliknet med 33 prosent for majoriteten. Byrhagen et al. (2006) viser at effekten av minoritetsbakgrunn på frafall reduseres betydelig etter kontroll for skoleprestasjoner, målt ved grunnskolekarakterer. Forskerne tolker dette som at det ikke er minoritetsbakgrunn i seg selv som fører til en lavere gjennomføringsandel blant minoritetsspråklige elever, men en kombinasjon av andre faktorer, særlig dårlige skoleprestasjoner. Det er noe uenighet i forskningen om betydningen av botid. Støren (2002) fant i sine analyser at botid i Norge påvirker gjennomføringsgrad blant minoritetsspråklige elever med ikke-vestlig bakgrunn. Hun viste at andelen som gjennomførte videregående opplæring i 1999 ved 21-årsalder synker jo eldre en var ved innvandringstidspunktet, fra om lag 62 prosent blant de som var null til tre år ved innvandringstidspunktet til cirka 20 prosent blant de som var mellom 16 og 18 år. Lødding (2003) viser derimot at botid målt ved antall år i norsk grunnskole, ikke hadde noen betydning for frafallssannsynlighet, etter kontroll for grunnskolekarakterer, foreldres utdanningsnivå, foreldres deltakelse i yrkesliv mv. 4 Etterkommere er her i tråd med den gjengse terminologi på feltet barn født i Norge med to foreldre født utenfor Norge. Språk, stimulans og læringslyst 23

25 Minoritetsspråklige elever utgjør en svært heterogen gruppe når det gjelder nasjonalitet, språk, kultur og holdninger til utdanning. Støren (2006) viser at ungdom med bakgrunn fra Chile ikke oppnår spesielt gode resultater, til tross for at mange av foreldrene har forholdsvis høy utdanning. Motsatt oppnår ungdom med bakgrunn fra Vietnam eller Sri Lanka spesielt gode resultater, selv om foreldrene deres har relativt lav utdanning. Men det finnes også grupper som likner majoriteten i forhold til foreldres utdanning og barnas skoleprestasjoner. Støren (2006) finner at ungdom med bakgrunn fra Iran eller Bosnia med relativt høyt utdannede foreldre oppnår forholdsvis gode karakterer. Motsatt viser hun at ungdom fra Somalia, Kosova eller Irak med lavt utdannede foreldre oppnår dårligste karakterer. 5 Å forklare prestasjonsforskjeller mellom ulike nasjonalitetsgruppe er komplisert. En måte er å knytte disse forskjellene til kulturforskjeller, i den forstand at enkelte nasjonalitetsgrupper har sterkere fokus på utdanning og utdanningsprestasjoner (Støren 2006). I land som er historisk sterkt preget av konfusianisme og buddhisme, legges for eksempel stor vekt på selvdisiplin, høy respekt for lærere og utdanning (Portes og Rumbaut, 2001) som kan påvirke både foreldrenes og barnas holdninger og ambisjoner i forhold til utdanning, uavhengig av foreldres utdanningsnivå (Lauglo, 1996; Sletten, 2001; Henriksen, 2007). Andre grupper som tilhører en annen kultur, kan i større grad ha utviklet forventninger om at det ikke særlig utslagsgivende å satse på utdanning, siden de likevel ikke får noe igjen for utdanningen sin på arbeidsmarkedet (Støren, 2006). En annen mulig forklaring er at forskjellene oppstår som et resultat av at foreldrene i ulik grad er deltakere i arbeidsmarkedet. Det er grunn til å tro at arbeidserfaringer vil påvirke foreldrenes 5 Den mest omfattende studien av nasjonalitetsforskjeller så langt er Fekjær (2006) sin studie av oppnådd utdanningsnivå blant minoritetsspråklige som var født i Norge eller kom til Norge før skolestart. Disse ungdommene, som alle er født i tidsrommet mellom 1965 og 1984, ble fulgt gjennom hele utdanningsløpet fram til og med høyere utdanning. Av 15 nasjonalitetsgrupper oppnådde fire grupper høyere utdanning enn majoritetsbefolkningen. Dette var ungdom som hadde foreldre med innvandrerbakgrunn fra Kina, Sri Lanka, India eller Vietnam. Allerede på 1990-tallet ble det påvist at ungdom med vietnamesisk bakgrunn oppnådde bedre karakterer i den norske grunnskolen enn andre grupper (f. eks. Lauglo, 1996). 24 NOVA Rapport 12/10

26 språkkunnskap og kjennskap til det norske samfunnet, og sette barna bedre i stand til å navigere i det norske skolesystemet (Støren 2006). Oppsummert er det viktig å understreke at den høyere frafallsandelen blant minoritetsspråklige elever i hovedsak har sammenheng med dårligere skoleprestasjoner (ofte i kombinasjon med manglende norskkunnskap og kunnskap om den norske kulturen og skolesystemet hos foreldrene). Dette gjelder imidlertid ikke for alle grupper minoritetsspråklige elever. Valg av utdanningsprogram Frafallet i videregående opplæring er betydelig høyere i yrkesfaglige enn i studieforberedende utdanningsprogrammer (Markussen et al., 2008; Frøseth og Markussen, 2009). Mens omtrent 75 prosent av elever i studieforberedende programmer gjennomfører etter fem år, gjelder dette kun 40 prosent av yrkesfagelever (Hernes, 2010). Årsakene til disse forskjellene kan dels søkes i egenskaper ved de elevene som søker seg spesielt til de ulike utdanningsprogrammene og dels i måten den yrkesfaglige utdanningen er organisert på. Ungdom som søker seg til yrkesfagene har i gjennomsnitt svakere karakterer fra grunnskolen og dårligere grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. I tillegg har yrkesfagelever oftere enn elever med studieforberedende utdanningsprogrammer lavt utdannede foreldre (f. eks. Markussen et al., 2008). Det er store forskjeller i gjennomføring mellom ulike yrkesfaglige programmer (Helland og Støren, 2004; Byrhagen et al., 2006; Markussen et al., 2008). Det å slutte ved overgangene innenfor det videregående opplæringssystemet er mer utbredt enn det å slutte i løpet av skoleåret. Vanligst er det å slutte mellom andre og tredje skoleår. Halvparten av de som slutter i denne overgangen er læreplassøkere som ikke får læreplass. I løpet av det første året er den vanligste årsaken til å slutte at elevene har valgt feil (Markussen og Sandberg, 2005). Feilvalg henger igjen sammen med svake grunnskolekarakterer, som også påvirker tilgang til læreplass og hvorvidt en kommer inn på det utdanningsprogrammet en hadde som førsteønske. Vi konkluderer med at frafall blant yrkesfagelever i hovedsak kan forstås ut fra at denne gruppen generelt har forholdsvis svake skoleprestasjoner. Dette henger igjen sammen med at foreldre har kortere utdanning. I tillegg til disse individuelle Språk, stimulans og læringslyst 25

27 kjennetegnene ved elevene i de yrkesfaglige retningene i videregående opplæring legger andre vekt på strukturelle forklaringer, som betoner hvordan yrkesfagutdannelse er lagt opp. Det er særlig den relativt tunge teoribaserte undervisningen i de to første årene av yrkesfag utdanningen som har vært kritisert (se f.eks. Seljestad, 2010). 26 NOVA Rapport 12/10

28 3 Teoriansatser inspirert av teorier om sosiale ulikheter i ulike faser av opplæringsløpet Frafall blant ulike grupper i videregående opplæring har komplekse årsaker. I dette kapittelet rettes søkelys på hvorfor sosiale ulikheter oppstår i ulike faser av opplæringsløpet. Hovedfokus er på hvordan språkferdigheter og andre kognitive ferdigheter, skoleprestasjoner, holdninger og motivasjon for utdanning sammen bidrar til å påvirke om de unge gjennomfører eller faller fra videregående opplæring. De teoretiske perspektivene som presenteres her, er hentet fra studier av reproduksjon av sosial ulikhet i skolen og har hatt sosiale forskjeller i primærsosialiseringen som sitt tema. Vi har valgt å framstille de ulike mekanismene ut fra et livsløpsperspektiv og følger den inndelingen som ellers er valgt i gjennomgangen av tiltaksforskning senere i rapporten. Det er verdt å understreke at enkelte av momentene ikke utelukkende hører til en bestemt fase, for eksempel er forklaringen som vektlegger familiens ressurser (særlig kulturelle ressurser) ikke kun begrenset til grunnskolealderen, selv om det antas at den er mest relevant her. 3.1 Førskolealder En rekke studier har vist at tidlig stimulering av språk og andre grunnleggende kognitive ferdigheter og affektive faktorer i familien har stort betydning for utviklingen av senere ferdigheter, for eksempel lesing og regning (Cunningham og Stanovich, 1997; Snow et al., 2007). Noen argumenterer for at læringsprosesser i tidlige faser av oppveksten er mer effektive enn senere (f.eks. Shonkoff og Phillips, 2000). Læring ses som en selvforsterkende prosess der tidlig læring fostrer mer læring også kalt en «multiplikatoreffekt» (Heckmann, 2006). I leseforskning betegner «Mattheuseffekten» (Stanovich, 1986) det forholdet at barn med gode språkferdigheter allerede ved skolestart, i større grad utvikler disse ferdighetene videre enn barn med mindre Språk, stimulans og læringslyst 27

29 gode språkferdigheter. Språk er nøkkelen til læring, og tidlig språkstimulering handler om å gi barn tidlige forutsetninger for å lære å lære (Aukrust, 2005). Allerede i førskolealder oppstår sosiale ulikheter i språk- og leseferdigheter mellom barn med ulik bakgrunn (Barbarin et al., 2006). Noen studier viser at barn med høyt utdannede foreldre skiller seg ut allerede i slutten av førskolealderen, ved å ha et rikere vokabular (Walker et al., 1994) og stiller dermed med bedre utgangsforutsettinger for videre læring. En sosialiseringsteoretisk forklaring legger vekt på at barn og unge med ulik familiebakgrunn stimuleres på forskjellige måter allerede når de er små, både språklig og intellektuelt (Coleman, 1966; Hernes, 1974). Det argumenteres med at foreldrene spiller en avgjørende rolle i forhold til å stimulere og utvikle grunnleggende ferdigheter og kunnskap som de unge skal lære og videreutvikle i utdanningssystemet. Tidlig stimulering i familien kan skje både direkte gjennom «undervisningsaktiviteter», for eksempel høytlesing for barn eller å lære barn å telle, eller mer indirekte gjennom samtaler mellom foreldre og barn, gjennom lek eller gjennom foreldre som rollemodell (f.eks. Bus et al., 1995; Dickinsom og Tabors, 2001). Foreldres påvirkning foregår gjennom hele oppveksten, men den antas å være særlig betydelig i småbarnsalder og i tidlig barndom (Miller, 1995). Studier av språk- og tidlig leseopplæring framhever foreldres betydning for barns senere språk- og leseferdigheter. Forskning viser store forskjeller i språklig stimulering og høytlesing i ulike typer familier (Bus et al., 1995; Leseman og De Jong, 1998). Tidsbruksstudier viser at foreldre med høyere utdanning bruker mer tid på høytlesing og andre stimulerende læringsaktiviteter (Bianchi et al., 2004; Chalasani, 2007; Wollscheid, 2008). Foreldres utdanning kan gjenspeile hvordan barn blir sosialisert og kognitivt stimulert. Funn fra både norske og internasjonale studier tyder på at foreldre med ulik bakgrunn skiller seg fra hverandre når det gjelder oppdragelsespraksis (Vincent et al., 2004; Stefansen og Farstad, 2010). 28 NOVA Rapport 12/10

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Språk, stimulans og læringslyst

Språk, stimulans og læringslyst Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring Foredrag ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, 5. mai 2011 Sabine Wollscheid, dr. phil., Forsker,

Detaljer

Språk, stimulans og læringslyst

Språk, stimulans og læringslyst er grunnlag for senere læring. Et annet funn er at det finnes relativt lite forskning om tiltak i ungdomsskolealder. Mye tyder på at det trengs mer forskning om tiltak i denne fasen for å forebygge motivasjonssvikt.

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

TIDLIG INNSATS TIDLIG INNSATS OG TILTAK MOT FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GJENNOM HELE OPPVEKSTEN AUGUST 2010 TIDLIG INNSATS

TIDLIG INNSATS TIDLIG INNSATS OG TILTAK MOT FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GJENNOM HELE OPPVEKSTEN AUGUST 2010 TIDLIG INNSATS OG TILTAK MOT FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GJENNOM HELE OPPVEKSTEN Tidlig innsats er et FoU-prosjekt på oppdrag for KS som har hatt til hensikt å: Identifisere tiltak i oppvekstforløpet som kan redusere

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Tidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever

Tidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever Nye tall om ungdom Tidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever Anders Bakken Det er vel dokumentert at minoritetsspråklige elever går ut av grunnskolen med noe svakere karaktergjennomsnitt

Detaljer

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG Beregnet til KS Dokument type Sammendrag Dato August 2010 TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG 1-1 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra KS har Rambøll Management Consulting og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

KS TIDLIG INNSATS - Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten

KS TIDLIG INNSATS - Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Til KS Dokumenttype Sluttrapport Dato Juni 2010 KS - Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten 1 INNHOLD 1. Innledning 2 1.1 Bakgrunn for oppdraget 2 1.2 Gjennomføringen

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Integrering og utdanning

Integrering og utdanning Integrering og utdanning Bakgrunn En god indikator for hvorvidt innvandrernes integrasjon er vellykket eller ei, er i hvor stor grad innvandrere tar utdanning. Civita har i tillegg til dette notatet gitt

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 3 Elever i grunnskolen... 3 Bruk av læreplan i grunnleggende norsk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjoner... 3 Deltakelse... 4 Flere minoritetsspråklige barn i barnehage... 4 Elever i grunnskolen...

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen

Statistikkrapport. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Statistikkrapport Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold Sammendrag 3 Innledning 3 Definisjoner 4 Deltakelse 5 Elever i grunnskolen: 5 Implementering av læreplan i grunnleggende

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Økt sosial ulikhet i skolen?

Økt sosial ulikhet i skolen? Nye tall om ungdom Økt sosial ulikhet i skolen? Anders Bakken utjevne forskjeller i skolen basert på elevers sosiale bakgrunn har Å vært et sentralt mål i alle omfattende skolereformer siden krigen. Målsettingene

Detaljer

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring UTDANNING 2020 Forskerkonferanse Kristinn Hegna Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Bekymringsmelding: Frafall, frafall, frafall

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Høring - Utdanningsdirektoratet - Kompetanse 2010 utkast til strategi for kvalitet i fag-og yrkesopplæringen

Høring - Utdanningsdirektoratet - Kompetanse 2010 utkast til strategi for kvalitet i fag-og yrkesopplæringen Fra KIM - Kontaktutvalget mellom Innvandrerbefolkningen og Myndighetene Høringsvar vedr. "Kompetanse 210", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Utdanningsdirektoratet Postboks 2924

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet

Forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet ISBN 978-82-7894-478-3 ISSN 0808-5013 Sluttrapport fra en følgeevaluering ANDERS BAKKEN, MARIANNE DÆHLEN & INGRID SMETTE 11/2013 Rapport nr 11/13 Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Besøksadresse:

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

EVA-KL 2012 - sluttrapporter

EVA-KL 2012 - sluttrapporter EVA-KL 2012 - sluttrapporter NIFU og ILS 2012: Sluttrapport om forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (FIRE) Nordlandsforskning 2012: Sluttrapport om sammenhengen

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer