Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 200/15 15/4776 Tilskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler 201/15 15/5911 Velg Skog region Øst Søknad om støtte 202/15 15/3656 TV-aksjon /15 15/8269 Klage på avslag om støtte til prosjektet Smaken av Finnskogen fra Svullrya Aktivitet og Utvikling

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 200/15 Tilskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 200/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ut fra faglige kriterier og en gitt ramme på ,- gis følgende tilskudd til vannforsyning i Hedmark i 2015: Tiltak med prioritet 1 og 3 gis et tilskudd på 100 % av søkt støtte. Det settes et øvre tak per søknad til kr i år. - Austvatn vannverk SA (1) gis et tilskudd på kr til utskifting av kjegle og montering av UVfilter. - Åsnes kommune (2) gis et tilskudd på kr til faglig utredning av kommunal overtakelse av Skalbukilen vannverk. - Morterud Vannverk SA (3) gis et tilskudd på kr til etablering av "barriere 2" i vannverket; forfiltre, UV-anlegg og avherdings-anlegg mm. Total tilskuddssum blir da kr. Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510.

4 Sak 200/15 Vedlegg: - Søknadene for 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 200/15 Saksutredning Tilskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Følgende saksutredning og vurdering/anbefaling er utarbeidet av Driftsassistansen i Hedmark (DiH) på oppdrag for Hedmark fylkeskommune, ut fra det årlige rammetilskuddet på kr. som er avsatt til vannforsyningsanlegg i Hedmark. DiH har fått oversendt 3 søknader om tilskudd til vannforsyningsanlegg til faglig vurdering. Søknadene gjelder tilskudd fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Søknadene er: Søker Kommune Tiltak Kostnad tiltak 1 Austvatn vannverk SA Nord-Odal Utskifting av kjegle og kr montering av UV filter 2 Åsnes kommune Åsnes kommune Bistand til faglig utredning av kr kommunal overtakelse av Skalbukilen vannverk 3 Morterud Vannverk SA Nord-Odal Etablering av "barriere 2" i vannverket; forfiltre, UV anlegg og avherdings anlegg mm kr Kriterier for prioritering Søknadene er gjennomgått med utgangspunkt i de samme kriterier for tildeling av tilskudd som ble benyttet i Disse kriteriene er, i prioritert rekkefølge: Prioritet 1. Prioritet 2. Prioritet 3. Tiltak som er nødvendig for sikre en helsemessig, betryggende drikkevannskvalitet (f. eks. vann uten risiko for sykdomsfremkallende bakterier og virus), spesielt med fokus på mellomstore og små vannverk. Slike tiltak vil i de fleste tilfeller være en følge av krav til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet. Tiltak for å bedre beredskap og leveringssikkerhet både med hensyn på vannkvalitet og vannmengde, spesielt med fokus på mellomstore og små vannverk. Tiltak skal være nødvendig for å tilfredsstille krav i forhold til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet. Samme som i 2, men som ikke er nødvendig for å tilfredsstille krav i forhold til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet.

6 Sak 200/15 Prioritet 4. Andre tiltak. Ut fra et faglig synspunkt er det riktig å prioritere vannverk med leveranse til boligområder først. Næringsvirksomhet og hytteområder bør i utgangspunktet prioriteres lavere. DiH s utredning og vurdering av søknadene 1. Søknad fra Austvatn vannverk SA i Nord-Odal kommune Beskrivelse: Austvatn Vannverk har 33 abonnenter og har fått krav fra Mattilsynet om å utbedre vannkvaliteten betraktelig. Dette innebærer noe rehabilitering og installering av UV-filtrering av drikkevannet. Disse tiltakene vil kunne sikre vannkvaliteten ift. bakterier, som har vært problematisk. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Det søkes om kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å sikre tilstrekkelig vannkvalitet, det er meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 1. Konsekvenser for abonnenter: Med avskrivning og 5 % rente vil tiltaket koste hver abonnent 273 kr/år. Vannavgiften i Nord-Odal var på 5210 kr i 2014, mens snitt i Hedmark var 3692 kr. Konklusjon: Tiltaket tilfredsstiller kriteriene for prioritet Søknad fra Åsnes kommune Beskrivelse: Skalbukilen vannverk skal overtas av Åsnes kommune med sammenkobling til kommunens vannforsyningsanlegg ca. 300 abonnenter tilknyttet vannverket. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Det søkes om kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å høyne leveringssikkerhet, det er ikke meldt om krav fra Mattilsynet, og tiltaket kommer under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med kommunale regler for avskrivning og 5 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 36 kr/år. Vannavgiften i Åsnes kommune var 1450 kr i 2014, mens snitt i Hedmark var 3692 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet Søknad fra Morterud Vannverk SA i Nord-Odal kommune Beskrivelse: Morterud Vannverk SA har 160 abonnenter. De søker om støtte til etablering av "barriere 2" i vannverket. Det vil si forfiltre, UV-anlegg og avherdings-anlegg. I tillegg kommer nødvendig

7 Sak 200/15 infrastruktur rundt dette. Det er kommet pålegg fra Mattilsynet om å etablere en barriere til i vannverket. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltak er å få tilstrekkelig vannkvalitet. Det er meldt pålegg fra Mattilsynet. Tiltaket er under prioritet 1. Konsekvenser for vannavgift: Med regler for avskrivning og 5 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 786 kr/år. Vannavgiften i Nord-Odal var 5210 kr i 2014, mens snitt i Hedmark var 3692 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet 1. DiH s samlede konklusjon og anbefaling Tiltak med prioritet 1 og 3 gis et tilskudd på 100 % av søkt støtte. Det anbefales å sette et øvre tak per søknad til kr i år. - Austvatn vannverk SA (1) gis et tilskudd på kr til utskifting av kjegle og montering av UVfilter. - Åsnes kommune (2) gis et tilskudd på kr til faglig utredning av kommunal overtakelse av Skalbukilen vannverk. - Morterud Vannverk SA (3) gis et tilskudd på kr til etablering av "barriere 2" i vannverket; forfiltre, UV-anlegg og avherdings-anlegg mm. Total tilskuddssum blir da kr.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 201/15 Velg Skog region Øst Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 201/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner det viktig å videreføre prosjektet VELG SKOG også regionalt, som et ledd i rekrutteringsarbeidet innen skognæringa. Med det økende søkertallet til ulike skogbruksutdanninger de siste årene er det viktig at dette arbeidet fortsetter og videreutvikles. Det er en forutsetning at prosjektet finner fram til en fungerende modell for implementering av rekrutteringsarbeidet i skognæringa og skogbransjen etter at prosjektet er avsluttet i Det kan ikke påregnes mer støtte til dette arbeidet etter endt prosjektperiode. Det gis med dette tilsagn til Skogselskapet i Hedmark på kr til hele prosjektperioden, dvs for 2016, og for Pengene bevilges fra midler avsatt til næringsutvikling fortrinnsvis innen skog/tre, ansvar 11607, tjeneste 6110 prosjektnummer Vedlegg: - Søknad fra Skogselskapet i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 201/15 Saksutredning Velg Skog region Øst Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Velg Skog ble etablert som et regionalt prosjekt etter et opprinnelig initiativ i Hedmark, med fylkesmann og fylkeskommunen i spissen. Dette kom som en direkte følge av rekrutteringsutfordringer til de ulike utdanningsretningene i næringa. Fra 2012 har de vært et nasjonalt prosjekt. Prosjektet Velg Skog er skogbruksfamiliens egen merkevare for rekruttering til næringa. Prosjektet slik vi nå kjenner det startet i 2012 både nasjonalt og regionalt, og har vært sentralt for at utdanningsstedene og skogbruksnæringa nå samarbeider godt om rekruttering. Prosjektperioden var slutt ved utgangen av Den nasjonale delen er, gjennom Skoglauget, vedtatt videreført i nye tre år. Regionene ønsker også å fortsette i to til tre år. Utfra anbefalinger i sluttrapporten for Velg Skog Øst , har Skogselskapet i Hedmark utarbeidet en ny 2-årig prosjektplan for , med start i januar Planen omfatter region Øst, som består av Hedmark, Oppland, Oslo/Akershus og Østfold. Velg Skog er et utøvende verktøy, også for å bistå måloppnåelse for strategien for skog- og tresektoren i Innlandet, når det gjelder å styrke næringas omdømme, skape felles stolthet og øke rekrutteringen. Visjon: Å bidra til å sikre skogbasert næring og samfunnet riktig og kvalitetsmessig god kompetanse som skal sikre verdiskaping og bærekraftig ressursforvaltning Hovedmål: Regionen skal ha den beste kompetansen som grunnlag for utvikling i skognæringen. Strategier: -Å sikre rekruttering til skognæringen gjennom målrettede tiltak tilpasset næringens behov. - Å bidra til å sikre fremtidsrettede og kvalitativt gode studietilbud i regionen. - Å tilrettelegge for mer samarbeid mellom utdannings- og næringsaktører slik at skogstudienes innhold best mulig kan tilpasses næringens og samfunnets behov. - Å bidra til å gi skognæringen et godt omdømme slik at skogbruket fremstår som et interessant og attraktivt yrkesvalg. Saksopplysninger fakta Prosjektet Velg Skog region Øst skal videreføre arbeidet med markedsføring og profilering av næringa for å fortsette den positive rekrutteringen.

10 Sak 201/15 Det nasjonale prosjektet skal støtte og koordinere de regionale prosjektene, hvor begge nivåer er avhengig av hverandre. Når det gjelder avgrensning vil det nasjonale ha hovedansvar for kompetansedelen, kontakt mot sentrale myndigheter, samhandling mellom andre igangsatte rekrutteringsprosjekt og arbeid med endring av lære- og studieplaner. Videre vil det være viktig å samordne regionale aktiviteter og bidra med felles markedsføring osv. De regionale prosjektene skal bistå det nasjonale i sin region ved å ta det operative ansvaret for den utøvende aktiviteten, som for eksempel å delta på utdanningsmesser, skolebesøk og hospitering. Prioriterte områder i videreføringen av Velg Skog Øst: - Å rekruttere flere elever/studenter til skogfagstudier på alle nivåer hvor målet er at det er konkurranse om plassene. - Fokus på opplæring av rådgivere og andre som påvirker ungdommenes utdanningsvalg. - Å bidra til å styrke skognæringens omdømme, og dermed aktualisere skogbruket som utdannings- og karrierevalg for ungdom. - I løpet av den to-årige prosjektperioden, i samarbeid med Velg Skog nasjonalt, å sørge for en implementering av rekrutteringsarbeidet inn i skogbransjen. Prosjektet Velg Skog Øst vil gå parallelt med det nasjonale Velg Skog som skal avsluttes i Å se på løsninger for hvordan rekrutteringsjobben kan gjøres videre etter prosjektets slutt - Det skal være prosjektmedarbeidere i hvert fylkesskogselskap som arbeider lokalt. Dette skal sørge for sterk lokal forankring i de ulike fylkene, noe som gjør varig implementering mot skogbransjen enklere. Tiltak Rekruttering: - Hospiteringsdager, motivasjonsdager og skolebesøk på ungdomsskoler og videregående skoler. Være synlige og tilstede på utdanningsmesser og lignende arrangement. - Skogkvelder på Evenstad og NMBU. - Sikre kontakt mellom næring og elever/studenter. - Tilbud til skogfagstudenter om å være med på fagsamlinger. - Deltagelse på karrieredagen på NMBU, Jakt- og fiskedagene, NM i skogbruk, Gründercamp. - Aktiv bruk av Facebook og hjemmesiden Rådgivere: - Oppdatering og oppfølging av rådgivere. Delta på rådgiversamlinger og informere om skogbruk som utdanningsvei. Omdømme: - Produsere artikler i fagblader og aviser om skog som næring. - Aktivt arbeid mot næringen for å bevisstgjøre næringsaktørene på at de må bidra til positiv omdømmebygging. - Å kommunisere skogbrukets mange muligheter også i bynære strøk og andre steder skogbruket er lite synlig. Andre tiltak: - Å samle skognæring og utdanningsstedene i større grad.

11 Sak 201/15 - Å bistå det sentrale Velg Skog i utvikling av materiell til bruk i hele næringen, med konsept tilpasset ulike arenaer. - Å samarbeide med barne- og ungdomsorganisasjoner som 4H, Bygdeungdomslag, Speidern, Norges jeger- og fiskeforbund og DNT. - Tilbud om sommerjobb til ungdom. - Fokus på yrkes- og fagopplæring - Gjennomføre «Skogcamp/Gründercamp» for ungdom hvor utdannings-, forsknings- og utviklingsaktører samarbeider for å finne nye muligheter og karriereveier innen skogbruket. Beslutningspunkter - Januar 2016: Oppstart av hovedprosjekt - Januar 2016: Styringsgruppe settes - April/Mai hvert år: Styringsgruppemøte - November hvert år: Styringsgruppemøte - Søknadsfrist Videregående opplæring 1.mars. - Søknadsfrist Høgskole og Universitet 15. april Prosjekteier, prosjektansvarlig og prosjektledelse: 1. Skogselskapet i Hedmark er prosjekteier. 2. Skogselskapet i Hedmark er prosjektansvarlig og har prosjektledelsen. Prosjektet gjennomføres i fylkene Oppland, Hedmark, Akershus og Østfold. 3. Prosjektmedarbeidere i fylkenes respektive skogselskap er ansvarlig for gjennomføringen i sine fylker, og skal samarbeide på tvers av fylkesgrenser der dette er aktuelt for måloppnåelse/gjennomføring av tiltak. 4. Prosjektleder har ansvar for å sikre løpende kontakt og nødvendig koordinering mellom de samarbeidende fylkesskogselskaper i regionen, samt med Velg Skog nasjonalt. Rapportering internt vil bli tilpasset finansieringskildenes krav til rapportering og behov for råd fra styringsgruppa. Prosjektstyring: Det foreslås opprettet en regional styringsgruppe bestående av: 2 representanter fra fylkeskommunene i regionen. 2 representanter fra fylkesmennene i regionen. 1 representant fra skognæringa/skoglauget. 2 representanter fra Utdanningsstedene Styringsgruppa møtes normalt 2-3 møter per år. Kostnads- og finansieringsplan Tekst Sum Kostnader Administrasjon Egeninnsats Inntekter / egeninnsats Kontorhold og uforutsette utgifter Lokale prosjektmedarb. I fylkene

12 Sak 201/15 Materiell Prosjektledelse Reisekostnader i prosjektet Sum kostnader Finansplan Egeninnsats Tilskudd fra VELG SKOG nasjonalt Akershus Fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark Fylkeskommune Oppland Fylkeskommune Østfold Fylkeskommune Sum finansiering Vurderinger Innsatsen i Velg Skog har gitt gode resultater i prosjektperioden. Søkningen til ulike skogbruksutdanninger har økt år for år, og det er derfor viktig at den gode utviklingen med rekruttering videreføres. Hedmark var i sin tid sentrale da prosjektet i sin tid ble opprettet, først regionalt og deretter nasjonalt. Dette har ikke minst hatt sammenheng med skogens betydning for fylket og det faktum at vi har en rekke utdanningstilbud som fordrer god søkning. Arbeidet med rekruttering er derfor viktig både for de konkrete skoletilbudene som sådan og for kompetansetilførsel for næringskjeden i sin helhet. Det er vedtatt at det nasjonale prosjektet videreføres. Som et helt sentralt skogfylke er det da viktig å følge opp dette regionalt, både av hensyn til rekruttering til næringa og de konkrete utdanningstilbudene som finnes i Hedmark og Innlandet. Velg Skog Region Øst skal driftes med Hedmark Skogselskap som prosjekteier. De skal være ansvarlig og ha prosjektledelsen på vegne av Hedmark, Oppland, Oslo/Akershus og Østfold. Gjennom prosjektmedarbeidere i de ulike fylkesskogselskapene skapes lokal forankring og aktivitet. Dette letter også arbeidet med en varig implementering i næring og bransje. Hedmarks andel i spleiselaget er betydelig. Dette er sett i sammenheng med betydningen av skog som næring i fylket, og skog og utmark som utdanningstilbud i Hedmark. Fylkesrådet er imidlertid opptatt av at det gjennom disse to årene jobbes med å finne en god driftsmodell for å videreføre arbeidet etter at prosjektet er avsluttet. Konklusjon Med bakgrunn i regionprosjektet Velg Skog sine konklusjoner og anbefalinger i sluttrapporten for perioden 2012 til 2014, og den nye 2- årige prosjektplanen med oppstart januar 2016 for region

13 Sak 201/15 Øst, finner fylkesrådet det riktig å videreføre dette viktige rekrutteringsarbeidet. Med det økende søkertallet til ulike skogbruksutdanninger de siste årene er det viktig at dette arbeidet ikke stoppes eller bremses opp. Det er for øvrig en forutsetning at prosjektet finner fram til en fungerende modell for implementering av rekrutteringsarbeidet i skognæringa og skogbransjen etter at prosjektet er avsluttet i Det kan ikke påregnes mer støtte til dette arbeidet etter endt prosjektperiode. Det gis tilsagn til hele prosjektperioden 2016 og 2017 med kr i 2016 og kr i 2017, samlet tilsagn kr Pengene bevilges fra midler avsatt til næringsutvikling fortrinnsvis innen skog/tre, ansvar 11607, tjeneste 6110 prosjektnummer 2844.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Øyvind Hartvedt SAK 202/15 TV-aksjon 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon, NRK, Regnskogfondet. Beløpet tas fra fylkesrådets reservepost. Fylkesrådet godkjenner følgende endringer i budsjett for 2015: + Budsjettpost økes med kr ,- - Budsjettpost fylkesrådets reservepost reduseres med kr ,- fra kr ,- til kr ,- Vedlegg: - Søknaden fra fylkesaksjonsleder Tore Topp Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 202/15 Saksutredning TV-aksjon 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune er anmodet om å bidra til TV-aksjon 2015, som går til Regnskogfondet. NRK har gjennom TV-aksjonen samlet inn penger til ulike formål siden Årets aksjon gjennomføres 18. oktober. Aksjonen organiseres med et stort antall bøssebærere i hele landet. Det er kommunene som organiserer bøsseinnsamlingen. En fylkesaksjonskomite med en ansatt aksjonsleder er bindeleddet for innsamlingen i hvert fylke. I Hedmark veksler fylkesmannen og fylkesordføreren på å lede fylkesaksjonskomiteen, og i 2015 er det fylkesordfører Dag Rønning som er leder. Saksopplysninger fakta Regnskogen forsyner verden med mat, vann og medisiner, og bidrar til å redde klimaet på kloden. De mange menneskene som er helt avhengige av regnskogen blir drevet ut i fattigdom når skogene raseres. Opprinnelig dekket regnskogen 13 prosent av planeten vår, men vi har ødelagt over halvparten siden andre verdenskrig. Hvert år forsvinner det km2 regnskog et område på størrelse med Hedmark og Oppland. Årets TV-aksjon skal bidra til å bevare regnskogen for kommende generasjoner og for de 260 millioner menneskene som har regnskogen som sitt hjem. Regnskog i fem land vil få penger fra årets TV-aksjon, og det fordeler seg slik: BRASIL: kvadratkilometer PERU: kvadratkilometer INDONESIA (VEST PAPUA): kvadratkilometer PAPUA NY-GUINEA: kvadratkilometer DR KONGO: kvadratkilometer Kilde: Regnskogfondet Vurderinger Hedmark fylkeskommune har gitt et økonomisk bidrag til TV-aksjonen så lenge det har vært TVaksjon. Kommunene i Hedmark gir også et bidrag, og de strekker seg mot en ambisjon om å gi 3 kr pr innbygger. Hedmark fylkeskommune får gjennom året en del søknader om å bidra med penger til forskjellige humanitære organisasjoner og aksjoner. For å være mest mulig sikker på at penger fra Hedmark fylkeskommune kommer fram til formålet, og for å forenkle saksbehandlingen av slike søknader, har TV-aksjonen fått de pengene Hedmark fylkeskommune gir til humanitære tiltak.

16 Sak 202/15 Konklusjon Høstens TV-aksjon skal gi en hjelpende hånd til de menneskene som kjemper for noe av det mest verdifulle vi har på kloden. Fylkesrådet vil fortsette å gi et bidrag til TV-aksjonen. Fylkesrådet beholder beløpet på kr ,- for 2015.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 203/15 Klage på avslag om støtte til prosjektet Smaken av Finnskogen fra Svullrya Aktivitet og Utvikling Saksnr.: Utvalg Møtedato 203/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Klagen fra Svullrya Aktivitet og Utvikling på avslag om støtte til prosjektet «Smaken av Finnskogen», tas ikke til følge. Vedlegg: - Klage på avslag fra Svullrya Aktivitet og Utvikling, datert Saksutredning i FR-sak 115/15 - Søknad om støtte av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 203/15 Saksutredning Klage på avslag om støtte til prosjektet Smaken av Finnskogen fra Svullrya Aktivitet og Utvikling sak nr. 15/1632 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkesrådet avslo i sak 115/15 søknad fra Svullrya Aktivitet og Utvikling (SAU) om støtte til prosjektet Smaken av Finnskogen. SAU har klaget på avslaget innen rett tid, og klagen behandles etter rutinene for klagebehandling. SAU anfører i sin klage at prosjektet har bakgrunn i at flere virksomheter fra flere kommuner på Finnskogen innenfor reiseliv, opplevelser og matproduksjoner vil delta i prosjektet. Hvilke bedrifter dette gjelder, utover det som fremgår i søknaden, kommer ikke frem i klagen. SAU anfører videre i klagen at midler til prosjekter i Finnskogen, som fylkeskommunen allerede er inne og støtter, herunder prosjektet «Finnskogen samarbeid i klynger» og «Finnskogen natur og kulturpark», ikke bidrar til den ønskede næringsutviklingen, men heller blokkerer for prosjekter som kommer fra de næringsdrivende selv. Fylkesrådet vurderer at klagen ikke tas til følge. Det kommer i klagen ikke fram noen nye elementer som endrer på at aktiviteter som går til investeringer hos en bedrift, herunder distribusjon, profilering og utvikling av felles utsalgssted, ikke omfattes av fylkeskommunenes finansieringsordninger, men hører inn under Innovasjon Norges finansieringsordninger. Det vurderes også at virksomhetene kan få løst mange av oppgavene gjennom andre tiltak hvor Hedmark fylkeskommune allerede bidrar med finansiering, og at prosjektet heller bør knytte seg til det eksisterende arbeidet. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet avslo i sak 115/15 søknaden fra Svullrya Aktivitet og Utvikling med begrunnelse i følgende: 1) Aktiviteter som går til investeringer hos en bedrift, herunder distribusjon og profilering, omfattes ikke av fylkeskommunens finansieringsordninger. Disse henvises til å bruke Innovasjon Norges virkemidler. 2) Fylkeskommunens virkemidler går fortrinnsvis til prosjekter med regional effekt utover én kommune. Det omsøkte prosjektet er begrenset til å gjelde noen få bedrifter innenfor et grendelag og ansees som et lokalt tiltak.

19 Sak 203/15 3) Aktivitetene i søknaden vurderes å kunne løses gjennom andre tiltak hvor Hedmark fylkeskommune allerede bidrar med finansiering, herunder prosjektet «Finnskogen samarbeid i klynger» og «Finnskogen natur og kulturpark». Svullrya Aktivitet og Utviklingsselskap ved leder Eva Neby har klaget på vedtaket. Klagen kom i rett tid, og behandles etter rutinene for klagebehandling. Saksopplysninger fakta Tiltak til investeringer hos bedriftene omfattes ikke av Hedmark fylkeskommunes finansieringsordninger Prosjektet skal jobbe for å få flere nye produkter og utvikle en felles profil med arbeidsnavn, "Smaken av Finnskogen". Målet er å oppnå 1-2 mill. i økt omsetning i løpet av 1-2år. Salg skal skje på messer, markeder og i en nyutviklet butikk på Svullrya knyttet til Finnskogen Kro og Motell. Prosjektet ønsker å engasjere en prosjektleder som kan ta dem gjennom utviklingsprosessen og formalisere samarbeidsavtaler. Ingen av de som er omtalt har eget utsalgssted i Norge. Til det er de for små og har en beliggenhet som ikke kan forsvare eget utsalg. Det skal arbeides med få på plass et utsalgssted knyttet til Finnskogen Kro og Motell, som gir regelmessig salg av produkter gjennom hele året. Lokalene hos Finnskogen Kro og Motell må tilpasses, og en felles profil på emballasje og produktpresentasjon er kostnader som fremgår i budsjettet. Det skal også gjennomføres fire nettverkssamlinger og det skal lages en felles stand for de aktørene som ønsker å delta på Svullrya og andre messer og arrangement. I budsjettet er det satt av totalt kr til utvikling av felles profil, logo og design. Dette vil hovedsakelig dekke kostnader til innleid kompetanse og noe utstyr til tilpassing av butikken på Finnskogen Kro og Motell. Her er det snakk om å utvikle selgende emballasje med et budskap som fremmer «Smaken av Finnskogen». Søker presiserer at det er avgjørende å få med seg et miljø som jobber profesjonelt med design og profilering for å skape en felles Finnskogprofil. Fylkeskommunen gir ikke støtte til investeringsmidler. Utstyr til å utvikle en butikk eller støtte til å utvikle merkevare og logo faller utenfor HFKs virkemidler. Det er naturlig at Innovasjon Norge, som forvalter virkemidler til støtte for bedriftsnettverk, i så fall kontaktes. Det skal også jobbes med å få til konkrete avtaler, samt faglig innspill og erfaringsutveksling i forhold til salg, profilering, merkevarestrategi og matsikkerhet. Prosjektet har ambisjoner om å samarbeide med etablereropplæringen, med Mattilsynet og med Innovasjon Norge i den grad det er aktuelt for enkelte aktører å benytte deres kompetanse. Prosjektet ansees som et lokalt tiltak Klager framholder at det er en ganske stor andel av virksomhetene som vil delta i prosjektet og at bedriftene kommer fra flere kommuner. Det fremkommer ikke i klagen at det er gjort avtaler med ytterligere virksomheter enn de som fremgår i søknaden.

20 Sak 203/15 Intensjonsavtale er inngått med følgende aktører: - Finnskogen Kro og Motell (tilbyr overnatting og opplevelser, planlegger å utvikle matprodukter for slag gjennom egen butikk). - Eva s Håndarbeid (nytt enkeltmannsforetak som tilbyr håndarbeidsprodukter) - Roberts Knivmaker - Ninas Service tekstilprodukter (ny bedrift som syr Finnskogsbunaden) Utover disse har SAU vært i dialog med ytterligere noen aktører: - Osteaffaren i Lekvatten, på svensk side - Sirhaug, Spekemat fra Løten/Gausdal - Merete Furuberg med kjøtt av sau, lam og ost. Aktiviteter i søknaden vurderes å kunne løses gjennom andre tiltak hvor Hedmark fylkeskommune er inne med finansiering Det pågår allerede et arbeid på Finnskogen for å skape nettverk og bygge merkevaren Finnskogen. Arbeidet foregår på begge sider av riksgrensa i Hedmark og Värmland. Fylkesrådet vurderte tiltak som inngår i prosjektet Smaken av Finnskogen som sammenfallende med tiltak i prosjektene «Finnskogen samarbeid i klynger» og «Finnskogen natur og kulturpark». Søkeren begrunner i sin klage at hun mener de nevnte, pågående prosjektene i Finnskogen ikke dekker næringslivets behov godt nok i forhold til kompetanse og utvikling av den enkeltes virksomhet. Fra klagen refereres: «Vi er av den oppfatning at de prosjektene som dere nevner som skal ivareta utviklingen på Finnskogen i svært liten grad er til nytte for næringsutviklingen på Finnskogen.» Videre refereres fra klagen: «Overordnede organisasjoner som Finnskogen Natur og Kulturpark har arrangert en dag hvor de forskjellige aktørene kunne vise seg frem for et begrenset publikum, men dette genererte ikke noe nettverksbygging og det ga heller ikke noe tilskudd til noen av de bedriftene som var med. Vi hadde håpet at det ville skje noe når det benyttes så vidt store midler på prosjekter på Finnskogen, men så langt er det sørgelig lite å merke av disse midlene for oss som er næringsdrivende her». Finnskogen natur og kulturpark Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom «Verdiskapingsprogrammet for Regionale parker» har tildelt Finnskogen natur og kulturpark midler i 2013 og 2014, til utviklingen av parkkonseptet og til enkelttiltak i regi av parkprosjektet, herunder produktutvikling. Hedmark fylkeskommune og Interreg Norge Sverige programmet har også tildelt midler til Finnskogen natur og kulturpark i 2013 til utvikling av en handlingsplan for parken (parkplan). I parkplan for Finnskogen natur og kulturpark, 1. juli 2014 er målet: Utvikling av en sterk identitet og merkevare som bidrar til kvalitetssikring og bærekraft i produkter, arrangementer og opplevelser på Finnskogen. Av tiltak nevnes:

21 Sak 203/15 - Etablere et identitets- og merkevareprogram. - Bygge bevissthet og synlighet. - Være en samlende kraft i markedsføringen av Finnskogen. - Utarbeide kvalitetskrav og autorisasjonskriterier for parkprodukter. - Utarbeide en felles kommunikasjons- og markedsføringsstrategi. Det arbeides med utvikling av flere delprosjekt i regi av Finnskogen Natur og kulturpark f.eks. bærekraftig områdeutvikling (stedsutviklingsprosjekt). Finnskogen Natur og kulturpark fungerer som en koordinerende paraply for de ulike samarbeidskonstellasjonene i delprosjektet, herunder å koordinere, drive nettverksbygging og være en pådriver i arbeidet. Finnskogen - samarbeid i klynger Fylkesrådet bevilget høsten 2014 Grue kommune kr ,- for 2014/2105 til prosjektet «Finnskogen - samarbeid i klynger». Formålet var å legge til rette for økt kompetanseutvikling og verdiskaping, gjennom å mobilisere til samhandling mellom de ulike grendene og aktørene på Finnskogen. Dette er et delprosjekt av hovedprosjektet Finnskogen natur- og kulturpark. «Finnskogen - samarbeid i klynger», henter sine spesifikke mål fra den vedtatte Parkplanen. Følgende trekkes frem som målsetting: - Bidra til å etablere nettverk og møteplasser for de som arbeider innen jord og skog, reiseliv og turisme på Finnskogen - Skape et godt samarbeid mellom ulike aktører Vurderinger Det kommer ikke frem noe i klagen som tilsier at aktivitetene i prosjektet ikke skal gå til investeringer i en bedrift. I denne sammenheng dreier seg om bedriftsinvesteringsmidler, slik som felles utsalgssted for produkter, logo og produktpresentasjon. Hedmark fylkeskommune gir ikke støtte til dette. Utstyr til å utvikle en butikk eller støtte til å utvikle merkevare og logo faller utenfor HFKs virkemidler. Det er naturlig at Innovasjon Norge, som forvalter virkemidler til støtte for bedriftsnettverk, i så fall kontaktes. Det kommer heller ikke frem noe i klagen som tilsier at prosjektet er et regionalt initiativ der flere kommuner samarbeider. Fylkeskommunens virkemidler skal primært gå til prosjekter med regional effekt (utover én kommune). Samarbeidsprosjekt som involverer ulike fagmiljøer, krefter, aktører fra flere kommuner prioriteres. Det omsøkte prosjektet vil først og fremst ha betydning for nærmiljøet og er begrenset til å gjelde noen få bedrifter og personer innenfor et grendelag. Prosjektet faller derfor utenfor våre støtteordninger. Det er også slik at det allerede eksisterer offentlig finansierte prosjekter på Finnskogen som ivaretar mange av de oppgavene som er skissert i søknaden. Søker anbefales å ta kontakt med Grue kommune og Destinasjon Sør-Hedmark for å posisjonere seg innenfor det arbeidet som pågår.

22 Sak 203/15 Prosjektet «Smaken av Finnskogen» må forankres i kommunens ordinære planarbeid. Prosjektet må sees i sammenheng med initiativ og utvikling som skjer i regionen for øvrig, og i forbindelse med arbeidet som pågår i Destinasjonsselskap Sør-Hedmark. På lik linje med andre bedrifter i Hedmark har virksomheter på Finnskogen tilbud om å delta på offentlig finansiert kurs og kompetanseheving i regi av Innovasjon Norge. Fylkesrådet ser positivt på satsing på lokalprodusert mat. I utgangspunktet vurderes det som positivt at næringsutøvere danner nettverk og vil samarbeide om salg og profilering og bygge opp stolthet om lokalmat og reiseliv. Det vurderes likevel ikke at fylkeskommunen kan støtte opp om dette nettverkets arbeid. Konklusjon Fylkesrådet kan ikke se at grunnene som anføres av klager innebærer noe nytt i forhold til den opprinnelige søknaden og behandlingen av denne. Rådet går derfor inn for å opprettholde avslaget på søknaden. Klagen oversendes felles klagenemnd for endelig avgjørelse.