Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler"

Transkript

1 ISBN: -13: ISBN-10: kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler Bergen, desember 2006

2 KOKOM-RAPPORT TITTEL: KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data KoKoms hovudoppgave er å monitorere og vidareutvikle medisinsk nødmeldeteneste i Norge Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Web: E-post: Det hvite hus Haukelandsbakken Bergen Haukelandsbakken FORFATTAR (AR): (Alfabetisk) Bovim, Egil og Dreyer, Kristine Layout/red. Tove Elin Bru og Anne Buset Vassbotn OPPDRAGSGJEVAR(AR): Helsedirektoratet RAPPORTNR. DELRAPPORT OPPDRAGSGJEVAR SIN REF. PROSJEKTLEIAR: (NAMN, SIGN) Saksnummer: 2006/ Egil Bovim, Kristine Dreyer PROSJEKTNR og GRADERING Åpen ISBN-13: ISBN-10: DATO: / FORSIDEILLUSTRASJON: SIDETAL OG BILAG: 32 SAMANDRAG/BAKGRUNN FOR RAPPORTEN: Rapporten inneheld forslag til kva data som skal registrerast ved AMK-sentralane for å danna grunnlag for ein nasjonal oversikt. Vidare skisserast eit system for korleis data skal registrerast og bearbeidast til nasjonal statistikk. Foreliggende rapport er en oppdatering av rapporten avgitt i Den nye utgaven er utarbeidet i forbindelse med at prosjektet nå videreføres med sikte på implementering.

3 1. INNLEDNING BAKGRUNN OVERORDNET PROSJEKTMÅL OPPDRAGSGIVER FELLES PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTLEDELSE STYRINGSGRUPPE LITTERATURSØK DELPROSJEKT 1, DEFINISJON AV DATASETT FOR AMK-SENTRALER MANDAT DELPROSJEKTMÅL DELPROSJEKTORGANISASJON INNHENTING OG BEARBEIDELSE AV TILGJENGELIG MATERIALE/ ERFARING Innhenting av eksisterende prosedyrer for dokumentasjon fra LV- og AMK-sentraler - Datasett fra eksisterende støttesystemer Innhente relevant informasjon/ materiale internasjonalt GJENNOMFØRING AV PROSJEKT Definere datasett Gjennomføre høringsrunde for datasettet DATASETT Sambandsvei Hendelsestype Hastegrad Respons /tiltak / gjennomføring AMK reaksjonstid Prehospital responstid Til de enkelte punkter DELPROSJEKT 2, DATAREGISTRERING AMK-SENTRALER MANDAT DELPROSJEKTMÅL DELPROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTPROGRESJON OG METODIKK Innhenting og bearbeidelse av tilgjengelig materiale/ erfaring UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR DATAREGISTRERING Rutinedata Spesielle undersøkelser Forhold til taushetsplikt og personvern HÅNDTERING I AMK-SENTRALEN Hendelseshåndtering i AMK-sentralen Telefonen ringer Henvendelse besvares Hendelse opprettes Hendelse kartlegges Respons bestemmes Rådgiving utføres Ressurs(er) varsles/ mobiliseres Hendelse/ ressurser følges opp Hendelsen avsluttes Dataregistrering i AMK-sentralen...21 Opprinnelsesmarkering mottas Data registreres Hendelsen lukkes SYSTEM FOR BEHANDLING AV DATA FRA HENDELSER Håndtering av datasettet i AMK-sentralen Datasett ekstraheres Foretakets håndtering av datasettet Opprettelse og vedlikehold av lokal database Utarbeidelse av lokal statistikk Sentral håndtering av datasett... 23

4 Utarbeidelse av nasjonal statistikk Publikasjon av statistikk Eierskap og tilgang til databaser IMPLEMENTERING GJENSTÅENDE ARBEID ETTER PROSJEKTET VEDLEGG VEDLEGG 1 REGISTRERINGSSKJEMA KOSTRA VEDLEGG 2 DATASETT KODEVERK FOR AMK-SENTRALER 5.OKTOBER VEDLEGG 3 CALL, EVENTS AND PATIENTS... 31

5 1. Innledning Denne prosjektrapporten omhandler KoKoms prosjekt om datasett og dataregistrering ved AMK-sentraler. Prosjektet har vært gjennomført i Av praktiske årsaker har mesteparten av arbeidet vært delt i to delprosjekter, et som omfatter definisjon av indikatorer og datasett, og et annet som omfatter system for registrering av data. Mens de to delprosjektene har hatt ulike arbeidsgrupper og prosjektledere, har de hatt felles styringsgruppe. Rapporten er lagt opp med delrapporter for hvert delprosjekt, mens felleselementer er omtalt i første del. 2. Bakgrunn Behovet for ens registrering av felles datasett ved AMK-sentraler har vært omtalt i flere sammenhenger og over lengre tid. I Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus heter det i 5, Virksomhetsrapportering: Departementet kan ved enkeltvedtak bestemme at de regionale helseforetakene og kommunene skal rapportere bestemte data om de akuttmedisinske tjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet følger dette opp i sitt tildelingsbrev for 2006 til Sosial- og helsedirektoratet: Akuttmedisin Direktoratet bes utvikle et system for innsamling og behandling av data fra akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, jf Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus av Virksomhetsregistrering og dokumentasjon ved LV- og AMK-sentraler har til nå i stor grad basert seg på lokale vurderinger i relasjon til forsvarlighet under helselovgivningen. Etter hvert har et økende antall AMK-sentraler tatt i bruk digitalt støttesystem som gjør det mulig med begrenset innsats å samle data fra tjenesten. For å kunne sammenligne virksomheten ved ulike foretak er det vesentlig at man registrerer de samme parametre, og har en ens forståelse av hva man registrerer. KoKom mottok i perioden data registrert ved AMK- sentraler. Man la vekt på å registrere enkle parametre, og i utgangspunktet var det antatt at antall henvendelser og antall hendelser var mulig å registrere. Erfaring viser at det er store ulikheter sentralene i mellom som tyder på at registreringen ikke er enhetlig. Dette gjør det i sin tur vanskelig å sammenligne sentralenes virksomhet. 5 Definisjon av indikatorer og datasett

6 3. Overordnet prosjektmål Prosjektet skal: - Bidra til kvalitetssikring av medisinsk nødmeldetjeneste - Legge til rette for å bruke virksomhetsdata i kurativ og forebyggende virksomhet også utenfor medisinsk nødmeldetjeneste 4. Oppdragsgiver Sosial- og helsedirektoratet har vært oppdragsgiver for prosjektet. Oppdraget ble gitt til KoKom på bakgrunn av at Helse- og omsorgsdepartementet i sitt tildelingsbrev til Shdir for 2006 hadde bestemt at det skulle etableres systemer for virksomhetsregistrering for ulike deler av helsetjenesten, blant annet prehospital akuttmedisin. 5. Felles prosjektorganisasjon 5.1. Prosjektledelse Kristine Dreyer har vært prosjektleder for delprosjekt 1, Definisjon av datasett, mens Egil Bovim har vært prosjektleder for delprosjekt 2, Etablering av system for registrering av data. Prosjektlederne har samarbeidet nært i prosjektperioden, noe som har sikret at progresjonen i de to delprosjektene har vært samordnet og koordinert Styringsgruppe De to delprosjektene har hatt felles styringsgruppe, med følgende medlemmer; - Professor Inggard Lereim, Helse Midt-Norge RHF - Overlege Olav Eielsen, RAKOS, Helse Vest RHF - Overlege Jon Erik Steen-Hansen, AMK Vestfold og Telemark, Helse Sør RHF - Assistentlege Børre Bergeton Hansen, Hålogalandssykehuset Harstad, Helse Nord RHF Styringsgruppen har hatt tre møter Litteratursøk Vi har i prosjektet gjennomført litteratursøk i de mest brukte søkemotorene samt benyttet vårt kontaktnett for å finne vitenskapelig undersøkelser i forhold til hvilke vurderinger som har vært gjort i forbindelse med etablering av datasett og systemer for registrering av data i medisinsk nødmeldetjeneste. Det er gjort en del studier basert på data fra medisinsk nødmeldetjeneste, men vi har ikke vært i stand til å finne data på selve utviklingen av systemene. 6 Definisjon av indikatorer og datasett

7 6. Delprosjekt 1, Definisjon av datasett for AMK-sentraler Dette prosjektet har arbeidet med å etablere konsensus mellom AMK-sentralene om hvilke data som skal registreres, og hva som skal være kriteriene for registreringen Mandat Definere de data som bør registreres enhetlig og rutinemessig og som skal være felles virksomhetsregistrering (felles datasett). Spesielle data som gjennomføres lokalt, eventuelt i forbindelse med spesielle undersøkelser, skal ikke inkluderes i det felles datasettet Delprosjektmål Resultatmål - En enhetlig og autorisert metodikk for dokumentasjon og registrering av data i AMK-sentraler - Et datasett for medisinsk nødmeldetjeneste i Norge som muliggjør en nasjonal sammenligning av tjenesten Effektmål - Enhetlig dokumentasjon og virksomhetsregistrering som AMK-sentralene kan slutte seg til - En felles begreps definisjon og forståelse for hvilke data som skal registreres - Økt vitenskapelig aktivitet innen medisinsk nødmeldetjeneste i Norge 6.3. Delprosjektorganisasjon Prosjektledelse - Rådgiver Kristine Dreyer, KoKom, har vært prosjektleder. Arbeidsgruppe Det har vært etablert en arbeidsgruppe for prosjektet. Medlemmer i arbeidsgruppen har vært: - Asgeir Kvam, Avdelingsoverlege, Ullevål universitetssykehus HF - Kirsten Mo Haga, Leder AMK, St. Olavs Hospital HF - Bergljot Sand, Fagutviklingssykepleier, AMK-Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge HF Prosjektgruppen har hatt 3 arbeids- og diskusjonsmøter, betydelig arbeid er også utført utenom arbeidsmøter 7 Definisjon av indikatorer og datasett

8 6.4. Innhenting og bearbeidelse av tilgjengelig materiale/ erfaring Innhenting av eksisterende prosedyrer for dokumentasjon fra LV- og AMKsentraler - Datasett fra eksisterende støttesystemer Alle AMK-sentraler i Norge har nå kjøpt inn samme støttesystem, AMIS. AMIS eies av Nirvaco AS. Det har gjennom årene vært betydelig dugnadsinnsats fra personell i tjenesten for å utvikle og videreutvikle verktøyet. Likevel er det en erfaring fra prosjektet at det er forskjeller mellom sentraler i forhold til i hvilken grad virksomheten dokumenteres. Det er heller ikke nasjonalt ens forståelse for hva som ligger i de ulike begrepene som er benyttet i AMIS. I prosjektet er det lagt vekt på at AMIS ikke skal være dimensjonerende for datasettet. Forslaget til datasett som foreligger er utarbeidet mest mulig uavhengig av hva som registreres i AMIS. Det viser seg likevel at parametrene i datasettet kan hentes ut av AMIS, selv om det må foretas noen tilpasninger i rapporteringsmodulen. - Definisjonskatalog for AMK- og LV-sentraler Definisjonskatalogen for AMK- og LV-sentraler ble utarbeidet av Kompetansesenteret for informasjonsteknologi i helsetjenesten (KITH) i Den er ikke blitt revidert, men er fortsatt det gjeldende dokumentet med definisjoner og presiseringer i medisinsk nødmeldetjeneste. Dokumentet er blitt benyttet i datasettprosjektet, men ikke alle begrepene som der er definert vil gjenfinnes i statistikken. Spesielt har det vært nødvendig å velge noen av mange parametre i tidsakseangivelsen Innhente relevant informasjon/ materiale internasjonalt Det har vært lite å hente internasjonalt på dette området. Det har vært en viss kontakt med miljøene omkring "ProQA " (fastsatte løsninger og programvare for MPDS ("Medical Priority Dispatch Systems") Gjennomføring av prosjekt Definere datasett Ved definisjonen av datasettet har man lagt vekt på å begrense dette til data som det etter prosjektets forståelse av relevant regelverk er pålagt å registrere. Det er en utfordring at praksis ved ulike AMK-sentraler, selv etter at alle mer eller mindre har tatt i bruk samme beslutningsstøttesystem (AMIS), ikke er ensartet. Erfaringer fra tidligere forsøk på nasjonal registrering, og ikke minst fra Riksrevisjonens undersøkelse i 2005 (Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten Dokument nr. 3:9 ( )), viser at det ligger en betydelig utfordring i å få felles forståelse for begreper osv. nasjonalt. Prosjektet velger derfor å starte med data det er bred enighet om forståelsen av. Så vel datasett som registreringssystem legges opp slik at det er mulig å øke presisjonsnivået etter hvert. Ved fremtidige revisjoner av datasettet vil det være mulig å gjøre dette slik at muligheten for sammenligning over tid ivaretas. 8 Definisjon av indikatorer og datasett

9 Gjennomføre høringsrunde for datasettet Helsedirektoratet har avgjort at formell høringsrunde skal gjennomføres etter at prosjektet er fullført, før dataregistrering iverksettes. Det har imidlertid i prosjektperioden vært konferert med ansatte i virksomheten. I møte for Regionale AMK-sentraler, september 06, var datasettet et av de sentrale temaene Datasett Datasettet inneholder utelukkende data som vi mener at AMK-sentralen må registrere som del av sin håndtering av hendelser, og som dokumentasjon av sin virksomhet i henhold til for eksempel journalforskriften. Det forutsettes at registreringen foregår i sentralens datasystem som en del av håndtering/ dokumentasjon av den enkelte hendelsen. Samtlige AMK-sentraler har avtale om bruk av AMIS, og data vil dermed registreres i dette systemet. Et eventuelt merarbeid for AMK-sentralen i forbindelse med registrering av data til datasettet vil dermed etter vårt syn innebære at man bør vurdere om man har gode nok rutiner for hvilke data som registreres. Det vil i enkelttilfeller kunne være at noen av elementene i datasettet ikke blir registrert. Dette vil i seg selv være et mål på kvaliteten av registrering og dokumentasjon i sentralene, men kan også skyldes at den aktuelle informasjonen ikke er tilgjengelig. Det er vesentlig at det her foretas en avveining mellom tid som brukes på å innhente data, og eventuell forsinkelse i respons. AMK-sentralens oppgave er å sørge for riktig respons til riktig tid, og registrering av data for statistikk vil alltid måtte være underordnet i forhold til dette. Datasettet er meget begrenset i forhold til helsefaglige parametre. Dette skyldes at det ikke har vært mulig innen prosjektets rammer å oppnå konsensus for noe mer avansert. Det vises i denne sammenhengen til avsnittet Utestående oppgaver etter prosjektet hvor det fremgår at KoKom ønsker å kjøre et separat prosjekt på dette.. Det foreslåtte datasettet består av følgende elementer: - Sambandsvei - Hendelsestype - Hastegrad - Respons / Tiltak / Gjennomføring - AMK reaksjonstid - Prehospital responstid Sambandsvei Definisjon av ulike veier for en henvendelse: Innringing til 113 Andre nødsamtaler (inkl. alarmlinje for luftambulanse og for andre AMK-/LV-sentraler) Innringing til legevaktnummer (for sentraler som også har legevaktsentralfunksjon) Innringing til administrativ telefonlinje/ sykehusets sentralbord (utover administrative henvendelser) 9 Definisjon av indikatorer og datasett

10 Henvendelser via telefonnummer for rekvisisjon av ambulanse/ syketransport/øyeblikkelig hjelp innleggelse Henvendelse via data/ e-post / telefaks Overført samtale eller anmodning fra nødsentral brann Overført samtale eller anmodning fra nødsentral politi (inkludert HRS) Henvendelser via annen sambandsvei, (administrativ telefonlinje, sykehusets sentralbord/ sykehusintern nødlinje/ helseradionettet (RBO) som fører til at det opprettes en hendelse Hendelsestype Definisjon av hendelse: Hendelse som registreres i AMK-sentralens datasystem. Hendelsestyper Inndeling av hendelsestyper Medisinsk nød: - Sykdom, som innbefatter Somatisk sykdom Sykdomsgruppe/ Symptomgruppe (for eksempel brystsmerter) osv. Psykiatrisk sykdom Sykdomsgruppe/ Symptomgruppe (for eksempel psykose, nevrose osv) - Trafikkulykke - Annen ulykke Motorsykkelulykke/ Bilulykke osv Fallulykke osv - Annen medisinsk nød, som innbefatter: Vold Selvpåført, påført av andre Brannskade Fødselshjelp Fødsel/ Truende fødsel Rusmiddelproblematikk Overdose osv Sikker død Annet - Medisinsk, ikke nød - Nød, ikke medisinsk Avvist/ feil, henvendelser som ikke fører til en hendelse - Falskmelding / Sjikane Falsk melding (Innringer som bevisst melder om en ikkeeksisterende nødsituasjon) 10 Definisjon av indikatorer og datasett

11 Sjikane (Innringer som skjeller ut AMK-personell, ringer gang på gang, eller ikke sier noe) - Feilringing / teknisk feil Innringer som har tastet feil nummer, og lignende Teknisk feilringing (Telefaksmasking eller lignende som ringer 113 gjentatte ganger etc) Hovedbegrunnelsen for at man ikke går mer i detalj i rutinedata er et ønske om at data skal være oversiktlige og pålitelige. På dette nivået antas det at det ikke vil være vesentlige ulikeheter mellom operatører og mellom sentraler, Videre vil det på dette nivået være så vidt mange henvendelser at vurderinger vil kunne være statistisk signifikante. Prosjektet har valgt ikke å definere sykdomsgruppene utover somatisk eller psykiatrisk sykdom. For noen kan det være aktuelt å gå mer i dybden allerede i rutinedatasettet, for eksempel The First Hour Quintet (Cardiac Arrest, Chest Pain, Stroke, Breathing Difficulties og Severe Trauma) Inndelingen av ulykker er gjort i samsvar med Indeks. Denne er ikke sammenfallende med det som benyttes i traumeregisteret, og det kan være behov for å se nærmere på i hvilken grad disse kan kobles Hastegrad Definisjon av hastegrad: Grad av hast på en respons., som settes av AMK-sentralen ved håndtering av en hendelse. Hvis hastegraden endres i løpet av håndteringen, benyttes siste hastegrad satt før fagressurs er fremme hos pasienten. Inndeling av hastegrader Hastegrad rød akutt Hastegrad gul haster Hastegrad grønn vanlig I samsvar med Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret og der ambulanse skal rykke ut og lege alarmeres Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering av lege eller transport til sykehus Hastegrad for tilstander der det antas at tidsmomentet medisinsk sett ikke er avgjørende og som kan forelegges lege til vurdering ved første passende anledning 11 Definisjon av indikatorer og datasett

12 Respons /tiltak / gjennomføring Definisjon respons/ tiltak: AMK- sentralens reaksjon på en hendelse Hvilken ressurs AMK-operatøren velger å varsle under håndtering av en hendelse. Det kan ved en henvendelse iverksettes flere tiltak og ulike ressurser varsles. Det bør også registreres hvordan gjennomføring av tiltak og varslede ressurser ender opp, hvorvidt det blir avbrutt, pasient behandles på skadested osv. Inndeling av responser, tiltak og gjennomføring TILTAKSTYPER Henvist Legevakt - LV-sentral Lege Fastlege Henvist Legevakt for de som har stasjonær Legevakt AMK-lege Rådgivning AMK-sentral lokal AMK-sentral annen AMKsentral Forklaring tiltak Pasienten bedt om å ringe LV-sentralen (ikke konferansekobling) Pasienten tar selv ansvar for å komme dit AMK-lege konsultert og/eller snakker med innringer Samtale satt i konferanse med egen AMK-sentral (fra LV-sentralen) AMK-sentralen varsler /setter samtale i konferanse med annen AMK-sentral Ambulanse Intensivambulanse Ambulansebåt Ambulanse-Helikopter Redningshelikopter Brann Politi HRS Hovedredningssentral Annet Gjennomføring Avbrutt Fremmøte Behandlet på stedet Utgår lege Ved avbrutt oppdrag før ankomst hentested Ved fremmøte uten behandling/vurdering leveringssted Ved Vurdering/behandling på stedet uten transport av pasient Lege deltar ikke på utrykking, legeoppdrag utgår 12 Definisjon av indikatorer og datasett

13 AMK reaksjonstid Definisjon AMK reaksjonstid: Tidsrommet fra ankomst av opprinnelsesmarkering til ressurs er varslet. AMK reaksjonstid sier noe om i hvor lang tid AMK-sentralen er den eneste instansen som arbeider med hendelsen. Det kan ikke trekkes som slutning at det er bedre jo kortere denne tiden er, da en for kort tid vil kunne lede til feil respons og at man går glipp av informasjon som vil være dimensjonerende for hvordan hendelsen håndteres initialt Prehospital responstid Definisjon prehospital responstid: Tidsrommet fra ankomst av opprinnelsesmarkering til kjøretøy er stanset på hendelsessted. Prehospital responstid sier noe om lengden på tidsintervallet fra melding om medisinsk nød mottas, til ambulanse er på stedet. Tiden vil avhenge både av hvor rask responsen er, tilgjengelig ressurs og av geografiske avstander Til de enkelte punkter Hastegrad Utover det som er angitt har noen sentraler i tillegg innført en hastegrad som kalles vanlig 2. Det er ikke nasjonal konsensus om dette, og i dette prosjektet har man valgt å slå disse sammen med hastegrad vanlig. Det er videre variasjon mellom sentraler i forhold til hvordan man registrerer hastegrad i hendelser hvor denne blir endret underveis, for eksempel hvis en har hastegrad akutt til pasienten, og så vanlig/ haster på retur. Sentralen skal ikke endre hastegrad i hendelsesbildet etter at ressursene er kommet frem. Hvis ambulansepersonell velger å endre Hastegrad bør det fremgå i oppdragsbildet og ikke hendelsesbildet. Angivelse av den enkelte hastegrad er hentet fra KITH s definisjonskatalog for AMK og LV-sentraler, og er i samsvar med Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Disse er generelt brukt i AMK-sentraler. Respons/ tiltak: Det må kunne registreres mer enn en respons/ et tiltak pr hendelse AMK reaksjonstid: For hver sentral må det angis om tidspunkt for varsling av ressurs og ankomst hendelsessted angis manuelt eller av støttesystemet. 13 Definisjon av indikatorer og datasett

14 7. Delprosjekt 2, Dataregistrering AMK-sentraler 7.1. Mandat Delprosjektets mandat har vært å legge til rette for og pilotere virksomhetsregistrering ved AMK-sentraler. Videre har man skullet foreslå metode for håndtering og publisering av innsamlede data Delprosjektmål Resultatmål - Et system for registrering, samling og publisering av rutinedata ved AMKsentralene, sammen med et system for registrering, samling og publisering av spesielle data for spesielle formål ved AMK-sentralene. Effektmål - Data fra tjenesten skal være tilgjengelige både kontinuerlig og ved spesielle behov Delprosjektorganisasjon Prosjektledelse - Direktør Egil Bovim, KoKom, har vært prosjektleder Arbeidsgruppe I henhold til prosjektbeskrivelsen skulle det oppnevnes to arbeidsgrupper, en for utarbeidelse av system for dataregistrering og håndtering, og en for tilrettelegging og pilotering. I løpet av prosjektperioden har det blitt avklart fra Helsedirektoratet at man ønsker å redusere ambisjonsnivået på pilotering. Det er derfor bare opprettet en arbeidsgruppe, som har arbeidet med system for dataregistrering og håndtering. Arbeidsgruppen har bestått av: - Brit Pedersen, rådgiver, Helse Bergen HF, Helse Vest RHF - Ingvill Skogseth, seniorrådgiver, Helse Vest RHF - Jan Roald, tjenesteansvarlig for AMK-sentralene, Helse Midt-Norge RHF - Sue Hebbert, ledende sykepleier, AMK Telemark-Vestfold, Helse Sør RHF Arbeidsgruppen har hatt 2 møter. Det har vært utført betydelig arbeid i form av kommentarer og forslag til rapport utenom møtene Prosjektprogresjon og metodikk Innhenting og bearbeidelse av tilgjengelig materiale/ erfaring Riksrevisjonen Riksrevisjonen oversendte sin rapport Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten til Stortinget i juni Undersøkelsen er utført ved hjelp av intervjuer, og ved uthenting av data fra AMKsentralers datasystemer. I utgangspunktet var det i 2003 og 2004, da undersøkelsen ble gjennomført, bare 13 av AMK-sentralene som brukte AMIS. 14 Definisjon av indikatorer og datasett

15 Undersøkelsen var basert på uttrekk fra AMIS, og ble dermed bare gjennomført for disse sentralene. Det påpekes at deler av data som registreres ved sentralene er beheftet ved feil som gjør at de må ekskluderes fra videre analyser. I tillegg er det påvist at aktuelle registreringer ofte mangler. Mange av de AMK-sentralene som benytter IT-systemer som gir mulighet for å hente ut rapporter for å belyse utviklingen i prehospitale responstider, benytter seg ikke av den muligheten som her foreligger. Av rapporten fremgår det videre at intervjuer ved AMK-sentralene viste at det generelt er lite oppmerksomhet rettet mot å utnytte dokumentasjonen av tidsbruk og kvalitet som registreres i løpet av håndtering av hendelser. Riksrevisjonen påpeker i sin konklusjon at det er få styringskrav og lite dokumentasjon av resultater i den akuttmedisinske kjeden. Spesielt påpekes at Sosialkomiteen har bedt departementet om å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag på akuttområdet og følge nøye med på utviklingen. Likevel dokumenteres ikke utviklingen i responstider i årlig melding eller andre steder. Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) NAKOS har ikke hatt rapporten til uttalelse. Helsedirektoratet har gjort det klart at rapporten skal til en vid høring, dette vil inkludere NAKOS. Statistisk sentralbyrå Gjennom KOSTRA-prosjektet var KoKom i sin tid i kontakt med Statistisk sentralbyrå, som da hadde ambisjoner om å forsøke å inkludere noe data om medisinsk nødmeldetjeneste. Ved opprettelsen av helseforetakene ble dette ikke noe av. Byrået foretar nå en årlig registrering av ambulansetjenesten, der de registrerer antall ambulanser, antall oppdrag osv. Statistikken for hvert år publiseres i juni påfølgende år. Registreringsskjema er vedlagt, (vedlegg 1). Dataregistrering internasjonalt I likhet med hva som er tilfelle i Norge, har de aller fleste nødmeldesentraler systemer for registrering av sin virksomhet. Det er imidlertid store variasjoner i hvordan dette gjøres, og i hvilken grad informasjonen finnes elektronisk og hvordan den lagres/ viderebehandles og anvendes. I noen land (for eksempel Storbritannia) har sentrale myndigheter definert indikatorer som skal rapporteres og som danner grunnlaget for hvordan tjenesten finansieres. I tillegg til antall oppdrag etc. er responstider ofte sentrale her. Vi har ikke vært i stand til å finne at nasjonale datasett og registreringssystemer er etablert av offentlige myndigheter for andre anvendelser enn finansiering. ProQA er et amerikanskeid proprietært elektronisk registrerings- og beslutningsstøttesystem til bruk i nødmeldesentraler. Alle sentraler som bruker dette systemet forutsettes å foreta enhetlig registrering. Dette danner grunnlag for at man kan foreta sammenligninger mellom sentralene, og har ført til betydelig aktivitet i forhold til sammenligning av virksomheten ved sentraler i ulike land. Vi kjenner ikke til at noe lands myndigheter samler data nasjonalt og bruker dem i sin styring av helsetjenesten. 15 Definisjon av indikatorer og datasett

16 7.5. Utarbeidelse av system for dataregistrering Rutinedata Ved utarbeidelse av system for håndtering av rutinedata er det lagt vekt på at det ekstra arbeidet i sentralene i forhold til dagens virksomhet skal bli så lite som mulig. Data som inngår antas å være del av den løpende dokumenteringen i sentralen, og prosedyrene for registrering er forsøkt tilrettelagt slik at mest mulig går automatisk Spesielle undersøkelser Det fremgår av mandatet at prosjektet i tillegg til å legge til rette for registrering og håndtering av rutinedata (identifisert gjennom datasettprosjektet) skal se på mulighetene for å legge til rette for spesielle undersøkelser. For undersøkelser/ studier som avgrenses til data som allerede registreres ved AMK-sentralene vil systemet for uthenting av datasett kunne benyttes. Dersom studiet skal gjelde mer enn en AMK-sentral, vil det være naturlig å involvere instansen som har ansvar for sentralisert database/ statistikk. For spesielle undersøkelser gjelder at hensyn til konfidensialitet/ konsesjon/ forskningsetikk må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Basert på disse vurderingene må det i hvert enkelt tilfelle etableres avtaler med foretak/ sentral instans For studier av mer spesifikk art, og som omfatter data som ikke normalt registreres ved AMK-sentraler vil man være henvist til å etablere spesielle registreringer. Det antas at det vil være en høyere terskel for å få dette til, i alle fall hvis studien skal omfatte mer enn en enkelt sentral. Data for spesielle undersøkelser ekstraheres fra AMK-støttesystemet i form av en spesiell rapport som etableres for hver undersøkelse. Den lokale databasen på foretaksnivå må skille mellom rutinedata som skal videreføres til sentral databehandlingsinstans, og data fra spesielle undersøkelser. Disse skal ikke overføres til sentral instans, men håndteres på foretaksnivå. Dersom undersøkelsen omfatter mer enn en AMK-sentral, må det etableres en felles database for de AMKsentralene som er involvert i undersøkelsen. Det vil være ønskelig at det utarbeides en løsning for slike undersøkelser som kan gjenbrukes/ stilles til rådighet for foretak som ønsker å gjøre spesielle undersøkelser Forhold til taushetsplikt og personvern Rapportene fra prosjektet vil ha som sitt utgangspunkt behandling av konkrete pasienter. Det har derfor vært foretatt en vurdering av datasett og registrering i forhold til bestemmelsene som gjelder for taushetsplikt og personvern. Slik datasettet er utformet vil det dreie seg om statistisk informasjon. Det er en forutsetning at det datatekniske støttesystemet i sentralen utformes slik at datasettinformasjonen genereres i den enkelte journalen i løpet av håndteringen av hendelsen. Data vil så automatisk overføres til registreringssystemet, hvor statistikken genereres. Det vil ikke være mulig å følge data tilbake fra registreringssystemet til den enkelte pasientjournalen. Dersom man ønsker å gjøre 16 Definisjon av indikatorer og datasett

17 en nærmere undersøkelse av de journalene som inneholder et bestemt kriterium, for eksempel klokkeslett for henvendelse, vil dette måtte gjøres manuelt, og da ved hjelp av tilgangskoder til sentralens datastøttesystem, og i henhold til regelverket om taushetsplikt og personvern. Bestemmelsene i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven om taushetsplikt vil dermed ikke være relevante for selve dataregistreringen, ettersom denne ikke omfatter pasientidentifiserbar informasjon. Den samme begrunnelse, at data ikke kan knyttes til enkeltpersoner, innebærer at bestemmelsene i Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger og Lov om behandling av personopplysninger heller ikke kommer til anvendelse. For øvrig vises også til forvaltningsloven 13a som slår fast at (forvaltningsmessig) taushetsplikt ikke er til hinder for at informasjon gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn er utelatt på annen måte. Datasettet er laget på et så vidt overordnet nivå at det selv for de minste AMKsentralene vil være så vidt mange hendelser i hver enkelt gruppe at det ikke er mulig å koble disse til enkeltpersoner. Vi legger derfor til grunn at forholdet til helsepersonellets taushetsplikt er ivaretatt. Det er i prosjektet åpnet for å legge til rette for at spesielle undersøkelser kan gjøres prospektivt ved hjelp av samme system som er etablert for rutinedata. Når slike undersøkelser gjøres, vil det være behov for en vurdering i hvert enkelt tilfelle i forhold til bestemmelsene om taushetsplikt. På samme måte som for taushetsplikt vil det være nødvendig å vurdere relevansen av personopplysningsloven spesielt i hvert enkelt tilfelle når man ønsker å gjøre spesielle undersøkelser. 7.6 Håndtering i AMK-sentralen Dette kapitlet gir en oversikt over hvordan AMK-sentralen håndterer hendelser. Det er ment som bakgrunnsstoff for senere kapitler som beskriver hvordan data kan håndteres videre frem til statistikk som vil gi oversikt over tjenestens funksjon. 17 Definisjon av indikatorer og datasett

18 Figur 1 beskriver hvordan en hendelse håndteres i AMK-sentralen, og hvordan prosjektet mener data og statistikk bør håndteres frem mot publikasjon. De blå boksene i figuren er aktiviteter som foregår i dag, de gule boksene illustrerer prosjektets forslag til system for dataregistrering frem mot statistikk, og er beskrevet i kapitel Definisjon av indikatorer og datasett

19 Hendelseshåndtering i AMK-sentralen På tross av et stadig økende repertoar av tekniske hjelpemidler, er det fortsatt personen som samtaler med innringer som er den sentrale faktor i hvordan tjenesten utføres. Selv om der er individuelle variasjoner, vil det være noen faste aktiviteter som lar seg identifisere og avgrense, og som vil danne grunnlaget for mye av de data som i sin tur utgjør statistikken fra tjenesten, slik den vil bli publisert og danne grunnlaget for sammenligninger og forbedringer i tjenesten. Som det fremgår av figur 1 er det ikke slik at man følger skjemaet fra topp til bunn, men man vil gå litt frem og tilbake mellom boksene 1.3 til 1.7, avhengig av hva som er problemstillingen, hastegraden og utvikling underveis. Selv om det i dag er slik at alle sentraler benytter samme støttesystemer, Norsk indeks for medisinsk nødmeldetjeneste og AMIS, er det i denne fremstillingen lagt vekt på å være generisk, dvs i minst mulig grad å beskrive funksjonen i forhold til det enkelte støttesystemet. Telefonen ringer Den alt overveiende delen av henvendelser til AMK-sentralen kommer via telefon, slik at det i overskuelig fremtid vil være naturlig å beskrive det at informasjon om at det er en henvendelse underveis, som at telefonen ringer. Fra det øyeblikket telefonen begynner å ringe, har AMK-sentralen et ansvar for å bringe på det rene om det dreier seg om en hendelse som skal ivaretas, og hvordan man på beste måte kan håndtere den. Det fleste sentraler har ikke noe system for å registrere når telefonen begynner å ringe. I nyere sentralbord er det mulig å registrere dette, men for de fleste vil slike undersøkelser være kostbare, og vil ikke inngå i datasettet. Henvendelse besvares Fra det øyeblikket telefonen besvares er AMK-sentralen i gang med håndteringen. I likhet med når telefonen ringer, er det heller ikke for dette tidspunktet noen automatisk registrering i de fleste sentralene. Imidlertid er ankomst av opprinnelsesmarkering et godt mål for når håndteringen av henvendelsen tar til i AMK-sentralen av henvendelser som kommer via 113. Hendelse opprettes I de fleste tilfeller vil operatøren ha fastslått i løpet av få sekunder om det dreier seg om et tilfelle som skal håndteres av nødmeldetjenesten eller ei. Dersom det første er tilfelle, opprettes en hendelse i datastøttesystemet. Tidspunkt for dette registreres av systemet. For henvendelser som kommer via annen sambandsvei enn 113, vil dette være det første tidspunkt som er registrert, og må da brukes som proxy for start av AMK-sentralens håndtering. Det må derfor i dataregistreringssystemet og i statistikken skilles mellom henvendelsene som kommer via 113, og dem som kommer via annen sambandsvei. 19 Definisjon av indikatorer og datasett

20 Det er en utfordring i forhold til datasettet at det er ulik praksis for hva man gjør dersom henvendelsen ikke gjelder en hendelse. I datasettet har man inkludert indikatorer for henvendelser som ikke fører til hendelser. Vi vil her bare kunne registrere henvendelser som kommer via annen sambandsvei enn 113. Her vil det muligens registreres store ulikheter mellom sentralene, noe som kan reflektere ulik praksis. En endring i AMIS i retning av å redusere arbeidet som må gjøres når man registrerer en henvendelse som hendelse, og ikke gjør noe videre med den, kan bedre praksis på dette området. Hendelse kartlegges Norsk indeks for medisinsk nødmeldetjeneste er det verktøyet som alle AMKsentraler angir at de bruker som beslutningsstøttesystem. Så raskt som mulig bringes på det rene hva som er problemstillingen, og hvilke løsninger som er aktuelle. Man kommer frem til et kriterienummer og problemstilling, som dokumenteres i datastøttesystemet. Respons bestemmes I et flertall av tilfellene er det behov for en form for respons utover ren rådgivning. Blant aktuelle responser er utsending av ambulanse, lege, annet helsepersonell osv. Dette dokumenteres i datasystemet. Rådgiving utføres I mange tilfeller er det slik at det i tillegg til at det sendes ut hjelp er nødvendig å gi personen som kontakter AMK-sentralen råd om hva som kan og bør gjøres umiddelbart av dem som er til stede hos pasienten. Slik rådgivning skal i henhold til regelverket dokumenteres. Ressurs(er) varsles/ mobiliseres Når respons er bestemt, varsles aktuelle ressurser. AMK-sentralen må avgjøre hvilken ressurs som konkret skal benyttes, for eksempel hvilken av flere aktuelle ambulanser som er den best egnede for den aktuelle hendelsen. Vurderinger som her må foretas er blant annet helsefaglige, beredskapsmessige og geografiske, for eksempel avhengig av bemanning av ambulanse. System for varsling via IKT, med elektronisk overføring av informasjon om hendelsen, tas i bruk flere steder. I disse tilfellene er varslingen automatisk dokumentert i systemet, i andre tilfeller må dette gjøres manuelt. Hendelse/ ressurser følges opp AMK-sentralens rolle i fasen etter at ressurser er varslet og ankommet skadested, er å ivareta kommunikasjon mellom de ulike aktørene involvert, og rådgivning etc. når det er aktuelt. Ressursene vil i varierende grad melde tilbake, både i form av statusmeldinger og tekst. Også denne delen av AMK-sentralens virksomhet dokumenteres. Hendelsen avsluttes Når pasienten(e) er ivaretatt, og ressursene har rapportert tilbake, er det tid for AMK-sentralen å avslutte hendelsen. 20 Definisjon av indikatorer og datasett

Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler

Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler ISBN: -13: 978-82-996335-6-7 ISBN-10: 82-996335-6-7 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom

Detaljer

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak Saksnummer: 2004/00026 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Forskrift om krav

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna?

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Stian Thoresen Aspenes Seniorrådgiver, PhD avd. Norsk pasientregister www.helsedirektoratet.no 2 Kort om Norsk pasientregister Et sentralt helseregister

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet Saksnummer: 2005/00027 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Fagsymposium, 21.11.2011

Fagsymposium, 21.11.2011 Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede Fagsymposium, 21.11.2011 Jostein Ven, Prosjektleder KITH www.kith.no Bakgrunn Definisjonskatalog fra 1999 Myndighetene får ikke sammenlignbare data, jf.

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016 Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet HDO Brukerforum 2016 AMK-Innlandet hvor i helsetjenesten? Helse SØRØST: 5 AMK sentraler Innlandet: 53 ambulanser (+ reserveambulanser) 1 Helseekspresser + 2 Helsebusser

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Forberedelse implementering ecall i Norge

Forberedelse implementering ecall i Norge kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Forberedelse implementering ecall i Norge

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Varsling fra AMK til andre nødetater.

Varsling fra AMK til andre nødetater. RAPPORT Bergen 22. august 2014 ISBN: 978-82-8210-028-1 Varsling fra AMK til andre nødetater. 1 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Tittel: KOKOM RAPPORT Varsling fra

Detaljer

Spesifikasjon av datasystem for medisinsk nødmeldetjeneste

Spesifikasjon av datasystem for medisinsk nødmeldetjeneste Saksnummer: 199800023-46. Rev.0 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom P R O S J E K T R A P P O R T Spesifikasjon av datasystem for medisinsk nødmeldetjeneste

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Alternativ drift av legevaktsentraler

Alternativ drift av legevaktsentraler Saksnummer: 2004/00026-4 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Alternativ drift

Detaljer

Alternativ drift av legevaktsentraler

Alternativ drift av legevaktsentraler Saksnummer: 2004/00026-4 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Alternativ drift

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Den norske legeforening Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Postboks

Detaljer

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST Ikkje lægg på, vi e på vei Mona Hagensen Rådgiver NST To områder med forbedringspotensiale. Verktøy for beslutningstøtte. ( Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dokumentasjon av det akuttmedisinske pasientforløpet.

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal

Høringssvar - Forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal Fagdirektør Til Helse- og omsorgsdepartementet Postadresse: Ulefossveien 3710 Skien Sentralbord: 35 00 35 00 Direkte linje: 41 55 81 06 Telefaks: E-post: postmottak@sthf.no Deres ref.: 10/2675 Vår ref.:

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt.

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt. Orienteringsmøte LINA-kommunene 190615 LEGEVAKTSSAMARBEIDET I NAMDALEN HISTORIKK: http://tidsskriftet.no/article/313162 STATUS PRESENS: Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

IS-2042. Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Mars 2013

IS-2042. Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Mars 2013 IS-2042 Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Mars 2013 Heftets tittel: Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til

Detaljer

Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK

Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK Rapport IS- 2198 Årsrapport 2013 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK Publikasjonens tittel: Årsrapport 2013. Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler - AMK Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt

Detaljer

Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste!

Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste! Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste! NSH - Nasjonal konferanse Folkets Hus 18.-19. november 2008 Mads Gilbert Akuttmedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge,

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TOHO-14/7869-2 78107/14 21.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 03.09.2014 Kommunalstyret for

Detaljer

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE Deres dato: Saksbehandler: Trond Elsbak, Tove Skjelvik og Kristian Iversen Fanghol Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200400327-32 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse:

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 v2.2-18.03.2013 Til landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 11/8812-19 Saksbehandler: Hanne Undlien Dato: 02.07.2015 Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 Helsedirektoratet

Detaljer

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Fjelldal samfunnshus Møtedato: 08.03.2010 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus

Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Frå: Styringsgruppeleiar Møtedato: 27. februar 2013 Sak 17/13 «Raude responsar» - pasientar som har kome med kriterium kirurgisk og

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda

Den akuttmedisinske kjeda Framlegg, 19.01.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Den akuttmedisinske kjeda 1 Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF om den akuttmedisinske kjeda i føretaksområdet 1. Partar Avtalen

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Toppleiarforum Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF Sept. 2014 Dagens tema: Målsettingar og gevinstar Org av prosjektet i Helse Vest

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Ambulansen fra transportmiddel til behandlingsinstitusjon

Ambulansen fra transportmiddel til behandlingsinstitusjon Helse- og omsorgstjenester Ambulansetjenesten Toni Kvalø Ambulansen fra transportmiddel til behandlingsinstitusjon Gjennom 1990-tallet har det vært en sterk økning i aktivitetsnivået innenfor ambulansetjenesten.

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Norwegian Manchester Triage Group

Norwegian Manchester Triage Group Styringsgruppen NMTG Deres ref: Vår ref (saksnr): Endre Sandvik Referent: Mrh Dato: 06.03.2012 Referat fra styringsgruppemøte Tilstede: Henriette Tyldum, Ahus. Germar Schneider, Bærum legevakt. Martha

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag Tetra in Hospital Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital av Torger Øvergård Prosjektleder nødnett - St Olavs Hospital HF Teknisk systemansvarlig Medisinsk nødmeldetjeneste St Olavs Hospital

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten HELSE ^:^ MIDT -NORGE ^ Saksdok ^ Mottatt: 0 5 AP ;f, 2O11 Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL I Sc.kSC!t.;r, S-^ >.i 11101f, Arkiv Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF

Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Jan Erik Nilsen Daglig leder Sola 08.11.12 Referansegruppe 2012-2014 Helse Nord: David Nystad Vara:

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18.

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117 Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Nov 2015 16 110 Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering

Detaljer

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO. MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/2494 200800923-/OS 10.10.2011 Uttalelse

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Vestfold Politidistrikt Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Vestfold Kommunehelsetjenesten

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE?

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? Ø-hjelp i Rakkestad kommune Hva er Rakkestad prosjektet? FAKTA: Tanker om gjennomføring fra 2008 Det har vært gjennomført

Detaljer

Nødnett og samhandling kommune og helseføretak

Nødnett og samhandling kommune og helseføretak Nødnett og samhandling kommune og helseføretak Helse Bergen Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF 21. jan. 2016 Overordna mål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) og St.prp. nr. 30 (2006-2007)

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP VED BEVISSTLØSHET ANNERLEDES VED RUS? Når det haster. tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2006

ØYEBLIKKELIG HJELP VED BEVISSTLØSHET ANNERLEDES VED RUS? Når det haster. tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2006 ØYEBLIKKELIG HJELP VED BEVISSTLØSHET ANNERLEDES VED RUS? Når det haster tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2006 JUNI 2006 Rapport fra Helsetilsynet 7/2006 Når det haster Øyeblikkelig

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer