Fremtid for meg. Hvordan kan straffegjennomføringen benyttes som en ressurs til å planlegge løslatelsen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtid for meg. Hvordan kan straffegjennomføringen benyttes som en ressurs til å planlegge løslatelsen?"

Transkript

1 Fremtid for meg Hvordan kan straffegjennomføringen benyttes som en ressurs til å planlegge løslatelsen? Et samarbeidsprosjekt i bekjempelsen av bostedsløshet mellom Husbanken, kriminalomsorgen, et utvalg av kommuner og Kirkens Bymisjon - En sluttrapport

2 INNLEDENDE KOMMENTAR TIL RAPPORTEN Gro Solbakken Månsson har gjennom sitt prosjektarbeid i Drammen fengsel på en utmerket måte vist at det kan utferdiges rutiner som ivaretar innsatte på en god måte etter løslatelsen. Ettervernet fungerer ikke! Det hører vi ofte. Skal ettervernet fungere må de som skal bedrive ettervern gjøres oppmerksom på at noen trenger ettervern. Hvem har ansvar for den innsatte når vedkommende løslates? Jo, kommunen han/henne tilhører. Fengselet har en forpliktelse til tidlig å gjøre de aktuelle kommunene oppmerksom på at de har ansvar for noen som snart skal løslates. Det er i praksis det tilbakeføringsgarantien handler om, å få tilbud om nødvendig hjelp til å leve ett lovlydig liv. For enkelte kan det være å bli en god trygdemottaker. Gro har gjennom prosjektarbeidet vist at faggruppene i kommunene viser stor vilje for arbeidet inn mot innsatte som skal løslates, men den viser også at det er behov for massiv politisk handling for å gjennomføre intensjonene etter stortingsmelding nr 37. Personlig vurderer jeg prosjektresultatet som banebrytende i Kriminalomsorgens historie, og vi ser her starten på ett videre utvidet samarbeid med kommunene, for at ettervernet skal fungere på en god måte. Til sist ønsker jeg å takke husbanken for at de satset på Drammen fengsel. Takke samarbeidskommunene Drammen, Lier og Nedre Eiker samt Kirkens bymisjon, alle interne og eksterne bidragsytere, og til sist men ikke minst prosjektleder Gro Solbakken Månsson. Audun Tjore fengselsleder 2

3 Forord En av verdens fremste kriminologer, Jock Young, hevder i sin bok The exclusive society (1999) at mennesker som har sittet i fengsel er de som er aller mest ekskluderte i samfunnet. På bakgrunn av dette utsagnet virker veien lang til at løslatte kan forbli lovlydige og inkluderte borgere. Samarbeidsprosjektet Fremtid for meg er et resultat av et ønske om å legge til rette for at innsatte skal ha bedre forutsetninger å forberede løslatelsen. Prosjektet ble en mulighet til å synliggjøre at spriket mellom å være løslatt og ekskludert, og løslatt og inkludert ikke er uoverkommelig. Prosjektet hadde oppstart med avslutning , og ble finansiert av husbankens kompetansemidler. Alle mål som ble utviklet og iverksatt under prosjektperioden er videreført. Som prosjektleder var jeg den eneste som var frikjøpt for å drive prosjektet. Det har vært et stort ansvar, likevel så har det vært en glede å være en del av dette arbeidet. Årsakene er mange. Først og fremst av alt ønsker jeg å fremheve de ansatte ved Drammen fengsel. De er en åpen og positiv gjeng som jeg virkelig har satt pris på å bli kjent med. Så ønsker jeg å takke samarbeidspartnere, og spesielt husbanken for god veiledning og nyttig informasjon knyttet til prosjektet. Ikke minst ønsker jeg å takke fengselsleder Audun Tjore for hans engasjement og faglig støtte i prosjektperioden. Jeg er glad for at jeg har hatt mulighet til å kunne lede dette prosjektet. Jeg har lært mye, hatt muligheten til å følge mange spennende prosesser og blitt utfordret. Og sist men ikke minst så har jeg hatt muligheten til å bidra til at noen av de innsatte kanskje i mindre grad føler seg ekskludert når de har sonet sin straff og blitt løslatt. Drammen, Gro Solbakken Månsson Prosjektleder Fremtid for meg Innholdsfortegnelse 3

4 1.0 Innledning og sammendrag s Om prosjektet s Politisk bakgrunn s Bakgrunn internt i fengselet s Prosjektets samarbeidspartnere s Forankring og organisering s Prosjektets organisering av arbeidet s Møtestruktur og innhold s Prosjektleders rolle i prosjektet s Prosjektmodell s Det grunnleggende planarbeidet s Kompetanseheving s Kommunikasjon s Profilering av prosjektet s Forutsetninger og rammer s Litt om Drammen fengsel s Eksisterende rammer s Kompetansetilskudd fra Husbanken s Målgruppe s Målgruppe s Målgruppen i praksis s Prosjektets mål s Effektmål s Resultatmål s Utfordringer s Prosjektets rutiner og implementering s.22 4

5 7.1 Prosjektets rutiner s Implementering s Evaluering s Evaluering fra innsatte s Evaluering fra ansatte i Drammen fengsel s Evaluering fra eksterne samarbeidspartnere s Resultater s Vurdering av evalueringene s Måloppnåelse s Videre fremdrift s Utfordringer s Oppsummering og konklusjon s.35 Vedlegg: 1. Registrering av innsatte i prosjektet Fremtid for meg 2. Rutiner for kontaktbetjentteamene 3. Rutiner i oppdatering av elektronisk boligmappe 4. Å Bo 5. Innhold til samkjøringsmøte 6. Rutiner i samarbeidet mellom fengsel og kommuner om innsatte 7. Samtykkeerklæring for deltakelse i prosjektet Fremtid for meg 5

6 1.0 Innledning og sammendrag I det daglige arbeidet med innsatte i norske fengsler kan det være en rekke utfordringer. En av disse kan være hvordan kriminalomsorgen i samarbeid med øvrig forvaltningsetater kan bidra til et godt individuelt tilrettelagt opplegg. Dette gjelder med tanke på å skaffe en egnet bolig og hvilke tiltak den enkelte innsatte har behov for i tiden før og spesielt etter løslatelsen. En annen utfordring i dette arbeidet er at flere innsatte har sammensatte og komplekse problemer som krever gode kartlegginger, dyktige fagfolk, tverrfaglig- og etatlig samarbeid og tilstrekkelig med ressurser. Ulike politiske direktiv har bidratt til å øke fokuset på bosetting og innhold i tilbakeføringen av løslatte i kommunene. Blant annet er Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker et politisk direktiv som vi i prosjektet har arbeidet etter. Dette ser vi blant annet i arbeidet med tilbakeføringsgarantien, som forplikter kriminalomsorgen og kommunene i samarbeid med de straffedømte slik at de får utløst sine rettigheter på lik linje som andre borgere. Prosjektet Fremtid for meg har arbeidet spesielt med tilbakeføringsgarantien ved å utvikle og etablere rutiner og prosedyrer. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom husbanken, kriminalomsorgen Drammen fengsel, Kirkens Bymisjon, Nedre Eiker- Lier- og Drammen kommune. Prosjektet er finansiert av husbanken. Effektmålet i prosjektet var: Å sikre gode rutiner internt i fengselet samt etablere samarbeidsrutiner og involvere i større grad eksterne aktører for å oppnå en mest mulig hensiktsmessig bosetting og oppfølging av den enkelte innsatte som skal løslates Tiltakene for å oppnå effektmålet var: Å få en kontinuitet i kontaktbetjentarbeidet som ville forenkle samarbeidet med ytre etat gjennom teamorganisering, hvorav faste team bestående av tre kontaktbetjenter som følger hver enkelt innsatt under hele straffegjennomføringen i Drammen fengsel 6

7 Å få tilstrekkelig kartlagt behovene til den innsatte for å vite hva slags oppfølging som er nødvendig etter løslatelse, og å påbegynne arbeidet under soning Å bevisstgjøre og å gi mestringstillit til innsatte i kurset Å Bo. Kurset gjennomføres stort sett eksterne ressurspersoner som kommer inn i fengselet og holder innlegg for innsatte om for eksempel økonomistyring, rus- og tannbehandling, og hvor innsatte kan skaffe seg nødvendige kontakter før de skal løslates Å utarbeide en boligmappe som er et ledd i intern og ekstern kompetanseheving, og som er et synlig verktøy med relevant kontaktinformasjon og en oversikt over rettigheter og virkemidler Utvikling av et tilbakeføringshefte til de innsatte, hvor deres rettigheter blir beskrevet og som de mottar når de blir innsatt i fengselet Å få til et mer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid internt gjennom blant annet et samkjøringsmøte mellom helseavdeling, sosialkonsulent, arbeidsdrift og skole Utfordringene for å oppnå de mål som ble satt har vært mange, spesielt med tanke på de rammene som har vært i prosjektperioden. Likevel har arbeidet med prosjektet bidratt til å øke bevisstheten til ansatte og innsatte i løslatelsesarbeidet, samt at det er mulig å planlegge løslatelsen i større grad hvis de nødvendige strukturene er tilstede. Ikke minst har det vært et ønsket i prosjektet å synliggjøre at noe av innholdet i soningen kan endres slik at forberedelsene mot løslatelse blir mer systematiske. Dette kan være å bedre ressursutnyttelsen ved å ha et tettere samarbeid mellom kriminalomsorg og kommunene med et sterkere fokus på bosetting og boligsosialt arbeid. 7

8 Av resultater har det vært 23 deltakere i prosjektet, hvorav de fleste var fra Drammen kommune. De aller fleste prosjektdeltakerne som hadde behov for egen bolig, fikk dette med tilrettelagt oppfølging. De prosjektdeltakerne som hadde bolig ved innsettelse, beholdt denne. Noen av de øvrige deltakerne fikk plass i spesialisttjenestens døgnbehandling for rusmiddelmisbrukere, og noen få valgte å flytte til foreldrene sine. Noen måneder etter løslatelsen viser det seg at enkelte klarer seg fortsatt bra i egen bolig. Dette gjelder de som er fulgt opp av Kirkens Bymisjon, og enkelte andre deltakere. Flere av de andre som fikk egen bolig, ønsker ikke kontakt med det kommunale hjelpeapparatet. For den siste gruppen har det også vært noen begjæringer om utkastelse fra boligen. Resultatene tyder på at de innsatte som har konstruktive nettverk og som har vært sysselsatt etter løslatelsen, klarer seg bedre i egen bolig. Ansatte som har arbeidet i fengselet, i kommunene og i Kirkens Bymisjon mener at løslatelsesarbeidet er mer helhetlig og systematisk enn før prosjektperioden. Faste kontaktpersoner, en ny organisering av kontaktbetjentordningen og kurset Å Bo er spesielt de tiltakene som har oppnådd høyest score på evalueringer. Dette er alle kostnadsfrie tiltak, og som genererer kontinuitet, kompetanse og samarbeid. Alle målene fra prosjektet er videreført i Drammen fengsel, og med det har fengselet med samarbeidspartnere fått implementert verdifulle rutiner og prosedyrer i tilbakeføringsarbeidet. 8

9 2.0 Om prosjektet 2.1 Politisk bakgrunn Regjeringens strategi På vei til egen bolig ble utdypet i Stortingsmelding 23 ( ) om boligpolitikk. Ifølge nevnte Stortingsmelding skal alle kunne bo godt og trygt. Dette forutsetter at boligmarkedet legges til rette for de ulike målgrupper, og spesielt med henhold til tiltak overfor mennesker som er i en vanskeligstilt situasjon. Regjeringen har gjennom Stortingsmelding nr. 23 tydeliggjort behovet for å klare å bosette mennesker som har bodd på statlige institusjoner og som ikke har noe sted å bo når de er ferdigbehandlet eller løslatt. Som en oppfølging av denne målsettingen ble det i 2005 inngått en sentral avtale mellom regjeringen og KS med fokus på tiltak som skulle bidra til å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Videre ble det inngått en særavtale mellom Justisdepartementet og KS om bosetting ved løslatelse fra fengsel, samt forslag til en mønsteravtale mellom kriminalomsorgen og kommuner i de 6 ulike kriminalomsorgs regionene. Forslaget til mønsteravtale ble i slutten av mai 2008 iverksatt i vår region, kriminalomsorgen region sør, ved at det ble utarbeidet en samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid mellom fengsler/friomsorg og kommunene i Vestfold, Telemark og Buskerud. Formålet med avtalen er at ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidig husvære etter løslatelse. Avtalen har også som hensikt å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og nevnte kommuner og at de sammen kan bidra til å oppfylle intensjonene i Stortingsmelding 23 ( ) ved å tydeliggjøre ansvarsfordeling. 26. September 2008 la justisdepartementet ved justisminister Storberget frem en ny stortingsmelding nr.37 ( ) Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn. Nevnte stortingsmelding fokuserer på en kriminalomsorg som skal legge til rette for ytterligere rehabiliterende arbeid ved å jobbe mer tverrfaglig, bruk av mer åpen soning, tilbakeføringsgaranti og en styrking av de frivillige organisasjonene. Tilbakeføringsgarantien anses som en viktig del av vårt prosjekt på bakgrunn av begrepets innhold i forhold til å ansvarliggjøre den innsatte selv og å skape et forpliktende og styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og hjelpeapparatet i kommunene. Den innsatte har krav på å bli ivaretatt på lik linje som alle andre borgere, og et samarbeid mellom kriminalomsorgen og kommunene 9

10 bør starte under soningen og videreføres fra det tidspunktet den innsattes løslates ut til kommunene. 2.2 Bakgrunn internt i fengselet Drammen Fengsel har en hel sosialkonsulentstilling. Arbeidet til sosialkonsulenten er hovedsakelig veiledning av betjenter og å være et bindeledd ut mot eksterne samarbeidspartnere. Utover dette arbeidet har det av ulike årsaker vært vanskelig å få til et målrettet og samkjørt arbeid i løslatelsesprosessen. En av årsakene er at fengselet har en fragmentert organisasjon med mange ulike avdelinger, ulike kulturer og begrensede økonomiske rammer. Nevnte gjenspeilte seg i kartleggingen som ble foretatt i prosjektets første fase. Denne innebar samtaler med kontaktbetjenter, sosialkonsulent, helseavdelingen, skolen og arbeidsdrift. Svarene fra kartleggingen tydet på at det ble arbeidet mye separat på de ulike avdelingene og at det tverrfaglige samarbeidet kunne styrkes. Drammen Fengsel søkte på bakgrunn av overnevnte utfordringer økonomiske midler fra Husbanken. Målet var å få gjennomført et prosjekt som kunne arbeide med interne rutiner så vel som med samarbeidet med kommunene og aktuelle organisasjoner i løslatelsesarbeidet. Drammen fengsel fikk innvilget midler til et ettårig prosjekt som startet , og som ble forlenget frem til Prosjektets samarbeidspartnere Det overordnede arbeidet i prosjektet bestod i å finne interne gode, gjennomførbare rutiner og tydelig struktur i tilbakeføringsarbeidet av innsatte som skulle bosette seg i Drammen, Lier og i Nedre Eiker kommune. I prosjektperioden ble de rutiner som var beskrevet i boligsosial samarbeidsavtale mellom kriminalomsorgen og kommunene fulgt ved blant annet å ha en fast kontaktperson i de ulike kommunene. I Drammen kommune var det to kontaktpersoner på bakgrunn av kommunens størrelse: En på Nav sosial og en på Senter for rusforebygging (SFR). I tillegg var Kirkens Bymisjon, Husbanken, fylkesmannen og politi delaktige i arbeidet med prosjektet. 10

11 3.0 Forankring og organisering 3.1 Prosjektets organisering og forankring Prosjektet ble organisert ut i fra en matrisemodell, hvorav prosjektlederstillingen var frigjort til prosjektet. Prosjektleder hadde fysisk kontor i Drammen fengsel, ble lønnet av kriminalomsorgen som fikk refundert lønnskostnader og øvrige prosjektkostnader i form av kompetansetilskudd fra Husbanken. Linje organisasjon Prosjektor ganisasjon Prosjektet ble organisert med en gruppe bestående av en styrings- og to prosjektgrupper samt referansepersoner: Styringsgruppe Prosjektleder Referansepersoner Intern arbeidsgruppe Ekstern arbeidsgruppe 11

12 Styringsgruppe: Styreleder Audun Tjore Anne-Berit Holden Cathrine Nedberg august 2008-august 2009) Martin Hedemark Espen Salvesen Gro Solbakken Månsson (Fengselsleder Drammen fengsel (Rådgiver metode og innhold, region sør) (Rådgiver, Husbanken, erstattet av Tor Henriksen i perioden (Tillitsvalgt KY) (Tillitsvalgt NFF, erstattet av Geir Nisja) (Prosjektleder) Referansegruppe: John Dutton (Leder SFR, Drammen) Magnhild Budahl Pettersen (Rådgiver Fylkesmannen i Buskerud) Torbjørn Pettersen (Tidligere polititjenestemann Drammen Politistasjon) Stein Robert Nygård (Forvalter Drammen fengsel) Intern arbeidsgruppe: Marta Midtskogen (Sosialkonsulent) Kirsti Axelsson (1.Betjent metode og innhold, erstattet av Roger Bjørgvik) Lise Gunn Hernæs (Avdelingsleder skole) Tor Arne Osen (Betjent 1.etg) Mirhad Stupar (Betjent 6.etg) Ketil Sletten (Betjent 7.etg) Liv Heian Loos (Psykiatrisk sykepleier) Tor-Martin Pettersen (Verksmester) Trine Aarholt (Kokk) Ekstern arbeidsgruppe: Lena Hjelle Sissel Sundfør Gro Ekkje Einar Murvold Anders Steen Kjell Andresen (Rådgiver Nav Sosial Drammen) (Senter for rusforebygging, Drammen) (Rådgiver, Nav Sosial Lier) (Saksbehandler Nav Sosial) (Avdelingsleder FRI, Kirkens Bymisjon) (Førstekonsulent Buskerud Friomsorg) 12

13 3.2 Møtestruktur og innhold De ulike gruppene i prosjektorganisasjonen hadde variabel møtehyppighet. Styringsgruppen hadde møter gjennomsnittelig hver tredje måned, med gjennomgang av statusrapporter og aktuelle saker. Referansepersonene ble kontaktet ved behov. Den interne og eksterne arbeidsgruppen var de som i størst grad ble involvert i arbeidet med prosjektet. I målformuleringsarbeidet, iverksettelse og i evalueringene av målene, bidro prosjektmedarbeidere avhengig av hvor mye de var involvert i de ulike målene i daglig drift. 3.3 Prosjektleders rolle i prosjektet I starten av prosjektet var det uklart hvorvidt prosjektleder skulle benytte prosjektperioden som en praktisk løslatelseskoordinator og jobbe utadrettet mot eksterne aktører, eller arbeide som en prosjektleder på systemnivå. Tidlig i prosjektperioden kunne kartleggingene av personalressurser i Drammen fengsel tyde på at det praktiske arbeidet som en løslatelseskoordinator kunne ha utført med alle innsettelser og løslatelser som det er per år, kunne ha vært en tiltrengt ressurs. Det var derfor et ønske fra enkelte å benytte prosjektmidlene til å prøve ut en løslatelseskoordinator i praksis. Etter en kartlegging av organisasjonen og eksterne samarbeidspartnere, ble ledelsen i fengselet enige om at det skulle være vesentlig for prosjektleder å jobbe målrettet for at ikke Drammen fengsel skulle bli avhengig av dennes arbeidskraft Derimot ble det vesentlig at prosjektleder ble benyttet som en tilrettelegger av de eksisterende ressurser på systemnivå. I tillegg skulle prosjektleder bidra med kompetanseheving, og være en pådriver for å få et tettere og et mer strukturert samarbeid med kommunene. 3.4 Prosjektmodell I arbeidet med å lede prosjektet har det vært av stor betydning å jobbe målrettet etter en modell som har vært en rettledning og som har strukturert prosjektet. I prosjekt Fremtid for meg har vi benyttet Nordic Project Managements generelle prosjektmodell. Den består av fire hovedfaser: Utredning: Kan vi? Bør vi? Alternativer? Forberedelser: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Gjennomføring: Oppstart, revisjon, overlevering 13

14 Avslutning: Evaluering, læring De ulike fasene innebærer ulike milepæler, dokumentasjon i form av møtereferater, statusrapporter kombinert av iverksetting, oppfølging og evaluering av resultatmål. Resultatmålene som ble utarbeidet er laget etter SMARTE mål modellen (Westhagen 2008). Dette innebærer at målene bør være: Spesifikke, Målbare, Avgrensede, Realistiske, Tidsbegrensede og Evaluerbare. 3.5 Det grunnleggende planarbeidet Det reelle arbeidet med målene ble påbegynt september 2008, hvorpå hele prosjektorganisasjonen på daværende tidspunkt var etablert, og et oppstartsseminar ble gjennomført. Dagsordenen i dette seminaret var: 1.Innledning med presentasjonsrunde Alle fikk presentere seg og anledning til å si noe om forventninger til prosjektet, og hva de kunne bidra med 2. Prosjektleder hadde fremlegg om bakgrunnen for prosjektet, hva som hadde blitt gjort så langt, og videre fremdrift 3. Gruppearbeid Prosjektmedarbeiderne ble delt inn i tre grupper, med hver sin gruppeleder med oppgaver som vektla gjennomgåelse av resultatmålene i prosjektbeskrivelsen Kort oppsummert ut i fra oppstartsseminaret ble det tydelig at boligmappe, tydeliggjøring av rollefunksjoner, bedre kommunikasjon, tverrfaglighet og en mer helhetlig tilnærming preget av forutsigbarhet og kontinuitet kan forenkle kunne forenkle arbeidet i en løslatelsesprosess. 14

15 3.6 Kompetanseheving Det ble tidlig i prosjektperioden klart at det var et ønske fra kontaktbetjenter i fengselet, ansatte i Kirkens Bymisjon og fra ansatte i samarbeidskommunene at de ønsket å heve kompetansen blant ansatte og innsatte. Kontaktbetjentene ønsket å vite mer om blant annet samarbeidende etater og rettigheter for innsatte, mens ansatte i samarbeidskommunene ønsket å vite mer om kriminalomsorgen. Dette så prosjektgruppen som hensiktsmessig fordi arbeidet i prosjektet ville bestå av mye tverrfaglig og tverretatlig arbeid. Kompetansehevingen ble utført på flere måter: Presentasjon av fagstoff og prosjektarbeidet på avdelingssamlinger for kontaktbetjentene Fremlegg om kriminalomsorgens organisering, arbeidsmåter og om prosjektet for alle ansatte i Nav sosial i de tre samarbeidskommunene og for senter for rusforebygging (SFR) Boligmappe for ansatte. Ved ferdigstillelse hadde prosjektleder gjennomgang av mappen for samtlige kontaktbetjenter Å Bo kurs. Kurset viste seg å være kompetansehevnede også for ansatte Tilbakeføringshefte for innsatte Innhenting av ressurspersoner fra kommunene som bidro i møter og på personalseminar for å fortelle om temaer knyttet til boligsosialt arbeid 3.7 Kommunikasjon Kommunikasjonen har gjennom prosjektperioden blitt utført gjennom ulike kanaler. De skriftelige har vært via e-post og opprettelse av en elektronisk prosjektmappe hvor mye informasjon om prosjektet har vært tilgjengelig for alle ansatte i Drammen fengsel. I tillegg har møtevirksomhet i prosjektgruppe, styringsgruppe, interne faste møter, avdelingssamlinger og personalseminarer blitt brukt som kommunikasjonskanaler. For samarbeidende etater har det blitt benyttet e-post, enkeltmøter og telefonkontakt. 15

16 3.8 Profilering av prosjektet Ved etterspørsel fra kontaktperson i Husbanken og på eget initiativ har prosjektet blitt profilert. Dette har blitt gjort i ulike medier, flere foredrag og utdeling av diverse profileringsmateriell. Medier som har blitt benyttet er: Lokalavisen Drammens Tidende, husbankens og boligrelaterte nettsider, tidsskriftet Fontene samt publisering en artikkel om prosjektet i fagbladet PLAN. Prosjektleder har holdt foredrag blant annet for fengselsskolestudenter på Kriminalomsorgens utdanningssenter, på en landsdekkende konferanse for arbeidsdriften og skolen i fengslene (FOKO), på ulike regionale og lokale seminarer og på et nasjonalt evalueringsseminar om boligsosialt arbeid arrangert av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. I tillegg holdt prosjektleder et foredrag på en europeisk konferanse i Brussel, juni

17 4.0 Forutsetninger og rammer 4.1 Litt om Drammen fengsel Drammen fengsel er et høysikkerhets fengsel. Dette medfører at det er svært restriktive regler for å få innvilget permisjoner, bruk av telefon, få besøk og hva de innsatte kan ha på sin celle. De innsatte har tilbud om sysselsetting på dagtid på fengselets skole, verksted, vaskeri eller kjøkken. Fengselet er et varetektsfengsel med gjennomsnittelig ca. 35 % varetektsinnsatte med en gjennomsnittelig soningstid på 40,1 dag (2007). Øvrige innsatte har under prosjektperioden hatt lengre eller kortere dommer. Fengselet har i gjennomsnitt 230 innsettelser pr. år (2009). Dette viser at det er av stor betydning å begynne med organiseringen av løslatelsen fra første dag av innsettelsen, og selv dette er i enkelte tilfeller ikke nok. Et eksempel på det er da prosjektleder skulle presentere prosjektet for en innsatt som hadde vært i fengselet under et døgn. Da prosjektleder kom inn på cella, holdt den innsatte allerede på med å pakke sammen sakene sine, fordi han skulle løslates. 4.2 Eksisterende rammer Av de eksisterende rammer som berører direkte det arbeidet som kan knyttes til fremskaffelsen av bolig og oppfølging rundt dette, var det i Drammen fengsel betjentene og sosialkonsulenten som arbeidet med dette. På grunn av betjentenes turnusarbeid, så ble det hovedsaklig sosialkonsulenten som hadde oversikt og var en pådriver på de fleste sakene. 4.3 Kompetansetilskudd fra Husbanken Det ble søkt om midler til å dekke prosjektkostnader. Dette ble finansiert av Husbankens kompetansemidler. Disse ble benyttet til lønn av prosjektleder. Periodene det ble innvilget for var fra: % stilling % stilling % stilling 17

18 Den totale summen av kompetansemidler som ble bevilget fra Husbanken var 1,2 millioner kroner. Midlene ble hovedsakelig benyttet til lønnskostnader av prosjektlederstilling, frikjøp av personell, arrangering av seminar, kontorrekvisita og ulike seminarer og konferanser. 18

19 5.0 Målgruppe 5.1 Målgruppe Målgruppen i prosjektet var: Innsatte uten fast bolig fra samarbeidskommunene Nedre Eiker, Drammen og Lier De som hadde bolig, skulle hjelpes slik at de ikke unødvendig mistet denne under straffegjennomføringen Innsatte som ønsket hjelp, ville bli prioritert uansett om personen satt i varetekt eller sonet en dom 5.2 Målgruppen i praksis Etter å ha utarbeidet målformuleringer og forberedt målene internt i fengselet og i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere, ble innsatte som var i målgruppen rekruttert inn i prosjektet. Tidspunktet for dette ble fra til (vedlegg1). Totalt ble det med 23 deltakere i prosjektet. De aller fleste som ble forespeilet deltakelse, valgte å takke ja til dette. Fordelingen på de tre kommunene ble: Drammen: 18 deltakere Lier: 2 deltakere Nedre Eiker: 3 deltakere Drammen kommune hadde 78,2 % av deltakerne i prosjektet hvorav 13% av prosjektdeltakerne var kvinner. Mange av deltakerne var gjengangere hvorav de fleste hadde begått kriminalitet knyttet til narkotika. 19

20 6.0 Prosjektets mål 6.1 Effektmål Å sikre gode rutiner internt i fengselet samt etablere samarbeidsrutiner og involvere i større grad eksterne aktører for å oppnå en mest mulig hensiktsmessig bosetting og oppfølging av den enkelte innsatte som skal løslates Effektmål handler hovedsakelig om bosetting av de aktuelle innsatte, men på grunn av tidligere nevnte utfordringer var det ikke alltid like realistisk å oppfylle dette målet. Det ble derfor vesentlig å påbegynne en prosess med kartlegging av behov med tilbakemelding til samarbeidspartnere, og at Drammen fengsel kvalitetssikret dette arbeidet slik at det kunne komme den innsatte og samarbeidspartnere til gode ved en løslatelse eller en overføring til et annet fengsel. For å oppnå effektmålet, krevde det både en strukturell tilnærmingsmåte og en individuell tilnærmingsmåte. Den strukturelle tilnærmingsmåten tok sikte på rutine- og prosedyreendringer i berørte organisasjoner. I den individuelle tilnærmingsmåten var fokuset på kontakten og oppfølgingen mellom det offentlige og den innsatte. 6.2 Resultatmål For å oppnå effektmål, ble disse resultatmålene iverksatt: 1. Organisering av ny kontaktbetjentordning Teaminndeling av betjentene. Samme team for den innsatte under hele soningen i Drammen fengsel 2. Kartleggingsverktøy Hensiktsmessige, enkle kartleggingsverktøy for å kartlegge innsattes sosiale, arbeidsrelaterte, helsemessige og boligbehov. Kartleggingene skal være til nytte i individuell plan, fremtidsplan og kvalifiseringsprogram 20

21 3. Samkjøringsmøte mandager (vedlegg 5) Helse- og sosialfaglig møte vedrørende aktuelle innsatte. Gjennomgang av kartlegginger, arbeidsfordeling og koordinering av oppgaver frem mot løslatelse 4. Å Bo (vedlegg 4) Fengselet i samarbeid med eksterne ressurser kjører Å Bo for målgruppen og andre aktuelle innsatte, bevisstgjøring og læring i grupper 5. Boligmappe og samarbeid med ytre etat En enkel mappe med oversikt over relevante sosial- og helsefaglige kontaktpersoner i kommunene i Telemark, Buskerud og Vestfold fylke med mer fokus på samarbeidskommunene Nedre Eiker, Drammen og Lier. Boliginformasjon Tilbakeføringshefte for innsatte med oversikt over alle fengselsenheter i kriminalomsorgen region sør med tilhørende tilbud og en oversikt over helse- og sosialfaglige rettigheter Gjøre prosjektet kjent ute i kommunene og tilpasse boligsosial samarbeidsavtale etter lokale forhold. Evaluering av tiltak igangsatt inne i fengselet og ute i kommunene En fast kontaktperson hos samarbeidskommuner 6.3 Utfordringer I arbeidet med delmålene var det flere utfordringer. Disse har vært: Personalressurser Uforutsigbarhet når varetektsinnsatte løslates og en uforutsigbarhet med henhold til innsatte som skal løslates på 2/3 tid Restriksjoner som høysikkerhets fengsel har og som medfører utfordringer i det sosialfaglige arbeidet. Dette gjelder både med henhold til muligheter for ulike arenaer i sosial trening og i forhold til å ha mulighet til å se på og delta i visninger av boliger Kort soningstid som medfører at eksterne samarbeidspartnere ikke alltid får gjort nødvendig saksbehandling eller skaffet tilveie nødvendige ressurser før den aktuelle innsatte er løslatt 21

22 Felles dataverktøy for kommunikasjon. Dette medfører svikt i overlapping og mye papirarbeid Ingen statistikker i kriminalomsorgen eller i kommunene som viser antall bostedsløse som er løslatt fra Drammen fengsel eller fra andre fengsler (2008). Vedrørende siste punkt så har det under prosjektperioden kommet resultatindikatorer som måler antall innsatte som er bostedsløs, hvor mange som har bolig og hva slags type bolig de har ved løslatelse. 22

23 7.0 Prosjektets rutiner og implementering 7.1 Rutiner i prosjektet I utarbeidelsen av de ulike målene ble det utarbeidet rutiner (vedlegg 2 og 3). Dette gjelder spesielt for målene som omfatter kontaktbetjenter i team, boligmappe, samkjøringsmøte og i samarbeidet med eksterne etater. 7.2 Implementering På bakgrunn av at prosjektleder skulle jobbe på systemnivå, ble alle resultatmålene i prosjektet foruten boligmappen planlagt og utført av ansatte i linjeorganisasjonene. Dette lettet også implementeringen, fordi resultatmålene ble forsøkt ut av gjeldene personer som skulle videreføre målene etter prosjektslutt. Alle målene som ble utført av ansatte i linjeorganisasjonene, ble iverksatt i perioden Målene ble evaluert og justert underveis frem til , og prosessene og resultatene ble lagt fram på et prosjektseminar for lederne i Drammen fengsel og tillitsvalgte. Agendaen for seminaret var å komme fram til en enighet vedrørende hvilke delmål institusjonen Drammen fengsel ønsket å satse videre på etter prosjektslutt. Resultatet ble at alle delmål ble akseptert av linjeorganisasjonen, og det ble klart hvilke ansatte som ble ansvarlige for å videreføre hvert enkelt resultatmål. Sistnevnte ble for øvrig presisert av assisterende fengselsleder til ansatte i Drammen fengsel og representanter fra samarbeidskommuner, Kirkens Bymisjon, Husbanken og friomsorgen på prosjektavslutningen

24 8.0 Evalueringer 8.1 Evalueringer fra innsatte De evalueringer innsatte har gitt i prosjektet er skriftlig etter hvert Å Bo kurs, samt samtaler prosjektdeltakerne har hatt med prosjektleder før løslatelsen. Det bør tilføyes at det har vært omtrent samme score på alle Å Bo kurs som har vært kjørt i fengselet under prosjektperioden, med cirka 80% score på hvert kurs med en maksimum på 100%. I samtalene med enkelte prosjektdeltakere før løslatelse, fremhever de fleste at de har satt stor pris på Å Bo kurs. Derimot sa noen prosjektdeltakere sa det gikk en stund til de fikk vite hvem som var deres kontaktbetjentteam, slik at det er noe ansatte i Drammen fengsel må jobbe med videre med. For øvrig syntes de aller fleste at de hadde fått hjelp med mange av de utfordringene de måtte jobbe med i forhold til bolig, gjeld og rusproblemer. Likevel er det flere som mistet motivasjon og ikke ønsket kontakt med hjelpeapparatet etter å ha vært løslatt en stund. Stort sett er grunnlaget for dette at de har begynt å misbruke rusmidler, og at hjelpeapparatet ikke oppnår kontakt med dem. De av prosjektdeltakerne som hadde bolig og beholdt denne under soningen (flere ved hjelp av økonomisk sosialhjelp og bostøtte), så har de fleste unntatt en av disse ikke hatt kontakt med hjelpeapparatet etter løslatelsen. 8.2 Evalueringer fra ansatte i Drammen fengsel Det har blitt foretatt evalueringer fortløpende i arbeidet med hvert resultatmål, og det har blitt utført skriftelige evalueringer vedrørende den nye kontaktbetjentordningen. En samlet evaluering ble gjennomført i april/mai Evalueringsskjemaene ble utdelt til alle ansatte i Drammen fengsel og gjaldt alle resultatmål i prosjektet: 1 Hvilke mål ønsker du å trekke frem som mest nyttige? Resultater 1 KB i Team 42% 2 Kartleggingsverktøy 11% 3 Samkjøringsmøte 5,5% 4 Å Bo 28,5% 5 Boligmappe 11% 24

25 2 Hvilket mål har påvirket din arbeidshverdag mest? Resultater 1 Kontaktbetjenter i team 61,9% 2 Kartleggingsverktøy 9,5% 3 Samkjøringsmøte 9,5% 4 Å Bo 23,8% 5 Boligmappe 9,5% 3 Synes du at du har fått mer kunnskap om boligsosialt arbeid gjennom prosjektet og eventuelt i hva? Resultater 1 Bostøtte og startlån 6,8% 2 Hvordan håndtere økonomiske gjeldsproblemer 10,7% 3 Individuell plan 17,8% 4 Kvalifiseringsprogram 7,1% 5 Samarbeidende etater 28,5% 6 Frivillige org 17,8% 7 Har ikke fått noe mer kunnskap 14,3% 4 Synes du at prosjektet har bidratt til å styrke det tverrfaglige- og etatlige Resultater samarbeidet og eventuelt mellom hvem? 1 KB og importerte tjenester 27,5% 2 KB og kommunen 13,7% 3 KB og arbeidsdriften 6,9% 4 Sosialkonsulent og helseavdeling 24,1% 5 Arbeidsdrift og importerte tjenester 3,4% 6 Fengselet og kommunene 13,8% 7 Fengselet og frivillige organisasjoner 10,3% 5 På hvilke fagområder synes du at du og andre jobber mer systematisk med innsatte jamfør med tiden før prosjektstart? Resultater 1 Bolig 38% 2 Rus- og psykiatribehandling 14,2% 25

26 3 Økonomi 19% 4 Jobb- og utdanning 19% 5 Merker ingen endring 9% 8.3 Evalueringer fra eksterne samarbeidspartnere Prosjektleder har hatt evalueringsmøter med både Drammen sosialsenter og Senter for rusforebygging. Evalueringene viser at samarbeidet mellom etatene har fungert tilfredsstillende, men at det er ennå er litt å hente med tanke på kartlegging og hvordan vi benytter dette som et verktøy. I tillegg kan kompetansenivået til ansatte i Drammen fengsel mht rus, psykiatri og boligrelaterte temaer heves. Vedrørende samarbeidet med eksterne instanser viser evalueringene at Ansatte på Nav Lier hadde fått mer kunnskap om kriminalomsorgen, de opplever at arbeidet med innsatte har blitt mer systematisk under prosjektperioden og at regionskontoret for kriminalomsorgen region sør har et stort ansvar med å skolere og opplyse kommunene og nav kontorene Ansatte på SFR syntes ikke at de hadde fått mer kunnskap om kriminalomsorgen, og at samarbeidet fungerer som tidligere. SFR ønsker at de som besvarer telefoner i Drammen fengsel skal bli mer imøtekommende og at ansatte i Drammen fengsel bør bli flinkere å svare på mailer Ansatte på Nav Drammen syntes ikke at de hadde fått økt kunnskap om kriminalomsorgen, men at arbeidsprosessen med innsatte som var med i prosjektet var mer planlagte mht tiltak forut for løslatelse enn tidligere. Ansatte på nav sosial Drammen synes ofte at det mangler kartlegging på innsatte mht hva de har gjennomført av tiltak, og det bør samarbeides mer med kartleggingen Ansatte i Kirkens Bymisjon sier at prosjektet har satt i gang tanker med å jobbe helhetlig med innsatte, og at de merker holdningendringer blant ansatte i Drammen fengsel med tanke på større fokus på løslatelsesarbeidet enn tidligere. Dette blant annet med at det jobbes mer bevisst mht boligsituasjonen til innsatte. Ansatte i Kirkens Bymisjon ønsker å trekke fram Å Bo som et godt tiltak og et treffpunkt mellom det offentlige hjelpeapparatet og innsatte. 26

27 Ingen evaluering vedrørende prosjektdeltakere er mottatt fra Nedre Eiker og Lier trass i at dette er etterspurt. Disse kommunene hadde samlet 5 deltakere, hvorav to var fra Lier. Vedrørende Nedre Eiker har det gått lang tid til de fikk på plass en ny kontaktperson etter at kontaktpersonen vi hadde sluttet. Dette viser at systemet med faste kontaktpersoner er sårbart, og at en bør i slike tilfeller ha en reservekontakt person som fungerer, og at kontaktpersoner fortløpende må oppdateres som krever ressurser. 27

28 9.0 Resultater 9.1 Vurdering av evalueringene Innsatte Evalueringene fra innsatte er nokså entydige i positiv retning med at prosjektdeltakerne stort sett er fornøyde med den oppfølgingen de har fått av kriminalomsorgen og da spesielt med tanke på kurset Å Bo. Derimot var ikke alt like bra med henhold til å vite hvem som var i deres kontaktbetjentteam. Rutinene tilsier at betjenten i første etasje skal gi beskjed til de innsatte som tilhører deres team hvem som er deres team. I praksis så er det kanskje ikke like lett å gjennomføre av ulike årsaker. En løsning kunne være om kontaktbetjentteamet ble presentert ved minikartleggingen, og at den innsatte også fikk nedskrevet navnene til betjentene i sitt kontaktbetjentteam. Innsatte er dels fornøyde med kommunene. Det kunne være vanskelig å oppnå kontakt med saksbehandler samtidig som det er årsaker som at det er begrensede ressurser og muligheter for telefonering i et høysikkerhetsfengsel som kan svekke muligheten for kontakt. I tillegg kan det være vanskelig å skaffe til veie nødvendig dokumentasjon. Likevel så har det vært flere innsatte som har sagt at de er fornøyde med den hjelpen de har fått spesielt med tanke på økonomi, bolig og rusproblematikk. Det viser seg at innsatte overføres mellom de ulike fengslene uten at dokumentasjon på utført sosialfaglig arbeid følger med. Dette medfører økt ressursbruk og kan medføre frustrasjoner for både innsatte og ansatte i kriminalomsorgen med gjentatte kartlegginger. Et eksempel var en prosjektdeltaker som ble overført sju ganger mellom ulike enheter i region sør på grunn av en rekke brudd. Informasjonsflyten blir vanskelig i slike situasjoner hvor det ikke er tilstrekkelig med prosedyrer for hvordan arbeidet som har blitt utført skal overlappes. Ansatte i Drammen fengsel Det var nokså varierende resultater fra ansatte i Drammen fengsel. Likevel er det målene kontaktbetjentorganiseringen og Å Bo kurs er de målene som kom mest positivt ut. Dette er også mål som berører flest ansatte foruten målet som omfattet boligmappe. 28

29 Kontaktbetjentorganiseringen var et krevende mål som tok mye tid å forberede, iverksette og å følge opp. Gevinsten har vært at flere kontaktbetjenter synes de får mer kontinuitet i arbeidet og at enkelte synes de har glede av intern veiledning innad i teamene. Å Bo har blitt gjennomført fire ganger. Positive tilbakemeldinger fra innsatte, godt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere og at eksterne samarbeidspartnere har satt pris på å få komme og bidra har nok vært en vinn-vinn situasjon på flere måter. Kurset er nesten kostnadsfritt, og fengselet drar nytte av eksterne ressurspersoner. Varighet, struktur og temainndeling har blitt justert underveis, og til det bedre stort sett. Vi har alltid hatt positive evalueringer fra innsatte. Kanskje noe av suksessfaktoren er at det kommer nye, friske folk inn og som bidrar med noe positivt for innsatte og ansatte? Det kan synes som om det kan være en faktor som løfter målet. Bare 5,5 % mener at samkjøringsmøte er det nyttigste målet i prosjektet. Det er få involvert i møtet, og det har ved flere anledninger vært tilbakemeldinger på at informasjon fra møtet ikke når ut. Sistnevnte handler også om kapasitet på personal og infrastruktur. Overlappingsskjemaet ble for ressurskrevende å bruke, og å føre relevante opplysninger i Kompis kan tære på magre ressurser. Skoleavdeling og arbeidsdrift har gitt tilbakemeldinger om at de får nyttig informasjon på møtet, men at det er mangel på tidsressurser. I tillegg har det vært et ønske om å slå sammen samkjøringsmøte med et møte kalt sysselsettingsmøte hvor agendaen er hvilken sysselsetting den enkelte innsatte bør ha under soningen. Hele skoleavdelingen, arbeidsdriften, sosialkonsulent, saksbehandler og en sykepleier er med på sysselsettingsmøtet. Agendaen for samkjøringsmøtet og sysselsettingsmøtet er derimot ikke like, men nødvendigheten av begge møtene er tilstede selv om ressursene ikke tillater det. Derimot var tanken bak målet god, så lenge møtets innhold blir overlappet tilstrekkelig til blant annet kontaktbetjentene. 11 % mente målet om boligmappe var nyttig. Målet ble iverksatt senere enn de øvrige målene, men da med en gjennomgang til hver av kontaktbetjentene. Det er boligmapper på hver avdeling i fengselet, samt en elektronisk utgave. Selv om verktøyet er der så er det flere betjenter som sa at det ble lite tid til kontaktbetjentarbeid og bruk av boligmappen. Derfor har den ikke blitt benyttet slik som ønsket. 29

30 Målet om kartlegginger oppnådde også 11% nytteverdi i likhet med målet om boligmappe. Målet om kartleggingsverktøy var et mål det ble arbeidet mye med og som ble prøvd ut på ulike måter. Minikartleggingen ble endret, det ble innført utvidet kartlegging, arbeidsdriften prøvde ut kartlegging med tanke på kvalifiseringsprogram og betjentene i første etasje fikk ansvaret med å ta minikartleggingen ved innsettelse. Det viste seg ved utprøving da betjentene skulle ta minikartleggingen, at det ikke alltid var tid til å gjøre dette ved innsettelse samt at betjentene fikk en dobbeltrolle ved å være kontrollør, for så å stille spørsmål som til dels kan kreve fortrolige svar. Det ble også variabel kvalitet på de minikartleggingene som ble utført. Helse skulle ta utvidet kartlegging om den var en innsatt som kunne trenge langsiktige og koordinerte tjenester. Det var litt tvil om enkelte innsatte trengte nevnte kartlegging eller ikke, og det var ikke alltid mulig å få det til på grunn av manglende tidsressurser. Sosialkonsulenten opplevde også at hun mistet oversikten over innsatte og deres behov, og at enkelte innsatte som hadde spesielle behov ikke ble ivaretatt. Det ble derfor enighet om at sosialkonsulenten igjen skulle ta minikartlegging av alle som ble innsatt, og at innsatte med spesielle behov skulle få ha en samtale med sosialkonsulent, sykepleier og kontaktbetjent i stedet for skriftelige utvidede kartlegginger. Arbeidsdriften startet sin kartlegging med tanke på videre arbeid. Det viste seg ganske snart at de ikke hadde tidsressurser til å følge opp kartleggingene, slik at de ble avsluttet etter bare en kort stund. Det har vært vesentlig å finne ut av den innsattes behov trass knappe personal- og tidsressurser. Likevel så har vi prøvd ut en del kartlegginger og har sett hvor mye ressurser som trengs uten at vi klarer å følge opp i fengselet. Samarbeidende etater De fleste i samarbeidende etater sier at de opplever at løslatelsesarbeidet er mer systematisk og strukturert enn tidligere, og enkelte at de har fått mer kunnskap om kriminalomsorgen. Flere sier de er mer involvert i innsatte nå enn tidligere, men at de ønsker å samarbeide mer om kartleggingen. Kirkens Bymisjon trakk fram at de synes det har blitt en holdningsendring i fengselet ved at det er større fokus på å forberede løslatelsen enn tidligere. Senter for rusforebygging sier at alt er samme som tidligere og før prosjektstart. Sistnevnte har også bidratt på Å Bo kurs, men 30

31 nevnte ikke dette. Det kan være slik som tidligere nevnt, at prosjektleder kanskje kunne ha jobbet mer ute i kommunene, og kanskje vært en forlenget arm av fengselet og for ansatte i kommunen inn i fengselet. Av den kompetansehevingen førstebetjent og prosjektleder gjennomførte i de ulike kommunene i starten av prosjektet med å fortelle om prosjektet og kriminalomsorgen, er det bare Lier kommune som har respondert positivt på dette i evalueringen. De øvrige kommunen svarte at de ikke hadde fått noe mer kunnskap om kriminalomsorgen under prosjektperioden. Kanskje dette svaret hadde vært annerledes om prosjektleder hadde hatt deler av sin stilling ute i kommunene og i bymisjonen, i stedet for å bli stedfast i Drammen fengsel. Nav sosial i Drammen kommune skrev i sin evaluering at de ønsket å samarbeide mer om kartleggingene. Dette kan være en fordel både for ansatte i kriminalomsorgen og for kommunen som skal følge opp enkelte innsatte etter løslatelsen. Det kan være at kommuneansatte utfører selve kartleggingen rett etter innsettelse, og ut i fra den kunnskapen kommuneansatte har om den innsatte. 9.2 Måloppnåelse Effektmålet vårt var: Å sikre gode rutiner internt i fengselet samt etablere samarbeidsrutiner og involvere i større grad eksterne aktører for å oppnå en mest mulig hensiktsmessig bosetting og oppfølging av den enkelte innsatte som skal løslates Det ble i prosjektet benyttet resultatmålene kontaktbetjenter i team, samkjøringsmøte, Å Bo, boligmappe og kartleggingsverktøy for å oppnå effektmålet. Det ble arbeidet med rutinene med henhold til kontakt med eksterne samarbeidspartnere og i oppfølgingen av de ulike målene, men det viser seg at mangel på ressurser gjør oppfølgingen vanskelig i et fengsel med hyppige innsettelser og løslatelser. Dette krever effektiv jobbing og tilstrekkelig med personalressurser slik at det blir tid til å følge opp rutinene. Ansatte i Drammen fengsel og ute i kommunene har dels klarte å følge opp rutiner med tanke på positive resultater når det gjelder målgruppen i prosjektet, men det er stort sett det aller 31

32 nødvendigste man har klart å gjøre, også blir resten utelatt fordi man har manglende tidsressurser. Rutinene og verktøyene for å få til et godt løslatelsesarbeid er derimot tilstede, men ressursene til å drive et aktivt tilbakeføringsarbeid er ikke tilgjengelig. Dette har blitt tydelig i målene samkjøringsmøte og i kartleggingene som er foretatt. Det ble forsøkt ulike varianter for å få det hele til fungere stabilt og tilfredsstillende, men det har vært en utfordring fordi transaksjonskostnader kan ved alle overlappinger og dokumentasjon bli for høye med tanke på personalressursene. To av målene involverte samarbeidspartnere i stor grad, både i utarbeidelsen av boligmappen og i kurset Å Bo. Ansatte i Drammen kommune ønsket å bli mer involvert i kartleggingen av innsatte, og det kan være en god mulighet til å involvere eksterne aktører i større grad i fremtiden. Likevel med tanke på resultatene av prosjektdeltakerne som fikk egnet behov med tilrettelagt oppfølging er tallene svært positive. Av de som ønsket en egen bolig, fikk samtlige prosjektdeltakere dette med oppfølging fra det offentlige hjelpeapparatet. To av deltakerne ble tatt opp i Kirkens Bymisjon FRI prosjekt, og fikk mulighet til å starte i en overgangsbolig med tett oppfølging. De av deltakerne som hadde bolig før innsettelse, beholdt denne under soningen. Alt i alt er oppsummeringen av måloppnåelsen at denne har vært bra med tanke på prosjektdeltakere, men at det har vært, og kan bli vanskelig å sikre tilstrekkelig de interne rutinene i tilbakeføringsarbeidet. 32

33 10.0 Videre fremdrift 10.1 Hvordan skal målene føres videre i linjeorganisasjonen? Hvert delmål skal føres videre i linjeorganisasjonen. Det er klarlagt hvilke ansatte i Drammen fengsel som får ansvaret for dette. Målene skal følges opp og evalueres kvartalsvis på straffegjennomføringsseksjonens møter Utfordringer i videreføringen av prosjektet Den største utfordringen av alle i videreføringen av prosjektets mål er ressurser. Alle mål krever ressurser, og ressursene hentes stort sett fra sosialkonsulentstillingen som allerede er utsatt med tanke på en rekke andre arbeidsoppgaver, og det er sosialkonsulentstillingen. Antall innsettelser og løslatelser og kort soningstid i Drammen fengsel bedrer heller ikke situasjonen med henhold til ressurser, tvert imot. Utfordringer i forhold til ressurser på resultatmålene kan være: 1. Kontaktbetjenter i team: Registrering av hvilket team nyinnsatte skal få, oppdatere cellenummer til innsatte og endre teamene ut ifra fravær, endring i turnus og nyansettelser, følge opp slik at ikke blir flere enn tre innsatte per betjent, slette innsatte fra listene ved overføringer og løslatelser 2. Kartleggingsverktøy: Sosialkonsulenten utfører alle minikartlegginger selv. Videre kan det være hensiktsmessig å se på hva kommunen kan bidra med av ressurser i dette målet 3. Samkjøringsmøte: Sosialkonsulent stiller til møtene og er ansvarlig for å overlappe viktig informasjon videre 4. Å Bo : Førstebetjent på metode og innhold er ansvarlig for kursene, og planlegger disse i samarbeid med avdelingsleder på skole og verksmester 5. Boligmappe: Boligmappe og tilbakeføringshefte oppdateres jevnlig av sosialkonsulent, eventuelt videreutvikles Andre utfordringer som har blitt nevnt tidligere, er at fengselet, importerte tjenester i fengselet og eksterne samarbeidsetater har ulike dataverktøy som medfører mye transaksjonskostnader med tanke på informasjonsflyten om enkeltinnsatte og utprøvde og 33

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.

UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS. UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite

Detaljer

NAV i fengsel. Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen , Inger Lise Skog Hansen

NAV i fengsel. Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen , Inger Lise Skog Hansen NAV i fengsel Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen 4.5.2018, Inger Lise Skog Hansen 2 Følgeevaluering NAV i fengsel 2015-2017 innsattes rett til NAV-tjenester? I lys av retningslinjer

Detaljer

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger Bodø 18. mars 2019 Marit Wangsholm, Kriminalomsorgen region nord Kriminalomsorgen region nord Hva skal jeg bruke mine 30

Detaljer

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 John Dutton 13. Juni 2014 Inntrykk og resultater fra programsatsingen i Drammen Hvilke råd kan vi gi til nye kommuner og Husbanken? Innsats om boligsosialt arbeid

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Sluttrapport «Prosjekt utvikling og gjennomføring av boligsosiale tiltak i Haugesund kommune»

Sluttrapport «Prosjekt utvikling og gjennomføring av boligsosiale tiltak i Haugesund kommune» Haugesund kommune Sluttrapport «Prosjekt utvikling og gjennomføring av boligsosiale tiltak i Haugesund kommune» 2012-2013 Prosjektleder John Arne Ulland john.arne.ulland@haugesund.kommune.no Innhold 1.

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Ide Ideen kom etter oppstarten av prosjektet Restorative justice i Verdal fengsel. Prosjektet handler om samhandling, konfliktløsning og inkludering knyttet

Detaljer

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Programsamling og kunnskapsmøte Husbanken Se på meg Bak tomme øyne og hul latter Innenfor sammenbitte tenner og en døende kropp Innenfor bedøvde

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og N.N kommune om bosetting ved løslatelse i Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved løslatelse'

Detaljer

Rapportering Fra celle til bolig. Rapport etter boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 2014/15

Rapportering Fra celle til bolig. Rapport etter boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 2014/15 Rapportering Fra celle til bolig Fra celle til bolig Rapport etter boligsosialt kompetansetilskudd Husbanken 2014/15 Side: 2 av 10 Innhold 1. Prosjektets målsetting s. 3 1.1. Bakgrunn for søknaden s. 3

Detaljer

Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene

Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon

Detaljer

Frokostmøte Husbanken

Frokostmøte Husbanken Frokostmøte Husbanken 24.01.1012 På vei til en trygg og forutsigbar løslatelse Tilbakeføringsgarantien i praksis Et felles løft der alle har et delansvar for helheten Bakgrunn for prosjektet Alle har et

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord

Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord Prosjektorganisasjonen Styringsgruppe Prosjektveileder Prosjektleder Prosjekt- koordinator Referansegruppe Midlertidig bolig NAV Restanse- prosjektet Ungdoms-

Detaljer

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Side 1 Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Bergen 31. august 2006 Gunnar Sveri Side 2 Bolig er en forutsetning for et verdig liv Side 3 Bostedsløs i Norge Verdens beste boligstandard En av verdens

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet " Bo i Akershus"

Sluttrapport for prosjektet  Bo i Akershus Sluttrapport for prosjektet " Bo i Akershus" Denne rapporten omhandler aktiviteter i prosjekt " Bo i Akershus" i perioden 2009 2010. Prosjektet har arbeidet med å bedre boligsituasjonen til domfelte som

Detaljer

januar/februar Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring

januar/februar Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring PROSJEKTEVALUERING Evalueringstidspunkt Juni 2018. Evalueringsrapport utarbeides januar/februar 2019. Tittel Prosjektnr./år 2017/2018 Prosjekttype Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring

Detaljer

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus Se på meg Bak tomme øyne og hul latter Innenfor sammenbitte tenner og en

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Fra fengsel til egen bolig

Fra fengsel til egen bolig Fra fengsel til egen bolig Et forprosjekt Sluttrapport November 2009 Innledning Oppdraget fra Husbanken. Prosjektperioden startet november 08, og hadde som hovedmål å se på bosetting av unge løslatte fra

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen HALDEN FENGSEL BESTILLINGEN Tildelingsbrevet for 2010 Region øst er tildelt 145,5 mill. kroner til drift av Halden fengsel

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester!

Forsvarlige barnevernstjenester! . 1 Milepælsplan Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! . 2 Milepælsplan for Land barneverntjeneste 1. Fylkesmannens rapport 66 saker gjennomgått innen juni 2017 Innen utgangen

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Boligsosial fagdag

Boligsosial fagdag Boligsosial fagdag 15.06.2011 Fra fengsel til bolig avklaringskurs som metode for løslatelse fra fengsel Anne-Berit Holden Kriminalomsorgen region sør Sem fengsel Sentrale føringer om felles ansvar Erfarings

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.

Detaljer

STAVANGER FENGSEL KONTAKTBETJENTENE HAR EN SENTRAL ROLLE I REHABILITERINGEN KONTAKTBETJENT AVDELINGSLEDER SYKEPLEIER TILBAKEFØRINGSKOORDINATOR

STAVANGER FENGSEL KONTAKTBETJENTENE HAR EN SENTRAL ROLLE I REHABILITERINGEN KONTAKTBETJENT AVDELINGSLEDER SYKEPLEIER TILBAKEFØRINGSKOORDINATOR STAVANGER FENGSEL STAVANGER FENGSEL STARTET PROSJEKTET 1. APRIL 2017 INNENFOR EKSISTERENDE RAMMER HØY SIKKERHET, 71 PLASSER FORDELT PÅ FIRE AVDELINGER DET HAR VÆRT 135 LØSLATELSER I ÅR PROSJEKTGRUPPE KONTAKTBETJENT

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse

Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse En konkretisering av implementeringsarbeidet med å forebygge overdosedødsfall etter løslatelse fra fengsel v/ Gro Solbakken, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Forebygging av overdosedødsfall

Detaljer

Bastøy fengsel, Rusmestringsenheten Informasjon/søknad

Bastøy fengsel, Rusmestringsenheten Informasjon/søknad Kriminalomsorgen Bastøy fengsel Deres ref: Vår ref: Dato: 13.07.2010 Bastøy fengsel, Rusmestringsenheten Informasjon/søknad RUSMESTRINGSENHETEN ER ET SONINGSTILBUD TIL INNSATTE PÅ DOM SOM HAR ET RUSPROBLEM,

Detaljer

Heidi Røed 26.01.2010 SLUTTRAPPORT. for. "Kriminalom sorgens boligprosjekt i Oslo"

Heidi Røed 26.01.2010 SLUTTRAPPORT. for. Kriminalom sorgens boligprosjekt i Oslo SLUTTRAPPORT for "Kriminalom sorgens boligprosjekt i Oslo" Heidi Røed 26.0.200 DISTRIBUSJON Dette dokumentet distribueres til oppdragsansvarlige og prosjektdeltagere for "Kriminalomsorgens boligprosjekt

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Smått & Stort Nr. 2, mars 2011 1 Innhold: Et lite eventyr...3 Storberget på banen...4 6 myter om tilbakeføringsgarantien...6 Tilbakeføringskoordinatorene unødvendige eller?...7

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Programkonferanse

Boligsosialt utviklingsprogram Programkonferanse Boligsosialt utviklingsprogram Programkonferanse Skien 21.11.2013 Robert Helland-Olsen HKKR as Presentasjon Robert Helland-Olsen 52 år Mandal Sosialøkonom + bedriftsøkonom + strategi/ledelse Arbeidet i

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering

Skjema for halvårsrapportering Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere.

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken Evaluering av Husbankens kommunesatsning Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen - 15.9.2014 Ved: Lars-Erik Becken På agendaen Kommunesatsningen hva er det? Måloppnålse hvordan måle effekt?

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Retningslinjer for. Der Ungdommen Er

Retningslinjer for. Der Ungdommen Er Retningslinjer for Der Ungdommen Er Revidert 12.04.2016 Innhold 1. Innledning 1.1. Due-tiltaket 1.2. Vedrørende retningslinjene 1.3. Bakgrunn 2. Faglige rammer 2.1. Visjon 2.2. Arbeidsmodell 2.3. Metodiske

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester!

Forsvarlige barnevernstjenester! 1 Milepælsplan justert 19.06.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! 2 Hovedaktiviteter for Land barneverntjeneste - Lovlige og forsvarlige tjenester Mål for hovedprosjektet

Detaljer

STATUS RAPPORT. Brukerstyrte Innleggelser. en Pilot

STATUS RAPPORT. Brukerstyrte Innleggelser. en Pilot STATUS RAPPORT Brukerstyrte Innleggelser en Pilot 2014-2015 Innholdsfortegnelse Brukerstyrte Innleggelser en Pilot 2014-2015... 3 Organisering av prosjektet... 3 Hovedmål:... 4 Delmål:... 4 Brukerstyrt

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( ) Justis- og beredskapsdepartementet Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017-2021) Jonas Aga Uchermann 18. april 2018 Utfordringsbildet

Detaljer

Bo-team. En tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid. Bo-team, en tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid

Bo-team. En tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid. Bo-team, en tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid Bo-team En tilnærmingsmetode i boligsosialt arbeid Tilbakeblikk, historie 2004: 104 registrerte bostedsløse Tønsberg en småby med storbyproblematikk Nasjonal satsning på bostedsløshetsproblematikk «Prosjekt

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik.

Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik. Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik. 01.08.18 31.07.19. Bakgrunn Våren 2018 fikk Larvik kommune invitasjon av Utdanningsdirektoratet til å søke om prosjektmidler

Detaljer

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.

Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK. 2011/06281 41-7-2013/AAa 25.2.2013 Høring- veien ut Forbundet har hatt høringen ut til behandling i organisasjonen. Innledningsvis vil vi komme med en del generelle betraktninger. Det er flere tilbakemeldinger

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Region sør

Boligsosialt utviklingsprogram Region sør Boligsosialt utviklingsprogram Region sør Langsiktig og forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner 1 INNHOLD Forpliktende samarbeid for økt boligsosial kompetanse... 3 Husbankens mål med satsingen...

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Kjapt om Nes kommune innbyggere vekstkommune. Landbrukskommune. Spredt boligbebyggelse i kretser. Årnes kommunesenteret

Kjapt om Nes kommune innbyggere vekstkommune. Landbrukskommune. Spredt boligbebyggelse i kretser. Årnes kommunesenteret Kjapt om Nes kommune 20 410 innbyggere vekstkommune Landbrukskommune Spredt boligbebyggelse i kretser Årnes kommunesenteret To-nivå modell Hvordan vi er organisert Boligkontoret er organisert i virksomheten

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag

Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for helse- og sosialfag 1 MÅL OG RAMMER - 2-1.1 Bakgrunn og mål - 2-1.2 Mål - 2-1.3 Rammefaktorer - 2-2 ORGANISERING - 2-3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER - 3-3.1 Beslutningspunkter

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Rapport fos samarbeids prosjektet FRI 2007

Rapport fos samarbeids prosjektet FRI 2007 14 APR 1000 Rapport fos samarbeids prosjektet FRI 2007 Samarbeidsprosjekt med: KIRKENS BYMISJON Husbanken ST R A F F E T a v ioven Hktivkriminalamsorg - tryggere samfunn 11 DRAMMEN K RIM IN AL OM SORG

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

Ettervernsteam. rus og psykisk helse. i Salten. Organisering. Lokalisering. Finansiering. Lena Breivik

Ettervernsteam. rus og psykisk helse. i Salten. Organisering. Lokalisering. Finansiering. Lena Breivik Ettervernsteam rus og psykisk helse i Salten Organisering Lokalisering Finansiering Lena Breivik Innhold 1. Forord 3 2. Mandat og forståelsen av dette 3 2.1 Bakgrunn og vedtak 3 3. Organisering 4 4. Lokalisering

Detaljer

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette

Detaljer

Aktiviseringskonferansen 2018

Aktiviseringskonferansen 2018 Aktiviseringskonferansen 2018 Status og planer for oppfølging av arbeidsdriftstrategien 2015-2018. Anne Dahl, Kriminalomsorgsdirektoratet og Torbjørn Eriksen, leder av koordineringsgruppen Delmål 1: Økt

Detaljer

Bolig for velferd Fra strategi til handling

Bolig for velferd Fra strategi til handling Bolig for velferd Fra strategi til handling Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Karin Lindgård ass.reg.direktør Ny boligsosial strategi! 2 Fem departementer ansvarlig Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Del A: Beskrivelse av prosjektet. Prosjektets struktur Prosjektleder: Trine Neset Brødremoen, STU. Samfunnsmål fra Strategi2020

Del A: Beskrivelse av prosjektet. Prosjektets struktur Prosjektleder: Trine Neset Brødremoen, STU. Samfunnsmål fra Strategi2020 Sluttrapport for Studentveiledning Dette dokumentet er en kombinert sluttrapport og plan for realisering av nytte og gevinster som følge av prosjektet. Hensikten med sluttrapporten er å sikre at erfaringsoverføring

Detaljer

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Familieprosjektet i Lerkendal bydel

Familieprosjektet i Lerkendal bydel Familieprosjektet i Lerkendal bydel Et tverretatlig samarbeid mellom Barne- og familietjenesten, Helse- og velferdskontoret og NAV Prosjektperiode 2013-2016 Kort info om familieprosjektet Våre erfaringer

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

Sluttrapport fra Nærøy Kommune

Sluttrapport fra Nærøy Kommune Sluttrapport fra Nærøy Kommune Bo og lev bedre Prosjektperioden 01.08.14-31.12.15 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Prosjektets formål og innhold...3 2 Prosjektgruppe...4 3 Bakgrunn og målsettinger...4 4 Forankring...5

Detaljer

Vadsø fengsel som en lærebedrift

Vadsø fengsel som en lærebedrift Workshop Lillestrøm 13.4.16 som en lærebedrift som en lærebedrift Først litt om 38,26 stillingshjemler. 33 innsatte på høy sikkerhet 6 innsatte på åpen avd. (lavere sikkerhet) Driften: Verkstedet har

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Innhold 1. HVA ER ET PROSJEKT? 5 2. HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED PROSJEKTER? 5 3. ORGANISERING AV PROSJEKTER 6 3.1. Prosjekteier 6 3.2. Styringsgruppe 6 3.3. Prosjektleder

Detaljer

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt

Detaljer

Roller i prosjekter Nordre Follo kommune

Roller i prosjekter Nordre Follo kommune Roller i prosjekter Nordre Follo kommune Styringsgruppe (oppdragsgiver) Bestiller prosjektbeskrivelse Vedtar prosjektbeskrivelse Sikrer at effektmålene støtter målene for reformen Tar prinsippavgjørelser

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester

Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 1 333 Milepælsplan utkast 2.3.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 2 Milepælsplan for Land barneverntjeneste 1. Fylkesmannens rapport -

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn

Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr.10.02.18 Bakgrunn Fullført videregående opplæring er en av de viktigste faktorene for å lykkes i arbeidslivet. Retten til utdanning er beskrevet i flere lover

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer