Nordisk forskerkonferanse om skriving og lesing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordisk forskerkonferanse om skriving og lesing"

Transkript

1 Nordisk forskerkonferanse om skriving og lesing Universitetet i Stavanger 30. mai - 1. juni 2011

2

3 Skriv! Les! S riv! Les! Jeg kan ikke utstå bokstaven k. Den likner en lang adjunkt. Alexander L. Kielland, forfatter 3

4 Skriv! Les! Telefon: (leder) Telefaks: E-post: Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Telefon: Faks: E-post: Postadresse: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, N-4036 Stavanger Lay-out: Trond Egil Toft, Lesesenteret 4

5 Skriv! Les! Velkommen! Velkommen til den første nordiske Skriv! Les! konferansen! Vi er veldig glade for å kunne presentere et program som gjenspeiler ideen med konferansen: å samle nordiske lese- og skriveforskere til samme torg samtidig. Arrangørene ved Skrivesenteret i Trondheim og Lesesenteret i Stavanger er overbevist om at vi i dagens skriftsamfunn trenger stadig større kunnskapsutvikling og utveksling mellom to nærliggende og overlappende forskningsfelt som lesing og skriving. Vi er derfor veldig glade for at nettopp du deltar på konferansen med dine forskningsinteresser. Vi håper også at konferansen skal bidra til flere og større nettverk mellom lese- og skrivefeltet, og at vi som forskningsfelleskap gjennom dette kan bidra til å sette dagsorden for fremtidens skrive- og leseforskning, til individets og samfunnets beste. Neste Skriv!Les!-konferanse vil finne sted i Trondheim i Beste hilsen organisasjonskomiteen. 5

6 Skriv! Les! Organisasjonskomite Oddny Judith Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Synnøve Matre, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag Arne Johannes Aasen, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag Atle Skaftun, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Per Henning Uppstad, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Trond Egil Toft, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Registrering og informasjon Registrerings- og informasjonsdisken for konferansen finner du et stykke innenfor hovedinngangen til Arne Rettedals hus. Den vil være åpen hver dag fra til programmet er slutt for dagen. Om du trenger praktisk hjelp av noe slag, ta kontakt med informasjonsdisken som er merket med konferansens logo. Mat, kaffe og forfriskninger Lunsj vil bli servert i kantinen like ved konferanselokalene. Kaffe og forfriskninger serveres i det åpne rommet i foajeen. 6

7 Skriv! Les! Tilgang til trådløst nett Velg nettverket: Brukernøkkel: Skriv_Les skrivogles Poster-presentasjoner Presentasjoner av poster vil skje i det åpne rommet i foajeen utenfor foredrags-rommene mandag 30. mai mellom kl og De som skal presentere, henger opp sine poster på morgenen, før programmet starter. Konferansemiddag Konferansemiddagen er det sosiale arrangementet på konferansen. Middagen finner sted i øverste etasje på Rica Forum. For å delta på middagen, må man være forhåndspåmeldt. Adressen til Rica Forum Hotel er Gunnar Warebergs gate 17. Publikasjon fra konferansen Som annonsert vil det komme en publikasjon med peer-review etter konferansen. Fristen for å sende inn ferdig manuskript er satt til 31. august I materiellet du har fått i mappen, finner du også en spesifikasjon på formateringene for manuskriptet du skal sende inn. 7

8 Skriv! Les! Tekniske fasiliteter Alle konferanserommene er utstyrt med laptoper som er koblet til prosjektor med høytalere. Husk å laste opp presentasjonen din på den aktuelle laptopen i god tid før du skal holde innlegget. Bruk pausene til dette, slik at du ikke mister av din presentasjonstid ved eventuelle tekniske problemer. Det vil være teknisk personale tilgjengelig mellom rommene. Ta kontakt med Chair dersom du trenger assistanse. Rom Alle rommene som er i bruk under konferansen, samt registreringsdisken og posterområdet befinner på plan 1 og 2 i Arne Rettedals hus. Når du kommer inn hovedinngangen, vil du komme til registreringsdisken et lite stykke innenfor på høyre side. På de neste sidene finner du kart som viser universitetsområdet og plasseringen av de 5 rommene som er i bruk under konferansen, nemlig Ø110, G101, G201, G202 og V209. Alle rom vil ha logoen til konferansen på døra. Takk til Stavanger Kommune som har sponset konferansemiddagen 8

9 Skriv! Les! Telegrafdirektøt Hefteyes vei Fakultetsadministrasjon Faculty Administration (D) Det samfunnsvitenskapelige fakultet Faculty of Social Sciences Fakultetsadministrasjon Faculty Administration (C) P 60 P Buss / Bus Stop Busstrasé / Bus Lane Sykkelparkering Bicycle Parking med tak / with a roof Tot. antall / total: 812 P Parkering alle /Parking Parkering med særskilt tillatelse (ansatte) Parking with Special Permit Only Korttidsparkering Short-term Parking Parkering for bevegelseshemmede Handicap Parking Motorsykkelparkering Motorcycle Parking Kitty Kiellands hus Felles ressurssenter Facilities Management P P P P P 60 D C E UiS VEST SIS Sportssenter er Studentboliger Student housing P P F P P A B Draget P P Studentboliger Student housing UiS ØST 60 TAXI Barnehage 60 P P P P P P P 60 Idrettsanlegg Sports field P Paviljong Idrettsbane Senter for entreprenørskap Sports field NRK Rogaland Norwegian Broadcasting Corporation P P P Kjell Arholms gate Professor Olav Hanssens vei Stavanger Lufthavn / Airport Sandnes / Sola Education and Research Senter for atferdsforskning Centre for Behavioural Research Vestlandet kompetansesenter Paviljong 10 Studentboliger Student housing Oljedirektoratet Norwegian Petroleum Directorate Hagbard Line-huset Det humanistiske fakultet Faculty of Arts and Education Fakultetsadministrasjon Faculty Administration Paviljong 9 Studentenes Hus Student House Kjell Arholms hus Institutt for helsefag Departement of Health Studies Institutt for sosialfag Departement of Social Studies Kjell Arholms gate UiS Pluss - Etter- og videreutdanning / ipark - Innovasjonspark Stavanger Gastronomisk Institutt Culinary Institute of Norway IRIS AS - International Research Institute of Stavanger Kristine Bonnevies vei UiS Pluss, Departement of Continuing Education Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Student Welfare Organisation (SiS) SiS bok / Book Store Post- og varemottak Post and Delivery Paviljong 14 UiS Drift / UiS Maintenance Statsbygg The Directorate of Public Construction and Property Statped Huseby kompetansesenter Paviljong 4 P 6 12 Arne Rettedals hus Universitetsledelsen / University Management Informasjon / Information Karrieresenteret / Career Centre Studieveiledning / Student Guidence Office Opptakskontor / Admission Office Internasjonalt kontor / International Office Paviljong 11 Seniorsenter / Senior Centre 6 18 Tot KART: ELLEN JEPSON 9

10 Skriv! Les! Plan 1 Kantine Inngang 10

11 Skriv! Les! Plan 2 11

12 Skriv! Les! PROGRAM Dag 1 - Mandag 30. mai Registrering Åpning av konferansen Foredrag Nancy Nelson: The Reading-Writing Nexus: Research Directions Kaffe Parallelle sesjoner Marie Tanner: Lärande och skriftspråksanvändning i mellanåren Anne Håland: Åsa Wengelin, Roger Johansson & Victoria Johansson: Läser man när man skriver? Stina Hållsten: Åsta Haukås, Catharina Hole Astrid Roe: Bjørnsen & Anne Grafton Sætren: Lærar og forskar saman for betre Trenger norske elever den lesekompetansen som måles i leseforståing i framandspråka PISA? Inger Langseth: Catharina Tjernberg: Korleis kan læraren si scaffolding gi elevane tilgang til spesialisert skriving? Benthe Kolberg Jansson: Tidlig start med skriving på begge målformer Skriva för att lära i digitala miljöer Lesing og skriving i fremmedspråk Anne Løvland & Magnhild Vollan: Å lese for å lære - andrespråk på skjerm Lise Vikan Sandvik: Mål og mening. En etnografisk studie av vurderingskultur i tyskundervisningen Samtalande - läsande skrivande. En studie med fokus på framgångsfaktorer i läs- og skrivlärande (årskurs 1-5) Bente Walgermo, Oddny Judith Solheim & Atle Skaftun: Vurdering av ordforståelse i relasjon til leseforståelse Lunsj Symposium Læremiddelteksters rolle i modellering av lese- og skriveaktiviteter Norunn Askeland, Bente Aamodtsbakken, Ria Heilä-Ylikallio, Rita Hvistendal & Monica Reichenberg Embodied and material aspects of cognition: implications for research and practice Anne Mangen, Roger Säljö, Theresa Schillab & Berner Lindström Betjente postere og kaffe Foredrag Åsa af Geijerstam: Ämnesspråk och textanvändning i naturorienterande ämnen Konferansemiddag - Rica Forum Hotel 12

13 Skriv! Les! Dag 2 - Tirsdag 31.mai Paralelle sesjoner Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing (Norm-prosjektet) 1) Synnøve Matre: Presentasjon av prosjektet: Bakgrunn og rammer Wenke Mork Rogne & Helge Strømsø: Kva rolle spelar overlappande og motstridande informasjon når unge elevar les multiple dokument? Anne Ørvig, Hilde Traavik & Oddrun Hallås Skriving som grunnleggende ferdighet. Når 6. klassinger velger å skrive. Eva Nilson: Elevers skrivande som identitetskapande aktivitet i skolan - innehåll och begränsningar 2) Kjell Lars Berge: Normbegrepet og normkjelder blant lærarar 3) Randi Solheim: Vurdering av skriving språklege, tekstlege og faglege omsyn 4) Rolf Fasting og Ragnar Thygesen: Lærerpraksiser ved vurdering av elevtekster: I gang, på god vei, kommet langt? Oddny Judith Solheim & Per Henning Uppstad: Lese- og arbeidsmåter hos elever med ulik grad av tiltro til egne leseferdigheter Karin Stenlund Mellanstadieelevers läsförmåga Eirin Furre Moan: Ka gjør æ når alt e borte etter to minutta? - En studie av lærerens rolle i utviklingen av gode, strategiske lesere Audhild Nedberg Veiledet lesing - hva veiledes elevene på? Arne Olav Nygard: PC-en i bruk i klasserommet. Eit studium av literacies hos skuleelevar i den vidaregåande skulen Sture Nome Revisjon i skriving av PP-presentasjoner. En case-studie av samtaler og skriving i grupper i videregående skole Kaffe Foredrag Øistein Anmarkrud: God undervisning i lesestrategier bare et spørsmål om godt kontrollerte intervensjoner? Lunsj 13

14 Skriv! Les! Dag 2 - Tirsdag 31.mai forts Symposium Skriving i lærerutdanningene Mari-Ann Igland, Vibeke Hetmar, Katarina Herrlin & Elisabeth Frank Kaffe Parallelle sesjoner Klara Korsgaard: Eva Östlund-Stjärnegårdh: Opdagende skrivning - en vej ind i læsningen Att läsa och sedan skriva Arne Trageton: Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen: Writing to read. Playful computer writing. Skriveoppgaver i lærebøker for norskfaget på ungdomstrinnet Marit Krogtoft & Irene Løstegaard Olsen: Lesing gjennom skriving? Christina Olin-Scheller: Festen på Fefo. Identitetsskapande samtal på en svensk fanfictionsajt Rörelse i texter, texter i rörelse Caroline Liberg, Jenny Wiksten Folkeryd, Åsa af Geijerstam, Jesper Bremholm, Yvonne Hallesson & Britt Maria Holtz Outi Toropainen: Aud Berggraf Sæbø: Lingvistisk komplexitet i en kommunikativ språkhandling i elevtexter skrivna på L2 Tale M Guldal: How to improve students reading and writing competences through drama and aesthetic learning processes Lise Helgevold: Utvikling av syntaktisk kompleksitet i elevtekster på engelsk Lærere snakker om lesestrategier Susan Erdman: Anna Malmbjer: Written English as an Additional Language; Textual Language and Identity Formation Skrift som resurs Skriftpraktiker i undervisningen för elever i grundskolans mellanår. 14

15 Skriv! Les! Dag 3 - Onsdag 1.juni Parallelle sesjoner Rune Andreassen: Astrid Skaathun: How teachers search for and evaluate information about special educational needs Diagnostisk staveprøve under utvikling Kjersti Lundetræ, Reidar Stokke & Egil Gabrielsen: Leseferdigheter og egenopplevd helse Einar Landmark: Skrivevansker og tiltak med utgangspunkt i skriveprøver fra elever Kaffe Symposium Projekt Faglighed og Skriftlighed / Writing to learn, learning to write. Literacy and disciplinarity in Danish upper secondary education Ellen Krogh, Peter Hobel, Steffen M. Iversen & Karen Sonne Jakobsen Vansker med skriftspråket Stefan Samuelson, Åsa Elwér, Bjarte Furnes, Anne Elisabeth Dahle & Ann-Mari Knivsberg Lunsj Workshop med Nany Nelson Text Analysis in Reading-Writing Research Attention in this workshop is on approaches to text analysis as a tool for investigating written discourse. Emphasis throughout is on how one s theoretical perspective influences how the text itself is conceptualized as well as what kinds of questions are asked and what approaches are taken. The workshop is organized in three sections according to the following questions regarding reading and writing: 1. What is the nature of the textual product that is written and/or read? 2. What is the nature of the cognitive and the social processes of reading and writing? and 3. What is the nature of the sociocultural practices in which people engage as readers and writers? 15

16 16 Skriv! Les!

17 Skriv! Les! Mandag Program Registrering Åpning av konferansen - Rom Ø Foredrag: Nancy Nelson - Rom Ø Kaffe Parallelle sesjoner Rom G101 Chair: Kjell Lars Berge Rom G201 Chair: Synnøve Matre Marie Tanner Åsa Wengelin, Roger Johansson & Victoria Johansson Rom V209 Chair: Per H. Uppstad Åsta Haukås, Catharina Hole Bjørnsen & Anne Grafton Sætren Rom G202 Chair: Arne Olav Nygard Astrid Roe Anne Håland Stina Hållsten Inger Langseth Catharina Tjernberg Benthe Kolberg Jansson Lunsj Symposium Anne Løvland & Magnhild Vollan Lise Vikan Sandvik Bente Walgermo, Oddny Judith Solheim & Atle Skaftun Rom G101 Norunn Askeland, Bente Aamodtsbakken, Ria Heilä-Ylikallio, Rita Hvistendal & Monica Reichenberg Rom G201 Anne Mangen, Roger Säljö, Theresa Schillab & Berner Lindström Betjente postere og kaffe Foredrag: Åsa af Geijerstam - Rom Ø Konferansemiddag - Rica Forum Hotel (øverste etg.) 17

18 Mandag Kl Rom Ø110 Skriv! Les! The Reading-Writing Nexus: Research Directions Nancy Nelson University of North Texas, USA This keynote address focuses on the ways in which reading and writing have been reconnected in discourse theory and research. It opens with a brief historical overview, tracing epistemological developments that have challenged disciplinary, theoretical, and curricular divisions. Major attention, however, is on lines of research that have provided important insights into the cognitive, social, and sociocultural linkages between textual understanding and composing. New questions are raised, including questions about the changing nature of reading and writing in communicative contexts that are increasingly electronic and global. 18

19 Skriv! Les! Mandag Lärande och skriftspråksanvändning i Kl mellanåren Rom G101 Marie Tanner Karlstads universitet Syftet med mitt avhandlingsprojekt är att studera skriftspråkets användning och funktioner i vardagliga interaktioner mellan lärare, elever och texter i grundskolans år fyra och fem samt hur skriftspråkligt lärande kan ses som konstituerat i dessa interaktioner. Studiens utgångspunkt är teorier om vardaglig skriftspråksanvändning från New Literacy Studies samt socio-kulturella teorier om lärande som förändrat deltagande i situerade praktiker som studeras med hjälp av samtalsanalytiska utgångspunkter. Den metod som används är klassrumsstudier i två olika klasser och skolor som följs periodvis under ett läsår, vilket dokumenteras med videoinspelningar, fotografier och fältanteckningar. Skriftspråksanvändning inom tre olika undervisningsämnen har särskilt fokuserats. Dessa ämnen ses som fall av undervisning och urvalet grundas på deras olika karaktär i relation till skriftspråket; svenska, det ämne som har ett övergripande ansvar för att undervisa om läsande och skrivande, SO som kan beskrivas som ett ämne som explicit använder sig av läsande och skrivande för att lära något annat samt textilslöjd som använder läsande och skrivande i relation till skapande verksamhet. I ett första steg i analysen identifieras och beskrivs hur skrifthändelser, skriftpraktiker och materialiserade former av skrift såsom texter, teknologier och andra artefakter konstituerar olika skriftspråkliga användningar och funktioner för deltagarna i den vardagliga undervisningen i klassrummet. Nästa steg är tänkt att bli en djupare analys av interaktionen mellan elever, lärare och texter från ett samtalsanalytiskt perspektiv för att fördjupa förståelsen av sambanden mellan skriftspråk, lärande och deltagande. Preliminära resultat från de första analyserna presenteras som illustrerar några användningar och funktioner som literacy har i mellanstadiets undervisning och hur dessa kan förstås som sociala praktiker i relation till begreppet communities of practice. Det illustreras också att skriftspråket i mellanstadiet inte bara används för kursplanerelaterade aktiviteter utan också i hög grad för att organisera och planera arbetet under skoldagen i sig själv, och vad det skulle kunna betyda för vilka förutsättningar för lärande som skapas. I så gott som alla undervisningssituationer i skolans olika ämnen används skriftspråkliga resurser som medel för kommunikation och lärande. Inte minst är perioden mellan år 3 och år 5 en viktig tid då skolans inledande läs- och skrivundervisning övergår till ett mer funktionellt användande av skriftspråklighet i olika sammanhang. Fler studier behövs som närmare belyser vilka förutsättningar för elevers läsande och skrivande som skapas i och genom undervisningen under denna tid i grundskolan. 19

20 Mandag Kl Rom G201 Skriv! Les! Läser man när man skriver? Åsa Wengelin, Roger Johansson,Victoria Johansson Lunds universitet Den troligen mest använda klyschan inom den kognitiva skrivforskningen är att skrivande är en komplex process. Icke desto mindre är det sant åtminstone vad gäller att skriva en sammanhängande text. Trots nästan 30 år av forskning om kognitiva processer i skrivande vet vi fortfarande förvånansvärt lite om hur skrivandets delprocesser fungerar och än mindre om hur de samspelar. Vi har i flera studier studerat en specifik delprocess, nämligen läsning av den egna texten. Hayes (1996) beskrev läsning av den egna texten, som en funktion som skapar interna representationer av språklig och grafisk input. Enligt honom läser skribenten för att reflektera över och utvärdera den framväxande texten och denna lästyp skulle i sin tur ligga till grund för revidering av texten. Hayes föreslår vidare att processerna i läsning under skrivande av i stor utsträckning skulle fungera som läsning för förståelse. Det antas också generellt att läsning under skrivandet är viktigt för kvaliteten på den färdiga texten. Frågor vi ställt är hur stor del av skrivtiden skribenter läser sina texter, vilka likheter och skillnader det finns mellan att läsa sin egen framväxande text och andras färdiga texter, om det spelar någon roll om man är en skicklig tangentbordsskrivare (skärmtittare) som kan titta på skärmen hela tiden eller en ovan skribent som mest tittar på tangentbordet (tangentbordstittare) samt om det spelar någon roll för den färdiga texten hur mycket man läser när man skriver. 79 skribenter fördelade på 15-åringar och vuxna utan läs- och skrivsvårigheter deltog i experimentet. De skrev två texter var och läste en text skriven av någon annan. Läsning definierades enligt den traditionella läsforskningen som minst tre fixeringar i följd från vänster till höger. Ett resultat var att läsning i traditionell mening utgör en väldigt liten del av skrivtiden. Skärmtittare läste i medeltal 20% av tiden de tittade på skärmen medan tangentbordstittare läste 13% av motsvarande tid. Vidare läste kunde skärmtittare i större utsträckning än tangentbordstittare läsa parallellt med skrivandet och den typen av läsning hade längre fixeringar än läsning i pauser. Slutligen fann vi inga tydliga samband mellan mängden läsning och den bedömda textkvaliteten eller mellan de olika grupperna. När det gäller skillnaden mellan att läsa sin egen framväxande text och andras visade det sig att läsning av den egna texten är mycket mindre linjär än läsning av någon annans statiska text. Resultaten antyder att vi måste fråga oss hur långt skrivforskningen kan komma med ett läsbegrepp lånat av läsforskningen som ju fokuserar på läsning för förståelse av statiska texter skrivna av andra. Vi föreslår att man istället för att enbart fokusera på ett läsbegrepp definierat i läsforskningen undersöker rollen av visuell återkoppling från den framväxande texten mer förutsättningslöst och detta kommer vi att diskutera vid presentationen. 20

21 Skriv! Les! Mandag Lærar og forskar saman for betre leseforståing i Kl framandspråka Rom V209 Åsta Haukås, Catharina Hole Bjørnsen, Anne Grafton Sætren Universitetet i Bergen Tidlegare forsking viser at både den svake og den sterke eleven brukar ulike typar lesestrategiar. Det er altså ikkje nødvendigvis slik at den svake eleven er strategilaus, eller at han bruker dårlegare strategiar enn den sterke eleven. Likevel ser det ut til at den sterke eleven generelt brukar fleire strategiar enn den svake eleven og at han er meir bevisst på korleis han lærer og dermed betre i stand til å velje passande strategiar. Denne innsikta har i seinare tid ført til fleire forskingsprosjekt der ein mellom anna har undersøkt om a) strategiundervisning kan bidra til å auke strategirepertoaret til elevane, om b) elevane etter fokus på lesestrategiar blir meir medvitne om korleis dei kan bli betre lesarar og om c) auka kunnskap om og bruk av lesestrategiar fører til betre leseforståing. Resultata frå prosjekta kan vere vanskelege å samanlikne, mellom anna fordi forskarane nyttar ulike forskingsdesign og fordi elevane har ulik alder og varierande språknivå. Dessutan er det usikkert om ein kan generalisere funn kring bruk av lesestrategiar i morsmålet til også å gjelde for bruk av lesestrategiar i framandspråket. Dette prosjektet undersøkjer om jamnleg fokus på lesestrategiar i engelskfaget kan endre lesevanane og leseforståinga til norske VG1-elevar. Fire VG1-klassar i utdanningsprogram for studiespesialisering vart testa for leseforståing og spurt om lesevanar ved skolestart To av klassane arbeider med lesestrategiar gjennom heile skoleåret, dei er eksperimentgrupper i prosjektet, medan dei toøvrige klassane ikkje har noko særskilt fokus på lesestrategiar. Desse klassane fungerer som kontrollgrupper. Mot slutten av skoleåret 2010/2011 blir alle klassane testa på nytt i leseforståing og lesevanar. Ein vil då kunne undersøkje om strategiundervisninga i eksperimentgruppene har ført til endringar i korleis desse elevane les og om dei er betre lesarar enn dei øvrige VG1-elevane. Den prototypiske studien om strategisk leseundervisning er utvikla og leia av ein forskar eller eit forskarteam som instruerer læraren i korleis ho skal undervise. I dette prosjektet samarbeider forskar og lærar både om utforminga av undersøkjinga og om innhaldet i undervisninga. Ei forskingtilnærming med både innanifrå- og utanifrå-perspektiv kan gi ny og verdifull innsikt om leseforståing, men er heller ikkje problemfri. Paperet presenterer forskingsdesignet for studien og drøftar kva for implikasjonar eit nært forskar- og lærarsamarbeid kan ha for vidare utvikling av fagfeltet. 21

22 Mandag Kl Rom G202 Skriv! Les! Trenger norske elever den lesekompetansen som måles i PISA? Astrid Roe Universitetet i Oslo Hvert tredje år siden 2000 er den internasjonale PISA-rapporten blitt publisert, og hver gang skårer norske elever nær OECD-gjennomsnittet i lesing. Kritikere av PISA-undersøkelsen har blant annet hevdet at leseprøven ikke gjenspeiler den leseopplæringen som norske elever får og bør få. Men samtidig har det teoretiske rammeverket for lesing i PISA hatt sterk innflytelse på lesing som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, samt på de nasjonale leseprøvene. I denne presentasjonen redegjør jeg først for dette rammeverket. Deretter presenterer jeg de norske leseresultatene med fokus på norske elevers sterke og svake sider og drøfter dem i lys av følgende spørsmål: Blir de tekstene og leseoppgavene som norske elever skårer svakt på, underprioritert i norsk skole? Hvor viktige er slike tekster og oppgaver for norsk ungdom? 22

23 Skriv! Les! Mandag Korleis kan læraren si scaffolding gi Kl elevane tilgang til spesialisert skriving? Rom G101 Eksempel frå labrapportskriving på 5. trinn. Anne Håland Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Forskingsemne: Lesing og skriving av sakprega tekst. Bruk av modelltekstar på 5. trinn. Teoretisk rammeverk: Det teoretiske rammeverket er bla. inspirert av Bakhtin og hans tenking omkring dialog (Bachtin & Slaattelid, 1998), skriving i fag (Writing in the dicipline) (Martin, 1998), sjangerundervisning (Callaghan & Rothery, 1988), bruk av modelltekstar (Bereiter & Scardamalia, 1984), posisjonering (Ongstad, 2004) og domenetenkning (Gee, 2003; Macken-Horarik, 1998). Samstundes skil prosjektet seg frå desse referansenane på viktige punkt. Metodologisk forskingsdesign: Dette er ein intervensjonsstudie. Intervensjonsstudien følgjer ein klasse på 5. trinn (44 elevar) gjennom eit skuleår, og isceneset skrivekontekstar kor fokusert lesing av modelltekstar er ein sentral del av intervensjonane. Denne presentasjonen tek utgangspunkt i ein del av intervensjonsstudien, skriving av labrapportar. Forventa konklusjonar/funn: Dei ytre rammene som skriving går føre seg i kan stimulera elevane si skriveutvikling. Læraren kan ved hjelp av scaffolding på makro- og mikronivå leggja forholda til rette slik at elevane kan utvikla skriftkyndigheita si og få delta i spesialiserte skrivepraksisar. Bruk av modelltekstar og bygging av eit spesialisert praksisfellesskap i klassen verkar inn på elevane si skriveutvikling. Relevans for forskingsfeltet: Bidrag til forskinga rundt skriving i fag, Writing in the dicipline (WID). Fokus på scaffolding i form av modelltekstar og ein spesialisert skrivekultur. Litteratur: Bachtin, M., & Slaattelid, R. (1998). Spørsmålet om talegenrane. Bergen: Ariadne forl. Bereiter, C., & Scardamalia, M. (1984). Learning About Writing from Reading. Written Communication, 1(2), Callaghan, M., & Rothery, J. (1988). Teaching Factual Writing. A Genre-Based Approach. The Repport of the DSP Literacy Project Metropolitan East Region. Erskineville: Department of School Education. 23

24 Skriv! Les! Gee, J. P. (2003). Opportunity to Learn: a language-based perspective on assessment. [Article]. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 10(1), Macken-Horarik, M. (1998). Exploring the requirements of critical school literacy. I F. Christie & R. Misson (red.), Literacy and schooling (s ). London: Routledge. Martin, J. (1998). Skriving i naturfag: om å lære å behandle tekst som teknologi. I K. L. Berge, E. Maagerø, P. J. Coppock, M. A. K. Halliday, J. R. Martin & R. Hasan (red.), Å skape mening med språk: en samling artikler (s. 426 s.). Bergen: Fagbokforlaget. Ongstad, S. (2004). Språk, kommunikasjon og didaktikk: norsk som flerfaglig og fagdidaktisk ressurs. Bergen: Fagbokforlaget. 24

25 Skriv! Les! Mandag Skriva för att lära i digitala miljöer Kl Stina Hållsten Rom G201 Södertörns högskola Syftet med min presentation är att diskutera hur det digitala skrivandet går till på en distanskurs vid ett svenskt universitet. Den forskningsfråga som legat till grund för undersökningen är Kan vi genom att tolka kontexten och förhandling om mening förstå användningen och därigenom (några) förutsättningar för det pedagogiska redskapet den digitala lärplattformen? Teoretiskt vilar studien på systemisk funktionell lingvistik (Halliday 1978; 2006) och sociosemiotik (Kress 2003); mer specifikt har en modell för kontextanalys (Macken- Horarik 1996) fungerat som inspiration. Den kurs som studerats är en grundkurs i kriminologi vid ett svenskt universitet. All kursaktivitet, med undantag för ett antal frivilliga föreläsningar, pågår över en digital lärplattform kallad Mondo. Studenterna på kursen deltar i relativt intensiva skrivaktiviteter, och förväntas lära sig 1) hur plattformen fungerar, 2) hur man skriver akademiskt och inom ämnet samt 3) själva ämnesinnehållet, enbart genom den egna litteraturläsningen och deltagandet på lärplattformen. Med hjälp av lärplattformens olika redskap (diskussionsfora, chattrum, meddelandefunktioner etc.) deltar de alltså i kursen genom att skriva. Detta kan sättas i relation till en mer traditionell kurs, där det muntliga seminariet och den muntliga föreläsningen används som en av flera lärsituationer. På den aktuella distanskursen pågår alltså all motsvarande kommunikation via skrift (jfr Dysthe 2003). Macken-Horarik (2006; se även Macken-Horarik et. Al. 2006) undersöker barns möte med skolans kunskapsformer och språkanvändning, och presenterar en modell för kontextanalys av vardags-, specialiserad respektive reflexiv kunskap och språkanvändning, baserad på bl.a. Halliday (1978). Med inspiration från Macken-Horarik (1996) har kontexten för kriminologikursens digitala lärmiljö studerats: lärplattformens design och det skriftbruk studenter och lärare deltar i. Vilka svårigheter verkar studenterna ställas inför i sitt deltagande? Kan svårigheterna förklaras av plattformens design, uppgifternas utformning eller eventuella konflikter kring genreanvändning eller textnormer? Exempelvis skrivs och läses text både i mer specifika och allmänna genrer (t.ex. kursinformation, diskussionsforum och chatt), men framställs i gränssnitt som till synes verkar sakna specifika genremarkörer. Deltagarna förväntas också kunna använda specifika begrepp, hämtade både från den digitala och akademiska diskursen, utan egentlig problematisering (jfr Arnseth & Säljö 2005). Studien visar att detta är en möjlig källa till svårigheter och frustration, vilket visar sig i förhandlingar mellan studenter och lärare hur uppgifter och instruktioner kan tolkas. Lärplattformens design och lärarnas kursupplägg 25

26 Skriv! Les! kan här ses som ett redskap som både möjliggör och begränsar studenternas skrivande och deltagande (Blåsjö et al u.u.). Referenser Arnsedth, H. C. & Säljö, R. (2005) Making sense of epistemic categories. Analysing student s use of categories of progressive inquirying computer mediated collaborative activities. In: Journal of Computer Assisted Learning, 23 (5), Blåsjö, M., Hållsten, S., Karlström, P. & Knutsson, O. (u.u.). A Social Semiotic Perspective on Virtual Learning Environments Dysthe. O. (2003) Dialogperspektiv på elektroniska diskussioner. I: O. Dysthe (red.) Dialog, samspel och lärande. Lund: Studentlitteratur Halliday, M.A.K. (2006) Systemic theory. I: Encyclopedia of Language & Lingustics (2 uppl. S ). Amsterdam: Elsevier Kress, G. (2003) Literacy in the new Media Age. New York: Routledge Macken-Horarik, M. (1996). Literacy and Learning across the curriculum. Towards a model of register for secondary school teachers. I: R. Hasan & G. Williams (red.), Literacy in society (s ). London/New York: Longman Macken-Horarik, M., Devereux, L., Trimmingham-Jack, C. & Wilson, K. (2006). Negotiating the territory of tertiary literacies: A case study of teacher education. In: Linguistics and Education, 17 (3), s

27 Skriv! Les! Mandag Lesing og skriving i fremmedspråk Kl Inger Langseth Rom V209 Program for lærerutdanning, NTNU Denne artikkelen drøfter lese- og skriveundervisning i fremmedspråk i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Fremmedspråk står i en særstilling fordi faget det undervises i også er målet for undervisningen. Dette innebærer at elevene må nå et visst faglig nivå (minst B1) før de kan overføre sine læringsstrategier fra morsmålet til fremmedspråket. Mange elever kommer ikke opp på et høyt nok nivå i løpet av to eller tre år med faget, og derfor må elevene få hjelp til å utvikle lese- og skrivestrategier allerede på et tidlig stadium i (nivå A2) i innlæringen av fremmedspråket. Dette kan for eksempel skje gjennom stillasbygging. Å utvikle en slik tilnærming til språklæring krever at læreren har forskningsbasert innsikt i lese- og skriveprosessen, og deler et enkelt begrepsapparat for lese- og skriveforståelse på begynnernivå ( A2-B1) i fremmedspråk med elevene. Det teoretiske grunnlaget for arbeidet er Basil Bernsteins synlige pedagogikk, Black og Wiliams vurdering for læring og Vygotskys utviklingssoner. Arbeidet baseres på et systemisk forskningsdesign, hvor en bruker lese- og skriverammer for å stillasbygge elevens lese- og skriveforståelsen tilpasset fremmedspråksnivået. Forskningen ønsker å komme frem til læringsstrategier som motiverer og gjør elevene i stand til å ta fatt på lese- og skriveoppgaver på et tidlig stadium i fremmedspråkslæringen. Strategiene vil prøves ut i undervisningen i fremmedspråk. Forventede funn knyttes til lærerens metodiske tilnærming til lesing og skriving og til elevenes tekstforståelse og tekstproduksjon på fremmedspråket gjennom et felles begrepsapparat for lærer og elev. Forskningen er relevant i forbindelse med hovedområdet språklæring i læreplanene i engelsk og fremmedspråk i Kunnskapsløftet og i forbindelse med en fem- timers skriftlig eksamensformen i fremmedspråk ( fra nivå A2) hvor lese- og skriveferdigheter testes. 27

28 Mandag Kl Rom G202 Samtalande, läsande, skrivande Catharina Tjernberg Stockholms universitet Skriv! Les! Detta är en praxisorienterad fallstudie där skriftspråksaktiviteter i årskurs 1-5 studeras. Särskild tonvikt ligger på elever som riskerar att få svårigheter i sin läs- och skrivutveckling. Studiens syfte är att med fokus på läs- och skrivlärande1/ analysera framgångsfaktorer i lärares undervisning, samt undersöka vilka förutsättningar som finns i den pedagogiska miljön som kan tänkas främja ett reflekterat yrkeskunnande. Den praxisorienterade ansatsen har kommit till uttryck i deltagande observationer i klassrummen och reflekterande samtal med lärarna. Fyra klasser på låg- och mellanstadiet har studerats under två år. Studien är gjord utifrån ett strategiskt urval av såväl skola som lärare. Både kvantitativa och kvalitativa data indikerade att skolan hade särskilda kvalifikationer. Lärarna valdes ut på grund av att de framgångsrikt arbetar med elevers läs- och skrivlärande inklusive de elever som har verifierade läs- och skrivproblem. Skolverkets rapporter liksom stora internationella undersökningar visar på att den konsensus som läsforskningen uppnått under 2000-talet inte nämnvärt påverkat verksamheten ute på skolorna. En bakomliggande fråga i studien är vad som krävs för att forskningsresultaten framgångsrikt ska kunna förverkligas i skolpraktiken. Resultat visar att lärarna i studien använder olika metoder och arbetssätt för att möta den stora variationen av elever. Den pedagogiska gestaltningen karaktäriseras av hög aktivitet hos både elever och lärare och av att aktiviteterna samtalande, läsande, skrivande och räknande sker interaktivt. Ett överraskande mönster är lärarnas medvetna arbete med muntlig framställning i olika ämnen och genrer. Detta visar sig ge även elever som har svårigheter med att läsa och skriva möjlighet att lyckas. Undervisningen kännetecknas av struktur på olika nivåer, balans mellan form och funktion, hög grad av utmanande arbetsuppgifter, samt att lärandet synliggörs. Det specialpedagogiska perspektivet framträder genom att lärarna arrangerar pedagogiska situationer där en stor variation av förmågor kan komma till uttryck och växa. De visar en positiv tro på eleverna och har som målsättning att eleverna lyckas i det sociala sammanhanget. Utifrån studiens resultat är det betydelsefullt att lärare har en teoretisk förankring som gör det möjligt för dem att se var eleverna befinner sig i kunskapsutvecklingen och att arbeta utifrån detta. Andra viktiga slutsatser är att läraren i ögonblicket kan uppmärksamma och se den pedagogiska möjligheten samt kan tolka och ta till vara de diagnostiska signaler som finns i klassrummet. Ännu en viktig slutsats är att framgångsrik läs- och skrivundervisning innebär att se läs- och skrivlärande i ett språkutvecklande sammanhang och att detta i hög grad handlar både om muntlighet och om skriftspråklighet. 28

29 Skriv! Les! Studien visar också att forskningsresultat blir mer tillgängliga och upplevs som mer angelägna för lärarna när forskarnas intresse vänds mot den pedagogiska praktiken och låter teori och praktik interagera. Därmed öppnas möjligheter för att teorier om lärande etableras i skolpraktiken. 29

30 Mandag Kl Rom G101 Skriv! Les! Tidlig start med skriving på begge målformer Benthe Kolberg Jansson Høgskolen i Østfold Forskingsemnet som er utgangspunkt for presentasjonen, er tidlig start med skriving på begge målformer, først og fremst skriving på nynorsk for elevar med bokmål som hovudmål. Spørsmålet er hossen elevar kan arbeide med skriving på både nynorsk og bokmål på barnesteget. Læreplanen i norsk i LK06 legg opp til at elevane skal begynne med skriving på begge målformer før 7. trinn, og kompetansemålet om utprøvande skriving på begge målformer bør få forskingsforankring. Prosjektet er knytt til strategiplanen til Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa og skal etter planen gå fram til Det er viktig at eit prosjekt som dette ikkje får eit einsidig fokus på utvikling av rettskrivingsferdigheiter, sjølv om dette perspektivet også hører med. Det teoretiske rammeverket er elles knytt til ulike funksjonar som skriving kan ha (Berge 2005), til skriveutvikling (Smidt 2007, Liberg 2010) og til barns utforsking av språket (Matre 2005). Det er tidligare ikkje forska på utvikling av skrivekompetanse i begge målformer hos enkeltelevar eller i elevgrupper, så i eit prosjekt med tidlig start med den andre målforma kan det også vera fruktbart å sjå på resultat frå forsking knytt til tidlig start med fremmendspråk i skolen (Vold og Doetjes 2010). Forskingsprosjektet omfattar ved prosjektstart tre tredjeklassar og ein sjuandeklasse ved ein skole der bokmål er hovudmål. Desse klassane deltar eller har deltatt i skolebaserte prosjekt der dei prøver eller har prøvd ut skriving på nynorsk tidlig på barnesteget. I tillegg kjem tekster på begge målformer frå elevar i tredje- og fjerdeklasse ved ein skole der nynorsk er hovudmålet. I løpet av prosjektperioden vil sannsynligvis fleire skolar bli inkludert i prosjektet. Tilnærminga skjer først og fremst gjennom analyse av tekster som elevane skriv, men også gjennom intervju med lærarar og elevar, og gjennom klasseromsobservasjon. Konferanseinnlegget vil først og fremst bygge på elevtekstanalysar gjort tidlig i prosjektperioden. Feltet er lite utforska. Vi veit at elevar med nynorsk som hovudmål oppnår betre eksamensresultat i sidemål enn elevar med bokmål som hovudmål, og lærarerfaringar frå ungdomssteget indikerer at nynorskelevar treng lite formell opplæring i sidemål. Men hossen og når utviklar desse elevane skrivekompetanse i bokmål? Dette veit vi svært lite om, men materialet mitt kan tyde på at det for ein del elevar skjer relativt tidlig på barnesteget, og utan eksplisitt opplæring. Elevar med nynorsk som sidemål ser ikkje ut til å utvikle tilsvarande kompetanse i sidemålet sitt, men enkelte studiar (Skjevrak 2009) og skoleprosjekt (Nilsen 2008) tyder på at elevane kan utvikle kompetanse i nynorsk dersom dei får lesa litteratur på nynorsk og kombinerer dette med utprøvande skriving på nynorsk. 30

31 Skriv! Les! Litteratur: Berge, Kjell Lars 2005: Fagleg og tverrfagleg skriveopplæring. Om ei literacyreform i norsk skole. I Nordal, Anne Steinsvik (red.): Didaktiske perspektiv på nynorskopplæring. Høgskolen i Volda: Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Smidt, Jon 2007: Hva skriving brukes til. Ett års skriving på 4. trinn. I Matre, Synnøve og Torlaug Løkensgard Hoel (red.): Skrive for nåtid og framtid. Skriving i arbeidsliv og skole. Trondheim: Tapir akademiske forlag Liberg, Caroline 2010: Elevers läs- och skrivutveckling. En teoretisk bakgrund. Skolverket. Lasta ned frå Vold, Eva Thue og Gerard Doetjes 2010: Fremmedspråk på barnetrinnet teoretisk grunnlag. Notat 3/2010 ( ). Høgskolen i Østfold: Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. Lasta ned frå Matre, Synnøve 2005: Dei yngste barna og nynorsken. I Nordal, Anne Steinsvik (red.): Didaktiske perspektiv på nynorskopplæring. Høgskolen i Volda: Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Skjevrak, Marie 2009: Eg skjønnar ikke, Kvorfor Det? Sjetteklassingar skriv seg inn i nynorsken. Sixgraders exploring the language nynorsk. Masteroppgåve i norskdidaktikk. Høgskolen i Sør-Trøndelag Nilsen,Lise Lunde 2008: Haugtussa som barnelitteratur. I Norsklæraren nr. 3 31

32 Mandag Kl Rom G201 Å lese for å lære - andrespråk på skjerm Anne Løvland og Magnhild Vollan Universitetet i Agder Skriv! Les! I denne presentasjonen vil vi legge fram foreløpige resultater fra et prosjekt der vi studerer hvordan voksne andrespråkselever leser og bruker digitale læringsressurser i samfunnsfag. Vi fokuserer på hvordan de voksne elevene forholder seg til skjermtekster som representerer tydelige multimodale og didaktiske forskjeller. Samtidig er vi opptatt av å forstå hvordan disse tekstene er med på å utvikle elevenes faglige forståelse. Det teoretiske fundamentet for prosjektet er en kombinasjon av sosiokulturell leseteori (Barton og Hamilton 1998) og sosialsemiotisk multimodalitetsteori (Kress 2003). Den sosiokulturelle leseteorien blir brukt som grunnlag for å analysere hvordan lesekompetanse er relatert til den sosiale og situasjonelle konteksten, mens multimodalitetsteorien tilfører nyttige begreper for å snakke mer presist om de multimodale tekstene som er utgangspunktet for lesinga. Læringsaspektet blir forankra i arbeider om lesing og læring på et andrespråk (Danbolt og Kulbrandstad 2008) og om hvordan vi former vilkårene for kommunikasjon og læring gjennom design av ulike objekter (Selander og Kress 2010). Vi vil presentere fire informanter som er under opplæring etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og faglæreren deres. Alle informantene nærmer seg Norskprøve 3 for voksne innvandrere (nivå B1). Vi observerer dem i arbeid med to ulike digitale læringsressurser som handler om samfunnsfaglige temaer. Den ene er lagd for den målgruppa informantene tilhører, den andre er lagd med tanke på grunnskoleelever på 10. trinn. Våre data består av lyd- og bildeopptak som viser informantene mens de arbeider, og deres samtaler underveis med faglærer. Dessuten kan vi følge deres vei gjennom nettressursene og lese deres skriftlige svar. De to multimodale nettressursene informantene arbeider med, er svært forskjellige når det gjelder hvordan modalitetene brukes til å uttrykke ulike meningsaspekter. Begge formidler faglig substans innenfor samme tematikk på tilnærmet samme nivå (demokrati, velferd og verdier), men er hver for seg tilpassa brukere med ulik språklig kompetanse og bakgrunn. Forskjellene representerer også ulike syn på læring og ulike kulturelle særtrekk. Ut fra materialet vårt vil vi drøfte hvordan ressursenes design støtter og utfordrer læring av faglig substans når brukerne har norsk som andrespråk. Barn i grunnskolealder med norsk som andrespråk må forholde seg til de faglige læringsressursene som er utvikla for deres klassetrinn uten tanke på språklig kompetanse. Mange lærere rapporterer om de utfordringene dette gir elevene. Gjennom vårt prosjekt vil vi drøfte sammenhengen mellom utforming av faglige læringstekster og brukernes norskspråklig kompetanse som et bidrag til å belyse de didaktiske utfordringene som opplagt finnes. 32

33 Skriv! Les! Litteratur: Barton, D. & Hamilton, M. (1998): Local literacies reading and writing in one community. London: Routledge Danbolt, A.M.V. & Kulbrandstad, L.I. (2008): Klasseromskulturer for språklæring. Didaktisk fornying i den flerkulturelle skolen. Vallset: Oplandske bokforlag Kress, G. (2003): Literacy in the New Media Age. London: Routledge Selander, S. & Kress, G. (2010): Design för lärande - ett multimodalt perspektiv. Stockholm: Norstedts 33

34 Mandag Kl Rom V209 Mål og mening. En etnografisk studie av vurderingskultur i tyskundervisningen Lise Vikan Sandvik PLU, NTNU Skriv! Les! Å lære å skrive på et fremmedspråk er en av de mest utfordrende aspektene ved det å lære et fremmedspråk. I fremmedspråksundervisningen har skriving fått en mer sentral posisjon enn for noen tiår tilbake. Det kan være flere årsaker til dette, og særlig viktig har anerkjennelsen av skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag vært. Evnen til å kommunisere effektivt i den globale verden avhenger av gode skriveferdigheter. Dessuten er det en økende interesse for forskning, både nasjonalt og internasjonalt, som ser på skriveutvikling og skriveundervisning. I norsk kontekst har skriving i fremmedspråkundervisningen ikke vært gjenstand for den didaktiske klasseromsforskningen, derfor synes det naturlig å se til internasjonal skriveforskning i fremmedspråksdidaktikk for å kunne skrive dette forskningsprosjektet inn i en tradisjon. Å lære å skrive på et fremmedspråk i Norge foregår i all hovedsak i en skolekontekst, i et klasserom med én lærer og mange elever. Med en etnografisk tilnærming har denne konteksten som vært gjenstand for denne studien. I klasserommet skal elevene lære å skrive på et fremmedspråk.. Formativ vurdering er et viktig verktøy for at elevene skal kunne utvikle sine skriveferdigheter. Å gi elevene læringsfremmende vurdering er i følge vurderingsforskning svært viktig for elevenes faglige utvikling. Samtidig er det en bred enighet om at vurdering er et problemfylt felt i norsk skole, og at den vurderingspraksisen som har rådet i norske klasserom ikke har vært spesielt læringsfremmende i forhold til utvikling av skriveferdigheter. I dette forskningsprosjektet har jeg undersøkt vurderingskulturen i forhold til elevtekster i grunnskolens tyskundervisning. Jeg går ut fra hypotesen om at en god vurderingskultur vil bidra til å utvikle elevenes skriveferdighet i tysk. Prosjektets overgripende problemstilling kan formuleres slik: Hvilken betydning har vurderingskulturen i klasserommet, med elever og lærere som deltakere, for elevenes skriveferdighet i tysk? Jeg lener meg mot teorier som representerer både den lærendes kognitive utvikling og den sosiale konteksten som læring finner sted i. Aktivitetsteorien brukes til å analysere og drøfte hvordan kunnskap konstrueres i klasserommet og hvordan kunnskap konstrueres hos hver enkelt elev i denne konteksten. Aktivitetsteorien brukes som et rammeverk og som et tillegg til Vygotskyinspirert skrive- og vurderingsforskning innen fremmedspråksdidaktikk for å utvikle en sosialkonstruktivistisk teori om skriveferdigheter og formativ vurdering i fremmedspråksundervisningen. I første fase av forskningsprosjektet foretok jeg en ståstedsanalyse av vurderingskulturen i lærerens klasserom, og fant at vurdering som fagdidaktisk utfordring utpekte seg som et element i vurderingskulturen som kunne utvikles og utfordres. I tråd med aktivitetsteorien, som beskrives som en intervenerende metodologi for å støtte forandringer, hadde jeg som samarbeidende og forskende til hensikt å bidra til utvikling av den eksisterende vurderingskulturen. Et av hovedfunnene etter interveneringen er at tydelige mål og 34

35 Skriv! Les! kriterier er kjernen i klasseromsaktiviteten, og det synes som om formativ vurdering er nøkkelen for å utvikle en ny vurderingskultur, som igjen kan bidra til utvikling av skriveferdighet. Studien er ment å bidra til økt forståelse omkring sammenhengen mellom vurdering og skriving i fremmedspråkundervisningen. 35

36 Mandag Kl Rom G202 Skriv! Les! Vurdering av ordforståelse i relasjon til leseforståelse Bente Rigmor Walgermo, Oddny Judith Solheim, Atle Skafthun Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Det er en sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse (Anderson & Freebody 1985; Dickinson & Tabors 2001). Nyere teori og forskning på vokabularfeltet indikerer at det å kjenne betydningen av et ord ikke kan reduseres til å kunne et ords verbale definisjon. Hver gang vi støter på et ord eller bruker det i en bestemt sammenheng økes og presiseres vår ordkunnskap, noe som resulterer i nyansert forståelse og fleksibel bruk av ordet. Ordkunnskap handler om å vite hva et ord betyr, men i like stor grad om å vite når og hvordan et ord skal brukes (Nagy & Scott 2000). I praksis har imidlertid de fleste målinger av vokabular fokusert på kunnskap om isolerte ord. I litteraturen argumenteres det for at vokabularvurderingsfeltet lenge har vært et forsømt område for oppmerksomhet og forskning, og at praktiske, økonomiske og psykometriske standarder har vært styrende for metodene som er blitt brukt til å måle elevers vokabular (Read 2000; Pearson, Hiebert & Kamil 2007). Disse hensynene har gått på bekostning av en konseptualisering av vokabularets sanne vesen og relasjon til øvrige aspekter av lese ekspertisen; da først og fremst leseforståelsen. Behovet for forskning der både dekonstekstualiserte og kontekstualiserte ordoppgaveformater sees i forhold til leseforståelse har blitt påpekt (Pearson, Hiebert & Kamil 2007). I denne studien ble det brukt to forskjellige mål på vokabular som kunne gjennomføres på gruppenivå. Den ene prøven fokuserte på elevenes kunnskap om isolerte ord (dekontekstualisert), mens den andre fokuserte på ord i bruk (kontekstualisert). Ordene i prøvene ble hentet fra lærebøker på 6.trinn, og var ord som ble forventet kjent (de ble ikke forklart i sammenhengen). 184 elever på 6. trinn fra 5 ulike skoler gjennomførte prøvene i vokabular samt prøver i ordlesing, lytteforståelse, nonverbal problemløsing og leseforståelse. Hierarkisk multippel regresjonsanalyse viste at de to vokabularmålene var de sterkeste prediktorene av leseforståelse, og at begge de to vokabularprøvene forklarte unik varians i leseforståelsesskårer. Disse resultatene har relevans for ulike forskningsfelt, og for det praktisk-pedagogiske arbeidet med leseopplæring i alle fag. For det første peker resultatene mot behov for videre forskning på forholdet mellom ordforråd og leseforståelse. For det andre bekrefter resultatene at vokabular samlet sett er en meningsfull indikator på leseforståelse, og videre at dekontekstualiserte og kontekstualiserte oppgaver ser ut til å fange ulike aspekter av ordforrådets funksjonalitet. For det tredje, når det gjelder praksis, så underbygger resultatene verdien av en faglig forankret leseopplæring som vier mye oppmerksomhet til fagets terminologi og diskursive praksis; en praksis som dveler ved enkeltord og inviterer elevene til å utforske betydningsnyanser i ulike måter ordet kan brukes på. 36

PROGRAM Dag 1 - Mandag 30. mai 2011

PROGRAM Dag 1 - Mandag 30. mai 2011 PROGRAM Dag 1 - Mandag 30. mai 2011 Nordisk forskerkonferanse om skriving og lesing 0900-1000 Registrering 1000-1015 Åpning av konferansen 1015-1115 Foredrag Nancy Nelson: The Reading-Writing Nexus: Research

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med

Detaljer

Det er språket som bestemmer!

Det er språket som bestemmer! Louise 3jar (red.) tr> Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen 3oka er oversatt av Hilde Strømsnes Q FAGBOKFORLAGET Landslaget for Norskundervisning (LNU) INNHOLD Presentasjon

Detaljer

Lesing er... - referanseliste

Lesing er... - referanseliste Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:

Detaljer

Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter?

Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter? Normprosjektet: Resultater pr. 9.03.15 Notat til Ludvigsen-utvalget 1 Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter? Kort presentasjon av forskningsresultater fra Normprosjektet, ved

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014. Studieavgift: ca. 26 000kr

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014. Studieavgift: ca. 26 000kr Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember 2014 Studieavgift:

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Literacy som bakgrunn for LK06 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Om skriftkulturelle utfordringer i utdanning og arbeidsliv Hvordan møte

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140.

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140. Utmana studenter för att skapa motivation, resonemang och konstruktiv diskurs i klassrummet Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth Blekkflekkoppgaver Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6 2) 29 a)

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig.

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. I PRAKSIS: Læraren Torun Sødal rettleiar elevane i skriving. Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. Men det var før. No skal det verte slutt på tilfeldige vurderingar av elevtekstar. Normprosjektet

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Samarbeidspartnere

Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Samarbeidspartnere Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Arne Vik, Program for Audiografutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag Samarbeidspartnere

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Prosessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser

Prosessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser Prosessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser Marion Elisenberg og Camilla Häbler Avdeling for lærerutdanning 09.11.2015 1 Bakgrunn for

Detaljer

Skriveutvikling frå tidleg alder. Kva bruker vi skriving og skrift til?

Skriveutvikling frå tidleg alder. Kva bruker vi skriving og skrift til? Skriveutvikling frå tidleg alder Synnøve Matre Høgskolen i Sør-Trøndelag og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Trondheim Kva bruker vi skriving og skrift til? Kommunikasjon og dokumentasjon

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Emneplan for lesing og skriving for minoritetsspråklige (10 studiepoeng)

Emneplan for lesing og skriving for minoritetsspråklige (10 studiepoeng) Emneplan for lesing og skriving for minoritetsspråklige (10 studiepoeng) Course Plan for Developing Second Language Literacy (10 ECTS) Emneplan godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Strategiar i sidemålsundervisinga

Strategiar i sidemålsundervisinga Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole Asker kommune Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar for auka motivasjon og meistring

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Med mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole

Med mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Med mappe som møteplass Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Praksisrettet utdanningsforskning til nytte for hvem? 08.11.10 Sesjon D: Tilrettelegging for

Detaljer

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad En god start - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn Invitasjon Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad NORSK Kursinnhold Reviderte læreplaner i norskfaget, med økt

Detaljer

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ Lysne, Dag Atle and Nykvist, Shaun S. and Lloyd, Margaret M. (2008) Can webblogg be used to link student's practical activities to the use of theoretical

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 ENG1002/ENG1003 Engelsk Elevar/Elever Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Vedlegg:

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI

BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI VelkommeN TIL BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 Hovudtemaet for konferansen i år er: DEN FLEIRKULTURELLE

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Lesing 1 og 2. Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Undervisningssemester: 2 + 2. Emnekode:

Lesing 1 og 2. Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Undervisningssemester: 2 + 2. Emnekode: Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: Lesing 1 VLE101 eller VLE102 + VLE103 Lesing 2 VLE104 + VLE105 Kompetanse for kvalitet

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Astrup Fearnley-museet 14. mars 2014. Ved Sture Nome

Astrup Fearnley-museet 14. mars 2014. Ved Sture Nome Gutter og lesing. Hva er den lille forskjellen? Og hva kan vi gjøre med det? Hvordan kan vi forholde oss til utfordringen med lavere gjennomsnittlig leseforståelse hos guttene? Astrup Fearnley-museet 14.

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Tidleg start med skriving på «den andre målforma»

Tidleg start med skriving på «den andre målforma» Tidleg start med skriving på «den andre målforma» Nynorskkonferansen 2015 Bergen 22.oktober 2015 Dosent Benthe Kolberg Jansson Høgskolen i Østfold Dosent Hilde Traavik Høgskolen i Bergen Les, og du vert

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

God undervisning i lesestrategier

God undervisning i lesestrategier God undervisning i lesestrategier Bare et spørsmål om godt kontrollerte intervensjoner? Skriv! Les! Nordisk forskerkonferanse Universitetet i Stavanger Øistein Anmarkrud Oversikt En litteraturgjennomgang

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b læring l og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45 08.45-09.45 Mål

Detaljer

Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emne GLU2121_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2121_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

Høst og vår. VLE101 eller VLE102 + VLE103 VLE104 + VLE105

Høst og vår. VLE101 eller VLE102 + VLE103 VLE104 + VLE105 Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: Lesing 1 VLE101 eller VLE102 + VLE103 Lesing 2 VLE104 + VLE105 Kompetanse for kvalitet

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer