DISputten. Midt i smørøyet! Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus årgang ISSN

Transkript

1 DISputten Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus Midt i smørøyet! 13. årgang ISSN

2 Leder Da er endelig den varme, lyse årstiden over, og løvet som har falt på bakken forteller at det igjen er på tide å ta på seg raggsokkene. Det er på tide å stikke nesene ned i bygdebøkene igjen. Å tørke støvet av fische-leseren. Alle de fine bildene som ble tatt av kirker og gravsteder gjennom sommeren skal sorteres og få sin plass. Endelig er det igjen lov å være slektsforsker! Denne høsten er det alvor. På Digitalarkivet ser vi skannede kirkebøker komme ut på løpende bånd. Flere titalls hver dag! Når nye servere og annet er på plass i løpet av høsten, vil hele verden igjen vri hodene sine mot Norge. Norge greide det igjen! Først OL på Lillehammer, nå skannede kirkebøker, gratis på Internett til hele slektsforskerverdens glede! Look to Norway! Selv om kirkebøkene nå kommer ut som skannede bildefiler, ønsker vi allikevel å fortsette kilderegistreringsarbeidet. Augustus versjon 2. er lovet i høst, og programmet er tilrettelagt for ny kilderegistreringsstandard. Vi ønsker ikke å starte opp nye prosjekter før denne er på plass. Da vil vi invitere til kurs i den nye standarden KYRRE. Følg med på våre hjemmesider Innhold 2 Leder 3 Slektsforskerdagen DIStreff 7 Svigermors tante et mysterium 8 Midt i smørøyet 20 Årsmøtereferat 22 Faktasider Når dette skrives, har vi akkurat hatt enda en flott slektskafé i Ullevålsveien 1. Besøket var akkurat passe så vi fikk tid til å hilse på og prate litt med alle. DIStreff-fadder Helge hadde mer enn nok å gjøre, 2-3 nye bidrag ble levert, og like mange ble laget på stedet! Flott! Vi vil ha enda flere bidrag fra våre medlemmer! Trenger du hjelp til å sende inn bidrag, send en e-post til distreff@oa.disnorge.no! Medlemsmøte-kabalen er også i ferd med å gå opp. Vi tror alle vil finne noe de er interessert i i løpet av høsten og vinteren. Både reisende, skanning av bilder, språk og navn, og informasjon om vår egen forening, står på planen for møtene fram til årsmøtet i mars. Følg med på våre hjemmesider, møtekalenderen vil inneholde detaljer om alle møtene våre. Alle møtene vil være på Riksarkivet også i høst, hvor det er flott tilgjengelighet for alle. Lokallaget vårt vokser sakte men sikkert. Vi har pr i dag 1825 betalende medlemmer. Av disse når vi ca 1500 med e-post. Ca 200 av våre medlemmer har valgt å ikke stå på vår distribusjonsliste for medlemsinformasjon. Et annet sted i DISputten vil du finne informasjon om hvordan du kan endre innstillingene dine selv, slik at du mottar invitasjoner og informasjon om aktiviteter, kurs og møter. Dersom du ikke får det til, kan du sende oss en e-post: epost@oa.disnorge.no. Slektsforskerdagen nærmer seg nå med stormskritt. Du kan lese mer om den flere steder i bladet. Det blir spennende foredrag, Ancestry.com fra USA vil ha egen stand, Sverige vil være enda bedre representert enn i fjor, og vi vil ha alle de store institusjonene på plass. Kaffe og kakebit er en selvfølge! Kom innom og hils på oss, dette er dagen da slektsforskerne møtes! Ta gjerne med deg slektsnøtter som du trenger hjelp til å knekke, eller en slektsforskervenn som bør meldes inn i foreningen vår! Da ses vi på Slektsforskerdagen 2006 da!! Forsidebilde: Bogstad gård, Eidsvoldsbygningen og Internasjonalt kultursenter og museum (foto Tone Moseid), og Oslo bymuseum (foto: Oslo bymuseum) DISputten 2006, nr. 2 Red.: Tone Eli Moseid Redaksjonen avsluttet 8. oktober 2006 Opplag: 1900 Trykt: oktober 2006 Produsert i MS Publisher 2002 Trykt: Helsfyr hurtigtrykk 2

3 Slektsforskerdagen 2006 Finn dine røtter vi viser vei! Lørdag 28. oktober i Oslo kl. 10:00 16:00 DISputten DIS-Oslo/Akershus ønsker velkommen til Slektsforskerdagen 2006, dette som nå er etablert som en tradisjon i de fleste lokallag av DIS-Norge. Formålet med slektsforskerdagen er å gi hjelp til folk som gjerne vil vite noe mer om sine røtter, men trenger hjelp til å komme i gang - og til å komme videre. Aktive slektsforskere møtes for å treffe andre og for selv å komme videre. Her er noen bilder fra tidligere års arrangement. Foto: Tone Moseid / Tore Vøien 3

4 FOREDRAG: FINN HOLDEN: Hvordan skrive din slektsbok? Finn Holden er historiker og forfatter, og har utgitt flere slektsbøker. Her deler han med sin erfaring, og gir gode råd om hvordan man kan sikre god kvalitet på slike utgivelser. JOSH HANNA Ancestry.com - forskning på amerikanske kilder(foredraget er på engelsk) Josh Hanna har holdt tilsvarende foredrag i Sverige, og fikk innblikk i hva skandinaviske slektsforskere trenger å få mer kunnskap om når amerikanske slektninger skal spores opp. SLEKTSTORG: PRESENTASJON AV SLEKTSPROGRAM - Brother keeper - Reunion - Legacy - Proband - The master genealogist (TMG) - DISgen INFORMASJON / STANDS - Norsk lokalhistorisk institutt - Deichmanske bibliotek - Fylkesbiblioteket i Akershus - Nasjonalbiblioteket - Oslo byarkiv - Riksarkivet - Norsk slektshistorisk forening - DIStreff - Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige (Mormonerkirken), Slektssenteret - Kilderegistering / KROA - Bildeskolen bildebehandling og digitale bilder - USA / Sverige / nettsøk - Ancestry.com Hvordan vi finner våre svenske slektninger DIS-Väst stiller på egen stand og forteller om svenske kilder og metoder for slektssøk. Sammen med seg har de representanter for det svenske Genline ( som vil demonstrere søk i svenske digitale kilder. ÅPENT kl Salg av kaffe og noe å spise Lange pauser slik at du får anledning til å snakke med andre og prøve ut programmer og besøke stands Gratis adgang, ta gjerne med andre interesserte. Det blir anledning til å melde seg inn som medlem for de som måtte ønske det, men det er ikke noe krav! Alle arrangement er lokalisert i Pilestredet Park. Læringssenter for grunnutdanning i sykepleie. Du finner det på kartet nedenfor, som PP35. Følg skiltene til inngangen. Er du bevegelseshemmet, slik at trapp er et hinder for å komme inn? Det er selvsagt likevel mulig å komme inn på arrangementet. På grunn av sikkerhetskravene HiO stiller, må den inngangen som må brukes av rullestolbrukere holdes låst under arrangementet, men vi har nøkkel. Har du behov for å komme inn denne veien, er det fint om du gir beskjed på forhånd! For rullestolinngang kontakt Vidar Holum på epost vidar@holum.net eller mobil Inngangen er på baksiden av PP35, vi viser vei. Også i år er altså arrangementet lagt til Høyskolen i Oslo, i Pilestredet Park 35. Arrangementsgruppa har vært på jakt etter lokaler som tilfredsstiller de mange kravene som stilles: nær kollektivtrafikkstopp, internett-forbindelse, aula eller foredragssal med høyttaleranlegg, kafemuligheter, plass til slektstorg og demonstrasjoner, rom til mindre foredrag, gode parkeringsmuligheter og bedre tilgjengelighet til bevegelseshemmede. Dette siste er ikke godt nok i varetatt i Høyskolens lokaler, men hittil har vi ikke klart å finne alternativer som ivaretar alle kravene, inklusive at de ikke skal koste for mye. Har du tips til bedre lokaler neste år, kan du gjerne sende styret en epost om det. Pilestredet Park ligger på strekningen mellom Slottet og Majorstua. Følg Pilestredet enten nordover eller sørover. PP35 er en del av bygningsmassen til Høyskolen i Oslo. Hovedadministrasjonen ligger i det gamle bryggeriet lenger oppe i Pilestredet. Slektsforskerdagen er lokalisert i den delen som rommer avdeling for sykepleieutdanning. Legg merke til at det er Pilestredet Park 35, ikke Pilestredet 35! Det vil være egne HC parkeringsplass ved inngangen. Disse er forbeholdt bevegelseshemmede med godkjent kommunal parkeringstillatelse. Bygningen har heis (som virker i år), og det vil være teleslynge i foredragssalen. 4

5 HiO Inngang HVORDAN KOMMER JEG MEG DIT? MED KOLLEKTIVTRANSPORT MED PRIVATBIL Holberg parkeringshus (Carpark), Pilestredet 33, er døgnåpent og har 190 plasser. Ligger rett nedenfor Holbergs plass. Slottsparken P-hus, Holbergsgt 30, 158 plasser. St. Olavs P-hus, St. Olavsgt.5, 68 plasser. Det er også mulig å finne parkeringsplasser i nærheten av Pilestredet Park, men det kan bli fort fullt på en lørdag. Det er ikke anledning til å parkere foran inngangen til PP35. Trikk til holdeplass Holbergs plass: rute 11, 17 og 18. Buss til holdeplass Stensberggata: 33, 37 og 46. Foto: Tone Moseid 5

6 Svigermors tante et mysterium! Laila Normann Christiansen Jeg har lett. Over alt, og i årevis! Etter Gjertine Johanna Johansdatter (Greger). Hun ble født i 1892 i Hol, Buksnes i Nordland. Var sammen med familien sin i 1900 tellingen der, på Ure i Lofoten. De eldste i familien var sikre på at hun vokste opp, og mente hun giftet seg, dro til Bergen, og ble misjonær i Kina! Hun skulle også ha skrevet en bok! Brev er sendt til alle som kunne tenkes å ha en flik av informasjon om misjonærer. Ingen napp! For et par uker siden satt jeg ved pc en, lette litt på måfå i DIS-Norges gravminner. Den blir bare bedre og bedre! Og særlig når vi nå får inn baser fra både nord og sør, hele Oslo er jo alt på plass, og bilder kommer stadig inn! Den har blitt en fantastisk kilde, og en gullgruve når det gjelder å finne igjen kvinnelige slektninger som giftet seg! Tilbake til Gjertine! Jeg satt altså og lekte litt med tastaturet, kikket på min liste over håpløse personer. Hva om! For å finne slike håpløse kan denne metoden være bra: 1. søkte fram fødselsdato er lik søkte fram født år er lik 1892 Og se på den nederste personen her! En Gjertine Klaussen, riktig fødselsdato, og ved en rask titt i Norunn Klettums Herred, Sokn og Prestegjeld, finner jeg Vaksdal, og at dette er i Hordaland. Det er i hvertfall i samme fylke som Bergen! Jeg må finne en måte å få bekreftet dette funnet. Jeg kan velge og vente til mandag, og ringe kirkevergen i Vaksdal, kanskje han vet noe? Eller jeg kan sjekke en annen av DIS-Norges flotte Internett tjenester, nemlig Genealogiske Ressurser, eller som det heter på godt norsk, Genress. 6

7 Fryd og glede, der finnes en søkbar base på Digitalarkivet, over døde i Stamnes sokn i Vaksdal! Og beviset for at jeg hadde funnet rett Gjertine, her er hun nevnt med pikenavnet Greger, og hvor hun er født. Etter noen flere raske søk, både i Genress og i Gravminner fant jeg også ut at Gjertines mor (svigermors bestemor) hadde blitt med ned til Hordaland, og døde der, så tidlig som på 1920-tallet! Et nytt søk på Genress fortalte meg at det finnes bygdebøker for Vaksdal. En titt i disse bøkene, har gitt meg enda flere opplysninger, nemlig at Gjertine og hennes mann, Konrad Nicolai fra Borge i Nordland, fikk 3 barn. Så nå er det å lete etter nålevende slektninger, for å høre om det er noe i familiehistorien om at Gjertine har vært misjonær i Kina. Dåpslister fra Oslo ute på Digitalarkivet! Digitalarkivet har nå fått ut dåpsliste for Garnisonskirken i Oslo registrert av DIS-Oslo/Akershus KROA. Det gjelder døpte i Garnisonsmenigheten i Christiania Dokumentasjon: Garnisonsmenigheten ble opprettet i 1823 ved sammenslåing av Christiania Tukthusmenighet og Akershus Slottsmenighet. Tukthusmenigheten ble skilt ut igjen i 1838, mens Garnisonsmenigheten besto til 1938, da festningsområdet ble innlemmet i Vår Frelsers menighet. informasjonen er gjengitt i merknadsfeltet i den digitaliserte utgaven. NB: I Digitalarkivet er det imidlertid inntil videre ikke teknisk mulig å legge ut merknader som er mer enn 254 tegn lange. En del merknader i denne filen er derfor kuttet etter 254 tegn. Vi beklager dette, men vil legge ut filen på nytt så snart lengre merknader er mulig. Kilde: DIS-Norges nettsider Databasen er registrert av Trond Risting Kielland (Trondheim) i mars september 2004 og korrekturlest av Liv Ofsdal (Holmestrand) i Digitalarkivet skriver også: Denne dåpslisten har fra ca en meget spesiell egenskap: For et pars første barn døpt i Garnisonsmenigheten er barnets eldre søsken oppført med navn, dåpsdato og noen ganger dåpssted i anmerkningsrubrikken i kilden. For senere barn av paret er forrige barn oppgitt med navn/dåpsdato eller nummerhenvisning i boka, slik at man kan nøste seg bakover til alle barnets eldre søsken. All denne 7

8 MIDT I SMØRØYET! Om steder for inspirasjon og glede for slektforskere i Oslo og Akershus Vi som bor i Oslo eller Akershus bor i den delen av Norge som rommer litt i underkant av en fjerdedel av befolkningen. Kanskje du ikke synes det er så stor stas å bo i Norges mest folkerike region, men det har i hvert fall en del fordeler når man driver med slektsforskning og alt det fører med seg av interesser. Vi bor midt i smørøyet når det gjelder institusjoner og virksomheter som tar vare på kildemateriale og kulturminner, gjør det tilgjengelig for oss, og formidler det på en utmerket måte. Akershus festning Foto: Tone Moseid Det er ikke mulig, og kanskje heller ikke så interessant, å presentere for eksempel alle folkebibliotekavdelinger i Oslo og Akershus. Noen er små og har kanskje ikke særlig lokalhistorisk materiale. Her presenteres derfor et utvalg av de større, som har gjort en innsats for å bygge ut tjenester som kommer også lokalhistorisk interesserte og slektsforskere til gode. Andre institusjoner som presenteres, er kanskje små og lite tilgjengelige, men er tatt med fordi de ellers ikke får så stor oppmerksomhet. Et eksempel på dette er Normisjonens historiske arkiv. 8 I dette nummeret av DISputten får du en presentasjon av en del av disse virksomhetene. Det dreier seg om arkiv, bibliotek og museer, men også andre offentlige eller private virksomheter. Det er ikke mulig å gi en uttømmende presentasjon av hver enkelt virksomhet, meningen her er å åpne døren for en kikk innenfor, og så får hver enkelt av dere ta et skritt innenfor dørterskelen for å finne ut mer om hva som finnes der inne. Noen av disse smørøy-virksomhetene står bak solide presentasjoner av kildemateriale på nett Riksarkivet er et godt eksempel på dette. Det er likevel viktig å huske at det finnes uendelig mye materiale som ennå ikke er digitalisert, og kanskje heller aldri blir det. Noen av disse virksomhetene har sin styrke i formidling og opplevelse ta en tur til Folkemuseet og se selv! Opplysningene som presenteres her, er stort sett hentet fra institusjonenes egne hjemmesider, uten at det har vært kvalitetssjekket ytterligere. Redaksjonen tar derfor forbehold om at det kan være feil eller mangelfulle opplysninger. Uansett vil en slik oversikt fort gå ut på dato, så skal du ta en tur, er det greit å dobbeltsjekke kontaktopplysninger og åpningstider. De fleste av bildene er hentet fra de samme nettsidene. Mange av dere kjenner nok de fleste av disse virksomhetene fra før, men kanskje dere likevel får en liten ahaopplevelse når dere blar igjennom: her var det noe dere ikke var klar over fantes! Og kanskje dere får inspirasjon til å grave videre etter fjerne slektninger og opplysninger om hvordan de levde.

9 Kl : Juleforberedelser på storgården. Kakebakst, matlaging, lysdypping, hest og slede. Gårdsnisse. Kl : Slakting av gris. Husflidsutsalg. Medisterkaker, kaffe og julekaker. Akershus fylkesmuseum Besøksadr.: Strømsvegen 74, Skedsmo gamle rådhus Postadresse: Pb 168, 2010 Strømmen Telefon: Epost: Hjemmeside: Kontor, arkiv og bibliotek er åpent man - fredag: Akershus fylkesmuseum er et moderne museum som gjennom utstillinger og arrangementer setter fokus på tendenser i vår egen tid og det kulturelt sammensatte Akershus. Ved tretten ulike avdelinger gjenspeiles det mangfoldige Akershus, fra kristianiaborgernes herregårdsliv på Linderud Gård, storbondens stell på Gamle Hvam til husmannskår i de dype skoger på Aurskog- Høland Bygdetun. Opplev Asker Museum med kunstnerliv og kystkultur i vest, ta en reise tilbake i tiden med røyk og damp på Tertitten, eller sett deg ved pulten på Eventyrskolen i Nes og drøm deg bort i den norske eventyrskatten, malt på veggen av kjente norske malere. Akershus fylkesmuseum er et service- og kompetansesenter for museene i Akershus og bistår med konserveringstjenester, vedlikeholdsplaner, fototjenester, utvikling av utstillinger og pedagogiske opplegg, markedsføringstiltak, felles meldingsblad for kulturminnevernet i fylket, arkiv- og registreringsbistand. På Strømmen finner du samlinger, lokalhistorisk arkiv, bibliotek og verksteder, som også bistår publikum med hjelp til egne prosjekter. På nettsidene til Akershus fylkesmuseum finner du en aktivitetskalender for Akershusmuseene. Her har du noen smakebiter: 10. Oktober kl. 19:00 Akershus fylkesmuseum, avd. Strømmen Arverett og arbeiderkamp ved Eidsvoll Verk Museumslektor Laila Grastvedt Wiese kåserer om forholdene ved jernverket på Carsten Ankers tid. En ny innfallsvinkel til forholdene rundt Eidsvoldsbygningen. 01. November kl. 19:00 Akershus fylkesmuseum, avd. Strømmen Det lyser MYE i stille grender - Åpning av utstillingen 03. Desember kl. 12:00 Gamle Hvam Juleforberedelser Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Besøksadresse: Youngs gate 11 C, 0181 Oslo Telefon: Epost: aab@arbark.no Hjemmeside: Åpningstider: 15.sep-14.mai: ( ), ( ), ( ), ( ), ( ),Stengt Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) er et dokumentasjonssenter hvor du kan finne aktuell og historisk informasjon om norsk og internasjonal arbeiderbevegelse og den politiske venstresiden. Arbark har ulike typer materiale fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Arbark er åpent for alle som er interessert i å bruke tjenestene. Arkivmateriale, tidsskrifter, mikroformer, håndbøker, hovedoppgaver og plakater lånes ikke ut. Spesialsamlinger: Arkivmateriale, fotografier, plakater, faner; videogrammer, mikroformer, mikrofilm, mikrofilmkort. Helt fra starten av ble det tatt vare på fotografier i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, og institusjonen har i dag en stor fotosamling på nærmere 1, 3 mill. bilder. De siste par årene har samlingen fått et betydelig tilskudd av pressefotografier, blant annet fra Arbeiderbladet (Dagsavisen). Fotosamlingen spenner over tidsrommet fra 1860-årene og fram til i dag. Motiver som viser ulike arbeidsplasser og arbeidsprosesser utgjør en stor del av samlingen. I tillegg finnes bilder fra samfunnsliv og sosiale forhold, fagbevegelse og politikk, kultur og fritidsaktiviteter og en rekke andre emner. Med den store tilveksten av pressefotografier har utvalget av bilder som viser folks hverdagsliv blitt både større og bedre. Bildetjenesten har også en stor samling portretter av politikere, pressefolk, kunstnere og andre kjente og mindre kjente kvinner og menn, i og utenfor arbeiderbevegelsen. 9

10 Asker bibliotek Besøksadresse: Asker kulturhus, Strøket 15a, Asker sentrum Telefon: Epost: Hjemmeside: Åpningstider: Mandag - onsdag kl (selvbetjent ) Torsdag - fredag kl (selvbetjent ) Lørdag kl Søndag kl (1. oktober mars) Lesesal Mandag - lørdag (med nøkkelkort) Søndag (med nøkkelkort) Unntak for høytider Lokalhistorisk samling med både originalt og publisert materiale. Fotosamling med ca bilder. Askersamlingen finner du rett i nærheten av musikken i hovedbiblioteket. All informasjon om Asker er nå samlet ett sted, og dermed er samlingen lett tilgjengelig for alle som vil vite mer om vår lokale historie. Bøker, tidsskrift, avisklipp, bilder, kart og brosjyrer forteller Askers historie. Mye er til hjemlån, men dessverre er en liten del av Askersamlingens materiale kun til på bruk på biblioteket. I bibliotekets katalog kan du søke på emner og steder i Asker, og der ser du også hva som er til hjemlån. Fotografier er også med på å fortelle viktige deler av historien. Mange av Askersamlingens bilder er digitalisert, og vi oppfordrer til å søke blant Askerbilder som ligger i vår flotte bildebase. I samlingen finnes kirkebøker, folketellinger og annet materiale om slektene og gårdene i Asker. Lokalavisen finnes på mikrofilm fra Mikrofilm og mikrokort kan leses på vårt leseapparat. Er du ellers opptatt av slektshistorie, ta en titt på våre sider om slektsforskning. r/slektsforsking/ Private arkiv Askersamlingen har private arkiv fra lokale foreninger/vel og privatpersoner til oppbevaring. Ta kontakt med biblioteket dersom du har materiale du ønsker å avlevere. Bærum bibliotek, Hovedbiblioteket Besøksadresse: Gamle Ringeriksv. 44, 1357 Bekkestua Telefon: Epost: barum@barum.folkebibl.no Hjemmeside: Åpningstider: Mandag t.o.m. torsdag: kl Fredag: kl Lørdag: kl Lesesalen: mandag-torsdag: kl fredag: kl lørdag: kl På Bekkestua bibliotek finner du Bærum kommunes lokalhistoriske samling. Her registreres og oppbevares materiale som belyser Bærums historie. Bærumssamlingen er en referansesamling og materialet er derfor ikke til hjemlån. Biblioteket har: Bøker og småtrykk Avisutklipp Kart Asker og Bærums Budstikke på mikrofilm Kirkebøker og folketellinger på mikrofilm Privatarkiv Lydopptak Film/video/dias Fotografier Fotosamlingen består av ca bilder. Vi formidler kopiering av bilder via fotograf. Privatpersoner kan bestille kopier til eget bruk. Arkivavgift kommer i tillegg hvis fotografiene skal brukes til kommersielt formål. På nettsidene kan du være med på en historisk vandring gjennom Sandvika. På nettet kan du også søke i bildebasen og se på klipp fra lokalhistoriske filmer, høre på dialektprøver fra Bærum og å tips til bøker om Bærum. Bærumssamlingen er betjent: Mandag: kl Tirsdag, onsdag, torsdag, fredag: kl Redusert åpningstid i juni, juli og august. Ring gjerne på forhånd om det er noe spesielt du ønsker. Ansvarlig for Bærumssamlingen: spesialbibliotekar Tove Børresen Tlf: tove@barum.folkebibl.no Kan du bidra? Hvis du har interessante ting fra Asker; postkort, sanger, oppskrifter, fortellinger o.l., vil biblioteket gjerne motta disse for kopiering. Fotografier fra Asker til vår bildesamlinger også verdifulle bidrag. 10

11 Drøbak og skysstasjonen Korsegården fra 1700-tallet. En av museets bygninger, Jostushuset fra 1750 ligger utenfor museumsområdet, og er en del av Son Kystkultursenter. Follo Museum har særlig ansvar for kystkulturen i Akershus og er eier av flere båter. På Steilene ved Nesodden ligger museets reketråler " Ternen". Deichmanske bibliotek, Hovedbiblioteket Besøksadresse: Arne Garborgs plass 4, 0179 Oslo Telefon: Epost: deichman@deichman.no Hjemmeside: Åpningstider: man fre: 10-19, lør 10-16, Begrensninger vedhøytider og helligdager Oslo kommunes og Norges største folkebibliotek. Biblioteket har nesten 200 ansatte fordelt på 13 avdelinger rundt i byen, i tillegg til flere spesialavdelinger. Samlingene omfatter blant annet:: - Fag og skjønnlitteratur - Barnebøker - Lydbøker - Tegneserier - Musikk - Film på VHS og DVD - Referansesamling - Slektshistorisk materiale Her finnes en svært stor slekts- og lokalhistoriske samling, fra kirkebøker for Oslo til bygdebøker fra hele landet. Mikrokort av kirkebøker for Oslo. Det er trådløst nettverk i 2. og 3. etasje. Follo Museum, Stiftelsen Besøksadresse: Belsjøveien 17, 1440 Drøbak Telefon: Epost: post@follomuseum.no Nettside: Åpningstider: Medio mai-medio sept: tir-fre lør-søn Omvisning hele året etter avtale. Kontortid: på hverdager. Museet ligger på Seiersten ved Drøbak, nær Seiersten Skanse og Vegsingbatteriet fra 1890-årene. Follo Museum er regionmuseum for Follokommunene, og museet har et gårdstun med hovedbygning fra Børsum fra 1747, en driftsbygning fra Skoklefall på Nesodden, stabbur og bryggerhus fra Frogn, en skolestue fra 1869 fra Ås, en husmannsplass fra Vestby, et blikkenslagerverksted fra Forsvarsmuseet Besøksadresse: Akershus festning, bygning 62 Telefon: Epost: post.fmu@mil.no Hjemmeside: Åpningstider: : man-fre lør/søn : tirs-fre lør/søn Mandag stengt. Helligdager: gjelder Skjærtorsdag, 1. Mai, 17. Mai, Kr. Himmelfartsdag, 2. Pinsedag, og Øvrige helligdager stengt. Forsvarsmuseet (FMU) er et kulturhistorisk museum og hovedmuseet i Forsvarets museumsvirksomhet. Museet har en gjenstandssamling på over registreringsnummer som omfatter materiale fra 1300-tallet fram til de første årene etter annen verdenskrig. Museets utstillinger omfatter følgende tema: - De eldste tider/ dansketiden, - Unionstid med Sverige , - Den annen verdenskrig og Sjøkrigen under den annen verdenskrig. Temaene presenteres på en spennende måte hvor de ulike historiske og forsvarshistoriske begivenhetene blir koblet til den politiske- og sosiale historien for øvrig. Museet har også et bibliotek og en dokumentsamling som inneholder både nyere og eldre militær litteratur. Mange av verkene går tilbake til tallet. Billedarkivet inneholder over historiske bilder og plakater. Forsvarsmuseet holder til på Akershus festning, i den gamle arsenalbygningen fra 1860, tegnet av arkitektene Schirmer og von Hanno. Lokalhistorisk Arkiv Fet Besøksadresse: Fet Lensemuseum, Lund, 1900 Fetsund Telefon: Epost: post@fetsundlenser.no Hjemmeside: Fet folkebibliotek: Besøksadresse: Fetveien 475, 1900 Fetsund Tlf: Epost: fet.folkebibliotek@fet.kommune.no Hjemmeside: Åpningstider: man 14-19; tir ons: 11-15; tor 14-19, noen lørdager Lokalhistorisk ressurssenter, Fet ble opprettet i 1987 av Wigo H. Skråmm og Nils Steinar Våge. Hovedmålet var å bruke lokalhistoriske kilder i samfunnsfagundervisningen i barne- og ungdomsskolen. Det ble bygget opp et 11

12 lokalhistorisk arkiv som nå er overført til Fet folkebibliotek. En rekke lokal- og privatarkiv er deponert i Lokalhistorisk arkiv i Fet. Lokalhistorisk Arkiv, Ås kommune Besøksadresse: kjelleren i Gjensidige NOR, Moerveien 4, 1430 Ås Telefon: Epost: lokalhistorisk@as.kommune.no Hjemmeside: Åpningstider: Åpningstider: Tirsdag: 10:00-14:00 Torsdag: 12:00-17:00 Arkivet består av 110 privatarkiv av forskjellig omfang fra enkeltpersoner, gårder, foreninger, politiske partier o.a. I tillegg har arkivet fått ansvar for den eldste delen av kommunearkivet. Det kommunale arkivet er ikke ordnet. I arkivet finnes en billedsamling på ca bilder - kopier og originaler. Ca 1500 av disse er avfotografert og finnes i Akershus fylkesmuseum. Få av bildene er yngre enn slides omfatter nær på samtlige bygninger og gårder i Ås kommune fra begynnelsen av tallet. Arkivet har også en liten lokalhistorisk samling på ca. 350 skrifter (avisutklipp, minneoppgaver, lokale brosjyrer, jubileumsskrift, revyprogram og lignende) og en del bøker som omhandler lokalhistorisk stoff. Noen hjelpemidler til bruk for slektsgranskere, som kopier av kirkebøker, pantebøker, skifteprotokoller o.a. samt leseapparat. Nasjonalbiblioteket Besøksadresse: Drammensv. 42, Oslo Telefon: Hjemmeside: Veiledningen, lesesaler, utlån, mikrofilmlesesal Mandag fredag: kl Lørdag: kl Innlånstjenesten Mandag fredag: kl I det nyrenoverte bygget på Solli plass får du innblikk i kjente samlinger, og nye og kanskje uventede opplevelser. Her finner du et levende publikumsareal åpent seks dager i uka. Alle er velkomne i utstillingsområder og lesesaler og i kaféen. Det er laget en arrangementsmeny hvor du vil finne litt for enhver smak. Referansesamlingen består i hovedsak av generelle oppslagsverk innen forskjellige fagområder. Lokal- og slektshistorisk samling inneholder årbøker fra en del norske historielag, slektshistoriske periodika fra de nordiske land, samt norske bygdebøker og slektshistoriske monografier. Biblioteket har samtlige årganger av de fleste norske aviser på mikrofilm. En del årganger av utenlandske aviser eies i original mens en del er på mikrofilm. Til enkelte aviser foreligger registre. Spesialsamlinger: Fotografier tilknyttet Fridthjof Nansen og Roald Amundsen; Spirit of the Vikings radioprogram ; Galleri NOR digitaliserte fotografier; Det løfterike landet- emigrasjon fra Norge til Amerika; The Schøyen Collection. - Billedsamling, plakatsamling, Norsk krigstrykksamling, Norsk musikksamling, Teaterhistorisk samling, Holberg-, Ibsen- og Bjørnson-samlingen, Norsk-amerikansk samling, Kartsamlingen, Håndskriftsamlingen, Paleotypsamlingen, Småtrykksamlingen. Libri rari, paleotyper, fotografier. Normisjonen, Historisk Arkiv Postadresse: Normisjon, Postboks 7153, St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Normisjon, Linstowsgt. 3, Oslo Normisjon er nå lokalisert i " Normisjon-gården", Staffeldtsgate med inngang Linstowsgt. 3. Normisjon holder til i 5. og 6. etasje. Linstowsgate ligger like ved Nationalteateret stasjon og Slottsparken, i en tverrgate til Wergelandsveien som går på østsiden av parken. Telefon: E-post: normisjon@normisjon.no Hjemmeside: I det historiske arkiv ved Gå Ut Senteret oppbevares dokumenter fra forskjellige arkivskapere med tilknytning til Normisjonen: 1) The Santal Mission of the Northern Churches, India, 2) The Norwegian School, Kathmandu, Nepal, 3) DnS-misjonsfelt i Bangladesh, Bhutan og Ecuador, 4) DnS-hovedkontoret i Oslo, 5) DnSfellesforetak i Norge, 6) DnS-regioner i Norge, 7) Privatpersoner med tilknytning til DnS. I tillegg vil 'Fellesmisjonen' (organisasjon med lokal tilknytning) deponere sitt arkiv i det historiske arkivet. Totalt omfang ca. 500 hm. NLM-arkivet - Arkiv Besøksadresse: Sinsenv. 25, Oslo Telefon: Hjemmeside: Epost: info@nlm.no NLM-arkivet tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Fram til 1949 het organisasjonen Det norske lutherske Kinamisjonsforbund. NLM-arkivet har materiale først og fremst fra ledelsen og hovedadministrasjonen i Oslo, men også materiale fra misjonsarbeidet i Sentral- Kina, Mandsjuria, Hong Kong, Taiwan, Japan, Indonesia, Etiopia, Tanzania, Kenya, Elfenbenskysten, Peru og Bolivia. Det er også innkommet noe materiale fra enkelte av de 17 kretsene (og ca lokalforeningene). Totalt ca. 400 hyllemeter. Dessuten ca. 10 hyllemeter film, lysbilder og annet bildemateriale og ca. 12 hyllemeter med arkivmateriale fra enkeltpersoner og andre institusjoner som har hatt en eller annen tilknytning til NLM. 12

13 Norsk Folkemuseum Besøksadresse: Museumsveien 10, Buss nr. 30 til Bygdøy Telefon: Epost: Hjemmeside: Åpningstider: :9: alle dager ; : hverdager lørdager og søndager Periode stengt: 24.12, 25.12, 13.12, 1.1 Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum med landsdekkende samlinger. Museet viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500 og frem til i dag. Friluftsmuseet har over 150 bygninger fra store deler av landet og viser både bygde- og bymiljøer fra forskjellige perioder og sosiale miljøer. Gol Stavkirke fra ca er en av museets fem bygninger fra middelalderen. OBOSgården Wesselsgate 15 viser leiligheter fra perioden Innendørs har museet store faste utstillinger av blant annet folkekunst, folkedrakter, leketøy og samisk kultur. I tillegg vises en rekke skiftende utstillinger. Museet tilbyr året rundt et omfattende aktivitetsprogram på søndager i vinterhalvåret og daglig i sommersesongen. Spesiell vekt på familiearrangementer, dans og spill, levendegjøring og temaer knyttet til aktuelle utstillinger. Institusjonen har også arkiv og bibliotek. Underliggende institusjoner: Bogstad Stiftelse, Norsk Farmasihistorisk Museum, og Ibsen-museet. Norsk Folkemuseum har en svært innholdsrik samling av gjenstander, bygninger, bildemateriale og arkivalia. Samlingen er hentet fra hele Norge. Den elektroniske katalogen over museets samlinger omfatter over gjenstander og bilder. Søkemulighetene gir tilgang til de viktigste opplysningene om de enkelte postene i databasen. Det er mulig å søke i opptil fem felt, enkeltvis eller kombinert. En kan søke samtidig i gjenstands- og bildesamlingen, eller avgrense søket til en kategori. Ønsker en mer detaljerte opplysninger om samlingene, må en henvende seg til Museets dokumentasjonssenter. Katalogen er ikke en avsluttet database, men er i stadig utvikling. Norsk lokalhistorisk institutt Besøksadresse: Observatoriegaten 1B, 0254 Oslo Telefon: Epost: nli@lokalhistorie.no Hjemmeside: Instituttet er det nasjonale veiledningsorgan for alle som arbeider med lokalhistorie. NLI publiserer kilder og håndbøker, litteratur- og kildeoversikter, spørrelister og andre hjelpemidler for lokalhistorikere. NLI arrangerer også kurs og seminarer. Instituttets bibliotek og lesesalsplasser er tilgjengelige for publikum alle hverdager mellom kl. 9 og 15 eller etter avtale. NLI har lagt ut oversikter på sine nettsider om: - Pågående bygdebokarbeid - Norsk lokalhistorisk bibliografi Bygdebøker på nettet Norsk Sjøfartsmuseum Besøksadresse: Bygdøynesveien 37, 0286 Oslo Telefon: Epost: fellespost@norsk-sjofartsmuseum.no Hjemmeside: Åpningstider: 1. september mai Mandag-onsdag, fredag-søndag: Torsdag: mai august: Alle dager Omvisninger og egne forestillinger i Supervideografen kan også skje utenom åpningstidene. Dette må avtales på forhånd. Åpningstider for biblioteket: Tirsdag og onsdag: , Torsdag: Spesialmuseum for sjøfart og kystkultur. Illustreres gjennom utstillinger, båt- og modellsamlinger, flytende fartøyer, polarskipet " Gjøa", sjøhus og panoramafilmer m.m. Malmsteins seilskipsregister er lagt ut på museets hjemmesider. Oslo Bymuseum Besøksadresse: Frognerveien 67, Oslo Telefon: Epost: post@oslobymuseum.no Hjemmeside: Åpningstider: Tir kl Ons - søn kl Mandag stengt. Bibliotek og fotosamling: tir - tors kl Oslo Bymuseum holder til i Frogner Hovedgård som ble oppført av Bernt Anker i en mektig foretningsmann og kammerherre. Museet inneholder saler og interiører fra Hovedgårdens ballsal og kunstmaleren Asta Nørregaards ( ) portretter og landskapsbilder fra Christiania på 1800-tallet, er blant museets attraksjoner. I museets faste utstillinger kan en vandre i byens 1000-årige historie - fra middelalderen fram til vår egen tid. Byens vekst, næringsliv og kulturliv vises bl.a. ved hjelp av modeller, malerier og fotografier. Museets fotosamling, som er en av landets største samlinger, dokumenterer byens utvikling fra fotografiets barndom til i dag. En betydelig kunstsamling omfatter malerier, grafikk og tegninger. Oslo Bymuseums bibliotek inneholder ca bøker, en stor samling avisutklipp, historiske kart, tidsskrifter og noe arkivmateriale. Til museumsanlegget hører også arbeiderboligene i Sagveien 8 og Tøyengata 38B og Christiania Bymodell og multivisjonsprogram i Høymagasinet på Akershus Festning. Institusjonen har arkiv og bibliotek. 13

14 Oslo Bymuseum har en av de største og viktigste fotosamlinger i landet. Den består av alt fra negativarkiver etter profesjonelle fotografer som Szacinski, Rude og Råger, til enkeltbilder og album fra private. Samlingen inneholder totalt bortimot en million bilder på ulike registreringsnivåer, omlag er umiddelbart søkbare i kortkatalog eller dataprogram. Samlingen er mye brukt av forfattere og forlag, studenter og forskere. Også mange lokalhistorisk interesserte oppsøker samlingen for å finne fotografier av steder de har tilknytning til. Mange institusjoner og bedrifter kjøper forstørrelser av gamle fotografier til interiørutsmykning. Dataregistrering og digitalisering av bildene har åpnet nye muligheter for effektiv gjenfinning og presentasjon. Anders B. Wilses ca ti tusen Oslo-negativer er kanskje den mest kjente og brukte del av samlingen. Av andre kjente fotografnavn profesjonelle og amatører - kan nevnes Ole Tobias Olsen, Per A. Thorén, Olaf Væring, Thorkel Thorkelsen, Johannes Holmsen, Oscar Hvalbye, Fritz Holland, Inger Munch, Esther Langberg, Sverre Heiberg og Henrik Ørsted. Besøk til Fotosamlingen må avtales på forhånd. Ta gjerne kontakt for en avtale: , vegard.skuseth@oslobymuseum.no Omvisning i Oslos middelalderby Gjennom en vandring i middelalderbyen får du bl.a.: en forståelse av Oslos eldste historie, og en kort innføring i Gamlebyens historie fram til i dag høre om bispemakt og kongemakt, håndverk og handel, levekår oppleve de bevarte rommene i Olavsklosteret, og høre om kloster- og kirkeliv se ruinene av St. Hallvardskatedralen, Clemenskirken, Mariakirken og Kongsgården, og høre hvordan disse praktbygningene har sett ut se tuftene av en bygård fra middelalderen, og få en beskrivelse av dagligliv, matvaner, bybrann m.m. Omvisning i Oslo Ladegård Gjennom en omvisning i Oslo Ladegård får du bl.a.: en forståelse av Oslos historie fra middelalderen til i dag, med Ladegården som kikkehull oppleve Bisp Nikolas vinterhall fra 1200 høre om kongebryllupet i 1589, og hekseforfølgelsene som fulgte i kjølvannet oppleve de flotte salongene i barokk-, rokokko- og Louis Seize-stil, og høre litt om noen av Ladegårdens mest markante eiere Oslo Ladegård v/ladegårdens middelalderkontor Besøksadresse: Oslogate 13, 192 Oslo Telefon: Epost: oslo.ladegard@kie.oslo.kommune.no Åpningstider: Omvisning i Oslo Ladegård eller Middelalderbyen etter avtale hele året. Faste, åpne omvisninger medio mai - medio september. Konserter annenhver onsdag kl Lokaler til møter, middager o.a. kan leies etter egne bestemmelser. Kafé med uteservering. Omvisning onsdager i perioden mai september. Du kan også bestille egne gruppeomvisninger hele året. Oslo Ladegård er en staselig 1700-tallsbygning, reist på levningene av bisp Nikolas borg fra Interiører fra 17- og 1800-tallet. Ladegården ligger midt i hjertet av Oslos spennende middelalderby. 14

15 Oslo kommune, Byarkivet Besøksadresse: Maridalsveien 3, 0178 Oslo Telefon: Epost: Hjemmeside: Åpningstider lesesal: Mandag-onsdag Torsdag (1.mai-1.sept: 12-15) Fredag Byarkivet formidler kunnskap om Oslos historie, og stiller kildemateriale til disposisjon for ulike typer brukere. Kildematerialet gir grunnlag for å dokumentere enkeltpersoners rettigheter og interesser, og forhold som er av rettslig, økonomisk og forvaltningsmessig betydning for Oslo kommune. Blant brukerne er kommunens virksomheter, forskere, studenter, skoleelever, slektsgranskere, historielag og media. med luftfotografier. I alle tilfelle er fotoene en interessant inngangsport til en luftig opplevelse over byen før i tida. Du kan søke i mer enn luftfoto av Oslo fra perioden 1934 til ca Du får se Oslo og landkommunen Aker, som byen etter hvert vokste inn i, meter for meter, hus for hus, gate for gate. Marka er også med i samlingen, både sommer som vinter. Oslo byarkiv har flere søkbare databaser: Søk i fotodatabasen - Hovedsakelig kommunale samlinger og teknisk dokumentasjon. Søk i Flyfotodatabasen - Flyfoto fra Oslo fra perioden Søk i borgerboka - Borgerbrev 1745 til Søk i Aker Sogneselskabs bibliotek - Her kan du søke i Aker sogneselskabs bibliotek. Søk i biblioteksdatabasen - Det du vil finne i vårt bibliotek. Hovedsaklig tekster fra og om Oslo. Søk i branntakstregisteret - Tekniske beskrivelser over bygninger. Søk i generalregisteret - Register over behandlete saker i Bystyret, Herredstyret i Aker, Bytinget og Herredstinget i Aker, Søk i Christiania-folk Grunnlaget for databasen er utvalgte data fra Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret Oslo byarkiv gir ut tidsskriftet Tobias. Hvert enkelt nummer ligger tilgjengelig på nettsidene i pdf-format. Oslo byarkiv ble etablert i 1992 og er kommunens utøvende fagetat innen dokumentasjonsbehandling og arkiv. Det tidligere Kommunearkivet ( ) og Bydelenes dokumentasjonssenter sine oppgaver ble lagt til Oslo byarkiv. Byarkivet har over hyllemetre arkiv i sine magasiner. Det eldste materialet er ligningsprotokoller fra 1660-tallet, det yngste ulike typer arkiver fram til Omtrent halvparten av arkivbestanden består av personregistre fra f. eks barnevern, sosialomsorg og sykehus. Den andre halvparten fordeler seg på flere kommunale arkivskapere, hvorav mange er nedlagte etater og avdelinger, mens andre eksisterer i dag, men har avlevert sine eldre arkiver til byarkivet. I byarkivet vil de fleste av kommunene Oslo og Akers arkivskapere være representert i arkivene. Blant annet finnes formannskapenes og bystyrets politiske dokumenter, aktstykker 1837-, årlige folketellinger 1899-, branntakster fra og med 1850-tallet, ulike skolearkiver fra 1850-tallet til i dag, samt sakarkiver og spesialserier fra kommunens etater. Dessuten bygningskontrollens byggesaksarkiv bestående av tegninger og dokumentasjon omkring innmeldte byggesaker. Fotografier i kommunalt eie er en rik kilde til Oslo bys historie. Bildene dokumenterer sentrale sider av kommunens virksomhet, og motivene spenner fra arbeidsprosesser og tekniske installasjoner, til byens bebyggelse og utvikling, samt personell og sosiale sammenkomster. Bor du i Oslo, er det stor sjanse for at du kan finne huset ditt slik det så ut for femti år siden i Byarkivets samling Riksantikvaren Informasjonsavdelingen, Dokumentasjonsseksjonen Besøksadresse: Dronningens gate 13, 0152 Oslo Telefon: Epost: ra-bibl@ra.no Hjemmeside: Åpningstider biblioteket: Tirsdag - torsdag kl Spørsmål besvares alle arbeidsdager tlf. eller e-post Ansatte i den regionale kulturminneforvaltningen tilbys spesielle bibliotektjenester. Andre besøkende kan bruke samlingene i bibliotekets lokaler, eller bestille lån via eget bibliotek (folkebibliotek eller fagbibliotek). Deler av samlingen er ikke til utlån. 15

16 Biblioteket er et spesialbibliotek for kulturminnevern og har samlinger innen: - kulturminnevern - teori og praksis - arkitektur / byggeskikk - arealplanlegging - tradisjonell byggeteknikk - arkeologi - fartøyvern - restaurering og konservering av kunstverk og bygninger - lokalhistorie - kirkebygg i Norge - museumsvesen Spesialsamlinger: Norske kirkebygninger. Riksantikvarens arkiv inneholder også mye interessant materiale: Fredningsarkiv: Arkivet oppdateres kontinuerlig. Informasjon om nye fredninger legges fortløpende ut på Riksantikvarens hjemmesider. For øvrig finnes data om fredede bygg og anlegg også på Miljøstatus i Norge Tegninger: Arkitekttegninger, oppmålingstegninger og skisser. Etter at Riksantikvaren ble opprettet i 1912 var samarbeidet med Fortidsminneforeningen svært tett de første årene. Det førte bla. til at Fortidsminneforeningens oppmålingstegninger av bevaringsverdig bebyggelse ble deponert i Riksantikvarens arkiv. Dette var oppstarten til en stor samling av tegninger, skisser og akvareller som er utført av landets mest kjente arkitekter. I dag består tegningsarkivene av rundt tegninger. Fotografier: Fotografi er et viktig hjelpemiddel i dokumentasjonsarbeidet hos Riksantikvaren. I dag tas digitale bilder som legges i et digitalt arkiv sammen med digitaliserte analoge foto. Riksantikvarens digitale fotoarkiv er under oppbygging. Digitale bilder kan kjøpes hos Riksantikvaren for kr 300 pr stk. Det digitale arkivet er kun tilgjengelig ved besøk i åpningstiden. Riksantikvaren har mottatt samlinger bl.a. fra Mittet og Skøien, samt flere kjente fotografer som har reist rundt i landet. Samlingene inneholder foto fra Rapporter og avisutklipp om tema innen kulturminnevern. Norsk portrettarkiv : Foto av kunstnerisk fremstilte portrett av nordmenn. Her er det registrert ca portretter. Det er ca bilder som er digitalisert i Portrettarkivet. Riksarkivet Besøksadresse: Folke Bernadottes vei 21, Kringsjå, Oslo Telefon: Epost: riksarkivet@arkivverket.no Hjemmeside: Åpningstider: Åpningstider for lesesal: mandag (1730 før 15.09) tirsdag - fredag (1730 før 15.09) lørdag Åpen kafeteria (ikke lørdager). Riksarkivet skal ta imot og gjøre tilgjengelig arkivene etter sentrale statlige myndigheter, altså departementer, direktorater m.v., i tillegg til Høyesterett. Riksarkivet fører også tilsyn med arkivforholdene i disse institusjonene. Riksarkivet oppbevarer dessuten viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet er derfor både et forvaltningsorgan og en vitenskapelig basert kulturverninstitusjon. Til sammen finnes det over hyllemeter arkivmateriale i Riksarkivet (i 2005). Her er dokumenter tilbake til 1100-tallet og fra foreningstiden med Danmark, men det meste er fra etter Bestanden øker med meter i året. Det meste er fritt tilgjengelig, men noe er klausulert, særlig av hensyn til personvernet. Riksarkivet har også mikrofilm av materiale i statsarkivene, mest kirkebøker. Alle kan komme til lesesalen i Riksarkivet for å gjøre egne undersøkelser i arkivene. Besøkstallet er ca i året. Arkivet tar også imot skriftlige henvendelser. Men det tar mye tid å gjøre arkivundersøkelser. Derfor må vi legge vekt på hva brukerne trenger opplysningene til, og tilpasse vår innsats etter det. Vi leverer kopier av arkivsaker, med unntak for materiale som er i dårlig forfatning eller blir utsatt for stor slitasje. Riksarkivet utgir bøker, tidsskrifter og småtrykk med kilder, arkivinformasjon og arkivbestemmelser. Åpningstider for lesesalen i Riksarkivbygningen. 15. september mai: mandag kl tirsdag - fredag kl lørdag kl mai juni: mandag - fredag kl lørdag kl juni august mandag - fredag kl lørdag stengt 21. august september: mandag - fredag kl lørdag kl Reduserte åpningstider i forbindelse med jul og påske og i forbindelse med spesielle arrangementer. Hvis du kommer langveis fra bør du undersøke åpningstiden på forhånd. Stengt pinseaften. Arkivsaker som skal brukes på lørdager eller etter kl 1430 (1400 i tiden 15. mai - 14.september), må forhåndsbestilles. Mikrofilm skal ikke forhåndsbestilles. 16

17 Riksarkivets bibliotek Besvarer også spørsmål per telefon hvis de lar seg løse enkelt, som å gi opplysning om adresser til andre arkivinstitusjoner. For øvrig er biblioteket et fagbibliotek for de ansatte med begrenset interbiblioteklån. Åpningstid: kl hele året. Bibliotekskranken er ikke betjent på kveldstid og lørdager. Bøker fra magasinet som skal benyttes på kveldstid og lørdag, må bestilles på forhånd per telefon eller i skranken vår i åpningstiden. Spesielt innen arkivfag, norsk historie, lokalhistorie og slektshistorie har vi gode samlinger. Litteraturen er støttelitteratur ved bruk av arkivmaterialet. På lesesalen er blant annet bygdebøker, samlingsbiografier, lovsamlinger, og trykte folketellinger og matrikler plassert. Her finner du også den trykte kartserien M711 fra Statens kartverk. Alt som står på lesesalen kan du benytte fritt i lesesalens åpningstid. Mange bøker, som slektsbøker, og tidsskrifter er plassert i bibliotekmagasinet og må bestilles i bibliotekskranken. Det er ikke anledning til å låne med litteratur hjem. Biblioteket kopierer trykt materiale for lesesalsgjestene i den grad de har kapasitet til det og i henhold til regelverk. Trykte kart kopieres ikke. Biblioteket er delvis automatisert. En stor del av boksamlingen er ikke edb-registrert og du må derfor bruke kortkatalogen i ekspedisjonen. For øvrig er en stor del av samlingen registrert i Norsk samkatalog. På Riksarkivets nettsider finner du samkatalogen for privatarkiver. Romerike Historielag Telefon: Hjemmeside: Romerike Historielags arkiver inneholder følgende: Statsarkivets, Norsk Folkemuseums og Norsk Lokalhistorisk Institutts Romerikssamlinger, samlinger etter Johan Gaarder, Ole H. Vethal, Schønheyders, Einar Faller, Erling Breen, arkiver etter Wølneberg sjømannsmisjon, Sørum Miniatyrskytterlag, Sørum Skytterlag, Sørum Sogneselskap, Sørum Landmandsforening, Sørum Meieri, Skedsmo Bondelag, Egner og Wølneberg Treskelag, Egner og Wølneberg Sag, Norum Treskelag. I biblioteket er det tilgjengelig lokalhistorisk litteratur fra Romerike og kildeskrifter for dem som vil drive med slektsforskning. Blant annet finnes alle kirkebøkene fra Romerike og de tilgrensende områder på film. Bygdebøkene og et godt utvalg av lokalitteratur finner du også i hyllene. Biblioteket er åpent hver torsdag kl 17-20, og det vil alltid være personer tilstede som kan veilede. Dessverre blir nettsidene til Romerike historielag sjelden oppdatert, opplysningene som ligger der nå er fra Det virker vanskelig å nå noen i Romerike historielag pr epost også. Ski bibliotek Besøksadresse: Åsenveien 6, 1400 Ski Telefon: Epost: ski.hovedbibliotek@ski.kommune.no Hjemmeside: (naviger videre, ikk elett å finne) Åpningstider: Mandag, tirsdag, torsdag Onsdag, fredag Lørdag Spesialsamlingene Lokalhistorie, Norge i krig er ikke til utlån. Spesialsamlinger: Erling Rønnebergsamlingen: 2. verdenskrig i 900 bind. Stortingsforhandlingene og fylkestingsforhandlingene. Kommunale sakspapirer. Lokalhistorie. Lydbøker, musikkassetter, musikk- CDer, språkkurs. Ski bibliotek huser Ski lokalhistoriske arkiv: Arkivet holder til i underetasjen i Ski Biblioteks lokaler i sentrum av Ski. Materialet i arkivet er tilgjengelig for bruk i biblioteket. Arkivsaker lånes ikke ut og enkelte saker kan være klausulerte. Skoleklasser som ønsker å benytte seg av arkivet må ta kontakt for egen avtale. Privatarkiver Samlingen består av til nå 26 arkiver, hovedsaklig for foreninger og lag i kommunen. Private virksomheter er også representert. Personer som har i sitt eie materiale som kan belyse vår historie er velkommen til å donere/deponere dette i arkivet. 17

18 Historiske bilder Ski Historielag ble stiftet i 1974, og begynte allerede da å samle fotografier som viser livet i Ski slik det var før. Samlingen inneholder mer enn 6000 fotografier hvorav ca 3000 av disse er digitalisert. Disse kan du søke på i fotografibasen. De som ønsker kopi av bildene kan henvende seg til arkivet. Gårdshistorie på internett Kråkstad- en bygdebok. Bind II.Gårdshistorien / av M. Østlid er nå tilgjengelig på internett. Gårdshistorien omfatter alle gårder i Ski og Kråkstad. Utvandringen fra Kråkstad og Ski I år 2000 var det 175 år siden den organiserte utvandringen til Nord-Amerika startet. I den forbindelse oppfordret Landslaget lokallagene om å skaffe til veie opplysninger om de som utvandret fra egne kommuner. Dette ansporet Ski Historielag, som satte i gang innsamling av opplysninger. David Dahl har laget en fortegnelse over utvandrede fra Ski til Nord-Amerika. Den ene listen viser personene som utvandrerne i den rekkefølge som de ble registrert, den andre alfabetisk etter etternavn. Listene ligger tilgjengelig på Ski kommune nettsider, lenke fra Ski biblioteks sider. Museet har ansvar for Ullensaker bygdemagasin. Bygdemagasinet ble reist i 1814, og brukt som kornmagasin fram til I dag er denne tre etasjer høye bygningen satt i stand og brukes til festlige anledninger og seminarer. Museet har ansvaret for utleie. Museet har også sekretariatsfunksjon for Gardermoen kulturpark og har en viktig rolle i utviklingen området. Du er velkommen til å besøke Tunet - Sør-Gardermoen. Her står åtte verneverdige bygninger, de fleste er flyttet hit fra tidligere Sør-Gardermoen militærleir. Bygningene står i dag i hesteskoform 100 meter syd for Clarion Hotell. Gardermoen Invest AS eier grunn og hus her. Forvaltning og drift av bygningene besørges av Tunet IS (interkommunalt samarbeid) - Tunstyret. I styret er Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og Akershus fylkesmuseum representert. Målsetningen er å bevare bygningene for ettertiden samtidig som de skal være i daglig bruk. Deponering av arkivmaterialet Alle som har arkiv eller minnestoff som de ønsker å få oppbevart trygt oppfordres til å ta kontakt. Det skrives en avtale for bruk av avlevert materialet. Ta kontakt med arkivet for mer informasjon om innlevering av materiale. Ullensaker Museum Sør-Gardermoen Adresse: Tunet, Sør-Gardermoen, 2060 Gardermoen, langs RV 174, ved siden av Clarion hotell (Badeland) e-post: post@ullensakermuseet.no tlf: Nettsider: Åpningstider: Tir-torsdag fra 15. sept til 15. mai. Stengt i høstferien, jul, vinterferie og og påskeferie. Tir-torsdag og lør/søn i perioden 15. mai-15. september. Ullensaker museum Sør-Gardermoen er en avdeling av stiftelsen Akershus fylkesmuseum og holder til ved en av Norges eldste ekserserplasser, Lilleplassen på Sør- Gardermoen, anlagt i Plassen utgjør et tun med en samling av åtte verneverdige bygninger, med tilknytning til den militære aktiviteten som har funnet sted på Gardermoen. Depot 148, bygningen som i dag er utstillingslokale, kontor, og magasin for museet, ble bygget på 1860-tallet. Huset går over to og en halv etasje, og ble bygd på høye teglstenspilarer med åpen underbygning, slik at man med letthet kunne kjøre vognene rett inn og laste og losse mer effektiv. Inne i huset var det bygd en enkel heisanretning, mens trappen gikk på utsiden. Bygningene er: Ullensakermagasinet, også kalt kornmagasinet er fra Det ble reist i kjølvannet av Napoleonskrigene, og var opprinnelig kornmagasin for Jessheim. I 1862 kjøpte Staten bygget og flyttet det til Gardermoen militærleir. Noe senere ble det skjøtet på en stor bygning som Staten kjøpte i Kongsberg. Bygget ble brukt som lager/magasin for forsvaret. I dag disponeres det av Akershus fylkesmuseum og brukes til utleie/arrangementer. Depot 148 er en to etasjes lager/magasinbygning fra intendanturleiren. Nå disponerer Ullensaker Museum Sør-Gardermoen dette bygget til museumsformål. Telthuset fra 1740 er det eldste huset fra Gardermoen militærleir. Huset har nok alltid fungert som lagerbygning, men i militær terminologi etter krigen er telthus navn på lagringssteder for materiell og utstyr til mobiliseringshæren. Nå disponeres bygningen av Ullensaker Museum Sør-Gardermoen. Østerrikegata 13 var gateadressen til dette bolighuset som ble oppført på slutten av 1800-tallet av en lokal kjøpmann. Her leide han ut tre leiligheter til folk som arbeidet i militærleiren. Alt fra 1850-årene vokste det frem et boligområde like utenfor militærleiren som ble kalt " Østerrike" som besto av " Østerrikegata" og " Bakafor". Pr. dato er halvde- 18

19 len av huset restaurert og leies ut til kontorlokaler der det også er møterom i 2. etg.. Ballonghuset og Rawindhuset ble brukt i forbindelse med værobservasjoner og målinger. Nå kan du se utstillinger om disse funksjonene disse husene hadde. Posthuset, en 69 meter lang, én etasjes bygning typisk for militærleiren. Den eldste delen er fra 1868 og var sannsynligvis en soldatforlegning. Huset ble senere bygget på, senest i årene Bygningen har fylt mange formål gjennom årene. Ettersom det var posthus fra 1940 årene og frem til flyttingen i 1997 er dette navnet blitt stående. I dag leies det ut med 14 kontorenheter med tilhørende felles spiserom og stort møterom med tekjøkken. Furua tilhørte tatermiljøet på Gardermoen. Det ble bygget mot slutten av 1800-tallet av Julius Furua, og tidlig på 1920-tallet overtatt av Ludvig Trondhjemmer" Karlsen som benyttet stua som vinterbolig for seg og sin tallrike familie. Huset er satt i stand i sin opprinnelige form og innredet slik det var da taterne bodde der. Internasjonalt kultursenter og museum Besøksadresse: Tøyenbekken 5, Oslo (Grønland) Tlf: Epost: ikm@ikm.museum.no Nettside: IKM arbeider for å fremme forståelse og respekt for kulturelt mangfold. Museet produserer utstillinger som belyser innvandringens historie og kulturelle endringer i det norske samfunnet. IKM presenterer kunst og tradisjoner i dagens Norge og er et kompetansesenter for formidling av kulturelt mangfold. Mange av museets utstillinger er vandreutstillinger som det er mulig å bestille. IKMs virksomhet er tilrettelagt et allment publikum, men med barn og unge som spesiell målgruppe. IKM benytter alternative innfallsvinkler til museumsformidling. I tillegg til faktakunnskap benytter IKM ulike kunstformer og enkeltmenneskers historie som en innfallvinkel i formidlingsarbeidet for å belyse forskjellige temaer. På denne måten blir formidling en blanding av opplysning og opplevelse. Utstillingene omfatter både norsk historie, lokal historie og innvandrergrupperingers spesifikke historie. IKM henvender seg spesielt til barn og unge. Skolene er derfor en viktig arena for våre aktiviteter og de fleste utstillinger og aktiviteter er lagt opp i forhold til fag- og læreplaner på ulike nivå i skoleverket. IKM holder til i Grønland Kulturstasjon i Oslo. Der har vi utstillingslokaler, galleri, kulturverksted, konsertlokale og konferanserom. Åpningstider er hverdager 10 16, torsdager og lørdager/søndager Mandager stengt. Gamle Grønland politistasjon, som nå huser Internasjonalt kultursenter og museum. Foto: Tone Moseid 19

20 Protokoll fra årsmøte i DIS-Oslo/Akershus 1. mars 2006 kl på Riksarkivet. Følgende saksliste var sendt ut med innkallingen: 1. Registrering av fullmakter 2. Valg av møteleder 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Styrets beretning for Regnskap 2005 og budsjett Revisors beretning 7. Styrets ansvarsfrihet 8. Forslag fra medlemmene innkommet innen 31. januar Valg av leder, styremedlemmer og 10. Valg av revisor 11. Valg av valgkomite 12. Valg av delegat til DIS-Norges landsmøte 2006 Styrets leder Laila N Christiansen åpnet årsmøtet og ønsket medlemmene velkommen. 1. Registrering av fullmakter Det ble registrert 28 medlemmer til stede med stemmerett, ingen fullmakter ble fremlagt. 2. Valg av møteleder, referent og to til å undertegne protokollen. Som møteleder foreslo styret Tone Moseid. Det kom ingen andre forslag. Vedtak: Tone Moseid velges som møteleder Som referent foreslo styret Torill Johnsen. Det kom ingen andre forslag. Vedtak: Torill Johnsen velges som referent Til å undertegne protokollen kom det forslag om Gudveig Johansen og Jan Edner. Det kom ingen andre forslag. Vedtak: Gudveig Johansen og Jan Edner velges til å undertegne protokollen Med dette overlot Laila N Christiansen møtelederansvaret til den valgte møtelederen som takket for tilliten. 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden Det kom ingen merknader til innkallingen av møtet. Møtelederen foreslo å dele oppsatt punkt 5 i to og føre inn budsjett 2006 som et eget punkt. Med denne endringen var det enighet om følgende saksliste for resten av møtet: 4. Styrets beretning for Regnskap Revisors beretning 7. Styrets ansvarsfrihet 8. Budsjett Forslag fra medlemmene innkommet innen 31. januar Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer 11. Valg av revisor 12. Valg av valgkomite 13. Valg av delegat til DIS-Norges landsmøte 4. Styrets beretning for 2005 Beretningen var sendt medlemmene med DISputten og lagt ut på DIS-O/A sine nettsider. Styrets leder presenterte kort beretningens innhold. På forespørsel var det ingen som ønsket hele beretningen opplest. Tor Vigerust etterlyste rapport fra slektsforskerdagen og styret vil undersøke om denne kan legges ut på nettet. Vedtak: Beretningen godkjennes 5. Regnskap 2005 Regnskapet var sendt medlemmene med DISputten og lagt ut på DIS O/A sine nettsider. Kjell Baltzersen redegjorde for saken inkludert forslag om fondsavsetninger. Vedtak: regnskapet og fondsavsetningene godkjennes 6. Revisors beretning Revisor leste sin beretning. Vedtak: Revisors beretning tas til orientering 7. Styrets ansvarsfrihet Vedtak: Styret gis ansvarsfrihet. 8. Budsjett 2006 Kassereren kommenterte forslaget til budsjett og understreket at det var tatt høyde for å betale høyere husleie ved arrangement av slektsforskerdagen dersom annen og bedre lokalisering blir aktuell. Styret ønsker å bruke noe av oppsparte midler for å skape aktiviteter for medlemmene. Vedtak: Budsjettet godkjennes 9. Forslag fra medlemmene innkommet innen 31. januar 2006 Fra medlemmene var det ikke kommet inn noen forslag. Styret hadde imidlertid lagt fram forslag om følgende vedtektsendring som styrets leder kort redegjorde for. Styret foreslo følgende saksliste for årsmøtet: 1. Registrering av fullmakter 2. Valg av møteleder og referent, samt to til å undertegne protokollen 3. Godkjenning av innkallingen og dagsorden 4. Styrets beretning og regnskap 5. Revisors beretning 6. Styrets budsjettforslag for inneværende år 7. Forslag fra medlemmer innkommet innen 31. januar 8. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer 9. Valg av revisor 10. Valg av valgkomite 20