MODELLSKOLE FOR UNGDOMSTRINNET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODELLSKOLE FOR UNGDOMSTRINNET"

Transkript

1 MODELLSKOLE FOR UNGDOMSTRINNET Revidert mars 2007

2

3 Innledning Bakgrunn for saken. Reform -97 utløste en betydelig omlegging av undervisning både på barne- og ungdomsskolen. I Tromsø kommune ble dette fulgt opp først med Modellskolen - revisjon i februar 1997 (vedtatt 15.juni 1997, sak 54/97), og senere med et forslag til Modellskole for ungdomstrinnet i april 1999 (vedtatt 15.juni 1999, sak 57/99). Her ble det gitt en konkret vurdering av de fysiske krav som ble stilt til skolene i forhold til overgang til mer fleksibel pedagogikk og prosjektbasert undervisning, og i forhold til skolens rolle som møteplass for et lokalt kulturliv. I 2006 ble det vedtatt en ny skolereform; Kunnskapsløftet (K-06). En av reformens bærende elementer er tilpasset opplæring. Å legge til rette for dette i undervisningen fordrer at skolen har muligheter til å ta i bruk varierte organisasjonsformer og arbeidsmåter/arbeidsmetoder. Videre har ny arbeidsmiljølov (iverksatt fra 1.januar 2006), og nye forskrifter til denne, gitt nye arealnormer for lærerarbeidsplasser. Disse to forholdene utløser behov for en revisjon av modellskolen. Denne Modellskole for ungdomstrinnet skal danne grunnlag for ny- og ombygninger av ungdomsskoler i Tromsø. Den gir både en klar arealramme for skolene, og en retningsgivende beskrivelse av hvordan de ulike arealene kan brukes og hvordan sammenhengen bør være. Arealrammen er fast, men innhold og form må defineres konkret for den enkelte skole. Modellskolen ungdomstrinnet 1999 ble utarbeidet av Prosjektleder: siv.ark. dr.ing. Beate Németh Winther. Siv.ark/prosjektsjef Sidsel Jerkø kommunaldirektør Tove Thørring leder for Pedagogisk senter Rigmor Abrahamsen rektor Kjell Olav Mentzoni Siv.ark Karin Rendahl Samt av en arbeidsgruppe bestående av - Kulturavdelinga Kari-Marie Sandvik - Pedagogisk senter Rigmor Abrahamsen - Lærerorganisasjonene Eivind Bratsberg - Lærer/praktiske fag Else Dalsbø Pettersen - Lærer/teorifag Kari Henriksen - Ungdomsrådet Sigrid Parmann - Hovedverneombud Kari Rasdal Vollan - Rektor/inspektør Kjell Olav Mentzoni Modellskolen ungdomstrinnet 2007 ble utarbeidet av Prosjektleder Anne Cathrine Arnesen Kommunalsjef Kari Henriksen

4 Lærerplanens intensjoner Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnopplæringen (K-06), danner fundamentet og rammen for opplæringen. Dette består av tre hoveddeler; generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag herunder også fag- og timefordeling. Nedenfor gjengis noen av de forholdene som har betydning for utforming av selve skolebygget. Læreplanens generelle del, som i sin helhet er videreført fra L-97, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen. I generell del heter det blant annet: Læring og opplevelse må sveises sammen. Læringsmiljøet skal både være humant og tro mot barns nyfikenhet. Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den. Øvelser og praktisk arbeid må derfor ha en vektig og integrert plass i opplæringen. (K-06 s.10) Prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og trinn i grunnskolen og videregående opplæring og inkluderer Læringsplakaten. I denne delen kan en eksempelvis lese: Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. (K-06 s.31) Skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. (Læringsplakaten) Skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. (Læringsplakaten) Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. (K-06 s.34) Skolen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. (Læringsplakaten) Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. I innledningen til denne delen står det: Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som best er egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. (K-06 s.39) Fremmedspråk/språklig fordypning og programfag til valg er nye fagområder for u-trinnet. Språkkompetanse og nærmere samarbeid med videregående opplæring er dermed viktige elementer for elevene på trinn.

5 Undervisningsformer fysiske rammefaktorer K-06 gir ingen absolutte føringer for hvilke undervisningsformer som skal benyttes. Den enkelte skole og den enkelte lærer gis derfor stor frihet til å gjøre de valg som til en hver tid er hensiktsmessig ut fra gjeldende forhold. Men likevel er det helt klart at læreplanens intensjoner, og krav, er å tilrettelegge for stor variasjon og fleksibilitet blant annet for å imøtekommet kravet om tilpasset opplæring. Det vil derfor være et tydelig krav til undervisningsarealet at det gir tilstrekkelig mulighet for tilrettelegging av både teoretiske og praktiske undervisningsformer, samt ivaretakelse av ulike organiseringsformer. "Den eksisterende bygningskoreografi udgør en langt alvorligere barriere mod en modernisering af undervisningen, end det i almindelighet er erkendt. En effektiv undervisning, der forsøker at placere eleven i centrum for læreprocesserne, er så kompliceret et foretagende, at den ikke i længden kan skabes på trods af de fysiske rammer" Steen Larsen, doctor paed og lektor i psykologi ved Lærerhøgskolen i København Arbeid med for eksempel tema- og prosjektarbeid krever arealer som er fleksible, og som imøtekommer elevenes behov for å kunne arbeide i større og mindre grupper og individuelt. Samtidig er det viktig at elevene har mulighet for en fast arbeidsplass og en tilhørighet til et fast område, for å skape trygghet og identitet. Dette kan eksempelvis løses gjennom å organisere de generelle undervisningsarealene i baser. Et slikt baseareal vil også være hensiktsmessig til arbeid med fellesopplegg/plenumsaktiviteter for elevgrupper slik som diskusjoner og presentasjoner. Dette arealet vil likeså være tilgjengelig for en lang rekke aktiviteter knyttet til elevenes arbeidsplaner. Den daglige undervisning/veiledning av eleven skjer i basearealet. Læreren får funksjon som veileder, medhjelper, rådgiver, inspirator og diskusjonspartner i tråd med intensjonene i K-06 slik de kommer til uttrykk i generell del. K-06 angir 90t/u for ungdomstrinnet, og åpningstiden forutsettes å være mellom og Det vurderes imidlertid flere undervisningstimer, og det inkorporeres etter hvert flere funksjoner i skolene som gjør det naturlig å tenke utvidet bruk av skolearealet.

6 Ungdomsskolens arealer 1 Generelt undervisningsareal Undervisningsrom Elever og grupper av elever legger opp et arbeidsprogram i samarbeid med lærerne (arbeidsplaner). De arbeider ellers i sin egen rytme, men tar hensyn til planlagte fellesopplegg. Dette krever individuelt tilrettelagte arbeidsplasser samt arealer som ivaretar ulike samarbeidsformer. Uavhengig av undervisningsform må en ha god tilgang på dataarbeidsplasser; det er krav om bruk av digitale verktøy og utvikling av digitale ferdigheter i alle fag. Ulike organisasjonsmodeller for generelt undervisningsareal. Organisasjonsformen som er kalt "Familiemodellen" er godt egnet for ungdomstrinnet. Prinsippene er hentet fra "Skoleanlegg - forbedring og fornyelse" Vaksvik, T., Buvik, K., Holtan-Hartwig, T., Strømmen, S. og Gudheim, O. (1995): Skoleanlegg forbedring og fornyelse. Grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Side 80. Kommuneforlaget, Oslo. Det må også være et fellesareal med tilgang til kopimaskin og skrivemaskin for ferdigstillelse av skriftlig material, telefon oa. Fasiliteter for oppbevaring av undervisningsmateriell og elevarbeider bør være i umiddelbar nærhet til undervisningsarealet, likeså gjelder dette elevenes mulighet til å oppbevare egne bøker, permer etc. Grupperom Den individuelle, planlagte veiledningssamtalen mellom lærer og elev bør skje i et tilstøtende møte-/gruppe- /konferanserom. Jevnlig individuell vurdering uten karakter er en del av den daglige opplæringen, og skal og være med i faste og planlagte samtaler mellom lærer, elev og foreldre/foresatte. Elevsamtalene avvikles i løpet av skoledagen. Det er derfor viktig at disse samtalene kan gjennomføres i arealer tilknyttet basearealet. Det vil være flere slike samtaler per elev/år. Grupperommene kan i tillegg brukes til - Samarbeid mellom lærerne og møteplass for kontaktlærer og kontaktlærergruppe/basisgruppe. - Eksterne samarbeidspartnere (eks PP-tjenesten). - Skolens sosial- og/eller spesialpedagogiske team for å gjennomføre opplegg/tester/samtaler med elever. Slikt arbeid skjer ofte også i nært samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. - Studenter på høgskole- og universitetsnivå, før- og etterveiledning i forhold til studentenes undervisning. - Samarbeidet med lokalsamfunnet Allrom/ auditorium Når det er behov for å samle store elevgrupper eller hele skolen vil det være naturlig å ta i bruk den delen av skolen hvor en i utgangspunktet har store rom, dvs. i de spesialutstyrte undervisningsarealene og i forbindelse med vestibylen. Innføring av nytt tema i fagene kan stille store krav til konsentrasjon hos elever og lærere. Arealer som hensyntar dette behovet, eksempelvis miniauditorium, er derfor viktig å knytte til basearealet. Her må en også kunne tilrettelegge for bruk av audiovisuelt utstyr uten at det virker forstyrrende på de elever som

7 befinner seg i øvrig baseareal. Innredning av en type miniauditorium i tilknytning til basen kan bidra til å gjennomføre undervisningen i tråd med moderne læringsprinsipper. Bibliotek En del faglitteratur og IKT-basert søkeutstyr kan spres til klassearealene, men skolen må allikevel ha et eget bibliotek for elevene. Dette rommet skal inneholde papirbasert informasjon og litteratur, og være tilrettelagt slik at elevene er i stand til å lære seg å søke informasjon selv. I tillegg må det være plass til 6-8 datamaskiner koplet i nett tilopplæringsbehov. Biblioteket må dessuten romme leseplasser og arbeidsplass for en bibliotekar. 2 Spesial utstyrte undervisningsarealer Kunst/håndverk Mat og helse Musikk Naturfag Forslaget til funksjonsorganisering i de spesialutstyrte undervisningsarealene baserer seg på at det er et stort areal for generell bruk i tilknytning til fagene som krever spesialutstyr. Alle funksjoner med utstyrsbehov skilles ut i egne, mindre rom og knyttes opp mot et fellesareal. Dette vil gjøre tilgangen til de spesialutstyrte undervisningsrommene enklere med tanke på tilrettelegging til prosjektbasert undervisning og fremstilling av presentasjonsmateriell. Organiseringen forutsettes basert på større fellesarealer og små spesialverksteder med fast innredning og maskiner og utstyr. Dette vil gi god fleksibilitet og tilpasning til prosjektbasert undervisning, samt at bare mindre deler av arealet vil være berørt av støy fra maskiner. Utstyrsoppstillingene skal baseres på elevgrupper à 16 elever. Følgende funksjoner må tilgodeses: - Inndeling i arealer for vått og sølete arbeid og arealer for tørt og renslig arbeid. - Kunst og håndverk med en avdeling for tegning- og tekstilarbeid og en avdeling for tre/metall og keramikk. Materiallageret i forbindelse med tre/metall må utformes slik at en kan ta inn og lagre material med tilstrekkelige lengder, ca 8 m. - Arealer for mat og helse bør legges nær felles/vrimleareal slik at disse rommene kan brukes til utvidet kantinefunksjon og i forbindelse med kultur og fritidsarrangementer. - I musikkfaget i ungdomsskolen skal elevene få befatning med musikkteori og praktisk utøvning samt fremføring av musikk (musisere, komponere og lytte). Det må altså legges tilrette for et areal for teori formidling, nødvendige grupperom samt slagverksrom for øving. Teorirommet kan med fordel plasseres nær fellesareal/vrimleareal at dette ved hjelp av en mobil vegg kan benyttes som scene. Et av øvingsrommene og/eller slagverkrommet kan dekkes av arealrammen til Desentralisert Kulturskole. - I naturfag skal elevene arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen. Det er også nødvendig å utføre eksperimenter. Disse bør foregå i atskilte rom for henholdsvis biologi og kjemi/fysikk. I tillegg til forsøksrommene er det behov for et forberedelsesrom for læreren og et vekstrom i tilknytning til biologirommet. - Et mediarom hvor data-, foto- og lydutstyr kan bli tatt i bruk bør legges i forbindelse med musikkrommet og kunst- og håndverksavdelingen. Rommet vil være til hjelp også i de teoretiske fagene ved at elevene vil kunne finne nye, utradisjonelle virkemidler til kunnskapstilegning og presentasjon av oppgaver. I tillegg er det behov for garderober og toaletter i nærheten av de spesialutstyrte undervisningsarealene. Disse bør lokaliseres og utformes slik at de kan benyttes i forbindelse med kulturaktiviteter utenom ordinær skoletid.

8 Organisering av funksjonene i spesialutstyrt undervisningsareal i større fellesarealer og små spesialrom rundt sentral vestibyle. Musikkrom forutsettes å kunne fungere som scene. Vestibylearealer og kantine Vestibylearealene er tenkt i sambruk med kantine funksjonen. Vestibylen er dessuten et trafikkfordelingsareal for besøkende og kultur-/fritidsaktiviteter. Rommet må utformes slik at det også kan benyttes som vrimleareal i pauser, til utstillinger og presentasjoner og til å samle elevene/besøkende i forbindelse med fremføringer på scene, se forøvrig figuren over. Siden vestibylearealene kombineres med spisearealer i forbindelse med kantine må rommet gi gode og hyggelige forhold for dette formålet. 3 Garderober og toaletter Kravene til elevenes garderobeforhold på en ungdomsskole vil være andre enn i en barneskole. En viktig faktor er at ungdomsskoleelevene har mer kostbart yttertøy og utstyr. På grunn av fare for tyveri tas dette tradisjonelt med inn i klasserommene. Det er derfor viktig å gi tilbud om tyverisikker oppbevaring i låsbare garderobeskap. Brukerne av skolen må oppfordres til å bruke innesko/tøfler i skolebygget. Med ytterskoene følger sand og smuss. Ved å innføre låsbare skap og legge tilrette for bruk av innesko vil man oppnå følgende fordeler: - Bedring av inneklimaet: Redusert mengde smuss, sand og fukt trekkes inn i oppholdsarealene. Yttertøy og yttersko blir igjen i garderoben. - Økonomiske hensyn: Reduksjon av sand- og smussmengden som trekkes inn i skolebygget gir redusert behov for renhold samt mindre slitasje på overflater. Kostnadene til både til renhold og vedlikehold/utskiftning kan reduseres betydelig. Forutsetninger for sokkelestskole er: - Låsbare garderobeskap. Om man forutsetter en skapstørrelse på 0,3 x 0,6 m med to avlukker i med 2 i høyden vil plassering av skapene kreve ca 36 m. - Tilstrekkelig areal til å betjene skapene. Det er viktig at betjeningsarealet blir tilstrekkelig så en unngår kødannelser som kan bli til hinder for å gå ut i friminuttene. - Inndeling av garderoben i en tørr og våt sone. Våt sone må være tilstrekkelig til at elevene får tatt av og på sko problemfritt. Dersom skolene utstyres med et innglasset uteareal i tilknytning til garderobene vil dette innglassede utearealet kunne betraktes som garderobenes våte sone. Dersom innglasset uterom

9 ikke bygges bør en utvide arealnormen for garderobene til 0,9 m2/elev for å kunne tilrettelegge for bruk av innesko. Den største andelen av toalettene bør plasseres i den tørre sonen av garderoben, men det bør være mulig å nå enkelte toalett på en enkel måte utenifra uten at elevene må skifte til innesko. Garderober kan samles på i et felles areal nær inngangen eller fordeles til inngangene til de ulike basene. Toaletter må fordeles slik at en har god tilgjengelighet til disse uavhengig hvor en befinner seg i skolen. Enkelte toaletter må også kunne være tilgjengelig for publikum som besøker skolen. Garderober kan fordeles på hver base eller samles i en sentralgarderobe. Fordelene med basevis garderobe er: - Hver base har en felles samlingsplass - Ansvarsfordelingen for å opprettholde orden er enklere da den ivaretas av en mindre enhet - Klær, sko og toaletter ligger i nærheten av undervisningsbasene, og tilgjengeligheten til uterommet er lettere å ivareta. Det kan også være enklere å organisere en sokkelestskole om en velger trinnvise garderober fremfor en sentralgarderobe, hvor alle skolens elever skal passere. Dersom en velger å legge det innglasset uterommet slik at alle garderobene vender mot dette, vil man få en mellomløsning, med felles inngang og allikevel trinnvise garderober. 4 Møtesteder/ pauseareal Innglasset uteareal: Med vårt klima vil dette gi mulighet for en uteoppholdsplass for funksjonshemmede/rullestolbrukere også vinterstid. Arealet vil også gi mulighet for et skjermet pauseareal og en sosial møteplass for samtlige elever både på tvers av klasser og klassetrinn. Et slikt innglasset uteareal i kombinasjon med garderobene gjøre det mulig å innføre bruk av innesko uten å øke arealnormen for garderobe/toaletter utover 0,8 m2/elev. Om rett utformet vil dessuten et innglasset uteareal kunne gi en gevinst til driftskostnadene for skolen, blant annet ved reduserte energikostnader. Kantine/ Mat og helse Deler av arealene for mat og helse bør kunne benyttes som kantinekjøkken, samt å tilrettelegge for bespisning i vestibylen. Til daglig kantinedrift bør det imidlertid være mulig å tilberede enkel formiddagsmat og forestå salg av denne fra disk i vestibylen. Nær tilgang til skolekjøkken begrunnes med en best mulig tilrettelegging for større tilstellinger i skolen samt sambruk med kulturvirksomhet. Vestibylen bør utformes slik at den kan benyttes som forsamlingslokale ved behov. Møtesteder og pauseareal vil normalt sett inngå i brutto/netto faktoren. Ved å kombinere kantine og spiseareal med vestibyle vil også kantine funksjonen inngå i brutto/netto-faktoren. 5 Personal/ administrasjon Arbeidsmiljøloven datert 1.januar 2006 fastsetter en arealnorm på lærerarbeidsplasser på 6 m2/lærer. Videre er det lagt til et tillegg på 25 % for å ta høyde for tilsatte med redusert post/ andre funksjoner som eksempelvis rådgivere. Dette skal dekke behovet for møte- og biom for lærere samt eventuelt konferanserom. Personalavdelingen og administrasjonen bør ha felles inngang. Denne inngangen kan med fordel legges i tilknytning til vestibylen slik at besøkende lett kan finne frem og ta nødvendig informasjon. Forkontor bør vende ut mot vestibylen. Følgende behov for de ansatte må ivaretas: - Arbeidsplasser for lærerne kan organiseres som teamkontorer eller i landskap.

10 - Møterom skal dekke behovet for interne møter. Dette kan legges i tilknytning til personalrom. Det må være mulig å samle hele det pedagogisk personale og ledelsen. For å ta best mulig utnyttelse av arealet kan det legges tilrette for sambruk mellom personalrom og møterom ved behov. Det er også behov for et mediatek for lærerne, fortrinnsvis i tilknytning til lærerarbeidsplassene. I tillegg kommer nødvendig areal til birom (kopiering, arkiv og liknende). - På grunn av det økede kravet til foreldre- og elevsamtaler er det behov for konferanserom. Disse bør legges i tilknytning til det generelle undervisningsarealet, slik at de, når de ikke er i bruk til konferanser, kan benyttes som grupperom i forbindelse med undervisning. - Personalrommet skal gi plass for samtidig bruk av hele skolens personal. Deler av arealet kan benyttes i kombinasjon med møterom ved behov. - Garderobe for de ansatte bør, slik som for elevgarderobe, legge tilrette for bruk av innesko. Garderoben bør ligge i umiddelbar nærhet av inngangen, både for å gjøre uteområdene bedre tilgjengelig også for lærerne samt for å hindre at sand; smuss og fukt dras inn i oppholdsarealene. Sambruk mellom personalrom og møterom 6 Støtteareal og lager 7 Annen offentlig virksomhet De viktigste møtestedene for kultur, både i skoletiden og i forhold til fritidskulturlivet, vil være øvingsrom for musikk og scene, mediatek og formingsarealer (kulturverkssted). Disse er innarbeidet i samband med vestibyle/kantine og garderobetoaletter. Det bør settes av lager og øvingsrom for desentralisert kulturskole- /musikkskoletilbud. Videre må ekspedisjon-, skranke- og administrasjonsforhold for flerbruksfunksjoner samt lagerfunksjoner for øvrige kulturaktiviteter vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Skolehelsetjenesten er et lovfestet tilbud som fortrinnsvis skal legges til skolen. Helsetjenesten vil ha behov for et kombinert kontor/møterom hvor helsesøster kan ta imot elever, både enkeltvis og i grupper opp til 5-6 ungdommer, og foreldrepar. Beliggenheten bør være noe skjermet i forhold til personalrom og lærerarbeidsplassene. Helsetjenesten vil ha behov for å bruke rommet l-2 dag i uka. De andre dagene kan rommet for eksempel benyttes som møterom/konferanserom for skolens ansatte. Rommet må utstyres med låsbare skap, arbeidsbord, møterom og hånd vask. 8 Kroppsøvning Kroppsøvingsfaget som allmenndannende fag skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Sentralt i faget står bevegelseslek, allsidig idrett, dans og friluftsliv, der elevene ut fra egne forutsetninger skal kunne oppleve mestring og mestringsglede. Størrelse på av kroppsøvingsareal må vurderes ut fra anlegg og friluftslivsmuligheter i nærområdet. 9 Driftsarealer Siden skolens verkssted for trematerialer vil være jevnlig i bruk av elevene, er det behov for et eget verksted for vaktmester. Rommet må kunne nås enkelt utenifra slik at innlasting av material og utstyr kan foregå

11 enklest mulig. Videre må verksstedet være langt nok til å ta inn og lagre material (ca 8 m). I tillegg til verksstedet må det være kontor for vaktmester med plass til nødvendig utstyr for styring av de tekniske anleggene (driftssentral). I tillegg må det tilgodesees arealer til en renholdssentral, samt til kildesortering og søppelrom. 10 Tekniske rom Fleksibilitet og sambruksmuligheter Fleksibel tidsbruk og krav til fleksibel undervisning i den nye lærerplanen stiller store krav til fleksibilitet i skolebygget. Følgende faktorer kan være med på å gi den nødvendig fleksibiliteten: - Mulighet for bruk av deler av spesialutstyrt undervisningsareal selv om det brukes av andre. - Noe overkapasitet i det spesialutstyrte arealet er nødvendig for å muliggjøre bruk av dette i periodeorganisering/ prosjektarbeid - Det generelle undervisningsarealet må kunne benyttes til en del aktiviteter som vanligvis legges til spesialrom. I tillegg bør følgende legges til grunn for fleksibilitet og sambruk, både i forbindelse med skoleaktiviteter og forbindelse med fritids-/kulturaktiviteter: - Bruk av skyvedører bør være behersket og fortrinnsvis benyttes i tilknytning til spesialutstyrt undervisningsareal, for eksempel musikkrom/scene eller kunst- og håndverksavdelingens baseareal, og vestibylearealet siden behovet for å samle store grupper er størst i dette området. - Det bør være mulig å låne ut arealer til fritidsbruk uten at det er ulåst tilgang til store deler av det generelle undervisningsarealet.

12 Dimensjonering og arealnormer Samla elevtall vil være bestemmende for hvor mange rom en skole har behov for, samt danne grunnlag for utbygging og bereegning av skolens kapasitet. Nedenfor vises dimensjoneringsgrunnlag og arealnormer, og siste kolonne viser eksempel for en 6 parallell ungdomsskole. Der b/n faktor er angitt, menes at funksjonene skal løses innenfor differansen mellom angitt nettoareal og totalrammen. Type areal Dimensjoneringsgrunnlag Arealnormer Sum areal 4 parallell Sum areal 6 parallell 1 Generelt undervisningsareal - undervisningsrom - grupperom -allrom -mediatek Inntil 180 elever pr trinn. 100% dekning 4m2 pr elev 1440 m m 2 2 Spesialutstyrt undervisningsareal - fellesareal - kunst/håndverk - heimkunnskap - musikk - natur- og miljø - garderobe/toaletter Større fellesareal med tilknyttet små spesialrom Vurderes konkret. Fellesareal ca 1,75m2 pr. elev Tekstil: arealer for 16 elever a 1,5m2 (2-3 grupper samtidig) Tre/metall: 16 a 2m2 (2-3 grupper samtidig)+ maskiner og utstyr Heimkunnskap: kjøkken a 12m2pr gruppe (4 til 6 grupper samtidig) + teoriformidlig: 2x12m2 Musikk: formidling (30 elever samtidig a 1,5m2) grupperom a 20m2(4-6) + slagverksrom a 40m2 Natur/miljø: arealer for 16 elever a 2m2(2-4) + forberedelse lærer: 12m2 drivhus a 25m2 mediarom: 90m2 770 m 2 920m 2 3 garderobe/toaletter Låsbare garderobeskap 0,8 pr elev 288 m m 2 4 Møtesteder/ pauseareal - vestibyle - samlingsrom/aula - kantine - innglasset uteareal - internt trafikkareal Innglasset uteareal 2m2 for ¼ av elevene Ellers inngår arealet i b/n faktor 180 m 2 + b/n 270 m 2 + b/n 5 Personal/ administrasjon - arbeidsplasser - kontorer - møterom/birom - pauseareal - garderober/ toaletter 2,5 lærere pr 30 elever. 3/4 administrativ stilling pr 30 elever. Pauseareal og møterom skal ha 100% samtidighet Arbeidsplass 6m2 pr lærer + 25% for deltidsstillinger. Kontor: 13,5m2 Møte/birom: 3m2 pr lærer Pause 1,5 m2 pr ansatt. Garderobe 1m2 pr ansatt 425 m m 2 6 Støtteareal/ lager b/n b/n b/n 7 Annen offentlig virksomhet Vurderes konkret Skolehelsetjeneste: kontor med plass til 6-7 personer, 20m2. 1 dag pr uke. - sambruk kultur (lager) - tilfluktsrom - skolehelsetjenesten - annet 8 Kroppsøving Vurderes konkret Dobbel gymsal: m m 2 9 Driftsarealer - vaktmesterverksted - renholdssentral Vaktmester: 32m2 (4x8m) b/n b/n søppel/ kildesortering Tekniske rom Annet - AU, foreldrekontakt ol - tilpasning HC - utebod Dimensjoneres for maksimalbelastning ved sambruk Sum netto 3435 m m 2 Bruttonetto faktor b/n-faktor = 1,4 Sum brutto 4809 m m 2 b/n b/n b/n b/n

13

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

Grep for standardisering i Oslo

Grep for standardisering i Oslo Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider

Detaljer

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13 1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006 HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006 Hof kommune fullførte høsten 2006 et byggeprosjekt som omfattet ombygging og oppussing av eksisterende skolebygg og samfunnshus, utvidelse

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS Moss kommune NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS BYGGEPROGRAM AREAL OG FUNKSJON juli 2015 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 3 1.1 Byggeprogram... 3 2 MÅL OG VISJONER...

Detaljer

Trender i nye grunnskolebygg

Trender i nye grunnskolebygg Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30 Arealprogram Romsdal videregående skole 2012 Nummer Funksjon Areal Delsum Administrasjon, kontor og lærerarbeidsplasser 1418 C1.1 Ekspedisjon 15 C1.2 Kontor rektor 15 C1.3 Kontorer assisterende rektor

Detaljer

Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune

Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune kvart av oppvekstområda har nok barneskular og ungdomsskule Skulane er nærmiljøanlegg Rom for sambruk av kommunale tenester skuleanlegga vert utforma som:

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget barnehage.skole @bergen.kommune.no 1. Elevkapasiteten Skolebruksplanen : Vi leser av skolebruksplanen

Detaljer

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Skolen planlegges for 210 elever og 18 lærere. Det er laget et eget romprogram på bakgrunn av de funksjoner skolen skal inneholde. Skolen deles opp

Detaljer

Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022

Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022 Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022 7. november 2012 Illustrasjonsfoto på forsiden: Eirik Stavelin, www.flickr.com INNHOLD FORORD FRA BYRÅDSAVDELING

Detaljer

ÅRSPLAN 2012-2013. 2. trinn. Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder. Dalgård skole

ÅRSPLAN 2012-2013. 2. trinn. Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder. Dalgård skole ÅRSPLAN 2012-2013 Dalgård skole 2. trinn Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder Generell del Personale i respektive klasser Kontaktlærer Klasse Kontaktinfo Gunn- Elin Burchard 2A Gunn-elin.burchard@trondheim.kommune.no

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010

OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 LOKAL LÆREPLAN FOR OLLESTUA ALTERNATIVE SKOLE SKOLEÅRET 2009 20010 INNLEDNING. Skolen ble opprettet i 1988. Det første året holdt vi til i Blakstadbukta og Motorsenteret i Heggedal, før vi fikk eget hus

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Mandatet har vært å utrede konsekvensene av økt elevtall, prisstigning siden 2010, passivhus og satt budsjettramme.

Mandatet har vært å utrede konsekvensene av økt elevtall, prisstigning siden 2010, passivhus og satt budsjettramme. 0.00 INNLEDNING På bestilling fra Overhalla kommune, v/ Stig Moum er det utarbeidet revidert forstudie vedrørende nybygg eller ombygging m.m. for barneskolen ved Overhalla Barne- og Ungdomsskole. Arbeidet

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

RAUMYR SKOLE - STREKER

RAUMYR SKOLE - STREKER RAUMYR SKOLE - STREKER FORSIDE: EKSTERIØRPERSPEKTIV FRA SØRVEST Tredekke Sandvolleyball Asfalt "Lundeløkka" Sykkelskur Komprimator Eksisterende fotballbane Betongformasjoner for lek og skating Asfalt Benker

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Faser i byggeprosjekt

Faser i byggeprosjekt Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Fleksible skoleanlegg

Fleksible skoleanlegg RINGERIKE KOMMUNE Fleksible skoleanlegg Toaletter, garderober, dusjer. Fra gammelt til nytt. Ved Arild Hungerholdt Læringsmiljøet Prinsipper Trygghet - grunnleggende for læring og positiv utvikling For

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

Samarbeidsutvalget, Grødem skole

Samarbeidsutvalget, Grødem skole Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Tema for sesjonene 1. Hvorfor kan det være aktuelt/klokt å tenke annerledes enn tradisjonelle

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/13 12/651 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED UNGDOMSSKOLEN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/13 12/651 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED UNGDOMSSKOLEN Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: 23.10.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Hva skal skje den neste times tid.

Hva skal skje den neste times tid. Hvem er Jan Pihl Dansk (Nå er dere advart) Utdannet Lærer/Adjunkt ved Holbæk Seminarium Utdannet Svømmeinstruktør Utdannet Tennisinstruktør ved DTF og Fylkesinstruktør i Tennis i DGI Utdannet Kajakkinstruktør

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Arealbruk i Oslo-skolene

Arealbruk i Oslo-skolene Arealbruk i Oslo-skolene Konferanse om rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm, 28.10.05 Sivilarkitekt Sidsel Jerkø, Byggforsk 01.11.2005 1 Disposisjon Bakgrunn for prosjektet / hensikten Om kildemateriale

Detaljer

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever.

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever. Arkivsak-dok. 21-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 2. mars 2015 BYGGEPROGRAM FOR NY B14 SKOLE I SKAARLIA Bakgrunn for saken: I økonomiplan 2015-2018, ble

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015 Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.04.2015 Fastsatt med hjemmel i opplæringsloven 3 7. Vedtatt av Hovedutvalg for kompetanse 04.02.15. Ordensreglementet

Detaljer

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Løren skole Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Agenda Skolen slik den er nå, og hvordan den blir i fremtiden Pedagogikk - skolens satsningsområder Aktivitetsskolen

Detaljer

FASE 1 PROGRAM PROGRAM OG PEDAGOGISK PLATTFORM, NY SKOLE SUNDVOLLEN.

FASE 1 PROGRAM PROGRAM OG PEDAGOGISK PLATTFORM, NY SKOLE SUNDVOLLEN. FASE 1 PROGRAM PROGRAM OG PEDAGOGISK PLATTFORM, NY SKOLE SUNDVOLLEN. Entreprenør: Arkitekt: Byggekomité: NCC AS ved Bjørn Erik Olsen ARKITEKTGRUPPEN lille frøen ved Nikolai Alfsen Anne Nereng Bente Tandberg

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole

Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole Dette byggetrinnet er en videre utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG Visjon for ferdigstilt skolebygg " skal være en fleksibel skole som er tilrettelagt for samarbeid mellom skole, skolefritidsordning, barnehage, kultur og

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Kvadraturen skolesenter

Kvadraturen skolesenter Kvadraturen skolesenter 1400 elever og studenter 260 ansatte Videregående skole og Fagskole Nybygg tatt i bruk august 2003 (kombinert med gammelt bygg fra 1976) Qubus arkitekter, Bergen Oppdragsgiver:

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Billingstad skoles visjon, pedagogiske plattform og pedagogiske praksis

Billingstad skoles visjon, pedagogiske plattform og pedagogiske praksis Billingstad skoles visjon, pedagogiske plattform og pedagogiske praksis FAGLIG UTVIKLING Elevene har gode muligheter til å nå målene i Kunnskapsløftet. Læreren vurderer elevenes utvikling og kompetanse

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PIANO NYBEGYNNERNIVÅ. Teknikk og teori

PIANO NYBEGYNNERNIVÅ. Teknikk og teori NYBEGYNNERNIVÅ Grunnleggende fingerstilling A dozen a day ( fingerøvelser ) Fingerteknikk Sittestilling Lære å lese noter / rytmer Rytmeforståelse Skalaøvinger i dur Enkel besifring Øving 15 min 3 dager

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen ved rektor Marit Foss og avdelingsleder Jan Martin Christiansen Lokale læreplaner Orientering om fremmedspråk Vurdering og varsling Karakterterminer

Detaljer