MODELLSKOLE FOR UNGDOMSTRINNET

Transkript

1 MODELLSKOLE FOR UNGDOMSTRINNET Revidert mars 2007

2

3 Innledning Bakgrunn for saken. Reform -97 utløste en betydelig omlegging av undervisning både på barne- og ungdomsskolen. I Tromsø kommune ble dette fulgt opp først med Modellskolen - revisjon i februar 1997 (vedtatt 15.juni 1997, sak 54/97), og senere med et forslag til Modellskole for ungdomstrinnet i april 1999 (vedtatt 15.juni 1999, sak 57/99). Her ble det gitt en konkret vurdering av de fysiske krav som ble stilt til skolene i forhold til overgang til mer fleksibel pedagogikk og prosjektbasert undervisning, og i forhold til skolens rolle som møteplass for et lokalt kulturliv. I 2006 ble det vedtatt en ny skolereform; Kunnskapsløftet (K-06). En av reformens bærende elementer er tilpasset opplæring. Å legge til rette for dette i undervisningen fordrer at skolen har muligheter til å ta i bruk varierte organisasjonsformer og arbeidsmåter/arbeidsmetoder. Videre har ny arbeidsmiljølov (iverksatt fra 1.januar 2006), og nye forskrifter til denne, gitt nye arealnormer for lærerarbeidsplasser. Disse to forholdene utløser behov for en revisjon av modellskolen. Denne Modellskole for ungdomstrinnet skal danne grunnlag for ny- og ombygninger av ungdomsskoler i Tromsø. Den gir både en klar arealramme for skolene, og en retningsgivende beskrivelse av hvordan de ulike arealene kan brukes og hvordan sammenhengen bør være. Arealrammen er fast, men innhold og form må defineres konkret for den enkelte skole. Modellskolen ungdomstrinnet 1999 ble utarbeidet av Prosjektleder: siv.ark. dr.ing. Beate Németh Winther. Siv.ark/prosjektsjef Sidsel Jerkø kommunaldirektør Tove Thørring leder for Pedagogisk senter Rigmor Abrahamsen rektor Kjell Olav Mentzoni Siv.ark Karin Rendahl Samt av en arbeidsgruppe bestående av - Kulturavdelinga Kari-Marie Sandvik - Pedagogisk senter Rigmor Abrahamsen - Lærerorganisasjonene Eivind Bratsberg - Lærer/praktiske fag Else Dalsbø Pettersen - Lærer/teorifag Kari Henriksen - Ungdomsrådet Sigrid Parmann - Hovedverneombud Kari Rasdal Vollan - Rektor/inspektør Kjell Olav Mentzoni Modellskolen ungdomstrinnet 2007 ble utarbeidet av Prosjektleder Anne Cathrine Arnesen Kommunalsjef Kari Henriksen

4 Lærerplanens intensjoner Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnopplæringen (K-06), danner fundamentet og rammen for opplæringen. Dette består av tre hoveddeler; generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag herunder også fag- og timefordeling. Nedenfor gjengis noen av de forholdene som har betydning for utforming av selve skolebygget. Læreplanens generelle del, som i sin helhet er videreført fra L-97, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen. I generell del heter det blant annet: Læring og opplevelse må sveises sammen. Læringsmiljøet skal både være humant og tro mot barns nyfikenhet. Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den. Øvelser og praktisk arbeid må derfor ha en vektig og integrert plass i opplæringen. (K-06 s.10) Prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og trinn i grunnskolen og videregående opplæring og inkluderer Læringsplakaten. I denne delen kan en eksempelvis lese: Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. (K-06 s.31) Skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. (Læringsplakaten) Skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. (Læringsplakaten) Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. (K-06 s.34) Skolen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. (Læringsplakaten) Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. I innledningen til denne delen står det: Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som best er egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. (K-06 s.39) Fremmedspråk/språklig fordypning og programfag til valg er nye fagområder for u-trinnet. Språkkompetanse og nærmere samarbeid med videregående opplæring er dermed viktige elementer for elevene på trinn.

5 Undervisningsformer fysiske rammefaktorer K-06 gir ingen absolutte føringer for hvilke undervisningsformer som skal benyttes. Den enkelte skole og den enkelte lærer gis derfor stor frihet til å gjøre de valg som til en hver tid er hensiktsmessig ut fra gjeldende forhold. Men likevel er det helt klart at læreplanens intensjoner, og krav, er å tilrettelegge for stor variasjon og fleksibilitet blant annet for å imøtekommet kravet om tilpasset opplæring. Det vil derfor være et tydelig krav til undervisningsarealet at det gir tilstrekkelig mulighet for tilrettelegging av både teoretiske og praktiske undervisningsformer, samt ivaretakelse av ulike organiseringsformer. "Den eksisterende bygningskoreografi udgør en langt alvorligere barriere mod en modernisering af undervisningen, end det i almindelighet er erkendt. En effektiv undervisning, der forsøker at placere eleven i centrum for læreprocesserne, er så kompliceret et foretagende, at den ikke i længden kan skabes på trods af de fysiske rammer" Steen Larsen, doctor paed og lektor i psykologi ved Lærerhøgskolen i København Arbeid med for eksempel tema- og prosjektarbeid krever arealer som er fleksible, og som imøtekommer elevenes behov for å kunne arbeide i større og mindre grupper og individuelt. Samtidig er det viktig at elevene har mulighet for en fast arbeidsplass og en tilhørighet til et fast område, for å skape trygghet og identitet. Dette kan eksempelvis løses gjennom å organisere de generelle undervisningsarealene i baser. Et slikt baseareal vil også være hensiktsmessig til arbeid med fellesopplegg/plenumsaktiviteter for elevgrupper slik som diskusjoner og presentasjoner. Dette arealet vil likeså være tilgjengelig for en lang rekke aktiviteter knyttet til elevenes arbeidsplaner. Den daglige undervisning/veiledning av eleven skjer i basearealet. Læreren får funksjon som veileder, medhjelper, rådgiver, inspirator og diskusjonspartner i tråd med intensjonene i K-06 slik de kommer til uttrykk i generell del. K-06 angir 90t/u for ungdomstrinnet, og åpningstiden forutsettes å være mellom og Det vurderes imidlertid flere undervisningstimer, og det inkorporeres etter hvert flere funksjoner i skolene som gjør det naturlig å tenke utvidet bruk av skolearealet.

6 Ungdomsskolens arealer 1 Generelt undervisningsareal Undervisningsrom Elever og grupper av elever legger opp et arbeidsprogram i samarbeid med lærerne (arbeidsplaner). De arbeider ellers i sin egen rytme, men tar hensyn til planlagte fellesopplegg. Dette krever individuelt tilrettelagte arbeidsplasser samt arealer som ivaretar ulike samarbeidsformer. Uavhengig av undervisningsform må en ha god tilgang på dataarbeidsplasser; det er krav om bruk av digitale verktøy og utvikling av digitale ferdigheter i alle fag. Ulike organisasjonsmodeller for generelt undervisningsareal. Organisasjonsformen som er kalt "Familiemodellen" er godt egnet for ungdomstrinnet. Prinsippene er hentet fra "Skoleanlegg - forbedring og fornyelse" Vaksvik, T., Buvik, K., Holtan-Hartwig, T., Strømmen, S. og Gudheim, O. (1995): Skoleanlegg forbedring og fornyelse. Grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Side 80. Kommuneforlaget, Oslo. Det må også være et fellesareal med tilgang til kopimaskin og skrivemaskin for ferdigstillelse av skriftlig material, telefon oa. Fasiliteter for oppbevaring av undervisningsmateriell og elevarbeider bør være i umiddelbar nærhet til undervisningsarealet, likeså gjelder dette elevenes mulighet til å oppbevare egne bøker, permer etc. Grupperom Den individuelle, planlagte veiledningssamtalen mellom lærer og elev bør skje i et tilstøtende møte-/gruppe- /konferanserom. Jevnlig individuell vurdering uten karakter er en del av den daglige opplæringen, og skal og være med i faste og planlagte samtaler mellom lærer, elev og foreldre/foresatte. Elevsamtalene avvikles i løpet av skoledagen. Det er derfor viktig at disse samtalene kan gjennomføres i arealer tilknyttet basearealet. Det vil være flere slike samtaler per elev/år. Grupperommene kan i tillegg brukes til - Samarbeid mellom lærerne og møteplass for kontaktlærer og kontaktlærergruppe/basisgruppe. - Eksterne samarbeidspartnere (eks PP-tjenesten). - Skolens sosial- og/eller spesialpedagogiske team for å gjennomføre opplegg/tester/samtaler med elever. Slikt arbeid skjer ofte også i nært samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. - Studenter på høgskole- og universitetsnivå, før- og etterveiledning i forhold til studentenes undervisning. - Samarbeidet med lokalsamfunnet Allrom/ auditorium Når det er behov for å samle store elevgrupper eller hele skolen vil det være naturlig å ta i bruk den delen av skolen hvor en i utgangspunktet har store rom, dvs. i de spesialutstyrte undervisningsarealene og i forbindelse med vestibylen. Innføring av nytt tema i fagene kan stille store krav til konsentrasjon hos elever og lærere. Arealer som hensyntar dette behovet, eksempelvis miniauditorium, er derfor viktig å knytte til basearealet. Her må en også kunne tilrettelegge for bruk av audiovisuelt utstyr uten at det virker forstyrrende på de elever som

7 befinner seg i øvrig baseareal. Innredning av en type miniauditorium i tilknytning til basen kan bidra til å gjennomføre undervisningen i tråd med moderne læringsprinsipper. Bibliotek En del faglitteratur og IKT-basert søkeutstyr kan spres til klassearealene, men skolen må allikevel ha et eget bibliotek for elevene. Dette rommet skal inneholde papirbasert informasjon og litteratur, og være tilrettelagt slik at elevene er i stand til å lære seg å søke informasjon selv. I tillegg må det være plass til 6-8 datamaskiner koplet i nett tilopplæringsbehov. Biblioteket må dessuten romme leseplasser og arbeidsplass for en bibliotekar. 2 Spesial utstyrte undervisningsarealer Kunst/håndverk Mat og helse Musikk Naturfag Forslaget til funksjonsorganisering i de spesialutstyrte undervisningsarealene baserer seg på at det er et stort areal for generell bruk i tilknytning til fagene som krever spesialutstyr. Alle funksjoner med utstyrsbehov skilles ut i egne, mindre rom og knyttes opp mot et fellesareal. Dette vil gjøre tilgangen til de spesialutstyrte undervisningsrommene enklere med tanke på tilrettelegging til prosjektbasert undervisning og fremstilling av presentasjonsmateriell. Organiseringen forutsettes basert på større fellesarealer og små spesialverksteder med fast innredning og maskiner og utstyr. Dette vil gi god fleksibilitet og tilpasning til prosjektbasert undervisning, samt at bare mindre deler av arealet vil være berørt av støy fra maskiner. Utstyrsoppstillingene skal baseres på elevgrupper à 16 elever. Følgende funksjoner må tilgodeses: - Inndeling i arealer for vått og sølete arbeid og arealer for tørt og renslig arbeid. - Kunst og håndverk med en avdeling for tegning- og tekstilarbeid og en avdeling for tre/metall og keramikk. Materiallageret i forbindelse med tre/metall må utformes slik at en kan ta inn og lagre material med tilstrekkelige lengder, ca 8 m. - Arealer for mat og helse bør legges nær felles/vrimleareal slik at disse rommene kan brukes til utvidet kantinefunksjon og i forbindelse med kultur og fritidsarrangementer. - I musikkfaget i ungdomsskolen skal elevene få befatning med musikkteori og praktisk utøvning samt fremføring av musikk (musisere, komponere og lytte). Det må altså legges tilrette for et areal for teori formidling, nødvendige grupperom samt slagverksrom for øving. Teorirommet kan med fordel plasseres nær fellesareal/vrimleareal at dette ved hjelp av en mobil vegg kan benyttes som scene. Et av øvingsrommene og/eller slagverkrommet kan dekkes av arealrammen til Desentralisert Kulturskole. - I naturfag skal elevene arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen. Det er også nødvendig å utføre eksperimenter. Disse bør foregå i atskilte rom for henholdsvis biologi og kjemi/fysikk. I tillegg til forsøksrommene er det behov for et forberedelsesrom for læreren og et vekstrom i tilknytning til biologirommet. - Et mediarom hvor data-, foto- og lydutstyr kan bli tatt i bruk bør legges i forbindelse med musikkrommet og kunst- og håndverksavdelingen. Rommet vil være til hjelp også i de teoretiske fagene ved at elevene vil kunne finne nye, utradisjonelle virkemidler til kunnskapstilegning og presentasjon av oppgaver. I tillegg er det behov for garderober og toaletter i nærheten av de spesialutstyrte undervisningsarealene. Disse bør lokaliseres og utformes slik at de kan benyttes i forbindelse med kulturaktiviteter utenom ordinær skoletid.

8 Organisering av funksjonene i spesialutstyrt undervisningsareal i større fellesarealer og små spesialrom rundt sentral vestibyle. Musikkrom forutsettes å kunne fungere som scene. Vestibylearealer og kantine Vestibylearealene er tenkt i sambruk med kantine funksjonen. Vestibylen er dessuten et trafikkfordelingsareal for besøkende og kultur-/fritidsaktiviteter. Rommet må utformes slik at det også kan benyttes som vrimleareal i pauser, til utstillinger og presentasjoner og til å samle elevene/besøkende i forbindelse med fremføringer på scene, se forøvrig figuren over. Siden vestibylearealene kombineres med spisearealer i forbindelse med kantine må rommet gi gode og hyggelige forhold for dette formålet. 3 Garderober og toaletter Kravene til elevenes garderobeforhold på en ungdomsskole vil være andre enn i en barneskole. En viktig faktor er at ungdomsskoleelevene har mer kostbart yttertøy og utstyr. På grunn av fare for tyveri tas dette tradisjonelt med inn i klasserommene. Det er derfor viktig å gi tilbud om tyverisikker oppbevaring i låsbare garderobeskap. Brukerne av skolen må oppfordres til å bruke innesko/tøfler i skolebygget. Med ytterskoene følger sand og smuss. Ved å innføre låsbare skap og legge tilrette for bruk av innesko vil man oppnå følgende fordeler: - Bedring av inneklimaet: Redusert mengde smuss, sand og fukt trekkes inn i oppholdsarealene. Yttertøy og yttersko blir igjen i garderoben. - Økonomiske hensyn: Reduksjon av sand- og smussmengden som trekkes inn i skolebygget gir redusert behov for renhold samt mindre slitasje på overflater. Kostnadene til både til renhold og vedlikehold/utskiftning kan reduseres betydelig. Forutsetninger for sokkelestskole er: - Låsbare garderobeskap. Om man forutsetter en skapstørrelse på 0,3 x 0,6 m med to avlukker i med 2 i høyden vil plassering av skapene kreve ca 36 m. - Tilstrekkelig areal til å betjene skapene. Det er viktig at betjeningsarealet blir tilstrekkelig så en unngår kødannelser som kan bli til hinder for å gå ut i friminuttene. - Inndeling av garderoben i en tørr og våt sone. Våt sone må være tilstrekkelig til at elevene får tatt av og på sko problemfritt. Dersom skolene utstyres med et innglasset uteareal i tilknytning til garderobene vil dette innglassede utearealet kunne betraktes som garderobenes våte sone. Dersom innglasset uterom

9 ikke bygges bør en utvide arealnormen for garderobene til 0,9 m2/elev for å kunne tilrettelegge for bruk av innesko. Den største andelen av toalettene bør plasseres i den tørre sonen av garderoben, men det bør være mulig å nå enkelte toalett på en enkel måte utenifra uten at elevene må skifte til innesko. Garderober kan samles på i et felles areal nær inngangen eller fordeles til inngangene til de ulike basene. Toaletter må fordeles slik at en har god tilgjengelighet til disse uavhengig hvor en befinner seg i skolen. Enkelte toaletter må også kunne være tilgjengelig for publikum som besøker skolen. Garderober kan fordeles på hver base eller samles i en sentralgarderobe. Fordelene med basevis garderobe er: - Hver base har en felles samlingsplass - Ansvarsfordelingen for å opprettholde orden er enklere da den ivaretas av en mindre enhet - Klær, sko og toaletter ligger i nærheten av undervisningsbasene, og tilgjengeligheten til uterommet er lettere å ivareta. Det kan også være enklere å organisere en sokkelestskole om en velger trinnvise garderober fremfor en sentralgarderobe, hvor alle skolens elever skal passere. Dersom en velger å legge det innglasset uterommet slik at alle garderobene vender mot dette, vil man få en mellomløsning, med felles inngang og allikevel trinnvise garderober. 4 Møtesteder/ pauseareal Innglasset uteareal: Med vårt klima vil dette gi mulighet for en uteoppholdsplass for funksjonshemmede/rullestolbrukere også vinterstid. Arealet vil også gi mulighet for et skjermet pauseareal og en sosial møteplass for samtlige elever både på tvers av klasser og klassetrinn. Et slikt innglasset uteareal i kombinasjon med garderobene gjøre det mulig å innføre bruk av innesko uten å øke arealnormen for garderobe/toaletter utover 0,8 m2/elev. Om rett utformet vil dessuten et innglasset uteareal kunne gi en gevinst til driftskostnadene for skolen, blant annet ved reduserte energikostnader. Kantine/ Mat og helse Deler av arealene for mat og helse bør kunne benyttes som kantinekjøkken, samt å tilrettelegge for bespisning i vestibylen. Til daglig kantinedrift bør det imidlertid være mulig å tilberede enkel formiddagsmat og forestå salg av denne fra disk i vestibylen. Nær tilgang til skolekjøkken begrunnes med en best mulig tilrettelegging for større tilstellinger i skolen samt sambruk med kulturvirksomhet. Vestibylen bør utformes slik at den kan benyttes som forsamlingslokale ved behov. Møtesteder og pauseareal vil normalt sett inngå i brutto/netto faktoren. Ved å kombinere kantine og spiseareal med vestibyle vil også kantine funksjonen inngå i brutto/netto-faktoren. 5 Personal/ administrasjon Arbeidsmiljøloven datert 1.januar 2006 fastsetter en arealnorm på lærerarbeidsplasser på 6 m2/lærer. Videre er det lagt til et tillegg på 25 % for å ta høyde for tilsatte med redusert post/ andre funksjoner som eksempelvis rådgivere. Dette skal dekke behovet for møte- og biom for lærere samt eventuelt konferanserom. Personalavdelingen og administrasjonen bør ha felles inngang. Denne inngangen kan med fordel legges i tilknytning til vestibylen slik at besøkende lett kan finne frem og ta nødvendig informasjon. Forkontor bør vende ut mot vestibylen. Følgende behov for de ansatte må ivaretas: - Arbeidsplasser for lærerne kan organiseres som teamkontorer eller i landskap.

10 - Møterom skal dekke behovet for interne møter. Dette kan legges i tilknytning til personalrom. Det må være mulig å samle hele det pedagogisk personale og ledelsen. For å ta best mulig utnyttelse av arealet kan det legges tilrette for sambruk mellom personalrom og møterom ved behov. Det er også behov for et mediatek for lærerne, fortrinnsvis i tilknytning til lærerarbeidsplassene. I tillegg kommer nødvendig areal til birom (kopiering, arkiv og liknende). - På grunn av det økede kravet til foreldre- og elevsamtaler er det behov for konferanserom. Disse bør legges i tilknytning til det generelle undervisningsarealet, slik at de, når de ikke er i bruk til konferanser, kan benyttes som grupperom i forbindelse med undervisning. - Personalrommet skal gi plass for samtidig bruk av hele skolens personal. Deler av arealet kan benyttes i kombinasjon med møterom ved behov. - Garderobe for de ansatte bør, slik som for elevgarderobe, legge tilrette for bruk av innesko. Garderoben bør ligge i umiddelbar nærhet av inngangen, både for å gjøre uteområdene bedre tilgjengelig også for lærerne samt for å hindre at sand; smuss og fukt dras inn i oppholdsarealene. Sambruk mellom personalrom og møterom 6 Støtteareal og lager 7 Annen offentlig virksomhet De viktigste møtestedene for kultur, både i skoletiden og i forhold til fritidskulturlivet, vil være øvingsrom for musikk og scene, mediatek og formingsarealer (kulturverkssted). Disse er innarbeidet i samband med vestibyle/kantine og garderobetoaletter. Det bør settes av lager og øvingsrom for desentralisert kulturskole- /musikkskoletilbud. Videre må ekspedisjon-, skranke- og administrasjonsforhold for flerbruksfunksjoner samt lagerfunksjoner for øvrige kulturaktiviteter vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Skolehelsetjenesten er et lovfestet tilbud som fortrinnsvis skal legges til skolen. Helsetjenesten vil ha behov for et kombinert kontor/møterom hvor helsesøster kan ta imot elever, både enkeltvis og i grupper opp til 5-6 ungdommer, og foreldrepar. Beliggenheten bør være noe skjermet i forhold til personalrom og lærerarbeidsplassene. Helsetjenesten vil ha behov for å bruke rommet l-2 dag i uka. De andre dagene kan rommet for eksempel benyttes som møterom/konferanserom for skolens ansatte. Rommet må utstyres med låsbare skap, arbeidsbord, møterom og hånd vask. 8 Kroppsøvning Kroppsøvingsfaget som allmenndannende fag skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Sentralt i faget står bevegelseslek, allsidig idrett, dans og friluftsliv, der elevene ut fra egne forutsetninger skal kunne oppleve mestring og mestringsglede. Størrelse på av kroppsøvingsareal må vurderes ut fra anlegg og friluftslivsmuligheter i nærområdet. 9 Driftsarealer Siden skolens verkssted for trematerialer vil være jevnlig i bruk av elevene, er det behov for et eget verksted for vaktmester. Rommet må kunne nås enkelt utenifra slik at innlasting av material og utstyr kan foregå

11 enklest mulig. Videre må verksstedet være langt nok til å ta inn og lagre material (ca 8 m). I tillegg til verksstedet må det være kontor for vaktmester med plass til nødvendig utstyr for styring av de tekniske anleggene (driftssentral). I tillegg må det tilgodesees arealer til en renholdssentral, samt til kildesortering og søppelrom. 10 Tekniske rom Fleksibilitet og sambruksmuligheter Fleksibel tidsbruk og krav til fleksibel undervisning i den nye lærerplanen stiller store krav til fleksibilitet i skolebygget. Følgende faktorer kan være med på å gi den nødvendig fleksibiliteten: - Mulighet for bruk av deler av spesialutstyrt undervisningsareal selv om det brukes av andre. - Noe overkapasitet i det spesialutstyrte arealet er nødvendig for å muliggjøre bruk av dette i periodeorganisering/ prosjektarbeid - Det generelle undervisningsarealet må kunne benyttes til en del aktiviteter som vanligvis legges til spesialrom. I tillegg bør følgende legges til grunn for fleksibilitet og sambruk, både i forbindelse med skoleaktiviteter og forbindelse med fritids-/kulturaktiviteter: - Bruk av skyvedører bør være behersket og fortrinnsvis benyttes i tilknytning til spesialutstyrt undervisningsareal, for eksempel musikkrom/scene eller kunst- og håndverksavdelingens baseareal, og vestibylearealet siden behovet for å samle store grupper er størst i dette området. - Det bør være mulig å låne ut arealer til fritidsbruk uten at det er ulåst tilgang til store deler av det generelle undervisningsarealet.

12 Dimensjonering og arealnormer Samla elevtall vil være bestemmende for hvor mange rom en skole har behov for, samt danne grunnlag for utbygging og bereegning av skolens kapasitet. Nedenfor vises dimensjoneringsgrunnlag og arealnormer, og siste kolonne viser eksempel for en 6 parallell ungdomsskole. Der b/n faktor er angitt, menes at funksjonene skal løses innenfor differansen mellom angitt nettoareal og totalrammen. Type areal Dimensjoneringsgrunnlag Arealnormer Sum areal 4 parallell Sum areal 6 parallell 1 Generelt undervisningsareal - undervisningsrom - grupperom -allrom -mediatek Inntil 180 elever pr trinn. 100% dekning 4m2 pr elev 1440 m m 2 2 Spesialutstyrt undervisningsareal - fellesareal - kunst/håndverk - heimkunnskap - musikk - natur- og miljø - garderobe/toaletter Større fellesareal med tilknyttet små spesialrom Vurderes konkret. Fellesareal ca 1,75m2 pr. elev Tekstil: arealer for 16 elever a 1,5m2 (2-3 grupper samtidig) Tre/metall: 16 a 2m2 (2-3 grupper samtidig)+ maskiner og utstyr Heimkunnskap: kjøkken a 12m2pr gruppe (4 til 6 grupper samtidig) + teoriformidlig: 2x12m2 Musikk: formidling (30 elever samtidig a 1,5m2) grupperom a 20m2(4-6) + slagverksrom a 40m2 Natur/miljø: arealer for 16 elever a 2m2(2-4) + forberedelse lærer: 12m2 drivhus a 25m2 mediarom: 90m2 770 m 2 920m 2 3 garderobe/toaletter Låsbare garderobeskap 0,8 pr elev 288 m m 2 4 Møtesteder/ pauseareal - vestibyle - samlingsrom/aula - kantine - innglasset uteareal - internt trafikkareal Innglasset uteareal 2m2 for ¼ av elevene Ellers inngår arealet i b/n faktor 180 m 2 + b/n 270 m 2 + b/n 5 Personal/ administrasjon - arbeidsplasser - kontorer - møterom/birom - pauseareal - garderober/ toaletter 2,5 lærere pr 30 elever. 3/4 administrativ stilling pr 30 elever. Pauseareal og møterom skal ha 100% samtidighet Arbeidsplass 6m2 pr lærer + 25% for deltidsstillinger. Kontor: 13,5m2 Møte/birom: 3m2 pr lærer Pause 1,5 m2 pr ansatt. Garderobe 1m2 pr ansatt 425 m m 2 6 Støtteareal/ lager b/n b/n b/n 7 Annen offentlig virksomhet Vurderes konkret Skolehelsetjeneste: kontor med plass til 6-7 personer, 20m2. 1 dag pr uke. - sambruk kultur (lager) - tilfluktsrom - skolehelsetjenesten - annet 8 Kroppsøving Vurderes konkret Dobbel gymsal: m m 2 9 Driftsarealer - vaktmesterverksted - renholdssentral Vaktmester: 32m2 (4x8m) b/n b/n søppel/ kildesortering Tekniske rom Annet - AU, foreldrekontakt ol - tilpasning HC - utebod Dimensjoneres for maksimalbelastning ved sambruk Sum netto 3435 m m 2 Bruttonetto faktor b/n-faktor = 1,4 Sum brutto 4809 m m 2 b/n b/n b/n b/n

13