Produktrapport. IT-infrastruktur. Produktrapport. Høgskolen i Oslo. Avdeling for Ingeniører. 23. mai 2008

Transkript

1 IT-infrastruktur Produktrapport Mathias Hagen Balagumar Rajaratnam Høgskolen i Oslo Avdeling for Ingeniører 23. mai 2008 Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 1

2 PROSJEKT NR Studieprogram: Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Holbergs plass, Oslo HOVEDPROSJEKT TILGJENGELIGHET: Åpen Telefon: Telefaks: HOVEDPROSJEKTETS TITTEL Forbedre IT Driftssystem for Skådalen Kompetanse Senter DATO ANTALL SIDER / BILAG PROSJEKTDELTAKERE Balagumar Rajaratnam Mathias Hagen INTERN VEILEDER Torunn Gjester OPPDRAGSGIVER Skådalen kompetansesenter Skådalveien 33 KONTAKTPERSON Dag Heyerdahl Knut Arne Wold SAMMENDRAG Dette dokumentet er produktrapport for hovedprosjektet. Prosjektet skal gjennomføres som hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, i samarbeid med Skådalen kompetansesenter. Prosjektet består i å sette opp en bedre IT-infrastruktur på Skådalen kompetansesenter. Kompetansesenteret er fordelt utover mange bygninger som har hver sin avdeling og alle avdelinger er koblet sammen i et spredt nettverk. Bygningene er utstyrt med switcher, servere, stasjonære- og bærbare PCer, printere, skannere og mye annet spesialutstyr. Skådalen trenger forbedringer på alle områder, da det i dag ikke fungerer optimalt. Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 2

3 1. Forord Denne rapporten presenterer arbeidet som er gjort for å forbedre IT-infrastruktur ved Skådalen Kompetansesenter. Rapporten kan være nyttig for ledelsen og IT-avdelingen ved kompetansesenteret, da den gir en grundig dokumentasjon av IT-systemet og hvorfor ulike valg er gjort. Da resultatet og produktet av dette hovedprosjekt sterkt avhenger av hva utredningen av førsituasjonen finner, vil rapporten i første del beskrive selve utredningen og kartleggingen. Videre vil den ta for seg problemstillingene og løsning på disse. Til slutt vil implementasjonen og resultatet bli beskrevet. Det forventes at leseren har grunnleggende kunnskaper om emnet for å få full forståelse av det som blir presentert, da det vil forekomme enkelte tekniske og IT-relaterte utrykk. Dokumentet er optimalisert for papirutskrift. Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 3

4 2. Innholdsfortegnelse 1. Forord Innholdsfortegnelse Innledning Fakta om Skådalen kompetansesenter Bakgrunn for oppgaven Mål Effektmål Resultatmål Prosjektstyring Planlegging Milepæler Analyse Datainnsamling Kartlegging av nettverk Intervju Testing og feilsøking Problemstillinger Design Vurdering av løsninger Utdaterte PCer Mangel på printer og printer-oppsett Nettverks kobling Switcher Kabler Møte- og presentasjonsrom Konferanse Trådløst nettverk Bærbare maskiner Rutiner for installasjon av PCer Spesialutstyr for tegnspråk Backuprutiner Virtual Private Network Servere Sikkerhet og rutiner Skjerm Analyse med ledelsen Implementasjon PC oppgradering Nettverk system PC og programvare installasjon Servere Printere Spesialutstyr Annet nettverk Spesial Power supply Andre Temaer. 16 Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 4

5 8. Testing Intern testing Ekstern testing Innledning Test av funksjonalitet og brukervennlighet Oppsummering.. 19 Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 5

6 3. Innledning 3.1 Oppdragsgiver Skådalen kompetansesenter er et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter for hørselshemmede og døvblinde. Skådalen kompetansesenter en del av StatPed (Statlig Spesialpedagogisk Støttesystem) som ledes av Utdanningsdirektoratet. Senteret ligger i Oslo, men tilbyr tjenester over hele Østlandet. 3.2 Dagens situasjon Skådalen kompetansesenter er en stor bedrift som har mange avdelinger. Disse er fordelt over 13 bygninger, som er koblet sammen i et stort nettverk. Nettverket er relativt gammelt, noe systemet lider av. Oppdragsgiver og IT-ansvarlig ved bedriften forteller om tregt nettverk, dårlig dokumentasjon og oversikt over det generelle systemet, utdaterte bruker- og styringsverktøy til nettverket, backup fungerer ikke optimalt, tidskrevende rutiner på installasjon av nytt utstyr og lav brukervennlighet. G A Administrasjon B Skolen C Forskole D Obsen E Steinstua F Rektorboligen G Kantine 1 Ekorntoppen 2 Bamsebo 3 Revehiet 4 Maurtua 5 Bikuben 6 Loftet 7 Viftehus Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 6

7 3.3 Mål Resultatmål handler om hva man skal oppnå i løpet av prosjekts levetid (det prosjektet skal lage/utføre), med den hensikt å oppnå noen effekter (effektmål) - og da først og fremst etter at prosjektet er over. Effektmålene setter måltall på hensikten med prosjektet - hvorfor vi kjører prosjektet Effektmål Gruppen har satt seg opp disse effektmålene for prosjektet: - Bruken og driften av systemet blir enklere og mer effektivt. - Bedre arbeidsforhold for ansatte og dermed bedre trivsel. - Bedre læringsmiljø for lærer og elever - Bedre undervisning for elever - Mer tilgjengelighet - Sikrere arbeidsplass Denne videreutviklingen av infrastrukturen vil for Skådalen kompetansesenter være et stort hjelpende skritt videre mot suksess Resultatmål For å oppnå effektmålene har gruppen satt opp en rekke resultatmål. Gruppen vil jobbe med å forbedre / sette nye løsninger spesielt under disse områdene: - Generelt PC-system - Policy / Rutiner - Nettverk - Server - Software - Printer - Backup - Sikkerhet - Dokumentasjon - Testing - Opplæring Det endelige målet er at IT-systemet på Skådalen kompetansesenter skal fungere optimalt. Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 7

8 4. Prosjektstyring 4.1 Planlegging Gruppen visste at en nøyaktig planlegging ville bli vanskelig før vi hadde vært igjennom kartleggingsfasen. Men vi satte opp en plan og estimat så godt vi kunne, og bestemte at planen skulle være flytende. Med to gruppemedlemmer ville det si at vi hadde hver 14 timer i uka til rådighet. Totalt blir det: 14 (timer) x 2 (medl.) x 21 (uker) = 588 timer Gruppen delte arbeidet opp i disse fasene: Analysefasen innebærte å kartlegge bedriften og samle inn data. Vi bestemte at vi ville kjøre en intervjurunde, både før og etter implementasjon. Designfasen handlet om å finne problemene og løsningene til disse. Her ville vurderingene finne sted, og forslag ble satt opp til ledelsen. Implementasjonsfasen er beskrivelsen av hvordan løsningene ble implementert. Testfasen var selve testingen av det som ble implementert. 4.2 Milepæler For å sikre framgang og fullførelse av prosjektet satte vi opp en milepælsplan. Nedenfor finner du hovedpunktene med tidspunkt på når de skal være ferdige. Vi lot denne planen være litt flytende, da design og implementasjon er veldig avhengig av kartleggingen: - Analyse ( 28 FEB ) - Design ( 7 MARS ) - Implementering ( 09 MAI) - Testing og Feilsøking ( 16 MAI) - Dokumentasjon ( 21 MAI) - Avslutning (12 JUNI) Se Vedlegg D1 Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 8

9 5. Analyse 5.1 Datainnsamling Da gruppen ikke hadde noen form for informasjon eller dokumentasjon liggende, så vi at det første vi måtte gjøre var å samle inn data fra hele kompetansesenteret vedrørende utstyr. Ved å ta for oss avdeling for avdeling samlet vi inn data om følgende: - PC stasjonær - PC bærbar - Skjerm - Printer - Servere - Annet utstyr som skanner og UPS Se Vedlegg A1 5.2 Kartlegging av nettverk Neste steg var å kartlegge nettverket. Vi valgte å først se på hver avdeling internt, og deretter se på koblingene mellom disse og dermed helheten utenfra. Avdelingene ble kartlagt ved å se på switchene og hvordan disse var koblet videre ut til arbeidsstasjonene. De større avdelingene hadde opptil 3 switcher, mens de mindre hadde 1. For å få et overblikk på det helhetlige nettverket mellom avdelingene, kontaktet vi ITansvarlig. Det viste seg at alle avdelingene er koblet til en hovedavdeling kalt Loftet. Loftet er igjen koblet til nettet som kommer utenfra. Se Vedlegg A2 Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 9

10 Kart over nettverket ved Skådalen kompetansesenter 5.3 Intervju For å finne ut hvordan situasjonen var på kompetansesenteret, valgte vi å intervjue ansatte. 3 til 5 ansatte fra hver avdeling ble plukket ut. Vi prøvde å få med både ansatte i sjefsstillinger og i lavere stillinger. Dette for å få et mest klart bilde av situasjonen. Intervjuene gikk å størst grad ut på ansattes opplevelse av IT i bedriften og deres daglige bruk av den. Tilbakemeldingene vi fikk var veldig varierte. Oppsummert var det mange som klaget på treg hastighet, printer-situasjonen, manglende utstyr og komplisert software. Noen mente at det var for mye fokus rundt sikkerheten, og at det var dårlig rutiner for IT-support. Se Vedlegg A3 Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 10

11 5.4 Testing og feilsøking Fra intervjuene med de ansatte fikk vi mange indikasjoner på hva som var et problem på kompetansesenteret. Vårt neste steg var nå å se nærmere på disse områdene og teste de ut. - Da vi skulle undersøke tregheten mange ansatte hadde klaget på, valgte vi å først se på ansattes arbeids-pc. Videre så vi på switch og server oppsett. Eksterne spesialister ble også leid inn for å måle hastighet på nettverket. - Trådløs mulighet ble testet over hele Skådalen-området for å sjekke signaldekningen. - Printere ble testet ved å sjekke oppsett og brukervennlighet. - Kontaktet IT-ansvarlig for å sjekke IT-rutinene. - Spesialutstyr som for eksempel tegnspråk-lab for døve ble testet. Se Vedlegg B1 5.5 Problemstillinger Etter testing og feilsøking, i tillegg til intervjuene, kom vi fram til disse problemstillingene: PCer: Tregt, fungerer ikke alltid med nødvendig software Nettverk: Går tregt, og tydelig overbelastet. Uoversiktlig. Trådløst nettverk: Dårlig signaler Hjemmekontoret: Mulighet til jobbe hvor som helst. Printer: For få printere i visse avdelinger + mangel på valg av oppsett Spesialutstyr: Utdatert tegnspråk-lab Videoredigerings PC problem. Konferanse-problem. Kursrom hardware og software-problemer. Presentasjonsutstyr-problemer. Utrulling av nye pcer til ansatte: Veldig tungvint og tregt. Backup: Fungerer ikke som den skal. Filserver: Må restartes opptil flere ganger i uken. Hindrer arbeid. Sikkerhet: Ikke bra nok, trenger forbedringer Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 11

12 Ansatte (IT- Ansatte, Brukere)og rutiner: Trenger forbedringer. Software: Ansatte har dårlig kunnskap Rettigheter og Poliser (AD) : Mangler til ansatte, AD trenger oppgraderinger. 6. Design 6.1 Vurdering av løsninger Se Vedlegg B1 Da problemstillingene var på plass, var neste naturlige steg å finne alternativer til løsning på disse, og senere å velge den løsningen vi vil bruke selv. Vi fant fort ut at det var mange ting å ta hensyn til. Økonomi: Hva er mest lønnsomt? Hvor langt fremover skal vi vurdere? Tid: Hvor lang tid vil implementeringen ta? Når bør det være ferdig? Tidsfrist? Nedenfor finnes en vurdering av hver problemstilling: Utdaterte PCer Gamle og utdaterte PCer skaper treghet og er ikke optimalt for en arbeidsplass der de ansatte bruker PCen sin aktivt. Når det gjelder hardware ser vi to løsninger. Enten erstatte hele PCen med en ny fra leverandør, eller oppgradere visse deler i PCen for å bedre ytelsen litt og litt. Den siste metoden er helt klart best økonomisk hvis man ser over kort tid. Men tenker man lengre frem i tid kan dette fort bli dyrt da man plutselig kan ende opp med å ha byttet alle delene til PCen. En annen side ved dette problemet er software-siden. Og det er operativsystemet som er sentralt her. Disse kan også oppgraderes litt og litt med såkalte Service Packs (SP1, SP2) som produsenten gir ut. Eller så kan man også erstatte hele operativsystemet med et nytt et. Vi tenker da på for eksempel å gå fra Windows XP til Windows Vista. I et stort bedriftmiljø er det også viktig å tenke på kompabiliteten med serveren som PCen skal kommunisere med. Vår løsning er å erstatte alle utdaterte PCer med nye, da dette er mest økonomisk i det store bildet. Når det gjelder operativsystem anbefaler vi Windows XP med SP2, da dette allerede er kompatibelt med serverne Skådalen kjører med Mangel på printer og printer-oppsett Lang gåavstand til printer er ikke effektivt og tar tid. På grunn av sensitivt materiale er det heller ikke sikkert. Da det i dag ofte oppstår kø-tilstander i visse avdelinger bør flere printere Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 12

13 bestilles og plasseres mer hensiktsmessig. Vårt forslag er at alle avdelinger skal ha en printer hver. I tillegg skal de store avdelingene få 1 til 2 ekstra pga mange brukere. Dårlig valg-muligheter når det gjelder printer oppsett og lite brukervennlighet bør bedres fra IT-avdelingen sin side ved automatisk installering. Det bør lages scripts som gjør dette. Brukermanual bør også være tilgjengelig Nettverks kobling I dag er avdelingene koblet sammen med enten fiberkabel eller twisted-pair kabel. Den eksterne testingen viste at der det var brukt twisted-pair kabel, var hastigheten betydelig dårligere. Selskapet som gjorde testingen, informerte oss om at dette kunne være en av årsakene til tregt nettverk. Løsningen på dette er å oppgradere kablingen der det i dag er twisted-pair kabel. Det er to muligheter her, enten å oppgradere til fiberkabel, eller til en bedre versjon av twisted-pair. I og med at vi vet fiberkabel fungerer bra, er vårt forslag å oppgradere til dette Switcher Utdaterte switcher med lav hastighet skaper tregt nettverk. Ved høy belastning blir det kø. Vi kontaktet en leverandør, Cisco, og fortalte om problemet vårt. De anbefalte å oppgradere til nye switcher, da de gamle kan være med på å sinke nettverket. De la fram et forslag for oss, som inkluderte en av deres beste switcher. Vi anbefaler å følge rådet til Cisco og oppgradere til nye switcher, med mer moderne teknologi. Switchene bør også kobles opp på nytt, og gjerne mer ordnet i system Kabler Det brukes i dag CAT5 nettverkskabler. Disse er ikke lagd for stor hastighet og bør oppgraderes til CAT6 standard som tåler høyere belastning og større hastigheter Møte- og presentasjonsrom Skådalen kompetansesenter har i dag kun Administrasjonens møterom utstyrt med presentasjonsmuligheter. Det brukes i dag et Smartboard der. Smartboard er en elektronisk tavle som kan benyttes på samme måte som en ordinær tavle. Man skriver på tavlen med såkalt digitalt blekk. Smartboardet er koblet til PC og projektor, og kan brukes som en vanlig ekstern PC-skjerm også. På grunn av at behovet for møte- og presentasjonsrom er stort, blir det ofte kø på det ene rommet de har utstyrt med Smartboard. Vår løsning blir å utruste flere møterom med Smartboard slik at de ansatte enklere kan holde møter med alle verktøyene de trenger. Denne løsninger er også veldig enkel å implementere, samt veldig brukervennlig for brukerne. Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 13

14 6.1.7 Konferanse Ansatte har behov for større muligheter når det gjelder konferansemuligheter. Dagens telefonkonferanse tillater for eksempel ikke presentasjonsmuligheter. En implementasjon av videokonferanse vil tillate dette, pluss muligheten til å se deltakere. Vi anbefaler å oppgradere til videokonferanse med TV, DVD og projektor. Her er det også muligheter for Smartboard Trådløst nettverk Det bør være trådløs dekning over hele kompetansesenteret. Både ansatte og elever ved skolen trenger dette til sine daglige gjøremål. I dag er det ikke full dekning, pga av store avstander og murbygninger. Det er rett og slett for få og for svake aksesspunkter. Vårt forslag er å sette opp flere aksesspunkter som vil skape bedre dekning. Også en ny modell anbefales, da den gamle gir svake signaler Bærbar maskiner Mange ansatte har behov for å kunne jobbe andre steder enn på arbeidsplassen sin. Dette gjelder særlig på seminarer og i møter. Flere bærbare PCer vil løse dette problemet. Vi anbefaler også å sette opp en utlånsordning. Dvs bærbare PCer ligger klare for utlån hos IT-avdelingen, der ansatte eller eksterne folk kan låne PCene etter behov Rutiner for installasjon av PCer I dag brukes manuell installasjon av alle PCer. Dette er tregt og skaper mye ventetid for ansatte og mye arbeid for IT-avdelingen. Vi ser to løsninger her. Enten en forbedring av det nåværende imaget, der det legges bedre til rette for en mer automatisert prosess. Eller en implementasjon av Ghostserver, slik at prosessen kan gjøres fjernstyrt. Vi anbefaler å gå for Ghostserver-løsningen da dette vil lette arbeidet til IT-avdelingen betraktelig. Løsningen er dyr, men det er verdt det i lengden Spesialutstyr for tegnspråk Spesialutstyr for døve bør oppgraderes, da dagens løsning er treg og tungvint, uten mange muligheter. Vårt forslag er å sette opp en digital løsning, med video koblet til PC, med egen programvare. Dette vil gjøre bruken enklere og gi flere muligheter for både lærer og elev. Undervisningen vil bedres betraktelig. Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 14

15 Backup-rutiner I dag er rutinene for backup uoversiktlige. Det taes backup til tape hver dag, noe som ikke er nødvendig. Vi anbefaler å sette opp nye og mer hensiktsmessige backuprutiner, som er optimalt for den riktig mengde datastørrelse Virtual Private Network Skådalen kompetansesenter har i dag ingen mulighet for ansatte til å koble seg til Skådalens nett utenfor arbeidsplassen. Dette kan løses enkelt ved å implementere VPN. VPN er et virtuelt nett, det vil si at det opprettes en logisk fast forbindelse mellom to parter, og denne forbindelsen er privat. Det betyr at ingen utenforstående får tilgang til informasjonsutvekslingen og vet at denne foregår. Slik er det trygt for ansatte å jobbe hjemme med de samme resursene som de har på arbeidsplassen sin. En VPN løsning er også enkel å sette opp, da det allerede brukes på hovedkontoret Servere Filserver / printserver er i dag kraftig utdatert på kraft og ytelse. Det trengs bedre spesifikasjoner for å kunne holde tritt med den stadig økende trafikk av data på kompetansesenteret. Vi anbefaler å oppgradere deler av hardwaren og re-installere programvare og oppsett Sikkerhet og rutiner Mer fokus rundt sikkerhet ved datautstyr og IT. Mindre rettigheter for brukere, og sikrere plassering av viktig utstyr. Rutiner rundt IT-support bør systematiseres og tilrettelegges bedre, både for ansatte og ITavdelingen. I dag blir IT-ansvarlig kontaktet via walk-ins på kontoret eller gjennom telefon. Dette kan være veldig ødeleggende for det vedkommende driver på med akkurat der og da. En løsning vil være å sette opp en bestemt fremgangsmåte som brukere må gjennom for å få support. Helst via en felles mailbox, og telefonkontakt ved hastesaker. Se Vedlegg D2 og Skjerm Ansatte sliter med gamle CRT-skjermer. De tar mye plass og har et uskarpt bilde. De fleste ansatte jobber med videoredigering, og dermed er dette ikke optimalt. Bør oppgraderes til LCD-skjerm. 6.2 Analyse med ledelsen og bestilling Etter å ha vurdert mulig løsninger, satte vi selv opp et forslag på hvordan ting bør løses. Ledelsen ble kontaktet, og kalt inn til møte. Her la vi fram vårt syn på problemene og den Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 15

16 beste løsningen. Sammen diskuterte vi rundt løsningene og ble enige. Ledelsen skulle selv kontakte leverandør og ordne selve bestillingen. Se Vedlegg B3 7. Implementasjon 7.1 PC oppgradering: Nytt utstyr Alle stasjonære PCer klassifisert som gamle, ble byttet ut med nye. Disse ble satt opp, koblet til nettverket og det ble installert Windows XP med standard programvare. 7.2 Nettverk system: Vi skal sette opp alt på nytt. Alle 13 bygningene ble koblet med fiberkabel fra Loftet. Alle nettverksswitcher ble byttet til ny modell og konfigurert optimalt. Vi valgte automatisk tilegning av IP-adresse. Nettverkskabler ble byttet ut og oppgradert til CAT6 standard. Se Vedlegg C1 7.3 PC og programvare installasjon: Nytt utstyr og nye rutiner Ghostserver ble satt opp med et eget program kalt SYScom Ghostserver. Dette programmet styrer prosessene på serveren. Ghostserveren ble meldt inn i Skådalen domain som SKAD_GHOST og fikk fast IP-adresse. 7.4 Servere: Oppgradering, reinstallasjon og oppsett Se Vedlegg C2 og C3 Filserveren fikk først oppgradert sin prosessor og minne. Deretter ble operativsystemet reinstallert med Windows 2003 Server m/ SP2. Disken ble partisjonert opp i 6 deler. Filserveren fikk fast IP-adresse og nødvendige protokoller ble installert. Se Vedlegg C4 Ny backupserver ble plassert i serverrommet. Windows 2003 Server m/ SP2 ble installert som operativsystem. Protokoller ble installert og serveren fikk fast IP-adresse. Vi konfigurerte det slik at det skal taes incrementiell backup til harddisk hver dag kl Nye backuprutiner ble også satt. Se Vedlegg C5 Printserveren ble reinstallert med Windows 2003 Server m/ SP2. Det ble satt opp fast IPadresse og lagt inn i Skådalen domain som SRV3. Videre installerte vi alle drivere og nettprintere, og satt opp en printer- kø. Se Vedlegg C6 7.5 Printere: Satt ut nye printere på bestemte lokasjoner. Forandret plassering på noen av de eldre printerne til mer hensiktsmessige rom. Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 16

17 7.6 Spesialutstyr: Nytt utstyr og muligheter. Nytt utstyr til tegnspråklaben. PC med videokamera ble satt opp. Windows XP ble installert med standard programvare. I tillegg ble Pinnacle Studio 11 installert. Dette programmet brukes til video opptak og redigering. Se Vedlegg C7 Vi fikk eksterne folk til å montere opp Smartboard på veggene. De ble fordelt utover 6 møterom. Smartboard, projektor og PC ble koblet sammen og konfigurert til å kommunisere. Egen programvare for Smartboard kalt Smart Notebook, ble også installert. Se Vedlegg C8 Kursrommet ble utvidet fra 10 til 15 deltakere. Dvs. at 5 nye PCer ble lagt til. Smartboard med projektor ble også satt opp i kursrommet. PCene ble konfigurert til å kommunisere med hverandre via nettverket. Citrix software klient ble installert som verktøy for fjernstyring av PC. Se Vedlegg C9 Konferanserom ble satt opp med nytt utstyr. ISDN linjer ble ordnet av Telenor AS. Linjer ble koblet med TANDBERG PrecisionHD Camera og med TV. TV koblet sammen med DVD og Smartboard. Smartboard koblet med projektor og PC. Se Vedlegg C Annet nettverk: Trådløs trenger nye oppsett, VPN muligheten skal testes. Nye routere og aksesspunkt ble satt opp. Routerne ble koblet til ADSL modem og switch på 5 avdelinger. Aksesspunktene ble spredd utover alle avdelingene. Se Vedlegg C11 VPN løsning ble satt opp. Terminalserveren vi skulle bruke, var allerede implementert på en annen avdeling. Vi opprettet RSA SecurID pålogging, og satt policy og rettigheter, slik at ansatte kan logge seg på. Se Vedlegg C Spesial Power supply: Sette opp på nytt Uninteruptable Power Supply (UPS) ble koblet til serverne og konfigurert til å starte når strømnettet er nede. Se Vedlegg C Andre Temaer: Active Directory ble installert på filserveren og konfigurert etter standard oppsett. Se Vedlegg C14 Vi satte opp et forslag på generelle IT-rutiner til IT-avdelingen, som skal hjelpe de i den videre driften. Se Vedlegg C15 Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 17

18 8. Testing 8.1 Intern testing Med intern testing menes at vi i gruppa gjorde testingen. Etter hvert punkt i implementasjonen gjorde vi egen testing. 8.2 Ekstern testing Innledning: Denne testrapporten har som formål å beskrive all testing eksternt som er utført på systemet, både under utvikling og etter ferdigstilling. Vi har bestemt oss for å teste systemet ut fra både brukeren og IT-drift ansvarlig sitt ståsted. Dette ble et naturlig valg da prosjektets målgruppe er todelt. Dokumentet vil gi en god oversikt over all testing som er utført, feil vi har kommet over, og hvordan vi valgte å løse disse. Sammen med ledelsen på Skådalen satte vi opp en plan på hvordan vi skulle gå fram under testingen. Ansatte fra hver avdeling skulle få teste selv, og gi tilbakemelding. I tillegg ønsket ledelsen å være med på noen tester. Pga lite kunnskap og utstyr på visse områder, ble vi enige om at det måtte leies inn spesialister for å utføre testingen Test av funksjonalitet og brukervennlighet I dette kapittelet tar vi for oss testingen for brukeren når det gjelder funksjonalitet og brukervennlighet. 2-3 ansatte fra hver avdeling ble plukket ut til å teste de ulike områdene. Deretter skulle de gi tilbakemelding til oss via et skjema. Nettverk Vi bestemte oss også for å be om tilbakemelding fra alle ansatte i hver avdeling, for å finne ut om ting var blitt noe bedre. Ansatte hadde tidligere klaget mye på tregt nettverk på visse tider av døgnet, og vi var spesielt interessert i om dette var forbedret. Tilbakemeldingen vi fikk var veldig positiv. Når det gjaldt det trådløse nettet, ble dette testet over hele Skådalen. Dekningen var bra, og ansatte opplevde ingen problemer med tilkoblingen. VPN: Ansatte fikk brukermanual og utstyr med seg hjem. De fikk beskjed om at de skulle følge manualen og koble seg til Skådalens nett. De aller fleste fikk dette til, men det var noen som ikke klarte det. Antakelig var grunnen for lite datakunnskap, og mulig løsning på dette er å gjøre brukermanualen enda enklere. Kursrom/SMARTboard: Ansatte og flere i ledelsen startet opp et kurs og testet. De startet opp med en demo hvor lærer -maskinens skjermbilde vises på alle elev -maskinene. Lærer -maskinen hadde full kontroll og kunne i tillegg observere hva elevene drev med på sin skjerm. Videre ble Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 18

19 projektoren og SMARTboardet skrudd på. De mest vanlige funksjonene ble testet, som for eksempel skriving med penn på brettet. Generelle tilbakemeldinger var at det var enkelt å bruke, og var det noe de lurte på var brukermanualen utfyllende. Tegnspråk-lab: Ansatte fikk en lett opplæring i utstyret, samtidig som de fikk en brukermanual. Mens vi var der, gjorde de en test, der de filmet inn en tegnspråk-time. De ansatte var veldig fornøyd, og imponert hvor enkelt det var. Videokonferanse: Etter en kjapp opplæring satte flere i ledelsen selv opp en videokonferanse, med en ekstern deltaker. Tilkoblingen gikk bra, og deltakerne kunne se hverandre på skjermen. Ledelsen var imponert over lyd og bildekvalitet Test av IT-drift verktøy I dette kapittelet tar vi for oss områder som berører de ansvarlige for IT-drift. Her ble det gitt opplæring og utdelt brukermanualer og dokumentasjon for videreutvikling og drift. Nettverk: Da vi skulle teste nettverket, ble vi enig med ledelsen om at vi skulle leie inn eksterne folk for å måle hastigheten. De målte hastigheten fra flere bygninger, og særlig der fiber var lagt inn, så man en økning. Rettigheter og tilgang ble testet av IT-ansvarlig. Det ble kjørt forskjellige søk og pakkesending gjennom nettverket for å teste hastighet og kobling. Ghostserver: Ansatte i IT-avdelingen fikk opplæring og testet deretter en standard utrulling av software på PC. Vi gikk først igjennom prosedyren sammen med dem, deretter fikk de prøve selv. Dette gikk veldig bra. Backupserver: IT-ansvarlig startet opp en backup av filserveren. Når denne var ferdig forandret vi filene på filserveren og startet en ny backup. Dette gjorde vi for å sjekke om backupserveren bare tok med endringene som var gjort, og ikke alt av filer på nytt. Testen gikk bra. Videre testet vi en restore av data. Dette gikk smertefritt, og vi var fornøyde. Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 19

20 9. Oppsummering Vi har laget et godt produkt som vi tror oppdragsgiver er veldig fornøyd med. Kompetansesenteret har nå et fullt fungerende IT-infrastruktur, som brukes i den daglige driften. Vi har gjennom før- og ettter intervju sikret at vi har gjort vårt arbeid på en skikkelig måte, med fokus på kvalitet og brukervennlighet. Vi har også hatt flere testrunder med ledelsen og ansatte der vi hver implementasjon ble vist og testet. Oppsummert har vi stort sett bare fått positive tilbakemeldinger, og målene for prosjektet er nådd. Produktet er levert til riktig tid, og gikk inn under budskjettgrensen. Gruppen er totalt sett veldig fornøyd. Høgskolen i Oslo Hovedprosjekt i data, 2008 Gruppe 8 side 20