INDLEDNING. ~ gripende forandringer i styrelsen av de større landsdele. Tidligere var de norske len bortsat paa avgift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INDLEDNING. ~ gripende forandringer i styrelsen av de større landsdele. Tidligere var de norske len bortsat paa avgift"

Transkript

1 INDLEDNING. IIFTER enevældets Indførelse foretokes der gjennem ~ gripende forandringer i styrelsen av de større landsdele. Tidligere var de norske len bortsat paa avgift ~ til lensherrer, som styrte med næsten enevældig magt og som søkte at gjøre sig sin stilling saa indbringende som mulig. Nu gik man over til at bortsætte lenene paa regnskap og med fast avlønning for befalingsmændene. Disse, hvis stilling saa væsent Hg avvek fra lensherrenes, skulde benævnes amtmænd, og de av dem bestyrte distrikter amter. I den første tid efter enevældets indførelse dannet Hedemarken sammen med Gudbrandsdalen et eget amt, men indlemmedes senere i Akershus amt. Av dette utskiltes 1757 de nuværende Hedemarkens og Kristians amter, saaledes at der av dem tilsammen dannedes et nyt amt, som kaldtes Oplandenes. Dette blev i 1781 delt i de to nævnte amter. Grænsene for Hedemarkens amt har i det heromhandlede tidsrum undergaat endel forandringer, av hvilke de vigtigste er følgende: Ved kgl. resolution 6 jan henlagdes Redalen fra Ringsaker til Biri prestegjeld. Redalen er beliggende paa vestsiden av Mjøsen, tvers overfor Ringsaker kirke, til hvilken befolkningen sognet. Distriktet bestod ved overflytteisen av 25 tildels betydelige gaarder. Ved kgl. resol. 17 decbr henlagdes Øvre Foldalen distrikt samt endel gaarder i Atnadalen fra Dovre prestegjeld i Kristians til Hedemarkens amt og forenedes med Lille-Elvedalens prestegjeld, mens paa den anden side 4 gaarder henlagdes fra Hedemarkens til Kristians amt. Det indlemmede distrikt omfattet 121 jordbruk med ca. 1lOa mennesker. Hedemnrkens am!.

2 p 2 INDLEDNING Ved lov 17 mai 1890 bestemtes at Sollien prestegjeld skulde henlægges fra Kristians til Hedemarkens amt. Resol. 18 okt. s. a. bestemmer nøiere om overflytningen, som skulde gjælde fra 1 jan Sollien prestegjeld hadde ved overflytningen ca. 400 indbyggere; jordbrukenes antal var 45; matrikelskylden utgjorde 144 mark. Hedemarkens amt grænser mot syd til Akershus amt og for en del mot Sverige (Vermeland), mot øst til Sverige (Vermeland, Dalarne og for en mindre del Herjedalen), mot nord til Søndre Trondhjems amt og mot vest til Kristians amt. Sin største længde har amtet i retning fra nordnordvest til sydsydøst, nemlig 339 km. mellem Lembruvatn i Eidsskogen og gaarden Oustberg i Indset. Den største bredde i øst-vestlig retning utgjør 140 km., nemlig fra det vestligste punkt i Lille-Elvedalen til den svenske grænse ved GruveIsjøen. Hedemarken er saaledes et indiandsamt. Av alle landets amter er det kun dette og naboamtet Kristians som ikke har nogen kyst mvt havet. Amtets flateindhold utgjør 27480,47 km. 2, hvilket er 8,f> pet. av hele landets areal. Kun to amter, Nordland og Finmarken, er større i utstrækning. Av amtets areal er 26238,19 km. 2 land og I 242,28 km. 2 indsjøer. Et distrikts naturlige beskaffenhet, dets skikkethet for beboelse er for en væsentlig del avhængig av undergrundens beskaffenhet. Denne bestaar her mest av sparagmitter (42 pct.), dernæst grundfjeld og gammel gran it (23 pct.), glaciale og all u viale lag (15 pct.), skifer (13 pct.), siluriske lag (2 pet.), gabbro (1 pet.), mens indsjøer dækker resten (4 pct.). De siluriske lag, som danner fortrinlig akerland, optrær paa Hedemarken, hvor de dækker 14 pct. av overflaten. Gneisog granitland danner noksaa bra skogland ; sammen med løse masser -- grus, ler, sand (glaciale og alluviale avleiringer) dækker de hele Vinger og Odalen og det allermeste av Solør fogderi. De nævnte løse masser omdannes vel let til aker- og england, men aven høist uensartet og ofte mindre heldig beskaffenhet. Sparagmitformationen. som danner taalelig godt skogland, men daarlig akerland, dækker størstedelen av østerdalen og tredjeparten av Hedemarken fogderi. Skiferformatio

3 INDLEDNING 3 nen optrær alene i Nordre Østerdalen. Den danner god grund for saavel skog som aker og eng, men høiden over havet hindrer disse gode betingelser fra at komme til sin ret; beitene er derimot ud merkede. Amtets landareal fordeler sig som følger: Dyrket jord 749 km. 2, naturlig eng 267 km. 2, utslaatter 112 km. 2, havnegang (hjemme-havn) 201 km. 2, helt eller delvis skogbevokset km. 2, andet areal væsentlig uproduktive arealer og fjeldhavnegang - I1 897 km 2. To amter, Smaalenene og Akershus, har et større areal dyrket jord, men kun ett amt, Akershus, har et større samlet indmarksareal. Av skog har Hedemarken over dobbelt saa stort areal som noget andet amt. Da distriktet ligger i temmelig stor avstand fra havet, er klimaet her hvad man kalder indiandsklima, d. v. s. havets utjevnende indflydelse gjør sig i mindre grad gjældende, hvorfor vintrene er koldere og SOmrene varmere end ute ved kysten paa samme bredde. De bebyggede strøks høide over havet er meget forskjellig. Den veksler fra m. for Mjøsens nærmeste omgivelser og en del av Eidskogen til 700 m. omkring Fæmunden. Den midlere aarstemperatur veksler for de bebodde strøk fra + 3,2 til litt under 0. Herav følger at de nattfrlige betingelser for landbruk ogsaa veksler betydelig, fra Hecfemarken, hvor dyrkning endog av mere ømtaalig frugt lykkes godt, til Østerdalens høieste grænder hvor korn neppe kan modnes. Amtets folkemængde utgjorde pr. ldeebr SSS, hvilket er S,63 pet. av rikets folkemængde. Folkemængden i amtets bygder utgjorde eller 7,45 pel. av befolkningen i rikets bygder. Det tættest befolkede strøk er Hedemarken fogderi, hvor der bor fra 13,6 til 36,6 indbyggere pr. km 2. Glommendalen er som helhet forholdsvis tyndt befolket, omend de sydligste bygder opviser en befolkningstæthet som nærmer sig enkelte hedemarksbygders. Størsteparten av Østerdalen er meget tyndt befolket, 1-3 indbyggere pr. km. 2, naar undtages Elverum med 8 indb. pr. km 2.

4 4 INDLEDNING _.._ Dette forhindrer dog ikke at en overveiende del av amtets befolkning og bebyggelse falder paa Glommendalen med side daler i folkemængden her utgjorde mot Hedemarkens Amtet er delt i 29 herreder, 6 sorenskriverier, 27 tinglag, 26 lensmandsdistrikter, 7 dviie lægedistrikter. I geistlig henseende er amtet delt i 5 provstier, 28 prestegjeld, 50 sogn og 23 kapeller. Tidligere var amtet delt i fogderier ; ved tidsrummets begyndelse 3, nemlig Hedemarken, Solør og Odalen samt østerdalen; senere 5, idet de to sidste fogderier hver blev delt i to. Fogderiinddelingen blev ophævet her i 1901; i nærværende fremstilling er den imidlertid bibeholdt som statistisk inddeling. De vigtigste jurisdiktionsforandringer som er gjennemført i tidsrummet er følgende: Ved kgl. resol. 10 april 1819 deltes Odalen eller Strøm prestegjeld i Nordre Odalen og Søndre Odalen. Aasnes og Vaaler blev ved resol. 12 juli 1848 skilt fra Hof og utgjorde i fællesskap et prestegjeld indtil 1853, siden den tid to. Eidskogen blev ved resol. 7 okt skilt fra Vinger. Ved resoi. 10 juli 1862 blev fra l jan oprettet prestegjeldet Lille-Elvedalen av anneksene Lille-Elvedalen og Nedre Foldalen, som før hørte til Tønset, samt av Øvre FoIdalen, som før hørte til Dovre pgd. i Kristians amt. Brandval blev ved resol. 4 juni 1863 skilt fra Grue. Ved resol. 1 okt og 9 nov blev Stor-Elvedalen fra 1 jan skilt fra Aamot. Rendalen herred blev fra l jan delt i Øvre Rendalen og Ytre Rendalen. Fra samme datum blev Osen sogn i Trysil delt i to sogn, Nordre og Søndre Osen, av hvilke det første henlagdes til Aamot herred. Vang herred deltes fra l jan i Vang og Furnes. Fra l mai 1908 blev Vang prestegjeld delt i 3 prestegjeld, Vang, Hamar og Furnes. Fra l jan oprettedes Engerdalen herred ved av

5 BEFOLKNING 5 givelse av dele av herredene Øvre og Ytre Rendalen, Tolgen og Trysil. Fra l jan er Lille-Elvedalen herred delt i Lille EIvedalen og Foldalen. BEFOLKNING. Folkemængden. Amtets folkemængde steg fra i 1665 til i De følgende 32 aar, til 1801, utgjorde stigningen kun ca , og for aarene er der en nedgang paa ca mennesker. Efter 1814 indtraadte en sterk og jevn stigning av folkemængden, hvilket nærmere vil fremgaa av nedenstaaende tabel. Forøkelsen var størst for aarene 181 og , da den aarlig utgjorde 1,6 pr. 100 av middelfolkemængden; mindst for med 0,9 pr Folkemængden fordoblet sig paa de femti aar , mens der, som ovenfor vist, tidligere medgik omkring et aarhundrede til samme procentvise forøkelse. Folkemængde i amtets hoveddele : U;12 I f,.., cl I c <U <U,<U <U'... IS) '"O..:.a <u"",bil 'l:o bilt;; I 'O rfj ::o 0:1 1'- '"O le;> o I (beregnet) I i! fil... ~~cl2:!;!cl -<U <U '"O <U <U I'"O <U <U I ~'Ro <U E;;... ;;... <..o a l: Ol ~~:g ~~:gl co < I lo : [22941[ ' , I

6 6 BEFOLKNING Relativt sterkest var stigningen i tidsrummet for Vinger og Odalen, hvor" den utgjorde 132 pet., for Solør utgjorde den 112 pet., for Søndre Østerdalen III pet.; mindst var forøkelsen for Nordre Østerdalen med 71 pet. og Hedemarken med 75 pet. Man bortser da fra byene, som i denne henseende ikke kan likestilles med bygdene. For riket overhodet utgjorde forøkelsen av folkemængden i nævnte tidsrum 86 pet., altsaa betragtelig mindre end for amtet. De enkelte bygder, viser i denne henseende ikke frem trædende forskjelligheter. For de flestes vedkommende har folkemængden næsten fordoblet sig fra 1815 til Efter 1865 indtraadte der stilstand i befolkningens vekst, delsvis tilbakegang. Av fogderiene viser kun Søndre Østerdalen en ikke ubetydelig stigning fra tælling til tælling. Byene indtar en særstilling; de viser en uavbrutt og sterk vekst, naar undtages sidste periode, 190l-lO, som betegner stilstand. Av bygdene hadde følgende en mindre folkemængde 1910 end i 1865: Ringsaker, Nes, Romedal, Søndre Odalen, Vinger, Eidskogen, Brandval, Grue, Hof, Vaaler. For perioden loopviser de fleste bygder en tildels ikke ubetydelig forøkelse av folkemængden. De enkelte distrikters relative andel av amtets folkemængde stiller sig noksaa forskjellig til forskjellige tider. Hedemarkens betydning i denne henseende er avtagende, mens de øvrige distrikters er tiltagende. Hedemarkens folkemængde utgjorde omkring ,8 pet. av amtets, 1815 var den sunket til 38,4 og i 1910 til 33,7 pet. Vinger og Odalens folkemængde utgjorde til de samme tider henholdsvis 14,a, 17,9 og 16,9 pet., Solørs 15,1, 17,6 og 17,1 pet. Østerdalens 20,8, 26,1 og 32,3 pet. Efter folkemængdens størrelse er Hedemarkens amt det 7de i rækken av. landets amter, det 8de naar byamtet Kristiania medregnes. Hensees kun til bygdenes folkemængde, kommer kun to amter høiere end Hedemarken, nemlig Søndre Bergenhus og Nordland. Amtets folkemængde utgjorde av rikets i ,85 og i ,63 pet., og for amtets bygder henholdsvis 7,65 og 7,45 pet. av folkemængden i rikets bygder. Indbyggerantal pr. km 2 land i 19m utgjorde for amtets

7 BEFOLKNING 7 bygder 4,83; kun Kristians og de 4 nordligste amter har en mindre befolkningstæthel. De forskjellige distrikter stiller sig selvsagt meget forskjellig i denne henseende. Mens der saaledes for Hedemarken fogderi falder 17,98 mennesker paa hver km~, er det tilsvarende tal for Nordre Østerdalen 1,51. Av herredene staar Nes høiest med 36,62 indbyggere pr. km!, dernæst Stange med 29,05; lavest kommer Sollien med 0,88 og Øvre Rendalen med 0,90 indbyggere pr. km 2. Befolkningens fordeling efter kjøn, alder og egteskabelig stilling. Av amtets hjemmehørende befolkning I decbr var mænd og kvinder. Mængdeforholdet mellem de to kjøn har forandret sig noget i løpet av hundreaaret, idet det kan konstateres at kvindene tidligere var sterkere repræsentert. Ifølge folketællingen i 180 I var der nemlig i amtet 109 kvinder for hvert 100 mænd, i 1835 var antallet gaat ned til 105, 1865 til 103 og i 1910 til 101; for riket utgjorde de tilsvarende tal henholdsvis 109, 104, 104, 107. Klaus Bendeke. Amtmand i Hedemarken 1804'-1816, Iste repræsentant for Hedemarkens amt ved riksforsamlingen p Eidsvold, Kvindenes relative avtagen i aarhundredets første halvdel skyldes en avtagende dødelighet, navnlig i de første barneaar, og forholdsvis mere for mandkjønnet end for kvindekjønnets vedkommende. Den større utvandring av mænd stanset for en tid denne mandkjønnets relative stigen, og efterhaanden har den for riket bragt forholdet til at nærme sig samme høide som ved aarhundredets begyndelse. For Hedemarkens amt har utviklingen i aarhundredets anden halvdel artet sig forskjellig herfra, idet her kvindenes

8 l 8 BEFOLKNING relative tilbakegang er fortsat, saa der nu i amtets bygder er litt færre kvin der end mænd, mot i rikets bygder 1024 kvinder pr mænd. Det er kvindenes utflytning til byene som hovedsagelig har bevirket denne nedgang i det relative antal kvinder for Hedetbarkens arnts bygder. En undersøkelse viser at det særlig er antallet av de yngre kvinder, i alderen aar, som i nyere tid er formindsket. I rikets byer var der et stort over skud av kvinder, nemlig 119 pr. 100 mænd. For amtets forskjellige hoveddele stiller dette forhold sig noget ulike. Saaledes har Hedemarken for 1910 et litet overskud av kvinder, mens de øvrige fogderier har overskud av mænd, og byene opviser et stort overskud av kvinder. Disse ulikheter indtrær først i den senere tid efterat utflytning av kvinder til byene tar fart; tidligere opviste samtlige fogderier et overskud av kvinder. Ved tællingen 1910 var der i amtets bygder personer eller 37,08 pct. av den tilstedeværende befolkning som var under 15 aar, mot eller 62,92 pct. over 15 aar. For riket overhodet var det relative antal av voksne personer litt større, nemlig 64,70 pct. over 15 aar. Ansættes avstanden mellem de hinanden efterfølgende slegtled med et rundt tal til 30 aar, kan amtets befolkning inddeles følgende hovedgrupper; Den yngre slegt, Den middelaldrende s!egt, Den ældre slegt, under 30 aar aar. over 60 aar. Aar Anta! Pct. Anta! Pct. Anta! Pct , , ,71 f , , ,54 v , , ,35 in fo Sammenholdt med tallene for riket er den middelaldrende. l slegt litt svakere repræsentert i Hedemarken, mens den ældre slegt so er sterkere repræsentert. Dette er tilfældet for samtlige aar, sie men er mest fremtrædende det sidst opførte, som for riket ut ram viser 28,94 pet. middelaldrende og kun 10,85 pet. ældre. l decbr var der i amtets bygder mennesker under 30 aar, mar fra 30 til 70 aar og 7219 over 70 aar. og

9 BEFOLKNING 9 Den forandring.som er indtraadt i befolkningens aldersgruppering i aarhundredets løp, kan karakteriseres som en relativ formindskelse av de middelaldrende, men en forøkelse av de yngres og ældres slegt. Dette skyldes vel dels de bedrede sundhetsforhold, som fortrinsvis gjør sin indflydelse gjreldende for de svakeste de yngste og de ældste samt tillike utvandringen og utflytninger. Hvad de forskjellige distrikter inden amtet angaar, saa har Hedemarkifm og Søndre Østerdalen i 1910 det relativt største antal mennesker under J5 aar, nemlig henholdsvis 38,19 og 38,06 pct.; mindst har Nordre Østerdalen med 34,05 pct., mens paa den anden side de ældre her er sterkest repræsentert. Av uregelmæssigheter i aldersgruppenes mængdeforhold inden amtet fæster man sig ved indvirkningen av trængselsaarene , som f. eks i 1835 ytrer sig som en svak repræsentation av aldersklassen aar (fødte ). Den næste og sidste trængselstid som satte merker i aldersgruppene, var slutningen av trediveaarene, da dødsfaldene var flere og fødslene færre end vanlig. Ved tællingen i 1845 viser dette sig som en svak repræsentation av klassen 5-10 aar; denne var endog en 1000 individer mindre end samme aldersklasse 10 aar tidligere. Ved at sammenholde folkemængdens aldersfordeling ved de forskjellige tællinger er det iøinefaldende hvor konstant befolkningens sammensætning i dens store træk holder sig gjennem de vekslende tider med deres snart større snart mindre fremskridt, ja trods den sterke utvandring, som dog kunde ventes for de senere decennier at ville ha øvet en betydelig indflydelse paa dette forhold. Denne erfaring som gjentar sig for det hele land og de fleste andre land, viser at folkenes liv i deres fremadskridende utvikling trods al den bevægelighet som gjør sig gjældende i det enkelte og under personers og slegters skiften, dog i det store hele bevæger sig indenfor faste rammer som bærer og regulerer utviklingens gang. Egteskabelig stilling. Av den voksne befolkning i Hedemarkens arnts landdistrikter I decbr. 19 JO var der mænd og kvinder som var ugifte; mænd og

10 10 BEFOLKNING kvinder var gifte i herav var separert 4 mænd og 6 kvinder. Der var samtidig 2532 enkemænd og 4303 enker, 32 fraskilte mænd og 38 fraskilte kvinder. Tilsammen eller 42,25 pet. ugifte, eller 48,99 pet. gifte, 6835 eller 8,67 pet. enkemænd og enker, 70 eller 0,09 pet. fraskilte. For rikets bygder var antallet av gifte relativt større, nemlig 50,43 pet., Iikesaa antallet av enkemænd og enker (9,08 pet.). Antallet av indgaaede egteskaper har for amtet været forholdsvis mindre i de senere aar end tidligere. l aarene blev der her indgaat 7446 egteskaper, , 1891~ og Det relative antal av ugifte er dog ikke større nu end f. eks. i 1865, da det utgjorde 64,72 pet. av befolkningen mot 63,27 i Længere tilbake i tiden var der færre ugifte, saaledes i 1801 kun 59,04 pet. og i ,61 pet. Den væsentligste aarsak hertil er at de yngste aldersklasser efterhaanden er blit sterkere repræsentert. En bemerkelsesværdig forskjei utviser klassen enkemænd, som i 1801 for amtet opviser et antal av 775 eller 1,28 pet., i eller 1,52 pel. og i eller 2 pet. Det maa tidligere ha været meget mere almindelig at enkemænd indgik nyt egteskap end tilfældet har været senere. Antallet av enker var derimot relativt større tidligere. Fødte, døde. Utvandring, ind- og utjlytning. Til nærmere belysning av de faktorer som har virket til folkemængdens vekslinger gjennem det her omhandlede aarhundrede, hitsættes nedenstaaende tabel for amtet underett. I I Ut d' iindvandring l I Samlet van rmg, d f d I O k d i tilvekst i i Overskud i til steder :me ra rag, yers u Aar av I folkei mængden utvandrmg utenfor : a~ den lav md- e.ller fødte I E o a : øvnge ut- I I ur p : vandring l, I I ') i ) "';' I l : I I : i _. ') Beregnet approksimativt efter tallene for Akershus stift. 2) For femaaret likeledes beregnet.

11 BEFOLKNING 11 Av ovenstaaende tal og andre herhenhørende oplysninger kan utledes følgende overslag for tidsrummet : Folkemængde ved tidsrummets begyndelse Overskud av fødte , Folkemængde i de indlemmede distrikter (Nedre Foldalen og Sollien, ved overflytningen) l 528 Tilsammen Tap ved utvandring " " utflytning (indflytn. fratrukket). --; Amtets folkemængde i Befolkningstilveksten faldt indtil midten av firtiaarene væsentlig sammen med folkemængdens naturlige tilvekst - dens forøkelse ved overskuddet av fødte over døde. I den efterfølgende tid forringet utvandring og utflytning i ikke ubetydelig grad tilveksten, og for aarene bevirkedes endog nogen nedgang i folkemængden. Denne utvikling svarer i hovedsaken til tilstandene i rikets bygder overhodet, dog har utvandring og utflytning her fra amtet været voldsommere end paa de fleste andre steder. Overskuddet av fødte her i landet er forholdsvis betydelig; kun faa land kan opvise et større. Dette gunstige resultat skyldes udelukkende den ringe dødelighet, da fødslenes antal snarere har været litt under end litt over det gjennemsnitlige. For Hedemarkens amt har fødslenes antal indtil 1865 relativt været noget større end rikets, senere litt lavere med undtagelse av perioden Det aarlige antal av fødte pr av middelfolkemængden utgjorde: i ,54, ,83 og for de følgende tællingsperioder henholdsvis 34,87, 29,66, 30,97, 29,47 og 27,74. Fødslenes hyppighet gik saaledes sterkt ned i perioden og har senere hovedsagelig været avtagende, særlig viser det sidste tiaar en bemerkelsesværdig nedgang, som dog er endnu mere fremtrædende for riket overhodet. Hvad angaar dette forhold for amtets forskjellige distrikter, saa viser Hedemarken, Vinger og Odalen samt Solør ingen

12 -~~._.~_ BEFOLKNING fremtrædende forskjei, derimot er der en ikke ringe forskjei mellem Østerdalens to fogderier. Mens saaledes Søndre østerdalen for flere perioder opviser det relativt høieste antal fødsler, har det nordre fogderi regelmæssig de laveste tal av amtets fogderier. For aarene var fødslenes antal i Nordre Østerdalen kun 27,85 pro mille mot 32,46 i Søndre Østerdalen og for aarene kun 26,81 mot 30,30. Det absolute antal fødsler inden amtet veksler for hundreaarets ti første aar, fra 1963 til 260 I pr. aar, og for de ti sidste aar, , fra 3446 til Det høieste antal fødsler opviser aarene 1858, 59, 60 og 63 med henholdsvis 4003, 4204, 4042 og Dødeligheten og dens avtagen findes omtalt under avsnittet om sundhetsvæsen. Hvad det absolute antal døds fald angaar, saa veksler disse i for amtet fra 896 (1815) til 1511 (1819) pr. aar; aarene fra 1668 (1902) til 1893 (1903) dødsfald pr. aar. Det største antal døds fald opviser aarene 1862, 68 og 89 med henholdsvis 2117, 2218 og 2144 dødsfald inden amtet. Overskuddet av fødte i forhold til folkemængden viser sig noksaa forskjellig til forskjellige tider. I aarene nærmest efter 1814 er det meget stort, hvilket skyldes saavel et stort antal fødsler som en ringe dødelighet. Den gamle erfaring at ulykker som hungersnød, farsotter o. a. vistnok kan bevirke en øieblikkelig, men ikke nogen varig formindskelse av folkemængden, bekræftet sig ogsaa her. Tilveksten i befolkningen blir nemlig aitid saa meget sterkere naar de midlertidige uheldige forhold ophører at virke. Det aarlige overskud av fødte pr av middelfolkemængden utgjorde for ,10. De følgende tyve aar stiller forholdet sig meget uheldigere; overskuddet synker ned til 12,39 for og 11,21 for For riket overhodet kan paavises en tilsvarende, men ikke fuldt saa voldsom synkning. Det er en i økonomisk henseende uheldig periode - særlig slutningen av trediveaarene - som her gjør sin indvirkning gjældende baade ved en øket dødelighet og en avtagende fødselsprocent. De følgende tyve aar opviser de største fødselsoverskud, nemlig 17,31 pro mille for og 19,14 for Senere gjør den avtagende fødselsprocent

13 BEFOLKNING 13 sin indflydelse gjældende; overskuddet av fødte synker ned til pr Fra 1890 har fødselsoverskuddet vist sig jevnt synkende saavel for amtet som for riket overhodet. I almindelighet har fødselsoverskuddet været større for amtet end for riket, særlig var dette tilfældet for hundreaarets første decennier. Omkring midten av flrtiaarene begynder som nævnt en ny faktor - utvandring og anden utjlytning -- at øve sterk indflydeise til forringelse av den naturlige tilvekst i befolkningen som foran er omhandlet. Nogen utflytning fra distriktet har nok forekommet gjennem hele hundreaaret saavelsom tidligere, men ikke i nogen større grad før nævnte tidspunkt. Bemerkelsesværdig i denne henseende er utflytningen fra Østerdalen til Bardo og Maalselven i Tromsø amt, en utflytning som tok sin begyndelse i Senere gjennem aarene reiste adskillige personer derop, indtil amerikafeberen tok sin begyndeise og vendte utflytterstrømmen i en anden retning. Ved utgangen av 1875 opholdt der sig i Tromsø stift ikke mindre end 953 mennesker født i Østerdalen. Bardo og Maalselven er hovedsagelig blit befolket av indflyttede Østerdøler, som ogsaa her nordpaa har bevart hjembygdens skik og levevis. Ved utvandring forstaaes her reise til land utenfor Europa, mens den øvrige vandring benævnes ind- og utflytning. Utvandringen vil praktisk talt si det samme som emigration til Amerika, da den øvrige utvandring er forsvindende liten. I slutningen av trediveaarene, da den økonomiske tilstand var slet, begyndte der utover bygdene at versere rygter om de herligheter som kunde vindes ved at vende fædrelandet ryggen og lægge kursen over havet til det fjerne og ukjendte Amerika. En Kleng Person fra Stavanger amt skal være den første norske amerika-emigrant; han reiste første gang over 1821, og hans reise gav støtet til den i 1825 avreiste ekspedition paa 53 personer, som igjen maa betragtes som den fjernere liggende foranledning til den i 1836 begyndte, aar efter aar gjentagne, utvandring. Til og med 1845 var der fra Norge utvandret 6200 personer. Hedemarkens amt hadde endnu ikke saavidt vites avgit

14 ø 14 BEFOLKNING nogen emigranter, men feberen begyndte nu at gripe om sig, og de første utvandrere rustet sig til rejsen~ For aaret 1846 noteres 6 utvandrere fra amtet, nemlig l fra Nes, 3 fra Ringsaker og 2 fra Romedal. Aaret efter reiste Il fra Ringsaker, hvilken bygd ogsaa i aarene avgav det største antal utvandrere. I 1848 reiste den første østerdøl (fra Trysil) og i 1850 de første fra Solør og Vinger. De utvandrede bestod mest av løse og ledige folk, især haandverkere. Utvandringen fra amtet tiltok nu raskt. For femaaret opføres 1137 emigranter, derav falder 934 paa periodens tre første aar. Den nedgang i utvandringen som aarene 1854 og 55 opviser, skyldtes først og fremst de opgaaende konjunkturer. Endvidere bidrog hertil at to gaardbrukere som i 1853 drog over til Amerika for at undersøke forholdene, den ene i Texas, den anden i Wisconsin, det følgende aar vendte tilbake med beretning om at de langtfra hadde fundet vilkaarene for utvandrerne saa glimrende som brever fra tidligere utvandrere lot formode. I femaaret utvandret fra amtet kun 579 personer. Opgjennem sekstiaarene stiger igjen utvandringen, og kulminerer med 1941 personer i Ialt utvandret der fra 1861 til personer, mest fra Hedemarken og Solør. Syttiaarenes første halvdel, som var en florissant periode, opviser en sterkt avtagende utvandring; det følgende femaar derimot opviser nogen stigning. Ialt utvandret fra amtet i syttiaarene 7732 personer. Første halvdel av ottiaarene var utvandringen fra amtet større end nogensinde baade før og senere. Ialt utvandret fra amtet 9581 personer, mest fra Hedemarken, Solør og Søndre Østerdalen. N aar utvandringen i denne periode blev saa ualmindelig stor, skyldtes vel dette nærmest de økonomisk trykkede tider, som virket dobbelt tungt med syttiaarenes gyldenaar i friskt minde. Ogsaa var det nu meget lettere at komme avsted end tidligere. I emigrationens første tid reiste fortrinsvis velstillede folk s<:,m av egne midler kunde bekoste reisen og ha ressurser 4 a V N fo H dr og

15 BEFOLKNING 15 i behold til den første vanskelige nybyggertid. Ikke faa velstillede gaardbrukere, særlig fra Østerdalen, emigrerte i denne tid. Senere blev det anderledes. De tidligere emigrerte som ønsket arbeidshjælp, sendte billetter til slegtninger og andre mot at billettens kostende oparbeidedes efter fremkomsten. Det blev til det at omtrent alle som vilde, kunde komme avsted. Naar saa hertil kom at tidene her var slette, men i Amerika gode, ja helt briljante i den av amerika feber angrepne befolknings øine, saa kan man ikke undres over at en stor mængde reiste. Det følgende femaar var utvandringen adskillig mindre, men dog fremdeles betydelig, nemlig ialt 6273 personer. For perioden er der kun ett amt som opviser større utvandring, nemlig Kristians amt. Første halvdel av nittiaarene utvandret 3328 personer og det følgende femaar Fra de fleste av landets amter var utvandringen nu større. Aarene efter 1900 utviser igjen en stigende utvandring Sorenskriver Andreas Aagaard Kjønig. fra amtet. Der utvandret i 2den repræsentant for Hedemarkens amt ialt 5791 personer ved riksforsamlingen pan Eidsvold. og i hvert av de følgende aar henholdsvis 1163, 1039, 471, 608, 800 og 547 personer. Fra 1846 til og med 1911 er utvandret fra Hedemarkens amt personer; herav fra Hedemarken fogderi 16781, Vinger og Odalen 7766, Solør Il 238, Søndre Østerdalen 6352, Nordre Østerdalen 5776 og fra amtets byer Av middelfolkemængden for tidsrummet utvandret der fra Hedemarken 44,9 pct., Vinger og Odalen 40,2, Solør 58,9, Søndre Østerdalen 36,7, Nordre Østerdalen 40,5, amtets byer 60,3 og fra amtet underett 45,2 pct. Forholdsvis størst har altsaa

16 16 BEFOLKNING utvandringen været fra amtets byer og fra Solør, mindst fra Søndre Østerdalen. Sammenlignet med andre amter har utvandringen fra Hedemarken baade absolut og relativt været meget stor, kun fra ett amt, Kristians, har den været større. Av de gjenlevende av de i amtets bygder fødte personer antoges i 1891 at være bosat i land utenfor Europa eller 20,2 pct. av samtlige, for Kristians amt var de tilsvarende tal eller 30,9 pct. Nærmest Hedemarken kommer Buskeruds amt med eller relativt omtrent som for Hedemarken. Utvandrerne har overveiende tilhørt arbeiderklassen og av denne fortrinsvis den tidligere saa talrike husmandsklasse. Denne er nu efterhaanden avtat betydelig i antal, saaledes fra 1865 til 1900 fra til Ogsaa av gaardbrukerklassen har der reist mange, hovedsagelig yngre sønner og døtre, mens den ældste av sønnene jo som regel overtar farsgaarden. Fælles for omtrent alle emigranter er at de ikke har været i besiddeise av større kapitaler. Folk med formue, selv om denne ikke er egentlig stor, har foretrukket at gjøre denne frugtbringende i fædrelandetj de vil ikke ha det saa vondt som at friste nybyggernes kaar. Har end emigrantene været daarlig utrustet med pengemidler, har de gjerne været saa meget bedre utrustet fra naturens haand. Det har fortrinsvis været av de sundeste og sterkeste folk som har emigrert, folk med mot og foretagelsesevne, oftest i sin bedste alder, eller med denne foran sig, blomsten av distriktenes arbeiderklasse. Denne tapning av amtets bed ste arbeidskraft har selvsagt været meget svækkende for distriktet, og det er rimelig at den har sat mere varige spor i form av forringelse av arbeiderklassens fysiske beskaffenhet. Forholdet kunde bedst iagttages i slutningen av nittiaarene, da utvandringen hadde været mere end almindelig stor. Mangesteds var det paa denne tid overmaade vanskelig at skaffe sig leiehjælp for gaardbrukerne, og den som tilbød sig av mandlig arbeidshjælp, var gjerne individer med en eller anden skavank, aandelig eller legemlig, som hadde hindret deres emigration.

17 BEFOLKNING 17 Efter opgaver omfattende aarene fordeler utvandrerne fra amtet sig for denne periode med 55,65 pet. paa mænd og 44,35 pet. paa kvinder. Med hensyn til alder, saa var 57,59 pcl. av utvandrerne mellem 15 og 30 aar; over og under denne alder var der omtrent like mange, nemlig 21,26 pct. under 15 aar, 20, aar og 0,81 pcl. over 65 aar gamle. Kvindene var forholdsvis sterkest repræsentert i den yngste og de to ældste aldersklasser, mændene i klassen aar. De allerfleste av de fra amtet til Amerika utvandrede har - som de fleste norske overhodet bosat sig i den del av de Forenede Stater som amerikanerne kalder den nordlige centraie region, d. v. s. indiandsstatene i vest og nærmest i syd for de store sjøer. HovedsageIig har de bosat sig over størstedelen av statene Minnesota og Wisconsin, samt den østlige del av Dakota, den nordlige del av Iowa og litt av Illinois. I Minnesota er der forholdsvis mange hedemarkinger i følgende countier: Beltrami, Bigstone, Freeborn, Murray, Nicollet, Renville, Scott, Watonwan, Wilkin. Østerdølene er talrike i Jackson, Meeker, hvor der er mange fra Tønset; endvidere Polk, et av de største norske settlementer, hvor der er 39 norske kirker og 50 menigheter. Solungene har mest slaat sig ned i countiene Clay, Otter Tail, Marshall, Rice; i de to første av disse countier er der talrike norske, det første med 22, det andet med 37 norske menigheter. Av utvandrere fra Vinger og Odalen tind es der mange i countiene Crow Wing, Grant og Pipestone. I Wisconsin er østerdølene talrike i følgende countier: Barron, Chippewa, Pierce (helst fra Tønset), Polk, St. Chroix, Vilas. Av hedemarkinger tindes mange i Dane, La Crosse, Racine, Shawano. De to førstnævnte countier har en talrik norsk befolkning, de norske menigheters antal er her henholdsvis 35 og 20. I Trempaleau og Dunn bor mange fra Solør og Odalen. Den førstnævnte county har 18 norske kirker og 24 menigheter. Av større norske settlementer i andre stater hvor folk fra amtet fortrinsvis har nedsat sig kan nævnes: I Nord Dakota Traill (mange fra Trysil og Grue), Cash, Grand Forks; i det Hedemarkens amt. 2

18 ø BEFOLKNING sid ste bor mange fra Solør. I Syd Dakota Minnehaha og Yankton; i Iowa Winnebago. Utvandringen i de senere aar har mere foregaat til de vestlige stater og tildels Kanada. Ogsaa i byene har der slaat sig ned adskillige norske, sa ale des i Chicago, Minneapolis, St. Paul, La Crosse, Superior, Duluth og Sioux City, som samtlige er beliggende i den omhandlede region. Ikke alle utvandrere slaar sig ned i Amerika forgodt ; endel, omend ikke mange, vender efter en kortere eller længere tids forløp tilbake til fædrelandet og bosætter sig der. Av saadanne bodde der l decbr i amtets bygder 932 og i byene 30, tilsammen 962, derav 681 mænd og 281 kvinder. Antallet var nogenlunde jevnt fordelt paa de forskjellige bygder. Foranlediget ved en henvendelse fra Selskapet for Emigrationens Indskrænkning er der for nærværende fremstilling indhentet besvarelser i amtets enkelte herreder paa følgende spørsmaal: Kan det antages at de hjemvendte norsk-amerikanere som blir fast bosittende i distriktet, har virket som foregangsmænd ved anvendelsen av nye arbeidsmetoder m. v., eller om de paa anden maate kan siges i særlig grad at ha hat betydning for distriktenes opkomst? Der er indløpet svar fra de fleste herreder. Samtlige svar er benegtende. Et par medgir vel at de hjemvendte er arbeidsomme, vinskibelige folk der som saadanne kan virke ved sit gode eksempel, men alle er enige om at de ikke i nogen henseende har virket som foregangsmænd eller været av særlig betydning for distriktenes opkomst. Om indflytning og utjlytning fra distriktet (bortset fra utvandring) foreligger der for den ældre del av hundreaaret kun ufuldstændige oplysninger. Opgavene over folkemængdens bevægelse meddeler nemlig blot oplysninger om differansen mellem ind- og utflytning. For perioden angives saaledes (se tab. s. 10) et litet overskud paa 215 personer, for et underskud paa 729 personer og for et underskud paa Da man ikke kan anta at indflytningen har været synderlig stor, fremgaar herav at utflytningen heller ikke har været betydelig. Stigningen av underskuddet ved flytning viser dog at der i disse

19 BEFOLKNING 19 aar, før emigrationen begyndte, viste sig en økende trang til at søke ut av amtet til nye egne. For aarene er tapet ved flytninger betydelig mindre, nemlig kun 618, men nu er rigtignok utvandringen kommet med som en ikke uvigtig faktor. For de sid ste fem aar meldes der dog om adskillig utflytning. Fra Østerdalen flyttet mange ut til det nordenfjeldske, navnlig til Tromsø amt, og fra de øvrige distrikter flyttet mange til Kristiania og Smaalensbyene, mest som tjenestefolk. I aarene øket utflytningene. Ved tællingen 1865 var der ialt personer født i Hedemarkens amt som var bosat utenfor amtet; av disse var 6840 født i Glommendalsfogderiene, 4445 i Hedemarken. Paa den anden side var der 6214 indflyttere, bosat i amtet; av disse var 1567 født i utlandet Indflytterne fordeler sig nogenlunde jevnt paa de forskjellige distrikter. Av indflyttede svensker var der ikke saa faa, nemlig 1475 i amtets bygder, derav i Vinger og Odalen 610, Solør 370 og Søndre Østerdalen 269. Det distriktsvise opgjør saavel for denne som efterfølgende perioder viser forøvrig en bemerkelsesværdig forskjei mellem Østerdalen paa den ene side og de øvrige distrikter paa den anden. De sidste distrikter lider stadig meget større tap ved flytninger end Østerdalen, som endog tildels opviser overskud, d. v. s. større indflytning end utflytning (utvandring uberegnet). Perioden viser et tap ved flytning paa 6229 personer, herav faldt paa Hedemarken 2910, Vinger og Odalen 2847, Solør 1178 og Nordre Østerdalen 168, mens Søndre Østerdalen viste et overskud av 547. Perioden viser et tap ved flytning paa 9330 personer, derav faldt paa Hedemarken 2757, Vinger og Odalen 3925, Solør 2150, Søndre Østerdalen 1726 og Nordre østerdalen 544. For Vinger og Odalen oversteg utflytningene endog langt utvandrernes antal, som dog i denne periode var paa sit høieste. Særlig stor var utflytningen fra Søndre Odalen, Vinger og Eidskogen, hvor den utgjorde omkring femteparten av middelfolkemængden. Ogsaa Rit.Jgsaker, Romedal og Vang utviser stor utflytning, mens tre bygder Løiten, Stange og Tønset viser større indflytning end utflytning.

20 DS 20 BEFOLKNING I perioden var tapet ved flytninger 5809 personer; derav paa Hedemarken 2286, Vinger og Odalen 2138, Solør 1097, Søndre Østerdalen 636 og Nordre Østerdalen 751, mens byene viser en tilvekst av 1099 ved flytninger. Perioden stiller sig ulike heldigere end de nærmest foregaaende hvad flytningen angaar, idet underskuddet nu er helt ubetydelig. Til belysning av befolkningens bevægelighet vil det være av interesse at kjende omflytningen ogsaa mellem de forskjellige kommuner inden amtet. Nedenfor bringes endel oplysninger om dette forhold. Av amtets tilstedeværende befolkning var: antal anta! Født i den bygd eller den by hvor de bodde " - andre kommuner i riket " - utlandet l Av indflytterne fra andre norske kommuner var i 1865 de født i amtet og kun 4647 i andre amter. Av indflyttere fra andre norske kommuner var i født i amtet og 8523 i andre amter. Angaaende den i Hedemarkens amt fødte befolkning som levet 3 decbr. 1900, saa fordeler denne sig efter opholdsstedet som følger: Boende i fødestedskommunen andre kommuner inden amtet " - andre amter " - utlandet " Tilsammen B1andt indenrikske utflytningssteder maa først og fremst nævnes Kristiania, hvor over halvdelen av de indenriksk utflyttede fra Hedemarken opholdt sig, nemlig ialt personer, foruten i Akershus arnts bygder 5220, som vel ogsaa for størstedelen bor nær Kristiania. Til Kristians arnts bygder har

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

NORGES BERGVERKSDRIFT

NORGES BERGVERKSDRIFT PROFESSOR J. H. L. VOGT NORGES BERGVERKSDRIFT EN HISTORISK OVERSIGT MED SÆRLIG HENSYN TIL UTVIKLINGEN I DE SENERE AAR VORT lands bergverksdrift kan regnes at stamme fra be gyndelsen av det 17de aarhundrede.

Detaljer

LANDBRUK 1814-1835 29 LANDBRUK. Perioden 1814-1835.

LANDBRUK 1814-1835 29 LANDBRUK. Perioden 1814-1835. LANDBRUK 1814-1835 29 LANDBRUK. Perioden 1814-1835. jordbruk. Amtsdistriktet rummer saa sterke kontraster hvad betingelsene for jordbruket og dettes utøvelse angaar, som intet andet av landets amter. Det

Detaljer

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer

Rt-1925-1048

Rt-1925-1048 <noscript>ncit: 6:03</noscript> Page 1 of 5 Rt-1925-1048 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1925-12-04 PUBLISERT: Rt-1925-1048 STIKKORD: Landskatteloven 42 og Skatteloven 43 SAMMENDRAG: Ved et dødsbos salg av et sanatorium og en som direktørbolig

Detaljer

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm Rt-1916-559 Side 559 Assessor Bjørn: Murerhaandlanger Johan Andersen blev ved dom, avsagt 16 november 1915 av meddomsret inden Øvre Telemarkens østfjeldske sorenskriveri, for overtrædelse av løsgjængerlovens

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE DR. HANS REUSCH NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES rettet 1858. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE blev op Før vi omtaler denne institutions virksomhet, vil vi kaste et blik paa geologiens utvikling i Norge i

Detaljer

CUMMINGTONIT FRA SAUDE,

CUMMINGTONIT FRA SAUDE, CUMMINGTONIT FRA SAUDE, RYFYLKE. AV C. W. CARSTENS. ra Saude zinkgruber, som f rtiden drives av Det norske F Aktieselskab for elektrokemisk Industri, Kristiania, er der av bergingeniør CHR. H. S. HoRNEMAN

Detaljer

UTGIT AV SOCIALAVDELINGEN UNDER DEPARTEMENTET FOR SOCIALE SAKEI?, HANDEL, INDUSTRI OG FISKERI TILLEGSHEFTE TIL «SOCIALE MEDDELELSER» 1915

UTGIT AV SOCIALAVDELINGEN UNDER DEPARTEMENTET FOR SOCIALE SAKEI?, HANDEL, INDUSTRI OG FISKERI TILLEGSHEFTE TIL «SOCIALE MEDDELELSER» 1915 ARBEIDSLEDIGIIET OG ARBEIDSLEDIGHETSFORSIKRING UTGIT AV SOCIALAVDELINGEN UNDER DEPARTEMENTET FOR SOCIALE SAKEI?, HANDEL, INDUSTRI OG FISKERI TILLEGSHEFTE TIL «SOCIALE MEDDELELSER» 1915 111(11C(111i IN

Detaljer

Romsdals amt. Beretning XV. Indledning.

Romsdals amt. Beretning XV. Indledning. XV. Romsdals amt. Beretning om Romsdals amts økonomiske tilstand i femaaret 1906-1910. Indledning. A d m i n i s t r a t i v i n d d e l i n g. Ved kgl. resolution av 16 juli 1907 er B o r g u n d herred

Detaljer

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold.

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Av V. M. GOLDSCHMIDT. I almindelighet antas der, at kalifeltspat er et mineral, som let og fuldstændig destrueres ved forvitring. Forvitringen

Detaljer

Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket.

Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket. Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket. Av V. M. GOLDSCHMTDT. Av stor interesse er spørsmaalet, om man av de eksperi mentelle undersøkelser

Detaljer

Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.)

Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.) Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.) Trykt 1915: Nr. 23. Markedspriser paa korn og poteter 1836-1914. (Données sur les prix du NI et des pommes de terre

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

ARBEIDSMÄRKE DET STATISTISKE CENTRALBYRAA. SIVENDE 11.1.111ING. KRISTIANIA. kommission HOS II. A SCH E G C O. Pris kr. 1.00. DU ROYAUME DE NOR1EGE.

ARBEIDSMÄRKE DET STATISTISKE CENTRALBYRAA. SIVENDE 11.1.111ING. KRISTIANIA. kommission HOS II. A SCH E G C O. Pris kr. 1.00. DU ROYAUME DE NOR1EGE. ARBEIDSMÄRKE UTGIT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRAA. BULLETIN In - TI?A VAIL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOREGE.) SIVENDE..ING., SEPTIEME ANNEE.) 909 KRISTIANIA. kommission HOS II. A

Detaljer

Norges Officielle Statistik, række VI.

Norges Officielle Statistik, række VI. Norges Officielle Statistik, række VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.) Trykt : Nr. --. Norges sparebanker. (Caisses d'épargne.). Kreaturholdet 0 september. (Retail, le 0 septembre.).

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold.

Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold. Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold. Av E. Johnson. Kaliindholdet i undersøkelsesmaterialet. Utgangsmaterialets totale kaliindhold blev bestemt dels ved opslutning efter

Detaljer

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 147. 1909. FØRSTE HEFTE. BEDRIFTER, ARBEIDERE OG EIERE.

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 147. 1909. FØRSTE HEFTE. BEDRIFTER, ARBEIDERE OG EIERE. NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 7. 909. FABRIKT ÆLLING FØRSTE HEFTE. BEDRIFTER, ARBEIDERE OG EIERE. (Recensement industriel 909: Etablissements, ouvriers et propriétaires) UTGIT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRAA.

Detaljer

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY Digitaliseret af / Digitised by DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kb.dk For information on copyright and

Detaljer

Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique officielle de la Norvège, série V.)

Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique officielle de la Norvège, série V.) Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique officielle de la Norvège, série V.) Nr. 1-128 findes opført i Fortegnelse over Norges Officielle Statistik 1 juli 1889-31 december 1910. Trykt 1 91 1

Detaljer

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 189. STORTINGSVALGET 1912. (Élections en 1912 pour le "Storting".) UTGIT EFTER OFFENTLIG FORANSTALTNING.

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 189. STORTINGSVALGET 1912. (Élections en 1912 pour le Storting.) UTGIT EFTER OFFENTLIG FORANSTALTNING. NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 89. STORTINGSVALGET 9. (Élections en 9 pour le "Storting".) UTGIT EFTER OFFENTLIG FORANSTALTNING. KRISTIANIA. I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9. Johannes Bjørnstads

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

KRISTIANSAND S. 1001

KRISTIANSAND S. 1001 FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISTIANSAND S., STATISTIS SENTRALBYRA - OSLO i MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Personaleomsætningsstatistik

Personaleomsætningsstatistik Personaleomsætningsstatistik Statistikken er baseret på månedlige indberetninger med data for ansat i den kommunale eller regionale og registreret med løn. Dette kan medføre, at i ulønnet orlov eller i

Detaljer

MAALSELVDALEN. OCR Lenvik Museum 2009.

MAALSELVDALEN. OCR Lenvik Museum 2009. MAALSELVDALEN OCR Lenvik Museum 2009. IVAR SÆTER MAALSELVDALEN MAALSELV OG ØVERBYGD HERREDER BRUNES (ØVERBYGD) MED TOPPEN AV HATTAVARRE. Med kart og mange illustrationer. GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI.

Detaljer

FÆNGSELSSTYRELSENS AARBOK

FÆNGSELSSTYRELSENS AARBOK NORGES OFFICIELLE STATISTIK VI FÆNGSELSSTYRELSENS AARBOK 90 (Annuaire de l' Administration générale des prisons 90) Utgit av EKSPEDITIONSCHEFEN FOR FÆNGSELSVÆSENET KRISTIANIA I KOMMISSION HOS H ASCHEHOUG

Detaljer

Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen.

Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen. Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen. 1. En berigtigelse og et tillæg. Av E. A. Thomle. I min artikkel med denne titel i nærværende tidsskrift 11, s. 97 ff. har jeg s. IOO oplyst at Laurits (Jacobsen)

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

UTVANDRINGSSTATISTIKK

UTVANDRINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 25. UTVANDRINGSSTATISTIKK (Statistique de l'émigration.) UTGITT AV DEPARTEMENTET FOR SOCIALE SAKER. KRISTIANIA. KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 92. Kristiania 92 Arbeidernes

Detaljer

PRIS i KKONE. OLAF HOLTEDAHL KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY

PRIS i KKONE. OLAF HOLTEDAHL KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY PRIS i KKONE. AV OLAF HOLTEDAHL MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. fvg; x «- esst^y NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 63 KALKSTENSFOREKOMSTER I KRISTIANIAFELTET

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

AARSBERETNING FRA LANDSFORENINGEN FOR NATURFREDNING I NORGE 1916

AARSBERETNING FRA LANDSFORENINGEN FOR NATURFREDNING I NORGE 1916 INDHOLD Side. Aarsberctning for Landsforeningen for Naturfredning i Norge 1016 3 In memorian: professor B. Collett og professor Y. Nielsen 7 Fredede naturminder i Norge pr. /l2 1016 9 Be tænkn in ger:

Detaljer

som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg

som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg Project Gutenberg's Presten som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg This ebook is for the use of anyone anywhere at no cost and with almost no restrictions

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER. I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OLBU 0531 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERWDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellin resultatgsr Tilbakeende u.l - Prognoser"

Detaljer

OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG

OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG OM TRYSILSANDSTENEN OG SPARAG MITAVDELINGEN. AV OLAF HOLTEDAHL. er er i vor opfatning av de mægtige sandstensavdelinger D samspiller en saa stor rolle i det østlige Syd-Norges geologi mange uklare punkter

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

FOLKETÆLLINGEN I NORGE

FOLKETÆLLINGEN I NORGE NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 70. FOLKETÆLLINGEN I NORGE DECEMBER 90. FØRSTE HEFTE. FOLKEMÆNGDE I RIKETS FORSKJELLIGE ADMINISTRATIVE INDDELINGER M. V. (Recensement du Décembre 90: Population des Divisions

Detaljer

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY Digitaliseret af / Digitised by DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kb.dk For information on copyright and

Detaljer

Høyesterett - Rt-1935-218

Høyesterett - Rt-1935-218 Høyesterett - Rt-1935-218 Instans Høyesterett - dom. Dato 1935-03-23 Publisert Rt-1935-218 Stikkord Erstatningsrett. Sammendrag Oslo kommune ansees pliktig til at erstatte skade voldt ved at kloakkledningen

Detaljer

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Tegneskolens tegneundervisning Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Standard progresjon i akademienes kunstskoler Frihåndsklasse elementærklasse tegning etter fortegninger og geometriske figurer Gipsklassen

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Hvor bodde håløygen Ottar?

Hvor bodde håløygen Ottar? Hvor bodde håløygen Ottar? Av J. Qvigstad. Den beretning som håløygen Ottar gav kong Alfred den store av England (død 901) om sin reise til Bjarmeland og som kongen optok i sin angelsaksiske oversættelse

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 0401 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 0401 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 040 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OSS 004 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tiibakegående tall Prognoser"

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VIII.. Folketellingen i Norge desember 0. Tredje hefte. Folkemengden fordelt efter ) kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

Uttalelse angående jernokeren i "Det døde hav" pr. Skorovas

Uttalelse angående jernokeren i Det døde hav pr. Skorovas /2 6921 ElkemSkorovasAS ' /". & (*4P41'4($:';.; ElkemSkorovasAS Uttalelse angående jernokeren i "Det døde hav" pr. Skorovas Steinar 14fitrtZke«. Namsskogan 4:ske l lord-trøndelag 18242 000 kartbtad ; ;

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser'

Detaljer

Oversikt over geografiske inndelinger og eiendommer i Region Øst

Oversikt over geografiske inndelinger og eiendommer i Region Øst Oversikt over geografiske inndelinger og eiendommer i Region Øst Det presiseres at eiendomslisten vil kunne endres, og ikke alle eiendommer skal knyttes opp mot rammeavtalene. Østfold: Fylkets seks byer

Detaljer

Folketællingen i Norge

Folketællingen i Norge NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI. 77. Folketællngen Norge 1 december 1910. Hovedoversgt. (Recensement du 1 decembre 1910: Apercu general.) Utgt av Det statstske Centralbyraa. Krstana. I kommsson hos H.

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

BÆRUMS SPAREBANK 1878-1928

BÆRUMS SPAREBANK 1878-1928 BÆRUMS SPAREBANK 1878-1928 OSLO MCMXXVIII GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI BANKENS OPRETTELSE. EN 12. APRIL 1878 avholdtes i Sandviken et møte av endel herrer, der efter opfordring av Bærums sogneselskap hadde

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

Notat EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING. Fauske kommune. Til. Advokat Harald G. Nyhus. Fra. Dato 22. november 2005 1 INNLEDNING

Notat EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING. Fauske kommune. Til. Advokat Harald G. Nyhus. Fra. Dato 22. november 2005 1 INNLEDNING Notat Til Fra Fauske kommune Advokat Harald G. Nyhus Dato 22. november 2005 EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING 1 INNLEDNING 1.1 Problemstilling Vi er bedt om å vurdere om Fauske kommune vil ha anledning til å

Detaljer

Rt-1934-883

Rt-1934-883 <noscript>ncit: 7:03</noscript> Page 1 of 8 Rt-1934-883 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1934-09-27 PUBLISERT: Rt-1934-883 STIKKORD: Byskattelov 40 og Byskattelov 38. SAMMENDRAG: I. Ved formuesligning av skib kan ikke tas hensyn til

Detaljer

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet De neste 20 minuttene Personhistoriske kilder som dokumenterer flytting ut av landet. Flytting ut

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI. 65. 1915. (Élections en 1915 pour le «Storting».) UTGIT EFTER OFFENTLIG FORANSTALTNING.

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI. 65. 1915. (Élections en 1915 pour le «Storting».) UTGIT EFTER OFFENTLIG FORANSTALTNING. NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI.. STORTINGSVALGET. (Élections en pour le «Storting».) UTGIT EFTER OFFENTLIG FORANSTALTNING. KRISTIANIA. I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO.. KRISTIANIA 0. FREDR. ARNESENS

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII. 69. (Propriétés foncières rurales ; années 1916 et 19 20. ) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII. 69. (Propriétés foncières rurales ; années 1916 et 19 20. ) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII.. DE FASTE EIENDOMMER ÅRENE (Propriétés foncières rurales ; années et 0. ) Utgitt av 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KR ISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.. For

Detaljer

PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER. Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge.

PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER. Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge. PONSON DU TERRAIL ROCAMBOLE RAJAHENS DIAMANTER Eneste uavkortede oversættelse efter den store franske originalutgave ved Aksel Borge. Bortkomne eher 5 beskadigede Bøger maa erstattes med Bogens fulde Værdi.

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).

Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven). O PPHEVET O PPHEVET O PPHEVET O PPHEVET O PPHEVET O PPHEVET O PPHEVET O PPHEVET Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven). Dato LOV-1915-08-13-6 Departement Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 01 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakepende t. L1 -

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "T llingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 Høst/haust 2013 Tid: 6. desember kl. 09:00-15:00 (6 timer). Lesesal B Sophus

Detaljer

Side 1 av 5. Forfedre til: Marie Caroline Næss [Langeland] 1. Generation. 2. Generation (Foreldre) 3. Generation (Besteforeldre)

Side 1 av 5. Forfedre til: Marie Caroline Næss [Langeland] 1. Generation. 2. Generation (Foreldre) 3. Generation (Besteforeldre) Side av 5. Generation. (Jens Kristian J., Jørgen Johan Jensen, Jens Jenson, Jens, Jonn ) 5 4 ble født i Okt. 0, 887 i Solsvik og døde i Jan. 8, 958 i Sandefjord, Norway. Andre begivenheter i livet til

Detaljer

Socialisterne. Det principielle program 1915

Socialisterne. Det principielle program 1915 Socialisterne Det principielle program 1915 Grundaarsaken til fattigdommen, folkets aandelige og økonomiske undertrykkelse og den sociale nød i vor tid ser Det norske Arbeiderparti deri, at de naturlige

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 025 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag)

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Jeg har liggende en gammel kontrakt for en tidligere husmannsplass som hørte til mitt hjemsted Østre Åmot. Dokumentet er nesten

Detaljer

Torskelevertranens innhold av vitamin

Torskelevertranens innhold av vitamin Torskelevertranens innhold av vitamin Av l 9 2 8 A.S John Griegs Boktrykkeri Bergen Fiskeridirektøren Utgitt av E. Poulsson og 6unnar Weidemann Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1927 - Nr. IX /

Detaljer

DEN INTERNATIONALE BIBELSTUDIEFORENING

DEN INTERNATIONALE BIBELSTUDIEFORENING DEN INTERNATIONALE BIBELSTUDIEFORENING tondon BROOKLYN TEKSTBOK TIL SKABELSENS FOTO DRAMA Bibelen, den guddommelige aabenbaring, indeholder den høieste visdom og ædleste videnskap og gir den bedste undervisning

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

II Eivind Berggrav-Jensen Krigcrliv og religiøsitet y v».> Eivind Berggrav-Jensen Krigerliv og religiøsitet Erfaringer og dokumenter fra fronten Kristiania Steen'8ke Bogtrykkeri og Forlag 1915 4> Copyright

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

Folketallsutviklinga 1701 1855 År 1701 1769 1801 1825 1835 1845 1855. Personer ca. 135 296 444 482 549 696 739

Folketallsutviklinga 1701 1855 År 1701 1769 1801 1825 1835 1845 1855. Personer ca. 135 296 444 482 549 696 739 Befolkningsutvikling I 1801 var folketallet i Tydal ca. 135 personer. Det hadde steget lite siden slutten av 1500-tallet. Trulig var folketallet ikke stort større enn det hadde vært før Svartedauden. Etter

Detaljer

Presten som ikke kunde brukes. Carl Edin Nordberg

Presten som ikke kunde brukes. Carl Edin Nordberg Carl Edin Nordberg Table of Contents Presten som ikke kunde brukes...1 Carl Edin Nordberg...2 Forord. Presten som ikke kunde brukes...3 Kapitel 1. Den gamle prest maa reise...4 Kapitel 2. Den nye prest

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 090 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

«Risikoen for å bli smittet, både direkte og gjennom drikkevannet, er rimeligvis størst der folk bor tett.»

«Risikoen for å bli smittet, både direkte og gjennom drikkevannet, er rimeligvis størst der folk bor tett.» Historisk helsestatistikk Dødelighetsforskjeller by og land 1875 2005 Jens-Kristian Borgan Farligere i byen? Så langt tilbake det finnes regional statistikk over dødeligheten, er det i flere land påvist

Detaljer

SNO. praktisk talt ikke. gis et eneste;ærl1g~1rke hvor l~e. P. l. angående nordmennene 1 U.S.A.

SNO. praktisk talt ikke. gis et eneste;ærl1g~1rke hvor l~e. P. l. angående nordmennene 1 U.S.A. P. l. angående nordmennene 1 U.S.A. Det'noreke befolknlngselement som oppholder aeg. i U"S.Å~:er' ganske betydelig som det vil fremgl al' ettej følgepa.,. Det øver dog en langt sterre innflytelse pl forhaldene

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 1538 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 1538 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 10 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 158 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer