Miljøprøvebanken og framtidens miljøgifter
|
|
- Ann Frantzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljøprøvebanken og framtidens miljøgifter Foredrag ved Miljøgiftkonferansen 2014 av Eirik Fjeld, NIVA (Foto: Audun Rognerud / Creative Commons / Some rights reserved) 1
2 I. Flammehemmere i Mjøsa Vi hadde ingen miljøprøvebank, men hva kunne vi ikke få til med en liten fryser? Leif Krohn Ørnelund! Wikimedia Commons 2
3 Bromerte Ilammehemmere i Mjøsa 2001: prosjektet «KlorIisk» avsluttes (oppdragsgivere er SFT og SNT) Rapporterer konsentrasjoner av en rekke miljøgifter, klassiske og nyere, i nær 100 bestander av ferskvannsiisk Finner oppsiktsvekkende høye konsentrasjoner av bromerte (lammehemmere i Iisk fra Mjøsa 3
4 KlorIisk- rapporten «Leverprøvene av lake fra Mjøsa viste svært høye nivåer av bromerte (lammehemmere (PBDE) og indikerer at Mjøsa er betydelige påvirket av lokale forurensninger» Rapport 827/01 Oppdrag sg ivere Utførend Statens forurens ningstils yn Statens næringsm iddeltils yn e institusjo n Norsk in stitutt fo r vannfo rskning Halogen kvikksøl erte organiske m v i norsk ferskvaniljøgifter og 9 nsfisk, Cl Cl Cl Cl O Cl Cl Cl O Cl Br Cl Cl Cl Br Cl Cl Br O Cl Cl Cl Br Cl Cl Cl Eirik Fje ld TA-1813/
5 PBDE i Mjøs- ørret, 2000 Pressemelding og store mediaoppslag i 2003 Særdeles høye konsentrasjoner i Iisk fra Mjøsa vist i et NFR- prosjekt (NILU/ NIVA) Konsentrasjonene overgår de funnet i Lake Michigan - som er among the highest in the world for salmon in open waters (Manchester- Neesvig et al. 2001) Kildene ble identiiisert til en industribedrift ved Lillehammer 5
6 Når startet utslippene? Tidsserier bygget opp ved hjelp av arkivert prøvemateriale av lågåsild fra tallet En framsynt forsker ved NIVA hadde fryst ned vevsprøver av lågåsild fra Mjøsa for å bygge en tidsserie av POPs 6
7 Når startet utslippene? 7
8 Når startet utslippene? PBDE, ng/g w.w. Fangstår BDE-99 BDE-47 BDE-100 BDE BDE-153 BDE-154
9 Bromerte Ilammehemmere og Stockholm- konvensjonen Stockholms- konvensjonen: regulerer bruk og produksjon av organiske miljøgifter Omhandlet opprinnelig 12 miljøgifter «the dirty dozen» PBDE ble inkludert i Stockholm- konvensjonen i 2009, etter et arbeide hvor Norge var sentral pådriver og Mjøsa et av eksemplene på uheldig bruk HBCD ble inkludert i konvensjonen i 2013 og deca- BDE ble foreslått som kandidat 9
10 II. Behovet for miljøprøvebanker I mange land og til ulike tider har man sett nytten av en organisert «environmental specimen bank» Ceinturion Wikimedia Commons! Some rights reserved 10
11 Vår kjemiske hverdag Vi får alle i oss små mengder helse- og miljøfarlige stoffer gjennom vann, luft, mat, forbruksvarer og innendørs støv Eksponering for slike stoffer er blitt knyttet til hormonforstyrrelser, synkende sædkvalitet, genitale misdannelser, forringet utvikling av nervesystemet og seksuelle funksjoner, fedme og kreft osv. Antallet stoffer vi eksponeres ovenfor er stort: - - Produktregisteret i Norge har mer enn registeringer og 500 nye kommer til årlig REACH i EU skal risikovurdere forbindelser innen
12 Spredning i miljøet Vår bruk av en industrielle produkter og kjemikalier fører til spredning av en rekke stoffer til naturen For mange av forbindelsene har vi liten eller ingen kunnskap om deres virkning på miljøet Tilsynelatende harmløse og nyttige forbindelser har i etterpåklokskapens lys vist seg å ha uakseptable effekter Konsentrasjonene kan være lave, analysemetodene utilstrekkelige eller effektene for subtile til at stoffene får den nødvendige oppmerksomhet 12
13 Arkiverte prøver Miljøprøvebanker er i etablert i Ilere land for å systematisk kunne lagre prøver for å møte situasjoner med «unknown uknowns»: ukjente problemstillinger om ukjente stoffer 13
14 Environmental specimen banks En miljøprøvebank (MPB) eller Environmental specimen bank (ESB) er en organisasjon og anlegg som er engasjert i systematisk og langsiktig bevaring av representative prøver fra omgivelsene. Prøvene fra MPB er har blitt brukt for retrospektiv analyse og evaluering for regulatoriske beslutninger. En godt designet og driftet MPB være en verdifull ressurs av prøver for sanntids- og retrospektiv overvåking. Prøver arkivert i ESB er har gjort det mulig for forskere å utvide sin forskning fra dagens situasjon og bakover til fortiden, så vel som ekstrapolere resultatene til framtidige scenarier. Koitzumo et al Past, present, and future of environmental specimen banks. Environ Health Prev Med. 14
15 IESB International Environmental Specimen Bank Group! Internasjonale MPBs!! Links to environmental specimen bank sites Swedish Environmental Specimen Bank activities and co-ordination at Swedish Museum of Natural History; Stockholm U.S. Marine Environmental Specimen Bank (Marine ESB) at Hollings Marine Laboratory; Charleston, SC Canada's National Aquatic Biological Specimen Bank and Database at the Canada Centre for Inland Waters/Environment Canada; Burlington, Ontario Canadian Wildlife Service Specimen Bank at National Wildlife Research Centre (Wildlife Toxicology Division - Specimen Bank) German Environmental Specimen Bank at Federal Environment Agency; Dessau-Roßlau Japanese Environmental Specimen Time Capsule Program at National Institute of Environmental Science (NIES); Tsukuba Japanese Environmental Specimen Bank for Global Monitoring (es-bank) at Ehime University; Matsuyama Norwegian Environmental Specimen Bank at Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research; Oslo The Mediterranean Marine Mammals Tissue Bank (Italy) of the University of Padova BCAA - Antarctic Environmental Specimen Bank (Italy) at the University of Genova; Genova! Environmental specimen banks in development South Korean National Environmental Specimen Bank at National Institute of Environmental Sciences (NIER); Seoul French Environmental Specimen Bank at Observatoire de Recherche sur la Qualité de l'environnement French Environmental Specimen Bank at Observatoire Pérenne de l'environnement British National Fish Tissue Archive at the Centre for Ecology and Hydrology (CEH) Yangtze Environmental Specimen Bank at Tongji University; Shanghai
16 III. Miljøprøvebank i Norge? MILJØPRØVE Bitjungle Wikimedia Commons! Some rights reserved 16
17 MPB i Norge 2007: Stortinget vedtar å etablere en nasjonal miljøprøvebank (MPB) 2010: Miljøverndepartementet beslutter at MPB skal legges til CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn (Oslo) Driften legges til et konsortium av CIENS- instituttene NIVA, NILU, NINA og UiO 2012: MPB blir ofiisielt åpnet i november 17
18 Miljøprøvebanken, drift Miljødirektoratet har utarbeidet retningslinjer for driften av banken. Driften forutsetter et langtids perspektiv på 25 år. CIENS driver banken som nasjonal oppgave Miljøverndepartementet legger de overordnede føringer for drift av MPB gjennom årlige tilsagnsbrev. Miljødirektoratet har eiendomsrettighetene til alle prøver og forskningsmiljøer kan søke om uttak av prøver til relevante prosjekter. Prøvene skal i første rekke brukes for retrospektive analyser av nye miljøgifter, og prosjekter med tidstrender for nye miljøgifter skal prioriteres. En ekspertgruppe, opprettet av Miljødirektoratet, skal ta stilling til søknader om uttak av prøver og gi råd om drift av miljøprøvebanken. 18
19 Organisasjonsstruktur MD CIENS Miljødirektoratet Miljøprøvebanken Ekspertgruppa 19
20 Lokaler Banken ligger i CIENS forskningsbygg i Gaustadalléen ved Blindern Har et areal på ca. 150 m 2 med fryserom (- 25 C), rom for ultrafrysere (- 80 C) og laboratorier for opparbeiding av kloakkslam og biologisk materiale 20
21
22 Foto: Max Lotternes
23
24
25 Prøvetyper i MPB Kriterier 1. Geogra(isk utbredelse a. Mest mulig landsomfattende b. Stedbundne i de Ileste stadiene av livssyklus c. Unngå sjeldne/rødlista arter d. Stabile populasjoner e. Vise mulige forskjeller mellom urbane og grisgrendte strøk! 2. Høyt tro(isk nivå i næringskjeden a. Inneholder tilstrekkelig høye konsentrasjoner av miljøgifter! 3. Systematikk og kontinuitet a. Mulighet for tidstrender b. Allerede tilknyttet overvåkingsprogram c. Enkelt å artsbestemme d. Enkelt å samle inn e. Unngå fylogeni- bias 25
26 Ulike delprogrammer Etasjemose (ikke i 2013) Bløtdyr NIVA, NINA Marin Iisk NIVA, HI Pattedyr NINA Slam NIVA Luft NILU FerskvannsIisk NIVA, NINA Arktiske prøver NP Fugl: hav og land NINA 26
27 Mose Etasjemose (Hylocómium splendens) Primærprodusent i terrestrisk næringsnett Veletablert miljøindikator innen overvåking av luftforurensning (Foto: Atle Grimsby / Creative Commons / Some rights reserved) 27
28 Blåskjell Innsamlingen i slutten av vekstsesongen (september oktober) fra ni lokaliteter. Det skal innsamles ca 150 individer i størrelsen 3 til 5 cm per lokalitet. Det legges det opp til årlig innsamling fra lokalitetene. Blåskjellene sendes hele, nedfryst eller nedkjølt til MPB for uttak av prøver (bløtdeler, skall). (Foto: Jon Fuglestad) 28
29 Marin Iisk Innsamlingen i slutten av vekstsesongen (september oktober) fra ni lokaliteter i 2014 Det skal innsamles 25 torsk per lokalitet. For to av lokalitetene skal det også samles inn hyse. Fisken sendes hele, nedfryst eller nedkjølt til MPB for uttak av prøver (muskel, lever, galle, hjerne, otolitter ). Som opsjon foreslås å ta muskel- og levervev i felt for nedfrysing på Ilytende nitrogen Foto: Joachim Müller/Creative Commons, some rights reserved 29
30 FerskvannsIisk Innsamlingen i august oktober fra ni lokaliteter i 2014 Det skal innsamles 25 Iisk per lokalitet. Det skal Iiskes ørret, abbor, lågåsild og røye (arktis). Fisken sendes hele, nedfryst eller nedkjølt til MPB for uttak av prøver (muskel, lever, galle, hjerne, otolitter ). Som opsjon foreslås å ta muskel- og levervev i felt for nedfrysing på Ilytende nitrogen 30
31 Fugl: hav og land Innsamlingen av egg og Ijær i hekkesesongen (mai- juli). Av sjøfuglegg, kråke og Iiskemåke skal det i regelen innsamles egg per art per lokalitet hvert år. Totalt vil 13 lokaliteter/ områder inngå i programmet Sjøfugl Gråmåke (Larus argentatus) Krykkje (Rissa tridactyla) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) Ærfugl (Somateria mollissima)! Bynær fugl (terrestrisk) Kråke (Corvus corone) Fiskemåke (Larus canus)! Rovfugl (terrestrisk) Havørn (Haliaeetus albicilla) Kongeørn (Aquila chrysaetos) Dvergfalk (Falco columbarius ) 31 (Foto: Audun Rognerud / Creative Commons / Some rights reserved)
32 Pattedyr Oter hentes inn fra et intensivområde i Hordaland (10 voksne og 10 unge, likt fordelt på kjønn), og 40 fra resten av landet (kysten) (20 voksne og 20 unge, likt fordelt på kjønn). Materiale samles inn hvert år. For villrein, to områder: Rondane (fattig berggrunn) og Knutsø/Forollhogna- området (rik berggrunn), 20 individer av villrein fra hvert område hvert år. Prøvematriks er lever og muskelvev. For oter tas prøver av lever og muskel på laben til NINA ved obduksjon. For villrein innhentes prøver av lever og muskel under jakta. 32
33 Avløpsslam Det er fem avløpsrenseanlegg som er med i prøvetakings- programmet i Disse er valgt ut av Klif på bakgrunn av kriterier i retningslinjene for drift av nasjonal miljøprøvebank. Fra hvert renseanlegg skal det tas en månedsblandprøve av slam Iire ganger i året Prøvetakingspunktet skal primært være etter slambehandling og avvanning fordi slamprøven skal i all hovedsak representere slam som benyttes som jordforbedring/gjødsel. På de anleggene der det ikke skjer noen slambehandling på selve anlegget, skal prøvetakingen skje på avvannet råslam. 33
34 Luft Det skal samles partikkelbundet luftforurensning med en aktiv høyvolumprøvetaker (AAS- Iilter: active air sampler with Iilter only) samt gassformige luftforurensninger med 2 forskjellige passive prøvetakere (PAS- PUF: passive air sampler with PUF- adsorbent og PAS- XAD2: passive air sampler with XAD2- adsorbent) Det foreslås å samle prøver slik at man har Iire kvartalsprøver Prøvetakingen gjøres av personell på luftobservatoriene Birkenes og ZeppelinIjellet/Ny- Ålesund) etter prosedyrer fra CIENS og koordinert med de vanlige luftovervåkningsprosjekter 34
35 Arktiske prøver Årsprogrammet for arktis omfatter innsamling av materiale fra: Sjøfugl: Ærfugl og krykkje Pattedyr: Isbjørn, ringsel og Ijellrev FerskvannsIisk: Røye Foto: G. Wing Garbrielsen Innsamlingen vil skje ulike steder på Svalbard og på Bjørnøya (røye) Foto: Erik F. Brandsborg 35
36 Terrestrisk fugl Dvergfalk (Falco columbarius) Kråke (Corvus cornix) Fiskemåke (Larus canus) Kongeørn (Aquila chrysaetos) Artene representerer ulike troiiske nivå i terrestrisk næringskjede. Kråker kan representere urbane strøk. Egg og Ijær samles inn. (Foto: Audun Rognerud / Creative Commons / Some rights reserved) 36
37 Pattedyr Terrestrisk Fjellrev Villrein Jerv Artene representerer ulike troiiske nivå i terrestriske næringskjeder, både i Arktis og fastlands- Norge. Flere av artene jaktes på og materiale lar seg lett skaffe. Isbjørn må tas prøver av levende mobilt dyr og vanskelig logistikk. Sjøpattedyr Ringsel Isbjørn Foto: Erik F. Brandsborg 37
38 IV. MPB, åpningstider og tjenester Innskudd: kun etter søknad og avtale, eierskap må overføres til MPB Uttak og lån: søknader imøteses fra årsskiftet 2014/2015 Følg med på vår nettside:
39
40 Miljøprøvebanken Et fryselager, men mye mer enn et fryselager: Et fryselager som skal gi oss alle en tryggere fremtid med færre miljøgifter 40
41
Miljøprøvebanken og MILJØFORSK
Miljøprøvebanken og MILJØFORSK av Eirik Fjeld, NIVA Presentasjon for NFRs informasjonsmøte 3. mai 2016 Jeg skal kort si noe om Hva er en miljøprøvebank og hvorfor har vi en Organisering av den norske banken
DetaljerNasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015
Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene
DetaljerForslag til prøvetakingsprogram nasjonal miljøprøvebank for miljøgifter
Notat Til: CIENS v/niva, NINA, NILU Norsk polarinstitutt Havforskningsinstituttet Fra: Klif v/ Norith H. Eckbo, Jon L. Fuglestad Dato: 03.02.2012 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep,
DetaljerInvitasjon til workshop. Prosedyrer for norsk miljøprøvebank for miljøgifter
Invitasjon til workshop Prosedyrer for norsk miljøprøvebank for miljøgifter Tid: Torsdag 4. november Klokken: 1000-1600 Sted: Klima- og forurensningsdirektoratet, Strømsveien 96, Helsfyr, Oslo Klima- og
Detaljerog framtidens miljøgifter
Miljøprøvebanken og framtidens miljøgifter Presentasjon av ekspertgruppa og informasjon om søknadsprosessen Elisabeth Lie Miljøprøvebankens ekspertgruppe 1 Disposisjon Ekspertgruppen o Medlemmer 2012-2017
DetaljerFaktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer
Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane
DetaljerEr det mest miljøgifter i sør eller i nord?
Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Et blikk på data fra MILKYS (Miljøgifter i norske kystområder), et overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet, utført av NIVA «Hvordan står det til med
DetaljerMiljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø
Miljøgifter i Mjøsa Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Hvorfor overvåker vi? Oppdage miljøproblemer ta tempen på naturen. Påvise uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt Argumenter for å gjennomføre
DetaljerProsedyre 008: Prøvetaking av avløpsslam
Prosedyre 008: Prøvetaking av avløpsslam Innholdsfortegnelse 1. Prosedyrens formål 2 2. Prøvetaking på avløpsrenseanlegg 2 2.1. Prøvetakingspersonell 2 2.2. Prøvetakingspunkt 2 2.3. Prøvetaking av slam
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerTemaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen
DetaljerFarlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
DetaljerParallellsesjon 1: Kunnskapsbehov
Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25
DetaljerGuttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord
09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,
DetaljerHar programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerSel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard
DetaljerFORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring
FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT
DetaljerMiljøgifter i kroppen vår
Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerINNHOLD ARBEIDSOMFANG "MILJØGIFTER I TERRESTRISK OG BYNÆRT MILJØ PROGRAMMETS HENSIKT OG MÅL... 2
INNHOLD ARBEIDSOMFANG "MILJØGIFTER I TERRESTRISK OG BYNÆRT MILJØ... 2 1 PROGRAMMETS HENSIKT OG MÅL... 2 1.1 Måling av miljøgifter i urbant og ruralt økosystem... 2 1.1.1 Analyseparametere... 2 1.1.2 Prøvetaking...
Detaljer19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker
1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18
DetaljerHandlingsprogram for Mjøsa 2008: Oversikt over arbeidet og resultater
Handlingsprogram for Mjøsa 2008: Oversikt over arbeidet og resultater Flere statlige myndigheter står bak handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa. Handlingsprogrammet er et
DetaljerOrganisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerSIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
DetaljerHUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.
HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerGrønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
DetaljerBromerte flammehemmere og andre miljøgifter i fisk og zooplankton fra Mjøsa 2006
Bromerte flammehemmere og andre miljøgifter i fisk og zooplankton fra Mjøsa 2006 Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning (NIVA) TA-2307/2007 ISBN 978-82-7655-523-3 Innledning Som et ledd i SFTs overvåkningen
DetaljerTilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Overvåking av fjorden i 40 år Interkommunalt samarbeid for å Koordinere overvåkning av miljøforholdene i en felles fjord. Varsle dersom en
DetaljerVannsøyleovervåkingen 2008
Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur
DetaljerEffektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,
Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål
DetaljerEffekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerTiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler
Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent
DetaljerGrunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning
Grunnforurensning Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013 Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Miljødirektoratet fra 1. juli + Myndighet forurenset grunn Klif Forurensningsloven
DetaljerProsedyre 006: Innsamling og prøvetaking av luft
Prosedyre 006: Innsamling og prøvetaking av luft Innholdsfortegnelse Prosedyre 006: Innsamling og prøvetaking av luft 1 1. Prosedyrens formål 2 2. Prøvetaking i felt 2 2.1. Passiv luftprøvetaking med PAS-PUF
DetaljerKjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016
Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Våre fagområder i hovedtrekk Vi iverksetter gjeldende miljøpolitikk innen: bevaring av natur og arter bevaring
DetaljerRen Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
Detaljerwww.akvaplan.niva.no
Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerMiljøgifter i Mjøsfisken
Miljøgifter i Mjøsfisken Atle Rustadbakken, fiskeforvalter Fylkesmannen i Hedmark atle.rustadbakken@fylkesmannen.no Mjøsa og miljøgiftene Hva kan gjøres med miljøgiftene i Mjøsa? Møte 12. mars 2018, Scandic
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerTilførselsprogrammet
Tilførselsprogrammet Et program finansiert av Klima- og forurensningsdirektoratet Klif, ledet av NIVA med partnere IMR, NIFES, NILU, NRPA, BCCR Koordinering og gjennomføring av programmet Norman Green
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerNaturindeks for Norge
Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerPlastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis
Plastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS Foto: Geir Wing Gabrielsen Foto: Bo Eide Foto; Sussane Kühn Ifølge en nylig publisert
DetaljerCryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva
Cryogenetics AS Lagring av verdifullt materiale Samling i Norheimsund Harald Kleiva Reproduksjon på tvers av arter Arbeidsområder Hva gjør Cryogenetics Vurdering av spermier Cryogenetics AS er et bioteknologiselskap
DetaljerMiljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper
Miljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper Miljøgiftkonferansen 2012 Nina Jensen, WWF-Norge 18 januar 2012 zac / WWF-UK Jiri Rez WWF +100 WWF er representert I over 100 land på 5 kontinenter
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerMarin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland
Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang
DetaljerMetodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.
Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerFiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling
DetaljerSpredning av miljøgifter i et endret miljø
Spredning av miljøgifter i et endret miljø Bjørn Munro Jenssen Professor, Institutt for Biologi, NTNU Professor II, Avdeling for Arktisk teknologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Æresprofessor,
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerNorsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien
Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder
DetaljerKristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
DetaljerMiljøgifter i produkter
ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerInformasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger
Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerHjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg
Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerURBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerIsbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er
DetaljerKunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa
Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Per Backe-Hansen Forskning relevant for vannforvaltning i Forskningsrådet
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerStrategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019
Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et
DetaljerOvervåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016
Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerForsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA
Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt
DetaljerLivet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform
Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,
DetaljerHekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016
Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerTerrestrisk naturovervåking
Terrestrisk naturovervåking Bruk av fallvilt i miljøprøvebank Thrine Moen Heggberget Roff Langvatn Program for terrestrisk naturovervåking Rapport nr 3 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Deltagende
DetaljerDDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN
STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.
DetaljerMiljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder
Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder SEAPOP-seminar 5-6 april 2011 Anne E Langaas prosjektleder Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder
DetaljerTiltak og oppfølging av PFAS i Tyrifjorden Kommunesamling Kongsberg 7. februar Gunlaug Kristin Engen Fylkesmannen i Buskerud
Tiltak og oppfølging av PFAS i Tyrifjorden Kommunesamling Kongsberg 7. februar 2017 Gunlaug Kristin Engen Fylkesmannen i Buskerud PFOS PFAS fri PFAS hva er det? Perfluorerte stoffer flere hundre ulike
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerMiljøgifter i havet rundt Bjørnøya
Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya Katrine Borgå, Anita Evenset og Geir Wing Gabrielsen 46 Det er lange tradisjoner for fiske og fangst i Barentshavet. Naturlige svingninger, og til tider overbeskatning,
DetaljerSJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum
SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Vurdering av lokaliteter for nasjonal miljøprøvebank. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Rapport Vurdering av lokaliteter for nasjonal miljøprøvebank Statens forurensningstilsyn (SFT) Rapportnr. 2009-0294 Rev. 01, 2009-03-13 Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse:
DetaljerEr fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal
DetaljerPassiv prøvetaking i mennesker
Passiv prøvetaking i mennesker opptak av miljøgifter i silikonimplantater Kine Bæk, Alfhild Kringstad, Helge Roald, Kevin Thomas og Ian Allan 1 Vanlige passive prøvetakere for upolare organiske forbindelser
DetaljerHavet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd
Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger
Detaljer