Strategisk kompetanseplan. for rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 19. juni 2013 i sak 13/55

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk kompetanseplan. for rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 19. juni 2013 i sak 13/55"

Transkript

1 for rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 19. juni 2013 i sak 13/55

2 2

3 Innhold Forord Sammendrag Kompetanse i rælingsskolen oppsummering og analyse av status Tiltak og prioriteringer i perioden Kompetanse hos medarbeidere og ledere i rælingsskolen Status for undervisningspersonale med og uten godkjent utdanning Etterutdanning Videreutdanning Statlige mål og føringer Statlig strategi for kompetansutvikling i skolesektoren Tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter Ungdomstrinnssatsingen Status for grunnopplæringen i 2013 og videre utvikling Strategi og arbeidsform i Rælingen Ambisjoner og generell tilnærming Prioriterte kompetanseutviklingsområder Skoleeiers strategi for å ivareta oppdraget og møte framtidige behov og utfordringer Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) og kompetanseutvikling i rælingsskolen Evaluering og oppfølging av den strategiske kompetanseplanen Evaluering og oppfølging av tiltak Aktiviteter, tiltak og prosesser i rælingsskolen Prioriterte etterutdanningsområder i perioden Prioriterte videreutdanningsområder i perioden Skole IKT Prosjekt rælingsskolen Nettverksarbeid i rælingsskolen Generelt om nettverksarbeid i rælingsskolen Lærende nettverk vurdering for læring Temanettverk læringsledelse Andre nettverk pr. mai Fagforum

4 Forord Ambisjonene og forventningene i forhold til elevenes læring, mestring og utvikling er større enn noen gang. Politikere og administrative ledere på alle nivåer har de siste årene gradvis formulert tydeligere mål og prioriteringer for skolen og grunnopplæringen i Norge. I Rælingen har politisk og administrativ ledelse i stor grad sammenfallende målsettinger og ambisjoner for rælingsskolen. Samtidig har aldri åpenheten, innsikten og forståelsen for status i skolen vært større. Det er legitimt og viktig å være opptatt av gode læringsmiljøer og elevenes læringsutbytte. Kunnskapsnivået om skole er generelt stigende og aldri har det blitt produsert og distribuert så mange lokale rapporter og så mye nasjonalt og internasjonalt forskningsmateriell om skole som det gjøres i dag. Forutsetningene og mulighetene for å få til utvikling og varig praksisendring i skolen har aldri vært bedre. Utvikling og endring skjer ikke av seg selv og det er en økt forståelse og erkjennelse av at implementeringsarbeid i sterkere grad må koordineres mellom forvaltningsnivåene. Statens bidrag har historisk vært å utforme handlingsplaner på bakgrunn av stortingets vedtak og regjeringenes politikk. De strategiske formuleringene fra statlig hold er i dag uvanlig tydelige og klare på hvorfor og hvordan kompetanseutviklingen skal skje i grunnskolen. Staten følger opp med økonomi til videreutdanning, klare krav og forventninger til utdanningsinstitusjonenes bidrag og det etableres regionale tilbud om skolebasert kompetanseutvikling spesielt rettet mot lærere og ledere på ungdomstrinnet. I tillegg må kommunene som skoleeiere utarbeide egne strategier som er tilpasset lokale forhold og behov, men som sikrer sammenheng med de nasjonale tiltakene og prioriteringene. Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen er skoleeiers (politisk og administrativ) og skolenes felles verktøy for å arbeide systematisk og helhetlig med kompetanseutvikling i rælingsskolen. I denne sammenhengen er det en vid forståelse av begrepet kompetanse. Det blir brukt om mange ulike tiltak som til sammen øker kvaliteten på det samlede opplæringstilbudet i skolen. De valgte strategiene skal bidra til at rælingsskolen utvikler seg i ønsket retning. Behovet for endring og utvikling framkommer i hver enkelt skoles ståstedsanalyse og den årlige felles Tilstandsrapporten på kommunenivå. Felles tiltak skal være begrunnet og vare over tid til ønskede målsettinger er nådd. Prosesser og tiltak som blir igangsatt skal sikres og følges opp fra begynnelse til slutt. Opplæringsloven legger grunnlaget for de pliktene og kravene skolene og skoleeier skal innfri. I opplæringsloven framkommer skoleeiers plikter i ulike sammenhenger. I 10-8 framkommer kravet til skoleeier om å ivareta behovet for kompetanseutvikling ved skolene Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Rælingen 16. mai Eivind Glemmestad rådmann 4

5 1 Sammendrag Strategiske kompetanseplan for rælingsskolen skal være et felles verktøy for skolene og skoleeier i arbeidet med å ha tilstrekkelig og riktig kompetanse i en helhetlig skole. Strategien skal strekke seg over en periode på flere år for å skape sammenheng og forutsigbarhet. Strategien Kompetanse for kvalitet strategi for etter- og videreutdanning er statens overordnede virkemiddel. Rælingsskolen har hatt med deltagere i denne ordningen siden starten i Videreutdanning gir først og fremst et kompetanseløft for den enkelte lærer som deltar i ordningen. Etterutdanning har de siste 4-5 årene blitt gjennomført i vesentlig større omfang i rælingsskolen. Forutsetningene for utvikling og varige endring i skolen er vesentlig bedre når hele eller deler av det profesjonelle fellesskapet deltar på det samme kompetansehevingstiltaket. Dette bekreftes både gjennom skolenes egne erfaringer og fra forskning på hva som skal til for å få til kvalitetsutvikling og varige endringer. Skoleeiers ansvar og bidrag er i hovedsak å: Sikre at det er tilstrekkelig og rett kompetanse blant ledere og medarbeidere i rælingsskolen og grunnlag for faglig utvikling og profesjonsutvikling, inkludert fokus på helhetlig skole. Sikre at det er sammenheng og forutsigbarhet i kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling både på skole- og kommunenivå. Sikre at det på skolenivå gjennomføres kvalifisert og systematisk evaluering og analyse av elevenes læringsutbytte og læringsmiljø. 2 Kompetanse i rælingsskolen oppsummering og analyse av status 2.1 Tiltak og prioriteringer i perioden De prioriterte områdene for etter - og videreutdanning i perioden har vært: Grunnleggende ferdigheter i fokus og økt kompetanse hos lærere ift. leseopplæring. Klasseledelse Analysekompetanse hos skoleledere Modellen nedenfor er hentet fra Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform 37/2010. Modellen synliggjør hvordan etter- og videreutdanning er nyttig på arbeidsplassen i ulike perspektiver. Ansatte som får etter- eller videreutdanning kan bevege seg etter to akser. Den vannrette aksen viser i hvilken grad ansatte klarer å bevege seg fra et teoretisk perspektiv og til praktisk anvendelse av den nye kunnskapen. Den vannrette aksen viser i hvor stor grad ansatte jobber individuelt eller i fellesskap med skolen og resten av lærerkollegiet. 5

6 Skolering Faglig og metodisk oppdatering Etter- og videreutdanning. Strategi for kompetanseutvikling Lokalt arbeid med læreplanutvikling, vurderingskriterier Individ kollektiv Individuell utprøving av nye ideer Utviklingsprosjekter som skolene deltar i Figur 1 Hva er utbyttet av tiltakene? Handling lokalt Erfaring fra rælingsskolen viser at det tar tid å oppnå varige endringer. Enkeltlærere som tar videreutdanning kan utgjøre en forskjell når de brenner for faget og gjennom sitt arbeid motiverer kollegaer de jobber sammen med. På samme måte kan vi se en forskjell i praksis når mange kollegaer deltar på felles etterutdanning og sammen jobber for å oppnå endringer og bedre resultater. 2.2 Kompetanse hos medarbeidere og ledere i rælingsskolen Kompetanse er et sammensatt begrep som kan defineres på ulike måter. Man kan si at kompetanse handler om å være i stand til. Kompetanse kan også forstås som å besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å mestre oppgaver og mål (Lai 1997). En definisjon er at Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Linda Lai, 2004). Kompetanse er slik sett er relativt begrep, hvor kompetansen til å fylle funksjoner og oppgaver må ses i sammenheng med hvilke krav som stilles til funksjonene og oppgavene som skal løses. Kompetansebegrepet omfatter både formell kompetanse, det vil si kompetanse dokumentert med fagbrev, vitnemål etc., og realkompetanse som i denne sammenheng omhandler kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger som ikke er dokumentert gjennom utdanningssystem eller sertifisert på annen måte. 6

7 Kunnskap Ferdigheter Kompetanse Holdninger Evner Figur 2 Hva er kompetanse? Kompetanse handler om å være i stand til. Kompetanse reflekterer totalpotensialet en person har for å yte og utvikle seg. Kompetanse er ikke en egenskap, men må sees i forhold til situasjoner, mål og krav. Kompetanse egner seg ikke så godt for lagring, men får verdi gjennom å bli brukt. Byggesteinene i kompetanse er kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Kunnskaper er ofte overfokusert i kompetansearbeid, mens holdninger er underfokusert. Den mest verdifulle kompetansen er taus, dvs. vanskelig å måle og sette ord på. Realkompetanse består av formell kompetanse (basert på utdanning) og uformell kompetanse (basert på erfaring). Organisasjoner får tilgang til kompetanse gjennom sine medarbeidere. Denne modellen som beskriver kompetanse er hentet fra Kommunesektorens organisasjon (KS). 2.3 Status for undervisningspersonale med og uten godkjent utdanning Målet for alle skolene i kommunen er å ha tilstrekkelig antall lærere med rett kompetanse. På grunn av stor konkurranse om arbeidskraften i vårt disktrikt, er det utfordringer knyttet til å rekruttere nok lærere. Det rekrutteres inn et antall lærere til rælingsskolen hvert år, men antallet er ikke stort nok til å unngå at noen skoler har en andel lærere uten godkjent utdannelse. Kompetansen til de som underviser uten godkjent utdanning varierer fra helt ufaglærte, til medarbeidere som har en annen høyere utdannelse eller medarbeidere som har noe høyskole- eller universitetsutdannelse. Det inngås enkelte ganger avtaler om videreutdanning for å kvalifisere ansatte som mangler enkelte fag for å få godkjent undervisningskompetanse. Slike tiltak har flere skoler god erfaring med, men det tar tid å gjennomføre og er krevende både for den enkelte medarbeider og for arbeidsgiveren. Det tilbys veiledning og oppfølging til alle nyutdannede og nytilsatte i rælingsskolen. For at vi skal klare å rekruttere og beholde gode medarbeidere er det svært viktig at omdømmet til rælingsskolen og den enkelte skole i Rælingen framstår som positivt og kpmpetent. Lærere og skoleledere er som i liknende yrkesgrupper generelt mer opptatt av faglige forhold, stimulerende 7

8 fagmiljøer og god arbeidsgiverpolitikk, enn høy lønn alene. Dette må hensyntas når det rapporteres resultater og status, når det planlegges og gjennomføres utviklingsarbeid eller når det behandles budsjettrammer i rælingsskolen. I forbindelse med rullering av tiltaksdelen i dette strategidokumentet i 2014 vil det bli vurdert ytterligere tiltak og grep for å rekruttere flere lærere. Tabellen viser årsverk for undervisningspersonale med og uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. ( 1 årsverk = 100). Tallene er hentet fra GSI Tallene i de blå feltene viser årsverk som har godkjent utdanning. De hvite feltene viser årsverk som ikke har godkjent utdanning. Skole med/uten Blystadlia skole Med Blystadlia skole Uten Fjerdingby skole Med Fjerdingby skole Uten Løvenstad skole Med Løvenstad skole uten Nordby skole Med Nordby skole Uten Rud skole Med Rud skole Uten Smestad skole Med Smestad skole Uten Marikollen ungdomsskole Med Marikollen ungdomsskole Uten Sandbekken ungdomssskole Med Sandbekken ungdomssskole Uten trinn trinn trinn samlet trinn trinn samlet

9 2.4 Etterutdanning Etterutdanning defineres som oppgradering av faglig kunnskap som ikke fører til formell kompetanse i form av studiepoeng. På bakgrunn av den enkelte skoles innmeldte kompetansebehov blir det utarbeidet en oversikt over fag og temaer som blir prioritert i forhold til etterutdanning. Etterutdanning var tidligere bare for lærere, men nå deltar også medarbeidere i SFO med begrunnelse i de behovene og kravene en helhetlig skole trenger. Fra 2013 er det ikke lenger statlig midler kommunene kan søke om til lokalt prioriterte fag / områder skolene ønsker etterutdanning innenfor. Fag/emne: År Antall deltakere Antall skoler Kompetansemiljø Leseopplæring Høgskolen i Østfold Regneopplæring Høgskolen i Østfold Elevvurdering Høgskolen i Østfold Grunnleggende Høgskolen i Østfold lesestrategier trinn Engelsk opplæring i grunnskolen trinn Høgskolen i Østfold Matematikk Mona Røsseland fra Matematikk senteret Matematikk dagskurs for matematikk lærere trinn og trinn Klasseledelse Inger Bergkastet Engelsk ungdomsskoler Høgskolen i Oslo og Akershus Fagdager LP Fjerdingby Lillegården kompetansesenter Smestad Vurdering for læring Gyldendal kompetanse Læringsledelse Lillegården kompetansesenter 9

10 2.5 Videreutdanning Videreutdanning defineres som utdanning som gir formell ny kompetanse i nivå eller i bredden etter avsluttet grunnutdanning, og som gir uttelling i form av studiepoeng eller lignende etter eksamen. Videreutdanning er en del av den statlige strategien og gjelder kun lærere som underviser. Det er forventet at lærere som deltar på videreutdanning bidrar med sin nye kompetanse både lokalt på egen skole og i rælingsskolen. Bidraget kan være i form av å lede eller delta i nettverk eller fagforum. Skole Fag År Antall Studiepoeng Studiested Marikollen Norsk 09/ Høgskolen i Oslo Sandbekken Engelsk 09/ Høgskolen i Hedmark Leseopplæring 09/ Høgskolen i Hedmark Marikollen Rådgivning modul 1 09/ Høgskolen i Sandbekken Løvenstad Blystadlia Rud Marikollen Sandbekken Rud Marikollen Sandbekken Språk og leseveiledning Lillehammer 09/ Høgskolen i Oslo Rådgivning modul 2 10/ Høgskolen i Lillehammer Matematikk 11/ Høgskolen i barnetrinnet Oslo Matematikk 1 12/ Høgskolen i Oslo og Akershus Sandbekken Engelsk 2 12/ Høgskolen i Oslo og Akershus Smestad spesialpedagogikk 12/ Høgskolen i Oslo og Akershus 10

11 3 Statlige mål og føringer 3.1 Statlig strategi for kompetansutvikling i skolesektoren I 2008 kom St. melding nr 31 ( ) Kvalitet i skolen. Denne stortingsmeldingen satte fokus på tidlig innsats, kompetanseutvikling og etablering av et system for videreutdanning av lærere, utarbeidelse av lokale læreplaner for å ivareta målsettingene i kunnskapsløftet og behovet for å styrke skoleeiers oppfølging og bidrag til kompetanseutvikling på den enkelte skole. Strategien Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning er et nasjonalt samarbeid om kompetanseutvikling mellom kunnskapsministeren, KS, lærerorganisasjonene og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Aktørene bak strategien mener det er en viktig forutsetning for elevenes læring at skolelederne er kompetente og at lærerne har høy faglig og pedagogisk kompetanse. Videreutdanningen skal i første rekke være rettet mot fagområder og emner det er behov for å styrke i den enkelte skole. Universiteter og høyskoler er de viktigste tilbyderne av videreutdanning for pedagogisk personale i grunnopplæringen. I strategiperioden prioriteres følgende fag og områder på nasjonalt nivå: 1. Videreutdanning i fagene norsk og samisk, matematikk og engelsk tilbys i om lag i samme omfang som i forrige strategiperiode 2. Videreutdanning i leseopplæring og rådgiving tilbys, men i et lavere antall enn i forrige strategiperiode 3. Tilbud i fagene mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk justeres ut fra etterspørsel 4. Tilbud til lærere i videregående opplæring prioriteres ut fra skoleeiers lokale behov 5. Det arbeides videre med å utvikle tilbud til lærere i yrkesfaglige utdanningsprogram 6. Det utvikles og gis tilbud til lærere i andrespråkspedagogikk 3.2 Tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter Tidlig innsats var det sentrale tema i St.meld.nr 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Meldingen som kom året etter, St.meld.nr 31( ) Kvalitet i skolen, fokuserte mer på resultatene i skolen og elevenes læringsutbytte. Bakgrunnen og begrunnelsen for meldingene var både generelt og spesielt motivert. Generelt var elevresultatene i norske grunnskoler svært varierende, jf. PISA-undersøkelser og resultater fra nasjonale prøver. I tillegg var det økende fokus på frafallsproblematikken i videregående skole og erkjennelser både i faglige og politiske miljøer om at det var kritisk viktig å snu trenden og få til gjennomføring for en større andel av elevene. Forståelsen av ansvaret og oppfatningene av mulighetene for å håndtere frafallsutfordringene kan sies å ha utviklet seg i vesentlig grad på flere nivåer de siste 5-6 årene. Og dette har blitt fulgt opp av staten, fylker og kommuner med felles utviklingsprosjekter og samarbeid på tvers av eierskap og nivåer i grunnopplæringen. Hele opplæringsløpet fra 1. trinn og til elevene går ut av videregående opplæring, er i større grad enn tidligere preget av fokus på elevenes læring og økt forståelse av hva som fremmer og hemmer læring. Dette er videreført med sterkere fokus på profesjonalisering av medarbeidere og ledere i skolen og ikke minst i form av tydeligere forventinger til skoleeiere og hvilke ansvar og bidrag de har for elevenes læring og utvikling. 11

12 3.3 Ungdomstrinnssatsingen I 2011 kom Meld.st. 22, Motivasjon Mestring Muligheter. Denne stortingsmeldingen legger føringer for et mer motiverende, praktisk og relevant ungdomstrinn. - Motivasjon Motivasjon gir lyst til å lære og er drivkraften som ligger bak innsatsen for læring. Hvis elevene skal yte sitt beste i ungdomsskolen, må de være motivert for å gjøre en innsats. Elevenes motivasjon for læring er altså helt avgjørende for hva de lærer. - Mestring For at elevene skal velge å gjøre sitt beste, må de ha tro på at innsatsen vil gi resultater. Da er det avgjørende at de opplever mestring. Mestring gir god selvtillit. Elever med høy faglig selvtillit deltar mer aktivt i læringen, og er mer utholdende enn elever med lavere faglig selvtillit. - Muligheter Muligheter til å velge nå og i framtida fremmer motivasjonen hos elevene. Elevene er mer motiverte for skolearbeidet dersom de har valgfrihet av temaer, lærestoff eller hvilke strategier de bruker for å løse oppgavene. Virkemidlene i Stortingsmeldingen er: Økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse Bedre opplæring i regning og lesing Figur 3 Ungdomstrinns meldingen 12

13 NY GIV - Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, skriving og regning. Ny GIV (Gjennomføring i videregående opplæring) er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Overgangsprosjektet er et sentralt element i det partnerskapet som er inngått med alle landets fylkeskommuner høsten Prosjektet skal gå over tre år, det vil si ut Hovedvekten er lagt på tett oppfølging av de svakest presterende elevene etter første termin i 10. trinn. Videreføring av GNIST-samarbeidet og regionale koordinatorer Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at det pedagogiske personalet arbeider sammen om å forbedre skolenes kompetanse og praksis. Alle ungdomsskoler skal delta på denne statlige satsingen i løpet av en prosjektperiode fra Det er etablert regionale koordineringsressurser i alle fylker som er i dialog med skoleeiere og koordinerer behov og tiltak i forhold til universiteter og høyskoler som tilbydere av skolering og/eller etterutdanning. Tilbudet vil strekke seg over halvannet år og vil innebære at alle på den enkelte skolen er en del av denne kompetanseutvikling. Kommuner og skoleledere vil få egne tilbud om særskilt kompetanseutvikling i forkant av og underveis i arbeidet. Det vil også bli gitt egne tilbud om kompetanseutvikling for ressurslærere som kan være Ny GIV lærere eller andre lærere med høy faglig kompetanse innenfor satsingsområdene i strategien. Det er statlig finansiering av denne satsingen, i gjennomsnitt kr per ungdomsskole. 3.4 Status for grunnopplæringen i 2013 og videre utvikling Meld.st. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Målet med meldinga er å sikre en fellesskole med høy kvalitet - å gjøre fellesskolen bedre i stand til å møte mangfoldet av barn og unges ulike behov og forutsetninger, å tilpasse grunnopplæringa til framtidas samfunn og arbeidsliv. Meldinga slår fast at regjeringens prioriterte utdanningspolitiske mål fortsatt er (som i St.melding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen): Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Den største utfordringen er høyere gjennomføring av videregående opplæring uten at kravene til kompetanse reduseres. På bakgrunn av status identifiserer Kunnskapsdepartementet to hovedutfordringer for grunnskolen: Bedre læringsutbytte for alle Inkludering og læringsmiljø 13

14 4. Strategi og arbeidsform i Rælingen Ambisjoner og generell tilnærming Målet med en strategisk kompetanseplan er å ha nok og riktig kompetanse for å få løst de oppgavene som er i skolen i dag og være bedre i stand til å møte faglige utfordringer som måtte komme. Læreren er den enkeltstående faktoren som har størst betydning for elevenes læringsresultat og i tillegg er det skolelederens tilnærming og ledelse av skolen som er avgjørende for kvalitet i skolen. Det er stor konkurranse om kvalifisert arbeidskraft i vårt distrikt. Nedre Romerike utgjør et felles arbeidsmarked og Rælingen kommune ligger nærme flere store kommuner som vi konkurrerer med når nye arbeidstakere skal rekrutteres. Rekruttering av arbeidstakere generelt og lærere spesielt vil bli en stadig større utfordring i årene som kommer. Mange lærere går av med pensjon i årene som kommer og det blir utfordrende for skoleeiere å få tak i nok kvalifiserte lærere. På denne bakgrunnen må skoleeier arbeide strategisk og systematisk for å: Sikre at det er tilstrekkelig og rett kompetanse i rælingsskolen, inkludert fokus på helhetlig skole. Sikre at det er sammenheng og forutsigbarhet i kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling både på skole- og kommunenivå. Sikre at det på skolenivå systematiske og kvalifisert gjennomføres evaluering og analyse av status for elevenes læringsutbytte og læringsmiljø som fører til faglig utvikling og profesjonsutvikling. Det faglige og verdimessige utgangspunktet for rælingsskolen er at alle elever har et læringspotensial som må ivaretas og utvikles i samarbeid mellom elev lærer og skole - hjem. Skolen har et spesielt oppdrag og ansvar i det norske samfunnet for å fange opp og følge opp alle typer elever og bidra til at økonomiske, sosiale forutsetninger og andre variasjoner ikke blir avgjørende for den enkelte elevs læring og utvikling. Slik sett kan det slås fast at intensjonene og kjernepunktene i Meld.st. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen, underbygger og støtter de ambisjonene og målsettingene som rælingsskolen har hatt over lang tid og som også er synlig i dokumenter helt tilbake til 1990-tallet. Sak om Helhetlig skole ble behandlet i kommunestyret 10. februar 2010 (Kommunestyresak 4/10). I saksframstillingen står det blant annet at barna møter skolen som hele mennesker og det samlede tilbudet i skole og SFO må gjenspeile dette. Gjennom planlegging og samarbeid mellom SFO og skole, vil SFO være en viktig del i utviklingen av en helhetlig skole. På bakgrunn av dette forventes det at skolene i Rælingen bygger på holdninger og verdier som ivaretar potensialet i samhandlingen skole/sfo for å utvikle en helhetlig skole. Med sine læringsfremmende og sosiale aktiviteter, skal SFO-tilbudet sees i sammenheng med vedtatte målsettinger for læringsutbytte og læringsmiljø for skolene i Rælingen. Samtidig ser vi en nasjonal satsing på en helhetlig skoledag. Dette for å øke kunnskapsnivået gjennom tidlig innsats slik at elevene blir bedre i stand til å mestre og fullføre skoleløpet. I en helhetlig skole må den ansattes kompetanse være relevant både i undervisningstiden og i SFO. En viktig vurdering av behovet for kompetanseutvikling for SFO ansatte vil være spørsmålet om formell kompetanse i form av fagbrev. Alle medarbeiderne som er i rælingsskolen skal ha kompetanse som står i forhold til oppgavene som skal utføres. Det har blitt et stadig større behov for ansatte som har høyere kompetanse innenfor 14

15 sine fagfelt og som kan møte faglige utfordringer og bidra i samarbeid med andre om felles elever og fag. Skolelederes kompetanseutvikling ivaretas og følges opp både lokalt og nasjonalt. Både i form av de generelle tiltakene og lederutviklingen som involverer alle enhetsledere og mellomledere i kommunene og i form av de tiltakene som er rettet mot skole spesielt. 4.2 Prioriterte kompetanseutviklingsområder På bakgrunn av statlige føringer, lokal status og ambisjonene for rælingsskolen, er følgende kompetanseutviklingsområder prioritert i strategiperioden : Vurdering for læring Tidlig innsats lesing og regning Tilpasset og inkluderende opplæring Motivasjon og mestring for bedre læring på ungdomstrinnet IKT Læringsledelse Skoleledelse De valgte områdene må ses i sammenheng og det er strategisk viktig at det foregår utvikling og endringsarbeid på alle skolene. Etter hvert som det utvikles økt kompetanse, nye systemer og endret praksis, framkommer behovet for å innarbeide og implementere dette både innad i den enkelte skole og på tvers i samarbeidet mellom skolene. Da vil det være en styrke for videre arbeid at det er felles faglig forståelse og kjente begreper både innad i fagmiljøene og på ledernivå. Dette inkluderer også medarbeidere i skolefritidsordningen og i rådgiverne i pedagogisk-psykologisk tjeneste(ppt). 4.3 Skoleeiers strategi for å ivareta oppdraget og møte framtidige behov og utfordringer Det er innledningsvis begrunnet behov for å utvikle kompetanse på flere områder i skolen og med ulike målgrupper som deltakere. Status og behov for kompetanseheving varierer fra lærer til lærer og mellom skolene. Likevel har det vært viktig å ha en bred tilnærming der alle medarbeidere i skolen er deltakende i ett eller flere kompetansehevende tiltak. De fleste av tiltakene og aktivitetene er felles og foregår på tvers av skolene. Det forventes at de faglige miljøene på alla skolene etter hvert får innarbeidet faste systemer og strukturer for samarbeid på tvers av skolene. Skolebasert kompetanseutvikling er en ny aktivitet og det er oppstart for begge ungdomsskolene høsten Det ytes bistand og ressurser til gjennomføring fra Utdanningsdirektoratet etter søknad sendt våren Videreutdanning etter prioriterte fag og områder. Skole IKT som felles satsingsområde for alle skolene. Deltaking i statlige og regionale tiltak Kommunal kompetanseutvikling o Prosjekt rælingsskolen o Lærende nettverk o Annet nettverksarbeid o Fagforum o Lokale kompetansetiltak 15

16 For å ivareta utvikling, framdrift og implementeringsbehov må dette arbeidet skje parallelt og flere av tiltakene gjennomføres innenfor et begrenset tidsrom. Elevene skal samtidig ha et fullverdig opplæringstilbud. Dette utfordrer de involverte og får konsekvenser for lærere og skoleledere. Figur 4 Læring foregår hele tiden 4.4 Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) og kompetanseutvikling i rælingsskolen PPT er en viktig samarbeidspartner for skolene når det gjelde å utvikle kompetanse hos personalet. PPT har fast jevnlig tid på hver skole, og bruker tid både på generell kompetanseheving som eksempelvis kurs for hele personalet eller for enkeltlærere. Når det gjelder enkeltlærere kan det handle om opplæring i utarbeidelse av tiltak, individuell opplæringsplan, hvordan kartlegge elever og hjelpe til slik at elever med særskilte behov får forsvarlig utbytte av opplæringen. Videre kan PPT følge opp enkeltlærere over tid i forhold til hvordan takle spesielt utfordrende elever, gjennom både opplæring og veiledning. Veiledning av lærere og andre i personalet er en viktig del av PPTs bidrag til kompetanseheving. En lærer som blir fulgt opp jevnlig over tid, vil tilegne seg en måte å takle faglige utfordringer på, og dette vil vedkommende kunne bruke ved et senere tilfelle. PPT kan videre bidra til å forbedre læringsmiljøet gjennom at skolene henviser grupper av elever, og skolen vil gjennom det bli bedre i stand til å ivareta elevenes trivsel, læring og utvikling. 16

17 4.5 Evaluering og oppfølging av den strategiske kompetanseplanen Det er fire prosesser som danner grunnlaget for Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen. Som et utgangspunkt for lokal status gjennomfører alle skolene ståstedsanalysen som er et av verktøyene Utdanningsdirektoratet tilbyr skoleeier. I arbeidet med ståstedsanalysen inngår mange av skolens resultater på læringsmiljø og læringsutbytte. Resultatene blir analysert og satt i en sammenheng skolene kan nyttiggjøre seg i det videre arbeidet. I neste fase blir konklusjoner og tiltak fra ståstedsanalysen rapportert til skoleeier i Tilstandsrapporten. I Kvalitetssikringsrapporten rapporterer skolene inn faktisk informasjon om hvordan kravene i opplæringsloven har blitt fulgt opp og ivaretatt. Den fjerde prosessen består i at skolene hvert år melder inn hva det lokale behovet for kompetanse både på kort og lang sikt. Til sammen gir disse fire prosessene et bredt grunnlag for å se felles kompetansebehov. Den strategiske kompetanseplanen går over tre år. På den måten kan skoleeier i samarbeid med rektorene jobbe både kortsiktig og langsiktig med å dekke kompetansebehovet. Dette kan være krevende og mye kan endre seg i løpet av tre år. Den strategiske kompetanseplanen vil derfor bli revidert og justert hvert år for å ivareta nye behov som oppstår både lokalt og felles. 4.6 Evaluering og oppfølging av tiltak Etter- og videreutdanning Felles etter- og videreutdanning blir koordinert fra rådmannskontoret. Dette arbeidet følger et på forhånd definert årshjul. Prosessen starter hvert år i januar. Før prosessen starter blir årshjulet evaluert og justert i henhold til nye statlige føringer og erfaringer fra året før. Evaluering og endring skjer i samarbeid med rektorene på skoleeiers månedlige møte. Alle skolene fyller ut skjemaer for lokale behov og prioriteringer for de neste tre årene. Denne prosessen skjer lokalt på hver enkelt skole og skjer i samarbeid med tillitsvalgte. Skole IKT Prosjekt skole IKT går over i drift når skolene er ferdig migrert til ny plattform. Prosjektkoordinator er ansatt i 50 % stilling. Han samarbeider med systemrådgiver, Øyern IKT og alle IKT kontaktene på skolene for å gjennomføre planen om IKT inn i alle klasserom. Prosjekt rælingsskolen Prosjektleder er ansatt i 100 % stilling i prosjektperioden Prosjektleder samarbeider med ledere, ansatte og tillitsvalgte i prosjektorganisasjonen i arbeidsprosesser på alle nivåer - fra overordnet strategi- og systemutvikling til kvalitetsutvikling av skolenes systemarbeid og pedagogiske praksis. En sentral del av arbeidet er å avklare premisser og rammebetingelser som sikrer at prosjektgevinstene videreføres i ordinær organisasjon når prosjektperioden er over. Dette gjelder nettverksarbeid, fagforum, vurdering for læring og læringsledelse. 17

18 5 Aktiviteter, tiltak og prosesser i rælingsskolen Prioriterte etterutdanningsområder i perioden Fag/emne: År Antall deltakere Vurdering for læring Antall skoler Kompetansemiljø 25 8 Gyldendal kompetanse Læringsledelse Lillegården kompetansesenter IKT 2013 Omfang, form og innhold er ikke avklart. Vurdering for læring 2013 Omfang, form og innhold er ikke avklart. Læringsledelse 2013 Omfang, form og innhold er ikke avklart. Realfag 2013 Omfang, form og innhold er ikke avklart. Leseopplæring 2013 Omfang, form og innhold er ikke avklart. Praktisk- estetiske fag 2013 Omfang, form og innhold er ikke avklart. Dyskalkuli, dysleksi og elever med problematferd 2013 Omfang, form og innhold er ikke avklart. Engelsk 2013 Omfang, form og innhold er ikke avklart. Alle fag og tema som er tatt med som etterutdanning i 2013 gjelder for perioden fram til Prioriterte videreutdanningsområder i perioden Skole Fag År Antall Studiepoeng Studiested Marikollen Sandbekken Matematikk 1 12/ Høgskolen i Oslo og Akershus Sandbekken Engelsk 2 12/ Høgskolen i Oslo og Akershus Smestad spesialpedagogikk 12/ Høgskolen i Oslo og Akershus Blystadlia Spesialpedagogikk 2 13/ Sandbekken Coaching og 13/ relasjonsledelse Løvenstad Matematikk B2 13/

19 Fjerdingby Andrespråkpedagogikk 13/ Marikollen Matematikk 1 13/ Fag og tema som vil bli prioritert videre fram til 2016 er: Realfag Matematikk 2 Ledelse Leseopplæring 5.3 Skole IKT Rælingen kommune ønsker en sterkere satsing på den digitale utviklingen i skolene. Prosjekt skole IKT har derfor blitt gjennomført i løpet av skoleåret og er nå i sluttfasen. I forlengelsen av prosjektet er følgende tiltak planlagt: Etablering av IKT-plan. IKT-planen er en utdypning av digitale ferdigheter i grunnskolen, i henhold til Kunnskapsløftet. Planen inneholder kompetansemål for 1.til 10. trinn og har nyttige ressurser koblet opp mot alle målene. Rælingen kommune vil implementere en slik plan våren 2013, I løpet av 2013 vil det arbeides aktivt for at skolene i Rælingen skal ta i bruk denne planen. Etablering av en plan knyttet til digital dømmekraft. Digital dømmekraft omhandler nettvett og etikk i tråd med samfunnets digitale utvikling. Etablering av en slik plan vil være et viktig grep for å imøtekomme Kunnskapsløftet på dette området. I løpet av 2013 vil det arbeides aktivt for at skolene i Rælingen skal ta i bruk denne planen, Prosjekt Digital ringperm. Dette er et undervisningsprosjekt, som tar utgangspunkt i bruk av Microsoft OneNote som notatblokk istedenfor de tradisjonelle kladdebøkene. Prosjektet har tidligere vært gjennomført i andre nærliggende kommuner, og har svært gode referanser. Prosjektet utnytter IKT som et verktøy i Undervisningen på en veldig fin måte. Det tas sikte på å gjennomføre prosjektet på 8 trinn ved en ungdomsskole, samt 7 trinn ved en barneskole. Videreutvikle skolenes hjemmesider. Vurdere sterkere involvering av elevene i en slik videreutvikling. Gjennomføre et forprosjekt rundt etablering av et fagsystem for elevvurdering. Kravene til dokumentasjon av elevvurderinger blir stadig mer aktuelt. Dagens løsning er svært tidkrevende og lite standardisert. Et forprosjekt vil forhåpentligvis gi oss Innspill til hvordan dette kan løses på en kvalitativ og effektiv måte. Prosjektet starter opp i 1. tertial Videreutvikling av skolenes pedagogiske IKT-plattform. Programmene oppdateres jevnlig og nye programmer må hele tiden vurderes opp mot programmer som skolene Allerede bruker. Det skal lages en brosjyre som viser hvilke pedagogiske programmer og verktøy som er tilgjengelig for skolene i Rælingen, slik at man får en optimal utnyttelse av det som allerede er anskaffet. Valg av standard pedagogisk programvare for tilpasset undervisning Slik at skolene benytter samme programvare. Denne standardiseringen gjøres i samarbeid med PPT. Fagforum. IKT vil være et viktig tema. Gjennomføres 2 ganger per år. Kompetanseheving av skolenes IKT-ansvarlige 19

20 En fra hver skole blir med til NKUL i Trondheim i begynnelsen av mai NKUL er en nasjonal konferanse innen skole-ikt, og viser frem gode og dårlige erfaringer fra landets kommuner, samt en presentasjon av leverandørmarkedet for skole-ikt. Dette vil inspirere og motivere de IKT-ansvarlige, og forhåpentligvis være med på å utdype hvilket ansvar som tillegges rollen til de IKT-ansvarlige. Innføring av Feide, Felles Elektronisk IDEntitet Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren, vil bli vurdert 2. halvår Feide vil gi elevene en felles innlogging til alle lærerressursene som er tilgjengelig i skole, samt at administrasjonen av brukernavn og passord blir betydelig enklere og sikrere. Mer informasjon rundt Feide: Ny SMS-løsning. Øyeren IKT vil i løpet av 1. halvår i 2013 ha etablert en sms-løsning i eget IKT-miljø. Løsningen vil kunne benyttes til et kriseverktøy og til vanlig kommunikasjon mellom hjem - skole. En slik løsning vil føre til betydelig lavere driftskostnader for skolene. 5.4 Prosjekt rælingsskolen For å styrke skoleeiers bidrag og deltakelse i kvalitetsutviklingen av kommunens skoler, har rådmannen etablert Prosjekt skoleeiers støtte og innsats i rælingsskolen med kortnavnet Prosjekt rælingsskolen. Hensikten er å sikre utvikling og avlaste skolene gjennom etablering av flere felles verktøy. Effekter på lengre sikt er blant annet bedre læringsresultater og at skoleeier gjennom mer kjennskap til skolenes praksis får et bedre grunnlag for å vurdere ressursbruk og nødvendige korrigerende tiltak. Prosjektet forankres i nyere norsk skoleforskning om hvordan skoleeiere kan bidra til kvalitetsutvikling i sine skoler. Evalueringer etter innføring av nasjonale prøver, kartlegginger og andre undersøkelser har avslørt at resultatene av disse i liten grad utnyttes i norske læreres pedagogiske praksis eller som del av skolenes helhetlige kvalitetsarbeid (Møller, Prøitz & Aasen, 2009). I Prosjekt rælingsskolen er det bl.a. prosjektleders oppgave å samarbeide med skolene om videreutvikling av systemarbeidet som sikrer denne sentrale koplingen mellom elevenes læringsutbytte og skolenes undervisnings- og vurderingspraksis. Elevvurdering felles standarder / prosedyrer / verktøy for lærernes vurderingspraksis og kommunikasjon med elever og foreldre Tester og kartleggingsverktøy felles tester / kartlegginger lesing, regning og engelsk og helhetlig system for gjennomføring, resultatanalyse og tiltaksetablering Nettverk etablere / videreutvikle nettverk på tvers av skolene som bygger kompetanse og utvikler pedagogisk praksis Analyse analyseverktøy for vurdering av den enkelte skoles pedagogiske praksis og valg av strategier og tiltak som sikrer videre utvikling 20

21 5.5 Nettverksarbeid i rælingsskolen Generelt om nettverksarbeid i rælingsskolen Hensikt Nettverksarbeid i rælingsskolen er forpliktende samarbeid over tid som har til hensikt å engasjere, støtte og forplikte deltakerne i utviklingen av skolenes virksomhet. Nettverk som arbeidsform Et nettverk består av et faglig innhold og relasjoner mellom deltakere - en gruppe mennesker som deler en faginteresse, et mål, et arbeidsfelt etc. og nettverkets begrunnelse er at deltakerne oppnår noe de ikke kan oppnå hver for seg. På bakgrunn av denne forståelsen er det sentralt at hvert enkelt nettverk integrerer arbeidsformer som utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner skaper rom kollektive refleksjoner vektlegger dialog og utveksling av erfaringer Nettverkskompetanse dreier seg om ferdigheter i å etablere og utvikle relasjoner, bruke eget potensial i nettverket, skape resultater sammen med andre og utnytte muligheter for samarbeid og kunnskapsutvikling i nettverket. Nettverkskategorier i rælingsskolen Nettverk i rælingsskolen er delt inn i tre kategorier Funksjonsnettverk Deltakerne har samme funksjon (rolle) og arbeidsområder Hensikt o Engasjere, støtte og forplikte deltakerne i utviklingen av skolenes virksomhet o Utnytte den samlede kompetansen for å finne felles løsninger / løsninger i fellesskap på driftsoppgavene og utfordringer o Samordne og utvikle felles arbeidsområder o Utføre oppdrag gitt av rektornettverket Kompetanseutvikling i nettverket har til hensikt å fylle og utvikle funksjonen Ikke definert tidsramme Temanettverk Deltakerne samarbeider om større temaer / fagområder Hensikt o Engasjere, støtte og forplikte deltakerne i utviklingen av skolenes virksomhet o Faglig diskusjon og informasjon o Utnytte den samlede kompetansen og ulike erfaringer for å sikre felles forståelse, ev. felles praksis o Bidra til kunnskapsspredning i organisasjonen o Utføre oppdrag gitt av rektornettverket Definert tidsramme 21

22 Lærende nettverk Et lærende nettverk er en læringsbasert arbeidsform for profesjons- og skoleutvikling Hensikt o Engasjere, støtte og forplikte deltakerne i utviklingen av et definert og avgrensa område o Mobilisere lokalt engasjement og utviklingskraft ved at deltakerne fungerer som utviklingsagenter på egen skole med støtte i nettverket Utvikle en faglig plattform gjennom felles faglig påfyll, tilnærminger og verktøy, erfaringsutveksling og refleksjon over praksis med støtte i teori og forskning Sosial lærings- og utviklingsarena der deltakerne hjelper hverandre til ny innsikt Fast oppdrag: temaansvar for fagforum innenfor nettverkets definerte utviklingsområde Definert tidsramme Teori og praksis bindes sammen Dialog om praksis Teori, begreper, modeller Lærende nettverk Skolenes utviklingsarbeid Praksisfortellinger Refleksjoner og utvikling Figur 5 Nettverksarbeid Etter Torbjørn Lund, UiT Lærende nettverk vurdering for læring Alle skolene i kommunen deltar inneværende skoleår i et lærende nettverk med temaet vurdering for læring. Målet er å utvikle en mer læringsfremmende vurderingskultur i rælingsskolen. I nettverket får deltakerne faglig påfyll på teori, forskning og verktøy innenfor fagområdet. Det teoretiske aspektet flettes sammen med refleksjon og dialog om pedagogisk praksis. Et lærende nettverk skal mobilisere lokalt engasjement og utviklingskraft. Nettverksdeltakernes oppdrag er derfor å bruke kompetansen de tilegner seg i på egen skole ved å være utviklingsagenter i et definert utviklingsarbeid innenfor temaet. En sentral hensikt med nettverket blir dermed å engasjere, støtte og forplikte deltakerne i dette arbeidet. Det lærende nettverket har også som oppdrag å spre kompetanse på området ved å ha temaansvar for fagforum. 22

23 Figur 6 Lærere på etterutdanning Temanettverk læringsledelse Nytt tema for skoleledernettverket i 2013 er læringsledelse. Dette arbeidet foregår i samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Arbeidet er delt i tre faser. I første fase deltar alle ledere i rælingsskolen. I fase to og tre er også alle lærere, og andre ansatte etter behov, ved alle skolene involvert i arbeidet. Målsetting: Profesjonsutvikling av skoleledere og lærere for å styrke skolenes pedagogiske praksis og helhetlige arbeid med læringsmiljøet, slik at elevenes læringsutbytte øker. Med dette mener vi kompetansetiltaket skal bidra til: at lederne på den enkelte skole har gode felles verktøy for å utvikle og sikre god læringsledelse på egen skole at ansatte i rælingsskolen har gode grunnleggende ferdigheter for ledelse av elever Vi legger Thomas Nordahls beskrivelse av grunnleggende læreroppgaver til grunn for vår forståelse av grunnleggende ferdigheter for ledelse av elever (jf. bl.a. i forelesning for ledere og lærere i rælingsskolen ): o o o o utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner tydelige forventninger til og motivering av elevene etablering av en kultur for læring, et fellesskap som støtter læring 23

24 5.5.4 Andre nettverk pr. mai 2013 Nettverk Rektorer Mellomledere Skoleledere Baseledere Sekretærer Spesial- og sosialpedagogikk Rådgivere IKT-ansvarlige LP læringsmiljø og pedagogisk analyse Vurdering for læring Kvalitetsutvikling Kategori Funksjonsnettverk Funksjonsnettverk Temanettverk. Tema: Læringsledelse Funksjonsnettverk Funksjonsnettverk Funksjonsnettverk Funksjonsnettverk Funksjonsnettverk Temanettverk Lærende nettverk Temanettverk 5.6 Fagforum Hensikt Fagforum er faglige temamøter på tvers av skolene som skal bidra til utvikling av den enkeltes praksis og rælingsskolens kollektive kompetanse innenfor områdene pedagogisk praksis og forutsetninger for læring. Målgruppe Alle lærere Andre personalgrupper kan også delta etter avtale med leder Rammebetingelser og ansvar For å oppnå god kvalitet på temamøtene er det viktig med avklarte forventninger til hensikten med kompetansetiltaket, aktiv deltaking og stødig ledelse og struktur. 24

25 Fagforum 2013 oversikt over tema og temaansvarlig Tema Temaansvarlig Ny lærer i rælingsskolen Vurdering for læring Elevvurdering gode spørsmål i elevsamtalen IKT som verktøy i undervisningen pedagogisk bruk Gruppeveiledning nyutdannede lærere Jus i skolehverdagen Alvorlige atferdsvansker Språkvansker, dysleksi Mattevansker Flerkulturell kommunikasjon Fysisk helse og helseutfordringer Bekymret for et barn? Kultur for læring Engstelige og utrygge barn Miljøretta helsevern i skolen. Medisinering av barn Kartlegging i rælingsskolen Rektornettverket Lærende nettverk VFL Nettverk kvalitetsutvikling Nettverk IKT Veiledere Rådmannskontoret PPT PPT PPT Inkluderingstjenesten Ergo-/fysiotjenesten Barneverntjenesten Kulturskolen Forebyggende helsetjenester Forebyggende helsetjenester Nettverk kvalitetsutvikling 25

26 Bildetekstliste Figur 1 Hva er utbyttet av tiltakene?... 6 Figur 2 Hva er kompetanse?... 7 Figur 3 Ungdomstrinns meldingen Figur 4 Læring foregår hele tiden Figur 5 Nettverksarbeid Figur 6 Lærere på etterutdanning

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer

kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret

kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen 2017-2018 Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 03.05.2017 i sak 17/39 2 Innholdsfortegnelse 3 Kompetansestrategier Kompetansetiltakene

Detaljer

Kompetanseplan. for rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret i sak 16/32

Kompetanseplan. for rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret i sak 16/32 Kompetanseplan for rælingsskolen 2016-2018 Vedtatt i kommunestyret 27.04.2016 i sak 16/32 2 Innhold Forord...4 1. Sammendrag...6 2. Grunnlag...7 2.2 Strategi for skoleeier...7 2.3 Status for undervisningspersonale

Detaljer

kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen 2016-2018

kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen 2016-2018 kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen 2016 Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedlegg til kompetanseplan for rælingsskolen 2016 Vedlegg til kompetanseplan 2016 2 Vedlegg til kompetanseplan

Detaljer

Kompetanseplan. for rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret i sak 17/39

Kompetanseplan. for rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret i sak 17/39 Kompetanseplan for rælingsskolen 2017-2018 Vedtatt i kommunestyret 03.05. 2017 i sak 17/39 2 Innhold 3 Forord Kompetanseplan for rælingsskolen 2017-2018 er skoleeiers og skolenes felles verktøy for systematisk

Detaljer

Strategisk kompetanseplan. for rælingsskolen 2014-2017. Vedtatt

Strategisk kompetanseplan. for rælingsskolen 2014-2017. Vedtatt Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen 2014-2017 Vedtatt 2 Innhold Forord...4 1 Sammendrag...5 2. Bakgrunn...6 2.1. Skoleeiers virkemidler for kartlegging og oppfølging av skolenes kompetansebehov...6

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars. Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2016-17 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rustad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Linderud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer