Arbeidshefte til 4 partskonferansen 2016 Sammen om god tilbakeføring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidshefte til 4 partskonferansen 2016 Sammen om god tilbakeføring"

Transkript

1 Arbeidshefte til 4 partskonferansen 2016 Sammen om god tilbakeføring Arbeidsheftet tilhørerdette heftet tilhører: Navn: Telefon: 1

2 Innhold Velkommen Bakgrunn for 4-partskonferansen Program Del 1 Oppgaver, spørsmål og notater s 8 Del 2 Om Læringsverkstedene beskrivelser s 24 Del 3 Om Utviklingsverkstedene s 32 Del 4 Samarbeid, læring og utvikling - prosess og metodikk s 36 2

3 Velkommen til 4 partskonferansen Sammen om god tilbakeføring I år er første gang Helsedirektoratet, Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland og Kriminalomsorgsdirektoratet arrangerer konferanse sammen. Tidligere har det blitt avholdt konferanser der Kriminalomsorgsdirektorat og Fylkesmannen i Hordaland eller ett av direktoratene, har samarbeidet. Gjennom disse samarbeidene har det blitt tydelig at vi alle har et felles mål om en nyttig soningstid og en god tilbakeføring, som kan bidra til redusert kriminalitet og et bedre liv for den innsatte etter løslatelse. Fagdirektoratene og Fylkesmannen i Hordaland ønsker derfor å styrke dette samarbeidet ytterligere ved å arrangere denne 4-partskonferansen. Hovedtema for konferansen er: Hvordan samarbeide for å gi domfelte et best mulig innhold i straffegjennomføringen? Konferansen skal være et inspirerende møtested for oss som jobber i kriminalomsorgen og de importerte tjenestene i fengsel: skole, NAV og helse eller i tilknytning til disse. Her er også deltakere fra frivillige organisasjoner. Vi vil inspirere hverandre gjennom eksempler på godt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Vi skal dele eksempler på god praksis i grupper, plenum og læringsverksteder. Ved hjelp av spørsmål og dialog finner vi sammen ut hva som har gjort samarbeidene spesielt vellykket. I Læringsverkstedene og Utviklingsverkstedene legger vi opp til å få belyst temaet fra alle de ulike samarbeidende parters perspektiver og innfallsvinkler. Det er spennende å utforske hvilken overføringsverdi dette har. Målet vårt er at vi skal finne mer ut av hvordan vi sammen kan bygge videre på det vi hører og lærer for å utvikle enda bedre samarbeid og tjenester. Vi håper å komme et stykke på vei i Utviklingsverkstedene på dag 2. Bruk 4-partskonferansen til å lære, dele erfaringer, bli inspirert og bidra til å utvikle samarbeidet om god tilbakeføring. Vi er trygge på at det du får høre har overføringsverdi uansett hvor og hvordan du jobber. Beste hilsen vertskapet for konferansen: Anne Dahl og Suzanne Five fra Kriminalomsorgsdirektoratet, Kirsti Mikalsen og Kirsten Mostad Pedersen fra Helsedirektoratet, Gunhild Hanssen Sande og Kristin Skåre fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Cecilie Torsvik Høisæter og Paal Christoffer Breivik fra Fylkesmannen i Hordaland 3

4 Bakgrunnen for at vi avholder 4- partskonferanse Som sagt er det første gang Helsedirektoratet, Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland og Kriminalomsorgsdirektoratet arrangerer konferanse sammen. I 2014 avholdt Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet felleskonferanse for helsepersonell og fengselsbetjenter m.m. Fylkesmannen i Hordaland avholder årlige konferanser med skoleeiere og skoleledere. Kriminalomsorgsdirektoratet deltar her. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet avholdt felles konferanse i Gjennom slike samarbeid har det blitt tydelig at vi har et felles mål om en nyttig soningstid og en god løslatelse som kan bidra til redusert kriminalitet og et bedre liv for den innsatte etter løslatelse. Fagdirektoratene og Fylkesmannen i Hordaland har ønsket å styrke dette samarbeidet ytterligere ved å arrangere denne 4-partskonferansen. 4

5 Dette er også forankret i regjeringen. Helse- og omsorgsministeren, arbeids- og sosialministeren, kommunal og moderniseringsministeren, kunnskapsministeren og justis- og beredskapsministeren besluttet 30. oktober 2015 å opprette en arbeidsgruppe for å motvirke glippsoner ved tilbakeføring etter gjennomført straff. I begynnelsen av oktober 2016 la Regjeringen frem sine budsjettforslag for Stortinget. Budsjettpropo - si sjon for Justis- og beredskapsdepartementet (Prop. 1 S ) inneholder omtale av Tiltak styrke forebygging av kriminalitet. Et av tiltakene er: Helhetlig tilbakeføring etter gjennomført straff Å samordne tjenester overfor domfelte som adresserer levekårsproblemer og bidrar til god forebygging av ny kriminalitet. Dette gjelder særlig helse, arbeid, utdanning, bolig og sosiale tjenester. Dette er områder hvor offentlige myndigheter tilbyr innbyggerne ulike tjenester. En forutsetning for å lykkes i en samlet og helhetlig innsats i tilbakeføringsarbeidet er at det ikke er glippsoner i tjenestetilbudet. Innspill fra Felleskonferansen Kriminalomsorgen og Helsedirektoratet 2014 fra gruppearbeidene: Taushetsplikt: Problemer knyttet til taushetsplikt kunne vært unngått lite det er behov for å dele med andre Helsepersonell og fengselsbetjenter kan bli for mye «kollegaer» - informasjon deles gjennom uformelle samtaler, obs! Behov for informasjonsflyt kanskje ikke alltid greit for den innsatte Hva ønsker den innsatt å oppnå ved å gi samtykke? Man må vite om plagene/lidelsene til den innsatte for å gjøre noe med det (på tvers av organisasjonsstruktur) Helsepersonell for av og til klager fra tilsynet på at taushetsplikten brytes de snakker for mye med fengselsbetjentene Taushetsplikten setter ofte en stopper for god kommunikasjon! Samarbeid og samarbeidsavtaler: Samarbeid og samarbeidsavtaler: Positivt med faste ukentlige møter med helsetjenesten, avdelingsbetjentene, sosialkonsulent. Gjennomgang av alle innsatte på avdeling. Fungerer utmerket. Behov for forløpskart og beskrivelse av ansvarsområder ved flere enheter. Fortsatt uavklart hva som ligger i oppgavene til helsetjenesten og kriminalomsorgen (TK, sosialkonsulent mm) + andre importerte tjenester som f.eks. NAV. Forvirrende på flere nivåer Standardiserte samarbeidsavtaler bør på plass, med lokale tilpasninger Avtalene ofte overfladiske Kan bidra til at alle nivåer (også kommunene) vet hva de skal forholde seg til For kriminalomsorgen er det viktig å vite hvem som gjør hva Problemer å få et godt samarbeid med psykiatriske institusjoner. Kompetanseheving: Førstelinjetjenesten har behov for veiledning/kompetanse om rus (SMP/DPS) Viktig med samarbeidskonferanser som dette Kan man tenke seg samlinger med personell innad i fylkene/regionene Annet: Kan virke som spesialhelsetjenesten og helse av og til snakker dårlig sammen. Vi skulle hatt et fengselspsykiatrisk sykehus/fengsel. Behov for veiledning for fengselsbetjenter ift. psykiske lidelser. Mangler kompetanse viktig med kompetansedeling. Bør benytte helseavdelingen Psykisk helse er generelt et stort og utfordrende tema. Tidvis samarbeidsproblemer med akuttpsykiatri/fengsel 5

6 Program 4-partskonferansen Sammen om god tilbakeføring 8. og 9. november 2016 på Scandic Fornebu DAG Registrering, kaffe og mingling Dørene åpnes Alle finner gruppene sine Inspirasjon Erfare Lære Tenke nytt Åpning Kompetansedeling grunnlag for å tenke nytt Samtaler i basisgruppene Pause Den ideelle kriminalomsorg ved Heidi Bottolfs, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet Perspektiv fra tidligere innsatte Michel Mateos Informasjon om læringsverkstedene og tanken bak Lunsj Læringsverksteder første runde Du kan velge mellom 7 spennende, parallelle læringsverksteder (se del 2) Pause Læringsverksteder andre runde - velg nytt verksted (se del 2) Pause Hvilke nye tanker har du med deg fra læringsverkstedene? Samtaler i basisgruppene Norges farligste mann: Ingen murer er for høye ved Trond Henriksen, forfatter og tidligere innsatt Lufting J Velkommen til middag! 6

7 Hvordan samarbeide for å gi domfelte et best mulig innhold i straffegjennomføringen? En aktiv konferanse, hver enkelt deltakers kompetanse og erfaring er viktig. DAG Tanker fra gårsdagen Innsatte som har vært utsatt for seksuelle overgrep ved Tone Bremnes, NAV-veileder i Oslo Fengsel Karriereveiledning i kriminalomsorgen VOX v/valborg Byholt og Karriere Oppland v/torun Dotseth IPS: Fra rus, fengsel og uførhet til ordinær arbeidstaker Forskningsbasert, tverrfaglig oppfølgingsmetode som gir resultater ved Individuell Jobbstøtte (IPS) Hadeland Pause Et viktig lite innslag Den ideelle kriminalomsorg En bedre tilbakeføring? Hvordan kan vi arbeide for å nå dette målet? Gruppearbeid Lunsj Utviklingsverksteder: Hvordan kan vi sammen gi de innsatte et best mulig innhold i straffegjennomføringen? Diskusjoner om fremtidens kriminalomsorg Velg mellom 7 parallelle (se del 3) Forflytningspause - tilbake til plenumsalen Bedre tilbakeføring er opp til oss! Samtaler i basisgruppene Tverrsektorielt samarbeid - de store linjene Takk for alt du har bidratt med gjennom hele konferansen! Vel hjem!! 7

8 DEL 1 Oppgaver, spørsmål og notater underveis Del 1 i arbeidsheftet følger gangen i programmet. Aktiviteter og spørsmål du skal ta del i underveis står beskrevet her. Det er også rikelig plass til dine egne notater, slik at du kan ta heftet fram i ettertid som en inspirasjonskilde til videre læring etter samarbeidsskonferansen. Arbeidsmetodene kan brukes på ulike måter og tilpasses mål og hensikt på andre arenaer. Samarbeidskonferansen er en aktiv konferanse, hvor du er viktig. Vi bruker hverandres kompetanse, får faglig påfyll og deler erfaringer. Vi håper du får to lærerike dager og ønsker deg velkommen og lykke til! 8

9 DAG 1 Sammen om god tilbakeføring Hvordan samarbeide for å gi domfelte et best mulig innhold i straffegjennomføringen? Kl Dørene åpnes alle finner gruppene sine Hvem er de andre i gruppa? Hvor jobber de? Kl Inspirasjon Erfare Lære Tenke nytt Åpning Mine tanker i starten av denne konferansen Hva brakte meg hit? Hva vil jeg ha med meg hjem herfra i morgen? 9

10 Felles for alle gode møter mellom mennesker: Anerkjenne hverandre Ha respekt for hverandre Få frem styrkene hos hverandre Om anerkjennende intervju Et intervju er en strukturert samtale mellom to personer. Tenk på intervjuet med personen som sitter foran deg som en unik mulighet til å bli bedre kjent med et annet menneske og høre hans eller hennes historie. Det viktigste i intervjusituasjonen er å ha god kontakt med personen du sitter overfor, og at du er oppriktig interessert i å høre hva han eller hun er opptatt av. I et anerkjennende intervju leter vi etter det som er positivt, det som har fungert og de styrkene den andre personen innehar. Ved å lytte åpent til den andre, uten å avbryte, lar du den andre få tenke sine tanker helt ut, og både den som spør og den som svarer får tid til å kjenne etter og undre seg over både spørsmål og svar. En høydepunktfortelling handler om en hendelse der man har opplevd noe man er stolt av, der man synes man har lykkes på en god måte og fått brukt seg selv og sin kompetanse. I det anerkjennende intervjuet vil man sammen utforske hva som gjorde at man lykkes og bakgrunnen for at denne hendelsen oppleves betydningsfull. Metode: Gjennomføring av det anerkjennende intervjuet (20 min totalt 10 min hver) Gå sammen to og to i hver basisgruppe Den ene skal intervjue og den andre skal svare Hold rollene fra hverandre under hele intervjuet Intervjuers hovedoppgave er å stille spørsmålene som ligger i intervjuguiden og å lytte. Noter ned svarene. All oppmerksomhet rettes mot erfaringer som den som blir intervjuet sitter med. Intervjuer vektlegger at samtalen oppleves som god og at den andre blir lyttet til. Oppsummering i gruppa etter intervjuene (10 min totalt) En og en forteller det som gjorde mest inntrykk av det han eller hun hørte under intervjuet. Hver deltaker får ett minutt. Legg vekt på de gode eksemplene. Gruppeverten styrer prosessen og passer tiden. Et anerkjennende intervju bidrar til å øke evnen til å forestille seg og realisere sitt største potensial. 10

11 Kl Kompetansedeling grunnlag for å tenke nytt Samarbeid på sitt beste vi på vårt beste Samtaler oss i mellom Totalt 30 min Intervju to og to (10 minutter hver, ledes fra scenen) Deling i gruppa. Gruppeverten styrer runden ett minutt på hver (totalt 10 minutter) Anerkjennende intervju - Hva brenner du for? - Fortell om en situasjon (jobb eller privat) der du var spesielt fornøyd og ivrig fordi du fikk brukt deg selv på en glimrende måte sammen med andre. - Hva skapte dere? - Hvilken rolle hadde du? - Hva var ditt bidrag til at det ble så bra? Runde i gruppa (ett minutt hver) Hva synes du er spesielt viktig å fremheve hos din kollega? Hva ble du inspirert av i det du hørte? 11

12 Kl Den ideelle kriminalomsorg Ved Heidi Bottolfs, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet Mine tanker og notater Kl Perspektiv fra tidligere innsatte Ved Michel Mateos Mine tanker og notater 12

13 Kl Informasjon om læringsverkstedene og tanken bak Dere har 7 læringsverksteder å velge i. Se del 2 side 31 Det er førstemann til mølla og dersom det er fullt og du ikke kommer på det læringsverkstedet du først ønsker deg på, prøv igjen i runde to. Uansett hvilket læringsverksted du går på er vi sikre på at du får nytte av innholdet. Læringsverkstedene er lagt opp slik at dere er med på å undersøke hva som har gjort at det arbeidet de forteller om er blitt så godt. Dette gjør vi fordi vi vet at det vi fokuserer på får vi mer av. Samtidig oppdager vi mye som har overføringsverdi. Se mer om tenkesettet og metodene i del 4. Side? Kl Læringsverksteder første runde (parallellsesjoner) Velg ett av 7 se del 2 Læringsverksted: 13

14 Hva er det aller viktigste du tar med deg fra dette læringsverkstedet? Kl Læringsverksted andre runde Velg ett annet av de 7 - se del 2 Læringsverksted: 14

15 Hva er det aller viktigste du tar med deg fra dette læringsverkstedet? Kl Hvilke nye tanker har jeg med meg fra læringsverkstedene? Samtale i basisgruppene i plenumsalen Ledes fra scenen og gruppevertene leder runde i gruppa ett minutt hver: Hva inspirerte meg aller mest av det jeg hørte i Læringsverkstedene? 15

16 17.15 Norges farligste mann: Ingen murer er for høye ved Trond Henriksen, forfatter og tidligere innsatt Mine tanker og notater 16

17 17

18 DAG 2 Sammen om god tilbakeføring Hvordan samarbeide for å gi domfelte et best mulig innhold i straffegjennomføringen? Kl Tanker fra gårdsdagen Kl Innsatte som har vært utsatt for seksuelle overgrep Ved Tone Bremnes, NAV-veileder i Oslo Fengsel Mine tanker og notaer _ 18

19 09:35 Karriereveiledning i kriminalomsorgen VOX v/valborg Byholt og Karriere Oppland v/torun Dotseth Kl IPS: Fra rus, fengsel og uførhet til ordinære arbeidstaker Forskningsbasert, tverrfaglig oppfølgingsmetode som gir resultater. Jobbstøtte (IPS) Hadeland Mine tanker og notater 19

20 Kl Den ideelle kriminalomsorg En bedre tilbakeføring? Hvordan kan vi arbeide for å nå dette målet? Gruppearbeid i plenumssalen Mine tanker og notater 20

21 Kl Utviklingsverksteder Hvordan kan vi sammen gi de innsatte et best mulig innhold i straffegjennomføringen? Her er det også førstemann til mølla. Samme prinsipp som da dere valgte læringsverksted. Mine tanker og notater Utviklingsverksted: Kl Bedre tilbakeføring er opp til oss! Hva er det viktigste du sitter igjen med etter det utviklingsverkstedet du var på? Hva betyr det for deg i din jobb? 21

22 Hva tenker du om videre utvikling på din arbeidsplass, etter alt du har hørt disse to dagene? Hvilket fokus ønsker du arbeidsplassen din skal ha fremover? Kl Tverrsektorielt samarbeid - de store linjene 22

23 23

24 DEL 2 Gode grep og samarbeid På samarbeidskonferansen i år har vi totalt 7 læringsverksteder. Vertskapet for konferansen har vært på jakt etter praktiske eksempler på godt samarbeid mellom Kriminalomsorgen og de importerte tjenestene helse, skole og NAV. Dette er læringsverkstedene Mummihuset som bygget samarbeid mellom NAV, rusmestringsenhet, skole og arbeidsdrift i Skien fengsel. - Godt etatssamarbeid gir den innsatte motivasjon og mestring! Skien fengsel: NAV, arbeidsdrift, skole, rusmestringsenhet, 2 innsatte 2. Fengselshelseprosjektet i Tromsø videokonferanse i behandling og samhandling. - Samarbeidsmuligheter og utfordringer ved bruk av informasjonsteknologi i Tromsø fengsel 3. Samarbeid om tilbakeføring. Mer er mulig å være der alle går forbi. Kriminalomsorgen/Sem fengsel og Tønsberg kommune/nav Tønsberg 4. Ung ut - Samarbeid om bedre løslatelse av unge innsatte. Oslo Fengsel, Skole i fengselet, Barnevernet, Innsatt 5. Samhandlingsforum ukas viktigste møte! Hvordan kan samhandling påvirke samarbeid og kvalitet? Indre Østfold Fengsel avdeling Trøgstad, fengselshelsetjenesten, Mysen vgs 6. Aurora-prosjektet: Straff som mulighet! Helhetlig samarbeid om domfelte kvinner, - før, under og etter soning. Aurora Åsane VGS Friomsorgen 7. 2nd Chance, bemanningsbyrået som bistår domfelte ut i arbeid, fordi alle fortjener en ny sjanse! NAV-veiledere i tre fengsler og 2nd Chance 24

25 Læringsverksted 1 Mummihuset som bygget samarbeid mellom NAV, rusmestringsenhet, skole og arbeidsdrift i Skien fengsel.- Godt etatssamarbeid gir den innsatte motivasjon og mestring! Skien fengsel: NAV, arbeidsdrift, skole, rusmestringsenhet, 2 innsatte Bakgrunnen De ansatte fra de ulike etatene i Skien fengsel hadde ofte hyggelig samvær i lunsjen. Men det reelle, praktiske samarbeidet kunne vært bedre. Samarbeidsavtaler og gode intensjoner var det nok av. Men det skulle bli et konkret eksternt jobboppdrag som i praksis viste veien til godt etatssamarbeid og motiverte innsatte: «Mummihuset». Mummihus-prosjektet tar utgangspunkt i Kriminalomsorgens «Strategi for utvikling av Kriminalomsorgens arbeidsdrift », med fokus på å øke samarbeidet mellom arbeidsdrift, rusmestringsenhet, skole og NAV. Kort sagt; godt etatssamarbeid gir den innsatte mestring! Historiefortellere Irene Cockburn-Ross, NAV Terje Bendiksen, Avdelingsleder RME (Rusmestringsenheten) Bjørnar Kleven, Verkstedsbetjent Tore Nybø, Lærer skolen Børge Oshaug, Innsatt Robin Bratlie, Innsatt Selve historien To innsatte på Rusmestringsenheten ble satt på et byggeoppdrag som tikket inn til verkstedet i Skien fengsel: De skulle være med å bygge et Mummihus. Både NAV, skole, arbeidsdrift og rusmestring viste interesse for dette, alle med hver sin vinkling. Dette førte til at de innsatte gradvis opplevde å bli behandlet på en mer helhetlig måte i fengselet, og motivasjonen deres steg. Vi skjønte at det var ett eller annet vi hadde gjort riktig. Et lite prosjekt gav derfor større konsekvenser: Mummihus-prosjektet viste veien til mer langvarig samarbeid mellom arbeidsdrift, NAV, skole og rusmestringsenheten. Vi ser at godt samarbeid mellom oss etater gjør både rusmestring, jobbsøk, arbeidstrening og utdanning lettere for den innsatte. 25

26 Læringsverksted 2 Fengselshelseprosjektet i Tromsø videokonferanse i behandling og samhandling- Samarbeidsmuligheter og utfordringer ved bruk av informasjonsteknologi i Tromsø fengsel Bakgrunnen Fengselshelseprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Kriminalomsorgen ved Tromsø fengsel, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og Tromsø kommune. Målet med prosjektet er å utvikle, prøve ut og implementere en samhandlingsmodell, der man skal ta i bruk teknologi på nye måter for å utnytte sektorenes samlede ressurser for bedre og mer koordinerte helsetjenester innenfor psykisk helse og rus for innsatte, og mer effektiv oppgaveløsning mellom samarbeidspartene. Historien Prosjektet skal bruke videokonferanse både innenfor behandling/konsultasjnyoner, samarbeidsmøter og tilrettelegge for «virtuelle besøk» mellom innsatte og deres pårørende/barn. I vårt læringsverksted vil vi fortelle om vårt arbeid med å se på samhandlingsutfordringer og muligheter for bruk av moderne lyd og bilde teknologi i et sonings og pasientforløp. For å finne utfordringene og mulighetene var det nødvendig med en gjennomgang av sonings og pasient forløpet slik som det foregår i dag. Vi gjennomførte workshop og prosjektmøter der ulike deltakere fra ulike deler av kriminalomsorgen, fengselshelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner var tilstede. Vi ønsket å få fram flere sider av hvordan et sonings og pasient forløp kan se ut, utfra at «virkeligheten» blir til etter hvilket blikk som ser. Og vi ville ha tak i; Hvordan ser det reelle pasientforløpet ut i et soningsforløp? Hvilke reelle utfordringer og muligheter har vi for bedre samhandling? Hvilke holdninger har vi til bruk av teknologi i denne sammenhengen? Å bli kjent med de ulike etater og organisasjoners utfordringer og mulighetsrom på denne måten ble en god erfaring, og ble en viktig arena for gode og funksjonelle samarbeidsrelasjoner. De ulike deltakerne var positive til arbeidet, og delte sine erfaringer med åpenhet og tillit. Gjennom arbeidet med sonings og pasientforløpet fikk vi identifisert både utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom partene som er ansvarlig for den innsattes helsetjenester. Videre fikk vi sett på hvordan teknologi kan brukes på en annen måte enn før. Det å bruke teknologi på nye måter kan ofte opp leves krevende. Det kan være faglige spørsmål som trenger å drøftes, for eksempel «kan en behandlingssamtale gitt over videokonferanse være et godt behandlingstilbud?» I vårt prosjekt der vi ser på samhandling, behandling og virtuelle besøk ved bruk av videokonferanse, betinger at både faglige, juridiske, sikkerhetsmessige og teknologiske forhold må utredes og tilpasses. Erfaringsmessig er det likevel de organisatoriske forholdene ved innføring av ny teknologi som krever mest av oss. Innføring av nye teknologiske løsninger gir ingen gevinst i seg selv. Det er hva vi gjør med de teknologiske mulighetene som gir gevinstene. Det vil si nye måter å gjøre arbeidet vårt på, som igjen kan medføre noen endringer i organisasjonene, holdninger, arbeidsprosesser og kulturer. Erfaringene så langt er at arbeidet i prosjektet har en verdi i seg selv. Det gjenstår enda å få teknologien på plass, men vi er i gang med økt samhandling om bedre helsetjenester for innsatte. Historiefortellere John Berglund (avdelingsleder fengselshelsetjenesten i Tromsø fengsel), Stine Trondsen (sykepleier Tromsø fengsel), Erlend Bønes (seniorrådgiver Kvalitet og utviklingsavdelingen UNN HF), og Siv Hege Fagerheim (prosjektleder Kvalitet og utviklingsavdelingen UNN HF) 26

27 Læringsverksted 3 Samarbeid om tilbakeføring. Mer er mulig å være der alle går forbi Kriminalomsorgen/Sem fengsel og Tønsberg kommune/nav Tønsberg Bakgrunnen Krimonalomsorgsdirektoratet og Arbeids- og velderdsdirektoratet har i samarbeid med styrket innsatsen med NAV-veiledere i fengsel for å samordne innsatsen ovenfor den enkelte innsatte. Sem fengsel har siden april 2015 vært del av denne satsingen. Hva kjennetegner et godt samarbeid? Våre erfaringer tilsier at nøkkelen er god planlegging, klar ansvars- og oppgavefordeling, forutsigbarhet, samt en god dose engasjement. Det styrker tro, skaper håp da er mer mulig! Historiefortellere - Trude Sørensen, Tilbakeføringskoordinator, Sem fengsel - Marichen Willums, NAV veileder i fengsel, Tønsberg Kommune Målesettingen er å gi innsatte ved Sem fengsel individuelt tilrettelagte og forutsigbare løslatelser for å hindre tilbakefall til rus og kriminalitet. Dette arbeidet krever godt samarbeid mellom de ulike aktørene i tilbakeføringsarbeidet. Med NAV inne i fengselet er vi nærmere denne målsettingen. Historien i korte trekk I vårt læringsverksted vil vi fortelle noen historier om etableringen av, og samarbeidet med NAV veileder i fengsel. Hvordan utgjør dette prosjektet en forskjell? Vi ønsker å synligjøre hva som fremmer godt samarbeid med fokus på hva som gir mennesker muligheter. 27

28 Læringsverksted 4 Ung ut - Samarbeid om bedre løslatelse av unge innsatte. Oslo Fengsel, Skole i fengselet, Barnevernet Bakgrunnen Prosjekt Ung Ut har vært et utviklingsprosjekt i Oslo fengsel, initiert og finansiert av ni velferdsdirektorater. Målsetning var å utvikle forvaltningssamarbeid for tilbakeføring av unge innsatte. Historien God løslatelse begynner allerede ved innsettelsen. Hvordan kan fengsel og andre sektorer samarbeide for at oppholdet i fengsel kan bli vendepunktet for den unge. Prosjekt Ung Ut i Oslo fengsel har vært utgangspunkt for flere innsatser mot samme mål. * Oslo fengsel og Oslo kommune har utviklet en veileder for hvordan samarbeide fra første dag når en av byens ungdommer kommer i fengsel. Dette er et ledd i Oslo kommunes innsats for forebyggende arbeid i regi av SaLTo (SLT-samarbeidet). Vi ønsker å fortelle bakgrunnen for arbeidet og presentere veilederen som et verktøy for godt tverrsektorielt samarbeid om unge i fengsel. * Hvordan involvere de unge selv? Vi ønsker å fortelle historien om «Prison for dummies» - Et informasjonshefte til nyinnsatte om hva som er lurt å gjøre når man kommer i fengsel for første gang. Utviklet av unge innsatte fra Bayernentreprenørene i Oslo fengsel Grønland voksenopplæringssenter. Historiefortellere Siv Gaarder-prosjektleder Ung Ut Monica Holmeide Bjørnerud, fagkonsulent i politiet, Grønland Målfrid Sand, lærer ved Grønland voksenopplæringssenter Trond Martinsen, KRUS * For å få til godt tverrsektorielt samarbeid under fengselsoppholdet må tilbakeføring få fokus allerede ved innsettelsen. Prosjekt Ung Ut ønsket å bruke samskapende og involverende prosesser for å utvikle bærekraftig praksis og gode rutiner sammen med mottaksavdelingene i Oslo fengsel. Hvordan har det gått til nå? Både muligheter og vanskeligheter med en slik tilnærming hører med til historien. Vi ønsker å fortelle om våre erfaringer 28

29 Læringsverksted 5 Samhandlingsforum ukas viktigste møte! Hvordan kan samhandling påvirke samarbeid og kvalitet?- Indre Østfold fengsel, Trøgstad avdeling Bakgrunnen Betjenter, sosialkonsulent, lærere og sykepleiere jobbet på hver sin kant med mange like problemstillinger rundt innsatte. Vi dro hvert vårt lass og manglet en større sammenheng å sette vårt eget arbeid inn i. Vi manglet rett og slett et møtepunkt hvor vi kunne få utveksle viktig informasjon, samkjøre retning på innsatsen og fordele arbeidsoppgaver. Hva gjør vi og hvem gjør hva? Historien Vi begynte i det små, prøvde å møtes når det passet, og fikk snakket om de innsatte som den enkelte av oss hadde spørsmål rundt Vi så nytten av det lille vi gjorde sammen og ønsket å gjøre dette til et større og mer omfattende ordning. Med forankring hos ledelsen ble det hver uke satt av fast tid til å samhandle. «Samhandlingsforum» ble en realitet. Forumet er delt opp. Første del har fokus på en best mulig løslatelse, mens andre handler mer om tilrette legging for den enkelte innsatte under soning. Arbeidsdrift og skole stenges ned én time for at alle som er sammen med innsatte i det daglige kan delta på siste del av møtet. Den generelle kompetansen har økt som følge av gjensidig kompetanseutveksling og vi ser hvor mye lenger vi kommer ved å dra lasset sammen. I dag samarbeider vi mye mer. Kommunikasjonen er bedre og relasjonene er bedre - med hverandre og med innsatte. Historiefortellere Heidi Gundelsby, sosialkonsulent Indre Østfold fengsel Heidi Groth, 1.betjent fag og innhold Indre Østfold fengsel Bernt Ole Guldbrandsen, inntakskoordinator Mysen videregående skole Grethe Lintho, avdelingsleder fengselshelsetjenesten Trøgstad kommune 29

30 Læringsverksted 6 Aurora-prosjektet: Straff som mulighet!- Helhetlig samarbeid om domfelte kvinner, - før, under og etter soning. Aurora Åsane VGS Friomsorgen Bakgrunnen Aurora er et helhetlig tilbud til kvinner før, under og etter straffegjennomføring. Prosjektet ligger under ALF AS (Senter for arbeidslivsforberedelse) og har siden oppstart i 2009 arbeidet med kvinner i de vanskelige overgangene før og etter soning med fokuset «Straff som en mulighet». Alle kvinner som blir innkalt til straffegjennomføring i Region Vest får i soningsinnkallelsen informasjon om prosjekt Aurora og hva vi kan bistå dem med. Vi samarbeider tett med kriminalomsorgen, Helse Bergen, Åsane vgs avdeling Fossane (fengselsskolen), NAV, ulike deler av hjelpeapparatet og frivillige organi sasjoner. I 2014 etablerte vi også et lavterskel arbeidstilbud for Aurorakvinnene ved Klosterhagen Hotell. Historien Gjennom prosjekt Aurora gir vi kvinner bistand til å se på straff som en mulighet. En mulighet til endring, det være seg rus, prostitusjon og kriminalitet. Aurora er der i de vanskelige overgangene og har til nå bistått 150 straffedømte kvinner. Aurora er med i planlegging av straff, motivator under straffe gjennomføring, planlegging av løslatelser og vi er der også etter løslatelse. Vi har laget en håndbok for planlegging av straffegjennomføring. Vi har også knyttet oss til frivillige organisasjoner for at kvinnen skal få trening i å bygge opp et nytt nettverk og fritidsaktiviteter. Vi vil i dette læringsverkstedet særlig snakke om det tette samarbeidet med de offentlige etatene og hjelpeapparatet som kvinnen har behov for kontakt med: Hvordan samarbeider vi helt konkret, til beste for den domfelte kvinnen? Historiefortellere Åshild Austegard, Aurora-prosjektet, ALF-Senter for arbeidslivforberedelse Magnus Rotne, Åsane vgs Fossana Linda Fauske, Hordaland Friomsorgskontor 30

31 Læringsverksted 7 2nd Chance, bemanningsbyrået som bistår domfelte ut i arbeid, fordi alle fortjener en ny sjanse! NAV-veiledere i tre fengsler og 2nd Chance Bakgrunnen 2nd Chance er et vanlig bemanningsbyrå med en uvanlig filosofi; vi mener alle fortjener en ny sjanse, uansett hva slags historie de bærer på. Dette gjør at vi møter mennesker der de er, og går sammen med dem på veien videre. Vi mener at livets skole er den viktigste grunnkompetanse et menneske kan ha og at negativ livserfaring som ikke egner seg på trykk i en CV, kan omgjøres til en ressurs arbeidsmarkedet har bruk for. Vi rekrutterer kandidater fra fengsler, overgangsboliger, friomsorgen og fra gata. Folk som har et ønske om å gjøre en endring i livet sitt og som vet at arbeid ofte er hjørnesteinen i denne endringen. Historien 2nd Chance er et vanlig bemanningsbyrå med en uvanlig filosofi; vi mener alle fortjener en ny sjanse, uansett hva slags historie de bærer på. Dette gjør at vi møter mennesker der de er, og går sammen med dem på veien videre. Vi mener at livets skole er den viktigste grunnkompetanse et menneske kan ha og at negativ livserfaring som ikke egner seg på trykk i en CV, kan omgjøres til en ressurs arbeidsmarkedet har bruk for. Vi rekrutterer kandidater fra fengsler, overgangsboliger, friomsorgen og fra gata. Folk som har et ønske om å gjøre en endring i livet sitt og som vet at arbeid ofte er hjørnesteinen i denne endringen. Historiefortellere André Moen, gründer, 2ndChance Gitte Godø, NAV-veileder, Halden Fengsel 31

32 DEL 3 Utviklingsverksteder Hvordan gi innsatte et best mulig innhold i straffegjennomføringen? Hvordan få til bedre tilbakeføring? I Utviklingsverkstedene møtes vi til diskusjoner om fremtidens kriminalomsorg. Når vi deltar i Utviklingsverkstedene får vi mulighet til å bruke vår kunnskap og våre erfaringer. Her skal vi bruke vår kunnskap og våre erfaringer sammen. Til å stille de viktige spørsmålene de enkle og de vanskelige. Og snakke sammen om disse ubesvarte spørsmålene. Ingen har wwwendelig svar. Det finnes ingen fasit. Nettopp derfor er det så viktig og spennende å utforske disse temaene sammen. Vi vet alle noe om hva vi har lyst til å få til i våre jobber! Hva skjer nå vi tar med oss dette inn i en større gruppe? Hva beveger vi? Hva kan vi skape? Utviklingsverkstedene er nyttige for hver og en av oss og vår arbeidsplass og er lagt opp slik at vi fire partene Kriminalomsorgen, helse, skole og NAV i fengsel tar med oss de viktige innspillene fra verkstedene inn i vårt videre arbeid. Vi lærer sammen. Vi bygger større forståelse. Vi ser nye muligheter. Og vi flytter oss litt. I en god retning. 32

33 Du kan velge mellom 7 parallelle utviklingsverksteder 1. Det ideelle fengsel for unge Prosjekt ung ut har hatt i oppdrag å utvikle tverrsektorielt samarbeid- og Krus har hatt forkningsinnsats om målgruppen. Samtidig er Indre Østfold fengsel avd Eidsberg under utvikling, og har fått I oppdrag å ta i mot unge innsatte fra juni I dette utviklingsverkstedet ønsker vi å se på målgruppen innsatte mellom 18 og 25 år. De er regnet som voksne i juridisk forstand, men har fortsatt behov og utfordringer knyttet til ung alder. Hvordan er det ideelle fengselet for unge innsatte? Hvordan kan vi samarbeide for at fengselsoppholdet kan bli vendepunktet for den unge voksne istedet for et venterom? Kontaktperson: Siv Gaarder, KRUS siv.gaarder@krus.no 2. Karriereveiledning et viktig virkemiddel i tilbakeføringsarbeidet. Temaet belyses først i et innlegg i plenum. Se program met. Utviklingsverkstedet vil bygge videre på en undersøkelse til rådgivernettverket i fengselsundervisningen (rapport under utarbeidelse) og erfaringer og aktuelle problemstillinger fra Oppland/Gjøvikregionen. Drøftingene i Utvik lingsverkstedet tar de med seg direkte inn i det videre arbeidet med oppfølging av undersøkelsen. Temaer til videreutvikling: Hvordan styrke tverrsektorielt samarbeid på veiledningsfeltet? Hva er gode tilbake for grupper av innsatte som ikke får tilstrekkelig rådgivning/karriereveiledning? Kompetansebehov i et tverrsektorielt perspektiv Hvordan frigjøre mer tid til veiledning? Kontaktpersoner: Suzanne Five KDI (Suzanne.Five@kriminalomsorg.no) og Valborg Byholt VOX, Valborg.Byholt@vox.no 3. Innsatte som har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere i livet Temaet belyses først i et innlegg i plenum. Se programmet. Mange innsatte har opplevd seksuelle overgrep i sin barndom/oppvekst. Hva bør vi som arbeider med innsatte vite om seksuelle overgrep? Sammendrag fra et intervju med en mannlig innsatt som har opplevd overgrep. Hva var avgjørende for at han valgte å snakke om overgrepene og hva ønsker han seg? Hva gjør vi som arbeider med innsatte når en inn satt forteller at han/hun har vært utsatt for seksuelle overgrep? Hvorfor oppleves dette vanskelig av de som arbeider med innsatte? Kontaktpersoner: Tone Bremnes, NAV-veileder i Oslo Fengsel, tone.bremnes@nav.no og Gunhild Hanssen Sande, AV-dir. gunhild.hanssen.sande@nav.no 4. Innsatte med personlighetsforstyrrelser Tiltak og oppfølging av Cramer-rapporten Innsatte har oftere psykiske problemer og lidelser enn befolkningen for øvrig. Det er et behov for å drøfte for hvordan innsatte med psykiske problemer, lidelser og personlighetsforstyrrelser håndteres i hverdagen. I følge Victoria Cramers rapport om psykisk helse hos innsatte i fengsel viste 92 % av de domfelte tegn på personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse; 73% har en eller flere personlighetsforstyrrelse. Det kan drøftes hvordan etablere rutiner for kunnskapsutveksling og felles veiledning. Behovet for kompetanseheving og veiledning om psykiske lidelser og rusavhengighet hos fengselshelsetjenesten og ansatte i fengsel. Det er også aktuelt å diskutere forpliktende avtaler for helsesamarbeid. Aktivisering av sårbare innsatte kan også høre inn under teamet. Hvordan møter vi manupulerende innsatte? Hvordan klare å samordne mellom faggrupper på hvordan vi møter innsatte som utfordrer oss? Innleder: Bjørn Vatle, psykologspesialist, seksjon fengselshelsetjenester ved Haukland Univeritetssykehus. 33

34 Kontaktperson: Kirsten Mostad Pedersen, Helsedirektoratet, 5. Informasjonsutveksling i tverrfaglig samarbeid muligheter og begrensninger Alt tverrfaglig samarbeid skal være basert på informert samtykke fra den enkelte innsatte. Kriminalomsorgen har ansvar for organisatorisk og praktisk tilrettelegging for at det kan samarbeides mellom kriminalomsorgen, helsetjenesten, NAV og skolen i fengsel. Tverrfaglig samarbeid om innsatte og god informasjonsflyt mellom etatene i fengsel er et viktig mål. Reglene om taushetsplikt som gjelder for helsetjenesten og andre etater forhindrer i utgangpunktet informasjonsutveksling til og fra kriminalomsorgen med mindre det er gitt et informert samtykke fra innsatte som opphever taushetsplikten. Et gyldig samtykke fra innsatte gir helsepersonell, NAV, skolen i fengsel og kriminalomsorgen rett til å gi relevante og nødvendige opplysninger videre. Etatene må forholde seg til at innsatte ikke ønsker å dele den informasjon mellom etatene som ikke er omfattet av et informert samtykke. Samtykket kan trekkes tilbake når som helst. Innhenting av skriftlig samtykke fra innsatte skal gjøres når to eller flere etater samarbeider om enkeltinnsatte. Hva er hindringene for samtykkebasert informa sjonsutveksling mellom etatene? Er hindringene juridiske, organisatoriske, etiske eller praktiske? Hva er mulighetene i tverrfaglig samarbeid når informert samtykke er innhentet fra innsatte? Hva er best Practice i tverrfaglig samarbeid? Hvordan ivaretas taushetsplikt og krav til samtykke når fengslene har ukentlige tverrfaglige samarbeidsmøter om innsatte? Når flyter informasjonen for fritt mellom etatene? Gis informasjon unntaksvis til en annen etat uten at innsatte har samtykket? I så fall i hvilke tilfeller er dette mulig? Hvordan kan rutinene for samtykkebasert informasjonsutveksling mellom etatene i fengsel bedres? 6. Brukermedvirkning til bedre kriminalomsorg: Utvikling av tjenester og veiledning i samarbeid med bruker. Innspill fra innsatte og fra arbeid med brukermedvirkning i fengsel, skole, helse og NAV vil gi grunnlag for videre utvikling: Hvordan finne de beste mulighetene og de beste løsningene sammen? Hvordan bruke ulike metoder og arenaer for å få til dette? Læring og holdningsendringer en spennende prosess Kontaktperson: Kristin Skåre, Arbeids- og velferdsdirektoratet kristin.skare@nav.no 7. IKT og digitaliserte tjenester for innsatte Hva slags behov har etatene for digitale tjenester for innsatte? Hvordan samarbeide om å utvikle disse? Over halvparten av alle innsatte har tilgang til et begrenset internett gjennom skolens IKT-løsning. Internett i skoleløsningen er en ressurs kan være nyttig for alle etater. Vi ser på mulighetene til tilbakeføring som dette nettet gir i dag, blant annet via nettportalen Videre vil vi invitere til diskusjon rundt hvor veien videre bør gå, når det gjelder utvikling av IKTtjenester for innsatte. Hvordan kan de ulike etatene jobbe sammen for å få til en IKT-utvikling som treffer behovene de innsatte har, med tanke på tilbakeføring? Innledere: Tony Rørbu, Kriminalomsorgsdirektoratet Bent Dahle Hansen, Fylkesmannen i Hordaland Kontaktpersoner: Cecilie Torsvik Høisæter, fmhocth@fylkesmannen.no og Paal Christopher Breivik, fmhopcb@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Kontaktpersoner: Anne Dahl, KDI anne.dahl@kriminalomsorg.no og Kirsti Mikalsen, H-dir, kirsti.mikalsen@helsedir.no 34

35 35

36 DEL 4 Samarbeid, læring og utvikling - prosess og metodikk Vi vil skape engasjement, stolthet og utvikling Hva er det som får oss til å blomstre på jobben og gjør at vi er både stolte og engasjerte i vårt arbeid? Det finnes mange svar på dette spørsmålet og det vil også være noe forskjellig for hver og en av oss. Men vi vet noe som er felles og det er at glede er den følelsen som er nærmest knyttet opp til spesifikke handlinger. Glede stimulerer til handling og gjør noe positivt med vårt forhold til andre. Noe av det som preger denne konferansen, er hentet fra teorien om Appreciative Inquiry, (AI) som er både en filosofi og en strukturert fremgangsmåte for å identifisere det beste i mennesker og virksomheter. AI bygger på positiv psykologi som markerer et paradigmeskifte i psykologien: Positiv psykologi retter søkelyset mot våre positive følelser, styrker og dyder. Retningen er en motvekt mot den tradisjonelle psykologien, hvor problemer og svakheter ofte får størst fokus. Lykke er ikke et resultat av gode gener og flaks, men noe vi alle kan trene oss opp i. Ved å hente frem det beste i oss selv, kan vi kjenne både mening, lykke og tilfredshet i livet. Kilde: Martin Seligman, professor i psykologi ved University of Pennsylvania Et viktig verktøy i AI er de anerkjennende samtalene eller verdsettende intervjuene, som det også blir kalt. Disse samtalene er en bevisst praksis, hvor det legges vekt på å snakke om det vi ønsker, fremfor det vi gjerne vil unngå. Anerkjennende samtaler er ikke bare en teknikk, men et engasjerende samvær, som griper mennesker. Vanligvis tenker man seg at et utviklingsarbeid forutsetter at man har et problem og at målet med utviklingsarbeidet er å få løst disse problemene. Med Appreciative Inquiry (AI) tenker man annerledes: målet for utviklingsarbeidet er her noe annet enn å løse problemer. Målet er å utløse det største potensialet som er mulig hos medarbeiderne og i organisasjonen; Skape begeistring og entusiasme blant medarbeidere og få til fremragende (lærings)resultater. Som tilnærmingsmåte til personlig utvikling og endringer i organisa sjoner, har AI som en grunnleggende antagelse at spørsmål som bidrar til samtaler om styrker, suksesser, verdier, håp og drømmer i seg selv frambringer endringer. Ordet appreciate kan oversettes med verdsettelse eller anerkjennelse og henviser til evnen til å legge merke til det beste i folk og i organisasjoner. Inquiry handler om å undersøke, oppdage og lære gjennom å stille positive spørsmål. I positive læringsprosesser bygger man ikke med tre, murstein og spiker, men med tanker, ønsker og visjoner. Med utgangspunkt i egne erfaringer bygger deltakerne konkrete utkast til ønsket fremtid. De utarbeider handlingsplaner for hvordan man kan endre virkeligheten i retning av ønsket mål. 4-partskonferansen er først og fremst opptatt av at de som er deltakere skal oppleve konferansen som meningsfull og at det skapes mye god læring underveis, - læring som vi alle kan ta med oss videre og som skal gjøre en forskjell i vårt arbeid i etterkant. Vi opplever at utviklingsarbeid er spennende, - det er gøy å være underveis, det er gøy å ha noe å strekke seg etter og det er gøy å bli gode sammen! Dette er et budskap vi tror vil gjenspeile seg både fra scenen og på alle Læringsverkstedene og i Utviklingsverkstedene. 36

37 Om prosess og metodikk På Samarbeidskonferansen er det mange som er involvert for at konferansen skal bli slik vi ønsker. Arbeidsgruppen har en overordnet vertskaps funksjon, som får hver enkelt deltaker til å føle seg velkommen og finne sin plass i salen. Vi skal legge forholdene til rette for trivsel og læring, en oppgave som er svært viktig i alle læringssammen henger. To andre roller som også skal bidra til dette er gruppevert rollen og prosess lederrollen i Læringsverkstedene og i Utviklingsverkstedene. Disse beskrives nærmere her, sammen med prosessmetodikken. De som forteller om sine erfaringer på Læringsverkstedene har også en svært viktig rolle. Historien de forteller er ofte utviklet gjennom flere måneder, nettopp for at deltakerne skal sitte igjen med mest mulig læring i etterkant. Hva er en basisgruppe? Når konferansen starter skal deltakerne sette seg i en basisgruppe bestående av åtte personer. Disse åtte representerer et mangfold av erfaringer og bredde av arbeidet i fengsel. Basisgruppen gjør at den enkelte deltaker har en tilhørighet til en mindre gruppe, og noen å dele erfaringer med underveis. Dette gjør lærings prosessen lettere for den enkelte, fordi man får reflektert og satt ord på tankene sammen med andre. Oppgaver som gis løses enten i par eller av hele basisgruppen, dette gis beskjed om underveis. Hver deltaker får dette arbeidshefte som beskriver hvordan konferansen er lagt opp og hvilke oppgaver som skal drøftes. Hver basisgruppe har en gruppevert. 8 deltakere i hver gruppe Gruppevert Gruppevertrollen Sammen med oss i arbeidsgruppa for Samarbeidskonferansen er gruppevertene vertskap og har stor betydning for at alle deltakere føler seg velkomne og ivaretatt under hele konferansen. Som gruppevert har du oversikt over helheten i konferansen, og du er din gruppes anker. For at gruppene skal fungere på sitt beste trenger vi at du holder fokus i gruppa til konferansen er avsluttet. Gruppeverten kjenner mål, innhold og prosess for konferansen. Innføring i gruppevertrollen skjer før konferansen for de som skal være gruppe verter. Da vil vi gjennomgå hva som forventes av deg som gruppevert gjennom hele konfe ransen, samt hva du kan forvente av oss som støtte. Noen instruksjoner om hva som skal gjøres under veis blir gitt fra scenen, og noen instruksjoner får gruppeverten ansvar for i sin gruppe. Alle instruksjoner finnes i dette arbeidsheftet, i del 1. Vi anbefaler at to og to gruppeverter går sammen og blir et team. Det kan være greit å ha en å spørre underveis og drøfte eventuelle utfordringer med. Oppgavene til gruppeverten: Gruppevertene tar plass i sin gruppe i god tid før de andre kommer. Når resten av deltakerne kommer, tar gruppevertene i mot den enkelte, hilser og presenterer seg selv og opptrer som vertskap for sin gruppe. Det er fint hvis gruppeverten bidrar til at deltakerne kommer i prat med hverandre. Alle deltakerne skal føle seg velkommen og bli møtt på en respektfull og anerkjennende måte med en gang de kommer til sin gruppe. En velfungerende gruppe er preget av: Tilstedeværelse av positive følelser, - indre motivasjon. og en følelse av tilhørighet hvor man kan lære, oppleve fellesskap og hente energi. Som gruppevert kan du legge til rette for å skape et positivt klima og at alle får mulighet til å bidra med sine erfaringer. Som gruppevert kjenner du de metodene som skal brukes, gir tydelige instruksjoner og har en regi som gjør at gruppen løser sine oppgaver innen fastsatt tid. Godt humør og humor er en styrke 37

38 Raushet fremmer læring J Prosess og metodikk i Læringsverkstedene Et Læringsverksted er en læringsarena hvor det er fra deltakere samlet i et passende rom. På konferansen er det 4 parallelle Læringsverksteder som varer i 1 1/2 time. Utgangspunktet er at det fortelles en god historie eller et eksempel fra praksis der man har lykkes med å oppnå noe innenfor et tema. Historien fokuserer spesielt på det man har lykkes med, hvilke suksesser som er skapt og hvilken merverdi dette har ført til for de involverte og for brukerne. Hensikten med læringsverkstedene er å dele historien med flere og lære av den. Samtidig vil de som forteller historien, gjennom gode spørsmål, få innspill fra deltakerne, bygget på deltakernes egne erfaringer og forståelse. På den måten utforsker man historien i felleskap hva er det som har skapt velfungering i det man forteller om, hva har vært de gode grep, hvordan kan dette tas i bruk av andre? De som forteller historien bruker ca. 30 min på det i første rekke. Deretter får deltakerne sammen forberede spørsmål de ønsker å stille, og fortellingen utdypes ut fra spørsmålene som kommer frem. Alle deltakerne får høre at de har en viktig rolle på verk stedet og prosessen gjør at alle blir involvert og aktive. Hele prosessen ledes av en prosessleder som er godt forberedt og som leder det hele på en meningsfull og trygg måte. Det man ønsker å oppnå med Læringsverkstedet: Det første er å undersøke de erfaringene som er gjort: Hva ble gjort av positive ting i dette eksempelet? Hva fungerte på en spesielt god måte? Hvorfor fungerte dette på en så god måte? Hvordan gikk de frem for å få til de gode resultater? Bakgrunnen for suksess Det andre er å tenke fremover og finne frem til noe som kan brukes videre av deltakerne: Hva som er blitt gjort av konkrete handlinger og gode grep Små grep man kan nytte i hverdagen Hva gjorde de for å komme i gang årsaker til at det lot seg gjøre Hva vil det kreve av ledere og kollegaer for å skape noe nytt Hva vil det kreve av meg - og av andre Finne noe som lar seg gjennomføre andre steder er overførbart Hvordan andre bør gå frem for å lykkes på samme område Det som er overførbart og inspirerende kan like gjerne være måten et team har fungert på, god ledelse, enkeltpersoners mot. Dette kan være overførbart til mange typer oppgaver, team og enheter. Dette kommer ofte fram samtidig som man utforsker hva som er gjort i eksempelet, knyttet til spørsmålene fra deltakerne. Det at deltakerne fritt kan formulere sine spørsmål ut fra sine interesseområder, gjør at historien belyses på måter som ingen kan forutsi på forhånd, samtidig som deltakerne får dekket sine behov for mer kunnskap på sitt område. Prosessen i Læringsverkstedene 1. Åpning 2. Historien fortelles 3. Involvering av deltagerne Samtale to og to 4. Gruppesamtaler fire og fire 5. Spørsmål stilles, fortellerne svarer 6. Prosessleders oppsummering 7. Deltakernes tilbakemelding respons fra historiefortellerne 8. Avslutning 38

39 Prosesslederrollen Prosessleder er en fasilitator som styrer møtet på en positiv, men strukturert måte. Sammen med historiefortellerne er man vertskap for de som kommer. Man tar vel imot og går inn for å skape en god stemning. Prosessleder er den som ønsker velkommen til verkstedet, holder en kort innledning, styrer regien og aktiviserer deltakerne når de skal stille spørsmål. Til slutt er det prosessleder som oppsummerer resultatene fra verkstedet. Det er viktig å sette av tid til å takke historiefortellerne og la deltakerne komme med positive tilbakemeldinger. Det gir en god avslutning på læringsprosessen. Prosessleders oppgaver: Ta imot deltakerne på en god måte, være vertskap Være tilrettelegger for læring og skape god stemning Styre møtet på en positiv og strukturert måte, holder regien og aktiviserer deltakerne Oppsummere resultatene fra verkstedet Gir deltakerne anledning til å gi positive tilbakemeldinger til historiefortellerne I Utviklingsverkstedene er prosessleders rolle og oppgaver i all hovedsak de samme som i Læringsverkstedene. Prosessen i Utviklingsverkstedene er imidlertid laget for å drøfte og videreutvikle temaer. Prosesslederne i disse får utdelt en guide på forhånd. Denne er ikk klart til dette heftet går i trykken. 39

40 Gjennomgang av prosessen i Læringsverkstedene Prosess 1. Åpning 2. Historien fortelles 3. Involvering - parvise samtaler Hva syntes du var mest spennende av det du hørte? Hvilke spørsmål vil du stille for å finne ut mer av hvordan de har fått det til? 4. Gruppesamtaler på fire Hvilke spørsmål ønsker dere å stille for å finne ut mer? Spørsmålene samles på ark og prioriteres 5. Pause Tid 5 min 30 min 10 min 10 min Prosessleders jobb Innlede med en presentasjon av fortellerne og temaet for verkstedet. Beskriv prosessen for verkstedet. Forklar hvilke roller alle har: fortellerne, deltakerne og prosessleder. Skap et bilde av helheten. Fokuser på de mest spennende momentene. Få frem hva dere gjorde, hvem som var til stede, konkrete momenter som skapte vendepunkter. Vi vil ha tak i hemmelighetene til hvorfor dette har fungert bra, vi vil komme dypere inn i historien. Deltakerne ser dette med andre briller finn ut hva som gjør at de har lykkes, hvordan andre kan gå frem for å lykkes og hva du kan gjøre for å bruke dette videre. I resten av læringsverkstedet skal vi undersøke dette sammen. Ark med overskrift leveres ut til deltakerne. Dokumentasjon: til læringsverkstedet selv? Liten pause hvis behov 6. Spørsmål stilles og fortellerne svarer Et spørsmål fra hver gruppe og man fortsetter så langt tiden strekker til Svarene noteres ned av dokumentør - dette er en analysefase som skal hjelpe deltakerne til å forstå historien på en utvidet måte 20 min Prosessleder lar en og en gruppe stille spørsmål. Fordeler tiden så alle kommer til. Viktig med svar som ikke er for lange, slik at det blir tid til flere spørsmål. Prosessleder må her vurdere underveis hva som er mest hensiktsmessig. 7. Prosessleder 8. Deltakernes oppsummering Notere ned egne punkt Gi positiv respons til de som har fortalt: Dette har jeg: lært/ blitt inspirert av/ tar med meg videre 9. Avslutning Historiefortellerne kan si noen ord før prosessleder avslutter 5 min 5 min 5 min Oppsummerer de viktigste punktene som har kommet frem. Skal ikke gjenta alt som er sagt, men prøve å løfte oppsummering til hovedpunkt som gir mening både for deltakerne og historiefortellerne. Eller bruk tiden til flere spørsmål. Gjør det du er mest komfortabel med. Det er laget plass i deltakernes arbeidshefte til at hver deltaker kan skrive ned sin oppsummering. Tilbakemelding til historiefortellerne om hva som har vært bra og hva de tar med seg videre slik at verkstedet avsluttes på en energigivende måte. Takk til historiefortellerne. Tusen takk for samspillet til alle! 40

Karriereveiledning et viktig virkemiddel i tilbakeføringsarbeidet

Karriereveiledning et viktig virkemiddel i tilbakeføringsarbeidet Utviklingsverksted Karriereveiledning et viktig virkemiddel i tilbakeføringsarbeidet -partskonferansen. november 20 Valborg Byholt, Vox og Torun Dotseth, Karriere Oppland Fylkesvise karrieresentre. nov

Detaljer

NAV i fengsel. Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen , Inger Lise Skog Hansen

NAV i fengsel. Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen , Inger Lise Skog Hansen NAV i fengsel Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen 4.5.2018, Inger Lise Skog Hansen 2 Følgeevaluering NAV i fengsel 2015-2017 innsattes rett til NAV-tjenester? I lys av retningslinjer

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift

Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Nasjonal dagskonferanse om arbeidsdriften 15. april 2015 Hva menes med tilbakeføring? Fellesbetegnelse på alle

Detaljer

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( ) Justis- og beredskapsdepartementet Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017-2021) Jonas Aga Uchermann 18. april 2018 Utfordringsbildet

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke

:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke 1. Tror du brukere i din avdeling benytter sin selvbestemmelse og har en opplevelse av å være sjef i eget liv? 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 18,8% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke 1. Tror du brukere

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport Nettverk på tvers av diagnoser Sluttrapport 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og målsetning Tillitsvalgte og ansatte i mindre diagnosespesifikke organisasjoner har ofte mye å gjøre med å drive organisasjonene,

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen

Nytt fra Kriminalomsorgen Opplæring innen kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Nytt fra Kriminalomsorgen Omorganisering av kriminalomsorgen ND gjort landsomfattende Økonomi Helsetilbudet til psykisk syke innsatte Andre

Detaljer

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Aktiviseringskonferansen 2018

Aktiviseringskonferansen 2018 Aktiviseringskonferansen 2018 Status og planer for oppfølging av arbeidsdriftstrategien 2015-2018. Anne Dahl, Kriminalomsorgsdirektoratet og Torbjørn Eriksen, leder av koordineringsgruppen Delmål 1: Økt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland

Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Nytt fra Kriminalomsorgen Arbeidsdriftstrategi BRIK Kvinnesoningsrapporten KVU standardisering Nederland Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Opplæring innen kriminalomsorgen. Samling for skoleeiere og ledere

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer

Detaljer

Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen?

Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan bør vi opptre for å forløse hverandres store potensialer? KS Kommunekonferanse 9. 10. februar 2017 i Tønsberg

Detaljer

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Vi har vært opptatt av å få frem "de gode historiene" som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere.

Vi har vært opptatt av å få frem de gode historiene som viser eksempler på endrings- og innovasjonsarbeid og som kan deles med andre ledere. Fet kommune 2. Kontaktperson: Olaf Ulvmoen 3. E-post: olaf.ulvmoen@fet.kommune.no 4. Telefon: 918 20 603 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Kommunene i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging

Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?

Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP)

Detaljer

STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene

STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE Informasjon til departementene Til departementsråden Difi har satt i gang et kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for toppledere. Målgruppen er departementsrådens

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning

Detaljer

«Snakk om forbedring!»

«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse

Detaljer

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: 8 MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: Hvilke verdier bygger arbeidet vårt på? 1. HVEM ER

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen?

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan bør vi opptre for å forløse hverandres store potensialer? SMART kurs september 2016 Dagen

Detaljer

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Notodden DPS NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helse/rus Et prosjektsamarbeid mellom Notodden/Seljord DPS (Sykehuset Telemark), Helse

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet BUFETATS STRATEGI 2018-2020 Kvalitetsutviklingsprogrammet INNHOLD INNHOLD FORORD... 3 1. VISJON OG VERDIER... 4 2. MÅLGRUPPER... 5 3. KVALITET... 6 4. MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 7 5. AKTUELLE TILTAK... 8

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn Kjennskap gir kunnskap Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn Hvordan ser vi verden? Hjemmegøy fra sist Hvordan merker elevene/deltakerne at. er en verdi hos oss? Og hva kan vi gjøre

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Verdens minste prosjekt BEDRE KOMMUNIKASJON FOR OG MED PÅRØRENDE I VERDAL KOMMUNE

Verdens minste prosjekt BEDRE KOMMUNIKASJON FOR OG MED PÅRØRENDE I VERDAL KOMMUNE Verdens minste prosjekt BEDRE KOMMUNIKASJON FOR OG MED PÅRØRENDE I VERDAL KOMMUNE Prosjektrapport Juli 2018 Ramme for prosjektet Vi vet at vi ikke er flinke nok til å lytte til innspillene fra brukere

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Velkommen til koordinatorsamling. Sarpsborg 17. mars 2017

Velkommen til koordinatorsamling. Sarpsborg 17. mars 2017 Velkommen til koordinatorsamling Sarpsborg 17. mars 2017 Sjumilssteget 2017 2019 Kommuneanalysen - Fokusgruppeintervjuer med kommunene Koordinatorsamling Sarpsborg 17. mars 2017 Bakgrunn (Fylkesmannens

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Frelsesarmeens barnehager Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Innledning Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene er en sentral oppgave for å støtte barnehagenes

Detaljer

Kartlegging av kommunenes arbeid med barn og unge. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold

Kartlegging av kommunenes arbeid med barn og unge. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Kartlegging av kommunenes arbeid med barn og unge Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Arbeide med 0-24 samarbeidet Gjennom sin kunnskap om situasjonen og behovene i fylket skal

Detaljer

Vurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018

Vurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018 Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 29. og 30. januar 2018 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som

Detaljer

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene?

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? ROS Rusforum 2016 Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Planleggingsfasen Oppstartfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? Nå. Midtfasen Hva skjer med ROS fremover? Tjuvtitt ROS er et arbeidende

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Majorstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse

Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse En konkretisering av implementeringsarbeidet med å forebygge overdosedødsfall etter løslatelse fra fengsel v/ Gro Solbakken, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Forebygging av overdosedødsfall

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Samarbeid mellom jobbspesialister og veiledere i NAV. Eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes og utfordres

Samarbeid mellom jobbspesialister og veiledere i NAV. Eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes og utfordres Samarbeid mellom jobbspesialister og veiledere i NAV Eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes og utfordres Presentasjonens innhold STOR TAKK til både jobbspesialister og veiledere ved begge kontorene!

Detaljer

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE 1. Innledning/ lovgrunnlag Prosjekt Oppsøkende Rusteam Halden (ORTH) er et samarbeidsprosjekt mellom Halden kommune og Sykehuset Østfold HF.

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i nord Samling 1 2.-3. september 2014 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Velkommen ved fylkesmannen i Troms Rådgiver Anette Moltu Thyrhaug Tirsdag 2. Brukermedvirkning

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY Kultur for framtida Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene Illustrasjon: BLY Denne PP-filen inneholder forslag til et utvalg arbeidsformer som kan brukes for å skape gode dialoger. Det starter

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015 PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør

Detaljer

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Nytt fra kriminalomsorgen

Nytt fra kriminalomsorgen Nytt fra kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Oslo 18. april 2018 Heidi Bottolfs avdelingsdirektør Kriminalomsorgsdirektoratet Anne Dahl seniorrådgiver Kriminalomsorgsdirektoratet Hovedutfordringer

Detaljer

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON

Detaljer

Velkommen til fagprosessdag

Velkommen til fagprosessdag Velkommen til fagprosessdag R K K Ve sterålen 1. N ovember 2 0 1 8 Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager Velkommen Agenda Barnehagefaglig kompetanseutvikling Lærende organisasjon Livsmestring og helse

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

BARNEOMBUDETS. STRATEGI BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Buskerud - Senter for inkluderende arbeidsliv 1-2-3

NAV Arbeidslivssenter Buskerud - Senter for inkluderende arbeidsliv 1-2-3 1-2-3 Kurskatalog for inkluderende arbeidsliv 2. halvår 2014 Velkommen til en ny kurssesong Vi tilbyr opplæring i en rekke emner knyttet til inkluderende arbeidsliv for å støtte opp under IA-målene ut

Detaljer

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til

Detaljer

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger

Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger Bodø 18. mars 2019 Marit Wangsholm, Kriminalomsorgen region nord Kriminalomsorgen region nord Hva skal jeg bruke mine 30

Detaljer

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer