KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT

Transkript

1 KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES 31. mai, 2007 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway Telefon: Faks: E-post: postmottak@nifes.no

2 FORORD Denne rapporten beskriver undersøkelsen Kartlegging av tungmetaller i sjømat Prosjektet ble gjennomført etter bestilling av Mattilsynet, Nasjonalt senter for fisk og sjømat i Bergen. Faglig ansvarlig ved NIFES har vært Kåre Julshamn og Amund Måge. Teknisk ansvarlig for prosjektet ved NIFES har vært Eva Torgilstveit og hun har også stått for innsamlingen av prøvene. Jorun Haugsnes, Berit Solli, Tonja Lill Eidsvik, Edel Erdal og Laila Sedal har vært ansvarlig for ICP-MS bestemmelsene, mens Siri Bargård har vært ansvarlig for analysene av uorganisk arsen i sjømatsproduktene. Analyser av metylkvikksølv er utført av Dartmouth Trace Element Analysis Lab i New Hampshire, USA. Vi takker alle som har deltatt i gjennomføringen av prosjektet og Mattilsynet for bestillingen. NIFES, mai

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNLEDNING... 4 EKSPERIMENTELT... 5 Prøver og opparbeiding... 5 Analysemetoder... 9 RESULTATER OG KOMMENTARER Kadmium Bly Kvikksølv Arsen KONKLUSJON APPENDIKSTABELLER

4 INNLEDNING Antropogene stoff eller stoff som er uønskede utover bakgrunnskonsentrasjon når havet fra forskjellige kilder, f. eks. fra dumping, fra direkte utslipp, fra elver og via atmosfærisk transport. Både Nord-Atlanteren og andre havområder mottar store mengder uønskede stoffer via atmosfæren. Havstrømmene kan transportere uønskede stoffer fra forurensede kystområder til andre havområder. Havene på den nordlige halvkule mottar uønskede stoffer fra industri- og jordbruksområder hovedsakelig i fra Nord Amerika og Europa. Kontaminering av matvarer er et sentralt tema i matvareindustri, i forvaltning, i mediene og i den offentlige debatten. Markedene reagerer straks hvis det er den minste mistanke om at en matvare er kontaminert og slik kan øke risikoen for negative effekter for den humane helsen. For å kunne beskytte folkehelsen både kortsiktig og langsiktig, er det viktig å dokumentere innholdet av uønskede stoffer på en troverdig og vitenskapelig måte. De norske fiskerimyndighetenes laboratorier etablerte i 1994 en database knyttet til fremmedstoffer i fisk og annen sjømat, Miljødatabasen. Programmet er tenkt å fortsette utover Databasen inkluderer i dag 22 metaller og andre uorganiske grunnstoffer i de økonomisk viktigste fiskeartene for Norge, det vil si de fiskeartene som fanges i størst volum. Mer enn 85% av den ikke-industrielle fisken som føres i land i Norge eksporteres. Til nå er ca. 25 forskjellige arter inkludert i databasen ( Utover det som fiskes i norske farvann og som landes i Norge er det en rekke sjømatprodukter som konsumeres i Norge som importeres. Det er også en del arter som har vært lite fokusert i overvåkning på grunn av begrenset volum. I begge disse gruppene finnes det arter som kan tenkes å ha et høyt innhold av fremmedstoffer som for eksempel tungmetaller. Grunnen til dette kan være at fiskearten står høyt i næringskjeden og /eller er kjent for å bli gammel og på den måten kan anrike metaller i muskel over mange år. Det gjelder arter som kveite, tunfisk (makrellstørje) og sverdfisk. Formålet med dette prosjektet var å skaffe til veie kunnskap om metallinnholdet (dvs. arsen, kadmium, kvikksølv og bly, men også toksiske kjemiske former som metylkvikksølv og uorganisk arsen) i villfanget kveite og oppdrettskveite, reker, tunfisk (hermetisk), hval og blåkveite som er tilgjengelig i norske dagligvarebutikker. 4

5 EKSPERIMENTELT Prøver og opparbeiding Målsettingen var at alle prøvene som skulle inkluderes i dette prosjektet skulle være sporbare med hensyn til fangststed og størrelse. I praksis viste dette seg ofte å være vanskelig i de tilfeller sjømatproduktene ble kjøpt hos fiskehandlere i Bergen. Fiskeslag og fangstområde er angitt i tabell 1. Hvis fangstområde ikke kunne spores er det angitt hvor prøven er kjøpt inn. Prøver av hel fisk ankom NIFES både fersk og frossen, og ved mottak hos NIFES ble prøvene registrert og deretter behandlet som beskrevet under: Ferske prøver av hel fisk ble lengdemålt, veid og opparbeidet samme eller påfølgende dag som prøven ble mottatt. Frosne prøver ble lagret på frys frem til opparbeiding. Frosne prøver ble tint før opparbeiding. Det ble tatt ut quality cut ; skinn og bein ble fjernet fra filetstykkene og filetene ble malt til en homogen blanding. Prøvemengden av hval og tunfisk var begrenset og derfor ble alt prøvemateriale fra hver prøve malt til homogene prøver. Ca. ett kilo reker fra hver prøve ble malt til homogene prøver. Prøvene ble deretter frysetørket, malt til pulver og oppbevart på tette prøveglass frem til analyse. Tørre prøver ble oppbevart på laboratoriet etter analyse - som back up prøver. Villfanget kveite - 9 stk: Tre av prøvene ble levert av Brødrene Åsjord Leines og dokumentert sporbare. To av prøvene ble levert av Alfheim og Nilsen, disse ble udokumentert påstått å komme fra Norskehavet (Nordland), mens fire store kveiter ble samlet inn via MT DK Vesterålen, disse var dokumentert sporbare. (Se vedlagte appendikstabell). 5

6 Oppdrettskveite: Fem prøver av oppdrettskveite ble kjøpt hos Alfheim og Nilsen i Bergen. Det ble udokumentert påstått at alle prøvene kom fra samme oppdretter - Marine Harvest. Reker: To prøver av reker er inkludert i undersøkelsen. Begge prøvene er innkjøpt fra ulike salgssteder i Bergensområdet.. Tunfisk (makrellstørje): Seks prøver av tunfisk i vann (hermetisk) er inkludert i undersøkelsen. Alle prøvene ble kjøpt inn fra ulike salgssteder i Bergensområdet.. Hval: Seks prøver av hval var inkludert i undersøkelsen. Alle prøvene ble kjøpt inn fra ulike salgssteder i Bergensområdet. Blåkveite.: Seks prøver av blåkveite ble samlet inn av Havforskningsinstituttet. Vi fikk inn 40 filetprøver pr. område /båt. Det ble laget samleprøver pr område /båt: Hver filet prøve ble homogenisert. Ca. 25g homogenisert fiskemasse fra hver av prøvene ble tatt til en prøve. Hver samleprøve har dokumentert sporbar lokalitet. 6

7 Tabell 1. Arter, prøvebeskrivelse, fangstområde, evt. leverandør/produsent og fartøy/butikk. Prøvetype Prøvebeskrivelse Område Leverandør/ Produsent Innkjøpt/ fartøy Kveite N E Brødrene Åsjord villfanget 1 Kveite N 14200E Brødrene Åsjord villfanget 2 Kveite N E Brødrene Åsjord villfanget 3 Kveite villfanget 4 Nordland N 119 Alfheim og Nilsen Kveite villfanget 5 Nordland N 119 Alfheim og Nilsen Kveite villfanget 6 (1) 69º00 15º00 MT DK Vesterålen Kveite villfanget 7 (2) 69º01"15º00" MT DK Vesterålen Kveite villfanget 8 (3) 69º05"15º12" MT DK Vesterålen Kveite villfanget 9 (4) 69º04"15º03" MT DK Vesterålen Oppdretts kveite1 Marine Harvest Alfheim og Nilsen Oppdrettskveite 2 Oppdrettskveite 3 Oppdrettskveite 4 Oppdrettskveite 5 Reker 1 R 110 Marine Harvest R 110 Marine Harvest R 110 Marine Harvest R 110 Marine Harvest R 110 Greenland prawns; kokte uten skall Ocean Trader Lidl Reker 2 North Atlantic Shell on prawns frosne i kasse Alfheim og Nilsen Alfheim og Nilsen Alfheim og Nilsen Alfheim og Nilsen OBS Lagunen Tunfisk 1 LUXUS Europris Tunfisk 2 NIXE Lidl Tunfisk 3 ATLANTIC Lidl Tunfisk 4 COOP Coop prix Tunfisk 5 ELDORADO Drageset Spar Tunfisk 6 KING OSCAR Drageset Spar 7

8 Prøvetype Prøvebeskrivelse Område Leverandør/ Produsent Hval 1 Karsten Hvalbiff - Viltkjøtt J.Ellingsen;83 fra havet Hval 2 Hval 3 Hval 4 Hval 5 Hvalbiff ;TOP 2; Renskåret hvalkjøtt "Ferskt Hvalkjøtt" Frossent hvalkjøtt Vacumpakket Breivik & Co, Finnmark Antok Lofoten; Skrova Innkjøpt/ fartøy 20 Skrova Rimi Hopen Fisk og Sild As; 8310 Kabelvåg Rema 1000 pakket av Hopen Fisk og Sild As Ø. Fjellskål; Fisketorget Havets grøde Hvalkjøtt snadder ;TOP 2 Strandkaien Fisk AS Hval 6 Hvalkjøtt Breivik ICA Nordås Blåkveite 1 70,5000N17,08E Frøydis Blåkveite 2 70,12N17,09E Mjøsund Blåkveite 3 68,1600N10,4164E Frøkna Blåkveite 4 70,3500N17,0700E Vårheim Blåkveite 5 71,2315N28,13E Marlov Senior Blåkveite 6 Vardøhola Rubin 8

9 Analysemetoder Det ble veid inn to paralleller fra hvert prøvemateriale til bestemmelse av metaller. Alle målingene ble utført med bruk av Agilent 7500c induktiv koplet plasma-massespektrometer (ICP-MS), med HP-datamaskin. Før sluttbestemmelsen ble prøvene dekomponert i ekstra ren salpetersyre og hydrogenperoksid, og deretter oppvarmet i mikrobølgeovn (Milestone-MLS- 1200). Det ble anvendt kvantitativ ICP-MS til bestemmelse av metallene: arsen, kadmium, kvikksølv, bly og selen og rhodium ble anvendt som intern standard for å korrigere for eventuell drift i instrumentet. Riktighet og presisjon for spormetallbestemmelsene ble utført ved å analysere to sertifiserte referanse materialer (SRM) fra National Research Council (Ottawa, Canada), nemlig Tort-2 (hepatopankreas av hummer) og Dorm-2 (muskel av pigghå). Dette er viktige standard referansematerialer som er kommersielt tilgjengelig på markedet av marin opprinnelse. Gjennomsnitt av analyserte verdier, standardavvik og relativ standardavvik, samt de sertifiserte referanseverdiene for hummer hepatopankreas (Tort-2) er vist i tabell 2 og tilsvarende verdier for pigghå muskel (Dorm-2) gitt i tabell 3. Alle de analyserte spormetallene viste resultater der verdiene lå innenfor de akseptable konsentrasjonsområdene. Fiskemuskelprøvene er i sammensetning likere Dorm-2. For de analyserte spormetallene synes både systematiske feil og tilfeldige feil å være under kontroll. Tabell 2. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, kvikksølv og bly (gjennomsnitt ± standardavvik) i sertifisert standardmateriale (Tort-2, National Council of Canada). Spormetall Antall Gjennomsnitt Standardavvik RSD Sertifisert analyser (mg/kg) (mg/kg) ( %) verdi (mg/kg) Arsen 4 20,7 1,6 7,8 21,6±1,8 a) Kadmium 4 27,2 1,7 6,3 26,7±0,6 Kvikksølv 4 0,30 0, ,27±0,06 Bly 4 0,36 0,03 8,3 0,35±0,13 a) Gjennomsnitt og 95% konfidens intervall 9

10 Tabell 3. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, kvikksølv og bly (gjennomsnitt ± standardavvik) i sertifisert standardmateriale (Dorm-2, National Council of Canada). Spormetall Antall Gjennomsnitt (mg/kg) Standardavvik (mg/kg) RSD (%) Sertifisert verdi) (mg/kg) Arsen 4 16,9 0,8 4,7 18,1±1,1 a) Kadmium 4 0,065 0, ,043±0,008 Kvikksølv 4 4,49 0,3 6,7 4,64±0,26 Bly 4 0,051 0, ,065±0,007 a) Gjennomsnitt og 95% konfidens intervall Bestemmelse av uorganisk arsen Homogen og frysetørket prøve ble veid inn og tilsatt en løsning bestående av 0,9 mol/l NaOH i 50% etanol og varmet til 90 ºC i mikrobølgeovn i 20 minutter (CEM MARS5 + GreenChem Plus Teflonbomber + QXP Plus kvartsbomber). Prøvene ble avkjølt, filtrert og fortynnet. Prøveløsningen er da klar til analyse. Det var viktig at prøveløsningen ikke var i kontakt med glass da arsen fra glass kan kontaminere prøvene. Uorganiske arsenspecier ble separert på en anion-bytte kolonne (ICSep ION-120) og bestemt som 75As+ med bruk av induktiv koplet plasma massespektrometri (ICP-MS) (Agelent kvadropol ICPMS 7500c). ICP-MS instrumentet var koblet til en HPLC pumpe, degasser og autosampler. Instrumentinnstillingene var tilsvarende det som var foreslått av produsenten. Dataene ble samlet og prosessert ved å bruke programvare fra Agilent. I forbindelse med at tørre prøver kokes i en lut-alkohol-løsning, vil treverdig arsen oksideres til femverdig arsen. Derfor bestemmes uorganisk arsen som As (V). Stabiliteten til de organiske arsen-speciene har vært studert og ingen degradering/omdannelse til uorganisk arsenspecier ble oppdaget. Ingen standardreferansematerialer for uorganisk arsen er foreløpig kommersielt tilgjengelig og derfor er de systematiske feil beregnet ved bruk av gjenvinningsforsøk (tabell 3). Resultatene fra gjenvinningsforsøkene viste at gjenvinningen var god og ikke signifikant forskjellig fra 100%. 10

11 Tabell 4. Resultater fra gjenvinningsforsøk med tilsetning av As (III) eller As (V) (begge tilsatt 50 ng som As) til utvalgte marine prøver. Prøve Gjenvinning (ng) Gjenvinning (%) Tort-2 (Hummer hepatopankreas) As(III) As(V) As(III) As(V) Dorm-2 (Pigghåmuskel) Sildefilet Makrellfilet Bestemmelse av metylkvikksølv med GC-ICP-MS Analyser av metylkvikksølv ble i år utført ved Trace Analysis Laboratory, Dartmouth College, New Hampshire. Metoden er tilsvarende vår metode, men man bruker isotopfortynningsteknikk i stedet for standaradkurve til sluttbestemmelse. 11

12 RESULTATER OG KOMMENTARER Resultatene er samlet i tre tabeller der tabell 5 viser innholdet av kadmium og bly i de prøvetatte produktene, tabell 6 viser innholdet av kvikksølv og andel av metylkvikksølv i forhold til total kvikksølvinnholdet, mens tabell 7 viser innholdet av arsen og uorganisk arsen i disse produktene. Kadmium Kadmium er til stede i naturen i lave konsentrasjoner i sulfidmalm. Kadmium utvinnes ofte sammen med sink og brukes i en rekke industrielle produkter. Foreløpig blir bare en liten del av det kadmium som er i bruk i produkter gjenvunnet og det betyr at bakgrunnsnivået av kadmium i jordsmonn og vann står i fare for å kunne øke. Hoveddelen av det kadmium som finnes i fisk er uorganisk og bundet til proteiner, som oftest bundet til sulfydrylgrupper (SH) i proteinet, metallothionein. Kronisk kadmiumforgiftning er kjent fra Japan hvor en gruppe mennesker hadde spist ris fra en produksjon som hadde brukt vann som var kadmiumforurenset. Andre grupper av mennesker fra den industrialiserte verden kan imidlertid være i faresonen i og med at kadmiumnivået i nyrene (spesielt hos røykere) kan nærme seg de nivåene som er kjent for å gi morfologiske forandringer. Kadmiuminnholdet i tunfisk, reker, villfanget kveite, oppdrettskveite, hvalkjøtt og blåkveite er gitt i tabell 5. Gjennomsnittsinnholdet varierte fra 0,001 mg/kg våt vekt i oppdretts kveite til 0,10 mg/kg våt vekt i reker. Kadmiuminnholdet i de to prøvene av reker var 0,03 og 0,17 mg/kg våt vekt, mens kadmiuminnholdet i tunfisk varierte fra 0,01 til 0,04 mg/kg våt vekt. Alle artene ligger under de øvre grenseverdier som er gitt av EU. EU har en generell øvre grenseverdi for fiskemuskel på 0,05 mg/kg våt vekt, men det er en rekke unntak som spesielt gjelder noen av de artene som er inkludert i denne studien. Tunfisk (makrellstørje) har en øvre grenseverdi på 0,1 mg/kg våt vekt. Av de sjømatsproduktene som er analysert i denne studien er det bare reker og blåkveite som det til nå er data på i databasen til NIFES for fremmedstoffer i sjømatprodukter ( Resultater fra fire reke-prøver tatt i Barentshavet i 2000 viste et 12

13 gjennomsnitt på 0,07 mg Cd/kg våt vekt med en variasjon fra 0,02 til 0,11 mg/kg våt vekt, mens resultater av 50 prøver av blåkveite fra Norskehavet tatt i 1999 viste gjennomsnittskonsentrasjon av kadmium på 0,001. Resultatene gitt i Sjømatdata stemmer godt overens med de resultatene vi har fått i denne studien. Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives (JECFA) har etablert et tolerabelt ukentlig inntak (PTWI) på 7 µg kadmium/kg kroppsvekt (WHO, 1972). Konsumerer en 70 kg tung person 150 g reker med en konsentrasjon på 0,10 mg/kg v.v. i et måltid gir det en eksponering på 0,21 µg/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer ca. 3% av PTWI verdien for kadmium fra et måltid med reker. Tabell 5. Konsentrasjoner av kadmium, selen og bly (mg/kg våt vekt) i diverse sjømatprodukter på det norske markedet. Art Antall (N) Cd (mg/kg våt vekt) Pb (mg/kg våt vekt) Gjennomsnitt Tunfisk 6 0,02 0,002 St. avvik 0,01 0,001 Min.-maks 0,01-0,04 <0,001-0,004 Gjennomsnitt Reker 2 0,10 0,003 St. avvik Min.-maks 0,03-0,17 0,001-0,003 Gjennomsnitt Kveite 10 0,006 0,014 (villfanget) St. avvik 0,001 0,021 Min.-maks 0,002-0,010 0,003-0,072 Gjennomsnitt Kveite 5 0,001 0,002 (oppdrett) St. avvik 0,001 0,001 Min.-maks <0,001-0,001 <0,001-0,001 Gjennomsnitt Hval 6 0,008 0,009 St. avvik 0,002 0,002 Min.-maks 0,004-0,010 <0,001-0,009 Gjennomsnitt Blåkveite 10 <0,004 <0,01 St. avvik Min.-maks 13

14 Bly Blyinnholdet i de forskjellige artene av marine organismer som er inkludert i denne undersøkelsen er gitt i tabell 5. Gjennomsnittsinnholdet var mindre enn 0,01 mg/kg våt vekt i tunfisk (makrellstørje), reker, oppdrettskveite, hval og blåkveite. Gjennomsnittsinnholdet av bly i villfanget kveite var 0,014 mg/kg våt vekt med en variasjon fra 0,003 mg/kg til 0,072 mg/kg våt vekt. Blyinnholdet i reker var lavt (henholdsvis 0,001 og 0,003 mg/kg våt vekt) og betydelig lavere enn det som ble rapportert for 2005 (gjennomsnitt 0,012 mg/kg våt vekt og variasjon fra 0,011 til 0,012 mg/kg våt vekt). Alle artene ligger under de øvre grenseverdier som er gitt av EU. EU har en øvre grenseverdi for bly i fiskemuskel på 0,2 mg/kg våt vekt, men med en rekke unntak som gjelder også arter som er inkludert i denne studien. Av de sjømatsproduktene som er analysert i denne studien er det reker og blåkveite som er inkludert i databasen til NIFES for fremmedstoffer i sjømatprodukter ( Resultater fra fire rekeprøver tatt i Barentshavet i 2000 viste et gjennomsnitt på 0,01 mg Pb/kg våt vekt med en variasjon fra 0,005 til 0,01 mg/kg våt vekt, mens resultater av 50 prøver av blåkveite fra Norskehavet tatt i 1999 viste gjennomsnittskonsentrasjon av bly på <0,01. Resultatene gitt i Sjømatdata stemmer godt overens med de resultatene vi har fått i denne studien. Bly kan absorberes både fra luft, mat og vann. Mat og vann utgjør ca. 70% av den totale humane blyeksponeringen hos voksne. Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives (JECFA) har etablert et tolerabelt ukentlig inntak (PTWI) på 25 µg bly/kg kroppsvekt (WHO, 1972). Konsumeres 200 g villfanget kveite på 0,072 mg/kg v.v. (som er maks innhold funnet i denne undersøkelsen) gir det en eksponering på 0,2 µg/kg kroppsvekt for en person som veier 70 kg. Dette tilsvarer under 1 % av PTWI verdien for bly. Kvikksølv Innholdet av metylkvikksølv som prosent av total kvikksølv i forskjellige arter av marine organismer er gitt i tabell 6. Gjennomsnittsinnholdet av total kvikksølv varierte fra 0,05 14

15 mg/kg våt vekt i reker til 0,42 mg/kg våt vekt i villfanget kveite. Andelen metylvikksølv i forhold til total kvikksølv varierte fra 73% i en prøve av reker til nærmere 100% i Atlantisk kveite. Kvikksølvinnholdet i villfanget kveite varierte fra 0,10 mg/kg til 0,81 mg/kg våt vekt. Sammenhengen mellom vekt og kvikksølvkonsentrasjonen av de 10 individene som ble inkludert dette året er vist i figur 1. Beregningene viser en signifikant sammenheng mellom disse to størrelsene med en R=0,92. Kvikksølvinnholdet i oppdrettskveite var i gjennomsnitt 0,09 mg/kg våt vekt. Det er vanskelig direkte å sammenligne kvikksølvkonsentrasjonen av oppdretts kveite og villfanget kveite da vektene på fisken er forskjellig. Kvikksølvnivåene som ble funnet dette året var betydelig lavere sammenlignet med de resultatene som ble rapportert for 2005, hvor kvikksølvinnholdet varierte fra 1,2 til 2,0 mg/kg våt vekt. Dette viser behovet for større systematiske undersøkelser for å forstå observerte variasjoner i kvikksølvinnholdet i kveite. Hermetisert tunfisk (makrellstørje) hadde et gjennomsnittlig kvikksølvinnhold på 0,10 mg/kg og en variasjon fra 0,04 mg/kg til 0,20 mg/kg våt vekt. I 2005 ble det prøvetatt fersk tunfisk og funnet et gjennomsnittsinnhold på 0,35 mg/kg våt vekt og en variasjon fra 0,04 til 1,1 mg/kg våt vekt. Dette bekrefter trolig påstander om at det brukes liten tunfisk til hermetisering, mens de store individene, som har høyest kvikksølvinnhold, går til koteletter. Kvikksølvinnholdet i filet av blåkveite var i gjennomsnitt 0,18 mg/kg og varierte fra 0,02 mg/kg til 0,57 mg/kg våt vekt. En av ti blåkveiter var således over grenseverdien på 0,5 mg Hg/kg våt vekt for denne arten. Dette viser igjen at blåkveite kan komme over grenseverdien. Forvaltningsmessig ville også denne enkeltfisk være under grensen siden man subtraherer metodens usikkerhet og partiet som helhet er uproblematisk. Resultater på kvikksølvkonsentrasjon i blåkveitefilet fra to posisjoner i Norskehavet fra 1999 var betydelig lavere i Hg-konsentrasjonen enn funnet i denne undersøkelsen (variasjon fra 0,05 mg/kg til 0,15 mg/kg og med et gjennomsnitt på 0,09 mg/kg våt vekt). 15

16 Tabell 6. Konsentrasjoner av kvikksølv (mg/kg våt vekt) og andel metylkvikksølv (%) i diverse sjømatprodukter på det norske markedet. Art Antall (N) Hg (mg/kg våt vekt) Andel MeHg + (%) Gjennomsnitt Tunfisk 6 0,10 91 St. avvik 0,06 3 Min.-maks 0,04-0, Gjennomsnitt Reker 2 0,05 82 St. avvik Min.-maks 0,02-0, ,90 Gjennomsnitt Kveite 10 0,42 96 (villfanget) St. avvik 0,27 1 Min.-maks 0,10-0, Gjennomsnitt Kveite 5 0,09 94 (oppdrett) St. avvik 0,01 2 Min.-maks 0,07-0, Gjennomsnitt Hval 6 0,30 93 St. avvik 0,15 1 Min.-maks 0,10-0, Gjennomsnitt Blåkveite 10 0,18 90 a) St. avvik 0,16 Min.-maks 0,02-0,57 a) Verdier beregnet på enkelt fisk i Miljødatabasen i Årets resultater fra to prøver av reker er høyere enn resultater fra fire prøver tatt i Barentshavet i 2000, som viste et gjennomsnitt på 0,02 mg/kg våt vekt med en variasjon fra 0,01 til 0,02 mg/kg våt vekt ( Dette indikerer igjen geografiske forskjeller når det gjelder totalt kvikksølv i reker. Kvikksølvinnholdet i de seks prøvene av hvalkjøtt i denne undersøkelsen var i gjennomsnitt 0,30 mg/kg og samsvarer godt med de nivåene som ble funnet i en undersøkelse utført av SNT og VI i Da ble 61 hval analysert og det ble funnet et gjennomsnitt på 0,22 mg/kg våt vekt og en variasjon fra 0,01 til 0,80 mg/kg våt vekt. 16

17 y = x R 2 = Hg-kons. (mg/kg v.v.) Vekt (kg) Figur 1. Sammenheng mellom vekten (kg) av villfanget kveite og kvikksølv konsentrasjonen (mg/kg våt vekt) (R=0,92). Vanligvis er sjømat hovedkilden til kvikksølveksponering i kostholdet. Beregningene som er gjort på hvor mye av kvikksølvinntaket som kommer fra fisk og sjømat varierer fra 20 % til 80 % avhengig av hvilke land det gjelder. Toksisiteten til kvikksølv er sterkt knyttet til kvikksølvets kjemiske form. Den organiske metylerte formen av kvikksølv er mye mer toksisk enn uorganisk kvikksølv. Den dominerende kjemiske formen av kvikksølv i fisk er metylkvikksølv og det er i samsvar med resultater som er funnet også i denne studien. Metylering av uorganisk kvikksølv til organisk kvikksølv er en prosess som typisk skjer ved hjelp av sulfidreduserende bakterier i det vandige miljø hvor uorganisk kvikksølv blir redusert til elementært kvikksølv. Det lipofile metylkvikksølvet biomagnifiseres opp i den akvatiske næringskjeden og akkumuleres i fiskemuskel. Det er et sterkt fokus rettet mot vurdering av toksisitet av kvikksølv i sjømat, spesielt hos utsatte grupper, og av den grunn har JECFA og EU halvert PTWI verdien fra 3,3 µg/kg kroppsvekt/uke til 1,6 µg/kg kroppsvekt/uke. Konsumeres 200 g villfanget kveite med en konsentrasjon på 0,81 mg/kg v.v. (som er maks innhold funnet i denne undersøkelsen) i et måltid gir det en eksponering på 2,3 µg/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer en eksponering som er 40 % høyere enn PTWI verdien for kvikksølv. 17

18 Arsen Innholdet av totalt arsen i tunfisk, reker, villfanget kveite, oppdretts kveite, hval og blåkveite samt uorganisk arsen i villfanget kveite, oppdrettskveite og reker er gitt i tabell 7. Gjennomsnittsinnholdet av total arsen varierte fra 0,13 mg/kg våt vekt i hval til 8,9 mg/kg våt vekt i blåkveite. Arseninnholdet i hval varierte fra 0,10 til 0,20 mg/kg våt vekt, mens arseninnholdet i blåkveite varierte fra 3,6 til 15 mg/kg våt vekt. Arseninnholdet i reker var overraskende lave (4-11 mg/kg våt vekt) og faktisk lavere enn i blåkveite. Av tidligere studier kan nevnes at fire prøver av reker tatt i Barentshavet i 2000 viste et gjennomsnitt på 54 mg/kg våt vekt med en variasjon fra 13 til 96 mg/kg våt vekt ( De høye konsentrasjonene av total arsen i reker har vært kjent helt fra begynnelsen av det forrige århundre. Det er også kjent at total arsen varierer betydelig mellom individer av samme art og mellom ulike arter ( Som et resultat av naturlige metabolske prosesser i akvatisk miljø, forekommer arsen med et stort antall kjemiske former, både uorganiske og organiske former. I dag er det identifisert og karakterisert mer enn 35 forskjellige arsenspesier i naturen. Spesieringsdata for arsen er av stor betydning på grunn av stor forskjell i toksisitet mellom de forskjellige kjemiske former av arsen. Dette synliggjøres klart ved å se på LD 50 verdiene for de forskjellige arsenspesiene. Retensjonen av arsen hos mennesker er forskjellig fra den hos fisk. Mens uorganisk arsen utskilles forholdsvis hurtig hos fisk er utskillelsen av uorganisk arsen langsommere enn organisk arsen hos mennesker. Organisk arsen som for eksempel arsenobetain akkumuleres i marine organismer. Dette er i motsetning til varmblodige dyr som skiller arsenobetain fra sjømat raskt ut gjennom urinen. Konsentrasjonen av uorganisk arsen i reker er lav og varierer fra 0,003 til 0,005 mg/kg våt vekt. Andelen uorganisk arsen er mindre enn 0,1 %. 18

19 Tabell 7. Konsentrasjoner av total arsen og uorganisk arsen (mg/kg våt vekt) i diverse sjømatprodukter på det norske markedet. Art Antall (N) Total arsen (mg/kg våt vekt) Gjennomsnitt Tunfisk 6 0,97 St. avvik 0,33 Min.-maks 0,5-1,4 Uorganisk arsen (mg/kg våt vekt) Andel uorganisk arsen (%) Gjennomsnitt Reker 2 7 0,004 < 0,1 St. avvik Min.-maks 4-11 (0,003-0,005) Gjennomsnitt Kveite 10 6,1 <0,001 (villfanget) St. avvik 4,3 Min.-maks 1,9-16,4 Gjennomsnitt Kveite 5 2,7 <0,001 (oppdrett) St. avvik 0,4 Min.-maks 2,2-3,2 Gjennomsnitt Hval 6 0,13 St. avvik 0,03 Min.-maks 0,10-0,20 Gjennomsnitt Blåkveite 10 8,9 St. avvik 5,6 Min.-maks (3,6-15,2) Konsentrasjonen av uorganisk arsen i fiskefilet er enda lavere enn det som er funnet i reker. Innholdet av uorganisk arsen i filet av villfanget kveite var mindre enn 0,0005 mg/kg våt vekt, og det gjaldt også for den kveiten som hadde et arseninnhold på 16,4 mg/kg våt vekt. Den vanlige konsentrasjonen av uorganisk arsen i fiskefilet er mindre enn 0,001 mg/kg våt vekt. FAO/WHO (JECFA) har fastsatt en verdi for foreløpig tolerabelt ukentlig inntak (PTWI) for uorganisk arsen på 15 µg/kg kroppsvekt/uke. Regnet om til inntaket for en person som veier 70 kg blir det 1050 µg (1,05 mg) uorganisk arsen pr uke. Et måltid på 150 gram reker med et 19

20 innhold av uorganisk arsen på 0,005 µg/g våt vekt (tabell 7) vil gi et inntak av uorganisk arsen på 0,75 µg, tilsvarerende < 0,1 % av det akseptable ukentlige inntaket som er foreslått av JECFA. 20

21 KONKLUSJON I dette studiet er det analysert en rekke uorganiske stoff i en del fiskearter som man på grunn av små innenlandske fangsvolum eller at artene i hovedsak blir importert til Norge, ikke har hatt mye data på tidligere. Det som erfaringen tilsier som man bør være mest oppmerksomme på når det gjelder metaller og uorganiske stoffer i marin mat er bly og kadmium i skalldyr og kvikksølv i fiskefilleter og hval. I tillegg bør man så lenge spørsmålet om grenseverdier for total arsen eller uorganisk arsen ikke er avklart holde et øye med utviklingen der og kunne presentere data både for total arsen og uorganisk arsen. Her er både fiskefilet og skalldyr av interesse. De verdiene som er funnet i reker er høye for arsen selv om reker fra Nordsjøen kan synes å ligge lavere enn i Barentshavet. Nivåene av bly og kadmium var ikke spesielt høye i de undersøkte artene. For de undersøkte fiskeartene kveite (vill), blåkveite og hval er det kvikksølvkonsentrasjonene som bør følges nøye og som kan være høye. For disse artene hadde imidlertid ingen enkeltfisk verdier som var høyere enn 1 mg Hg/kg. Kvikksølv foreligger hovedsakelig som metylkvikksølv. Resultatene for kvikksølv dette året og for 2005 viste at det var stor spredning mellom enkelt fisk spesielt for villfanget kveite, blåkveite og hval. Det betyr at datagrunnlaget er alt for dårlig til å kunne antyde hva som er normalverdier for kvikksølvinnholdet i disse artene. Felles for disse artene er at de blir konsumert i små mengder. Men det kan være grunn for Mattilsynet å gjøre en nøyere vurdering av risikobildet, spesielt i forhold til utsatte grupper. Det som etter vår mening bør prioriteres er et bedre datagrunnlag, en baseline som undersøker arten over hele sitt fangsområde med hensyn til også sesongvariasjoner.. 21

22 APPENDIKSTABELL Tabell 1. Konsentrasjoner av arsen, uorganisk arsen, kadmium, bly og kvikksølv i enkelt prøver av tunfisk (makrellstørje), reker, villfanget- og oppdrettet kveite, hval og blåkveite. Uorg. Prøve Produsent/Område As As Cd Pb Hg mg/kg mg/kg mg/kg Mg/kg mg/kg våt vekt Våt vekt våt vekt våt vekt våt vekt Tunfisk 1 Luxus 0,98 0,020 0,001 0,07 Tunfisk 2 Nixe 0,52 0,042 0,002 0,20 Tunfisk 3 Atlantic 1,39 0,011 0,001 0,04 Tunfisk 4 Coop 1,38 0,020 0,002 0,04 Tunfisk 5 Eldorado 0,89 0,020 0,001 0,09 Tunfisk 6 King Oscar 0,64 0,031 0,004 0,18 Reker 1 Greenland prawns 4,0 0,003 0,03 0,003 0,02 Reker 2 North Atlantic 10,5 0,005 0,17 0,003 0,09 Kveite 1 Nordsjøen 1,90 <0,001 0,010 0,022 0,28 Kveite 2 Nordsjøen 3,97 <0,001 0,010 0,006 0,19 Kveite3 Norskehavet 8,13 <0,001 0,003 0,003 0,10 Kveite 4 Norskehavet 16,4 <0,001 0,002 0,003 0,15 Kveite 5 Norskehavet 6,32 <0,001 0,003 0,005 0,22 Kveite 6 Norskehavet 2,80 <0,001 0,002 0,072 0,52 Kveite 7 Barentshavet 9,00 <0,001 0,002 0,005 0,76 Kveite 8 Barentshavet 3,30 <0,001 0,003 0,003 0,76 Kveite 9 Barentshavet 3,40 <0,001 0,002 0,009 0,81 Kveite 10 Barentshavet 6,13 <0,001 0,003 0,003 0,42 Kveite (oppdrett) 1 Marin Harvest 3,24 <0,001 0,001 0,001 0,08 Kveite (oppdrett) 2 Marin Harvest 2,15 <0,001 0,001 <0,001 0,10 Kveite (oppdrett) 3 Marin Harvest 3,01 <0,001 0,001 <0,001 0,09 Kveite (oppdrett) 4 Marin Harvest 2,78 <0,001 <0,001 0,001 0,10 Kveite (oppdrett) 5 Marin Harvest 2,24 <0,001 <0,001 <0,001 0,07 Hval Skorva 0,13 0,004 <0,001 0,10 Hval Kabelvåg 0,12 0,010 <0,001 0,49 Hval 3 Finmark 0,15 0,010 0,001 0,30 Hval Skorva 0,10 0,005 0,001 0,50 Hval 5 Hopen Fisk &sild 0,20 0,011 0,002 0,12 Hval 6 Breivik 0,12 0,009 0,009 0,31 Blåkveite 1 Barentshavet 5,45 <0,004 <0,01 0,48 Blåkveite 2 Barentshavet 6,92 <0,004 <0,01 0,05 Blåkveite 3 Barentshavet 13,8 <0,004 <0,01 0,14 Blåkveite 4 Barentshavet 15,1 <0,004 <0,01 0,57 Blåkveite 5 Barentshavet 3,21 <0,004 <0,01 0,20 Blåkveite 6 Barentshavet 15,2 <0,004 <0,01 0,08 Blåkveite 7 Barentshavet 8,8 <0,004 <0,01 0,26 Blåkveite 8 Barentshavet 12,6 <0,004 <0,01 0,42 Blåkveite 9 Barentshavet 7,40 <0,004 <0,01 0,26 Blåkveite 10 Barentshavet 3,72 <0,004 <0,01 0,17 22