JURIST. Hvis en klient spør meg om hva han skal forklare, svarer jeg sannheten. Juss i sirkusmanesjen

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge JURIST NR ÅRGANG JURISTkontakt Harald Stabell Hvis en klient spør meg om hva han skal forklare, svarer jeg sannheten Juss i sirkusmanesjen Jens Chr. Hauge var juristen som ledet «Gutta på skauen» Brudd i lønnsforhandlingene Rettssak på timeplanen

2 Aktuelle bøker! Nytt i ny tvistelov Jens Edvin A. Skoghøy Kr 299,- I denne boken gjennomgås de praktiske og prinsipielt viktigste endringene av sivilprosessen som den nye tvisteloven medfører. Prosessnøkkelen, 9. utgave Ragnar Eldøy, Ragnhild Noer og Magnus Hellesylt Kr 299,- «Prosessnøkkelen» er et stikkordregister som er laget for å gi studenter og praktikere et redskap til raskt å finne fram i lovverkets mylder av prosessuelle bestemmelser. Konflikt, mekling og rettsmekling Kjelland-Mørdre, Anker, Gammelgård, Rolland og Steen Kr 399,- Denne boken gir deg en grundig innføring i mekling og konflikthåndtering. Den omhandler alle sidene ved mekling i både teori og praksis. Boken henvender seg til dommere, advokater, medlemmer av konfliktråd, meklere av konflikter i arbeidslivet og næringslivet, studenter og mer generelt til alle som er interessert i mekling i sivile saker. Tvisteloven Kommentarutgave, bind I og II Bugge Nordén, Bårdesen, Reusch, Schei og Øie Kr 699,- pr. bind Forfatterne kommenterer hver enkelt paragraf i den nye tvisteloven. I tillegg har forfatterne utarbeidet to lovspeil. Det ene gir en samlet oversikt over samtlige bestemmelser i den nye loven og hvilke bestemmelser de tilsvarer i den gamle loven. Det andre tar utgangspunkt i den gamle loven og viser hvor tilsvarende paragrafer er å finne i den nye loven. Denne boken utgis også på nett. Henvisninger til lover, forarbeider, rettspraksis mv. er lenket direkte opp mot Lovdata. Nettversjonen blir løpende ajourført. For mer informasjon og bestilling av prøve-tilgang, se JA! Jeg/vi bestiller: Jens Edvin A. Skoghøy, Nytt i ny tvistelov, kr 299,- Ragnar Eldøy, Ragnhild Noer og Magnus Hellesylt Prosessnøkkelen, 9. utgave, kr 299,- Antall Navn: Evt. firma/institusjon: Adresse: VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER Bugge Nordén, Bårdesen, Reusch, Schei og Øie Tvisteloven Kommentarutgaver, bind I og II, kr 699,- pr. bind Kjelland-Mørdre, Anker, Gammelgård, Rolland og Steen Konflikt, mekling og rettsmekling, kr 399,- Bind I Bind II Jeg ønsker å motta nyhetsbrev på E-post fra Universitetsforlaget. Boken/bøkene blir sendt med faktura. Porto kommer i tillegg. Postnr./sted: Tlf: E-post: Bestillingstelefon: Fax: E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett Universitetsforlaget Svarsending Oslo

3 Innhold 5 Leder 6 Harald Stabell 6 Harald Stabell Han mener juristene er rollemodeller. 12 Siden sist 16 Lønnsforhandlinger Undervisning i mekling Sirkus-juss Stipend til FN-jobb 19 For lite opplæring Meklingsundervisning må inn i jusstudiet, mener dommer Kristin Kjelland-Mørdre. 30 Rett på skolebenken UDI-åpenhet om praksis Politiattester Juristheltene: Jens Chr. Hauge 22 Sirkus-juss Jurister lærer forhandlingsteknikk på sirkus. 40 Min arbeidsplass: Ambassade 43 Kari Østerud mener Månedens tegning Stein Morten Lier innspill 34 Åpenhet UDI-direktør Ida Børresen ønsker åpenhet om UDIs praksis. 46 Fag / Meninger / Debatt Christian Kartnes Syver Grepstad og Håkon Bodahl-Johansen Arne K. Uggerud Brynjar Østgård Knut Erik Strøm Mats Stensrud Guro Morken Ragnhild Bø Raugland Merethe Sunde 40 Ambassadejuristen Lene Natascha Lind er ministerråd i Tel Aviv. 61 Stilling ledig 69 Nytt om navn Christian De studentene som i fremtiden skal opprettholde lov og orden og finne rettferdige løsninger på de juridiske og moralske spørsmål samfunnet står overfor, utdannes på sparebluss Kartnes, på side 46

4 Morgenbad i Åsgårdstrand etterfulgt av en deilig frokost. Åsgårdstrand er en sørlandsidyll på Østlandet. Bo på Thon Hotel Åsgårdstrand og nyt noen deilige dager. I Åsgårdstrand kan du besøke Midgardsenteret, se huset hvor Munch bodde og malte, eller du kan låne en sykkel på hotellet og ta en tur langs Kyststien. Fra kun kr 545,- pr. person i dobbeltrom inkl. frokost. Tilbudet gjelder fra 10 mai til 17 august. Bestill på tlf: eller asgardstrand@thonhotels.no Referer til kode: JUS når du bestiller Hotel Åsgårdstrand thonhotels.no/asgardstrand Faglig påfyll ISBN Thorbjørn Riise Haagensen Jon Petter Rui Johansen Markus Hoel Lie Kommenterte høyesterettsavgjørelser i forvaltningsrett Kr 398,- Thorbjørn Riise Haagensen, Jon Petter Rui Johansen og Markus Hoel Lie KOMMENTERTE HØYESTERETTS- AVGJØRELSER I FORVALTNINGSRETT Boken inneholder utvalgte dommer og kjennelser fra forvaltningsretten med kommentarer. Utvalget strekker seg fra avgjørelser som omhandler tradisjonelle forvaltningsrettslige emner, som grensen mellom fritt og lovbundet skjønn og adgangen til å forhåndsbinde forvaltningsmyndighet til nyere tema, for eksempel forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). ISBN Eivind Smith h Konstitusjonelt demokrati Foreløpig utgave Kr 398,- Eivind Smith KONSTITUSJONELT DEMOKRATI Årstall som 1814 og 1905 viser at Norge har en stolt konstitusjonell tradisjon. Men både for den konstitusjonelle rett og for den offentlige debatt kan tradisjon også være en hemsko. Norgeshistorien blir lett den eneste målestokk, og de konstitusjonelle utfordringene i vår egen tid er ofte dårlig forstått. Denne boken setter Norges konstitusjonelle regler og institusjoner inn i et internasjonalt komparativt perspektiv. ISBN Jørgen Aall RETTSSTAT og MENNESKERETTIGHETER 2. utgave Kr 618,- Jørgen Aall RETTSSTAT OG MENNESKERET- TIGHETER, 2. UTGAVE Grunnloven pålegger statens myndigheter å sikre menneskerettighetene, men de este rettighetene er uendret siden Når menneskerettsloven inkorporerer EMK slik at rettighetene går foran ved motstrid, og konvensjonsbestemmelsene skal anvendes med det innhold EMD legger i dem, sikres den aktive nasjonale anvendelsen av dette mer dynamiske internasjonale rettsstoffet høy demokratisk legitimitet. Den nye utgaven inneholder et utvidet kapittel om statens skjønnsmargin og et nytt kapittel om terrorisme og nødrett. Telefon: Telefaks: ordre@fagbokforlaget.no

5 Advokatforeningen 100 år Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 2. juni. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Advokatforeningen feirer sitt hundreårs jubileum. I de siste dagene av mai skal det feires med både konferanser og fester. Kronprins Haakon kommer til åpningen i Universitetets Aula. Cherie Booth Blair, kona til Tony, kommer til det internasjonale seminaret på Nobels Fredssenter. Det gjør også presidenten i American Bar Association, Bill Neukom. Og det meldes at over 1600 personer har meldt seg på fagkursene Juristenes Utdanningssenter arrangerer i forbindelse med jubileet. For å nevne noe. Det er en imponerende jobb Advokatforeningen har gjort i forbindelse med feiringen. Vi gratulerer advokatene og foreningen med jubileet. Slike feiringer har lett for å bli navlebeskuende affærer der alle klapper hverandre på ryggen. Folk med stort ego som møtes for å skryte. Derfor er det gledelig å se at advokatene har lagt innhold i feiringen. Man har blant annet laget en jubileumsgave i form av et undervisningsopplegg om rettsvesenet, beregnet på ungdomsskolen. Juristkontakt var med da deler av opplegget ble filmet. Ungdomsskolelever på Stav skole hadde en rettssak i skolens samlingssal, og elever var aktorer, dommere, vitner osv. Det var tydelig å se at elevene tok oppgaven på alvor. Lillestømadvokaten Gunhild Lærum var på besøk for å rettlede elevene. Saken handlet om hvem som skaffet Arne Alna brukket nese på utestedet Kjeller n. Advokatforeningens leder for skoleprosjektet, Anne Holst, forteller at skolebøkene i ungdomsskolen ikke er særlig bra når det gjelder stoff om rettsvesenet. Mange av dem er utdaterte og har feil opplysninger. En splitter ny undervisningspakke, der lokale advokater, påtalejurister, dommere og andre jurister trår til, kan bedre på dette. Du kan lese om prosjektet og rettssaken på Stav skole lenger ut i bladet. Jubileet handler om å lære også for advokatene selv. Det ble før jubileet meldt om Full fest-krig i Advokatforeningen og at Opera stod mot Ra-Rai. Skulle det handle om D.D.E. og øltelt, eller Den norske opera og vin? En titt på programmet viser at det i stedet domineres av kurs og etterutdanning. Kursene som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter har fått overveldende respons ifølge arrangørene er påmeldt til det som karakteriseres som århundrets etterutdanning. Alle kommer for å lære. Derfor arrangeres det blant annet kurs i arbeidsrett, boligog husleierett, familie- og arverett, selskapsrett, kurs for forsvarsadvokater og kurs for forretningsadvokater. M en særlig skoleprosjektet skal bli interessant å følge framover. Fra høsten av kan det være en del av samfunnsfagundervisningen. Det er ikke sikkert elevene dømmer likt som de reelle sakene endte i virkeligheten. Eksemplene de skal jobbe med er nemlig hentet fra virkeligheten. På Stav skole endte voldssaken med frifinnelse. I virkeligheten var dommen på 90 dager. Redaksjonen avsluttet 6. mai 2008 Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.: Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt

6 Rød advokat i blå skjorte 6 Juristkontakt

7 Foreløpig har ingen bedt meg om å gjøre bot for mitt medlemskap i AKP ml på 1970 tallet. Noen slik unnskyldning kan de heller ikke gjøre regning med å få. Advokat Harald Stabell gliser bredt og lener seg godt tilbake i den blå kontorstolen. Han er slett ikke plaget av fortiden, verken i form av Mao Tse tung, Enhver Hoxha eller Pol Pot. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Det er ikke mye ved Harald Stabell som virker proletært. Riktignok er kontoret nøkternt og ganske lite, og med to ukomfortable gjestestoler som må være stjålet fra en veikro. Men mannen selv er trimmet i nakken og ved ørene, blank i pelsen og nærmest asketisk slank. En mellombrun dress over en blå skjorte med ditto passende slips ville gjort ham til et soleklart offer allerede under ouvertyren til den væpna revolusjonen. Sannsynligvis ville han ikke hatt problemer med å skaffe seg en dugelig forsvarsadvokat. Som leder av Advokatforeningens lovutvalg har de valgt ham til å fronte foreningens syn på straffe- og prosesslovgivningen. Hva driver dere egentlig med i dette utvalget, Stabell? Det aller meste av arbeidet går med til høringsuttalelser i forhold til nye lovforslag. Dessuten går mye av min tid med til å svare på henvendelser fra media og til å delta i debatter. Så utvalget foreslår ikke lovendringer på egen hånd? Det kan hende at vi tar opp forhold som virker urimelige med departementet, men det er ikke Advokatforeningens oppgave å lage lover. Treholt-saken Du har også vært varamedlem til Gjenopptakelseskommisjonen? Ja, men der ba jeg om permisjon da det ble klart at jeg skulle representere Treholt i hans begjæring om å få saken gjenopptatt. Dette har tatt lengre tid enn forventet, så perioden min gikk ut i september i fjor. Enkelte vil kanskje stille spørsmål ved habiliteten når en advokat fremmer begjæring om gjenopptakelse for en kommisjon hvor han selv er medlem, om enn vara? Påtalemyndigheten har ikke hatt innsigelser. At jeg har hatt tilknytning til kommisjonen er et forhold jeg ikke kan gjøre noe med, og det kan ikke hindre meg i å fremme saker for kommisjonen i fremtiden. Juristverden er så liten i Norge at slike situasjoner nødvendigvis må oppstå fra tid til annen. Tror du Treholt ville blitt tiltalt slik den politiske verdenssituasjonen er i dag? Jeg har ikke lyst til å uttale meg for mye om den saken nå siden den er til behandling i kommisjonen, og trolig kommer opp til høsten, sier Stabell. Men det er vel kjent at du mener at det kan være fiflet med utskriften av dommen? Spørsmålet har samme effekt som å putte penger på en automat. Det er så vidt pennen henger med i svingene for å få notert alt som blir sagt. Jeg har i et lengre støtteskriv til Treholts begjæring i april 2006 påpekt flere svakheter ved bevisvurderingen i dommen fra I den forbindelse har jeg en del spørsmål rundt selve dommen, blant annet at det er foretatt rettelser med korrekturlakk. Hensikten helliger ikke alltid midlene, men jeg ser at det kan argumenteres for slike virkemidler Stiller bare spørsmål som kan skyldes skrivefeil? Ja, jeg har ikke påstått at det er noe annet enn skrivefeil. Men når dommen er opplest, skal det framgå hvem som har rettet hva, når det skjedde og hvorfor. Jeg kan ikke vite hva som er rettet i forhold til hva som er lest opp i retten. Hovedforhandlingen ble med visse unntak for fortrolig materiale, herunder vitneforklaringer, tatt opp på lydbånd. Det vil si at båndopptakeren ble slått av når retten kom inn på gradert materiale. Dette ble notert i rettsboka. Det mangler imidlertid opptak av hele den siste dagen da selve dommen ble lest opp. Rettens administrator Rynning mente å huske at det ble benyttet lydbånd også denne dagen. Foreløpig må vi legge vi til grunn at det ikke finnes. Et annet forhold er at dommen ikke er underskrevet av dommerne. Det er også spesielt, og selv om det ikke var noe formelt krav til dette i 1985, fulgte man likevel en slik praksis etter lovendringen i Så hvem kunne ha interesse av å tukle med dommen? Det kan man stille spørsmål om, men jeg har aldri påstått at den er manipulert eller forfalsket. Jeg har bare bedt om å få avklart om det har skjedd noe galt. Jeg har prøvd å påvise svakheter ved dommen, men har ikke påstått noe som helst. Begjæringen om gjenåpning er heller ikke avhengig av dette, selv om formelle feil ved selve dommen selvfølgelig kan være et poeng, sier Stabel. Treholt dømt på indisier Tilbake til spørsmålet tror du Treholt ville blitt tiltalt slik den politiske situasjonen er i verden i dag? Det har skjedd mye hva det politiske klima angår, og vi har fått lovendringer og dommer både fra Høyesterett og fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, så ja, jeg tror lista ville ligget høyere i dag enn i for å ta ut en tiltale. En ting er å holde sin sti ren, noe annet er spionasje. Da skal det bevises at man har overlevert hemmelig materiale. I Treholts tilfelle bygget aktoratet opp en indisiekjede, noe som ikke er uvanlig, men man fikk for eksempel aldri noen forklaring fra Titov, som man mente var Treholts føringsoffiser. Akkurat det var vel ikke så merkelig, særlig ikke hvis det virkelig dreide seg om spionasje? Det er klart, og troverdigheten til et slikt vitne vil det naturlig nok kunne reises spørsmål ved. I ettertid har imidlertid Titov bedyret at Treholt aldri leverte ham noe gradert materiale. For 20 år siden var det kald krig. I dag er det krig mot terror som gjelder. Det har blant annet ført til lovendringer om romavlytting. Hvor har Advokatforeningen vært i denne debatten? I høringssvaret fra Lovutvalget gikk vi mot romavlytting, blant annet med Juristkontakt

8 Det skjebnesvangre var at ansvaret for etterforskningen av brannen ble delt mellom Norge, Danmark og Sverige helt fra starten av den begrunnelse at det ikke er dokumentert at slik avlytting har ført til domfellelser, og at dette er et mye større inngrep overfor personvernet enn for eksempel telefonavlytting. Nå har vi fått Bhattisaken etter det, og skulle han bli dømt, vil det selvfølgelig bli brukt som et argument for romavlytting. I hvert fall vil det svekke vårt argument om mangel på dokumentasjon, sier Stabell Fåtall mot telefonavlytting Harald Stabell mener det er få som vil motsette seg at politiet får anledning til avlytte telefonsamtaler. Erfaringene fra narkotikasaker og økonomisk kriminalitet tilsier at dette er nødvendig. Når det gjelder bestemmelsene av 2005 i Politiloven om avlytting av telefon og rom uten berettiget mistanke, men bare hvis politiet har grunn til å tro at opplysningene vil være av vesentlig betydning for å hindre alvorlig kriminalitet, så er karakteristikken fra Stabell at dette byr på store rettssikkerhetsmessige utfordringer. Han vil imidlertid ikke ta bastant avstand fra loven selv om han erkjenner at dette er et skritt videre i retning av å true personverninteressene. Hensikten helliger ikke alltid midlene, men jeg ser at det kan argumenteres for slike virkemidler. Det må imidlertid da være en klar forutsetning at man følger lovens intensjon og ordlyd nøye, og at etterkontrollen fra domstolene er betryggende. Stabell har også engasjert seg i spørsmål om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Blant annet var han i Rwanda i 2004 for å følge rettsoppgjøret etter folkemordet på tutsiene og moderate hutuer i Sammen med Helsingforskomiteen, og finansiert av Advokatforeningen, skulle han se nærmere på om rettsoppgjøret ble gjennomført i tråd med internasjonalt anerkjente rettsregler. Paradokset er at heller ikke her hjemme har lovverket vært kalibrert til internasjonal standard. Frykter heving av straffenivået Fordi Norge ikke hadde et lovverk som kunne dømme folkemord, ville ikke FNdomstolen for Rwanda godkjenne Norge som arena for en rettssak mot en mistenkt krigsforbryter for noen få år siden. Slikt er pinlig for et så rikt og velutviklet land som Norge tross alt er. Vi har, etter min mening, et internasjonalt ansvar for å bidra til å gjennomføre rettssaker mot antatte krigsforbrytere. Men nå er denne loven på plass? Nå kan vi tiltale og dømme mennesker i Norge for krigsforbrytelser begått i hjemlandet. Samtidig har vi høynet strafferammen for denne typen forbrytelser fra 21 til 30 år. Det er gjort for å signalisere hvor ille vi synes krigsforbrytelser er, men som preventivt virkemiddel har jeg ikke noe tro på en slik utvidelse av strafferammen. Derimot er jeg redd for hvilken virkning dette får for straffenivået generelt. Det at vi har fått en maksimumsstraff på 30 år isteden for 21 år, kan ha en signaleffekt på andre straffesaker, sier Stabell. Med ditt engasjement på området, skjønner du at folk reagerer når du som kanskje den første forsvarsadvokaten i landet lar deg engasjere av en mistenkt krigsforbryter fra Rwanda? Forholdet var at mannen ble utpekt av statsadvokaten i hjemlandet som krigsforbryter, og at dette ble gjengitt her i Norge med fullt navn på vedkommende. Det førte til at han mistet arbeidet og ble utstøtt av sine landsmenn. Etter dette har 8 Juristkontakt

9 Jeg har uttalt meg negativt til at advokater skal stille i retten i olabukser ikke noe skjedd. Det er ikke kommet noen begjæring om utlevering eller tatt noe initiativ til å få saken opp i Norge. Jeg har simpelthen bedt om at det blir fortgang i saken. Enten får man avslutte etterforskningen og reise tiltale, eller så får man henlegge saken, sier Stabell. Scandinavian Star En som har skrinlagt saken, er riksadvokaten i Danmark når det gjelder brannen om bord i Scandinavian Star. Brannen, som skjedde i 1990 mens fergen var på vei fra Oslo til Fredrikshavn, krevde 159 menneskeliv. Som advokat for støttegruppen til de etterlatte, kjenner Stabell denne saken bedre enn de fleste. Får vi noen gang vite sannheten om denne katastrofen? Det ser ikke slik ut i dag. Det skjebnesvangre var at ansvaret for etterforskningen av brannen ble delt mellom Norge, Danmark og Sverige helt fra starten av. Man hadde en formell mulighet til å gjøre det på denne måten, men jeg håper de aldri vil velge en slik løsning igjen, hvis noe lignende skulle skje. Jeg stiller dessuten spørsmål ved at man ganske tidlig pekte ut en mann som tidligere var dømt for brannstiftelse, og som selv omkom under brannen, som den skyldige. Dette gjorde at de store fiskene, som virkelig hadde noe å tjene på brannen, gikk klar av nærmere granskning. Man så ikke nøye nok på mulige motiv, som for eksempel forsikringssvindel. Dette er selvfølgelig ikke tilfredsstillende for de etterlatte. Filter for Valla Du har tidligere kritisert kollegaer for å være pressetalsmenn for klientene. Er ikke det å kaste murstein i drivhus når du selv stiller opp for Gerd Liv Valla som du har gjort? Jeg har sagt at man ikke skal være ukritisk talerør for klientene. I forhold til Valla har jeg holdt fokus på det jeg kan, nemlig rettssikkerhet og dokumentinnsyn. Da jeg uttalte meg om granskningen, og mangelen på dokumentinnsyn særlig i forhold til psykiaternes rapport kunne saken endt opp i en rettssak. Det er da heller ikke folk innen rettspleien som har kritisert meg for min rolle som hennes advokat, men folk innen media. Sannsynligvis var bakgrunnen at de var litt misfornøyd fordi de ikke fikk direkte kontakt med Valla, men så på meg som et filter mellom media og en ressurssterk person som burde ha forutsetning for å svare selv. Apropos psykiatere. Sett utenfra kan det virke som om de har fått uforholdsmessig stor innflytelse på norsk rettspleie? Tidligere har man helt åpenbart lagt for stor vekt på uttalelsene til de psykiatrisk sakkyndige, særlig i forhold til gjentakelsesfaren i straffesaker. Man kunne få inntrykk av at retten overlot til psykiaterne å bestemme risikoen for framtidige forbrytelser, uten å være kritisk til arbeidet deres. Men det er blitt bedre, og domstolene trenger ekspertise. Det er imidlertid domstolenes ansvar å bestemme forvaring, som tross alt kan bli en svært alvorlig tilleggsstraff for den domfelte. Dette er da også et stadig tilbakevendende tema i norske rettssaler. Er advokatene flinke nok til å få fram hva som er de sakkyndiges viten, og hva som er synsing? Det kan sikkert variere, men vi er i hvert fall avhengig av sakkyndighet. Vi kan ikke ha et strafferettssystem uten ekspertise. På områder hvor juristene mangler kompetanse, må vi bruke andre Juristkontakt

10 Råd om hva klienten skal si, vil i beste fall være uetisk, i verste fall straffbart fagfolk. Men du har et poeng, og det har nok av og til vært grunn til å stille spørsmål om hvor vi forsvarere har vært når det gjelder utspørring og avsløring av sakkyndige. Ulikt syn på privatetterforskning Hvor langt kan en advokat gå i å drive egen etterforskning i forsvaret av en klient? Her er det ulike oppfatninger blant advokatene. På den ene siden har man dem som mener at forsvarere i hovedsak skal forholde seg til påtalemyndighetens bevis og bekjempe disse. På motsatt side står de som vil engasjere privatetterforskere og snu alle steiner, selv hvor det neppe er noe å finne, i forsøket på å lage en helt annen fortelling enn påtalemyndighetens. Selv tror jeg man skal være forsiktig med den strategien fordi det kan slå tilbake på forsvareren og dermed klienten. Det er selvfølgelig ofte riktig og nødvendig å be påtalemyndigheten om å etterforske spesielle forhold. Utgangspunket er at det ikke er forsvareren som skal oppklare saken, og at påtalemyndigheten skal være overbevist om skyld, og at bevisene holder i retten, før det blir tatt ut tiltale. Er det et moralsk dillemma for en forsvarer å gå for frifinnelse hvis du vet at tiltalte er skyldig? Nå spør jeg aldri om en klient er skyldig eller ikke når jeg tar på meg et oppdrag. Under de innledende samtalene spør jeg derimot om hva vedkommende sier til de anklagene som er framsatt. Ikke sjeldent er svaret at han aldri har vært på åstedet, og følgelig heller ikke er skyldig. Etter hvert som politiet finner nye bevis, ber jeg om kommentar til dette. Hvis en klient spør meg om hva han skal forklare, svarer jeg sannheten. Råd om hva klienten skal si, vil i beste fall være uetisk, i verste fall straffbart. Handlet mot klientens ønske Hvis bevisbildet viser at påtalemyndigheten har en sterk sak, forteller jeg gjerne klienten hvordan det ligger an, og at han etter mitt skjønn kommer til å bli domfelt. Jeg gjør det også klart at han kan få strafferabatt hvis han tilstår, men at han selvfølgelig ikke skal tilstå noe han ikke har gjort. Min erfaring er imidlertid at når en klient først har sagt at han er uskyldig, så er det svært få som seinere tilstår. De har malt seg inne i hjørnet med andre ord? Ja, du kan godt si det slik. Dette har med psykologi å gjøre. De er kanskje redde for å tape ansikt ved å legge seg flat og tilstå etter at de inntil da har nektet all skyld. Isteden velger de å stå løpet ut i håp om at de skal bli frifunnet. Stabell sier han aldri har opplevd at en klient har tilstått overfor ham, men samtidig gitt beskjed om å prosedere på at han er uskyldig. Derimot har Stabell gått mot klientens ønsker under en rettssak. Og det var ikke hvilken som helst sak heller. Stikk i strid med Per Orderuds uttrykkelige ønsker om ikke å kompromittere ektefellen, gjorde Stabell nettopp det fordi han mente dette var i klientens interesse. Slik så også retten det, og avviste Per Orderuds krav om å få sparke Harald Stabell som forsvarer. Ingen Kanossagang En klient du stadig opptrådte i retten med, var Stein Lillevolden fra Blitzmiljøet. På den fronten er det også blitt stille? Ja, han er vel også blitt eldre og har funnet andre uttrykksformer. Dessuten var det under politimester Haugli en 10 Juristkontakt

11 F maktkamp og en krig overfor Blitzmiljøet som var helt uverdig. Og i retten ble det gitt forklaringer fra politiets side om det som hadde skjedd, som åpenbart ikke stemte. Jeg var til stede på flere av demonstrasjonene og hadde selv sett hvordan politiet provoserte demonstrantene. Det er betegnende for situasjonen at da Ingelin Killengreen overtok som politimester, så opphørte rettssakene mot blitzerne, sier Stabell. Av en eller annen grunn Harald Stabell, så later det til at du helt har sklidd unna kravet om botsøvelser og Kanossagang etter årene som AKP-ml er? Ja, men jeg har heller aldri gått ut og beklaget meg over at jeg var med i AKP. En del av dem som var aktive har i ettertid beskyldt alle andre for å ha lurt dem med i partiet. Om det er av hensyn til egen jobb eller karriere skal være usagt, men det er ikke måte på hvor feil og gærn t alt var når de nå ser tilbake. Det vil du aldri få meg til å si. Vi var unge og entusiastiske, og om ikke vi var helt voksne, så tenkte vi mye. Jeg lærte dessuten mye om politikk, om utbytting og om kapitalismen. Har du sett mappen din? Ja, og den var en vits. I 1975 søkte jeg for øvrig en politifullmektigstilling ved Trondheim politikammer. Samtidig hadde jeg søkt på en stilling som dommerfullmektig i Fosen. Det varte og rakk uten at jeg hørte noe fra politiet i Trondheim, og da jeg tok kontakt for å høre hvordan det lå an, fikk jeg til svar at det ville være en fordel for karrieren min om jeg valgte dommerfullmektigstillingen. Som om departementet hadde noe med min prioritering å gjøre. Men det ble til at jeg valgte dommerfullmektigjobben. Der var jeg i to år, forteller Stabell. Etter oppholdet i Fosen, ble Harald Stabell knyttet til Universitetet i Oslo som vitas ved Institutt for kriminologi. Så ble det Arbeidstilsynet noen år, før han i 1984 gikk inn i egen advokatpraksis i Oslo. Ikke olabukser i retten Det påstås at du holder kurs i klesvalg for ferske advokater? Det er tøys, men jeg har uttalt meg negativt til at advokater skal stille i retten i olabukser. Det er ikke slik man bør legge opp de store protestene. Særlig ikke ettersom dette kan gå ut over klienten. Jeg mener også å ha lest at du er for legalisering av cannabis? Det er også feil, men jeg mener man bør benytte en mer symbolsk straff. Brukere av hasj og marihuana har ikke noe i fengsel å gjøre. Men det ville bli helt feil og et galt signal, særlig til unge mennesker, om jeg som forsvarsadvokat skulle gå inn for legalisering av disse stoffene. Jeg har sett konsekvensene av disse rusmidlene. Det starter gjerne med blandingsrus i års alderen, og så får jeg dem som klienter når de blir voksne. Så du mener advokater er rollemodeller? Ja, og jeg tror det er uheldig hvis advokater og jurister kan tas til inntekt for at det er helt greit å bruke narkotika. Har du vært en moralistisk far i forhold til egne barn? Kanskje, men det har jeg i så fall fått igjen for nå når de er voksne. Jeg hadde selv en konservativ far, og mitt opprør ga seg utslag i en radikalisering. Mine barn gjorde i en periode opprør mot sine radikale foreldre ved å gå den andre veien. Særlig min eldste datter syntes det var flaut at pappa stadig forsvarte blitzerne. Men dette endret seg da de ble voksne. Nå tror jeg barna er stolte av at jeg forsvarte blitzerne. Motstander av juryordningen Hvordan kan du som gammel radikaler gå mot en folkelig juryordning? Fordi juryordningen har store svakheter. Etter toinstansreformen i 1995, ble det vedtatt at alle straffesaker først skal opp i tingretten. Her er det to lekfolk som kan overprøve fagdommeren. Uansett må de begrunne avgjørelsen. Vi kan oppleve at en lang og grundig dom fra tingretten settes til side med et ja eller nei i lagmannsretten. Ta for eksempel Grønnerød i Orderud-saken. Han fikk toogethalvt år i første runde, men 18 år i lagmannsretten. Vi vet imidlertid ikke hvorfor juryen kom fram til sin beslutning, eller hva den la vekt på. Argumentet om at fagdommerne vil overkjøre lekdommerne, kan man like gjerne overføre på juryen. En eller to sterke jurymedlemmer kan fullstendig overkjøre resten av juryen når den sitter alene i et lukket rom. Jeg tror juryordningen etter hvert kommer til å forsvinne, men politikerne ser ikke ut til våge å ta den kampen som må til for å fjerne den helt. Derfor vil nok dette skje bit for bit, avslutter Harald Stabell. Advisor - et ledende kontorsystem Advokater som ønsker å levere tjenester av høy kvalitet til konkurransedyktige priser, og samtidig opprettholde god inntjening, trenger profesjonelle verktøy! I et kontorsystem er saks- og dokumentbehandling sentralt. Advisor løser dette på en rasjonell og oversiktlig måte, nå med utvidede funksjoner for dokumentsøk. Samtidig med saksgjennomføring registreres timer og utlegg på en effektiv måte. Til tross for strengere krav fra myndighetene, har Advisor opprettholdt stor fl eksibilitet når det gjelder timeregistrering og fakturering. Våre medarbeidere har bakgrunn fra revisjon, regnskap og IT. Dette er en gunstig kombinasjon for utvikling og implementering av verktøy til advokatbransjen. I dag er det 470 advokatkontorer som benytter Advisor. Dette utgjør over 40% av markedet. telefon: advisor@advisor.no Juristkontakt L R G

12 Siden sist Drillos menneskerettigheter Tidligere landslagssjef i fotball Egil Drillo Olsen, sier til Dagbladet i forbindelse med oppfordringer om boikott av OL i Kina: Dersom det er slik at man skal boikotte alle land som bryter menneskerettighetene, ja, så vil det bli få nasjoner hvor man kan stille opp i olympiske leker i framtida. Selv Norge har to dommer på seg for brudd på menneskerettighetene. Jeg har i flere år prøvd å få datteren min ut av KRL-undervisning i skolen. Det er et klart brudd på menneskerettighetene, men det driter regjeringen i. Jusstudiet nest mest populære studiet Juss er blant de aller mest populære studiene. Det viser årets søkertall til universiteter og høyskoler. Rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo er det nest mest populære studiet, mens rettsvitenskap i Bergen kommer på tredjeplass. På toppen av popularitetsskalaen ligger Handelshøyskolens studium i økonomi og administrasjon. Det er andre året på rad dette studiet er mest populært. Andre populære studier i år er psykologutdanningen i Oslo, arkitektstudier, medisin, fysioterapeut, dyrepleier og journalistikk- og mediestudier. For første gang siden 2005 går ikke tallet på søkere til høyere utdanning ned søkere vil ta høyere utdanning til høsten - det er omtrent det samme som i fjor. Den viktigste årsaken til at søkertallene nå er stabile, er at årskullene igjen øker. Et godt arbeidsmarked spiller også inn, mener Samordna opptak ifølge Aftenposten. 99 prosent ikke oppklart 99,2 prosent av alle grove tyverier på åpen gate i Oslo aldri blir oppklart. I fjor mottok politiet tyverianmeldelser i Oslo. 80 av sakene ble oppklart, skriver Aftenposten. I løpet av årets tre første måneder har antall grove tyverier på offentlig sted økt med 10 prosent. Byrådsleder Erling Lae i Oslo Lae ber justisministeren om snarlig statlig godkjennelse av de kommunale politivedtektene som forbyr pågående tigging og prostitusjon. Tiggere med østeuropeisk etnisk bakgrunn representerer en langt mer aggressiv og pågående tiggeratferd enn det vi tidligere har vært vant til. Det er også sterke indikasjoner på at de står bak mye kriminalitet i form av lommetyverier, innbrudd og butikktyverier, skriver Lae i et brev til justisminister Knut Storberget. Storberget mener Laes utspill er populistisk. Riksrevisjonen refser regjeringen Gang på gang har Riksrevisjonen i sine årsrapporter om statsforvaltningen påpekt at departementene og underliggende etater er for slappe i å følge opp loven om offentlige anskaffelser. Departementenes lovbrudd dekker alt fra kjøp av konsulenttjenester til svære anskaffelser i forsvaret, sier Riksrevisjonens direktør Jørgen Kosmo til Vårt Land. Ingen av departementene er gode på dette feltet, og de har heller ikke blitt særlig bedre til å følge regelverket de siste par årene, sier han. Det er mange anskaffelser som offentligheten aldri vil få vite om, og ingen derfor kan finne på å klage inn. Jeg skal være forsiktig med å definere hva som er de groveste og minst groveste bruddene vi har vært borti, men vi har tilfeller der store anbud er blitt splittet opp i mange små for å omgå loven, sier Kosmo. Lidenskapelige folkemengder langs ruten «Til tross for at det var kaldt i London, med temperaturer rundt 0 grader, deltok flere enn 1000 londonere fra alle samfunnslag i åpningen av fakkelstafetten i London,» meldte Beijings arrangementskomité i en pressemelding etter at OL-ilden hadde vært i London. Videre står det at «artister fra London holdt fantastiske forestillinger midt i snøen, og lidenskapelige folkemengder sto langs ruten». «Beijing-OLs fakkelstafett har møtt stor støtte fra hvert lands olympiske komité, i tillegg til begeistrede rapporteringer fra media verden over,» melder kineserne ifølge NRK. Når det gjelder Paris, sier en talsperson for Kinas utenriksminister til nyhetsbyrået Xinhua at det ikke er riktig at de ble tvunget til å slukke fakkelen. For å beskytte fakkelens sikkerhet og hellighet, og med tanke på omstendighetene på stedet, ble måten fakkelen ble fraktet på, midlertidig endret i løpet av fakkelstafetten. På sikker måte fullførte fakkelen stafetten i Paris, sier talspersonen, til tross for at siste del av fakkelstafetten ble avlyst. 1 av 4 i staten vil bytte jobb 1 av 4 statsansatte vurderer å bytte jobb fordi de er misfornøyde med lønnsnivået, viser en undersøkelse gjennomført av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av de statsansatte med høyest utdanning ønsker seg bort fra sin stilling i staten. I dagens arbeidsmarked gir dette staten ekstremt store rekrutteringsutfordringer, sier Curt A. Lier, leder for Akademikerne Stat. Hovedårsaken til at så mange høyt utdannede vil bort fra jobben sin er at de kan tjene mer i det private næringsliv, sier Lier. Helsedirektør, Helsedirektør, Helsedirektør Hva heter helsedirektøren i Norge? Svaret avhenger nå helt av hvilken direktør du spør, skriver Aftenposten. Bjørn Inge Larsen er ikke sosial- og helsedirektør lenger. Men ofte er Larsen helsedirektør, i likhet med Helsetilsynets Hanssen. Ingen av dem er helsedirektør. De er bare direktører alle tre, sier informasjonssjef Nina Vedholm i Helsetilsynet i et forsøk på oppklaring. Alle tre? Ja, Lars E. Hanssen i Helsetilsynet, Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet og Geir Stene-Larsen i Folkehelseinstituttet. Lars E. Hanssen var den siste helsedirektøren frem til omorganiseringen i Nå er han direktør, som de andre. Eskeland og Rigmors bror ikke enige i forliksrådet Broren til drapsofferet i Torgersen-saken krever oppreisning fra professor Ståle Eskeland, etter at Eskeland i et notat fra 2006 antydet at broren selv kunne stå bak drapet. Brorens advokat, advokat Carl Bore, forteller til Aftenposten at det ikke kom til noen enighet i forliksrådet. Vi tar derfor snarlig ut stevning for Oslo tingrett med krav om økonomisk oppreisning for ærekrenkelser. Han antyder at kravet vil ligge på omkring kroner. Eskeland representeres nå av advokat Halvard Helle. Som fullmektig for Torgersen har Eskeland en utstrakt ytringsfrihet og et vidt spillerom til å tale hans sak, sier Helle. Gjenopptagelseskommisjonen anser notatet fra Eskeland så krenkende for familien at den har valgt å innvilge 25 timer advokathjelp til å imøtegå dem. Helle reagerer på at kommisjonen etter hans syn har tatt stilling i saken, ved å innvilge bistandsadvokat. 12 Juristkontakt

13 Prodekan vil endre studentenes advokatordning Høyere utdanningsinstitusjoner må selv betale regningen for studenter som blir anlaget for juks og som engasjerer advokat, uansett om de blir frifunnet eller ei. Prodekan Asbjørn Strandbakken ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen mener dette må opphøre. En bør vel innføre en alminnelig regel som gjelder ellers i samfunnet, at hvis man vinner frem med en sak, så får en tilbake saksomkostinger. Med andre ord, hvis institusjonen vinner frem med en juksesak, så bør de slettes ikke betale saksomkostningene til den eller de aktuelle studentene dette gjelder, sier han til Nova. Han frykter at regelverket kan føre til at læringsinstitusjoner ikke tør å reagere på juks. Det er klart at hvis en får en regning på flere millioner kroner, så er jo ikke det noe insitament for å ta fatt i eventuelle juksesaker som måtte befinne seg ved institusjonen. Britiske fanger ønsker ikke å rømme Britiske Prison Officers Association mener livet bak murene er så behagelig at fangene ikke ønsker å rømme, skriver britiske medier ifølge Nettavisen. Visegeneralsekretær Glyn Travis sier til avisen Daily Express at tilgangen på billig narkotika i fengsel er så god at det er oppdaget tilfeller hvor fanger har smuglet dop ut fra fengsel for å selge det med fortjeneste på gata. Han forteller videre at det ved Eventhorphe-fengselet i Yorkshire ble brukt stiger for å få narkotika innenfor murene. Imidlertid var det ingen av fangene som har latt seg frist av å bruke stigene til å rømme. Prostituerte skal også ha blitt smuglet innenfor murene. Noe er galt i samfunnet når folk smugler narkotika og prostituerte inn i fengsel, og fangene er riktig så fornøyd med å forbli innenfor, sier Travis. Dobler pengestøtte til Gatejuristen Justisdepartementet har innvilget tre millioner kroner i støtte til Gatejuristen i Oslo for Det er det dobbelte av den ordinære statsbevilgningen til Gatejuristen for fjoråret. Stortingsrepresentantene Hilde Magnusson Lydvo (Ap) og Trond Lode (Sp) fra justiskomiteen overbrakte nyheten på et møte med Gatejuristen i april. Lydvo sa at man ville ha dialog med Gatejuristen i forbindelse med arbeidet med den forestående stortingsmeldingen om fri rettshjelp. Det må skje noe spesielt om ikke Gatejuristen skal bestå. Ting som viser seg å fungere må videreføres, sa Lydvo. Berit Reiss-Andersen blir ny leder i Advokatforeningen Jeg stiller til valg fordi jeg synes Advokatforeningen er en viktig organisasjon som har stor betydning i å fremme advokaters interesser i Norge. Det er også en god plattform for å drive rettspolitisk arbeid, sier Reiss-Andersen til Dagens Næringsliv. Valget finner sted i slutten av mai. Reiss-Andersen har tidligere vært statssekretær i Justisdepartementet under Anne Holt og Gerd-Liv Valla. Under sistnevnte forlot Reiss-Andersen Justisdepartementet før tiden. I fjor kritiserte Reiss-Andersen Vallas lederstil, og anklaget henne blant annet for å ha løyet i oppsigelsesprosessen. Juristkontakt for bare noen tiår siden år siden Juristforbundet har ansatt fru Grete Jørgensen i fulldags stilling. Slik som situasjonen har vært hittil har sekretæren, fru Jorunn Stoll, hatt en helt urimelig arbeidsmessig belastning med stadig overtidsarbeide til sent på aftenen. Ikke minst fru Stoll ser derfor på nyansettelsen med stor tilfredshet. (Juristforbundet informerer om at de blir flere) 30 år siden I prinsippet er fritiden vår egen. Dette prinsipp har ikke Skattedirektøren lagt seg på. For sikkerhets skyld har han trukket opp strenge regler for hva de ansatte kan engasjere seg i i fritiden. Mest urimelig virker kanskje bestemmelsen om at den ansattes ektefelle ikke skal drive næringsvirksomhet. (Skattevesenets Juristforening protesterer mot regler om bistillinger osv.) 20 år siden Juristkvinnene må ta en vesentlig større del av husstellet. Hele 45 % av kvinnene opplyser at de tar den vesentligste delen av husstell, mens bare 4 % oppgir at det er mannen som tar den vesentligste delen av husstellet. Nesten 44 % oppyser også at de har hovedansvaret for omsorgsforpliktelsene. (Undersøkelse om kvinnelige jurister fra Norske Kvinnelige Juristers Forening) 10 år siden Det eneste han er litt lei seg for, er at han ikke kan slå følge ut i det friske vinterværet og stå på ski. Man er tross alt ikke 90 år lenger. (Jurist og oppdager Helge Ingstad nærmer seg hundre år) Juristkontakt

14 Siden sist Wayback vet ikke hvor mange de hjelper Stiftelsen Wayback ble startet av fanger i Oslo Fengsel i 2002, og skal hjelpe dem som kommer ut etter endt soning med å få en lettere overgang til samfunnet. Siden oppstarten har de mottatt nesten ti millioner kroner i offentlig støtte, blant annet fra Justisdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg har de mottatt millionstøtte fra private legater og organisasjoner. Allikevel har de opparbeidet seg en kortsiktig gjeld på over én million kroner de siste to årene. Nå setter Justisdepartementet klare kriterier for videre finansiering av Wayback, melder Aftenposten. Stiftelsen har få konkrete resultater å vise til. De greier i liten grad å etablere nytt sosialt nettverk for tidligere fanger, fastslår en Fafo-rapport. På konkret spørsmål om hvor mange de har hjulpet til et bedre liv etter endt soning, svarer stiftelsen at det er noe de ikke har oversikt over. Dommerne vil holde på De -formen i skriftlige henvendelser Norske dommere mener de må få lov til å skrive De istedenfor du til siktede, advokater og meddommere i alvorlige saker. Dommerforeningen er misfornøyd med Domstoladministrasjonens beslutning om at det skal stå du i alle de nye brevmalene. For dommerne er ikke i tvil om at de gamle høflighetsformene passer best. Vi synes det blir for privatisert og nært med du. De indikerer alvor, respekt og høytidelighet. Den mer personlige og nære tiltaleformen passer ikke så godt, sier leder i Den norske dommerforening, Bjørn Solbakken, til Aftenposten. Solbakken understreker at han konsekvent bruker tiltaleformen du når han henvender seg muntlig til personer i rettssalen. Da vil De kunne virke ekskluderende. Men i skriftlige henvendelser mener jeg det får et litt for privat preg, sier Solbakken. Juristforbundet sier nei til åremålsstillinger Odelstinget bestemte i forbindelse med behandlingen av utkast til ny utlendingslov å opprettholde åremål for nemndledere i Utlendingsnemnda. Oppsiktsvekkende, sier lederen av Norges Juristforbund, Kari Østerud. I andre sammenlignbare stillinger, bl.a. i Trygderetten, Arbeidsretten og i Fylkesnemndene, har staten gått bort fra åremål nettopp for å sikre prinsippet om uavhengighet. I et så politisk ladet felt som utlendingsfeltet er prinsippet om uavhengighet ekstra viktig, sier Østerud. Det svekker rekrutteringsgrunnlaget, rettssikkerheten og kan føre til amerikanske tilstander, der man kan velge bort strenge eller liberale nemndledere, sier Østerud i en pressemelding fra Juristforbundet. Privatetterforskere diskrimineres Tore Sandberg frykter ifølge P4 at justismord ikke blir avdekket fordi privatetterforskere blir diskriminert. Sandberg er selv privatetterforsker og har fått sju personer frikjent de siste årene. Ifølge Sandberg har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker en forutinntatt holdning som kan føre til at uskyldige ikke får tatt opp sakene sine. Advokatvekst på Romerike Vi hadde åtte advokater på Romerike i I dag har vi 88 medlemmer, i tillegg til pensjonister og andre passive medlemmer. Særlig har det de siste årene vært en formidabel økning av nye advokater, sier Jan Schjatvet, leder i Romerike krets av Den Norske Advokatforening til Romerikes Blad. Romerike var nok tidligere noe underetablert på juristområdet, samtidig som antall advokater i Oslo steg kraftig. Med årene har vi fått en eksplosjonsartet økning her, sier han. Saksmengden ved både Nedre Romerike tingrett og Øvre Romerike tingrett økte betydelig i Det er neppe grunn til å tro at den tendensen kommer til å endre seg de nærmere årene. Det kan innebære en fortsatt økning i advokatetableringene på Romerike, sier Schjatvet. Tidenes fengselsreform De som kjenner innholdet i stortingsmeldingen om kriminalomsorg, karakteriserer den som tidenes fengselsreform, skriver Dagbladet. Justisminister Knut Storberget (Ap) vil gi skoletilbud til alle innsatte i norske fengsler og ha mer bruk av åpen soning og hjemmesoning. I tillegg skal alle fanger få tilbud om bolig etter endt soning. Jeg har stor tro på at de vil få en bred enighet i Stortinget om den nye fengselspolitikken, sier Storberget. Stor advokatregning for Dag Terje Andersen Pengene fikk bein å gå på da statsråd Dag Terje Andersen havnet i hardt vær i fjor sommer på grunn av Hydro-opsjonene. Sluttregningen for syv dagers intensiv konsulentbruk kom på 1,9 millioner kroner, skriver Aftenposten. Statsråden brukte nemlig kroner dagen på konsulentråd fra advokater om opsjonene i Hydro. Advokatfirmaet BA-HR skulle ha kroner for 249 timers arbeid, mens sluttregningen fra Selmer kom på 1,1 millioner kroner. Selmer og BA-HR ble leid inn 31. juli i fjor for å gi «juridisk bistand i forbindelse med avviklingen av opsjonsavtaler i Hydro». 6. august var arbeidet i hovedsak ferdig. I mellomtiden hadde styreleder Jan Reinås trukket seg, og Eivind Reiten frasagt seg en del av opsjonen. Millionkontraktene ble inngått uten noen anbudsrunde, og bryter dermed med hovedregelen i Lov om offentlige anskaffelser. Begrunnelsen for å droppe anbud var at man hadde dårlig tid. Resultatet av konsulentjobbingen ble lagt frem på en pressekonferanse der det kom det frem at konsulentene hadde stikk motsatte konklusjoner i sin vurdering av Hydro-styrets avvikling av selskapets opsjonsordning. Selmer mente Hydro-styret hadde fullmakt til å dele ut 210 millioner kroner i opsjoner til Hydro-direktørene, mens BA-HR mente at saken burde vært lagt frem for generalforsamlingen i selskapet. 14 Juristkontakt

15 Dagens juryordning i lagretten står for fall Det sier justisminister Knut Storberget (Ap), og han får følge av Ap-nestleder Helga Pedersen. Vi må være forberedt på endringer i en eller annen form. En stor meddomsrett kan være en løsning, sier Storberget til Avisenes Nyhetsbyrå. Vi ber nå Arbeiderpartiets medlemmer om å diskutere om juryen har livets rett og om det fortsatt trengs lekdommere i norske domstoler, sier Pedersen, som også leder Arbeiderpartiets programkomité. Justisminister Knut Storberget mener det er mye som taler for at lagretten bør begrunne avgjørelsene. Det kan enten skje ved at juryen må gi en begrunnelse eller at det blir en ordning med stor meddomsrett. Juristflukt fra Nav brukerne frykter for rettssikkerheten På to år har 30 prosent av juristene i arbeids- og velferdsetaten Nav sluttet. Nøkkelkompetansen er i ferd med å forsvinne, mener Norges Juristforbund. Det er flere grunner til at juristene slutter, mener Vivian Ellingsen Gotaas, leder for Norges Juristforbund i Nav. Det første er lønna. Den er altfor dårlig. Det andre er karrieremuligheter, arbeidsvilkår og arbeidsoppgaver man blir satt til å gjøre, sier hun til TV 2. Landsforeningen for trafikkskadde frykter at flukten av jurister skal gå ut over brukernes rettssikkerhet. Fornøyd med nye salærsatser De fem faste forsvarerne i Høyesterett har nylig avsluttet sine lønnsforhandlinger. Salærsatsene har økt med tre tusen kroner til kroner per sak, skriver Dagens Næringsliv. Advokat Erling O. Lyngtveit, som er talsmann for de fem faste forsvarerne, sier han er fornøyd med de nye satsene. Vi gjennomfører slike forhandlinger cirka hvert tredje år. Vi som er faste forsvarere i Høyesterett bruker i gjennomsnitt 13 til 18 timer per sak. I dette tallet ligger cirka tre til fire timer opptreden i selve Høyesterett, sier Lyngtveit til DN. For en erfaren advokat i Høyesterett ansees beløpet på kroner pluss moms som en akseptabel betaling, sier han. Lyngtveit forteller at det er anledning til å se bort fra det faste salæret og gå over til de vanlige timeprisene på 850 kroner hvis det er en særdeles omfattende sak som krever mye tid. Det nye salæret for de faste advokatene gjelder straffesaker. Foruten Erling O. Lyngtveit tilhører også Gunnar K. Hagen, Erik Keiserud, Berit Reiss-Andersen og Harald Stabell de faste forsvarerne i Høyesterett. Ønsker ikke slør på danske dommere Den danske regjeringen ønsker ikke at det skal bli tillatt for dommere å gå med slør, selv om den danske Domstolsstyrelsen har gitt grønt lys for at kvinnelige muslimske dommere skal kunne bruke slør i rettssalen. Saken har fått stor politisk oppmerksomhet i Danmark. Nå drøftes det om det skal komme forbud mot å bruke religiøse og politiske symboler i retten, ikke bare muslimske. Men først skal hele temaet utredes, melder Jyllandsposten. Det skal undersøkes nærmere om slike regler skal avgrenses til kun å gjelde dommere eller også f.eks. legdommere, aktorer og myndighetspersoner som politifolk og saksbehandlere. Ifølge Jyllandsposten skal det være uenighet blant danske høyesterettsdommere om saken, selv om høyesteretts leder, Torben Melchior, ved flere anledninger har uttalt at han ikke ser problemer ved at kvinnelige dommere går med religiøse slør eller nekter å håndhilse. Saken skal ha vakt debatt i den danske dommerforeningen. Får ikke penger etter trikkedrap Norsk pasientskadeerstatning avviser søknaden fra mannen som knivdrepte én og skadet fem andre på trikken i Oslo i 2004, melder NRK. Bare fire dager etter at norsk-somalieren ble utskrevet fra psykiatrisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, gikk han til angrep med kniv på passasjerer på trikken. Mannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern samt til å betale erstatning til ofrene. I 2007 søkte han erstatning fordi han hadde fått søvnvansker, i tillegg til redusert livskvalitet etter at han ble drapsmann. Han krevde også å få dekket beløpene han ble dømt til å betale til ofrene og pårørende samt utgifter til advokat under utredning av erstatningssaken. Juristkontakt

16 Lønnsoppgjøret: Brudd men Akademi ALENE TIL MØTET: Akademikerne var de eneste som øynet muligheter i statens lønnstilbud og gikk derfor alene til det siste møtet før bruddet 30. april. UNIO, YS og LO brøt bare ved å høre antydningen av tilbud dagen før. Her går forhandlingsleder Curt Lier og seniorrådgiver Greta Torbergsen i Akademikerne inn til møte med staten. Lønnsforhandlingene i både stat og kommue endte i brudd, men Akademikerne gikk sist og likte statens tilbud best. Tekst og foto: Henrik Pryser Libell 16 Juristkontakt

17 kerne liker signalene Siri Røise er statens personaldirektør. LØNNSOPPGJØRET I STATEN Forhandles for cirka fagorganiserte i fire hovedsammenslutninger. Av disse er LO Stat størst. Til sammen med Unio og YS organiserer de ca arbeidstakere. Akademikerne forhandler for ca Juristforbundet er største primærorganisasjon i Akademikerne Stat, med ca 5000 jurister. De største juristarbeidsplassene i staten er Politijuristene ( 800 ) Skattetaten ( 750 ) NAV (700 ) OM HOVEDTARIFFAVTALEN Hovedtariffavtalen er ifølge Tjenestetvistloven ( 11) «en skriftlig avtale mellom staten på den ene side og en hovedsammenslutning, tjeneste mann organisasjoner eller annnen organisasjon som nevnt i 3». Partene i årets oppgjør er UNIO, LO, YS og Akademikerne vs Arbeidsgiverforeningen Spekter, Fornyings og adm. dep, NHO, HSH og KS. Hovedavtalen regulerer hvem som skal forhandle om lønn (forhandlingsbetstemmelser), omfanget av hva som skal forhandles om (rammen), lønnstabeller og stillingsplasseringer på lønnstrinn. YS, UNIO og LO brøt årets lønnsforhandlinger i staten om hovedtariffavtalen allerede 29. april. De avviste statens signaler før de hadde sett noe konkret tilbud. Den fjerde hovedsammenslutningen i oppgjøret derimot, Akademikerne, - som Juristforbundet er medlem i likte signalene og fortsatte forhandlingene alene en hel dag ekstra. Akademikerne fikk et konkret tibud på bordet før fristen gikk ut 1. mai. Selv om forhandlingene endte med brudd fordi statens bud lå lavt, tyder Akademiker- nes ekstra dag ved forhadlingsbordet på at juristene kan få et godt oppgjør i år. Vi liker profilen, derfor ble vi for å se tilbudet. Men rammen ligger for lavt, derfor brøt vi, sier Curt A. Lier, forhandlingsleder for Akademikerne Stat. Lier er politijurist fra Juristforbundet. Riktig kake, for lite fyll Rammen er den rene summen i penger. Staten har antydet at 5,6 % vekst, - slik det ble i privat sektor, må være taket. De fire hovedsammenslutningene har krevd 7%, for å lukke gapet mellom offentlig og privat sektor. Profilen derimot vil si hvordan pengene skal fordeles, og her ønsker Akdemikerne seg lokal fordeling gjennom lokale forhandlinger, mens YS, LO og UNIO, ønsker seg generelle tillegg, og sentrale justeringer. Sjeldent brudd Det er sjelden at de tre andre organisasjonene bryter uten at staten har fått mulighet til å fremlegge et økonomisk tilbud sier Lier. UNIO, LO og YS forhandler i samlet flokk og leverer sine krav på samme ark med alle logoene. Akademikerne leverer på sitt eget ark. Det faktum at Akademikerne i år ikke bare leverte på eget ark, men fortsatte forhandlinger alene, tyder på at det igjen er avstand mellom Akademikerne og de andre hovedsammen slutningene. Skuffet Jeg er skuffet og overrasket, sa statens personaldirektør Siri Røise til NTB om bruddet fra de tre andre allerede tirsdag. LOs forhandlignsleder Morten Øye var Juristkontakt

18 Regjeringen vil at Norge skal ta del i en ny politiavtale i EU Den nye politiavtalen innebærer blant annet at andre land kan søke i norske DNA-register. Justisminister Knut Storberget sier til NRK at et slikt samarbeid gir Norge langt større muligheter til å oppklare alvorlig kriminalitet. like krass. Venstres Hans Odd kommentar Einar Dørum til mener NTB imidlertid at profilen at personvernreglene var "til de grader for provoseren- dårlige til var at de", en og kan viste gå med til "ingen på slik økte avtale. rammer, svak lavtlønnsprofil og pinglete likelønnstilbud", og dessuten for lite til sentrale Fram økninger til og 21. for mye juli til lokale jobbet forhandlinger. du for staten I litt over halve året går alle pengene du tjener Lokale til staten. jurister Men fra 21. juli var alle pengene Det du er tjener spørsmålet dine egne. om Det lokal er fordeling Skattebetalerforeningen antakelig kilen som har mellom regnet Akademikerne på den såkalte som skattefridagen. og de tre andre. Hvis YS, du LO kun og betaler UNIO skatter ønsker og bare avgifter at en fram ganske til 21. liten juli, bit ville av du kaka kunne skal stikke fordeles hele lokalt. lønna i Akademikerne egen lomme resten ønsker av seg året. i prinsippet En gjennomsnittlig alle pengene nordmann, fordelt og som forhandlet lokalt. kroner i året, betaler nemlig tjener 54,24 Lokale prosent forhandlinger av inntekten i vil skatter si at og lønnsrammen sier administrerende man blir enig om direktør på våren Jon H. siden avgifter, Stordrange skal fordeles i Skattebetalerforeningen. i nye forhandlinger på høsten i hver etat, for eksempel på politiet, på NAV, på Skatteetaten, osv, i stedet Amnestyrapport for i staten helt generelt. hevder Kina Der «rydder vet man hvor opp» skoen før trykker OL og Kina hvilken lovet kompetanse å bedre menneskerettighetene det er viktig å betale i landet mest før for OL, å men rekruttere Amnesty og mener beholde, utviklingen begrunner feil Lier. vei. I en ny rapport peker organisasjo- går nen på at kinesiske menneskerettighetsaktivister Markedsverdien og journalister stadig utsettes for arrestasjoner. De andre Myndighetene organisasjonene fortsetter anklager også å fengsle Akademikerne personer uten for å dom. utnytte Ikke markedsverdien. løftene om Verdien at tildelingen av en av akademiker OL skulle bedre er bare ser vi at menneskerettighetene generelt langt høyere i Kina på den ikke enkelte blir fulgtetat, opp, mener men Akademikerne. politiet bruker OL som et påskudd til å utvide LO bruken på sin av side fengslinger antaes å uten ønske rettssak, å utnytte sin generalsekretær tyngde på nasjonalt Irene Kahn plan. i Amnesty sier International. På sentralt Ifølge hold Amnesty har særlig inngår LO, bruken iallefall under rødgrønnregjering, uten dom i Kinas planer flest om politis- å «ryd- av fengslinger de ke opp» kontakter i Beijing og før flest lekene sjanser neste for sommer. å påvirke utfallet i sin favør, sier Lier. Kemneren tar arrest Etter bruddet 30. april går hovedavtalen i til drosjeeieres megling hos Riksmeglingsmannen. verdier Kemneren Fristen for i Oslo meglingen går til aksjon er satt mot midnatt flere drosjeeiere mai (natt som til etterforskes 23. mai) for for stat drosjejuks. og kommu- Må- 22. let ner, er unntatt å hindre Oslo. at svarte penger forsvinner ut av landet. Hvis enighet En drosjeeier ikke oppnås, skal ha tjent risikerer rundt 16 millioner statsjuristene kroner å svart. havne Kemneren i streik. har nå tatt arrest i alt mannen eier i Norge - verdier for rundt 7,3 millioner kroner, ifølge Aftenposten. Kemneren har innhentet flere rettslige kjennelser for å kunne hindre taxieiere som har svindlet til seg penger i å overføre dem til utlandet. Over 300 drosjeeiere i Oslo etterforskes av politiet for å ha kjørt svart for over 400 millioner kroner. Svensk politi: 50 svensker i Stasi-arkiv Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo bekrefter at man har opplysninger i sitt arkiv om et femtitalls svensker som på en eller annen måte kan ha arbeidet for den østtyske spionorganisasjonen Stasi under den kalde krigen, melder Svt. Säpos informasjonsdirektør Anders Thornberg sier at han tror at færre en ti av de femti var informatører for Stasi. Også finsk politi har innrømmet at de har navnelister over agenter og informanter som OM angivelig LØNNSOPPGJØRET arbeidet for DDR. I Norge sier statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen, til Nrk at det ikke finnes «nye norske navn i listene fra Stasi-arkivet». Lønnsforhandlingene De norske navnene som starter står i listene i privaheten, er velkjente, AKADEMIKERNE både for myndighetene og offentlig- sektor, hevder som Pedersen. legger føringer for oppgjørene i offentlig sektor. I år Akademikerne består av 13 foreninger med i alt medlem- var resultatet i privat sektor 5,6 % Forbrytere økning. Lønnstakerorganisasjonen kan velge selv når de vil mer sone (1. januar 2007). Mellom i offentlig 2004 og krever 2006 ble 7%. 200 straffedømte kvinner etterlyst av Fredrikstad fengsel for ikke å ha møtt til Avtalefestet soning. Bare 14 pensjon av dem (AFP) ble gjort er rede for. 186 av * dem Arkitektenes forsvant, ifølge Fagforbund Fengsels- og Friomsorgsforbunde et hovedtema (NFF). i årets Daværende lønnsoppgjør. leder i (NFF) Roar Øvrebø (2 038 mener medlemmer) dette eksempelet er «betegnende LO har i for år ønsket situasjonen». samordnet I realiteten oppgjør, kan forbrytere * Den selv norske velge når legeforening de vil sone. Å hente de ikke for møter at hele til fengselssoning fagbevegelsen blir skal overhodet ikke prioritert ( av politiet, medlemmer) sier Øvrebø til Aften- som posten.no. stå bak Politidirektør kravene om Ingelin AFP. Killengreen er ikke enig * i kritikken Den norske fra Øvrebø. tannlegeforening Politidirektoratet har ingen indikasjoner på at etterlysning og innhenting (5 av 298 personer medlemmer) som ikke møter til soning I er et for samordnet lavt prioritert oppgjør i distriktene, gjennomføres sier hun. * Den norske veterinærforening felles forhandling for alle (2 272 medlemmer) overenskomstene mellom LO * Krigsskoleutdannede offiserers Første NHO. dommer Tidligere skjedd i dykkersaker i 1990, UiT landsforening tilbyr engelskspråklig (994 medl.) De tre 1992 første og dommene Deretter som ble går avsagt forhandlingsresultatet i Nordsjødykker-sakene mastergradstudie * Norges Juristforbund i havrett fastslo en til erstatning felles urav- på 6,5 milli- Universitet ( i Tromsø medlemmer) (UiT) oppretter et nytt studi- oner stemning kroner for hos den alle ene, medlemmene. 5,9 millioner kroner for eprogram * Norsk innen Lektorlag havrett (1 som 660 vil medl.) kvalifisere for den andre og 3,1 millioner kroner for den tredje mastergrad, * Naturviterne melder (4 Bladet 673 medl.) Tromsø. Studieprogrammet dykkeren. Forhandlingene Med forsinkelsesrenter har som regel ga frist det en i utbetaling * Norsk gjenspeiler Psykologforening ifølge UiT-ledelsen et sat- slutten på rundt av mai. 11,4 Om millioner det blir for brudd, den ene, 10,9 singsområde (5 465 medl.) ved Det juridiske fakultet. Et mastergradsstudium millioner går partene for den til andre mekling mens hos det i Riksmeklingsmannen, dommen ikke * Tekna (Teknisk-naturvitenska- innenfor dette spesialfeltet vil ut forsinkelsesrentens som er et størrelse statlig for er regnet ikke pelig bare være forening) viktig (46 ut fra 387 profileringshensyn, medl.) tredjemann. embede I med september å oppgave er det å berammet megle i nye men * Siviløkonomene også for å kunne videreformidle ( medl.) et viktig saker interessetvister og i alt det over mellom 200 dykkere partene som i til nå forskningsfelt * Samfunnsviterne ved fakultetet, (5 734 heter medl.) det fra universitetet. har arbeidslivet, meldt sine krav. det Dommene vil si tvister kan om koste staten * Samfunnsøkonomenes Det engelskspråklige fag- studietilbudet er milliarder opprettelse hvis de eller blir stående, revisjon skriver av tariffavtaler. NTB. ment forening å kunne (1 rekruttere 555 medlemmer) utenlandske studenter, å kreve at Embedet den enkelte er hjemlet skal reise i lov sak, av kan Ved men vil være åpent også for norske studenter. hele 5. komplekset mai 1927 trekke nr. 1 om ut i arbeidstvister. tid og mange vil dø før de kan få sin sak prøvd. Denne taktikken er en skam, mener advokat Marius Reikerås. NYHET WEB-SØK Juristkontakt Juristkontakt

19 Tvisteloven forutsetter kunnskap om forhandlinger og mekling men opplæringen er ikke god nok Dommer etterlyser undervisning i mekling i jusstudiet og grundigere opplæring av dommere og advokater Juristkontakt

20 Den nye tvisteloven forutsetter i større grad enn før at partene løser tvistene utenfor rettssalen. Før sak reises, skal partene prøve å løse tvisten i minnelighet ved blant annet forhandlinger eller mekling. Etter at sak er reist får partene tilbud om rettsmekling i de sivile sakene hvor de kan inngå avtale. Prøveordningen med rettsmekling ble permanent ved den nye tvisteloven. Da må vi kunne forvente at opplæring i forhandlinger og mekling blir en del av jus studiet, sier dommer Kristin Kjelland-Mørdre. Av Ole-Martin Gangnes Dommer Kristin Kjelland-Mørdre har ledet Oslo tingretts faggruppe for rettsmekling siden 1999 og sittet i domstolenes arbeidsutvalg for rettsmekling. Hun har gjennom mange år drevet undervisning og holdt foredrag om mekling for studenter, advokater og dommere i innog utland. Når Juristkontakt treffer henne på kontoret i Oslo tingrett har hun nettopp vært i Island og holdt et tre dagers kurs i rettsmekling for islandske dommerkolleger. I Island innførte de rettsmekling som en prøveordning i fjor. En tre dagers opplæring er obligatorisk - før de islandske dommerne kan begynne å mekle selv. Tvisteloven forutsetter at juristene har kompetanse innen forhandlinger og mekling. Mange jurister arbeider med å løse andres konflikter. Det er et tankekors at norske jusstudenter verken lærer å analysere eller forstå konflikter, eller lærer mekling som alternativ til tradisjonell sivilprosess. Ved mange utenlandske universiteter er dette en integrert del av studiet, framholder Kristin Kjelland- Mørdre. Ny bok Man kan si at det er tre hovedstrategier for å løse en konflikt, nemlig ved makt, rett eller ved å ivareta interesser på hver side. Å løse en konflikt ved å finne ut hvem som har rett etter lover og regler, sedvane eller rettspraksis er jurister vel skolert i. Et alternativ er altså å løse konflikten ut fra interesser. Man tar utgangspunkt i partenes interesser og behov, og gjennom assisterte forhandlinger prøver man å finne fram til en for begge parter tilfredsstillende løsning på konflikten, sier hun. Nå har Kjelland-Mørdre skrevet boka «Konflikt, mekling og rettsmekling» sammen med advokatene Anne-Lise H. Rolland, Karen Sophie Steen, Carsten Anker og dommer Per Gammelgård. Forfatterne sier de har vært opptatt av å skrive både om grunnleggende teori innenfor områder som er sentrale i mekling, og illustrere beskrivelsen av meklingsprosessen med praktiske eksempler. Vi håper vi med denne boka får fram at mekling er en helt annen måte å arbeide med konflikter på enn å finne ut hvem av partene som har rett, sier hun. Grundigere opplæring I Oslo tingrett startet man med rettsmekling i De første årene var det rundt 11 prosent av sakene som ble meklet. Nå er andelen steget til 20 prosent her ved Oslo tingrett. Tallene viser at holdningen til mekling har forandret seg. Det er en gledelig utvikling. Det viser at parter nå virkelig tar i bruk tilbudet om tinghuset med flere dører, sier Kjelland- Mørdre. Samtidig mener hun at tilbudet ville bli enda bedre med en grundigere opplæring av dommere som meklere. I dag tilbys det et todagers kurs i mekling for dommere. For dommerfullmektiger som også mekler er tilbudet ennå snevrere, med kun én dag. To dager er en god start, men man trenger mer opplæring i tillegg til praksis for å bli en fullbefaren mekler. Det er særlig trening og bevisstgjøring i å håndtere så forskjellige roller som mekler og dommer som man trenger tid til. Til sammenligning skal danske dommere gjennom sju til åtte dagers opplæring, co-mekling og et par erfaringssam- linger før de anses opplært. Andre typer meklere får også bedre opplæring. For eksempel skal norske konfliktrådsmeklere først gjennom et todagers kurs, deretter være observatør i mekling, så co-mekle og deretter mekle med veiledning, før de får et nytt todagers kurs. Etter dette får de jevnlige tilbud om erfaringssamlinger, forteller hun. Ulik praksis Betyr dette at mekling praktiseres forskjellig fra dommer til dommer? Når jeg ringer advokater for en forberedelsessamtale før en mekling, får jeg ofte høre at det er fint at jeg ringer, fordi dommerne legger opp meklingen så forskjellig. De er glade for å høre hvordan jeg har tenkt å legge det opp. En mekling bør også legges opp forskjellig avhengig av hvordan konflikten fortoner seg. Jeg tenker likevel at advokatene bør kunne kjenne igjen hovedtrekkene i hvordan prosessen organiseres uansett hvem som er mekler. Dette tror jeg ville bedre seg om meklerne fikk en grundigere opplæring, sier hun. Kjelland Mørdre er for øvrig opptatt av at også advokater skal få opplæring og bli seg bevisst rollen som advokat i mekling. En meklingsprosess har det beste potensial om alle de profesjonelle aktørene kjenner inngående til mekling og kan fylle rollene sine på en optimal måte. Det er gledelig at mange advokater har tatt et kurs i mekling og er godkjente advokatmeklere. Etikk Dere har viet en egen del i boka deres til etikk. Er det mange etiske fallgruver ved mekling? Jeg vet ikke om jeg vil kalle det fallgruver. I mekling har man et stort handlingsrom, fordi det er lite regler om hvordan meklingen skal foregå. Det innebærer at det kan oppstå etiske problemstillinger. Meklers nøytralitet er for eksempel en av bærebjelkene i mekling. Det er imidlertid sjelden at man som mekler er nøytral i forhold til parter eller resultat. Men man kan bestrebe seg på å opptre nøytralt. Når det gjelder parter er det viktig å behandle partene med samme respekt, uansett hvilke antipatier eller sympatier 20 Juristkontakt