BUDSJETT Vedlegg: - Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B. Saksopplysninger: Nasjonale forutsetninger

Transkript

1

2 BUDSJETT 2016 Vedlegg: Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B. Saksopplysninger: Nasjonale forutsetninger Regjeringen har lagt opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2016 på 5,8 milliarder kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,2 milliarder kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst på 1,6%. Innenfor denne samlede veksten i frie inntekter skal 2,5 milliarder kroner dekke demografi og pensjon, 1 milliard kroner skal dekke spesielle satsinger innen rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Dette innebærer et overordnet handlingsrom for kommunene på 0,7 milliarder kroner. Det er betydelig usikkerhet omkring utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Den kommunale deflatoren, som sier noe om forventet årlig pris og lønnsvekst i kommunene, er satt til 2,7% hvorav lønnsvekst teller 2/3 og prisvekst teller 1/3. Renter, pensjonskostnader og demografikostnader er ikke dekket av deflatoren. Kommunene i Troms får samlet sette en realvekst i frie inntekter på 1,4%. Berg kommune får en anslått realvekst i frie inntekter på 1,4% fra 2015 til 2016, etter prisog lønnsvekst. I beløp utgjør dette kroner. Vekstprosentene er regnet fra anslag på oppgavekorrigert regnskap for I statsbudsjettet 2016 varsles det at forslag til nytt inntektssystem skal sendes på høring før jul I kommuneproposisjonen for 2017 (kommer i mai 2016) vil det legges fram forslag til nytt inntektssystem. Det utredes om arbeidsmaskiner og kraftanlegg skal utgå fra grunnlag for beregning av eiendomsskatt. Dersom begge gruppene utgår, vil det bety reduserte inntekter på opp mot 1,5 mill kroner for Berg kommune. Endring vil tidligst tre i kraft fra 2017, men dette gir stor uforutsigbarhet i forhold til økonomiplanen. Det er ikke budsjettert med endring av eiendomsskatten i økonomiplanperioden. Budsjettarbeidet Budsjettarbeidet startet opp i september i virksomhetene. Det har vært avholdt 3 arbeidsmøter der virksomhetslederne og administrasjonen har deltatt. På 2 av disse møtene har også tillitsvalgte deltatt. Virksomhetslederne har kosekvensjustert sine budsjett slik at de viser forventet drift i Det er også foretatt reduksjon på ca 10% i virksomhetene. I det konsekvensjusterte budsjettet var det til slutt en budsjettutfordring (underdekning) på ca 0,2 1

3 millioner kroner. I tillegg har virksomhetslederne lagt inn forslag til tiltak der summen utgjør ca 3,8 mill kroner. Formannskapet deltok i budsjettmøter 4.november og 16.november. I møtet 4.november ble konsekvensjustert budsjett og foreslåtte tiltak gjennomgått. I arbeidsmøtet 16.november ble budsjettet balansert ved valg av tiltak og forslag til dekning. Dette ble etter mindre endringer enstemmig lagt fram som formannskapets innstilling til budsjett 2016 og økonimiplan i formannskapets møte 18.november. Berg har tidligere vært i Kostragruppe 6, der definisjonen på gruppen er «Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter». Kommunen er nå flyttet til Kostragruppe 5, med «Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter». Der det har vært naturlig, har vi lagt inn regnskapstall fra 2014 i tabell for relevante sammenligninger, særlig med Kostragruppe 5 som Berg nå tilhører. Det kan nevnes at av våre nabokommuner er Tranøy også i Kostragruppe 5, mens Torsken er i gruppe 4, som kjennetegnes av kommuner med lave frie disponible inntekter. 1. Budsjettets rammebetingelser/forutsetninger 1.1. Anslag frie inntekter og andre inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Av de frie inntektene er i overkant av 2/3 skatteinntekter og i underkant av 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Småkommunetilskuddet holdes nominelt uendret i Dette tilskuddet har tidligere blitt prisjustert. Anslag frie inntekter for Berg kommune er kr , inkludert anslått inntektsutjevning. Dette anslaget på frie inntekter innebærer en reell økning i Berg kommune sine inntekter fra 2015 til 2016 på 1,4 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 1,6 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2016 før i januar 2017, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2016 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Skatteinntektene er for Berg kommune anslått til kr i

4 Rammetilskuddet Innbyggertilskudd før omfordeling Omfordeling: Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling i Inntektsgarantiordningen Regionalpolitiske tilskudd: Distriktstilskudd SørNorge 0 NordNorge og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Veksttilskudd 0 Skjønnstilskudd Samlet rammetilskudd: Netto inntektsutjevning vet vi ikke eksakt, da det er innbyggertallet pr som skal brukes. Beløp er lagt inn i henhold til prognose fra KS. Anslag som er lagt inn for 2016 er på kr Skatt er lagt inn med kr og andre generelle statstilskudd med kr Eiendomsskatt er satt til kr Frie inntekter er dermed på kr Andre inntekter, inkludert salgsinntekter og brukerbetalinger, er beregnet til kr Sum driftsinntekter er lagt inn med kr i Til skolehelsetjeneste kr ,. Til videreutdanning frivillige brannmannskap kr ,. 3

5 Lønn Lønn er budsjettert i henhold til vedtatte hjemler. Det er hovedppgjør i 2016, lønnsreserve er avsatt med kr. 1,7 millioner pluss sosiale kostnader, til sammen knapt 2,25 millioner. Av de totale driftsutgiftene i 2016 utgjør netto lønn inkl. sosiale utgifter ca 58 %. Varslede endringer i pensjonsutgiftene fra 2016 er tatt høyde for i budsjettet ved at beregningssatsene er korrigert i henhold til beste estimatopplysninger fra selskapene Renter og avdrag Det forutsettes at renter på eksisterende lån i stor grad vil bli på samme nivå som i Det er ikke tatt høyde for renteøkninger, da alle prognoser tyder på stabil eller redusert rente i Avdrag er redusert til ned mot minsteavdrag. Det er dermed ikke budsjettert med avdragsutsettelse. Netto lånegjeld År Berg Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Fra 2013 til 2014 har vi øket netto lånegjeld på grunn av låneopptak til store investeringer, hovedsakelig i eiendom og på VARområdet Ser vi på netto lånegjeld i forhold til de totale driftsinntektene blir for øvrig bildet litt annerledes. Dette nøkkeltallet sier mer om hvor stor prosentvis andel av driftsinntektene som medgår til å betjene gjeld gjennom at større gjeldsandel normalt vil medføre større avdrags og rentebelastning. 4

6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekt År Berg ,5 Kostragruppe 05 (gruppe 06 tom 2013) Fylkessnitt ,5 Landssnitt ,8 Vi ser at Berg kommune ligger over gjennomsnittet i Kostragruppe 5, men under fylkesgjennomsnittet for Troms. Vi har også kommet godt over landssnitt. Netto renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekt Berg 6,52 5,57 5,8 4,4 4,4 Kostragruppe 05 (gruppe 06 tom 2013) 2,43 2,34 2,7 2,9 3,1 Fylkessnitt 5,1 5,47 5,7 5,8 5,4 Landssnitt 2,96 3,73 3,3 2,8 3,4 Tabellen viser at Berg kommune jevnt over har en større belastning av renter og avdrag enn både Kostragruppe 5 og landet. Dette har nok både sammenheng med at netto lånegjeld er større og det kan være at man tradisjonelt har betalt høyere avdrag enn snittet. Vi ligger fortsatt noe under snitt i fylket. 5

7 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkl. renter og avdrag (netto) er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Tallet sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. År Berg ,9 Kostragruppe 05 (gruppe 06 tom 2013) ,4 Fylkessnitt Landssnitt Anbefalt nøkkeltall har tidligere vært 3%. Etter at mvakompensasjon påløpt i investeringsregnskapet ikke lenger inngår i brutto driftsinntekter er anbefalingen redusert til 1,75%. Berg har de siste årene i all hovedsak vært innenfor anbefalingene. For 2016 har vi budsjettert med et overskudd på 0,76% Betalingsregulativ Viser til egen sak til kommunestyret. 6

8 1.4. Endringer pr. rammeområde Budsjett Budsjett Endring i kr Endring i % Sentrale styringsenheter og fellesutgifter Sum utgifter ,91 % Sum inntekter ,15 % Netto ,78 % Undervisning og oppvekst Sum utgifter ,66 % Sum inntekter ,07 % Netto ,10 % Helse sosial pleie og omsorg Sum utgifter ,74 % Sum inntekter ,83 % Netto ,86 % Næringslånene Sum utgifter ,00 % Sum inntekter ,00 % Netto 0 0 Kultur Sum utgifter ,82 % Sum inntekter ,68 % Netto ,96 % Teknisk avdeling Sum utgifter ,04 % Sum inntekter ,97 % Netto ,88 % Selvkostområdene Sum utgifter ,66 % Sum inntekter ,94 % Netto ,06 % Skatt og generelle tilskudd Sum utgifter ,00 % Sum inntekter ,08 % Netto ,08 % Renter avdrag fond mm Sum utgifter ,85 % Sum inntekter ,41 % Netto ,23 % 7

9 Ramme 1 Sentrale styringsorgan/kirke Det er lagt inn lønnsreserve på kr. 1,7 mill + sosiale utgifter da det er hovedoppgjør i Det er budsjettert med bruk av premiefond på 3,7 mill. Disse framkommer på ramme 1 og gjør at vi budsjettmessig har lavere netto utgift i 2016 sammenlignet med Skatteoppkreverfunksjonen vil også i 2016 bli ivaretatt av Kemneren i Tromsø. Det er foreslått at tjenesten skal statliggjøres fra , vi har derfor budsjettert med kjøp av tjenesten i 5 måneder i Vi viderefører avtalen om kjøp av konsulent 3 dager i måneden i økonomiavdelinga. Ramme 2 Undervisning/oppvekst Barnehagene har årlig hovedopptak, men tar inn barn gjennom hele året dersom det er ledig kapasitet. Det er ei utfordring i vårt arbeidsmarked at det kommer familier til Berg som kun er her kort tid. Utfordringen til Berg kommune er at vi til en hver tid har bemanning etter det barnetallet som er i barnehagene. Vi styrker Senjahopen barnehage med en stilling for 2016 særlig ut fra viktigheten av at fremmedspråklige barn og foreldre får gode språkkunnskaper. Berg skole skal være en skole preget av et godt læringsmiljø med et faglig og sosialt læringsutbytte for alle elevene. Berg kommune deltar gjennom Pedagogisk senter i ulike nettverk for assistenter, ped.ledere, styrere, lærere, rektor og skoleeier. Ramme 3 Helse/sosial/pleieog omsorg På grunn av økt antall brukere med spesielle behov for hjelp øker netto budsjettert utgift med knapt fra 2015 til Det er budsjettert med økt bemanning på sykehjem, og PUtiltak. Tilskuddet til intermediære senger på DMS Finnsnes faller bort i Vi må dekke hele utgiften på ca.kr via frie inntekter. På ramme 3 har vi en rekke interkommunale tjenester. Budsjett for disse tjenestene er lagt inn i henhold til vedtak i AR. Ramme 4 Næringsfondene Postene er kun budsjettteknisk, og har ingen direkte resultateffekt. Ramme 5 Kultur På biblioteket er stilling økt til 50% Ramme 6 Teknisk Budsjettmessig er ramme 6 økt fra 2015 til Dette skyldes i hovedsak at man ønsker å ansette en ingeniør, og at lønn til denne stillingen er budsjettert inn i Ramme 7 Selvkostområdene For å ta inn deler av akkumulerte underskudd økes brukerbetalingene på vann. Det budsjetteres også med større utgifter til vedlikehold av vannanlegg. Øvrige brukerbetalinger innen selvkost videreføres på 2015nivå. Dette gjelder avløp, renovasjon og feiing. 8

10 Ramme 8 Skatt og generelle tilskudd (ikke med i tabell) Vi har nominell økning i rammeoverføringer og forventede skatteinntekter på til sammen kr fra opprinnelig budsjett 2015 til budsjett Ramme 9 Renter, avdrag og fond med mer (ikke med i tabell) Renter er lagt inn i budsjett etter betalingsplaner fra långivere. Avdrag er beregnet ned mot minsteavdrag. På grunn av lave renter er netto utgift budsjettert lavere enn i Investeringer Det er budsjettert med følgende investeringer i 2016: Veiskilt kr Sum investeringer kr finansieres med ubrukte lånemidler. 9

11 Økonomiplan Økonomiplan Budsj 2016 Budsj 2017 Budsj 2018 Budsj 2019 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK)

12 Følgende er hensyntatt i økonomiplanen: Frie inntekter er forutsatt uendret i perioden Det er forutsatt mottak av 10 flyktninger på.år i perioden. Integreringstilskudd er økt med kr pr.år fra Det kan bli vesentlige endringer i både inntekter og utgifter på dette ansvaret dersom kommunen ikke tar imot nye flyktninger etter Endringer kommer i så fall i slutten av planperioden. Det er ikke beregnet gjort endringer i renter, finansutgifter er videreført ut fra kjent nivå i Eiendomsskatt er lagt inn med 5,5 på bolig og fritidsbolig i hele planperioden. Det er ikke tatt høyde for eventuelle endringer i eiendomsskatt på verker og bruk. Lønn forutsettes å øke med 0,5 mill + sosiale utgifter i 2017 og 2019, og 1,5 mill + sosiale utgifter i Det er lagt inn økning i inntekter vann med kr. 1 mill og avløp kr fra For å balansere budsjettet er det forutsatt bruk av fond i hele perioden. Det forutsettes at all øvrig drift videreføres på 2016nivå. Høyere lønnsoppgjør eller renteoppganger vil få konsekvenser for øvrig drift, og eventuell underdekning vil måtte dekkes av fond. Netto driftsresultat er positivt med ca. 0,76% i hele perioden. Det er ikke budsjettert med investeringer etter Investeringer vil bli vedtatt fortløpende. Det er ikke budsjettert med avdragsutsettelser i planperioden. Vurdering: Det er utarbeidet et budsjett for 2016 i balanse. Vi har ikke klart å redusere utgiftsnivået som forutsatt i økonomiplan for I PRO har vi ikke fått den forventede effekten av ROprosjektet da det har vært høyt belegg av beboere på sykehjemmet. Det har også kommet inn brukere som har krevd spesielle ressurser. I sentraladministrasjonen har vi tatt ned stillingen som kommuneadvokat, men vi har hatt utgifter i forbindelse med rettssaker som gjør at vi ikke har netto nedtak. Politikerne har gitt uttrykk for at de ønsker å satse på barn og unge. Det forutsettes i budsjettet for 2016 at man viderefører redusert foreldrebetaling i barnehagene. Det er ikke foreslått endringer i foreldrebetaling i SFO. I kulturskolen vil foreldrebetalingen øke med ca.30%. Kommuneloven 46 pkt. 3 sier at «årsbudsjettet skal være realistisk», og det fremlagte forslag til budsjett for 2016 anses å være både realistisk og ansvarlig. 11

13 Vedtak/innstilling til vedtak: 1. Skattøret fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Renten på næringsog kraftfondslån settes til 4 %. 3. Årsbudsjettet drift vedtas med følgende hovedtall: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/ utgifter Netto avsetninger Til fordeling drift Sentrale styringsenheter og fellesutgifter Undervisning/oppvekst Helse sosial pleie og omsorg Næringslånene Kultur Teknisk avdeling Selvkostområdene Skatt og generelle tilskudd Gebyr egen innfordring

14 4. Tiltak for å tilpasse driften til inntektsforutsetningene vedtas i henhold til følgende oversikt Sum tiltak er kr ,. Økning av post til formannskapets disposisjon kr Økning av betaling for gjesteelever kr Lærlinger kr Midtskyss Berg skole kr Reduksjon spesialundervisning privatskole kr Redusert stilling Berg skole kr Uteområdet Berg skole kr Økning ped.ressurs Senjahopen barnehage kr Styrking kulturskole kr PUtiltak kr Økning ressurser PRO kr Økning brukerbetalinger PRO kr Turskiltprosjektet kr Lønn ingeniørstilling kr Ledningskartverk vann kr Ledningskartverk avløp kr Økning brukerbetaling vann kr Bruk av premiefond kr Bruk av disposisjonsfond kr For 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt for hele kommunen, jfr. eiendomsskatteloven 2 og 3a. 5.1 Den generelle skattesatsen for de skattepliktige eiendommene settes til 7 promille. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 12 a benyttes 5,5 promille for boliger og fritidseiendommer. 5.2 Boliger/fritidseiendommer skal ha et bunnfradrag på kr ,, jfr. eiendomsskatteloven 11 annet ledd. 5.3 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a, fritas forsamlingshus og samfunnshus for eiendomsskatt. Nyoppførte boligbygg skal fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 10 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 5.4 Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer, samtidig med de kommunale eiendomsgebyrene. 5.5 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Økonomiplan for vedtas. Skaland, den

15 Berg kommune Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

16 Berg kommune Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn Sum fordelt til drift fra skjema 1B Prosjekter Ramme Ramme Ramme Ramme Ramme Ramme Ramme Ramme Ramme

17 Berg Investeringer Utlån Avdrag Avsetninger Årets Bruk Inntekter Tilskudd Mottatte Andre Overført Bruk Bruk Sum Udekket/udisponert Budsjett 2016 Berg kommune Formannskapsmøte Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 i anleggsmidler og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler på lån finansieringsbehov av lånemidler fra salg av anleggsmidler til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift avdrag på utlån og refusjoner Sum ekstern finansiering inntekter fra driftsregnskapet av tidligere års udisponert av avsetninger finansiering Rapportmal: Budsjettskjema 2A

18 Budsjettskjema Regnskap Budsjett 2016 Berg kommune Formannskapsmøte B Investeringsbudsjettet Budsjett Budsjett Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) Prosjekter Ersfjordstranda friluftsområde Parkeringsanlegg Ersfjordstranda Trådløsnett Senjahopen Parkeringsanlegg Senjatrollet Fiber til Ersfjord Sentrale styringsenheter og fellesutgifter Nytt økonomisystem/esa Teknisk avdeling Nærmiljøanlegg Skaland Molo Skaland Flytebrygger Senjahopen Gang og sykkelvei Skaland Brannbil utstyr Utleieboliger Bad Strandheimen Veiskilt Undervisning og oppvekst Berg skole Skaland barnehage Senjahopen barnehage Selvkostområdene Forlengelse av kloakk i Mefjordvær Senjahopen vannverk (Sjøledning) Skaland vannverk Senjahopen vannverk (Burstind) Sum