Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi

Transkript

1 Innkalling: Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi ( ) Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Dato: Sted: Styrerommet Cirkus Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 39/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 3 40/15 Referat fra ID-møte (deles ut i møtet) 4 41/15 Rapport 2. tertial - Fakultet for miljøvitenskap og teknologi 6 42/15 Studieprogramporteføljen 16/17 - fakultetsstyret MILJØTEK 55 43/15 Orientering om arbeidsmiljøundersøkelsen - MiljøTek 166 Orienteringssaker 1/15 Faglig innlegg ved Harsha Chandima Ratnaweera 178 2/15 Dekanens orienteringer 179

3 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Saksansvarlig Øystein Johnsen Saksbehandler Ingeborg Hauge Høyland Arkiv nr. 14/ Saksgang Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Møtedato Forslag til vedtak/innstilling Innkalling og sakliste godkjennes 1

4 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 012 Saksbehandler Ingeborg Hauge Høyland Saksgang Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Møtedato REFERAT FRA ID-MØTE Forslag til vedtak/innstilling: Referatet tas til orientering Vedlegg: Referatet deles ut i møtet 1

5 2

6 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet RAPPORT 2. TERTIAL - FAKULTET FOR MILJØVITENSKAP OG TEKNOLOGI Saksansvarlig Øystein Johnsen Saksbehandler Ingeborg Hauge Høyland Arkiv nr. 15/ Saksgang Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Vedlegg: 1. Tertialrapporter 2. tertial - alle institutter ved NMBU Forslag til vedtak/innstilling Fakultetsstyret tar rapporten om andre tertial fra IMT, INA, IMV og Miljøtek til orientering, og er opptatt av at instituttene skal ha høy oppmerksomhet på å levere fremragende forskning og utdanning. 1

7 Hva saken gjelder Fakultetsstyret får i denne saken en orientering om tertialrapportene for fakultetet og instituttstyrene 2. tertial 2015, inklusiv en orientering om bruken av fakultetets strategiske midler. Økonomirapport: (1000 kroner) A B C D (B + C) E (A + D) Resultat per resten av året per UB per Budsjettenhet IB 2015 Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi (MiljøTek) Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for naturforvaltning Institutt for miljøvitenskap Dekan Sum MiljøTek Alle instituttene melder at de vil gå ut av planperioden med god kontroll over økonomien. IMT melder at de får nedbetalt siste delen av gjelden, og får samtidig nok overskudd til å dekke forpliktelser for Dekan takker spesielt IMTs ansatte, instituttstyret og instituttleder for et solid økonomiarbeid, og instituttene generelt for god budsjettdisiplin, og for å utvise evne til å balansere rammebudsjettering og faglig virksomhet på en forsvarlig måte. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Bidragsfinansiert aktivitet (i tusen kroner) Regnskap Institutt NFR Rest BA Samlet NFR Rest BA Samlet IMT INA IMV Miljøtek Miljøtek ligger an til en økning i inntekter fra bidragsaktivitet på 15% i forhold til IMT melder en nedgang i tilslag på søknader til NFR, men arbeider for å øke BOA aktiviteten. Instituttet har i 2015 styrket administrasjonen for å kunne gi bedre støtte til forskerne. INA melder om en lavere omsetning enn tidligere, og tilgangen på nye prosjekter har ikke vært god nok. Instituttet har analysert evaluering av innsendte søknader. Målet er å vinne flere prosjekter og bli bedre i søknadsskriving. 2

8 IMV budsjetterte optimistisk med 29 mill kroner i NFR-prosjekter for 2015, men ligger under (23,6 mill kroner), men over 2014 (20,7 mill kroner). Noen store prosjekter er forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Instituttet har sendt 5 NFR-søknader til fristen 9. september, og vurderer kontinuerlig nye utlysninger der IMVs kompetanse kan være etterspurt. Oppdragsfinansiert aktivitet og overskudd (i tusen kroner) Regnskap Institutt Omsetning Overskudd Omsetning Overskudd IMT INA IMV Miljøtek Miljøtek ligger an til å øke omsetningen på oppdrag med 32 % i 2015 i forhold til Det er IMV som står for det største andelen av oppdragsaktivitet på Miljøtek. Deltakelse i Horizon 2020, ERA og ERASMUS IMT melder at de i det alt vesentlige er i rute i forhold til sine planer. Det er innført incentivordninger og innvilget flere forskningsterminer for 2016 for å styrke forskning og utdanning gjennom arbeidet med prosjektsøkningen. Instituttet fikk bl.a. tilslag på en ERASMUS + søknad innen kapasitetsbygging (se: Muligheter-for-midler). Instituttet har utfordringer med at forskerne bruker mye av sin tid på undervisning. INA har fått avslag på en søknad i Horizon 2020, med jobber videre med søknadsprosesser mot H 2020 og ERA. Instituttet er med i et ITN-MSCA prosjekt koordinert av NMBU veterinærhøgskolen. IMV har nådd sine mål for EU prosjekter og er aktiv i 6 prosjekter, hvorav 3 avsluttes i EU-prosjektenes økonomiske rammer er ikke store, totalt ca. 3,4 mill. kroner, men dette er i henhold til budsjett. IMV har flere søknader til vurdering i NFR enn i EU. De har for tiden en søknad inne i andre trinn til EUPHORIA. Instituttene, særlig INA og IMV, peker på utfordringer ved å skrive søknader til EU -programmer. Dette er krevende søknadsprosesser med relativt lave sjanser for tilslag. Fortsatt ser de fleste større muligheter for å få tilslag på Forskningsrådet programutlysninger, og mange mener at de får større vitenskapelig utbytte av å delta i forskningsprosjekter fra f. eks. Forskningsrådet. Gjennomføring på normert tid Instituttene melder at de i det alt vesentlige er i rute i forhold til sine planer for å bedre gjennomføringa på bachelor, master og profesjonsstudiene. 3

9 En del av de gode studentene ved IMT ønsker å dra på utveksling i utlandet, men dette forsinker fremdriften og dermed gjennomføringen noe. INA påpeker utfordringer omkring gjennomføring av ph.d. på tre år. Som tiltak knyttes ph.d. arbeidet til eksterne prosjekter. INA har også intensivert oppfølging av ph.d-studentene som arbeider hos andre arbeidsgivere enn NMBU, med eksterne veiledere. IMV melder at antallet studenter som tar emner i kjemi har økt fordi laboratoriearealene er utvidet til det dobbelte. Detter bidrar på sikt til økt gjennomstrømning. Både bachelor og master i MINA evalueres i høst, og forslag til tiltak som kan bedre gjennomføringen, vil bli igangsatt når resultatene fra evalueringa foreligger. Instituttene er tildelt fakultetsstrategiske midler ( kroner i 2015) for å bedre profileringen av studiene for å øke antallet førsteprioritetssøkere og kvalifiserte søkere, til fakultetets studieprogrammer. Miljøtek bruker tildelingen til å finansiere tiltak for å øke synlighet på en effektiv måte, i tett samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. Publisering pr fagårsverk Instituttene melder at de i rute i forhold til planlagte aktiviteter og tiltak. Det arbeides med å finne balanse i bruk av ressurser på undervisnings- og forskning. INA har over flere år hatt svært høy publisering, og gjennomsnittlig publisering målt som publikasjonspoeng per fagårsverk, har vært langt høyere ved INA enn ved andre institutter på NMBU. Foreløpig ser det ut til at publiseringsvolumet i 2015 er noe lavere enn de siste åra. Instituttet har ikke innført nye tiltak, men viderefører sin insitamentmodell som bl.a. innebærer premiering for vitenskapelig publisering og publisering av masteroppgaver. IMV og IMT innfører tilsvarende insentiver i den grad de har økonomiske bæreevne til det. Da de fleste forskerne ikke fortløpende registrerer sine publikasjoner i publiseringsbasen, er det vanskelig å få en god og riktig oversikt over hvordan man ligger an underveis i året. Størsteparten av fakultetets strategiske midler er, som fakultetsstyret er kjent med, er brukt til å styrke den faglige virksomheten ved de tre instituttene, ved å satse på 3 talent (orientering ble gitt på forrige styremøte). Fremragende forskning og utdanning NMBU er i ferd med å igangsette to konkrete programmer; Talentprogrammet i forskning og utdanning som skal gi støtte til lovende vitenskapelige ansatte og Toppforskningsprogrammet som er rettet mot ekstern rekruttering. Toppforskningsprogrammet er satt sammen av øremerkede midler tildelt fra Kunnskapsdepartementet, tildelte Innstegsstillinger og interne midler. Prosessen for dette programmet er ikke endelig avklart. IMV og IMT har utrykt interesse for å benytte innstegsstillinger til rekruttering av toppforskere ved instituttet. IMT påpeker at de trenger å ferdigstille en 4

10 strategisk bemanningsplan på instituttet for å indentifisere hvilket fagområdet de ønsker rekruttering av en ung toppforsker. Vurdering Etter dekanens vurdering er instituttenes økonomi under god kontroll, selv om rammene er stramme for både IMV og IMT. Alle instituttene er gode til å tilpasse virksomheten til de gitte rammebetingelser, og gjør en meget god innsats innen utdanning og forskning. Det jobbes kontinuerlig for å få fram gode resultater på forskning og utdanning på fakultetets institutter. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar rapporten om andre tertial fra IMT, INA, IMV og Miljøtek til orientering, og er opptatt av at instituttene skal ha høy oppmerksomhet på å levere fremragende forskning og utdanning. 5

11 1. Institutt for Institutt for Basalfag og akvamedisin Institutt ProdMed Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for Sports- og familiedyrmedisin Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for Plantevitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi- IMT Institutt for naturforvaltning Institutt for miljøvitenskap - IMV Institutt for Handelshøyskolen Institutt for landskapsplanlegging Noragric Dekan VetBio Dekan MiljøTek Dekan SamVit... 43

12 1. Institutt for Institutt for Basalfag og akvamedisin Økonomi Linje. nr. Regnskap Budsjett resten av året per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett BFV (Beløp i NOK 1000) 1 Tildeling Brukt til investeringer (1 605) - (1 605) (803) (2 408) 3 Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (2 197) Avskrivninger Andre driftskostnader (744) Sum k ostnader BFV (1 399) Endring BFV (273) resten av året per Inntekt fra NFR (2 244) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA BFV på «Tildeling» kan forklares med ekstratildeling av strategiske samt midler til stipendiat- og postdoktorstillinger i perioden. på «Brukt til investeringer» skyldes innkjøp av vitenskapelig utstyr i 2014 som ble betalt i første tertial på lønnskostnader og andre driftskostnader kan begrunnes med forsinkelser i tilsetting av personale som igjen har ført til noe lavere aktivitet en planlagt, samt noe forsinket utgifter til drift. BOA

13 et på inntekter fra NFR skyldes forsinkelse i overføring av midler fra Forskningsrådet samt noen periodeendringer på prosjekter. per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett n for første tertial 2015 viser at Basam har noe mindreforbruk enn budsjettert. I langtidsbudsjettet har instituttet beregnet at 2015 vil være ett år der instituttet vil gå i balanse. Langtidsbudsjettet viser at 2016 vil bli mer økonomisk utfordrende år en 2015 for instituttet. Men på grunn av sykemeldinger og permisjoner har aktiviteten vært noe mindre en budsjettert i 1 og 2 tertial Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Instituttet har et høyt antall BOA-prosjekter og instituttet forventer tilslag på flere i inneværende år. Andre forhold Basam er veldig avhengig av eksterne midler for å kunne løse sine nåværende og fremtidige lønnsforpliktelser. Dette krever høy aktivitet og betydelig inntjening av eksterne midler. Konkurransen om eksterne midler øker og profesjonell administrativ støtte til forskerne er svært viktig. Med dagens administrative organisering har instituttet dessverre for få administrative ressurser til å gi optimal støtte. Instituttet er fortsatt bekymret for økningen i kostnader ved avvikling av obligatorisk feltkurs i akvamedisin. Dette har vært tatt opp gjentatte ganger i budsjettprosesser. Basam har ikke fått justert tildelingen til dette kurset siden det ble etablert. Kostnaden på avviklingen av kurset har økt med over kroner siden 2010 pga økt studenttall. Basam får en stadig mer anstrengt økonomi og vil ha store problemer med å finansiere kurset i 2016 uten økning i budsjettet. BasAm har gjentatte ganger meldt fra om bekymringene rundt avtalen med Norsk hestesenter/norsk Travselskap og Norsk Jockey Club som ble fornyet januar Prosjektet drar med seg et underskudd fra tidligere år på 1,5 mill kroner som prosjektet hadde som mål om å tjene inn i løpet av avtaletiden på 5 år. Prosjektet ble redusert med en stilling i 2012, men sliter likevel å nå det inntektskravet som ble satt for å nulle ut det underskuddet som er blitt opparbeidet. Dersom prosjektet ikke vil bli videreført i 2016 er det her tilknyttet 2 faste stillinger til prosjektet som må innplasseres andre steder. Instituttet vil i løpe av høsten 2015 starte nye forhandlinger med Norsk hestesenter/norsk Travselskap og Norsk Jockey Club for å avklare om det er villighet til å inngå en avtale for en ny 3 årsperiode som Basam kan innestå for økonomisk. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om dette før utgangen av 3 tertial 2015.

14 Instituttet har også to «gamle» EU-prosjekter som avventer resterende midler totalt har disse to prosjektene utestående ca. 1 mill kroner. Instituttet har hatt et møte med økonomidirektøren og prosjektkontroller vedrørende oppfølging av disse prosjektene, instituttet avventer et nærmere initiativ fra økonomi sentralt som resultat etter møtet. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: a) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer: Ja instituttet har sendt inn søknader iht oppsatt mål (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater: Instituttet har ett større ITN-prosjekt under Marie Curie-programmet hvor prosjektledelsen ligger ved BasAm. Instituttet deltar bla også i SFI en Foods of Norway. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Utfordringer ligger i tilgjengelig administrativ støtte, med dagens administrative organisering har instituttet dessverre for få administrative ressurser til å gi optimal støtte. b) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer: Ja instituttet er bra i rute på gjennomføring av stipendiater på normert tid utfordringen ligger til dels i gjennomføring hos kvotestipendiater (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater: Instituttet gjennomfører hyppige oppfølgingsmøter der instituttleder deltar som igjen har ført til en bedre gjennomføring iht normert tid. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Tilbakemeldingen fra veiledere er at veterinærstipendiatene gis for kort tid. For å få den erfaring som behøves særlig innenfor UV skulle flere stipendiater hatt mulighet for det 4 år som NVH hadde tidligere. c) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer: Nei - BasAm ligger under ett publikasjonspoeng fagårsverk. Vi har et ganske lavt antall publikasjoner i nivå 2- tidsskrift (under 10 %). (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater: Vi prøver å få forskere til å velge gunstige tidsskrift ift RBO-fordeling. Imidlertid er det vanskelig å fokusere på større grad av enkeltmannspublikasjoner og mindre grad av eksternt samarbeid

15 (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet?: Publikasjonene fra BasAm har i stor grad mange medforfattere, ofte fra mange fagmiljøer utenfor NMBU, dvs at da blir forfatterandelen lav og derved antall publikasjonspoeng lavt Adamstuen Bendt Rimer Administrasjonssjef Basam

16 2. Institutt ProdMed Økonomi Økonomi Regnskap Budsjett resten av året per Linje. BFV Periodenr. (Beløp i NOK 1000) avvik 1 Tildeling Brukt til investeringer (525) - (525) (300) (825) 3 Andre inntekter (67) Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) Avskrivninger Andre driftskostnader (322) Sum kostnader BFV Endring BFV (248) Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (248) forpliktelser per frie midler per Regnskap Budsjett resten av året per Linje. BOA Periodenr. (Beløp i NOK 1000) avvik 13 Inntekt fra NFR (2 487) Inntekt fra EU (213) Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) (34) Resultat OA (1) (1) Aktiviteten innen bevilgningsfinansiert virksomhet er i stor grad i henhold til budsjett per august. Det har vært noe høyere investeringer enn budsjett, men dette blir korrigert noe ved at andre driftskostnader er lavere enn budsjett. Det er foretatt investering på et Flowcytometer a kr. 500, men en stor andel av denne utgiften har blitt viderefakturert til samarbeidspartnere. ProdMed må foreta innkjøp av nye PCer de neste månedene, da instituttet må gradvis bytte ut PCer slik at de kan knyttes opp til den nye NMBU-plattformen. per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett Vi forventer ikke å komme i mål når det gjelder langtidsbudsjettet til ProdMed. Planlagte innsparinger gir usikkerhet spesielt med sikte på bemanningsplan. Naturlig nedbemanning gjør at langtidsbudsjettet tilsynelatende går i balanse, men det som er tilfelle er at vi utarmer staben på bekostning av utdannings og forskningsaktiviteter.

17 Fusjonen / SLP krever forberedelser mht. organisering av bemanning, drift og kanskje flyttekostnader mm. Instituttet opplever det som utfordrende å planlegge en helhetlig fremtidsplan for det. En akutt bekymring er at instituttet antagelig må begrense obligatoriske undervisningsaktiviteter ifm. dårlig rigget bilpark. Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten n for bidrags- og oppdragsaktiviteten er iht. opprinnelig budsjett og plan. Andre forhold Det jobbes med å avslutte BOA-prosjekter i Agresso der hvor sluttrapporter til NFR er levert. Det er ingen kjente tapsprosjekter per i dag blant de løpende prosjektene. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: a) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Instituttet er samarbeidspartner innenfor et EU-prosjekt (IMPRESS) mens det intensiveres søknadsskriving innenfor Horizont2020 program. Ellers krever vår akkrediterte veterinærutdanning (EAEVE) mye ressurser som går på bekostning av våre forskningsaktiviteter. b) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Instituttet jobber med en ny strategi ( ) og bemanningsplan. Ellers er det lobbyaktiviteter på gang for å fornye avtaler for Fellesakvariet og EksBio. Meget sterkt fokus på SEARCH prosjektet og å styrke Sandnes sin posisjon innenfor NMBU. c) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Til tross for ressurskrevende utdanningsaktiviteter driver vi aktivt med forskning. Vi ligger meget godt an når det gjelder antall avlagte doktorgrader og publiseringspoeng. ProdMed bidrar aktivt mht videre- og etterutdanningsfronten.

18 3. Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Økonomi Linje. nr. BFV (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Tildeling Brukt til investeringer (1 235) (349) (886) (1 700) (2 935) 3 Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader BFV Endring BFV (1 455) (573) (882) Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (882) forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Inntekt fra NFR (2 330) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) (363) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) (591) Resultat OA i instituttets tildeling kommer av manglende budsjettering av avskrivninger, samt ulik teknisk fordeling av tildelingen i budsjett og regnskap. Avvik på midler til investeringer skyldes tre forhold:

19 1. Flere periodiserte utgifter i budsjettene er i sin helhet kostnadsført 1. og 2. tertial 2. Flere prosjekter har ikke budsjettert med investeringer 3. Instituttet har måtte gå til anskaffelse/oppgradering av større utstyr utover planlagte investeringer. Blant annet har instituttet sammen med BasAm måtte stå for oppgradering AV-utstyr på kurssal til ca ,- for å kunne gjennomføre undervisning som planlagt. Dette er investeringer som tidligere ikke er gjort av instituttene på Adamstuen. I tillegg er instituttets PC-park i ferd med å oppgraderes ifm overgang til NMBU-plattform. n på investeringer ble ved forrige tertial oppjustert, og oppjusteres igjen dette tertialet. Avvik på andre inntekter har sin bakgrunn i økte analyseinntekter ved flere av instituttets laboratorier. Videre en økning av refusjon for frikjøp av ansatte i byggesaken ift budsjett, deling av regning for AV-utstyr med BasAm, samt refusjon av feilført lønn fra ProdMed. I tillegg har instituttet avsluttet flere oppdragsprosjekter med større overskudd. Lønn er ikke belastet iht instituttets budsjetter, hvor 2,2 millioner som skulle vært belastet BOA er belastet BFV. Dette til tross for at korrekte lønnslister basert på budsjetter er blitt levert til økonomiavdelingen, hvor Lønn har ansvar for å belaste lønn etter oversendte lister. Dette er for instituttet en uholdbar situasjon som vi ikke har ressurser til å rydde opp i selv da feilene er fordelt på et stort antall posteringer. Instituttene på Adamstuen har aldri selv hatt ansvar for lønnskjøring, og instituttet har ikke mulighet til å utføre disse oppgavene med dagens ressurssituasjon. Avvik forklares videre med at det ikke budsjettert er med refusjon ifm fravær. Det er ikke budsjettert med avskrivinger på instituttet, utover dette forklares avvik under andre driftskostnader med merforbruk som også gjenspeiles i økning i andre inntekter. Avvik på inntekter fra NFR skyldes differanse mellom budsjett i Agresso og prosjektenes budsjetter, det jobbes med å lokalisere hvor feilen har oppstått. Avvik tilskrives også periodisering på prosjekter som har kommet til i budsjettåret. Avviket forklares også delvis med utestående innbetalinger fra NFR, som medfører at tilskudd ikke er videreformidlet i henhold til budsjett. Avviket når det gjelder inntekt fra bidrags- og oppdragsvirksomhet skyldes i hovedsak periodisering. Dette forventes å jevne seg ut i løpet av året. per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett r for instituttet er generelt i tråd med årsplan og langtidsbudsjett. Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Det forventes en beskjeden økning av aktiviteten ift budsjett.

20 Andre forhold Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: d) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Ny instituttleder og endringer i en underbemannet instituttadministrasjon har medført at disse i stor grad har måttet prioritere daglig drift istedenfor langsiktig planlegging. Det har vært mye administrativt arbeid knyttet til administrasjon av et COST prosjekt som dessverre er dårlig finansiert. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater Aktuelle professorer/førsteamanuenser/forskere får informasjon om utlysninger og kurs i søknadsskriving etc. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Ansatte vegrer seg mot å delta i ressurskrevende søknadsprosesser uten store sjanser for å lykkes. Ansatte som jobber med tema knyttet til akvakultur velger heller å søke på nasjonale programmer der sjansen for å lykkes vurderes som større og krever mindre innsats. Håper å kunne bedre motivasjonen ved innsats over noe tid. Mulighet til å lykkes innen EU forskningssystemet vil være viktig ved rekruttering til faste stillinger. e) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Når det gjelder veterinærstudenter og dyrepeleierstudenter har vi en stabil og akseptabel strykprosent. Vi har enkelte PhD studenter som trolig ikke kommer til å fullføre og må avskrives, ellers er vi i rute. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. Det er gjennomført 6 disputaser ved instituttet pr i dag. (4) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Det må rekrutteres dyktige kandidater til PhD stillinger. Oppfølging som følger ny PhD forskrift vil lettere avsløre dårlig progresjon. f) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Ja, jevn god publisering (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater Instituttet har ikke ressurser til å registrere publisering hvert tertial og ser ikke dette som et kritisk punkt. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Ingen spesielle, vitenskapelig ansatte er motivert for å publisere

21 4. Institutt for Sports - og familiedyrmedisin Økonomi Avvikpå tildeling skyldesavskrivninger(somikke er skilt ut på inntektssiden),samt et mindre avvik pga valgt budsjettmodell(gammelnvhmodell) som har en annenfordeling pr månedenn hva som føres av regnskapsavdelingen dette vil jevne segpå årsbasis.sportfamedhar foretatt to større investeringerhittil i år (tidligere nevnt Ultralydmaskin),samt nytt hesterøntgenfinansiert av utstyrsmidlerfra forskningsavdelingen. Det forventesikke andre større investeringeri 3. tertial. Lønn er omtrent på budsjett, noe av overforbruket (vikarbruk)er dekket opp av refusjonerført på konto 91* (f.eksmidler for tillitsvalgte, varaverneombudog midler til flytteprosessen).drift for øvrig er på normalt nivå. per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett SportFaMeder godt fornøyd med det regnskapsmessige resultatet etter 2. tertial. Hovedårsakener dog forsinkelser(og dermed økt avsetningpå enkeltprosjekt)på tre stipendiatstillinger,slik at det her vil væreen forskyvningav kostnaderfrem i tid. Klinikkdriftengår omtrent som forventet det positive å melde her er at hesteklinikkenetter noen år med stagnasjonser ut til å øke omsetningen sin noe. Smådyrøker og i forhold til 2014,men liggernoe bak budsjettmålet.godavkastningpå SEVUkurs (900tkr i overskuddhittil i år) gjør at vi samletsett er over budsjett på inntektssiden.med normal ut viklingutover 3. tertial anslårvi at SportFaMedvil lande på et årsresultatomtrent på nåværendenivå.

22 Det er fortsatt stor bruk av vikarer og ekstrahjelper for å holde turnuser i gang både på smådyr- og hesteklinikken stillinger holdes ikke vakant for å spare penger! Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Boa virksomheten til SportFaMed er liten noen små forsinkelser på enkelte prosjekt gjør at det er forholdsvis lite driftskostnader belastet hittil det forventes å øke noe i 3. tertial. Lønn belastes som planlagt, dog er føring av egeninnsats foreløpig forsinket (det tas sikte på å få det gjort i løpet av 3. tertial på de prosjekter det vedrører). Andre forhold Det pågår kontinuerlig arbeid på både smådyr og hesteklinikken for å redusere fordringene hos oss. Det må dog sies at de regnskapsmessige konsekvensene for SportFaMed er minimale. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: g) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? (1) Vi har ingen EU-søknader bortsett fra Marie Curie-søknad som nylig er sendt inn. (2) Vi har sendt inn en Marie Curie-søknad. (3) Svært få utlysninger i EU som er aktuelle for våre fagområder. h) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? (1) Med et par unntak, er instituttet i rute med sine planer. (2) På begge studiene er det god gjennomføringsgrad. Doktorgradsstudentene følges stadig bedre opp, og vi er godt i rute med midtveisevalueringer. (3) Utfordringene er utvilsomt at det ikke finnes forskningsmidler innen våre fagfelt noe som kompliserer forskningsarbeidet generelt, og at markedet innen smådyrpraksis er vesentlig endret de siste årene noe som påfører NMBU stor risiko med hensyn på å beholde høyt kvalifiserte ansatte og få høyt kvalifiserte ansatte på utlyste stillinger. Veilederkompetansen kan raskt forsvinne. i) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? (1) Antall vitenskapelige publikasjoner er omtrent på nivå med det vi forventer.

23 (2) Informasjon om situasjonen vedrørende forskning er meddelt rektor på møte om fremragende forskning og utdanning. (3) Utfordringene er utvilsomt at det ikke finnes forskningsmidler innen våre fagfelt noe som kompliserer forskningsarbeidet generelt, og at markedet innen smådyrpraksis er vesentlig endret de siste årene noe som påfører NMBU stor risiko med hensyn på å beholde høyt kvalifiserte ansatte og få høyt kvalifiserte ansatte på utlyste stillinger. Forskerkompetansen kan raskt forsvinne, fordi kjedene også satser mye innen forskning.

24 5. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Økonomi BFV (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Tildeling Brukt til investeringer (3 116) - (3 116) - (3 116) Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) Avskrivninger Andre driftskostnader (9 195) Sum kostnader BFV (5 088) Endring BFV (11 385) (7 279) (3 817) Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (7 279) forpliktelser per frie midler per BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Inntekt fra NFR (9 296) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) (2 192) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) (108) Resultat OA (208) - (208) Avviksanalyser med tilhørende handlingsplaner ved eventuelle periodeavvik per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett n viser hvor stor del av IKBMs disponible midler som antas å være ubrukt pr

25 Det er imidlertid flere usikre faktorer som påvirker dette, blant annet behov for erstatning/reparasjoner av laboratorieutstyr, forsinkelse i innkjøpsprosesser, anskaffelser av dyrt vitenskapelig utstyr, og ansettelser i stipendiat / postdok stillinger. Det er også usikkerhet knyttet til kostbar oppgradering av Pilotanlegget i Meieribygget og til en ny Bioraffineringslab. IKBM skal bruke mye av egne midler til dette. n pr er noe høyere enn langtidsbudsjettet når det gjelder størrelsen på ubrukte midler. Den er gitt under forutsetning at alt bevilget utstyr blir kjøpt inn, alt av planlagte 2015 oppgraderinger blir ferdig og alle institutt PhD stillinger blir besatt. Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten IKBM har et høyt antall NFR prosjekter og får tilslag på flere hvert år, selv om antall årlige tilslag har sunket de siste årene. Når det gjelder EU har instituttet jobbet hardt for å øke aktiviteten. Vi har for tiden 5 EU prosjekter; derav et ERC Starting Grant og et vi er koordinator for. IKBM ansatte har flere EU søknader inne. Andre forhold Ingen kjente tap på fordringer 2. tertial Ingen kjente tapsprosjekter 2. tertial Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: j) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer. IKBM er i rute når det gjelder søknader i Horisont (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. IKBM er med på flere søknader i Horisont 2020, både som koordinator og som partner. Det er ikke kommet noen svar på søknadene så langt. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Å knytte gode nettverk, og den store konkurransen om midlene. k) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer. IKBM er i rute i forhold til studentgjennomføring. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. Studenter som blir hengende etter tas inn til samtaler med studieveilederne, men det er vanskelig å måle effekt av dette arbeidet. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet?

26 Det er altfor lett å få utsettelse på Masteroppgavene, det skal også altfor mye til å miste studieretten. l) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer. IKBM er i rute forhold til målet, og vi regner med noe økning fra (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. IKBM bruker incentiver i forhold til publisering, vi har fått mange nye prosjekter. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Det tar tid før nye prosjekter gir resultater, derfor går publiseringen opp og ned.

27 6. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Økonomi Linje. nr. BFV (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Tildeling Brukt til investeringer (1 199) (150) (1 049) - (1 199) 3 Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (2 890) Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader BFV Endring BFV (945) (5 238) (3 767) (4 712) 10 Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (3 767) forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Inntekt fra NFR (11 088) Inntekt fra EU (1 002) Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) (535) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA - (1 131) Avviksanalyser med tilhørende handlingsplaner ved eventuelle periodeavvik. Avvik tildeling; avskrivninger utgjør mill. resterende er div tilleggs bevilgninger/justeringer. Andre inntekter: avvik mill. Dette er i hovedsak avvik på interne inntekter mill er overførte ubrukte midler fra 2014 IHA/Cigene.

28 per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett Kommenter prognose i forhold til årsplan og langtidsbudsjett. Ligger man innenfor de forventninger man hadde i det man la langtidsbudsjettet? for frie midler er i tråd med årsplan og langtidsbudsjettet. Vanskelig å fastsette hva fremtidige forpliktelser vil utgjøre og hva som vil forbrukes av budsjetterte andre driftskostnader vil bli i 3.tertial. Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten NFR omsetningen er ca 9 mill lavere enn i langtidsbudsjettet. BA og EU omsetningen er i tråd med langtidsbudsjettet. OA er minimal og bidrar ikke til økt EK. Oppdragsaktiviteten er i hovedsak knyttet til IHA/Cigene aktiviteter.(plattformaktivitet) Andre forhold Vurdering av fordringer? Fordringer på EU-prosjekt som må krediteres Tapsprosjekter? Ingen kjente d.d. Ut over økonomirapport ber vi om fen redegjørelse på følgende områder: a) 1. Instituttet har ingen andre planer enn NMBU. 2. Det skjer stadig nytt innen EU-sknader, men foreløpig lite på Horisont Akkurat nå er utfordringene at IHA har svært stor forskningsportefølje fra andre kilder enn EU, noe fra EU også. Men den høye aktiviteten fungerer som en brems sammen med at for mange er EU-prosjekt noe nytt. Målet vårt er at Foods of Norway etter hvert skal gi grunnlag for deltakelse i mange EU-prosjekt. b) 1. Planen er at gjennomføringen skal bedres. Resultatet er ikke i samsvar med det. 2. Ingen kommentar 3. Utfordringene er at mye av det som lager vansker for bedre gjennomføring ikke ligger på instituttnivå. For det første har vi bachelor der reglene praktiseringen omkring utlevering av bevis = fullført skaper unødig dårlige resultater. For det andre hadde vi i fjor mange masterstudenter som leverte oppgavene sine et halvt å senere enn de burde, ikke fordi de fikk utsetting, men fordi de parktiserte «semesterhopping», dvs meldte seg av gjeldende semester for innlevering for så å melde seg opp semnesteret etter. c) 1. Vanskelig å si, men ser rimelig bra ut. 2. IHA bruker for nå mer tid på oppstart av nye prosjekt enn på publisering. Dette har sannsynligvis negativ effekt på kort sikt, men positiv på lang sikt. Det er flere publikasjoner på vei inn i Nature, men de har på våre fagfelt alltid mange forfattere slik at målt i publiseringspoeng teller det ikke spesielt mye.

29 3. Utfordringene er at biologiske forsøk tar tid, og derfor er publikasjoner pr år noe variabelt. Ett år er for kort måletid.

30 7. Institutt for Plantevitenskap Økonomi Linje. nr. BFV (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Tildeling (1 688) Brukt til investeringer (428) (293) (135) (72) (500) 3 Andre inntekter (39) Sum inntekter BFV (596) Lønnskostnader (netto) Avskrivninger Andre driftskostnader (1 295) Sum kostnader BFV Endring BFV (2 225) (3 820) (1 275) (3 500) 10 Ubrukte midler BFV per 1.1 (1 305) (1 305) (1 305) 11 Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (3 530) 290 (3 820) (1 275) (4 805) 12 forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Inntekt fra NFR (1 299) Inntekt fra EU (185) Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) (402) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) (109) Resultat OA (10) - viser en endring i bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) på 3,82 mill. kroner (linje 9). Noen prosjekter under bidrags- og oppdragsaktiviteten (BOA) mangler føring av 01-lønn på grunn av at budsjettet ble lagt inn i Agresso i september. I tillegg er det sendt krav om refusjoner på rundt 1 mill. kroner som kommer med i september, men som burde ha vært med på 2. tertial. Imidlertid er det helt klart nå at det vil bli et underskudd i 2015, jf. omtale av prognosen per nedenfor.

31 per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett n per viser en endring i BFV på 3,5 mill. kroner (linje 9), dvs. at IPV ligger an til et underskudd på 3,5 mill. kroner i Underskuddet skyldes følgende: I budsjett 2015 ble det lagt til grunn at IPV ville motta 1,0 mill. kroner fra NMBU sentralt grunnet den svært vanskelige økonomiske situasjonen. I forbindelse med revidert budsjett 2015 for NMBU ble det avklart at IPVs ikke ville få tildelt flere midler. Andre inntekter er i prognosen 0,5 mill. kroner høyere enn i budsjett 2015, men nettobeløpet blir 0,3 mill. kroner lavere når utgiftssiden er hensyntatt. Det er lagt til grunn at man gjennom vakanser vil spare vel 0,6 mill. kroner i lønnskostnader i løpet av Besparelsen ligger nå an til å bli vel 0,4 mill. kroner, dvs. et avvik på 0,2 mill. kroner. I budsjett 2015 er det lagt til grunn samme 01-dekning som for 2014, justert for pris- og lønnsvekst. Da budsjettet ble lagt fant man ingen holdepunkter for å sette anslaget hverken lavere eller høyere enn for Ved regnskapsavslutning 2014 kom det imidlertid tydelig fram at det var en del mellomstore prosjekter med lønnsdekning som var i ferd med å bli avsluttet, og at man ikke hadde tilsvarende antall prosjekter som var i startfasen. Anslaget for 01-dekning er derfor satt ned fra 7 til 5,5 mill. kroner. Denne reduksjonen ligger også på linje 5 Lønnskostnader (netto). Det som ligger i budsjett 2015 for overhead er i underkant 2,3 mill. kroner. På grunn av lavere overhead i regnskap 2014 enn forventet og lavere prognose for 01-dekning i 2015, som genererer overhead, reduseres anslaget for 2015 med 0,5 mill. kroner. Denne reduksjonen ligger i linje 7 Andre driftskostnader. På bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen ved instituttet har rektor på oppdrag fra US bedt om en analyse av de økonomiske utsiktene for IPV. Prodekan for VetBio har i samarbeid med instituttet utarbeidet et notat som er oversendt rektor. I dette notatet pekes det på manglende grunnbevilgning som IPV mener er urimelig og som må rettes opp: Økt grunnbevilgning for å dekke kostnader ved Imagingsenteret (personal- og driftskostnader), som er et senter som gir service for hele Campus Ås og Campus Adamstuen. Dekning av husleie for kontorer og arealer ved SKP og NIBIO. I tillegg må det arbeides videre med tiltak som kan gi reduserte lønnskostnader og øke produksjonen ved IPV, slik at dette gir økte inntekter for instituttet. Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Det er i budsjett 2015 lagt til grunn inntekter fra BOA på 30,4 mill. kroner. n per tilsier inntekter på 25,7 mill. kroner, dvs. 4,7 mill. kroner lavere. IPV har en rekke søknader inne både i NFR og EU. Selv om noen av disse trolig vil føre til nye prosjekter legges det til grunn at dette vil ha liten innvirkning på årets inntekter fra BOA.

32 IPV arbeider videre med tiltak som både kan bidra til større prosjektportefølje og større bidrag til netto lønnsdekning i tiden framover. I henhold til årsplanen skal alle faste VIP søke ekstern finansiering og bidra med dekning av en viss andel av egen lønn og lønn til personale som utfører arbeid på eksterne prosjekter. Andre forhold IPV har ingen eldre utestående fordringer. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: m) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) IPV har som mål å øke antall EU-prosjekter, og er i år med på flere søknader knyttet til Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA). I løpet av 2015 har IPV fått tildelt ett EU-prosjekt samt ett prosjekt som knyttet til EEA, men som ikke regnes som en randsoneaktivitet i KDs budsjettmodell. Utfordringene knyttet til dette arbeidet er å få engasjert hele den vitenskapelige staben i kontinuerlig utarbeidelse av søknader. Manglende aktivitet når det gjelder søknadsskriving har flere årsaker, f.eks. liten erfaring fra søknadsskriving, og svakt nasjonalt og internasjonalt nettverk. IPV vurderer innføring av insentivordninger for å premiere tilslag på forskningsprosjekter. n) Gjennomføring på normert tid Gjennomføringsprosenten i forhold til utdanningsplan for alle studieprogram ved instituttet ligger på 88,63 % for studieåret (Kilde DBH). Studieveileder prøver å følge opp studenter som ligger etter normert utdanningsplan ved å innkalle til møte. Utfordringer knyttet til dette arbeidet og som gir noe redusert gjennomstrømming skyldes som regel sykdom, for utenlandske studenter mener vi at dette bl.a. har sammenheng med kulturtilpasninger og trivsel. En annen årsak er at studenter kan tas opp til masterprogram selv om de har studierett på bachelor, de blir da stående med to studieretter For PhD-studenter antas det at innføringen av felles seminardag tre ganger i året vil bidra til økt gjennomstrømming. I tillegg har instituttet bevilget lønn til tre PhD-studenter som et ekstraordinært tiltak for 2015 for at de skal få tatt sin doktorgrad i år. o) Publisering pr fagårsverk IPV har som mål å øke publisering, herunder også å øke andel av publisering i nivå 2 tidsskrifter. Et viktig tiltak i 2015 har vært innføringen av en insentivordning for publisering som vil gi mer og bedre publisering fra IPV.

33 8. Institutt for matematiske realfag og teknologi- IMT Økonomi BFV (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Tildeling Brukt til investeringer (1 593) (928) (924) (1 995) (3 588) Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (2 972) Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader BFV (859) Endring BFV (945) Ubrukte midler BFV per 1.1 (1 046) (1 046) (1 046) Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (945) forpliktelser per frie midler per BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Inntekt fra NFR (1 481) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA Avviksanalyser med tilhørende handlingsplaner ved eventuelle periodeavvik

34 per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett IMT ligger godt an i forhold til prognosen for året. Vi får nedbetalt siste del av gjelden og får samtidig nok til å dekke forpliktelser for neste år. For å levere på ambisjonene om fremragende forskning og undervisning har vi styrket incentivordningene, og innvilget en rekke forskningsterminer for Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Det søkes jevnt og trutt om eksterne forskningsmidler, men ser nedgang i tilslag på søknader spesielt innen NFR. IMT har i 2015 styrket administrasjonen med formål å bygge opp en god forskningsadministrasjon for å kunne gi best mulig støtte til de som ønsker å søke eksterne prosjekter. Vi jobber også hardt for å komme i mål med det etterslepet vi har hatt på BOA-området, med spesielt fokus på å oppdatere budsjetter i Agresso. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: p) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer: Instituttet er i all vesentlig i rute i forhold til mål og ambisjoner for 2015 (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater? Instituttet har innført incentivordninger for forskning, med mål om å øke andelen prosjekter og oppfordret til å søke PES-midler (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Utfordringen er i stor grad at forskerne har mangel på tid på grunn av høy undervisningsbelastning. q) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Instituttet er i all vesentlig i rute i forhold til mål og ambisjoner for 2015 (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater Vi jobber jevnt med dette hele året. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Utfordringen er at vi har gode studenter som ønsker å dra på utveksling eller ta ekstra fag, og begge deler kan være forsinkende for gjennomføringen. r) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? De fleste drøyer med å registrere sine publikasjoner opp i mot fristen. Kan derfor være vanskelig å få en god og riktig oversikt over hvordan man ligger an underveis i året.

35 9. Institutt for naturforvaltning Økonomi Linje. nr. Regnskap Budsjett resten av året per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (2 513) forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett BFV (Beløp i NOK 1000) 1 Tildeling Brukt til investeringer (202) (60) 58 (100) (302) 3 Andre inntekter (718) Sum inntek ter BFV (122) Lønnskostnader (netto) (167) Avskrivninger Andre driftskostnader (4 166) Sum k ostnader BFV (3 735) Endring BFV 453 (3 089) (2 513) (2 060) resten av året per Inntekt fra NFR (1 549) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) (117) Resultat OA «Andre driftskostnader» er lave i forhold til budsjettet fordi det ligger mye avsettinger der som ikke forventes bruk i år. Budsjettjustering vil bli gjort for å få budsjettet mer likt forventet forbruk. per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett n viser et overforbruk på 1,8 mill. kr som er 2,4 mill. kr bedre enn vedtatt budsjett, som også er positivt for langtidsbudsjettet. Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Omsetningen ser ut til å bli noe lavere enn tidligere år, og litt under budsjettert. Tilgangen på nye prosjekter har heller ikke vært så bra det siste året. Andre forhold Ingen.

36 Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: d) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? INA har mål om å øke eksternfinansiering av forskning, inkludert EU-finansiering. INA koordinerte en søknad til H2020-programmet FET, søknaden ble dessverre avslått. Vi vil arbeide videre med å ta initiativ til og drive søknadsprosesser rettet mot H2020 og ERA. Vi har nylig ansatt en stipendiat tilknyttet et ITN-MSCA-prosjekt koordinert av NMBU-Veterinærhøgskolen. Dette prosjektet vil kunne gi oss en del erfaring som sannsynligvis kan være viktig både i kommende søknadsprosesser og for drift av framtidige prosjekter. Vi vil forsøke å engasjere oss sterkere i arbeidet med utforming av utlysningstekster til H2020. Hovedutfordringene med deltakelse i H2020 er: - Krevende søknadsprosesser og relativt lave sjanser for tilslag - Utlysninger har vært lite relevante - Forskere får større vitenskapelig utbytte av å delta i forskningsprosjekter finansiert f.eks. av NFR. Vi viderefører vår insitamentmodell som premierer forskere som sender inn søknader om eksternfinansiering av forskningsprosjekter. e) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Vi mener at vi er i rute. Ingen særskilte nye tiltak er iverksatt, utover at våre veiledere følger kandidatene nøye opp. Utfordringen, særlig når det gjelder ph.d.-utdanning er at 3 år er altfor lite til å kunne produsere vitenskap av høy kvalitet, og rekke å publisere artikler. Mange av våre kandidater er avhengige av å samle resultater i felt over flere år, og er sårbare dersom en feltsesong mislykkes. Tiltak for å sikre at kandidaten skal kunne gjennomføre på normert tid, er å knytte ph.d.-arbeider til eksisterende prosjekter, samt god planlegging og tett oppfølging av prosjektarbeid. En annen utfordring knytter seg til at mange av våre ph.d.-kandidater er tilsatt ved eksterne institusjoner, der oppmerksomheten på selve ph.d.-utdanningen er mindre enn ved universitetet. Vi har intensivert oppfølgingen av eksterne ph.d.-kandidater ved å ha tettere dialog med eksterne veiledere, og vi planlegger et eget seminar der veiledning vil være et hovedtema. Når det gjelder bachelor- og masterutdanningen mener vi at vi er i rute når det gjelder gjennomføring på normert tid. Vitenskapelige ansatte er nøye orientert om endringene i studieforskriften, som nå f.eks. gjør det vanskeligere å få utsatt innlevering på masteroppgaver. f) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? INA har over flere år hatt svært høy publisering, og gjennomsnittlig publisering målt som publikasjonspoeng per fagårsverk, har vært langt høyere ved INA enn ved andre institutter på NMBU. Foreløpig ser det ut til at publiseringsvolumet i 2015 er noe lavere enn de siste åra. Vi har

37 ikke innført nye tiltak for å øke vitenskapelig publisering, men viderefører vår insitamentmodell som bl.a. innebærer premiering for vitenskapelig publisering og for publisering av masteroppgaver.

38 10. Institutt for miljøvitenskap - IMV Økonomi BFV (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Tildeling (190) Brukt til investeringer (4 093) (123) (3 970) (1 000) (5 093) Andre inntekter Sum inntekter BFV (516) Lønnskostnader (netto) (469) Avskrivninger Andre driftskostnader (698) Sum kostnader BFV (189) Endring BFV (327) (871) 257 Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (327) (871) forpliktelser per frie midler per BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett resten av året per Inntekt fra NFR Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA - (50) Det ble i sin tid budsjettert med et overskudd på kr ,00. Resultatet etter 2. tertial viser et overskudd på ca. 1,1 mill. kroner, men mesteparten av dette overskuddet vil bli spist opp i løpet av 3. tertial, og vi anslår et overskudd på kr ved årets slutt. Tildeling for stipendiater og postdoc ble tildelt i en sum på vårparten, og kr av denne engangstildelingen er beregnet brukt i 3.

39 tertial. Øvrig økning i kostnader ligger på lønn utover høsten, og resten på emnekurs som forbruker noe mer enn budsjettert. Ut over dette følger vi budsjett per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett Avvikene fra årsplan og langtidsbudsjett er så små at vi mener det ikke er grunn til å gi spesielle kommentarer. Aktiviteten er i samsvar med planene for året. Dog bemerkes at økonomien er så stram at det kun er plass til de rutinemessige ordinære aktivitetene. Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten n for NFR prosjekter ligge godt under budsjett, men det er økning fra Budsjettet synes for optimistisk, samt at noen store prosjekter er noe forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplanen. EU-prosjektene er ikke store, totalt ca. 3,4 mill. kroner, men dette er i henhold til budsjett. Bidragsprosjekter anslås til 13,5 mill. kroner, som budsjett. Oppdragsprosjekter anslås til 4,3 mill. kroner, mot budsjett 1,5 mill. kroner. Her har vi bommet betydelig i budsjetteringen, men heldigvis den rette veien. Sannsynligvis har vi klassifisert feil under budsjetteringen, opp mot NFR-prosjekter. Andre forhold Vi anser at vi ikke har tapsfordringer av betydning. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: a) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? IMV sitt mål i årsplanen er å delta i 5 ulike prosjekter innen EU sine programmer. For tiden deltar vi i 6 prosjekter, hvorav 3 vil avsluttes i Vi har for tiden 1 søknad inne til vurdering, Euphoria, prosjektleder Peter Dörsch, som er i annen trinn, og en BIODIVERSA søknad med Jan Vermaat. Utfordringen knyttet til EU-søknader er at det er en arbeidskrevende prosess, og innvilgelsen er usikker og liten i forhold søknadsmassen. Mange vitenskapelige medarbeidere er skeptiske til å legge ned mye arbeid i en søknad på grunn av dette. VI har sent i 5 søknader til siste NFR frist 9/9. Når definitive programtekster har blitt publisert skal vi forsøke igjen å delta i enkelte konsortia. b) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer,

40 (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Instituttet er i rute når det gjelder undervisningen. Det er vanskelig å finne konkrete insentiver til å stimulere studenter selv. En viktig flaskehals var størrelse på kjemiundervisningslaboratorium, som nå er fordoblet og modernisert. Det betyr at ventelister til de emnene som har laboratorieundervisning nå reduseres eller forsvinner helt. Vi er inne i en evaluering av bachelor og masterprogrammene i MINA denne høsten, og tiltak vil eventuelt bli iverksatt når resultatet av evalueringen foreligger. c) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Vi har i 2015 introdusert et insentivprogram for å stimulere til økt publisering og formidling. Dette er godt mottatt, men slår ikke ut umiddelbart.

41 11. Institutt for Handelshøyskolen Økonomi Linje. nr. Regnskap Budsjett resten av året per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett BFV (Beløp i NOK 1000) 1 Tildeling (458) Brukt til investeringer (173) - (173) - (173) 3 Andre inntekter (121) Sum inntek ter BFV Lønnskostnader (netto) (968) Avskrivninger Andre driftskostnader Sum k ostnader BFV (85) Endring BFV (1 228) (1 448) (163) Avvik på inntekter vi budsjetterer forventede interne inntekter under tildeling resten av året Avvik lønn budsjetterte tilsettinger har ikke startet enda eller de har oppstart litt senere enn budsjettert per Inntekt fra NFR (28) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett HH ligger innenfor de forventningene vi hadde da årsplan og langtidsbudsjett ble vedtatt Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Ingen kommentar Andre forhold Ingen kjente tapsforhold Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: d) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA)

42 (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Ja (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. Vi deltar i ett prosjekt, som partner. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? For forskerne er det ofte mer attraktivt å delta i prosjekter fra andre finansieringskilder enn EU. EU-prosjektene medfører fortsatt mye byråkrati, krav til å lage store grupper (som medfører mye transaksjonskostnader) og mindre frihet til å forfølge interessante problemstillinger enn eksempelvis i forskningsråds-prosjekter. Vi prøver å komme med som partnere i EU-prosjekter. Det å bli invitert med krever at forskerne er synlige i internasjonal forskning med gode publikasjoner og deltakelse i internasjonale konferanser og workshops. e) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Dette er slikt som ikke lar seg planlegge. Vi prøver å gjøre det vi kan med de ressursene vi har for å gi god utdanning, bygge gode læringsmiljø, legge til rette for at studentene skal lykkes og utvikle Handelshøyskolen ved NMBU som et attraktivt lærested. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater? Dette spørsmålet er det ikke mulig å gi noe kort og dekkende svar på (jfr. forrige spørsmål). Resultater for studentgjennomføring er noe som bare endrer seg over lengre tid ikke fra tertial til tertial. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Det krever tid og krefter og målrettet arbeid over lang tid. f) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Dette lar seg heller ikke planlegge. Vi har et mål om ett publiseringspoeng pr fagårsverk. Handelshøyskolen har p.t. registrert 31,4 publiseringspoeng i Cristin i år, og ligger dermed an til å ende opp med flere publiseringspoeng enn de 38 vi hadde i fjor. Hvorvidt det blir mer enn 1 poeng pr fagårsverk (som vi hadde i fjor) kommer an på antall ansatte ved telledato (Det ser også ut til å bli høyere enn i fjor, p.g.a. mange nyansatte nå i høst). Ved nyansettelser er potensiale som forsker et viktig kriterium. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. Jfr. over. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Å utføre og publisere forskning krever kunnskaper, fantasi, tid, ressurser og utholdenhet. Mange av Handelshøyskolens fast ansatte har svært mye undervisning. Da blir det mindre tid til forskning.

43 12. Institutt for landskapsplanlegging Økonomi Linje. nr. Regnskap Budsjett resten av året per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (1 856) forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett BFV (Beløp i NOK 1000) 1 Tildeling Brukt til investeringer (261) - (261) (125) (386) 3 Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (283) Avskrivninger Andre driftskostnader (440) Sum kostnader BFV (106) Endring BFV (1 856) resten av året per Inntekt fra NFR (1 338) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) (704) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA Under «Andre inntekter» er det et avvik som i hovedsak skyldes større overføring fra SEVU enn antatt, intern godtgjøring for forvaltingsplanarbeid samt medbrakte midler for nyansatt. per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett Ubrukte midler pr ser ut til å bli 1,9 mill kr høyere enn budsjettert i langtidsbudsjettet (der var det anslått 14,8 mill kr) Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Har vært lavere aktivitet på noen NFR-prosjekter grunnet utsatt oppstart. Andre forhold ILP planlegger å benytte frie midler til nødvendig oppbemanning og jobber aktivt med bemanningsplanen. Det er fortsatt behov for å styrke fagområder samt administrasjon på grunn av stor arbeidsbelastning. I tillegg ønsker ILP å bruke det økonomiske handlingsrommet til å styrke fagområder strategisk.

44 Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: g) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Ja, det er sendt inn en søknad til Horizon 2020 og det er økende interesse for å søke fra de ansatte. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater FA har orientert om søkemulighetene for seksjonslederne, og interessen er økende. Det er søkt om ERC starting grant. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? ILP har forholdsvis korte tradisjoner innenfor forskning, så for mange er det nok utfordring for mange å søke om norsk finansiering. Instituttet har også fått relativt stor tildeling av norske midler, og dermed er interessen for å søke EU finansiering mindre. Sentrale forskere har stor portefølje av forskningsprosjekter. Instituttet skal imidlertid oppbemanne for å øke kapasiteten. h) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Instituttet som helhet ligger relativt bra an. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater Det er satt i gang arbeid med å forbedre studieplan (særlig 2. år i LA byr-reg). Eiendomsutvikling har gjennomført en «light» evaluering for å se på kvaliteten i studiet. I tillegg er det gjennomført flere lunsj-møter og en seminardag om pedagogikk. I tillegg har fakultetet hatt pedagogikkdag. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Det er uansett studentenes valg om fremdrift som avgjør. i) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Ja (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater Det har vært avholdt skriveseminarer og har vært godt besøkt og det følges opp. Foreløpig vet vi ikke om dette kan avleses direkte i publiseringsstatistikken. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Dette har vært utelukkende positivt mottatt.

45 13. Noragric Økonomi Linje. nr. Regnskap Budsjett resten av året per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (1 168) forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett BFV (Beløp i NOK 1000) 1 Tildeling (385) Brukt til investeringer (202) - (202) - (202) 3 Andre inntekter (2 173) Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (930) Avskrivninger Andre driftskostnader (180) (1 750) Sum kostnader BFV Endring BFV (105) (1 168) resten av året per Inntekt fra NFR (224) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) (1 210) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA (121) (120) (1) Avvik andre inntekter (BFV): skyldes fordeling av inngående balanse 2015 (ca 4 mill) på interne BFV prosjektnumre samt manglende føring av budsjetter i Agresso. Avvik lønnskostnader: skyldes i hovedsak forsinkelser i nyansettelser. Avvik andre driftskostnader: skyldes fordeling av inngående balanse 2015 (ca 4 mill) på interne BFV prosjektnumre, manglende føring av budsjetter i Agresso samt periodeavvik (fordelingsnøkkel). Inntekt fra EU: Inntektsført Noragric i august, budsjett vil bli lagt inn. Avvik inntekt fra bidragsaktivitet (BA): Forsinkelser i overføringer til partnere i prosjekt. Avvik inntekt fra oppdragsaktivitet (OA): ved budsjettering. per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett per er som forventet i forhold til godkjent årsplan og langtidsbudsjett.

46 Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten I henhold til plan. Andre forhold Fordringer: Utestående oppgjør SUA NMBU vedrørende programmene CCIAM og EPINAV: Resterende beløp under avtalen mellom NMBU og SUA inngått om betaling av utestående fakturaer fra 2014 er per dags dato på 7,5 millioner. Videre er våre krav med hensyn til utgifter på Tanzanianske studenter i Norge i 2014 og 2015 oversendt SUA i september 2015 og utgjør på EPINAV og på CCIAM 1,1 millioner. Totalt utestående med forfall i 2015 er cirka 9,1 millioner. SUA har i Steering Committee møte med NMBU på rektornivå avholdt 15. september 2015 bekreftet at avtalen vil bli overholdt. Tapsprosjekter: Ingen kjente pr dags dato. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: j) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Instituttet har gjennomført kontraktsundertegning, organisering, budsjettering, ansettelse og oppstart-workshop knyttet til Horizon 2020-prosjekt ICT4COP som hadde prosjektstart 1. juni Instituttet er forsinket med å få på plass nødvendige løsninger for implementering: (i) Løsning for dokumenthåndtering (Sharepoint), men her er løsning på vei med universitetets finansiering; (ii) løsning for håndtering av sensitive data (forhandler med TSD v. UiO); (iii) etiske retningslinjer (i sluttfasen, etter å ha mottatt råd fra etikk-komitéen på NMBU); (iv) Opprettelse av prosjekt-etisk komité ( ethical monitoring board ); (v) håndtering av krevende prosjektøkonomi (ansettelse av ny medarbeider sentralt er positivt i denne sammenheng). (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater? Se over vedrørende ICT4COP. Informasjon til ansatte; bygging av egen kompetanse på EU-prosjektforvaltning; planleggingsmøte med forskergruppe på klimatransformasjon (vurderer ERC-søknad, og på sikt Horizon-søknad). Invitert med på European Training Network (ETN)-søknad av København Universitet (Benjaminsen). Implementert EU JPIprosjekt med NIKU (Marin). Medarbeider tatt initiativ til ERC-søknad (Jerven). (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Instituttet har noe begrenset administrativ kompetanse, kapasitet og infrastruktur. Universitetet prioriterer promovering av søknader men ikke bygging av felles infrastruktur og tjenester for prosjektimplementering, noe som fører til belastning og risiko på instituttnivå. k) Gjennomføring på normert tid

47 Viser til forestående årlig programevaluering med rapporteringsfrist 16. oktober til fakultetet for behandling i fakultetsstyret. l) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Instituttet har som mål å opprettholde en høy aktivitet, 1,2 publikasjonspoeng fagårsverk. Oppnådde nesten det i 2014, har ikke data på status i 2015 ennå. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater? Instituttet har ikke iverksatt spesielle tiltak, men informerer om publisering generelt og ved enkeltprestasjoner. Instituttet setter av betydelige midler til faglig deltakelse og open access - publisering. I tillegg prioriteres sabbatsår til vitenskapelig ansatte. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Å skjerme fagmedarbeideres tid i forhold til krav om undervisning, inntjening og administrasjon.

48 14. Dekan VetBio Økonomi Linje. nr. Regnskap Budsjett resten av året per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (1 441) (850) 12 forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett BFV (Beløp i NOK 1000) 1 Tildeling Brukt til investeringer Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (63) Avskrivninger Andre driftskostnader (1 094) Sum kostnader BFV (1 156) Endring BFV (1 441) (966) resten av året Driftskostnadene består av strategimidler som fordeles til instituttene og dekanens egne driftsmidler. Førstnevnte midler er kun delvis overført per 2. tertial. Det er brukt 342 mer av dekanens driftsmidler enn budsjettert per 2. tertial. per Inntekt fra NFR (121) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett n er et underskudd på 850 kroner. Medvirkende til dette er at det er utgifter knyttet til IPV som ble avtalefestet ved ansettelsen av Instituttleder. (denne har dekanen klarert med rektor) her er finansieringen ikke avklart. I tillegg til en person, er det også noe andre kostnader som reduserer overforbruket med I tillegg er det en del utgifter som er bokført dekanens driftsbudsjett som skal omposteres, dels til byggeprosjektene og dels til instituttene. Vi regner med et lite overforbruk knyttet til utredningsarbeidet for universitetsdyresykehuset (ca ). Øystein Lie skal være frikjøpt 50% med midler fra Prosjekt Campus fra og med 1. mars 2015 da Per Einar Granum tiltrådte (ikke bare fra og med 1. juli). Frikjøpet for disse 9 mnd. Tilsvarer kr Per Einars lønn de samme 9 mnd for 2015 tilsvarer 1,1 mill. Overforbruket på ca kr på Per Einar på fak-budsjettet burde betjenes av sentrale midler

49 IPV forutsetter vi er tatt ut som egen post Strategiske penger går i 0 Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Andre forhold Vurdering av fordringer? Tapsprosjekter? Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse for hvordan senteret/avdelingen bistår instituttene innenfor områdene: s) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Hvilke tiltak har senteret/avdelingen lagt vekt på i 2015 for å støtte opp om instituttene på dette området instituttenes ansvar men vært oppe i flere av dekanens ledermøter (2) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Motivere de beste forskerne til å søke. Må ha kompetanse/bistand fra Forskningsavdelingen? t) Gjennomføring på normert tid (1) Hvilke tiltak har senteret/avdelingen lagt vekt på i 2015 for å støtte opp om instituttene på dette området Ingen spesielle (avvente styringsdialog) i tillegg er ikke dette et problem på studiene på Adamstuen. (2) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Dels kultur det er akseptert at studentene bruker lengre tid, dels kvaliteten på studentene som tas inn? u) Publisering pr fagårsverk (1) Hvilke tiltak har senteret/avdelingen lagt vekt på i 2015 for å støtte opp om instituttene på dette området Fakultetet har ikke gjort noe der (2) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Tydeligere signal om hva som forventes av instituttene. v) Tidstyv (1) Hva har senteret/avdelingen lagt vekt på for å for å fjerne tidstyver i 2015 Vi vil først bemerke at det ikke foreligger en vedtatt plan for dette arbeidet. Dekanatet legger vekt på effektive og korte møter, og rask saksgang i saker der beslutningen ligger på fakultetsnivå. (2) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Mange utfordringer, men dels en manglende rolleavklaringer generelt ved NMBU. Og veldig manglende fremdrift i mange saker.

50 Slik fakultetet er rigget er innsatsen fra dekanatet selvsagt ikke lagt på drift av instituttene. Innsatsen er lagt på prosjekter og saker av stor strategisk (faglig og økonomisk) for instituttene og NMBU, herunder faglig forankring av fusjonens hovedprosjekt (SLP/BUT).

51 15. Dekan MiljøTek Økonomi Linje. nr. Regnskap Budsjett resten av året per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (1 296) forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap Budsjett BFV (Beløp i NOK 1000) 1 Tildeling Brukt til investeringer Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (22) Avskrivninger Andre driftskostnader (485) Sum kostnader BFV (507) Endring BFV (1 296) - resten av året per Inntekt fra NFR Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA Avvik i driftskostnader skyldes utsatt aktivitet knytta til satsningsmidlene. Det antas at aktiviteten vil øke tilsvarende i tredje tertial. per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett n er innenfor forventningene i langtid sbudsjettet. Kommentar til prognosen for bidrags - og oppdragsaktiviteten Ingen Andre forhold Ingen Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse for hvordan senteret/avdelingen bistår instituttene innenfor områdene : w) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA)

52 (1) Hvilke tiltak har senteret/avdelingen lagt vekt på i 2015 for å støtte opp om instituttene på dette området. Oppfordring fra dekan til instituttledere blir kommunisert på fakultetsmøtene. Fakultetsstyret har vedtatt disponering av strategiske midler for 2015 til og med De disponeres i hovedsak til talenter (1,2 mill NOK), fremragende utdanning (0,3 mill NOK), bioenergisenteret (01, mill NOK), bioraffinering 0,3 mill NON) og resten til små strategiske satsinger. Det betyr at ingen strategiske midler har gått med til dette i Det vises til instituttenes tertialrapportering. (2) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Det vises til instituttenes tertialrapportering x) Gjennomføring på normert tid (1) Hvilke tiltak har senteret/avdelingen lagt vekt på i 2015 for å støtte opp om instituttene på dette området Ingen strategiske midler er avsatt til dette arbeidet. Dekan og studiedirektør følger opp gjennom dialog med instituttlederne i arbeid og vurdering av studieprogramporteføljen (første gangs behandling i fakultetsstyret 21. september 2015), gjennom drøfting i fakultetsmøtene om studiekvalitet. Det vises for øvrig til instituttenes tertialrapportering på dette området. (2) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Utfordringene er å finne fram til gode tiltak på et så komplisert temaområde. Det vises til instituttenes tertialrapport. y) Publisering pr fagårsverk (1) Hvilke tiltak har senteret/avdelingen lagt vekt på i 2015 for å støtte opp om instituttene på dette området Det arbeides gjennom motivering i medarbeidersamtale på instituttene. Resultater for instituttene fremlegges og drøftes Se for øvrig til instituttenes tertialrapporter (2) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? IMT har mange studenter per fagårsverk, men opplever stadig fremgang. INA er best på hele NMBU og svært god på landsbasis i publisering. Det vises til instituttets insentivordninger IMV har gjennomført analyser av pulseringen over flere år. Resultatene blir tatt opp i medarbeidersamtaler. Det vises til instituttets tertialrapportering. z) Tidstyv (1) Hva har senteret/avdelingen lagt vekt på for å for å fjerne tidstyver i 2015 Dekan jobber kontinuerlig med å prioritere det viktigste i sitt arbeid. Instituttene rapporterer separat om sitt arbeid med å fjerne tidstyver (2) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Det er ikke lett å se umiddelbar virkning av dette arbeider, og resultatene må vurderes på lang sikt. Det er utfordrende å måle effekten av tiltak

53 16. Dekan SamVit Økonomi Linje. nr. Regnskap Budsjett resten av året per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (12) (1 103) forpliktelser per frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Pe riodeavvik Det er ingen avvik av betydning. Regnskap Budsjett BFV (Beløp i NOK 1000) 1 Tildeling Brukt til investeringer Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (13) Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader BFV Endring BFV (12) (1 103) 250 resten av året per Inntekt fra NFR Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett n er innenfor estimatet i langtidsbudsjettet. Kommentar til prognosen for bidrags - og oppdragsaktiviteten Det er ingen andre kjente for hold per i dag som vil endre langtidsbudsjettet. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse for hvordan senteret/avdelingen bistår instituttene innenfor områdene : æ) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA)

54 Dekanen har hatt møter med FU ledere for igangsette prosessen for å søke midler innen NMBUs program Fremragende forskning og utdanning. Dette sees på som viktig i den langsiktige prosessen mot fremragende fagmiljøer. Det er arrangert skrivekurs for PhD studenter med støtte fra strategiske midler på fakultetet. ø) Gjennomføring utdanning på normert tid Det er satt av midler til utdanning på fakultetet og det er gjennomført et kurs i undervisningspedagogikk, og det planlegges et til. Kvalitet i utdanning er viktig for å sikre gjennomføring. Fakultet har igangsatt systematiske evalueringer av studieprogram for å sikre kvaliteten i programmene. Det er planlagt et kurs for studieveiledere om saksbehandling knyttet til bla lovverk. Det er halvårlige møter i Forum for utdanning SAMVIT er målet er å lære av hverandre. å) Publisering pr fagårsverk Støttet opp om spesielt gode fagområder som har fått tildelt midler til stillinger innen: - Miljø- og ressursforvaltning - Bærekraftig by - Vitenskapsteori aa) Tidstyv SAMVIT pilot er gjennomført. Dette arbeidet hadde til hensikt å utvikle gode rutiner

55 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Katarina Klaren Saksgang Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Møtedato STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN 16/17 - FAKULTETSSTYRET MILJØTEK Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetsstyret anbefaler US at fakultetets programportefølje videreføres Fakultetsstyret anbefaler at antallet studieplasser på alle programmer opprettholdes, eventuelt økes noe hvis søkningen øker i 2016 Hvis NMBU tildeles 30 nye fullfinansierte studieplasser i PPU som IMT har søkt om, så må opptaket økes høsten 2016 Fakultetsstyret anbefaler at det settes opp en plan for periodiske evalueringer for alle studieprogrammer ved fakultetet, og at det gjennomføres en periodisk evaluering i ett av sivilingeniørprogrammene i 2016 Fakultetsstyret ber universitetsstyret om å gi tydeligere signaler om hva som ligger i forventningen om en «ny og fremtidsrettet studieprogramportefølje basert på bærekraftige programmer med god kvalitet». Vedlegg: Bestilling til instituttene Vurdering fra Institutt for naturforvaltning (INA) Programrapporter fra INA Vurdering fra Institutt for miljøvitenskap (IMV) Programrapporter fra IMV Vurdering fra Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) Programrapporter fra IMT Referat fra studenttinget ved NMBU 8. oktober

56 Bakgrunn: Universitetet har i 2015 lagt opp til en prosess for vurdering av studieprogramporteføljen, som tar utgangspunkt i styrets vedtak, behovet for tverrfaglige vurderinger og oppmerksomhet på instituttenes programrapporter for studieåret Arbeidet er forankret hos dekanene. Det legges til grunn at formålet med prosessen skal være at NMBU i 2017/2018 har en portefølje satt sammen av attraktive og bærekraftige programmer av høy kvalitet (US-154/2014 og første gangs drøfting i forrige fakultetsstyremøte sak 33/2015). Relevans og kvalitet er to nøkkelord, og NMBUs samfunnsoppdrag må ligge som en overordnet rettesnor i arbeidet med studieporteføljen. Det er videre av stor viktighet at NMBU klarer å synliggjøre at sammenslåingen av NVH og UMB muliggjør nye faglige synergier og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. Porteføljesaken har i løpet av høsten vært formål for diskusjon og vurdering i fagmiljøene på instituttene, i dekanenes møter med instituttlederne, og i fakultetsstyrene. De ulike foraene er blitt bedt om å legge til grunn universitetets strategi og visjon, vurdere hvordan synergier mellom fagmiljøer kan oppnås og hvilke verktøy som kan brukes videre i arbeidet med programog porteføljeutvikling. Videre er Studieutvalget orientert om arbeidet og de aktuelle problemstillingene. Utvalget vil videre evaluerer årets prosess med porteføljen ved deres siste møte i 2015 og deres innspill er viktige for neste års arbeid. Instituttenes programrapporter for studieåret er det viktigste grunnlaget for vurderingene. I tillegg ble instituttene bedt om å vurdere effekten av tiltakene som lå i instituttets årsplan for 2015 og komme med forslag til tiltak for Dette notatet bygger på programrapportene samt dekanenes vurdering og forslag. Fakultetstyrets tilrådning vil ligge til grunn for utarbeidelse av saken til universitetsstyret til møtet 26. november der studieprogramporteføljen 16/17 skal vedtas. Vurdering: Rapportering på kvalitet Datagrunnlaget som er lagt til grunn for instituttenes vurderinger er jevnt over tilfredsstillende eller godt. I de rapporter, hvor det henvises til et bredt spekter med kilder, holder vurderingene som oftest høyere kvalitet og tiltakene går bredere. Miljøene rundt de fleste av programmene har samarbeid med eksterne, dette i forbindelse med gjesteforelesninger, sensurering og ikke minst innen forskning. INA har en ordning med løpende vurdering ved at RSArepresentanter deltar i programrådsmøtene/andre møter én gang i året. IMT melder om at de er i gang med å etablere programråd for samtlige programmer, og at disse skal ha eksterne representanter. Denne typen fora er et godt komplement i periodene mellom større, periodiske evalueringer. 2

57 De innrapporterte vurderingene av kvalitet er jevnt over bedre enn sist år, som var det første året for årlig programevaluering. Emne/programinnhold, faglig kompetanse og attraktivitet hos kandidatene vurderes som godt. Læringsaktiviteter og vurderingsformer vurderes å bygge opp under læringsmålene. Den siste typen vurderinger mangler for noen av programmene. Knapphet i ressurser og kapasitet som en hindring for å opprettholde/utvikle studiekvaliteten, er et gjennomgående tema i IMTs programrapporter. Det vises jevnt over til robuste programmer. En del av programmer er små og dette problematiseres i rapportene. For de fleste av de mindre programmiljøene rapporteres det om oppadgående trender og positiv utvikling og også igangværende prosesser for å utvikle programmene. Det vies i år mindre oppmerksomhet til KDs grense med 20 studenter i bachelorprogrammene enn sist år. Tiltak for økt kvalitet Det er lagt ned et stort og systematisk arbeid innen de fleste av programmiljøene for å øke studiekvaliteten i løpet av det siste året. Det gjelder tiltak så vel når det gjelder ressurser, emneutvikling og som oppfølgning/veiledning. Det nevnes ganske få tiltak for å bedre læringsaktiviteter eller vurderingsformer og øke sammenhengen mellom disse og læringsutbyttet. Det er imidlertid programmiljøer ved alle tre institutter, hvor det vises til omfattende pedagogisk utviklingsarbeid. Det er foreslått tiltak for 2016 for å heve studiekvaliteten for de aller fleste av programmene. Dekanen vil følge opp dialogen omkring instituttenes tiltak både på program- og instituttnivå i møtene med instituttlederne. De vil også bli tatt opp i universitetets runde med styringsdialogmøter i 2015 og Det er få innspill til tiltak om samarbeid på tvers av programmer/institutter/fakulteter, og ingen forslag til sammenslåinger eller nedleggelser. Det er heller ingen funn i rapportene som tilsier at det grunnet dårlig kvalitet i programmene, bør iverksettes nedleggelse eller sammenslåing. Programmene fremstår som robuste og bærekraftige. De små programmene representerer viktige fagmiljøer for NMBU og de fleste av dem er inne i en positiv utvikling. Særlige momenter IMV har ett lite program i M-RAD og delvis utfordringer knyttet til gjennomføring. For bachelor og master i miljø og naturressurser er det foreløpig ikke foreslått tiltak for utvikling av programmene/heving av kvaliteten. Instituttet avventer rapport fra den igangsatte programevalueringen. Eventuelle endringer kommer derfor til å påvirke studieåret 2017/

58 Studieprogrammet «master i naturbasert reiseliv» ved INA har siden oppstarten vært et lite program med få uteksaminerte. Dette henger delvis sammen med at programmet ikke har et eget bachelor-program. Instituttet ser at søkningen øker og mener at det potensielle søkergrunnlaget er stort. Det settes inn ressurser på målrettet markedsføring, og det er ansatt en professor høsten 2014 og en ph.d.- student våren IMT har særlig tre programmer med noe svak søkning, lektorutdanning i realfag og de 2-årige masterne i hhv miljøfysikk og i Aquatic Food Production. Instituttet viser til gode grunner til å fortsette med disse programmene. Når det gjelder master i miljøfysikk, er det startet et arbeid med programutvikling og revisjon. Programmet vil se annerledes ut i 2017/18. Videre er det tatt initiativ til et samarbeid mellom IMT og IMV om utvikling av et 2-årig internasjonalt masterprogram innen VA-teknikk. Aktuell oppstart kunne være 2017/2018. IMVs instituttleder påpeker i sitt følgebrev at det er mulighet for større samarbeid om emner ved fakultetet. Han viser til at det for eksempel ser ut til å være 80% overlapp mellom innføringskursene MINA100 Energi, miljø og naturressurser og FORN100 Energi, miljø og samfunn (opprettet i 2014 ved INA). Fakultets tiltak Dekanen ser ikke at det foreligger grunnlag for vesentlige endringer i studieprogramporteføljen ved MILJØTEK for 2016/2017. Fakultetets portefølje holder en høy kvalitet, kandidatene er jevnt over attraktive på arbeidsmarkedet, og de fleste programmene er lukket. Samtidig er det behov for å adressere universitetsstyrets forventning og vedtak. Innspillet fra IMV om overlapp mellom emner, antyder at det er potensial for å redusere dobbeltarbeid i forbindelse emner som tilbys, og at det er behov for en kartlegging i 2016 for å identifisere og fjerne unødvendig ressursbruk. Dekanene ser videre behov for å gjennomgå programmenes forankring i NMBUs strategi og å øke kvaliteten på undervisningen. Dekanen etterspør imidlertid et tydeligere signal fra universitetsstyret enn det som ble gitt i US vedtak i 2014 (sak 154/14). Der heter det (sitat): «US-154/2014: Studieprogramporteføljen 2015/16 Universitetsstyret ber om at det jobbes videre med innretningen av studieprogramporteføljen for å oppnå primærmålet om bærekraftige programmer med god kvalitet. Styret legger stor vekt på å svare på Kunnskapsdepartementets oppdrag gitt i tildelingsbrevet for Styret ber om å bli orientert om arbeidet i tertialrapportene. Vedtak: Styret vedtar studieprogramporteføljen for 2015/16 i tråd med vedlegg 2. Det videreføres et arbeid med mål om at universitetet innen 2018 har en ny og fremtidsrettet studieprogramportefølje basert på bærekraftige programmer med 4

59 god kvalitet. Programmene skal som hovedregel ha kandidatgrupper på over 20. Arbeidet skal ledes av dekanene.» Dekanen stiller spørsmål ved hvordan «ny» og «fremtidsrettet» skal forstås. NMBU og Miljøtek har en omfattende studieprogramportefølje, og det kan være behov for forenkling og reduksjon i programtilbudet. Det er likevel ingen indikasjoner på at Miljøteks utdanningstilbud er umoderne eller lite framtidsrettet. Det er etter dekanens oppfatning behov for en klargjøring av styrets intensjoner på dette punktet. Det foreslås å iverksette følgende tiltak (uprioriterte) fra instituttenes, instituttledernes og dekanens side i 2016: 1. Det settes opp en tentativ plan for periodiske evalueringer i årene som kommer (ref. vedlegg 4 i FS-sak 33/2015 som gir en oversikt over gjennomførte programevalueringene siden 2006). Det gjennomføres periodisk evaluering av et av sivilingeniørprogrammene ved IMT i Alle instituttene på Miljøtek budsjetterer sine emneporteføljer i Det legges opp til en ny rutine for emneevaluering i Dekanen ønsker derfor en tett oppfølgning av utviklingen i studentenes deltakelse i emneevalueringene. 4. Programevalueringene for MINA ved IMV følges opp. 5. Dekanen har i dialogen med instituttleder for INA en særskilt oppmerksomhet på utviklingen for Master i naturbasert reiseliv, og en gjennomgang av eksamensresultater i matematikk og statistikk etter første semester for skogfagstudenter (opptak basert på generell studiekompetanse). 6. Dekanen vil i dialogen med instituttleder for IMT ha oppmerksomhet på utviklingen for de små programmene. 7. Det tas en grundig gjennomgang i fakultetsstyret av porteføljen med utgangspunkt i NMBUs strategi og samfunnsoppdrag våren/sommeren I den forbindelse må også samarbeid/kontaktflater med programmer ved de andre fakultetene vurderes. 8. Instituttene oppfordres fortsatt til å styrke den løpende kontakten med eksterne aktører om programmets kvalitet, for eksempel i form av møter med RSA eller andre referansepersoner. 9. Dekanen innleder et samarbeid med SEVU/Læringssenteret med henblikk på spredning av gode eksempler og utvikling av evaluerings-, undervisnings- og vurderingsformer. 5

60 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Torborg Storaas Saksgang Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Møtedato ORIENTERING OM OPPFØLGING AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN, MILJØTEK Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetsstyret tar saken til orientering. Sammendrag Saken redegjør for bevarings- og forbedringsområder samt tiltakslister etter gjennomført arbeidsmiljøkartlegging for enhetene innunder Miljøtek. Vedlegg: 1

61 Saksfremstilling: Det vises til fremlegging av resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen ved Miljøtek for fakultetsstyret den 20. mai i år. Slik saken da ble omtalt, skulle enhetene i det videre arbeidet med oppfølging av kartleggingen først få presentert egne resultater, deretter gjennomgå hvordan de som enhet kjente seg igjen i resultatene, og diskutere seg frem til både bevarings- og forbedringsfaktorer med tilhørende tiltakspunkter. Enhetene fikk frist på dette arbeidet til 1. oktober. På Miljøtek var Institutt for matematiske realfag og teknologi delt i 4 underenheter, og Institutt for miljøvitenskap delt i 2 underenheter. Begge disse instituttene har valgt én felles tilbakemelding. Institutt for naturforvaltning har respondert separat for de to underenhetene. Alle instituttene har hatt bistand for POA i arbeidet med fremlegging av resultatene, men selv stått for oppfølgingsarbeidet. Ressursgruppen fra POA har stilt seg til rådighet for bistand i oppfølgingsarbeidet, men både ressursgruppen og dekanen har fått inntrykk av at denne delen av oppfølgingsarbeidet har vært gjennomført uten problemer av noen karakter. Tilbakemeldingene er gjort i eget skjema/mal knyttet til undersøkelsesopplegget. Dette skulle fylles ut i samarbeid mellom leder og lokalt verneombud. Her skulle det også gis noen tilbakemeldinger på enhetens opplevelse av undersøkelsesopplegget. Tilbakemeldingene på dette vil bli en del av evalueringen av hele prosessen. Hovedtrekk i «bevaringspunkter» fra enhetene i Miljøtek: Sterkt kollegafellesskap Godt sosialt klima Autonomi i oppgaveutførelsen Mening i jobben/høyt jobbengasjement Medarbeidersamtaler blir nevnt som et fungerende tiltak i personaloppfølgingen der hvor det gjennomføres, og etterspørres der hvor man ikke har hatt det i en periode. Hovedtrekk i «forbedringspunkter» som skal vies oppmerksomhet: Strukturert kompetanseutvikling og forbedringskultur Anerkjennelse/støtte fra nærmeste leder Team-tenkningen innad i enheten kan bli sterkere Kommunikasjon mellom grupper og ledelse bør fokuseres Kulturutfordringer etter organisatoriske endringer Det er viktig å merke seg at ikke alle disse punktene gjelder alle enhetene. Her er det forskjeller, og motsetningene kan i noen tilfeller være store uten at det redegjøres for her. Oppsummert melder enhetene i fakultetet følgende tiltak: Planlagt og strukturert kompetanseutviklingsopplegg Seminar for administrativ enhet 2

62 Seminar for instituttet med fokus på strategi Seminar med fokus på undervisningssamarbeid Seminar med fokus på (bedre) intern organisering av instituttet I noen av tilbakemeldingene blir også ressurssituasjonen omtalt ved beskrivelse av tiltak. Noen av disse må vurderes og eventuelt prioriteres over tid. Dette gjelder bl.a. i forhold til behov for ressurser til mer teknisk assistanse i laboratoriene. Instituttleder/administrasjonssjef har ansvar for oppfølging av tiltakene på enhetene. Tiltakene vurderes som ukompliserte å følge opp. Det er likevel viktig at leder har oppmerksomhet på resultatene av undersøkelsen slik at alle ansatte i etterkant oppfatter at diskusjoner og utarbeidelse av tiltak har vært nyttig og fører til endring. Dette er avgjørende for prosjektets suksessgrad. Dette blir videre en del av diskusjonen mellom dekan og instituttleder. Bakgrunn: Gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging i hele NMBU Kartlegging ble gjennomført elektronisk i uke 10 12, resultater presentert i uke og oppfølgingsarbeidet skulle rapporteres i uke. 40. Total svarprosent var på 57,1 %, dvs. noen prosent under snittet for sektoren. Resultater og plan for oppfølging ble presentert for Universitetsstyret 28. august. Styret har bedt om ny sak til møtet 26. november. Overordnet tiltaksplan for hele NMBU skal i tiden før dette diskuteres med ledelsen, tjenestemannsorganisasjonene og AMU. 3