Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen - nytt saksframlegg til førstegangsbehandling

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: Sak: 223/16 Tittel: Saksprotokoll: Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen - nytt saksframlegg til førstegangsbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/45037 Vedtak: Bygningsrådet vedtar å legge forslaget til detaljregulering av Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen ut til offentlig ettersyn samtidig som det sendes ut på høring. Reguleringsplanforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Selberg Arkitekter AS, datert , i bestemmelser sist endret og beskrevet i planbeskrivelsen, sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens Anleggsperioden skal reduseres til maksimum 10 år. Rekkefølgekrav endres slik at gang- og sykkelvegen etableres før tiltaket igangsettes. Behandling: Sendt medlemmene før møtet: E-post fra Grim Almhjell, Selberg arkitekter pva tiltakshaver Graver AS Notat fra Forum for Natur og Friluftsliv i Sør-Trøndelag Marte Løvik (Sp) har fått sin habilitet vurdert. Det var ingen innsigelser til habiliteten. Yngve Brox (H) alternativt forslag: Bygningsrådet legger forslag til detaljregulering av Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Bygningsrådet har spesielt lagt vekt på følgende momenter i vurdering av saken: Deponeringen av rene masser vil føre til betydelig utbedret arrondering og egnethet, og enklere drift av jordbruksarealet. Tiltaket vil i noen grad kunne påvirke områdets funksjon som beiteområde for elg tiltaksperioden, men trolig med små konsekvenser som uansett vil være midlertidige. Det antas at trafikken for dette deponiet vil ligge mellom 0 og 50 biler hver dag. Dette innebærer en relativt moderat økning i forhold til dagens situasjon. Saksprotokoll for Bygningsrådet

2 De positive virkningene av tiltaket er at det vil bidra til å løse et behov for deponiområder i Trondheimsregionen, og bidra til at eksisterende jordbruksareal vil få bedre vilkår for drift etter endt deponi. De negative virkningene er i stor grad midlertidige, mens de positive konsekvensene av tiltaket har en stor samfunnsnytte og vil trolig være positivt for jordbruksarealet på lang sikt. Bygningsrådet ber om at det før sluttbehandling vurderes en kortere anleggsperiode enn 20 år. Videre ber bygningsrådet om at avbøtende tiltak og utforming av tiltakene spesifiseres i samråd med naturfaglig kompetanse i kommunen før sluttbehandling. Reguleringsplanforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Selberg Arkitekter AS, datert , i bestemmelser sist endret og beskrevet i planbeskrivelsen, sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Marek Jasinski (Ap) forslag på vegne av Ap: Bygningsrådet vedtar å legge forslaget til detaljregulering av Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen ut til offentlig ettersyn samtidig som det sendes ut på høring. Reguleringsplanforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Selberg Arkitekter AS, datert , i bestemmelser sist endret og beskrevet i planbeskrivelsen, sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens Anleggsperioden skal reduseres til maksimum 10 år. Rekkefølgekrav endres slik at gang- og sykkelvegen etableres før tiltaket igangsettes. Votering: Innstillingen fikk 4 stemmer (1MDG, 1SV, 1V, 1MDG) og falt. Brox forslag fikk 3 stemmer (2H, 1FrP) og falt. Jasinskis forslag ble vedtatt mot 4 stemmer (1MDG, 1SV, 1V, 1MDG). Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet

3 Saksframlegg Detaljregulering av Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen, offentlig ettersyn Arkivsaksnr.: 11/45037 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar å avvise forslag til detaljregulering av Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen. Begrunnelsen for å avvise forslaget er: 1. Planforslaget er ikke i tråd med bystyrets vedtak av i sak 133/14, der høringssvar til IKAP-rapporten Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser ble behandlet. Bystyret vedtok her at ved evt massedeponi i eller ved Leinstrandkorridoren, må det forutsettes at funksjonen til viltkorridoren vil bli bedre enn i dag etter ferdig oppfylling. Dette kan eksempelvis skje gjennom delvis gjenplanting med løvskog. Rådmannen kan ikke se at planforslaget viser at viltkorridorens funksjon vil bli like bra eller bedre enn i dag. 2. KU naturmiljø mangler essensiell informasjon og er dermed ikke i tråd med metodikken beskrevet i Statens Vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser, som stadfestet planprogram sier skal benyttes i denne saken. 3. Bestemmelsene stiller krav om avbøtende tiltak for å ivareta myke trafikanter langs Ringvålvegen før igangsetting av tiltakets fase 1. Tiltakene er listet opp i planbeskrivelsen, men er ikke utredet og ligger utenfor planområdet. Gjennomførbarheten av disse er derfor ikke dokumentert. Reguleringsplanforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Selberg Arkitekter AS, datert , i bestemmelser sist endret og beskrevet i planbeskrivelsen, sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Saksframstilling Reguleringsplanforslaget er utfyllende beskrevet i vedlagte planbeskrivelse. Saken gjelder Innsendt reguleringsplanforslag utarbeidet av Selberg Arkitekter som plankonsulent, på vegne av forslagstiller Graver AS. Komplett planforslag forelå Saksfremlegg - arkivsak 11/

4 Planforslaget ble behandlet i bygningsrådets møte (sak 190/16). Bygningsrådet fattet da følgende tilbakesendingsvedtak: Saken sendes tilbake til rådmannen som bes fremme saken til ny behandling etter å ha vurdert følgende: Dagens situasjon for området, inngjerdet beiteområde, legges til grunn som 0-alternativ. Dette skal vurderes opp mot planforslaget med massedeponi og meter brede hensynssoner for bevaring av naturmiljø vest og nord i planområdet. Rådmannen fremmer nå saken på nytt, der det er lagt til grunn et 0-alternativ hvor området er inngjerdet beite. Bygningsrådet mottok dagen før møtet et notat fra forslagsstiller. Rådmannen fikk derfor ikke tid til å kommentere notatet før møtet. I tillegg til nytt 0-alternativ er saksframlegget nå oppdatert, slik at noen av punktene i notatet fra forslagsstiller er kommentert. Planbeskrivelsen gir i tillegg mer utfyllende opplysninger om planforslaget i sin helhet. Figur 1: oversiktskart Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for deponering av rene masser. Planforslaget åpner også for å fullføre og ferdigstille et mindre masseuttak nord i planområdet. I tillegg omfatter planarbeidet regulering av fortau og gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen. 0-alternativet 0-alternativet er per definisjon konsekvensen av ikke å realisere tiltaket, ofte også definert som dagens situasjon. Store deler av området ble hogd vinteren 2014/2015 og tatt i bruk som beite. Før dette var området brukt til juletreproduksjon/skog. I henhold til skogbruksloven og bærekraftforskriften gjelder foryngelsesplikten alt skogareal. Det vil si at skogeier skal legge til rette for foryngelse (plante skog) senest 3 år etter hogst. Dersom grunneier ønsker å ta i bruk arealet til beite, kan dette gjøres uten å søke. Dersom det er ønskelig å ta i bruk området som dyrka mark, er nydyrking søknadspliktig etter nydyrkingsforskriften. Så lenge det ikke er søkt om nydyrking, er både beite og skogsdrift sannsynlig bruk av området slik det er i dag. Dersom deponiet ikke gjennomføres vil terrenget bli uforandret, og områdets viltverdi vil ikke endres. Både skogsdrift, beite og dyrkamark omfattes av LNF-formålet i arealdelen. Om 0- alternativet er beite eller skog er dermed ikke avgjørende for rådmannens innstilling i saken. Saksfremlegg - arkivsak 11/

5 Notat fra forslagsstiller sendt bygningsrådet I forslagsstillers notat fremgår det blant annet at rådmannen ikke har lagt frem alt illustrasjonsmaterialet forslagsstiller har sendt inn. Forslagsstiller har også merknader til rådmannens vurdering av avbøtende tiltak for trafikksikkerheten samt av støyskjermingstiltak. Rådmannens kommentar til notatets omtale av innsendt illustrasjonsmateriale Ved mottak av komplett planforslag fikk kommunen inn omfattende materiale. Ved politisk behandling må rådmannen foreta et utvalg av de vedleggene som er mest relevante å legge ved, og saken har allerede svært mange vedlegg. Illustrasjonene som Graver viser til illustrerer hvordan området skal etableres under og etter anleggsperioden. Dette var også vist i illustrasjonsplanen og faseplanen som var lagt ved rådmannens saksfremlegg. Rådmannen har ikke etterlyst mer dokumentasjon, men peker på at planforslaget ikke sier noe om tidsperspektivet for når man kan forvente eventuelle positive effekter. Det vil ta år etter avslutning av deponi før lauvskog med ulik alder vil være etablert. Tilsvarende vil det ta år å etablere granskog. Rådmannens kommentar til notatets omtale av informasjon om områdets viltverdi Det innsendte planforslaget har etter rådmannens vurdering ikke lagt til grunn eksisterende kunnskap om den økologiske korridoren. Dette omfatter blant annet kommunens viltkart og tilhørende rapport fra NTNU Vitenskapsmuseet (Thingstad & Daverdin 2012), samt ekspertnotat utarbeidet i forbindelse med IKAP-2 sin utredning av massedeponi i Trondheimsregionen. Dagens situasjon som inngjerdet beiteområde har ikke redusert områdets viltverdi, da topografi og områdets beliggenhet i korridoren er uendret. Rådmannens kommentar til notatets omtale av trafikksikkerhetstiltak utenfor planområdet Bestemmelsene stiller rekkefølgekrav om gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak før fase 1, men det er ikke dokumentert at tiltakene er gjennomførbare. Dette må utredes i forbindelse med planprosessen. Rådmannens kommentar til notatets omtale av støy Støy er utredet, men rådmannen har pekt på at støyskjermene må være opptil 5 m høye for å kunne skjerme bebyggelsen i nord. Dette er svært høyt, og det er i utgangspunktet ikke ønskelig med så høye støyskjermer, blant annet av landskapshensyn. Planområdet Planområdet ligger i Heimdal bydel sør i Trondheim kommune, ved Ringvålvegen. Planområdet er på ca. 137 daa og består av et mindre, nedlagt steinbrudd, skog og dyrkamark. Siden våren 2015 er deler av arealet blitt brukt som utmarksbeite. Nord for planområdet ligger Hestsjøen, et mye brukt tur- og rekreasjonsområde. Med bakgrunn i arealbruken (skog og gammel beitemark) finnes det tre områder med naturtypeverdi innenfor planområder, to med svært viktig lokal verdi (naturverdi C) og ett med viktig lokal (naturverdi D). Planområdet ligger i sin helhet innenfor Leinstrandkorridoren, som har nasjonal verdi (viltverdi A), og som er den viktigste økologiske korridoren Bymarka/Byneshalvøya og skogen helt sørøst i kommunen, inn mot Vassfjellet og skogområdene i Melhus og Klæbu. Korridoren fungerer som en vandringsled for mange pattedyr og også for noen fuglearter. Området sør for Hestsjøen utgjør den sentrale delen av korridoren, ved overgangen mellom korridoren og marka. Beskrivelse av planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for deponering av rene masser for å øke areal for dyrkamark, og for å forbedre driftsegenskaper og kvalitet på dyrkamarka. Planforslaget legger Saksfremlegg - arkivsak 11/

6 Figur 2: kommunens viltkart der rød = svært viktige viltområder (verdi A), gult = viktige viltområder (verdi B) og grønn = område med viltinteresser (verdi C) også til rette for å fullføre og ferdigstille et mindre masseuttak ved Ringvålvegen. Planen åpner for å deponere 1,1 millioner m³ masser over en periode på 20 år. Oppfylling vil skje gjennom tre faser. Første fase varer i fem år og består av to trinn, istandsetting av masseuttaket i nord, samt deponering av masser i det nordlige området. Ved avslutningen av første trinn vil området bli revegetert. I fase to vil det deponeres rene masser i planområdets midtpunkt. Tredje fase innebærer deponering av rene masser i den sørlige delen av området. For å sikre god arrondering og stabile masser inne på deponiområdet, tillates det inntil ett års overlapp mellom de ulike fasene. Etter at deponiet er ferdigstilt vil hovedarealet i området benyttes til dyrkamark. Vest og nord i planområdet reguleres en m bred hensynssone for bevaring naturmiljø. Planarbeidet omfatter også regulering av fortau og gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen forbi planområdet og østover til Solbergsvingen. Figur 3: illustrasjonsplan som viser området etter 20 års deponivirksomhet. Grønn = buffersone for viltkorridor og gult = dyrkamark Saksfremlegg - arkivsak 11/

7 Virkninger Det er i denne saken stor uenighet mellom plankonsulent og rådmannen om hvilke konsekvenser tiltaket vil ha og omfanget av dem. Dette gjelder behovet for massedeponi samt virkningene for trafikk, naturmiljø, landskapsbildet, og nabobebyggelsen. Dette er nærmere redegjort for i planbeskrivelsen og i rådmannens vurdering. Plankonsulenten vurderer konsekvensene av tiltaket samlet til å være uproblematiske og viser til at det ferdige resultatet gjennom avbøtende tiltak vil være en oppgradering fra dagens situasjon innenfor de fleste utredningstemaer. Plankonsulenten konkluderer med at eventuelle negative konsekvenser er av svært liten karakter ved at de er reversible og kun vil forekomme under anleggsperioden. Rådmannen er uenig i denne vurderingen. Området har fortsatt stor viltverdi, til tross for at store deler ble hogd i 2014/2015. Konsekvensutredningen sier ingenting om tidsperspektivet for når man kan forvente eventuelle positive effekter. I tillegg vil det være store negative effekter i anleggsperioden som er satt til 20 år. Det er diskutabelt om dette vil virke som et midlertidig tiltak, for naboer, brukere av området ved Hestsjøen og naturmiljøet. Mange av vurderingene som er gjort i konsekvensutredningene, har tatt utgangspunkt i at områdene skal revegeteres. Det vil imidlertid ta mange tiår før ny vegetasjon vil være etablert, selv om noe av vegetasjonen kan etableres etappevis i løpet av driftsperioden. Dette kommer i tillegg til den lange anleggsperioden. 1,3 km lengre øst langs Ringvålvegen ligger planområdet for Solberg og Røran, et deponi med beregnet kapasitet på 2 millioner m 3. Planforslaget for deponiet på Solberg og Røran ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i bygningsrådets møte Å åpne for flere deponi i viltkorridoren vil føre til større samlet belastning på korridorens økologiske funksjon i området. I motsetning til Skjefstad Vestre og Benberg, ligger Solberg og Røran i utkanten av viltkorridoren, og har viltverdi B. Planforslaget for Skjefstad Vestre og Benberg vil føre til økt tungtransport langs Ringvålvegen. Plankonsulenten argumenterer for at lang driftsperiode på år vil medføre at den daglige aktiviteten blir lav, inkludert antall lastebiler på Ringvålvegen. Rådmannen mener at denne vurderingen ikke nødvendigvis er riktig. I perioder med stort deponibehov, vil den daglige aktiviteten bli høy om ikke driver av deponiet setter begrensninger. I praksis kan derfor økningen av ÅDT bli mye høyere enn det plankonsulenten har gjort rede for. Denne trafikkøkningen vil dessuten komme i tillegg til trafikkøkningen som deponiet på Solberg og Røran vil generere. Tidligere vedtak og planpremisser Planstatus Planforslaget er i ikke i tråd med overordna planer. Området er uregulert og er i kommuneplanens arealdel (KPA) vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). I tillegg ligger planområdet innenfor hensynssone naturmiljø, viltkorridor. Arealdelens retningslinjer sier følgende om hensynssone viltkorridor: Innenfor hensynssone viltkorridor bør det ikke tillates tiltak som forringer viltkorridorens økologiske funksjon. Alle tiltak som berører viltkorridoren må vurderes ut fra den samlede belastningen tiltakene vil ha på området. Det skal legges vekt på å opprettholde og helst forsterke/reetablere skogstruktur og vegetasjonsskjermer innenfor korridoren. I tillegg sier 11.3 i de generelle bestemmelsene at økologiske funksjoner skal søkes opprettholdt: I områder registrert med verdi A, B, C og D for naturtyper og vilt i kommunens forvaltningsbase for naturdata, samt større sammenhengende naturområder og viltkorridorer, skal økologiske Saksfremlegg - arkivsak 11/

8 funksjoner søkes opprettholdt. Figur 4: KPA med omriss av planavgrensning Retningslinjen tilknyttet 11.3 tilføyer: Tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 bør ikke tillates innenfor områder registrert med verdi A og B for naturtyper og vilt. IKAP-2 Som del av rullering av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP), ble det utarbeidet en rapport Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning av områder for deponering av rene masser. Rapporten frarådet å ta i bruk Skjefstad Vestre og Benberg som deponiområde, med bakgrunn i områdets store økologiske verdi. Ved bystyrets behandling av høringsforslaget i april 2015, vedtok bystyret at området kan utredes nærmere. Følgelig ble følgende vedtak fattet i regionrådet : Skjefstad Vestre og Benberg, Storler, Leinan Øvre mfl. utredes nærmere i de igangsatte detaljreguleringsplanprosessene. Planprogram Planprogram for detaljregulering av Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen ble stadfestet av bygningsrådet (sak 161/14): Bygningsrådet fastsetter planprogram for detaljregulering for Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen som gjengitt i vedlegg 1. Det skal legges inn i rekkefølgebestemmelsene at gang- og sykkelvei langs Ringvålveien skal opparbeides før området Skjefstad Vestre og Benberg kan tas i bruk som massedeponi. Temaene som er utredet i konsekvensutredningen er naturmiljø, masseuttak og massedeponi, naturressurser og landskapsbilde/kulturlandskap. Disse utredningene ligger vedlagt som egne dokument. I avsnittet om virkninger er konklusjonene i utredningene gjengitt. Vurdering Planforslagets utforming og kvalitet Bystyret vedtok ved behandling av høringsutkast til rapporten Massedeponi i Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser, at ved evt massedeponi i eller ved Leinstrandkorridoren, må det forutsettes at funksjonen til viltkorridoren vil bli bedre enn i dag etter ferdig oppfylling. Rådmannen kan ikke se at planforslaget viser at viltkorridorens funksjon vil bli bedre enn i dag. Saksfremlegg - arkivsak 11/

9 På samme måte som i andre reguleringsplaner i og ved viltkorridoren, deriblant utvidelse av Skjøla pukkverk og detaljregulering av Solberg og Røran, er det i denne saken også stilt krav om at virkningene for vilt blir utredet. Konsekvensutredning naturmiljø mangler imidlertid essensiell informasjon. Når konsekvensutredningen konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, medfører ikke dette riktighet. Trondheim kommune har lagt ned mye arbeid i å registrere den økologiske korridoren. Det fins mye kunnskap om den. Rådmannen anser kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 for å være oppfylt når det gjelder kunnskapen om verdien i området. Det er derimot knyttet uenighet til effekten av tiltakets påvirkning, noe som også skal vurderes etter 8. Konklusjonen om at området i dag har liten verdi for vilt, strider mot all kjent kunnskap. For viltområder med verdi A skal verdien fastsettes til stor verdi, jamfør tabell 6-13 i Statens vegvesens håndbok V712. Dette betyr at konsekvensen for vilt i hvert fall vil havne på stor negativ konsekvens. Områdets viltverdi er ikke endret etter at store deler av området er blitt hogd og inngjerdet som beiteareal. Dette fordi topografi og områdets beliggenhet i korridoren er uendret. Tiltaket vil føre til stor samlet belastning på viltkorridorens økologiske funksjon i området, jf naturmangfoldloven 10. Dette gjelder både i anleggsperioden og i en lang periode etterpå hvor skogen og vegetasjon trenger å få etablert seg. Dette fører til at viltkorridoren befinner seg i en svært sårbar situasjon over lang tid, noe som vil kunne ha ringvirkninger på naturmangfoldet i Bymarka (isolering og tap av naturmangfold over tid). Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning skal sikre at den totale belastning på arter, naturtyper og økosystemer ikke overstiger tålegrensen i 4 og 5 i naturmangfoldloven. Hensynet til naturmangfoldet i Bymarka taler for at man ikke skal tillate inngrep i de sentrale delene av viltkorridoren. Etter rådmannens vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og virkninger på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet får dermed ikke anvendelse, jf. naturmangfoldloven 9. Trafikksikkerhetstiltak Bestemmelsene stiller krav om opparbeidelse av gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen. Plankonsulent ønsker å knytte dette til oppstart av fase 2 (deponering), men rådmannen mener at dersom tiltaket realiseres, må det gjennomføres før fase 1 (uttak og istandsetting av masseuttak). Bestemmelsene stiller krav om avbøtende tiltak for å ivareta myke trafikanter langs Ringvålvegen før igangsetting av tiltakets fase 1. Tiltakene er listet opp i planbeskrivelsen, men er ikke utredet og ligger utenfor planområdet. Gjennomførbarheten av disse er derfor ikke dokumentert. Viltkorridor Planforslaget vil føre til et stort inngrep i den viktige økologiske korridoren mellom Bymarka og skogarealene i sørøst. Et deponi i dette området vil medføre en halvering av Leinstrandkorridorens totale bredde i kontaktpunktet mot marka, korridorens økologiske funksjon vil bli forringet i anleggsperioden og i perioden fram til reetablering av skog er fullført. Dette vil føre til at viltkorridoren vil befinne seg i en sårbar situasjon over lang tid. Endring av topografi vil kunne virke negativt inn på korridorens funksjon i etterkant, da dagens terrengform er gunstig og skaper områder som er godt skjermet fra menneskelige forstyrrelser (veg og annen bebyggelse). En sluttilstand med dyrkamark og buffersoner med skog- og buskvegetasjon i nord og vest som beskrevet i planforslaget, vil etter rådmannens vurdering ikke gjøre korridorens funksjon for viltet bedre enn det den er i dag. Grunnen til det er at færre arter finner attraktive områder med skjul, beiteområder og formeringsmuligheter i dyrkamark sammenliknet med dagens situasjon. Skal det rike biologiske mangfoldet i Bymarka ivaretas på lang sikt, er det avgjørende at dette kontaktpunktet med annet skogareal ivaretas og styrkes. Saksfremlegg - arkivsak 11/

10 Støy og støy ulemper for omgivelsene Tiltaket vil gi økt tungtrafikk på Ringvålvegen, og både deponiet og trafikken vil generere støy og støv. For brukerne av friluftsområdet ved Hestsjøen og fritidseiendommene nord for planområdet vil 20 års anleggsdrift ikke oppleves som midlertidig. For de nærmeste eiendommene i nord må det etableres en opptil 3-5 m høy støyskjerm/vegetasjonsskjerm for at støygrensene skal kunne overholdes. For å redusere ulempene for nærmiljøet og naturverdiene, må anleggsperioden reduseres betraktelig dersom tiltaket gjennomføres. Til sammenligning er det på Solberg og Røran lengre øst i Ringvålvegen satt maksimum 10 års anleggstid med dobbelt så mye mengde masser. Behovet for deponi Etter at massedeponiutredningen gjennom IKAP-arbeidet ble vedtatt i regionrådet i april 2015, er flere av de tilrådde områdene blitt regulert og vedtatt. Dette gjelder både Gisvål, Bjørka og Reppe søndre. Solberg og Røran og Bratsberg nord er ute på høring og offentlig ettersyn. Til sammen vil disse fem deponiområdene ha kapasitet til å ta imot m³ masse. Solberg og Røran alene har mulighet til å ta imot 2 millioner m³ masse. Området ligger lenger øst langs Ringvålvegen og dermed nærmere utbyggingsområdene enn Skjefstad Vestre og Benberg. I tillegg kommer alle de vedtatte byggesakene, deriblant Tiller nordre øst fra IKAP-utredningen. Av alle områdene som ble vurdert i IKAP er 8 i drift, 7 godkjent enten gjennom regulering eller dispensasjon, og 12 er under planlegging gjennom regulering eller dispensasjon. Bare i 7 områder er det ikke startet planprosess. To er ikke lenger aktuelle på grunn av geotekniske utfordringer. Områdene i Malvik vil bli vurdert gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. Ferdigstillelse av steinbrudd En mindre del av foreslåtte planområde består av et nedlagt steinbrudd. Masseuttaket er ikke ferdigstilt, og kan derfor oppfattes som sikkerhetsmessig uforsvarlig i tillegg til at det kan utgjøre en hindring for viltet. I et langsiktig perspektiv kan det derfor være fornuftig å ferdigstille og istandsette det gamle steinbruddet som ligger ved Ringvålvegen. Dersom det stilles krav til drift, istandsetting og revegetering med skog, kan steinbruddet få en høyere viltverdi på sikt. Rådmannen har vært positiv til dette også tidligere, og åpner for at en mindre oppfylling i ved Ringvålvegen kan aksepteres. Økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget medfører ingen økonomiske konsekvenser for Trondheim kommune. Medvirkningsprosess Oppstart av planarbeid og høring av planprogram ble kunngjort I juni 2014 ble det vedtatt å utvide planområdet til å omfatte gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen. Varsling om utvidet planområde ble kunngjort I tillegg er det blitt avholdt åpent informasjonsmøte for berørte og andre interesserte, samt at det er avholdt eget samrådsmøte med Statens vegvesen om prosjektering av gang- og sykkelveg langs Ringvålvegen. Ved første gangs varsling kom det inn 19 eksterne merknader. Ved andre gangs varsling kom det inn 9 merknader. En oppsummering av merknadene med plankonsulentens kommentarer ligger vedlagt. Dette er en sak som har engasjert mange- Mange av merknadene er fra naboer, berørte og brukere av nærområdet som uttrykker stor skepsis til planforslaget. Det er opprettet en egen underskriftskampanje mot tiltaket, som har fått mye medieoppmerksomhet. Sør-Trøndelag fylkeskommune er forvaltningsmyndighet for høstbare, ikke-truede arter av vilt. De Saksfremlegg - arkivsak 11/

11 viser til sin høringsuttalelse til IKAP-utredningen om massedeponi i Trondheimsregionen, hvor fylkeskommunen støttet utredningen og konklusjonen om at Skjefstad Vestre og Benberg m.fl. frarås tatt i bruk som deponi. Dette innebærer ifølge fylkeskommunen at de sannsynligvis vil fraråde eller gå imot planforslaget ut over steinbruddet ved Ringvålvegen. Saken vil i så fall bli behandlet politisk i fylkesutvalget. Rådmannens konklusjon Rådmannen finner at planforslaget er i strid med kommunens overordnede retningslinjer for arealplanleggingen og anbefaler derfor at planforslaget avvises. En mindre oppfylling i eksisterende steinbrudd ved Ringvålvegen vil imidlertid kunne aksepteres. Dagens situasjon som inngjerdet beiteområde har ikke redusert områdets viltverdi, da topografi og områdets beliggenhet i korridoren er uendret. Et massedeponi vil føre til at viltkorridorens økologiske funksjon vil bli forringet i anleggsperioden og fram til reetablering av trær er fullført. Endring av topografi vil dessuten kunne virke negativt inn på korridorens funksjon i etterkant. Dersom bygningsrådet likevel ønsker å legge planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn, anbefaler rådmannen at anleggsperioden reduseres til maksimum 10 år, og at rekkefølgekrav om opparbeidelse av gang- og sykkelveg endres, slik at gang- og sykkelvegen etableres før tiltaket igangsettes (før fase 1). Dersom planprosessen videreføres må også avbøtende tiltak og utforming av tiltakene før sluttbehandling spesifiseres i samråd med naturfaglig kompetanse i kommunen. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg Vedlegg 1: Planbeskrivelse Vedlegg 2: Reguleringskart kartblad 1 Vedlegg 3: Reguleringskart kartblad 2 Vedlegg 4: Reguleringsbestemmelser med vedlegg: Vedlegg 5: faseplan Vedlegg 6: støyrapport Vedlegg 7: Illustrasjonsplan Vedlegg 8: ROS-analyse Vedlegg 9: KU naturmiljø Vedlegg 10: KU masseuttak og massedeponi Vedlegg 11: KU naturressurser Vedlegg 12: KU landskapsbilde og kulturlandskap Vedlegg 13: Støvvurdering Vedlegg 14: Geoteknisk utredning Vedlegg 15: Landbruksfaglig vurdering Tone Bergsmyr saksbehandler Saksfremlegg - arkivsak 11/

12 Vedlegg 16: Vedlegg 17: Vedlegg 18: Vedlegg 19: Vedlegg 20: Vedlegg 21: Masseberegning og masseuttak Vegtegninger Terrengsnitt Avrenning før og etter tiltak Innkomne merknader med plankonsulentens kommentarer - første varsling Innkomne merknader med plankonsulentens kommentarer - andre varsling Saksfremlegg - arkivsak 11/