Unge forskere avslører Temperaturen avdekker hvem som bestemmer i hjemmet side 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Unge forskere avslører Temperaturen avdekker hvem som bestemmer i hjemmet side 9"

Transkript

1 Foto: Sidsel Flock Bachmann / Forskningsrådet Unge forskere avslører Temperaturen avdekker hvem som bestemmer i hjemmet side 9 alt OM FORSKNiNGSDaGeNe i TROMS - Over 70 arrangementer - Spennende forskningstorg - Nasjonal finale i «Forsker grand prix» -

2 «Å komme til poenget» «Det å presentere tre års arbeid på fire minutter har lært meg å komme til poenget.» Uttalelsen kommer fra en av fjorårets deltakere i Forsker grand prix konkurransen der forskere prøver å fange publikums interesse i løpet av noen minutters opptreden på en scene. Forsker grand prix er bare én av mange typer formidlingsarrangementer under Forskningsdagene, som i år har samfunn i vid forstand som tema. Det er mye å glede seg til fremover! Velkommen til Forskningsdagene! Delta i tolv dager med forskjellige gratisaktiviteter der hovedtemaet i år er SAMFUNN. Plakaten gir bare ett bilde av dette, for bredden i arrangementene er stor. Vi skal se nærmere på hvordan vi har det, hver for oss og sammen med andre, men også hvordan vi forholder oss til den ytre verden. Menneskelige faktorer Mottoet for årets arrangementer er «Den menneskelige faktor». Skoler utfordres til å måle innetemperaturen i fire av boligens rom og du vil derfor se mange elever med termometer i hånda fra 19. september. De skal også gjøre intervjuer om hva som gjør at temperaturen er som den er inne. Kan det være noen menneskelige faktorer som spiller inn? Torg i Harstad Aktivitetene i Troms berører alt fra Grand Prix for forskere til unge forskere. I Kåfjord vil unge forskere se på stein og fisk med nysgjerrige blikk. Nytt av året er at det blir torgarrangement i Harstad. Midt i fylket er de opptatt av fortellerkunsten, så her kan det bli både latter og skrekk og gru! Hellas kanskje ditt ferieparadis, men også i gjeldskrise, vil være eksempel på et samfunn som vi setter lys på i Tromsø. Spill og moro Ved Nerstranda i Tromsø møter du forskere på torget i byen fredag 21. og lørdag 22. september. Samfunnsforskerne inviterer deg til å delta i et spill med det samme du kommer inn i teltet. Vitensenteret er der også. Universitetsmuseet fokuserer på fortidens fellesskap, mens biblioteket i sentrum vil ha fire kvelder i uka med menneskelig faktor med universitetets samfunns- og språkforskere. Nytt av året er et forskningsteater der vi formidler polarkunnskap om miljøgifter i Arktis. Vi håper Forskningsdagene har et inspirerende program og at så mange som mulig finner noe interessant de vil delta på. Else Bottengård Ansvarlig Forskningsdagene 2012 I 1995 ble de første Forskningsdagene offisielt åpnet i Tøyen kulturpark i Oslo. Fra myndighetenes side var det et uttrykt ønske om mer forskningsformidling, og det relativt nyetablerte Forskningsrådet hadde fått et nasjonalt ansvar for allmennrettet forskningsformidling. En av ideene for å svare på denne oppgaven, var å se på muligheten av å etablere en årlig festival som skulle skje over hele landet samtidig. Siden da har Forskningsdagene vokst og utviklet seg, ikke minst i Troms. Festivalen har etablert seg som et fast innslag i septemberkalenderen for veldig mange mennesker. Det har hele veien vært et vesentlig poeng at det er en nasjonal festival. Det betyr at suksessen avhenger fullt og helt av ildsjeler og kreative formidlere på institusjoner spredt over hele landet. Tusen takk til alle dere! For to år siden fikk Forskningsdagene-sekretariatet opptil flere av disse ildsjelene med seg på å prøve noe helt nytt, nemlig Forsker grand prix. Suksessen ble fort et faktum, og året etter ble det også arrangert nasjonal finale der vinnerne fra flere regioner møttes til dyst. Vinneren ble Audun Hetland fra Universitetet i Tromsø, og i år går den nasjonale finalen av stabelen i Ishavsbyen. Denne formidlingsformen er ikke bare underholdende og lærerik for publikum, den gir også forskerne mye jf. sitatet i begynnelsen av denne kommentaren. Jeg avslutter med å sitere en annen deltaker: «Jeg ble positivt overrasket over hvor interessert folk er i det jeg holder på med plutselig husket jeg hvorfor jeg ble forsker i utgangspunktet.» Mona Gravningen Rygh Avdelingsdirektør Kommunikasjonsavdelingen Norges forskningsråd Dette magasinet er utgitt av Universitetet i Tromsø side 2

3 Guffent slim og våte bleier Vi er omgitt av stoffet hele tiden, men de færreste kjenner til det. Hva har guffent slim og våte bleier til felles? På forskningstorget vil du få anledning til å utforske hvordan bleier fungerer i praksis. Hva er det inni bleien som gjør at den kan holde på enorme mengder væske? Det vil være mulig å se inn i en bleie og se hvorfor den fungerer, forklarer Annette Bayer, førsteamanuensis i kjemi ved Universitetet i Tromsø. Du kan også teste om bleien absorberer saltvann som ligner mer på urin like godt som ferskvann, legger hun til. Kjemisk superstoff I tillegg til å eksperimentere med bleier vil det være mulig å lære å lage sitt eget slim - helt likt som man kjøper i butikken. Både bleien og slimet er i utgangspunktet samme type stoff. De kalles polymerer og finnes over alt i dagens samfunn, opplyser Bayer. Kunstig snø, nylonstrømper og plastikkposer er noen andre eksempler på polymerer. Polymerene har til felles at de er store molekyler som er satt sammen av tusenvis av like, små byggesteiner. Det er nesten som å bygge Lego. Det store SUPERSTOFF: Polymerer brukes i blant annet bleier og lekeslim fordi det kan ta opptill 30 ganger sin egen vekt i vann. Her leker Annette Bayer med guffent slim sammen med fireåringene Margrethe og Ingrid. molekylet kan få uendelige forskjellige egenskaper på samme måte som du kan bygge hva som helst ut fra de firkantede klossene, sier Bayer. Viktig samfunnsrolle Bayer understreker at polymerer er utrolig viktige for dagens samfunn og hun tør ikke anslå hvor mange bruksområder disse molekyler har. Stoffet kan ta opp inntil 60 ganger sitt eget volum i vann. Derfor kan denne «Det er nesten som å bygge lego» polymeren for eksempel brukes i åkre i tørre strøk for å ta vare på vannet når det først regner, sier hun. Kjemieksperten mener at alle bruker polymere hele tiden og overalt. Bruksområdene til polymerer er veldig fascinerende. Det er dette vi ønsker å videreformidle på forskningstorget, forklarer Bayer. Men på torget skal vi fokusere på de artige egenskapene. Det er derfor vi skal leke med bleier og slim, avslutter hun. Fakta: Polymer Polymer er et molekyl med stor molekylmasse som er bygget sammen av repeterende strukturelle enheter. Kjente eksempler på polymerer er plast, DNA og proteiner. Gummi og bomull er eksempler på naturlig polymer. Syntetiske polymerer finner idag anvendelse i nær all industri og livsområde. Sukkerpille + forventning = sant June Forsberg (26) skal i løpet av fire minutter presentere sin forskning om placeboeffekt hos smertepasienter. Rica Ishavshotell 19. september Klokken Hun er en av elleve deltakere fra Universitetet i Tromsø som skal kjempe om hvem som er best i formidling under årets lokale delfinale i «Forsker grand prix». Jeg forsker på placeboeffekten, altså hvordan vi kan oppleve smertelindring bare ved hjelp av en sukkerpille. Positive forventninger til behandlingen gjør at hjernen selv setter i gang smertedempende signaler, forklarer Forsberg. Det har blitt forsket en del på dette området før, men aldri om man kan oppnå placeboeffekt på smertepasienter, legger hun til. Forskeren på Institutt for psykologi startet med forskningen i desember i fjor og lover et spennende foredrag. Det ville vært et stort fremskritt om vi kan inkludere placebo i smertebehandlingen, sier Forsberg. Seg selv om forsøkskanin Forskeren vil starte foredraget med å forklare placeboeffekten, hvordan den oppstår og hjernens rolle i dette. Deretter vil hun understreke sine poeng mer visuelt. Jeg vil bruke meg selv som forsøkskanin og påføre meg selv smerte på scenen, sier Forsberg lattermildt. Forsberg har aldri stått på scenen på denne måten før, men ser frem til å GLEDER SEG: June Forsberg (26) gleder seg til formidlingskonkurransen. Foto: Adnan Icagic. formidle sin forskning til både jury og publikum på Rica Ishavshotell 19. september. Jeg er veldig spent og gleder meg masse, sier den unge forskeren. De to beste formidlerne går til den nasjonale finalen 29. september som også arrangeres i Tromsø. side 3

4 Mikko Moilanen, førsteamanuensis på Handelshøgskolen. Utsnitt av en svartebok fra Vesterålen. Martin Sørensen, overlege på barne- og ungdomsklinikken. Mikko Moilanen åpner Forskningsdagene 2012 med samarbeid. Rica Ishavshotell, 19. september Klokken Det er en stor ære for meg for å få å få lov til å åpne disse viktige dagene, sier Moilanen. Moilanen er førsteamanuensis på Handelhøgskolen i Tromsø og holder åpningstalen på Rica Ishavshotell 19. september. Han ønsker å benytte tiden på å rette søkelyset på utfordringene i nordområdene og tverrfaglig samarbeid. Det er utfordrende å forstå samfunnsutvikling fordi samfunnet er så komplekst. Vi trenger tverrfaglighet for å forstå samfunnet og kan lære mye av andre, sier førsteamanuensen. Vi må arbeide sammen og bruke ulike metoder for å komme til bunns i fenomener, fortsetter han. Fokus på Nord-Norge Moilanen vil videre prate om samfunnsforskning- og utviklingen i nordområdene. Samfunnsforskning er svært interessant og er spesielt aktuelt her i Nord-Norge. Vi forsker mye på naturressurser som for eksempel olje, sier han. Men det er også veldig viktig for landsdelens fremtidige utvikling å vite mer om samfunnet for å forstå og eventuelt treffe de riktige tiltakene, fortsetter førsteamanuensen. Det er en hel haug ubesvarte spørsmål og spennende problemstillinger som vi fortsatt ikke har fått svar på, legger han til Til sist i vil han understreke viktigheten av forskningsformidling. Det er ikke nok å komme frem til et resultat. Resultatet må også ut til folket. Således er Forskningsdagene et ypperlig arrangement, avslutter Moilanen. Nordnorske svartebøker, djevelen og trolldom på Finnsnes. Hurtigbåtterminalen i Finnsnes 29. september Klokken Hva er ei svartebok? Hva ble den brukt til? Hva er det for likheter og forskjeller mellom kjente svartebøker? Svaret får du av Roald Kristiansen, førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø 29.september. Jeg vil holde et foredrag om to nordnorske svartebøker som man til nylig trodde hadde gått tapt, sier Kristiansen. Den ene boken er funnet i Vesterålen og er fra 1700-tallet, mens den andre er fra Trondenes og stammer fra rundt 1800-tallet. Disse to svartebøkene handler om folkelige opptegnelser om hvordan man kunne helbrede eller på annen måte oppfylle sine ønsker, forklarer han. Djevelorienterte besvergelser Svartebøker var et veldig vanlig felleseuropeisk fenomen fra 1600-tallet og til midten av 1800-tallet. De var enten djevelorienterte eller rettet mot kristendommens gud. Altså at man enten solgte sin sjel for å oppnå noe eller ba på sine knær for bistand, sier Kristiansen. Bøkene ble både trykt og skrevet for hånd, men de to svartebøkene førsteamanuensen skal snakke om er håndskrevne og ment for personlig bruk. Det kunne for eksempel være et rituale for å bli skuddsikker eller forhindre alvorlig blodpropp, opplyser han. Det finnes også eksempler av mer personlig art. For eksempel oppskrifter for å få ei jente til å løfte på skjørtet eller for å få vite om hun var jomfru, legger han til lattermildt. Forsker på astma, allergi og eksem hos ungdom i Nord-Norge. I 2010 ble Fit Futures, en utvidelse av Tromsøundersøkelsen, gjennomført på alle videregående skoler i Tromsø og Balsfjord. I år starter Fit Futures 2. I forrige runde ble det forsket på blant annet kosthold, treningsvaner og tannhelse. I år fokuserer vi i tillegg på atopisk sykdom, forklarer Martin Sørensen, overlege på barne- og ungdomsklinikken på UNN. Atopisk sykdom er en av de mest utbredte sykdommene hos ungdom og inkluderer blant annet astma, allergi og eksem. Vi har likevel ingen oppdaterte data på forekomsten av denne typen sykdommer blant ungdom i Nord- Norge. Vi håper at undersøkelsen vil kunne avdekke årsaker til sykdommene og risikogrupper, sier Sørensen. Test lungekapasiteten på torget På forskningstorget vil Sørensen ta med seg blant annet et spirometer for å vise nysgjerrige hvordan undersøkelsen vil foregå. Et spirometer er et apparat som tester lungefunksjonen og de besøkende er velkommen til å prøve, sier overlegen. Et annet spesielt fokus i undersøkelsen er fiskeallergi. Vi lever i en region hvor fisk er og har vært en stor del av kostholdet. Likevel mener vi at vi har hyppigere forekomst av fiskeallergi blant befolkningen, sier overlegen. Sørensen vil også bruke resultatet fra Fit Futures for å få forske videre med problematikken. Min tese er at fiskeallergikere ikke nødvendigvis er allergisk for alle typer fisk, men kan tolerere noen typer. Dette ønsker vi å teste på en gruppe fiskeallergikere, sier han. side 4

5 Kampen mot det usynlige Farmasøytene står i frontlinjen for å hindre at usynlige fiender i en syk kylling i Malaysia blir en helseskadelig trussel for befolkningen i Tromsø. Den syke kyllingen kan være en fare for Tromsø via spredning av et virus. På samme måte kan en ferietur bringe en bakterie til Tromsø som ikke kan behandles med vanlige legemidler. Smitte med bakterier og virus kjenner ingen grenser og det er derfor nødvendig å ha et helt arsenal av våpen til å forebygge eller bekjempe de forskjellige infeksjonssykdommene, sier Marit Waaseth, førsteamanuensis i farmasi på Universitetet i Tromsø. Vi ønsker å vise forskjellige visuelle scenarier av epidemier på forskningstorget for å forklare hva dette faktisk innebærer, fortsetter hun. Tok livet av 50 millioner En pandemi er en verdensomspennende epidemi. Den siste virkelig store og alvorlige pandemien var spanskesyken som tok livet av over 50 millioner mennesker, men det finnes flere trusler også i nyere tid. Så sent som i 2009 startet et utbrudd i Mexico av såkalt svineinfluensa, som spredte seg over hele verden. Spredning av disse usynlige fiendene utgjør en reell SMÅ FIENDER: Bakterier og virus er bare noen mikrometer lange og kan ikke observeres med det blotte øye. Å vaksinere og være på vakt hele tiden etter symptomer er derfor helt sentralt for å stanse en epidemi. Her er doktorgradstudent i farmasi, Vigdis Staven, i aksjon på laboratoriet. og alvorlig fare i et globalisert samfunn, forklarer Waaseth. Rett sted til rett tid Farmasøyters viktige rolle i kampen er å fremskaffe legemidler av rett type, på rett sted og til rett tid. På denne måten kan vi redusere omfang og alvorlighet av en pandemi, sier hun. På forskningstorget vil Institutt for Farmasi presentere sin forskning «De usynlige fiendene utgjør reell risiko» og undervisning innenfor innen bekjempelse av sykdomsfremkallende mikrober. Vi vil vise en simulering av hvordan epidemier sprer seg. Vi vil videre fortelle hvordan resistens utvikles og hvorfor det er så viktig for det globale samfunnet å forstå disse usynlige fiendene, opplyser Waaseth. De besøkende vil også få sjansen til å teste sine kunnskaper om både bakterier, farmasøyter og legemidler, legger hun til. Fakta: Bakterier og virus Bakterier er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange. Sykdommer som blir fremkalt av bakterier er blant annet kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. Virus er blant de minste og mest tallrike mikroorganismene og forårsaker mange sykdommer hos mennesker, fra lett influensa til polio og aids. Plantesamfunnets sorte får Hundekjeks i full blomst kan være et flott syn, men i realiteten skaper den hodebry for både landbruk og kulturlandskapsvern. Skjermplantefamilien er en stor familie innenfor biologien, med mange nytteplanter som karve, gulrot og selleri. Hundekjeks er derimot bare et økende problem. Du kan si at hundekjeksen er skjemplantefamiliens sorte får, sier Marit Jørgensen, forsker i Bioforsk Nord Holt. Den tåler mye samtidig som den vokser og sprer seg veldig raskt. Den har derfor blitt en utfordring for både hageeiere, landbruket og landskapsvernet, fortsetter hun. Flere strategier mot planten Hundekjeksen har blitt et såpass stort problem at det i 2010 ble startet et fireårig prosjekt om å få kunnskap om hvordan man kontrollerer veksten. Vi har funnet noen strategier som virker. For eksempel å kutte planten før blomstring og fjerning av eventuelle blomster for å hindre frøspredning. Kjemisk behandling er aktuelt på landbruksarealer, forklarer Jørgensen, som også er leder for prosjektet. På forskningstorget vil Jørgensen forklare mer om det omfattende prosjektet. Blant annet har tre kommuner i Nord-Norge slått seg sammen i kampen mot planten. Det kan se fint ut når de er i full PENT, MEN PLAGSOMT: Hundekjeks kan se fint ut i full blomst, men kan på kort tid ta over store jordbruk, sier Marit Jørgensen. Foto: Bioforsk Nord Holt. blomst. Det er dog ikke så fint når de har tatt over store arealer der det tidligere var åpent beitelandskap, sier forskeren. Hun har derimot et tips for hageeiere som er plaget med planten i betraktelig mindre grad: Sørg for å få med rundt fire til fem centimeter av roten når du drar den opp. side 5

6 Samfunn er alt; politikk, samfunnsutvikling, helse og vitenskap henger sammen i komplekst spill. Har du lyst til å teste hva du egentlig kan? Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL) arrangerer nemlig Det store samfunnspillet på forskningstorget i år. Det blir en mellomting mellom stigespillet og natursti. Det er rettet mot de mellom 14 og 18 år men passer for alle så lenge de kan lese, sier Sissel Eriksen, førsteamanuensis i sosiologi på Universitetet i Tromsø. Spørsmål om treningsvaner HSL ønsker med spillet å teste hva du kan om samfunn og stille deg spørsmålet; er samfunnsforskning noe for meg? Det vil være flere poster og på hver post vil du få et spørsmål. Det vil dreie seg om en rekke ulike emner, for eksempel treningsvaner, demokrati eller alkoholbruk. Samfunn er egentlig alt og vi forsker på veldig mange forskjellige områder, forklarer Eriksen. Førsteamanuensen lover fine premier som trekkes mellom alle som deltar. Det legges også til rette for at man kan delta både som enkeltperson og i gruppe, sier hun. Alle lever i et samfunn Eriksen forklarer at samfunnsforskning er helt sentralt for utviklingen. Så å si alle personer i verden lever i et samfunn. Derfor er det viktig å forstå samfunnene og forsøke å finne ut årsaker til hvorfor samfunnet har blitt slik og hva som gjøres for å forbedre det, sier hun. «Alle personer i verden lever i et samfunn» Forskning på politikk og samfunnsutvikling er eksempler som har med samfunnet å gjøre. Til og med helsepolitikk er basert på samfunnsforskning. Folk som ønsker å bo i en veldig liten bygd må også ha tilgang til helsetjenester, forklarer Eriksen. I så fall må man forske på hvilke faktorer som gjør at de ønsker å bo der og hva som vil være et dekkende tilbud. Vi finner rett og slett frem til gode alterntiver, legger hun til. Spennende aktiviteter Det er spillet som vil være hovedfokuset til HSL på forskningstorget, men fakultetet vil også tilby andre spennende aktiviteter. Det er generelt veldig mye folk ikke vet om samfunnsforskning. Vi vil vise dem at de kan lære mer om dette hos oss på HSL, avslutter Eriksen med et smil. Fakta: Samfunn Et samfunn er en gruppe individer som lever sammen og deler institusjoner og som ofte har en felles kultur, felles tradisjoner og interesser. I sosiologien brukes begrepet om et sosialt system, som kan være delvis åpent eller delvis lukka. Samfunnet står sentralt i samfunnsvitenskapene, som sosiologi, historie, økonomi, statsvitenskap, antropologi, lingvistikk og psykologi. Det stør spillet KOMPLISERT SPILL: Samfunnet kan på mange måter sammenlignes med et komplisert spill som det er viktig å forstå for å kunne gjøre de beste trekkene, sier Eriksen. Åpen dag om fortidens samfunn Lag fiskekroker av gevirer, kok mat under jorda og smi din egen kniv på Tromsø Museum. Tromsø Museum 23. september Klokken Åpen dag på Tromsø Museum er fullstappet av ulike spennende arrangementer og tilbud. Vi ønsker å sette fokus på fortidens samfunn og hva som brakte folk sammen, sier Christine Haugsten Ellefsen i Tromsø Museum. Muséet skal blant annet fly inn en stor gammeldags smie fra Svolvær. Her vil det være mulig å smi spikre, kniver eller annet typisk utstyr som ble brukt i jernalderen. side 6 Arkeolog Roger Jørgensen vil være tilstede og dele sin kunnskap om den nordnorske smeden for tusen år siden og framover, opplyser hun. I tillegg vil det bli mulig å lage og servere mat fra kokegroper og produsere noe fint nålebindingsverksted eller steinknakkerverkstedet. Det vil også være mulighet for å prøve å skjære fiskekroker ut av gevirer eller ben, sier Ellefsen. Pil- og byeskyting Tilbudet stopper heller ikke der. Muséet arrangerer videre kurs i gamle syteknikker og konkurranse i pil- og bueskyting. Vi har forsøkt å fylle denne dagen med så mye spennende som mulig for alle aldre selv om fokusgruppen er barnefamilier, opplyser Ellefsen. Det kommer også til å være en FULLSTAPPET ARRANGEMENT: Tromsø Museums åpne dag er fullstappet av en rekke spennende og interessante aktiviteter, blant annet pil- og bueskyting. Foto: Tromsø Museum. arkeologisk sandkasse tilgjengelig slik at publikum kan prøve seg som arkeologer selv. I tillegg vil de godt voksne også kunne finne noe for sin smak. Vi arrangerer en større foredragsrekke. Her vil vi blant annet sette fokus på felleskap som ble brutt og som oppstod rundt reformasjonen, sier hun smilende.

7 rste Kronikker Hver dag kan du lese følgende spennende kronikker i Nordlys: Fredag 21. september Ung i nord i skyggen av nordområdesatsingene Universitetet i Tromsø ved Gry Paulgaard og Unn-Doris Karlsen Bæck Lørdag 22. september Polhavet er ikke en viktig skipsrute - enda Norsk polarinstitutt ved Gunnar Sander og Norut ved Eirik Mikkelsen Mandag 24. september Slik får du smartere barn Universitetet i Tromsø ved Hilde Synnøve Blix Tirsdag 25. september Bedrifter + forskning = sant? Norut ved May-Britt Ellingsen og Geir Bye Onsdag 26. september Selvbedraget Universitetet i Tromsø ved Bernt Bertheussen Torsdag 27. september Svaret er i fiskens hjerne Nofima ved Øyvind Aas-Hansen Fredag 28. september Flyktninger kan hjelpe syke Universitetet i Tromsø ved Rita Kristin Klausen og Vår Mathisen Lørdag 29. september Silda blir havets gull Norges Sjømatråd ved Kristin Lien og Asbjørn Rørtveit Vil inspirere til real nysgjerrighet Seks av Tromsøs skoler er pionerer på å inspirere til realfagsmessig nysgjerrighet. Universitetsskoleprosjektet et er samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Universitetet i Tromsø og er det første og eneste i landet av sitt slag. Prosjektet baserer seg på ideen om at det skal stilles økte krav til samhandlingen mellom lærerutdanning og universitetsskolene i forhold til tradisjonelle praksisskoler, forklarer Kristin Skaalvik, seniorrådgiver ved lærerutdanningen. På forskningstorget vil du møte tre av skolene som er med på prosjektet; Sommerlyst, Langnes og Workinnmarka. Besøkende vil få se, høre og gjøre spennende og annerledes oppgaver innen realfag presentert av lærere og elever sier Skaalvik. Alle oppgavene er hentet fra skolene og på denne måten får vi vist at det jobbes både faglig og kreativt for å inspirere til realfaglig nysgjerrighet, fortsetter hun. Spennende og variert Utfordringer innenfor matematikk og fysikk er ikke det eneste skolene har å tilby på torget. Vi ønsker også å vise noe av bredden i skolehverdagen og at innholdet i yrket er spennende og variert, sier seniorrådgiveren. Det vil blant annet bli vist filmsnutter PIONERER: Seks skoler i Tromsø er pionerer på å knytte sterkere bånd mellom universitetet og på den måten øke elevenes interesse for realfag. Illustrasjonsfoto: Colourbox. fra en musikal på Langnes, en skoleforestilling og en dramatisering av polferden. Vi vil med dette også vise at lærere nå er mer enn den tradisjonelle læreren og at de viser seg frem både for elever og for foreldrene på ulike måter, forklarer Skaalvik avslutningsvis. side 7

8 Den magiske veggen Fotball + økonomi = usant i media blir norske fotballklubber med jevne mellomrom fremstilt i full fart mot konkurs. er fotball og økonomi umulig å forene? Svaret får du kanskje av førstelektor Bernt Bertheussen og Handelshøgskolen i Tromsø på forskningstorget. Jeg interesserer meg for fotballøkonomi fordi det er to ting som ikke går overens. Fotball og økonomi er som hund og katt, sier Bertheussen. Forklaringen er enkel. Økonomer må være fornuftige, mens fotball handler om følelser. Som bedriftsøkonom er det viktig for meg å passe på at bunnlinja er positiv. Taper klubben mye penger, vil den til slutt gå konkurs og rykke ned flere divisjoner, forklarer førstelektoren. For de aller fleste handler derimot ikke fotball om fornuft, men om følelser og instinkt. Du skal være forsiktig å spøke med identitetsfølelsen og konkurranseinstinktet til folk, fortsetter han. Bertheussen trekker blant annet frem den evigvarende diskusjonen om å bygge ny fotballstadion for å få flere tilskuere på kamp. Men en økning av publikum kan bare være midlertidig. Brukes mye penger på ny stadion, blir det mindre igjen til spillere og det er tross alt disse som leverer sportslige resultater. Det er dette som teller i lengden, forklarer Bertheussen. Han håper å få til interessante diskusjoner rundt temaet fotball, økonomi og følelser på forskningstorget. For det er ingen hemmelighet at mange norske fotballklubber sliter økonomisk. Men det er også følelser som redder klubbene fra å kollapse. I siste liten dukker det som regel opp en rik onkel og gir penger til klubben slik at den klarer seg likevel, avslutter han. side 8 FREMTIDEN: Vi kommer nok til å se mer og mer bruk av visningsvegger i nær fremtid. Både arbeids-, underholdnings- og samfunnsmessig, sier professor Otto Anshus. Store visningsvegger gir uendelige muligheter for shopping, underholdning og samarbeid. En visningsvegg er en stor skjerm med svært høy oppløsning. Vår største vegg er satt sammen av 28 datamaskiner koblet til 28 prosjektører på hver sin del av et seks meter bredt og tre meter høyt lerret, forklarer professor Otto Anshus, Professor ved Institutt for Informatikk. Vifter med hendene i luften Mens en vanlig skjerm i dag har rundt to millioner bildepunkter, har visningsveggen hele 22 millioner bildepunkter. - Ved hjelp av kameraer kan fingre, hender og andre objekter oppdages foran visningsveggen. Brukene kan forholde seg til veggen som en smarttelefon, men uten å måtte berøre skjermen og i mye større skala, sier professoren. På forskningstorget tar Institutt for informatikk med seg en portabel visningsvegg så besøkende kan få leke seg. Denne modellen er to meter høy og to meter bred. Bortsett fra dette vil opplevelsen være den samme som på den store visningsveggen, sier Anshus. Flere kan arbeide samtidig Ifølge Anshus gir visningsveggene uendelige muligheter og vil være en del av dagliglivet i nær fremtid. Mengden data dobles for hvert år. Problemet er ikke lenger å lagre denne enorme informasjonen, men å kunne bruke den, opplyser professoren. Mennesket er mye flinkere til å behandle data visuelt. På visningsveggen kan man arbeide flere samtidig og ha en rekke programmer og data oppe samtidig, legger han til. I det sosiale vil også visningsveggene komme til nytte. Jeg tror vi snart ser visningsvegger i bok- og musikkbutikker. På den måten kan vi lett finne det vi ønsker oss for deretter å få innholdet ved å holde telefonen opp mot veggen, sier han. Havets samfunn påvirker oss De siste 30 årene har tareskogen langs kysten i Nord-Norge blitt kraftig redusert. Framsenteret og fokusere på marin forskning på forskningstorget. På standen vil det være et stort akvarium med levende utgaver av en rekke av det som befinner seg i tareskogen. Det er like mye tang og tare i havet som vi har dyrket mark. Der lever veldig mange forskjellige organismer som snegler, fisker, krepsdyr og børstemark. Siden det er så mange som lever der er skogen viktig for å bevare det biologiske mangfoldet i havet, forklarer Jenssen. Det får konsekvenser for både mennesker og resten av livet under havoverflaten. Vi ønsker å vise hvilke innvirkninger dette har for havet, fiskene og menneskesamfunnet, forklarer Maria Jenssen ved Havforskningsinstittuttet. Hun og instituttet vil stå sammen med Desverre har dette området blitt kraftig forminsket de siste 30 årene og dermed mister mange livsformer sitt oppvekstområde. Vi forsker på hvilken betydning dette har og vil vise dette frem denne helgen, fortsetter hun. Blant annet fører reduksjonen til at fiskebestanden minker, fordi småfisken ikke lenger har noe skjulested. Dermed er kystfiskernes næringsgrunnlag truet. Situasjonen oppleves flere steder ganske dramatisk, forklarer Jenssen. En teori om hvorfor taren forsvinner er at bestanddelen av kråkeboller som beiter på taren har økt. Vi skal på torget forsøke å svare på om det er mulig å redusere antall kråkeboller så tareskogen kan vokse tilbake, opplyser hun.

9 Unge varmedetektiver Skoleklasser skal hjelpe forskere med å kartlegge innetemperaturen i norske hjem. Hvem i familien styrer egentlig gradene? I Forskningskampanjen 2012 inviterer Forskningsrådet norske skolebarn til å gjøre en sjekk av hjemmetemperaturen. De skal måle temperaturen i forskjellige rom. Deretter skal de intervjue familiemedlemmene for å avdekke energibruk og vaner, forklarer Karin Totland, seniorrådgiver i Forskningsrådet. Forskningskampanjen er en del av Forskningsdagene og det vil være aktiviteter og informasjon tilknyttet kampanjen på forskningstorget i Tromsø. Forsket lite på emnet I Norge vet forskerne mye om UNGE FORSKERE: Skoleelever over hele landet skal hjelpe forskere ved å måle temperaturen hjemme og etterpå intervjue familien. Foto: Sidsel Flock Bachmann/Forskningsrådet. energibruk når det gjelder biler, fabrikker og til boliger. Det er derimot forsket lite på bakgrunnen for energibruk i hjemmet. Vi vet nesten ingenting om hva folk bruker elektrisk energi til eller hvem som bestemmer temperaturen hjemme, forklarer Totland. «Hvorfor bruker noen peis? Hvem i familien har størst behov for varme?» Blant annet skal elevene finne ut om vi varmer opp alle rom hele døgnet for å ha det behagelig, eller om vi skrur av varmen i rommene vi ikke bruker. Videre blir det spennende å se om det er barn og unge som minner de voksne på å skru ned termostaten om natten eller om det er omvendt, sier seniorrådgiveren. I fjor var elever med å samle viktig kunnskap om egne matpakker. I år som i fjor vil resultatene av kampanjen bli brukt av forskere for videre behandling. Forskningskampanjen har flere ganger vist at skolebarn kan gi forskningen svært verdifulle bidrag, sier Totland. Huset er samfunnets speil Under årets Forskningsdager er temaet «Samfunn». Det er en menneskelig dimensjon i så å si alle forskningsfelt, også når det gjelder hjemmetemperatur og energibruk. Hjemmet er på mange måter samfunnets speil. Veldig mye av det som skjer i samfunnet, skjer i hjemmet. Det er derfor vi fokuserer på dette i år, forklarer Totland. Hun håper kampanjen kan bidra til å belyse vaner som forskere muligens ikke har tenkt på som relevant. Hvorfor bruker noen peis? Hvem i familien har størst behov for varme? Spørsmålene er mange, sier Totland. Forskningsrådet håper at resultatene kan bidra til tiltak for å senke energibruken på sikt. Det finnes enkle løsninger for en rekke av utfordringene i verden nå og i fremtiden. Det ville for eksempel vært bra for både budsjettet og miljøet å spare strøm, sier hun. Likevel gjør de færreste av oss det som er «best for oss». Kampanjen skal bidra til å finne ut hvilke menneskelige mekanismer som avgjør innetemperaturen hjemme hos folk, avslutter hun. Fakta: Skolekampanjen Kampanjen er et årlig samarbeid mellom Norges forskningsråd og Nettverk for miljølære. Ved å bruke en faglig godkjent metode arbeider elever fra hele Norge som forskere for å produsere ny kunnskap om et aktuelt tema. Forskerne vil, etter at undersøkelsen er gjennomført, lage en forskningsrapport basert på alle resultatene fra skolene. side 9

10 Program Forskningsdag september TROMSø september kl Utstilling, Biblioteket Kappløpet mot døden om sledehundene som berget samfunnet Nome i Alaska Arr: Norsk Polarinstitutt ************************************************ kl Universitetsområdet, MH-bygget Åpen dag i utstillinga impuls kl Universitetsområdet MH-bygget Body music musikk og rytmeworkshop ved Charlotte Bendiks kl Rica Hall, Ishavshotellet Åpning av Forskningsdagene og Forsker grand prix kl Mellomveien 110, Rom E-205 Aktuell skoleforskning kl Ingeniørutdanninga Strandv 8, Auditoriet Sikre skipsoperasjoner i nordområdene Arr. Universitetet i Tromsø kl Skarvenkaia, ombord på Johan Ruud Geologisk ras - hvor og hvorfor? kl avgang hver hele time Strandtorget / Strandveien/Mack Kunstholdeplass med utforskertur kl Polaria Teateroppsetning: Vår syntetiske hverdag Arr: Sadio Nor / Framsenteret og kl Strandtorget/ Ishavstoget til Ingeniørutdanninga Luftige svev og skvulpende opplevelser (miniforedrag) Fredag 21. og lørdag 22. september kl Forskningstorget Standtorget i Tromsø kl og Universitetsområdet SV/HUM, rom E 0101 USAs utfordringer heime og ute ved Geir Lundestad kl Tromsø Museum, Universitetsmuseet Fortidens fellesskap ( ute og inne) kl Verdensteatret Cinematek Filmgrenser: Disgrace (2008), med innleiing av Gerg Bjørhovde kl Tromsø bibliotek og byarkiv, 2.etg One brain+ two languages=many advantages og Tromsø bibliotek og byarkiv Onsdag 19. og lørdag 28. september kl 18.00/ Forsker grand prix Rica Ishavshotell / Kulturhuset kl Polarinstituttet, Hjalmar Johansens v 12 Sledehundene som reddet samfunnet Nome (miniforedrag for påmeldte 4.klassinger) Arr: Norsk Polarinstitutt kl Tromsø bibliotek og byarkiv, 2.etasje Litterære utopier og dystopier og Tromsø bibliotek og byarkiv kl Universitetsområdet, MH-bygget Aud 5 Lunsjforedrag om velferdsteknologi kl Universitetsområdet, MH-bygget Aud 5 Utstilling om smarthusløsninger og hjelpemidler kl Polaria, kafeen i 2. etasje Hellas fra Europas opphav til problematisk periferi ved Kirsti S. des Bouvrie Thorsen Arr: Senioruniversitetet kl Tromsø Bibliotek og byarkiv, 2. etasje Språkleg mangfald i Tromsø Arr. Universitetet i Tromsø og Tromsø bibliotek og byarkiv kl Tromsø bibliotek og byarkiv, 2. etasje Filosofidebatter om dagsaktuelle politiske tema Arr: Universitetet i tromsø og Tromsø bibliotek og byarkiv kl Nordnorsk Vitensenter på Campus Brobyggerkonkurranse Arr: Nordnorsk Vitensenter kl Universitetsområdet, Teorifagbygget Hus 1 rom1333 Næringslivet og tyskkompetanse i nord kl Nordnorsk Vitensenter, Campus Spilledag - kom og prøv analoge spill hos oss Arr: Nordnorsk Vitensenter kl Studenthuset Driv 4.etasje Lørdagsuniversitet; Hva er et samfunn? ved Willy Guneriussen kl Kulturhuset, storsalen Nasjonal finale i Forsker grand prix Bestill billett; Arr: Norges Forskningsråd nord-troms Omdømmebygging åpent møte i alle kommuner unntatt Lyngen, som er først ute den ************************************************ Kvænangen kl Flerbrukshuset i Burfjord Moderne istid (seminar) Arr: Kvænangen kommune Kåfjord kl Olderdalen skole Stein og fisk (for påmeldte 4.klasser) Arr: Olderdalen skole og Halti Næringhage kl Birtavarre marked Spinnvill Råkkefestival Arr: Frivillighetssentralen Kåfjord Kommune Lyngen kl Rådhuset Omdømmebygging i Nord-Troms (åpent møte) Arr: Nord-Troms regionråd Nordreisa kl Halti kantine Åpning av Forskningsdagene Arr: Halti Næringshage kl Halti kantine Seminar om Reisaelva Arr: Statskog og Halti Næringshage kl Halti kantine Innovasjonsprosesser i kommuner ved forsker Torill Ringholm Arr: Norut Tromsø, avd. Samfunnsforskning kl Reisahallen Yrkes og utdanningsmesse (arr for påmeldte 10. klasser og Vk1) Arr: Halti Næringshage kl Halti kantine Korsn nabokjærring ønske du dæ? Arr: Halti Næringshage kl Halti kantine Digital markedsføring og netthandel (seminar) Arr: Halti Næringshage kl Halti kantine Bruk av sosiale medier (foredrag) Arr: Halti næringshage Skjervøy kl Åpen dag Lerøy Aurora Besøk på sjøanlegg - påmelding Arr: Lerøy, Nord-Troms og Senja vgs kl Kantina Skjervøy rådhus Korsn nabokjærring ønske du deg? Arr: Skjervøy Kommune kl Skolen Smaksverksted. Mat fra Nord-Troms (påmelding) Arr: Nord-Troms vgs og Halti Næringshage ************************************************ Hele uke 39 Alle Nord-Troms-bibliotekene Thorbjørn Egners bursdagsfeiring års jubileum med utstillinger side 10

11 Detaljert program se ene 2012 MIDT-TROMS Bardu kl Setermoen Trivsel i Barduhallen Arr: Bardu kommune kl Setermoen Fysisk aktivitet kontra skjermaktivitet Arr: Bardu kommune kl Setermoen Det gode liv i Bardu Arr: Bardu kommune kl Bardu Folkebibliotek Identitet! Andreas Gravdal Arr: Bibliotekene i Midt-Troms kl Bardu Hotell Naturbasert reiseliv Muligheter og utfordringer Arr: Visit Bardu Berg kl Senjahopen Fiskeridag med bl.a. Ole Aarbakke fra Forsker grand prix Arr: Senja næringshage og Universitetet i Tromsø kl Senjahopen Omvisning på Forskningsfartøyet Johan Ruud (fiskeridagen) Arr: Senja Næringshage og Universitetet i Tromsø Dyrøy kl Nordavindshagen, Brøstadbotn Dyrøyseminaret; unges makt og medvirkning i lokalsamfunnsutvikling. Arr. Dyrøyseminarsenteret kl Nordavindshagen, Brøstadbotn Identitet! Andreas Gravdal Arr: Bibliotekene i Midt-Troms Nordavindshagen, Brøstadbotn 27/9 fra kl 19.00: Kor i kål 28/9 kl : From som en rev eller lur som et lam 28/9 fra kl 20.00: Magisk helaften 29/9 kl 11.00: Markedsdag med mer Arr: Dyrøyseminarsenteret Lenvik kl Studiesenteret, biblioteket og Midt-Troms Museum Kunnskapsparken - morgendagens møtested i Midt-Troms Arr: Kunnskapsparken Finnsnes kl Senja Næringshage, avd. Finnsnes Slik lager du egne Facebook-sider Arr: Senja Næringshage kl Senja Næringshage, avd. Finnsnes Facebook for næringslivet nivå 2 Arr: Senja Næringshage kl Lenvik folkebibliotek Identitet! Andreas Gravdal Arr: Bibliotekene i Midt-Troms kl Kulturhuset, Finnsnes Hvor går Nord-Norge? Arr: Lenvik kommune kl AMFI Finnsnes Forskningstorget 2012 Arr. Senja Næringshage kl Terminalen Fortellerfestivalen Arr. Studiesenteret Finnsnes Målselv kl Bardufosstun Kurs- og konferansesenter Destinasjonsutvikling på Nordkalotten: Caset Målselv Arr: Målselv kommune kl Istindportalen Mineralriket Midt Troms Arr: Innlandets Hus kl Istindportalen Identitet! Andreas Gravdal Arr. Bibliotekene i Midt-Troms Sørreisa kl Sørreisa hotell Næringslivet - en ressurs for Sørreisa-samfunnet Arr. Sørreisa næringsforening, Sørreisa kommune og Senja Næringshage kl Sørreisa folkebibliotek Identitet! Andreas Gravdal Arr. Bibliotekene i Midt-Troms kl Sørreisa kulturhus Kostholdets betydning for folkehelsen, eldre og ernæring Arr. Sørreisa kommune m flere Sørreisa kulturhus Forskningsdagene i Midt-Troms 10 år! Arr. Midt-Troms Regionråd Tranøy kl Stonglandet skole Skolen i samfunnet samfunnet i skolen Arr. Stonglandet skole kl Vesterfjell Tranøy i framtiden Arr. Tranøy kommune Onsdag 26. september kl Fiskeridag m/ Ole Aarbakke Senjahopen Torsken Medby oppvekstsenter Hvordan påvirket havet og siste istid naturen på Senja? Arr. Senja Næringshage kl Wilsgård Fiskeoppdrett Åpen dag Arr. Wilsgård Fiskeoppdrett m flere kl Medby oppvekstsenter Samfunn Arr. Torsken kommune kl Gryllefjord oppvekstsenter Samfunn Arr. Torsken kommune sør-troms Harstad kl Torvet, Harstad Åpning Forskningsdagene Sør- Troms kl Arr: Kunnskapsparken Nord, Høgskolen i Harstad, Sør- Troms regionråd kl Høgskolen i Harstad, Foajeen Lekeunivers Arr: HiH kl Høgskolen i Harstad Alderdommen - ungdommens fremtid Arr: HiH kl Harstad Brannstasjon Åpen Brannstasjonsdag Arr: Harstad Brannvesen kl Newtonrommet Næringsliv - skole i samarbeid med Vizuelli, Norwegian Petro Services og Norges Brannskole Arr: Kunnskapsparken Nord kl Høgskolen i Harstad Fritid- hvilke muligheter finnes? Arr: Høgskolen i Harstad (HiH) kl Høgskolen i Harstad, klinisk Læringssenter Bamsehospital Arr: HiH kl Thon Hotell, Harstad Kampen om de kloke hodene - en date mellom næringsliv og skole Arr.: HRNF og Yrkesfaglig Opplæringskontor Harstad kl Høgskolen i Harstad, Foajeen Spiller du hovedrollen i ditt eget liv? Arr: HiH kl Rådhuset, Harstad Kommune Innovasjonsprosesser i kommuner ved forsker Torill Ringholm Arr: Norut Tromsø, avd. Samfunnsforskning kl Høgskolen i Harstad, Grønt auditorium Seminar: Vold mot kvinner i nære relasjoner Arr: Norske Kvinners Sanitetsforening Kvæfjord kl og Kommunehuset Søvnbehandling uten medikamenter. Psykotrope legemidler til personer med psykisk utviklingshemming. Foredrag ved Anne Marit Bygdnes Arr: Kvæfjord Kommune Tidspunkt, se : Skånland Se program på: Nysgjerrigper - workshop ute (Grov- og Sandstrand skole) Arr: HiH ************************************************ Bjarkøy, Gratangen, Ibestad, Lavangen og Salangen kommuners program finner du på : side 11

12 Uten smarte og flinke mennesker hadde samfunnet ikke utviklet seg. På forskningstorget kan du teste din intelligens i en rekke forsøk. Folk skal virkelig få bryne seg, sier Mona Holmø i Nordnorsk vitensenter med et smil. På forskningstorget i Tromsø vil senteret ta med seg en rekke forsøk og nøtter som du kan prøve deg på. Uten evnen til å tenke, planlegge og finne løsninger hadde samfunn kanskje ikke oppstått og i alle fall ikke fungert, forklarer Holmø. Kjent fra litteraturen Nøttene er velkjente fra litteraturen, men vitensenterpedagogen vil ikke røpe nøyaktig hvilke utfordringer de besøkende kan vente seg. Nordnorsk Vitensenter ta med seg noen installasjoner fra utstillingen. Vi fikk splitter nye installasjoner i august som vi tenker å ta med oss til forskningstorget, opplyser hun. Stand-up forskning Nordnorsk vitensenter vil også presentere noe som heter Science Busking. Dette er stunteksperimenter der folk inviteres til å delta. Vi har forsøkt det i sentrum tidligere med stor suksess, sier Holmø. Vi kommer til å ta med oss en del rariteter og en del kjente ting, som vi vil bruke på nye og uventede måter, legger hun til. Hjernetr Det er i samme gate som klassikeren om hvor mange ganger du må ro over en elv med en ulv, ei geit og en sekk korn når båten bare rommer to av dem. Vi vil ha både enkle og tilsynelatende umulige nøtter, noe for alle, sier Holmø lattermildt. I tillegg til hjerneaktivitetene vil Nordnorsk vitensenter vant prisen for beste stand på forskningstorget i fjor, men Holmø avfeier at de derfor har ekstra press på seg i år. Vi tar det med knusende ro. Siden vi vant i fjor trenger vi ikke å vinne igjen. Det viktigste er at vi får vist frem det vi driver med på vår måte, sier hun. NYE INSTALLASJONER: Nordnorsk vitensenter tar med seg splitter nye installasjoner i form av hjernenøtter til forskningstorget i Tromsø. HJERNEAKTIVITETER OG SHOW: Vitensenterpedagog Mona Holmø vil ta med seg hjerneaktiviteter og holde show på årets forskningstorg. Bredere og bedre dager i Harstad Høgskolen i Harstad slår seg sammen med Kunnskapsparken Nord og Sør-Troms regionråd for å tilby et bredt program under Forskningsdagene. Forskningsdagene 19. til 29. september Arrangementer i hele Sør-Troms. I stedet for å gjøre ting hver for oss, syntes vi det var en god ide å samle oss om arrangementet. Et av målene med Forskningsdagene er jo nettopp å nå ut til folket, sier informasjonsansvarlig Kjetil Nilsen ved Høgskolen i Harstad (HiH). I tillegg oppnår vi mer blest om arrangementet. En vinn-vinn situasjon for alle parter, fortsetter han. side 12 De tre aktørene er godt i gang med planleggingen og åpningen vil finne sted på Torvet i Harstad 19.september. Her stiller blant annet Røde Kors og Blodbanken ved UNN Harstad, opplyser Nilsen. Uken videre skal ha et bredt program fyllt med arrangementer for enhver smak. Det blir alt fra bamsehospital for barna til møter mellom skole og næringsliv, sier Nilsen. Arrangementer i distriktet Det vil også tilbys en rekke arrangementer ut i distriktet, blant annet ved den markesamiske boplassen Vilgesvarre i Skånland. - I år er første gang vi samarbeider med Kunnskapsparken og regionrådet. På sikt har vi ambisjoner om flere aktiviteter FORSKER SAMMEN: Prorektor Svein Tvedt Johansen (f.v.) og informasjonsansvarlig Kjetil Nilsen ved Høgskolen i Harstad, Trine Lise Fossland ved Sør-Troms regionråd og Anne-Berit Dybvik Hansen ved Kunnskapsparken Nord samarbeider om Forskningsdagene Foto: Gunnar Lund. rundt i kommunene, forklarer Nilsen. Aktivitetene er gratis, og det aller meste er åpent for alle. - Synliggjøring er viktig for oss. Vi er en samfunnsinstitusjon. Befolkningen skal vite hva som skjer i våre fagmiljøer, og folk skal forstå nyttigheten av at vi er en forskningsinstitusjon, avslutter Nilsen.

13 im og show Hva er et samfunn? På det ekstraordinære lørdagsuniversitetet 29. september får du svaret. «Samfunn» er det mest grunnleggende begrepet i samfunns- og kulturvitenskapene og den felles, tilgrunnliggende realiteten som disse vitenskapene er rettet mot. Men samtidig eksisterer det ingen klar felles definisjon eller felles forståelse av dette begrepet. Disse vitenskapene er sterkt splittet på det mest grunnleggende teoretiske nivået og har vært det siden deres begynnelse i første halvdel av 1800-tallet, forklarer professor i sosiologi på Universitetet i Tromsø, Willy Guneriussen. Lørdag 29. september stiller han spørsmålet Hva er et samfunn? på det ekstraordinære lørdagsuniversitetet på studenthuset Driv. Det finnes en rekke tradisjoner som prøver å definere et samfunn. Noen mener at det er summen av individene, deres enkelte handlinger og relasjoner. Andre framhever de materielle sidene ved samfunnet mens andre igjen legger vekt på symboler, mening og kommunikasjon, sier Guneriussen. I slutten av foredraget vil det også bli stilt spørsmål om hva slags samfunn som er i ferd med å vokse fram i et Nord-Norge som er sterkt preget av globalisering og ekspansjon i olje-, gassog mineralindustrier. Stor suksess med «Familiens hus» Konseptet med å samle kommunale helsetjenester for barn og unge har blitt en landsdekkende suksess. Konseptet heter «Familiens Hus - et tverrfaglig lavterskeltilbud». Familiens hus er en organisatorisk modell for en samordning av kommunale helsetjenester for barn og unge. Helsestasjon, PPT, Åpen barnehage og andre tjenester kommunen tilbyr er samlet på et sted, forklarer Frode Adolfsen, rådgiver i RKBU Nord. RKBU Nord har i oppdrag fra Helsedirektoratet om å fremme og videreutvikle modellen Familiens hus og andre familiesentermodeller. Vi ønsker å vise dette på forskningstorget. Det er mange barnefamilier som kan komme til å besøke eller tilbys tjenester fra Familiens hus. Tromsø har det både på Stakkevollan og Langnes, forklarer Adolfsen. På forkningstorget vil det bli vist en modell av huset for å visualisere de ulike tilbudene som finnes. I tillegg vil RKBU vise frem statistikk og undersøkelser som er gjort om «Familiens Hus» de siste årene. Arbeidsmessig viser undersøkelser at de fleste er fornøyde og føler at de får et større faglig nettverk og samarbeid ved å jobbe etter modellen, sier rådgiveren. De ansatte mener også at den helhetlige kvaliteten på tilbudet er bedre, fortsetter han. SUKSESS: Frode Adolfsen og RKBU vil vise frem suksessprosjektet «Familiens Hus» på forskningstorget i Tromsø. Illustrasjonsfoto: Colourbox. Statistikken viser også at flere og flere kommuner i Norge har tatt i bruk modellen eller tilsvarende versjoner. Vi har også fått tilbakemeldinger fra flere kommuner som ønsker å starte med det nå, sier Adolfsen. side 13

14 TV-fysiker Andreas Wahl skal være konferansier under den nasjonale finalen i «Forsker grand prix». Her i aksjon under konkurransen i fjor. Nasjonal finale i «Forsker grand prix» i Tromsø. Kulturhuset 29. september Klokken Bakgrunnen for at finalen er i Tromsø er at doktorgradsstipendiat Audun Hetland fra UiT vant den nasjonale finalen i «Forsker grand prix» i Bergen i fjor. Dette er et relativt nytt konsept og fjorårets nasjonale finale var den første i rekken. Vi synes det er veldig positivt at vinnerinstitusjonen bidrar til å arrangere neste års finale, sier Sidsel Flock Bachmann. Bachmann er medansvarlig for arrangementet og seniorrådgiver i Norges Forskningsråd. Konseptet har blitt svært godt mottatt og det er et morsomt og lærerrikt arrangement som jeg anbefaler alle å få med seg, sier hun. Uhøytidlig formidlingskonkurranse «Forsker grand prix» er en uhøytidlig formidlingskonkurranse for doktorgradsstipendiater ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Hver deltaker får fire minutter på scenen til å formidle forskningen sin og blir bedømt av både en jury og publikum, forklarer Bachmann. Det er en positiv konkurranse hvor ingen stemmes ut. Det er den som får flest poeng som vinner, fortsetter hun. Bachmann tror konkurransen bidrar til å øke folks bevissthet rundt forskning. Det er en flott måte å trekke frem unge og lovende forskere på og publikum får høre om forskning de ellers ikke ville ha visst om. I tillegg er det veldig underholdende, avslutter hun. I år deltar Tromsø, Stavanger, Bergen, Trondheim, Oslo og Akershus og Telemark/Agder om den gjeve prisen. Huskyen Balto ble en legende etter å ha vært med i «kappløpet mot døden» og reddet et samfunn. Illustrasjonsfoto: Colourbox. Hunden Balto ble en legende etter å ha reddet et samfunn i nød. Norsk Polarinstitutt 24. til 28. september Klokken I utstillingen i biblioteket til Norsk Polarinstitutt kan du oppleve den spennende historien om sledehundene Balto og Togo og deres hundekjørere. Vi ønsker å fortelle denne helt spesielle historien om hvordan mennesker ved hjelp av hunder reddet mange liv, sier kommunikasjonsrådgiver Elin Vinje Jenssen. Opprinnelig fra Nord-Norge På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet emigrerte mange samer, kvæner og nordmenn til Alaska for å prøve lykken der. Disse emigrantene skulle bli en viktig del av Alaskas historie. De var vant til barske forhold og tøffe tak fra Norge, forklarer Jenssen. Vinteren 1925 oppstod det nemlig et utbrudd av den alvorlige og potensielt dødelige sykdommen difteri i byen Nome. På grunn av den isolerte plassen og vinterværet var innbyggerne avskåret fra å få hjelp. Det ble starten på det som kalles kappløpet med døden. Tyve hundekjørere deltok i et sledeløp som var organisert som en stafett og fikk brakt medisin til byen under særdeles tøffe forhold. Deres bragd hindret en stor epidemi, sier Jenssen. Hundekjørerne Leonhard Seppala og Gunnar Kaasen, begge opprinnelig fra Nord-Norge, deltok med henholdsvis hundene Balto og Togo. Balto har fått legendestatus i hele verden med statuer, tegnefilmer og dokumentarer. Mange har derimot i ettertid ment at Togo var den egentlige helten fordi han og Seppala dekket den lengste og farligste etappen, sier Jenssen og legger til: - Men det viktigste budskapet vårt er å vise det unike samspillet mellom mennesker og dyr. Andreas Gravdal, ungdomsviter, foredragsholder og forfatter av boken «En utrolig bra bok for unge folk» holder foredrag om identitet flere steder i Troms. Hvorfor tar enkelte utfordringer på strak arm? Forskjellige steder i Troms 24. til 26. september Se Hvordan vi oppfører oss og hvordan vi navigerer i livet koker ned til det enkle spørsmålet: Hvem er jeg? Jeg har arbeidet mye med ungdom og spørsmål om identitet er en gjenganger, sier Andreas Gravdal, ungdomsviter, foredragsholder og forfatter av boken «En utrolig bra bok for unge folk». Under forskningsdagene vil Gravdal derfor gi ungdommer over hele fylket tips og innspill til å finne ut hvem de ønsker å være. Det å finne sin identitet kan være både forvirrende og vanskelig. Ungdom i dag møter massive forventninger fra samfunn, foreldre, venner og ikke minst media, forklarer Gravdal. Let innenfor ikke utenfor Gravdal understreker at svarene på spørsmålet om identitet er mange og komplekse, men har likevel noen konkrete tips: Det er viktigere å akseptere seg selv enn å gjøre hva som helst for å bli akseptert av andre. Videre at man i stedet for å etterligne andre går inn i seg selv og lytter etter svar, sier ungdomsviteren. Selv fant Gravdal sin identitet ved å få tilbakemeldinger fra personer han så opp til gjennom oppveksten Det er mange som har hjulpet meg ved å sette ord på egenskaper jeg ikke visste at jeg besatt. Både lærere, venner og eldre forbilder har på denne måten hjulpet meg til å få fotfeste, forklarer han. Gravdal ser frem til å holde foredragene i Troms og påpeker avslutningsvis viktigheten av Forskningsdagene. Informasjon er ment for å deles, sier han smilende. side 14

15 Mobilen blir løsningen til alt Snart kan du bruke mobiltelefonen som busskort, bankkort, husnøkkel og kjærlighetskalkulator. Det stopper heller ikke der. Teknologien NFC gir uendelige muligheter til en enklere hverdag med mobiltelefonen. Enkelt forklart er det snakk om passive og aktive databrikker som inneholder koder for å gjøre en spesifikk handling, forklarer Anders Andersen, førsteamanuensis i informatikk på Universitetet i Tromsø. Dagens busskort er et eksempel på en passiv databrikke, mens maskinen som registrerer kortet på bussen er den aktive delen. De fleste nyere androidmobiler har teknologien for å fungere som aktive databrikker. Dette gir vanvittig store muligheter som vi bare har begynt å forske på, sier Andersen. Mobilen som bankkort I løpet av et par år vil det for eksempel være mulig å bruke mobilen som betalingsmiddel. Å ha busskortet på telefonen er heller ikke langt unna. Teknologien kan også utvide mulighetene som de tradisjonelle tjenestene har i dag. Hvis sønnen din for eksempel går tom for penger på busskortet kan du lade opp kortet hans ved en touch med mobilen, forklarer førsteamanuensen. Siden NFC trenger både aktive og MANGE MULIGHETER: NFC-teknologien åpner for mange nye bruksmuligheter for mobiltelefonen. De fleste nyere androidtelefoner har denne teknologien allerede. For eksempel vil man snart kunne bruke mobilen som busskort, sier Andersen. passive databrikker, har Universitetet i Tromsø et forskningssarmarbeid med blant annet Telenor, DNB, FARA, SIFO, Troms Fylkeskommune og UiT. Det er et stort prosjekt som tilsammen varer i fire år. Det er noe av det vi allerede har utviklet som vi vil vise frem på forskningstorget, sier Andersen. Gi elektrikeren digital husnøkkel Snart kan også husnøkler være historie takke være NFC-teknologien. På samme måte som busskortet vil dette gi utvidede muligheter. Du kan for eksempel sende elektrikeren en digital nøkkkel med holdbarhetsdato, forklarer Andersen. Du trenger forresten ikke være redd for å bli låst ute fordi mobilen er utladet. Nøkkelen vil fortsatt virke, legger han til. Prosjektet har også resultert i funksjoner av det litt mer sosiale slaget. Hvis to personer tar mobilene inntill hverandre kan de for eksempel utveksle spillelister, kontaktinformasjon eller kjøre en kjærlighetskalkulator, avslutter han. Fakta: NFC NFC Near Field Communication er en er en toveis radioteknologi som virker på svært kort hold. Den er basert på RFID-teknologien og kan levere kommunikasjon mellom elektroniske enheter. NFC kan fungere på tre måter: emulere plastkort (typisk adgangskort og betalingskort), toveis kommunikasjon og å lese eller skrive informasjon. Helsepersonell flykter fra distriktene Russland har samme helseutfordringene som Nord-Norge: at kompetente mennesker flytter til større byer. Da vi startet samarbeidet med telemedisin i Arkhangelsk for 15 år siden var det mangel på alt; midler til utstyr, kommunikasjonslinjer og møter, sier Tove Sørensen i Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Hun forklarer at deres samarbeidspartnere bidro med engasjerte og interesserte folk som løftet dem ut av den verste knipa. Nå erfarer vi at problemene er noe helt annet; at kompetente fagfolk ikke blir i distriktene og at det mangler rammebetingelser for å bruke teknologien, sier Sørensen. De har altså det samme problemet som vi har i Nord-Norge. Lange avstander, røft klima og høy utskifting av helsepersonell. Vårt problem blir derimot knøttlite hvis man sammenligner i forhold til areal, legger hun til. Muligheter og barrierer På forskningstorget ønsker Sørensen å gi mer informasjon om WHO og samarbeidet med blant annet Russland. Vi vil informere om muligheter og barrierer for IKT i helsetjenesten nasjonalt og internasjonalt, forklarer hun. I 1997 ble Sørensen leder for prosjektet Telemedisin i Nordvest Russland. SAMARBEID: Sørensen (midten) har vært prosjektleder for samarbeid om helsetilbudet nord-vest i Russland. Våre naboer i øst har en interessant utvikling, sier hun. Foto: Hege Andreassen. Dette var et prosjekt som blant annet fokuserte på å styrke helsetilbudet og kompetanseutvikling i regionen. Dette var den viktigste årsaken til at NST i 2002 ble utnevnt til det første samarbeidssenteret til WHO innen telemedisin, sier hun. side 15

16 Miljøagentene AGENTER: Agentene i forskergruppen «Fram Chemical Science Investigators» trenger din hjelp for å finne miljøgifter ved bruk av en rekke ulike instrumenter. Her under forskningstorget i fjor. Gransker bunndyr for miljøgifter Miljøgiftutslipp i havet blir ikke borte. Det lagrer seg på bunnen og kan gi alvorlige ringvirkninger. Akvaplan-niva tar for seg lokal, global og aktuell forurensningsproblematikk på forskningstorget. Vi undersøker hvilke konsekvenser menneskelige utslipp har for havbunnen. For eksempel kan utslipp av en rekke kjemiske stoffer gjøre store skader med omfattende ringvirkninger, sier Anita Evenset, forskningsleder i Akvaplanniva. Tar med seg flere sjødyr På torget vil Akvaplan-niva ta med seg side 16 en del utstyr som man trenger for å finne ut om havbunnen er forurenset. Vi vil vise frem hvordan vi tar prøver og overvåker den aktiviteten som pågår, forklarer Evenset. For eksempler bruker de blåskjell og faste, lipidfylte membraner til registrering av utslipp av miljøgifter. Vi kommer til å ta med oss dyrene som vi studerer og bruker i vår forskning på forskningstorget. Der vil vi fortelle om dem og hvilke undersøkelser vi bruker dem til, forklarer forskningslederen. Overvåking av effekter fra utslippene til oljefeltetene på norsk sokkel har vært et stort arbeidsområde for Akvaplan-niva siden slutten av 1980-tallet. Våre og andres undersøkelser har ført til at myndighetene har kommet på banen og gitt forbud mot bruk av enkelte kjemikalier eller pålegg om endringer av GRANSKER BUNNDYR: Studenter og veiledere ved et UNIS-kurs vasker bunndyr før de senere skal granskes for eventuelle miljøgifter. Foto: Akvaplan-niva utslippet, opplyser Evenset. På torget vil de besøkende få flere eksempler om hvordan overvåkningen deres kan forbedre og har forbedret praksis. Vi vil også vise hvordan man kombinerer forskjellig data for å lage nye forbedrede metoder, sier hun avslutningsvis.

17 På forskningstorget kommer «F-CSI»-agenter for å finne miljøforbrytere og de trenger din hjelp. Agentene i forskergruppen «Fram Chemical Science Investigators» fra Framsenteret har mye til felles med den kjente serien «CSI». Vi er på samme måte agenter som tar i bruk en rekke instrumenter for å finne spor etter forbrytere, sier Eldbjørg Heimstad, forskningsdirektør i NILU. Agentene gjorde inntog for første gang på forskningstorget i fjor. Det var en såpass stor suksess at vi velger å kjøre et tilsvarende opplegg i år, sier Heimstad. «Vi har mange eksempler på enorme skader» I år som i fjor vil NILU dele stand med blant annet Akvaplan-niva, Norsk Polarinstitutt og Polaria for å vise deg hvordan man leter etter miljøgifter. Mange kjemikaler i dagens samfunn En av hovedårsakene til at NILU og Framsenteret ønsker å fokusere på kjemiske stoffer er fokuset på samfunn under årets forskningsdager. Bruk av syntetiske kjemikalier er en selvsagt ting i vårt moderne samfunn, både for å øke velferd og helse. Møbler, klær og elektriske produkter inneholder kjemikalier som er viktige for funksjon og som gir oss beskyttelse, forklarer Heimstad. Problemet med slike stoffer kan derimot være at ingen er klar over hvilke konsekvenser stoffene kan ha på miljø og helse over lenger tid. For eksempel fungerte et flammehemmende stoff ypperlig for sitt formål med å beskytte oss mot branntilløp, sier Heimstad. Det derimot ingen tenkte på var hvilke konsekvenser det fikk når produkter med dette stoffet havnet på søppelfyllinga og ble spredt til naturen, fortsetter hun. Baksiden av medaljen Nye produkter, stoffer og kjemikaler gjør hverdagen vår lettere og mer behagelig for hver dag som går, men medaljen kommer altså med en bakside. Vi har mange eksempler på stoffer som har vist seg å ha store skader på helse og miljø. Disse kaller vi for miljøgifter, opplyser Heimstad. Når slike stoffer blir oppdaget fører det som regel til forbud mot bruk. Det er derfor det er så viktig at vi hele tiden undersøker, forsker og fører kontroll. På denne måten kan vi minimalisere skadene, avslutter hun. Fakta: Kjemikalier Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger. Farlige kjemikalier omfatter kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare. Farlige kjemikalier kan inngå i en rekke produkter vi ikke er vant til å forbinde med helse- og miljøfare. Eksempler er tekstiler, møbler, datamaskiner og annet elektronisk utstyr. Inviterer til tøft forskningsteater Sadio Nor blander undersøkelser om arktiske miljøgifter og scenekunst. Resultatet blir et knalltøft forskningsteater. Stykket heter «Vår syntetiske hverdag» og blir presentert av Polaria og Framsenteret gjennom teatergruppen Sadio Nor. Vår hverdag blir stadig mer syntetisk. Vi vil gjennom en forestilling vise hva forskningen forteller om hvordan det påvirker oss generelt og i arktiske strøk spesielt og hva forskningen kan gjøre med det, forklarer Nina Rosenlund i Sadio Nor. Framsenteret forsker mye på miljøgifter og har et spesielt stort fokus på hvilke konsekvenser dette har i arktiske miljøer. For oss er det viktig at teaterkunsten kan brukes til formidling av slik viktig informasjon, sier Rosenlund. Derfor har vi i fem år drevet med noe vi kaller infoholdning, altså en blanding av fakta og underholdning, legger hun til. Sadio Nor har tidligere fokusert på lokalprodusert kunnskap gjennom å spille personer og historier fra Tromsøregionen. Det å lage et teaterstykke basert på forskningsresultater er derimot ganske nytt for oss. Det blir spennende å se hvordan det blir mottatt, sier skuespilleren. Teatergruppen har gjennom hele forberedelsen hatt tett dialog med BLANDER FORSKNING OG TEATER: Nina Rosenlund i Sadio Nor gjøre scenekunst ved å blande sammen forskning og teater. Her fra et stykke på Kulta. Foto: Kulta. forskere på Framsenteret. Det har vært en omfattende prosess hvor vi også har hatt prøveforestillinger foran forskere og andre testgrupper, opplyser Rosenlund. Resultatet har i hvert fall blitt en annerledes og tøff teateropplevelse som vi gleder oss veldig til å vise frem, sier hun. side 17

18 Frykt og følelser Sushi til folket ANSIKTET RØPER: Ny teknologi og ny forskning viser at man under utøvelsen av ekstremsporten ofte er fyllt med redsel, men at denne blir glemt så fort man er ferdig. Forskning viser at folk som driver ekstremsport slett ikke har så fantastiske opplevelser som de selv tror. De lyver egentlig når de sier at opplevelsen var fantastisk, sier Audun Hetland på Institutt for Psykologi på Universitetet i Tromsø. Hetland forsker på forhold og følelser rundt ekstremsport og har tidligere fokusert på personer som bedriver basehopping. Når basehopperne har landet sier de nesten uten unntak at det var en helt vanvittig rå tur. Derfor skulle jeg gjerne likt å finne ut om dette faktisk stemte med det de følte underveis i hoppet, forklarer han. Det er vanskelig å hoppe etter en basehopper for å spørre hvordan han føler det akkuratt der og da. Derfor forsker vi nå på personer som driver ekstremsport på ski, fortsetter han. Det er heller ikke uproblematisk siden man i utgangspunktet må stoppe og intervjue personen midt i bakken. Dette ville selvsagt ødelagt opplevelsen og farget svarene vi fikk. Derfor måtte vi finne ut alternative måter å måle følesene på uten å stoppe utøverne, sier Hetland. Ansiktet lyser frykt hele turen Svaret ble å montere et kamera som filmer ansiktsreaksjonene kontinuerlig under aktiviteten. Vårt ansikt gjør mange uttrykk uten at vi tenker over det. Disse utrykkene kan deretter kjøres gjennom et dataprogram som analyserer hvilke følelser utøveren har hatt til enhver tid, forklarer forskeren. «Det er vanskelig å hoppe etter en basehopper og spørre hva han føler» Deretter kan forskerne bruke denne informasjonen opp mot svarene de får fra utøveren etter endt utøvelse. Det er ikke uvanlig at utøveren svarer at han ikke var redd. Likevel viser ansiktet frykt gjennom hele turen, sier Hetland. Mål dine egne følelser på torget Forskeren forklarer at det ikke er en ren «løgn» i ordets rette forstand, men at menneskets minne etter en hendelse og følelsen underveis ofte ikke stemmer. Vi har en tendens til å fremheve det som var godt og undervurdere det som var dårlig. Det ikke uten grunn at ordtaket om at alt var bedre før eksisterer, forklarer Hetland. Derfor må vi ta i bruk nye målingsmetoder for å få et reelt bilde av en situasjon, legger han til. På forskningstorget vil forskeren og Institutt for Psykologi ta med seg ansiktskamera og programvare som kan måle følelser ut fra ansiktsuttrykk. Vi vil vise de besøkende diverse bilder for å utløse følelser. De kan få måle sine egne ansiktsuttrykk eller prøve å gjette på hvilket bilde noen andre personer ser på, sier Hetland. Fakta: Ansikt og følelser Ansiktsuttrykket viser seks forskjellige grunnfølelser. De seks er glede, overraskelse, frykt, sinne, avsky og trishet. Disse kan analyseres i et dataprogram som heter FaceReader. Det leser 500 forskjellige punkt i ansiktet og analyserer hvordan disse beveger seg i forhold til hverandre. FORSKNING: Sushi er et godt eksempel på målrettet strategi basert på markedsforskning, sier Sundheim i Norges Sjømatråd. Sushi har på kort tid gått fra å være en sær japansk rett til å bli trendy allemannseie. Bakgrunn; forskning på forbrukere. For oss er markedsforskning svært viktig og noe vi bruker aktivt i vårt arbeid, sier Egil Sundheim, markedsinformasjonsdirektør i Norges Sjømatråd. Det er vårt verktøy for kunnskap og tilrettelegging av informasjon. Ved å finne ut hva som rører seg i verden kan vi tilpasse våre handlinger og strategier, fortsetter han. Sushi, fiskeretten som for få år siden bare var en sær japansk rett for mange, er et godt eksempel på målrettet strategi på bakgrunn av markedsforskning. Nå får du kjøpt sushi på nesten enhver dagligvarebutikk. Dette er et resultat av at markedsforskningen har avdekket forbrukernes ønsker og behov og som produsentene deretter har blitt informert om, sier Sundheim. Gratis sushi På forskningstorget vil Norges Sjømatråd vise at sjømat er både trendy og populært. Vi vil gjøre dette ved å gi bort gratis sushi, sier Sundheim smilende. Sultne gjester må derimot belage seg på å svare på en forbrukerundersøkelse før de kan forsyne seg av fristelsene. Undersøkelsen er kort og lett å forstå og måler dine preferanser mot våre data. Rett etterpå vil du få svar på hvilken del av verden du gjenspeiler i forhold til sjømat, forklarer Sundheim. Selve undersøkelsen gjøres gjennom en enkel mobilapplikasjon. «Vi bruker forskningen hver dag hele året» Ved å la gjestene gjennomføre denne undersøkelsen håper vi å aktualiserere forskningen og forklare hovedtrekkene, sier han. Vi ønsker i hvert fall å vise at denne type forskning er noe vi bruker hver dag hele året for å utvikle kunnskap og lage strategier om norsk sjømat, fortsetter han. Norge er en sjømatsnasjon Å holde fokus på forbrukeren, samfunnet og markedsanalyser er noe Norges Sjømatråd har gjort siden oppstarten i I tillegg til å være en sjømatsnasjon eksporterer Norge fisk og sjømat til alle kontinenter. For å lykkes med dette må det kontinuerlig ligge solid forskning i bunn, sier Sundheim. Rådet samarbeider med en rekke forskningsmiljøer verden over, men fokuserer også på å beholde Norge som spisskompetanse innen feltet. Vi har bevisst opparbeidet oss et solid samarbeid med forskningsmiljøer ved å trekke forskere inn i næringen på alle områder, sier Sundheim. I tillegg til forbrukeradferd er for eksempel valutainnvirkninger, tollforhold og handelsstrømninger viktig, legger han til. Fakta: Norges Sjømatråd Norges sjømatråd er verdens største «fellesmarkedsfører» av fisk og sjømat. Organisasjonens mål er å få flere mennesker i verden til å spise norsk sjømat. Sjømatrådet investerer hvert år mellom 300 og 400 millioner kroner i markedsutvikling for norsk sjømat over hele verden. side 18

19 Kreftdetektivene Det er ikke bare i actionfilmer at politiet kjemper mot banditter og korrupsjon. På forskningstorget vil Kreftforeningen vise at akkuratt den samme kampen foregår i kroppen. Vi vil illustrere at det som foregår rundt kreften har stor betydning for utvikling av kreft, forklarer lege og kreftforsker Marte Eilertsen. POLITI OG RØVER: Kreftforeningen vil på forskningstorget illustrere kreftutvukling med begreper som røver og politi. Halvparten av foreningens midler går til kreftforskning. Derfor er det viktig at folk får se hva vi faktisk driver med, sier Marte Eilertsen. Som virkemiddel vil foreningen la de besøkende etterforske kreftsamfunnet i ekte CSI-stil. Kreften er samfunnets røvere som kjemper en kamp mot immunforsvaret som er kroppens politi, sier Eilertsen. Korrupt politi og ekte svulst Etterforskning viser derimot at kroppens politi kan bli korrupte og snarere hjelpe kreften i å bli enda farligere. Vi vil la besøkende få ta på seg rollen som detektiver og se om de kan oppdage dem, opplyser kreftforskeren. Detektivene vil blant annet inspisere røntgenbilder for å se om de oppdager kreften. De vil også få se på kreftceller i mikroskop. I tillegg vil vi ta med oss en ekte svulst for de nysgjerrige, sier hun. Med opplegget ønsker Kreftforeningen å belyse kreft og hvilken forskning som gjøres på emnet. Halvparten av foreningens midler går til kreftforskning. Derfor er det viktig at folk får se hva vi faktisk driver med, avslutter forskeren. Fakta: Kreft Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller celledeling. Godartede svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede svulster fortsetter å vokse. Ondartede svulsvter vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten og/eller spre seg til andre steder i kroppen. Fra storhetsnasjon til problemstat Hellas har vært mye framme i norske medier siden 2009, på grunn av gjeldskrisen som tynger landet. Hva har skjedd med det som en gang var Europas sentrum og sivilisajonens vugge? Polaria 26. september Klokken Svaret får du når Senioruniversitetet inviterer til foredrag med nygreskfilolog Kirsti S. des Bouvrie Thorsen på Polaria 26. september. Fra sentrum til periferi Foredraget Hellas fra Europas opphav til problematisk periferi tar for seg Hellas forhold til Europa og Europas forhold til Hellas opp gjennom tidene, fra antikken til idag. Det ser på ulike historiske, politiske og kulturelle årsaker til at Hellas posisjon i Europa har endret seg, fra sentrum til periferi. Fokus ligger spesielt på den moderne greske nasjonalstaten, etablert i 1832, og belyser ulike faktorer som kan forklare problemene landet sliter med idag, forklarer Thorsen. Mange forstår ikke samfunnet I media fremstilles Hellas som nøkkelfaktor i Europas eurokrise. I denne situasjonen framstår grekerne ofte som avvikende fra gjengse europeiske holdninger og handlemåter. Mange har vanskelig for å forstå deres reaksjoner overfor Europa, samt hva slags kultur og samfunn det er som ligger bak problemer som korrupsjon og klientelisme. Det er dette vi håper å forklare nærmere om på Polaria denne FRA STORHET TIL PROBLEM: Før var Hellas Europas økonomiske sentrum, mens i den siste tiden har Hellas har fått det meste av skylden for Europas eurokrise. Foto: Colourbox. søndagsformiddagen, sier hun. Rundt 40 illustrasjoner og kart vil levendeggjøre denne vandringen i historie, politikk og kultur fra et område som ligger i motsatt ende av Europa fra Norge. Thorsen er forøvrig statsautorisert translatør gresk-norsk. Hun har i mange år undervist i nygresk språk og kultur ved blant annet Det norske institutt i Athen og senere ved Universitetet i Oslo. side 19

20 Den menneskelige faktoren Av Petter Nafstad Professor og dekan HSL-fakultetet Ting er som de er fordi vi har bestemte oppfatninger om dem. Det fins ting i verden som er uavhengige av hva vi måtte mene eller tro om dem. Det fins organismer som har en kjemisk sammensetning som ikke er bestemt av menneskelige konvensjoner. Jorda var rund, også da vi trodde at den var flat. Det fins organismer på havbunnen som vi ikke vet om, men som er der likevel. Det fins også andre slags ting og fenomener som er det de er fordi vi har bestemte oppfatninger om dem. Blant disse finner vi regjeringer, nasjoner, banker, pensjonsordninger, universiteter, fengsler, penger, ekteskap og fødselsdagsselskaper. Undersøkelser av organismers eller mineralers kjemiske og andre fysiske aspekter vil fortelle oss om hvorfor disse er de tingene de er. Det fins derimot ingen undersøkelse av de fysiske egenskapene til visse bygninger som kan fortelle oss hvorfor disse er universiteter eller banker. Det fins heller ingen undersøkelse av visse metallstykker, papirstykker eller elektroniske spor som kan fortelle oss om hvorfor disse er penger. Universiteter, banker og penger er det de er fordi vi mennesker aksepterer, tror på og handler i forhold til at de er slike ting og kollektivt tilskriver dem bestemte funksjoner. Vi kan derfor kalle dem samfunnsmessige fenomener. Det er ofte diskusjoner om hvorvidt bestemte trekk ved menneskelig atferd er forårsaket av naturlige eller sosiale forhold. Vi må forstå mekanismene For å forstå hvordan ting og prosesser blir til sosiale fenomener, må vi forstå hvilke mekanismer som ligger til grunn for at mennesker samordner oppfatninger og handlinger. Det er flere forhold som får oss til å foreta slike samordninger, blant annet kulturelle oppfatninger, vaner og konvensjoner, samfunnsmessige institusjoner og kryssende eller sammenfallende interesser. Sosiale fenomener er blitt kalt institusjonelle fakta. Felles for disse er at så lenge vi tror på dem så har de en evne til å få mange individer til å samordne handlingene sine og til å tilpasse sine egne handlinger til andres. Institusjonelle fakta er derfor samfunnslivets livsbetingelser. Tillitt er nøkkelen Derfor er det viktig for oss å forstå hva slags former for institusjonelle fakta som fins, hva som skal til for å opprettholde dem og hva som eventuelt fører til at de bryter sammen. Det fins institusjoner innenfor ulike områder av samfunnslivet. Noen, for eksempel statsråder, kaller vi politiske. Andre, for eksempel penger og banker kaller vi økonomiske, mens andre igjen kalles sosiale, for eksempel familier, klubber og organisasjoner. Felles for alle institusjonelle fakta er det at de bygger på former for tillit. Dersom slik tillit forsvinner oppstår det kriser eller andre forstyrrelser innenfor de aktuelle delene av menneskelig samhandling. Når folk ikke lenger tror at bankene er i stand til å fylle de forventede funksjonene, oppstår det raskt større eller mindre sammenbrudd. Manglende tillit til politiet kan fort føre til dramatiske sosiale endringer. Samfunnsvitenskapene har derfor i økende grad blitt oppmerksomme på betydningen av tillit. Innenfor sosiologi, statsvitenskap og økonomi har det i de senere årene blitt utviklet flere måter å måle tillit på og å undersøke sammenhengen mellom graden av tillit og graden av vellykkethet innenfor ulike deler av samfunnslivet. Blant annet er det vist sammenhenger mellom graden av tillit i ulike land og de samme landenes suksess på viktige områder, for eksempel velferd, helse og økonomisk utvikling. Motiver er drivkrefter Alle samfunnsvitenskapene er opptatt av menneskelige motiver, altså de drivkreftene som bestemmer handlingene våre. Eksempler på slike er frykt for sanksjoner fra institusjoner som har makt og ønsker om å kunne forfølge egne interesser. Noen forskere legger også vekt på at behovet for å motta anerkjennelse fra andre utgjør en egen motivasjonstype. Når flere mennesker handler ut fra slike motiver på de samme arenaene har de en tilbøyelighet til å skape bestemte type samarbeids- og konfliktmønstre. Samfunnsvitenskapene studerer også typiske trekk ved slike mønstre. Bidragsytere: Nordnorsk Vitensenter Bioforsk Nord Holt Universitetet i Tromsø Polaria Framsenteret Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Akvaplan-niva Norsk polarinstitutt Forskningsrådet Kreftforeningen Havforskningsinstituttet UNN RKBU - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Senja Næringshage Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Norges Sjømatråd Senioruniversitetet Tekst og foto: Stefan Amlie Layout og design: Stefan Amlie Trykk: Nr1 Trykk Tromsø Ansvarlig redaktør: Mona Solbakk Forprosjektering: Esben Hoås Rygg & Else Bottengård, avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, Universitetet i Tromsø. Takk til: Tove Midtun, Universitetet i Tromsø.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 1) Kraften er for alle! Ingen har fått en gudegave og mer kraft enn andre, ha tillit til din egen kraft 2) Alle har like mye energi! Vi bare bruker

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Overordnet mål for barnehagen Begrunnelse Årsplan 2016/2017 MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE

Overordnet mål for barnehagen Begrunnelse Årsplan 2016/2017 MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE I august har vi blitt kjent med mange flotte, nye barn. Vi har arbeidet for at alle skal få en trygg og forutsigbar hverdag, og for at barna skal føle seg ivaretatt og sett.

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

Foto: Visit Tromsø-Region. Full pakke!

Foto: Visit Tromsø-Region. Full pakke! Foto: Visit Tromsø-Region Full pakke! Velkommen til NESOs årsmøte i tromsø 14. 16. juni 2013 Foto: Wikimedia Norge Velkommen til NESOs årsmøte! Det er med stor glede jeg inviterer til NESOs årsmøte 2013

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Hvor varmt er det i norske hjem?

Hvor varmt er det i norske hjem? Hovedtittel settes hvit på farge The Sans B5 Plain 24/30 punkt Hvor varmt er det i norske hjem? Rapport fra Forskningskampanjen Valgfri undertittel 2012: «Ta hjemmetempen» over to linjer Ureros nos delisi

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

MÅNEDSBREV S N E H V I T

MÅNEDSBREV S N E H V I T MÅNEDSBREV S N E H V I T SEPTEMBER Vi har hatt en nydelig september, med god sol og temperatur. Vi opplever også at barna har funnet seg mer til rette, nye relasjoner og vennskap knyttes. September har

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE.

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE. MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE. Det er fint å se at både nye barn og voksne har begynt å komme godt på plass hos Grønnfinkene. Gr 3 har hatt noen uker med aktiviteter nå. De andre gruppene vil starte med

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT FOR JANUAR

MÅNEDSRAPPORT FOR JANUAR MÅNEDSRAPPORT FOR JANUAR INFORMASJON Onsdag den 3. februar, blir det tur i skogen for Bjørneklubben. Barna må være i barnehagen, innen klokken 9.00. Fredag den 5. februar, kan barna glede seg til å feire

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Ungdomsmedvirkning Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Hvorfor I Kunnskap om publikumsgruppen Hva opplever ungdom som engasjerende? Hva opptar ungdom? Hvordan opplever ungdom vitensentre

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Av: Susanne Lindeberg Bjørkmann foto: H.E.Pennypacker

Av: Susanne Lindeberg Bjørkmann foto: H.E.Pennypacker Av: Susanne Lindeberg Bjørkmann foto: H.E.Pennypacker Det er noen steder som utstråler en varme og god atmosfære med en gang du tråkker over dørterskelen. Lykkehaven i Sandvika er nettopp et slikt sted.

Detaljer

Kurstilbud. Nysgjerrigper. på Hjellestad Kulturforum. Brosjyre_kulturforum_A.indd 1

Kurstilbud. Nysgjerrigper. på Hjellestad Kulturforum. Brosjyre_kulturforum_A.indd 1 2014 2015 Kurstilbud Nysgjerrigper på Hjellestad Kulturforum Brosjyre_kulturforum_A.indd 1 For skoleåret 2014/2015 ønsker vi å informere om kursene som er i regi av Kulturforum. Påmelding vil være fredag

Detaljer

4. Turdag Varmmat. 7. Språkgrupper. 5. Førskolegruppe Prosjekt- blomsterkasser. 3. Filosofisamling. Turdag Varmmat

4. Turdag Varmmat. 7. Språkgrupper. 5. Førskolegruppe Prosjekt- blomsterkasser. 3. Filosofisamling. Turdag Varmmat Månedsplan for Haukene MARS 2014 Tema: Små forskere - store oppdagelser! Vi vil, kan og våger Mål: Barn lærer bedre ved å erfare selv, prøve selv - enn å bli fortalt ting, derfor får alle barna mulighet

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet

Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Skoleåret 2013/2014 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol, narkotika

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Forskningsrådets tiltak for barn og unge morgendagens forskere

Forskningsrådets tiltak for barn og unge morgendagens forskere Forskningsrådets tiltak for barn og unge morgendagens forskere Konferanse om Nasjonal satsing på regionale vitensentre, Ingeniørenes hus, Konferansesalen, Onsdag 11. november kl 10.00-15.00 Kjære alle

Detaljer

Som mer pro gram 2014

Som mer pro gram 2014 Som mer pro gram 2014 sommerprogram 2014 Nyt fargerike sommeropplevelser på Midt-Troms Museum. Hele ni kommuner i regnbuen vår! På de mange museene rundt omkring i Midt-Troms vil du finne muligheter til

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2015. Hei alle sammen og VELKOMMEN til et nytt barnehage år! Vi har sakte men sikkert startet tilvenningen for nye barn inne på Sølje. Det er hele 8 nye barn som

Detaljer

SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune

SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune PROBLEMSTILLING: Hvordan få flere til å bruke stemmeretten sin ved kommunevalget 2011? SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune Ved kommunevalget i 2007 satt hele 40% av hele den Norske befolkning

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Katt bak busken. de kunne ta med seg overalt. Den inneholdt masse informasjon og lot folk søke på internett uansett hvor de var.

Katt bak busken. de kunne ta med seg overalt. Den inneholdt masse informasjon og lot folk søke på internett uansett hvor de var. TEMA FRAMTIDEN Å spå om framtiden Forfatteren Eirik Newth liker å fantasere om framtiden. Han leser om alt det nye som forskere jobber med, og prøver å gjette hvordan verden kommer til å bli om 20, 30

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as

Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Sats: Dag Brekke / akzidenz as ISBN: 978-82-7201-631-8 Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE

MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE I august har vi vært så heldige å bli kjent med mange flotte, nye barn! Vi arbeider for at alle skal få oppleve en trygg og forutsigbar hverdag, og at alle skal føle seg ivaretatt

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2014. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Tilvenningen er gått i gang og vi ser allerede nå at det kommer til å bli et godt år med fokus

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

SKAPER REALFAGSGLEDE! 17. oktober 2014 Geir Endregard Adm. Dir. INSPIRIA

SKAPER REALFAGSGLEDE! 17. oktober 2014 Geir Endregard Adm. Dir. INSPIRIA SKAPER REALFAGSGLEDE! 17. oktober 2014 Geir Endregard Adm. Dir. INSPIRIA 1. Nordnorsk vitensenter 2. Vitensenteret i Trondheim 3. VilVite 4. Jærmuseet 5. Norsk Teknisk Museum 6. INSPIRIA science center

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf 16-20. mars 2010 Praktisk informasjon: Påmelding til : Skien kommunes servicesenter: Telefon: 35 58 10 00 eller Mail: servicesenteret@skien.kommune.no

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset felles Gratangen kommune 959469415 1214 EHF 1292 Fylkeshuset

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb inviterer deg til årets SEEK AND FIND 2015 for Kråkstad, Siggerud og Ski Ungdomsskole PREMIE TIL DITT LAG? FREDAG 18. SEPTEMBER 2015

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015! Årvoll Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015! Årvoll Velkommen til andre trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer