Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI. Formannskap

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein Leiros leder (s.) Greta Larsen sekretær e.f. -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 27/16 RS 28/16 RS 29/16 PS 56/16 Saksliste og dokumenter til møte Nord-Troms Regionråd ettersending dokumenter til møte Nord-Troms Regionråd Særutskrift - Høringssvar - Samarbeidsavtaler og tospråklighetstilskudd for kommuner og fylkeskommuner Evaluering av situasjonen for samisk språk i Kåfjord PS 57/16 Søknad om deling av eiendommen gnr. 19 bnr. 2 - betaling av oppmålingsgebyr. PS 58/16 PS 59/16 PS 60/16 Parkeringsplasser ved anleggsvegen til Guolasjávri Risiko- og sårbarhetsanalyse kommunale vannverk Kåfjord kommune Økonomiske forutsetninger for 2017 og økonomiplanperioden Politisk sak 60/16 legges fram på møtet. 2015/ / / / / / /

3 -3- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/30146_fix.htm Side 1 av Fra: Post Kafjord (Postmottak@kafjord.kommune.no) Sendt: :24:39 Til: Ina Engvoll Kopi: Emne: FW: Saksliste og dokumenter til møte Nord-Troms Regionråd Vedlegg: Saksliste og saksdokumenter docx;Fra O Ørnebakk vedr heksebrenning - kvensk historie.pdf;fra O Ørnebakk vedr krigsminner.pdf;saksutredning møte doc;Protokoll fra møte NTRR docx;regnskap pdf;budsjett drift 2017 forslag.doc.docx;strategisk utredning innspill Skjervøy.docx;strategisk utredn innspill Nordreisa.pdf;Kommunikasjonsstrategi oppdat docx;Vedlegg til Kommunikasjonsstrategi.docx;forslag retningslinjer mastergradsstipend aug 16.docx;Forslag til ny Samarbeidsavtale.docx;Minimumsstandard Avtale NTSS.docx;image001.gif From: Berit Fjellberg Sent: Wednesday, September 14, :19 PM To: Dan Håvard Johnsen; Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger; Anne-Marie Gaino; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Frank Pedersen; Leif Lintho (Leif.Lintho@lyngen.kommune.no); Trond-Roger Larsen Cc: Hanne Braathen; Irene Toresen; Line van Gemert; Ludvig Rognli; Olaug Bergset; Ronald Jenssen; Kaj A. Båtnes (kaj.baatnes@nordtroms.net); Ingvild Pedersen (post@iprevisjon.no); Nyhet (nyhet@framtidinord.no); Kristin Vatnelid Johansen; Jan F. Fjære; Daniel Vollstad Johnsen; Lisbeth Marianne Holm; Lise Jakobsen; Jenny Fyhn Olsen; Post Kvænangen; Post Kafjord; Lyngen kommune (post@lyngen.kommune.no); Post Nordreisa; Post Skjervoy; Post Storfjord Subject: Saksliste og dokumenter til møte Nord-Troms Regionråd Til ordførere og rådmenn Det vises til vedlagte saksliste og saksdokumenter til møte torsdag 22. og fredag 23. september 2016 på Hotell Maritim Skjervøy. Møtestart kl 1130 torsdag. Det er bestilt overnatting på hotellet. Vedlegg til hovedtema: SAMARBEIDET I NORD-TROMS sendes ut som egen epost (store filer). Vel møtt! Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord-Troms Regionråd DA mob / tlf / web /

4 Sendes styremedlemmer (ordførere) og rådmenn som innkalling Sendes varaordførere, leder og nestleder i representantskapet til orientering Dato: MØTE I NORD-TROMS REGIONRÅD DA Det vises til tidligere innkalling av til møte; Tid: Torsdag 22. og fredag 23. september 2016 Møtestart torsdag kl 1130, avslutning fredag kl 1300 Sted: Hotell Maritim, Skjervøy Det er bestilt overnatting til alle ordførere og rådmenn (unntatt ordfører og rådmann fra Skjervøy). Saksliste og dokumenter finnes vedlagt. Eventuelt forfall bes meldt sekretariatet snarest. Vel møtt! (sign.) Øyvind Evanger rådsordfører Berit Fjellberg daglig leder Kopi: Revisor Media Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no -4-

5 EMNE: Møte nr STED: Hotell Maritim, Skjervøy TIDSPUNKT: 22. og 23. september 2016 Program: Torsdag: Kl 1130 Lunsj Kl 1200TEMA: SAMARBEID NORD-TROMS Kl 1800 Møteslutt Kl 1900 Middag Fredag: Kl 0830 Møtestart - behandling av saker på sakslista Kl 1230 Lunsj REFERATSAKER: Brev fra Oddvar Ørnebakk, medlem av Skibotn kvenforum, med i Norske kveners forbund o Vedrørende krigsminner o Om å ta heksebrenningsprosessene på 1600-tallet inn i kvenenes lange og vanskelige historie Fra O Ørnebakk vedr krigsminner.pdf Fra O Ørnebakk vedr heksebrenning - kven VEDTAKSSAKER: Saksutredning: saksutredning møte doc Sak 35/16 Godkjenning av referat fra forrige møte Protokoll fra møte NTRR docx Sak 36/16 Samarbeid Nord-Troms, videre prosess Alle vedlegg i Sak 37/16 Regnskap pr Sak 38/16 Budsjett 2017 saken sendes som egen e- post regnskap pdf budsjett drift 2017 forslag.doc.docx Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no -5-

6 Sak 39/16 Strategisk utredning Nord-Troms strategisk utredning innspill Skjervøy.docx Sak 40/16 Kommunikasjonsstrategi Nord-Troms Regionråd strategisk utredn innspill Nordreisa.pdf Kommunikasjonsstrat egi oppdat d Vedlegg til Kommunikasjonsstrate Sak 41/16 Møte med Tromsbenken på Stortinget fastsetting av dagsorden Sak 42/16 Uttalelse «fortsatt behov for fleksibel, desentralisert lærerutdanning» Sak 43/16 Revisjon av retningslinjer mastergradsstipend Sak 44/16 Sak 45/16 Oppnevning av stipendstyre Samarbeidsavtale og minimumsstandard for studiebibliotekene forslag retningslinjer mastergradsstipend a Forslag til ny Samarbeidsavtale.doc Minimumsstandard Avtale NTSS.docx Orienteringssaker: Orientering fra møte vedrørende regionreformen (ved Dan-Håvard Johnsen) Orientering vedrørende framdrift i politireformgruppa (ved Ørjan Albrigtsen) Orientering fra møte i rådmannsutvalget Orientering fra møte i NUNT (næringsarbeidere i Nord-Troms) Orientering fra møte i RUST Diskusjonssaker: Eierskapsmeldinger Hovedtema: samarbeid Nord-Troms Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no -6-

7 Øyvind Evanger Rådsordfører Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: -7-

8 -8-

9 -9-

10 -10-

11 -11-

12 -12-

13 Nord-Troms Regionråd DA styremøte VEDTAKSSAKER: Sak 35/16 Godkjenning av referat fra forrige møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet 21. juni Sak 36/16 Samarbeid Nord-Troms, videre prosess Saksdokumenter: Rapport interkommunalt samarbeid Nord-Troms fra 2012 Høringsuttalelser til rapport fra 2012 fra kommunene Selskapsavtale Nord-Troms Regionråd (vedtekter) Styrings- og strategidokument Kommunereformarbeidet i Troms status per Saksopplysninger: Rådmannsutvalget skal i møte gjennomgå beholdningen/status når det gjelder interkommunalt samarbeid i Nord-Troms. Rådmannsutvalget vil i sitt møte ta utgangspunkt i rapport fra 2012, som viser en oversikt over alle samarbeidsordninger i regionen, og oppdatere status til Ordfører i Kåfjord kom med innspill etter regionrådsmøte i juni, vedrørende behovet for å gjennomgå og drøfte alle interkommunale samarbeid i Nord-Troms, og at det settes av rikelig med tid til diskusjon. Aktuelle spørsmål å drøfte er: «Hvor står vi etter kommunereformen? Er vi blitt mere splittet eller skal vi fortsatt ha ett regionråd i Nord Troms med 6 kommuner?» Arbeidsutvalget har i møte 25. august diskutert saken og hvilke spørsmål en slik drøfting kan bygges på. Det blir viktig å avklare forhold rundt «samarbeidet» og det hva innebærer? (forankring, forpliktelse og forståelse) Hva er behovet? Hvem vil man samarbeide med? (funksjonelle regioner) Hvordan skal man samarbeide? I drøftingene er det viktig å skille mellom regionalt utviklingsarbeid og interkommunalt samarbeid. Regionalt utviklingsarbeid er gjerne er motivert ut fra et ønske om å ivareta den helhetlige utviklinga av regionen (befolkningsutvikling, -13-1

14 Nord-Troms Regionråd DA styremøte næringsutvikling, ungdomssituasjonen, regionens omdømme etc), dette arbeidet kan ha et langt tidsperspektiv. Interkommunalt (flerkommunalt) samarbeid er motivert ut fra ønske om kostnadsreduksjon, faglig miljø, brukertilfredshet etc, og er primært driftsorientert (tjenesteproduksjon). Saken legges fram til drøfting uten innstilling. Sak 37/16 Regnskap pr Saksdokumenter: Totalregnskap og delregnskaper pr Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Regnskapet består av totalregnskap og delregnskaper for 3 avdelinger; Avdeling 1 drift (inkl ungdomssatsingen RUST) Avdeling 2 Nord-Troms Studiesenter Avdeling 4 Kompetanseløft Nord-Troms Perioderegnskapet pr 30. juni viser et overskudd på kr Overskuddet skriver seg fra avdeling 1 «drift» og skyldes i hovedsak budsjetterte aktiviteter som ikke er gjennomført i første halvår (ca ), og sykepengerefusjon (daglig leder). Driftstilskuddet fra kommunene: fordeles 40 % «flatt» og 60 % etter folketall i den enkelte kommunene. Delregnskap avdeling 1 Drift: Delregnskapet for drifta, som også inkluderer ungdomssatsingen RUST viser et overskudd for 1. halvår 2016 på kr ,-. Regnskapet er satt opp mot budsjett. Driftstilskuddet fra kommunene er periodisert likt pr måned for hele perioden. Dette medfører et overskudd for perioden, da flere av de avsatte midler i budsjettet ikke er benyttet første halvår (for eksempel data/hjemmeside, datautstyr, annonser/info, mastergradsstipend og tiltaksposten for RUST). Sykepengerefusjon har medført lavere personalkostnader enn budsjettert. Når det gjelder posten «revisjon» er det i budsjettet medtatt regnskapshonorar. For 2016 er det en spesiell situasjon vedrørende regnskapsfører, da vi har engasjert Kaj Båtnes til å ivareta denne oppgaven, slik at kostnaden kommer til uttrykk som deler av personalkostnaden. Tidligere har vi hatt avtale med firma. Høsten 2016 vil regnskapsoppdraget lyses ut med virkning fra

15 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Delregnskap avdeling 2 Nord-Troms Studiesenter: Delregnskapet for Studiesenteret viser et underskudd på kr ,- for perioden. Store deler av underskuddet tilskrives en feilbelastning av kostnader mellom avdelingene (utvikling av ny hjemmeside skal belastes prosjekt Kompetanseløft). Dette vil bli korrigert i neste kvartal. For 2016 bidrar eierkommunene med og Troms fylkeskommune med til driften av studiesenteret, dette er samme beløp som tidligere år. Delregnskap avdeling 4 Kompetanseløft: Kompetanseløft i Nord-Troms er en 5-årig satsing, finansiert med RDA-midler tilsvarende 75 % av kostnadene (5 mill) og 25 % egeninntjening. Utviklingsprosjektet startet opp høsten Tilskuddsmidler og egeninntjening dekker kostnadene. Prosjektet har 3 hovedsatsinger; Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Strategisk utvikling av funksjonene megler, motor og møteplass i studiesenteret Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd DA tar regnskapet pr til orientering. Sak 38/16 Budsjett 2017 Saksdokumenter: Forslag til budsjett drift regionrådet 2017 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Kommunenes tilskudd til drift av Nord-Troms Regionråd fordeles på eierkommunene etter nærmere avtale mellom kommunene (jfr 6 i selskapsavtalen/vedtektene). Representantskapet i regionrådet har fastsatt en kostnadsfordelingsnøkkel, hvor 40 % av driftstilskuddet fordeles «flatt», og 60 % etter folketall. Budsjettoppbygging Dagens budsjett for regionrådet består av 3 hovedområder; 1. Drift av sekretariatet i regionrådet -15-3

16 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Drift av ungdomssatsingen RUST 3. Drift av Nord-Troms Studiesenter Drift av sekretariatet i regionrådet Sekretariatet i regionrådet har siden oppstart vært bemannet med en 100 % stilling som sekretariatsleder. I henhold til vedtektene ( 8) skal NTRR ha et sekretariat med permanent bemanning, med hovedkontor i Nordreisa kommune. I tillegg til personal- og kontorholdkostnader dekkes møtekostnader for representantskap, styre og rådmannsutvalg, samt møter med regionale og sentrale myndigheter over sekretariatets budsjett. Styret og rådmannsutvalget dekker reiser til møter over kommunens budsjett. Regionrådet dekker reisekostnader hvor man representerer regionrådet utad, for eksempel i møte med regionale og statlige myndigheter eller i utvalg/styrer. Drift av ungdomssatsingen RUST Ungdomssatsingen RUST er i dag bemannet med 50 % stilling. Budsjettet dekker personalkostnader og kontorhold. I tillegg dekkes møtekostnader for Nord-Troms ungdomsråd og fagråd (ungdomsarbeidere i kommunene). Det avsettes kr til tiltak årlig (tur ungdom/ordførere, prøv sjøl, 16. mai, skolering av ungdomsråd og evt andre regionale arrangement). Det kan også søkes om tiltaksmidler fra andre (for eksempel Troms fylkeskommune). Drift av Nord-Troms Studiesenter Fra 2013 har studiesenteret mottatt kr ,- årlig i driftstilskudd fra Troms fylkeskommune, med krav om at eierkommunene bidrar med like stor andel. Det legges opp til en videreføring av denne samfinansieringen. I 2014 ble studiesenteret/satsing på kompetanse prioritert av ordførere og fylkesråd som ett av de viktigste satsingsområdene for regionen. Det har resultert i ett 5-årig utviklingsprogram «Kompetanseløft i Nord-Troms», som er organisert som en egen avdeling i regnskapet på grunn av størrelsen på prosjektet. Vurdering: Gjennom vurdering av de siste års budsjettrammer mot regnskap er det behov for å holde budsjettrammen på samme nivå for 2016 som for 2014 og 2015, det vil si en ramme på kr ,-. Saken er diskutert i arbeidsutvalget

17 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner det framlagte forslaget til budsjett og fastsetting av kommunale driftstilskudd for 2017 etter tidligere vedtatte fordelingsnøkkel (40 % flat fordeling og 60 % etter folketall). Sak 39/16 Strategisk utredning Nord-Troms Saksdokumenter: Protokoll fra møte i regionrådet Innspill fra kommunene Skjervøy og Nordreisa Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Klipp fra møteprotokoll : «TEMA SAMFERDSEL HELHETLIG STREKNINGSSTRATEGI NORD-TROMS Samferdselssjef Bjørn Kavli, Troms fylkeskommune og Rigmor Thorsteinsen fra Statens Vegvesen deltok på møtet. Innledning til tema ved Øyvind Evanger Tidligere jobbing og innspill Vegsjefen har gitt positive signaler vedrørende utredning for Nord-Troms Orientering ved Rigmor Thorsteinsen, SVV Gjennomgang av mål for utvikling av riksvegnettet Kunnskapsgrunnlag - Riksvegutredning som danner grunnlaget for NTP Riksvegrute 8b Orientering om mulig utredning Tromsø/Balsfjord Alta ved Bjørn Kavli Utredning må gjøres i et helhetligperspektiv Rigge en planprosess ala KVU slik at vi får et helhetlig plan En strategisk utredning for Nord-Troms, kan deles opp TFK er i samtale med SVV om en slik type utredning Tilbakemelding gis når svar fra SVV foreligger Diskusjon - «utredning Nord-Troms»; Enighet om at det er behov for en plan som verktøy for videre arbeid Rutevisutredningen 8b gir et godt kunnskapsgrunnlag Har behov for mer jobbing rundt tettsteder og over Baddereidet (+ andre strekninger/steder som ikke er berørt i rutevisutredningen) Den regionale vegplanen bør si noe om utviklingen i regionen hva skal vi satse på i Nord- Troms? Og hva vil ha behov for i framtiden? Hvilket perspektiv skal legges til grunn? Hvor langt utenfor NT? Mot Finnmark, Tromsø, Finland?? Hvilke arealer bør settes av? Kostnadsberegning? disse elementene bør også inngå i en plan (sjekk ut utredningen «fra kyst til marked») -17-5

18 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Vi må lage input til «vegplanen» - utarbeidelse av planer for å bygge veier gjøres av SVV. Lage en strategi for hva vi vil i denne regionen Samfunnsutviklerperspektivet og samfunnssikkerhetsperspektivet må ivaretas. Også fokus på tilførselsveier og sjø- og lufttransport) Rullering av regional transportplan vedtak oktober 2017 planprogram til høring høsten Viktig å komme med innspill til planprogrammet vi ønsker en regional plan for Nord- Troms dette kan vi gi som innspill i prosessen. Viktig å være enige om prioriteringer internt i NT får ikke gjennomslag utad dersom man er uenig. Hvilke andre næringer/hva er viktig utover fisketransport? Nord-Troms pakken hva skal «barnet hete»? Styringsdokument NTRR må skrive inn mer om mål for eksempel innen samferdsel Bo- og arbeidsmarked i kystbyregionen Planavdelingen til TFK - planforum KVU-modell har en fast struktur for gjennomføring som kan legges til grunn for et slikt arbeid uansett modellvalg. Det blir viktig for NT å komme med innspill til innretningen på en slik regional plan. Regional plan Nord-Troms må spilles inn i prosessen med Regional transportplan; Planprogram høring sept-okt 2016 (behandling fylkesting desember 2016) Utarbeiding av regional transportplan for Troms regner med det blir avholdt innspillsmøter i prosessen Kavli og Thorsteinsen fratrådte møte Styret i Nord-Troms Regionråd var enige om å utarbeide en søknad om RUP-midler til utredningen. Innspill gitt i møtet regional plan Nord-Troms; Det skal gis et «bilde av dagens» Nord-Troms og om utformes et scenario som beskriver NT 2036 tema som må belyses; - Bo- og arbeidsmarkedsregion - Næringsliv - Beredskap/samfunnssikkerhet - Transportkorridorer (eksisterende nye) - Statistikk - trafikkmønster - Kart-materiale (transportårer) Daglig leder følger opp saken og ber om innspill fra kommunene (en kort utredning fra hver kommune) som kan inngå i søknad om RUP-midler. NUNT (næringskonsulentene i Nord-Troms) bes også komme med innspill.» Daglig leder sendte e-post til ordførere og næringsutviklere med kopi til rådmenn og ba om innspill til strategisk utredning Nord-Troms slik styret var blitt enige om i møte 21. juni. Frist for innspill var satt til 20. august. Påminning/etterlysning av svar ble sendt Pr dags dato har vi mottatt innspill fra kommunene Skjervøy og Nordreisa. Konklusjon for videre arbeid: Fylkeskommunen ved Kavli har sendt en forespørsel til Statens vegvesen om en regional plan for Nord- Troms. Avventer svar fra SVV. Ikke avklart hvorvidt dette bør være en KVU eller en regional plan. Hvilken modell som velges avgjør hvem som er ansvarlig for planarbeidet, Troms fylkeskommune eller Staten? -18-6

19 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Vurdering: For å utforme en søknad om RUP-midler fra Nord-Troms er vi avhengige av innspill fra alle kommunene for å ha grunnlag for å skrive en slik søknad. Da det pr i dag mangler innspill fra 4 av 6 kommuner bør saken utsettes. En slik «Regional plan Nord-Troms» bør spilles inn i prosessen med Regional transportplan for Troms. Planprogrammet er planlagt på høring sept-okt 2016, med behandling i fylkestinget desember Forslag til vedtak: Saken utsettes til neste møte i Nord-Troms Regionråd DA. Sak 40/16 Kommunikasjonsstrategier Nord-Troms Regionråd Saksdokumenter: Overordnet styrings- og strategidokument Nord-Troms Regionråd Sak 34/16 Kommunikasjonsstrategier Nord-Troms Regionråd Forslag til kommunikasjonsstrategi Nord-Troms Regionråd med vedlegg Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd vedtok overordnet styrings- og strategidokument i møte Dokumentet ble presentert for representantskapet i rådsforsamlingen I det overordnede styringsdokumentet er «øvrige styringsdokumenter» listet opp. Herunder «Kommunikasjonsstrategi for Nord- Troms Regionråd». En slik strategi har ikke vært utarbeidet tidligere. På regionrådsmøte ble det gjort vedtak om at det skal utarbeides forslag til «Kommunikasjonsstrategi for Nord-Troms Regionråd» som legges fram i september-møte Forslaget til strategi: Det er for tiden stor aktivitet i Nord-Troms Regionråd, både i driftsorganisasjonen og gjennom prosjektsatsingene knyttet til realiseringen av «Nærings- og -19-7

20 Nord-Troms Regionråd DA styremøte utviklingsplan for Nord-Troms» som gjennomføres i samarbeid med Troms fylkeskommune. Begrepene informasjon og kommunikasjon brukes om hverandre. En enkel måte å skille dem på er at kommunikasjon betegner prosessen, mens informasjon er produktet eller budskapet. Informasjon er det som blir formidlet når vi kommuniserer. Kommunikasjonsstrategien skal bidra til at Nord-Troms Regionråd når sine målsettinger som samfunns- og kompetanseutvikler i regionen. Regionrådet er en samhandlingsarena og et felles talerør som skal opptre koordinert og samlet med en felles stemme utad. Regionrådet skal utøve politisk påvirkning for Nord-Troms overfor regionale og sentrale myndigheter. Vi vil spre informasjon om våre tiltak og satsinger til definerte målgrupper. Beslutninger og handlinger skal synliggjøres for allmennheten. Vårt profileringsverktøy («Verktøykassa») skal ved enhver anledning benyttes for å bygge et positivt omdømme av regionen, og fremme våre stedskvaliteter og styrke felles regional identitet. Plandokumentet inneholder; Beskrivelse av målgrupper Avklaring av ansvar og roller Beskrivelse av regionalt utviklingsarbeid og interkommunalt samarbeid Tiltak Vedlegg (ulike retningslinjer/verktøy) Det er lagt vekt på at dokumentet skal være kort og oversiktlig for brukerne. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner forslaget til Kommunikasjonsstrategi som regionrådets strategi for perioden. Sak 41/16 Møte med Tromsbenken på Stortinget fastsetting av dagsorden Saksdokumenter: Sak 31/16 Møte med Tromsbenken på Stortinget (evt Finnmarksbenken) Sak 32/16 Henvendelse fra Tromsø-områdets regionråd vedrørende felles møter -20-8

21 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Saken om møte med stortingsrepresentanter ble først tatt opp av ordfører i Kvænangen, hvor det ble foreslått å be om møte i Oslo med representantene fra både Troms og Finnmark, med begrunnelsen om mange felles saksfelt som tiltakssone, sykestuer, fiskeri, demografi etc. Forslaget ble fulgt opp av regionrådet som gjorde følgende vedtak (sak 31/16); 1. «Styret i Nord-Troms Regionråd ønsker å få til et møte med Tromsbenken og Finnmarksbenken i Oslo i løpet av høsten (oktober 2016). Aktuelle tema; o Samferdsel o Næringsliv o Tiltakssonen o Sykestuesenger o Studiesenteret o Skredsenter Kåfjord 2. Det bør lages et kort notat på de ulike tema som oversendes stortingsrepresentantene i forkant av møtet 3. Fra 2017 er det ønskelig å få til faste årlige møter med Tromsbenken i april måned.» Vedtaket ble fulgt opp av rådsordfører som sendte henvendelser til både Troms- og Finnmarksbenken med forespørsel om møte. I etterkant kom et initiativ fra Tromsø-områdets regionråd hvor de hadde gjort følgende vedtak; «Et enstemmig regionråd ønsker et sterkere samarbeid med Midt-Troms og Nord-Troms regionråd. 1. Felles møte med Tromsbenken i løpet av høsten Felles regionrådsmøte mellom de tre regionrådene. Minst en gang i året.» Styret i Nord-Troms Regionråd sluttet seg til vedtaket fra Tromsø-regionens regionråd i junimøte. Saken om fellesmøte ble fulgt opp av administrasjonene i regionrådene og det er avtalt felles møte med Tromsbenken fredag 11. november Pr dags dato er det ikke gjort noen avtale vedrørende møte med Troms- og Finnmarksbenken i Oslo. Vurdering: Arbeidsutvalget har diskutert saken i møte og har gjort noen vurderinger. Siden det er inngått en avtale om møte med Tromsbenken i november, synes det unødvendig å avholde et eget møte i Oslo i høst med Troms- og Finnmarksbenken

22 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Arbeidsutvalget mener det er mer fornuftig å få til et møte i april 2017 slik pkt 3 (sak 31/16) i vedtaket viser til. Fellesmøte med Tromsø-områdets regionråd og Tromsbenken må forberedes. Det har så langt ikke kommet noen innspill til saker/tema som skal presenteres i møte. Det er ønskelig å få til et felles forberedende møte mellom de to regionrådene for å sette opp aktuelle saker på dagsorden og fordele oppgaver. En høvelig anledning kan være KS Høstkonferanse i Tromsø 12. og 13. oktober hvor de fleste ordførere deltar. Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd inviterer Tromsø-områdets regionråd ved ordførere til forberende møte i forbindelse med KS Høstkonferanse. 2. Møte mellom Nord-Troms Regionråd og Tromsbenken og evt Finnmarksbenken avholdes i april Sak 42/16 Uttalelse vedrørende fortsatt behov for fleksibel lærerutdanning Saksbehandler: Kristin Vatnelid Johansen, leder Nord-Troms Studiesenter Forslag til uttalelse: FORTSATT BEHOV FOR FLEKSIBEL, DESENTRALISERT LÆRERUTDANNING. Det er et økende rekrutteringsbehov for nye lærere i Nord-Troms. Gjennomsnittsalder blant lærerne er i flere av kommunene godt over 50 år. Samtidig medfører statlige krav til kompetanse/ videreutdanning av lærerne at det trengs kvalifiserte vikarer. Nord- Troms Studiesenter tilbyr ordinære studier gjennom fleksible løsninger fra ulike utdanningsinstitusjoner og bidrar på den måten både til å høyne regionens utdanningsnivå og til å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft. For svært mange av studentene som er tilknyttet studiesenteret, er ikke alternativet å ta høyere utdanning andre steder. Alternativet er i stor grad å ikke ta utdanning. De fleste voksne har forpliktelser som gjør det vanskelig for dem å være ordinære heltidsstudenter og de er også mer stedbundne enn unge studenter. Det er derfor viktig at utdanning for disse er tilgjengelig i lokalsamfunnet gjennom fleksible

23 Nord-Troms Regionråd DA styremøte løsninger. Nord-Troms har fått mange stabile lærere gjennom flere kull med desentralisert allmennlærerutdanning fra Alta. Vi er kjent med at det også ved UiT, Campus Alta startes opp Masterutdanning av lærere fra inneværende studieår og at Alta muligens vil alternere annethvert år mellom master 1-7 og Nord-Troms Regionråd ber på det sterkeste om at det fortsatt blir lagt til rette for desentralisert, fleksibel lærerutdanning slik at flest mulig fra Nord-Troms som ønsker det får mulighet til å ta slik utdanning. Nord-Troms trenger flere kvalifiserte lærere! Uttalelsen kan sendes til: Til UiT- Norges Arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd vedtar forslaget til uttalelse vedrørende behov for fleksibel, desentralisert lærerutdanning. Sak 43/16 Revisjon av retningslinjer mastergradsstipend Saksdokumenter: Sak 03/13 opprettelse av mastergradsstipend godkjenning av retningslinjer Forslag til reviderte retningslinjer mastergradsstipend Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd (NTRR) vedtok i 2013 retningslinjer for mastergradsstipend. Dette ble gjort i en felles prosess med de øvrige regionrådene i Troms, for å bidra til økt forskning innen områder som er relevant for kommunal sektor og regionen. I perioden fram til 2016 har det ikke vært avsatt midler på budsjettet i regionrådet. Det er heller ikke oppnevnt stipendstyre. På regionrådets budsjett for 2016 er det avsatt kr til mastergradsstipend. Regionrådet har en overordnet samarbeidsavtale med Universitetet i Tromsø som omfatter utvikling og gjennomføring av utdanning,

24 Nord-Troms Regionråd DA styremøte masteroppgaver/studentoppgaver og forskning. Samarbeidsavtalen følges opp med møter mellom partene, sist i møte mellom rektoratet og ordførerne i Nord-Troms I forbindelse med forberedelser til møte ble det bl.a. diskutert aktuelle oppgavetema for mastergradsstudenter på junimøte i regionrådet, og det var enighet om å lyse ut ordningen for studenter. Regionrådet har også andre tiltak og prosjekter som er forankret i den overordnede samarbeidsavtalen med UiT bl.a. «forskningsnode Nord-Troms», som er et samarbeidsprosjekt mellom UiT, regionrådet og Halti næringshage. I oppfølgingsmøter med næringshagen ble det diskutert en mulig forsterking av en slik stipendordning for masterstudenter. Spørsmålet om en forsterking/utvidelse av stipendordningen ble diskutert i arbeidsutvalget i regionrådet, og det var enighet om å invitere inn andre regionale aktører i Nord-Troms, med mål om avklaring innen møte med UiT slik at saken kunne presenteres i møte, og på studentkveld for Nord-Troms studenter og på arbeidslivsdagen 8.9. Slik arbeidsutvalget oppfattet saken ville en styrking av stipendordningen gi oppmerksomhet, og bidra til ny kunnskap med relevans for regionen, og fondet vil øke i størrelse slik at man kan dele ut flere stipend. En annen effekt kan være at arbeidslivet i regionen vil knytte kontakter med studenter som kan være potensielle arbeidstakere etter studiene. For å prøve ut en slik ordning er det foreslått et tidsløp på 2 år med påfølgende evaluering før evt videreføring. Følgende regionale aktører i Nord-Troms ble invitert til samarbeid: Sparebank1 Nord-Norge Avfallsservice AS Ymber AS Halti-miljøet (Nasjonalparksenter, Statskog, Nord-Troms Museum, Halti Kvenkultursenteret og Halti Næringshage) Alle inviterte aktører har svart ja til deltakelse med unntak av Avfallsservice. De som har takket ja til deltakelse bidrar økonomisk og kan komme med innspill til aktuelle oppgavetema. Stipendfondet beløper seg til kr som søkbart beløp pr år i to år (2016 og 2017). Vurdering:

25 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Siden flere aktører ønsker å være med i forsøksordningen med mastergradsstipend er det nødvendig å justere retningslinjene til å omfatte næringsutvikling i tillegg til kommune- og regionperspektivet i tidligere retningslinjer. Arbeidsutvalget forslår at ordningen prøves ut i 2 år (2016 og 2017) og evalueres før den eventuelt videreføres. Regionrådet har satt av kr for Samme beløp foreslås for Øvrige aktører har også sagt seg villig til å være med i en utprøving av ordningen i 2 år. Samarbeidsaktørene bør også kunne fremme forslag til masteroppgavetema som formidles til studenter. Masteroppgaven skal knyttes til problemstillinger som er relevant for Nord-Troms regionen. Stipendet skal brukes til utarbeidelsen av oppgaven. Formålet er å gi mottakeren et bidrag til arbeidet med å skrive oppgaven innen et tema som tilfører regionen ny kunnskap. Stipendiaten forplikter seg til å presentere resultatet/arbeidet under Forskningsdagene/arrangement i Nord-Troms etter nærmere avtale med stipendstyret. Alle masterstudenter på studiesteder godkjent av Statens lånekasse kan søke. Størrelsen på stipend kan variere, det foreslås i retningslinjene at stipendstørrelsen kan variere mellom kr. Søknadene må behandles av et eget stipendstyre. Stipendstyre bør ha bred kompetanse, hvor en av representantene bør komme fra UiT. Arbeidsutvalget foreslår at stipendstyret består av 3 personer, se sak 44/16. Søknadsskjema må være elektronisk og publiseres på flere nettsteder (bl.a. Forslag til vedtak: Troms vedtas. Sak 44/16 Oppnevning av stipendstyre Saksdokumenter: Sak 43/16 Revisjon av retningslinjer mastergradsstipend Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Det framlagte forslaget til reviderte retningslinjer for mastergradsstipend Nord

26 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Troms blir behandlet. I punkt 2 i forslaget til reviderte retningslinjer «2 Tildeling» går det fram at stipendstyre består av 3 personer og oppnevnes av regionrådet. Vurdering: Arbeidsutvalget i regionrådet har i møte 25. august diskutert størrelse på stipendstyre og konkludert med at dette ikke bør være et stort styre. I forslaget til retningslinjer har arbeidsutvalget foreslått en sammensetning med representanter fra regionalt næringsliv og UiT med rådsordfører som leder. Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd oppnevner følgende styre for tildeling av mastergradstipend Nord-Troms for perioden : o Rådsordfører, leder av styre (Øyvind Evanger) o Regionbanksjef, styremedlem (Hege Olaussen) o Representant fra UiT, styremedlem (Inger-Ann Hanssen) 2. Daglig leder i regionrådet ivaretar sekretærfunksjonen for styret. Sak 45/16 Samarbeidsavtale og minimumsstandard for studiebibliotekene Saksdokumenter: Forslag til samarbeidsavtale og minimumsstandard studiebibliotek Saksbehandler: Kristin Vatnelid Johansen/biblioteksjefene Saksopplysninger: Rådmannsutvalget gjorde følgende vedtak i sak 23/16 om studiebibliotekene: «Biblioteksjefene får i samarbeid med NTSS i oppgave å utarbeide et forslag til avtale som legges fram på neste møte i RU. Avtalen bør bla inneholde; o Rapportering til eiere og interessenter o Minimumsstandard vedrørende kvalitet» Biblioteksjefene har i samarbeid med NTSS utarbeidet vedlagte forslag til samarbeidsavtale og minimumsstandard for studiebibliotekene. Forslaget ble endelig vedtatt i regionalt bibliotekmøte 23. august Det vises til sak 43/16 hvor reviderte retningslinjer for mastergradsstipend Nord

27 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Slik det framgår av forslaget til samarbeidsavtale er hensikten med samarbeidet at man gjennom gjensidig forpliktelse sikrer at det kan gis utdanningstilbud på høyere nivå i regionen og at studentene får en tilfredsstillende infrastruktur der de bor. Avtaleperioden er foreslått til 3 år fra 2017 til og med Avtalen kan sies opp av partene med minimum 6 måneders varsel. Oppsigelsen får virkning fra neste kalenderår. I forslaget til avtale er «Kommunenes ansvar»; Sikre studiebibliotekene tilstrekkelig økonomi til vedlikehold og oppgradering av tjenesten og til kompetanseutvikling for de ansatte. Minimum kr ,- pr år Sikre at studiebibliotekene oppfyller minimumsstandard. Vedlegg Informasjon i organisasjonen om Nord-Troms Studiesenter og Studiebibliotekene Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd oppfordrer kommunene til å signere samarbeidsavtalen mellom Nord-Troms Studiesenter og kommunene vedrørende studiebibliotekfunksjonen

28 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Kvænangshagen Verdde, Sørstraumen TIDSPUNKT: 21. juni 2016 kl 1000 DELTAKERE: Ordførere: Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Ludvig Rognli for Svein O. Leiros, Kåfjord Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Rådmenn: Cissel Samuelsen, Skjervøy Anne-Marie Gaino, Nordreisa Frank Pedersen, Kvænangen Einar Pedersen, Kåfjord Leif Lintho, Lyngen Trond-Roger Larsen, Storfjord Fra adm: Berit Fjellberg, daglig leder Forfall: Knut Jentoft, Storfjord Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: ingen Program: temamøte samferdsel ble gjennomført fra TEMA SAMFERDSEL HELHETLIG STREKNINGSSTRATEGI NORD-TROMS Samferdselssjef Bjørn Kavli, Troms fylkeskommune og Rigmor Thorsteinsen fra Statens Vegvesen deltok på møtet. Vegsjef Naimak var invitert men måtte melde forfall. Innledning til tema ved Øyvind Evanger Tidligere jobbing og innspill Vegsjefen har gitt positive signaler vedrørende utredning for Nord-Troms Orientering ved Rigmor Thorsteinsen, SVV (presentasjon vedlagt) Gjennomgang av mål for utvikling av riksvegnettet Kunnskapsgrunnlag - Riksvegutredning som danner grunnlaget for NTP Riksvegrute 8b Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no

29 Orientering om mulig utredning Tromsø/Balsfjord Alta ved Bjørn Kavli Utredning må gjøres i et helhetligperspektiv Rigge en planprosess ala KVU slik at vi får et helhetlig plan En strategisk utredning for Nord-Troms, kan deles opp TFK er i samtale med SVV om en slik type utredning Tilbakemelding gis når svar fra SVV foreligger Diskusjon - «utredning Nord-Troms»; Enighet om at det er behov for en plan som verktøy for videre arbeid Rutevisutredningen 8b gir et godt kunnskapsgrunnlag Har behov for mer jobbing rundt tettsteder og over Baddereidet (+ andre strekninger/steder som ikke er berørt i rutevisutredningen) Den regionale vegplanen bør si noe om utviklingen i regionen hva skal vi satse på i Nord-Troms? Og hva vil ha behov for i framtiden? Hvilket perspektiv skal legges til grunn? Hvor langt utenfor NT? Mot Finnmark, Tromsø, Finland?? Hvilke arealer bør settes av? Kostnadsberegning? disse elementene bør også inngå i en plan (sjekk ut utredningen «fra kyst til marked») Vi må lage input til «vegplanen» - utarbeidelse av planer for å bygge veier gjøres av SVV. Lage en strategi for hva vi vil i denne regionen Samfunnsutviklerperspektivet og samfunnssikkerhetsperspektivet må ivaretas. Også fokus på tilførselsveier og sjø- og lufttransport) Rullering av regional transportplan vedtak oktober 2017 planprogram til høring høsten Viktig å komme med innspill til planprogrammet vi ønsker en regional plan for Nord-Troms dette kan vi gi som innspill i prosessen. Viktig å være enige om prioriteringer internt i NT får ikke gjennomslag utad dersom man er uenig. Hvilke andre næringer/hva er viktig utover fisketransport? Nord-Troms pakken hva skal «barnet hete»? Styringsdokument NTRR må skrive inn mer om mål for eksempel innen samferdsel Bo- og arbeidsmarked i kystbyregionen Planavdelingen til TFK - planforum Konklusjon for videre arbeid: Fylkeskommunen ved Kavli har sendt en forespørsel til Statens vegvesen om en regional plan for Nord-Troms. Avventer svar fra SVV. Ikke avklart hvorvidt dette bør være en KVU eller en regional plan. Hvilken modell som velges avgjør hvem som er ansvarlig for planarbeidet, Troms fylkeskommune eller Staten? 2-29-

30 KVU-modell har en fast struktur for gjennomføring som kan legges til grunn for et slikt arbeid uansett modellvalg. Det blir viktig for NT å komme med innspill til innretningen på en slik regional plan. Regional plan Nord-Troms må spilles inn i prosessen med Regional transportplan; Planprogram høring sept-okt 2016 (behandling fylkesting desember 2016) Utarbeiding av regional transportplan for Troms regner med det blir avholdt innspillsmøter i prosessen Kavli og Thorsteinsen fratrådte møte Styret i Nord-Troms Regionråd var enige om å utarbeide en søknad om RUP-midler til utredningen. Innspill gitt i møtet regional plan Nord-Troms; Det skal gis et «bilde av dagens» Nord-Troms og om utformes et scenario som beskriver NT 2036 tema som må belyses; - Bo- og arbeidsmarkedsregion - Næringsliv - Beredskap/samfunnssikkerhet - Transportkorridorer (eksisterende nye) - Statistikk - trafikkmønster - Kart-materiale (transportårer) Daglig leder følger opp saken og ber om innspill fra kommunene (en kort utredning fra hver kommune) som kan inngå i søknad om RUP-midler. NUNT (næringskonsulentene i Nord-Troms) bes også komme med innspill. REFERATSAKER: Forslag til ny NTP høringsuttalelse fra Nord-Troms Regionråd Referat fra møte i Kvensk råd Vedtak: referatsaker tas til orientering

31 VEDTAKSSAKER: Sak 29/16 Godkjenning av referat fra forrige møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte Saksopplysninger: Tidligere har ikke godkjenning av referat stått på sakslisten. Denne ordningen er nå innført i rådmannsutvalget, og det er naturlig å innføre samme praksis i styret i regionrådet. Styremøte i april var ikke satt opp i ordinær møteplan, men ble bestemt avviklet i forbindelse med møte i representantskap og rådsforsamling i Storfjord. Det var ikke sendt ut innkalling til møtet. Det var enighet om å behandle følgende saker: Sak 26/16 Oppnevning av representanter til styringsgruppen prosjekt nye politidistrikter Troms Sak 27/16 Økonomisk garanti 16.mai i Nordreisa Sak 28/16 Søknad fra Kåfjordkoret om økonomisk støtte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet 26. april Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 30/16 Dekning av underskudd rusfritt «16. mai» arrangement Saksdokumenter: Særutskrift fra møte Søknad om støtte til rusfritt ungdomsarrangement i Nord-Troms, sendt Troms fylkeskommune Melding om vedtak Søknad om støtte til rusfritt ungdomsarrangement i Nord-Troms, fra Troms fylkeskommune Økonomisk oppsett fra Nordreisa kommune Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: 16. mai-arrangementet er et rusfritt regionalt arrangement som har vært arrangert årlig i Nordreisa. Nordreisa ungdomsråd har vært hovedarrangør 4-31-

32 med støtte fra RUST/Nord-Troms Ungdomsråd (bidratt med planlegging, forarbeid og hjelpevakter under arrangement). I tillegg har regionrådet/rust vært inne med økonomisk støtte, dekt inntil kr i transportutgifter. Alle 5 nabokommuner har bidratt med kr til arrangementet. I 2016 har Nordreisa ungdomsråd vært uten sekretær, og aktiviteten har gått ned. Dette, sammen med at arrangement er arbeidskrevende og medfører økonomisk risiko, medførte at Nordreisa ungdomsråd hadde tatt avgjørelse om at de ikke ønsket å arrangere 16. mai i år. Da det ble kjent at arrangementet var avlyst i 2016, ønsket ordførerne (styret i regionrådet) å finne løsninger slik at arrangementet kunne gjennomføres, da ordførerne mener det er et viktig rusfritt arrangement som har vært populært blant ungdom i mange år. Følgende vedtak ble gjort i møte ; «Nord-Troms Regionråd stiller som økonomisk garantist for 16-mai arrangementet i Nordreisa Ordfører i Nordreisa følger opp mulige alternativer vedrørende hvem som kan ta ansvar for gjennomføring av arrangementet.» Gjennomføring: For at arrangementet skulle bli attraktivt (i tillegg til tidsfaktoren) ble det leid inn et event-firma til jobben (lyd, lys, scene, skumkanon og okseridning). Det ble satt opp gratis busser fra alle kommunene, slik at ungdommer fra hele regionen hadde samme forutsetning for å delta. Det ble tatt inngangsbillett. Totalt budsjett ca kr I etterkant av møtet i regionrådet ble det søkt om kr fra Troms fylkeskommune til arrangementet. Fylkesrådet innvilget søknaden med kr 5.000,-. I henhold til det vedlagte økonomiske oppsettet for arrangementet er det et underskudd på kr ,- som må dekkes. Med fradrag av tilskuddet fra Troms fylkeskommune må regionrådet/nabokommunene dekke kr ,-. Som tidligere år er det aktuelt å be de 5 nabokommunene om kr (pr kommune) i tilskudd til arrangementet og at regionrådet dekker resterende beløp. Forslag til vedtak: 5-32-

33 1. Nord-Troms Regionråd ber alle kommunene med unntak av Nordreisa om kr 5.000,- i tilskudd til det rusfrie ungdomsarrangementet. Nordreisa kommune har bidratt med egeninnsats i form av arbeid. 2. Nord-Troms Regionråd dekker underskuddet på rusfritt mai-arrangement med kr ,-. Beløpet belastes frie fond dersom det ikke er mulig å dekke kostnaden over drifta. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 31/16 Møte med Tromsbenken på Stortinget (evt Finnmarksbenken) Saksdokumenter: Innspill pr e-post fra Eirik Saksopplysninger: Følgende epost er mottatt fra ordfører i Kvænangen: «Jeg har registrert at en god del av regionrådene har vært på besøk hos stortinget. Det er nok lurt. Det er absolutt relevant å ha en god dialog med våre stortingsrepresentanter på tvers av partiene (det er flere av dem jeg ikke har hilst på). Jeg foreslår at vi avtaler et møte over sommerferien. Enten kan vi ta det i sammenheng med et regionråd, eller så kan det være en egen reise. (Det er vel nesten like billig å reise til Oslo som rundt i regionen). For min del kunne jeg ønske at vi satte opp et møte med representantene for både Troms og Finnmark. Vi har mye til felles, (tiltakssone, sykestuer, fiskeri, demografi etc) og det kan være veldig nyttig å kjenne også disse.» Vurdering: Arbeidsutvalget har diskutert innspillet fra ordfører i Kvænangen i møte 3. juni, og er enige om at dette er en viktig sak som settes på agendaen. Saken legges fram til diskusjon uten innstilling. Forslag til vedtak fremmet i møte: 1. Styret i Nord-Troms Regionråd ønsker å få til et møte med Tromsbenken og Finnmarksbenken i Oslo i løpet av høsten (oktober 2016). Aktuelle tema; o Samferdsel o Næringsliv o Tiltakssonen o Sykestuesenger 6-33-

34 o Studiesenteret o Skredsenter Kåfjord 2. Det bør lages et kort notat på de ulike tema som oversendes stortingsrepresentantene i forkant av møtet 3. Fra 2017 er det ønskelig å få til faste årlige møter med Tromsbenken i april måned. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Einar Pedersen og Anne-Marie Gaino fratrådte møtet. Sak 32/16 Henvendelse fra Tromsø-områdets regionråd vedrørende felles møter Saksdokumenter: Vedtak fra Tromsø-områdets regionråd Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd har pr epost mottatt vedtak fra Tromsø-områdets regionråd ved daglig leder ; Vurdering: Arbeidsutvalget har diskutert vedtaket fra Tromsø-områdets regionråd og er enige om at saken legges fram til diskusjon i styret uten innstilling. Forslag til vedtak fremmet i møte: Styret i Nord-Troms Regionråd slutter seg til vedtaket fra Tromsø-regionens regionråd. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Dan-Håvard Johnsen og Leif Lintho fratrådte møtet. 7 «Følgende ble vedtatt i regionrådsmøte 27. mai under behandling av regionrådets Handlingsprogram for Vedtak Et enstemmig regionråd ønsker et sterkere samarbeid med Midt-Troms og Nord- Troms regionråd. 1. Felles møte med Tromsbenken i løpet av høsten Felles regionrådsmøte mellom de tre regionrådene. Minst en gang i året.» -34-

35 Sak 33/16 Uttalelse vedrørende nedlegging av skattekontor Nord-Troms Saksdokumenter: Forslag til uttalelse fra rådsordfører Øyvind Evanger Forslag til uttalelse fra rådsordfører Øyvind Evanger: Skatteetaten la 1.juni 2016 frem en utredning om ny kontorstruktur. Mye er endret i de siste årene, og det er derfor nødvendig å se på omorganisering for bedre og legge til rette for fremtidig oppgaveløsning. Nord-Troms Regionråd ser at digitaliseringen har endret måten etaten løser sin kjernevirksomhet på. For eksempel er behandlingen av selvangivelsene i stor grad automatisert. Digitaliseringen har også lagt grunnlaget for et helt nytt brukermønster. Skatteetatens strategi og utvikling av elektroniske tjenester, har resultert i at de færreste reiser til et skattekontor for å spørre om skatt. Brukerne er i stor grad blitt selvhjulpne og har en digital dialog med etaten. Prosessene er forenklet og behovet for kontakt er redusert. Digitaliseringen vil sannsynligvis fortsette og forsterke denne utviklingen. Effekten er at store deler av etatens oppgaveløsning nå er mer geografisk uavhengig. Skatteetaten hevder at for å møte utfordringene som etaten står overfor, vil det være fordelaktig med færre og større fagmiljøer. Med færre og større enheter vil det gi langt enklere koordinering for en stor etat og dette gir mer dynamisk kompetanseutvikling, mer samordnet og effektiv produksjon. Det heter videre at forslaget til ny kontorstruktur vil i hovedsak ikke føre til endringer i fordeling av arbeidsplasser mellom landsdelene, og at det har vært et mål å ikke gjøre skattekontor i de største byene større. Nord-Troms Regionråd er svært uenig i den foreslåtte kontorstrukturen der kontoret i regionsenteret Nordreisa er flyttet sammen med Alta. Nord-Troms er en region med forholdsvis få statlige arbeidsplasser. Det har i flere runder vært utrykt av sentrale politikere at denne regionen burde prioriteres når en flytter statlige funksjoner. Når nå skatteetaten i sin rapport så ettertrykkelig fastslår at behovet fysisk tilstedeværelse er blitt betydelig mindre, gir denne omorganiseringen en stor mulighet til å prioritere Nord-Troms. Det har ikke vært noen problem å rekruttere personell til vårt kontor

36 Nord-Troms Regionråd ser nødvendigheten av å bygge sterke fagmiljøer, og vi mener dette er fullt mulig å få til i vår region. Vi krever derfor at fagmiljøet i Nordreisa styrkes slik at dette kan løse oppgaver på regionalt og nasjonalt nivå. Dette vil være kompetansearbeidsplasser som er særdeles viktig for en region med mangel på slike arbeidsplasser. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd slutter seg til forslaget til uttalelse fra rådsordfører. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 34/16 Kommunikasjonsstrategier Nord-Troms Regionråd Saksdokumenter: Overordnet styrings- og strategidokument Nord-Troms Regionråd Saksbehandler: Berit Fjellberg I det overordnede styringsdokumentet er «øvrige styringsdokumenter» listet opp. Herunder «Kommunikasjonsstrategi for Nord-Troms Regionråd». En slik strategi har ikke vært utarbeidet tidligere. Det vi har av tidligere dokumenter som berører feltet er «retningslinjer for bruk av facebook» utarbeidet i regi av Omdømmeprosjektet, og i vedtatte retningslinjer for saksordførere framgår det i punkt 4 at «saksordfører har ansvaret for informasjon til media og opptre som pressekontakt». Vurdering: Det er for tiden stor aktivitet i Nord-Troms Regionråd, både i driftsorganisasjonen og gjennom prosjektsatsingene knyttet til realiseringen av «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms» som gjennomføres i samarbeid med Troms fylkeskommune. Det vi si at mange personer er engasjert gjennom ulike styrer, 9 Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd vedtok overordnet styrings- og strategidokument i møte 29. mars Dokumentet ble presentert for representantskapet i rådsforsamlingen Styret har også gjort vedtak om at dokumentet presenteres for eierne (kommunestyrene). Arbeidsutvalget har foreslått at daglig leder møter i kommunestyrene og legger fram dokumentet sammen med ordfører i løpet av høsten

37 utvalg, styringsgrupper o.l. Mange av disse personene har liten kjennskap til regionrådets virksomhet da det er nye i sine verv. For å sikre at vi når fram med vårt budskap er det behov for å utarbeide en kommunikasjonsstrategi, hvor vi kan forankre alle våre kommunikasjonstiltak. Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Arbeid med bevisstgjøring og en felles forståelse av hvilke kommunikasjonsutfordringer vi står overfor, gjør at vi kan bli mer treffsikre i våre informasjonstiltak. Kommunikasjon er et felles ansvar og er ett av de verktøy vi har for å jobbe mot et felles mål for utvikling av regionen. Begrepene informasjon og kommunikasjon brukes om hverandre. En enkel måte å skille dem på er at kommunikasjon betegner prosessen, mens informasjon er produktet eller budskapet. Informasjon er det som blir formidlet når vi kommuniserer. Elementene i en strategisk kommunikasjonsplan Prosessen med utvikling av kommunikasjonsstrategien bør forankres i styret (ordførere). Det er avgjørende at styret gir føringer/innspill som grunnlag for å utarbeide et forslag til strategi for at vi skal nå ut med felles budskap. Følgende punkter bør diskuteres; (en del av disse er beskrevet i styringsdokumentet) 1. Statusvurdering situasjonen i dag a. Karakteristikk av virksomheten b. Rammebetingelser c. Visjon, mål og strategier d. Ekstern profil e. Internt profil f. Tilnærming til informasjonsoppgaven g. Kommunikasjonsutfordringer 2. Kommunikasjonsmål og budskap a. Overordet mål for all kommunikasjon b. Hva skal kommunikasjonsaktiviteten bidra til? c. Hvilket inntrykk skal kommunikasjonen gi av oss? d. Hovedbudskap (ett eller flere) 3. Målgrupper (interne og eksterne) 4. Ansvar og organisering av virksomheten a. hvem har ansvar for hva, på hvilke nivå osv

38 Innspill gitt i møte: - det vil ikke være aktuelt å fronte regionrådet for «bare å fronte det» - bruke regionrådet som en felles plattform for felles jobbing for utvikling av regionen - hvordan bedre kommunikasjon mellom regionråd og eiere (k-styrer) - hvordan synliggjøre regionrådets aktivitet? - Forslag for større synliggjøring: sende pressemelding fra hvert regionrådsmøte hvor hovedsak (er) som er behandlet informeres kort om (+ bilde). Tema/ansvar for pressemelding bør settes opp som første sak i hvert regionrådsmøte (sammen med godkjenning av referat fra forrige møte) Forslag til vedtak: Med bakrunn i innspill fra dagens møte utarbeides forslag til «Kommunikasjonsstrategi for Nord-Troms Regionråd» som behandles i møte 5. september Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. ORIENTERINGSSAKER: Nytt fra kommunene (kort orientering om aktuelle saker i den enkelte kommune ved ordfører) Kåfjord: - jobber med nytt sykehjem - ny helse- og omsorgsleder - ny privatskole på gang - rassikring og sentrumsplanlegging - nasjonalt skredsenter - utbygging av Senter for nordlige folk - skal bosette asylsøkere (enslige) - boligmangel Kvænangen: - omstillingsstatus - ny barne- og ungdomsskole - debatt om barnehage- og skolestruktur - uavklarte spørsmål vedrørende reindrift - utfordring plankompetanse - samisk og kvensk språksenter under arbeid - skal ta i mot flyktninger

39 - Isbresenteret i Jøkelfjord Skjervøy: - boliger er en utfordring - ny barnehage - skal bygge ny dementavdeling - nytt næringsareal i Skjervøy havn - utfordring å møte alle oppgaver med liten stab i kommunen - maritim næringsutvikler starter 1. aug Silja Karlsen arbeidsplasser er direkte knyttet opp til oppdrettsnæringen - forventninger til havbruksfondet Nordreisa: - næringsutvikler nytilsatt Ida Wigdel - vedtatt nedskjæringer og gjort omstillinger (ut av ROBEK er målet) - molo i Sørkjosen under oppbygging - flyruter på anbud kw-linje kommer har leid ut Sørkjosen skole. Eget prosjekt «Arctic suppliers» - boligprosjektet (sak i k-styret ble utsatt) - UNN skal bygge ny ambulansestasjon - etablering av verksted bensinstasjon på gang Storfjord: - på tur ut av ROBEK - EISCAT etablering - næringsrådgiver Hilde Johnsen (inngått avtale) - boligbygging Orientering fra møte i regionutvalg Statskog (Knut Jentoft deltar på møte i juni) - Øyvind Evanger har mottatt referat fra møte. Nytt møte 11. oktober. Orientering fra møte i rådmannsutvalget Evaluering av Regionkontoret - Regional plan for kompetanse og rekruttering - Forpliktende IT-samarbeid må tas tak i og jobbes med - Rapport fra studiebibliotekene - Organisasjonskart samarbeid Nord-Troms, jobbes videre med Orientering vedrørende status ulike satsinger; o Kompetanseløft i Nord-Troms o Boligsatsing

40 o o o HoppIDE entreprenørskapssatsing RUST Arena Troms DISKUSJONSSAKER: Saker til møte med UiT 7. september - Blått kompetansesenter (aktuelle problemstillinger; miljø-overvåking av fjordbassengene i regionen? ( bør se på helheten/sammenhengene) - Skredsenter Kåfjord - Forskningsnoden - Sykestuemodellen samfunnsøkonomisk analyse av modellen (NT 4) hvordan få gjort denne type arbeid? - Følgeforskning entreprenørskapssatsing - Hva er resultatet av ungdomssatsingen? - Skoleresultater i regionen lav skår over år hvilke grep tar vi? Planlegging studentkveld 7. september organisering - Ordførere stiller - Halti næringshage er arrangør mer informasjon kommer! Planlegging arbeidslivsdag 8. september - Arrangeres på UiT. Halti næringshage arrangerer mer informasjon kommer! Eierskapsmeldinger juni avholdes siste møte i arbeidsutvalget da skal meldingen være klar til behandling i kommunene Møtet hevet kl 1530 Rett protokollutskrift bevitnes 21. juni 2016 Berit Fjellberg Referent

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 -49-

50 -50-

51 BUDSJETT 2017 driftstilskudd fra eierkommuner Nord-Troms Regionråd: Drift sekretariatet Ungdomssatsingen RUST Nord-Troms Studiesenter Budsjettforutsetninger: Sekretariat: 100 % stilling daglig leder (drift av sekretariat, kontorhold og møtekostnader styre, rådmannsutvalg, representantskap, regionale og sentrale myndigheter), samme ramme som Styremedlemmer dekker reiser til møter over kommunens budsjett. Regionrådet dekker reisekostnader hvor man representerer regionrådet utad. Ungdomssatsing: 50 % stilling regional ungdomskonsulent (drift av ungdomssatsingen RUST, Nord-Troms Ungdomsråd, fagråd og en mindre post avsatt til tiltak) samme budsjettramme som foregående år. Studiesenteret: Tilskudd til Nord-Troms Studiesenter for 2017 foreslås på samme nivå som foregående år ( ). For å matche driftstilskuddet fra fylkeskommunen, og for å sikre dagens driftsnivå på studiesenteret er det lagt inn tilskudd fra kommunene på til sammen kr ,-. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no

52 Driftsinntekter tilskudd fra kommunene Regnskap pr Budsjett 2016 Budsjett Sum inntekter Lønn Andre personalkostnader Reiseutgifter Kontorhold Regnskaps- og revisjonshonorar Møtekostnader Data/hjemmeside arkivsystem Annonser/informasjon Kjøp av utstyr Avsetning av midler til Mastergradsstipender Tiltak ungdom/prosjekter Tilskudd til studiesenteret Dekning prosjektkostnader forskningsnode og omdømme Sum kostnader RESULTAT Forslag til møte Berit Fjellberg Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@halti.no

53 Framtidige samferdselsløsninger i Nord-Troms hva er behovet på kort og lang sikt? Bakgrunnsinformasjon fra Skjervøy kommune: Bo- og arbeidsmarkedsregion: Pwc-utredninga i forbindelse med kommunereformen konkluderte med at Nord-Troms 4 ikke framsto som en helhetlig bo- og arbeidsmarkedsregion. Følgende tall for inn- og utpendling lå til grunn: Kilde: Rapport fra Pwc, Kommunereformen Kvænangen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa Inn- og utpendling internt i Nord-Troms er ikke svært omfattende. Alle kommuner i Nord- Troms har tyngdepunktet av pendlere som arbeider i Tromsø til sammen i de 6 Nord- Troms-kommunene gjelder dette 674 ansatte, ca 8,6 %. De 3 nordligste Nord-Tromskommunene, Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy har prosentvis lavere utpendling til Tromsø. Tabellen sier ingenting om dag- og ukependling, men det er grunn til å tro at dess lenger avstandene blir til Tromsø, dess større andel ukependler. Internt i de 6 kommune reiser 419 ansatte til hverandres kommuner. Høyest andel Nord- Troms-pendling har Kåfjord, der ca 11 % av de sysselsatte arbeider i én av de 5 andre Nord- Troms-kommunene. Lavest andel utpendling i Nord-Troms har Skjervøy, med ca 3 %. De fleste som pendler i Nord-Troms, arbeider i nabokommunen(e), og det er grunn til å tro at flesteparten dagpendler. Det «tetteste» arbeidsmarkedet i Nord-Troms er Nordreisa/Skjervøy. Lerøy Aurora AS, som er største bedrift i Skjervøy, har gitt følgende tall for sin virksomhet: Det pendler for øyeblikket 36 personer over FV866 daglig til Skjervøy fra hhv Kåfjord, -53-

54 Nordreisa og Kvænangen til arbeidsplasser på prosessanlegget og på lokalitetene på Skjervøy. Av Lerøy Auroras samlede arbeidsstokk utgjør det 10 % (Kurt-Einar Karlsen, tall pr august 2016) Det er i særdeleshet havbruksnæringa og leverandørindustrien knytta til denne næringa som utgjør største andelen pendlere. Oppdrettsaktørene i kommunen har ca. 260 ansatte. Dette innbefatter prosessanleggene, smoltanlegg og arbeidsplassene ute på sjøanleggene. I forhold til antall ansatte i leverandørindustrien brukes det faktor på 1.5. Det vil si at oppdrettsnæringa genererer 390 arbeidsplasser i Skjervøy, Nord-Troms og Nord-Norge. Andelen pendlere internt i Nord-Troms er ikke stor i forhold til trafikkbelastning, men den er viktig for bedriftenes produksjon. Dette ble svært tydelig mai 2015, da leirraset gikk i Sørkjosen. Lerøy Aurora AS måtte sette i verk tiltak for å frakte sysselsatte mellom Nordreisa/Kvænangen og Skjervøy. I tillegg til pendlere innenfor havbruksnæringa er antall pendlere blant offentlige ansatte, både innenfor skole og kommuneadministrasjon, økende. Denne pendlertrafikken går nærmest utelukkende mellom Nordreisa og Skjervøy. Næringsliv: Fylkesplan for Troms for uttrykker følgende hovedmål for samferdsel i fylket: Kommunikasjoner og infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedstilgang. I Skjervøy har sjømatproduksjonen både i volum og verdi fått slike dimensjoner at det utfordrer dagens transportløsning på vei. Kartet nedenfor illustrerer sjømattransporten i fylket. Tallene som ligger til grunn er fra 2012, og ferske tall fra de to store aktørene i Skjervøy, Lerøy Aurora AS og Arnøylaks AS, viser at tendensen fremdeles er økende. -54-

55 Kilde: Fylkesplan for Troms Følgende tall fra Lerøy Aurora AS viser dagens situasjon: Fra vårt prosessanlegg ble det i 2015 eksportert tonn sjømat. Dette utgjør 2,8 mrd kr og 3444 vogntog. Både volum og verdi forventes å øke betydelig i Prognosene sier tonn sjømat som utgjør 4,2mrd og 4166 vogntog! I tillegg kommer vogntog / lastebiler som leverer varer til vår virksomhet. Jeg antar at dette utgjør 2 3 biler pr dag (Kurt-Einar Karlsen, Lerøy Aurora AS). Talla er vogntog med last. Det betyr at antallet vogntog på veiene er det dobbelte. Vogntoga lasta med sjømat har følgende kjøreruter: 50% til Narvik for tog videre til Oslo for omlasting til kontinentet og øvrige destinasjoner. 10 % via E8/E4 til Finland for flyforsendelse fra Helsinki til Asia og resten kjører E6 / E8 / E4 (Sverige) til Oslo direkte med bil for omlasting til kontinentet og øvrige destinasjoner, herunder fly fra Gardermoen til Asia / USA (Kurt-Einar Karlsen, Lerøy Aurora AS) Arnøy Laks AS har sitt lakseslakteri på Arnøya, noe som bidrar til enda mer tungtrafikk på veiene. I tillegg er det utfordringer i forhold til regularitet og kapasitet på fergesambandet mellom Kågen og Arnøya. Pendlertrafikken tilknytta bedriftene er først og fremst internt i kommunen via fergesambandet fra Kågen til Arnøya. Noen tall fra Arnøy Laks AS: Mars juni/juli: vogntog med laks pr. uke kassebiler pr. uke 1-2 biler med øvrig stykkgods August Februar 30 vogntog med laks pr. uke kassebiler pr. uke 2-3 biler med øvrig stykkgods Lakseprisen varierer gjennom året, men om vi forholder oss til dagens nivå på i overkant av 55 kroner som kanskje er et normalnivå snakker vi om en årlig eksportverdi på omlag kr 1 mrd. Dette er omsetning som kommer fra dels egen slakting og dels fremmedslakting, der vi har en fordeling av ¼ egen fisk og ¾ fremmedfisk. Av denne omsetningen er det kun vårt egen omsetning på om lag 250 mill. som vises i regnskapstall i Skjervøy kommune. Hvis vi bryter det ned i dager, snakker vi om ca. kr 3,5 mill. pr. dag i lavsesongen og på høysesong snakker vi om ca. kr 6,5 mill. pr dag. (Håvard Høgstad, Arnøy Laks AS) I tillegg til laksetransport foregår det også transport av hvitfisk og reker. Tall fra Norges Råfisklag viser at det i Skjervøy i 2015 ble landa ca 6800 tonn hvitfisk og reker til en verdi av 66,7 mill (Kilde: Norges Råfisklag). Noe fraktes med båt videre, men det er beregna at frakting av hvitfisk/reker på vei utgjør vel 220 vogntog pr år. -55-

56 Lasting av laks ved Lerøy Auroras slakteri på Skjervøy Det store antallet vogntog som hver dag ruller til og fra Skjervøy på FV 866 utgjør ei betydelig belastning på veiene, og ikke minst innebærer det en sikkerhetsrisiko for alle trafikanter. De to tunnelene (Maursund og skredsikringstunellen på Kågen) er sikkerhetsmessig de verste strekningene på FV 866. I tillegg til sjømatindustrien ser en at også at reiselivsnæringa er i vekst. Denne næringa fordeler seg bredere i forhold til transport, og næringa er avhengig av gode og funksjonelle kollektivløsninger, men en ser også at stadig flere turister besøker regionen pr motorkjøretøy. Fra Hotell Maritim, Skjervøy gis følgende rapport: Transportmønsteret for våre gjester varierer. Vi får et stort antall med båtene. Noen få med buss og fly via Sørkjosen og mange med egne transportmidler. De fleste av bussturistene våre er ute på en 12-dagers reise (samme selskap bruker flere av hotellene i Nord-Troms) og kommer til oss med hurtigruta. Bussene kjører disse til Øksfjord hvor de tar hurtigruta til Skjervøy. De kjører så neste dag til Lofoten. Som sagt er de på en 12-dagersreise tur retur Tyskland-Nordkapp. De kjører enten opp Norge og hurtig ned gjennom Finland og Sverige eller motsatt vei. Her opp i nord er det Nordkapp og Lofoten som er de viktigste destinasjonene. Hotellene i Nord-Troms er riktig plassert på reisen mellom disse stedene. Disse turistene har med i opplegget sitt at de skal reise en distanse med hurtigruta. Derfor ligger vi på Skjervøy sånn sett perfekt plassert. I sommer har vi stort sett hatt ei gruppe hver dag som overnatter og spiser middag hos oss. I tillegg har vi hatt vel 30 ekstragrupper som også har spist middag hos oss før de tar hurtigruta til Tromsø for å overnatte. I tillegg kommer det flere dager i uken 1 til 2 busslaster til med gjester som skal videre til de andre hotellene i Nord-Troms eller indre Troms. Slik at det er stor turisttrafikk over Skjervøy havn og veien til og fra Skjervøy i sommermånedene. (Arne Roger Jørgensen, leder Hotell Maritim) Antall gjestedøgn på Hotell Maritim jan.-juni de siste 5 åra: Det finnes ikke tall for ei samla reiselivsnæring i Skjervøy, men tendensen er et økende antall turister som reiser på egen hånd. Turistsesongen varer ikke lenger bare i sommermånedene, men strekker seg ut over hele året. Økninga i ant gjestedøgn i tabellen ovenfor skyldes først og fremst økning i vintermånedene januar og februar. -56-

57 Trafikkmessig betyr det at vi kan forvente et stadig større antall tilreisende også på den tida av året da vær/klima forverrer rammebetingelsene for samferdsel. Årsdøgntrafikk (ÅDT) Statens Vegvesens målinger av trafikkmengde på FV 866 viser at det i 2015 var en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 650 kjøretøy. Av dette utgjør tungtransporten ca 14 %. Beredskap/samfunnssikkerhet Selv om Skjervøy er en øykommune, er det likevel vei som er viktigste livsnerve. Det gjelder både personbefordring, frakt av varer/tjenester inn og ut av kommunen og helseberedskap. Men som øykommune har Skjervøy muligheter for å bruke sjøveien som et alternativ om hovedferdselsåra FV 866 eller eventuelt også E6 er stengt. Persontransport og transport av nødvendige forsyninger av mat/medisiner mm kan for en kortere periode ivaretas via hurtigbåt, Hurtigruten, fergetransport. Dette gjelder også ambulanseberedskap. Erfaring viser at det er næringslivet som først råkes om veinettet ikke kan brukes. På grunn av mengde fisk og små tidsmarginer vil ikke alternative løsninger med ferger være tilfredsstillende. Kapasiteten vil på langt nær være stor nok, og næringslivet må ta høyde for store inntektstap i slike tilfeller. Oppsummering: Bo- og arbeidsmarkedsregion: Nord-Troms har størst ukependling til Tromsø Internt i Nord-Troms er det høgest inn- og utpendling mellom Nordreisa og Skjervøy, og noe innpendling fra Kåfjord til Nordreisa og fra Kåfjord til Skjevøy (dagpendling) Næringsliv: Svært mye tungtrafikk (i all hovedsak relatert til havbruk) på underdimensjonert FV 866 og ferge til Arnøya Turisttrafikk sprer seg utover hele året og bruker både kollektivtilbud til havs og på land. Det er også en trend at mange reiser pr bil (ofte leiebil) Beredskap/samfunnssikkerhet: Tungtrafikkens volum er en sikkerhetsrisiko, særlig gjelder det tunnelene på Kågen/Maursund. Vintervær gir ytterligere større risiko. Et økende antall vinterturister som ikke er vant til slike forhold, er også et risikomoment. Med beliggenhet på kysten og noe frakt- og personbefordring pr båt, vil det her ligge løsninger i krisesituasjoner. Næringslivet, som er avhengig av frakt pr bil, blir øyeblikkelig skadelidende -57-

58 Trafikkmønster: Ukependling til Tromsø Dagpendling Nordreisa-Skjervøy (begge veier) Tungtrafikk fra Skjervøy/Arnøya via FV 866 sørover langs E6, noe av denne trafikken går opp Skibotndalen Turisttrafikken fordeler seg, men mange kommer pr buss eller bil fra Tromsø eller en kombinasjon buss fra Tromsø/hurtigrute fra Skjervøy -58-

59 Innspill RUP-søknad, strategisk utredning Nord-Troms Status og planer i Nordreisa kommune Ida Wigdel, næringsutvikler Utdrag fra kommuneplanens arealdel Transportbehov Nordreisa kommune er arealmessig et av landets største kommuner, men bosettingen er relativt konsentrert i området Storslett - Sørkjosen. For bosettingen i distriktene er nok privatbilen viktigst, men busstransport er viktig for barn (skoletransport) og eldre. I arealplanen er det lagt inn utbygging av nye gang- og sykkelstier i sentrum, blant annet ved hjelp av tunellmasser. F.eks. Snemyr - Storslett, Moan skole Sentrum, Tømmernes Sentrum. Det vises til at stedsutviklings-planen har en rekke forslag på nye veier, gang og sykkelstier og parkeringsområder. Tettstedsutvikling og fortetting Vi ser en utvikling der Storslett og Sørkjosen er i ferde med å vokse sammen. Det er vedtatt en stedsutviklingsplan, som er behandlet politisk flere ganger. Det er gjort vurderinger på hvordan sentrum skal se ut i framtiden, og muligheter for ekspansjon av handelssentrumet Storslett og Sørkjosen. Det er i planene gjort endringer i forhold til utnyttingsgrad for å styrke fortetting i sentrumsområdene. Det er også gitt åpning for bygging av boliger i sentrum. Her kan økt utnyttelsesgrad og muligheter for boligbygging på forretningstomter, forutsatt at 1. etasje skal inneholde forretninger. Denne bestemmelsen vil utløse krav om økt trafikksikkerhet og tilrettelegging for barns lek og aktivitet i sentrumsområdene. Herunder Storslett sentral og Sørkjosen. Trygg skolevei er prioritert med en rekke nye løsninger for gang og sykkelveier. Tilrettelegging for kollektivtrafikk ivaretas i planbestemmelsene når detaljplanlegging igangsettes

60 Næring For å tilrettelegge for fremtidig næringsutvikling er det planlagt nye næringsarealer og utbygginger som vil gi nye muligheter. Det er foreslått ni nye områder på samlet 241 dekar for næringsbebyggelse, der dypvannshavn ved Hjellnes er det største tiltaket. De viktigste tiltakene i kommuneplanens arealdel er: Fortetting av næringsarealer der det er mulig gjennom planbestemmelsene. Fokus på at sentrumsområdene skal preges av forretninger. Lagt til rette for utvidelse av flyplass. Omlegging av Storslett sentrum. Dypvannskai og nytt industriområde på Hjellnes. Arealer for næringspark (under Rovdasbakken). Forretningsarealer i Sørkjosen (bro til industriområde Befolkningsutvikling Folketallet i Nordreisa per 2. kvartal 2016 er på 4890 personer. Folketallet preges mye av stor inn- og utflytting. Som distriktskommuner flest flytter en stor andel, om lag 50 % av hvert kull ut av kommunen. En del returnerer til hjemkommunen, slik at det varige flyttetapet av hvert kull i Nordreisa ligger på cirka 20 % for kvinner og 30 % for menn. Nordreisa har størst netto flyttetap til byregionene sørpå og til Tromsø. Netto innflytting har primært kommet fra kommunene i Nord-Troms. Det varige flyttetapet kompenseres delvis av innflytting. I Nordreisa anslås det at mellom 40 og 50 % av voksenbefolkningen til enhver tid er tilflyttere. Det viser seg imidlertid også at en stor andel av tilflyttere flytter ut av kommunen igjen og blir «gjennomflyttere». SSB anslår at folketallet i Nordreisa vil øke noe de neste 10 årene, men at befolkningssammensetningen vil endre seg betydelig. Hvis det ikke skjer vesentlige endringer mht. flytting, fruktbarhet og dødelighet de neste årene, vil befolkningssammensetningen i Nordreisa være betydelig annerledes i Størst endring 2-60-

61 ser man for aldersgruppen (nedgang på cirka 300 personer) og en betydelig økning for aldersgruppen over 67 år. Vi vil få en stadig eldre befolkning, noe som medfører store generasjonsskifter i offentlig administrasjon, helsesektor, skole, barnehage, handelsnæring, bygg, anlegg, landbruk, fiske etc. Endringene i befolkningens alderssammensetning og konsekvensene av dette gir Nordreisa store utfordringer. For at vi skal klare å møte disse utfordringene på en god måte må vi være attraktiv som bosted og som arbeidssted. Befolkningsutsiktene for Nord-Troms som helhet, viser at der folketallet i Nordreisa vil ha en svak økning mot 2025, vil flere av de andre kommunene stagnere eller går tilbake. Dette vil kunne påvirke Nordreisa negativt, bl.a. ved at de nærmeste kommunene utgjør et viktig omland for næringslivet. Særlig handelsnæringen ser ut til å dra god nytte av kunder fra nabokommunene. Flytteregnskapet for Nordreisa viser også at innflyttingen i stor grad kommer fra Nord-Troms. En styrking av bo- og arbeidsmarkedet i hele regionen vil være med på å forhindre denne utviklingen. Sysselsetting Antall sysselsatte i Nordreisa var 2277 mennesker. Det var registrert i overkant av 70 helt arbeidsledige, noe som utgjør 3 % av arbeidsstyrken. Nordreisa er en typisk utpendlingskommune. Av de 2277 sysselsatte, har cirka 1800 av disse sitt arbeidssted i Nordreisa, noe som innebærer at rundt 20 % av arbeidsstyrken pendler ut av kommunen (tall hentet fra SSB). 110 personer pendler til en av de andre Nord-Troms kommunene, hvor cirka halvparten av disse pendler til Skjervøy. Totalt 150 personer fra de andre 5 kommunen i regionen pendler inn til Nordreisa. Her er andelen klart størst fra Skjervøy og Kvænangen, som tilsammen utgjør i overkant av 100 personer. Næringer- status og vekstplaner Nordreisa kommunes hovedmål for næringsutvikling er at vi skal ha et næringsliv som er preget av nyskaping, bærekraft og vekst. I dette legger kommunen opp til å være en jakommune som i sin forvaltning av arealer gir forutsigbarhet og gode rammevilkår for utvikling. Kommunen skal aktivt være en døråpner opp mot investorer og øvrig virkemiddelapparat

62 I Nordreisa er det omlag 150 bedrifter. De fleste av disse er små bedrifter med 1-4 ansatte. Handel, service og transport er næringer med flest antall sysselsatte. En stor andel offentlig virksomhet er med på å stabilisere arbeidsmarkedet. Det private næringsliv er forholdsvis lite i forhold til det offentlige. Arbeidsplasser, enten de er offentlige eller private, er svært viktig for å tiltrekke og beholde befolkningen i vår kommune. Selv om arbeidsledigheten i Nordreisa har ligget under 3 %, er det behov for flere arbeidsplasser. Dette signaliseres gjennom at den generelle arbeidsstokken er større enn antall arbeidsplasser. For å kunne stimulere til økning i næringslivet, er det hensiktsmessig å legge til rette for blant annet god arealforvaltning og infrastruktur. Det er i kommunens arealplan foreslått ni nye områder på samlet 241 dekar for næringsbebyggelse, der ny dypvannskai ved Hjellnes er det største tiltaket. Andre store regionale prosjekter som tunellutbygginger og utbyggingen av ny 420 kv ledning m.m. kan også generere flere prosjekter. Landbruk Troms har naturgitte fortrinn for matproduksjon, som godt jordsmonn, store beitearealer av svært god kvalitet, kaldt klima som reduserer behovet for sprøytemidler, og et lysklima som gir særlige kvaliteter når det gjelder næringsinnholdet i kjøtt og melk, samt bær og grønt. Hovedutfordringen i landbruket i Troms per i dag er den store nedgangen i både antall bruk og produksjon. Status og vekstplaner Landbruket er en av de viktigste næringene i Nordreisa, men står overfor mange utfordringer. Bruksutbygging og generasjonsskifte hindres av dårlig lønnsomhet og liten mulighet for ferie og fritid. Inntektsmuligheter er sammen med økt verdiskaping og kontinuerlig utvikling en forutsetning for et livskraftig jordbruk. Det er også avgjørende for 4-62-

63 konkurransedyktighet, rekruttering og nye investeringer. Bøndene i kommunen sender melk, kjøtt etc både nordover og sørover. Per var antall bruk som søkte produksjonstilskudd 50. Til sammenligning var dette tallet på henholdsvis 72 i 2010 og 90 i Dette er en drastisk nedgang og utviklingen går fort. De brukene som satser videre, investerer store summer for fremtiden. De siste 4-5 årene er det investert nærmere 15 millioner kroner i utbygging av bruk i kommunen. Viljen til vekst er der, og det er viktig at Nordreisa kommune bidrar i denne satsingen. Jordbruket skaper mange arbeidsplasser i og rundt driften og har stor betydning for opprettholdelsen av vår bosetting. Klima, topografi, geologi og lysforhold bidrar til å gi råvarer fra landbruket i Nordreisa karakter og særpreg. Sterke trender skaper også betalingsvilje for produkter som skiller seg ut på smak, sunnhet, produksjonsmetode eller historie. Dette gir kvalitetsfortrinn med mulighet for ekstra verdiskapning under begrepet «arktisk kvalitet». En mulighet innenfor landbruket er å stimulere til produksjon av andre varer og tjenester innen kombinasjonen reiseliv, landbruk, kultur og miljø. Alt dette er i tråd med kommunens satsing som nasjonalparkkommune og Storslett som nasjonalparklandsby og vil bidra til positiv omdømmebygging. Handel og service Som grunnlag for «Regional plan for handel og service i Troms » ble det utarbeidet en handelsanalyse for Troms, våren Her framgår det status og fremtidig utvikling av handelstilbud, etterspørsel og dekningsgrad for handel basert på omsetningsstatistikk for utvalgte varegrupper og befolkningsutvikling. I planen fremkommer det at det i «perioden har vært en samlet omsetningsøkning av detaljvarer på 28% i Nord-Troms regionen. Når det gjelder dagligvarer har omsetningen økt med 25%, men for utvalgsvarer har økningen vært på hele 36%- som er størst økning i fylket. For hagesenter og byggevarer har økningen vært på 30%. Regionen har en samlet dekningsgrad på 87% samlet for all detaljhandel, høyest er dekningsgraden for dagligvarer som er på 108%. Statistisk befolkningsvekst og økt kjøpekraft tilsier et potensiale for utvidelse av dagens handelsareal i Nordreisa/Storslett med drøyt 35% mot 2030»

64 Status og vekstplaner Storslett og Sørkjosen er Nordreisas handels- og tjenestesentrum. Her finnes det mange regionale tjenester og handelsstanden har et regionalt marked. Noen av utfordringene for handelsnæringen i Nordreisa er hard konkurranse fra nærliggende byer og netthandelen og generasjonsskifte. De siste årenes statistikker viser en nedgang på omsetning i dagligvarebutikker i Nordreisa på 1,5 %, mens det på landsbasis viste en økning til 3 %. Det er viktig å påpeke at handelsmønstret til befolkningen er endret, og derfor vil en viktig del av å sikre omsetningen, og dermed sysselsettingen, være å øke tilveksten i besøksnæringen. Tiltak for å bedre situasjonen og styrke handelssentret for framtiden krever raske tiltak og langsiktige strategier. I den kommunale planens samfunnsdel og vår næringspolitiske strategi er det vedtatt at man i løpet av planperioden skal revitalisere og realisere stedsutviklingsplanen, og utvikle Storslett sentrum til en levende landsbykjerne med fokus på handel og aktiviteter som bygger opp om reiseliv og bolyst. Det er viktig at man legger til rette for at attraktive områder i sentrum kan utvikles til et mer helhetlig bilde av nasjonalparklandsbyen Storslett. Folk skal ønske å besøke oss. Handelsstanden er spesielt avhengig av gode løsninger for parkering, vareomlasting og gangveier. På Storslett er det blant annet behov for flere parkeringsplasser tilknyttet dagens forretninger. Dette er forsøkt løst gjennom arealplanen. I tillegg er det ønske om å satse på flere forretninger innenfor Storslett sentrum, noe som gjenspeiles i planen. Kommunen skal legge opp til en tydelig sentrumsstruktur med tilrettelegging for næring. Dette gjøres gjennom fortetting og sentralisering av forretninger og annen næringsvirksomhet, blant annet for å gjøre det enklere og mer attraktivt for kundene å besøke de ulike bedriftene. En eventuell reiselivsplan vil også være et viktig tiltak for å bevare denne næringen som er en av kommunens viktigste og største sysselsetter. Igjen blir det viktig å sikre gode transportårer inn og ut av sentrum, kommunen og regionen. Ved å tilrettelegge sentrum for våre besøkende, samt bedre framkommeligheten og redusere transportkostnadene kan vi bidra til å styrke næringens konkurransekraft. Sentralt her vil være å lage gode løsninger for parkering og trygg ferdsel mellom butikkene, langs E6 og i kommunen for øvrig. Tiltak for utvikling av et hyggelig landsbysentrum, jf. kommuneplanens arealdel: 6-64-

65 Det er lagt inn en alternativ trasé for E6 utenfor sentrum. Arealkrevende industri flyttes til industriområdet på Hjellnes. Alternativ trasé for E6 utenfor sentrum er lagt inn i planen. Næringspark er lagt inn nord for Storslett sentrum, og arealene vest for kirka avsettes til forretninger fremfor næring (industri). Stedsutvikling omkring Nordreisa kirke har egen utviklingsplan Det gjøres grep for å forbedre trafikksikkerheten både i Sørkjosen og på Storslett. En kompromissløsning presenteres med en del synlige parkeringsplasser nært E6 i sentrum, med flere bak næringsbyggene. Trailerparkering foreslått etablert i tilknytning til dagens Statoil på Storslett. Vil også bli direkte tilknyttet eventuell ny trasé for E6. Planen legger til rette for allmenn ferdsel gjennom ikke å etablere arealer som kan være i konflikt. Det avsettes sammenhengende næringsarealer i sentrale områder, og kjøpesentergrenser opprettholdes. 7 Reiseliv/nasjonalparksatsingen Reiseliv er en betydelig næring i forhold til sysselsetting og omsetning i Troms, hvor næringa omsatte for like over 6 milliarder i Tall hentet fra «Strategi for reiselivet i Troms » viser at reiselivet i fylket er i positiv utvikling, men at det er variasjoner mellom de ulike regionene og segmentene innen næringen. Antall hotellovernattinger i fylket viste fra 2011 til 2012 en økning på 6,3%. Den mest markante økningen er i vintertrafikken, hvor skillet mellom regionene viser seg spesielt. Der tilreisende sommerstid tar seg rundt i fylket på egenhånd, er tilreisende vinterstid mer stasjonær rundt byene. Status og vekstplaner: I 2014 hadde Nordreisa kommune om lag overnattinger om sommeren og om vinteren (tall hentet fra utarbeidelsen strategisk næringsplan). Potensialet til vekst i reiselivsnæringen i Nordreisa er stor, noe Nordreisa kommune bør og ønsker å ta tak i. Naturen og landskapet i Nordreisa er vår største og viktigste ressurs for næringsutvikling generelt og opplevelsesnæringer/turisme spesielt. Forutsetningen for en bærekraftig -65-

66 utvikling er at ressursen foredles til å bli en attraksjon som er tilgjengelig og som trekker besøkende/turister til naturopplevelsene. Dette igjen gir grunnlag for økonomisk verdiskaping i lokalsamfunnet. Nasjonalparksatsingen som Nordreisa kommune er del av, er et viktig fortrinn som kommunen kan utvikle. Nordreisa har siden 2008 hatt status som nasjonalparkkommune, og Storslett som nasjonalparklandsby. Gjennom Merkevarestrategien for Norges nasjonalparker konkretiseres landsbyenes og kommunenes rolle som tilrettelegger for natur og kulturbaserte opplevelser. De næringene som sterkest knyttes opp mot satsingen, er opplevelsesnæringer, overnatting, service og handel. En egen handlingsplan for reiseliv vil kunne samle disse aktørene omkring kommunens satsing på natur og kulturbasert reiseliv. Kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord har et tett samarbeid på reiseliv og har ytret at resterende Nord-Troms kommuner kan delta mot likelydende investering. Opprettelsen av destinasjonsselskapet Visit Lyngenfjord er et av tiltakene i satsingen. Nordreisa nærings- og kulturutvalg vedtok i 2013 å ikke inngå noen avtale med Visit Lyngefjord, på bakgrunn av flere faktorer, men først og fremst av økonomiske grunner. Dialogen med selskapet er nå åpnet igjen, og kan bli en del av Nordreisa kommunes reiselivssatsing. Masseturismen, E6 trafikken til Nordkapp, nådde sitt høydepunkt i Nordreisa på midten av 90-tallet. Turistinformasjonens besøkstall lå da på omkring 2500, ca 400 personer per uke i sommersesongen. For 2014 hadde turistinformasjonen ca 100 besøkende i gjennomsnitt i de 6 ukene det var bemannet, og den uka med flest besøkende var det 250 personer innom. Kommunen ønsker at flere bilturister, sykkelturister etc. skal ønske å besøke Nordreisa og stoppe her på sin vei. Mulige tiltak: Stedsutviklingsprosjektet God skilting Helårsåpne rasteplasser/toaletter Campingmuligheter, utsiktsposter Styrking av turistinformasjonen Nordreisa og Nord-Troms har et stort potensiale til å oppnå status som «Bærekraftig reisemål» (Innovasjon Norge). Dette er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge, som bygger på 8-66-

67 en standard som setter tydelige krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling. Merkingen forutsetter at vi som reisemål tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig. Dette er et internasjonalt anerkjent kvalitetsstempel, som kan benyttes i markedsføring og omdømmebygging. Med merket blir reisemålet mer attraktivt: Det gir troverdighet hos turistene og kan skape stort engasjement i lokalmiljøet. De første reisemålene som kan dokumentere og levere bærekraftige tiltak og opplevelser, vil ha et konkurransefortrinn i kampen om å vinne bevisste turister. Dette blir bare mer og mer viktig i tiden framover. For å oppnå et slikt kvalitetsstempel, og gjøre det til vårt konkurransefortrinn, må det tas hensyn til miljøet, kollektivtrafikktilbud, sykkelturisme osv i planleggingen av regionens transportinfrastruktur. Det er svært viktig at vår samfunnsplanlegging innebærer et mål om å holde nede klimautslippene, redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidrar til å oppfylle vår kommunes mål om å være en bærekraftig kommune som sikrer natur og miljø for fremtidige generasjoner. Nordreisa kommune har vedtatt at man skal sørge for mer kompakt utbygging som reduserer bilavhengighet og stimulerer til bruk av kollektivtransport. I tillegg bør vi sikre gode og trygge løsninger for sykkeltrafikken, både i sentrumsområdene og innfartsveiene til våre tettsteder. Tiltak i kommunens næringspolitiske strategi: Det skal lages en egen handlingsplan for reiseliv, gjerne i samarbeid uten tanke på kommunegrenser, der også resterende besøksnæring, som salg og service og kulturnæringer samles omkring kommunens satsing på natur og kulturbasert reiseliv Det skal iverksettes arbeid med å revitalisere og realisere stedsutviklingsplanen, i samarbeid med næringslivet og andre offentlige aktører, med mål om å bygge et hyggelig landsbysentrum. Industri, anlegg, transport Nordreisa kommune kan tilby det meste innen bygg, anlegg og transport. Det finnes også muligheter for sterkere industriutvikling jf. nordområdesatsing, eksisterende næringsliv. Nordreisa kommune har hatt gode tradisjoner innen bygge- og anleggsvirksomhet. Næringen 9-67-

68 er i dag derimot preget av små aktører. Bedriftenes størrelse gir også utfordringer knyttet til bemanningsmessig og økonomisk kapasitet for større oppdrag. Med et økende fokus på Nordområdene og infrastruktur for utvikling i nord, har kommunen flere muligheter for nye næringer i industri/ lager og innen bygg og anlegg. Framtidige vekstplaner innebærer at Nordreisa kommune skal styrke eksisterende bedrifter med gode rammebetingelser og arealavklaringer, slik at ønsket ekspandering kan skje. Større prosjekter som kraftlinjeutbygging, tunnellbygging etc. gir muligheter for vekst innen disse næringene. En eventuell realisering av Hjellnes havn vil også være av stor betydning. Hjellnes havn I Sørkjosen er dagens havn er trang, og havnekapasiteten for liten for framtidig næring. Blant annet ønsker Statskog å ta ut skog fra Nordreisa og har derfor behov for lagringsplass og muligheter for utskiping av tømmer. Et fremtidig behov for utvidelse av flyplassen, samt en innflygningssone som legger begrensinger på bygg, fører til at kommunen ikke har ledige arealer som kan benyttes til næringsarealer i Sørkjosen. Industrien i området legger også en demper på muligheten for gode bomiljøer. Nordreisa kommune har gjort en forstudie, delfinansiert av Troms Fylkeskommune, på mulig opprettelse av dypvannskai og tilhørende næringsområde, hvor man ønsket å avklare om det er grunnlag for å etablere et nytt industriområde og dypvannskai ved Hjellnes i Reisafjorden. Markedsanalysen som ble gjennomført under forstudien viste et klart uttrykt behov både hos lokale og nasjonale aktuelle brukere. Lokalisering nær flyplass og hovedvegen E6 ble ansett som viktig og positivt. Planområdet for Hjellnes havn ligger sentralt plassert i Barentsregionen i nærhet til Sørkjosen flyplass, hovedveien E6 og nær seilingsleden mellom Finnmark og Troms. Hjellnes havn vil bli liggende ca. 2,5 timers kjøreavstand fra Tromsø og ca. 1,5 timer fra Alta etter at pågående vegutbedringer er foretatt. Hjellnes ligger på vestlig side av Reisafjorden, ca. 2,5 kilometer fra Sørkjosen havn og Sørkjosen sentrum, ca. 4 kilometer fra Sørkjosen Lufthavn og ca. 7,5 kilometer fra regionsenteret Storslett. Kjøreatkomsten vil være fra eksisterende avgjøring fra E6 mot Sokkelvik. Avkjøringen må utbedres og utformes i henhold til vegnormalen tilpasset større kjøretøy for å sikre god adkomst til havneområdet. En realisering av Hjellnes havn og industriområder kan bidra til å skape nye arbeidsplasser både ved utbygging og drift, eksempelvis kan kommunen og regionen kan posisjonere seg

69 mot en utvikling innen olje og gass. Regionens sentrale geografiske plassering, lokalisering opp til flere alternative kommunikasjonsårer (riksveg, E6, flyplass, havner) og et variert servicetilbud åpner opp og gir grunnlag for en rolle som støttebase for hovedbasene Kirkenes, Hammerfest og Tromsø. Skogbruk Det skogkledte arealet i Nordreisa kommune er på cirka 700 km2 eller cirka 20 % av kommunens areal. Av dette er 140 km2 skog som kan regnes som økonomisk drivverdig. De drivverdige arealene har en tilvekst på cirka m3 i året. Hogsten i dag utgjør cirka 7000 m3. Mye av skogen er fortsatt ung, så tilveksten vil være større enn avvirkningen i lang tid fremover, men det er likevel et stort potensial for å øke uttaket. Det er i hovedsak lauvskogen som er hogstmoden i dag. De store furuskogarealene i Reisadalen og granplantefeltene vil ikke være hogstmodne før om år. God arealforvaltning og bevaring av ressursgrunnlaget for skogbruket er en avgjørende forutsetning for skogbrukets fremtid. Tap av areal til andre interesser og arealbruk som gir dårlig arrondering av gjenstående skog svekker grunnlaget. Eksempler er nye verneområder, utbygging, kraftlinjer, hytteområder osv. Liten avvirkning er en utfordring for skogbruket i dag. Driftsapparatet er smått, enkelt og spredt på mange små aktører som har skog som tilleggsnæring eller til eget bruk. Store skogarealer er ikke tilgjengelig for drift. Det må derfor bygges ut bedre infrastruktur ved planlegging og bygging av et rasjonelt skogsvegnett. Fiskeri og havbruk I følge «Kystsoneplan for Nordreisa og Skjervøy kommune», hadde 43 personer i Nordreisa fiske som hovedyrke (fiskermanntallets liste B) og 20 personer hadde fiske som deltidsyrke (liste A) per 1. januar Gjennomsnittsalderen er her på hhv. 48 og 59 år. Pr. 1. januar 2013 var det 10 fiskefartøy med fartøykvoter i lukket gruppe og 20 fartøy under 10 meter i åpen gruppe. De fleste båtene er i lukket gruppe, mellom 10 og 11 meter, med rett til å fiske torsk, hyse og sei. Det største fartøyet i lukket gruppe i Nordreisa er rett under

70 15 meter, og driver med fjordreketråling og seinotfiske i tillegg. Til sammen kan fartøyene i lukket gruppe fiske om lag 709 tonn torsk. I åpen gruppe kan det til sammen fiskes 440 tonn torsk (2013 tall). Også her kan begge gruppene i tillegg fiske fritt på uregulerte fiskeslag. Ungdom som ønsker å satse på fiskeri, starter som oftest med egen båt i åpen gruppe. Nordreisa kommune har et fiskemottak i Sørkjosen som driftes av Nordreisa Fiskarlag. Videre er det et privateid mottak på Havnnes. Mottak, produksjon og eksport av fiskeprodukter har pågått på Havnnes siden Tørrfisken derfra er sannsynligvis den mest kjente eksportartikkelen fra Nordreisa kommune ute i Europa. For akvakulturnæringa er sjøareal en viktig produksjonsfaktor. Nord-Troms har gode forhold for produksjon av laks. Tilgang på nye og gode lokaliteter er en forutsetning for videre utvikling av næringen. Ny kunnskap, ny teknologi kombinert med nye krav til sykdomsbekjempelse gjør at en nå ønsker å ta i bruk nye og mer vær eksponerte lokaliteter. Innen havbruk er det seks tillatelser for laks og ørret, samt en for blåskjell i Nordreisa kommune. Til sammen er det rundt 15 årsverk direkte knyttet til lakseoppdrett. Havbruksnæringen gir også sysselsetting i kommunene på leverandørsiden, spesielt transport (med ca. 50 årsverk)

71 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI (Forslag ) Forankret i Styrings- og strategidokumentet 2016 Foto: Ida-Henriette Skoglund og Johan Ante Bæhr Kommunikasjonsstrategien skal bidra til at Nord-Troms Regionråd når sine målsettinger som samfunns- og kompetanseutvikler i regionen. Regionrådet er en samhandlingsarena og et felles talerør som skal opptre koordinert og samlet med en felles stemme utad. Regionrådet skal utøve politisk påvirkning for Nord-Troms overfor regionale og sentrale myndigheter. Vi vil spre informasjon om våre tiltak og satsinger til definerte målgrupper. Beslutninger og handlinger skal synliggjøres for allmennheten. Vårt profileringsverktøy («Verktøykassa») skal ved enhver anledning benyttes for å bygge et positivt omdømme av regionen, og fremme våre stedskvaliteter og styrke felles regional identitet: NATUREN - spektakulær, rå og urørt, på lag med elementene KULTUREN - samarbeid og sameksistens, eksotisk FOLKET - ekte og ujålete, gjennomføringsevne Nord-Troms - attraktiv og nytenkende -71-

72 MÅLGRUPPER FOR KOMMUNIKASJON Regionrådets rolle er å drive regionalt utviklingsarbeid og interkommunalt samarbeid. Det er viktig med en felles forståelse av skillet mellom de to. Regionalt utviklingsarbeid har fokus på en helhetlig utvikling av regionen i samarbeid med flere aktører, mens interkommunale samarbeid omfatter drift, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon. OVERORDNET ANSVAR OG ROLLER POLITISK LEDELSE ØYVIND EVANGER, RÅDSORDFØRER Rådsordføreren har det overordna ansvaret for å fronte felles saker og uttale seg på vegne av regionrådet. SAKSORDFØRERE Saksordførers hovedansvar er å følge opp saker i egen kommune og i regionrådssamarbeidet på administrativt og politisk nivå, følge opp saker overfor andre politiske fora på ulike forvaltingsnivå utenfor regionrådssamarbeidet, holde seg orientert og oppdatert innen saksfeltet både i regional sammenheng og overfor omgivelser og rammebetingelser, og opptre som pressekontakt. Fordeling av saksområder: Statsbudsjettet/kommuneøkonomi: Styret Fylkesplan for Troms: Styret Tiltakssonen: Styret Interreg / Tornedalsrådet: Øyvind Evanger Næring: Dan Håvard Johnsen Regionale helsetilbud: Eirik Losnegaard Mevik Samferdsel: Dan Håvard Johnsen (fylkesveger) og Eirik Losnegaard Mevik (NTP) Utdanning: Ørjan Albrigtsen og Øyvind Evanger Kultur: Svein O. Leiros Nord-Troms-strategier: Styret Nord-Troms Studiesenter: Øyvind Evanger Ungdomssatsingen RUST: Eirik Losnegaard Mevik Kompetanseløft Nord-Troms: Øyvind Evanger Boligutvikling: Knut Jentoft Entreprenørskapssatsingen HoppIDE: Eirik Losnegaard Mevik og Dan Håvard Johnsen ADMINISTRATIV LEDELSE BERIT FJELLBERG, DAGLIG LEDER Daglig leder har overordna ansvar for intern og ekstern informasjon om virksomheten. Øvrige administrative stillinger er ansvarlige for egne virksomhetsområder

73 REGIONALT UTVIKLINGSARBEID Regionalt utviklingsarbeid er samarbeid om tiltak som er motivert ut fra et ønske om å ivareta den helhetlige utviklinga i regionen som befolkningsutvikling og rekruttering, næringsutvikling, ungdomssituasjonen, regionens omdømme etc. Utviklingsarbeid er samarbeid der kommunene er avhengig av andre parter (næringsliv frivillig sektor, o.a.) for å lykkes. I det regionale utviklingsarbeidet inngår felles satsinger vedtatt av styret i regionrådet og satsinger organisert som prosjekt. I tillegg arbeides det politisk mot ulike nivå for gode rammebetingelser for utvikling av region (jfr. formålsparagrafen til regionrådet). NORD-TROMS STUDIESENTER Mål Å styrke samfunns- og næringsutviklingen i regionen ved å gi utdanningstilbud som kan bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetent arbeidskraft Interne målgrupper Ansatte, eiere, finansiører Målgrupper Privatpersoner, offentlige og private foretakseiere og utdanningstilbydere og andre samarbeidspartnere Ansvarlig Kristin Vatnelid Johansen, leder RUST REGIONAL UNGDOMSSATSING I TROMS Mål RUST skal jobbe for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom i Nord-Troms. RUST skal være en kanal for økt ungdomsmedvirkning Interne målgrupper Representanter i Nord-Troms ungdomsråd, Fagrådet, Nord-Troms Regionråd Målgrupper Ungdom mellom 13 og 22 år Ansvarlig Lise Jakobsen, regional ungdomskonsulent PROSJEKTER Våre tre prosjektsatsinger HoppIDÈ, Kompetanseløftet og Boligutvikling er forankret i Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms som gjennomføres i samarbeid med Troms fylkeskommune. HoppIDÈ helhetlig entreprenørskapssatsing i tre delprosjekt 1: Grunnskole Mål Styrke framtidig næringsutvikling ved å bli kjent med og se muligheter i egen region Interne målgrupper Prosjektorganisasjonen. Skole-eiere Målgrupper Elever i grunnskole 6-16 år, lærere og skoleledelse Ansvarlig Tonny Mathiassen, prosjektleder, Ulla Laberg, prosjektansvarlig og Cissel Samuelsen, leder av styringsgruppa 2: Videregående skole Mål Ansvarlig Styrke framtidig bedrifts- og næringsutvikling og utvikle entreprenørskapskultur i egen region Halti næringshage er både prosjekteier og prosjektleder 3: Unge gründere Mål Økt etablering og utvikling av en pilotmodell for distrikter med opplæring og oppfølging som involverer hele hjelpeapparatet 3-73-

74 Interne målgrupper Målgrupper Ansvarlig Prosjektorganisasjon, eierkommunene, Nord-Troms regionråd, Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge Unge grundere mellom 19 og 35 år både lokale og potensielle innflyttere, potensielle mentorer i etablert næringsliv Rune Steinsvik, prosjektleder og Eirik L. Mevik leder av styringsgruppa Kompetanseløft i Nord-Troms i regi av Nord-Troms Studiesenter har tre hovedstrategier 1: Næring strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Mål Å identifisere hindringer og flaskehalser for utvikling av viktige næringer i regionen, med fokus på rekruttering og kompetanse i bedrifter og bransjer. Interne målgrupper Prosjektorganisasjonen, eiere, Troms fylkeskommune Målgrupper Regionens næringsliv, bransjenettverk og kompetansearenaer Ansvarlig Leder Kristin Vatnelid Johansen/ Prosjektansvarlig Jan Fjære 2: Kommunene - strategisk kompetanseutvikling i kommunene Mål Den kompetente kommuneorganisasjon basert på et personale med rett kunnskap for å løse oppgavene. Interne målgrupper Prosjektorganisasjonen, eiere, Troms fylkeskommune Målgrupper De 6 Nord-Troms kommunene Ansvarlig Leder Kristin Vatnelid Johansen/ Prosjektansvarlig Lisbeth Holm 3: Utvikling av studiesenteret som megler, motor og møteplass Mål Utvikling av Nord-Troms Studiesenter for å handtere nye utviklingsstrategier. Interne målgrupper Prosjektorganisasjonen, eiere, Troms fylkeskommune Målgrupper Kommuner, befolkning og næringsliv i Nord-Troms. Utdanningsinstitusjoner og andre samarbeidspartnere. Ansvarlig Leder Kristin Vatnelid Johansen og studieadministrator Daniel Johnsen Boligutvikling i Nord-Troms Mål Utvikling av boligsosialt arbeid i kommunene og modellutvikling av byggemetoder og finansiering. Realisering av byggeprosjekter Interne målgrupper Prosjektorganisasjonen, Nord Troms kommunene Målgrupper Husbanken, utbyggere, arkitekter Ansvarlig Torbjørn Touremaa, prosjektleder 4-74-

75 INTERKOMMUNALE SAMARBEID Interkommunale samarbeid er driftsorientert samarbeid om kommunal tjenesteproduksjon og/eller forvaltning/administrasjon, og omfatter tiltak som er motivert ut fra ønske om kostnadsreduksjon, faglig miljø, brukertilfredshet, etc. i kommunal virksomhet. Rådmannsutvalget er ansvarlig og har egen Handlingsplan med definerte ansvar og saksområder. Kvalitet og kompetanse skal kjennetegne interkommunalt samarbeid. Det er ansatt egne ledere for enkelte samarbeidsområder; IT, innkjøp og brann. TILTAK Våre kanaler er medieutspill og pressemeldinger, annonser i papiraviser og på nett, deltakelse på konferanser og møter, internett hjemmesider og sosiale medier, grafisk profil og Verktøykassen, samt intern kommunikasjon, politisk lobbyvirksomhet mot regionalt- og statlig nivå. PRESSEMELDINGER OG MEDIEUTSPILL Se Retningslinjer for saksordførere ANNONSERING Digital annonsering kan tilpasses flere plattformer, kampanjelengde og mengde materiell. FiN har statistikk om sine brukere/abonnenter som kan hjelpe oss med å velge riktig format for en annonse. I rene tall vil flere se annonsen med digitale annonser kontra kun papirannonse. Tallene NTSS har fra tidligere annonsekampanjer sier også noe om effektiviteten av forskjellige plattformer. Tilpassede annonser i digitalt format som tillegg til, eller erstatning for papirannonser, vil sammen med våre andre kanaler kunne gi økt effekt av annonser. Kan man si noe om forventet målgruppe før annonsering kan man velge plattformer ut ifra dette: for eksempel 45-50år +, flest papiravislesere år, mobil den største plattformen. Data fra kampanjer er tilgjengelig på server. MØTER Kommunestyrene i eierkommunene. ANDRE FELLES ARENA Arbeidslivsdagen og Yrkes- og utdanningsmesse, konferanser, seminar og møter. HJEMMESIDER Nord-Troms Portalen er felles hjemmeside for spredning av informasjon om våre tiltak og satsinger til målgrupper. Beslutninger og handlinger synliggjøres for allmennheten her. I tillegg er siden en portal for andre som søker informasjon om Nord-Troms. Studiesenterets hjemmeside og annonser i lokalavis på papir og nett er den viktigste kanalen for informasjon og markedsføring til aktuelle målgrupper. SOSIALE MEDIER Sosiale medier skal gi oss effektiv og enkel informasjonsflyt, bidra til forankring og dialog med innbyggere i regionen, de som søker informasjon om Nord-Troms og våre definerte målgrupper. Nord-Troms regionråd, Nord-Troms studiesenter, HoppIDE og RUST har egne sider på Facebook

76 BRUK AV LOGO Nord-Troms Regionråd Logo skal brukes i alle «formelle» (juridisk person med organisasjonsnummer) sammenhenger på dokumenter, annonsering, presentasjoner m.m. Regionrådets logo skal benyttes sammen med «Kontraster former folk». «Kontraster former folk» logo kan benyttes av alle som opptrer i Nord-Troms sammenheng, slik beskrevet i profilmanual. Ordførere og ansatte som arbeider i regionale stillinger oppfordres til å benytte logo i e-postsignaturer og andre sammenhenger hvor man opptrer/representerer Nord-Troms. IT- samarbeidet har ansvar for å merke alle bærbare pc-er med logo (klistremerker). Nord-Troms Studiesenter Brukes av Studiesenteret sammen med prosjektlogo. I utadrettet virksomhet også sammen ed NTRR logo og ekstern samarbeidspartner. RUST Regional ungdomssatsing i Troms: Brukes i alle sammenhenger av RUST på dokumenter, annonsering og øvrig markedsføring, sammen med «Kontraster former folk». I avtaler og kontrakter skal også Nord-Troms Regionrådets logo være med. VERKTØYKASSSA FOR NORD-TROMS Verktøykassen inneholder promoteringsmateriale for Nord-Troms: - designmanual / grafisk profil - logo - dokumentmaler - presentasjonsmaler - filmer - brosjyrer - messevegg - bilder - fortellinger - merchandise / giveaways - e-post-signaturer E-POST-LISTER Etablering og vedlikehold VEDLEGG Retningslinjer for saksordførere Prinsipper for kommunikasjon Retningslinjer for bruk av Facebook Retningslinjer for presentasjoner Designmanual / grafisk profil 6-76-

77 Vedlegg til KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Retningslinjer for saksordførere 1. Det blir opprettet konkrete saksområder for regionrådets arbeidsfelt. For hvert saksområde, eller for viktige enkeltsaker som pågår over tid, oppnevnes det en saksordfører. 2. Oversiktsliste med forslag til saksområder med saksordfører godkjennes av hovedstyret, og ajourføres annen hvert år i tilknytning til valg av ny leder og nestleder i hovedstyret. Utvalg, komiteer, grupper osv innen det regionale samarbeidet informeres om hvem som er saksordfører for gitte saksområder. 3. Saksordfører skal ha hovedansvaret for oppfølging av sin sak/saksområde, og holde hovedstyret orientert. Ved saksbehandling er det naturlig at saken diskuteres i forkant med saksordfører. 4. Når saksordfører er blitt oppnevnt, får vedkommende ansvaret for: Følge opp saka internt i egen kommune og innen regionrådssamarbeidet på administrativt og politisk nivå. Følge opp saka overfor andre politiske fora på ulike forvaltingsnivå utenfor regionrådssamarbeidet, spesielt overfor fylkeskommune og Storting. Initiere ny behandling eller ta nye initiativ der saker er stoppet opp av ulike årsaker, eller hvor nye opplysninger eller lignende bringer ny aktualitet i en avsluttet sak. Holde seg orientert/oppdatert innen saksfeltet både i regional sammenheng og overfor omgivelser/rammebetingelser. Informasjon til media og opptre som pressekontakt. Det sendes en pressemelding fra hvert regionrådsmøte hvor hovedsak (er) som er behandlet informeres kort om (+ bilde). Tema og ansvarlig saksordfører for pressemelding bør settes opp som første sak i hvert regionrådsmøte. 5. Der hvor det er ønskelig, kan saksordfører velges inn som medlem av utvalg eller lignende, med vanlige rettigheter og plikter. Hovedstyret kan anmode om at saksordfører blir medlem av et slikt utvalg, men det er myndigheten som oppnevner utvalget som eventuelt velger saksordfører inn i utvalget. 6. I de tilfeller hvor aktører utenfor Nord-Troms Regionråd ønsker deltakelse fra regionrådet i styrer, råd og utvalg, er det saksordfører for vedkommende saksområde som skal være regionrådets førstevalg. 7. Det er hovedstyret i Nord-Troms Regionråd som til enhver tid fastsetter retningslinjer for saksordførere. 8. Komiteer, utvalg, råd osv plikter å holde respektive saksordførere løpende orientert om arbeidet/status i den enkelte sak. 9. Saksordfører sendes innkalling og saksliste til møter. 10 tips til ditt møte med media Talsperson Avklar raskt om du er rett talsperson. Vær bevisst hva du kan / ikke kan svare på. Svar kun på spørsmål som angår eget ansvarsområde, og henvis andre spørsmål til rett person. Tid 1-77-

78 Svar ikke uforberedt. Spør hva saken gjelder, og be eventuelt om å få ringe tilbake. Hold løftet! Budskap Skriv ned ditt hovedbudskap. Forbered 2-3 budskap som du vil ha frem. Aktiv og åpen Vær proaktiv. Ikke vent på at media oppdager saken. Ved å presentere det selv legges premissene for historien. Ærlig Gi alltid et svar, om det så bare er å henvise til rette person. Sjekk alltid fakta i saken. Svar det samme, selv om du får spørsmålet på nytt i en annen form. Sitatsjekk Du kan kreve å godkjenne egne sitater. Be om å få dem tilsendt eller lest opp, og rett opp eventuelle faktafeil. Spør selv Forbered deg på vanskelige spørsmål. Avklar før et TV- eller radiointervju hva som er vinklingen på saken, hvilke spørsmål du vil få og hva de vil sitere deg på. Spør gjerne om første spørsmål før direkte intervju. Avtale Gjør tydelige avtaler med journalisten. Stress ned Journalistens jobb er å spørre. Din jobb er å svare. Orienter Fortell din nærmeste leder om kontakten med media. Retningslinjer for bruk av Facebook «Sunt Nord-Troms-vett er utgangspunktet, men noen presiseringer skader ikke.» Fakta om Facebook De fleste fansider greier seg med maks 3 poster om dagen! Ha 3 timer mellom hver post! Spredningseffekten varer 1 time! Statistikk viser at det er flest brukere av sosiale media kl. 11, 15 og 20! Størst effekt utenom arbeidstid og i helger! Poster kl er mest delt! 1. Vær en representant for Nord-Troms kommunene/ Nord-Troms Regionråd. Fremsett meninger og ideer på en respektfull måte. Ikke snakk negativt om kommunene eller kollegaer. Du er en viktig ambassadør! Hvis du ikke ville gått ut med dette til tradisjonelle medier, egner det seg heller ikke i sosiale medier. Hvis du tror det får uheldige konsekvenser, ikke legg det ut. 2. Vær tydelig på din egen rolle og hvem du representerer! Ikke skriv anonymt. Skill mellom din rolle som privatperson og medarbeider. Selv når du opptrer som privatperson, vil folk kunne oppfatte deg som en representant for Nord-Troms kommunene/ Nord-Troms Regionråd

79 3. Beskytt konfidensiell informasjon. Online informasjon er ikke privat. Vær klar over at det du legger ut på nettet, vil være der i lang tid, og kan bli delt av andre. Det er vanskelig å slette informasjon fra nettet. Det du legger ut nå, kan bli liggende lenge. Media kan raskt hente opp og sitere fra det som blir skrevet i ulike sosiale medier. 4. Snakk sant om Nord-Troms kommunene/ Nord-Troms Regionråd. Vi bruker sosiale medier til å spre saklig informasjon om prosjektet i regi av Nord-Troms regionråd/ Nord-Troms kommunene. 5. Opptre behersket og høflig. Et av formålene med sosiale medier er å skape dialog, og folk vil ikke alltid være enige. Når du blir konfrontert med uenighet eller kritikk, er det viktig at du opptrer behersket og høflig. Uttrykk dine synspunkter på en klar og logisk måte. Ikke oppsøk konflikter, og rett feil når nødvendig. Noen ganger er det best å ignorere en kommentar og ikke gi den unødvendige legitimitet gjennom å svare. 6. Å delta på sosiale medier kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Internett er en velkjent lekeplass for mennesker med skumle hensikter, så vær oppmerksom på at alle som bruker sosiale medier ikke er til å stole på. 7. Vær alltid på vakt mot mistenkelig innhold. Før du åpner delte filer eller følger lenker til andre sider, må du vurdere om materialet ser mistenkelig ut. 8. Unngå å bruke utstyr som ikke er ditt. Anbefalt praksis er å bruke sitt eget kommunikasjonsutstyr når en bruker sosiale medier. 9. Ikke gå ut med fakta fra en hendelse (ulykke/ dødsfall). I krisesituasjoner som ulykker, dødsfall etc. er det alltid Nord-Troms Regionråd / Nord-Troms kommunene som styrer all informasjon internt og eksternt. 10. Vis respekt for opphavsretten. Vurder nøye om du kan dele bilder/ video tatt i kommunesammenheng. Tenk gjennom hvilke signaler bildene gir. Du må ha godkjenning av de som er med på bilder/video før du legger det ut (portrett). Be om tillatelse hvis du ikke eier den selv, og husk å legge inn en referanse til vedkommende 11. Sharing is caring Vi deler hverandres innlegg. Vær bevisst på å ikke «like» din egen post. Retningslinjer for presentasjoner Vedtatt grafisk profil og mal med logo skal benyttes i alle presentasjoner. Dokument og presentasjonsmaler finnes i Verktøykassa på hjemmesiden Nord-Troms Portalen. Tips til PowerPoint-presentasjoner slides, 20 minutter og skriftstørrelse

80 MASTERGRADSSTIPEND NORD-TROMS - Et samarbeidstiltak mellom Halti næringshage, Sparebank1 Nord-Norge, Ymber, Halti nasjonalparksenter as, Statskog, Nord-Troms Museum og Halti Kvenkultursenter - Samarbeidsaktørene bidrar med kr til sammen pr år i 2 år til tiltaket - Tiltaket skal prøves ut i 2 år med evaluering i etterkant - Tiltaket er forankret i samarbeidsavtale mellom UiT og regionrådet, og Forskningsnode Nord-Troms (samarbeidsprosjekt mellom UiT og næringshage/regionråd) FORSLAG TIL RETNINGSLINJER : 1Formål Mastergradsstipend Nord-Troms kan etter søknad bevilges til studenter som er tatt opp ved et mastergradsstudium på studiesteder godkjent av Statens lånekasse. Masteroppgaven (heretter Oppgaven ) skal knyttes til problemstillinger som er relevant for Nord-Troms regionen. Stipendet skal brukes til utarbeidelsen av Oppgaven. Stipendet kan søkes av en student alene eller flere studenter i fellesskap (heretter Mottakeren ). Formålet er å gi Mottakeren et bidrag til arbeidet med å skrive Oppgaven innen et tema som tilfører regionen ny kunnskap. 2 Tildeling Stipendet tildeles av et stipendstyre på tre personer, som oppnevnes av regionrådet. Stipendstyre bør ha representanter fra regionalt næringsliv og fra Universitetet i Tromsø og ledes av rådsordfører. Det kan tildeles stipender på mellom kr og kr. Maksimal tildelingsramme er avhengig av fondets størrelse det enkelte år. Antall stipend og størrelsen på disse avhenger av antall søknader, kostnader forbundet med oppgaven, innhold og utarbeidelse av Oppgaven. Det kan bare tildeles ett stipend til hver mastergradsoppgave. Stipendet kan bare utdeles til samme person(er) én gang. 3 Søknad Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no

81 Elektronisk søknadskjema på skal benyttes. Søknaden skal inneholde: søker(ne)s navn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsdato en prosjektbeskrivelse på inntil 3 sider med redegjørelse for problemstillingen og hvordan den tenkes løst opplysning om når Oppgaven etter planen blir levert og sensurert Tildeling av stipend skjer innen en måned fra dato for søknadsfrist. 4 Søknadsvurdering Innkomne stipendsøknader behandles av stipendstyret. Dersom en søknad vurderes som ufullstendig, kan stipendstyret gi søkeren en kort frist til å gi flere opplysninger. Dersom søkeren ikke overholder en slik frist, skal søknaden avslås. Stipendstyret skal informere samarbeidspartene om tildelingen. Stipendstyrets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. 5 Utbetaling Stipendet fordeles på to utbetalinger: 50 % ved tildelingen og 50% etter ferdigstilling og avlagt sensur for Oppgaven. Første utbetaling forutsetter at prosjektbeskrivelsen er blitt godkjent av faglig veileder og at bekreftelse på dette er sendt til stipendstyre ved sekretær. Siste utbetaling forutsetter at Mottaker har sendt stipendstyret en kopi av Oppgaven og kopi av sensuren for denne. Det er en forutsetning for siste utbetaling at Oppgaven har fått karakteren C (for mastergrad). Stipendet er oppgavepliktig overfor ligningsmyndighetene, men er ikke trekkpliktig ved utbetalingen. 6 Benyttelse av resultatene i Oppgaven Stipendtildeling og resultatene i Oppgaven skal kunne presenteres i sammenheng med samarbeidspartenes arbeid, i publikasjoner og nettsteder, i forbindelse med medieoppslag og til bruk i andre fora. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@halti.no

82 I andre presentasjoner av oppgaven skal det etter nærmere avtale fremkomme at den er støttet av stipendordningen i Nord-Troms. Det skal framkomme at stipendstyret/samarbeidspartnerne ikke står ansvarlig for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er fremkommet i arbeidet. 7 Konsekvenser ved brudd på retningslinjene Der midlene ikke brukes i samsvar med retningslinjene og det formålet og tidsplanen som er angitt i søknaden, kan stipendstyret kreve hele eller deler av det utbetalte stipend tilbakeført. Stipendstyret kan imidlertid gjøre unntak fra denne regelen. 8 Endringer Stipendordningen skal prøves ut i 2 år med påfølgende evaluering av samarbeidstiltaket. Forslag Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@halti.no Stipendiaten forplikter seg til å presentere resultatet/arbeidet under Forskningsdagene (se eller andre arrangement i Nord- Troms etter nærmere avtale med stipendstyret. I tillegg plikter stipendiaten å holde én presentasjon basert på resultatene fra Oppgaven dersom samarbeidspartnerne ber om det, mot dekning av reise og oppholdskostnader. -82-

83 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM NORD-TROMS STUDIESENTER OG KOMMUNENE KVÆNANGEN, NORDREISA, SKJERVØY, KÅFJORD, STORFJORD OG LYNGEN For perioden

84 BAKGRUNN I Nord-Troms har man hatt et godt etablert biblioteksamarbeid siden 2004, organisert og formalisert med forankring i Nord-Troms Regionråd siden Studiebibliotekene ble etablert allerede i 2004 i alle seks kommuner/bibliotek i Nord-Troms. Alle bibliotekene har rustet opp etter felles minimumsstandard. Denne standarden har endret og utviklet seg i takt med at studentenes behov har endret seg. I 2006 ble Nord-Troms Studiesenter (NTSS) etablert og studiebibliotekene inngikk i studiesentermodellen: Megler Motor Møteplass. Folkebibliotekene er den lokale infrastrukturen i studiesentret og skal fungere som møteplass, studiested og læringsarena i kommunen studentene er bosatt i. For å sikre drift og forutsigbarhet så man behov for å inngå mer forpliktende samarbeid. I 2009 ble det inngått samarbeidsavtale mellom NTSS og kommunene i Nord-Troms for perioden Som en del av avtalen satte kommunene av midler til satsing på eget studiebibliotek. Midlene ble brukt til utstyr og kompetanseheving, i henhold til felles plan for utvikling av studiebibliotekene. Bibliotekene i Nord-Troms er fremdeles viktige samarbeidspartnere for Nord-Troms Studiesenter, og det er behov for å formalisere dette samarbeidet. FORMÅL Hensikten med samarbeidet er gjennom gjensidig forpliktelse å sikre at det kan gis utdanningstilbud på høyere nivå i regionen og at studentene får en tilfredsstillende infrastruktur. Folkebibliotekene i Nord-Troms er studiebibliotek og møteplass for de som tar utdanning. Med studiebibliotek i hver kommune får studentene nærhet og tilgang til godt kjente og etablerte lokaler. Her kan man ha gruppesamlinger og har tilgang til litteratur, internett, trådløst nettverk og lyd/bildestudio. Bibliotekene har leseplasser og grupperom til disposisjon, og kan benyttes både i og utenom ordinær åpningstid. Det er nødvendig med endringer som følge teknologisk utvikling. Innenfor stadig flere fag og emner er det mulig for studentene å ta ulike studier via nett, der de også kan delta i faglige diskusjonsforum osv. Dette gir nye utfordringer for studiebibliotekene. Med denne samarbeidsavtalen ønsker vi å sikre og videreutvikle det gode samarbeidet mellom NTSS og studiebibliotekene. Studiebibliotekenes tilrettelegging for utdanning av voksne må sees i sammenheng med prosjekt Kompetanseløft i Nord-Troms. MÅL Å styrke samfunns- og næringsutviklingen i regionen ved å gi utdanningstilbud som kan bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetent arbeidskraft

85 Jobbe tett opp mot utdanningstilbydere for å få gode, fleksible løsninger for studenter i Nord-Troms. Etablere og følge opp relevante, nye kurs og studier i tett samarbeid med kommunal sektor og næringslivet i regionen. Rekruttere studenter til ulike studier gjennom aktiv markedsføring. Oppfølging av studentene i nært samarbeid med studiebibliotekene slik at studentene vil bli i Nord-Troms og bruke sin kompetanse her. Tilrettelegge best mulig for voksnes læring lokalt i hver kommune. AVTALEPARTENES ANSVAR Nord-Troms Studiesenters ansvar Mekle fram studier i regionen Sikre jevnlig informasjon om pågående og kommende kurs, studier og aktiviteter. Bistå studenter i kontakt med studiested- bibliotek Sikre kommunikasjon mellom studiestedet og bibliotektjenesten lokalt Kompetanseheving og kvalitetssikring av studiebibliotekenes tjenester. Felles møteplass NTSS og studiebibliotekene om voksnes læring Forhandle fram avtale med Universitetsbiblioteket Årlig rapportering til Regionrådet Studiebibliotekenes ansvar - Til enhver tid oppfylle minstestandarden - Veiledning og tilrettelegging for studenter lokalt i hver kommune - Informere om studier og kurs - Informere om studiebibliotekets tjenester lokalt - Delta på kompetansegivende kurs - Årlig dokumentere og rapportere til NTSS og Nord-Troms Regionråd Kommunenes ansvar Sikre studiebibliotekene tilstrekkelig økonomi til vedlikehold og oppgradering av tjenesten og til kompetanseutvikling for de ansatte. Minimum kr ,- pr år Sikre at studiebibliotekene oppfyller minimumsstandard. Vedlegg Informasjon i organisasjonen om Nord-Troms Studiesenter og Studiebibliotekene ORGANISERING Samarbeidsparter er Nord-Troms Studiesenter og kommunene gjennom studiebibliotekene. Styringsgruppa/ ressursgruppa for Nord-Troms Studiesenter er oppnevnt av, og rapporterer til styret i Nord-Troms Regionråd

86 VARIGHET Avtaleperioden er 3 år fra 2017 til og med Avtalen kan sies opp av partene med minimum 6 måneders varsel. Oppsigelsen får virkning fra neste kalenderår. UNDERTEGNING Nord-Troms, Kvænangen kommune Nordreisa kommune Skjervøy kommune Kåfjord kommune Storfjord kommune Lyngen kommune Nord-Troms Regionråd ved Nord-Troms Studiesenter 4-86-

87 Minimumsstandard - Studiebibliotekene i Nord-Troms Helt siden oppstarten med studiebibliotekene i 2004 har bibliotekene rustet opp etter felles plan for utvikling av tjenestene. Denne planen fikk etter hvert navnet «Minimumsstandard». Minimumsstandarden sikrer at studenter i Nord-Troms har lik tilgang til bibliotektjenester i alle seks kommuner, at tjenestene har tilnærmet samme kvalitet. Tjenestenes innhold, kvalitet og nivå er er beskrevet i minimumsstandarden. Studiebibliotekene i Nord-Troms skal være attraktive møteplasser som gir studenter et brukervennlig, tilpasset og utvidet bibliotektilbud, med særlig fokus på det å være student i desentraliserte og fleksible studier. 1. Studiebibliotekene i Nord-Troms skal minimum tilby følgende tjenester: Tilgang til studieplasser/studierom/grupperom/undervisningsrom. Studiebibliotekene skal tilrettelegge et godt studiemiljø lokalt i hver kommune; fungere som lokal campus for desentraliserte studenter. Studieplasser og ulike rom må være hensiktsmessig plassert, innredet og tilrettelagt for voksne studenter. Studiebibliotekene må tilrettelegge for stille sone(r) som gir studenter arbeidsro. Studenter bør ha tilgang til å lage seg kaffe/te. Studiebibliotekene har også ansvar for å tilrettelegg og organisere tilgang til gruppe- /undervisningsrom i hver kommune som rommer inntil 15 personer. Det er her viktig at disse undervisningsrommene også er tilrettelagt og egnet for voksne studenter. 2. Tilgang til biblioteket i og utenom ordinær åpningstid. Alle studiebibliotek bør kunne tilrettelegge slik at studenter kan benytte biblioteklokalene utenom åpningstid. 3. Tilgang til faglitteratur og ulike databaser. Alle studiebibliotekene skal gi tilgang til relevant faglitteratur, støttelitteratur og metodebøker til oppgaveskriving. Alle studiebibliotekene har tilgang til ulike databaser gjennom Troms fylkesbibliotek sine avtaler/konsortier. Ansatte er forpliktet til å gjøre seg kjent og kunne veilede lånere i bruk av disse. 4. Veiledning knytta til informasjonskompetanse og søk i databaser. Det er viktig at alle studiebibliotekene i Nord-Troms har ansatte med tilstrekkelig bibliotekfaglig kompetanse og kunnskap i informasjonskompetanse, for å kunne veilede studenter. 5. Fjernlån dvs. innlån av pensum-/tilleggslitteratur fra andre bibliotek. Alle studiebibliotek skal tilby studenter å låne inn aktuell faglitteratur fra andre bibliotek i Norge. Ved fjernlån er det eierbibliotekets låneregler som gjelder. 6. Tilgang til fagbibliotektjenester i folkebibliotek. Studiebibliotekene skal samarbeide med ulike lærested og tilby tilrettelegging og faglige ressurser. Lisensbelagte elektroniske ressurser har ikke folkebibliotekene i regelen tilgang til, men studiebibliotekene skal kunne veilede studenter til å logge på «campus» ved sin utdanningsinstitusjon og få tilgang til lærestedets elektroniske ressurser. Nærmere beskrivelse av denne tjenesten inngår som en del av avtalen som 1-87-

88 Studiebibliotekene/NTSS skal tegne med Universitetet/Universitetsbiblioteket i Tromsø. 7. Tilgang til oppdatert PC med oppdatert programvare og egen skriver tilkoblet. PC-en bør helst kun være tilgjengelig for studenter; ikke kunne benyttes av andre lånere/besøkende. 8. Trådløst nettverk Alle studiebibliotek skal ha trådløst nettverk som fungerer i hele bibliotekrommet. Trådløst nettverk må også være tilgjengelig utenom ordinær åpningstid. 9. Tilgang til kopimaskin, scanner og fargeskriver. 10. Videokonferanseutstyr. Alle studiebibliotek skal ha tilgang til videokonferanseutstyr, enten i egne lokaler eller i nærliggende/tilstøtende lokaler. De bibliotekene som har små studioer må tilrettelegge for at det er mulig å leie større studioer i samme kommune. 11. Eksamenslokaler. Studiebibliotekene bør kunne tilrettelegge for avvikling av lokal eksamen. Dette skjer i tilfelle i samarbeid med det enkelte lærested og den enkelte student. Eventuelle utgifter må dekkes av lærested/student. 12. Informasjon Alle studiebibliotek er forpliktet til å informere og gjøre sine tjenester kjent for studenter/brukere i sin kommune. Det er spesielt viktig å være ute med informasjon i forkant av semesterstart og ved inngang til eksamensperioder. - Oppdatert informasjon om studiebibliotek på bibliotekets nettsider - Oppdatert brosjyre - Informasjon/oppslag i bibliotekrommet 13. Kompetanseheving Ansatte ved studiebibliotekene er forpliktet til å delta på kompetansehevende kurs som arrangeres i regionen. Dette for å sikre at ansatte har tilstrekkelig kompetanse for å kunne veilede studenter i bl.a. informasjonskompetanse. Vedtatt i regionalt bibliotekmøte 2-88-

89 -90- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/30105_fix.html Side 1 av Til ordførere og rådmenn Det vises til saksliste og saksdokumenter til møte torsdag 22. og fredag 23. september 2016 på Hotell Maritim Skjervøy, sendt i epost i dag. Vedlegg til hovedtema: SAMARBEIDET I NORD-TROMS finnes vedlagt! Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord-Troms Regionråd DA mob / tlf / web /

90 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms SAMARBEID I NORD-TROMS Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Deltagere Andre Politisk samarbeid Nord-Troms regionråd Stiftet Nord-Troms Regionråd skal være et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Hovedmålsetting: Regionrådet skal fungere som et samlende organ, og jobbe aktivt for gode rammebetingelser for utvikling av Nord-Troms-Regionen. Selskapsavtalen regulerer forholdene i regionrådet. Det er i tillegg utarbeidet rutinebeskrivelse for saksordførere. I rådmannsutvalget fordeles oppgavene mellom rådmennene. Sekretariatsleder 100% samt regional ungdomskonsulent 50% RUST. Nord-Troms Studiesenter er beskrevet som eget tiltak. Delt ansvar, regionrådet har et styre som er sammensatt av kommunenes ordførere. Selskapets øverste organ er representantskapet, som har 18 medlemmer 3 fra hver kommune. Totalt driftsbudsjett 2012 på 1,450 mill kr som dekkes av kommunne i Nord- Troms etter egen fordeling. Av dette er 0,2 mill tilskudd til studiesenteret. x x x x x x Nord-Troms Studiesenter er beskrevet som eget tiltak. -91-

91 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Deltagere Andre Tjenesteproduksjon/ utviklingsarbeid Nord-Troms rådmannsutvalg Se Nord-Troms regionråd. Se Nord-Troms regionråd. Se Nord-Troms regionråd. Se Nord-Troms regionråd. x x x x x x Formell del av Nord-Troms regionråd Nord-Troms Studiesenter Opprettet Styrke samfunns- og næringsutviklingen i regionen ved å gi utdanningstilbud som kan bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetent arbeidskraft Studiesenteret startet opp som prosjekt som nå er gått over i driftsfase. Finansieringen er ennå ikke avklart 2 årsverk fordelt med en 100% stilling og en 80% stilling på Nordreisa (Halti) samt en 20% stilling i Storfjord Egen styringsgruppe på 8 personer som representerer ordførerne, rådmennene, regionkontoret, bibliotekene, Troms fylkeskommune, Nord-Troms videregående skole, Næringsnett Nord-Troms og Storfjord kommune (tidligere Folkeuniver.) Studiesenteret finansieres av kommunene, Troms fylkeskommune og ved egeninntjening. Det har siden 2007 vært arbeidet med statlig medfinansiering. x x x x x x Nord-Troms regionråd og Troms fylkeskommune Regional ungdomssatsing (RUST) UNIT RUST oppstart høst 2009 RUST skal jobbe for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom som bor/eller ønsker å bosette seg i Nord-Troms. Dette for å stimulere til gode oppleveløser i regionen, tilflytting, hindre fraflytting og for å sette i verk tiltak som kan virke forebyggende i Regional ungdomskonsulent 50%. Stillingen lokalisert i Kåfjord. Regional ungdomskonsulent tilknyttet sekretariatet i regionrådet. Eget fagråd med en Totale utgifter for RUST er ca kr, herunder tilskudd fra Troms fylkeskommune x x x x x x -92-

92 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms forhold til eventuell ungdomsproblematikk som rus, kriminalitet og psykisk helse. RUST ønsker å engasjere ungdom og legge til rette for at ungdom kan utvikle seg positivt i regionen vår. representant fra hver kommune. Kommunene har vedtatt om å omgjøre stillingen som ungdomskonsulent til fast stilling. Nord-Troms ungdomsråd Nord-Troms Ungdomsråd (RUST) skal arbeide for et bedre arbeids-, bo og aktivitetstilbud for ungdom som bor/eller ønsker å bosette seg i Nord-Troms. Dette for å stimulere til gode opplevelser i regionen, tilflytting, hindre fraflytting og sette i verk tilbud som kan virke forebyggende i forhold til eventuell ungdomsproblematikk, samt være med å tilrettelegge og påvirke slik at ungdom kan utvikle seg positivt i regionen. Nord-Troms Ungdomsråd (RUST) består av 12 medlemmer, 2 fra hver kommune i alderen 8. klasse 22 år. De kommunale ungdomsrådene oppnevner selv to representanter til det regionale ungdomsrådet etter egne kriterier. Nord-Troms Ungdomsråd (RUST) kan velge arbeidsutvalg for ulike tiltak dersom de finner det nødvendig. Tiltakene finansieres gjennom Nord.Troms regionråd x x x x x x Nord-Troms barnevernstjeneste Oppstart Formålet med samarbeidet er å utvikle, etablere og drive en felles barnevernstjeneste for de deltakende kommunene. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende mål: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne En aktiv forebyggende innsats i alle kommunne Habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen Rask og effektiv saksbehandling Hovedkontor i vertskommune og stedlige kontor i de samarbeidende kommuner. Totale årsverk er 8,6, lokalisering er 2 i Kvænangen og 6,6 i Nordreisa. Av 6,6 årsverk er 5 Nordreisa vertskommune etter kommunelovens 28 om vertskommunesamarbeid. Fra starten viderføring av kommunale budsjett, etter 2010 skal utgiftene fordeles etter folketall i deltagende kommuner. Veilederstillingen er finansiert av x x -93-

93 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms barnev kons, 0,6 sekretær og 1,0 veileder. fylkesmannen Krisesenteret for Tromsø og omegn Startet opp 1979, endret navn 2012 Krisesenteret for Tromsø og omegn (navnebytte fra 2012) er en ideell organisasjon, med eget styre. Kommunene har videreført sitt interkommunale samarbeid om krisesentertilbud og inngått avtale med Krisesenteret for Tromsø og omegn for å ivareta sine lovpålagte oppgaver etter Lov om krisesentertilbud. Krisesentertilbudet skal etter lov av 19.juni 2009 nr. 44 (Krisesenterlova) gi deltakende samarbeidskommuner, et døgnåpent, helårig, godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning og- eller et trygt midlertidig botilbud. Ca 9 årsverk Styret består av 5 medlemmer, alle med personlig vara. Styreleder, jurist ved NAV. Nestleder, førskolelærer med spes ped Medlem, saksbeh NAV Medlem, tidl repr fra Nordreisa Medlem: Privatpraktiserende jurist (ny 2012) Finansieringen av krisesentrene i Norge ble ved innføringen av Krisesenterloven (gjeldende fra ) tilbakeført kommunene, i rammetilskuddet. x x x x x x Tromsø, Karsøy, og Balsfjord kommune Når krisesenterloven ble innført var vurderingen at ingen av Nord-Troms kommunene kunne etablere dette uten store investerings og driftskostnader. Kåfjord kommune var i følge hjemmesiden ikke på listen over samarbeidskommuner. Det er Tromsø kommune som har inngått samarbeidsavtaler med alle aktuelle kommuner og de endre på siden. Krisesenteret i Tromsø har tidligere hatt tilbud til kvinner (og barn), det er usikkert om krisesenteret også dekker tilbudet for menn. -94-

94 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Felles barnehagetilsyn Startet 2012 planen er til 2015 Kommunen skal fører tilsyn med barnehagene etter barnehagene. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stans av virksomheten. Kommunens stengningsvedtak skal sendes til Fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til Fylkesmannen. Barnehageansvarlige fra Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy ingen ekstraressurser satt til formålet. De tre kommunene har gått sammen om å lage en felles tilsynsplan. Dette er initiert fra barnehageadminist rasjonene i de tre kommunene. Kun kjøreutgifter når tilsynsgruppa gjennomfører tilsyn x x x Kommunene har en dobbeltrolle som eier og tilsynsmyndighet i forhold til barnehagene. Det er viktig at tilsynet har tillit. Dette er grunnen til at administrasjonen i kommunene ønsker å sette sammen et tilsyn med nøytrale tilsynspersoner fra de tre kommunene. Brukerne skal gjennom tilsyn være sikret at flg. er ivaretatt: Tilsynet skal være et verktøy for å sikre barn gode oppvekstvilkår Tilsynet skal sikre at barnehagene drives i hht lover, forskrifter og kommunale vedtak Tilsynet skal sikre at eier av barnehagen er bevisst sitt ansvar for egen barnehages virksomhet i henhold til Lov om barnehager med forskrifter Regionkontoret i Nord Troms Region Nord-Troms skal ha et velfungerende samarbeid om felles utfordringer i forbindelse med kvalitetsutvikling i grunnskoler og videregående skoler. Kontoret skal være Kontoret har ansatt leder i 100% stilling, lagt til Styret består : - Kultur- og undervisn sjef i Kontoret driftes gjennom midler fra Kvænangen, Nordreisa, x x x x x x Troms fylkeskommune ved Nord- Troms vgs -95-

95 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms PPT Nord-Troms Startet kontaktskapende og koordinerende organ for pedagogisk utviklingsarbeid i de samarbeidende kommunene i regionen og de videregående skoler. Overordna mål for samarbeidet: - Sammen om utvikling og kvalitet i Nord-Troms skolene. I tillegg har kontoret ansvar for prosjektledere i regionale utviklingsprosjekter. For tiden er prosjektleder for Ny GIV i Nord- Troms, Astrid Berg ansatt ved kontoret. Astrid er tilsatt i 70% stilling ut Astrid har kontorsted Kåfjord rådhus Hver kommune og fylkeskommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i en kommune kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. Tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa betre til rette for elever med særlige behov. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeid sakkyndig Skjervøy. Leder er også regionkontakt for Nord- Troms mot Fylkesmannen i Troms, utd avd og har ansvar for samarbeid og kontakt med de andre regionene i Troms. 9 ansatte lokalisert på Storslett Skjervøy (leder) - Kultur - og undervisn sjef i Kvænangen - Skolefaglig ansvarlig i Nordreisa kommune: For tiden rektor på Storslett skole - Kultur- og undervisn sjef i Kåfjord - Kultur- og undervisn sjef i Lyngen - Kultur- og undervisn sjef i Storfjord - Repr for vgs - Repr for PPT (ved innkall) - Representant for Utd forb (ved innkall) - Sekretær: Ulla Laberg Egen samarbeidsavtale med eget styre, styrets representasjon er en fra hver kommune, Troms fylkeskommune, dadlig leder og en ansatterepr. Skjervøy, Gaivuona/kåfjord, Lyngen og Storfjord etter fast fordelingsnøkkel, samt Kurs, utviklingsprosjekte r og annen virksomhet dekkes av statlige kompetansemidler tildelt kommunene og kommunale kompetansemidler, samt påsøkte prosjektmidler fra stat, fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Sametinget. Fordelingsnøkkel etter antall elever i grunnskolen (skolestedene Skjervøy og Nordreisa og Nordkjosbotn vgs. x x x Troms fylkeskommune -96-

96 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms vurdering der loven krever det. PPT Storfjord-Lyngen Balsfjord Tjenesten ytes overfor elever med spesielle læreproblemer eller andre funksjons- eller tilpasningsproblemer. I hovedsak arbeider PP-tjenesten med forebygging, rådgiving, undersøking og konkret hjelp til elevene. Ved PP-tjenesten er det ansatt bl.a. spesialpedagoger, psykologer og logopeder. Oppfylle Opplæringsloven 5-6 (se overfor) Ca. 5 ansatte i Nordkjosbotn Eget styre Fordelt etter elevtall i kommunene pr. 1.okt x x Balsfjord kommune og Troms fylkeskommune Biblioteksamarbeid Regionalt samarbeid startet høsten 2004, samarbeid Overordnet mål for regionalt samarbeid er å sikre befolkningen i Nord-Troms en best mulig bibliotektjeneste. Gjennom Nord-Troms studiesenter ble det etablert studiebibliotek i alle seks kommuner. Man har underveis også sett nytten av å samordne og utvikle andre felles tjenester. Målsettingen var at bibliotekene skal være aktive, kreative og tilgjengelige møteplasser, der innbyggerne i Nord-Troms kan søke inspirasjon, informasjon, kunnskap og rekreasjon. Hovedtiltaket var å etablere Våren 2007 ble biblioteksjefene enige om å få utarbeidet en felles regional plan for biblioteksamarbeidet som ble utarbeidet. Som følge av etableringen av studiebibliotekene fikk Kåfjord og Storfjord økte stillinger etter biblioteksamarbeidet. Før samarbeidet var det 50 % som biblioteksjef i begge kommunene, etter samarbeidet er det blitt 100% stilling i begge kommunene. I Kåfjord inngår 0,2 stilling administrasjon av Koordinator i 50 % ble tilsatt i prosjektets varighet. Etter prosjektet var årsverkene: Kvæn 0,5 Nordr 2,56 Skjerv 1,5 Kåfj Hoved 0,8 Mannd 0,2 Bokbuss 1,6 Lyngen 1,2 Storfjor 1,0 Arbeidsutvalg (AU) sammen med en av biblioteksjefene. Dette for å sikre godt samarbeid og koordinering. Dette vervet bør rullere mellom biblioteksjefene. Biblioteksjefskolle giet har faglig ansvar for koordinator. Arbeidsgiveransva ret hadde Nord- Troms Studiesenter. Prosjektet ble finansiert gjennom tilskudd fra Troms fylkeskommune og Nord-troms regionråd. Mange av tiltakene ble gjennomført innenfor opprinnelige budsjett i hver enkelt kommune. x x x x x x -97-

97 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms bokbussen. Prosjektet er avsluttet, men videreført gjennom Framtidens kunnskapsarena Fremtidens kunnskapsarena Prosjektet starter opp sept Dette er tenkt som et 3-årig prosjekt. Hovedmål er å videreutvikle det etablerte regionale biblioteksamarbeidet i Nord-Troms ved å utvikle og kvalitetssikre bibliotekene som kunnskaps- og læringsarena Folkebibliotekene i Nord-Troms skal: Være kunnskapssenter og læringsarena for barnehage, grunnskole, studiesentra og språksentra i regionen Styrke samarbeidet mellom folkebibliotekene, grunnskolene og barnehagene i regionen Styrke det etablerte biblioteksamarbeidet i Nord-Troms Videreutvikle bibliotekene som studiebibliotek for voksne studenter Heve kvaliteten på bibliotektjenesten for hele utdanningsløpet Gi målgruppene samme tilbud fra alle bibliotekene i Nord-Troms kommunene Styrke satsingen på flerkulturelle bibliotektjenester i regionen, med fokus på det samiske og finsk/kvenske Prosjektleder 50 %, prosjektmedarb eider 50% Styringsgruppa består av: Prosjektleder, 1 biblioteksjef, 1 oppvekstsjef, 1 repr fra Troms fylkesbibliotek, 1 representant for Nord- Troms Studiesenter, 1 lærer og 1 rektor Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket første år på kr , andre år Fått tilskudd fra Troms fylkeskommune, RUPmidler, kr (over tre år) x x x x x x Samarbeidsparter i prosjektet er grunnskolene i regionen v/regionkont oret i Nord- Troms, Troms fylkesbibliotek, Nord-Troms Studiesenter, Bibliotek og kulturbussen i Nord-Troms og Biblioteksam arbeidet i Nord-Troms Nord-Troms Distriktsmedisinske senter (DMS) startet høsten 2004 som et prosjekt. Kommunene Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa med til sammen innbyggere samt UNN HF, Statped Nord, Universitetet i Tromsø, Målsettingen er at Nord Troms distriktsmedisinske senter etableres som et faglig fullverdig spesialisthelsetjenestetilbud i regionen. Tjenestene rettes mot innbyggernes behov. Nord Troms DMS etableres som samhandlingsarena mellom kommuner, region, helseforetak, universitet, høgskole og videregående skole. Desentraliserte spesialisthelsetjenester ved DMS Nord Troms er et ledd i arbeidet med Ledelse ca 0,5% stilling Rehab team: 75 % overlege 100 % logoped 100 % fysio 100 % ergo 100 % ger Eget styringsgruppe var utnevnt med repr fra: UNN Fylkeslegen Repr fra Regionrådet 2 politikere fra Finansiering har skjedd gjennom avtale mellom Nordreisa kommune og UNN -98-

98 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms NAV hjelpemiddelsentralen og Helse Nord med avtalespesialist i ørenenese halssykdommer, samhandler i prosjektet. å gi bedre tilgjengelighet og likeverdige helsetjenester for befolkningen i området og at helsehjelpen som ytes ved DMS Nord Troms skal være av forsvarlig og høy kvalitet. Følgende tjenester er i DMS Nord- Troms: områdegeriatri og rehabilitering (1977) medisinsk behandling og observasjon (øyeblikkelig hjelp med døgnopphold/sykestuer) (1977) jordmortjeneste og fødestue (se egen) hudbehandling (2007) røntgen (2007) Andre spesialisthelsetjenester som er lokalisert til Sonjatun: Tyngdepunkt afasi og stemme Ambulerende spesialist øre- nese hals og audiolog I tillegg er det flere faglige nettverk som drives fra DMS Nord-Troms, herunder lungedemens- og kreftnettverkene. Inn under demensnettverket gjennomføres det også pårørendeskoler. sykepl 50 % sekretær 5,3 jordmorstillinger, derav 2,3 kommunejordmor og 3 stillinger fødestue Hjelpepersonell til omr ger og rehab, med behandl og obs og fødestue er 6,40 % stilling sykepleiere og 4, 40 % stilling hjelpepleiere Nordreisa Adm fra Nordreisa Kommunelege i regionen Styringsgruppen DMS Nord Troms vedtok på sist avholdte møte å avslutte sitt arbeid. Det presiseres at det er viktig med lokalt engasjement og at initiativ må komme fra kommunenivå for å etablere nytt styringsgruppe.. Følgende prosjekter er tilknyttet DMS-Nord- Troms: Teleortopediprosjektet Stomiprosjekt Prosjekt mobilt videokonferanse (NAV hjelpemidler) Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Oppstart 1979 Fødestua er jordmorstyrt og base for jordmortjenesten i Nord Troms. Fødestua ivaretar døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap innen desentraliserte fødselsomsorg. Kvinneklinikken UNN, ved avdelingsleder og avdelingsoverlege er 5,3 jordmorstillinger, derav 2,3 kommunejordmor og 3 stillinger fødestue Nordreisa vertskommune etter kommunelovens 28 om vertskommune- UNN finansierer 3 stillinger. 2,3 stillinger finansieres av kommunene etter avtale seg imellom. x x x x -99-

99 fagansvarlig i forhold til fødende. Barneavdelingen UNN ved avdelingsoverlege er fagansvarlig i forhold til de nyfødte. Nordreisa kommune er driftsansvarlig. Avdelingens drift er basert på Sonjatunmodellen som ivaretar en totalfunksjon for jordmortjenesten, både i og utenfor institusjon, til gravide i Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord. Dette innebærer: Kommunejordmortjeneste med svangerskapsomsorg, bistand ved fødsel og oppfølging i barseltiden, polikliniske konsultasjoner og ledsagerfunksjon. Det rulleres med jordmordager både i Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord og Nordreisa. samarbeid. Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Avtalen er ikke regulert etter at krav om hospitering ble iverksatt Legevakt Lyngen- Storfjord Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle ansvaret skal kommunen blant annet tilby Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Legevakt er et behandlingstilbud beregnet på akutte tilstander utenom vanlig åpningstid for legekontorene. Legevakta kan brukes ved behov for legehjelp når det er medisinsk nødvendig med hjelp som ikke kan vente til legekontorene åpner. Det er riktig å benytte legevakt for den kommunen der pasienten oppholder seg. Lyngseidet/ Oteren, fastlegehjemler og turnusleger tilknyttet i alt 8 leger Driftes i hht lovverk, kommunestyret i de to kommunene øverste ansvarlige Fordelt etter innbyggertall x x Fagnettverk helse Nordreisa kommune har drevet disse nettverkene på eget initiativ. For tiden er det kun aktivitet i demens/pårørendenettverket. Kreft- og lungenettverket var operativt tidligere, men er pr nå ikke operativt pga Nettverksarbeid er ressurskrevende. Anslått tid til hvert nettverk Nordreisa driver nettverkene Finansieres av driftsbudsjettet i Nordreisa kommune. x x x x -100-

100 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms ressurssituasjonen. er 20% stilling. Innkjøpsfunksjonen Ivareta innkjøpsfunksjonen iht lov og avtaleverk for alle kommunene i Nord- Troms, og bistå kommunene med overordnet planlegging, koordinering og samordning vedrørende innkjøp av varer og tjenester 1årsverk lokalisert til Storfjord Interkommunelt samarbeid etter kommunelovens 27 Rådmanns-utvalget er styringsgruppe 40 % fast finansiering i hver kommune, 60 % fordelt etter innbyggertall. x x x x x x Arbeidsgiverkontroller Startet 2008 Formålet er å sikre at et minimum av arbeidsgiverkontroller blir gjennomført i alle kommuner hvert år. Statens krav er minst 5% og samarbeidet sikrer 3 % i alle kommuner. Tjenesten blir kjøpt av Kemneren i Tromsø da det ble vurdert at Nord-Troms ikke klarer å få til et godt fagmiljø med kun en stilling Ett årsverk lokalisert til Kemneren i Tromsø. Arbeidsgiveransva ret tillagt kemneren i Tromsø. Alle skatte-oppkreverne inngår i en styringsgruppe sammen med en representant fra Kemneren i Tromsø Nord-Troms kommunene dekker alle utgifter for ett årsverk. I 2012 utgjør dette ,-. Avtalen reguleres hvert år. Fordeles ut fra antall arbeidsgivere i hver kommune. x x x x x x Interkommunalt plankontor Samarbeidsløsningen skal øke effekten, heve kompetansen, heve tjenestetilbudet og gi kommunene et godt strategisk verktøy til å drive lokal og regional utvikling. Hovedoppgaven til plankontoret er: Alle kommuner skal få reviderte/nye arealplaner Arbeid med reguleringsplanlegging og annen planlegging Skal kunne brukes til prosjekt og prosessledelse, utredning, rådgivning og annet For tiden ivaretas kystsoneplanlegging av I plankontoret vil det være 4,5 årsverk fordelt på 6 personer. I tillegg er det 1 årsverk på kystsoneplan Hovedkontret er på Storslett (utenfor kommunehuset) der hele plankontoret Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Rådmanns-utvalget pluss ett styremedlem er styringsgruppe Finansieres av Troms fylkeskommune og kommunene. Kommuneandelen er etter fordelingsnøkkel. Kystsoneplanen er i all hovedsak eksternt finansiert. x x x x Storfjord vil være med (vedtak) Lyngen vurderer å være med -101-

101 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms plankontoret, ett prosjekt på 2 år kan samles. Kart og oppmålingsarbeid er ikke med i samarbeidet De fleste medarbeiderne har også arbeidstid i egen kommune. Kartforretning og oppmåling Samarbeid startet 2004 Samarbeidet er mellom Nordreisa, Kvænangen og Kåfjord kommune. Formålet med samarbeidet er å utnytte ressursene og kompetansen innenfor oppmåling i Nord- Troms. Samarbeidet består i at Nordreisa kommune gjennomfører selve oppmålingen og produserer målebrevene. Saksbehandlingen før og etter gjennomføres av kommunen oppmålingen skjer i. Samarbeidet er regulert med en enkel samarbeidsavtale Nordreisa kommune bruker ca en 50% stilling til oppmåling i de andre kommunene Nordreisa koordinerer samarbeidet. Nordreisa kommune får 80% av oppmålingsgebyret og dekket kjøring for de 10 første sakene og 60% av oppmålingsgebyret og kjøringen for påfølgende saker. Det medfører at Kvænangen og Kåfjord ikke har utgifter med ordningen. x x x Kartsamarbeid Samarbeidet startet i 2004, i 2008 kom Skjervøy og Storfjord med, i 2009 kom Lyngen med. Hensikten med samarbeidet er at ny programvare til kartløsningen blir installert, herunder at de tekniske løsningene og kompetansen til å bruke systemet kontinuerlig er på plass. Ved å fordele nøkkeloppgavene bruker regionen mindre ressurser totalt sett på oppgaven. Den tekniske oppgraderingen er ivaretatt av Lyngen kommune, ca 5% stilling. Nordreisa koordinerer samarbeidet. Oppgavene løses innenfor driftsbudsjettene til kommunene x x x x x x Dette innebærer den tekniske oppgraderingen av programvaren på serveren, kontakt med Norkart som leverandør slik at kartweb en på intranett og internett fungerer optimalt samt opplæring av medarbeidere i Nord-troms som Kontakt med leverandør samt opplæring er ivaretatt av Nordreisa -102-

102 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms bruker kartet i sitt arbeid. kommune, ca 5-10% stilling Interkommunal feiing Samarbeid fra 2007 Formålet med samarbeidet var å utnytte eksisterende feiere i regionen. I utgangspunktet var det Storfjord og Kvænangen som ønsket å brukere feiere fra de andre kommunene. Etter det har Storfjord ansatt egen feier. Organisering av tjenesten skulle gå på rundgang mellom de 4 kommunene som hadde feiere og en egen samarbeidsavtale ble laget. Etter hvert viste det seg at det kun var Nordreisa kommune som hadde kapasitet til å organisere arbeidet (uten at avtalen har blitt endret). Ingen ekstra ressuser er satt inn i samarbeidet. Koordineringen er løst gjennom møter og informasjonsutveksling. Ved feiing i andre kommuner er det en fast pris pr pipe samt et administrasjonsgebyr som er fastsatt i avtalen mellom kommunene. x x x x (x) I 2012 ble det sendt ut varsel tilsvarende kapasitet til 4 feiere. Når arbeidet skulle utføres var det kun 2 feiere som kunne gjøre arbeidet. Dette ble løst ved at Nordreisa kommune tilsatte midlertidig feier. Oppfølging av klima- og energiplan Felles Klima- og energiplan var ferdig i Samarbeid for å gjennomføre tiltak i planen startet opp i Hensikten med samarbeidet var å få gjennomført fellestiltak i Klima- og energiplanen. Tiltakene som er jobbet mest med i ettertid var miljøfyrtårnsertifisering og energisparekontrakter (EPC). Nå har mange bygg i kommunene blitt miljøfyrtårnsertifisert mens arbeidet med energisparekontrakter ikke har blitt realisert. Halti næringshage hadde koordineringsansvaret, men etter hvert har flere kommuner trukket seg fra EPC arbeidet. For tiden er det heller ikke tilbydere på EPC. Mindre behov for koordineringsfunksjonen og ingen tilbydere på EPC gjør at samarbeidet må vurderes på nytt. Koordinator tilsatt i Halti næringshage Interkommunalt samarbeid gjennom fagansvarlige i hver kommune. Ekstern finansiering av koordinator tilsatt i Halti næringshage x x x x x x Sammen med Halti næringshage, som skulle koordinere arbeidet

103 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Skogbruksjef Kommunene har mange oppgaver regulert av skogbruksloven. Felles skogbrukssjef er en ordning der en del av oppgavene er samlet for å gjøre jobben mer effektiv. Skogbrukssjefen gir råd og veiledning om skogbruk. Det er vanlig at skogbrukssjefen har spesielt ansvar for å ivareta kommunenes skogbruksoppgaver og bidra til å utvikle skogbruket i regionen. Vanlige arbeidsoppgaver for skogbrukssjefen: forvalte tilskuddsordninger til skogbruket saksbehandle saker etter jordlov/skoglov være kontaktperson for viltnemnda, statens kartverk, o.l. saksbehandle saker knyttet til næringsliv som berører skogbruk gi råd og veiledning vedrørende skogbruk og utmarksnæring 1 årsverk lokalisert i Lyngen Lyngen vertskommune etter kommunelovens 28 om vertskommunesamarbeid. x x x x x Skogbrukssjefen har kontordager i alle kommuner etter behov Kvænangen annet distrikt Interkommunal veterinærtjeneste Nord- Troms Kommunene har gjennom lov om dyrehelsepersonell ansvar for at det er tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Samarbeidet er etablert for å ha en faglig forsvarlig tjeneste samt en forutsigbar vaktordning på tjenesten. Veterinærtjenesten er normalt man-fre Tjenesten bygger på avtale som blir inngått mellom KS og Den norske veterinærforening. Avtalen regulerer inndeling i vaktområder og organisering av vakta og dermed grunnlaget for tilskudd. Veterinærtjenesten består av 2 årsverk, herav 2x60%, 1x55% og 1x22%. Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 Nordreisa er vertskommune Ordningen finansieres av kommunene og tilskudd fra Statens landbruksforvaltni ng (SLF) via fylkesmennene. Fylkesmennene forestår utbetaling av tilskuddene til de enkelte vaktdistrikt. x x x x Det er forskjellig fra område til område hvor stor egenandel kommunene har og hvordan dette er organisert, herunder antall -104-

104 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms veterinærer i veterinærtjenesten og antall veterinærer i veterinærvakta (se nedenfor). Veterinærvakt Nord- Troms Stortinget vedtok å overføre ansvaret for kliniske veterinærvakter jfr. dyrehelsepersonelloven til kommunene f.o.m Denne tjenesten skal sikre vakt etter normal arbeidstid, herunder kveld, natt, helg og helligdag. Oversikt over hvem som går vakt når er ofte satt bort til veterinærene. I tillegg til veterinærer i den kommunale veterinærtjenest en er flere private veterinærer tilknyttet veterinærvakt Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 Nordreisa er vertskommune Statlig finansiert x x x x Veterinærtjeneste og veterinærvakt Lyngen og Storfjord Ivareta tjenesten, felles Lyngen og Storfjord 2 årsverk lokalisert til Lyngen Lyngen har arb.giver ansvaret Dekkes direkte av statlig tilskudd x x IKT samarbeidet Oppstart En samordning av IKT-området i de 6 kommunene med felles organisatorisk, teknisk og programvaremessige løsninger. Samordningen skal føre til: effektivisere IKT-drift redusere framtidige investeringskostnader innen IKT motvirke framtidige økninger av driftskostnader innen IKT beholde/utvikle IKT-kompetanse i kommunene motvirke press i retning av kommunesammenslåing være i forkant av utviklingen For å oppnå målsettingen etableres det en felles datasentral som server alle 6 kommuner, og som kan betjenes via fjerndriftsverktøy fra kommunene I begynnelsen kun utnytte eksisterende ressurser bedre Interkommunelt samarbeid etter kommunelovens 27 Rådmanns-utvalget er styringsgruppe Investeringskostnader fordeles på følgende måte Fast andel 40 % av kostnader fordeles likt mellom kommunene. Variabel andel 60% av kostnader fordeles mellom kommunene forholdsmessig med bakgrunn i innbyggertall. x x x x x x -105-

105 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Interkommualt fellingslag Tidligere var det kommunale fellingslag, rovviltnemde har anbefalt at det dannes interkommunale fellingslag jfr kommentarene til rovviltforskriften. Dette gjøres for å få enda større profesjonalitet i fellingslagene samt at det da også kan bli lettere å rekruttere jegere. Godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. rovviltforskriften 15 og være tilknyttet kommunale / interkommunale fellingslag. Ikke etablert Ikke etablert Kommunen utbetaler godtgjøring til fellingslaget og Fylkesmannen betaler ut til kommunen. Fasttsatt døgnsats er 1400 per mann/døgn etter hensiktsmessig antall deltakere og lengde på skadefellingsforsøk. I tillegg kommer inntil kr for dokumenterte utgifter (eks kjøring bil, snøscooter, overnatting etc.) -106-

106 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Deltagere Andre Prosjekter Omdømmeprosjektet Forprosjektet Hovedprosjektet Målsettingen i prosjektet er å styrke felles regional identitet og samtidig bygge et positivt omdømme utad. I dette ligger det intern mobilisering av regionens innbyggere (identitetsbygging) der det skal gjennomføres tiltak som skaper stolthet og øker bevisstheten om regionens muligheter. Det andre er et eksternt fokus (omdømmebygging) som skal skape en felles forståelse og profilering av regionens fortrinn. Her skal man finne fram til de unike prosjektene som kan danne basis for omdømmebygging/profilering av regionen. Tiltakene skal øke boglede samt stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling. Prosjektleder i 90% stilling på Skjervøy samt 6 medarbeidere i hver kommune i 20% stilling. I tillegg er det en 20% stilling tilknyttet omdømmeprosjektet med ungdomsfokus. Stillingen er lokalisert i Kåfjord Rådmannsutvalget er styringsgruppe Prosjektet finansieres gjennom Bolyst-midler (KRD), Troms fylkeskommune og kommunene selv. Kommunene bidrar i tillegg med finansieringen av 20% stillingen i hver kommune x x x x x x Innføring av felles sak/ arkiv, epost, inter- og intranett. IKT-samarbeidet hadde som hovedmål å innføre felles sak/arkiv, epost, inter-/intranett. Innføring av felles sak/arkiv, epost og internett er gjennomført, mens intranettet ikke er innført. Det skal innføres felles nettportal samtidig som ny driftsorganisering blir vurdert. Prosjektleder 1 årsverk lokalisert i Nordreisa. Personen er fast ansatt Rådmannsutvalget Kostnadene fordelt på 40% fast andel og 60% variabel andel etter innbyggertall x x x x x x Innføring av økonomisystem Innføring av felles økonomisystem. Systemet er innført, men det er fortsatt tilpassinger til systemet Kun eksister årsverk, samarbeid med PL IKT og innkjøpsfunksjonen Rådmannsutvalget Kostnadene fordelt på 40% fast andel og 60% variabel andel etter innbyggertall x x x x x x Sammen med Karlsøy -107-

107 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Eiere Andre Interkommunale virksomheter Ymber AS Etablert Produksjon, omsetning og overføring av elektrisk energi og annet som naturlig står i forbindelse med dette. Troms fylkeskommune, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kautokeino eier 16,66% og Kvænangen og Loppa kommune eier 8,33% av selskapet. Ca 60 årsverk. Hovedkontor Sørkjosen, montørstasjoner Skjervøy, Kautokeino og Kåfjord samt driftsavtale Kvænangen Kraftverk Eget styre på 7 medlemmer som representerer eierne og ansattes representanter Høyeste myndighet er generalforsamlingen, bestående av en repr fra hver av kommunene og Troms fylkeskommune Styret behandler utbyttet til kommunene. Dette har normalt vært 60% av årsresultatet til Ymber, deretter etter eierandel for hver kommune. Generalforsamlingen kan redusere utbytte. Dersom generalforsamlingen vil øke utbyttet må det behandles i styret først. x x x x Loppa, Kautokeino og Troms fylkeskommune Avfallsservice A/S Etablert Anlegge og drive felles interkommunalt avfallsbehandlingsanlegg for forbruksavfall, produksjonsavfall, spesialavfall og slam som gir minst mulig miljøforstyrrelser for omgivelsene. Ha ansvar for innsamling, inntransport og deponering av avfall som forestås av selskapet selv, eller av andre, samt samordne fellesoppgaver bedre styringen av avfallsstrukturen i eierkommunene. Overta annen avfallshåndtering dersom det skulle bli aktuelt. Være pådriver og utvikle gode løsninger for avfallsbehandlinga i eierkommunene. Iverksette tiltak som gir utvikling og løsninger innenfor kildesortering, resirkulering og gjenbruk av avfall. Samordne kunnskapsutviklingen samt bli Ca 26 årsverk fast ansatte samt 3 årsverk innleid i Skibotn. I sommerperiode n 15 mai 15 okt 4 ekstra årsverk Eget styre på 7 medlemmer som representerer eierne og ansattes representanter Høyeste myndighet er generalforsamlingen, med repr fra hver av kommunene Renovasjonskostnadene fastsettes i forskriftene som er til behandling i kommunene. Ingen utbytte til kommunene. x x x x x x -108-

108 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms et felles kompetansesenter for eierne i avfallsspørsmål. Delta i annen virksomhet som naturlig faller inn under virksomhetsområdet, enten ved aksjekjøp eller på annen måte. Hver av kommunene i Nord-Troms eier 16,67% av selskapet Nord Troms Museum BA Etablert Nord-Troms Museum skal arbeide med kulturelle brytninger og møter i fortid og samtid. Institusjonen skal løftes faglig og organisatorisk til et nivå der den kan inngå i nasjonale museumsnettverk og finne sin plass i en nasjonal arbeidsdeling innenfor museumsektoren. Sentrale områder som Nord-Troms Museum skal arbeide med er sjøsamisk og kvensk kultur. Museet skal også fokusere på de møter som har oppstått mellom disse og andre kulturer. Nord-Troms Museum skal arbeide med kulturelle endringer i samtiden og møter/brytninger mellom de gamle og nye kulturene i Nord-Troms. Dette vil danne grunnlaget for utviklingen av problemstillinger og spørsmål ved alt av museets virksomhet. Nord- Troms Museum skal oppfattes som en organisasjon som har relevans for befolkningen i Nord-Troms. 8 ansatte i følge hjemmeside, derav 5 i Nordreisa, en hver i Storfjord, Kvænangen og Kåfjord. Eget styre, en repr fra hver kommune og en ansatterepr Høsten 2012 vurderes det om Nord-Troms skal omdannes til aksjeselskap. Museet finansieres av statstilskudd, tilskudd fra fylket og kommunale tilskudd.. Hvordan overgangen til AS med tanke på eierandeler og aksjer usikkert. Må være i tråd med aksjeloven. x x x x x x Det er 6 hovedanlegg: Slettnes i Kvænangen -gjenreisningshistorie Holmenes i Kåfjord -sjøsamisk kultur Gamslett i Lyngen -fiskebondekultur Tørfoss i Nordreisa -kvensk kultur Maursund i Skjervøy- handels- og fiskerihist Markedsplassen i Storfjord markedshandel -109-

109 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Halti Kvenkultursenter IKS Oppstart 1. april 2009 som selskap under stiftelse (SUS). Formelt stiftet Senterets formål: Bidra til at flere kvener i Troms, og spesielt Nord-Troms, behersker det kvenske språket. Arbeide for at kvenske rettigheter i henhold til internasjonale konvensjoner overholdes. Synliggjøre kvensk språk og kultur i offentlig sammenheng. Bidra til at den kvenske befolkningen kjenner sin historie og sine røtter. Arbeide for at det skapes nisjeprodukter innen reiseliv og annet næringsliv med grunnlag i kvensk kultur og historie i kommunene i Nord- Troms. 1 årsverk, for tiden en arbeidsdag Storslett, resten Manndalen. Ny daglig leder fra 1. jan 2013, kan også medføre endring i arbeidssted. Eget styre på 5 medlemmer som representerer Troms fylkeskommune og kommunene Høyeste myndighet er repr skapet på 7 medlemmer der Troms fylkeskommune og hver kommune har 1 representant Halti kvenkultursenter IKS blir finansiert med driftsmidler fra eierkommunene og Troms fylkeskommune. Dette er imidlertid ikke nok til drift, resten finansieres av tilskudd og bruk av egenkapital.. x x x x x x Troms fylkeskommune Halti Kvenkultursenter skal være en inkubator og regional møteplass for å styrke og revitalisere kvensk språk, kultur, næringstradisjoner og rettigheter for den kvenske befolkningen i Nord- Troms, men også i hele Troms fylke. Den kvenske befolkningens historie og bakgrunn skal skape aktiviteter og nye nisjeprodukter i fremtidig kulturog næringsvirksomhet i alle kommunene i Nord- Troms. Kvenkultursenteret skal både drive tradisjonell formidling av kvenenes historie, stimulere dagens barn og unge til tilhørighet med den kvenske kulturen og lage visjoner for fremtidige generasjoners tilknytning til kvensk språk, kultur og tradisjoner. Et viktig mål for Kvenkultursenteret er å synliggjøre den kvenske kulturen i alle sammenhenger. Nordreisa kommune eier 40%, Troms fylkeskommune og de andre kommuene i Nord- Troms eier 10% hver

110 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Bredbåndsfylket Troms AS Etablert Etablering, eierskap og drift av nettverk for teleog datakommunikasjon og alt som står i forbindelse med dette, samt deltakelse i andre virksomheter gjennom aksjeeie eller på annen måte. Selskapet er eiet av Troms fylkeskommune (81%) og 24 av kommunene i Troms (19%). Aksjonæravtalen er 10 år Etter hvert har deler av infrastrukturen blitt solgt til Troms kraft. 6 årsverk lokalisert i Tromsø Eget styre på 5 personer Kommunene får ingen utbytte fra selskapet. Selv som eiere av infrastukturen betaler vi relativt store summer både på aksesspunkt og bruk av linjene. x x x x x x Troms fylkeskommune Komrev Nord IKS Stiftet KomRev NORD er et interkommunalt revisjonsselskap som er etablert for å utføre en helhetlig revisjon av kommuner, kommunale foretak, interkommunale selskaper, offentlige stiftelser, overformynderier, kirkelige regnskaper og legater. Selskapet utfører de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. Kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. Kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper, kommuner m.v. Selskapet er uavhengig i forhold til kommuner, stat, privat næringsliv og andre institusjoner i samfunnet. Eies av Troms fylkeskommune og kommunene i Troms og nordre Nordland, eierstruktur etter folketall. Nord-Troms kommunene eier mellom 2,05% og 0,62% av selskapet. Komrev Nord har 34 medarbeidere. Selskapet har hovedkontoret i Harstad og avdelingskontorer på Sortland, Narvik, Finnsnes, Tromsø og Storslett. Eget styre på 6 medlemmer Hver kommune betaler kontingent avhengig av størrelse. x x x x x x Troms fylkeskommune og andre kommuner K-sekretariatet IKS Stiftet Utføre sekretariatsfunksjonen for deltakernes kontrollutvalg og hva dermed står i naturlig forbindelse 5 ansatte. Eget styre på 3 medlemmer Hver kommune betaler kontingent avhengig av x x x x x x Troms fylkeskommune og andre -111-

111 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms størrelse kommuner Eies av Troms fylkeskommune og kommunene i Troms, eierstruktur etter folketall. Nord-Troms kommunene eier mellom 2,14% og 0,63% av selskapet. KomOpp - Kommunenes opplæringskontor Stiftet Opplæringskontor for kommuner, fylkeskommune og helseforetak i Troms med hovedoppgave å utdanne og skaffe læreplasser for lærlingene. 5 ansatte, lokalisert i Tromsø og Finnsnes Eget styre på 5 medlemmer Staten finansierer KomOpp med et tilskudd pr lærling. Kommunene har selv vedtatt at hele beløpet skal gå til KomOpp. Kommunene kan få prosjektstøtte og eventuelt av overskuddet. x x x x x x Troms fylkeskommune, andre kommuner og UNN Interkommunalt arkiv Troms IKS Stiftet Selskapet skal arbeide for at verdifullt arkivmateriale hos deltakerne blir tatt vare på og sikret som nformasjonskilder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengelig for offentlig virksomhet, forskning og andre administrative og kulturelle formål (jf. arkivlovens 6). 6 ansatte, lokalisert til Tromsø Eget styre på 5 medlemmer Hver kommune betaler kontingent avhengig av størrelse x x x x x x Andre kommuner i Troms Eies av kommunene i Troms, bortsett fra Tromsø kommune, eierandel etter folketall Nord-troms kommunene eier mellom 4,80% og 2,50% Nord-Troms BHT har kompetanse innen arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt arbeidsmiljø, internkontroll samt gode rutiner for kundesamarbeid og dokumentasjon. Bedriften har totalt 5 ansatte, 4 fagstillinger og en tilknyttet Nord-Troms Bedriftshelsetjeneste Generalforsamlingen er øverste organ og Driften finansieres av medlemskontingent pr x x x x x x -112-

112 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms (BHT) Etablert 1988 Bedriftshelsetjenesten eies og drives av bedrifter som til enhver tid står tilsluttet det vi kaller en fellesordning. Bedriftene er hovedsakelig etablert i Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Lyngen kommune. Ordningen teller ca. 70 medlemsbedrifter med til sammen ca medlemmer. bedriftslege Kontorene er på Storslett. velger styret. Styret er sammensatt av to arbeidsgiver- og to arbeidstakerrepresentanter fra medlemsbedriftene og en representant for de ansatte. ansatt som er med i ordningen. Nordnorsk Fjellovervåkning IKS Stiftet Overvåking av de ustabile fjellpartiene på Nordnes i Kåfjord kommune, samt andre objekter i landsdelen. Dette inkludert også å kunne eie, drive, og vedlikeholde varslingssystemer for skred i berørte kommuner. Selskapet skal også gi eierkommunene bistand til utarbeiding av kommunale beredskapsplaner uten særskilt betaling fra deltakerkommunene. Lokalisert i Olderdalen Eget styre på 4 medlemmer Aksjekapital kr x x x Troms fylkeskommune Arnøy øg Laukøyforbindelsen AS Stiftet Eierandeler: Troms fylkeskommune 50,00% Lyngen kommune 16,66% Kåfjord kommune 16,66% Storfjord kommune 16,66% Forberedelse til bygging av fast forbindelse mellom Arnøy/Laukøy og Kågen. Eierandeler: Skjervøy kommune 18,00% Lyngen kommune 82,00% Lokalisert på Skjervøy, ingen ansatte Eget styre på 4 medlemmer Aksjekapital kr x -113-

113 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Eiere Andre Selskaper med heleid kommunalt eierskap Nordreisa arbeidssamvirke AS Stiftet Gi tilbud om sysselsetting til yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke kan sysselsettes ved ordinært arbeid, i attføringstiltak eller gjennom A- etatens øvrige tilbud. Selskapet drives i henhold til arbeidsmarkedsmyndighetenes retningslinjer for slike tiltak og i nært samarbeid med de lokale og regionale arbeidskraftsmyndigheter, grunnskoler, videregående skoler, kommunens helse- og sosialetat, trygdekontor og eventuelle andre samarbeidspartnere. Lokalisert på Storslett med 22 ansatte Eget styre med 5 styremedlemmer Aksjekapital kr x Lyngsalpan Vekst AS Stiftet Å drive praktisk opplæring, produksjon og handel og annet tjenesteytende arbeid ved bruk av arbeidskraft rekruttert blant fysisk og psykisk funksjonshemmede og andre som ikke er i stand til å utføre arbeid på det ordinære arbeidsmarked. Det er et overordnet mål at selskapet i nært samarbeid med sine samarbeidspartnere (grunnskole, v.g.skole, kommunale helse- og sosialetater, NAV og eventuelle andre) skal arbeide for å gjøre den enkeltes totale livssituasjon så trygg og god som mulig i heimemiljøet. Selskapets formål skal være Lokalisert på Storslett med 13 ansatte Eget styre med 3 styremedlemmer Aksjekapital kr x x -114-

114 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede Kåfjor d vekst AS Stiftet Skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede Lokalisert i Birtavarre med 17 ansatte Eget styre med 3 styremedlemmer Aksjekapital kr x Kvænangen produkter AS Stiftet Skape varig tilrettelagte arbeidsplasser for yrkesemmede ved å drive opplæring, produksjon, handel annen tjenesteytende virksomhet. Arbeidskraften skal rekrutteres blant yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke kan sysselsettes ved ordinært arbeid, i attføringstiltak eller gjennom Aetatens øvrige tilbud. Det er et overordnet mål at selskapet drives i henhold til arbeidsmarkedsmyndighetenes retningslinjer for slike tiltak og i nært samarbeid med lokale og regionale arbeidskraftmyndigheter, grunnskoler, videregående skoler, helse og sosialetat, trygdekontor og andre aktuelle samarbeidspartnere Lokalisert i Badderen med 9 ansatte Eget styre med 5 styremedlemmer Aksjekapital kr x Skjervøy Arbeidssamvirke AS Stiftet Være godkjent tiltaksarrangør for NAV, og skal videre bidra til: - at deltakerne styrker kompetansen og arbeidsevnen. - Øke deltakernes muligheter for ordinært arbeid. - Forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet. - Hindre utstøting av arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. NAV er bedriftens hovedkunde, men bedriften kan tilby attføringstjenester til andre dersom dette ikke går utover NAV's bestilling. Det er et overordnet mål at selskapet drives i henhold til myndighetenes retningslinjer for slike tiltak Lokalisert på Skjervøy med 7 ansatte Eget styre med 5 styremedlemmer Aksjekapital kr x Skjervøy Fiskeriutvikling AS Stiftet Selskapet formål er på vegne av Skjervøy kommune å motta og forvalte 15 millioner kroner som Nergård AS utbetaler i forbindelse med nedlegging av sin drift i kommunen, jf. avtale inngått høsten Midlene skal i hovedsak benyttes til infrastrukturtiltak i fiskeri sektoren i hele kommunen, rekrutteringstiltak i Lokalisert på Skjervøy, ingen ansatte Eget styre med 5 styremedlemmer Aksjekapital kr x -115-

115 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms fiskerinæringen og tiltak som har betydning for fiskeri og havbruksnæringen i kommunen og regionen. Midler kan gis som lån eller tilskudd. Midlene skal også kunne dekke kostnader knyttet til prosjekt som omhandler nevnte innsatsområder. Formannskapet kan fastsette nærmere retningslinjer for bruken av midlene. Årvikbruket Eiendom AS Stiftet Skaffe næringsbygg for utleie uten eget økonomisk profittformål. Næringsbygg skaffes ved oppføring av nye eller erverv av eksisterende bygg. Selskapet kan ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre selskaper. Lokalisert på Skjervøy, ingen ansatte Eget styre med 3 styremedlemmer Aksjekapital kr x Lyngen Servicesenter AS Stiftet Å føre opp og drive utleie av utleiebygg, samt hva heri står i forbindelse. Selskapet kan også delta som eier i annen næringsvirksomhet. Lokalisert på Lyngseidet, ingen ansatte Eget styre med 3 styremedlemmer Aksjekapital kr Lyngenhallen Drift AS Stiftet Drive og utvikle Lyngenhallen mest mulig kostnadseffektivt til beste for Lyngen kommune og kommunens idretts- og kulturliv og i samsvar med generelle vilkår som er fastsatt ved tildeling av tilskudd til anlegget. Lokalisert på Lyngseidet, en ansatt Eget styre med 3 styremedlemmer Aksjekapital kr

116 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Eiere Andre Selskaper med kommunalt eierskap Nordtro AS Stiftet I samarbeid med NAV og andre aktuelle instanser legger forholdene til rette for arbeidssøkeres vekst og utvikling. Hovedmålet er å få flere inn i aktive tiltak som kan gi arbeid i ordinært arbeidsliv. Nordtro AS skal bidra aktivt til næringsutvikling i regionen. Lokalisert på Storslett/ Sørkjosen med 29 ansatte Eget styre på 5 medlemmer Aksjekapital kr x Troms fylkeskommune Sappen Leirskole AS Stiftet Eierandeler: Troms fylkeskommune 51,00% Nordreisa kommune 49,00% Start og drift av leirskole, turist- og feriesenter, og aktiviteter og tiltak forøvrig som naturlig høver inn under slik virksomhet. Selskapet kan også drive med utleie av fast eiendom og løsøre. Ingen ansatte Eget styre på 5 medlemmer Aksjekapital kr x Sammen med andre Selskapet eier, men driver ikke leirskolen. Studiesenteret.no AS Stiftet Eierandeler: Nordreisa kommune 37,75 % Andre 62,25 % Utvikle og drive nettverk av læringsarenaer i Norden, samt hva hermed står i forbindelse. Selskapet skal ikke ha som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Lokalisert i Sjøvegan, 7 ansatte Eget styre på 7 personer Aksjekapital kr x Sammen med flere andre kommuner Eierandeler: Salangen kommune 13,33 % Skjervøy kommune 6,67 % 3 andre kommuner, hver 6,67 % (20%) Malmenes Friskole 6,67 % Sorsele kommune 6,67 % Andre 46,65 % -117-

117 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Ullsfjordforbindelsen AS Stiftet Fremme bygging og drift av fergefri forbindelse mellom Tromsø og Lyngen. Selskapet kan delta i andre prosjekter som bidrar til bedre trafikkløsninger og er av felles interesse for eierne. Lokalisert i Tromsø, ingen ansatte Eget styre på 6 personer Aksjekapital kr x Sammen med Tromsø kommune og andre Senter for Nordlige folk AS Stiftet Eierandeler: Tromsø kommune 20,96 % Lyngen kommune 14,97 % Troms kraft Invest AS 14,97 % Coop Nord Sa 7,49 % Andre 41,61 % Utvikle, ivareta og fremme samisk, urfolks- og nordlige folks kulturer med utgangspunkt i det sjøsamiske. Selskapet skal være et ressurssenter for aktører som jobber for selskapets formål på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Senteret skal gjøre nordlige folks kulturer mer tilgjengelig, og bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om urfolket. Lokalisert i Manndalen med 8 ansatte Eget styre på 5 medlemmer Aksjekapital kr x Breeze Troms AS Stiftet Storfjord Process AS Stiftet Eierandeler: Troms fylkeskommune 30,00 % Sametinget 30,00 % Kåfjord kommune 20,00 % Senter for Nordlige folk 10,00 % Riddu Riddu Festivala AS 10,00 % Tilby tekstilservice for helseinstitusjoner og for andre oppdragsgivere. Eierandeler: Storfjord kommune 10,10 % Ole Kr Ertsvik 89,90% Oppføring og drift av næringsbygg samt fremstilling og salg av andre produkter, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagender. Lokalisert på Oteren med med 36 ansatte Lokalisert på Oteren med med 2 ansatte Eget styre på 3 medlemmer Aksjekapital kr Aksjekapital kr x x Sammen med Geir Normann Figenschau Eierandeler: -118-

118 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Interpolar AS Stiftet Storfjord kommune 40,00 % Geir Normann Figenschau 60,00% Drive grenseoverskridende samarbeidsprosjekter innen næring, energi og samferdsel for Lyngenregionen og Tornedalen, samt tilrettelegge for etablering av et investeringsfond som skal bidra til vekstkraft og verdiskaping. Ingen ansatte Eget styre på 5 medlemmer Aksjekapital kr x x x Sammen med Statskog og Intek Lyngen AS Eierandeler: Storfjord kommune 22,00 % Kåfjord kommune 18,00 % Lyngen kommune 9,00 % Intek Lyngen AS 27,00 % Statskog Sf 24,00 % -119-

119 Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Beskrivelse og anbefalte tiltak -120-

120 Innholdsfortegnelse 1. Forord Innledning Sammendrag Utfordringer Vurderinger Generelt Planer og strategier Plangrunnlag for Nord-Troms Befolkningsutvikling i Nord-Troms Nettoflytting i Nord-Troms Demografiutvikling i Nord-Troms Tjenesteutvikling Målgrupper og prosjektutvikling Kompetansenivå Næringsutvikling Samarbeidsformer Tiltak i forhold til de største utfordringene Nærings- og utviklingsplan Kompetansenivå Befolkningsnedgang og demografiutvikling Kommuneøkonomi Anbefaling eksisterende samarbeid Generelt Nord-Troms Regionråd Nord-Troms rådmannsutvalg Nord-Troms Studiesenter Regional ungdomssatsing Nord-Troms ungdomsråd Nord-Troms barneverntjeneste Krisesenteret for Tromsø og omegn Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

121 8.9. Felles barnehagetilsyn Regionkontoret i Nord-Troms PPT Nord-Troms PPT Nordkjosbotn Biblioteksamarbeid og framtidens kunnskapsarena Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Legevakt Innkjøpsfunksjonen Interkommunalt plankontor Kartforretning og oppmåling Kartsamarbeid Interkommunal feiing Oppfølging av klima- og energiplan Interkommunal veterinærtjeneste og veterinærvakt IKT-samarbeidet Interkommunalt fellingslag Omdømmeprosjektet Datasamarbeid innenfor helsesektoren Interkommunale virksomheter/selskaper Anbefaling nye tiltak Kompetanseutvikling Næringsutvikling Samfunnsutvikling Tjenesteområder der samarbeid kan etableres Vedlegg Beskrivelse av Samarbeid i Nord-Troms Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

122 1. Forord Denne rapporten er utarbeidet etter forespørsel fra Nord-Troms Regionråd DA. Rapporten er laget for å få en bedre innsikt i hvilke samarbeid vi har, hensikten og omfang med samarbeidet og hvordan samarbeidet styres og finansieres. Hensikten var å få en mer omfattende beskrivelse av de interkommunale samarbeidstiltakene anbefale tiltak i forhold til eksisterende tiltak og foreslå nye tiltak Informasjonen i rapporten er hentet fra SSB, KOSTRA, NIBR, skoleporten, KS Folkevalgtopplæring og eksisterende Plangrunnlag for Nord-Troms. Informasjonen i vedlegget er innhentet fra kommunene, herunder årsrapporter, prosjektbeskrivelser, samarbeidsavtaler og samtaler med kommunalt ansatte. Informasjonen om kommunale virksomheter er hentet fra purehelp.no, som speiler informasjonen fra Brønnøysundregistrene. For å kunne anbefale tiltak, så jeg det som nødvendig å ha rett faktagrunnlag. Plangrunnlag for Nord-Troms (utarbeidet mars 2011) er et godt dokument, men mangler detaljer innenfor demografiutvikling, nettoflytting og skoleresultater. Rapporten inneholder derfor informasjon som jeg har ansett som viktig å ta med når det skal foreslås tiltak innenfor de ulike samarbeidstiltakene. De anbefalte tiltakene er gjort med bakgrunn i faktagrunnlaget og utfordringer knyttet til disse. Denne rapporten er tiltaksorientert, der tiltak foreslås på eksisterende og nye områder. Tiltakene står for egen regning, men jeg tror at de kan være med på å få til en utvikling i Nord-Troms som vi alle ønsker. Til slutt håper jeg at rapporten blir lest og kan danne grunnlag for gode og nyttige diskusjoner i framtiden. God lesing! Kjetil Hallen Nord-Troms Regionråd Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

123 2. Innledning I Nord-Troms har vi mange og gode samarbeidstiltak, men det er litt interessant å se på definisjoner av samarbeid: Samspill, kompaniskap og det å arbeide sammen. Innsats fra flere aktører og bruk av flere virkemidler innenfor en enhetlig strategi, definert ut fra en felles målsetting. I tillegg er det flere som har kommet med gode forutsetninger for samarbeid: Godt samarbeid avhenger av i hvilken grad vi makter å forstå og ta hensyn til hverandres virkelighetsoppfatning. I et samarbeid må alle gjøre sin del av jobben. Gjennom denne rapporten har jeg oppdaget at disse forutsetningene ikke alltid er til stede, siden det er forskjellige virkelighetsoppfatninger om hva som er viktig og ikke samt at det på mange områder mangler enhetlige strategier. Kommunene i Nord-Troms er relativt små kommuner med begrensede ressurser til å gjennomføre store, kostnadskrevende tiltak. Jan P. Syse sitt uttrykk er kanskje enda mer aktuelt nå enn da han uttalte det: Vi må henge sammen eller bli hengt hver for oss. Lik virkelighetsoppfatning er viktig for å se hvilke utfordringer vi har i fellesskap. Rapporten inneholder derfor et supplement til Plangrunnlag for Nord-Troms som ble utarbeidet i Rapporten vil også komme med anbefalinger på hvordan samarbeidet kan bli enda bedre innenfor eksisterende tiltak og forslag til nye samarbeidstiltak. Gjennom dette arbeidet og med erfaringer fra andre kommuner, er det spesielt å registrere at det er utviklet mange unike samarbeidsmodeller i Nord-Troms, uavhengig av geografi, profesjon og organisasjonstilhørighet. Det kan hende at dette er kulturelt betinget fra de tre stammers møte, siden vi i generasjoner har vært nødt til å samarbeide for å overleve. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

124 3. Sammendrag Kommunene i Nord-Troms har et omfattende samarbeid, ofte med ulike kommuner, ulike samarbeidsformer og ulike kostnadsfordelinger. De mange og ulike samarbeidstiltakene gir liten oversikt, noe som vanskeliggjør både administrativ og ikke minst politisk styring. Vi har noen store utfordringer i regionen: Befolknings- og demografiutvikling Kompetansenivå på grunnskolen Høy andel barn med spesialundervisning Lav andel av befolkningen med høyere utdanning Få store næringsaktører i regionen Mange små og bitte små bedrifter Det må være en felles forståelse av at dette er de største utfordringene. Det kan selvfølgelig være flere, men et felles utgangspunkt er nødvendig for å lage gode strategier, planer og tiltak. For å løse disse store utfordringene, er vi nødt til å samarbeide. Vilje og evne til samarbeid for å løse disse oppgavene må være større enn å løse små lokale trivialiteter. Alle typer samarbeid krever arbeidsinnsats fra aktørene, men dessverre har vi mange uformelle samarbeid som ikke styres og ledes godt nok. De aller fleste av samarbeidstiltakene kan formaliseres enda bedre, enten gjennom rapporteringer, bedre samarbeidsavtaler, andre samarbeidsformer eller eierskapsmeldinger. Nord-Troms-kommunene har store utfordringer med demografiutviklingen, siden vi får 1500 færre arbeidstakere og 1200 flere pensjonister fram mot Andelen skoleelever som har spesialundervisning er svært høy i Nord-Troms, uten at vi kan se effekter av det, samtidig som andelen av befolkningen som har høyere utdanning er lav. Dette må ses nærmere på. Når ny fakta framskaffes og forutsetningene endrer seg, må nye vurderinger gjøres slik at de viktigste oppgavene ivaretas. Da må nye satsingsområder prioriteres, eventuelt på bekostning av andre. Å motvirke befolkningsutviklingen, bygge kompetanse og ha evne og vilje til å bygge opp sterke, gode og robuste fagmiljø i Nord-Troms, må stå sentralt i årene som kommer. For å kunne få den samfunnsutviklingen man ønsker, er man avhengig av utviklingskraft. Etter mitt syn kan vi få det dersom vi står sammen og ikke hver for oss. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

125 4. Utfordringer Før man kan vite hvor man skal, er det en stor fordel å vite hvor man er. I en analysefase er det derfor viktig å erkjenne den faktiske situasjonen Nord-Troms-kommunene er i. Dette er dokumentert gjennom rapporten Plangrunnlag for Nord-Troms, som ble utarbeidet i mars Konklusjonen fra plangrunnlaget er: «"Nord-Troms strategier" skal være Nord-Troms Regionråd sitt styringsverktøy og bidra til at overordnede mål og strategier blir iverksatt og gjennomført. Men en forutsetning for en god plan er at man har et godt grunnlag for å peke ut viktige problemområder. Denne rapporten viser helt klart at Nord-Troms står overfor en rekke utfordringer i årene framover. Spesielt er det utfordringer knyttet til den negative befolkningsutviklingen samt en stadig eldre befolkning. Vi kommer ikke i denne rapporten inn med konkrete forslag til tiltak, men det bør åpenbart utarbeides mer målrettede tiltak for å stoppe fraflytting samt hindre forgubbing. Vi ser også at det må gjøres utbedringer av det regionale vegnettet, noe som på sikt vil ha økt betydning for Nord-Troms som felles bo- og arbeidsregion. Det forventes at de minste kommunene i årene framover kan forvente seg en ytterligere nedgang i befolkningen, og at de vil ha store utfordringer knyttet til det. Hvordan dette kan løses, gjenstår å se, men en strategi kan være å se på funksjonelle regioner. Utfordringen framover blir hvordan kommunene velger å organisere tjenestetilbudene slik at man faktisk kan opprettholde tjenestetilbudet til befolkningen, uansett hvor man måtte bo i Nord-Troms.» De største utfordringene plangrunnlaget peker på, er befolkningsnedgang og en stadig eldre befolkning. Etter min mening er det også andre utfordringer som det må rettes fokus mot, herunder kompetansenivået til befolkningen og lite næringsutvikling. 5. Vurderinger 5.1. Generelt Et plangrunnlag bør ha en bred beskrivelse av samfunnet i Nord-Troms, noe Plangrunnlag for Nord-Troms på svært mange områder har. Men det er også svært relevante områder som er lite beskrevet i forhold til de utfordringene Nord-Troms-kommunene har, herunder status på barnehageplasser kompetansenivå fordelt etter alder, herunder grunnskole og videregående skole 5.2. Planer og strategier Nord-Troms-kommunene utarbeidet "Nord-Troms Strategier ". Etter 2011 er det ikke blitt utarbeidet nye tiltak innenfor tidligere utarbeidede strategier. Erfaringsnivå og fokus blant politisk og administrativ ledelse vil påvirke innsatsen på interkommunale planer. Mange nye ordførere og stort skifte av rådmennene de siste årene har redusert den interkommunale innsatsen. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

126 Dersom lokalpolitiske forhold tar for mye fokus, vil det gå ut over utviklingen av regionen, som til slutt vil gå ut over hver enkelt kommune. Vilje og evne til felles utvikling er nødvendig for at Nord-Troms som region ikke skal svekkes ytterligere med tanke på befolknings-, kompetanse- og næringsutvikling. Troms fylkeskommune har i sin planstrategi en klar målsetting om å utvikle en nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. I stedet for å utvikle egne strategier og tiltak, kan det være hensiktsmessig å gjøre arbeidet sammen med Troms fylkeskommune. For å få effekt ut av arbeidet til fylkeskommunen, er god forankring og nok konkrete strategier og tiltak viktig Plangrunnlag for Nord-Troms Som tidligere nevnt har kommunene i Nord-Troms fått utarbeidet Plangrunnlag for Nord- Troms. Dette plangrunnlaget er relativt godt bearbeidet med tanke på befolkningsutvikling totalt sett, men mangler beskrivelse av demografiutvikling og nettoflytting. Disse områdene er avgjørende med tanke på tjenesteutvikling og definering av målgrupper for å opprettholde eller øke befolkningen. Det er derfor svært viktig å bruke statistikk og framskrivninger som gir god situasjonsforståelse, slik at prosjekter og planer blir målrettet i forhold til det man ønsker å løse. De neste kapitlene viser områder som etter min mening ikke ivaretas godt nok i plangrunnlaget fra Ved utarbeidelse av nærings- og utviklingsstrategier for Nord-Troms eller kommunale planer, bør disse faktorene tas med i vurderingene Befolkningsutvikling i Nord-Troms Befolkningsutviklingen i Nord-Troms er negativ, og det er kun Nordreisa og Storfjord som har hatt et relativt stabilt folketall de siste årene. De andre kommunene har hatt nedgang i folketallet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

127 Figur 1. Befolkningsutvikling i Nord-Troms (kilde: Plangrunnlag for Nord-Troms). Plangrunnlag for Nord-Troms er på mange områder et godt dokument, men når det gjelder befolkningsframskrivningene kan statistikken tyde på at de er for positive. Erfaringer fra tidligere framskrivninger viser at Nord-Troms generelt ikke kan bruke middels nasjonal vekst i framskrivningene, siden andelen innvandrere er mindre enn i tettbebygde strøk. Tabellen nedenfor viser middels nasjonal vekst, som gir et relativt positivt framtidsbilde. Når man vurderer framskrivningen i forhold befolkningsutviklingen de siste 20 år, kan det se ut som om denne utviklingen er for positiv. Figur 2. Befolkningsutvikling i prosent med middels nasjonal vekst (kilde: Plangrunnlag for Nord- Troms). En riktigere framskrivning vil derfor være med lav eller ingen nettoinnvandring. Tabellene nedenfor viser framskrivning med middels nasjonal vekst og ingen nettoinnvandring. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

128 Figur 3. Befolkningsutvikling i Nord-Troms med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Folketallsutviklingen totalt sett er negativ, men ikke faretruende siden reduksjonen i befolkningen de neste 20 årene er litt mindre enn de siste 20 årene Nettoflytting i Nord-Troms Årsaken til at vi ikke kan bruke prognosene middels nasjonal vekst, ligger i forholdet mellom ut-/innflytting og innvandring. Tabellen nedenfor viser antall innflyttere og utflyttere samt hvor mange innvandrere det er av innflytterne. Andelen innvandrere er i 2011 ca. 30 % av innflytterne. Denne andelen er større i store byer, slik at de totalt sett får nettoinnflytting. På en annen side ville nettoutflyttingen vært enda større dersom vi ikke hadde hatt så stor innflytting av innvandrere. Det er i hovedsak Skjervøy og Nordreisa som har størst antall innvandrere. Figur 4. Flytting i Nord-Troms inkludert innvandrere (kilde: SSB). Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

129 Demografiutviklingen i kapitlene nedenfor viser oversikter med ingen nettoinnvandring, som sannsynligvis gir et riktigere bilde av framtiden. Denne utviklingen kan selvfølgelig påvirkes av aktive tiltak, som kommer senere i rapporten. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

130 5.6. Demografiutvikling i Nord-Troms Med lav eller ingen nettoinnvandring, vil demografiutviklingen i Nord-Troms være: Figur 5. Demografiutviklingen i Nord-Troms med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Figuren viser en bekymringsverdig utvikling med 1500 færre innbyggere i yrkesaktiv alder, samtidig som det blir 1200 flere eldre over 67 år. Det er en situasjon Nord-Tromskommunene snarest må ta på alvor. Framskrivningen for den enkelte kommune er med lav eller ingen nettoinnvandring. Figur 6. Demografiutviklingen i Lyngen med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Lyngen kommune viser en stor nedgang i antall voksne og relativt stor nedgang i antall grunnskoleelever, mens antall pensjonister øker betraktelig. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

131 Figur 7. Demografiutviklingen i Storfjord med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Storfjord kommune viser en stor nedgang i antall voksne og relativt stor nedgang i antall grunnskoleelever, mens antall pensjonister øker betraktelig. Figur 8. Demografiutviklingen i Kåfjord med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Kåfjord kommune viser en stor nedgang i antall voksne, mens antall pensjonister øker betraktelig. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

132 Figur 9. Demografiutviklingen i Skjervøy med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Skjervøy kommune viser stor nedgang i antall voksne og grunnskoleelever, mens antall pensjonister øker betraktelig. Figur 10. Demografiutviklingen i Nordreisa med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Nordreisa kommune viser nedgang i antall voksne, mens antall pensjonister øker betraktelig. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

133 Figur 11. Demografiutviklingen i Kvænangen med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Kvænangen kommune viser svært stor nedgang i antall voksne mens antall pensjonister øker betraktelig, men kun i begynnelsen av perioden Tjenesteutvikling I plansammenhenger er det viktig å bruke riktige framskrivninger. Dette kan gi gode muligheter til å se på framtidige behov innenfor ulike sektorer. Generelle trekk er at andelen innbyggere i alderen reduseres sterkt, mens andelen over 67 år øker sterkt. Antall barn i barnehagealder ser ut til å være relativt stabilt i Nord-Troms. Skal det gjøres grep innenfor barnehagesektoren, kan økt samarbeid og størrelse på hver enkelt barnehage vurderes. Antall barn i skolealder reduseres i Nord-Troms, og spesielt i enkelte kommuner. Disse er, før eller siden, nødt til å vurdere skolestrukturen i sin egen kommune. Nedgangen i antall skolebarn i forhold til barnehagebarn skyldes alderen på barna ved utflytting/gjennomflytting. Det er mulig at god kvalitet i skolene og godt sosialt nettverk kan motvirke dette. Nedgangen i aldersgruppen år er alvorlig, fordi det er disse som skal produsere tjenestene til de andre aldersgruppene. Tiltak som øker tilflyttingen til Nord-Troms er derfor helt nødvendig. Siden antall eldre øker betraktelig, er både organisering, ressurser, dimensjonering og arbeidsmetodikk innenfor helse- og omsorgssektoren nødt til å bli et fokusområde for alle kommuner i Nord-Troms. Dette arbeidet må ses på både innenfor hver kommune og i regionsammenheng. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

134 5.8. Målgrupper og prosjektutvikling For å øke antall innbyggere i Nord-Troms, er det også behov for å se på hvilken målgruppe vi skal bearbeide slik at de ønsker å bosette seg og bli boende i Nord-Troms. Det er flere som flytter ut av regionen enn inn til regionen, og i tillegg er de som flytter til Nord-Troms ofte gjennomflyttere. Det er derfor viktig å ha fokus på både nytilflyttere og tilbakeflyttere samt redusere antall gjennomflyttere. Forskning fra NIBR på inn- og utflytting viser generelt at arbeid og bolig teller mest, deretter barnehage- og skoletilbud og til slutt sosialt nettverk og trivsel. Innenfor ulike målgrupper kan nok dette være annerledes, for eksempel at tilbakeflyttere i første rekke har sosialt nettverk som årsak til at de vil flytte tilbake. En annen vurdering er om barnehage- og skoletilbudet er godt nok for å hindre utflytting og gjennomflytting Kompetansenivå Når man er inne på skolesektoren kommer man ikke unna den store andelen av elever som får spesialundervisning i Nord-Troms, i figuren nedenfor sammenlignet med Troms og landet for øvrig. Figur 12. Andel elever med spesialundervisning (kilde: KOSTRA). Lyngen og Storfjord hadde i en stor økning i antall elever med spesialundervisning, men deretter har andelen stabilisert seg. Skjervøy har hatt stabil vekst over flere år. Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen hadde en økende andel til , men har hatt en nedgang etter det. Andelen i forhold til Troms og landet for øvrig er faretruende høy, og Skjervøy har mer enn dobbelt så stor andel som snittet i Troms. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

135 Det er sikkert mange årsaker til dette, men at utviklingstrekkene har sammenheng med organisering av PP-tjenestene er påtakelig. Ser vi på antall elever som har spesialundervisning i forhold til hvor mange vi ville hatt dersom andelen hadde vært lik snittet i Troms, får vi figuren nedenfor. Et annet, men viktig moment er at PP-tjenesten er en av de få kommunale tjenestene som ikke har ansvar for tiltakskostnadene. Figur 13. Antall elever med spesialundervisning i forhold til snittet i Troms (kilde: KOSTRA). Når det gjelder antall timer spesialundervisning den enkelte elev får, er det kun Kvænangen som har et langt større antall timer enn snittet i Troms. Figur 14. Antall timer per elev med spesialundervisning (kilde: KOSTRA). Bildene viser at vi gir litt spesialundervisning til svært mange. Det kan igjen tyde på at vi ikke klarer å gi den enkelte elev god nok tilrettelagt undervisning i den ordinære skolen, noe som igjen kan ha med ressurssituasjonen på skolene å gjøre. Oversikten nedenfor viser hvor mange årstimer spesialundervisning vi ville hatt i Nord-Troms dersom andelen elever hadde vært på snittet i Troms og vi hadde brukt like mange timer spesialundervisning som snittet i Troms. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

136 Figur 15. Differanse i årstimer spesialundervisning. Denne differansen utgjør i Nord-Troms timeverk, som med 988 undervisningstimer i et lærerårsverk utgjør 13,4 årsverk. Omregnet i kroner utgjør dette ca. 8 millioner kroner. Dersom denne driftsmetoden hadde gitt seg utslag i gode skoleresultater, kunne det ha vært vel anvendte penger. Hvordan skoleresultatene er i Nord-Troms beskrives litt senere i dette kapittelet. Det er en sammenheng mellom kompetansenivå til elevene og foreldrene. Andelen av befolkningen med høyere utdanning i Nord-Troms er lav. Figuren nedenfor viser hvordan denne utviklingen har vært: Figur 16. Andel av befolkningen med høyere utdanning (kilde: Plangrunnlag for Nord-Troms). Når man vet at kunnskap avler kunnskap, er vi i Nord-Troms inne i en negativ utvikling i forhold til resten av Troms og landet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

137 Målsettingen i Nord-Troms Strategier er følgende: Øke kompetansen på alle nivå for økt konkurranse- og utviklingskraft i regionen. Målsettingen er i utgangspunktet god, men om tiltakene er gode nok i forhold til utfordringene er tvilsomt. Vi taper stadig terreng i forhold til fylket og landet. Figurene nedenfor viser resultater fra nasjonale prøver for 5. og 8. trinn sammenlignet med Troms og landet for øvrig. Resultatene viser at vi på 5. trinn ligger langt etter gjennomsnittet, mens vi på 8. trinn har langt bedre resultater. Forskningen viser at det ikke er sammenheng mellom skolestørrelse og resultater. Samtidig vet vi at det er sammenheng mellom fokus og resultater, og da er det mulig at skolestrukturprosesser har tatt fokus, ressurser og energi fra resultatområdet. Det kan også være sammenheng mellom kompetansenivået i befolkningen og resultatene på skolen. Figur 17. Resultater nasjonale prøver 5. trinn 2012/2013 (kilde: Skoleporten). Resultater for regning 2012/2013 er ikke publisert, så derfor er resultatene fra 2011/2012 tatt med. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

138 Figur 18. Resultater nasjonale prøver 8. trinn 2012/2013 (kilde: Skoleporten). Resultater for regning 2012/2013 er ikke publisert, derfor er resultatene fra 2011/2012 tatt med. Figuren nedenfor viser grunnskolepoeng beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer delt på antall karakterer og ganget med 10. Lyngen og Kåfjord ligger over snittet, mens de andre ligger under. Figur 19. Grunnskolepoeng i kommunene (kilde: Skoleporten). Figuren nedenfor viser standpunktkarakterene på Nord-Troms videregående skole sammenlignet med Troms fylke og landet for øvrig. Der ser vi at resultatene i all hovedsak er gode. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

139 Figur 20. Standpunktkarakterer ved Nord-Troms videregående skole (kilde: Skoleporten). Nord-Troms har likevel gjort mye godt arbeid på og med skolene. Både Regionkontoret og Nord-Troms Studiesenter har vært med på å heve kompetansenivået til elever og studenter i regionen. Statistikken hadde sikkert sett annerledes ut dersom vi ikke hadde hatt disse tiltakene. Likevel er det bekymringsverdig at hele regionen har lave resultater på nasjonale prøver for 5. trinn. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

140 Kompetansenivået til befolkningen i Nord-Troms styrer samfunnsutviklingen i regionen siden det er sammenheng mellom kompetansenivå og hva som er mulig å få til av næringsetableringer i regionen. Ett eksempel på dette er at kapitalkrevende næringer krever høy kompetanse, og da er det kanskje naturlig at slike etableringer sjelden skjer i Nord- Troms. Hvilket kompetansenivå vi ønsker, påvirkes i hovedsak gjennom våre grunnskoler, videregående skoler og Nord-Troms Studiesenter. Et ønske om å være på nasjonalt kompetansenivå krever sterkere fokus, endret ressursinnsats og større satsing for å øke kompetansenivået til voksne i regionen Næringsutvikling Sysselsettingen i Nord-Troms er beskrevet i Plangrunnlag for Nord-Troms og strategiene er beskrevet i Nord-Troms Strategier Likevel er det et stort forbedringspotensial knyttet til hvordan regionen skal kunne jobbe i fellesskap for å få større næringsutvikling. Innenfor dette området kan et tettere samarbeid mellom næringslivsmedarbeidere (politikere og næringskonsulenter) i kommunene gi større utviklingskraft, fagmiljø og framdrift. Hvilke strategier kommunene skal jobbe etter bør også dokumenteres, gjerne sammen med Troms fylkeskommunes Nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. Da bør det bli tatt stilling til om kommunene i Nord-Troms bare skal satse på næringer med størst vekstpotensial eller om næringsstøtten skal fordeles til alle næringer. Konjunkturbarometeret høsten 2012 påpeker at samferdsel er en forutsetning for all næringsog samfunnsutvikling. Det er nå flere pendlere inn til Nord-Norge enn ut, og det gir en mulighet for kommunene til å få disse til å bosette seg her, noe som kan gi en positiv befolkningsutvikling. I barometeret defineres næringene med størst potensial: Sjømat Maritim Fornybar energi Reiseliv Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

141 6. Samarbeidsformer Kommunene har muligheten for ulike samarbeidsformer, herunder kommunale foretak kommunesamarbeid etter 27 i kommuneloven vertskommunesamarbeid etter 28 i kommuneloven samkommunemodell interkommunale selskap (IKS) aksjeselskap (AS) stiftelser Valg av samarbeidsform er viktig fordi organisasjonsformen må passe i forhold til graden av forvaltning og konkurransesituasjon. Figur 21. Samarbeidsformer etter grad av forvaltning og konkurransesituasjon (kilde: KS folkevalgtopplæringen). Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

142 Undersøkelser viser at det er et stort potensial for å øke effektiviteten og kvaliteten i kommunenes oppgaveløsing gjennom mer omfattende og helhetlig interkommunalt samarbeid. Større enheter gir også bedre mulighet for utvikling og rekruttering. Erfaringer, blant annet i forsøk med samkommunemodellen, tyder også på at mer forpliktende samarbeidsløsninger gir høyere kvalitet og mer synlige resultater enn mer uforpliktende samarbeidsløsninger. Men omfattende interkommunalt samarbeid gir både politiske og administrative styringsutfordringer når en og samme kommune er involvert i en lang rekke ulike interkommunale samarbeidsløsninger. Jo flere samarbeid en kommune er en del av, desto større er faren for at kommunenes mulighet til helhetlig styring kan lide. Omfattende samarbeid ofte med ulike kommuner og i ulike samarbeidsformer gir liten oversikt, særlig hvis hvert samarbeidsområde har sin egen form for organisering. Det må derfor avveies hvordan det kan tas ut effektiviserings- og kvalitetsgevinst gjennom interkommunalt samarbeid og samtidig sørge for å bevare god politisk styring av samarbeidet og innsyn for innbyggerne. Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Konklusjonen er at hvis selskapet skal ta risiko og operere i et marked, bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egen regi, kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser anbefales ikke for virksomhet som krever eierstyring. Ved eierskap i selskap må det utarbeides eierskapsmeldinger. Målsettingen med en eiermelding er å sikre forutsigbarhet overfor selskapene og omverdenen samt gi tydelig melding om hva eier ønsker at selskapene/samarbeidet skal utrette. Eiermeldingen bør revideres/debatteres hvert år i forbindelse med for eksempel et fast årlig eierskapsseminar. Eierskapsmeldinger gir forutsigbarhet både for selskapene/samarbeidet og for eier, samtidig som meldingen kan brukes til å framskaffe informasjon og styringsgrunnlag for det interkommunale samarbeidet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

143 7. Tiltak i forhold til de største utfordringene Kommunene i Nord-Troms har utfordringer knyttet til manglende felles handlingsplaner i regionen næringsutvikling kompetansenivå befolkningsnedgang og demografiutvikling kommuneøkonomi 7.1. Nærings- og utviklingsplan Nord-Troms Regionråd har vedtatt å starte prosessen med å utvikle en tiltaksplan som svar på Troms fylkeskommune sitt ønske om å utvikle en nærings- og utviklingsstrategi for Nord- Troms. Det er viktig at strategien munner ut i en konkret tiltaksplan, og ikke strategier som ikke er håndfaste nok. Dette arbeidet krever produksjonskapasitet og samkjøring mellom kommunene, Troms fylkeskommune og eventuelt bistand fra forskningsmiljøene. Dette er et så stort arbeid at en prosessplan burde vært utarbeidet, som kort beskriver hvem som skal bidra med hva, når og hvordan. Ut fra kjennskapen til ressursene i kommunene, er det tvilsomt at en (eller flere) av kommunene kan ta på seg koordinatorrollen i Nord-Troms. Sekretariatet i Nord-Troms Regionråd må derfor bli tilført ressurser og kompetanse til å gjennomføre dette. Anbefaling av tiltak: Plangrunnlag Nord-Troms revideres med relevante faktorer. Plangrunnlag og prosess i kommunene og regionen forankres. Næringsmedarbeiderne i kommunene brukes aktivt i prosessen. Koordinering mot Troms fylkeskommune må skje tidlig slik at planen sluttføres i inneværende valgperiode. Planen må inneholde tiltak i forhold til næringsutvikling, men kan også inneholde tiltak innenfor utvikling av tjenesteproduksjon og eventuelt befolkningsøkning. Nord-Troms Regionråd engasjerer koordinator, pådriver og prosessleder til arbeidet Kompetansenivå Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lav i Nord-Troms. Det er også dokumentert at foreldre med lavt kompetansenivå ofte har mindre fokus på resultater i skolen enn foreldre med høyt utdanningsnivå. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

144 For å kunne øke kompetansenivået på alle nivåer, må resultatene i skolen komme på dagsordenen ikke bare strukturmessige forhold. Utdanningen på videregående skole må bli mer målrettet og skreddersydd i forhold til kommunenes og næringslivets behov. Samtidig må arbeidet med å få fullfinansiert Nord-Troms Studiesenter opprettholdes. Anbefaling av tiltak Hver kommune presenterer en tilstandsrapport (status og tiltak grunnskole) i egen kommune. Skoleresultatene fra grunnskole og videregående skole med sammenligning fylket og landet presenteres i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd. Ressursbruken må dreies fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. For å få det til, må etter- og videreutdanning av lærere prioriteres høyt. Studieretninger som er målrettet og skreddersydd i forhold til kommunenes og næringslivets behov etableres på videregående skole. Tiltak for å få fast finansiering til Nord-Troms Studiesenter må fortsatt prioriteres. Påvirkning av regjering og Storting må skje før arbeidet med neste års statsbudsjett starter opp på nyåret. Oversikter over antall studenter, studiepoeng og resultater fra Nord-Troms Studiesenter presenteres årlig i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd Befolkningsnedgang og demografiutvikling Omdømmeprosjektet er et av de viktigste tiltakene Nord-Troms-kommunene har iverksatt. Prosjektplanen har vært fulgt blant annet gjennom dialogmøter, leting etter felles identitet og skattekistene. Dette har gitt prosjektet verdifull kunnskap om hvordan tiltakene kan rettes inn mot målgruppene. Målgruppen er tilbakeflyttere, nytilflyttere, innbyggere og nyetablerere, og det skal fokuseres spesielt på ungdom. Tiltakene skal øke bolyst og stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling. Dette er tiltak som vil være med på å påvirke alle utfordringene i Nord-Troms positivt. For å få til flere tilflyttere, er kriteriene bolig og arbeid de viktigste. De neste kriteriene er gode barnehager og skoletilbud. Samtidig vet vi at det nå er flere pendlere inn til Nord-Norge enn ut, så derfor er det viktig å ha en god boligpolitikk som får disse til å bosette seg i Nord-Troms. Demografiutviklingen gjør at vi generelt har arbeidsplasser nok. Vi har mange kvinnearbeidsplasser innenfor helse- og omsorgssektoren, men vi mangler arbeidsplasser til menn med kortere/høyere utdanning. Disse finnes oftest i privat næringsliv, og det betyr at også tilrettelegging av privat næringsutvikling er et bosettingstiltak. For at omdømmeprosjektet skal lykkes, må også Nord-Troms framstilles positivt i media. Der har vi to utfordringer både å håndtere media riktig, men også at media ivaretar sin samfunnsbyggerrolle. Anbefaling av tiltak Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

145 For å øke bolyst, bør en helhetlig boligpolitikk utarbeides for regionen og i hver kommune. Kommunene bør bli bedre i mediehåndtering, herunder å få til et bedre samspill med media i et omdømmeperspektiv Kommuneøkonomi Stort sett alle kommunene har en stram kommuneøkonomi, der det er harde forhandlinger for å få budsjett og økonomiplaner i balanse. Samtidig kan stram kommuneøkonomi overskygge de reelle utfordringene Nord-Troms-samfunnet står overfor. Dette kan føre til at lokalpolitiske forhold kan være med på å hindre ønsket utvikling av regionen. Før de rette prioriteringene kan foretas, er det særdeles viktig å ha en felles situasjonsforståelse blant administrasjonene, politikerne og befolkningen for øvrig. Anbefaling av tiltak Plangrunnlag for Nord-Troms oppdateres med relevante faktorer. Plangrunnlag for Nord-Troms utarbeides og behandles politisk i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd. Det reviderte plangrunnlaget vil sammen med Konjunkturbarometeret og egne næringslivssatsinger danne grunnlaget for nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. Nord-Troms Regionråd bør vurdere mer forpliktende, helhetlige og forutsigbare samarbeidsløsninger mellom kommunene. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

146 8. Anbefaling eksisterende samarbeid 8.1. Generelt Nord-Troms-kommunene har mange typer samarbeid, ulike organisasjonsmodeller, forskjellig antall kommuner og ulik fordeling av kostnader. Det er behov for en sterkere styring av de oppgavene som løses interkommunalt. Anbefaling av tiltak Områder der kommunene har tilfeldige samarbeid, omgjøres til faste og forutsigbare modeller. Innenfor hvert samarbeid vurderes hensiktsmessig styrings- og selskapsform. Dersom sterkere styring er et mål, kan flere små samarbeid samles i større interkommunale enheter. Prinsippavgjørelse om kommunene skal kunne ta betalt for administrative kostnader i et samarbeid må avklares. Enkelte samarbeid fakturerer disse kostnadene, andre ikke. Det er et "enten eller"-spørsmål som må avklares. Det enkleste er å ikke ha det Nord-Troms Regionråd Nord-Troms Regionråd har forbedringspotensial med å fremme politiske saker regionalt (fylket) og sentralt. Samtidig bør arbeidet synliggjøres bedre enn i dag. Det er en utvikling at både statlige og regionale institusjoner i langt større grad henvender seg til regionrådene enn tidligere. Eksempler på dette er blant annet Fylkesmannsembetet, Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Distriktssenteret. Nord-Troms-regionen har liten utviklingskraft, men dette kan løses gjennom Nord-Troms Regionråd slik det f.eks. er gjort i Vesterålen. Figuren nedenfor viser organisering av Vesterålen Regionråd, der de har avdelinger innenfor fiskeri, reiseliv, kultur og kompetanseutvikling i tillegg til det politiske samarbeidet. En slik modell bør vurderes i Nord-Troms for å få nødvendig utviklingskraft i forhold til utfordringene. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

147 Figur 22. Organisering av Vesterålen Regionråd (kilde: Vesterålen Regionråd). Anbefaling av tiltak Viljen til samarbeid skal på nytt dokumenteres gjennom strategier og tiltak (dette kan gjøres gjennom nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms). Oppgaver som saksordfører skal gjennomgås på nytt, eventuelt som et kompetansehevende tiltak. Faste møtepunkt med Nord-Troms-benken på Fylkestinget på lik linje med møter med Tromsbenken etableres som rutine så lenge det ikke er ordførere i Fylkestinget. Sekretariatet i Nord-Troms Regionråd innfører Ephorte som saksbehandler- og arkivsystem. Dette vil lette saksbehandlingen mellom kommunene og Regionrådet, herunder postgang, oversikt, å bruke tidligere saksbehandlinger og informasjonsflyt. Informasjon om tiltakssonen bør utarbeides på nytt. Ressurser til nærings- og utviklingsstrategi bør frigjøres fra kommunene. Studietur til andre regionråd bør gjennomføres. Dersom ny samarbeidsmodell blir aktuelt, bør det tas beslutning om hvilke kommuner som skal være med i samarbeidet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

148 8.3. Nord-Troms rådmannsutvalg Rådmannsutvalget har ikke egne administrative ressurser og beslutningene kan være vanskelig tilgjengelig. Anbefaling av tiltak Administrative ressurser må avsettes for å dokumentere protokollene (beslutningene) Nord-Troms Studiesenter Nord-Troms Studiesenter mangler fortsatt basisfinansiering foruten Troms fylkeskommune og kommunene i Nord-Troms. Samtidig gjennomføres flere høyskolestudier, som har svært stor nytteverdi for befolkningen i Nord-Troms. Organisasjonsform, ressurser og styring må vurderes på nytt siden Studiesenteret går fra oppstart/prosjekt til varig drift. Samtidig kan det medføre at nye strategier må utvikles i denne fasen. Dessuten er det viktig at arbeidet i Studiesenteret forankres bedre i kommunene, for eksempel i faste fagfora eller egne stillingsandeler i hver kommune. Anbefaling av tiltak Kommunenes egenandel må opprettholdes. I tillegg må tiltak for å få til finansiering av Nord-Troms Studiesenter prioriteres. Påvirkning av regjering og Storting må skje før arbeidet med neste års statsbudsjett starter opp på nyåret. Ny organisasjonsform må vurderes. Et alternativ kan være som en del av et forsterket regionråd. Sammensetning av styringsgruppen vurderes på nytt. UiT og større representasjon fra næringslivet ville vært en fordel å ha med i styringsgruppen. Vararepresentanter velges til styringsgruppen. Nord-Troms Regionråd søker å få til en utviklingsavtale mellom Troms fylkeskommune og Studiesenteret. Det etableres en bedre forankring av Studiesenteret i hver kommune, enten gjennom kontaktpersoner eller som egne stillingsressurser i hver kommune. Ressursene til Studiesenteret bør øke, og behovet til å ha personer som har både gode nettverksegenskaper, gjennomføringskraft og høy kompetanse er nødvendig for å få flere til å ta utdanning Regional ungdomssatsing Målsettingen til RUST er relativt lik målsettingen til omdømmeprosjektet. Nå er det en 20 % stilling som er tilknyttet omdømmeprosjektet. RUST gjør en del oppgaver direkte mot ungdom, herunder opplæring av ungdomsråd, 16. maiarrangement, nettverksbygging og kompetanseheving av fritidsklubbmedarbeidere. Min vurdering er at omdømmeprosjektet og RUST integreres enda bedre og blir en og samme satsing. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

149 Anbefaling av tiltak Regional ungdomssatsing og omdømmeprosjektet slås sammen for å skape et større fagmiljø og få større gjennomføringskraft i de tiltakene som gjennomføres Nord-Troms ungdomsråd Det er viktig å ta signaler fra framtidens Nord-Troms-innbyggere. Nord-Troms ungdomsråd er derfor et viktig organ for kommunene og Nord-Troms Regionråd. Anbefaling av tiltak Opprettholde skolering av ungdomsrådene. Opprettholde kontakt mellom ungdomsrådsrepresentant og ordfører gjennom felles tiltak Nord-Troms barneverntjeneste Barneverntjenesten er et tjenesteområde som er under stort press, det er økende antall saker og stor vekst i kostnader. Økt kompetanse innenfor fag- og tiltaksutvikling er en forutsetning for å øke kvaliteten og kosteffektiviteten i tjenesten. Samtidig er større fagmiljø en trygghet for våre medarbeidere og kan lette rekrutteringen. Det statlige barnevern spesialiserer seg mer enn tidligere og reduserer omfanget av tiltak. Dette gjør at flere saker må ivaretas lokalt. Anbefaling av tiltak Interkommunale kompetansetiltak innenfor fag- og tiltaksutvikling gjennomføres. Utvidelse av Nord-Troms barneverntjeneste til å omfatte flere kommuner vurderes Krisesenteret for Tromsø og omegn Etter ny lov om krisesentertilbud har alle kommunene knyttet seg til Krisesenteret for Tromsø og omegn. Utfordringen er at tilbudet er lite kjent for det kommunale hjelpeapparatet, selv for tjenester som burde ha visst at vi kjøper denne tjenesten. Anbefaling av tiltak Krisesenteret for Tromsø og omegn inviteres til hver kommune for å informere om hva tilbudet inneholder og hvordan henvisning skal skje Felles barnehagetilsyn I dag er det Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen som har samarbeid om tilsyn. Det er mulig at de andre kommunene har etablert gode rutiner på dette området og at behov for samarbeid ikke er til stede. Kommunene har selv ansvaret for å ha tilsyn med egne barnehager, og det kan være vanskelig siden tilsynspersonellet ofte er de samme som har den daglige ledelsen av Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

150 barnehagene. Det er derfor nærliggende å tro at en utvidelse av samarbeidet vil være en fordel. Anbefaling av tiltak Alle kommuner bør ha samarbeid om barnehagetilsyn, enten som ett felles samarbeid eller som flere små Regionkontoret i Nord-Troms Regionkontoret har gjort mye for skoleutviklingen i Nord-Troms. Samtidig bør stillingen knyttes enda tettere til et større fagmiljø. Anbefaling av tiltak Kontoret bør være delaktig i ressursvridningen fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og kompetanseheving i den forbindelse. Stillingen vurderes overført til Nord-Troms Regionråd i samarbeid med Studiesenteret. Regionkontoret må levere kvartalsrapporter og årsmelding PPT Nord-Troms PPT Nord-Troms har en stor fordel med at fagmiljøet er samlet og en stor mulighet for faglig utvikling. Samtidig vet vi at kommunene i Nord-Troms ligger på topp i landet på andel elever som har spesialundervisning. Anbefaling av tiltak Samarbeidet mellom skole og PPT Nord-Troms må evalueres. Dersom ikke store endringer foretas, må opprettholdelsen av PPT Nord-Troms revurderes. PPT Nord-Troms må levere kvartalsrapporter PPT Nordkjosbotn Se PPT-Nord-Troms Biblioteksamarbeid og framtidens kunnskapsarena Prosjektet bør rapportere på målsettingene slik at det er mulig å se om målsettingene med prosjektet oppfylles. Anbefaling av tiltak Framtidens kunnskapsarena må levere kvartalsrapporter og årsmelding i forhold til målsettingene i prosjektet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

151 8.14. Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Distriktsmedisinsk senter har en nøkkelrolle i utviklingen av helsetjenestene i Nord-Troms. I dag er samarbeidet svært uforpliktende og uforutsigbart mellom kommunene. Den etablerte styringsgruppa har avsluttet sitt arbeid, og for å kunne få kraft og ressurser til videre utvikling må et tettere samarbeid mellom kommunene etableres. Samtidig er det viktig å opprettholde samarbeidet med UNN og Helse Nord. Det må gjøres en innsats for å få tilbake politisk og faglig engasjement om utvikling av helsetjenestene i kommunene. Dersom dette ikke skjer, vil Nord-Troms miste det forspranget vi har hatt på området og desentraliserte spesialisthelsetjenester kan bli redusert. Dette vil igjen gå ut over egne innbyggere, som da kan få en langt lengre vei til behandling, med tapte dagsverk og dårligere livskvalitet som resultat. Anbefaling av tiltak Det må avsettes ressurser til nettverksarbeid. Samarbeidsform, organisering og omfang må vurderes og besluttes. Det mest naturlige er å samle Nord-Troms til en helseregion. Forpliktende avtaler utarbeides mellom deltakende kommuner Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Jordmorstyrte fødestuer trues av nedleggelse. Det er ikke nok at en stortingsrepresentant ønsker å beholde fødestua. Dersom det er viktig å beholde fødestue og jordmortjenesten, må også lokale politikere mene det samme. Anbefaling av tiltak Det utarbeides en kort konsekvensbeskrivelse om hva som vil skje dersom fødestua legges ned. Konsekvensanalysen behandles i Regionrådet og i kommunene. Avtalen mellom kommunene revideres etter at krav om hospitering har kommet inn i avtalene med UNN HF Legevakt I dag er det et samarbeid om legevakt mellom Lyngen og Storfjord. Det bør etableres et legevaktsamarbeid også i de nordligste delene av Nord-Troms. I tillegg til legevakt kan felles kommuneoverlegestilling med ansvar for samfunnsmedisin og folkehelse vurderes. Anbefaling av tiltak Arbeidet med legesamarbeid igangsettes. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

152 8.17. Innkjøpsfunksjonen Felles innkjøpsfunksjon er en suksess med tanke på kompetanse på området, flere rammeavtaler, mindre klager til KOFA og reduserte kostnader for kommunene. Den store ulempen er at disse positive effektene ikke er dokumentert og synliggjort i kommunene. Anbefaling av tiltak Innkjøpsfunksjonen utarbeider kvartalsrapporteringer og årsrapport der effektene av samarbeidet dokumenteres Interkommunalt plankontor Ved å etablere et interkommunalt plankontor, har vi klart å rekruttere kompetente medarbeidere som mange enkeltkommuner og Troms fylkeskommune har hatt problemer med å skaffe. Når prosjektperioden er over må det gjennomføres en god evaluering slik at prosjektets videre framtid er godt dokumentert og vurdert. Anbefaling av tiltak Plankontoret utarbeider kvartalsrapporteringer og årsrapport. Styringsgruppearbeidet må prioriteres, eventuelt som egne møter Kartforretning og oppmåling Kartforretningen og oppmålingssamarbeidet fungerer, og deltakende kommuner har ikke utgifter siden gebyrene betales av innbyggerne. I dag omfatter samarbeidet tre av kommunene. De andre kommunene bør vurdere et eget samarbeid eller bli med på et større samarbeid. Anbefaling av tiltak Kommunene vurderer omfanget av avtalene (hvem skal være med?). Samarbeidsavtalen revideres etter behov Kartsamarbeid Kartsamarbeidet er en kosteffektiv måte for å holde på kompetansen med å bruke systemene og ivareta de tekniske oppgraderingene. Kommunene som har gjort disse oppgavene har ikke fått kompensert lønnsutgiftene. Etter at plankontoret ble etablert, har nøkkelpersonene byttet jobb. Det er mulig at det vil være fordelaktig å outsource den tekniske biten av arbeidsoppgavene siden webhotellet kan flyttes. Det er høyst aktuelt å flytte oppgaven inn i plankontoret. Anbefaling av tiltak Det kreves ny beslutning om hvor og hvordan oppgaven skal løses. Plankontoret kan få denne oppgaven. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

153 Dersom oppgavene fortsatt blir i kommunene, må samarbeidsavtalen fornyes Interkommunal feiing Samarbeidet omkring feiing er lite formalisert, og det har vært flere uheldige ressursspørsmål i løpet av de siste årene. Totalt sett er det behov for 3 4 feiere i hele Nord-Troms. Anbefaling av tiltak Samarbeidsavtalen formaliseres. Det ansettes faste feiere som dekker behovet i avtalene Oppfølging av klima- og energiplan Flere kommuner har trukket seg fra arbeidet med energisparekontrakter (EPC), samt at det ikke har kommet tilbydere på EPC-kontraktene. Anbefaling av tiltak Samarbeidet avsluttes. Koordineringsfunksjonen ved Halti Næringshage prioriteres til andre oppgaver Interkommunal veterinærtjeneste og veterinærvakt Veterinærtjenesten og veterinærvakten fungerer godt i Nord-Troms. Det vil være ressurskrevende å starte med en anbudskonkurranse. Anbefaling av tiltak Avtalene med veterinærene videreføres, og kommunene bør motsette seg en anbudskonkurranse som er svært arbeidskrevende IKT-samarbeidet IKT-prosjektet er inne i sluttfasen fordi felles sak/arkiv og e-post er innført. Det mangler ennå litt på Internett og intranett. Når prosjektet er ferdig, er det viktig å overføre oppgavene til driftsorganisasjonen. I og med at mye utstyr er samlet ved datasenteret i Olderdalen og at vi etter hvert har fått like systemer, bør driftsorganiseringen være tilpasset dette. Totalt er det ca. 10 årsverk som brukes innenfor drift av IKT-systemene, i tillegg til noen ressurser på skolene. Anbefaling av tiltak Organisering av framtidig driftsorganisasjon IKT for kommunene i Nord-Troms besluttes og iverksettes. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

154 8.25. Interkommunalt fellingslag Det er like før interkommunalt fellingslag blir en realitet. Anbefaling av tiltak Interkommunalt felleslag etableres, mandat, rapporteringsrutiner og organisasjonsform besluttes og iverksettes Omdømmeprosjektet Omdømmeprosjektet er et av de viktigste og riktigste tiltakene som er igangsatt for å få flere innbyggere til å bosette seg i regionen. Mulighetene for nærings- og samfunnsutvikling er stor i Nord-Troms dersom vi utnytter mulighetene til de naturressursene som finnes i vårt nærområde. Anbefaling av tiltak Omdømmeprosjektet får mandat til å utforme en helhetlig boligpolitikk for regionen og i hver kommune. Omdømmeprosjektet får i oppgave å gjøre kommunene bedre i mediehåndtering, herunder å få til et bedre samspill med media i et omdømmeperspektiv. Ressursene i prosjektet vurderes omgjort til flere heltidsstillinger for å få gjennomføringskraft innenfor de tiltakene som skal gjøres Datasamarbeid innenfor helsesektoren Det har vært et utstrakt datasamarbeid innenfor helsesektoren, herunder brukeropplæring, programvareoppdatering, trafikkstyring samt felles innkjøp av programvare innenfor både NOTUS, Profil og i det siste FUNNKe. Samarbeidet har etter hvert blitt dårligere og dårligere og hver kommune har ivaretatt disse oppgavene selv, med en samlet ressursinnsats som er større enn nødvendig. Anbefaling av tiltak Fagmøter reetableres for å se på muligheter for nye arbeidsmetoder og oppgavefordeling. Ressurser avsettes til felles utvikling. Datakraften til helsesystemer økes i Olderdalen Interkommunale virksomheter/selskaper Kommunene i Nord-Troms har mange selskaper der kommunene er eneeier eller deleier. Noen av selskapene har stor omsetning og/eller mange ansatte. Det er derfor svært viktig å ha Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

155 et aktivt eierskap som sikrer lokalpolitisk forvaltning av kommunens samlede verdier, noe som vil ha direkte konsekvenser for selskapene, deres disposisjoner og deres markedsposisjon. I og med at selskapene er etablert, er det utarbeidet eierskapsmeldinger for selskapene. Eierskapsmeldingene skal primært omhandle selskapene der kommunen er hel- eller deleier, men bør også reflektere styringen av de interkommunale samarbeidene. Manglende kommunikasjon mellom eierne kan også føre til store utfordringer, så derfor bør eierskapsmeldingene drøftes blant eierne før de behandles i hver kommune. En del av kommunene har innledet samarbeid med private aktører gjennom selskapsdannelser. Slikt samarbeid kan skape utfordringer siden kommuner og private aktører kan ha ulike roller og formål. I disse tilfellene er det viktig å ha gode avtaler og at man unngår gråsoner vedrørende ansvar og roller mellom kommunene og aktørene. Anbefaling av tiltak Eierskapsmeldinger og eierstrategier utarbeides for kommunalt eide selskaper. Selskaper med økonomiske og prinsipielle aspekter bør prioriteres først. Organisasjonsform bør vurderes i takt med endringer i forvaltnings- og konkurransesituasjonen til selskapene. Herunder bør Nord-Troms Museum omdannes til interkommunalt selskap (IKS). IKS anbefales siden selskapet har lav eller ingen konkurranse innenfor sitt område. Kommunene bør vurdere sine roller i selskaper som de er deleiere i sammen med private aktører. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

156 9. Anbefaling nye tiltak 9.1. Kompetanseutvikling Skoleresultatene på grunnskolene i Nord-Troms er lave. Samtidig vet vi at andelen elever som har spesialundervisning er svært høy, noe som er svært kostnadsdrivende. Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lav i Nord-Troms. Et krafttak for å få opp kompetansenivået i hele befolkningen er nødvendig for å få til en positiv utvikling i Nord- Troms. Kommunene må ta inn over seg de faretruende utviklingstrekkene vi ser for Nord- Troms på dette området. Anbefaling av tiltak Det må etableres et nytt prosjekt for å finne årsaken til den høye andelen av spesialundervisning på skolene i Nord-Troms. Prosjektet vurderer og gjennomfører tiltak som får opp kompetansenivået på grunnskolene (spesielt 5. trinn), reduserer andelen spesialundervisning, får etablert skreddersydde utdanningsløp på videregående skole og forsterker arbeidet på Nord-Troms Studiesenter. Det søkes om finansiering fra Troms fylkeskommune sitt regionale forskningsfond og eventuelt andre Næringsutvikling Mulighetene for næringsutvikling i Nord-Troms er svært gode i og med de store naturressursene som er lokalisert i vårt nærområde. De naturgitte fordelene er olje/gass, reiseliv, mineralutvinning, sjømat og fornybar energi. Som tidligere nevnt er de næringene med størst vekstpotensial sjømat, maritim, fornybar energi og reiseliv. Dette er godt dokumentert i Konjunkturbarometeret høsten 2012, og vår næringslivsstrategi bør rette seg mot disse sektorene. For at Nord-Troms skal kunne være med på denne utviklingen, må ressursene vi bruker på dette ha langt større gjennomføringskraft enn i dag. Anbefaling av tiltak Næringskonsulentene organiseres som en enhet og samlokaliseres. Det må vurderes hvorvidt en større andel av de kommunale næringsfondene skal brukes til prioriterte satsinger. Det må vurderes om næringslivet i Nord-Troms har eller kan få etableringer innenfor de næringene som har størst vekstpotensial ifølge Konjunkturbarometeret. Regionale midler som Troms fylkeskommune har gitt til kommunene bør prioriteres og brukes hensiktsmessig. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

157 9.3. Samfunnsutvikling For å kunne drive god samfunnsutvikling, er det særdeles viktig å ta utgangspunkt i dagens status og riktige utviklingstrekk. Denne rapporten har belyst noen av områdene som bør være med i plangrunnlaget før planer, strategier og tiltak utarbeides. Siden Troms fylkeskommune skal utarbeide nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms, er det viktig å bidra i det arbeidet slik at resultatet blir best mulig. Dersom fokuset ikke settes inn der, må regionen utarbeide nye handlingsplaner på egen hånd. For å få til gode strategier, må det en vilje og evne til samarbeid, og ressurser må settes av til å gjennomføre de riktige tiltakene på lang sikt. En revidert utgave av plangrunnlaget bør derfor behandles administrativt og politisk i hver kommune. For de av kommunene som har et godt plangrunnlag til sin kommuneplan, er dette gammelt nytt, men for de som ikke er kommet så langt i prosessen, kan det være særdeles nyttig informasjon. Samarbeid er nødvendigvis ikke et mål i seg selv, men det er et middel for å nå felles mål på en mer kosteffektiv måte. Kommuneplanens samfunnsdel og arealplan henger nøye sammen og baserer seg på samme plangrunnlag. Plangrunnlaget bør derfor være klart før plankontoret begynner arbeidet med arealplanene slik at de reelle behovene kommer klart fram. Anbefaling av tiltak Plankontoret må få oppdaterte plangrunnlag fra kommunene, enten hver for seg eller en felles Tjenesteområder der samarbeid kan etableres Kommunene har mange oppgaver, og kravene til hva kommunene skal gjøre øker for hvert år. For våre små kommuner er det nesten urimelige krav som stilles på grunn av spisskompetanse innenfor svært mange fagfelt. Der kommunene i Nord-Troms innehar kompetanse og ressurser, bør oppgaven forbli i Nord- Troms. Der det av kompetanse- eller ressursmessige årsaker ikke er mulig å etablere tjenesten i Nord-Troms, bør den kjøpes utenfra. Eksempler på dette er f.eks. krisesentertilbud og arbeidsgiverkontroller. For å kunne få denne kompetansen, er det nødvendig med robuste fagmiljø som ikke er sårbare. Deltidsstillinger innenfor ulike områder er lite heldig, både med tanke på den enkelte medarbeider, effektivitet og kvalitet. I anbefalingene nedenfor omtales brannsamarbeid. Situasjonen i Nord-Troms er at dagens brannsjefer er godt voksne personer som snart når pensjonsalder. Samtidig sier forskriften at Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

158 det skal være en brannsjef i hel stilling i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere. Nord-Troms har nesten like mange innbyggere. Brannvesenet skal organiseres med en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn per innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser. Anbefalingene på samarbeidstiltak nedenfor bygger på disse forutsetningene. Anbefaling av tiltak Tekniske tjenester o Kommunene utreder og iverksetter et samarbeid innenfor brann. Det kan både være på felles brannsjef, forebyggende brann med tilsyn på særskilte brannobjekt samt felles feietjeneste med tilsyn på private boliger. På grunn av kravene til utrykningstid, må brannstasjonene fortsatt være lokalt. o Stilling(er) som planlegger innenfor vei, vann og avløp gjøres interkommunalt. Mange av kommunene har store utfordringer på dette området med tanke på overordnet planverk, driftsplaner, sanering, nye anlegg samt problematikk innenfor innlekk og tilbakeslag. o Felles stilling(er) for oppfølging av vann og avløp etableres. I dag løses disse oppgavene av sekretærer og andre. Arbeidsoppgavene er innlegging og oppfølging av KomTek, ajourhold av kundemasse, fritaksbehandling og fakturering. Dersom kommunene ikke ivaretar disse oppgavene, blir det mindre kommunale inntekter. o Kommunene er lokal forurensningsmyndighet, men antall saker kan tyde på at det er hensiktsmessig å samle disse på ett sted for å øke kvaliteten og effektiviteten på saksbehandlingen. o Felles kontor for byggesaksbehandling etableres. Andre tjenester o Arbeidet med å se på felles økonomikontor starter opp. Kontoret kan likevel ha desentraliserte avdelinger innenfor områdene lønn, skatt, regnskap og innfordring. o Det bør vurderes å samordne postmottak og arkivtjenestene siden kommunene har samme post-/arkivsystem. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side

159 -161-

160 -162-

161 -163-

162 -164-

163 -165-

164 -166-

165 -167-

166 -168-

167 -169-

168 -170-

169 -171-

170 -172-

171 -173-

172 -174-

173 Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Nord - Troms Regionråd DA Hovedvegen STORSLETT Melding om vedtak Deres ref: Vår ref : Løpenr. Arkivkode Dato 2013/ / Rapport interkommunalt samarbeid - høringsuttalelse fra Nordreisa kommune Nordreisa formannsk ap g jorde den 2.mai 2013 vedtak i ovenfornevnte sak Med hilsen Dag Funderud enhetsleder Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 T elefaks: Storslett Organisasjonsnr: E - post: postmottak@nordreisa.kommune.no

174 Nordreisa kommune Arkivsaknr : 2013/520-3 Arkiv : 026 Saksbehandler : Dag Funderud Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/13 Nordreisa formannskap Rapport interkommunalt samarbeid - høring Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Rapport interkommunalt samarbeid jan Oversikt sam arbeid Nord - Troms nov 2012 Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: 7.2 Kompetansenivå Endringsforslag fra Nordreisa formannskap: Første setning i rådmannens innstilling: ordet «fire» byttes ut med ordet «to». Andre setning i ku lepunkt fem strykes. Forslagen enstemmig vedtatt. John Karlsen (Frp) fremmet nytt pkt 7: Fagutdanninger, læringer og lærekandidater skal være satsingsområde, det må holdes fokus på å ta inn lærlinger i kommunene. Tilleggsforslaget enstemmig vedtatt. Olaug Bergset (Sp) fremmet nytt pkt 8: De fem siste (inkl nytt pkt 7) kulepunktene søkes samordnet i en felles prosjektorganisert satsing på kompetanseutvikling i Nord - Troms. Tilleggsforslaget enstemmig vedtatt Generelt Side 2 av

175 Nordreisa formannskap foreslo følgende endring: Andre setning i rådmannens innstilling byttes ordet «om» med ordet «at» og ordene «eller ikke» strykes. Forslaget enstemmig vedtatt Nord-Troms Regionråd Gerd Kristiansen (Krf) fremmet følgende endringsforslag fra rådmannens innstilling: Tiltakene støttes med ny formulering i pkt 6: Personalressurser til prosjekter innen nærings- og utviklingsstrategier kan frigjøres fra kommunene. Forslaget enstemmig vedtatt Nord-Troms Studiesenter Nordreisa formannskap foreslo følgende endring til rådmannens innstilling i første kulepunkt: Andre setning strykes. Forslaget enstemmig vedtatt Nord-Troms barneverntjeneste John Karlsen (Frp) foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling: Nytt kulepunkt; Evaluering av nåværende barnevernssamarbeid foretas. Forslaget enstemmig vedtatt Regionkontoret i Nord-Troms Nordreisa formannskap foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling: Se pkt 8.7 over. Forslaget enstemmig vedtatt PPT Nord-Troms Gerd Kristiansen (Krf) fremmet følgende tillegg til rådmannens innstilling: Samarbeid mellom skole og PPT, samt selve det interkommunale samarbeidet på området, må evalueres. Forslaget enstemmig vedtatt Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Nordreisa formannskap foreslo følgende endring til rådmannens innstilling: Første setning i innstillingen byttes ordene «et av de» ut med ordet «det». Og i samme setning «kanskje det viktigste» fjernes. Forslaget enstemmig vedtatt. Nordreisa formannskap foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling: andre avsnitt, fjerde setning;.et styre for DMS «hvor alle deltakende kommuner er representert» Forslaget enstemmig vedtatt Legevakt Øyvind Evanger (Ap) fremmet følgende endringsforslag til rådmannens innstilling: Nordreisa kommune er positiv til legevaktsamarbeid Side 3 av 3

176 Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Nordreisa kommune har gjennomgått rapporten Interkommunalt samarbeid i Nord Troms og har følgende tillegg og eller endringsforslag til planens forslag til tiltak: 7.1. Nærings- og utviklingsplan Nordreisa kommune mener at tiltakene primært er et kommunalt ansvar. Dette må hver kommune prioritere gjennom sine kommuneplanprosesser og kommunale næringsplaner. Ønsker en å lage en regional plan med strategier bør disse bygge på de lokale prosessene i hver kommune Kompetansenivå For de to første kulepunktene mener Nordreisa kommune at dette hører hjemme i grunnlaget til kommuneplanens samfunnsdel. Andre setning i kulepunkt fem strykes. Nye kulepunkt: Fagutdanninger, læringer og lærekandidater skal være satsingsområde, det må holdes fokus på å ta inn lærlinger i kommunene. De fem siste (inkl nytt pkt 7) kulepunktene søkes samordnet i en felles prosjektorganisert satsing på kompetanseutvikling i Nord-Troms Befolkningsnedgang og demografiutvikling Nordreisa kommune mener at disse tiltakene hører hjemme i hver kommunens kommuneplan. En regional plan må da bygges på prosess og resultat fra hver kommune Kommuneøkonomi Tiltakene støttes, men grunnlagene må bygge på kommunens egne prosesser og data. 8.1 Generelt Rapporten påpeker at vi har flere typer samarbeid og ulike nøkler for kostnadsfordeling. Nordreisa kommune støtter de anbefalte tiltakene og i forhold til tiltak fire, så mener vi at dette punktet kunne slå fast at det skal legges til adm kostnader. I tillegg mener vi at det kunne være et punkt 5 som sier at det skal lages mest mulig felles kostnadsfordelingsnøkkel for alle samarbeidene. Pr i dag er det mange måter å fordele kostnadene på Nord-Troms Regionråd Planen foreslår mange gode tiltak for å gjennomgå organiseringa og omfanget av Nord Troms Regionråd. Planen legger opp til å gjøre dette gjennom en omfattende prosess. Tiltakene støttes med ny formulering i pkt 6: Personalressurser til prosjekter innen nærings- og utviklingsstrategier kan frigjøres fra kommunene Nord-Troms rådmannsutvalg Side 4 av 4

177 Forslag om at rådmannsutvalget får administrativ ressurs støttes. Dette må skje gjennom en styrking av sekretariatet i Nord Troms regionråd. Arbeidet bør sees på i sammenheng med pkt Nord-Troms Studiesenter Nord Troms Studiesenter har vært og er en suksesshistorie i forhold til det interkommunale samarbeidet i Nord Troms. Koplingen opp mot folkebibliotekene i kommunene gjennom studiebibliotekene gir studentene en unik studiehverdag. Vi støtter tiltakene som er foreslått slik at senteret skal få en fast forankring og derved langsiktige fundament å jobbe ut fra. Andre setning i første kulepunkt strykes Regional ungdomssatsing Se pkt Nord-Troms ungdomsråd Felleskommentar til punktene 8.5, 8.6, 8.10 Nordreisa kommune mener at Regionrådet tar en gjennomgang av alle disse satsingene og prosjektene i tilknytning til gjennomgangen som det foreslås under pkt Nord-Troms barneverntjeneste Tiltakene støttes Nytt kulepunkt: Evaluering av nåværende barnevernssamarbeid foretas 8.8. Krisesenteret for Tromsø og omegn Tiltaket støttes Felles barnehagetilsyn Tiltaket støttes Regionkontoret i Nord-Troms Se pkt 8.6 og pkt 8.7over PPT Nord-Troms Tiltaket om gjennomgang støttes, men vi ønsker ikke å forskuttere noe endring før dette er gjort. Skjervøy deltar ikke i samarbeidet og vi mener at sammen med gjennomgangen av PPT, må en også innhente erfaringer fra Skjervøy på deres måte og organisere arbeidet på. Samarbeid mellom skole og PPT, samt selve det interkommunale samarbeidet på området, må evalueres PPT Nordkjosbotn Se PPT Nord-Troms Biblioteksamarbeid og framtidens kunnskapsarena Vi støtter forslaget om at prosjektet må levere rapporter som viser om målsettingene i prosjektet, men vi mener det holder med årlige rapporter i prosjektperioden Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Side 5 av 5

178 Distriktsmedisinsk senter, er etter vår mening det viktigste interkommunale samarbeidene vi har i Nord Troms i dag. Senteret gir årlig spesialisthelsetjenester til flere tusen innbyggere i Nord Troms, som ellers måtte reise til Tromsø. Dette gir stor gevinst for den enkelte pasient og pårørende, men også samfunnsøkonomisk har det en stor gevinst. Vi har altså et unikt tilbud i Nord Troms og det er viktig å bevare og utvikle dette. I forhold til anbefalte tiltak støtter vi de foreslåtte tiltakene og mener det spesielt må fokuseres på kulepunkt tre. Utarbeiding av forpliktende avtaler. I tillegg foreslår vi ett nytt kulepunkt om at det må opprettes en leder og et styre for DMS hvor alle deltakende kommuner er representert (punktet kan også tas inn i kulepunkt tre). Vi tenker at dette kan løses på samme måte som det siste samarbeidet i regionen, Plankontoret i Nord Troms. I avtalen for Nord Troms plankontor er det avtale om lederressurs, kostnadsfordeling og styre Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Støtter forslagene, og viser i tillegg til kommentarene til DMS over Legevakt Nordreisa kommune er positiv til legevaktsamarbeid Innkjøpsfunksjonen Nordreisa kommune mener at det holder at det utarbeides halvårsrapporter Interkommunalt plankontor Nordreisa kommune mener at det holder at det utarbeides halvårsrapporter Kartforretning og oppmåling Samarbeidet omfatter i dag tre kommuner, men kan utvides hvis flere ønsker å bli med Kartsamarbeid Nordreisa kommune støtter anbefalte tiltak om at samarbeidsavtalen og organiseringen må gjennomgås. Kommunene sparer store beløp ved at vi er en storkunde hos kartleverandøren, men det trengs en avklaring rundt organiseringen, drifting og vedlikeholdet av systemene Interkommunal feiing Tiltakene støttes Oppfølging av klima- og energiplan Tiltakene støttes Interkommunal veterinærtjeneste og veterinærvakt Tiltaket støttes IKT-samarbeidet Tiltaket støttes. I tillegg må det startes opp ett arbeid for å utarbeide felles IKT strategier for samarbeidet Interkommunalt fellingslag Tiltaket støttes Omdømmeprosjektet Side 6 av 6

179 Tiltakene støttes ikke. Vi mener prosjektet må avsluttes etter de planer som ligger, og så må en ut fra evaluering etterpå ta stilling til om satsingen skal videreføres i et prosjekt eller faste stillinger. Vi mener dette også må sees opp i mot tiltak 8.2 som omhandler organisering og omfang av Nord Troms Regionråd Datasamarbeid innenfor helsesektoren Tiltakene støttes Interkommunale virksomheter/selskaper Tiltakene støttes, unntatt kulepkt to. Nord Troms museum er nylig omdannet til AS, og vi mener derfor at punktet kan strykes Kompetanseutvikling Tiltakene støttes med forbehold om ekstern fullfinansiering. Ellers mener vi at dette er viktige spørsmål som må tas opp gjennom prosesser ved utarbeiding av kommunale oppvekstplaner Næringsutvikling Forslag om opprettelse av regionalt næringskontor støttes ikke. Vi mener at vi nå må prioritere de interkommunale samarbeidene vi har, evaluere og gjøre de bedre, før det settes i gang arbeid innen helt nye fagområder Samfunnsutvikling Tiltaket støttes 9.4. Tjenesteområder der samarbeid kan etableres Interkommunalt brannvesen Nordreisa kommune mener at vi må fortsette utredningen om interkommunal brannvesen. Det ble gjort et arbeid for noen år siden, men dette ble stoppet da de andre kommunene begynte å jobbe for samarbeid mot Tromsø. Modellen vi ser for oss: En felles brannsjef for hele Nord-Troms (regionbrannsjef ) Hver kommune har en varabrannsjef lokalt som også er Leder beredskap ( krav i forskrift) og som er underlagt regionbrannsjefen i brannfaglige saker. I regionbrannsjefens stab opprettes ca to eller tre stillinger som tilsynspersonell. En av disse kan være leder for forebyggende avdeling ( krav i forskrift) I regionbrannsjefens stab er også feierne i samtlige kommuner. Ved noe tilleggsutdanning kan feierne også gå tilsyn på særskilte brannobjekter,se brannforskriften. Denne organiseringen kan gjennomføres på samme måte som plankontoret. De ansatte kan bo og til dels jobbe fra hvilken kommune som det passer, men at de har et felleskontor som møtepunkt. Kostnadene med drift foredeles på kommunene etter fordelingsnøkkel og antall særskilte brannobjekter etc. Hver enkelt kommune har ansvaret for sitt eget brannkorps med materiell ledet av varabrannsjefen som også er leder beredskap, se ovenfor. Ovennevnte brannordning vil tilfredsstille kravene befolkningen og forskriftene har til den kommunale brannberedskapen. Vi beholder arbeidsplasser og kompetanse i regionen i stedet for å eksportere arbeidsplassene ut Side 7 av 7

180 Interkommunal vei, vann og avløp I forhold til de neste to forslagene til interkommunal samarbeid innen vei, vann og avløp, så er vi enig i at dette kan gi gevinst, men at en nå heller bør starte med å styrke de faglige nettverkene. Så får en ut i fra de erfaringene, vurdere om en skal gå videre med tanke på et tettere samarbeid. Interkommunalt tilsyn Forslaget om samling av arbeidet som lokal forurensningsmyndighet støttes. I dag er det slik at de samme personene i kommunen både gir pålegg og samtidig gjør tilsyn. Hvis arbeidet med tilsyn samles interkommunalt, vil en slippe denne dobbeltrollen. Regionalt byggesakskontor, økonomikontor og felles postmottak Forslag om opprettelse av regionalt byggesakskontor, økonomikontor og felles postmottak støttes ikke. Vi mener at vi nå må prioritere de interkommunale samarbeidene vi har, evaluere og gjøre de bedre, før det settes i gang arbeid innen helt nye fagområder. Nordreisa kommune vil tilslutt påpeke at i listen over selskaper, er Halti nasjonalparksenter uteglemt. Der har Nordreisa kommune en eierandel på 51 %. Rådmannens innstilling Nordreisa kommune har gjennomgått rapporten Interkommunalt samarbeid i Nord Troms og har følgende tillegg og eller endringsforslag til planens forslag til tiltak: 7.1. Nærings- og utviklingsplan Nordreisa kommune mener at tiltakene primært er et kommunalt ansvar. Dette må hver kommune prioritere gjennom sine kommuneplanprosesser og kommunale næringsplaner. Ønsker en å lage en regional plan med strategier bør disse bygge på de lokale prosessene i hver kommune Kompetansenivå For de fire første kulepunktene mener Nordreisa kommune at dette hører hjemme i grunnlaget til kommuneplanens samfunnsdel. De to siste tiltakene støttes Befolkningsnedgang og demografiutvikling Nordreisa kommune mener at disse tiltakene hører hjemme i hver kommunens kommuneplan. En regional plan må da bygges på prosess og resultat fra hver kommune Kommuneøkonomi Tiltakene støttes, men grunnlagene må bygge på kommunens egne prosesser og data Generelt Side 8 av 8

181 Rapporten påpeker at vi har flere typer samarbeid og ulike nøkler for kostnadsfordeling. Nordreisa kommune støtter de anbefalte tiltakene og i forhold til tiltak fire, så mener vi at dette punktet kunne slå fast om det skal legges til adm kostnader eller ikke. I tillegg mener vi at det kunne være et punkt 5 som sier at det skal lages mest mulig felles kostnadsfordelingsnøkkel for alle samarbeidene. Pr i dag er det mange måter å fordele kostnadene på Nord-Troms Regionråd Planen foreslår mange gode tiltak for å gjennomgå organiseringa og omfanget av Nord Troms Regionråd. Planen legger opp til å gjøre dette gjennom en omfattende prosess. Tiltakene støttes 8.3. Nord-Troms rådmannsutvalg Forslag om at rådmannsutvalget får administrativ ressurs støttes. Dette må skje gjennom en styrking av sekretariatet i Nord Troms regionråd. Arbeidet bør sees på i sammenheng med pkt Nord-Troms Studiesenter Nord Troms Studiesenter har vært og er en suksesshistorie i forhold til det interkommunale samarbeidet i Nord Troms. Koplingen opp mot folkebibliotekene i kommunene gjennom studiebibliotekene gir studentene en unik studiehverdag. Vi støtter tiltakene som er foreslått slik at senteret skal få en fast forankring og derved langsiktige fundament å jobbe ut fra Regional ungdomssatsing Se pkt Nord-Troms ungdomsråd Felleskommentar til punktene 8.5, 8.6, 8.10 Nordreisa kommune mener at Regionrådet tar en gjennomgang av alle disse satsingene og prosjektene i tilknytning til gjennomgangen som det foreslås under pkt Nord-Troms barneverntjeneste Tiltakene støttes 8.8. Krisesenteret for Tromsø og omegn Tiltaket støttes 8.9. Felles barnehagetilsyn Tiltaket støttes Regionkontoret i Nord-Troms Side 9 av 9

182 Se pkt 8.6 over PPT Nord-Troms Tiltaket om gjennomgang støttes, men vi ønsker ikke å forskuttere noe endring før dette er gjort. Skjervøy deltar ikke i samarbeidet og vi mener at sammen med gjennomgangen av PPT, må en også innhente erfaringer fra Skjervøy på deres måte og organisere arbeidet på PPT Nordkjosbotn Se PPT Nord-Troms Biblioteksamarbeid og framtidens kunnskapsarena Vi støtter forslaget om at prosjektet må levere rapporter som viser om målsettingene i prosjektet, men vi mener det holder med årlige rapporter i prosjektperioden Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Distriktsmedisinsk senter, er etter vår mening et av de viktigste interkommunale samarbeidene vi har i Nord Troms i dag, kanskje det viktigste. Senteret gir årlig spesialisthelsetjenester til flere tusen innbyggere i Nord Troms, som ellers måtte reise til Tromsø. Dette gir stor gevinst for den enkelte pasient og pårørende, men også samfunnsøkonomisk har det en stor gevinst. Vi har altså et unikt tilbud i Nord Troms og det er viktig å bevare og utvikle dette. I forhold til anbefalte tiltak støtter vi de foreslåtte tiltakene og mener det spesielt må fokuseres på kulepunkt tre. Utarbeiding av forpliktende avtaler. I tillegg foreslår vi ett nytt kulepunkt om at det må opprettes en leder og et styre for DMS (punktet kan også tas inn i kulepunkt tre). Vi tenker at dette kan løses på samme måte som det siste samarbeidet i regionen, Plankontoret i Nord Troms. I avtalen for Nord Troms plankontor er det avtale om lederressurs, kostnadsfordeling og styre Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Støtter forslagene, og viser i tillegg til kommentarene til DMS over Legevakt Tiltaket støttes Innkjøpsfunksjonen Nordreisa kommune mener at det holder at det utarbeides halvårsrapporter Interkommunalt plankontor Nordreisa kommune mener at det holder at det utarbeides halvårsrapporter Kartforretning og oppmåling Side 10 av 10

183 Samarbeidet omfatter i dag tre kommuner, men kan utvides hvis flere ønsker å bli med Kartsamarbeid Nordreisa kommune støtter anbefalte tiltak om at samarbeidsavtalen og organiseringen må gjennomgås. Kommunene sparer store beløp ved at vi er en storkunde hos kartleverandøren, men det trengs en avklaring rundt organiseringen, driftingen og vedlikeholdet av systemene Interkommunal feiing Tiltakene støttes Oppfølging av klima- og energiplan Tiltakene støttes Interkommunal veterinærtjeneste og veterinærvakt Tiltaket støttes IKT-samarbeidet Tiltaket støttes. I tillegg må det startes opp ett arbeid for å utarbeide felles IKT strategier for samarbeidet Interkommunalt fellingslag Tiltaket støttes Omdømmeprosjektet Tiltakene støttes ikke. Vi mener prosjektet må avsluttes etter de planer som ligger, og så må en ut fra evaluering etterpå ta stilling til om satsingen skal videreføres i et prosjekt eller faste stillinger. Vi mener dette også må sees opp i mot tiltak 8.2 som omhandler organisering og omfang av Nord Troms Regionråd Datasamarbeid innenfor helsesektoren Tiltakene støttes Interkommunale virksomheter/selskaper Tiltakene støttes, unntatt kulepkt to. Nord Troms museum er nylig omdannet til AS, og vi mener derfor at punktet kan strykes Kompetanseutvikling Tiltakene støttes med forbehold om ekstern fullfinansiering. Ellers mener vi at dette er viktige spørsmål som må tas opp gjennom prosesser ved utarbeiding av kommunale oppvekstplaner Side 11 av 11

184 9.2. Næringsutvikling Forslag om opprettelse av regionalt næringskontor støttes ikke. Vi mener at vi nå må prioritere de interkommunale samarbeidene vi har, evaluere og gjøre de bedre, før det settes i gang arbeid innen helt nye fagområder Samfunnsutvikling Tiltaket støttes 9.4. Tjenesteområder der samarbeid kan etableres Interkommunalt brannvesen Nordreisa kommune mener at vi må fortsette utredningen om interkommunal brannvesen. Det ble gjort et arbeid for noen år siden, men dette ble stoppet da de andre kommunene begynte å jobbe for samarbeid mot Tromsø. Modellen vi ser for oss: En felles brannsjef for hele Nord-Troms (regionbrannsjef ) Hver kommune har en varabrannsjef lokalt som også er Leder beredskap ( krav i forskrift) og som er underlagt regionbrannsjefen i brannfaglige saker. I regionbrannsjefens stab opprettes ca to eller tre stillinger som tilsynspersonell. En av disse kan være leder for forebyggende avdeling ( krav i forskrift) I regionbrannsjefens stab er også feierne i samtlige kommuner. Ved noe tilleggsutdanning kan feierne også gå tilsyn på særskilte brannobjekter,se brannforskriften. Denne organiseringen kan gjennomføres på samme måte som plankontoret. De ansatte kan bo og til dels jobbe fra hvilken kommune som det passer, men at de har et felleskontor som møtepunkt. Kostnadene med drift foredeles på kommunene etter fordelingsnøkkel og antall særskilte brannobjekter etc. Hver enkelt kommune har ansvaret for sitt eget brannkorps med materiell ledet av varabrannsjefen som også er leder beredskap, se ovenfor. Ovennevnte brannordning vil tilfredsstille kravene befolkningen og forskriftene har til den kommunale brannberedskapen. Vi beholder arbeidsplasser og kompetanse i regionen i stedet for å eksportere arbeidsplassene ut. Interkommunal vei, vann og avløp I forhold til de neste to forslagene til interkommunal samarbeid innen vei, vann og avløp, så er vi enig i at dette kan gi gevinst, men at en nå heller bør starte med å styrke de faglige nettverkene. Så får en ut i fra de erfaringene, vurdere om en skal gå videre med tanke på et tettere samarbeid. Interkommunalt tilsyn Forslaget om samling av arbeidet som lokal forurensningsmyndighet støttes. I dag er det slik at de samme personene i kommunen både gir pålegg og samtidig gjør tilsyn. Hvis arbeidet med tilsyn samles interkommunalt, vil en slippe denne dobbeltrollen. Regionalt byggesakskontor, økonomikontor og felles postmottak Side 12 av 12

185 Forslag om opprettelse av regionalt byggesakskontor, økonomikontor og felles postmottak støttes ikke. Vi mener at vi nå må prioritere de interkommunale samarbeidene vi har, evaluere og gjøre de bedre, før det settes i gang arbeid innen helt nye fagområder. Nordreisa kommune vil tilslutt påpeke at i listen over selskaper, er Halti nasjonalparksenter uteglemt. Der har Nordreisa kommune en eierandel på 51 %. Saksopplysninger Nord Troms Regionråd har sendt på høring rapport om interkommunalt samarbeid. Rapporten er laget for å få en bedre innsikt i hvilke samarbeid som finnes, hensikten og omfang med samarbeidene og gi en oversikt over hvordan samarbeidet styres og finansieres. Rapporten har følgende formål: få en mer omfattende beskrivelse av de interkommunale samarbeidstiltakene anbefale tiltak i forhold til eksisterende tiltak og foreslå nye tiltak Informasjonen i rapporten er hentet fra SSB, KOSTRA, NIBR, skoleporten, KS, Folkevalgtopplæring og eksisterende Plangrunnlag for Nord-Troms. Informasjonen i vedlegget er innhentet fra kommunene, herunder årsrapporter, prosjektbeskrivelser, samarbeidsavtaler og samtaler med kommunalt ansatte. Informasjonen om kommunale virksomheter er hentet fra purehelp.no, som speiler informasjonen fra Brønnøysundregistrene. Rapporten kommer med anbefalte tiltak med bakgrunn i faktagrunnlaget og utfordringer knyttet til disse. Rapporten er tiltaksorientert, der tiltak foreslås på eksisterende og nye områder. Rapporten kommer også med anbefalinger på hvordan samarbeidet kan bli enda bedre innenfor eksisterende tiltak og forslag til nye samarbeidstiltak. Nord Regionråd har gjennom dette arbeidet registrere at det er utviklet mange unike samarbeidsmodeller i Nord-Troms, uavhengig av geografi, profesjon og organisasjonstilhørighet. Rapporten er bygd opp tredelt, først en statusdel som summerer opp framtidige utfordringer i Nord Troms, så en oversikt over eksiterende samarbeid med forslag til tiltak og til slutt forslag til nye samarbeidsområder. Som vedlegg ligger en fullstendig oversikt over alle interkommunale selskaper og samarbeidene i Nord Troms. Vurdering Først vil vi rose Nord Troms Regionråd som har satt i gang dette arbeidet og nå fått lagd en komplett oversikt over alle interkommunale selskaper og samarbeid i regionen. Rapporten kommer videre med forslag til tiltak for å gjøre samarbeidene enda bedre. Til slutt kommer de med forslag til nye samarbeid. Under vil vi kommentere kapitel 7-9 nærmere: 7.1. Nærings- og utviklingsplan Nord-Troms Regionråd har vedtatt å starte prosessen med å utvikle en tiltaksplan som svar på Troms fylkeskommune sitt ønske om å utvikle en nærings- og utviklingsstrategi for Nord- Troms. Det er viktig at strategien munner ut i en konkret tiltaksplan, og ikke strategier som Side 13 av 13

186 ikke er håndfaste nok. Dette arbeidet krever produksjonskapasitet og samkjøring mellom kommunene, Troms fylkeskommune og eventuelt bistand fra forskningsmiljøene. Dette er et så stort arbeid at en prosessplan burde vært utarbeidet, som kort beskriver hvem som skal bidra med hva, når og hvordan. Ut fra kjennskapen til ressursene i kommunene, er det tvilsomt at en (eller flere) av kommunene kan ta på seg koordinatorrollen i Nord-Troms. Sekretariatet i Nord-Troms Regionråd må derfor bli tilført ressurser og kompetanse til å gjennomføre dette. Anbefaling av tiltak: Plangrunnlag Nord-Troms revideres med relevante faktorer. Plangrunnlag og prosess i kommunene og regionen forankres. Næringsmedarbeiderne i kommunene brukes aktivt i prosessen. Koordinering mot Troms fylkeskommune må skje tidlig slik at planen sluttføres i inneværende valgperiode. Planen må inneholde tiltak i forhold til næringsutvikling, men kan også inneholde tiltak innenfor utvikling av tjenesteproduksjon og eventuelt befolkningsøkning. Nord-Troms Regionråd engasjerer koordinator, pådriver og prosessleder til arbeidet. Kommentarer: Vi mener at tiltakene primært er et kommunalt ansvar. Dette må hver kommune prioritere gjennom sine kommuneplanprosesser og kommunale næringsplaner. Ønsker en å lage en regional plan med strategier bør disse bygge på de lokale prosessene i hver kommune Kompetansenivå Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lav i Nord-Troms. Det er også dokumentert at foreldre med lavt kompetansenivå ofte har mindre fokus på resultater i skolen enn foreldre med høyt utdanningsnivå. For å kunne øke kompetansenivået på alle nivåer, må resultatene i skolen komme på dagsordenen ikke bare strukturmessige forhold. Utdanningen på videregående skole må bli mer målrettet og skreddersydd i forhold til kommunenes og næringslivets behov. Samtidig må arbeidet med å få fullfinansiert Nord-Troms Studiesenter opprettholdes. Anbefaling av tiltak Hver kommune presenterer en tilstandsrapport (status og tiltak grunnskole) i egen kommune. Skoleresultatene fra grunnskole og videregående skole med sammenligning fylket og landet presenteres i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd. Ressursbruken må dreies fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. For å få det til, må etter- og videreutdanning av lærere prioriteres høyt. Studieretninger som er målrettet og skreddersydd i forhold til kommunenes og næringslivets behov etableres på videregående skole. Tiltak for å få fast finansiering til Nord-Troms Studiesenter må fortsatt prioriteres. Påvirkning av regjering og Storting må skje før arbeidet med neste års statsbudsjett starter opp på nyåret. Oversikter over antall studenter, studiepoeng og resultater fra Nord-Troms Studiesenter presenteres årlig i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd. Kommentar: Side 14 av 14

187 For de fire første kulepunktene mener vi dette hører hjemme i grunnlaget til kommuneplanens samfunnsdel. De to siste tiltakene støttes Befolkningsnedgang og demografiutvikling Omdømmeprosjektet er et av de viktigste tiltakene Nord-Troms-kommunene har iverksatt. Prosjektplanen har vært fulgt blant annet gjennom dialogmøter, leting etter felles identitet og skattekistene. Dette har gitt prosjektet verdifull kunnskap om hvordan tiltakene kan rettes inn mot målgruppene. Målgruppen er tilbakeflyttere, nytilflyttere, innbyggere og nyetablerere, og det skal fokuseres spesielt på ungdom. Tiltakene skal øke bolyst og stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling. Dette er tiltak som vil være med på å påvirke alle utfordringene i Nord-Troms positivt. For å få til flere tilflyttere, er kriteriene bolig og arbeid de viktigste. De neste kriteriene er gode barnehager og skoletilbud. Samtidig vet vi at det nå er flere pendlere inn til Nord-Norge enn ut, så derfor er det viktig å ha en god boligpolitikk som får disse til å bosette seg i Nord-Troms. Demografiutviklingen gjør at vi generelt har arbeidsplasser nok. Vi har mange kvinnearbeidsplasser innenfor helse- og omsorgssektoren, men vi mangler arbeidsplasser til menn med kortere/høyere utdanning. Disse finnes oftest i privat næringsliv, og det betyr at også tilrettelegging av privat næringsutvikling er et bosettingstiltak. For at omdømmeprosjektet skal lykkes, må også Nord-Troms framstilles positivt i media. Der har vi to utfordringer både å håndtere media riktig, men også at media ivaretar sin samfunnsbyggerrolle. Anbefaling av tiltak For å øke bolyst, bør en helhetlig boligpolitikk utarbeides for regionen og i hver kommune. Kommunene bør bli bedre i mediehåndtering, herunder å få til et bedre samspill med media i et omdømmeperspektiv. Kommentar: Vi mener at disse tiltakene hører hjemme i hver kommunens kommuneplan. En regional plan må da bygges på prosess og resultat fra hver kommune Kommuneøkonomi Stort sett alle kommunene har en stram kommuneøkonomi, der det er harde forhandlinger for å få budsjett og økonomiplaner i balanse. Samtidig kan stram kommuneøkonomi overskygge de reelle utfordringene Nord-Troms-samfunnet står overfor. Dette kan føre til at lokalpolitiske forhold kan være med på å hindre ønsket utvikling av regionen. Før de rette prioriteringene kan foretas, er det særdeles viktig å ha en felles situasjonsforståelse blant administrasjonene, politikerne og befolkningen for øvrig. Anbefaling av tiltak Plangrunnlag for Nord-Troms oppdateres med relevante faktorer. Plangrunnlag for Nord-Troms utarbeides og behandles politisk i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd. Det reviderte plangrunnlaget vil sammen med Konjunkturbarometeret og egne næringslivssatsinger danne grunnlaget for nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. Nord-Troms Regionråd bør vurdere mer forpliktende, helhetlige og forutsigbare samarbeidsløsninger mellom kommunene. Kommentar: Side 15 av 15

188 Tiltakene støttes, men grunnlagene må bygges på kommunens egne prosesser og data Generelt Nord-Troms-kommunene har mange typer samarbeid, ulike organisasjonsmodeller, forskjellig antall kommuner og ulik fordeling av kostnader. Det er behov for en sterkere styring av de oppgavene som løses interkommunalt. Anbefaling av tiltak Områder der kommunene har tilfeldige samarbeid, omgjøres til faste og forutsigbare modeller. Innenfor hvert samarbeid vurderes hensiktsmessig styrings- og selskapsform. Dersom sterkere styring er et mål, kan flere små samarbeid samles i større interkommunale enheter. Prinsippavgjørelse om kommunene skal kunne ta betalt for administrative kostnader i et samarbeid må avklares. Enkelte samarbeid fakturerer disse kostnadene, andre ikke. Det er et "enten eller"-spørsmål som må avklares. Det enkleste er å ikke ha det. Kommentar: Rapporten påpeker at vi har flere typer samarbeid og ulike nøkler for kostnadsfordeling. Vi støtter de anbefalte tiltakene. I forhold til tiltak fire, så mener vi at dette punktet kunne slå fast om det skal legges til administrative kostnader eller ikke. I tillegg mener vi at det kunne være et punkt 5 som sier at det skal lages mest mulig felles kostnadsfordelingsnøkkel for alle samarbeidene. Pr i dag er det mange måter å fordele kostnadene på Nord-Troms Regionråd Nord-Troms Regionråd har forbedringspotensial med å fremme politiske saker regionalt (fylket) og sentralt. Samtidig bør arbeidet synliggjøres bedre enn i dag. Det er en utvikling at både statlige og regionale institusjoner i langt større grad henvender seg til regionrådene enn tidligere. Eksempler på dette er blant annet Fylkesmannsembetet, Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Distriktssenteret. Nord-Troms-regionen har liten utviklingskraft, men dette kan løses gjennom Nord-Troms Regionråd slik det f.eks. er gjort i Vesterålen. Figuren nedenfor viser organisering av Vesterålen Regionråd, der de har avdelinger innenfor fiskeri, reiseliv, kultur og kompetanseutvikling i tillegg til det politiske samarbeidet. En slik modell bør vurderes i Nord-Troms for å få nødvendig utviklingskraft i forhold til utfordringene. Kommentar: Planen foreslår mange gode tiltak for å gjennomgå organiseringa og omfanget av Nord-Troms Regionråd. Planen legger opp til å gjøre dette gjennom en omfattende prosess. Tiltakene støttes Nord-Troms rådmannsutvalg Rådmannsutvalget har ikke egne administrative ressurser og beslutningene kan være lite tilgjengelig. Anbefaling av tiltak Administrative ressurser må avsettes for å dokumentere protokollene (beslutningene) Side 16 av 16

189 Kommentar: Forslag om at rådmannsutvalget får administrativ ressurs støttes. Dette må skje gjennom en styrking av sekretariatet i Nord Troms regionråd Nord-Troms Studiesenter Nord-Troms Studiesenter mangler fortsatt basisfinansiering foruten Troms fylkeskommune og kommunene i Nord-Troms. Samtidig gjennomføres flere høyskolestudier, som har svært stor nytteverdi for befolkningen i Nord-Troms. Organisasjonsform, ressurser og styring må vurderes på nytt siden Studiesenteret går fra oppstart/prosjekt til varig drift. Samtidig kan det medføre at nye strategier må utvikles i denne fasen. Dessuten er det viktig at arbeidet i Studiesenteret forankres bedre i kommunene, for eksempel i faste fagfora eller egne stillingsandeler i hver kommune. Anbefaling av tiltak Kommunenes egenandel må opprettholdes. I tillegg må tiltak for å få til finansiering av Nord-Troms Studiesenter prioriteres. Påvirkning av regjering og Storting må skje før arbeidet med neste års statsbudsjett starter opp på nyåret. Ny organisasjonsform må vurderes. Et alternativ kan være som en del av et forsterket regionråd. Sammensetning av styringsgruppen vurderes på nytt. UiT og større representasjon fra næringslivet ville vært en fordel å ha med i styringsgruppen. Vararepresentanter velges til styringsgruppen. Nord-Troms Regionråd søker å få til en utviklingsavtale mellom Troms fylkeskommune og Studiesenteret. Det etableres en bedre forankring av Studiesenteret i hver kommune, enten gjennom kontaktpersoner eller som egne stillingsressurser i hver kommune. Ressursene til Studiesenteret bør øke, og behovet til å ha personer som har både gode nettverksegenskaper, gjennomføringskraft og høy kompetanse er nødvendig for å få flere til å ta utdanning. Kommentar: Nord-Troms Studiesenter har vært og er en suksesshistorie i forhold til det interkommunale samarbeidet i Nord Troms. Koplingen opp mot folkebibliotekene i kommunene gjennom studiebibliotekene gir studentene en unik studiehverdag. Vi støtter tiltakene som er foreslått slik at senteret skal få en fast forankring og derved langsiktige fundament å jobbe ut fra Regional ungdomssatsing Målsettingen til RUST er relativt lik målsettingen til omdømmeprosjektet. Nå er det en 20 % stilling som er tilknyttet omdømmeprosjektet. RUST gjør en del oppgaver direkte mot ungdom, herunder opplæring av ungdomsråd, 16. maiarrangement, nettverksbygging og kompetanseheving av fritidsklubbmedarbeidere. Min vurdering er at omdømmeprosjektet og RUST integreres enda bedre og blir en og samme satsing. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 31 Anbefaling av tiltak Regional ungdomssatsing og omdømmeprosjektet slås sammen for å skape et større fagmiljø og få større gjennomføringskraft i de tiltakene som gjennomføres Side 17 av 17

190 8.6. Nord-Troms ungdomsråd Det er viktig å ta signaler fra framtidens Nord-Troms-innbyggere. Nord-Troms ungdomsråd er derfor et viktig organ for kommunene og Nord-Troms Regionråd. Anbefaling av tiltak Opprettholde skolering av ungdomsrådene. Opprettholde kontakt mellom ungdomsrådsrepresentant og ordfører gjennom felles tiltak. Kommentar til 8.5, 8.6, 8.10: Regionrådet tar en gjennomgang av alle disse satsingene og prosjektene i tilknytning til gjennomgangen som det foreslås under pkt Nord-Troms barneverntjeneste Barneverntjenesten er et tjenesteområde som er under stort press, det er økende antall saker og stor vekst i kostnader. Økt kompetanse innenfor fag- og tiltaksutvikling er en forutsetning for å øke kvaliteten og kosteffektiviteten i tjenesten. Samtidig er større fagmiljø en trygghet for våre medarbeidere og kan lette rekrutteringen. Det statlige barnevern spesialiserer seg mer enn tidligere og reduserer omfanget av tiltak. Dette gjør at flere saker må ivaretas lokalt. Anbefaling av tiltak Interkommunale kompetansetiltak innenfor fag- og tiltaksutvikling gjennomføres. Utvidelse av Nord-Troms barneverntjeneste til å omfatte flere kommuner vurderes. Kommentar: Tiltakene støttes 8.8. Krisesenteret for Tromsø og omegn Etter ny lov om krisesentertilbud har alle kommunene knyttet seg til Krisesenteret for Tromsø og omegn. Utfordringen er at tilbudet er lite kjent for det kommunale hjelpeapparatet, selv for tjenester som burde ha visst at vi kjøper denne tjenesten. Anbefaling av tiltak Krisesenteret for Tromsø og omegn inviteres til hver kommune for å informere om hva tilbudet inneholder og hvordan henvisning skal skje. Kommentar: Tiltaket støttes 8.9. Felles barnehagetilsyn I dag er det Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen som har samarbeid om tilsyn. Det er mulig at de andre kommunene har etablert gode rutiner på dette området og at behov for samarbeid ikke er til stede. Kommunene har selv ansvaret for å ha tilsyn med egne barnehager, og det kan være vanskelig siden tilsynspersonellet ofte er de samme som har den daglige ledelsen av barnehagene. Det er derfor nærliggende å tro at en utvidelse av samarbeidet vil være en fordel. Anbefaling av tiltak Alle kommuner bør ha samarbeid om barnehagetilsyn, enten som ett felles samarbeid eller Side 18 av 18

191 som flere små. Kommentar: Tiltaket støttes Regionkontoret i Nord-Troms Regionkontoret har gjort mye for skoleutviklingen i Nord-Troms. Samtidig bør stillingen knyttes enda tettere til et større fagmiljø. Anbefaling av tiltak Kontoret bør være delaktig i ressursvridningen fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og kompetanseheving i den forbindelse. Stillingen vurderes overført til Nord-Troms Regionråd i samarbeid med Studiesenteret. Regionkontoret må levere kvartalsrapporter og årsmelding. Se kommentar over PPT Nord-Troms PPT Nord-Troms har en stor fordel med at fagmiljøet er samlet og en stor mulighet for faglig utvikling. Samtidig vet vi at kommunene i Nord-Troms ligger på topp i landet på andel elever som har spesialundervisning. Anbefaling av tiltak Samarbeidet mellom skole og PPT Nord-Troms må evalueres. Dersom ikke store endringer foretas, må opprettholdelsen av PPT Nord-Troms revurderes. PPT Nord-Troms må levere kvartalsrapporter. Kommentar: Tiltaket om gjennomgang støttes, men vi ønsker ikke å forskuttere noe endring før dette er gjort. Skjervøy deltar ikke i samarbeidet og vi mener at sammen med gjennomgangen av PPT, må en også innhente erfaringer fra Skjervøy på deres måte og organisere arbeidet på PPT Nordkjosbotn Se PPT-Nord-Troms Biblioteksamarbeid og framtidens kunnskapsarena Prosjektet bør rapportere på målsettingene slik at det er mulig å se om målsettingene med prosjektet oppfylles. Anbefaling av tiltak Framtidens kunnskapsarena må levere kvartalsrapporter og årsmelding i forhold til målsettingene i prosjektet. Kommentar: Vi støtter forslaget om at prosjektet må levere rapporter som viser om målsettingene i prosjektet, men vi mener det holder med årlige rapporter i prosjektperioden Side 19 av 19

192 8.14. Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Distriktsmedisinsk senter har en nøkkelrolle i utviklingen av helsetjenestene i Nord-Troms. I dag er samarbeidet svært uforpliktende og uforutsigbart mellom kommunene. Den etablerte styringsgruppa har avsluttet sitt arbeid, og for å kunne få kraft og ressurser til videre utvikling må et tettere samarbeid mellom kommunene etableres. Samtidig er det viktig å opprettholde samarbeidet med UNN og Helse Nord. Det må gjøres en innsats for å få tilbake politisk og faglig engasjement om utvikling av helsetjenestene i kommunene. Dersom dette ikke skjer, vil Nord-Troms miste det forspranget vi har hatt på området og desentraliserte spesialisthelsetjenester kan bli redusert. Dette vil igjen gå ut over egne innbyggere, som da kan få en langt lengre vei til behandling, med tapte dagsverk og dårligere livskvalitet som resultat. Anbefaling av tiltak Det må avsettes ressurser til nettverksarbeid. Samarbeidsform, organisering og omfang må vurderes og besluttes. Det mest naturlige er å samle Nord-Troms til en helseregion. Forpliktende avtaler utarbeides mellom deltakende kommuner. Kommentarer: Distriktsmedisinsk senter, er etter vår mening et av de viktigste interkommunale samarbeidene vi har i Nord Troms i dag, kanskje det viktigste. Senteret gir årlig spesialisthelsetjenester til flere tusen innbyggere i Nord Troms, som ellers måtte reise til Tromsø. Dette gir stor gevinst for den enkelte pasient og pårørende, men også samfunnsøkonomisk har det en stor gevinst. Vi har altså et unikt tilbud i Nord Troms og det er viktig og bevare og utvikle dette. I forhold til anbefalte tiltak støtter vi de foreslåtte tiltakene og mener det spesielt må fokuseres på kulepunkt tre. Utarbeiding av forpliktende avtaler. I tillegg foreslår vi ett nytt kulepunkt om at det må opprettes en leder og et styre for DMS. (punktet kan også tas inn i kulepunkt tre) Vi tenker at dette kan løses på samme måte som det siste samarbeidet i regionen, Plankontoret i Nord Troms. I avtalen for Nord Troms plankontor er det avtale om lederressurs, kostnadsfordeling og styre. Nærmere om Distriktsmedisinsk senter: Distriktsmedisinsk senter Nord-Troms er samhandlingstjenester for kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen, spesialisthelsetjenesten hos UNN HF samt avtalespesialister. Tjenester med tungt utstyr og/eller som krever spesialistkompetanse, som røntgen, hudbehandling, områdegeriatri og fødestue, er lokalisert til Helsesenteret Sonjatun. Under følger en oversikt over bruken av tilbudet. DMS består både av dagtilbud og pasienter som ligger dere i ett eller flere døgn. Tall for 2012 viser at avdelingen hadde 3245 liggedøgn. Tabell 1 liggedøgn totalt i DMS År Liggedøgn totalt Side 20 av 20

193 Aktivitet innen rehabilitering og områdegeriatri Antall innleggelser har gått ned med 17 pasienter i 2012 og liggedøgn har hatt en nedgang med 318 døgn fra I gjennomsnitt er pasientene innlagt i 14.9 dager. Tabell 2: Innleggelser og liggedøgn År Antall innleggelser Antall liggedøgn Aktivitet for fødestuen Sonjatun og kommunejordmortjenesten i Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa TABELL 3 År Antall fødsler på fødestuen Antall barselopphold andre sykehus (fra UNN) Ikke planlagt hjemmefødsel/ transportfødsel Ant. Transporter org. fra fødestuen Poliklinisk konsultasjon ved fødestuen * Transport med jordmorfølge Type transport: Ambulansebil/båt Fly/ helikopter Drosje Egen bil Antall liggedøgn totalt *Poliklinisk virksomhet 298, derav 79 UNN tjenester. Det har i tillegg vært 273 svangerskapskontroller i avdelingen utenom ordinær svangerskapskontroll dag. I perioden har disse vært regnet inn i polikliniske konsultasjoner. Spesifisert oversikt over fødslene ved fødestua for perioden År Antall svangerskapskontroller i regionen 734* 816* Totalt antall fødsler ved fødestuen (19) 23** Herav antall førstegangsfødende Ca. antall gravide i opptaksområdet Det er 32 kvinner av totalt 100 gravide i opptaksområdet som har ønsket Sonjatun som fødested. Av ulike grunner/seleksjonskriterier har noen av de som ønsket å føde ved Sonjatun måttet føde i Tromsø. Vi ser at de nye seleksjonskriteriene strammer veldig inn i forhold til hvem som kan føde ved fødestuen. Når man har få fødsler er 5-6 færre et stort tall i statistikken. *Antall svangerskapskontroller gjelder alle fire Nord Troms kommunene. ** 19 fødsler på selve fødestua. I-tillegg er det 4 fødsler i ambulanse eller uplanlagt hjemmefødsel med jordmor fra Sonjatun tilstede. Til sammen 23 fødsler Side 21 av 21

194 Aktiviteter Hudbehandlingsenhet Tjenesten gjennomføres ved ambulerende hudlege som er ved DMS Nord-Troms 1 til 2 ganger i måneden. Daglig behandling med lys, bad og sårbehandling foretas av lokal sykepleier med spesiell kompetanse innenfor hudbehandling. Det brukes også videokonferanser og bildediagnostikk i mellomperioder når lege ikke er fysisk tilstede på Sonjatun. TABELL 5 Aktivitet for hudbehandlingsenheten Antall konsultasjoner 2010 Antall konsultasjoner 2011 Antall konsultasjoner konsultasjoner 1358 konsultasjoner 1165 konsultasjoner Radiologi TABELL 6 Aktivitet for radiologi pasienter 2098 pasienter 2896 undersøkelser Fordeling i kommuner: kommune Antall undersøkelser Nordreisa 1104 Skjervøy 809 Kvænangen 316 Kåfjord 576 Andre 91 Kommentarer til tabeller: Tidligere har det vært statistikk for antall pasienter. I år er det statistikk for antall undersøkelser. Hver pasient kan ha mer enn en undersøkelse pr gang. Videre utvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester som allerede er igangsatt og etablering av nye tjenester som for eksempel øyespesialist, indremedisiner og gynekolog, samt tilbud til diabetespasienter er arbeid som må fortsette. Det er også muligheter for tettere samhandling mellom UNN HF og sykestuekommuner med samarbeid på pasientbehandling, prosedyrer og kompetanse som kommer både kronikergrupper og akutt syke til gode. Det har vært flere spennende prosjekter mellom UNN HF og DMS Nord Troms. Et eksempel er teleortopedi Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Jordmorstyrte fødestuer trues av nedleggelse. Det er ikke nok at en stortingsrepresentant ønsker å beholde fødestua. Dersom det er viktig å beholde fødestue og jordmortjenesten, må også lokale politikere mene det samme. Anbefaling av tiltak Det utarbeides en kort konsekvensbeskrivelse om hva som vil skje dersom fødestua legges ned. Konsekvensanalysen behandles i Regionrådet og i kommunene. Avtalen mellom kommunene revideres etter at krav om hospitering har kommet inn i avtalene med UNN HF. Kommentar: Side 22 av 22

195 Støtter forslagene, og viser i tillegg til kommentarene til DMS over Legevakt I dag er det et samarbeid om legevakt mellom Lyngen og Storfjord. Det bør etableres et legevaktsamarbeid også i de nordligste delene av Nord-Troms. I tillegg til legevakt kan felles kommuneoverlegestilling med ansvar for samfunnsmedisin og folkehelse vurderes. Anbefaling av tiltak Arbeidet med legesamarbeid igangsettes. Kommentar: Tiltaket støttes Innkjøpsfunksjonen Felles innkjøpsfunksjon er en suksess med tanke på kompetanse på området, flere rammeavtaler, mindre klager til KOFA og reduserte kostnader for kommunene. Den store ulempen er at disse positive effektene ikke er dokumentert og synliggjort i kommunene. Anbefaling av tiltak Innkjøpsfunksjonen utarbeider kvartalsrapporteringer og årsrapport der effektene av samarbeidet dokumenteres. Kommentar: Tiltaket støttes, men vi mener det holder å avlegge halvårsrapport Interkommunalt plankontor Ved å etablere et interkommunalt plankontor, har vi klart å rekruttere kompetente medarbeidere som mange enkeltkommuner og Troms fylkeskommune har hatt problemer med å skaffe. Når prosjektperioden er over må det gjennomføres en god evaluering slik at prosjektets videre framtid er godt dokumentert og vurdert. Anbefaling av tiltak Plankontoret utarbeider kvartalsrapporteringer og årsrapport. Styringsgruppearbeidet må prioriteres, eventuelt som egne møter. Kommentar: Tiltakene støttes, men vi mener det holder å avlegge halvårsrapport Kartforretning og oppmåling Kartforretningen og oppmålingssamarbeidet fungerer, og deltakende kommuner har ikke utgifter siden gebyrene betales av innbyggerne. I dag omfatter samarbeidet tre av kommunene. De andre kommunene bør vurdere et eget samarbeid eller bli med på et større samarbeid. Anbefaling av tiltak Side 23 av 23

196 Kommunene vurderer omfanget av avtalene (hvem skal være med?). Samarbeidsavtalen revideres etter behov. Kommentar: Samarbeidet omfatter i dag tre kommuner, men kan utvides hvis flere ønsker å bli med Kartsamarbeid Kartsamarbeidet er en kosteffektiv måte for å holde på kompetansen med å bruke systemene og ivareta de tekniske oppgraderingene. Kommunene som har gjort disse oppgavene har ikke fått kompensert lønnsutgiftene. Etter at plankontoret ble etablert, har nøkkelpersonene byttet jobb. Det er mulig at det vil være fordelaktig å outsource den tekniske biten av arbeidsoppgavene siden webhotellet kan flyttes. Det er høyst aktuelt å flytte oppgaven inn i plankontoret. Anbefaling av tiltak Det kreves ny beslutning om hvor og hvordan oppgaven skal løses. Plankontoret kan få denne oppgaven. Dersom oppgavene fortsatt blir i kommunene, må samarbeidsavtalen fornyes. Kommentar: Vi støtter anbefalte tiltak om at samarbeidsavtalen og organiseringen må gjennomgås. Kommunene sparer store beløp ved at vi er en stor kunde hos kartleverandøren, men det trengs en avklaring rundt driftingen og vedlikeholdet av systemene Interkommunal feiing Samarbeidet omkring feiing er lite formalisert, og det har vært flere uheldige ressursspørsmål i løpet av de siste årene. Totalt sett er det behov for 3 4 feiere i hele Nord-Troms. Anbefaling av tiltak Samarbeidsavtalen formaliseres. Det ansettes faste feiere som dekker behovet i avtalene. Kommentar: Det interkommunale samarbeidet om feiing var i utgangspunktet basert på at feierne i Lyngen, Kåfjord, Storfjord og Nordreisa foretok feiinga i hele Nord Troms, inkl. Skjervøy og Kvænangen. De to sistnevnte hadde ikke feiere da samarbeidet ble innledet. På dette tidspunktet var det ikke innført krav om regelmessig tilsyn av fyringsanlegg. Dette kom ved forskrift av 22.juni Skjervøy ansatte feielærling som inngikk i feierteamet og som senere ble en del av feierressursen i Nord Troms. Storfjord kommune har i perioder vært uten feier, slik at de stort sett har vært fraværende. De har delvis kjøpt feiertjeneste fra andre kommune (Tromsø og Lyngen). Sammen har vi feid og gjennomført tilsyn i Kvænangen over flere år. Kåfjord deltok ikke i fjor og vil heller ikke delta i år. Kvænangen ønsker nå å utdanne egen feier og vil gjerne inngå i samarbeidet. Fra 2014/15 vi alle kommunene ha egen fagutdannet feier. Vi vil da være selvforsynt med feiere i alle Nord-Troms kommunene. Samarbeidet vil siden bestå som kollegastøtte og hjelp ved sykefravær/permisjoner og lignende Oppfølging av klima- og energiplan Side 24 av 24

197 Flere kommuner har trukket seg fra arbeidet med energisparekontrakter (EPC), samt at det ikke har kommet tilbydere på EPC-kontraktene. Anbefaling av tiltak Samarbeidet avsluttes. Koordineringsfunksjonen ved Halti Næringshage prioriteres til andre oppgaver. Kommentar: Tiltakene støttes Interkommunal veterinærtjeneste og veterinærvakt Veterinærtjenesten og veterinærvakten fungerer godt i Nord-Troms. Det vil være ressurskrevende å starte med en anbudskonkurranse. Anbefaling av tiltak Avtalene med veterinærene videreføres, og kommunene bør motsette seg en anbudskonkurranse som er svært arbeidskrevende. Kommentar: Tiltaket støttes IKT-samarbeidet IKT-prosjektet er inne i sluttfasen fordi felles sak/arkiv og e-post er innført. Det mangler ennå litt på Internett og intranett. Når prosjektet er ferdig, er det viktig å overføre oppgavene til driftsorganisasjonen. I og med at mye utstyr er samlet ved datasenteret i Olderdalen og at vi etter hvert har fått like systemer, bør driftsorganiseringen være tilpasset dette. Totalt er det ca. 10 årsverk som brukes innenfor drift av IKT-systemene, i tillegg til noen ressurser på skolene. Anbefaling av tiltak Organisering av framtidig driftsorganisasjon IKT for kommunene i Nord-Troms besluttes og iverksettes. Kommentar: Tiltaket støttes. I tillegg må det startes opp ett arbeid for å utarbeide felles IKT strategier for samarbeidet Interkommunalt fellingslag Det er like før interkommunalt fellingslag blir en realitet. Anbefaling av tiltak Interkommunalt felleslag etableres, mandat, rapporteringsrutiner og organisasjonsform besluttes og iverksettes. Kommentar: Tiltaket støttes Omdømmeprosjektet Omdømmeprosjektet er et av de viktigste og riktigste tiltakene som er igangsatt for å få flere Side 25 av 25

198 innbyggere til å bosette seg i regionen. Mulighetene for nærings- og samfunnsutvikling er stor i Nord-Troms dersom vi utnytter mulighetene til de naturressursene som finnes i vårt nærområde. Anbefaling av tiltak Omdømmeprosjektet får mandat til å utforme en helhetlig boligpolitikk for regionen og i hver kommune. Omdømmeprosjektet får i oppgave å gjøre kommunene bedre i mediehåndtering, herunder å få til et bedre samspill med media i et omdømmeperspektiv. Ressursene i prosjektet vurderes omgjort til flere heltidsstillinger for å få gjennomføringskraft innenfor de tiltakene som skal gjøres. Kommentar: Tiltakene støttes ikke. Vi mener prosjektet må avsluttes etter de planer som ligger, og så må en ut fra evaluering etterpå ta stilling til om satsingen skal videreføres i et prosjekt eller fast. Vi mener dette også må sees opp i mot tiltak 8.2 som omhandler organisering og omfang av Nord Troms Regionråd Datasamarbeid innenfor helsesektoren Det har vært et utstrakt datasamarbeid innenfor helsesektoren, herunder brukeropplæring, programvareoppdatering, trafikkstyring samt felles innkjøp av programvare innenfor både NOTUS, Profil og i det siste FUNNKe. Samarbeidet har etter hvert blitt dårligere og dårligere og hver kommune har ivaretatt disse oppgavene selv, med en samlet ressursinnsats som er større enn nødvendig. Anbefaling av tiltak Fagmøter reetableres for å se på muligheter for nye arbeidsmetoder og oppgavefordeling. Ressurser avsettes til felles utvikling. Datakraften til helsesystemer økes i Olderdalen. Kommentar: Tiltakene støttes Interkommunale virksomheter/selskaper Kommunene i Nord-Troms har mange selskaper der kommunene er eneeier eller deleier. Noen av selskapene har stor omsetning og/eller mange ansatte. Det er derfor svært viktig å ha et aktivt eierskap som sikrer lokalpolitisk forvaltning av kommunens samlede verdier, noe som vil ha direkte konsekvenser for selskapene, deres disposisjoner og deres markedsposisjon. I og med at selskapene er etablert, er det utarbeidet eierskapsmeldinger for selskapene. Eierskapsmeldingene skal primært omhandle selskapene der kommunen er hel- eller deleier, men bør også reflektere styringen av de interkommunale samarbeidene. Manglende kommunikasjon mellom eierne kan også føre til store utfordringer, så derfor bør eierskapsmeldingene drøftes blant eierne før de behandles i hver kommune. En del av kommunene har innledet samarbeid med private aktører gjennom selskapsdannelser. Slikt samarbeid kan skape utfordringer siden kommuner og private aktører kan ha ulike roller og formål. I disse tilfellene er det viktig å ha gode avtaler og at man unngår gråsoner vedrørende ansvar og roller mellom kommunene og aktørene. Anbefaling av tiltak Eierskapsmeldinger og eierstrategier utarbeides for kommunalt eide selskaper. Selskaper Side 26 av 26

199 med økonomiske og prinsipielle aspekter bør prioriteres først. Organisasjonsform bør vurderes i takt med endringer i forvaltnings- og konkurransesituasjonen til selskapene. Herunder bør Nord-Troms Museum omdannes til interkommunalt selskap (IKS). IKS anbefales siden selskapet har lav eller ingen konkurranse innenfor sitt område. Kommunene bør vurdere sine roller i selskaper som de er deleiere i sammen med private aktører. Kommentar: Tiltakene støttes, unntatt kulepkt to. Nord Troms museum er nylig omdannet til AS, og vi mener derfor at punktet kan strykes Kompetanseutvikling Skoleresultatene på grunnskolene i Nord-Troms er lave. Samtidig vet vi at andelen elever som har spesialundervisning er svært høy, noe som er svært kostnadsdrivende. Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lav i Nord-Troms. Et krafttak for å få opp kompetansenivået i hele befolkningen er nødvendig for å få til en positiv utvikling i Nord- Troms. Kommunene må ta inn over seg de faretruende utviklingstrekkene vi ser for Nord- Troms på dette området. Anbefaling av tiltak Det må etableres et nytt prosjekt for å finne årsaken til den høye andelen av spesialundervisning på skolene i Nord-Troms. Prosjektet vurderer og gjennomfører tiltak som får opp kompetansenivået på grunnskolene (spesielt 5. trinn), reduserer andelen spesialundervisning, får etablert skreddersydde utdanningsløp på videregående skole og forsterker arbeidet på Nord-Troms Studiesenter. Det søkes om finansiering fra Troms fylkeskommune sitt regionale forskningsfond og eventuelt andre. Kommentar: Tiltakene støttes med forbehold om ekstern fullfinansiering. Ellers mener vi at dette er viktige spørsmål som må tar opp gjennom prosesser ved utarbeiding av kommunale oppvekstplaner Næringsutvikling Mulighetene for næringsutvikling i Nord-Troms er svært gode i og med de store naturressursene som er lokalisert i vårt nærområde. De naturgitte fordelene er olje/gass, reiseliv, mineralutvinning, sjømat og fornybar energi. Som tidligere nevnt er de næringene med størst vekstpotensial sjømat, maritim, fornybar energi og reiseliv. Dette er godt dokumentert i Konjunkturbarometeret høsten 2012, og vår næringslivsstrategi bør rette seg mot disse sektorene. For at Nord-Troms skal kunne være med på denne utviklingen, må ressursene vi bruker på dette ha langt større gjennomføringskraft enn i dag. Anbefaling av tiltak Næringskonsulentene organiseres som en enhet og samlokaliseres. Det må vurderes hvorvidt en større andel av de kommunale næringsfondene skal brukes til prioriterte satsinger Side 27 av 27

200 Det må vurderes om næringslivet i Nord-Troms har eller kan få etableringer innenfor de næringene som har størst vekstpotensial ifølge Konjunkturbarometeret. Regionale midler som Troms fylkeskommune har gitt til kommunene bør prioriteres og brukes hensiktsmessig. Kommentar: Forslag om opprettelse av regionalt næringskontor støttes ikke. Vi mener at vi nå må prioritere de interkommunale samarbeidene vi har, evaluere og gjøre de bedre, før det settes i gang arbeid innen helt nye fagområder Samfunnsutvikling For å kunne drive god samfunnsutvikling, er det særdeles viktig å ta utgangspunkt i dagens status og riktige utviklingstrekk. Denne rapporten har belyst noen av områdene som bør være med i plangrunnlaget før planer, strategier og tiltak utarbeides. Siden Troms fylkeskommune skal utarbeide nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms, er det viktig å bidra i det arbeidet slik at resultatet blir best mulig. Dersom fokuset ikke settes inn der, må regionen utarbeide nye handlingsplaner på egen hånd. For å få til gode strategier, må det en vilje og evne til samarbeid, og ressurser må settes av til å gjennomføre de riktige tiltakene på lang sikt. En revidert utgave av plangrunnlaget bør derfor behandles administrativt og politisk i hver kommune. For de av kommunene som har et godt plangrunnlag til sin kommuneplan, er dette gammelt nytt, men for de som ikke er kommet så langt i prosessen, kan det være særdeles nyttig informasjon. Samarbeid er nødvendigvis ikke et mål i seg selv, men det er et middel for å nå felles mål på en mer kosteffektiv måte. Kommuneplanens samfunnsdel og arealplan henger nøye sammen og baserer seg på samme plangrunnlag. Plangrunnlaget bør derfor være klart før plankontoret begynner arbeidet med arealplanene slik at de reelle behovene kommer klart fram. Anbefaling av tiltak Plankontoret må få oppdaterte plangrunnlag fra kommunene, enten hver for seg eller en felles. Kommentar: Tiltaket støttes Tjenesteområder der samarbeid kan etableres Kommunene har mange oppgaver, og kravene til hva kommunene skal gjøre øker for hvert år. For våre små kommuner er det nesten urimelige krav som stilles på grunn av spisskompetanse innenfor svært mange fagfelt. Der kommunene i Nord-Troms innehar kompetanse og ressurser, bør oppgaven forbli i Nord- Troms. Der det av kompetanse- eller ressursmessige årsaker ikke er mulig å etablere tjenesten i Nord-Troms, bør den kjøpes utenfra. Eksempler på dette er f.eks. krisesentertilbud og arbeidsgiverkontroller. For å kunne få denne kompetansen, er det nødvendig med robuste fagmiljø som ikke er sårbare. Deltidsstillinger innenfor ulike områder er lite heldig, både med tanke på den enkelte medarbeider, effektivitet og kvalitet. I anbefalingene nedenfor omtales brannsamarbeid. Situasjonen i Nord-Troms er at dagens brannsjefer er godt voksne personer som snart når pensjonsalder. Samtidig sier forskriften at det skal være en brannsjef i hel stilling i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere. Nord-Troms har nesten like mange innbyggere. Brannvesenet skal Side 28 av 28

201 organiseres med en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn per innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser. Anbefalingene på samarbeidstiltak nedenfor bygger på disse forutsetningene. Anbefaling av tiltak Tekniske tjenester Kommunene utreder og iverksetter et samarbeid innenfor brann. Det kan både være på felles brannsjef, forebyggende brann med tilsyn på særskilte brannobjekt samt felles feietjeneste med tilsyn på private boliger. På grunn av kravene til utrykningstid, må brannstasjonene fortsatt være lokalt. Stilling(er) som planlegger innenfor vei, vann og avløp gjøres interkommunalt. Mange av kommunene har store utfordringer på dette området med tanke på overordnet planverk, driftsplaner, sanering, nye anlegg samt problematikk innenfor innlekk og tilbakeslag. Felles stilling(er) for oppfølging av vann og avløp etableres. I dag løses disse oppgavene av sekretærer og andre. Arbeidsoppgavene er innlegging og oppfølging av KomTek, ajourhold av kundemasse, fritaksbehandling og fakturering. Dersom kommunene ikke ivaretar disse oppgavene, blir det mindre kommunale inntekter. Kommunene er lokal forurensningsmyndighet, men antall saker kan tyde på at det er hensiktsmessig å samle disse på ett sted for å øke kvaliteten og effektiviteten på saksbehandlingen. Felles kontor for byggesaksbehandling etableres. Andre tjenester Arbeidet med å se på felles økonomikontor starter opp. Kontoret kan likevel ha desentraliserte avdelinger innenfor områdene lønn, skatt, regnskap og innfordring. Det bør vurderes å samordne postmottak og arkivtjenestene siden kommunene har samme post-/arkivsystem. Kommentar: Vi mener at vi må fortsette utredningen om interkommunal brannvesen. Det ble gjort et arbeidet for noen år siden, men ble stoppet da de andre kommunene fikk interesse i å samarbeide med Tromsø. Interessen har etter det dalt betydelig. Samtlige brannsjefer var den gang enig om at et Interkommunal brannvesen vare det beste for regionen, spesielt med tanke på kompetanse inne forebyggende brannvern. Modellen de så for seg var: En felles brannsjef for hele Nord-Troms (regionbrannsjef ) Hver kommune har en varabrannsjef lokalt som også er Leder beredskap ( krav i forskrift) og som er underlagt regionbrannsjefen i brannfaglige saker. I regionbrannsjefens stab opprettes ca to eller tre stillinger som tilsynspersonell. En av disse kan være leder for forebyggende avdeling ( krav i forskrift) I regionbrannsjefens stab er også feierne i samtlige kommuner. Ved noe tilleggsutdanning kan feierne også gå tilsyn på særskilte brannobjekter,se brannforskriften. Denne organiseringen kan gjennomføres på samme måte som plankontoret. De ansatte kan bo og til dels jobbe fra hvilken kommune som det passer, men at de har et felleskontor som Side 29 av 29

202 møtepunkt. Kostnadene med drift foredeles på kommunene etter fordelingsnøkkel og antall særskilte brannobjekter etc. Hver enkelt kommune har ansvaret for sitt eget brannkorps med materiell ledet av varabrannsjefen som også er leder beredskap, se ovenfor. Ovennevnte brannordning vil tilfredsstille kravene befolkningen og forskriftene har til den kommunale brannberedskapen. Vi beholder arbeidsplasser og kompetanse i regionen i stedet for å eksportere arbeidsplassene ut. Kravet til brannberedskap kommer vi ikke forbi, enten som eget brannvesen i hver kommune, eller som regionalt brannvesen eller at dette kjøpes utenfra Vi mener ovennevnte modell bør utredes på nytt. I forhold til de neste to forslagene til interkommunal samarbeid innen vei, vann og avløp, så er vi enig i at dette kan gi gevinst, men at en her bør starte med å styrke de faglige nettverkene. Så får en ut i fra de erfaringene, vurdere om en skal gå videre med tanke på et tettere samarbeid. Forslaget om samling av arbeidet som lokal forurensningsmyndighet støttes. I dag er det slik at de samme personene i kommunen både gir pålegg og samtidig gjør tilsyn. Hvis arbeidet med tilsyn samles interkommunalt, vil en slippe denne dobbeltrollen. Forslag om opprettelse av regionalt byggesakskontor, økonomikontor og felles postmottak støttes ikke. Vi mener at vi nå må prioritere de interkommunale samarbeidene vi har, evaluere og gjøre de bedre, før det settes i gang arbeid innen helt nye fagområder Side 30 av 30

203 Skjervøy kommune Skjervøy kommune Nord-Troms regionråd Hovedveien STORSLETT Att. Berit Fjellberg Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2013/ / Svar: Høring - Rapport ang Interkommunalt samarbeid 2012 Bakgrunn: Viser til deres høringsrunde vedrørende Rapport interkommunalt samarbeid Skjervøy formannskap behandlet saken (PS 25/13, 15. april 2013) og gjorde følgende vedtak: - Ordfører, varaordfører og rådmann får fullmakt til å utforme høringssvar til regionrådet. Svaret sendes til formannskapsmedlemmene, ved evt «disput» kan man ha et ekstra formannskapsmøte ifm kommunestyret den 29. april Ihht den delegerte fullmakt utarbeidet rådmann og ordfører sitt høringssvar som formannskapet sluttet seg til. Høringssvar «Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012» Beskrivelse av utfordringer for regionen: Rapporten «Interkommunalt samarbeid 2012» inneholder først en beskrivelse av utfordringer for regionen, deretter forslag til tiltak for å øke og/eller forbedre samarbeidet. Beskrivelsen av utfordringer sammenfattes i disse kulepunkta (side 6): Befolknings- og demografiutvikling Denne beskrives statistisk, men problematisering rundt «eldrebølgen» mangler. Kompetansenivå i grunnskole Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 145 G Skoleveien 6 Telefaks: SKJERVØY Organisasjonsnr: E-post: post@skjervoy.kommune.no Internett:

204 Begrepet brukes oftest om utdanningsnivået i lærerstaben, som ikke er lavt i regionen. Her er det egentlig fokus på svake skoleresultat. Hovedutfordringa for regionen er vel mangel på kompetansearbeidsplasser, noe som svekker motivasjon til å satse på høyere utdanning. Dette henger sammen med kulepunktet Lav andel av befolkningen med høyere utdanning En rød tråd i rapporten er Høy andel av barn med spesialundervisning Bortsett fra at noen kommuner samarbeider om PPT er vel spesialundervisninga et kommunalt anliggende, og utfordringa er snarere nasjonal enn regional. Strammere kommuneøkonomi har tvunget mange kommuner til å gjøre grep her. Dette gjelder også for Skjervøy, som har redusert antall elever med spesialpedagogiske ressurser med 40 % fra 2011 til Få store næringsaktører i regionen Dette er ei stor utfordring. Siste kulepunkt, mange små og bittesmå bedrifter, er ikke ei utfordring så lenge de suppleres av noen store. Rapporten viser at kommunene i Nord-Troms har mange like utfordringer. Hvorvidt man skal øke samarbeidet for å løse disse eller fortsette samarbeidet på noen områder, er et grunnleggende veivalg. Én av hovedkonklusjonene i rapporten er nemlig at det er mer å hente ift regionalt samarbeid og regional styring, og at et slikt samarbeid er nødvendig for å bøte på de felles utfordringene. Ei viktig forutsetning for å styrke samarbeidet må være å vri ressurser fra kommunene og inn i et regionalt råd. Ønsker vi å flytte ressurser inn i et fellesorgan (a la skisse side 29)? Flere steder i tiltaksoversikten foreslås det behov for ressurser til å drive arbeid på tvers av kommunene (nærings- og utviklingsplan, adm. ressurs til rådmannsutvalget, kommunale stillingsressurser tilknytta Studiesenteret m.fl). For å realisere dette, må kommunene må være villige til å omprioritere midler fra egen til felles drift. Pr i dag ser ikke Skjervøy kommune at ei videre oppbygging av et regionalt styresystem er riktig. Regionstenkinga må nok ha ei sterkere politisk forankring i den enkelte kommune og en mer solid plattform enn den har i dag. Stram kommuneøkonomi setter også klare grenser. Det hersker også stor usikkerhet ift hva framtida vil bringe når det gjelder forvaltningsnivå og kommunesammenslåing, så tidspunktet for ei sterkere regionalisering er ikke riktig. Vi mener derfor at ei videreføring av dagens system, der man samarbeider på felt der det er behov for en spesialisert kompetanse eller der de økonomiske gevinstene av stordrift i seg selv er argument godt nok, er vegen å gå Side 2 av 2

205 Ang rapportens kapittel 8: Anbefaling eksisterende samarbeid I det følgende vil vi kommentere de eksisterende tiltaka og rapportens forslag til nye tiltak. Her nevnes kun tiltak vi ønsker å kommentere. Det betyr at ordninger som ikke nevnes, anses som fungerende, og de anbefalte tiltaka er greie. Nord-Troms barneverntjeneste Det fastslås at et større fagmiljø gir best tjeneste, det er ikke nødvendigvis tilfelle alltid. Forslåtte tiltak om interkommunal kompetanseheving er riktig og viktig. Før det foreslås at tjenesten skal utvides, bør nåværende ordning evalueres. Felles PPT-kontor Ordningen framstilles som om den gjelder alle kommunene, det gjør den ikke. Kontoret bør ikke byråkratiseres med kvartalsrapporter. Regionkontoret i Nord-Troms Navnet er noe intetsigende. Det sier ingenting om at denne instansen arbeider med utdanning. Kontoret bør ikke byråkratiseres med kvartalsrapporter. Hovedfokus bør være etterutdanning. Biblioteksamarbeid Ordningen bør ikke byråkratiseres med kvartalsrapporter. Begrepet «Framtidens kunnskapsarena» virker noe svulstig, slik den er brukt i forslag til tiltak. Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Distriktsmedisinsk senter er viktig og nye regionale tiltak vil måtte etableres der. Vanskelig å tenke at andre kommuner kan etablere slike regionale helsetjenester når DMS er etablert. Avtaleparter har vært UNN og DMS, og kommunene har ikke noe forpliktende samarbeid i forhold til dette. Når det gjelder det andre tiltaket som er foreslått (samarbeidsform og organisering), stiller vi spørsmål ved hva det menes med å samle Nord- Troms til en helseregion? Begrepet er uklart. Hvis det betyr satsing på DMS og opprettholdelse av dagens tilbud (røntgen, lysbehandling m.m.), eventuelt nye regionale tilbud, er det bra, men det må ikke innbefatte en sentralisering av sykestuene. Disse SKAL ligge desentralisert i hver enkelt kommune. Dette har vært diskutert, og det har det vært faglig enighet om. Det er også uklart hvilke forpliktende avtaler som det siktes til i siste kulepunkt: «Forpliktende avtaler utarbeides mellom deltakende kommuner». Vi har underskrevne avtaler med UNN på alle områder. Fødestue og interkommunal jordmortjeneste I dag er det avtale om at samarbeidende kommuner dekker 50% stilling i jordmortjenesten. Avtalen kunne vært gått gjennom og skriftliggjort bedre. Legevakt Side 3 av 3

206 Helse- Nord har gitt klar beskjed om at sykestuene ikke kan opprettholdes uten at kommunen har lege tilknyttet dette betyr egen legevaktordning for Skjervøy. Hva fremtida vil bringe, må man se men foreløpig er det ikke aktuelt for Skjervøy å starte arbeidet med interkommunal legevakt. Vi har tatt initiativ til dette på et tidligere tidspunkt og hadde møter med Nordreisa- de andre kommunene var ikke interessert. Arbeidet ble avsluttet fordi Skjervøy og Nordreisa ikke kom til enighet, og vår konklusjon var at Nordreisa gikk inn i forhandlingene med liten vilje til å diskutere ulike modeller. Oppfølging av klima- og energiplaner Dette arbeides det med, og en ny anbudsrunde er i gang. IKT-samarbeidet Rapporten beskriver kun deler av IKT-samarbeidet; prosjektet med felles sak/arkiv og epost-system. IKT-samarbeidet er mye mer enn dette og omfatter datasenteret i Olderdalen med et stort antall programmer og systemer som kommunene bruker daglig. Felles datasenter har vært og vil fortsatt være en svært viktig satsing både IKT-teknisk, kompetansemessig og økonomisk. Disse tiltaka foreslås: IKT må ha en tydelig ledelse. Mangel på tydelig ledelse i IKT-samarbeidet har redusert effekten av synergier. Når det nå blir ansatt en leder, er det avgjørende at denne lederen får både ansvar og myndighet til effektivt å lede og fortsatt utvikle IKT-infrastrukturen i regionen. IKT-budsjettene må økes. Kompleksiteten og omfanget av datasystemer har økt hvert eneste år, mens budsjettet ikke har harmonert med utbyggingstakten av nye tjenester. Konsekvensen av at budsjettene ikke økes er at man går inn i en negativ spiral hvor man ikke har penger til kurs og faglig oppdatering på personellet, og man får ikke kjøpt inn nytt utstyr slik at man bruker svært mye ressurser på å reparere og lappe på en tungdrevet IKT-struktur. Summen av disse faktorene er at vi bygger ned ITtjenestene våre på sikt. IT-jobbene blir lite utfordrende fordi man jobber med gammelt utstyr. Uten midler til kursing jobber personellet ineffektivt på nye systemer, og man får dermed heller ikke utnyttet mulighetene systemene byr på. For brukerne i Nord-Troms kommunene betyr dette treghet og nedetid på datasystemene, og andre sub-optimale løsninger som forsinker og hemmer i den daglige driften. Fremtiden vil i enda større grad en i dag bli digital, og antall dataprogrammer og systemer vil bare øke. Kommunene i Nord-Troms er definitivt for små til å drifte IKT-strukturen hver for seg, og det er åpenbart at fortsatt regionalt samarbeid er veien å gå. Selv om kommunene må innstille seg på større kostnader innen IKT, er det aller viktigste at vi bruker pengene riktig. Et prinsipp kan være å prioritere ressurser til et moderne datasenter med oppdaterte programmer slik at vi får en mer lettdriftet IKTplattform. Dermed kan de ansatte innen IKT bruke mer tid på utvikling og utnyttelse av programvare enn på vedlikehold og feilsøking Side 4 av 4

207 Kartforretning og oppmåling Skjervøy kan gjerne bli med på et samarbeid med de andre kommunene på dette området. Omdømmeprosjektet Forslaget om å omgjøre prosjektstillinger til hele stillinger må gjelde etter at prosjektperioden er over. Kommentarer til kap 9, anbefalte nye tiltak: Kompetanseutvikling Det bør ikke etableres et nytt regionalt prosjekt for å analysere årsakene til den høye andelen spesialundervisning. Hver kommune bør analysere egen situasjon. Når det gjelder tiltak for å bedre skoleresultat, har rapporten fokus på svake resultat på nasjonale prøver på 5. årstrinn. Dette virker noe kunstig all den tid rapporten også peker på at resultata på ungdomstrinnet og videregående nivå ikke er dårlige. Fokus på kompetanse innenfor grunnleggende ferdigheter og «Ny Giv» bør være satsingsormåder i regionen, gjerne i regi av Regionkontoret. Næringsutvikling Skjervøy kommune ønsker ikke at næringskonsulentene (viss man har noen) samlokaliseres. Det er viktig med nær kontakt til lokalt næringsliv. Men det kan være en idé med et sterkere samarbeid. Siste punkt: «Regionale midler som Troms Fylkeskommune har gitt kommunene bør prioriteres og brukes hensiktsmessig» støtter vi ikke, da det gir inntrykk av at midlene som brukes i dag ikke brukes hensiktsmessig. Tjenesteområder der samarbeid kan etableres Skjervøy kommune er positiv til at et felles kontor for byggesaksbehandling etableres. Det bør organiseres på lignende vis som plankontoret. En burde kanskje tenke seg en organisering som et felles plan- og byggesakskontor. Det må settes av et par dager pr. uke i den enkelte kommune for publikumskontakt og veiledning til innbyggerne. Vi ser for oss at 3 stillinger burde holde for byggesaksbehandling. Kontoret bør inneha juss-kompetanse, da en ser at det blir et stadig større behov for dette i sakene som behandles. Forslag til vedtak: Kommunestyret tar rapporten «Interkommunalt samarbeid 2012» til etterretning med de kommentarene som er gitt i høringsuttalelsen. Med hilsen Torgeir Johnsen Direkte innvalg: Side 5 av 5

208 -210-

209 -211-

210 -212-

211 -213-

212 Storfjord kommune Rådmann Ellen Beate Jensen Lundberg til oppfølging Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2009/ /2013 C Rapport interkommunalt samarbeid - høring Saksprotokoll i Storfjord Formannskap Vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å avgi uttalelse på høring på vegne av Storfjord kommune. 2. Formannskapet påpeker spesielt at det i rapporten settes fokus på kompetansemiljø. Med hilsen Lena Nilsen sekretær Side 1 av 1 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Hatteng Storfjord rådhus, Hatteng Telefaks: OTEREN Organisasjonsnr: E-post: post@storfjord.kommune.no Internett: