SOSIALT ENTREPRENØRSKAP. Keiserens nye klær eller et paradigmeskifte?

Transkript

1 SOSIALT ENTREPRENØRSKAP Keiserens nye klær eller et paradigmeskifte?

2 Eks: Charles Darwins utviklingslære, Albert Einsteins relativitetsteori og kvanteteorien

3 Ikke noe paradigmeskifte i Rio - Forventningene var lave til hva vi kunne oppnå i Rio; resultatet ble deretter. Rio+20 representerer nok ikke noe paradigmeskifte. Likevel har vi fått noen gode punkter å jobbe videre med, slik som bærekraftsmål og åpning for nye finansieringsmekanisme r, sier styreleder i ForUM Andrew Kroglund.

4

5

6

7 KTP

8 NICS EPOC ROHTO GIN Atferdssenteret NICE

9 Bolig, aktivitet og sosialt nettverk Møte, motivasjon og forandring Erfaringer fra prakis Somatiske komplikasjoner Psykososiale metoder Menneskesyn og etikk Alkohol, narkotika og psykisk helse Screening og utredning av alkohol-og narkotikaproblemer. Hjernens utvikling og sårbarhet Brukererfaring Å jobbe evidensbasert

10 Anbefalingskort

11

12

13 Rett fokus mot gevinsten Sso

14

15 Smartere Sammen er en metode for å analysere, designe og implementere organisasjonsendringer i petroliumsindustrien. Hovedmålet er å oppnå økt sikkerhet og bedre effektivitet gjennom samhandling. Sosialt entreprenørskap, i sin ideelle form, har i seg tilsvarende kjernebudskap: Utvikling av tjenester og tilbud som skaper sosial verdi gjøres smartere sammen!

16

17 SOSIALT ENTREPRENØRSKAP Sosialt entreprenørskap vokser frem i et rom som egentlig ikke er ledig i velferdssamfunnet. Det er tradisjon for at tredje sektor, frivillige organisasjoner og andre sivile organiserte tiltak, fyller plassen mellom privat, kommersiell og offentlig sektor, hvis det skal vokse frem noe nytt

18 SOSIALT ENTREPRENØRSKAP EMES, det europeiske forskernettverk, gjennomførte i perioden 2001 og 2004 en komparativ undersøkelse i 160 sosiale virksomheter (social enterprises) i Europa. Undersøkelsen viser at sosiale virksomheter i vidt omfang opptrer på tvers av etablerte grenser og at de derfor kan karakteriseres som hybride organisasjoner.

19 Det finnes en mengde ulike definisjoner på og av SE En antologi over internasjonal forskning på sosialt entreprenørskap viser at det finnes mer enn 30 ulike akademiske definisjoner av begrepet social entreprise, enda litt flere av begrepet social entrepreneur og litt færre av begrepet social entrepreneurship SE: Definisjon?

20 Sosialt entreprenørskap Skape sosiale verdier Nyskapende Innovativt Der vi snakker om virksomheter som driver etter forettningsmessige prinsipper: Dobbel bunnlinje: Sosial og økonomisk Trippel bunnlinje: Sosial, miljø og økonomi

21 Viktigst av alt er utvikling SAMMEN MED målgruppen. Evnen til å endre seg i takt med de behovene som melder seg er sentralt Mobilisere de ressursene som må til for å skape endring som kommer menneskene eller saken man arbeider for til gode er avgjørende. Om Sosialt entreprenørskap

22 Men hva skjer? Hvem betraktes som ekspertene?

23

24 Borgerne? Brukerne?

25 Representerer det da noe nytt? eks. har vi hatt ulike sosiale virksomheter i mange år utviklingen av frivilligheten er et annet eks. Lar vi oss forføre av nye ord og ny innpakning? Er det dypest noe nytt? Må det være nytt? : JA, om det skal betegnes entreprenørskap

26 I så fall - hva? Er det øket fremvekst av sosiale virksomheter utenfor offentlig forvaltning? Virksomheter som leverer både sosiale og økonomiske verdier? Er det at både offentlige virksomheter og privat bedrifter tar samfunnansvar, sogar et utvidet samfunnsansvar ( eks. som Ferd?)

27 Det er liten tvil om: At den enkelte aktør innen dette som betegnes som SE feltet betyr noe for enkeltpersoner som deltar på de ulike kurs og aktivitetene. Men slik har det vært «til alle tider». Det er ikke noe nytt. Spørsmålet er: Hva er nytt? Er det bare keiserens nye klær? Tar vi tak i noe dypere, noe strukturelt, som kan komme til å utgjøre en forskjell for samfunnet vi lever i også på sikt og å så fall hvordan og hva? Og: Bør vi stille dette kravet til det vi skal betegne som sosialt entreprenørskap?

28 Sosialt entreprenørskap og Sosiale virksomheter (fra rapporten) Vi tar til orde for at det bør gå et skille mellom sosialt entreprenørskap og sosiale virksomheter. Dette skillet er i for seg ikke nytt Vår vurdering er imidlertid at dette skillet er vesentlig knyttet til myndighetsutøvelse på området. Dette har derfor betydning for vår konkretisering av våre anbefalinger da det er denne plattformen av forståelse og premisser vi mener at de konkrete tiltakene som vi nevner nedenfor, bør utvikles på grunnlag av.

29 3 deling: Sosialentreprenøriskevirksomheter -antagelig det vi har minst av så langt i Norge ( og kanskje det vi trenger mest? ) Sosialtentreprenøriskarbeid - finner vi antagelig i noen virksomheter som satser på innovasjon, men ingen systematikk i dette? ( men vi trenger et også ) Sosiale virksomheter - kjent konsepter i moderne utforming ( antagelig de vi har flest av i Norge i dag )

30 . Men er dette skikke viktig da? Er ikke det viktigste at det handles, at det utvises sosialt ansvar, at det skapes resultater? Joda det er viktig: Men er det tilstrekkelig? Hva med systemer og strukturer? Blir det egentlig noen endring av at vi får flere sosiale virksomheter som ikke drives av offentlige myndigheter? - vi retter en mild advarsel mot en utvikling der en økende del av velferdsoppgaver fjernes fra offentlig forvaltning og håndteres av private, sosiale virksomheter. I den forbindelse kommenterer vi at fattigdom og eksklusjon er langt høyere i land som England og USA, som har drevet med det de betegner som sosialt entreprenørskap i langt flere år enn i Norge og Norden. Våre poeng er: Velferdsstaten, slik vi kjenner den, har betydelige kvaliteter og stryker som også beskytter mot negativ sosial verdi.

31 Den nordiske velferdsmodell Ett av særtrekkene ved norsk og nordisk velferdsstat, er det gode samspillet mellom politikk, organisasjonsliv, arbeidsliv, embetsverk og forvaltning. Et annet kjennetegn ved den norske velferdsmodellen er at velferdsmarkedet ikke er et fritt marked, slik vi finner det i for eksempel USA, der folk (kunden) kan kjøpe seg velferd på et åpent marked. Likevel: Det er behov for innovasjonskraft!

32 KS mener: Norge har et større behov enn andre land for allerede i dag å tenke langsiktig. Forskjellen mellom den økonomiske handlefriheten vi har nå som oljenasjon og den vi vil ha i framtida er større for Norge enn for noe annet industriland. Om 10 år ( sagt i 2008) er ikke lenger norske kommuner i stand til å gi de velferdstjenester de leverer i dag ( 2008) Derfor: Om sosialt entreprenørskap skal utgjøre en forskjell, må vi etterspørre nettopp dets potensiale som strukturell kraft, så vel som kraft på mikronivå. 32

33 Fra rapporten: «Sosialt entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom» I norsk kontekst er det, slik vi vurderer det, mest naturlig å se en kombinasjon av supplerende, brobyggende initiativer hvor det bør stilles krav om innovasjon og dermed økt sosial verdi. Noen steder vil det være naturlig at sosialt entreprenørskap kommer inn som et supplement, andre steder som en brobygger. Som brobygger vil man kunne samarbeide om sosial innovasjon. Sosial innovasjon kan dermed oppstå i møtet mellom offentlig og privat virksomhet og ikke alltid på utsiden. Mye tyder på at det i norsk kontekst nettopp er denne rollen vi bør fremheve for å få frem best mulig tilbud, utvikling og videreutvikling av tilbud rettet mot velferdsutvikling generelt og fattigdomsbekjempelse spesielt. Ser vi på innspillene fra workshopen var denne måten å forstå sosialentreprenørers rolle på, ganske fremtredende. Modellen vil bygge på det beste ved den norske modellen innenfor, med gode supplerende innovasjonsimpulser utenfra.

34 KREM er et eksempel på en virksomhet som både har bidratt til å utvikle en brobyggermodell, en utdannelse for dette og en utviklingsmodell for samarbeid med offentlig sektor. Målet er Sosial Innovasjon ( KREM innleder senere i dag )

35 Om involvering av målgruppen Når sociale entreprenører er med til at bane vejen til større inklusion (Lundegaard Andersen mfl., 2009) beskriver Gunvor Christensen hvordan fokus på forandring og utvikling er et sentralt trekk i sosialt entreprenørskap prosess som produkt når etniske minoriteter blir bedre og mer inkludert i det danske samfunnet. I artikkelen beskrives konkrete prosjekter hvor det lykkes sosiale entreprenører å tilby en innsats som bringer etniske minoriteter videre mot å bli inkludert. Et kjennetegn ved de prosjektene som lykkes, er at målgruppen aktivt medvirker. Prosjektene har også et skarpt blikk for at forstå målgruppens behov og ressurser, innsatsen foregår under fleksible rammer og prosjektene er under løpende utvikling

36 Specialisterne i Danmark Unicus i Norge Unicus fokuserer på autismens positive særtrekk. Vi kobler sammen unike egenskaper som mange personer med autisme har, med næringslivets etterspørsel etter kvalitative tje-nester. - fant gull der andre tidligere bare hadde sett gråstein Sosialt entreprenørskap kjennetegnes også av å tenke nye tanker om det vi alltid har hatt rundt oss, hvordan vi kan ta i bruk unyttede ressurser. «Skattejakt» -

37 Viktigst av alt er å utvikle SAMMEN MED målgruppen! Om Sosialt entreprenørskap

38 Denne rapporten er en gjennomgang av sosialt entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom i Norge og der vi ser hen til Sverige og Danmark. Det argumenteres for at sosialt entreprenørskap bør sees på som en nyskapende aktivitet og at det derfor er viktig å skille mellom sosiale virksomheter, sosialentreprenøriske virksomheter og sosialentreprenørisk arbeid. Gjennomgangen viser at sosialt entreprenørskap kan representere et interessant og uutnyttet område som ledd i innsats mot fattigdom, både som praktisk her-og-nå-innsats, men vel så viktig som ledd i sosial innovasjon. Forstått slik kan sosialt entreprenørskap også utgjøre et viktig bidrag i den videre utviklingen av velferdsstaten. I våre anbefalinger tar vi til orde for etablering av et Kunnskapssenter for Sosial Innovasjon. Vi peker også på betydningen av tverrsektoriell innsats, som både vil fange opp utfordringene i arbeidet med å bekjempe fattigdom og kjernen i sosialt entreprenørskap. Sist, men ikke minst, understreker vi betydningen av reell innflytelse og medvirkning fra målgruppen. Dette er sentralt i sosialt entreprenørskaps grunnleggende filosofi og korresponderer godt med de målsettinger sentrale myndigheter har nedfelt i en rekke dokumenter knyttet til offentlig forvaltnings arbeid med ulike brukergrupper. RESYMÈ

39 DA er vi faktisk på sporet av det genuine, og kanskje et et nødvendig skifte av utviklingslogikk innen det sosialpolitiske området DA er vi samtidig på sporet av et svært viktig paradigmeskifte!

40 Altså: Smartere sammen! Bygge innovasjonsmuskulatur!