Arbeidsgruppe. Forskning og fagutvikling. FoFu

Transkript

1 Strategiplan for Det Helsevitenskapelige fakultet Arbeidsgruppe Forskning og fagutvikling FoFu Rapport desember 2009

2 Innhold: Innledning... 3 Arbeidsgruppen Forskning og fagutvikling har hatt følgende sammensetning:... 3 Om prosessen... 3 Inndeling i fokusgrupper:... 3 Arbeidsgruppens mål... 4 Arbeidsform... 4 Strategi for forskning og fagutvikling Overordnet visjon : Økt kunnskapsproduksjon... 7 Hensikt og historikk... 7 Robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper... 7 Forskningsgruppen i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet... 7 Forskningsgruppeleders oppgaver og ansvarsområde... 8 Forskers oppgaver og ansvarsområde Felles forskningsinfrastruktur Finansiering Kjernefasiliteter Organisering av kjernefasiliteter Kjernefasiliteter ved fakultetet Fokus på satsningsområder i forskningen Forskningspriser : Slagkraftige forskningsmiljøer : Rekruttering til forskning og kvalitet i forskerutdanning Rekruttering til forskning Organisering av og kvalitet i forskerutdanning Komplementære doktorgradsemner Internasjonalisering Pedagogisk kvalitet og læringsmiljøer : Praksisnær forskning : Publisering av forskning og utviklingsarbeid : Innovasjon og næringsutvikling : Forskning og politiske føringer Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 2

3 Innledning Det helsevitenskapelige fakultet er en nasjonal nyskaping der både tradisjonell grunnforskning og praksisnær forskning har et tverrfaglig fokus og integrerer forskning, fagutvikling og undervisning. Strategiplanen for forskning og fagutvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet er utviklet med bakgrunn i prosessdokument vedtatt av dekan og øvrige dokumenter: - St.meld.nr.30 ( ) Klima for forskning - Strategidokument for Universitetet i Tromsø Strategiplan for Det Helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Det medisinske fakultet mot år Forskningsstrategi Helse Nord Strategi for undervisning og læring Universitetssykehuset Nord-Norge Nasjonal helseplan Arbeidsgruppen Forskning og fagutvikling har hatt følgende sammensetning: John-Bjarne Hansen, prodekan forskning (leder) Jan Rosenvinge, prodekan forskerutdanning Student: Britha Stavang Berg (fra november) Claudia Rodriguez-Aranda, IPS Ole Morten Seternes, IFA Jan Bergdahl/Harald Eriksen, IKO Eiliv Lund, ISM Bård Smedsrød, IMB Torun Hamran, IHO Trond Flægstad, IKM Sameline Grimsgaard, UNN Anne Husebekk, UNN Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord Vegard Skogen, Daglig leder Forskerlinjen medisin Ståle Liljedal, Seksjon for forskningstjenester Anne Marit Wilhelmsen, Seksjon for forskningstjenester Inger Marie Holm, Seksjon for forskningstjenester (sekretær) Om prosessen Inndeling i fokusgrupper: Arbeidsgruppen har vært delt inn i tre fokusgrupper som har vært rettet inn mot definerte områder: Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 3

4 1. Overordnet John-Bjarne Hansen, prodekan forskning (leder) Ole Morten Seternes, IFA Claudia Rodriguez-Aranda, IPS Torun Hamran, IHO Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord Inger Marie Holm, Seksjon for forskningstjenester (sekretær) 2. Infrastruktur Anne Husebekk, UNN (leder) Bård Smedsrød, IMB Trond Flægstad, IKM Eiliv Lund, ISM Ståle Liljedal, Seksjon for forskningstjenester (sekretær) 3. Forskerutdanning og rekruttering Jan Rosenvinge, prodekan forskerutdanning Vegard Skogen, daglig leder Forskerlinjen medisin Sameline Grimsgaard, UNN Jan Bergdahl/Harald Eriksen, IKO Anne Marit Wilhelmsen, Seksjon for forskningstjenester (sekretær) Arbeidsgruppens mål Overordnede mål: Utarbeide forslag til strategi for Det helsevitenskapelige fakultets retning innenfor feltet forskning og fagutvikling. Det er en prioritert oppgave for Det helsevitenskapelige fakultet å legge til rette for en solid og fremtidsrettet forsknings- og utviklingsvirksomhet. Strategiplanen skal formulere en tydelig prioritering og en tydelig retning som skal gjenspeiles i budsjett og årsplan. Arbeidsform Strategiarbeidet har vært organisert som en vekselvirkende prosess mellom arbeidsgruppen og fokusgruppene. I perioden ultimo september til primo desember har arbeidsgruppen avviklet tre møter. De enkelte fokusgruppene har avholdt to møter. I tillegg har gruppemedlemmene gjennom hele prosessen bidratt med ideer og skriftlige innlegg pr . Arbeidsgruppen har vært representert i dialogmøte med fakultetsstyret og på allmøte Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 4

5 Strategi for forskning og fagutvikling Overordnet visjon Det helsevitenskapelige fakultet skal optimalisere rammebetingelsene ved å organisere forskningsvirksomheten i forskningsgrupper, utnytte komparative fortrinn og i samarbeid med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører drive forskning og fagutvikling med nødvendig bredde og av høy kvalitet. Helsefak har et særlig ansvar for å drive grunnforskning innen alle fakultetets fagområder. Mål og strategiske tiltak for forsknings- og utviklingsvirksomheten ved Det helsevitenskapelige fakultet Øke kunnskapsproduksjonen innen alle fakultets fagområder gjennom å - organisere forskningsvirksomheten i robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper - konsolidere og videreutvikle felles infrastruktur for teknologiplattformer, helseregistre (Tromsøundersøkelsen)/kvalitetsregistre, klinisk forskningspost og biobank som skal yte sørvis til forskerne ved fakultetet - orientere forskningen mot eksterne finansieringskilder - hente ut synergieffekter gjennom økt og tettere samarbeid med lokale aktører (andre fakultet ved UiT og Universitetssykehuset Nord-Norge), regionale aktører (Helse-Nord og kommunehelsetjenesten), nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere - øke antall postdoktorstillinger - videreutvikle et rasjonelt og kvalifisert forskningsadministrativt støtteapparat på institutt og fakultetsnivå - etablere karriereplaner for særlig talentfulle yngre forskere i midlertidige stillinger - innvilge strategisk støtte til forskere i etableringsfasen - stimulere til økt vitenskapelig produksjon ved å etablere forskningspriser til forskere med høy forskningsproduksjon og solid kvalitet 2 Frembringe slagkraftige forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt ved å - I samarbeid med Helse-Nord om bidra med toppforskningsmidler til helserelaterte miljø i regionen som skal øke konkurransepotenisalet på den nasjonale (eks YFF, SFF) og internasjonale arena (f.eks. EU og NIH). - Bevilge strategiske midler for etablering av internasjonale forskningsnettverk og produksjon av prosjektsøknader for den internasjonale arena (som eks EU og NIH) 3 Videreutvikle ordninger for rekruttering av kandidater til forskning, fremme forskerutdanning av internasjonal kvalitet og øke antall uteksaminerte ph.d.- kandidater ved å - videreutvikle fakultetets egne ordninger for rekruttering av kandidater til forskning, og legge til rette for deres videre karriereløp. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 5

6 - gjennom insentivordninger etablere komplementære doktorgradsemner av høy kvalitet innenfor alle studieretninger ved forskerutdanningen - forbedre veilederkompetansen blant fakultetets ansatte - utvikle forskerutdanninger innenfor fakultetets helsevitenskapelige områder som organiseres i forskerskolelignende strukturer, og som gjennom internasjonal tilknytning vil kunne rekruttere eksterne ph.d.-studenter 4 Bidra til at Det helsevitenskapelige fakultet blir nasjonalt ledende på praksisnær forskning ved å - stimulere til økt forskningsfokus på samhandling mellom helseprofesjonene - drive pasientnær forskning for å bedre kvaliteten i profesjonsutøvelse samt optimalisere pasientforløp til nytte for pasienter/klienter, pårørende, profesjonsutøvere og helsevesenet som system 5 Stimulere alle vitenskapelige ansatte til å publisere resultatene av sin forskning og sitt utviklingsarbeid ved å - organisere virksomheten i forskningsgrupper som skal fremme samhandling og synergier i forskningsproduksjon - stille krav om jevn publisering av forsknings- og utviklingsarbeid for å kvalifisere til forskningstermin - stimulere til publisering av faglig utviklingsarbeid i egnede og strategisk relevante kanaler 6 Fremme innovasjon og næringsutvikling ved å - videreutvikle støtteapparat med kompetanse innen IPR/innovasjon i samarbeid med universitetet sentralt (TTO Nord) og andre samarbeidspartnere - utvikle insentivordninger som skal stimulere forskere til å vurdere sin forskning i et kommersielt/anvendt perspektiv - stimulere til næringsrettet forskning og kommersialisering innenfor enkelte av fakultetets fagområder for å generere inntekter til UiT og det øvrige samfunn 7 Stimulere til forskning innenfor enkelte fagområder med politiske føringer og/eller spesielle geografiske fortrinn - marin bioprospektering - helse i et nordområdeperspektiv - translasjonsforskning - epidemiologisk forskning med basis i Tromsøundersøkelsen Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 6

7 1: Økt kunnskapsproduksjon Forskningsvirksomheten skal organiseres i robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper Hensikt og historikk Flere evalueringer av forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø har pekt på karakteristika som små og fragmenterte forskningsmiljø, undervisningsbasert inndeling av forskningsmiljøene, og utilstrekkelig faglig og strategisk fokusering av forskningsinnsatsen. Det ble konkludert med at forskningen ikke hadde tilstrekkelig kvalitet og at forskningsmiljøene ikke fikk tatt ut sitt potensiale. Dette gikk også ut over kvalitet og gjennomføringsgrad i PhD-utdanningen. Man anbefalte en tydligere faglig strategisk ledelse med samling av mindre miljø til større, tematisk orienterte og fokuserte forskningsmiljø. Med bakgrunn i disse evalueringene vedtok interimsstyret i sak IH at forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet skulle organiseres i forskningsgrupper som senere har fått tilslutning i universitetsstyret. Presiseringene rundt forskninggruppeorganiseringen i dette dokument bygger på omtalte organisasjonsmodell for forskning. Hvert institutt har ansvar for en tydelig avklaring av personalansvaret i den nye modellen med ulik organisering av utdanning og forskning. Robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper En forskningsgruppe skal være robust (ha en viss størrelse), dynamisk og tematisk orientert og være den operative forskningsenheten ved Det helsevitenskapelige fakultet. Den nye organiseringen av forskning skal utgjøre en reell forskjell fra tidligere avdelingsorganisering, og instituttene må kunne vise til endring fra tidligere drift og dokumentere robusthet, tematikk, og over tid også dynamikk. Dette vil inngå i den vanlige styringsdialogen. Forskningsgruppen består av en forskningsgruppeleder, vitenskapelige ansatte i I- eller IIstillinger, midlertidige vitenskapelige ansatte, teknisk- og administrativt personale, samt master- og eventuelt lavere grads studenter. Forskningsgruppen bør bestå av minimum 3 vitenskapelige medlemmer med universitetstilknytning (inkludert forskningsgruppeleder). I særlige tilfeller kan man akseptere 2 vitenskapelige medlemmer. Av hensyn til gruppeleders kontrollspenn bør antall medlemmer sjeldent overstige totalt ca 25 personer. Forskningsgruppen i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet En forskningsgruppe skal som en hovedregel være organisatorisk forankret ved det institutt der forskningsgruppeleder har hoved- eller bistilling. De vitenskapelige medlemmene i en forskningsgruppe kan være ansatt ved ulike institutt/samarbeidende institusjoner, men har Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 7

8 gjennom sitt medlemskap i en forskningsgruppe forpliktet seg til å bruke mesteparten (>50 prosent) av sin forskningsinnsats i virksomheten til forskningsgruppen. Fast vitenskapelig ansatte har selv sterk innflytelse (akademisk frihet) på hvilken forskningsgruppe man ønsker å tilhøre på bakgrunn av forskningskompetanse og profil uavhengig av forskningsgruppens instituttforankring. Like fullt fastsettes forskningsgruppetilhørigheten av instituttleder. Administrativt og teknisk personale tilsatt ved instituttene disponeres av instituttleder. Slikt personale kan stilles til rådighet for forskningsgruppene etter strategiske vurderinger av instituttleder eller disponeres til fellesoppgaver for instituttet. Støttefunksjonene bør ikke tildeles statisk, men omfordeles ved behov og strategiske vurderinger. Instituttet hvor forskningsgruppen er forankret (forskningsgruppeleder er tilsatt) har et hovedansvar for å stille strategiske midler og administrative/tekniske ressurser til rådighet for forskningsgruppen. Andre institutt/institusjoner med vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe skal også bidra med økonomiske eller personalressurser som står i forhold til antall vitenskapelige medlemmer instituttet/institusjonen har i forskningsgruppen og i hvilken grad disse bidrar til instituttets samlede produksjon av publikasjonspoeng. Instituttene skal fordele økonomiske og personalressurser på bakgrunn av strategiske hensyn, forskningsgruppenes totale produksjon av publikasjonspoeng og evne til ekstern finansiering. Insentivstrukturer skal diskuteres nærmere mellom fakultets- og instituttledelsen. Publikasjonspoeng generert av et vitenskapelig medlem i en forskningsgruppe godskrives moderinstituttet (hvor personen er ansatt) og ved eksternt medlemskap (for eksempel Universitetssykehuset Nord-Norge) følges dobbeltadresseringsprinsippet. Vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe eller hele forskningsgrupper kan inngå metodisk eller prosjektrelatert samarbeid med andre enkeltforskere eller forskningsgrupper. Det defineres som et forskningsnettverk og har en løsere struktur, er mindre forpliktende og har ingen direkte plass i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det innebærer at en vitenskapelig ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet bare kan være medlem i en forskningsgruppe, men inngå i flere forskningsnettverk/prosjekter. Forskningsgruppeleders oppgaver og ansvarsområde En forskningsgruppe opprettes av instituttleder etter initiativ fra forskere/instituttledere ved Det helsevitenskapelige fakultet, og forskningsgruppeleder utpekes av instituttleder som også delegerer myndighet til forskningsgruppeleder (funksjonsperioden følger gjerne tilsettingstiden for instituttlederne). Det skal være årlige medarbeidersamtaler mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Forskningsgruppeleder kan reengasjeres i flere perioder uten begrensning. Forskningsgruppeleder skal fortrinnsvis være ansatt i fast hovedeller bistilling ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hver forskningsgruppe skal ha utpekt en stedfortreder for forskningsgruppeleder som trer inn i funksjon ved langvarig fravær. Forskningsgruppeleder skal ha faglig strategisk innflytelse ved instituttet, gjerne som medlem i vitenskapelig råd, disponere teknisk-administrative ressurser og fordele driftsmidler fra statsøkonomien i samråd med gruppen. En forskningsgruppeleder skal ha økt tid til forskning. Funksjonen godskrives med arbeidsinnsats tilsvarende inntil 30 prosent av stillingen uten reduksjon i tid avsatt til forskning avhengig av forskningsgruppens størrelse, vitenskapelige produksjon og ekstern økonomi. Forskningsgruppeleder skal ha den nødvendige faglige legitimitet. Den enkelte vitenskapelige ansattes bidrag/medskaperansvar skal være avklart. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 8

9 Forskningsgruppelederfunksjonen gir ikke økt lønn, men innsats i og resultat fra utøvelse av funksjonen er med i grunnlaget for vurdering ved lokale forhandlinger. Instituttene har personalansvar for sine respektive vitenskapelige og teknisk-administrative ansatte uavhengig av forskningsgruppens forankring. Forskningsgruppeleder må være førstestillingskompetent, ha dokumentert erfaring med prosjekt-/forskningsledelse, nettverksarbeid, veiledning av PhD-kandidater samt ekstern forskningsfinansiering. Forskningsgruppeleder har følgende oppgaver: 1. Utarbeide et kort strateginotat sammen med de vitenskapelige medlemmene i forskningsgruppen innen tre måneder etter opprettelsen av forskningsgruppen om gruppens forskningsfokus, årlige delmål og plan for eksterne søknader/finansiering av forskningen i funksjonsperioden (vanligvis fire år). Strateginotatet sendes instituttleder ved forskningsgruppens vertsinstitutt og er en del av grunnlaget for årlige medarbeidersamtaler. 2. Utarbeide en årlig kortfattet evaluering av virksomheten som inneholder opplysninger om i hvilken grad man har nådd delmålene i strateginotatet, vitenskapelig produksjon, møtevirksomhet, oversikt over eksterne søknader, evaluering av disse og i hvilken grad man har oppnådd finansiering. Evalueringen sendes instituttleder ved forskningsgruppens vertsinstitutt. 3. Teknisk-administrativt personale som stilles til disposisjon for forskningsgruppen er faglig underordnet forskningsgruppeleder. 4. Vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe har gjennom sitt medlemskap i forskningsgruppen forpliktet seg til å investere hoveddelen av forskningsdelen av sin stilling til virksomheten i forskningsgruppen (>50 prosent). Forskningsgruppeleder har ansvar for å fordele forskningsgruppens arbeidsoppgaver og for oppfølging av fremdrift i gruppens prosjekter i samråd med veileder(e)/prosjektmedarbeider(e). 5. Ansvar for å samordne, prioritere og fremme søknader om eksterne prosjektmidler. 6. Ansvar for å tilrettelegge for god veiledning av PhD-stipendiater gjennom strukturerte opplegg som inkluderer planlagte stipendiat-veileder samtaler, regelmessige presentasjoner av forskningsresultater i forskningsgruppen og en individuell plan for forskningsopplæring. 7. Ansvar for midlene som stilles til disposisjon for forskningsgruppen fra UiT/Helsefak over statsøkonomien og bruk av eksterne prosjektmidler i samråd med prosjektleder(e). Forskningsgruppeleder skal derfor gå god for alle regninger som skal belastes forskningsgruppens interne og eksterne budsjett. Bruk av eksterne prosjektmidler skal skje i samråd med prosjektleder. 8. Ansvar for å koordinere ferieavviklingen blant forskningsgruppens medlemmer. 9. Forskningsgruppeleder er kontaktperson mellom instituttledelsen og forskningsgruppen. 10. Forskningsgruppeleder kan delegere arbeidsoppgaver til andre personer i forskningsgruppen, men ikke ansvar. 11. Ansvar for å gjennomføre årlige samtaler med vitenskapelig og teknisk-administrativt personale tilknyttet forskningsgruppen om forhold knyttet til forskningsvirksomheten. Midlertidig vitenskapelig ansatte følges opp av sin veileder. Kontorsjef gjennomfører medarbeidersamtaler med teknisk og administrativt personale. Ved behov har Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 9

10 instituttleder medarbeidersamtaler med fast vitenskapelig personale. Forskningsgruppeleder skal ha en tydelig, åpen, raus og inkluderende lederstil. 12. Det skal inngås en avtale mellom forskningsgruppeleder og instituttleder som klargjør forskningsgruppeleders ansvarsområder på delegasjon fra instituttleder og rapporteringsplikt til instituttleder. Forskers oppgaver og ansvarsområde Vitenskapelige medlemmer av forskningsgruppen har følgende oppgaver: 1. Fast vitenskapelig personale ved Helsefak har gjennom sitt medlemskap i forskningsgruppen forpliktet seg til å investere mesteparten av forskningsdelen av stillingen sin i forskningsvirksomhet tilknyttet forskningsgruppen. 2. Fast vitenskapelig personale ved Helsefak kan med bakgrunn i egen forskningskompetanse selv foreslå, i samarbeid med aktuell forskningsgruppeleder, til instituttleder, hvilken forskningsgruppe personen ønsker å være medlem av. 3. Medlemskapet i en forskningsgruppe for fast vitenskapelige personale skal reguleres gjennom en avtale med instituttleder på verstinstituttet for forskningsgruppen. 4. Midlertidig vitenskapelige ansatte vil ha hele sin forskningsvirksomhet knyttet til forskningsgruppen og har ikke anledning til å skifte forskningsgruppe i ansettelsesforholdet såfremt ikke særlige forhold skulle tilsi noe annet. 5. Medlemmer i en forskningsgruppe har et solidarisk ansvar for gruppens produksjon og miljø, samt å gi aksept for forskningsgruppeleders faglig strategiske ledelse. Felles forskningsinfrastruktur God og tilstrekkelig infrastruktur er en forutsetning for forskning og rasjonell utnyttelse av knappe ressurser. Det helsevitenskapelige fakultet opererer med følgende infrastruktur: 1) Forskningsinfrastruktur defineres som den underliggende strukturen som er nødvendig for å kunne utøve forskning. 2) Grunnleggende infrastruktur er kontorer, laboratorier, strøm, PC, internett og teknisk- /administrative støttefunksjoner. 3) Spesiell infrastruktur med flere kjernefasiliteter eller teknologiplattformer er Bioimaging, Proteomikk og Genomikk. Disse er opprettet under FUGE som en del av FUGE region nord (FUGE-N). I tillegg elektronmikroskopi og dyrestall. Finansiering UiT har begrensede midler til infrastrukturtiltak, og må søke samfinansiering med UNN/Helse Nord eller andre aktører. Norges forskningsråd sitt program for avansert vitenskapelig utstyr (AVIT) er avviklet og erstattet med et nytt INFRASTRUKTUR-program med åpne utlysninger. Kun forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter mottar støtte i dette programmet. For Det helsevitenskapelige fakultet skaper dette betydelige utfordringer ettersom en vesentlig del av vårt utstyrsbehov ikke er av nasjonal karakter. Helsefak bør Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 10

11 utnytte store satsninger innenfor sentrale forskningsfinansiørers programmer, for eksempel Marin Bioprospektering. Kjernefasiliteter Kjernefasiliteter har tradisjonelt blitt definert som teknologiplattformer, men forstås her i en videre betydning. Personell-/kompetanseintensive støttefunksjoner er også kjernefasiliteter, for eksempel Forskningsposten og driftsapparatet rundt store befolkningsundersøkelser. Kjernefasilitet må betraktes som en plattform, eller annen fasilitet, som leverer tjenester til forskningsprosjekter. Som hovedregel skal prosjektene betale for disse tjenestene. Organisering av tyngre infrastruktur i kjernefasiliteter kan forbedre utnyttelsen av investeringene dersom kjernefasiliteten treffer behovet til fakultetets forskere. Satsning på kjernefasiliteter vil likevel begunstige forskere som har nytte av disse på bekostning av forskere som trenger andre former for prosjektstøtte. Det er derfor viktig at opprettelse av kjernefasiliteter understøtter fakultetets strategi, og at fasilitetene er dynamisk organisert slik at de kan videreutvikles eller avvikles for å imøtekomme nye behov. Organisering av kjernefasiliteter Teknologifasilitetene bør organiseres med en faglig leder og brukermedvirkning i form av årlige åpne dager. Andre kjernefasiliteter må organiseres annerledes, men med fokus på faglighet, brukermedvirkning og regelmessige behovsvurderinger. Linjeforankringer må være tydelige. Et felles Forskningsutvalg Helsefak/UNN bør opprettes med sikte på å vurdere behovet for nye kjernefasiliteter samt evaluere eksisterende fasiliteter. Kjernefasiliteter ved fakultetet Noen kjernefasiliteter er godt etablert i organisasjonen, mens andre fortsatt er under planlegging eller utbygging. Flere fasiliteter er dessuten samfinansiert av Helsefak, UiT, UNN/Helse Nord og Norges forskningsråd. 1. Biobank, inklusiv personell og databehandling/oppbevaring. Det helsevitenskapelige fakultet besitter flere forskningsbiobanker og en biobankansvarlig. Det er behov for betydelige nyinvesteringer som vil kunne dekkes når MHII er på plass. 2. EUTRO (Dataverktøy for prosjektstyring). Viktig verktøy for blant annet befolkningsundersøkelser, forvaltning av personidentifiserbare opplysninger, biobank, lederinformasjon (LIS). EUTRO kan brukes som LIS i hele Helsefak og klargjøres for bruk i andre institusjoner. 3. Avdeling for komparativ medisin (tidl. dyreavdelingen). Betydelige investeringer i den nærmeste tiårsperioden er nødvendig for å opprettholde avdelingen som en moderne fasilitet. Investeringsbehovet begrunnes i innskjerping av lovverk, men også konkurransekriterier for publisering i internasjonale tidsskrift. En del av Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 11

12 investeringsbehovene bør kunne dekkes gjennom felles søknader til Marin bioprospektering/bioteknologi da disse miljøene er betydelige brukere av avdelingen. 4. Teknologiplattformer med relevant avansert vitenskapelig instrumentpark sammen med kompetent personell. a. Regionale FUGE plattformer (Proteomikk, Bioimaging (IMB), og Mikromatrise (genomikk) (IMB), DNA sekvensering (IKM)). Plattformene er regionale plattformer som også betjener brukere ved UiT utenom Helsefak, og i prinsippet også i FUGE-N regionen for øvrig. Genomikk omfatter også SOLiD fasiliteten ved Høgskolen i Bodø (i nært samarbeid med HelseFak) med dybdesekvensering av genom, epigenom, og transkriptom. b. Elektronmikroskopisk plattform (IMB) c. Funksjonell MR (UNN) d. Miljølaboratoriet (Massespektrometri). Denne er per i dag ikke ferdig utbygd, endelig organisering er heller ikke avklart. Det anbefales at laboratoriet organiseres som en kjernefasilitet. 5. Personellressurser, organisering og prøvetaking i kliniske- og/eller befolkningsundersøkelser. Eksempelvis Forskningsposten (UNN), personell tilknyttet befolkningsundersøkelser, blant annet Tromsøundersøkelsen, Kvinner og kreft. Med unntak av Forskningsposten er ikke slike ressurser organisert som kjernefasiliteter. En framtidig organisering som kjernefasilitet anbefales. 6. Bibliotektjenester. Biblioteket er ikke en kjernefasilitet underlagt Det helsevitenskapelige fakultetet. Universitetsbiblioteket fremstår som en viktig infrastruktur, men er i for liten grad influert av fakultetets interesser. Det er ønskelig at bibliotekdriften ved UiT foretar en ytterligere dreining mot elektroniske løsninger, i særlig grad hva angår forsknings- og undervisningslitteratur. Det understrekes at biblioteket har et godt tilbud av elektroniske tidsskrift, men bibliotekdriften sluker en stor andel av Universitetets ordinære budsjett. En endring av driftsmodell bør derfor drøftes. 7. Tilgang til storregnemaskiner. Det helsevitenskapelige fakultetet drifter ikke egne storregnemaskiner, men forskerne ved Helsefak har tilgang til slikt utstyr ved UiT sentralt. Etterspørselen vil sannsynligvis øke de nærmeste årene, både i forbindelse med avanserte statistiske analyser på materiale fra store befolkningsundersøkelser i tillegg til analyser/simuleringer innen bioinformatikkstudier. Fokus på satsningsområder i forskningen Det helsevitenskapelige fakultet har valgt å ikke definere spesielle satsningsområder i strategien for forskning og fagutvikling i perioden Derimot oppfordres forskerne ved fakultet til å orientere sin forskning mot satsningsområdene til kilder for ekstern finansiering, og forskning innenfor enkelte fagområder med politiske føringer og/eller spesielle geografiske fortrinn. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 12

13 Forskningspriser Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet vedtok i sak FS følgende: 1. Fakultetsstyret vedtar at det opprettes årlige forskningspriser for største vitenskapelige produksjon og publikasjon av høy vitenskapelig kvalitet NOK basert på publikasjonene registrert i FRIDA. Beste og nest beste innen hver kategori premieres med henholdsvis og NOK. 2. Største vitenskapelige produksjon beregnes på bakgrunn av forskerens forfatterandel registrert i FRIDA, og ved likhet mellom flere forskere fordeles prisbeløpet mellom de aktuelle forskere. 3. Publikasjon av høy vitenskapelig kvalitet baserer seg på impact factor (IF) samt tilhørighet til Det medisinske fakultet gjennom 1. eller siste forfatterskap. Ved likhet mellom flere forskere fordeles prisbeløpet mellom de aktuelle forskere. 4. Prisbeløpene skal føres tilbake til forskningsgruppen som driftsmidler eller reisestipend. 5. Forskningsprisene gjøres gjeldende for Frida rapporteringen for : Slagkraftige forskningsmiljøer Det helsevitenskapelige fakultet ser det som særlig viktig å, i samarbeid med Helse Nord, øke tilgangen på eksterne forskningsmidler fra Norges forskningsråd, EU og andre relevante finansieringskilder. Et virkemiddel er å bidra med toppforskningsmidler til helserelaterte miljø i regionen som skal jobbe frem solide søknader mot SFF, SFI, YFF etc. Målsettingen med en felles økonomisk satsning mellom Det helsevitenskapelige fakultet og Helse Nord RHF er å frembringe et eller flere helsevitenskapelige forskningsmiljø i regionen som kan vinne frem i konkurransen om større eksterne forskningsbevilgninger på den nasjonale (for eksempel Senter for fremragende forskning, forventet ny utlysning i 2011) og internasjonale (for eksempel EU-systemet og NIH) arena. Et annet virkemiddel er å identifisere seniorforskere/gruppeledere ved Helsefak/UNN som innehar faglig potensial og vilje til å jobbe bevisst og målrettet i forhold til den nasjonale og internasjonale konkurransearena for fremragende forskning. Forskere med slike kvalifikasjoner vil i en søknadsfase få tilgang til et faglig og forskningsadministrativt støtteapparat for å fokusere strategisk innsats mot en konkurransedyktig CV og søknad. Det vil også bli satt av strategiske midler til bruk for etablering av internasjonale forskningsnettverk. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 13

14 3: Rekruttering til forskning og kvalitet i forskerutdanning Rekruttering til forskning Egenrekruttering vil være et sentralt virkemiddel for å øke tilgangen på kandidater til rekrutteringsstillinger og faste vitenskapelige stillinger i årene fremover. Det helsevitenskapelige fakultet vil derfor bygge videre på etablerte ordninger som sommerstipend for mastergradsstudenter og Forskerlinjen medisin, samt kontinuerlig vurdere nye tiltak for å bedre rekrutteringen av personer til faglige stillinger. Blant annet bør man arbeide fram ordninger med mer forutsigbare karriereveier for studenter som blir rekruttert til forskning ved for eksempel å sette av øremerkede midler til avkortede stipendiatstillinger for kandidater som har bestått Forskerlinjen medisin eller tilsvarende ordninger. Forskerlinjekonseptet kan også etableres ved andre studieretninger ved fakultetet som sliter med svak rekruttering til forskning. Dette bør imidlertid gjøres i en nasjonal kontekst. Organisering av og kvalitet i forskerutdanning Forskerutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet vil som tidligere i hovedsak være organisert i doktorgradsemner (8000-emner) innen de ulike fagområdene som fakultetet har etablert. Målet er å samordne emner med overlappende faglig innhold, etablere nye emner innen fagområder med utilfredsstillende emneportefølje og høyne kvaliteten på emnene. Det vil man blant annet gjøre gjennom å etablere forskerskolelignende strukturer. DBH for Helsefak tilsier en netto gjennomføringstid for PhD grader på om lag to år over normert tid. Forbedringspotensial ligger i kandidatenes kvalifikasjoner, utdanningens pedagogiske kvalitet, aspekter ved kursporteføljer, samt krav til prosjekters gjennomførbarhet på normert tid. Helsefak må utnytte synergieffekter ved samorganiseringen av flere og nye fagmiljøer. En type synergieffekt er prosesser som gjør forskergrupper robuste, dynamiske og med en tydelig tematisk vinkel. Når forskergrupper får denne karakter, ligger forholdene til rette for at de kan bli byggesteiner i ordninger som kan virkeliggjøre UiT sitt mål om at PhD-utdanningen kvalitetsmessig er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. Slike ordninger kan være forskerskoler, som betegner et formelt og formalisert samarbeid mellom ulike grupperinger av forskere eller forskningsmiljøer. Basis er sterke og gode miljøer for doktorgradsopplæring, herunder fokus på flerfaglighet, veilederkompetanse og veiledningsprosesser. Ut fra S 6-04 og Universitetsdirektørens brev til UHR oktober 2008 definerer UiT forskerskoler som interne flaggskip, men også i retning av nettverksorganisasjoner. Forskerskoler skal ha en tydelig administrativ ramme i form av klar organisering og en faglig ledelse med ansvar for faglig drift og identitetsbyggende aktiviteter som muliggjør avgrensning og dermed en meningsfull evaluering. Forskerskoler er i utgangspunktet tidsavgrensede tematiske satsninger fra Universitetets side, etablert etter åpen utlysning i fagmiljøene og ekstern bedømmelse av søknadene. Slik sett tildeles forskerskoler Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 14

15 betydelige økonomiske midler. Det åpnes også for at vellykkede forskerskoletiltak sikres videre drift. I videreføring og videreutvikling av forskerskolekonseptet må det således sikres tilstrekkelige ressurser, og det forutsettes at forskerskoler tilgodeses både gjennom institusjonenes interne prioriteringer og større nasjonale satsninger. Forskerskoler bør også være en arena for nasjonalt og internasjonalt samarbeid om forskning og forskerutdanning. Aktuelle strategier er bruk av innbudte forelesere, II-stillinger og ved at minst tjue prosent av PhD-kandidatene kommer fra utlandet.. PhD-kurs skal være av høy kvalitet, samt være identitetsbyggende. Forskerskoler må ha et potensial for fem PhDkandidater årlig. ET slikt volumkrav setter også betingelser for antall postdoktorer og seniorforskere. Forskerskolelignende strukturer vil ikke nødvendigvis ha den samme formelle organisatoriske struktur, ei heller oppfylle forskerskolens volumspesifikasjon, men krav til kvalitet og internasjonalisering er i prinsippet det samme, samt at forskerkurs må forankres i PhD-forskriften. Imidlertid er organisering av forskning og forskeropplæring den samme, eksempelvis der flere faglig nærstående forskergrupper går sammen om mer tematisk felles kursopplegg, gjensidig bruk av veiledere og lignende. Både forskerskoler og forskerskolelignende strukturer er således et resultat av synergieffekter sprunget ut av tematisk organisering av forskning og forskere, og adresserer mange av de innvendingene som er reist mot norsk forskerutdanning (NFR, 2002). Den viktigste forskjellen mellom forskerskoler og forskerskolelignende strukturer er antagelig økonomi. Det er et mål at Helsefak skal få opprettet forskerskoler som gjenspeiler fakultetets brede fagprofil. Man forventer på den annen side at forskermiljøene ser forskerskolepotensialet i operative forskningsgrupper. Komplementære doktorgradsemner Kursporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet er til en viss grad preget av faglig overlapping. Det skyldes at eksisterende kursportefølje har vært etablert av fagmiljøene uten tilfredsstillende overordnet koordinering. I tillegg har nye miljøer med egen kursportefølje blitt integrert i fakultetet. I lys av ønsket om mer samhandling på tvers av instituttene, er det viktig å få til harmonisering ved i størst mulig grad unngå faglig overlapping. Programstyret for forskerutdanning på fakultetet skal starte en prosess for å gjennomgå kursporteføljen. Man vil invitere Universitetssykehuset Nord-Norge/Helse Nord med i en slik prosess. PhD-kurs ved andre universitet i Norge med relevant innhold bør godkjennes på like vilkår med våre egne forskerkurs. Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Nord arrangerer egne forskerkurs. Det er ønskelig at man i samarbeid med disse institusjonene søker å lage komplementære forskerkurs som tilfredsstiller kravspesifikasjonene for doktorgradsemner. På den måten vil kurs arrangert av disse institusjonene kunne inngå i kursporteføljen for doktorgradsemner ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 15

16 Internasjonalisering Forskningsstrategien ved Universitetet i Tromsø har som målsetting at minimum femten prosent av PhD-studentene skal være av utenlandsk opprinnelse. Ved Det helsevitenskapelige fakultet var per september ,3 prosent av PhD-studentene av utenlandsk opprinnelse. Det legges til grunn at det skal opprettholdes på dagens nivå. Et annet tema er utenlandsopphold for norske studenter. Sett hen til normeringstid og gjeldende arbeidskrav er det urimelig å stille utenlandsopphold som krav i PhD-utdanningen. Det helsevitenskapelige fakultet vil imidlertid stimulere til og videreutvikle ordninger for at postdoktorer skal ha et utenlandsopphold i løpet av perioden. Pedagogisk kvalitet og læringsmiljøer Veileders akademiske kvalifikasjoner er et selvfølgelig basiskrav, men har tradisjonelt vært det eneste kravet for å kunne veilede doktorgradsstudenter. I lys av at PhD-utdanning er mye mer skolepreget i dag, kan det være stor diskrepans mellom den egenerfaring veiledere har fra eget doktorgradsløp og til den virkelighet dagens studenter står i med hensyn til omfang og tidsbruk. Dette kan føre til at veiledere ikke nødvendigvis ser hen til hva lags prosjekter som er egnet for et moderne PhD-løp, eller til studentenes behov for bredere og tettere oppfølging enn ren vitenskapelig veiledning. Andre kompetansekrav enn de rent vitenskapelige må også løftes frem. Det etableres ofte en tett kontakt over flere år mellom student og veileder. Det er derfor viktig å se til at denne kontakten håndteres på en profesjonell måte, og at det lages rutiner for å fange opp avvik slik at ikke uregelmessigheter i student-veilederrelasjonene skaper forsinkelsesproblemer for studenten. Det vil derfor arbeides for å opprette veilederkurs som et tiltak for å bedre den pedagogiske kompetanse til veilederne og læringsmiljøet for doktorgradskandidatene. Slike kurs kan utvikles lokalt eller i samarbeid med andre universitet. Den Norske Lægeforening har allerede utviklet et slikt kurstilbud. 4: Praksisnær forskning Det helsevitenskapelige fakultet har som mål å bli nasjonalt ledende på praksisnær forskning, som er definert slik: "Praksisnær forskning er en systematisk vitenskapelig virksomhet som med utspring i ulike faggruppers kjernekunnskaper, egenart og praksis skal forbedre både egen profesjonsutøvelse, samhandling med andre profesjoner og pasientbehandling. Forskningen vil ofte være klinisk orientert". Definisjonen legger opp til økt forskningsfokus på samhandling mellom helseprofesjonene og tverrfaglighet ettersom slik forskning bør kunne inkludere alle profesjoner ved Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid er et satsingsområde i nasjonal forskningssammenheng, og bør derfor følge som en naturlig del av den praksisnære forskning. Ettersom Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø er det første samlede helsevitenskapelige fakultet i landet bør denne unike profesjonssamlingen benyttes til å etablere tverrfaglige praksisnære felt innenfor profesjonsforskningen både internt på Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 16

17 fakultetet, på tvers av fakulteter og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (UNN og Helse Nord) og kommunehelsetjenesten. I praksisnær forskning skal det legges til rette for å drive pasientnær forsking for å bedre kvaliteten i profesjonsutøvelse samt optimalisere pasientforløp til nytte for pasienter/klienter, pårørende, profesjonsutøvere og helsevesenet som system. 5: Publisering av forskning og utviklingsarbeid Over halvparten av de ansatte i faglige stillinger (førstelektorer, amanuenser, førsteamanuenser, phd-stillinger, postdoktorer, professorer) ved Det helsevitenskapelige fakultet publiserte ingen vitenskapelige artikler i 2008, mens ytterligere prosent publiserte bare én vitenskapelig artikkel. I arbeidet med å øke den gjennomsnittlige produksjon av publikasjonspoeng per faglig stilling vil det derfor være svært viktig å utvikle ordninger som stimulerer til at alle faglige ansatte publiserer resultatene av sitt forsknings- og utviklingsarbeid. 6: Innovasjon og næringsutvikling Det helsevitenskapelige fakultet ønsker å fremme innovasjon og næringsutvikling. Med innovasjon forstås både oppfinnelser som kan gi kvalitetsforbedring i helsetjenesten og som kan ha potensial for kommersialisering. Det er derfor viktig at de faglige ansatte ved fakultetet har et bevisst forhold til beskyttelse av innovasjoner og at det utvikles kompetanse på immaterielle verdier (spesielt intern administrativ kompetanse og i TTO Nord). Det gjelder å finne en god balanse mellom publisering og åpenhet og behovet for eksklusive rettigheter for utnyttelse av resultater i en kommersiell sammenheng. Målet er at kommersialiseringen av forskningsresultater skal komme samfunnet til nytte og føre til økt verdiskapning. Et sentralt hensyn er at rettighetene mellom de respektive parter fordeles på en rettferdig måte som gjenspeiler partenes bidrag og innsats. En viktig suksessfaktor for å lykkes med kommersialisering av forskningsresultater er at eksterne aktører/bedrifter finner det attraktivt å samarbeide med forskere ved Det helsevitenskapelige fakultet. 7: Forskning og politiske føringer Det helsevitenskapelige fakultet vil legge til rette for å stimulere til forskning innen enkelte fagområder hvor det fra nasjonalt politisk hold er lagt føringer og/eller der man har spesielle geografiske fortrinn. For perioden vil man legge spesiell vekt på følgende områder: - marin bioprospektering - helse i et nordområdeperspektiv - translasjonsforskning - epidemiologisk forskning med basis i Tromsøundersøkelsen Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 17