Arbeidsgruppe. Forskning og fagutvikling. FoFu

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsgruppe. Forskning og fagutvikling. FoFu"

Transkript

1 Strategiplan for Det Helsevitenskapelige fakultet Arbeidsgruppe Forskning og fagutvikling FoFu Rapport desember 2009

2 Innhold: Innledning... 3 Arbeidsgruppen Forskning og fagutvikling har hatt følgende sammensetning:... 3 Om prosessen... 3 Inndeling i fokusgrupper:... 3 Arbeidsgruppens mål... 4 Arbeidsform... 4 Strategi for forskning og fagutvikling Overordnet visjon : Økt kunnskapsproduksjon... 7 Hensikt og historikk... 7 Robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper... 7 Forskningsgruppen i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet... 7 Forskningsgruppeleders oppgaver og ansvarsområde... 8 Forskers oppgaver og ansvarsområde Felles forskningsinfrastruktur Finansiering Kjernefasiliteter Organisering av kjernefasiliteter Kjernefasiliteter ved fakultetet Fokus på satsningsområder i forskningen Forskningspriser : Slagkraftige forskningsmiljøer : Rekruttering til forskning og kvalitet i forskerutdanning Rekruttering til forskning Organisering av og kvalitet i forskerutdanning Komplementære doktorgradsemner Internasjonalisering Pedagogisk kvalitet og læringsmiljøer : Praksisnær forskning : Publisering av forskning og utviklingsarbeid : Innovasjon og næringsutvikling : Forskning og politiske føringer Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 2

3 Innledning Det helsevitenskapelige fakultet er en nasjonal nyskaping der både tradisjonell grunnforskning og praksisnær forskning har et tverrfaglig fokus og integrerer forskning, fagutvikling og undervisning. Strategiplanen for forskning og fagutvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet er utviklet med bakgrunn i prosessdokument vedtatt av dekan og øvrige dokumenter: - St.meld.nr.30 ( ) Klima for forskning - Strategidokument for Universitetet i Tromsø Strategiplan for Det Helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Det medisinske fakultet mot år Forskningsstrategi Helse Nord Strategi for undervisning og læring Universitetssykehuset Nord-Norge Nasjonal helseplan Arbeidsgruppen Forskning og fagutvikling har hatt følgende sammensetning: John-Bjarne Hansen, prodekan forskning (leder) Jan Rosenvinge, prodekan forskerutdanning Student: Britha Stavang Berg (fra november) Claudia Rodriguez-Aranda, IPS Ole Morten Seternes, IFA Jan Bergdahl/Harald Eriksen, IKO Eiliv Lund, ISM Bård Smedsrød, IMB Torun Hamran, IHO Trond Flægstad, IKM Sameline Grimsgaard, UNN Anne Husebekk, UNN Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord Vegard Skogen, Daglig leder Forskerlinjen medisin Ståle Liljedal, Seksjon for forskningstjenester Anne Marit Wilhelmsen, Seksjon for forskningstjenester Inger Marie Holm, Seksjon for forskningstjenester (sekretær) Om prosessen Inndeling i fokusgrupper: Arbeidsgruppen har vært delt inn i tre fokusgrupper som har vært rettet inn mot definerte områder: Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 3

4 1. Overordnet John-Bjarne Hansen, prodekan forskning (leder) Ole Morten Seternes, IFA Claudia Rodriguez-Aranda, IPS Torun Hamran, IHO Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord Inger Marie Holm, Seksjon for forskningstjenester (sekretær) 2. Infrastruktur Anne Husebekk, UNN (leder) Bård Smedsrød, IMB Trond Flægstad, IKM Eiliv Lund, ISM Ståle Liljedal, Seksjon for forskningstjenester (sekretær) 3. Forskerutdanning og rekruttering Jan Rosenvinge, prodekan forskerutdanning Vegard Skogen, daglig leder Forskerlinjen medisin Sameline Grimsgaard, UNN Jan Bergdahl/Harald Eriksen, IKO Anne Marit Wilhelmsen, Seksjon for forskningstjenester (sekretær) Arbeidsgruppens mål Overordnede mål: Utarbeide forslag til strategi for Det helsevitenskapelige fakultets retning innenfor feltet forskning og fagutvikling. Det er en prioritert oppgave for Det helsevitenskapelige fakultet å legge til rette for en solid og fremtidsrettet forsknings- og utviklingsvirksomhet. Strategiplanen skal formulere en tydelig prioritering og en tydelig retning som skal gjenspeiles i budsjett og årsplan. Arbeidsform Strategiarbeidet har vært organisert som en vekselvirkende prosess mellom arbeidsgruppen og fokusgruppene. I perioden ultimo september til primo desember har arbeidsgruppen avviklet tre møter. De enkelte fokusgruppene har avholdt to møter. I tillegg har gruppemedlemmene gjennom hele prosessen bidratt med ideer og skriftlige innlegg pr . Arbeidsgruppen har vært representert i dialogmøte med fakultetsstyret og på allmøte Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 4

5 Strategi for forskning og fagutvikling Overordnet visjon Det helsevitenskapelige fakultet skal optimalisere rammebetingelsene ved å organisere forskningsvirksomheten i forskningsgrupper, utnytte komparative fortrinn og i samarbeid med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører drive forskning og fagutvikling med nødvendig bredde og av høy kvalitet. Helsefak har et særlig ansvar for å drive grunnforskning innen alle fakultetets fagområder. Mål og strategiske tiltak for forsknings- og utviklingsvirksomheten ved Det helsevitenskapelige fakultet Øke kunnskapsproduksjonen innen alle fakultets fagområder gjennom å - organisere forskningsvirksomheten i robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper - konsolidere og videreutvikle felles infrastruktur for teknologiplattformer, helseregistre (Tromsøundersøkelsen)/kvalitetsregistre, klinisk forskningspost og biobank som skal yte sørvis til forskerne ved fakultetet - orientere forskningen mot eksterne finansieringskilder - hente ut synergieffekter gjennom økt og tettere samarbeid med lokale aktører (andre fakultet ved UiT og Universitetssykehuset Nord-Norge), regionale aktører (Helse-Nord og kommunehelsetjenesten), nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere - øke antall postdoktorstillinger - videreutvikle et rasjonelt og kvalifisert forskningsadministrativt støtteapparat på institutt og fakultetsnivå - etablere karriereplaner for særlig talentfulle yngre forskere i midlertidige stillinger - innvilge strategisk støtte til forskere i etableringsfasen - stimulere til økt vitenskapelig produksjon ved å etablere forskningspriser til forskere med høy forskningsproduksjon og solid kvalitet 2 Frembringe slagkraftige forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt ved å - I samarbeid med Helse-Nord om bidra med toppforskningsmidler til helserelaterte miljø i regionen som skal øke konkurransepotenisalet på den nasjonale (eks YFF, SFF) og internasjonale arena (f.eks. EU og NIH). - Bevilge strategiske midler for etablering av internasjonale forskningsnettverk og produksjon av prosjektsøknader for den internasjonale arena (som eks EU og NIH) 3 Videreutvikle ordninger for rekruttering av kandidater til forskning, fremme forskerutdanning av internasjonal kvalitet og øke antall uteksaminerte ph.d.- kandidater ved å - videreutvikle fakultetets egne ordninger for rekruttering av kandidater til forskning, og legge til rette for deres videre karriereløp. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 5

6 - gjennom insentivordninger etablere komplementære doktorgradsemner av høy kvalitet innenfor alle studieretninger ved forskerutdanningen - forbedre veilederkompetansen blant fakultetets ansatte - utvikle forskerutdanninger innenfor fakultetets helsevitenskapelige områder som organiseres i forskerskolelignende strukturer, og som gjennom internasjonal tilknytning vil kunne rekruttere eksterne ph.d.-studenter 4 Bidra til at Det helsevitenskapelige fakultet blir nasjonalt ledende på praksisnær forskning ved å - stimulere til økt forskningsfokus på samhandling mellom helseprofesjonene - drive pasientnær forskning for å bedre kvaliteten i profesjonsutøvelse samt optimalisere pasientforløp til nytte for pasienter/klienter, pårørende, profesjonsutøvere og helsevesenet som system 5 Stimulere alle vitenskapelige ansatte til å publisere resultatene av sin forskning og sitt utviklingsarbeid ved å - organisere virksomheten i forskningsgrupper som skal fremme samhandling og synergier i forskningsproduksjon - stille krav om jevn publisering av forsknings- og utviklingsarbeid for å kvalifisere til forskningstermin - stimulere til publisering av faglig utviklingsarbeid i egnede og strategisk relevante kanaler 6 Fremme innovasjon og næringsutvikling ved å - videreutvikle støtteapparat med kompetanse innen IPR/innovasjon i samarbeid med universitetet sentralt (TTO Nord) og andre samarbeidspartnere - utvikle insentivordninger som skal stimulere forskere til å vurdere sin forskning i et kommersielt/anvendt perspektiv - stimulere til næringsrettet forskning og kommersialisering innenfor enkelte av fakultetets fagområder for å generere inntekter til UiT og det øvrige samfunn 7 Stimulere til forskning innenfor enkelte fagområder med politiske føringer og/eller spesielle geografiske fortrinn - marin bioprospektering - helse i et nordområdeperspektiv - translasjonsforskning - epidemiologisk forskning med basis i Tromsøundersøkelsen Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 6

7 1: Økt kunnskapsproduksjon Forskningsvirksomheten skal organiseres i robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper Hensikt og historikk Flere evalueringer av forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø har pekt på karakteristika som små og fragmenterte forskningsmiljø, undervisningsbasert inndeling av forskningsmiljøene, og utilstrekkelig faglig og strategisk fokusering av forskningsinnsatsen. Det ble konkludert med at forskningen ikke hadde tilstrekkelig kvalitet og at forskningsmiljøene ikke fikk tatt ut sitt potensiale. Dette gikk også ut over kvalitet og gjennomføringsgrad i PhD-utdanningen. Man anbefalte en tydligere faglig strategisk ledelse med samling av mindre miljø til større, tematisk orienterte og fokuserte forskningsmiljø. Med bakgrunn i disse evalueringene vedtok interimsstyret i sak IH at forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet skulle organiseres i forskningsgrupper som senere har fått tilslutning i universitetsstyret. Presiseringene rundt forskninggruppeorganiseringen i dette dokument bygger på omtalte organisasjonsmodell for forskning. Hvert institutt har ansvar for en tydelig avklaring av personalansvaret i den nye modellen med ulik organisering av utdanning og forskning. Robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper En forskningsgruppe skal være robust (ha en viss størrelse), dynamisk og tematisk orientert og være den operative forskningsenheten ved Det helsevitenskapelige fakultet. Den nye organiseringen av forskning skal utgjøre en reell forskjell fra tidligere avdelingsorganisering, og instituttene må kunne vise til endring fra tidligere drift og dokumentere robusthet, tematikk, og over tid også dynamikk. Dette vil inngå i den vanlige styringsdialogen. Forskningsgruppen består av en forskningsgruppeleder, vitenskapelige ansatte i I- eller IIstillinger, midlertidige vitenskapelige ansatte, teknisk- og administrativt personale, samt master- og eventuelt lavere grads studenter. Forskningsgruppen bør bestå av minimum 3 vitenskapelige medlemmer med universitetstilknytning (inkludert forskningsgruppeleder). I særlige tilfeller kan man akseptere 2 vitenskapelige medlemmer. Av hensyn til gruppeleders kontrollspenn bør antall medlemmer sjeldent overstige totalt ca 25 personer. Forskningsgruppen i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet En forskningsgruppe skal som en hovedregel være organisatorisk forankret ved det institutt der forskningsgruppeleder har hoved- eller bistilling. De vitenskapelige medlemmene i en forskningsgruppe kan være ansatt ved ulike institutt/samarbeidende institusjoner, men har Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 7

8 gjennom sitt medlemskap i en forskningsgruppe forpliktet seg til å bruke mesteparten (>50 prosent) av sin forskningsinnsats i virksomheten til forskningsgruppen. Fast vitenskapelig ansatte har selv sterk innflytelse (akademisk frihet) på hvilken forskningsgruppe man ønsker å tilhøre på bakgrunn av forskningskompetanse og profil uavhengig av forskningsgruppens instituttforankring. Like fullt fastsettes forskningsgruppetilhørigheten av instituttleder. Administrativt og teknisk personale tilsatt ved instituttene disponeres av instituttleder. Slikt personale kan stilles til rådighet for forskningsgruppene etter strategiske vurderinger av instituttleder eller disponeres til fellesoppgaver for instituttet. Støttefunksjonene bør ikke tildeles statisk, men omfordeles ved behov og strategiske vurderinger. Instituttet hvor forskningsgruppen er forankret (forskningsgruppeleder er tilsatt) har et hovedansvar for å stille strategiske midler og administrative/tekniske ressurser til rådighet for forskningsgruppen. Andre institutt/institusjoner med vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe skal også bidra med økonomiske eller personalressurser som står i forhold til antall vitenskapelige medlemmer instituttet/institusjonen har i forskningsgruppen og i hvilken grad disse bidrar til instituttets samlede produksjon av publikasjonspoeng. Instituttene skal fordele økonomiske og personalressurser på bakgrunn av strategiske hensyn, forskningsgruppenes totale produksjon av publikasjonspoeng og evne til ekstern finansiering. Insentivstrukturer skal diskuteres nærmere mellom fakultets- og instituttledelsen. Publikasjonspoeng generert av et vitenskapelig medlem i en forskningsgruppe godskrives moderinstituttet (hvor personen er ansatt) og ved eksternt medlemskap (for eksempel Universitetssykehuset Nord-Norge) følges dobbeltadresseringsprinsippet. Vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe eller hele forskningsgrupper kan inngå metodisk eller prosjektrelatert samarbeid med andre enkeltforskere eller forskningsgrupper. Det defineres som et forskningsnettverk og har en løsere struktur, er mindre forpliktende og har ingen direkte plass i organisasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det innebærer at en vitenskapelig ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet bare kan være medlem i en forskningsgruppe, men inngå i flere forskningsnettverk/prosjekter. Forskningsgruppeleders oppgaver og ansvarsområde En forskningsgruppe opprettes av instituttleder etter initiativ fra forskere/instituttledere ved Det helsevitenskapelige fakultet, og forskningsgruppeleder utpekes av instituttleder som også delegerer myndighet til forskningsgruppeleder (funksjonsperioden følger gjerne tilsettingstiden for instituttlederne). Det skal være årlige medarbeidersamtaler mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Forskningsgruppeleder kan reengasjeres i flere perioder uten begrensning. Forskningsgruppeleder skal fortrinnsvis være ansatt i fast hovedeller bistilling ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hver forskningsgruppe skal ha utpekt en stedfortreder for forskningsgruppeleder som trer inn i funksjon ved langvarig fravær. Forskningsgruppeleder skal ha faglig strategisk innflytelse ved instituttet, gjerne som medlem i vitenskapelig råd, disponere teknisk-administrative ressurser og fordele driftsmidler fra statsøkonomien i samråd med gruppen. En forskningsgruppeleder skal ha økt tid til forskning. Funksjonen godskrives med arbeidsinnsats tilsvarende inntil 30 prosent av stillingen uten reduksjon i tid avsatt til forskning avhengig av forskningsgruppens størrelse, vitenskapelige produksjon og ekstern økonomi. Forskningsgruppeleder skal ha den nødvendige faglige legitimitet. Den enkelte vitenskapelige ansattes bidrag/medskaperansvar skal være avklart. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 8

9 Forskningsgruppelederfunksjonen gir ikke økt lønn, men innsats i og resultat fra utøvelse av funksjonen er med i grunnlaget for vurdering ved lokale forhandlinger. Instituttene har personalansvar for sine respektive vitenskapelige og teknisk-administrative ansatte uavhengig av forskningsgruppens forankring. Forskningsgruppeleder må være førstestillingskompetent, ha dokumentert erfaring med prosjekt-/forskningsledelse, nettverksarbeid, veiledning av PhD-kandidater samt ekstern forskningsfinansiering. Forskningsgruppeleder har følgende oppgaver: 1. Utarbeide et kort strateginotat sammen med de vitenskapelige medlemmene i forskningsgruppen innen tre måneder etter opprettelsen av forskningsgruppen om gruppens forskningsfokus, årlige delmål og plan for eksterne søknader/finansiering av forskningen i funksjonsperioden (vanligvis fire år). Strateginotatet sendes instituttleder ved forskningsgruppens vertsinstitutt og er en del av grunnlaget for årlige medarbeidersamtaler. 2. Utarbeide en årlig kortfattet evaluering av virksomheten som inneholder opplysninger om i hvilken grad man har nådd delmålene i strateginotatet, vitenskapelig produksjon, møtevirksomhet, oversikt over eksterne søknader, evaluering av disse og i hvilken grad man har oppnådd finansiering. Evalueringen sendes instituttleder ved forskningsgruppens vertsinstitutt. 3. Teknisk-administrativt personale som stilles til disposisjon for forskningsgruppen er faglig underordnet forskningsgruppeleder. 4. Vitenskapelige medlemmer i en forskningsgruppe har gjennom sitt medlemskap i forskningsgruppen forpliktet seg til å investere hoveddelen av forskningsdelen av sin stilling til virksomheten i forskningsgruppen (>50 prosent). Forskningsgruppeleder har ansvar for å fordele forskningsgruppens arbeidsoppgaver og for oppfølging av fremdrift i gruppens prosjekter i samråd med veileder(e)/prosjektmedarbeider(e). 5. Ansvar for å samordne, prioritere og fremme søknader om eksterne prosjektmidler. 6. Ansvar for å tilrettelegge for god veiledning av PhD-stipendiater gjennom strukturerte opplegg som inkluderer planlagte stipendiat-veileder samtaler, regelmessige presentasjoner av forskningsresultater i forskningsgruppen og en individuell plan for forskningsopplæring. 7. Ansvar for midlene som stilles til disposisjon for forskningsgruppen fra UiT/Helsefak over statsøkonomien og bruk av eksterne prosjektmidler i samråd med prosjektleder(e). Forskningsgruppeleder skal derfor gå god for alle regninger som skal belastes forskningsgruppens interne og eksterne budsjett. Bruk av eksterne prosjektmidler skal skje i samråd med prosjektleder. 8. Ansvar for å koordinere ferieavviklingen blant forskningsgruppens medlemmer. 9. Forskningsgruppeleder er kontaktperson mellom instituttledelsen og forskningsgruppen. 10. Forskningsgruppeleder kan delegere arbeidsoppgaver til andre personer i forskningsgruppen, men ikke ansvar. 11. Ansvar for å gjennomføre årlige samtaler med vitenskapelig og teknisk-administrativt personale tilknyttet forskningsgruppen om forhold knyttet til forskningsvirksomheten. Midlertidig vitenskapelig ansatte følges opp av sin veileder. Kontorsjef gjennomfører medarbeidersamtaler med teknisk og administrativt personale. Ved behov har Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 9

10 instituttleder medarbeidersamtaler med fast vitenskapelig personale. Forskningsgruppeleder skal ha en tydelig, åpen, raus og inkluderende lederstil. 12. Det skal inngås en avtale mellom forskningsgruppeleder og instituttleder som klargjør forskningsgruppeleders ansvarsområder på delegasjon fra instituttleder og rapporteringsplikt til instituttleder. Forskers oppgaver og ansvarsområde Vitenskapelige medlemmer av forskningsgruppen har følgende oppgaver: 1. Fast vitenskapelig personale ved Helsefak har gjennom sitt medlemskap i forskningsgruppen forpliktet seg til å investere mesteparten av forskningsdelen av stillingen sin i forskningsvirksomhet tilknyttet forskningsgruppen. 2. Fast vitenskapelig personale ved Helsefak kan med bakgrunn i egen forskningskompetanse selv foreslå, i samarbeid med aktuell forskningsgruppeleder, til instituttleder, hvilken forskningsgruppe personen ønsker å være medlem av. 3. Medlemskapet i en forskningsgruppe for fast vitenskapelige personale skal reguleres gjennom en avtale med instituttleder på verstinstituttet for forskningsgruppen. 4. Midlertidig vitenskapelige ansatte vil ha hele sin forskningsvirksomhet knyttet til forskningsgruppen og har ikke anledning til å skifte forskningsgruppe i ansettelsesforholdet såfremt ikke særlige forhold skulle tilsi noe annet. 5. Medlemmer i en forskningsgruppe har et solidarisk ansvar for gruppens produksjon og miljø, samt å gi aksept for forskningsgruppeleders faglig strategiske ledelse. Felles forskningsinfrastruktur God og tilstrekkelig infrastruktur er en forutsetning for forskning og rasjonell utnyttelse av knappe ressurser. Det helsevitenskapelige fakultet opererer med følgende infrastruktur: 1) Forskningsinfrastruktur defineres som den underliggende strukturen som er nødvendig for å kunne utøve forskning. 2) Grunnleggende infrastruktur er kontorer, laboratorier, strøm, PC, internett og teknisk- /administrative støttefunksjoner. 3) Spesiell infrastruktur med flere kjernefasiliteter eller teknologiplattformer er Bioimaging, Proteomikk og Genomikk. Disse er opprettet under FUGE som en del av FUGE region nord (FUGE-N). I tillegg elektronmikroskopi og dyrestall. Finansiering UiT har begrensede midler til infrastrukturtiltak, og må søke samfinansiering med UNN/Helse Nord eller andre aktører. Norges forskningsråd sitt program for avansert vitenskapelig utstyr (AVIT) er avviklet og erstattet med et nytt INFRASTRUKTUR-program med åpne utlysninger. Kun forskningsinfrastruktur av nasjonal karakter mottar støtte i dette programmet. For Det helsevitenskapelige fakultet skaper dette betydelige utfordringer ettersom en vesentlig del av vårt utstyrsbehov ikke er av nasjonal karakter. Helsefak bør Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 10

11 utnytte store satsninger innenfor sentrale forskningsfinansiørers programmer, for eksempel Marin Bioprospektering. Kjernefasiliteter Kjernefasiliteter har tradisjonelt blitt definert som teknologiplattformer, men forstås her i en videre betydning. Personell-/kompetanseintensive støttefunksjoner er også kjernefasiliteter, for eksempel Forskningsposten og driftsapparatet rundt store befolkningsundersøkelser. Kjernefasilitet må betraktes som en plattform, eller annen fasilitet, som leverer tjenester til forskningsprosjekter. Som hovedregel skal prosjektene betale for disse tjenestene. Organisering av tyngre infrastruktur i kjernefasiliteter kan forbedre utnyttelsen av investeringene dersom kjernefasiliteten treffer behovet til fakultetets forskere. Satsning på kjernefasiliteter vil likevel begunstige forskere som har nytte av disse på bekostning av forskere som trenger andre former for prosjektstøtte. Det er derfor viktig at opprettelse av kjernefasiliteter understøtter fakultetets strategi, og at fasilitetene er dynamisk organisert slik at de kan videreutvikles eller avvikles for å imøtekomme nye behov. Organisering av kjernefasiliteter Teknologifasilitetene bør organiseres med en faglig leder og brukermedvirkning i form av årlige åpne dager. Andre kjernefasiliteter må organiseres annerledes, men med fokus på faglighet, brukermedvirkning og regelmessige behovsvurderinger. Linjeforankringer må være tydelige. Et felles Forskningsutvalg Helsefak/UNN bør opprettes med sikte på å vurdere behovet for nye kjernefasiliteter samt evaluere eksisterende fasiliteter. Kjernefasiliteter ved fakultetet Noen kjernefasiliteter er godt etablert i organisasjonen, mens andre fortsatt er under planlegging eller utbygging. Flere fasiliteter er dessuten samfinansiert av Helsefak, UiT, UNN/Helse Nord og Norges forskningsråd. 1. Biobank, inklusiv personell og databehandling/oppbevaring. Det helsevitenskapelige fakultet besitter flere forskningsbiobanker og en biobankansvarlig. Det er behov for betydelige nyinvesteringer som vil kunne dekkes når MHII er på plass. 2. EUTRO (Dataverktøy for prosjektstyring). Viktig verktøy for blant annet befolkningsundersøkelser, forvaltning av personidentifiserbare opplysninger, biobank, lederinformasjon (LIS). EUTRO kan brukes som LIS i hele Helsefak og klargjøres for bruk i andre institusjoner. 3. Avdeling for komparativ medisin (tidl. dyreavdelingen). Betydelige investeringer i den nærmeste tiårsperioden er nødvendig for å opprettholde avdelingen som en moderne fasilitet. Investeringsbehovet begrunnes i innskjerping av lovverk, men også konkurransekriterier for publisering i internasjonale tidsskrift. En del av Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 11

12 investeringsbehovene bør kunne dekkes gjennom felles søknader til Marin bioprospektering/bioteknologi da disse miljøene er betydelige brukere av avdelingen. 4. Teknologiplattformer med relevant avansert vitenskapelig instrumentpark sammen med kompetent personell. a. Regionale FUGE plattformer (Proteomikk, Bioimaging (IMB), og Mikromatrise (genomikk) (IMB), DNA sekvensering (IKM)). Plattformene er regionale plattformer som også betjener brukere ved UiT utenom Helsefak, og i prinsippet også i FUGE-N regionen for øvrig. Genomikk omfatter også SOLiD fasiliteten ved Høgskolen i Bodø (i nært samarbeid med HelseFak) med dybdesekvensering av genom, epigenom, og transkriptom. b. Elektronmikroskopisk plattform (IMB) c. Funksjonell MR (UNN) d. Miljølaboratoriet (Massespektrometri). Denne er per i dag ikke ferdig utbygd, endelig organisering er heller ikke avklart. Det anbefales at laboratoriet organiseres som en kjernefasilitet. 5. Personellressurser, organisering og prøvetaking i kliniske- og/eller befolkningsundersøkelser. Eksempelvis Forskningsposten (UNN), personell tilknyttet befolkningsundersøkelser, blant annet Tromsøundersøkelsen, Kvinner og kreft. Med unntak av Forskningsposten er ikke slike ressurser organisert som kjernefasiliteter. En framtidig organisering som kjernefasilitet anbefales. 6. Bibliotektjenester. Biblioteket er ikke en kjernefasilitet underlagt Det helsevitenskapelige fakultetet. Universitetsbiblioteket fremstår som en viktig infrastruktur, men er i for liten grad influert av fakultetets interesser. Det er ønskelig at bibliotekdriften ved UiT foretar en ytterligere dreining mot elektroniske løsninger, i særlig grad hva angår forsknings- og undervisningslitteratur. Det understrekes at biblioteket har et godt tilbud av elektroniske tidsskrift, men bibliotekdriften sluker en stor andel av Universitetets ordinære budsjett. En endring av driftsmodell bør derfor drøftes. 7. Tilgang til storregnemaskiner. Det helsevitenskapelige fakultetet drifter ikke egne storregnemaskiner, men forskerne ved Helsefak har tilgang til slikt utstyr ved UiT sentralt. Etterspørselen vil sannsynligvis øke de nærmeste årene, både i forbindelse med avanserte statistiske analyser på materiale fra store befolkningsundersøkelser i tillegg til analyser/simuleringer innen bioinformatikkstudier. Fokus på satsningsområder i forskningen Det helsevitenskapelige fakultet har valgt å ikke definere spesielle satsningsområder i strategien for forskning og fagutvikling i perioden Derimot oppfordres forskerne ved fakultet til å orientere sin forskning mot satsningsområdene til kilder for ekstern finansiering, og forskning innenfor enkelte fagområder med politiske føringer og/eller spesielle geografiske fortrinn. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 12

13 Forskningspriser Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet vedtok i sak FS følgende: 1. Fakultetsstyret vedtar at det opprettes årlige forskningspriser for største vitenskapelige produksjon og publikasjon av høy vitenskapelig kvalitet NOK basert på publikasjonene registrert i FRIDA. Beste og nest beste innen hver kategori premieres med henholdsvis og NOK. 2. Største vitenskapelige produksjon beregnes på bakgrunn av forskerens forfatterandel registrert i FRIDA, og ved likhet mellom flere forskere fordeles prisbeløpet mellom de aktuelle forskere. 3. Publikasjon av høy vitenskapelig kvalitet baserer seg på impact factor (IF) samt tilhørighet til Det medisinske fakultet gjennom 1. eller siste forfatterskap. Ved likhet mellom flere forskere fordeles prisbeløpet mellom de aktuelle forskere. 4. Prisbeløpene skal føres tilbake til forskningsgruppen som driftsmidler eller reisestipend. 5. Forskningsprisene gjøres gjeldende for Frida rapporteringen for : Slagkraftige forskningsmiljøer Det helsevitenskapelige fakultet ser det som særlig viktig å, i samarbeid med Helse Nord, øke tilgangen på eksterne forskningsmidler fra Norges forskningsråd, EU og andre relevante finansieringskilder. Et virkemiddel er å bidra med toppforskningsmidler til helserelaterte miljø i regionen som skal jobbe frem solide søknader mot SFF, SFI, YFF etc. Målsettingen med en felles økonomisk satsning mellom Det helsevitenskapelige fakultet og Helse Nord RHF er å frembringe et eller flere helsevitenskapelige forskningsmiljø i regionen som kan vinne frem i konkurransen om større eksterne forskningsbevilgninger på den nasjonale (for eksempel Senter for fremragende forskning, forventet ny utlysning i 2011) og internasjonale (for eksempel EU-systemet og NIH) arena. Et annet virkemiddel er å identifisere seniorforskere/gruppeledere ved Helsefak/UNN som innehar faglig potensial og vilje til å jobbe bevisst og målrettet i forhold til den nasjonale og internasjonale konkurransearena for fremragende forskning. Forskere med slike kvalifikasjoner vil i en søknadsfase få tilgang til et faglig og forskningsadministrativt støtteapparat for å fokusere strategisk innsats mot en konkurransedyktig CV og søknad. Det vil også bli satt av strategiske midler til bruk for etablering av internasjonale forskningsnettverk. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 13

14 3: Rekruttering til forskning og kvalitet i forskerutdanning Rekruttering til forskning Egenrekruttering vil være et sentralt virkemiddel for å øke tilgangen på kandidater til rekrutteringsstillinger og faste vitenskapelige stillinger i årene fremover. Det helsevitenskapelige fakultet vil derfor bygge videre på etablerte ordninger som sommerstipend for mastergradsstudenter og Forskerlinjen medisin, samt kontinuerlig vurdere nye tiltak for å bedre rekrutteringen av personer til faglige stillinger. Blant annet bør man arbeide fram ordninger med mer forutsigbare karriereveier for studenter som blir rekruttert til forskning ved for eksempel å sette av øremerkede midler til avkortede stipendiatstillinger for kandidater som har bestått Forskerlinjen medisin eller tilsvarende ordninger. Forskerlinjekonseptet kan også etableres ved andre studieretninger ved fakultetet som sliter med svak rekruttering til forskning. Dette bør imidlertid gjøres i en nasjonal kontekst. Organisering av og kvalitet i forskerutdanning Forskerutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet vil som tidligere i hovedsak være organisert i doktorgradsemner (8000-emner) innen de ulike fagområdene som fakultetet har etablert. Målet er å samordne emner med overlappende faglig innhold, etablere nye emner innen fagområder med utilfredsstillende emneportefølje og høyne kvaliteten på emnene. Det vil man blant annet gjøre gjennom å etablere forskerskolelignende strukturer. DBH for Helsefak tilsier en netto gjennomføringstid for PhD grader på om lag to år over normert tid. Forbedringspotensial ligger i kandidatenes kvalifikasjoner, utdanningens pedagogiske kvalitet, aspekter ved kursporteføljer, samt krav til prosjekters gjennomførbarhet på normert tid. Helsefak må utnytte synergieffekter ved samorganiseringen av flere og nye fagmiljøer. En type synergieffekt er prosesser som gjør forskergrupper robuste, dynamiske og med en tydelig tematisk vinkel. Når forskergrupper får denne karakter, ligger forholdene til rette for at de kan bli byggesteiner i ordninger som kan virkeliggjøre UiT sitt mål om at PhD-utdanningen kvalitetsmessig er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. Slike ordninger kan være forskerskoler, som betegner et formelt og formalisert samarbeid mellom ulike grupperinger av forskere eller forskningsmiljøer. Basis er sterke og gode miljøer for doktorgradsopplæring, herunder fokus på flerfaglighet, veilederkompetanse og veiledningsprosesser. Ut fra S 6-04 og Universitetsdirektørens brev til UHR oktober 2008 definerer UiT forskerskoler som interne flaggskip, men også i retning av nettverksorganisasjoner. Forskerskoler skal ha en tydelig administrativ ramme i form av klar organisering og en faglig ledelse med ansvar for faglig drift og identitetsbyggende aktiviteter som muliggjør avgrensning og dermed en meningsfull evaluering. Forskerskoler er i utgangspunktet tidsavgrensede tematiske satsninger fra Universitetets side, etablert etter åpen utlysning i fagmiljøene og ekstern bedømmelse av søknadene. Slik sett tildeles forskerskoler Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 14

15 betydelige økonomiske midler. Det åpnes også for at vellykkede forskerskoletiltak sikres videre drift. I videreføring og videreutvikling av forskerskolekonseptet må det således sikres tilstrekkelige ressurser, og det forutsettes at forskerskoler tilgodeses både gjennom institusjonenes interne prioriteringer og større nasjonale satsninger. Forskerskoler bør også være en arena for nasjonalt og internasjonalt samarbeid om forskning og forskerutdanning. Aktuelle strategier er bruk av innbudte forelesere, II-stillinger og ved at minst tjue prosent av PhD-kandidatene kommer fra utlandet.. PhD-kurs skal være av høy kvalitet, samt være identitetsbyggende. Forskerskoler må ha et potensial for fem PhDkandidater årlig. ET slikt volumkrav setter også betingelser for antall postdoktorer og seniorforskere. Forskerskolelignende strukturer vil ikke nødvendigvis ha den samme formelle organisatoriske struktur, ei heller oppfylle forskerskolens volumspesifikasjon, men krav til kvalitet og internasjonalisering er i prinsippet det samme, samt at forskerkurs må forankres i PhD-forskriften. Imidlertid er organisering av forskning og forskeropplæring den samme, eksempelvis der flere faglig nærstående forskergrupper går sammen om mer tematisk felles kursopplegg, gjensidig bruk av veiledere og lignende. Både forskerskoler og forskerskolelignende strukturer er således et resultat av synergieffekter sprunget ut av tematisk organisering av forskning og forskere, og adresserer mange av de innvendingene som er reist mot norsk forskerutdanning (NFR, 2002). Den viktigste forskjellen mellom forskerskoler og forskerskolelignende strukturer er antagelig økonomi. Det er et mål at Helsefak skal få opprettet forskerskoler som gjenspeiler fakultetets brede fagprofil. Man forventer på den annen side at forskermiljøene ser forskerskolepotensialet i operative forskningsgrupper. Komplementære doktorgradsemner Kursporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet er til en viss grad preget av faglig overlapping. Det skyldes at eksisterende kursportefølje har vært etablert av fagmiljøene uten tilfredsstillende overordnet koordinering. I tillegg har nye miljøer med egen kursportefølje blitt integrert i fakultetet. I lys av ønsket om mer samhandling på tvers av instituttene, er det viktig å få til harmonisering ved i størst mulig grad unngå faglig overlapping. Programstyret for forskerutdanning på fakultetet skal starte en prosess for å gjennomgå kursporteføljen. Man vil invitere Universitetssykehuset Nord-Norge/Helse Nord med i en slik prosess. PhD-kurs ved andre universitet i Norge med relevant innhold bør godkjennes på like vilkår med våre egne forskerkurs. Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Nord arrangerer egne forskerkurs. Det er ønskelig at man i samarbeid med disse institusjonene søker å lage komplementære forskerkurs som tilfredsstiller kravspesifikasjonene for doktorgradsemner. På den måten vil kurs arrangert av disse institusjonene kunne inngå i kursporteføljen for doktorgradsemner ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 15

16 Internasjonalisering Forskningsstrategien ved Universitetet i Tromsø har som målsetting at minimum femten prosent av PhD-studentene skal være av utenlandsk opprinnelse. Ved Det helsevitenskapelige fakultet var per september ,3 prosent av PhD-studentene av utenlandsk opprinnelse. Det legges til grunn at det skal opprettholdes på dagens nivå. Et annet tema er utenlandsopphold for norske studenter. Sett hen til normeringstid og gjeldende arbeidskrav er det urimelig å stille utenlandsopphold som krav i PhD-utdanningen. Det helsevitenskapelige fakultet vil imidlertid stimulere til og videreutvikle ordninger for at postdoktorer skal ha et utenlandsopphold i løpet av perioden. Pedagogisk kvalitet og læringsmiljøer Veileders akademiske kvalifikasjoner er et selvfølgelig basiskrav, men har tradisjonelt vært det eneste kravet for å kunne veilede doktorgradsstudenter. I lys av at PhD-utdanning er mye mer skolepreget i dag, kan det være stor diskrepans mellom den egenerfaring veiledere har fra eget doktorgradsløp og til den virkelighet dagens studenter står i med hensyn til omfang og tidsbruk. Dette kan føre til at veiledere ikke nødvendigvis ser hen til hva lags prosjekter som er egnet for et moderne PhD-løp, eller til studentenes behov for bredere og tettere oppfølging enn ren vitenskapelig veiledning. Andre kompetansekrav enn de rent vitenskapelige må også løftes frem. Det etableres ofte en tett kontakt over flere år mellom student og veileder. Det er derfor viktig å se til at denne kontakten håndteres på en profesjonell måte, og at det lages rutiner for å fange opp avvik slik at ikke uregelmessigheter i student-veilederrelasjonene skaper forsinkelsesproblemer for studenten. Det vil derfor arbeides for å opprette veilederkurs som et tiltak for å bedre den pedagogiske kompetanse til veilederne og læringsmiljøet for doktorgradskandidatene. Slike kurs kan utvikles lokalt eller i samarbeid med andre universitet. Den Norske Lægeforening har allerede utviklet et slikt kurstilbud. 4: Praksisnær forskning Det helsevitenskapelige fakultet har som mål å bli nasjonalt ledende på praksisnær forskning, som er definert slik: "Praksisnær forskning er en systematisk vitenskapelig virksomhet som med utspring i ulike faggruppers kjernekunnskaper, egenart og praksis skal forbedre både egen profesjonsutøvelse, samhandling med andre profesjoner og pasientbehandling. Forskningen vil ofte være klinisk orientert". Definisjonen legger opp til økt forskningsfokus på samhandling mellom helseprofesjonene og tverrfaglighet ettersom slik forskning bør kunne inkludere alle profesjoner ved Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid er et satsingsområde i nasjonal forskningssammenheng, og bør derfor følge som en naturlig del av den praksisnære forskning. Ettersom Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø er det første samlede helsevitenskapelige fakultet i landet bør denne unike profesjonssamlingen benyttes til å etablere tverrfaglige praksisnære felt innenfor profesjonsforskningen både internt på Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 16

17 fakultetet, på tvers av fakulteter og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (UNN og Helse Nord) og kommunehelsetjenesten. I praksisnær forskning skal det legges til rette for å drive pasientnær forsking for å bedre kvaliteten i profesjonsutøvelse samt optimalisere pasientforløp til nytte for pasienter/klienter, pårørende, profesjonsutøvere og helsevesenet som system. 5: Publisering av forskning og utviklingsarbeid Over halvparten av de ansatte i faglige stillinger (førstelektorer, amanuenser, førsteamanuenser, phd-stillinger, postdoktorer, professorer) ved Det helsevitenskapelige fakultet publiserte ingen vitenskapelige artikler i 2008, mens ytterligere prosent publiserte bare én vitenskapelig artikkel. I arbeidet med å øke den gjennomsnittlige produksjon av publikasjonspoeng per faglig stilling vil det derfor være svært viktig å utvikle ordninger som stimulerer til at alle faglige ansatte publiserer resultatene av sitt forsknings- og utviklingsarbeid. 6: Innovasjon og næringsutvikling Det helsevitenskapelige fakultet ønsker å fremme innovasjon og næringsutvikling. Med innovasjon forstås både oppfinnelser som kan gi kvalitetsforbedring i helsetjenesten og som kan ha potensial for kommersialisering. Det er derfor viktig at de faglige ansatte ved fakultetet har et bevisst forhold til beskyttelse av innovasjoner og at det utvikles kompetanse på immaterielle verdier (spesielt intern administrativ kompetanse og i TTO Nord). Det gjelder å finne en god balanse mellom publisering og åpenhet og behovet for eksklusive rettigheter for utnyttelse av resultater i en kommersiell sammenheng. Målet er at kommersialiseringen av forskningsresultater skal komme samfunnet til nytte og føre til økt verdiskapning. Et sentralt hensyn er at rettighetene mellom de respektive parter fordeles på en rettferdig måte som gjenspeiler partenes bidrag og innsats. En viktig suksessfaktor for å lykkes med kommersialisering av forskningsresultater er at eksterne aktører/bedrifter finner det attraktivt å samarbeide med forskere ved Det helsevitenskapelige fakultet. 7: Forskning og politiske føringer Det helsevitenskapelige fakultet vil legge til rette for å stimulere til forskning innen enkelte fagområder hvor det fra nasjonalt politisk hold er lagt føringer og/eller der man har spesielle geografiske fortrinn. For perioden vil man legge spesiell vekt på følgende områder: - marin bioprospektering - helse i et nordområdeperspektiv - translasjonsforskning - epidemiologisk forskning med basis i Tromsøundersøkelsen Det helsevitenskapelige fakultet - Arbeidsgruppe forskning og fagutvikling 17

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i Rådet for forskningssaker første gang 20.10.05, og revidert etter møtet i Rådets møte 12. mai 2010 med dekani tilslutning 23. juni 2010. Justert ytterligere etter møte med instituttlederne

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i styre i møtet.. 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 47/17 Møtedato: 11.12.17 Notatdato:30.11.17 Saksbehandler: Finn-Eirik Johannessen

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning Handlingsplan forskning 2017-2020 Hjerte-, lunge-, og karklinikken 1 Om klinikkens handlingsplan for forskning: Hovedformålene med forskning i HLK er å skape ny innsikt i sykdomsmekanismer og å bidra til

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Grete Mehus Ole Morten Seternes Fast vitenskapelig ansattrepresentant

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Grete Mehus Ole Morten Seternes Fast vitenskapelig ansattrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-Bygget Møtedato: 20.06.2016 Tidspunkt: 08:30-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING OG FORSKNINGSINFRASTRUKTUR

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING OG FORSKNINGSINFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING OG FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Det medisinsk-odontologiske fakultet aug 2011-aug 2013 9 Strategipunkter Mål og tiltak Tidsramme 1.Vår forskning skal preges av nysgjerrighet og nyskapning,

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Retningslinjer for SFF virksomhet ved Det medisinske fakultet Bakgrunn

Retningslinjer for SFF virksomhet ved Det medisinske fakultet Bakgrunn FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET SAK 40 Til: Styret v/ Det medisinske fakultet Fra: Forskningsadministrasjonen Sakstype: Vedtakssak Arkivsaksnr: Vedlegg: 2 Møtedato: 26 september 2017 Sakstittel: Retningslinjer

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Helsefak 2020: Framtida blir hva vi gjør den til! Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 (Helsefak 2020) formulerer tematiske

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 POLICY FOR BRUK AV POSTDOKTORER VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Pål Kraft, instituttleder Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: SV En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Forskningsavdelingen Referanse Dato 2009/1942-LAJE 01.04.2009 Forskningsmelding 2008-2009 I. Generell omtale skal arbeide for å utvikle forskergrupper som er robuste,

Detaljer

Kriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger ved HSL-fakultetet

Kriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger ved HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2016/2265 JFO001 Dato: 28.04.2016 Sak FS-13/2016 FS-13/2016 Til:Fakultetsstyret Møtedato:4.5.2016 Kriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger

Detaljer

Retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet

Retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet Retningslinjer for forskergrupper ved Det juridiske fakultet - Det juridiske fakultet http://www.jus.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/fa/forskergrupper/retningslinjer.html Page 1 of 3 10.03.2010 Retningslinjer

Detaljer

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2013/5706 Dato: 29.11.2013 Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Utlysning av støtteform 1 Posisjonering til stor ekstern støtte i løpet av tre år.

Detaljer

Statutter for priser ved Det helsevitenskapelige fakultet

Statutter for priser ved Det helsevitenskapelige fakultet Det helsevitenskapelige fakultet: Dato: 23.11.2015 Statutter for priser ved Det helsevitenskapelige fakultet 1. Generelt om prisene Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden - 2018 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere Fakultetet skal styrke og videreutvikle samhandlingen

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 29/16 Møtedato: 17.10.16 Notatdato: 4.10.16 Saksbehandler:Mona Bratlie Sakstittel:

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, UiO Generelt Administrasjonsreglementet tar utgangspunkt i UiOs

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010 Vedlegg: ÅRSPLAN 2010 Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Årsplanen er utviklet for å være en konkretisering - i form av tiltak - av målene for virksomheten. Vi etablerer et

Detaljer

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Berit Nygaard Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 9.2.2012 Panelene 7 i alt Panel 1 Botaniske, zoologiske

Detaljer

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING INNSATSOMRÅDER FOR UiBs SATSING PÅ FORSKERUTDANNING 2016 2022 HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET

Detaljer

FORSKER- UTDANNINGEN

FORSKER- UTDANNINGEN FORSKER- UTDANNINGEN UiB skal tilby forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet i alle fagmiljøer. Forskerutdanningen skal legge til rette for forskning av høy faglig og etisk standard. UiBs ph.d. kandidater

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

REGLEMENT FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

REGLEMENT FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET REGLEMENT FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Dette reglementet er vedtatt av Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 22.09.09. Reglementet bygger på Regler for fakultetsorganene og Regler for

Detaljer

Forskerutdanningsmelding

Forskerutdanningsmelding Forskerutdanningsmelding 2008-2009 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen 1 1. RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER Resultatindikator 2008 2009 Måltall Resultat Måltall Totalt antall disputaser

Detaljer

Styrings- og administrasjonsreglement for Det odontologiske fakultet (OD) Institutt for klinisk odontologi (IKO) Institutt for oral biologi (IOB)

Styrings- og administrasjonsreglement for Det odontologiske fakultet (OD) Institutt for klinisk odontologi (IKO) Institutt for oral biologi (IOB) Styrings- og administrasjonsreglement for Det odontologiske fakultet (OD) Institutt for klinisk odontologi (IKO) Institutt for oral biologi (IOB) Behandlet i instituttstyret ved IKO 26. april 2004, instituttstyret

Detaljer

Dekan Arnfinn Sundsfjord orienterte om status på Helsefak, og at arbeidet med strategiplanen som styret ba om i augustmøtet var startet.

Dekan Arnfinn Sundsfjord orienterte om status på Helsefak, og at arbeidet med strategiplanen som styret ba om i augustmøtet var startet. MØTEREFERAT Møtedato: 23. september 2009 Møteleder/referent: Til stede: Forfall: Ellers deltok: Arkivref: Åge Danielsen/Åshild Strømmesen Åge Danielsen, styreleder Marit Lind, nestleder Åshild Fause, representant

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 09.12.2010 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2011 Hensikten med dette dokumentet er å kommunisere

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

Sakstittel: Organisering av Satsning i materialvitenskap og nanoteknologi (SMN).

Sakstittel: Organisering av Satsning i materialvitenskap og nanoteknologi (SMN). Til MN-fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 35/08 Møtedato: 27.10.08 Notatdato: 15.10.08 Saksbehandler: Mona Bratlie Sakstittel: Organisering av Satsning i materialvitenskap og nanoteknologi (SMN).

Detaljer

Bemanningsplan for ledelsesfunksjoner ved Institutt for sykehusmedisin

Bemanningsplan for ledelsesfunksjoner ved Institutt for sykehusmedisin Bemanningsplan for ledelsesfunksjoner ved Institutt for sykehusmedisin Nr. Tittel (SKO) % Ansvarsomårde/Oppgaver Kvalifikasjonskrav 1 Instituttleder (SKO 1475) 100 Hovedoppgave: Overordnet ledelse og utvikling

Detaljer

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) 2015 Innledning Årsplanen til Institutt for arkeologi, konservering og historie skal bidra til at overordnede mål nås. De overordnede

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Stillingsbeskrivelse prorektorene

Stillingsbeskrivelse prorektorene US 88/2016 Stillingsbeskrivelse prorektorene Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 14/04135 Vedlegg: 1. Stillingsbeskrivelse for prorektor

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

SAK FS Helsefak 34-13

SAK FS Helsefak 34-13 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/4472 TMI016 Dato: 01.10.2013 Sak FS Helsefak 34-13 SAK FS Helsefak 34-13 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 9. oktober 2013

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset 1 Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset Helge Klungland, Prodekan forskning, DMF, NTNU Illustrasjon: UiB; Forskerutdanning (PhD) 2 3 Mandat Prosjektgruppen skal vurdere og identifisere

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av forskningstermin Det medisinske fakultet, NTNU

Retningslinjer for tildeling av forskningstermin Det medisinske fakultet, NTNU Retningslinjer for tildeling av forskningstermin Det medisinske fakultet, NTNU Vedtatt av Fakultetsstyret 27.8.2001 Revidert av Fakultetsstyret 19.11.2002 Revidert av dekanus i D-sak 011/06 31.01.2006

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Avdeling vernepleie Arkivref.: 2016/712 Dato: 10.03.2017 Odd Arne Paulsen Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Høringsuttalelse til sak: Organisering

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Personalforum Midlertidige ansatte

Personalforum Midlertidige ansatte Personalforum 21.02.14 Midlertidige ansatte Midlertidige ansatte Bakgrunn Mål Tiltak Handlingsplan Helsefak Oppdaterte tall Bakgrunn UiT høy andel midlertidige årsverk sammenliknet med andre i UHsektoren

Detaljer

Vedtatt av: Universitetsstyret i sak S i møte 25. februar 2010 Gjelder fra: 25. februar 2010 Arkivreferanse: 2009/

Vedtatt av: Universitetsstyret i sak S i møte 25. februar 2010 Gjelder fra: 25. februar 2010 Arkivreferanse: 2009/ Retningslinjer for fordeling av FoU-termin Vedtatt av: Universitetsstyret i sak S 03-10 i møte 25. februar 2010 Gjelder fra: 25. februar 2010 Arkivreferanse: 2009/6820-11 1. Formål 1.1 Universitetet i

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studentrepresentant. Fra administrasjonen møtte: Arnfinn Sundsfjord Dekan

MØTEPROTOKOLL. Studentrepresentant. Fra administrasjonen møtte: Arnfinn Sundsfjord Dekan MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U/.220, MH Møtedato: 25.09.2014 Tidspunkt: 10:30-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Det helsevitenskapelige fakultet. Strategiplan Godt gjort er bedre enn godt sagt

Det helsevitenskapelige fakultet. Strategiplan Godt gjort er bedre enn godt sagt Det helsevitenskapelige fakultet Strategiplan 2010-2013 Godt gjort er bedre enn godt sagt Forord Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2010-2013 gir retning for fakultetet i de nærmeste årene.

Detaljer

STRATEGI DET JURIDISKE FAKULTET

STRATEGI DET JURIDISKE FAKULTET STRATEGI 2011 2015 DET JURIDISKE FAKULTET U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det juridiske fakultetets visjon er gjennom en klar profil og tydelige kvalitetsmål å bli en nasjonalt ledende og inter

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

SAK M 12/17. Til: Museumsstyret Møtedato: 2. mai Årsplan 2017 og offisiell årsrapport Årsplan

SAK M 12/17. Til: Museumsstyret Møtedato: 2. mai Årsplan 2017 og offisiell årsrapport Årsplan Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref.: 2017/1054 IBA004 Dato: 24.04.2017 Saksnr: M 12/17 SAK M 12/17 Til: Museumsstyret Møtedato: 2. mai 2017 Årsplan 2017 og offisiell årsrapport 2016 Årsplan Universitetsdirektøren

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet.

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet. Fakultetet har siden fakultetsstyremøte, 22.9.11, FS Helsefak 37-11, Foreløpig budsjettfordeling, kvalitetssikret innmeldte budsjettbehov. Budsjettfordelingen er justert og det legges fram et budsjett

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Niclas J.M. Berger Stillingskategori: Administrativ/teknisk Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

IHO Mål for samfunnsmandatet

IHO Mål for samfunnsmandatet IHO 2020 STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG 2015-2020 IHO utdanner helsepersonell på bachelor-, videreutdannings-, master- og ph.d. nivå, og har ansvar for mange sentrale fagområder

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

ÅRSPLAN. Det medisinske fakultet

ÅRSPLAN. Det medisinske fakultet ÅRSPLAN Det medisinske fakultet 2009 2009...1 1 GENERELT...3 1.1 INNLEDNING...3 1.2 MÅL- OG RESULTATKRAV...4 1.2.1 BEMANNING...4 1.2.3 BUDSJETT...5 2.0. BEMANNINGSPLAN (KAP3. I DL 200803296-1, VEDLEGG3)...6

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Post-FUGE v/uib. Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF

Post-FUGE v/uib. Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF Post-FUGE v/uib Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF Molecular life sciences Genomics Proteomics Metabolomics Functional & Molecular Imaging Bioinformatics & Systems biology Satsning på

Detaljer