MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 64 46 01. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed."

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Sommarøy Arctic hotell Møtedato: Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 16/15 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste FS 17/15 Referat fra fakultetsstyremøte /2303 FS 18/15 Referat fra fakultetsstyremøte sirkulasjonssak 2015/2303 OS 15/15 OS 16/15 OS 17/15 Orienteringssaker Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord Orientering om fullmaktsak FS 4-15 Gjennomføring av valgmøte ved Institutt for psykologi Økonomirapport pr. 2. tertial Det helsevitenskapelige fakultet FS 19/15 Gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter FS 20/15 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017 FS 21/15 Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark - Finnmarksmodellen 2013/ / / / /3793 FS 22/15 Strategisk veivalg for HelPed 2015/3239 FS 23/15 FS 24/15 Godkjenning av nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse ved Helsefak Møteplan for 2016 for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/ /4012 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 FS16/15Godkjenningavmøteinnkallingogsaksliste/ Side3

4 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2303/ASS032 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Referat fra fakultetsstyremøte 6. mai 2015 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referatet fra fakultetsstyremøtet 6. mai Begrunnelse: Styret har merknadsbehandlet referatet i perioden mai Arnfinn Sundsfjord dekan Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side4

5 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-bygget Møtedato: Tidspunkt: 10:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Åge Danielsen Leder Ekstern representant Marit Lind Medlem Ekstern representant Margrethe Hagerupsen Medlem Ekstern representant Britt Vigdis Ekeli Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Eiliv Lund Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Åshild Fause Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Kristin Benjaminsen Borch Medlem Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant Vibeke Guddingsmo Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant Harald Roar Lind Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant Ida Sofie Furuholmen-Jenssen Medlem Studentrepresentant Bjørn Anders Karstensen Medlem Studentrepresentant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Fartun Yusuf Hussein Medlem Studentrepresentant Ole Morten Seternes Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Steinar Johansen Varamedlem Fast vitenskapelig ansatterepresentant Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Grete Mehus Ole Morten Seternes Fast vitenskapelig ansattrepresentant Kari Ripel Eie Fartun Yusuf Hussein Studentrepresentant Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Arnfinn Sundsfjord Dekan Kjetil Kvalsvik Fakultetsdirektør Elin Skog Seksjonsleder Ståle Liljedal Seksjonsleder Kine Nilsen Rådgiver Stein Bjørnar Holmbukt Rådgiver Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side5

6 Trond Nylund Ann-Sofie Rydningen Wenche Andresen Anne Kristin Bjørnbakk Ass. fakultetsdirektør Seksjonsleder Rådgiver Rådgiver Merknader Styret takket for en interessant og engasjerende presentasjon av Heidi Johansen om hvordan det arbeides politisk for å få på plass finansiering av Tromsøundersøkelsen. Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 9/15 Godkjenning av innkalling og saksliste FS 10/15 Referat fra fakultetsstyremøtet 25. februar /2303 OS 8/15 Orienteringssaker Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord OS 9/15 Forsknings- og utdanningsmelding for studieåret Det helsevitenskapelige fakultet 2014/6024 OS 10/15 Orientering om søkertall for studieåret 2015 / /2276 OS 11/15 Evaluering av HEL /1526 OS 12/15 Vitenskapelig publisering ved Det helsevitenskapelige fakultet /2314 OS 13/15 Status HMS - Det helsevitenskapelige fakultet /560 OS 14/15 FS 11/15 Økonomirapport pr. 1. tertial Det helsevitenskapelige fakultet Implementering av TDI ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/ /345 FS 12/15 Håndtering av rekrutteringsstillinger fra budsjettår /345 FS 13/15 Priser ved Det helsevitenskapelige fakultet /742 FS 14/15 Eventuelt Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 2 Side6

7 FS 9/15 Godkjenning av innkalling og saksliste / Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innkallingen og sakslisten ble enstemmig godkjent. FS 10/15 Referat fra fakultetsstyremøtet 25. februar /2303 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referat fra fakultetsstyremøtet 25. februar Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig godkjent. Orienteringssaker OS 8/15 Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord / Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Ledelsen ved Helsefak og Institutt for helse- og omsorg har på bakgrunn av potensiell fusjon med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad besøkt begge institusjonene. Stortingsmelding 18: Konsentrasjon for livet. Strukturreform i universitets og høgskolesektoren ble sendt ut til styret sammen med sakspapirene til styremøtet. Personell- og kompetansesituasjonen i helse- og omsorgstjenestene. Utviklingstrekk og vurdering av utfordringer og løsninger ble delt ut i styremøtet. UiT avholder budsjettkonferanse 18. mai Fem av dekanene har oppfordret universitetsdirektøren om ikke å sentralisere utstyrsmidlene. UiT vil i forbindelse med prosessen; Administrasjonen 2020, gjennomgå hele den administrative organiseringen ved universitetet. Helsefak har tre egne søknadsinitiativ mot SFF og ett sammen med NF-fak. Helsefak har et K.G. Jebsen søknadsinitiativ. Forskningsgruppeevalueringen er startet og vil bli presentert for styret høsten Helseministrer Bent Høie vil besøke Helsefak, fredag 8. mai Stillingene som instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) er utlyst. Det er inngått avtale om at ansatte på tannklinikken til Troms fylkeskommune (TkNN) skal bidra til grunnutdanningen av tannleger og tannpleiere gjennom bistillinger ved IKO, UiT. Utredningen «Finnmark som utdannings arena for medisinerstudenter» også kalt Finnmarksmodellen er under ferdigstillelse. Helse Nord er positive til å bevilge de Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 3 Side7

8 nødvendige midlene for å få på plass Finnmarksmodellen. Den endelig rapporten ferdigstilles innen juni Det er gjort feilberegninger i forhold til masseuttak i tomten til MH II, noe som medfører en ekstrakostnad på 22 millioner. Helsefak vil meddele universitets-direktøren om at det er ønskelig at kutt foretas i det planlagte parkeringshuset. Helse Nords forskningsstrategi er eksternt evaluert og blir betegnet som en suksess. Ergoterapiutdanningen har 25 års jubileum som markeres mai Vedtak Styret takket for orienteringen. OS 9/15 Forsknings- og utdanningsmelding for studieåret Det helsevitenskapelige fakultet 2014/6024 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret tar saken til orientering. OS 10/15 Orientering om søkertall for studieåret 2015 / /2276 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret tar saken til orientering. OS 11/15 Evaluering av HEL /1526 Innstilling til vedtak: Styret tar rapporten til orientering Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret tar saken til orientering. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 4 Side8

9 OS 12/15 Vitenskapelig publisering ved Det helsevitenskapelige fakultet /2314 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret tar saken til orientering. OS 13/15 Status HMS - Det helsevitenskapelige fakultet /560 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret tar saken til orientering. OS 14/15 Økonomirapport pr. 1. tertial Det helsevitenskapelige fakultet 2015/345 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret tar saken til orientering. FS 11/15 Implementering av TDI ved Helsefak 2015/345 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Innstilling til vedtak: 1. Retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) og Retningslinjer for indirekte kostnader erstatter både universitetets og fakultetets tidligere retningslinjer på området. 2. Fakultetsstyret vedtar en differensiering av priser ut fra brukergruppe som skissert i saken, samt at dette erstatter tidligere vedtak knyttet til prising av tjenester ved Helsefak. 3. Fakultetsstyret vedtar å benytte leiestedskostnad etter TDI-modellen samt nye satser for indirekte kostnader for samtlige prosjekter på Helsefak fra For 2015 vil dette kun gjelde nye prosjekt. 4. Alle kostnadskomponenter i leiestedsprisen, med unntak av driftsmidler, tilbakeføres bidragsprosjektene som faktureres for bruk av kjernefasilitet. Dette implementeres fra 2015 for samtlige kjernefasiliteter. 5. For kjernefasilitet og infrastruktur hvor leiestedskostnad ikke er beregnet, har enhet hvor denne er organisatorisk forankret ansvaret for å ferdigstille dette senest innen 01.januar 2016, med mindre universitetsledelsen pålegger kortere frist. 6. Fakultetsstyret ber om at ordningen evalueres i løpet av Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 5 Side9

10 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 12/15 Håndtering av rekrutteringsstillinger fra budsjettår /345 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar utredning av konsekvenser for bruk av gjennomsnittlig sats for driftsmidler til rekrutteringsstillinger til etterretning. 2. Fakultetsstyret vedtar at stipendiater tilsatt på Helsefak fra 2016 får tildelt lik finansiering. 3. Fakultetsstyret vedtar å videreføre dagens modell, hvor fakultetsadministrasjonen har et avtak på 5% av lønns- og driftsmidler tildelt rekrutteringsstillingene. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Administrasjonen ved fakultetsdirektør Kjetil Kvalsvik fremmet forslag på ny vedtakstekst i møte. Fakultetsstyret ga sin tilslutning og gjorde følgende enstemmig vedtak: 1. Helsefak viderefører skillet mellom ikke-eksperimentelle og eksperimentelle driftsmidler for stipendiatstillinger, og opphever vedtak FS 6/15 pkt Fakultetet jobber aktivt med å omberamme ikke-eksperimentelle stillinger med eksperimentelle kostnader ovenfor AFU, eventuelle ikke-eksperimentelle stillinger med eksperimentelle kostnader som ikke omberammes dekkes etter søknad av fakultetet fra Fakultetsstyret vedtar å videreføre dagens modell, hvor fakultetsadministrasjonen har et avtak på 5 % av lønns- og driftsmidler tildelt rekrutteringsstillingene. FS 13/15 Priser ved Det helsevitenskapelige fakultet /742 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 14/15 Eventuelt / Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 6 Side10

11 Vedtak Styret besluttet at den tentative møtedatoen 10. juni 2015 utgår. Styret vil behandler eventuelle tilsettingssaker på sirkulasjon. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 7 Side11

12 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2303/ASS032 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Referat fra fakultetsstyremøte 26. juni sirkulasjonssak Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referatet fra fakultetsstyremøtet 26. juni Begrunnelse: Styret behandlet saken på sirkulasjon og det var et enstemmig styrevedtak som ble fattet. Arnfinn Sundsfjord dekan Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side12

13 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Sirkulasjonssak på epost til fakultetsstyret Møtedato: Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Åge Danielsen Leder Ekstern representant Marit Lind Medlem Ekstern representant Margrethe Hagerupsen Medlem Ekstern representant Britt Vigdis Ekeli Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Ole Morten Seternes Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Eiliv Lund Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Åshild Fause Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Kristin Benjaminsen Medlem Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant Borch Harald Roar Lind Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant Vibeke Guddingsmo Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant Ida Sofie Furuholmen- Medlem Studentrepresentant Jenssen Fartun Yusuf Hussein Medlem Studentrepresentant Bjørn Anders Medlem Studentrepresentant Karstensen Merknader Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 15/15 Tilsetting av instituttleder ved Regional kunnskapssenter 2015/2096 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side13

14 for barn og unge Nord FS 15/15 Tilsetting av instituttleder ved Regional kunnskapssenter for barn og unge Nord 2015/2096 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet tilsetter Per Håkan Brøndbo i stillingen som instituttleder ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. Tilsettingen er på åremål i 4 år. 2. Dersom Per Håkan Brøndbo takker nei, skal stillingen lyses ut på nytt. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 2 Side14

15 Orienteringssaker Side15

16 Orienteringssaker Side16

17 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/105/ASS032 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Orientering om fullmaktsak FS 4-15 Gjennomføring av valgmøte ved Institutt for psykologi Innledning Valgstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet ønsket å gjennomføre valg av midlertidig vitenskapelig tilsatt som valgmøte da det erfaringsmessig er svært lav valgdeltagelse ved valg fra gruppen midlertidig vitenskapelig tilsatte. Valgreglementet for fakultetene ved Universitetet i Tromsø, fastsatt 15. februar 2012 og med virkningsdato fra 1. august 2012 (ephorte2010/5715) viser til at valg av tilsatte representanter skal skje ved elektronisk valg. Imidlertid så åpner 9 for at det kan gjennomføres urnevalg eller valgmøte etter fakultetsstyrets bestemmelse. Institutt for psykologi er et av de mindre instituttene ved Det helsevitenskapelige fakultet og valgstyret har ved tidligere valg slitt med å få ansatte til å benytte seg av sin stemmerett. Valgstyret antok at det å gjennomføre valg i et eget valgmøte vil kunne være positivt for å få økt valgdeltagelse, samt at valgstyret hadde mulighet for å forsikre seg om at ansatte i den aktuelle valgkategorien benyttet stemmeretten sin. Valgstyret ba dekanen om tillatelse til å gjennomføre valg ved Institutt for psykolog gjennom å arrangere valgmøte på instituttet, samt at ansatte hadde mulighet for å avlegge forhåndsstemme jmf. Valgreglementets 10. Vedtak fattet av dekan Arnfinn Sundsfjord Dekanen ga valgstyret fullmakt den 20. mai 2015, til å gjennomføre valgmøte ved Institutt for psykologi. Valgmøtet ble gjennomført 4. juni Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Åshild Strømmesen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side17

18 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/345/SHO037 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Økonomirapport pr. 2. tertial Det helsevitenskapelige fakultet 1. Innledning Økonomirapporten legges fram for at fakultetsstyret skal få kjennskap til den økonomiske situasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved utgangen av august Rapporteringen omfatter både fakultetets bevilgningsøkonomi (BEV) og bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). I tabellene angis mindreforbruk i med negativt fortegn, og merforbruk ii angis med positivt fortegn. Budsjettavvik framkommer som regnskap minus budsjett. 2. Hovedtrekk Regnskapet pr viser at kostnadene så langt i år har vært 18 mill. kr lavere enn inntektene. Det foreligger mindreforbruk på 16 mill. kr i BEV og 3 mill. kr i BOA. Inntektene, personalkostnadene og kostnader knyttet til interne transaksjoner øker i forhold til samme periode i tidligere år. Kostnadene knyttet til drift og reise er derimot omlag uendret. Budsjettert årsresultat for 2015 er 70 mill. kr i merforbruk. Det er grunn til å tro at kostnadsbudsjettet er urealistisk høyt, og det anses som lite sannsynlig at avsetningene vil reduseres mye i løpet av Totale lønnskostnader har økt mer enn inntektene i de senere år. Personalkostnadene har i perioden hatt en årlig vekst på 7-8 %. Selv om regnskapet viser noe mindreforbruk i forhold til årets lønnsbudsjett, forventes det minst lik høy vekst i personalkostnadene også i I år kan økningen i budsjetterte personalkostnader i stor grad knyttes til aktivitet som er finansiert av øremerkede midler (protype og BOA). Personalkostnadene knyttet til ordinær drift (protype 10) er budsjettert til å øke med kun 5 mill. kr (1,3 %) sammenlignet med På tross av dette rapporterte flere institutter at de i mindre grad enn tidligere kan tildele driftsmidler til forskningsgruppene når lønnsbudsjettet er lagt. I 2015-budsjettet er dette i noen grad løst ved å bruke avsetninger til å dekke ordinær drift. Det kan tenkes at personalkostnadene er kommet på et nivå der fakultetet bør være tilbakeholden med å iverksette nye aktiviteter uten at dette klart kan knyttes til bruk av avsetninger, nye inntekter eller bortfall av annen aktivitet. Den generelle kompensasjonen for forventet pris- og lønnsvekst som gis i bevilgningsøkonomien gir ikke rom for å øke aktiviteten utover dagens nivå. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side18

19 I forbindelse med prognosen på årsresultatet har de fleste enhetene justert budsjettet i bevilgningsøkonomien. Det ble ikke frigitt midler til handlingsrommet. IPS har ikke levert prognose på årsresultatet. Den økonomiske situasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved utgangen av august 2015 anses som tilfredsstillende. 3. Hovedtall for Helsefak I hovedtallene fra regnskapet iii inngår både bevilgning fra departementene (inkl. tildeling for å dekke internhusleie) og ekstern finansiering fra andre kilder. I del 4 og 5 vil henholdsvis bevilgningsøkonomien (BEV) og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) bli nærmere omtalt. Diagrammet viser utvikling i inntekter og kostnader ved Helsefak i perioden , samt budsjetterte inntekter og kostnader i Årsresultatene for 2011 og 2012 viste mindreforbruk, mens årsresultatet for 2013 viste et lite merforbruk. I 2014 viste årsresultatet et lite mindreforbruk igjen. Budsjettet for 2015 indikerer et årsresultat som viser merforbruk. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side19

20 Diagrammet viser utvikling i inntekter, personalkostnader og øvrige kostnader ved Helsefak i perioden , samt budsjetterte inntekter og kostnader i Trender er framskrevet. Budsjettet for 2015 indikerer at inntektene blir 56 mill. kr høyere enn i fjor. Inntektene i bevilgningsøkonomien øker med 36 mill. kr, mens BOA-inntektene øker med 20 mill. kr. Budsjettet indikerer en kostnadsvekst på 132 mill. kr sammenlignet med Over halvparten av dette skyldes økte personalkostnader. Lønnsbudsjettene er normalt en god indikator på faktiske utgifter, men budsjettet framstår som noe høyt i forhold til kostnadsveksten i tidligere år. Øvrige kostnader er budsjettert langt høyere enn i fjor, noe som sannsynligvis er urealistisk fordi disse kostnadene i liten grad har økt i de senere år. Et markant utviklingstrekk for de siste årene er at kostnader til drift, reise, investeringer, internhusleie osv. samlet sett er på om lag samme nivå. Hvis man tar hensyn til generell prisvekst betyr dette i realiteten at Helsefak har brukt gradvis mindre på slike kostnader i perioden. Totale lønnskostnader har økt mer enn inntektene i de senere år. Personalkostnadene har i perioden hatt en årlig vekst på 7-8 %. Budsjettet indikerer minst samme lønnsvekst også i I år kan økningen i budsjetterte personalkostnader i stor grad knyttes til aktivitet som er finansiert av øremerkede midler (protype og BOA). Personalkostnadene knyttet til ordinær drift (protype 10) er budsjettert til å øke med kun 5 mill. kr (1,3 %) sammenlignet med På tross av dette rapporterte flere institutter at de i mindre grad enn tidligere kan tildele driftsmidler til forskningsgruppene når lønnsbudsjettet er lagt. I 2015-budsjettet er dette i noen grad løst ved å bruke avsetninger til å dekke ordinær drift. Det kan tenkes at personalkostnadene er kommet på et nivå der fakultetet bør være tilbakeholden med å iverksette nye aktiviteter uten at dette klart kan knyttes til bruk av avsetninger, nye inntekter eller bortfall av annen aktivitet. Den generelle kompensasjonen for forventet pris- og lønnsvekst som gis i bevilgningsøkonomien gir ikke rom for å øke aktiviteten utover dagens nivå. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side20

21 Diagrammet viser utviklingen i avsetningene ved Helsefak i perioden , samt budsjetterte avsetninger ved utgangen av Avsetningene knyttet til protype 10 - Ordinær drift iv ble omfordelt og disponert i FS 5/15 Avsetninger pr ved Det Helsevitenskapelige fakultet: Ubrukte midler i BEV og BOA. Budsjettet indikerer at Helsefaks protype 12-avsetninger v skal reduseres med 13 mill. kr i løpet av Videre planlegges det å bruke 9 mill. kr av avsetningene som er øremerket fra departement vi (protype 13-15). Budsjettet indikerer også at avsetningene knyttet til eksterne midler (BOA) skal reduseres med 40 mill. kr i løpet av året. Budsjettert årsresultat for 2015 er 70 mill. kr i merforbruk. Dersom årsresultatet blir som budsjettert vil Helsefak ha 93 mill kr. i avsetninger ved utgangen av Det er grunn til å tro at kostnadsbudsjettet er urealistisk høyt, og det anses som lite sannsynlig at avsetningene vil reduseres mye i løpet av UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side21

22 Diagrammet viser hvor stor del av inntektene (ekskl. internhusleie) som benyttes til lønn. Linja for totaløkonomi er en kombinasjon av linjene for BEV og BOA. Budsjettet for 2015 indikerer at totale personalkostnader skal øke mer enn inntektene øker. Dette innebærer at andelen av inntekt som benyttes til lønn øker i Tabell 1 - Totaløkonomi. 1. januar august Avvik pr. 31. august 2015 Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik 3 - Inntekter Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter Totalt Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik i Helsefak sin totaløkonomi. Så langt i år viser regnskapet et mindreforbruk på 19 mill. kr. Budsjettet viser derimot et planlagt resultat på 12 mill. kr i merforbruk. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 31 mill. kr. Sammenlignet med tilsvarende regnskapsperiode i viser regnskapet at trenden med sterk vekst i personalkostnadene videreføres i Inntektene er høyere enn på samme tidspunkt i fjor, mens kostnadene til drift og reise er omlag uendret. Kostnadene knyttet til interne transaksjoner øker blant annet på grunn av høyere internhusleie. Inntektene er lavere enn budsjettert, noe som har sammenheng med at hoveddelen av BOAinntektene kommer sent på året. Personalkostnadene er lavere enn budsjettert, noe som også er å forvente fordi lønnsbudsjettet tar høyde for et dyrere lønnsoppgjør enn det som ble tilfelle i år. Øvrige kostnader som drift, reise osv. er langt lavere enn budsjettert, noe som dels har sammenheng med at en del av disse kostnadene kommer sent på året, dels urealistisk budsjettering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side22

23 Diagrammet viser avvik mellom regnskap og budsjett på rapporteringstidspunktet. Regnskapet viser mindreforbruk i forhold til budsjett både for ordinær drift og aktiviteter som er finansiert med øremerkede midler. 4. Hovedtall bevilgningsøkonomi (BEV) Bevilgningsøkonomien til Helsefak finansieres i all hovedsak med midler fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg inngår bevilgning fra andre departement, salgsinntekter og midler fra BOA i form av dekningsbidrag fra prosjektene. I forbindelse med prognosen på årsresultatet har de fleste enhetene justert budsjettet i bevilgningsøkonomien. Det ble ikke frigitt midler til handlingsrommet. IPS har ikke levert prognose på årsresultatet. Som tidligere år har IKO utfordringer med å få rekruttert ansatte på tross av et stort fokus på området. Instituttet har redusert budsjettet tilknyttet nyansettelser betydelig og omdisponert midlene til reinvestering i utstyr. IKO vil ha betydelige utstyrsbehov de neste årene, da særlig i forbindelse med oppgradering av tannlegestoler. Øvrige enheter har gjort mindre justeringer i budsjettet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side23

24 Tabell 2 - BEV. 1. januar august Avvik pr. 31. august 2015 Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik 3 - Inntekter Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter Totalt Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik i bevilgningsøkonomien. Så langt i år viser regnskapet et mindreforbruk på 16 mill. kr. I budsjettet er det planlagt et mindreforbruk på 5 mill. kr. i samme periode. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 11 mill. kr. Sammenlignet med tilsvarende regnskapsperiode i viser regnskapet at trenden med vekst i både inntekter og personalkostnader videreføres i Kostnadene knyttet til drift og reise er på samme nivå som i fjor. Kostnadene knyttet til interne transaksjoner øker blant annet på grunn av høyere internhusleie. Regnskapet viser at inntektene så langt i år er 1 mill. kr lavere enn budsjettert. Lønnskostnadene er 5 mill. kr lavere enn budsjettert. Budsjettavviket på lønn kan knyttes til aktivitet som er finansiert med øremerkede midler (protype 12-15). Kostnadene til drift og reise er 10 mill. kr lavere enn budsjett, men det forventes at denne typen kostnader øker betydelig senere i år. Diagrammet viser avvik mellom regnskap og budsjett på rapporteringstidspunktet. Regnskapet til de fleste enhetene viser mindreforbruk i forhold til budsjett for både ordinær drift og øremerkede midler. IPS sitt budsjettavvik må ses i sammenheng med at enheten ikke har levert prognose på årsresultatet. På rapporteringstidspunktet gir ikke enhetens budsjett et riktig bilde av planlagt aktivitet i år. I fjor viste årsregnskapet til IPS et stort merforbruk i forhold til budsjettet for ordinær drift (protype 10), og det er bekymringsverdig at enheten på rapporteringstidspunktet ikke kan vise til et tilfredsstillende budsjett for UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side24

25 5. Hovedtall bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Helsefaks bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter finansieres med midler fra eksterne aktører, for eksempel EU og NFR. I tillegg inngår midler fra BEV i form av egeninnsats i prosjektene. Tabell 3 - BOA. 1. januar august Avvik pr. 31. august 2015 Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik 3 - Inntekter Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter Totalt Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik i Helsefak sin eksternøkonomi. Så langt i år viser regnskapet et mindreforbruk på 3 mill. kr. Budsjettet viser derimot et planlagt resultat på 17 mill. kr i merforbruk. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 20 mill. kr. Både inntektene og personalkostnadene er høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Kostnadene knyttet til drift og reise er omlag som i tidligere år. Kostnadene knyttet til interne transaksjoner er betydelig lavere enn tidligere. Regnskapet viser at inntektene så langt i år er 6 mill. kr lavere enn budsjettert, noe som ikke anses som uvanlig fordi det meste av BOA-inntektene kommer sent på året. Mindreforbruket i forhold til lønnsbudsjettet er større enn det som kan forklares med at lønnsbudsjettet tar høyde for et dyrere lønnsoppgjør enn det som ble tilfelle i år. Kostnadene til drift og reise er 28 mill. kr lavere enn budsjett, noe som i hovedsak antas å sammenheng med urealistisk høyt kostnadsbudsjett. Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og rådgiver Stein-Bjørnar Holmbukt, seksjon for personal- og økonomitjenester UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side25

26 i Mindreforbruk: Inntektene overstiger kostnadene i regnskapsperioden (overskudd). Mindreforbruk i forhold til budsjett: Inntektene overstiger budsjetterte inntekter, ev. kostnadene er lavere enn budsjett. ii Merforbruk: Kostnadene overstiger inntektene i regnskapsperioden (underskudd). Merforbruk i forhold til budsjett: Kostnadene overstiger budsjetterte kostnader, ev. inntektene er lavere enn budsjett. iii Regnskapet avregnes tertialvis. Følgende avregningskonti er utelatt fra tabellene: 3240, 3409, 3419, 3424, 3429, 3434, 3439, 3449, 3459, 3468, 3469, 3499, 8900, 8901, 8902 og Korrigeringen er i tråd med Økonomiavdelingens tertialrapportering (ephorte 2013/2380). Tiltak Eiendeler er utelatt da regnskapet før november 2013 ikke viste avskrivning av anleggsmidler. Regnskapstall for ulike perioder er nominelle størrelser. iv Protype 10 Ordinær drift: Det meste av BEV består av aktiviteter som er finansiert innenfor budsjettåret. Dersom det ved årsavslutningen er avsetninger knyttet til udisponerte protype 10- midler, kan disse omdisponeres av fakultetsstyret iht. Helsefaks retningslinjer for behandling av avsetninger (ephorte 2011/510-67). v Protype 12 Øremerket UiT: Aktiviteter finansiert med øremerkede midler fra instituttet, fakultetet eller universitetet. Dersom det ved årsskifte gjenstår ubrukte midler, overføres disse til neste år så lenge formålet ikke er innfridd eller aktiviteten er avsluttet. Tildelende enhet kan omdisponere ubenyttede midler. vi Protype Øremerket departement: Aktiviteter finansiert av øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet/andre departement. Ubrukte midler overføres til neste år dersom formålet ikke er innfridd. Midlene kan ikke omdisponeres til andre formål. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side26

27 1 Mindreforbruk: Inntektene overstiger kostnadene i regnskapsperioden (overskudd). Mindreforbruk i forhold til budsjett: Inntektene overstiger budsjetterte inntekter, ev. kostnadene er lavere enn budsjett. 1 Merforbruk: Kostnadene overstiger inntektene i regnskapsperioden (underskudd). Merforbruk i forhold til budsjett: Kostnadene overstiger budsjetterte kostnader, ev. inntektene er lavere enn budsjett. 1 Regnskapet avregnes tertialvis. Følgende avregningskonti er utelatt fra tabellene: 3240, 3409, 3419, 3424, 3429, 3434, 3439, 3449, 3459, 3468, 3469, 3499, 8900, 8901, 8902 og Korrigeringen er i tråd med Økonomiavdelingens tertialrapportering (ephorte 2013/2380). Tiltak Eiendeler er utelatt da regnskapet før november 2013 ikke viste avskrivning av anleggsmidler. Regnskapstall for ulike perioder er nominelle størrelser. 1 Protype 10 Ordinær drift: Det meste av BEV består av aktiviteter som er finansiert innenfor budsjettåret. Dersom det ved årsavslutningen er avsetninger knyttet til udisponerte protype 10-midler, kan disse omdisponeres av fakultetsstyret iht. Helsefaks retningslinjer for behandling av avsetninger (ephorte 2011/510-67). 1 Protype 12 Øremerket UiT: Aktiviteter finansiert med øremerkede midler fra instituttet, fakultetet eller universitetet. Dersom det ved årsskifte gjenstår ubrukte midler, overføres disse til neste år så lenge formålet ikke er innfridd eller aktiviteten er avsluttet. Tildelende enhet kan omdisponere ubenyttede midler. 1 Protype Øremerket departement: Aktiviteter finansiert av øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet/andre departement. Ubrukte midler overføres til neste år dersom formålet ikke er innfridd. Midlene kan ikke omdisponeres til andre formål. Side27

28 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2084/VWO000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter Innstilling til vedtak: 1) Helsefak. ber om en ny evaluering av opptakstall til mastergradsprogram i farmasi i ) Helsefak. ønsker å videreføre master i sykepleie. Dette forutsetter godkjenning av 5 nye studieretninger innen programmet (ABIKO). I påvente av fusjonen med høgskolene i Harstad og Narvik, ABIKO-utdanningene på masternivå og økt adgang til enkeltemner, ber Helsefak om en ny evaluering av opptakstall, samt gjennomføringsprosent for master i sykepleie i ) Helsefak. ønsker videreføring av mastergradsprogrammet Telemedisin og e-helse begrunnet i at dette studium med sin fokus på helserelatert informasjons- og velferdsteknologi er framtidsrettet og med en stor relevans for utviklingen av framtidens helsetjeneste, samt at det finnes et sterkt fagmiljø og stor forskningsaktivitet. 4) Helsefak. ønsker at bachelor i tannpleie videreføres begrunnet i at utdanningen er en viktig bidrag i folkehelse, samt at universitetet har et landsdelansvar for dette utdanningstilbudet. IKO ser positiv på en fleksibel bruk av undervisningsfasilitetene, men kan ikke ta opp flere studenter ved instituttet uten utvidelse av undervisningslokalene. 5) Helsefak. ønsker at integrert mastergradsprogram i molekylær bioteknologi legges ned høsten 2016 forutsatt at alle eksisterende studenter er uteksaminert. 6) Helsefak. ønsker at mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag legges ned høsten ) Helsefak. ønsker at mastergradsprogram i biomedisin videreføres pga. synergieffekten med andre studieprogram på fakultetet. Begrunnelse: I brev fra Utdanningsavdelingen datert 31. mars 2015 ble fakultetene orientert om at universitetsstyret ønsker å redusere antall studieprogram med få studenter. Målet er en bedre bruk av ressurser, mer fleksibilitet og med dette en forbedring i studiekvaliteten. For å nå dette målet er fakultetene bedt om å gjøre gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter per kull. Utvalgte studieprogram er vurdert med henblikk på følgende kriterier: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side28

29 Har fakultetet et nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet? Er det muligheter for nasjonal arbeidsdeling? Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten Rekruttering, læringsmiljø og studiekvalitet Strategiske prioriteringer og satsinger Ved Helsefak. ble følgende studieprogram utvalgt til evaluering: Master i farmasi (2-årig), IFA Master i sykepleie, IHO Master i telemedisin, IKM Tannpleie bachelor, IKO Biomedisin master, IMB Medisinske laboratoriefag master, IMB Molekylær bioteknologi master (5-årig), sivilingeniør, IMB I april inviterte fakultetet de aktuelle instituttene til et møte der det ble orientert om universitetsstyrets oppdrag, kriterier og prosess for arbeidet med de utvalgte studieprogrammene. Etter første utforming av dokumentet til UTA ble de aktuelle instituttene invitert til et oppfølgingsmøte for spørsmål og diskusjon om sluttføring av arbeidet. Oppsummert prosess ved Helsefak.: Det ble 23. april gjennomført et møte med aktuelle institutt, prodekan utdanning Mari Wolff Skaalvik og rådgiver Verena Woltering for gjennomgang av bakgrunn, kriterier og prosess. Studieseksjonen ved fakultetet bisto instituttene i arbeidet ved å utarbeide oversikter over nøkkeltall for de utvalgte studieprogram og retninger. Instituttene ble bedt om å gjennomføre en vurdering i henhold til kriteriene i oversendelsesdokumentet fra UTA. Instituttene bestemte selv involvering av ansatte. Frist for levering fra instituttene ble satt til 1. august Det ble åpnet for at instituttene kunne be om møter med prodekan og /eller rådgiver Det ble avviklet et felles møte for gjensidig utvekling av kommentarer og spørsmål våren Det er avholdt et oppsummeringsmøte høsten Saken presentert i dekanmøte og ledermøte før behandling i fakultetsstyremøte. I det følgende gis en kort sammenfatning av instituttenes vurderinger. For mer utfyllende forklaringer er instituttenes svarbrev vedlagt. 1. Institutt for farmasi: Master i farmasi (2-årig) I 2012 ble instituttets 5-årige integrerte mastergradsprogram lagt om til en 3-årig bachelor- og et 2-årig mastergradsprogram (3+2 modell). Studenter som ble tatt opp til det integrerte mastergradsprogrammet avslutter studiet i tråd med programmet. Fra og med høsten 2015 tas det opp både eksterne og interne mastergradsstudenter, og man forventer at antall studieplasser (35) fylles. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side29

30 Institutt for farmasi konkluderer med at opptakstallene til mastergradsprogrammet i farmasi har ikke har vist et rett bilde grunnet overgangen fra et integrert mastergradsprogram til et 2- årig mastergradsprogram. Fakultetet slutter seg til instituttets konklusjon og ber om en ny evaluering av opptakstall, samt gjennomføringsprosent ved et senere tidspunkt. 2. Institutt for helse- og omsorgsfag: Master i sykepleie (2-årig) Studenter, arbeidsgivere og helsepolitiske føringer etterspør mulighet for klinisk rettede masterprogram. Fra IHO bemerkes det at det er stor interesse for programmet, men at potensielle studenter i liten grad får tilrettelagt for studieforløp fra arbeidsgiver, anses som hovedgrunn til «ikke møtt» og «sluttet» på 2013-kullet. Det pågår arbeid med utvikling av de kliniske videreutdanningene ABIKO (utdanning av spesialsykepleiere innen anestesi, barnesykepleie, intensiv, kreft og operasjon) til studieforløp på masternivå (ABIKO-masteren). Arbeidet legger opp til at videreutdanningene gjøres om til kliniske studieretninger innen mastergradsprogram i sykepleie. Studietilbudet master i sykepleie er det eneste i Nord-Norge, og planlegger fra høsten 2016 et oppdatert tilbud som inkluderer tidligere videreutdanninger i spesialsykepleie (ABIKO). Således oppfyller studieprogrammet UiTs definerte satsingsområde om å kunne tilby langsgående løp fra bachelor til master for de sykepleiefaglige helsefaggruppene som utdannes ved universitetet. Denne omstillingsprosessen følger en nasjonal trend, men det er nasjonalt ikke opplagt hvilke andre universiteter programmet kan samordnes med. NOKUTs kvalifikasjonskrav til fagmiljø for masterprogram i sykepleie er oppfylt slik programmet framstår i dag. Rekrutteringssituasjonen, gjennomføring og frafall, samt ivaretakelse av helhet og sammenheng i programmet og sikring av læringsmiljø, er satt på dagsorden i den pågående revideringen, som omhandler ABIKO. Instituttet ser også et større behov for enkeltemner i utdanningstilbudet. Revidering av mastergradsprogrammet i sykepleie inkludert utvikling av kliniske videreutdanninger på masternivå er en stor pågående prosess ved IHO. Fakultetet ønsker å se helhetlig på de to programmene master i helsefag og master i sykepleie, med alle underliggende studieretninger. Prosessen kan ikke fullføres før fusjonen med HiH og HiN er gjennomført. 3. Institutt for klinisk medisin: Master i telemedisin og e-helse (2-årig) Mastergradsprogrammet i telemedisin og e-helse tilbys gjennom et samarbeid mellom Helsefak, NT-fak og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) med en fast dimensjonering på 10 studieplasser per fakultet. Studietilbudet er unikt i Norge. Undervisningen er forskningsbasert og forankret i sterke fagmiljøer på UiT og UNN og har et tett samarbeid med NST. Vurdert etter antall publikasjoner og disputaser er forskningsgruppen «Telemedisin og e-helse» svært produktiv, og det legges vekt på at forskningen videreformidles til studentene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side30

31 Nasjonalt er det store strategiske satsinger på helse-ikt området. Det vil derfor være et stort behov nasjonalt og regionalt for kompetanse innen IKT og helse. Masteroppgaver og ph.d.- prosjekter innenfor fagområdet telemedisin og e-helse omhandler aktuelle problemstillinger, og er samfunnsmessig nyttige. Utdannede mastergradsstudenter har fått relevante stillinger. I mandatet for den framtidige organiseringen av NST som nasjonalt senter innen e-helse (vedtatt , se vedlegg) tillegges samarbeidet med UiT og masterprogrammet i telemedisin og e-helse spesiell vekt. Forskningsgruppen har utstrakt samarbeid med flere klinikker på UNN, journalleverandøren DIPS ASA og det pågående FIKS- og medisinsk kurve-prosjektet i Helse Nord. Det bidrar til at undervisningen på masterprogrammet blir forankret i problemstillinger med relevans for Helse Nord, UNN og det kliniske praksisfeltet. Videre har Helsedirektoratet etablert en overordnet strategi på teknologievalueringsmetoden Health Technology Assessment (HTA). I forhold til dette oppretter NST 8-10 nye stillinger. I den forbindelse samarbeider Telemedisin-programmet med NST om opprettelsen av et eget kurs i HTA som en del av mastergradsprogrammet. Planlagt oppstart er høsten Fakultetet ser svært positivt på det nære samarbeidet mellom NST og UiT på dette området. Det er nødvendig at det aktuelle fagmiljøet ved Helsefak og NT videreutvikler masterprogrammet i nært samarbeid med relevante kompetansemiljøer i helsetjenesten for å sikre kvalitet og relevans. Teknologi er en sentral driver i endringer i helsetjenesten. Fakultetet ønsker å se nærmere på hvordan samarbeidet mellom vår sektor og helsesektoren kan styrkes på dette området. Forskningsgruppen i telemedisin utvikler for tiden et enkeltemne på masternivå («Teknologi og innovasjon i helse- og omsorgssektoren») jf. strategisk bevilgning fra Universitetsstyret. Emnet er på 10 studiepoeng og starter høsten Det vil være åpent for studenter som har fullført en bachelorutdanning eller tilsvarende innen helsefag, samfunnsvitenskap, realfag eller teknologi. Emnet har et naturlig utspring i fagene som undervises på mastergradsprogrammet i telemedisin og e-helse og vil bidra til en økt studiepoengproduksjon. Det forventes også en økning i søkertallet til mastergradsstudiet, ettersom emnet anses som en inngangsport. Mastergradsprogrammet undervises på engelsk, og bidrar til rekruttering av internasjonale studenter fra Afrika, Asia og Europa. Seksjon for internasjonalisering har fått en ekstra bevilgning til rekrutteringsarbeid mot UiTs teknologiorienterte engelskspråklige mastergradsprogram 2 innen helse og 5 innen realfag. Arbeidet har startet høst 2015 og Telemedisin og e-helse er en del av dette. Seksjon for formidling ved Helsefak har bidratt til å lage en rekrutteringsplan for norske søkere for studieåret 2015/2016. Det er utformet en rekrutteringsplan for 2015 (se vedlegg). Studieprogrammet har vist seg å være mer populært blant studenter med en helsefaglig utdanningsbakgrunn enn blant studenter fra tekniske studieretninger. Helsefak og NTfakultetet ble derfor enig om å se bort fra den opprinnelige studieplassfordelingen mellom studieretningene. Ledige studieplasser som egentlig tilhører NT-fak, kan nå fylles opp med helsefaglige studenter. Denne praksisen ble tatt i bruk høsten 2015 og opptakstallet ligger i år på 17 studenter. Helsefak støtter denne praksisen og en videreføring av studiet ut fra samfunnsmessig betydning og fremtidsretning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side31

32 Med henblikk til utviklingen i helsesektoren vil det være behov for personell med god kompetanse innenfor IKT og helse. Fakultetet anser mastergradsprogrammet «Telemedisin og e-helse» som framtidsrettet med en viktig betydning for å danne den etterspurte kompetansen. 4. Institutt for klinisk odontologi (IKO): treårig bachelor i tannpleie Tannlegeutdanningen startet opp i 2004 og TANN-bygget ble tatt i bruk i Kapasiteten på Universitetstannklinikken (UTK) der studentene får sin kliniske opplæring er på 60 behandlingsstoler. Kapasiteten var planlagt ut fra at den skal kunne gi undervisning til 3 årskull på 40 tannlegestudenter og 2 årskull på 12 tannpleierstudenter. Etter fusjonen med høgskolen, og innflytting til TANN-bygget i 2009 er tannpleierutdanningen forlenget slik at den nå er en 3-årig bachelorutdanning med all opplæring på UTK. Det er allerede plassproblemer etter som instituttet nå har 3x40 tannlegestudenter og 3x12 tannpleierstudenter som skal dele på 60 behandlingsstoler. Dersom det skal tas opp flere studenter, må undervisningslokalene utvides. Troms fylkeskommune, som eier bygget, har planer om utvidelse, men det er foreløpig ikke gjort forpliktende vedtak i denne saken. I tillegg til økt husleie må man regne med å betale kostnadene for behandlingsstoler og annet utstyr til utvidelse av klinikken, samt kostnader til ombygging. Opptak av studenter ved IKO er dimensjonert i tråd med undervisningsfasiliteter og utstyr på universitetstannklinikken. Den faglige kompetansen ved instituttet dekker både tannpleie- og tannlegeutdanningen, og er i samsvar med NOKUTs krav. Ut fra kapasiteten på undervisningsfasiliteter, er det ikke mulig å ta opp flere studenter til tannpleieutdanningen. IKO ser på muligheten for å øke kapasiteten på tannpleierutdanningen i takt med at behovet for utdanning av tannleger kan gå ned, men dette vil være uheldig økonomisk. Studiepoengfinansieringen for 1 tannlege pr år er kr og for 1 tannpleier er kr En omlegging fra 10 tannleger til 10 tannpleiere reduserer inntekten til universitetet betydelig. IKO ønsker bedre markedsføring og et fleksibelt studietilbud på masternivå for tannpleiere. Sistnevnte kan ivaretas gjennom studiet master i helsefag flerfaglig studieretning. Helsefak vurderer opprettholdelse av tannpleierutdanningen som viktig, også innenfor gjeldende kapasitet. UiT er det eneste utdanningsinstitusjon nord for Bergen som tilbyr tannpleieutdanning, og har dermed et landsdelsansvar. Behovet for tannpleiere i regionen er stort. 5. Institutt for medisinsk biologi: Master i molekylær bioteknologi (sivilingeniør) (5-årig) Master i medisinske laboratoriefag (2-årig) Master i biomedisin (2-årig) Mastergradsprogrammet i molekylær bioteknologi Mastergradsprogrammet i molekylær bioteknologi har ikke hatt opptak siden Studieprogrammet legges ned når den siste gjenværende studenten har avlagt mastergradseksamen (våren 2016). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side32

33 Mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag Mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag er et mastergradsprogram for bioingeniører og skal gi spesialisering og økt kompetanse i takt med den metodologiske utviklingen, i tillegg til videreutvikling av bioingeniørfaglige oppgaver innen de medisinske laboratoriene. Programmet ble opprettet med mye faglig overlapp med mastergradsprogrammet i biomedisin, men det ble også opprettet to fleksible nettstøttede enkeltemner innen spesialfelt for bioingeniører, MBI-3102 Immunhematologi og transfusjonsmedisin (10 stp), og MBI-3104 Metodevalidering (10 stp). IMB vil legge ned mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag og ønsker å opprette fleksible enkeltemner som på sikt kan bli et nytt masterprogram for bioingeniører. Mastergradsprogrammet i biomedisin er nå åpnet for bioingeniører som ønsker å fortsette med en forskerkarriere. Mastergradsprogrammet i biomedisin UiT er alene i landsdelen om å tilby et mastergradsprogram i biomedisin. Biomedisin er et fag som gis til flere studieprogrammer i tillegg til de rene biologiprogrammene. Fagmiljøet driver forskning og tilbyr undervisning i biomedisin (fysiologi, cellebiologi, genetikk, histologi, molekylærbiologi, anatomi, immunologi, mikrobiologi, farmakologi og toksikologi etc.) i en rekke studieprogram innen medisin, odontologi og helsefag både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Fagmiljøet ved IMB vil derfor videreføres uavhengig av et mastergradsprogram i biomedisin eller ikke. IMB kan tenke seg å annonsere noen enkeltemner på nasjonalt nivå undervist av en institusjon eller som et samarbeid mellom flere institusjoner. De typiske folkesykdommene og eksisterende nasjonale forskningsstrategier gjør det viktig at man opprettholder gode studietilbud innenfor biomedisin, helse og bioteknologi. IMB gir undervisning i basal biomedisin til et flertall av helsefaglige studier ved fakultetet. Master i biomedisin er derfor viktig for rekruttering til ph.d. stillinger og av fremtidige ansatte i undervisningsstillinger innen biomedisin ved Helsefak. IMB har over 200 ansatte i ulike stillingskategorier, både i faste og midlertidige stillinger. Instituttet har 11 forskningsgrupper som publiserer forskning av høy internasjonal kvalitet. Mastergradsprogrammet i biomedisin er basert på forskningsaktiviteten til de ulike forskningsgruppene ved IMB og flertallet av forskningsgruppene er involvert i programmet. NOKUTs kompetansekrav innfris av instituttet. Antallet studenter på master i biomedisin har vært lavt til tross for høye søkertall. Antallet utenlandske søkere er høyt, men få av de som tilbys studieplass starter på studiet. Årsakene til dette er uklare, men kostnadsnivået i Norge er trolig en del av forklaringen. Antallet interne søkere har vært lavt. Dette skyldes at bachelorprogrammet i biomedisin er relativt nytt, med første opptak i De siste årene har antall studenter på bachelornivå økt, noe som forventes å føre til en økning i antall studenter på masternivå. IMB planlegger følgende konkrete tiltak: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side33

34 Bedre informasjonen på studiesiden og få tydeligere frem mulige tema på masteroppgavene og hvilke jobbmuligheter som finnes Etablere et alumninettverk for å spre informasjon om hvilke yrker/jobber som er mulig etter et slikt studium Øke fokus på allmennrettet formidling av forskningen som gjøres av masterstudentene Knytte bachelorstudentene tettere sammen med masterstudentene for å skape et bedre læringsmiljø, både sosialt og faglig ved at masterstudentene kan være med i undervisningen av bachelorstudentene Gjøre programmet enda mer attraktivt for utenlandske studenter ved å endre eksamen på enkeltemnene fra bestått/ikke bestått til karakterer Etablere gode utvekslingsavtaler med utvalgte relevante utenlandske institusjoner Bortsett fra aluminettverket vil alt kunne gjøres innenfor egne rammer, og med ressurser og kompetanse fra formidlingsseksjonen ved Helsefak. De fleste tiltak vil iverksettes allerede høst 2015/vår 2016, mens utvekslingsavtalene og alumninettverk vil ta noe lenger tid å få på plass. Fakultetet understreker at undervisning i biomedisin er en viktig del av utdanninger i medisin, odontologi og helsefag. Master i biomedisin er derfor et viktig rekrutteringstiltak for ph.d. stillinger og fremtidige ansatte i undervisningsstillinger innen biomedisin ved Helsefak. Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Saksbehandler: rådgiver Verena Woltering Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: Svar fra IFA Svar fra IHO Svar fra telemedisin ved IKM, samt innspill 8. september 2015 Svar fra IKO, samt innspill 8. september 2015 Svar fra IMB UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side34

35 Page 1 of 2 Fra: Woltering Verena[verena.woltering@uit.no] Dato: :41:13 Til: Woltering Verena Tittel: VS: Gjennomgang av studieprogramporteføljen From: Loennechen Thrina Sent: 23. april :15 To: Skaalvik Mari Wolff Cc: Mjelle Janne Erikke; Lagesen Kristin Subject: Gjennomgang av studieprogramporteføljen Til prodekan ufor utdanning Helsefak Jeg henviser til samtale tidligere i dag og henvendelsen «Gjennomgang av studieprogramporteføljen oversendelse til instituttene» datert , der man etter oppdrag fra universitetsdirektøren bes om å gjennomgå studieprogramporteføljen (ref ephorte 2014/5753). Målsettingen er «å redusere overlappende emner, samt redusere omfang av studietilbud». Videre står det : «Ifølge Kunnskapsdepartementet er det ikke hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper på mindre enn 20 studenter. Derfor er hovedkriterium for utvalg av studieprogram som skal gås gjennom, studentgrupper på mindre enn 20 studenter». Universitetsdirektøren har på bakgrunn av kriteriene valgt ut en rekke studieprogram til gjennomgang, hvorav Farmasi master er et av disse. Undertegnede mener at dette på nåværende tidspunkt ikke er relevant for farmasi. Årsaken er følgende: Institutt for farmasi har de siste årene hatt en omlegging av et femårig integrert masterprogram til en treårig bachelor- og et toårig masterprogram (en 3+2 modell). Vi startet opptak til begge programmene høsten 2012, samtidig som vi hadde inne alle studentene som var tatt opp til det femårige programmet de foregående årene inne. De som søkte det toårige masterprogrammet de første årene var derfor bare eksterne søkere (fra HiOA og HiNT), - men til sammen utgjorde mastergradskandidatene et kull på ca 30 studenter. Høsten 2015 er første gang det tas opp både egne og eksterne søkere til det toårige masterprogrammet, og vi har vært veldig spent på søkermassen. Vi har nå fått antallet 1. prioritets søkere til det toårige masterprogrammet, og det er: 70 søkere. Det gjenstår å se hvor mange av disse som tilfredsstiller kravet om gjennomsnittskarakter på minimum C, men det er rimelig å anta at 35 studieplasser fylles. I tillegg kan det nevnes at 1. prioritetssøkere til bachelorprogrammet var 72, og farmasi i Tromsø har samme prosentuelle økning i søkertallet fra i fjor til i år som resten av landet, ca 30%. Med hilsen Thrina Loennechen Instituttleder IFA file:///c:/pdfconv/ep11prod/505200_fix.html Side

36 Page 2 of 2 Thrina Loennechen Instituttleder/Professor Institutt for farmasi Det Helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø- Norges Arktiske Universitet file:///c:/pdfconv/ep11prod/505200_fix.html Side

37 U T NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2015/2084 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Svar pa IHO pa gjennomgang av studieprogramportefoljen Vi viser til brev av vedrorende gjennomgang av studieprogramportefoljen (referanse ephorte 2014/5753). Ved Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) har universitetsdirektoren pa bakgrunn av de gitte kriterier valgt ut Masterprogram i sykepleie for gjennorngang. Ledelsen ved Helsefak vil i tillegg at tilsvarende gjennomgang gjores for programmene Radiografi, Master i helsefag, studieretningene Flerfaglig master og Aldring og eldreomsorg. Gjennomgang fra IHO samles i ett dokument, og for hver utvalgte studieretning presenteres forst en oversikt og analyse av sokertall, kvalifiserte sokere, antall ja-svar, frafall, gjennomforingsgrad, aktive studenter per i dag og antall uteksaminerte mellom Deretter besvares de spesifikke sporsmalene som er gitt i oversendelsesbrevet med en oppsummerende vurdering fra instituttleder. BACHELOR I RADIOGRAFI Studiet er 3 Arig. Tabell 1: Sokere, frafall, aktive studenter (tall fra samordnet opptak og DBH) De siste 6 arene har antall forsteprioritetssoker vwrt relativt konstant rundt gjennomsnittsverdien 34,7 med en markert nedgang i 2014 (28 sokere). Det er for tidlig a si om dette skyldes en nedadghende trend, eller om det skyldes naturlige svingninger i sokermassen. Antall forsteprioritetssokere pr studieplass har i denne perioden ligget rundt 1,1 noe som er under landsgjennomsnittet pa 1,8 (data fra Samordna opptak) for samme periode. I perioden har antall uteksaminerte ikke vxrt over 20 kandidater som er det navxrende kandidatmaltallet. I gjennomsnitt motte 27 studenter i perioden , med unntak av kull 2013 hvor kun 17 motte til studiet. Gjennomforingsprosenten for de studentene som startet i perioden , og fullforte er hhv 48-, 52- og 56%. Det er positivt at antallet uteksaminerte / fullforingsgraden siste ar, 2014, var det hoyeste i denne perioden samtidig som frafallet i forste studiear har holdt seg relativt konstant. Pa nasjonalt niva er ifolge rapport 14/2012 fra Statistisk sentralbyra. (SSB), fullforingsgraden 75% for radiografutdanningene. Tabell 1 og tekst under tabellen er hentet fra Intern evaluering av Bachelorutdanningen i radiograf v/ Toril Hansen og Oystein Olsen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmotlak@uit.no / uit.no Side37

38 H ri Sokertall 'Vaud 000t11: Akseptel I tilhud FrA.111 Aktive stmlenter Antdlluteks,uninerte Diagram 1: Sokere, frafall, aktive studenter Bachelor i radiografi Vurdering: Som en oppfolging av rapportering av utdanningskvalitet for 2012 bestilte fakultetsstyret for Helsefak en seerskilt evaluering av radiografutdanningen i sak FS Helsefak Rapporten ble oversendt Helsefak I rapporten papekes en del av utfordringene som vi i det folgende skal besvare. IHO er i dialog med fakultet og Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) om videre oppfolging. Radiografutdanningen ved IHO har slitt med rekruttering og gjennomforing, slik analysene ovenfor viser. Studietilbudet, som er det eneste nord for Trondelag dekker et landsdelansvar for utdanning av radiografer til landsdelens helsetjenester. IHO er i dialog med fagmiljoet pa UNN, og et seminar med tittel «Fremtidens radiografutdanning i nord?» med deltakere fra fakultetet, institutt, studieretning og representanter fra Helse Nord vil bli avholdt tidlig pa hosten. Dette seminaret vil samle fagfolk i definisjonen av hvordan fremtidens radiografutdanning kan baseres pa et omforent ansvar i sektoren. Det utdannes i dag radiografer ved flere andre studiesteder i Norge (Oslo, Gjovik, Drammen, Bergen, Trondheim og Tromso). Nasjonalt sett er det hoy utdanningskapasitet. En nasjonal samordning har ikke vxrt diskutert, men i prosessen med revisjon av studieplan vil tettere samarbeid med aktuelle studiesteder og miljo bli vurdert. Nasjonal samordning er videre et av mange sporsmal som skal besvares gjennom Praksisprosjektet i regi av KD. Instituttleder anser det hensiktsmessig A avvente rapport fra Praksisprosjektet for det gjores en vurdering av mulig nasjonal samordning. I regi av UHR vil tettere samarbeid og en eventuell harmonisering av laeringsmal som igjen muliggjor migrasjon mellom utdanningsstedene bli tatt til drofting med radiografutdanningene hosten Instituttleder firmer det ogsa hensiktsrnessig a avvente resultat fra de planlagte motene slik at radene herfra kan tas med i videre planverk. När det gjelder sammenheng mellom utdannings- og forskningsvirksomheten, fagmiljoets storrelse, robusthet og forskningsaktivitet, sa er gjennomsnittsalderen pa de faste vitenskapelige ansatte hoy, neermere 60 An 1 av 6 stillinger er besatt av personale med forstestillingskompetanse UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no uit.no 2 Side38

39 (dosent). Flere publikasjoner har utghtt herfra de siste Arene, og dosenten soker i âr midler fra He lse Nord. Dersom det blir tilslag ph den soknaden, vil det bidra til at et forskningsprosjekt og en stipendiat innen strhleterapi knyttes til utdanningen. Utover dette trenger utdanningen a bygge ytterligere forskningskompetanse spesielt innen radiografi, strdlevern og teknologi. En styrking med professor II-tilknytning vine gitt fagmiljoet et loft og sikret tilfredsstillelse av NOKUT sine kriterier og standarder for akkreditering. Nâr det gjelder rekrutteringssituasjonen, gjennomforing og frafall, samt resultater fra programevalueringer viser oversikten ovenfor, samt rapporten til Helsefak, at utdanningen har utfordringer. Al le disse forhold, samt ivaretakelse av helhet og sammenheng i programmet og sikring av lwringsmillo vil bli satt pa dagsorden i den foresthende revideringen av studieprogrammet. Radiografutdanningen er en hoyspesialisert profesjonsutdanning som krever mye fagspesifikk undervisning. Intern samordning bestár i at Radiografutdanningen deltar pa flere av Helsefak sine tverrprofesjonelle undervisningsopplegg. Med det klare landsdelsansvaret for a utdanne en viktig faggruppe for helsetjenesten i nord, er studieprogrammet innenfor UiT sine definerte satsningsomrader. Studieleder viser ogsh til at det allerede er gjort et betydelig forbedringsarbeid innad i studieprogrammet som begynner a vise seg i bedrede studentevalueringer. Endringer som gjores for a mote kriteriene: 1. Hvilke tiltak kan gjennomfores innenfor instituttets eksisterende ramme? Pa basis av evalueringsrapporten fra er det allerede igangsatt en prosess med gjennomgang av alle nevnte punkter, revisjon av ny fagplan i henhold til behov i sektoren og gjennomgang av kompetansen i fagmiljoet. Det settes ogsh i gang en prosess for a sikre kompetanseoverforing fra ansatte med hoy alder ved utdanningen til yngre medarbeidere, samt rekruttering av godt kvalifisert vitenskapelig personale. Studieleder mener ogsh at deltakelse pa rekrutteringsmesser vil vre et viktig bidrag for a oke antallet forsteprioritetssokere. 2. Hvilke tiltak vil kreve okte ressurser (angi belop)? Seminar- og fagplanarbeid kr i studiehret , kompetansehevning via en professor II stilling vil koste arlig kr , styrket samarbeid med samarbeidsmoter med tilsvarende fagmiljo nasjonalt kr Arlig. I tillegg onskes styrking av laboratorier og egnede lokaler til ferdighetsovelser i det nye MH-II, men kostnadsoverslag foreligger ennh ikke. 3. Angi tidsperspektiv pa endringstiltak. Studiehset vil bli brukt til den skisserte prosessen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@ uit.no uit.no 3 Side39

40 MASTER I HELSEFAG FLERFAGLIG STUDIERETNING Studiet kan tas som 2-arig fulltid eller 3-arig deltid, etter studentens valg. Analysen viser at sokertallene til flerfaglig studieretning er hoye, men at antall kvalifiserte er pa omkring halvparten kullet: Tabell 2: Sokere, frafall, aktive studenter 2010 Flerfaglig studieretning (tall fra FS) Arstall for opptak 2010 Antall sokere 88 Kvalifiserte 36 Akseptert tilbud 20 Frafall forste 5r 4 Aktive studenter n5 2 Antall uteksaminerte 16 Gjennomforingsgrad: Antall fullforte pa deltidsstudiet pa normert tid (dvs var 2013): 7 Antall fullforte pa deltid ett semester utover normert tid (dvs host 2013): 2 Antall fullforte pa deltid to semester utover normert tid (dvs var 2014): 3 Antall fullforte pa heltidsstudiet pa normert tid (dvs var 2012): 3 Antall fullforte pa heltid to semester utover normert tid (dvs var 2013): 1 Ikke fullfort/aktive studenter pr. i dag fra 2010 kullet: 2 deltidsstudenter. Den ene hadde permisjon i ett ar og den andre fikk forsinket studieprogresjon da hun strok tre ganger i samme emnet. Begge har utsatt innlevering av masteroppgaven til host kullet: Tabell 3: Sokere, frafall, aktive studenter 2011 Flerfaglig studieretning (tall fra FS) Arstall for opptak 2011 Antall sokere 76 Kvalifiserte 49 Akseptert tilbud 17 Frafall forste 5r og senere* 6 Aktive studenter n5 1 Antall uteksaminerte 10 2 ikke mott host ikke mott siden var som ikke har mott pa studiet etter to ars permisjon UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no uit.no 4 Side40

41 2 som har ett emne og masteroppgaven igjen. Den ene har ikke mott siden var 2012 og den andre har ikke mott siden var Gjennomforingsgrad: Antall fullforte pa deltidsstudiet pa normert tid (dvs var 2014): 6 Antall fullforte pa deltid ett semester utover normert tid (dvs host 2014): 2 Antall fullforte pa deltid to semester utover normert tid (dvs var 2015): 1 Antall fullforte pa heltid ett semester utover normert tid (dvs host 2013): 1 Ikke fullfort/aktive studenter pr. i dag fra 2011 kullet: 1 som har stroket to ganger pa masteroppgaven. Studenten var opprinnelig heltidsstudent og er to ar utover normert studietid. Han planlegger alevere masteroppgaven host kullet: Tabell 4: Sokere, frafall, aktive studenter 2012 Flerfaglig studieretning (tall fra FS) Arstall for opptak 2012 Antall sokere 103 Kvalifiserte 49 Akseptert tilbud 19 Frafall forste 6r og senere* 10 Aktive studenter na 6 Antall uteksaminerte 3 6 motte ikke pa studiet host reserverte studieplassen til host 2013, men startet da pa Master i sykepleie 1 har ikke mott siden var 2013 og har to emner og masteroppgaven igjen 2 har ikke mott siden var 2014 hvorav den ene har ett emne og masteroppgaven igjen og den andre har masteroppgaven igjen. Gjennomforingsgrad: Antall fullforte pa deltidsstudiet pa normert tid (dvs var 2015): 2 Antall fullforte pa heltid pa normert tid (dvs var 2014): 1 Ikke fullfort/aktive studenter pr. i dag fra 2012 kullet: 6 Det er 4 som leverer masteroppgave host 2015 (ett semester utover normert tid) og 2 (begge pa deltid) som har hatt permisjon. Den ene hadde 1 ars permisjon og har ett emne og masteroppgaven igjen og den andre studenten har hatt permisjon i 3/4 ar og har masteroppgaven igjen kullet: Tabell 5: Sokere, frafall, aktive studenter 2013 Flerfaglig studieretning (tall fra FS) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@ uit.no / uit.no 5 Side41

42 - En student (fulltid) sokte og fikk overforing fra Masterstudiet i helsevitenskap ved NTNU - En annen student (deltid) byttet studieretning innad pa Master i helsefag, dvs fra studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi til flerfaglig studieretning - En tredje student (deltid) sokte og fikk overforing fra Master i klinisk helsearbeid ved Flogskolen i Buskerud Det betyr at det var totalt 16 studenter pa 2013 kullet. ** Den ene startet ikke host 2013 og den andre startet pa Masterstudiet i sykepleie host Gjennomforingsgrad: Antall fullforte pa heltid pa normert tid (dvs var 2015): 1 Antall fullforte pa deltid var 2015: 1 (studenten var pa deltid, men har vxrt student ved Master i helsefag siden host Dette er studenten som er nevnt ovenfor i teksten, som byttet fra studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi til flerfaglig studieretning). Ikke fullfort/aktive studenter pr. i dag fra 2013 kullet: 12 Deltidsstudentene skal etter normert tid fullfore var Det er 10 aktive studenter. Ytterligere 2 studenter er i permisjon hvorav den ene kun har tatt ett emne av masteren, og den andre har kun masteroppgaven som gjenstar kullet: Tabell 6: Sokere, frafall, aktive studenter 2014 Flerfaglig studieretning (tall fra FS) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side42

43 Gjennomforingsgrad: Det er 1 fulltidsstudent ph kullet bestaende av 4 studenter. Etter normert tid skal fulltidsstudenten fullfore var De tre studentene pa deltidsstudiet skal etter normert tid fullfore var Flerfaglig studieretning kull < FA_ NS Sokertall J KviIif iserte Akseptert tilbud Fratall N Aktive studenter Antill uteksaminerte Diagram 2: Sokere, frafall, aktive studenter Flerfaglig studieretning, Master i helsefag Vurdering: Flerfaglig studieretning er den eldste studieretningen ved masterprogrammene ved IHO. Studiet har fokus pa sammenhenger mellom praktisk virksomhet, kunnskapsdannelse, forskning og helsepolitiske utviklingstrekk. Studiet har nâ folgende helsefagpersonell som malgrupper: ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere, vernepleiere og tannpleiere. Studieretningens emner danner grunnlag for flere emner som inngar i masterprogrammets andre studieretninger, som Grunnlagstenkning i helsefagene HEL-3100 (20 stp), Metode og metodologi HEL-3120 (10 stp), Fagtradisjoner og kunnskapsformer HEL-3130 (10 stp), samt Ulike utvildingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten HEL-3150 (10 stp). Pa denne maten danner studieretningens emner et grunnlag som de andre studieretningene baserer seg pa. Ved studieretningen er det opplagt utfordrende rekrutteringsbildet blitt tatt til etterretning og i desember 2014 ble et arbeid igangsatt med en intern evaluering av masterprogrammene ved IHO inkludert flerfaglig studieretning. Det interne revisjonsarbeidet er paghende. Til tross for utfordringer med rekruttering og gjennomforing, slik analysene ovenfor viser, er det klart at studietilbudet tar et landsdelsansvar ved A gi et flerfaglig tilbud om mastergrad til fagpersoner med bachelorgrad. Ergoterapeuter, radiografer og tannpleiere har ikke andre profesjonsspesifikke mastertilbud i landsdelen. SAledes er studieprogrammet innenfor UiTs definerte satsingsomrade a kunne tilby langsgaende lop fra bachelor til master og ph.d for de helsefaggruppene som utdannes ved universitetet. Programmet har en styrke ved a vxre flerfaglig, noe som papekes av studenter som har fullfort studiet. Lwrerlaget ved programmet er enige i at UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side43

44 studieprogrammet kan spisses og i storre grad innrettes faglig mot primwrhelsetjenesten, samt lofte frarn tverrfaglighets-perspektivet i stone grad med tydeligere aktualisering og innretting mht kommunehelsetjenesten, og slik sett fremsta med et omforent ansvar i sektoren. Nasjonalt er det ikke opplagt hvilke andre universiteter programmet kan samordnes med. Intern pa Helsefak er et samarbeid om emnet HEL-3100 innledet med master i barnevern som ledes fra RKBU. Internt ved IHO er det fortsatt mulig A samordne/samkjore mer med andre studieretninger som ogsa har rekrutteringsutfordringer. Ved flerfaglig studieretning har alle tilsatte forstestillingskompetanse og flere tilsatte har professorkompetanse. Flerfaglig studieretning oppfyller NOKUT sine kriterier og standarder for akkreditering. Bade rekrutteringssituasjonen, gjennomforing og frafall, samt ivaretakelse av helhet og sammenheng i programmet og sikring av lwringsmiljo vil bli satt pa dagsorden i den forestaende revideringen av studieprogrammet. Med et klart landsdelsansvar om a kunne tilby et helhetlig masterlop for alle helsefaglige profesjonsgrupper i nord, samt store potensiale for A vektlegge tverrprofesjonelt samarbeid er studieprogrammet innenfor UiT sine definerte satsningsomrader. Det vises ogsa til det igangsatte revideringsarbeidet som vil innbefatte det nye fusjonerte IHO. Endringer som gjores for a mote kriteriene: 1. Hvilke tiltak kan gjennomfores innenfor instituttets eksisterende ramme? Det er allerede igangsatt en prosess med gjennomgang av alle nevnte punkter som inkluderer utvikling av ny fagplan i henhold til varslet behov for kompetanseloft i komrnunesektoren. I denne prosessen vil vi ogsa diskutere mulighet for samkjoring/sammenslaing av flere studieretninger ved IHO. Ved eventuell sammenslaing av studieretninger bor det utvikles emnetilbud som gir studenter valgfrihet mht fordypningsomrader innen gitte rammer. Revidert studieplan med reviderte emnebeskrivelser vil foreligge til styrebehandling tidlig hosten Hvilke tiltak vil kreve okte ressurser (angi belop)? Revisjonsarbeidet kommer ogsa til a inkludere eksisterende videreutdanninger ved Hogskolen i Harstad (HiH) og Hogskolen i Narvik (HiN) som kan innga som nye emner i masterprogrammet etter fusjonen Seminar- og fagplanarbeid i studiearet vil med inkludering av HiH og HiN komme pa et belop tilsvarende kr I utviklingsarbeidet vil det medga personellressurser, i hvor stor grad vites ikke, men det avhenger blant annet av hvor mange studieretninger som skal involveres. 3. Angi tidsperspektiv pa endringstiltak. StudieAret vii bli brukt til den skisserte prosessen. MASTER I HELSEFAG STUDIERETNING ALDRING OG ELDREOMSORG Studieretningen het He Ise- og omsorgstjenester til eldre fra host 2011, men har endret navn til Aldring og eldreomsorg fra og med kull Studiet er deltid og tas over tre ar. Pr. liar 2015 er det tre kull pa studieretningen: 2011, 2012 og Det var ikke opptak i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no / uit.no Side44

45 2011 kullet: Tabell 7: Sokere, frafall, aktive studenter 2011 Studieretning He lse- og omsorgstjenester til eldre (tall fra FS) Arstall for opptak 2011 Antall sokere 36 Kvalifiserte 8 Akseptert tilbud 7 Frafall forste 5r 1 Aktive studenter n5 1 Antall uteksaminerte 5 Gjennomforingsgrad: Antall fullforte pa normert tid (dvs var. 2014): 5 Ikke fullforte/aktive studenter pr. i dag fra 2011 kullet: 1 Studenten fikk forlenget fodselspermisjon ut over ett âr, da emnet studenten skal ta ved tilbakekomst ikke gar for Val Etter normert studietid skal studenten vxre ferdig med studiet vhr kullet: Tabell 8: Sokere, frafall, aktive studenter 2012 Studieretning He lse- og omsorgstjenester til eldre (tall fra FS) Arstall for opptak 2012 Antall sokere 51 Kvalifiserte 26 Akseptert tilbud 19 Frafall forste 5r og senere* Aktive studenter na Antall uteksaminerte ** 9 7 motte ikke host har ikke mott siden vhr 2013 (har gjennomfort 40 stp) 1 har ikke mott siden vhr 2014 (har gjennomfort 60 stp, og skal ta emnet HEL AI-en 2016) Gjennomforingsgrad: 5 studenter fullforte ph normert tid vhr student fikk karakteren F (ikke bestatt) ph masteroppgaven \Tar student startet emnet HEL-3904 hosten 2014, men har ikke levert mastergradsoppgaven. ** Pa denne studieretningen kan studentene velge h slutte etter h ha besthtt de forste 80 studiepoeng (de to forste studiehrene), jf studieplanen av 2012: "Ramrneplanens (2010) innhold for UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side45

46 Videreutdanning i aldring og eldreomsorg er oppfylt nar 80 studiepoeng er gjennomfort og godkjent." Fra 2012 kullet var det 3 studenter som avsluttet etter 80 studiepoeng (dvs var 2014) kullet: Tabell 9: Sokere, frafall, aktive studenter 2014 Studieretning Aldring og eldreomsorg (tall fra FS) Studentene skal etter normert tid fullfore vas STUDIERETNING ALDRING OG ELDREOMSORG Kull 2011, 2012 og III 0 Sokertall Kvalifiserte 111Akseptert tilhud Frafall Aktive studenter Antd11 uteksaminerte Diagram 3: Sokere, frafall, aktive studenter 2011, 2012 og 2014 Studieretning aldring og eldreomsorg, Master i helsefag Vurdering: Aldring og eldreomsorg er et fagfelt som ble etablert som videreutdanning i Tromso i Opptakskravet er helsepersonell med bachelorgrad eller tilsvarende 3-arig utdanning innen helse- UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no uit.no 10 Side46

47 og sosialfag. De fleste som blir tatt opp er sykepleiere, men ogsa ergoterapeuter, fysioterapeuter og vernepleiere har v2ert studenter ved utdanningen. Forste kull pa masterstudiet ble tatt opp i Nasjonalt eller landsdelsansvar: Aldring og eldreomsorg er et fagfelt som de fleste hogskolene har hatt tilbud om, for eksempel har Hogskolen i Harstad (HIH) dette som et videreutdanningstilbud. Ved Universitetet i Oslo tilbys det et masterprogram i avansert geriatrisk sykepleie. Universitetet i Nord land har emner innen demens og alderspsykiatri og demensomsorg, og ifolge nettsiden kan det synes sorn om noen emner kan innpasses i master i klinisk sykepleie og noen er pa lavere grad. Nar UiT Norges arktiske universitet fusjonerer med HIH vil det bli en viktig diskusjon integrere videreutdanningstilbudet i den etablerte mastergrad i helsefag. UiT vil da ywre den eneste aktoren i Troms og Finnmark og som har utdanning pa masterniva knyttet direkte til fagomradet. Vi mener at dette landsdelsansvaret er viktigere enn et nasjonalt samordnet studietilbud. Studietilbudet er styrt av en nasjonal rammeplan (med samme navn som studieretningen ved UiT) som er utgangspunktet for det faglige innholdet i studieretning aldring og eldreomsorg, mastergrad i helsefag. Slikt sett er studietilbudet basert pa omforent ansvar i sektoren og faller inn under UiT sine definerte satsningsomrader. Sammenheng mellom utdannings- og forskningsvirksomheten: fagmiljoets storrelse, robusthet og forskningsaktivitet: I arbeidet med a etablere de tidligere videreutdanningene som masterlop etter fusjonen i 2009 ble det bestemt at opptakstallet over tre ar skulle vxre da tilbudet er pa deltid. Studieprogrammet ble tilpasset strukturen som ble bestemt i forbindelse med etableringen av studieretninger innen mastergradsprogrammet i helsefag. Studielopets lengde ble okt fra 60 til 120 studiepoeng, dog uten tilforsel av midler for ansettelse av vitenskapelig personell utover de to stillingene som opprinnelig var tilknyttet fagomradet. En forutsetning var at det skulle ywre felles undervisning pa 30 stp, og at flerfaglig studieretning skulle ha hovedansvaret for denne delen (se ovenfor). I tillegg gjennomfores per dato tre av emnene pa 10 stp som enkeltemner der helsepersonell kan soke uavhengig av masterprogrammene. Emnene er henholdsvis HEL-3003 Aldring og gamle menneskers livsvilkar, HEL-3004 Somatiske lidelser og behandling i eldre ar og HEL-3009 Demens og alderspsykiatriske lidelser. Fagmiljoet har ikke hatt som mal a vaere ledende innen forskning pa fagfeltet, men onsker a tilby en masterutdanning som forer til bedre kvalitet i helsetjenesten til gamle pasienter og deres parorende gjennom forsknings- og kunnskapsbasert undervisning pa hoyt niva. Gjennom et nxrt samarbeid med de kliniske fagmiljoene utvildes timeplaner og pensumlitteratur. I tillegg er begge de vitenskapelig ansatte tilknyttet en forskningsgruppe som har flere prosjekter innen fagomradet. Rekruttering: Eldreomsorg og geriatri er et fagfelt som det er utfordrende a rekruttere til. Siden 1987 har det til tider vxrt store problemer med a fa nok studenter, men samfunnsansvaret har hele tiden weft avgjorende for at studieretningen har bestatt. Arsakene kan vatre mange, og her kan nevnes at geriatri og eldreomsorg er felt som over lang tid har hatt lay status der holdninger bade i helsetjenesten og i samfunnet for ovrig om at det ikke er faglig spennende og utfordrende nok a arbeide med gamle mennesker, eller at gamle mennesker kun trenger en hjelpende hand og at grundig fagkompetanse ikke behoves. Samtidig framheves det i meldinger og faglitteratur at det er et stort behov for kompetanse innen fagomradene, og universitetet har gjennom sine kanaler en mulighet for a framheve et viktig felt ved a satse pa det, jf. samfunnsoppdraget. En annen utfordring er at eldreomsorg har generelt lay bemanningsnorm spesielt i kommunehelsetjenesten. Dette medforer at arbeidsgivere ikke kan frigi flere ansatte til utdanning pa samme tid, og stram okonomi gjor at UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no uit.no 11 Side47

48 det kan vxre vanskelig a gi lonnet permisjon for de som onsker a ta videre studier. Det kan vwre en av grunnene til sma studentkull, og et samarbeid med kommunene i rekrutteringsarbeid er viktig. Rekruttering av enkeltemne-studenter er en egen sak som det kan arbeides mye mer med og tydelig synliggjore pa UiTs hjemmesider at vi tilbyr disse emnene. Aha mange enkeltemne-studenter kan ogsa vxre selvrekrutterende til mastergradsstudiet. Helhet og sammenheng i programmet: Studieretningen er strukturert slik at det gir en helhet der temaer kommer i sekvenserer som skal gi studentene kunnskap i et sammenhengende lop. Pa samme tid er enkeltemner bygd opp slik at studentene kan supplere kunnskap de allerede har, og kan komme tilbake for a fullfore hele masterlopet. Nar enkeltemner gjennomfores er det et viktig pedagogisk prinsipp at undervisningen blir gitt sammen med de ordin2ere mastergradsstudentene. Pa denne maten blir de en del av et tverrprofesjonelt lzeringsmiljo der de bidrar med sin kunnskap. Innholdet i studieretningen er knyttet til aldringens mangfold, helsefremmende arbeid, den syke gamle pasienten, den geriatriske pasienten (inkludert hjerneslag, demenssykdom og alderspsykiatri), ivaretakelsen av pasientgruppene, faglig ledelse og kvalitetsutvilding. Det arbeides kontinuerlig med a videreutvikle studieforlopet slik at emnene styrkes og folger opp ny kunnskap innen feltet. Ut fra studentevalueringer og foresporsler fra praksisfeltet fyller studieprogrammet et behov for kunnskap i praksisfeltet bade i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Av de to vitenskapelig ansatte ved studieretningen har 1 forstestillingskompetanse og den andre sender inn soknad over sommeren. NOKUT sine kriterier og standarder for akkreditering tilfredsstilles godt innenfor rammen, da studieretningen ogsã inngar i masterprogram i helsefag. Ivaretakelse av lwringsmiljo: I evalueringene framhever studentene at lxringsmiljoet er godt, og enkeltemne studentene opplever a bli godt integrert i klassen. Studieretningen har laget en systematisk plan for oppfolging av studentene fra opptak til avslutning. Nar studentene er ferdig med studiet holdes fortsatt kontakt med invitasjoner til ulike faglige motepunkter. Vurdering av intern samordning/sammenslaing: Fe Iles undervisning tilsvarende 30 stp slik forutsetningene var ved opprettelsen av studieretningen, gjennomfores. I tillegg kommer felles undervisning i noen temaer (eksempelvis organisasjon, ledelse, kunnskapsformer og masteroppgaveseminar) med flerfaglig studieretning, psykisk helse og helsesosterfag. Ut fra fagomradets art er det fortsatt onskelig a ha en egen studieretning med et spesifikt ansvar samtidig som det ma diskuteres felles motepunkter pa tvers av emner. Utover det som er sagt ovenfor, kan vi bemerke folgende vedrorende rekruttering og frafall: Mange av sokerne er ikke kvalifisert fordi de ikke har sendt inn dokumentasjon pa kravet om praksis i ett ar eller oppfyller metodekravet tilsvarende 10 stp da opptak ved masterprogram i helsefag har metodekrav. Antall studenter som har fullfort enkeltemner fra host 2012 til var. 2015: HEL Aldring og eldre menneskers livsvilkar: 3 HEL Somatiske sykdommer og lidelse i eldre ar: 5 HEL Demens og alderspsykiatriske lidelser: 6 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no / uit.no 12 Side48

49 Resultater fra programevalueringer: I studieretningen gjennomfores dialogbasert evaluering ved slutten av hvert emne i tillegg til en skriftlig evaluering fra studenter og faglig tilsatte. Fagansvarlig sammenfatter evalueringen og gjor en vurdering som sendes Programstyret. neste emne begynner far studentene tilbakemelding pa handteringen av evalueringen sammen med en kort gjennomgang av eksamensresultatet. Studentene er godt fornoyd med studieforlopet. De framhever det viktige i a ha fagspesifikk undervisning, samtidig som de ogsâ mener at felles undervisningen gir nye perspektiver pa sine respektive fag og arbeidsomrader. De skriver ogsa at undervisning har et hoyt niva, samt at veiledning og oppfolging gjennom studiet er meget godt planlagt og gjennomfort. Studentene er godt fornoyd med at forslag til endringer blir vurdert, og at de far vite pa hva som blir gjort og hvorfor. Studieretningen aldring og eldreomsorg inngar som nevnt i masterprogram i helsefag ved IHO. Det igangsatte revideringsarbeidet som vil innbefatte det nye fusjonerte IHO inkluderer ogsa studieretningen. Endringer som gjores for a mote kriteriene: 1. Hvilke tiltak kan gjennomfores innenfor instituttets eksisterende ramme? I studieretningen diskuteres det a gjore endringer som vil gjore programmet bedre, og va2re mer rettet mot utfordringene i fagfeltet bade i spesialist- og i kommunehelsetjenesten. Det er fortsatt onskelig med et flerfaglig opptak med de samme krav som til masterstudiet, og agjennomfore emner som enkeltemner nar de ordinwre studentene har undervisning. I det folgende skisseres et forelopig forslag til studieforlop med endringene klare til opptak Det legges inn en klarere tilknytning til praksis der oppgaver defineres i hvert av de fagspesifikke emnene. For a diskutere innhold og struktur er det onskelig a ha et tett samarbeid med fag- og forskningsmiljoet i Nord- Norge. Det onskes derfor en ressursgruppe med representanter fra de aktuelle miljoene. Et forslag til hvordan innholdet i studieprogrammet kan endres er som folger 1. Fellesemner for alle studieretningene i temaene: Vitenskapsteori og etikk, Metode, metodologi og forskningsetikk og Utvikling av prosjektbeskrivelse 2. Studieretningsspesifikke emner pa til sammen 90 stp i Aldring, livsvar og helsefremmende arbeid, Geriatriske lidelser og farmakologi (geriatri og farmakologi), Hjerneslag og geriatrisk rehabilitering, Demens og alderspsykiatriske lidelser, Organisering, faglig ledelse og kvalitetsutvikling og Mastergradsoppgave (40 stp). Samordning med emner som na drives som videreutdanninger ved Hogskolen i Harstad og Narvik ma ogsa vurderes. 2. Hvilke tiltak vil kreve okte ressurser (angi belop)? Seminar- og fagplanarbeid i nwrt samarbeid med praksisfeltet beregnes til kr i studiehret , kompetansehevning via en professor II stilling innen geriatri vil koste arlig kr Angi tidsperspektiv pa endringstiltak. Revisjon av studieplan med nodvendige vedtak i Instituttet gjores innen juli Studenter tas opp etter revidert studieplan hosten Studiearet vil bli brukt til den skisserte prosessen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no / uit.no 13 Side49

50 MASTER I SYKEPLEIE Studiet startet forste gang host 2013, og har hatt to opptak: i 2013 og Studiet er 3-arig deltid. Studentene skal etter normert studietid fullfore henholdsvis var 2016 og var kullet: Tabell 10: Sokere, frafall, aktive studenter 2013 Master i sykepleie (tall fra FS) Arstall for opptak 2013 Antall sokere 67 Kvalifiserte 38 Akseptert tilbud 27 Frafall forste 5r og senere* 16 Aktive studenter n5 11 Antall uteksaminerte 0 12 motte ikke host sluttet var sluttet var 2015 Gjennomforingsgrad: Pr. i dag bestar kullet av 11 studenter. 8 er aktive studenter. 3 har endringer i studieprogresjon: 1 student har tre emner og masteroppgaven som gjenstar. Studenten leverte legeerklwring pa ett emne, men meldte seg ikke opp til ny (utsatt) eksamen. Studenten er registrert med ikke mott i to andre emner. Det er uldart om studenten onsker a fortsette studiet. 1 student har permisjon og har ett emne og masteroppgaven igjen. 1 student har permisjon fra studiet og vil ha fire emner og masteroppgaven som gjenstar a ta kullet: Tabell 11: Sokere, frafall, aktive studenter 2014 Master i sykepleie (tall fra FS) Arstall for opptak 2014 Antall sokere 46 Kvalifiserte 19 Akseptert tilbud 8 Frafall forste 5r 4 Aktive studenter n5 * 4 Antall uteksaminerte 0 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no uit.no 14 Side50

51 Pr. i dag har kullet 4 studenter, men det er uklart om 2 av disse onsker a fortsette. Gjennomforingsgrad: Kul let skal etter normert tid fullfore var MASTER I SYKEPLEIE KULL 2013 OG INAntall solcere a Kvalitiserte Akseptert tlibud FratAl Aktive studenter Diagram 4: Sokere, frafall, aktive studenter 2013 og 2014 Master i sykepleie Vurdering: Masterprogram i sykepleie er det nyeste masterprogrammet ved IHO, med forste opptak i Studiet har en praksisnwr profil der studentene i lwringsprosessen systematisk tar utgangspunkt i egne erfaringer fra klinisk arbeid. Fagprofilen er fundert i sentrale begrep i faget, som pasientsentrert etisk praksis, ansvar og kontinuitet. Rekrutteringen til programmet har vxrt overraskende lay. Sokertall har vwrt godt, men antall studenter som er i gjennomforing er lavt. Det ble lagt ned et betydelig arbeid for a fa til masterprogrammet i sykepleie, som i tillegg til det ordinxre studieforlopet ogsa inkluderte mulighet for aintegrere spesifikke kliniske fordypninger (infeksjonssykepleie og kardiologisk sykepleie) som bygget pa tidligere videreutdanninger i klinisk sykepleie og hadde medfolgende stillingsressurser. Pa grunn av ressurssituasjonen vedtok imidlertid instituttstyret afryse disse stillingshjemlene og kun lyse ut det generelle masterlopet. Masterprogrammet gjennomfores i samarbeid med masterprogram i helsefag og bestar per i dag av folgende fagspesifikke emner: SYP-3001 Fagforstaing i sjukepleie (20 stp), SYP-3002 Sykepleietradisjon: Historie og teori (10 stp), SYP-3003 Vitenskapsfilosofi og grunntenkning i sykepleie (10 stp), SYP-3004 Sykepleiefaglig ledelse og samarbeid (10 stp) og SYP-3901 masteroppgave i sykepleie (40 stp). I samarbeid med masterprogram i helsefag inngar folgene tverrprofesjonelle emner: HEL-3120 Metode og metodologi (10 stp) og HEL-3150 Ulike utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten (10 stp). I tillegg er det felles undervisningsopplegg med HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer (10 stp). Studentevalueringer av gjennomforte emner sa langt er gjennomgaende sywrt gode og programmet fremstar ut fra dette som kvalitativt godt. UIT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no / uit.no 15 Side51

52 Ved masterprogram i sykepleie er det opplagt utfordrende rekrutteringsbildet blitt tatt til etterretning. Det er kjent at bade studenter og arbeidsgiver etterspor mulighet for kliniske fordypninger i programmet, og mange er pa vent pa slike tilbud. Slik sett var det svzert beklagelig at de vedtatte fordypninger ikke kunne tilbys fra oppstart. Et annet forhold er at studenter i liten grad far tilrettelagt for studieforlop fra arbeidsgiver, noe som angis som hovedgrunn til «ikke molt» og «sluttet» pa 2013-kullet. Dette er en nasjonal utfordring som na forsokes mott med nasjonale tiltak (htt s://helsedirektoratet.no/n heter/n t-tilskudd-for-kommuner-tilmaster rad-i-avansert-klinisk-s ke leie). Som ved masterprogram i helsefag ble det i desember 2014 igangsatt et arbeid med en intern evaluering og dette interne revisjonsarbeidet er pagaende. Det viktige a nevne i dag er det pagaende arbeidet med utviklingen av de kliniske videreutdanningene ABIKO (utdanningen av spesialsykepleiere innen anestesi, barnesykepleie, intensiv, kreft og operasjon) til studieforlop pa masterniva (ABIKO-masteren). Her spiller masterprogram i sykepleie en viktig rolle. Det konkrete arbeidet med utviklingen av studieplaner for ABIKO-masteren ble igangsatt i februar En arbeidsgruppe som ledes av instituttleder pa IHO skal levere sitt forste forslag innen 1. september 2015 for behandling i henholdsvis programstyre, instituttstyre, fakultetsstyre og universitetsstyre innen , slik at opptak til studiearet 2016 kan klargjores. Arbeidet legger opp til at videreutdanningen gjores om til kliniske studieretninger innen masterprogram i sykepleie. Det eksisterende masterprogram i sykepleie har vxrt et viktig grunnlag for arbeidsgruppas fremdrift. I tillegg er det opprettet to emner i distriktssykepleie med opptak hosten 2015 som avholdes ved campus Hammerfest. Malet er at denne fagfordypningen i distriktssykepleie sammen med de tidligere vedtatte fordypningene i infeksjons- og kardiologisk sykepleie pa sikt vil utgjore en egen klinisk studieretning i det reviderte programmet. Det er ogsa verdt a nevne at sykepleierutdanningen ved HiH, som IHO skal fusjonere med fra 2016, har et samarbeid med Universitetet i Nordland om master i klinisk sykepleie. Per i dag er det ikke tatt stilling til hvordan det det samarbeidet vil virke inn pa IHOs planer for de kliniske studieretningene pa master i sykepleie. Med disse endringene er det til tross for utfordringer med rekruttering og gjennomforing, slik analysene ovenfor viser, klart at studietilbudet tar et landsdelsansvar og gir fra hosten 2016 et oppdatert tilbud om mastergrad ogsa i spesialsykepleie. Saledes oppfyller studieprogrammet UiTs definerte satsingsomrade om a kunne tilby langsghende lop fra bachelor til master for de helsefaggruppene som utdannes ved universitetet, med mulighet for spesial sykepleie med mastergrad. Denne omstillingsprosessen folger en nasjonal trend, men det er nasjonalt ikke opplagt hvilke andre universiteter programmet kan samordnes med. Intern pa IHO vil det bli vektlagt storre samordning med andre de studieretningene pa masterprogram i helsefag pa emner som er felles for programmene og retningene. Ved masterprogram i sykepleie har alle tilsatte forstestillingskompetanse. Det er ogsa tilsatte med professorkompetanse. Forskningsaktiviteten innenfor fagomradet er okende og swrlig synlig i satsninger i forskningsgruppen «Pasientnaer sykepleieforskning». Personalet som er tilknyttet ABIKO er i hovedsak lektorer eller forstelektorer, og hogskolelwrere som er tilsatt pa kvalifiseringsvilkar. I revisjonsarbeidet ma derfor en samlet kompetanseplan for masterprogram i sykepleie vurderes for A sikre at NOKUT sine kriterier og standarder for akkreditering oppfylles. Bade rekrutteringssituasjonen, gjennomforing og frafall, samt ivaretakelse av helhet og sammenheng i programmet og sikring av lwringsmillo vil bli satt pa dagsorden i den forestaende revideringen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no uit.no 16 Side52

53 Endringer som gjores for a mote kriteriene: 1. Hvilke tiltak kan gjennomfores innenfor instituttets eksisterende ramme? Det er allerede igangsatt en prosess med gjennomgang av alle nevnte punkter som inkluderer utvikling av ny fagplan i henhold til varslet behov for kompetanseloft for kliniske videreutdanninger. Revidert fagplan med reviderte emnebeskrivelser vil foreligge til styrebehandling tidlig hosten Hvilke tiltak vil kreve okte ressurser (angi belop)? IHO har bekostet seminar- og fagplanarbeid varen 2015 pa til sammen kr, i tillegg til personellressurser. For studiearet vil videre arbeid stipulert koste det samme. I utviklingsarbeidet vil det rnedga personellressurser, i hvor stor grad har vi enna ikke oversikt over. For a starte opp og drifte fordypning kardiologi/infeksjon er det reelt behov for en ny stillingsressurs, noe som IHO sine budsjetter ikke vil kunne ta inn i uoverskuelig fremtid, uten at annen portefolje tas ut. Endringer som gjores for a mote kriteriene: 1. Hvilke tiltak kan gjennomfores innenfor instituttets eksisterende ramme? Det er allerede igangsatt en prosess med gjennomgang av alle nevnte punkter sorn inkluderer utvikling av ny fagplan i henhold til varslet behov for kompetanseloft for kliniske videreutdanninger. Revidert fagplan med reviderte emnebeskrivelser vil foreligge til styrebehandling tidlig hosten Hvilke tiltak vil kreve okte ressurser (angi belop)? IHO har bekostet seminar- og fagplanarbeid va.ren 2015 pa til sammen kr, i tillegg til personellressurser. For studiearet vil videre arbeid stipulert koste det samme. I utviklingsarbeidet vil det medga personellressurser, i hvor stor grad har vi enna ikke oversikt over. 3. Angi tidsperspektiv pa endringstiltak. Arbeidet fortsetter for fullt frem til forste utkast revider studieplan foreligger slik at nytt opptak kan iverksettes hosten summerende vurderin Som det fremgar av analysene overfor har de utvalgte studieprogrammene ved 1110utfordringer nàr det gjelder soknadstall og antall studenter som gjennomforer. Det &ern& ogsa at intern revisjonsarbeid allerede er igangsatt for alle de utvalgte programmene. Ved det utvalgte bachelorprogrammet foreligger det en egen omfattende rapport, og resultatene fra denne vil bli styrende for det interne revisjonsarbeidet. Ved \fare to masterprogram fore& det allerede store interne justeringer/revisjoner: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no uit.no 17 Side53

54 1. De kliniske videreutdanningene ABIKO integreres som egne studieretninger innen masterprogram i sykepleie fra hosten 2016 og nye studieplaner legges frem til behandling hosten Dette vil bidra til en betydelig storre studieportefolje for masterprogrammet med kliniske studieretninger som tradisjonelt har hatt gode soknadstall. 2. Et igangsatt revisjonsarbeid ved masterprogrammene vare inkluderer ogsa studieretningene aldring og eldreomsorg og flerfaglig studieretning. Dette revisjonsarbeidet vil bli sett i sammenheng med fusjonen med hogskolene i Harstad og Narvik fra januar 2016, hvor aktive videreutdanninger skal kunne innga som emner i masterprogrammene. Den totale emneportefoljen og studieretninger/fordypninger ber vi derfor om anledning til a se i denne storre sammenhengen. 3. I arbeidet fremover vil det ogsa fra instituttets side sikres at emner som er felles for masterprogrammene og studieretninger avvikles som fellesemner slik at dobbel undervisning unngas og ressursene utnyttes i en tverrprofesjonell sammenheng, samtidig som fagspesifikk fordypning sikres. 4. Det vil ogsa bli vurdert noye hvilke utlysninger som skal gjores hvert ar for a unnga intern konkurranse om aktuelle mastegradskandidater i helsefag. Instituttet ma sikre dialog med fagfeltet om hvilke mastertilbud som ettersporres i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Venn lig hilsen Nina Emaus instituttleder nina.emaus@uit.no Vibeke Guddingsmo kontorsjef vibeke.guddingsmo@uit.no Saksbehandler tallanalyse: forstekonsulent Nina Yvonne Lid Adamsen Tilsendt informasjon: studieleder radiografutdanning Anne June Iversen, fagansvarlig flerfaglig studieretning Siri Moe, fagansvarlig studieretning aldring og eldreomsorg Torii Agnete Larsen og fagansvarlig masterprogram i sykepleie Sissel Lisa Storli. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromso / / postmottak@uit.no uit.no 18 Side54

55 1 Innspill til gjennomgangen av Masterstudiet i telemedisin og e-helse Masterstudiet i telemedisin og e-helse er et internasjonalt masterprogram. Programmet tilbys gjennom et interfakultært samarbeid mellom Helsefak og NT fak, og gjennom et nært samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Masterprogrammet består av to studieretninger: En helseretning (Helsefak) og en teknologiretning (NT fak), men studentene på de to retningene har også fag sammen. Programmet er dimensjonert for 10 studenter pr år på hver av disse. Siden de første studentene ble tatt opp i 2005 har forskningsaktivitetene rundt telemedisin og e-helse økt betraktelig og programmet førte etter noen år til opprettelsen av Forskningsgruppe telemedisin og e-helse ved IKM som nå teller 19 medlemmer. Gruppen er en av IKMs aller mest produktive og medlemmene er sterkt involvert i forskning, undervisning og formidling. Dette ikke minst relatert til Helse Nord sine ambisiøse IKT prosjekt i den nord-norske helseregionen, bl.a. FIKS-prosjektet som grovt anslått vil koste nærmere 1 milliard norske kroner, samt et ambisiøst elektronisk kurve- og medisineringsprosjekt som er i startgropa. Årene som kommer blir altså svært utfordrende for helseregionen og vil kreve kompetente fagfolk fra brukermiljøene for å håndtere dette. Vi mener med argumentene nedenfor at Masterstudiet i telemedisin og e-helse har sin berettigelse også i lang tid fremover. Programmet har full støtte fra vertsinstituttet IKM. Kriterier: 1. Nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet og muligheter for nasjonal arbeidsdeling 1.1. Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen Masterstudiet i telemedisin og e-helse er spesialisert og unikt i Norge. Det er en internasjonal og forskningsbasert master som gjennomføres via et strategisk samarbeid mellom Helsefak, NT-fak og NST. 1.2 Om studietilbudet er basert på et omforent ansvar i sektoren Masterprogrammet er forankret i et meget bredt og sterkt fagmiljø på UiT og UNN og har tett samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST/UNN), som er et av verdens største sentra for forskning, utvikling og implementering av telemedisin og e- helse. Både masterutdanning og ph.d.-utdanningen i telemedisin og e-helse er nært knyttet til aktiviteten ved NST. 1.3.Om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i så fall hvor og av hvem Ikke aktuelt. 1.4 Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov Side55

56 2 Helsevesenet står overfor store utfordringer både i Norge og i resten av verden. Nasjonalt pågår det derfor store strategiske satsinger på Helse IKT området, bl.a. gjennom En innbygger - en journal programmet, konsolideringen av regionale IKT-porteføljer, utvikling og innføring av neste-generasjons elektronisk pasientjournal, og elektroniske kurveløsninger. Hver av disse områdene er utfordrende nok i seg selv, men når disse initiativene kommer samtidig eskalerer utfordringene. Helse Nord har alltid vært tidlig ute i forhold til Helse-IKTområdet og står nå bak en av Norges største Helse-IKT-satsinger gjennom det såkalte FIKSprosjektet med en anslagsvis kostnad på 1 milliard norske kroner. Dette er et prosjekt som vil måtte ha høy aktivitet i mange år framover. Her er en innovativ ny elektronisk pasientjournal sentral som igjen skal bidra til standardiserte pasientforløp, beslutningsstøtte, strukturert journal og effektiv operasjonsplanlegging. I tillegg til dette er et svært ambisiøse medisinsk kurve-prosjekt i startgropen som krever teknisk og organisatorisk integrasjon med eksisterende portefølje. Gitt både nasjonale og regionale utfordringer, er det er stort behov for fagfolk med kompetanse på IKT og helse som kan bidra til utvikling, implementering bruk av slike løsninger. På masterutdanningen i telemedisin og e-helse analyserer vi de overnevnte problemstillingene og siden vi har flere pågående ph.d.-prosjekter innenfor disse områdene tilbyr vi godt funderte analyser av aktuelle problemstillinger. Masteroppgavene i telemedisin og e-helse er teoretisk utformet med en empirisk forankring. De internasjonale studenter tar typisk for seg aktuelle problemstillinger fra sitt hjemland noe som både bidrar til høy motivasjon, relevans og samfunnsmessig nytte. Tilsvarende analyserer de norske studentene aktuelle problemstillinger på Helse IKT-området i Norge. Tematiske områder i masteroppgavene har for eksempel vært: IKT-basert samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste Elektronisk sykepleiedokumentasjon ved UNN Utfordringer ved innføring av Elektronisk PasientJournal Prosessforbedring (pasientforløp, LEAN, styring av store IKT porteføljer). Strategisk bruk av Helse IKT-systemer Så langt har ferdige masterstudenter fått relevante stillinger. Internasjonalt har flere gått inn i undervisningsstillinger på læresteder i sine hjemland, for eksempel på universiteter i Ghana, Bangladesh og Taiwan eller i offentlig forvaltning og næringsliv i Skandinavia. I Norge har ferdige kandidater blitt rekruttert av offentlig virksomhet, noen av næringslivet og flere har blitt rekruttert til ph.d.-studier. Flere uteksaminerte kandidater har også fått stilling i Helse Nord i forbindelse med den store teknologisatsningen og -utviklingen som nå pågår i FIKS prosjektet. Av årets kull har én blitt ansatt i seksjonen med ansvar for elektronisk pasientjournal på UNN, én har fått jobb i den danske telemedisinbedriften ViewCare og én har nylig vært på intervju til stilling i Helsedirektoratet. 2. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten 2.1 Fagmiljøets størrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet Side56

57 3 Forskningsgruppe telemedisin og e-helse har 19 medlemmer hvorav 2 professorer i 100 % stilling og inntil nylig 1 professor i 30 % stilling. NST finansierer 5 bistillinger ved IKM tilknyttet forskningsgruppen, hvorav 1 professor og 4 førsteamanuenser. Forskningsgruppen har 11 stipendiater hvorav alle er eksternt finansiert. Gruppen har de siste årene hatt ca. 3 disputaser per år, 12 totalt siden etableringen. Forskningsgruppe telemedisin og e-helse var i 2014 IKMs mest produktive forskningsgruppe, vurdert etter IKMs egne kriterier (antall publikasjoner og disputaser de tre foregående år). I tillegg produseres det et jevnt høyt antall poenggivende publikasjoner og publikasjoner i nivå 2-tidsskrifter. Gruppen har et betydelig nasjonalt (UiO og NTNU) og internasjonalt samarbeid, bl.a. gjennom felles prosjekter, sampublikasjoner og forskeropphold, bl.a. ved Universitetet i Cambridge, Universitetet i Verona, Wien Teknologiuniversitet og UCSD. NST-ansatte som har bistilling i forskningsgruppen deltar i undervisningen på masterprogrammet. Dette har bidrar bl.a. til et godt integrert fagmiljø hvor forskningsresultater blir kanalisert til studentene. Forskningsgruppe telemedisin og e-helse tilbyr også et doktorgradskurs (TLM-8040) som delvis overlapper med et av kursene i masteren (TLM-3040). Grovt sett fokuserer kursene på forskjellige problemstillinger rundt utvikling, implementering og bruk av elektronisk pasientjournal. På grunn av overlappingen mellom kursene samler vi masterstudentene og ph.d.-studentene til felles undervisning noe som har gitt stor læringseffekt for både ph.d. - og masterstudenter. Dette har igjen bidratt til at vi har rekruttert flere av masterstudentene til vårt ph.d.-program. I år har vi gått et skritt videre ved at vi er med på en søknad til Forskningsrådet sammen med UiO, NTNU, UIB og UIA om etablering av en nasjonal forskerskole innen komplekse IKTsystemer. Vårt bidrag her vil være det overnevnte ph.d. kurset TLM-8040, noe som igjen vil kunne skape synergieffekter for vårt mastergradsprogram. 3. Rekruttering, læringsmiljø og studiekvalitet 3.1 Rekrutteringssituasjonen Mastergradsprogrammet i telemedisin og e-helse er et interfakultært masterprogram som totalt er dimensjonert for opptak av 20 studenter per år hvorav 10 på Det helsevitenskapelige fakultetet og 10 på NT-fakultetet. Rekrutteringen til NT-fak-delen har vært svakere enn dimensjoneringen på 10 plasser. På den helsevitenskapelige delen derimot tilfredsstiller rekrutteringen dimensjoneringen på 10 plasser. Her ser vi at en framtidig strategi kan være å være noe mer fleksibel med opptaket til den helsevitenskapelige delen, dvs. at vi overbooker plasser slik at vi øker det totale antallet studenter. Vi er spesielt fornøyd med at vi i år har økt rekruttering fra vestlige land, med studenter fra blant annet Belgia, England og Nederland i tillegg til et jevnt godt rekrutteringsgrunnlag fra land i Afrika og Asia. Opptak Side57

58 4 Søkere: * Norske/nordiske Internasjonale** Møtt v/semesterstart ? *Både kvalifisert og ikke kvalifisert, 1. og 2.prioritet (FS rapport ) **Både kvote- og selvfinansierte søkere. Vi mener det er et potensiale for å øke rekrutteringen til masterprogrammet ytterligere ved å gjennomføre flere tiltak som er beskrevet under i punkt Helhet og sammenheng i programmet Ikke aktuelt 3.3. NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud Masterstudiet oppfyller NOKUTs krav og kriterier for akkrediterte studietilbud. Begge studieretningene er på 120 studiepoeng og oppfyller kravene til 3 i Forskrift for mastergradsstudier. Studiet kvalifiserer dermed for opptak til ph.d.-studier og flere studenter er rekruttert til ph.d.-studier (bl.a. ved UiT, UiA og internasjonale læresteder) Ivaretakelse av læringsmiljø med få studenter Størrelsen på læringsmiljøet varierer, men noe av undervisningen gis også sammen med ph.d.- kurset TLM Og læringsmiljøet drar også nytte av deltakelse av Erasmus-studenter Intern samordning/sammenslåing Det tilbys ikke overlappende program ved UiT. 3.6 Gjennomføring og frafall Det har vært en utfordring at særlig internasjonale, selvfinansierte søkere har takket ja til tilbudet, men allikevel ikke har kunnet møte. Mulige årsaker til manglende oppmøte har vært at enkelte utenlandske studenter har hatt problemer med visum og/eller finansiering. For å imøtegå denne utfordringen har vi økt overbookingen av søkere fra 10 % til 20 %. Høsten 2013 møtte det 10 studenter på helseretningen ved studiestart, dvs. at alle plassene ble fylt opp. Gjennomføringen av studiet har vært relativt god. Enkelte studenter har falt fra, blant annet fordi noen av de norske studentene har arbeidsforpliktelser i tillegg og ikke viser seg å ha tilstrekkelig kapasitet til å fullføre studiet. Dette er det vanskelig å forutse. (DBH rapportering) Gjennomførte stp. 15,9 15,4 14,4 Side58

59 5 Gjennomføring i % 95,4 83,2 81,3 3.7 Resultater fra programevalueringer Vi har basert oss på skriftlig og muntlig evaluering etter undervisningen. Studentevalueringene er gjennomgående svært positive. 4. Strategiske prioriteringer og satsinger 4.1 Om studieprogrammet er innenfor et eller flere av universitetets definerte satsningsområder Strategisk samarbeid mellom NST og UiT Masterprogrammet er nært knyttet til NST som på nåværende stadium har 226 ansatte. I mandatet for den framtidige organiseringen av NST som nasjonalt senter innen e-helse (vedtatt ) så tillegges samarbeidet med UiT og Masterprogrammet i telemedisin og e-helse spesiell vekt. Konkret understrekes det følgende: Nye NST må som et nasjonalt senter innen forskning og e-helse, orientere seg mot og samarbeide med relevante nasjonale fag- og forskningsmiljøer. Dagens samarbeid med UiT bør videreføres og utvikles. Dagens ordning med gjensidige II-er stillinger forventes å være av felles nytte og anbefales videreført. Det samme gjelder søknader/prosjektsamarbeid både om internasjonale og nasjonale forskningsprosjekter. Dagens masterprogram i telemedisin som gjennomføres i tett samarbeid mellom UiT og NST må vies spesiell oppmerksomhet. I tråd med sektorens satsing på og anvendelse av e-helse både innenfor produktutvikling og prosesstøtte, vil kravet til formalisert kompetanse i økende grad bli etterspurt. Det må være et siktemål at masterprogrammet utvikles i tråd med sektorens behov for og etterspørsel etter kompetanse på e-helseområdet og på den måten understøtter den nasjonale e-helsesatsingen, bl.a. på området En innbygger en journal. Forskningsgruppen har også utstrakt samarbeid med flere klinikker på UNN, journalleverandøren DIPS ASA som har delfinansiert flere ph.d. prosjekter, samt det pågående FIKS- og medisinsk kurve-prosjektet i Helse Nord. Dette bidrar til at undervisningen på masterprogrammet i stor grad blir forankret i problemstillinger som er relevant for Helse Nord, UNN og det kliniske praksisfeltet. Internasjonalisering: Rektor Anne Husebekk poengterte på Internasjonaliseringskonferansen 2015 at Internasjonalisering har en viktig plass i vår strategi. Vi er globale borgere, og vi jobber i en sektor som må ha internasjonalisering høyt på agendaen ( Videre nevner hun i sin blogg at kandidatene som vi utdanner er en del av et voksende internasjonalt arbeidsmarked, og forskerne er deler av et internasjonalt forskersamfunn, internasjonalisering hjemme er en fremgangsmåte til globalisering for disse studentene. I denne strategien bidrar Masterstudiet i telemedisin og e-helse vesentlig som det eneste engelskspråklig masterstudiet ved Helsefak med studenter fra både Afrika, Asia og Europa. Side59

60 6 Et relativt høyt antall utvekslingsstudenter tar masteremner gjennom Erasmusordningen. Erasmusstudentene er godt integrert i miljøet og vi har fått gode tilbakemeldinger fra dem. Flere av disse har promotert masterstudiet etter hjemkomst noe som har bidratt til en økning av Erasmus studenter (2 i 2013; 5 i 2014). Vi har videreført en utvekslingsavtale med FH-Joanneum University of Applied Sciences (Graz, Østerrike). En ny Erasmus+ avtale med Jagiellonian University (Krakow, Polen) begynte høsten Vi skal forsøke å lage flere utvekslingsavtaler med universiteter i Europa. I tillegg har Forskningsgruppe telemedisin og e-helse et stort internasjonalt nettverk og forskere fra gruppen deltar hyppig på konferanser i utlandet hvor masterstudiet blir promotert og gjennom inngåelse av avtaler mellom vårt forskermiljø og samarbeidende internasjonale forskningsinstitusjoner. 5. Andre Tiltak for å øke rekrutteringen til Masterstudiet i telemedisin og e-helse: På kort sikt: 1) Seksjon for formidling ved Helsefak har bidratt til å lage en rekrutteringsplan for norske søkere for studieåret 2015/2016. Blant tiltakene inngår et ambassadørprosjekt hvor flere av årets masterstudenter vil kommunisere med framtidige studenter gjennom Facebook. 2) Presentasjoner på grunnutdanningene (for eksempel sykepleier og bioingeniør) 3) Tydeliggjøre innovasjonsfokuset i utdanningen for å tilpasse denne til nåværende og kommende regionale og nasjonale behov. 4) For å hjelpe oss med å øke rekrutteringen av europeiske søkere har Seksjon for internasjonalisering ved UTA invitert masterprogrammet til å bli med i en promotering for engelskspråklige masterprogrammer gjennom en studentportal som heter masterstudies.com. Masterstudies.com ( er del av Keystone Academic Solutions som er basert i Oslo. Tiltaket starter høsten ) Vi ønsker å midlertidig allokere ytterligere 5 studieplasser til helseretningen. Dette medfører at helseretningen midlertidig får 15 studieplasser og teknologiretningen midlertidig 5 studieplasser. Vi tror at dette vil øke det samlede antall studenter som gjennomfører masterprogrammet. På lengre sikt: 1) Arbeide for en strategisk avtale med UNN om tilrettelegging av utdanningsløpet for ansatte der (permisjon fra jobb osv.). Side60

61 7 2) Vi arbeider med å lage flere avtaler om samarbeid med universiteter i forskjellige land, for på den måten øke tilfanget av internasjonale studenter. 3) Den forestående fusjoneringen med Høgskolene i Harstad og Narvik vil også gi økte muligheter for faglig samarbeid og rekruttering av norske og internasjonale studenter til Masterstudiet i telemedisin og e-helse 4) Det er igangsatt et arbeide for å utarbeide et nytt masteremne i omsorgsteknologi (innovasjon i omsorgstjenesten), i samarbeid med bl.a. Institutt for helse og omsorgsfag. I dette emnet, som vil være på norsk, vil det fokuseres på de utfordringene og løsningene som er aktuelle for omsorgssektoren. Vi tror emnet vil være av interesse for bl.a. sykepleiere, vernepleiere og ergoterapeuter, som arbeider pasientrettet. Emnet vil kunne øke studiepoengproduksjonen og dessuten være en inngangsport til masterstudiet i telemedisin og e-helse Side61

62 Innspill til saksframlegget angående telemedisin og e-helse Etter gjennomlesning av saksframlegget har vi en kommentar til selve beskrivelsen av telemedisin og e-helse. Det bør framkomme tydeligere at Masterstudiet i telemedisin og e- helse er et internasjonalt masterprogram som rekrutterer fra hele verden. Vi har for øvrig konkretisert tiltakene for å øke rekrutteringen til masterstudiet pluss lagt til et element som har kommet opp i august. 1. Øke dimensjoneringen på helseretningen av programmet: I vårt innspill har vi foreslått at helseretningen går ut over fastsatt dimensjonering på 10 studenter. Dette tiltaket iverksatte vi høsten 2015 og vi har nå 17 studenter på helseretningen. Tiltaket krever ikke ekstra ressurser. 2. Internasjonalt orienterte rekrutteringstiltak: Seksjon for internasjonalisering av studier (ved Avdeling for utdanning, UiT) har fått penger til ekstra rekrutteringstiltak for å øke rekrutteringen til teknologiorienterte engelskspråklige masterprogram- og masterutdanninger (2 helse og 5 på realfag). Telemedisin og e-helse er en del av dette. Arbeidet startet høst Tiltaket krever ikke ekstra ressurser. 3. Etablering av relatert enkeltemne på masternivå ( Teknologi og innovasjon i helseog omsorgssektoren ) som er et masteremne på 10 studiepoeng og vil være åpent for studenter som har fullført bachelor eller tilsvarende i helsefaglig utdanning, samfunnsvitenskap eller realfag og teknologi. Emnet starter høsten Emnet har et naturlig utspring i fagene som undervises på masterprogrammet i telemedisin og e-helse. Vi har fått midler for en bistilling for ett år for at emnet skal utvikles. 4. Telemedisin masterens rolle i nye NST: Helsedirektoratet har etablert en overordnet strategi på teknologievalueringsmetoden Health Technology Assessment (HTA). I forhold til dette blir NST å opprette 8-10 nye stillinger. I den forbindelse samarbeider Telemedisin programmet med NST om opprettelsen av et eget kurs i HTA som en del av masterprogrammet. Vi har søkt midler i fra Helse Nord om støtte til denne utviklingen. Vi planlegger oppstart høsten Tiltaket krever ikke ekstra ressurser siden undervisningen gis av bistillingene var fra NST. Side62

63 Side63

64 Institutt for klinisk odontologi Arkivref.: 2015/2084 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Gjennomgang av studieporteføljen - svar fra IKO Vi viser til oppdrag fra universitetsdirektøren/universitetsstyret om å ta en gjennomgang av studieprogramporteføljen. Målsettingen er å identifisere overlappende emner, samt å redusere omfang i studietilbudet. Et særskilt søkelys er satt på utdanninger med studentgrupper på færre enn 20 studenter. I tillegg ber ledelsen på Helsefak om at det skal foretas en gjennomgang av bl.a. et studium som angår IKO, Master i helsefag, studieretning flerfaglig master. Det er altså to studieprogram i denne gjennomgangen som angår IKO: Tannpleie bachelor 12 studenter Master i helsefag, studieretning flerfaglig master også for tannpleiere. Bachelor i tannpleie Bachelor i tannpleie ble fusjonert inn i IKO i Den kliniske delen av opplæringen flyttet da inn i universitetstannklinikken (UTK) i TANN-bygget. UTK er dimensjonert slik at det er plass til de 12 tannpleiestudenter og 40 tannlegestudenter som vi nå har. En økning av studentgruppen fra 12 til 20 tannpleiestudenter vil medføre logistikkutfordringer i de nåværende undervisningslokalene, og en utbedring av infrastrukturen i UTK i TANN-bygget vil være påkrevet. Selv om utdanningen er liten så er den en del av et odontologisk fagmiljø. Vitenskapelige ansatte på instituttet underviser både på tannlege og tannpleierutdanningen. Studentene fra begge utdanningene har felles undervisning med pasienten i sentrum. Bachelor i tannpleie er en av fire tannpleierutdanninger i Norge. De tre andre er ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Hedmark, Elverum. Utdanningen i Tromsø den eneste nord for Bergen. I Nord-Norge er det ca 100 stillinger for tannpleiere i den offentlige tannhelsetjenesten, og behovet for kompetansen er økende i den private tannhelsetjenesten. I tillegg ser vi for oss at behovet vil øke i eldreomsorgen. Utfra den betydningen utdanningen av medisinere og tannleger i Nord-Norge har fått for rekrutteringen til stillinger i regionen kan vi trygt si at tannpleierutdanningen ved IKO er av vesentlig betydning for å få tannpleiere til stillinger i regionen. Slik IKO ser det så er det fullt forsvarlig å drive tannpleierutdanningen i Tromsø med kull på 12 studenter. Utdanningen er viktig for å få kvalifisert personell til tannhelsetjenesten i Nord-Norge, og den er en del av et større odontologisk miljø. En utvidelse fra 12 til 20 studenter krever en vesentlig utvidelse av lokalene. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side64

65 Hvis det skulle vise seg at markedet for tannleger i Nord-Norge blir mettet kan det være et alternativ å redusere tannlegekullet fra 40 til 30, og da vil man kunne finne plass for en utvidelse av studenttallet for tannpleiere fra 12 til 20 med de lokalene vi har nå. Master i helsefag flerfaglig master tannpleie. Det har til nå vært få kandidater med bachelor i tannpleie som har gått videre til mastergrad. Vi mener det er viktig å kunne tilby masterpåbygning til alle fagområder slik at kandidater med klinisk utdanning og erfaring kan ha mulighet til å gå inn i undervisningsstillinger, bli fagutviklere eller få lederstillinger i tannhelsetjenesten, eller til å kunne få en karriere innenfor akademia. Det er få tannpleiere med doktorgrad i Norge, faktisk disputerte nr. 3 ved UiT nå i vår. Det har lenge vært et ønske fra IKO sin side at tannpleierne skulle få tilgang til å kunne ta master i helsefag. Denne tilgangen har tannpleierne nå akkurat fått ved at den flerfaglige masteren er utvidet med et undervisningsemne for tannpleiere. Vi forstår det slik at det har vært utfordringer i forbindelse med rekruttering til studiet, men håper at det kan jobbes med markedsføringen slik at søkningen øker. Mange ønsker å ta en mastergrad etter noen år i arbeidslivet. Det er derfor viktig at studiet er fleksibelt og at det lyses ut i god tid slik at slik at studentene har mulighet til å kunne kombinere studiet i kombinasjon med f.eks. familie og bosted i distriktet. IKO har kjennskap til flere med bachelor i tannpleie som kunne tenke seg å ta en mastergrad. Vennlig hilsen Claes-Göran Crossner instituttleder kirsten.amundsen@uit.no Kirsten P Amundsen kontorsjef UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side65

66 IKO tillegg til Gjennomgang av studieprogram 2015/2084 Saksframlegg til Fakultetsstyret Tannlegeutdanningen startet opp i 2004 og TANN-bygget ble tatt i bruk i Kapasiteten på Universitetstannklinikken (UTK) der studentene får sin kliniske opplæring er på 60 behandlingsstoler. Kapasiteten var planlagt ut fra at den skal kunne gi undervisning til 3 årskull på 40 tannlegestudenter og 2 årskull på 12 tannpleierstudenter. Etter fusjonen med høgskolen og at tannpleierstudentene flyttet inn i TANN-bygget i 2009 er tannpleierutdanningen forlenget slik at den nå er en 3-årig bachelorutdanning og alle tre årene skal ha opplæring på UTK. Det er allerede plassproblemer etter som vi nå har 3x40 tannlegestudenter og 3x12 tannpleierstudenter som skal dele på 60 behandlingsstoler. Med den infrastrukturen vi har på UTK er det ikke mulig å ta inn flere tannpleierstudenter enn de 12 vi nå har. Hvis det skal tas inn flere studenter så må lokalene utvides. Troms fylkeskommune, som eier bygget, har planer om utvidelse/påbygg. Men det er foreløpig ikke gjort noen forpliktende vedtak i denne saken. I tillegg til økt husleie må man regne med å betale kostnadene for behandlingsstoler og annet utstyr til utvidelse av klinikken, og man må også regne med kostnader til ombygging. Det er nå utdannet ca. 200 tannleger i Tromsø, og det er nå ikke så mange ledige stillinger. Hvis man kommer til det punktet at man vil redusere måltallet for tannlegeutdanningen så kan man øke måltallet for tannpleieutdanningen tilsvarende. Nasjonal sats for 1 tannlege pr år er kr og for 1 tannpleier er kr En omlegging fra 10 tannleger til 10 tannpleiere reduserer inntekten til universitetet med kr pr. år, til fakultetet 75% av dette, kr basis. Side66

67 Gjennomgang av studieprogrammer ved Institutt for medisinsk biologi Innhold Integrert mastergradsprogram i molekylær bioteknologi (5-årig)... 1 Master i medisinske laboratoriefag (2-årig)... 2 Master i biomedisin (2-årig)... 3 Prosess innad på instituttet... 3 Svar på kriterier fastsatt av universitetsdirektøren/universitetsstyret... 3 Tiltak som vil styrke programmets stilling slik at det kan videreføres Institutt for medisinsk biologi (IMB) er bedt om å gjennomgå følgende studieprogram: Integrert mastergradsprogram i molekylær bioteknologi (5-årig) Master i medisinske laboratoriefag (2-årig) Master i biomedisin (2-årig) I 2008 ble biologimiljøene og studieprogrammene ved UiT evaluert av en ekstern komite. Før den eksterne evalueringen hadde IMB tre studieprogrammer; master i medical biology (2-årig), master i biologi (flere studieretninger i medisinsk biologi) (2-årig), og det integrerte mastergradsprogrammet i molekylær bioteknologi (5-årig). Etter den eksterne evaluering av biologiutdanningene ved UiT i 2008 vedtok universitetsstyret at Institutt for medisinsk biologi (IMB) fikk opprette et bachelor- og masterprogram i biomedisin, og et mastergradsprogram for bioingeniører kalt master i medisinske laboratoriefag (referanse e-phorte 2009/130). Samtidig ble master i medical biology lagt ned, og opptaket til det integrerte mastergradsprogrammet i molekylær bioteknologi fryst. Her følger en kort beskrivelse av de to programmene, integrert mastergradsprogram i molekylær bioteknologi og master i medisinske laboratoriefag, som vi foreslår å legge ned. Vi har også en lengre gjennomgang av mastergradsprogrammet i biomedisin, som vi ønsker å beholde. Integrert mastergradsprogram i molekylær bioteknologi (5-årig) Det integrerte mastergradsstudiet i molekylær bioteknologi var ikke omfattet av omstruktureringen av biologiprogrammene, men omstruktureringen fikk likevel store konsekvenser for programmet. Programmet hadde lenge få søkere og stort frafall. Under opprettelsen av de nye studieprogrammene ble mange emner som inngikk i molekylær bioteknologi lagt ned, samtidig som det var faglig overlapp med det nye bachelorprogrammet i biomedisin. Det ble også opprettet et program i bioteknologi på BFE-fakultetet. I tillegg ble flere vitenskapelige ansatte som hadde 1 Side67

68 undervisning på programmet overført fra IMB til Institutt for kjemi på NT-fakultetet, og det var planer om at det skulle opprettes et nytt sivilingeniørprogram innenfor kjemisk biologi i samarbeid med NT-fakultetet, som skulle erstatte mastergradsstudiet i molekylær bioteknologi. Etter en del sonderinger, ble det likevel besluttet at programmet i kjemisk biologi ikke ville bli opprettet. Summen av alle endringene gjorde at IMB bestemte seg for å fase ut studieprogrammet i molekylær bioteknologi, og fra og med høsten 2010 har ingen nye studenter begynt på programmet. Det er fortsatt en student igjen på programmet, men programmet vil legges ned når denne studenten er ferdig. Master i medisinske laboratoriefag (2-årig) Mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag er et mastergradsprogram for bioingeniører og skal gi spesialisering og økt kompetanse i takt med den metodologiske utviklingen, i tillegg til videreutvikling av bioingeniørfaglige oppgaver innen de medisinske laboratoriene. Programmet ble opprettet med mye faglig overlapp med master i biomedisin, men det ble også opprettet to fleksible enkeltemner innen spesialfelt for bioingeniører, MBI-3102 Immunhematologi og transfusjonsmedisin (10 sp), og MBI-3104 Metodevalidering (10 sp). Etter 3 år med opptak til programmet viste det seg at vi hadde få søkere til programmet. Opptaket til programmet ble derfor besluttet fryst, samtidig som vi startet et prosjekt for å finne ut om det var et behov for et mastergradsprogram for bioingeniører og eventuelt i hvilken form den burde være. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant uteksaminerte bioingeniører fra UiT og fikk også tilgang til en undersøkelse som NITO hadde foretatt blant bioingeniører i Norge. Svarene fra disse undersøkelsene viste at svært mange bioingeniører ønsket et tilbud om videreutdanning og at flertallet ønsket fleksible enkeltemner foran en mastergradsutdanning. Men svarene var ikke entydige, og mange ønsket seg også et mastergradsprogram. De fleste som ønsket å ta videreutdanning, enten som enkeltemner eller mastergradsprogram, sa at fleksible studieløsninger var å foretrekke. Vi har derfor konkludert med at mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag må gjøres om til å bli et fleksibelt mastergradsprogram slik at det kan tas av bioingeniører som samtidig er i arbeid. Innholdet i programmet må også endres for å være bedre tilpasse behovet i de medisinske laboratoriene. IMB har per i dag ikke ressurser for å gjøre om, og drifte, et helt mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag, men ønsker i stedet å bygge opp en portefølje av fleksible enkeltemner og på sikt søke om å opprette et nytt fleksibelt mastergradsprogram for bioingeniører. Vi ønsker derfor å legge ned mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag i sin nåværende form. Det er ingen studenter på programmet, og programmet kan legges ned med en gang. For å sikre at bioingeniører fortsatt har mulighet for å ta et mastergradsprogram har vi åpnet opp mastergradsprogrammet i biomedisin slik at bioingeniører som ønsker å fortsette med en forskerkarriere kan gå den veien. Vi arrangerer også fortsatt de fleksible enkeltemnene MBI-3102 Immunhematologi og transfusjonsmedisin (10 sp), og MBI-3104 Metodevalidering (10 sp) for bioingeniører. Disse emnene har gode søkertall og fornøyde studenter. 2 Side68

69 Master i biomedisin (2-årig) Mastergradsprogrammet i biomedisin er et internasjonalt mastergradsprogram ved IMB. Studieprogrammet hadde første opptak av studenter i Vi ønsker å beholde mastergradsprogrammet i biomedisin, og her følger en vurdering av studieprogrammet i henhold til kriteriene som fremgår i bestillingen fra universitetsdirektøren/universitetsstyret (referanse ephorte 2014/5753). Prosess innad på instituttet Gjennomgangen av studieprogrammene ved IMB begynte med et informasjonsmøte med prodekan for utdanning, Mari Skaalvik, og instituttledere på Helsefak. Deretter ble programkoordinator på master i biomedisin og emneledere på emner som inngår i mastergradsprogrammet invitert til et møte den 12. mai Den 29. mai 2015 ble det også gjennomført et fellesmøte for biologimiljøene på BFE og Helsefak der temaet var å drøfte mulig samarbeid/sammenslåing mellom de ulike biologiprogrammene på UiT. I perioden frem til midten av juni arbeidet smågrupper bestående av emnelederne på master i biomedisin med rapporten. Gruppenes arbeid ble diskutert på et møte den 18/6. På bakgrunn av dette har studieadministrasjon og undervisningsansvarlig ved IMB, Gunbjørg Svineng, ferdigstilt rapporten. Programstyret ved IMB og instituttleder Terje Larsen har fått tilsendt og anbefalt rapporten. Svar på kriterier fastsatt av universitetsdirektøren/universitetsstyret 1. Nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet og muligheter for nasjonal arbeidsdeling Om UiT er alene om studietilbudet i Norge og i landsdelen, om studietilbudet er basert på et omforent ansvar i sektoren, og om studietilbudet kan samordnes nasjonalt, og i så fall hvor og av hvem UiT-Norges arktiske universitet er i landsdelen alene om å tilby et mastergradsprogram i biomedisin. Per i dag er biologiutdanningene spredt på alle Norges universiteter, og på noen høgskoler. Biomedisin er et fag som gis til flere studieprogrammer i tillegg til de rene biologiprogrammene. Hos oss driver fagmiljøet forskning og tilbyr undervisning i biomedisin (fysiologi, cellebiologi, genetikk, histologi, molekylærbiologi, anatomi, immunologi, mikrobiologi, farmakologi og toksikologi etc.) i en rekke studieprogram innen medisin, odontologi og helsefag både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Fagmiljøet ved IMB vil derfor fortsatt være her uansett om vi har et mastergradsprogram i biomedisin eller ikke, og vi mener derfor det vil være lite hensiktsmessig å samordne mastergradsprogrammer innenfor biomedisin til ett studiested i Norge. 3 Side69

70 Når det gjelder enkeltemner på mastergradsnivå kunne man tenkt seg at noen temaer kunne vært annonsert på nasjonalt nivå, og undervist av en institusjon eller som et samarbeid mellom flere. Et eksempel er faget virologi, der miljøene er små og det vil være mye arbeid å arrangere masteremner ved hver institusjon. Vi er for eksempel alene i Norge om å tilby mastergradsemnene, MBI-3103 Rettsgenetikk og medisinsk genetikk og MBI-3004 The Biology of Cancer, og disse kunne nok vært annonsert på et nasjonalt nivå. Men det er i dag flere utfordringer med å ta et enkelt masteremner ved et annet universitet. De ulike universitetene har ulike antall studiepoeng på sine emner (5, 7.5, 10 osv.), noen går på norsk og noen på engelsk, og noen emner går over et helt semester, mens andre kjøres intensivt i løpet av noen uker. Det kan også være vanskelig å finne bosted for et semester på et annet studiested. Det å fordele ansvaret for mastergradsemner mellom ulike studiesteder i Norge er vi i utgangspunktet positive til, men det forutsetter blant annet at emnene går konsentrert og at det undervises på engelsk Programmets relevans for arbeidslivet og samfunnets behov De typiske folkesykdommene som kreft, diabetes, overvekt og hjerte-kar sykdommer kommer til å øke drastisk de nærmeste årene. Det eksisterer allerede nasjonale forskningsstrategier som innebærer store satsninger på både forskning og behandling av disse i nær fremtid. For å kunne møte disse satsningene ressursmessig, og med den kompetansen som kreves, er det svært viktig at man opprettholder gode studietilbud innenfor biomedisin, helse og bioteknologi. I tillegg har HelseFak ansvaret for utdanning innen flere helseprofesjoner, og IMB som institutt er leverandør av undervisning i basal biomedisin til et flertall av disse. Master i biomedisin er derfor viktig for rekruttering til ph.d. stillinger og av fremtidige ansatte i undervisningsstillinger innen biomedisin ved HelseFak. 2. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten 2.1. Fagmiljøets størrelse, robusthet og forskningsaktiviteten tilknyttet studieprogrammet Sammensetning, kompetanse og stabilitet Masterprogrammet i biomedisin oppfyller kravene som beskrives i Studietilsynsforskriften kapittel 7, paragraf 7-3 Fagmiljø tilknyttet studiet: Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling 1 ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse 2 i de sentrale delene av studiet. For første syklus gjelder også: Minst 20% av det samlede fagmiljøet må være ansatte med førstestillingskompetanse. IMB har over 200 ansatte i ulike stillingskategorier, både i faste og midlertidige stillinger. Instituttet har 11 forskningsgrupper som publiserer forskning av høy internasjonal kvalitet. Vi innfrir kompetansekravene NOKUT setter til fagmiljøer. 1 Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte. 2 Med førstestillingskompetanse menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc, dosent og professor. 4 Side70

71 Sammenheng mellom master i biomedisin og forskningsaktiviteten på IMB Mastergradsprogrammet i biomedisin er basert på forskningsaktiviteten til de ulike forskningsgruppene ved IMB og flertallet av forskningsgruppene er involvert i programmet. Programmet består av en 30 sp obligatorisk introduksjonsdel til ulike biomedisinske metoder (MBI-3010 Advanced methods in experimental biomedicine) hvor studentene får opplæring i «state-of-the-art» teknologier med eksempler fra aktuelle forskningsprosjekter. Dette gir studentene en bred og dyp forståelse av ulike biomedisinske metoder slik at de etter avlagt mastergrad ikke kun behersker det begrensede antall metoder som ble benyttet i selve masteroppgaven. I tillegg skal studentene ha en teoretisk spesialisering innen biomedisin på 30 sp. Flertallet av de emnene som tilbys undervises av aktive forskere på instituttet og er nært knyttet til deres forskningsfelt. Alle emnene er designet for at studentene skal oppnå kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å gjennomføre en forskningsoppgave på en selvstendig måte. De teoretiske emnene er også åpne for studenter tilhørende andre studieprogrammer. Selve mastergradsoppgave (60 sp) gjennomføres alltid i en forskningsgruppe og som del av denne gruppens pågående forskningsaktivitet. Studentene integreres også i forskningsgruppenes øvrige aktiviteter, og får dermed innsyn i hvordan en forskningsgruppe fungerer. Det er ikke uvanlig at resultater fra en masteroppgave blir publisert som del av et større arbeid der masterstudenten blir medforfatter. Mastergradsprogrammet er bygget opp rundt IMBs forskningsaktiviteter og tilbyr forskningsbasert undervisning på et meget høyt nivå. Majoriteten av forskningsgruppene ved instituttet tar del i undervisningen i en eller flere av delemnene på mastergradsprogrammet. 3. Rekruttering, læringsmiljø og studiekvalitet 3.1. Rekrutteringssituasjonen Antallet studenter på master i biomedisin har vært lavt til tross for høye søkertall (tabell 1). Spesielt er antallet utenlandske søkere høyt, men svært få av de som tilbys plass starter på studiet. Årsakene til dette er uklare, men det at Norge er et høykostland er nok en del av forklaringen. Antallet interne (UiT) søkere har vært lav. Dette skyldes at bachelorprogrammet i biomedisin er relativt nytt (2010). De siste årene har antall studenter på bachelornivå økt, noe som forventes å føre til en økning i antall studenter på masternivå (tabell 2). Ved opptaket i 2012 og 2013 var det 3 studenter med bachelorgrad fra UiT som begynte på master i biomedisin (2 med bachelor i biologi og 1 med bachelor i biomedisin). I 2014 var det ingen av de nye studentene på masterprogrammet som hadde tatt bachelor i biomedisin. I 2015 er antall søkere fra UiT økt til 9 (bioingeniør: 2; biomedisin: 6; og bioteknologi: 1). 5 Side71

72 Tabell 1. Antall norske og utenlandske søkere og antall studenter på master i biomedisin fra 2010 til Årstall Norske søkere Utenlandske Antall studenter (interne søkere fra UiT i parentes) søkere begynt (har registrert seg og betalt semesteravgift) ? ? (3)? (3) (0) (9) 26 Per 1/7/15 har 8 takket ja til plass Tabell 2. Antall studenter på bachelor i biomedisin fra Startår Antall Antall fullførte Antall studenter som Sluttet Sluttet Sluttet studenter studenter fra kull fortsatt er på 1. år 2.år totalt startet 2010 og 2011 programmet våren Gjelder for kull 2012, 2013 og For å øke rekruttering av interne, men også eksterne studenter, må informasjonen om forskningsgruppene og mulige masterprosjekter komme både tydeligere og tidligere frem til mulige masterstudenter. Dette kan bl.a. gjøres på studiesidene med henvisning til forskningsgrupper med mulige masterprosjekter samt eksempler på ferdigstilte masterprosjekter. Det vil også være viktig å tidlig informere våre egne bachelorstudenter om mulighetene for masterstudier. Relasjonen mellom forskningsgruppene og studentene er avhengig av at undervisningen gis av forelesere fra forskningsgruppene. I tillegg til å arbeide med rekruttering til mastergradsprogrammet må vi også kartlegge hvorfor studenter på bachelor i biomedisin slutter. Ut fra tabell 2 kan det også se ut til at mange bachelorstudenter faller fra på første studieår. Mange av studentene som slutter på bachelor i biomedisin begynner på andre studieprogram ved UiT, i hovedsak medisin, odontologi, farmasi, lærerutdanning og bioteknologi. Realistisk rekrutteringsmål i forhold til etterspørsel/samfunnets behov og egen kapasitet Den totale veiledningsinnsatsen per masterstudent hos oss er høyere enn hva som er fastsatt av universitetsstyret. Dette fordi studentene skal gjøre en praktisk laboratorieoppgave, noe som krever en grundig og kvalitetssikret opplæring og veiledning i det praktiske laboratoriearbeidet. Dette gjøres daglig og involverer ofte flere personer, både hovedveileder og annet tekniske personale i gruppen eller på de teknologiske plattformene. Totalt sett gjør dette at det faktiske antall timer til veiledning per masterstudent blir ganske stort og begrenser antall studenter som 6 Side72

73 kan tilbys studieplass. Vi har 11 forskningsgrupper, som i tillegg til masterstudenter også tar imot andre studentgrupper (master i farmasi, forskerlinjestudenter, medisin- og bachelorstudenter). Vi regner vår egenkapasitet til maks 15 studenter per kull. I tillegg er det 2-4 relevante grupper på IKM og UNN som også kan ta inn masterstudenter fra vårt program. Disse studentene skal likevel ha intern veileder på instituttet for sikre at omfanget og nivået på oppgaven blir tilsvarende det som er standard for de øvrige oppgavene på programmet. Etterspørselen etter våre masterstudenter er svært stor da det er svært få søkere med norsk mastergrad til ph.d-stillinger. Det er et sterkt ønske fra eget institutt at antallet ph.d-studenter med norsk mastergrad økes, både fordi studentene kan bidra i undervisningssammenheng og fordi en rimelig student-pool vil gi grunnlag for oppfølging og utvikling av potensielle talenter med tanke på en akademisk karriere. For UiT og samfunnet for øvrig er det viktig at vi sikrer gode og stabil arbeidskraft til de utdanningene der biomedisin er en del av basiskunnskapene. I tillegg er våre masterstudenter aktuell og svært relevant arbeidskraft til bioteknologiske/biologiske kunnskapsbedrifter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I forhold til rekrutteringen, våre egen kapasitet og etterspørsel vil et realistisk rekrutteringsmål være å få mellom studenter per kull Helhet og sammenheng i programmet Master i Biomedisin består av flere obligatoriske emner, og noen få valgemner (tabell 3). Emnene tas i hovedsak av masterstudentene på biomedisin, men noen emner tas også av masterstudenter i bioteknologi eller av enkeltemnestudenter. Det ansees derfor ikke som at studieprogrammet er et «emnehotell». Sammensetningen av emnene i programmet er basert på behovet instituttet har i forhold til hvilken forsknings- og undervisningskompetanse som våre fremtidige ph.d-studenter og vitenskapelig ansatte bør ha. I tillegg er det tatt inn tematisk relevante emner fra både BFE- og NT-fak. Tabell 3. Mastergradsprogrammet består av 20 sp med valgemner, de andre emnene er obligatoriske. Semester Emner 10 sp Emner 10 sp Emner 10 sp 1. semester (høst) 2. semester (vår) 3. semester (høst) 4. semester (vår) MBI-3010 Advanced methods in experimental biomedicine 2, inkl HMS-0500 MBI-3011 Literature study with thesis and oral presentation MBI-3911 Master thesis MBI-3911 Master thesis Valgfritt emne Valgfritt emne / MBI-3911 Master thesis Valgfritt emne / MBI-3911 Master thesis Valgemner Vår 2. semester * MBI-3002 Pharmacology * MBI-3003 Toxicology * MBI-3004 The biology of cancer * MBI-3103 Rettsgenetikk og medisinsk genetikk Høst 3. semester * MBI-3005 Normal flora / infection / inflammation * MBI-3006 Biotechnology * BIO-3008 Animal physiology * KJE-3401 Protein Structure 7 Side73

74 3.3. NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud Masterstudiet oppfyller NOKUTs krav og kriterier for akkrediterte studietilbud. Programmet er på 120 studiepoeng og oppfyller kravene til 3 i Forskrift for mastergradsstudier. Studiet kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier Master i biomedisin er forankret i sterke og robuste fagmiljøer ved IMB. Miljøenes størrelse, sammensetning og kompetanse er et godt grunnlag for å gi en høyere utdanning av høy kvalitet. Masterprogrammet ansees å ha god bredde ved at en kan velge oppgaver innen ulike biomedisinske retninger. En videre økning i bredden vil ikke være gunstig per i dag på grunn av det relativt lave antallet studenter Ivaretakelse av læringsmiljø med få studenter Master i biomedisin er i stor grad basert på eksperimentell læring, der studentene lærer gjennom praktiske laboratorieøvelser (både i obligatoriske emner samt valgemner) og i selve masteroppgaven. Få studenter (færre enn 10) ansees ikke som en ulempe, men kan heller ses på som en fordel da læringsutbyttet for den enkelte student kan blir bedre med tettere veiledning. Økonomisk er det også en fordel med få studenter. Laboratorieøvelser er kostbare. Med få studenter kan studentene jobbe i mindre grupper og få mer «hands on» erfaring. Lavt frafall av masterstudenter, gode karakterer og gode tilbakemeldinger (se pkt. 3.6 og 3.7) fra studentene viser at det er mulig å oppnå et godt læringsmiljø på tross av lavt studentantall. Emnet MBI-3010 Advanced methods in experimental biomedicine er obligatorisk for alle førstesemesterstudenter på master i biomedisin. Emnet har vært evaluert av studentene og lærerne i alle år fra oppstarten i Hovedinnholdet i emnet har i stort sett vært det samme siden starten, men eksamensformen har variert, og etter nøye diskusjoner mellom studenter og lærere har man landet på at eksamen skal bestå av innleverte laboratoriejournaler der evalueringen er bestått/ikke bestått. Tilbakemeldingene fra studentene har alltid vært positive, og det har alltid blitt fremhevet at de er meget fornøyde med bredden i metodikken som blir ivaretatt i dette kurset. Dette emnet gjør at våre nye mastergradsstudenter lærer hverandre å kjenne, og det bidrar til et godt læringsmiljø for studentene. Allerede i andre semester skal alle studentene ha valgt oppgave og dermed også blitt tilknyttet et veilederteam og en forskningsgruppe. Læringsmiljøet vil da i tillegg til medstudentene være forskningsgruppen, noe som anses som svært positivt Intern samordning/sammenslåing BFE-fakultetet og Helsefak / IMB har i møte den 29. mai 2015 diskutert innholdet i bachelor- og mastergradsprogrammene i biologi (ephorte 2015/2084). Bachelorprogrammer i biologi Bachelor i bioteknologi er et av studieprogrammene som skal gjennomgås, og da var det naturlig å diskutere mulige sammenslåinger/samarbeid med alle biologi-bachelorprogrammene ved UiT. Både bachelor i bioteknologi og bachelor i biomedisin er program med få valgemner. 90 sp av emnene i bachelorgradene er fellesemner for bachelor i biomedisin og bachelor i bioteknologi, 8 Side74

75 mens 60 sp er faglig spesialisering, og 30 sp er valgemner. Bachelor i bioteknologi har nettopp vært gjennom en ekstern evaluering, og det har gått såpass kort tid etter evalueringen at en effekt av iverksatte tiltak ikke vises enda. Det var enighet om at vi ønsker å beholde bachelorprogrammene slik de er i dag og fortsette samarbeidet om de emnene der studentene fra programmene går sammen. Mastergradsprogrammer i biologi Mastergradsprogrammet i biomedisin, master i bioteknologi (BFE), og studieretningen Molecular environmental biology på master i biologi (BFE) er beslektede program. Tanken om å lage et felles mastergradsprogram ble diskutert, men faglig sett er programmene såpass forskjellige at det i så fall må opprettes flere studieretninger i et slikt felles program. Med en slik løsning ville vi også være tilbake der vi var før gjennomgangen av biologi i 2008, og det er ikke ønskelig da det var en stor utfordring å rekruttere til et slikt fellesprogram med så ulike fagområder/studieretninger. Det var enighet om at vi ønsker å ha ulike studieprogram som i dag, fremfor å ha et felles studieprogram med ulike studieretninger. De enkelte emnene på de ulike masterprogrammene ble også gjennomgått på møtet. Vi fant ingen emner som faglig overlapper med hverandre og av den grunn burde legges ned. Vi samarbeider allerede ved at noen emner er mulig å ta som valgemner for alle studenter. På noen emner samarbeider vi også på tvers om den undervisningen som gis. For at vi skal kunne utnytte hverandres emner ytterligere, må vi gjøre en del endringer. Blant annet så må alle emner undervises på engelsk. Det er også en utfordring i dag at timeplaner til emner på ulike institutt kolliderer i tid. Vi vil se nærmere på muligheten for modulbasert undervisning for at det skal være lettere å kunne kombinere ulike emner på de ulike fakultetene. Modulbasert undervisning er vanlig ved andre universitetet på mastergradsnivå. Dette gjør det også lettere for utvekslingsopphold for utenlandske studenter eller studenter fra andre norske universitet Gjennomføring og frafall Master i biomedisin har tilfredsstillende studieprogresjon og gjennomføring (tabell 4). I perioden var frafallet på 16 % (tabell 5), og det må betraktes som relativt lavt. Karakterene på de gjennomførte masteroppgavene i perioden er svært gode (tabell 6). Dette indikerer at selv studieprogram med forholdsvis få masterstudenter ikke behøver å ha redusert læringsmiljø. I eksperimentelle fag kan derimot få studenter medføre bedre oppfølging av hver enkelt student enn om det er mange studenter. Det er også viktig å merke seg at studentene er tilknyttet en forskningsgruppe når de tar selve masteroppgaven og tilhører dermed miljøet der. Tabell 4. Gjennomføring ihht utdanningsplan for master i biomedisin. Antall studiepoeng studentene på programmet har planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår, og antall gjennomførte studiepoeng. Rapportering blir på tvers av årskull. Tallene omfatter kun studenter som har inngått utdanningsplan. År Studiepo eng Gjennom ført (%) Studiepo eng Gjennom ført , , , Studiepoeng Planlagt 9 Side75

76 , Tabell 5. Antall studenter som er registrert på master i biomedisin over flere år og antall som har fullført eller sluttet. Starttid Antall Fullført Sluttet studenter startet studenter på programmet våren 2015 Tabell 6. Karakterfordeling på masteremner der karakterform er bokstavkarakter (A-F). Gjennomsnittskarakter på alle emner er C (enten sterk eller svak) bortsett fra MBI-3911 Mastergradsoppgave der snitt er B. Karakterer fra vår 2010 til og med høst 2014 A B C D E F MBI-3002 Pharmacology MBI-3003 Toxicology MBI-3005 Normal flora, infection, inflammation MBI-3006 Biotechnology MBI-3007 Genes and genomics MBI-3103 Rettsgenetikk og medisinsk genetikk MBI-3911 Masteroppgave Resultater fra programevalueringer Mastergradsprogrammet i biomedisin evalueres hvert år ved at 2-årsstudentene inviteres til et evalueringsmøte. Tilbakemeldingene er at de generelt er fornøyde med studiekvaliteten på programmet og hadde oppnådd det de forventet da de startet på programmet. De er fornøyde med emneporteføljen som tilbys, og de er spesielt fornøyde med emnet MBI Advanced methods in biomedicine, som de mener gjør dem godt forberedt til senere arbeid med mastergradsoppgaven. 4. Strategiske prioriteringer og satsinger 4.1. Om studieprogrammet er innenfor et eller flere av universitetets definerte satsningsområder Mastegradsprogrammet i biomedisin er basert på den grunnforskningen som utføres ved IMB. Dette programmet er viktig da det utdanner studenter i bruk av eksperimentelle metodologiske verktøy samt gir teoretisk kunnskap som er viktig i studier av ulike sykdomsmekanismer som er basis for å kunne utvikle nye terapeutiske prinsipp. Studieprogrammet er den absolutt viktigste arenaen for rekruttering av kandidater med biomedisinsk kompetanse til undervisningsstillinger 10 Side76

77 på HelseFak. Økt fokus på kvalitet i undervisning på alle nivå er et av satsningsområdene for både UiT og Helsefak. Studieprogrammet rekrutterer også til basalfaglig forskerutdanning ved Helsefak, samt til ansatte innen støtteapparat/infrastruktur for å fremme biomedisinsk grunnforskning. Mastergradsprogrammet i biomedisin er en viktig pilar i universitets strategiske satsningsområde når det gjelder helse, velferd og livskvalitet. Tiltak som vil styrke programmets stilling slik at det kan videreføres Det viktigste tiltaket vil være økt fokus på rekrutteringsarbeid for å få flere kvalifiserte og engasjerte studenter til mastergradsprogrammet i biomedisin. Dette vil gjelde både de som går på bachelor i biomedisin og eksterne søkere. I tillegg bør vi øke fokus på «hva kan man bli» for å synliggjøre hva utdanningen leder til. De fleste av tiltakene vil henge sammen med målet om å øke rekrutteringen til bachelorprogrammet noe vi anser som den viktigste faktoren for å få flere studenter på masterprogrammet. Vi ser for oss følgende konkrete tiltak: bedre informasjonen på studiesiden og få tydeligere frem mulige tema på masteroppgavene og hvilke jobbmuligheter som finnes etablere et alumninettverk for å spre informasjon om hvilke yrker/jobber som er mulig etter et slikt studium øke fokus på allmennrettet formidling av forskningen som gjøres av masterstudentene knytte bachelorstudentene tettere sammen med masterstudentene for å skape et bedre læringsmiljø, både sosialt og faglig ved masterstudentene kan være med i undervisningen av bachelorstudentene gjøre programmet enda mer attraktivt for utenlandske studenter ved å endre eksamen på enkeltemnene fra bestått/ikke bestått til karakterer etablere gode utvekslingsavtaler med utvalgte relevante utenlandske institusjoner Alt utenom Aluminettverket vil kunne gjøres innenfor egne rammer, men vil kreve ressurser i form av tid både hos vitenskapelig ansatte og administrasjon ved IMB. I tillegg er vi avhengig av ressurser og kompetanse hos formidlingsseksjonen ved HelseFak. De fleste tiltak vil iverksettes allerede høst 2015/vår 2016, mens utvekslingsavtalene og alumninettverk vil ta noe lenger tid å få på plass. 11 Side77

78 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/3280/VWO000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan, med merknader, for Mastergradsprogram i sykepleie med 5 nye studieretninger. Studieretning Antall studenter Anestesisykepleie 13 Barnesykepleie 13 Intensivsykepleie 28 Kreftsykepleie 16 Operasjonssykepleie 14 SUM 84 Merknader fremkommet i saksfremlegget eller i møte, må innarbeides studieplanen før oversendelse til universitetsdirektøren. Oppstart av de nye studieretningene settes til høsten 2016, forutsatt godkjenning i Universitetsstyret. 2. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan med endringer for følgende studieprogram: Bachelor i psykologi Profesjonsstudium i psykologi Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å godkjenne opprettelse og nedleggelse av emner i de to studieprogrammene. IPS må innen de to årlige fristene for opprettelse og nedlegge av emner, oversende godkjenningssaker til fakultetet. 3. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner nedlegging av Mastergradsprogram i molekylær bioteknologi Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag Dette i tråd med vedtakene i FS (ephorte 2015/ ). 4. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet orienteres om at sak om oppretting av bachelorprogram i ernæringsvitenskap sendes på nytt til universitetsdirektøren. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side78

79 Begrunnelse: Oppretting av nye studieprogram Hvert år i november fastsetter universitetsstyret kommende års studieprogramportefølje. I den forbindelse må også søknader om nye studieprogram og studieretninger behandles. Prosedyrene er beskrevet i UiTs kvalitetssikringssystem. 1 Den totale porteføljen for kommende studieår skal være klar for publisering via Samordna opptak (SO) og på UiTs nettsider 1. desember hvert år. I forvaltningen av studieprogram og emner, er ansvaret delt mellom universitetsstyret, universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning og fakultetene. Universitetsstyret vedtar universitets studieprogramportefølje, samt oppretter og nedlegger studieprogram. Fakultetet har således blant annet ansvar for å: - Kvalitetssikre studieplaner og emnebeskrivelser - Opprette, legge ned og foreta endringer av enkeltemner - Fastsette studieplaner, herunder å se til at alle fakultetets studieprogram har oppdaterte studieplaner som oppfyller gjeldende krav. 1. Master i sykepleie Institutt for helse og omsorg ønsker å innpasse sine videreutdanninger i spesialsykepleie (ABIKO = anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie) i det tredelte gradssystemet ved universitetet. Felles utdanningsutvalget (FUU) ved UNN og UiT støtter en slik utvikling og utvalget gav høsten 2014 et tydelig råd om utvikling av et videreutdanningsløp på masternivå med mulighet for spesialistkompetanse etter fullførte 90 stp og påbygging med 30 stp til fullført mastergrad. Programstyret for masterutdanninger ved IHO godkjente studieplan for master i sykepleie (vedlegg 1) og spesifikke beskrivelser for 5 nye studieretninger. Programstyret hadde innspill mht vitenskapsteori og metode, innhold og størrelse på masteroppgaven, yrkestittel, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid, samt veiledet praksis. Forslag til studieplaner ble godkjent i instituttstyret med merknader til omfanget av vitenskapsteori og metode (Se vedlegg 7, Instituttets oversendelsesbrev). Studieplanene er deretter gjennomgått av fakultetsadministrasjonen for å sikre at programmet og tilhørende fagmiljø oppfyller alle NOKUTs krav for masterutdanninger. Fagmiljøets størrelse og samlede kompetanse krav om 40% med førstestillingskompetanse og ytterligere 10% professor: De lærerressurser inngår i master i sykepleie høsten 2016, vil kun ha 34% andel med førstestillingskompetanse inkludert 10% professorer. Ved IHO er to ansatte i kvalifiseringsløp for førstelektoropprykk og 2 personer er i phd løp. IHO beregner derfor at de høsten 2017 vil være oppe i 44% med førstestillingskompetanse. 1 Jf. Kvalitetssystem, del 5: Kvalitetssikring og forvaltning av utdanningene, punkt 10 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side79

80 o Helsefak ønsker likevel å starte opp disse nye studieretningene på masternivå, fordi det er et viktig ledd i oppbygging av akademisk kompetanse innen de kliniske fagene. IHO vil fremover jobbe målrettet for å oppnå 50% førstestillingskompetanse i fagmiljøet innenfor etablerte ressursrammer. Frafallsproblematikk: De 5 nye studieretningene skal dekke a) helsetjenestens behov for spesialsykepleiere med masterkompetanse, Helsefaks behov for phd-kandidater, og spesialisthelsetjenestens behov for spesialsykepleiere. Det legges opp til at studenter som kun ønsker kompetansen som spesialsykepleiere slutter etter 3 av totalt 4 semestre. Studieprogrammet vil derfor fremstå med høyt frafall i offentlig statistikk. En løsning der man beholder videreutdanningene som egne program og kjører fellesundervisning med masterretningene, vurderes av IHO ikke som hensiktsmessig da man antar at videreutdanningene vil rekruttere dårlig som «nabo» til masterutdanningen. Administrasjonen har i samråd med IHO vurdert andre løsninger, men ikke kommet til en programoppbygging som kombinerer behovene på en bedre måte. En etablering av disse studieretningene, forutsetter at administrasjonen jobber tett med kontroll og oversikt over kullene, så fakultetet kan gjøre rede for årsaken til antatt frafall. Internasjonalisering: Det er krav om at det skal være tilrettelagt for utvekslingsopphold i utlandet for alle studieprogram. Det eksisterer ikke slike tilbud i dag, og IHO må jobbe frem utvekslingsløsninger for master i sykepleie innen våren Instituttets egne innspill om vitenskapsteori og metode: Dette må følges nøye av fagmiljøet som formativ evaluering i løpet av studiet og være gjenstand for inngående summativ evaluering etter første gjennomkjøring av studieretningene. Alle 5 studieretninger gir grunnlag for opptak til senere phd studier. Innhold og størrelse på masteroppgaven: Merknader fra instituttet og prodekan utdanning ved Helsefak forutsetter at studentene gjennomfører individuelle masteroppgaver. Mht yrkestittel, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid: Dette er endret i den versjonen som legges frem for Fakultetsstyret her. Endringer i eksisterende studieprogram I henhold til UiTs kvalitetssystem har fakultetene selv myndighet til å foreta mindre endringer i studieprogram. Universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning skal umiddelbart underrettes om alle endringer. Hva som utgjør mindre endringer, må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle. For eksempel er endringer som ikke medfører innskrenking av rettigheter, forlengelse av studietiden, vesentlige endringer av eksamensordningen for studenter som allerede har påbegynt studieprogrammet å anse som mindre endringer. Endringer som kan medføre behov for tildeling av ekstra ressurser, endring av navn og endringer som er av et slikt omfang at studieprogrammet fremstår som et annet enn det som opprinnelig er godkjent, skal alltid godkjennes av universitetsstyret. 2 2 Jf. Kvalitetssystem, del 5: Kvalitetssikring og forvaltning av utdanningene, punkt 12 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side80

81 2. Psykologi Ved Institutt for psykologi (IPS) har man gjennom årlige evalueringer sett behov for en større gjennomgang av programmene innen psykologi for å få en mer helhetlig profil. IPS har revidert studieplanene for bachelor og profesjonsstudiet med fokus på NOKUTs krav og med særlig fokus på kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanen for Profesjonsstudiet i psykologi ble godkjent av styret ved IPS den (ephortenr: 2012/3249). Instituttstyret godkjente da i sitt vedtak at Programstyret for Psykologi kan godkjenne den endelige reviderte studieplanen før oversendelse til fakultetsstyret. Studieplanen ble endelig godkjent av programstyret den (ephortenr: 2015/3912). Bachelor i psykologi og profesjonsstudiet i psykologi har begge Årsstudiet i psykologi som første studieår. Videre i studiene, vil bachelor og profesjonsstudiet ha to felles metodekurs og ett emne i kognitiv psykologi. Bachelor i psykologi Studieplanen legges frem i redigert form. Det er i alt 5 nye emner som skal opprettes, hvorav 2 er felles med profesjonsstudiet. Profesjonsstudiet i psykologi Studieplanen har fått 3 tydelige og langsgående tema; metode & statistikk, profesjonsforberedende emner og praksisutdanning. Det er i alt 20 emner som skal opprettes, hvorav 2 er felles med bachelor. Ved IPS skal det de neste 5 årene opprettes og nedlegges en rekke emner, samtidig som studentenes rett til å ta eksamen i gammelt emne skal ivaretas. Man må regne med at nyopprettede emner vil kreve mindre revideringer etter første gjennomkjøring. Det er viktig at instituttet holder oversikt slik at man har kontroll på den samlede emneporteføljen, og at denne over tid ikke øker. 3. Gjennomgang i studieprogram med mindre enn 20 studenter I sak (ephorte 2015/ ) er bestillingen fra universitetsdirektøren om en gjennomgang i studieprogramporteføljen beskrevet. Saken er utredet av prodekan for utdanning og seksjon for utdanningstjenester i samarbeid med respektive institutt. Fakultetet ønsker en videreføring av mastergradsprogrammene i farmasi, sykepleie, telemedisin og e- helse, biomedisin, samt bachelorutdanningen i tannpleie. Fakultetet anbefaler at mastergradsprogrammene i molekylær bioteknologi og medisinske laboratoriefag legges ned. Vedtaket i denne saken videresendes universitetsdirektøren. 4. Ny oversendelse av bachelor i ernæringsvitenskap til UTA I fakultetsstyremøte ble studieplanen til et nytt bachelorstudiet i ernæringsvitenskap godkjent (sak 14/31). Oppstart av studiet ble vedtatt og videresendt til Avdeling for utdanning med forbehold om finansiering. Universitetsdirektøren har ikke lagt saken fram for universitetsstyret på grunn av manglende finansiering. Videre ble Det helsevitenskapelige fakultet bedt om en vurdering av fagmiljøet, synergieffekter, utbygging til et mastergradsprogram, studiestrukturen og en faglig styringsordning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side81

82 UiT ble i revidert statsbudsjett tildelt 15 studieplasser til klinisk ernæring (3+2). Dette betyr at den statlige finansieringen for både bachelor og master er på plass. Studieplassene gir ikke så stor økonomisk uttelling som beregningene i fakultetsstyresaken la til grunn. Fakultetet vil ha en prosess med involverte institutt om dette videre. Imidlertid vurderer dekanen at såpass mye er på plass at det vil være riktig å sette i gang studiet fra 2016, og vil be universitetsdirektøren om å legge studieplanen og igangsetting av studiet fram for universitetsstyret. I oversendelsessaken vil fakultetet også besvare kommentarer fra universitetsdirektøren knyttet til vurdering av fagmiljø, synergieffekter, masterprogram, struktur og faglig styringsordning. Dekanen viser til dokumentert behov for ernæringsfysiologer, både regionalt og nasjonalt, og ser fram til at Helsefak kan bidra til å løse dette. Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Saksbehandler: rådgiver Verena Woltering Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side82

83 Master i sjukepleie 2016 Felles studieprogram for 6 studieretningar Master of Science in Nursing 120 studiepoeng/credits Campus Tromsø/Campus Hammerfest Institutt for helse- og omsorgsfag Det helsevitenskapelige fakultet Godkjent av Universitetsstyret ddd.mm.yyyy Institutt for helse- og omsorgsfag Side83

84 Studieprogram MASTERSTUDIET I SJUKEPLEIE MASTERSTUDIET I SYKEPLEIE /MASTER OF SCIENCE IN NURSING OPPNÅDD GRAD: MASTERGRAD I SJUKEPLEIE MÅLGRUPPE: AUTORISERTE SJUKEPLEIARAR 1 BESKRIVING AV STUDIET Masterprogrammet bygg på bachelorstudiet i sjukepleie, som har som hovudmål å utdanne fagkompetente sjukepleiarar. Det fullførte masterstudiet har som mål å gi sjukepleiefagleg kompetanse på eit spesialisert eller fordjupa nivå, som samtidig er høgare grads akademisk nivå etter 3 i Forskrift om krav til mastergrad. Programmet gir både kompetanse på eit høgare fagleg nivå, til dels på nye felt, og fordjuping for å kunne føre faget vidare til andre og utvikle det i nye samanhengar. Programmet omfattar seks studieretningar på 120 studiepoeng. Studieretningane master i anestesisjukepleie, master i barnesjukepleie, master i intensivsjukepleie, master i operasjonssjukepleie og master i kreftsjukepleie («ABIOK-utdanningane») gir kompetanse som spesialsjukepleiar, i samsvar med rammeplanane for vidareutdanningar i sjukepleie av Studiet blir avslutta med ei mastergradsoppgåve på 30 studiepoeng, først og fremst innretta på fagutvikling. Fullført studium gir mastergrad i sjukepleie. Det er muleg å avslutte studiet før masteroppgåva, når krava til spesialsjukepleiarkompetansen er nådd: etter 90 studiepoeng ved studieretningane i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssjukepleie, og 70 studiepoeng i kreftsjukepleie. 1 Etter å ha praktisert som spesialsjukepleiar kan ein velje å komme tilbake, gjennomføre masteroppgåva og fullføre mastergraden. Studentar som avsluttar studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsjukepleiar, og som vil behalde retten til å fullføre mastergraden på eit seinare tidspunkt, må søke om dette. 2 Studieplanane for studieretningane gir fullstendig beskriving av innhald og oppbygging av studieretninga, av emna som inngår, obligatorisk praksis og arbeidskrav.(lenke til studieplanane). Den sjette studieretninga tilbyr sjukepleiefagleg fordjuping. Studenten kan velje å fordjupe seg generelt i sjukepleiefaget, eller gjennom emne i distriktssjukepleie, infeksjonssjukepleie eller kardiologisk sjukepleie. Desse valfrie emna utgjer til saman 40 studiepoeng kvar, og kan også lysast ut som enkeltemne. Det vil kunne veksle frå år til år kva fordjuping som blir lyst ut. Sjå studieplanen UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side84 postmottak@uit.no 2

85 for masterstudiet i sjukepleie, vedtatt av Universitetsstyret 2012, og emneplan i distriktssjukepleie, vedtatt av Det helsevitskaplege fakultetet (lenke til studie- og emneplanane). Studentane på dei ulike studieretningane vil altså oppnå sjukepleiefagleg spesial- eller fordjupingskompetanse ved fullført studium. Dei vil samtidig oppnå ein felles avansert kompetanse i sjukepleiefaget, fordi studieprogrammet både omfattar emne som er felles for alle studieretningane, og emne som er spesifikke for studieretninga eller fordjupinga. Dei felles emna er SYP-3001: Fagforståing i sjukepleie, SYP-3002: Sjukepleiehistorie og fagtradisjon, SYP-3003: Vitskapsteori og grunnlagstenking:, og HEL 3120 Metode, metodologi og forskningsetikk, og SYP-3901, mastergradsoppgåva. For emnebeskrivingar, sjå studieplanane. Vi viser til UiT Norges arktiske universitet: Oppretting/endring av studieprogram, studieretninger og emner, 3 og 18, og Kunnskapsdepartementet 2013: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, merknad frå NOKUT til 7-2. Gjennom fellesemna gir studiet også kunnskap om vitskapleg teori og erfaring med bruk av vitskapleg metode. Masterprogrammet er eit bidrag til å styrke kunnskapsbasering av sjukepleiepraksis. Det er basert både på naturvitskaplege og humanistiske forskingsperspektiv og på refleksjon over erfaringskunnskap frå eigen praksis. Derfor blir det kravd to års praksis som sjukepleiar for opptak. Studieretningane i anestesisjukepleie, barnesjukepleie, intensivsjukepleie og operasjonssjukepleie er fulltids studie. Studieretninga i kreftsjukepleie kan lysast ut som fulltidsstudium eller som deltidsstudium på 2/3 fart. Fordjupningsretninga i sjukepleie er eit deltidsstudium på 2/3 fart og er samlingsbasert. Fordjupningsemna i distriktssjukepleie er basert ved Campus Hammerfest. Dei andre fordjupningsemna og studieretningane er basert ved Campus Tromsø. 2 HISTORIKK Det moderne sjukepleiefaget har ei lang historie; vi kjenner europeiske lærebøker i faget frå 1600-talet. Dei faglege tradisjonane er ei kjelde til perspektiv også når faget i dag blir utvikla på akademisk nivå gjennom forskning og praksis. I Nord-Noreg har det vore utdanna sjukepleiarar i meir enn 100 år. Ein frivillig bevegelse av lokale kvinneforeiningar og misjonsorganisasjonar engasjerte seg i å skaffe sjukepleiarar til lokalsamfunna. Denne frivillige bevegelsen gav sjukepleiefaget store oppgåver og forankring i alle delar av regionen, som forpliktar også i dag. Først etter andre verdskrig vart sjukepleiarutdanninga lovregulert og integrert i det nasjonale utdanningssystemet. Spesialkompetanse i sjukepleie vart formalisert i eigne utdanningar. Frå 1981 vart sjukepleiestudiet høgskoleutdanning. Universitetet i Tromsø var det første universitetet i landet som oppretta eit høgare grads studium i sjukepleiefaget, Sjukepleielærarutdanninga av 1981, ei nyskaping som integrerte sjukepleie med pedagogikk, vitskapsteori og etikk i eit toåring studium. I 1989 vart det utvida til eit embetsstudium i sjukepleie, ved Institutt for klinisk medisin. Embetsstudiet vart lagt ned etter pålegg frå departementet i 1998, og eit fleirfagleg hovudfagsstudium i helsefag vart oppretta, som i 2003 vart lagt om til eit mastergradsprogram. Mastergradsprogrammet i sjukepleie, som vart oppretta i 2012, fører vidare tilbodet om høgare grads studie i sjukepleie ved Universitetet. Frå 2015 inngår fem utdanningar i spesialsjukepleie i mastergradsprogrammet. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side85 postmottak@uit.no 3

86 3 FAGPROFIL Når menneske går gjennom krevjande eller kritiske fasar, kan vi komme til å trenge kyndig hjelp rett og slett med å leve. Det er det som er sjukepleie: hjelp til å leve så godt som muleg, gjennom kriser, sjukdommar og andre overgangar i livet, også inn i døden. Sjukepleiarar støttar livsprosessane, lindrar plager, førebygger risiko og komplikasjonar og fremmar velvære og helbreding. Kontinuerleg sjukepleiefagleg observasjon og oppfølging av den enkelte gjer dette muleg. Sjukepleie føreset altså eit pasientperspektiv; sjukepleiepraksis er både fagleg og etisk. Alvorlege kriser og akutte eller komplekse forløp stiller spesielle og høge krav til sjukepleiefagleg kompetanse. Sjukepleiefagleg spesialkompetanse utgjer ofte forskjellen mellom liv og død, mellom betring og forverring. Sjukepleiefagleg fordjuping gir et styrka grunnlag for faglege vurderingar i sjukepleiepraksis, og for undervisning og fagutvikling. Sjukepleiarar organiserer og leier beredskap og helsetenester gjennom døgnet både i sentrale område og i bygder. Dei har betydeleg koordineringsansvar i det tverrfaglege samarbeidet om pasienten, og eit sjølvstendig ansvar for pasientsentrert samhandling. Sjukepleien har eit samfunnsmandat med ansvar for personar som treng sjukepleie, også for dei som ikkje har utsikt til å bli betre. Sjukepleiarane har ein sentral plass i den samfunnsmessige beredskapen for kriser og ulykker. 4 FELLES LÆRINGSUTBYTTE FOR STUDIEPROGRAMMET MASTER I SJUKEPLEIE, ALLE STUDIERETNINGANE Studenten skal ved endt studium: KUNNSKAP Kunne dokumentere fagkunnskap i sjukepleie på spesialisert eller fordjupa nivå: Inngåande kunnskap på sitt spesialfelt/fordjupningsfelt, og avansert kunnskap i sjukepleiefaget generelt Kunne gjere greie for og drøfte opplevingar, reaksjonar og meistringsstrategiar i forhold til sjukdom og kriser hos den enkelte og pasientgruppa Meistre relevant kunnskap innan medisin, fysiologi, farmakologi, psykologi og sosiologi i eige sjukepleiefagleg spesialfelt/fordjupningsfelt Kunne begrunne og problematisere sjukepleiens teori- og verdigrunnlag Kunne analysere utvikling av sjukepleiefagleg kompetanse gjennom teoretisk, vitskapleg og erfaringsbasert kunnskap Ha kritisk innsikt i den historiske og samfunnsmessige utviklinga av sjukepleien Kunne analysere pasientforløp i forhold til relevant sjukepleieforskning Ha kunnskap innan vitskapsteori og vitskaplege metodar, og kunne vurdere og drøfte metodologiske tilnærmingar til sjukepleiefaglege spørsmål Kunne bruke relevante kunnskapar og forståing i møte med pasientar og pårørande frå ulike kulturar UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side86 postmottak@uit.no 4

87 FERDIGHEIT Kunne innhente, bruke og drøfte forskingslitteratur sjølvstendig og kritisk, og kombinere kunnskapskjelder i veiledning og undervisning Meistre dei sensomotoriske og handverksmessige krava til fagutøving på eige felt Kunne formulere og vidareutvikle sjukepleiefaglege problemstillingar for fagutvikling og innovasjon Kunne argumentere kunnskapsbasert for sjukepleiefaglege vurderingar, og formidle eiga fagforståing Kunne gjennomføre eit avgrensa fagutviklings- eller forskingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske retningsliner KOMPETANSE Kunne yte ansvarleg og omsorgsfull sjukepleie i samhandling med pasient/brukar/pårørande gjennom komplekse, krevjande eller kritiske forløp og i uventa og uavklara situasjonar Kunne planlegge, begrunne og utøve sjukepleieansvar for brukarar og pasientar, uavhengig av prognose for behandling eller rehabilitering Kunne utøve og argumentere for sjukepleie ut frå eit pasient/brukarperspektiv, og begrunne ei gjennomgåande etisk forståing av faget Kunne identifisere etisk vanskelige situasjonar og drøfte korleis dei kan handterast i samhandling Kunne analysere og drøfte helsepolitiske, organisatoriske, økonomiske og juridiske forhold som har innverknad på sjukepleien Kunne analysere sykepleiefagleg vurdering, organisering og leiing i pasientforløp, med dokumentasjon og kvalitetssikring av sjukepleie i og mellom organisasjonar, sektorar og nivå Kunne argumentere kunnskapsbasert skriftleg og munnleg for sjukepleiefaglige vurderingar, ta initiativ til og leie faglege diskusjonar Kunne bidra sjølvstendig i utvikling av sjukepleiefagleg og tverrfagleg samarbeid 5 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Masterstudiet i sjukepleie utdannar til kompetansar som er avgjerande for samfunnet. Studiet kvalifiserer til kliniske sjukepleiarstillingar i kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta, der det vil kunne bidra til å styrke forskingsbasering av praksis. Mastergrad i sjukepleie kvalifiserer spesielt til stillingar der fordjupa eller spesialisert sjukepleiekompetanse er vektlagt, for eksempel stillingar med fagutviklings- og leiarfunksjonar. Studieretningane i anestesisjukepleie, barnesjukepleie, intensivsjukepleie, operasjonssjukepleie og kreftsjukepleie kvalifiserer til stillingar som spesialsjukepleiar. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdanning gir masterstudiet lektorkompetanse i sjukepleiefaget, og kvalifiserer til undervisningsstilling. Studiet vil også kunne kvalifisere til opptak ved doktorgradsstudiet i helsevitskap. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side87 postmottak@uit.no 5

88 6 OPPTAKSKRAV Krav til opptak er: Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling. Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes: Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i henhold til 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 7 EKSAMEN OG VURDERING Det blir brukt eit breitt utval av eksamens- og vurderingsformar i programmet. Dei er gjort greie for i studieplanane for studieretningane. 8 PRAKSIS Obligatorisk praksis er ein sentral del av studieretningane i anestesisjukepleie, barnesjukepleie, intensivsjukepleie, operasjonssjukepleie og kreftsjukepleie, og fyller krava rammeplanane setter. Praksis er regulert gjennom avtalar mellom studentane, fakultetet og praksisstaden, jfr. NOKUT s Forskrift for tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning av , 7, 1 og 7,3. 9 EKSAMENSSPRÅK Eksamensspråket kan vere skandinaviske språk eller engelsk. Emnet SYP-3002 er fullt engelskspråkleg. 10 INTERNASJONALISERING OG UTVEKSLING Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet har etablert samarbeid med høgskolar og universitet i og utanfor Europa, med fleire faglege nettverk. Studentar kan søke om å ta delar av utdanninga i utlandet, fortrinnsvis ved institusjonar som Universitetet har samarbeidsavtale med. Evt. utveksling med andre institusjonar må studenten organisere sjølv. Det må godkjennast av Universitetet. Programmet omfattar eit engelskspråkleg nettbasert emne i sjukepleiehistorie (SYP-3002), som er utvikla gjennom europeisk forskarsamarbeid, som eit tilbod til masterstudentar internasjonalt. Programmet brukar gjesteførelesarar frå utanlandske universitet og høgskolar. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side88 postmottak@uit.no 6

89 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side89 7

90 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2015/3832 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Nytt oversendelsesbrev per om etablering av nye studieretninger ABIKO under Master i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) tilbyr gradene bachelor og master for en rekke helsefaglige yrkesgrupper. Ved innføring av Kvalitetsreformen ble videreutdanningenes plass i gradssystemet uklar. Det har vært et uttalt mål å gi innpass for disse i det tredelte gradssystemet. I Strategidokument for Universitetet i Tromsø ble det fremhevet at alle bachelorprogram skal gi grunnlag for videre studier på mastergradsnivå. I Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) fremheves det at fakultetet skal utdanne helsearbeidere som svarer til fremtidas behov til alle deler av tjenesten og i tett samarbeid med praksisfeltet i nord. Bakgrunn, mandat, arbeidsgruppe og referansegruppe Felles utdanningsutvalg (FUU), det rådgivende organet for ledelsene i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Helsefak, UiT vedtok i 2013 (Sak FUU 5-13) en utredning av dimensjonering og utvikling av ABIKO utdanningene med mandat og sammensetning av arbeidsgrupper. Arbeidsgruppen «Fremtidig utdanningsmodell» ble ledet av tidligere instituttleder Gyrd Thrane, og arbeidsgruppen leverte sin endelige rapport i august Rapporten ble behandlet på møte (Sak FUU 27-14) og på møte i FUU ble følgende vedtak fattet: «I henhold til konklusjon i saken fra møte var utvalget positiv til et videreutdanningsløp på masternivå med mulighet for spesialistkompetanse etter fullførte 90 stp og påbygging med 30 stp til fullført mastergrad. Utvalget ber om at UiT Helsefak tar initiativ til å starte opp arbeidet med utredning av den foreslåtte modellen, slik at forslaget vil kunne behandles i UiT-styremøte i desember for planlagt oppstart av studiet høst 2016.» Som oppfølging av dette vedtaket ble det bestemt på møte i FUU (SAK FUU 03-15) at det skulle utformes et mandat for en ny arbeidsgruppe for å arbeide videre med de føringene som rapporten konkluderte med. Tidligere instituttleder Gyrd utviklet et forslag til mandat som prodekan Mari Skaalvik bearbeidet og som ble besluttet i dekanatet i januar Mandatet vektlegger følgende (sitat): Med bakgrunn i rapporten fra den tidligere arbeidsgruppen skal en ny arbeidsgruppe utforme studieplan for ABIKO-utdanningene på masternivå (120 stp) som ivaretar rammeplanenes krav til kompetanse som spesialsykepleier (90 stp). Arbeidsgruppen skal vurdere et felles emne for master i sykepleie og distriktsykepleie og ABIKO-utdanningene på 15 stp i metode, vitenskapsteori og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side90

91 grunnlagstenkning med hensyn til innhold, læringsutbyttebeskrivelser og tidsplassering for kandidater som ønsker å ta masterutdanning. Vurdere retningslinjer for masteroppgave tilsvarende 30 stp med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer for master i sykepleie Arbeidsgruppen skal legge til grunn at rammeplanenes krav til kompetanse som spesialsykepleier nås gjennom 90 stp (1,5 år) og 60 stp for kreftsykepleie Kvalifikasjonsrammeverket skal legges til grunn Progresjon fra BSc-nivå til MSc-nivå skal tydeliggjøres i studieplanen for 90 stp som spesialsykepleier (teori og praksis) Synergi med master i sykepleie og distriktsykepleie skal synliggjøres Arbeidet skal sluttføres slik at plan kan legges frem for fakultetsstyret i desember 2015 og med opptak høsten Arbeidsgruppen skal skissere hvordan kandidater i kreftsykepleie kan ta 15 stp for totalt 120 stp (forutsatt at 15 stp i vitenskapsteori, metode og grunnlagstenkning kommer i tillegg til nåværende 60 stp og masteroppgave tilsvarende 30 stp) Mandatet forslo medlemmer til arbeids- og referansegruppe. Disse ble forespurt, og de fleste takket ja. Instituttleder Nina Emaus har ledet arbeidsgruppen som har bestått av: Jan Thore Lockertsen (PhD-kandidat og operasjonssykepleier) Eva Østvik (kreftsykepleier og lektor ved ABIKO) Bente Ervik (kreftsykepleier, PhD, førsteamanuensis) Inger Danielsen (barnesykepleier, førsteamanuensis) Sylvin Thomassen (anestesisykepleier, MSc) Ingunn Elstad (professor, master i sykepleie) Jill-Marit Moholt (PhD-kandidat og intensivsykepleier) sekretær Referansegruppen har bestått av: Toril Hansen (nestleder IHO) Else Berg Hansen (studieleder ABIKO) Sissel Lisa Storli (fagansvarlig master i sykepleie) Inger Marie Holm (studieleder masterprogrammene ved IHO) Hege Roland Persson (FUU, UNN) Arbeidsprosess Det er nedlagt et stort arbeid på kort tid som har involvert arbeidsgruppens medlemmer, referansegruppen og de faglige ansatte på ABIKO videreutdanningene. Arbeidsgruppas sekretær Jill-Marit Moholt har holdt trådene i prosessen, og professor Ingunn Elstad fra masterprogram i sykepleie har hatt et særlig ansvar i skriveprosessen. Arbeidsprosessen kan kort skisseres som følger: Februar 2015: Oppnevning av arbeids- og referansegruppe Mars 2015: Oppstartsmøte med arbeids- og referansegruppe UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side91

92 April 2015: Mai 2015: Juni 2015: August 2015: August 2015: Arbeidsgruppen starter arbeidet med definisjon av arbeidsplan, navn, og første forslag til struktur og emner Arbeidsgruppens «Sommarøyseminar»: struktur og emner utarbeides, foreslått struktur presenteres ABIKO lærerlag som gir tilslutning og arbeidet følges opp med møter i «skrivegruppen» Møter arbeidsgruppen og , og møte med referansegruppen , som følges opp med nytt møte med ABIKO lærerlag , og arbeid i «skrivegruppen» som fortsetter i juli måned Nytt «Sommarøyseminar» med arbeidsgruppe og lærerlag hvor innhold i emner defineres og forslag til emnestørrelse fastsettes. «Skrivegruppen» følger opp med konkret utforming av emnebeskrivelsene Studieplanforslag til program- og instituttstyre og Kommentarer som fremkom i disse møtene, samt fra lærerlag tas inn i revidert versjon som oversendes Helsefak. Programstyrets vedtak Det ble avholdt ekstraordinært møte i programstyret for masterutdanningene og følgende vedtak ble fattet: Studieplanene for ABIKO-utdanningen på master i sykepleie godkjennes med de innspill som fremkom i møtet. Innspillene var rettet mot: Vektingen av vitenskapsteori og metode i forhold til et mulig ph.d.-løp Innhold og størrelse på masteroppgaven Yrkestittel etter endt master må komme tydelig frem i utlysning av studietilbud Pasientsikkerhet og eksplisitt om kvalitetsforbedringsarbeid bør innarbeides i studieplanene Avklare forhold rundt veiledet praksis i studieplanene Instituttstyrets vedtak Forslag til studieplaner ble fremlagt som sak (30-15) på ordinært instituttstyremøte og følgende vedtak ble fattet: Instituttstyret godkjenner studieplanene for Master i sykepleie - studieretninger for anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie. Instituttstyret uttrykker bekymring over at omfanget av vitenskapsteori og metode er betydelig mindre enn ved de øvrige masterutdanningene ved instituttet. Instituttstyret henstiller til at vitenskapsteori og metode integreres i de fagspesifikke emnene der det er hensiktsmessig i operasjonaliseringen av studieplanene. Instituttstyret ber om at spørsmål knyttet til omfanget av vitenskapsteori og metode, samt det akademiske nivået i de fagspesifikke emnene, blir særskilt evaluert etter gjennomføringen av første kull. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side92

93 Instituttleders kommentar til arbeidsgruppens forslag 1. Oppfølging av program- og instituttstyrets vedtak: Studieplanene som oversendes fakultetet har blitt bearbeidet i henhold til vedtakene fra 19. og 20. august. Kommentarene vedrørende pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid og programstyrets kommentar om veiledet praksis er integrert i de reviderte versjonene. I utlysning av studietilbud vil yrkestittel etter endt master komme tydelig frem. En sikring av oppnådd spesialkompetanse ut fra rammeplanens krav setter betydelige føringer med hensyn til vekting av emner fra masterprogram i sykepleie og masterprogram i helsefag. Til tross for innvendinger fra program- og instituttstyre vedrørende vektingen av vitenskapsteori og metode, har arbeidsgruppen valgt å holde på det opprinnelige forslaget som ble presentert for de interne organene, noe som instituttleder støtter og som begrunnes nedenfor. Arbeidsgruppas anbefaling at de eksisterende videreutdanningene integreres i form av studieretninger i master i sykepleie støttes også. En opprettelse av egne masterprogrammer for hver studieretning anbefales ikke, da de personellmessige kompetansekrav ikke vil kunne bli dekket. Dessuten er det slik at videreutdanningene allerede eksisterer som egne studieretninger som har mye felles innhold og felles struktur, noe som føres videre innenfor masterprogram i sykepleie. 2. Studieplanenes innhold: Arbeidsgruppen har gjennom prosessen jobbet tett opp til det gitte mandatet. Antall studiepoeng i vitenskapsteori og metode er tilpasset imøtekommelse av rammeplanenes krav til spesialkompetanse. Når det gjelder kommentarer fra program og instituttstyre vises det til at det er en etablert praksis i de aktuelle utdanningene at vitenskapsteori og metode integreres i relevante fagspesifikke emner. Metodeemnet på 5 studiepoeng har som mål å gi begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og kritisk vurdere vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Fokus legges på kunnskapsbasering av klinisk praksis, som er svært relevant for studier i spesialsykepleie. Emnet tar ikke sikte på å gi studentene øving i innhenting av egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for fagutvikling, der systematiske oversikter over relevant forskning brukes til å analysere og vurdere kliniske problemstillinger. Mastergradsoppgaven på 30 studiepoeng skal være et avgrenset forskningsprosjekt. Bruk av oppsummert klinisk forskning og egne praksiserfaringer kan være et utgangspunkt for et arbeid med klar kobling til forskning. Det forventes ikke at studentene innhenter egen empiri. Fokus legges på kunnskaps og forskningsbasering av klinisk praksis som er relevant for spesialsykepleie. Emnet skal gi et metodisk grunnlag for å anvende forskning i analyse og vurdering av klinisk relaterte problemstillinger. Det må også fremheves at forskning er integrert i studieplanene. Pensum i de fagspesifikke emnene i studieretningene inkludert praksisemnene omfatter forskningslitteratur, og studentene må søke, vurdere og anvende forskning for å bestå arbeidskrav og eksamener. At dette holder et tilstrekkelig nivå, begrunnes i NOKUT s veiledning til studietilsynsforskriften for andre syklus (masternivå) av 2013, 2.7: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side93

94 «Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart». Intensjonen med kriteriet er «å tydeliggjøre universitets- og høyskolelovens krav om at høyere utdanning skal være FOU-basert». Det blir ikke stilt krav om at studenter skal få øving i metodisk innhenting av egen empiri, heller ikke til 3-master. Sykepleiens historie med fagspesifikk fordypning har fått en plass på 3 stp i forslaget. UIT er i forskningsfronten på dette feltet og utvikler for tiden en fleksibel MOOC som vil være internasjonalt tilgjengelig. Det tematiseres på masternivå hvordan sykepleien som har en ung akademisk historie er et gammelt fag med lange tradisjoner. Som beskrevet i mandatet, åpner studieplanene for at studenter kan avslutte studiet uten oppnådd mastergrad med de nødvendige kvalifikasjonene slik rammeplanenes krav er i dag. Vi antar at mange ved oppnådd spesialkompetanse vil gå inn som spesialsykepleiere i klinisk praksis. Med det foreslåtte opplegget skal studentene melde fra om hvilken progresjon de tar sikte på, og søke spesielt om de ønsker å skrive mastergradsoppgaven ved et senere tidspunkt ut fra hensynet til tilgjengelige veiledningsressurser ved programmet. Det må utarbeides egne retningslinjer som bl.a. regulerer hvor lang tid det kan gå før studenten tar opp arbeidet med mastergradsoppgaven. Det foreslås at studentene som avslutter etter 90 stp får rett til å melde seg opp til masteremnet innen 4 år etter avsluttet spesialkompetanse. De fremlagte studieplanene er skrevet etter universitets eksisterende mal for obligatoriske elementer i en studieplan ved UiT, men også i forhold til Kvalifikasjonsrammeverket. Dette gjelder også for praksisemnene, hvor læringsutbytter og vurderingsformer er beskrevet. Forslaget som fremlegges innebærer en nedleggelse av 5 videreutdanninger ved IHO våren 2016, når kullet som ble tatt opp våren 2015 oppnår kompetanse som spesialsykepleiere. For Helsefak medfører opprettelsen av fem nye studieretninger innenfor et eksisterende masterprogram en reduksjon av tilsvarende antall studieprogram (fem videreutdanninger) og disse vil sortere under Programstyret for master i helsefag. Dette vil sikre utnyttelse av eksisterende undervisnings- og administrative ressurser. Koordinering av flere studier som har mye til felles, har flere positive synergieffekter: Flere emner er aktuelle for flere utdanninger. Flere valgfrie emner kan tilbys (spesielt aktuelt for kreftsykepleie). Fremme samarbeid og samhandling internt og eksternt. Fremme gode fagutviklingsprosjekter og forskning. 3. Økonomiske forutsetninger for opprettelsen av studiet er at det ikke skal koste mer å drive masterutdanningen i sykepleie enn det gjør i dag å drive videreutdanningene ABIKO og master i sykepleie med de emnene som tilbys i dag. 4. Undervisningsressursene som skal til for å kunne drive de fem nyopprettede studieretningene, finnes allerede i miljøet ved IHO, ved de eksisterende masterprogrammene og videreutdanningene. Oversikt over dagens personellressurser UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side94

95 som vil inngå (samlet fra Master i sykepleie og ABIKO-videreutdanningene) vises i tabellen nedenfor: Ansatte som bidrar faglig Ingunn Elstad Geir Lorem Sissel L. Storli Åshild Fause Ranveig Lind Monica Kvande UV/veil - Ekstern område i praksiserfaring studiet Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold Faglige årsverk i studiet Årsverk i andre studier Formell pedagogisk komp. Total U&V FOU Annet Antall år Årstall Professor Fast 60% 0,4 50% 0.2 JA Vit teori Flere Flere Historie Professor Fast 100% 0,5 50% 0.5 JA Vit teori Metode Førsteamanu. Fast 100% 1,0 50% JA Intensiv Flere Flere sykepleie Førsteamanu. Fast 20% 0,1 50% 0.8 JA Historie 20 år psykiske 2010 lidelser Førsteamanu. Midl. 20% 0,2 0% JA Intensiv Flere sykepleie år 2008 Lektor Fast 100% 0.2 0% PhD 0 NEI Intensiv Flere PhD stud student sykepleie år 2010 Ragnhild Nicolaisen Rita Stenseth Olaf Jacobsen Anne G. Lilletun Elvebu Unni Igesund Jan-T. Lockertsen Marta Bogstrand Ronny Enger Brit Fagerjord Bente Ervik Jorun Tunby Lektor Fast 50% 0,25 50% 0.25 JA Infeksjonssykepleie Høgskolelærer Midl. 100% 0,8 20% MSc 0 NEI Anestesi student sykepleier Høgskolelærer Fast 20% 0,2 0% 0 NEI Anestesi sykepleier Høgskolelærer Midl. 100% 0,8 20% MSc 0 NEI Operasjons student sykepleier Lektor Fast 100% 0,8 20% 0 NEI Operasjons sykepleier Lektor Fast 20% 0,2 0% PhD 0 NEI Operasjons PhD stud. student sykepleier Høgskolelærer Fast 100% 0,8 20% MSc 0 JA Intensiv student sykepleie Høgskolelærer Midl. 100% 0,8 20% MSc 0 NEI Intensiv student sykepleie Lektor Fast 100% 0,8 20% 0 JA Kreft sykepleie Førsteamanu. Fast 20% 0,2 0% 0 JA Kreft sykepleie Lektor Midl. 20% 0,2 0% 0 JA Barnesykepleier Flere Flere år Flere Flere 12 år Flere Flere Flere 21 år år Flere 1986 d.d. Flere 1980 d.d. 35 år 1979 d.d. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side95

96 *Stillinger under utlysning: barn- og intensivsykepleie 100% og kreftsykepleie 50% Som det fremkommer av tabellen er spesialsykepleiernes kompetanse på ABIKOvidereutdanningene hovedsakelig på høgskolelærer-, lektor- og førstelektor-nivå. Våre ansatte lærere er i gang med å gjennomføre mastergradsutdanning. Til tross for at den akademiske kompetansen er under oppbygging, vil utvidelsen av faggruppen ved masterprogram i sykepleie med de ansatte ved videreutdanningene, bidra til et større og mer robust fagmiljø som vil gjøre den samlede faggruppen mindre sårbar ovenfor permisjoner, avgang eller endringer i staben. Det vil også gi en bedre utnyttelse av undervisningsressursene. Videreutdanningene vil tilføre fagspesifikk og klinisk rettet kompetanse inn i det flerfaglige miljøet ved masterprogrammet. Dette skaper muligheter for utvikling av studiene videre i retning av både praksis og forskning. Det vises til en oppdatert oversikt over personalressurser fra fakultetet. 5. Rekrutteringsgrunnlag: Flere av ABIKO videreutdanningene har eksistert i mange år. Søkningen til utdanningene er jevnt god og etterspørselen etter spesialsykepleiere er stor. Vi legger med dette forslaget opp til et opptak hvert 2. år og følger studieåret ved UiT for øvrig, og ikke hvert 1,5 år som nåværende praksis innebærer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall søkere frem til antall studenter per studieretning for opptakene i henholdsvis 2013 og Høst (1. Pri) 2015 Vår (1. Pri) Søkere Kvalifiserte Tilbud Ja- Studenter Søkere Kvalifiserte Tilbud Ja- Studenter svar svar Anestesi (71) (51) (97) (26) (19) (75) (18) (12) Barn 43 (27) 29 (19) (11) 17 (8) 12 (8) 8 8 (18) (15) (7) Intensiv 95 (41) 66 (28) (33) 53 (19) (27) (20) (19) (17) Kreft, 51 (27) 35 (20) heltid (18) (12) Kreft, 51 (28) 31 (18) (40) 32 (30) deltid (18) (13) (29) (25) Operasjon 92 (55) 68 (43) (38) 39 (25) (41) (21) (25) (21) *I FS er det bare én student som pr. i dag har permisjon og er overført til neste kull. Det gjelder en student ved operasjon-utdanningen. Studenten har bestått teoriemnet og halve praksisen i første semester. ABIKO- videreutdanningene hadde 105 studenter på kull 2013 og det er nå 77 studenter på kull Den nye foreslåtte utdanningsmodellen vil gi en utvidet effektiv kompetanseheving for spesialsykepleiere. For studenter som ønsker både klinisk kompetanse, kompetanse i fagutvikling og forskningsbasert praksis gjennom en mastergrad, vil dette være et tilbud hvor man i løpet av to år oppnår det hele. Vi mener at arbeidsgruppens forslag, på mandat fra FUU, med heving av videreutdanningene til mastergradsnivå vil gi økt rekrutteringspotensial. Tilbudet vil ikke konkurrere med andre utdanningstilbud som gis ved UiT. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side96

97 Opptakstall for årskullene framover er planlagt slik: Master i sykepleie Antall studenter Anestesi 13 Barn 13 Intensiv 28 Kreft 16 Operasjon 14 SUM 84 FORSLAG TIL VEDTAK: Det tilrås en godkjenning av studieplaner for anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie som egne studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie ved Institutt for helse og omsorgsfag. Kompetanse som spesialsykepleier oppnås etter gjennomførte 90 studiepoeng ved masterprogram i sykepleie (etter 70 studiepoeng for kreftsykepleiere). Det tilrås oppstart av de nevnte studieretningene under mastergradsprogrammet i sykepleie fra høsten Det tilrås at de eksisterende videreutdanningene ABIKO legges ned med kullet som uteksamineres våren Master i sykepleie hvor de tidligere videreutdanningene vil inngå, vil være et utdanningspolitisk initiativ som vil sørge for at utdanning av spesialsykepleiere kommer på linje med andre universitetsutdanninger, det vil bidra til at den nordlige landsdel og distriktene får en styrket helsefaglig kompetanse med stor samfunnsnytte. Studieplanene er ikke endret jfr oversendelsesbrevet datert Se ephorte 2015/ Vennlig hilsen Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef vibeke.guddingsmo@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side97

98 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side98

99 Institutt for psykologi Arkivref.: 2015/4103 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Oversendelse av revidert studieplan Bachelor i psykologi Studieplanen for Bachelor i psykologi ble godkjent i Instituttstyret ved Institutt for psykologi den (ephortenr: 2012/3249). Instituttstyret godkjente da i sitt vedtak at Programstyret kunne godkjenne den endelige reviderte studieplanen før oversendelse til fakultetsstyret. Studieplanen ble endelig godkjent av Programstyret i psykologi ved institutt for psykologi den (ephortenr: 2015/3912). Tiltenkt oppstart for ny studieplan for Bachelor i psykologi er høst 2016, da de første endringen i det første studieåret i Bachelor-/Årsstudiet i psykologi vil tre i kraft. Arbeidet med ny studieplan er et resultat av intern- og ekstern evaluering av nåværende studieplan og et ønske om fornyelse av studieprogrammene ved instituttet. Det ble høsten 2014 nedsatt en gruppe som fikk i oppdrag å arbeide fram en ny studieplan basert på tilbakemeldingene fra evalueringene samt et ønske om en mer helhetlig profil på studiet. Resultatet av dette arbeidet har munnet ut i den nye studieplanen som nå er godkjent av Programstyret i psykologi. Vennlig hilsen Ingunn Skre Instituttleder ingunn.skre@uit.no Trine Krane Kontorsjef trine.krane@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side99

100 Institutt for psykologi Arkivref.: 2015/4106 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Oversendelse av revidert studieplan for Profesjonsstudiet i psykologi Studieplanen for Profesjonsstudiet i psykologi ble godkjent i Instituttstyret ved Institutt for psykologi den (ephortenr: 2012/3249). Instituttstyret godkjente da i sitt vedtak at Programstyret kunne godkjenne den endelige reviderte studieplanen før oversendelse til fakultetsstyret. Studieplanen ble endelig godkjent av Programstyret i psykologi ved institutt for psykologi den (ephortenr: 2015/3912). Tiltenkt oppstart for ny studieplan for Profesjonsstudiet i psykologi er høst 2016, da de første endringen i det første studieåret i Bachelor-/Årsstudiet i psykologi vil tre i kraft. Innføring av den nye studieplanen for Profesjonsstudiet i psykologi vil pågå t.o.m. vårsemesteret Arbeidet med ny studieplan er et resultat av intern- og ekstern evaluering av nåværende studieplan og et ønske om fornyelse av studieprogrammene ved instituttet. Det ble høsten 2014 nedsatt en gruppe som fikk i oppdrag å arbeide fram en ny studieplan basert på tilbakemeldingene fra evalueringene samt et ønske om en mer helhetlig profil på studiet. Resultatet av dette arbeidet har munnet ut i den nye studieplanen som nå er godkjent av Programstyret i psykologi. Vennlig hilsen Ingunn Skre Instituttleder ingunn.skre@uit.no Trine Krane Kontorsjef trine.krane@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side100

MØTEPROTOKOLL. Studentrepresentant. Fra administrasjonen møtte: Arnfinn Sundsfjord Dekan

MØTEPROTOKOLL. Studentrepresentant. Fra administrasjonen møtte: Arnfinn Sundsfjord Dekan MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U/.220, MH Møtedato: 25.09.2014 Tidspunkt: 10:30-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Grete Mehus Ole Morten Seternes Fast vitenskapelig ansattrepresentant

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Grete Mehus Ole Morten Seternes Fast vitenskapelig ansattrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-Bygget Møtedato: 20.06.2016 Tidspunkt: 08:30-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag Rådgiver, Personal og økonomiseksjonen. Seksjonsleder, Forskningsseksjonen

Instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag Rådgiver, Personal og økonomiseksjonen. Seksjonsleder, Forskningsseksjonen MØTEPROTOKOLL Utvalg: Faktultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-Bygget Møtedato: 03.03.2016 Tidspunkt: 09:15-14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-Bygget Møtedato: 29.04.2016 Tidspunkt: 10:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

FS Helsefak orienteringssak

FS Helsefak orienteringssak Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/6137 SHO037 Dato: 30.09.2013 FS Helsefak orienteringssak Til: Fakultetsstyret Møtedato: 9. oktober 2013 Økonomisk utvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/11 ASS032 Dato: 02.11.2013 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Åge Danielsen/Åshild

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Britt Vigdis Ekeli Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Britt Vigdis Ekeli Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U7.220, MH Møtedato: 19.03.2014 Tidspunkt: 08.30-15.15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-bygget Møtedato: 02.12.2015 Tidspunkt: 10.30-15.00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Orienteringssak Intern økonomioppfølging pr. 2.tertial 2013 for UIT og HIF

Orienteringssak Intern økonomioppfølging pr. 2.tertial 2013 for UIT og HIF Universitetsledelsen Arkivref: 2012/5774/EMP026 Dato: 15.10. Orienteringssak ORIENTERINGSSAK Til: Universitetsstyret Møtedato: 24.10. Orienteringssak Intern økonomioppfølging pr. 2.tertial for UIT og HIF

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U7.220, MH Møtedato: Tidspunkt: 08:30

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U7.220, MH Møtedato: Tidspunkt: 08:30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U7.220, MH Møtedato: 20.02.2014 Tidspunkt: 08:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning

Detaljer

FS-Helsefak Orienteringssak

FS-Helsefak Orienteringssak Det helsevitenskapelige fakultet FS-Helsefak Orienteringssak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 9. oktober Arkivref.: /4039 AFJ000/ Orientering om opptakstall for Det helsevitenskapelige

Detaljer

Dekan Arnfinn Sundsfjord orienterte om status på Helsefak, og at arbeidet med strategiplanen som styret ba om i augustmøtet var startet.

Dekan Arnfinn Sundsfjord orienterte om status på Helsefak, og at arbeidet med strategiplanen som styret ba om i augustmøtet var startet. MØTEREFERAT Møtedato: 23. september 2009 Møteleder/referent: Til stede: Forfall: Ellers deltok: Arkivref: Åge Danielsen/Åshild Strømmesen Åge Danielsen, styreleder Marit Lind, nestleder Åshild Fause, representant

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Dato: 13.6.2016 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-Bygget Møtedato: 20.06.2016 Tidspunkt: 08:30-13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 - A 155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget Møtedato: 08.04.2015 Tidspunkt: 12:15 Følgende faste

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2016/2414 ANA026 Dato: 20.04.2016 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 20.04.2016 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO

Detaljer

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen Innledning God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus på faglig verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom året hatt dialogmøter rundt sin økonomi

Detaljer

Merknader til dagsorden: Sak NTF-S ble behandlet først, deretter ble sakene behandlet i rekkefølge.

Merknader til dagsorden: Sak NTF-S ble behandlet først, deretter ble sakene behandlet i rekkefølge. Fakultet for naturvitenskap og teknologi MØTEREFERAT Møte i: Fakultetsstyret ved NT-fak Møteleder/referent: Anna Aabø/Morten Hald Møtedato: 12.12.2013 Arkivref.: 2012/6313-18/ AJT000 Til stede: Fakultetsstyret:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Følgende faste medlemmer møtte Navn Funksjon Representerer

MØTEPROTOKOLL Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Følgende faste medlemmer møtte Navn Funksjon Representerer MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1, NT-fak fakultetsadministrasjonen Møtedato: 10.12.2014 Tidspunkt: 09:00 13:00 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Anna Aabø Leder Ekstern representant

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Anna Aabø Leder Ekstern representant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: Institutt for kjemi, Forskningsparken 3, Breivika Møtedato: 24.10.2014 Tidspunkt: 12:15 Følgende faste medlemmer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: Bjørn Solvang. Ragnhild Johanne Rensaa Prodekan for utdanning

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: Bjørn Solvang. Ragnhild Johanne Rensaa Prodekan for utdanning MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møtested: Styrerommet E2016, UiT i Narvik Møtedato: Tidspunkt: 09:00 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, universitetets samiske kulturhus, Campus Breivika, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 09:00 15:30

Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, universitetets samiske kulturhus, Campus Breivika, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 09:00 15:30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, universitetets samiske kulturhus, Campus Breivika, Tromsø Møtedato: 10.03.2016 Tidspunkt: 09:00 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

1. desember 2014 U7.220/Rådsrommet, kl. 10.30-15:30

1. desember 2014 U7.220/Rådsrommet, kl. 10.30-15:30 1. desember 2014 U7.220/Rådsrommet, kl. 10.30-15:30 Dato: 21.11.2014 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U7.220, MH-bygget Møtedato: 01.12.2014

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra rektoratet møtte: Wenche Jakobsen Prorektor utdanning Sak S 4/15

MØTEPROTOKOLL. Fra rektoratet møtte: Wenche Jakobsen Prorektor utdanning Sak S 4/15 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, UiT Administrasjonsbygget Møtedato: 12.02.2015 Tidspunkt: 10:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Husebekk

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Husebekk Leder Rektor Markus Halftan Akselbo Medlem Studentrepresentant

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Husebekk Leder Rektor Markus Halftan Akselbo Medlem Studentrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Tromsø Møtedato: 16.10.2014 Tidspunkt: 10:00 15:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anne

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anna Aabø Leder Ekstern representant Edd-Magne Torbergsen Nestleder Ekstern representant

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anna Aabø Leder Ekstern representant Edd-Magne Torbergsen Nestleder Ekstern representant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 hos fakultetsadministrasjonen, Fakultetsadministrasjonen hos NT-fak Møtedato: 06.12.2016 Tidspunkt: 12:15

Detaljer

FS HELSEFAK 24/09 REFERAT FRA STYREMØTET 23. OKTOBER 2009 Det var ingen merknader til referatet fra forrige møte og det ble enstemmig godkjent.

FS HELSEFAK 24/09 REFERAT FRA STYREMØTET 23. OKTOBER 2009 Det var ingen merknader til referatet fra forrige møte og det ble enstemmig godkjent. MØTEREFERAT Møtedato: 1.desember 2009 Møteleder/referent: Til stede: Forfall: Åge Danielsen/ Åshild Strømmesen Åge Danielsen Marit Lind Åshild Fause (09:25) Ellisiv B. Mathisen Martin R. Eisemann Eva Sjøttem

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Følgende faste medlemmer møtte Følgende medlemmer hadde meldt forfall

MØTEPROTOKOLL Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Følgende faste medlemmer møtte Følgende medlemmer hadde meldt forfall MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Malangen Brygger Møtedato: 23.09.2016 Tidspunkt: 10:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SAK FS FORDELING AV BEVILGNING TIL TANNLEGEUTDANNINGEN 2009

SAK FS FORDELING AV BEVILGNING TIL TANNLEGEUTDANNINGEN 2009 SAK FS 11-09 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26.02.2009 Arkivref: 2009/457 KHE000/ FORDELING AV BEVILGNING TIL TANNLEGEUTDANNINGEN 2009 BAKGRUNN En viktig sak for Det medisinske fakultet (DMF) i 2008 var

Detaljer

Arkivref: 2014/418 IST000 ARKTISKE Dato: 14.10.2014 UNIVERSITET

Arkivref: 2014/418 IST000 ARKTISKE Dato: 14.10.2014 UNIVERSITET U i T Det juridiske fakultet NORGES Arkivref: 2014/418 IST000 ARKTISKE Dato: 14.10.2014 UNIVERSITET ØTEREFERAT Utvalg/møte i: Fakultetsstyret Møteleder/referent: Arild 0. Eidesen / Kirsti Anderssen Møtedato:

Detaljer

KF SAK Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016

KF SAK Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016 Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2012/4599 Dato: 03.10.2014 Saksnr: KF 17-14 KF SAK 17-14 Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016 Til: Fakultetsstyret

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

MØTEPROTOKOLL. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: Undervisningsrom 2.019AUD (seminar) og møterom 3.028 (styremøte), Teknologibygget Møtedato: 09.09.2014 Tidspunkt:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

MØTEPROTOKOLL. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Faktultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1, Fakultetsadministrasjonen hos NT-fak Møtedato: 09.02.2016 Tidspunkt: 12:15 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: 07.10.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 07.10.2015 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO

Detaljer

Møtet startet med presentasjon av Magne Arve Flaten om Your brain is our business. Fakultetsstyret takket Flaten for en interessant presentasjon.

Møtet startet med presentasjon av Magne Arve Flaten om Your brain is our business. Fakultetsstyret takket Flaten for en interessant presentasjon. DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT Møte i: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møteleder/referent: Åge Danielsen/Åshild Strømmesen Møtedato: 24. oktober 2011 Arkivref.: 2011/3

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Universitetsbiblioteket Arkivref: 2014/803 RRR000 Dato: 08.10.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Bibliotekstyret Møteleder/referent: Eirik Mikkelsen/Runa Rønning Ryeng Møtedato: 01.10.2014 Til

Detaljer

ÅRSPLAN. Det medisinske fakultet

ÅRSPLAN. Det medisinske fakultet ÅRSPLAN Det medisinske fakultet 2009 2009...1 1 GENERELT...3 1.1 INNLEDNING...3 1.2 MÅL- OG RESULTATKRAV...4 1.2.1 BEMANNING...4 1.2.3 BUDSJETT...5 2.0. BEMANNINGSPLAN (KAP3. I DL 200803296-1, VEDLEGG3)...6

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 6 12.12 12.12.2013 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: KAK S-SAK 11-13 Budsjett 2014 Forslag til

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Kenneth Ruud Anne Husebekk Rektor. Fra rektoratet møtte:

MØTEPROTOKOLL. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Kenneth Ruud Anne Husebekk Rektor. Fra rektoratet møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Møterommet, Campus Breivika, Arktisk biologi Møtedato: 27.05.2015 Tidspunkt: 10:30 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tove

Detaljer

UNVERSITETET I TROMSØ U1T

UNVERSITETET I TROMSØ U1T UNVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET Orienteringssak FS Hesefak 2012 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakuitet Møtedato: 20. september 2012 Arkivref.: 2012/4247 MSI000/

Detaljer

Regnskap 2018 Saldo-overføring fra foregående år Sum inntekter

Regnskap 2018 Saldo-overføring fra foregående år Sum inntekter Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: xxxx/yy MNI001 Dato: xx.03.2019 SAK FS 15/2019 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 14. mars 2019 Gjennomgang av regnskap 2018 Dekanen vil

Detaljer

Rammetildeling Lønnskostnader Drift

Rammetildeling Lønnskostnader Drift Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2014/4698 Dato: 27.11.2014 Saksnr: KF 20-14 SAK KF 20-14 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 05.12.2014 BUDSJETT 2015 ENHETER KUNSTFAK Innstilling

Detaljer

Vedlegg Avviksforklaring til økonomirapport per Fakadm Avvik per protype Kontoklasse Regnskap Budsjett Avvik Totalt

Vedlegg Avviksforklaring til økonomirapport per Fakadm Avvik per protype Kontoklasse Regnskap Budsjett Avvik Totalt Vedlegg Avviksforklaring til økonomirapport per 30.9.12 Vedlegget viser avviksforklaringer på alle budsjettenheter per 30.9.2012 310000-310214 Fakadm 3 - Inntekter -84 206 062-77 210 148-6 995 914-6 974

Detaljer

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet.

Budsjettfordelingsmodellen legger vekt på at fordelingen av ressurser i størst mulig grad skal tildeles målrettet. Fakultetet har siden fakultetsstyremøte, 22.9.11, FS Helsefak 37-11, Foreløpig budsjettfordeling, kvalitetssikret innmeldte budsjettbehov. Budsjettfordelingen er justert og det legges fram et budsjett

Detaljer

SAK FS Helsefak 34-13

SAK FS Helsefak 34-13 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/4472 TMI016 Dato: 01.10.2013 Sak FS Helsefak 34-13 SAK FS Helsefak 34-13 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 9. oktober 2013

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Torsten Risør Medlem Helsefak Magritt Brustad Medlem ISM

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Torsten Risør Medlem Helsefak Magritt Brustad Medlem ISM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 05.10.2016 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2014/107 ANA026 Dato: 08.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 11.12.2014 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.:D-1 Møtenr. 5/217 Møtedato: 23.1.17 Notatdato: 16.1.17 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: GROSA/JANUN

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.:2019/241 RBL000 Dato: 22.01.2019 offl. 25,1 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/Møte i: Fakultetsstyret, HSL-fakultetet Møteleder/referent:

Detaljer

DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET [Type text] DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: Fakultetsstyret 29/11) Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Økonomi Saksnr: V-SAK 4 Møtedato: 24.september Notatdato: 15.september Saksbehandler: Terje

Detaljer

Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: 18.10.2018 Saksnr: FS 35/2018 SAK FS 35/2018 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26. oktober 2018 Gjennomgang av

Detaljer

Ingen medlemmer hadde meldt forfall Fra Rektoratet møtte: Wenche Jakobsen prorektor (tom sak 29/14)

Ingen medlemmer hadde meldt forfall Fra Rektoratet møtte: Wenche Jakobsen prorektor (tom sak 29/14) MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonen, Tromsø Møtedato: 19.06.2014 Tidspunkt: 10:30-16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Husebekk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2013/588 GTU000 MØTEINNKALLING Møtetid: 12.11.13 kl. 12.30 Møtested: Møterom J-100 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse. IIS-S 42-13 2013/588 Referatsaker IIS-S 43-13 2011/3126 Endring

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kerstin Erika Ekman Medlem Studentrepresentant

MØTEPROTOKOLL. Kerstin Erika Ekman Medlem Studentrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet Møtested: Gabo, Finnmarksfakultetet, Campus Alta Møtedato: 24.09.2014 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anna Siwertson Medlem Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anna Siwertson Medlem Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Linken møtesenter, Breivika, Tromsø Møtedato: 11.02.2016 Tidspunkt: 09:00 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Husebekk

Detaljer

Årsregnskap 2015, Universitetet i Tromsø - Ledelseskommentarer

Årsregnskap 2015, Universitetet i Tromsø - Ledelseskommentarer Universitetsledelsen Avdeling for økonomi Arkivref: Dato: 10.2.2016 Årsregnskap 2015, Universitetet i Tromsø - Ledelseskommentarer Virksomhetens formål: Virksomheten ved UIT Norges arktiske universitet

Detaljer

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Møtedato: 3. november 2014 Sakstype: Diskusjonssak Notat: 24. oktober 2014

Detaljer

Budsjett og fordeling for ILOS

Budsjett og fordeling for ILOS Budsjett og fordeling for 2012 -ILOS 1 Bakgrunn, tidligere vedtak og diskusjoner Det vises til diskusjonssak i styret 26.09.11 og diskusjonssak i styret 24,10.11 samt vedtakssak i fakultetsstyret 29.10.2011

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

MØTEPROTOKOLL. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 - A155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget Møtedato: 01.12.2015 Tidspunkt: 12:00 Følgende faste

Detaljer

Innføring av ny totalkostnadsmodell i BOA-prosjekter (TDImodellen)

Innføring av ny totalkostnadsmodell i BOA-prosjekter (TDImodellen) Avdeling for økonomi Arkivref.: 2012/6168 Dato: 14.01.2015 Det helsevitenskapelige fakultet Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Det kunstfaglige fakultet

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet Møtested: Møterom Haldde, Finnmarksfakultetet, campus Alta Møtedato: 03.12.2014 Tidspunkt: 09:00-1200 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. nr 776 44 601. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. nr 776 44 601. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Dato: 29.4.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-bygget Møtedato: 06.05.2015 Tidspunkt: 10:30-15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

DET HELSEVITENSKAPELIG FAKULTET FAKULTETSADMINISTRASJONEN FS 32-12 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 20. september 2012 Arkivref.: 2012/4408-1 MANDAT FOR REVISJON AV BUDSJETTFORDELINGEMODELL

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Henrik Schirmer Eyvind J. Paulssen IKM Vinjar Fønnebø Margritt Brustad ISM

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Henrik Schirmer Eyvind J. Paulssen IKM Vinjar Fønnebø Margritt Brustad ISM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 14.06.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak Torsten

Detaljer

Personalforum Midlertidige ansatte

Personalforum Midlertidige ansatte Personalforum 21.02.14 Midlertidige ansatte Midlertidige ansatte Bakgrunn Mål Tiltak Handlingsplan Helsefak Oppdaterte tall Bakgrunn UiT høy andel midlertidige årsverk sammenliknet med andre i UHsektoren

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. nr 776 44 601. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. nr 776 44 601. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Dato: 29.4.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-bygget Møtedato: 06.05.2015 Tidspunkt: 10:30-15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Kerstin Erika Ekman Medlem Studentrepresentant

Kerstin Erika Ekman Medlem Studentrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet Møtested: Gabo, Finnmarksfakultetet, campus Alta Møtedato: 03.06.2015 Tidspunkt: 09:00 11.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Dato: 24.02.2016 MØTEINNKALLING Utvalg: Faktultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-Bygget Møtedato: 03.03.2016 Tidspunkt: 09:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på

Detaljer

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D 1/6/16 Møtenr.: 6/216 Møtedato: 1. oktober

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 09.12.2015 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

MØTEPROTOKOLL - offentlig

MØTEPROTOKOLL - offentlig MØTEPROTOKOLL - offentlig Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Breivika Møtedato: 11.12.2014 Tidspunkt: 10:30 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Anne Husebekk

Detaljer

Det akkumulerte resultatet for fakultetet for 2017 er 87,5 mill. kr. Dette er ca. 12,6 mill. kr høyere enn forventet i prognosen.

Det akkumulerte resultatet for fakultetet for 2017 er 87,5 mill. kr. Dette er ca. 12,6 mill. kr høyere enn forventet i prognosen. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat -Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Økonomi Saksnr: V-SAK 4 Møtedato: 22.februar 2018 Notatdato: 15. februar Saksbehandler:

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.:2016/1536 JFO001 Dato: 27.09.2016 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: Til stede: Fakultetsstyret, HSL-fakultetet

Detaljer

MØTEREFERAT REFERAT FRA FAKULTETSSTYREMØTE Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden.

MØTEREFERAT REFERAT FRA FAKULTETSSTYREMØTE Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. Møte: MØTEREFERAT Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Møtedato: 27.03.08 kl. 1215-1455 Møteleder/referent: Olav Helge Førde/Poul Andresen Til stede: Forfall: Ellers deltok: Arkivref.: Olav Helge

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: 73/2017 Møtenr. 10/2017 Møtedato: 13. november 2017 Notatdato: 1. november 2017

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: 80/2017 Møtenr. 11/2017 Møtedato: 4. desember 2017 Notatdato: 24. november 2017

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.:2016/1536 JFO001 Dato: 09.11.2016 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Fakultetsstyret, HSL-fakultetet Ingvild

Detaljer

Medlem Observatør. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Vinjar Fønnebø Henrik Schirmer. Magritt Brustad Instituttleder IKM

Medlem Observatør. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Vinjar Fønnebø Henrik Schirmer. Magritt Brustad Instituttleder IKM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 14.03.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling

Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: D-329, dekankontor Kjølv Egelands Hus Dato: 04.09.2012, kl. 12:15 Eventuelt forfall

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Katrine Wennevold Medlem Helsefak Magritt Brustad Medlem ISM

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Katrine Wennevold Medlem Helsefak Magritt Brustad Medlem ISM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 23.05.2018 Tidspunkt: 12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gunnar Leivseth Leder IKM Gunbjørg

Detaljer

Fakultetsstyret ved BFE - fak. Møtedato : Sirkulasjonssaker 21. april 2015 og møte 28. mai 2015

Fakultetsstyret ved BFE - fak. Møtedato : Sirkulasjonssaker 21. april 2015 og møte 28. mai 2015 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Arkivref: 2015/2 MJE000 Dato: 27.05.2015 MØTE REFERAT Utvalg/ m øte i : Møteleder/referen t : Fakultetsstyret ved BFE - fak. Hans Olav Karde/Christian Hansen

Detaljer

Kriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger ved HSL-fakultetet

Kriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger ved HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2016/2265 JFO001 Dato: 28.04.2016 Sak FS-13/2016 FS-13/2016 Til:Fakultetsstyret Møtedato:4.5.2016 Kriterier for tildeling av rekrutteringsstillinger

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 15.02.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

FS BFE /2 REFERAT FRA FAKULTETSSTYREMØTE 24. NOVEMBER 2015

FS BFE /2 REFERAT FRA FAKULTETSSTYREMØTE 24. NOVEMBER 2015 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Arkivref: 2016/168 MJE000 Dato: 11.02.2016 MØTEREFERAT Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Fakultetsstyret ved BFE-fak. Hans Olav Karde/Christian Hansen Møtedato:

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer John Sigurd Svendsen Medlem (er i permisjon frem til 31.7.

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer John Sigurd Svendsen Medlem (er i permisjon frem til 31.7. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: Møterom M1, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget Møtedato: 07.02.2017 Tidspunkt: 12:15 16:00 Følgende

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: 12.02.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Instituttstyret IHO Møtedato: 12.02.2015 Til stede: Forfall: Nina

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE

UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE UNIVERSITETET I BERGEN DET MEDISINSKE FAKULTET PROTOKOLL FRA FAKULTETSSTYREMØTE Onsdag 14. februar 2018 kl. 13.15 møte ble holdt styrerommet, 4 etg. i Armauer Hansens hus, rom nr. 402-4 Tilstede: Gruppe

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Universitetsbiblioteket Arkivref.:2016/2784 MFO000 Dato: 1.12.2016 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/Møte i: Bibliotekstyret Møteleder/referent: Eirik Mikkelsen/Marianne Foss Møtedato: 30.11.2016 Til stede:

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2014/107 ANA026 Dato: 22.10.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 23.10.2014 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO

Detaljer

Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet

Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet BFIs utdanningskonferanse 5.mai 2015 Foto/illustrasjon: Sparebank1

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magritt Brustad Medlem ISM Eyvind J. Paulssen Medlem IKM

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magritt Brustad Medlem ISM Eyvind J. Paulssen Medlem IKM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201, Tromsø Møtedato: 19.04.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer