Reguleringsplan for Nord-Statland sentrum - endring, strandsonen

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Tove Fossland Saksframlegg Reguleringsplan for Nord-Statland sentrum - endring, strandsonen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid planutvalg 1/ Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven 28.1, 27.2, vedtas forslag til endring av reguleringsplan for Nord-Statland sentrum, sist revidert med benevnelsen, Nord-Statland sentrum, Langvika , med forslag til plankart og tilhørende bestemmelser, med følgende endringer: 1. Navnet på reguleringsplanen fastsettes til Reguleringsplan for Nord-Statland sentrum - endring, strandsonen Fellesbestemmelser - nytt pkt.: Ferdigstillelse og utforming av offentlig og felles uteanlegg. Trafikkanlegg og grøntareal som er offentlige eller felles for flere områder skal utbygges parallelt i takt med utbygging av de områder som de skal betjene. Innenfor de enkelte byggeområdene kreves det at fellesarealene ferdigstilles samtidig med byggeprosjektene. Utemøbler og andre innretninger som oppføres i offentlige og felles uteområder skal gis et helhetlig preg Geoteknisk oppfølging - endring til; For søknadspliktige tiltak skal det foreligge geotekniske vurderinger/prosjektering og uavhengig 3. partskontroll ihht. NVEs veileder. Krav ihht. pbl 28-1, samt TEK 10 skal ivaretas. I tillegg skal følgende rapporter legges til grunn for vurderingene: a) Geoteknisk vurdering for utbedring av molo i Sagvika, G-not-003 b) Ras Statland - Vurdering av stabilitet for ny adkomstveg, G-not-004 c) Geoteknisk prosjekteringsrapport, Namdalseid kommune Skred Statland, Rapport nr. 02, F/B/FB1 - tillegg; Minimum høyde gulv er kote + 3, B/FB4 - endring; Mølla skal bevares, og tillates ikke revet. Mølla skal beholde sin ytre form, materialbruk og bygningsdetaljer. Interiør kan tilpasses ny bruk. Ved utvendig vedlikehold/restaurering skal eksisterende/originale materialer og elementer som vinduer, dører m.m. bevares i sin sammenheng. Alle søknadspliktige tiltak skal forelegges regional kulturminneforvaltning før det fattes vedtak B/FB5 og B/FB6-B/FB8 - endring; takvinkel endres til grader Naust (N) - endring til; maksimal størrelse for hvert enkelt naust er 50 m 2. Maksimalt tillatte bebygd areal, BYA, er 25 %. Det må etableres tiltak/løsninger som er praktiske og som følger byggeskikken langs kysten endring; o_kv1 flyttes nærmere sjø gjennom område F/K/I.

2 endring; KV endres til adkomstveg for områdene B/FB5-B/FB8. Gang- og sykkelveg (GV) flyttes til dagens kjøreveg gjennom nevnte område endring; P1 og P2 utgår og endres til B/FB endring; - o_fri 3 endrer formål til B/FB endring, nytt siste avsnitt; Det tillates bygd kai i tilknytning til F/K/I. innenfor området SH. Tiltakets omfang må underlegges detaljprosjektering med geotekniske vurderinger tilsvarende bestemmelser i 2.2.

3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Varsel oppstart reguleringsarbeid Rambøll U Statland - Oppsummering møte Daniel Wiesenberg småbåtsforening U SV: Befaring Statland Rambøll v/'eigil Kosi Jaren I Anmodning om oversendelse Landbruksdirektoratet U Oversendelse av dokumenter ang. Landbruksdirektoratet reguleringsplan Nord-Statland, Langvika I Ref. møtet med Statland Brygge Eigil Kosi Jaren I Kopi av forhåndsuttalelse til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag oppstart av reguleringsplan for deler av Nord-Statland I Innspill/underskriftskampanje Rambøll v/eigil Kosi Jaren I Uttalelse fra Fylkeskommunen - Nord-Trøndelag fylkeskommune Varsel om oppstart av reguleringsplan Nord-Statland I Statland, regplan Winther Åse X Vedr. reg.plan Statland I Stabilitetsvurdering etter raset Kjell Håvard Glømmen I SV: Statland Eigil Kosi Jaren I Statland Gjestehavn - Kjell Ivar Tranås Hovedprosjekt I SV: Kai ved industriområde Rolf Røsand statland I Oversendelse reguleringingsplan Kjell Einvik for deler av Nord-Statland I Reguleringsplan Statland - Kjell Einvik endrede reguleringsbestemmelser U Annonse NA og TA T-A m.fl. U Annonse Melkrampa Melkrampa Namdalseid U Utsending av reguleringsplan for NVE Nord-Statland - endring, til høring. U Reguleringsplan for Nord- Statland - endring, utsendt til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. høring U Ettersending av planbeskrivelse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. I Høringsuttalelse fra møtedeltakere Deltakere på møte avholdt I Høringsuttalelse fra Nerbutikken Nerbutikken AS AS U Ettersending av planbeskrivelse Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Høringsuttalelse fra Statland Vekst vedr Reguleringsplan på Statland m.fl. Statland Vekst I Høringsuttalelse fra Solgunn R. Solgunn R. og Otto H. Ekker

4 og Otto H. Ekker I Høringsuttalelse fra Leif Skorstad Leif Skorstad I Høringsuttalelse fra Trønderelement AS/Statland Mek Trønderelement AS/Statland Mek & Marine AS & Marine AS I Høringsuttalelse fra Roar Grande Roar Grande I Høringsuttalelse fra Statland Statland Brygge AS Brygge AS I Fylkeskommunens uttalelse - Nord-Trøndelag fylkeskommune Reguleringsplan Nord-Statland - Områderegulering for Statland I NVEs uttalelse til endring av Norges vassdrags- og reguleringsplan for Nord-Statland I Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag energidirektorat Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedlegg Nr. Tittel 1 Rapporter 2 Planbeskrivelse til reguleringsendring Nord-Statland Illustrasjonsplan reguleringsplan Nord-Statland sentrum Plankart reguleringsplan Nord-Statland sentrum Reguleringsbestemmelser - reguleringsplan Nord-Statland - gjeldende forslag, endret Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 7 NVEs uttalelse til endring av reguleringsplan for Nord-Statland 8 Fylkeskommunens uttalelse - Reguleringsplan Nord-Statland - Områderegulering for Statland 9 Høringsuttalelse fra Statland Brygge AS 10 Høringsuttalelse fra Roar Grande 11 Høringsuttalelse fra Statland Mek & Marine 12 Høringsuttalelse fra Leif Skorstad 13 Høringsuttalelse fra Solgunn R. og Otto H. Ekker 14 Høringsuttalelse fra Statland Vekst vedr. reguleringsplan for strandområdet på Statland 15 Høringsuttalelse fra møtedeltakere 16 Høringsuttalelse fra Nerbutikken AS Saksopplysninger Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser, som fastlegger bruk, flerbruk og vern i bestemte områder, og som gir grunnlag for avklaring av hvilke bygge- og anleggstiltak som kan gjennomføres i planområdet. Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å tilpasse eksisterende situasjon til de gjeldende og påbegynte planene i området. Det undersjøiske raset som rammet Statland 29. januar 2014 utløste store materiale ødeleggelser. I tillegg ble deler av fastlandet rammet av etterfølgende flodbølge.

5 Oppryddingsarbeid og sikring av grunnen har ført til at det er mindre areal tilgjengelig og endrede forutsetninger for både eksisterende bebyggelse, bebyggelse som ble tatt av raset og planlagt bebyggelse. Planen skal med utgangspunkt i de nye forutsetningene tilpasses området slik at både de nødvendige endringene for aktiviteter som var der, og planlagt fritidsbebyggelse, lar seg gjennomføre med mindre areal tilgjengelig. I tillegg var det ønskelig å regulere deler av Sjøtrøa for å kunne gjennomføre en breddeutvidelse i forbindelse med veg ned til industriområdet. Forslagsstiller og plankonsulent Tiltakshaver er Namdalseid kommune v/rådmann Kjell Einvik. Plankonsulent er Rambøll Norge AS v/oppdragsleder Truls Jøstensen og fagansvarlig for reguleringsplanen er Eigil Kosi Jaren. Konsekvensutredning (KU) Det er av plankonsulent vurdert at det ikke stilles krav om konsekvensutredning i tilknytning til planarbeidet. Planprosessen Medvirkningsprosess I tillegg til innspill ved varsel av oppstart, ble det 22. juni 2015 gjennomført befaring og samrådsmøte med offentlige instanser. Foreløpig planforslag ble lagt fram og diskutert. Følgende var til stede under befaringen og samrådsmøtet: Namdalseid kommune Rambøll NVE Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det er avholdt møter med Statland Brygge AS for å få deres syn på saken og om hvordan de ønsker å omforme sin eiendom. I tillegg er det gjennomført møte med småbåtforeninga for deres innspill. Varsel om oppstart og utlegging til offentlig ettersyn Planoppstart ble varslet i Namdalsavisa, på kommunens hjemmeside, berørte hjemmelshavere og festere, samt til offentlige høringsinstanser, med frist for innspill 30. mai Forslag til reguleringsplan for Nord-Statland - endring, ble lagt ut til offentlig ettersyn, med annonsering i Namdalsavisa og T-A, på kommunens hjemmeside og facebookside, i Melkrampa og utlagt på kommunens servicekontor, samt utsendt til offentlige høringsinstanser, med høringsfrist / I løpet av høringsfristen kom det inn 3 uttalelser fra offentlige høringsinstanser og 8 fra naboer og andre interesserte. Planstatus Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplan for Nord-Statland, vedtatt 6. september 2007, med endring Planen regulerer områdene til reiseliv, parkering, blandet formål forretning/kontor/industri, samt naust, friluftsområde, blandet formål forretning/bolig/fritidsbebyggelse og bolig/fritidsbebyggelse.

6 Like før raset gikk ble det innsendt forslag til reguleringsplan for deler av Langvika, kalt Langvika 2. På grunn av raset ble planen ikke behandlet slik som opprinnelig tenkt. Planen skulle legge til rette for bolig/fritidsbebyggelse og næring, parkeringsplasser, lekeareal, forretning/kontor/industri og småbåthavn. Eksisterende forhold Beliggenhet Planområdet ligger nord i Namdalseid kommune, ca. 40 kom fra kommunesenteret. Planområdet dekker rasområdet i Sagvika, som nå er gjenstand for omregulering. I tillegg er arealet mellom Sagvika, til og med vegen i Sjøtrøa, medtatt. Dagens arealbruk Området er i dag brukt til boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, forretning og industri. Eiendommene innenfor planområdet, der det foreslås endringer, tilhører følgende hjemmelshavere: Namsen Fjordferie, Jørgen Ekker m.fl., Solgunn Ramsli og Otto Ekker, Statland Brygge AS, Strupen Eiendom og Namdalseid kommune. I tillegg er Trønderelement Eiendom AS og Namdalseid kommune festere. Stedets karakter og landskap Etter raset endret Sagvika karakter da flere naust og deler av et lagerbygg ble ødelagt og senere revet for å sikre grunnen. I tillegg ble småbåthavna og vannledning til settefiskanlegget ødelagt. Som følge av oppryddingsarbeidet ble alle naustene og lagerbygningen revet. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Naturmangfold Det reguleres ikke mer til utbyggingsområde enn det som tidligere er regulert. På bakgrunn av dette vil ikke planen ha negative virkninger på naturmangfoldet. Grunnforhold Sagvika ligger ved utløpet av Statlandelva og massene bærer preg av å være elvesatt. Prøvetaking viser løsmasser av lagdelt sand og silt med mye tre- og planterester ned til 8 meter under terreng. Gamle undersøkelser viser bløt kvikkleir fra 9-13 meter under terreng, nord for industriområdet. På grunn av dårlig sikkerhet etter raset er det gjennomført sikringstiltak som utslaking av skråningskanter og fjerning av fyllmasser i strandsonen, samt riving av industribygg. Dette ble gjennomført fra sjøen fordi det ikke var forsvarlig å utføre arbeidet fra land. Ros-analyse Analysen er utformet i tråd med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2011) mv. Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens 4-3, jfr. pkt. 7 i planbeskrivelsen. Planforslaget Bolig/fritidsbebyggelse (B/FB)

7 Bolig/fritidsbebyggelse er i hovedsak identiske med gjeldende reguleringsplan for området. Det foreslås at den gamle mølla B/FB4, som tidligere var regulert til museum, omreguleres til kombinert bolig/fritidsbolig. Fossekailn, B/FB/R, som i dag er regulert til reiselivsanlegg, foreslås som kombinert reiselivsanlegg/bolig/fritidsbolig. Området tilhørende Statland Brygge AS er regulert til formål bolig og fritidsbolig. Disse arealene er tilpasset den nye situasjonen i forhold til tidligere planforslag, som vi ikke rakk å behandle før raset gikk. På området nevnt B/FB5 i planbeskrivelsen, stilles det krav om situasjonsplan, som viser byggenes plassering og snumulighet på tomta. Maks. utnyttelsesgrad er 30 % BYA. Dette skal godkjennes av kommunen før igangsettelse. Forretning/kontor/industri (F/K/I) Området som er markert som F/K/I skal benyttes til forretning, kontor eller industri, eller en kombinasjon av disse. Funksjoner som lå der før raset tenkes oppbygd, slik som slipp og kai. Slike funksjoner er nødvendige for å sikre videreføring av næringsvirksomhet i området. Det skal legges til rette slik at det er åpent for fri ferdsel gjennom området slik at man har fri tilgang til gangforbindelsen mellom Sagvika og Langvika. Maksimalt tillatt bebygd areal er 30 %. Området for industri/lager (I/L) reguleres slik det ligger i eksisterende reguleringsplan. Det er tillatt med bygninger og anlegg til vannforsyning og vannkraftproduksjon. Innenfor området naust, (N), tillates det oppføring av maksimum 4 naust. Maksimalt tillatt bebygd areal for naustområdet er 25 %. Maksimalt bebygd areal for hvert naust er 40 m 2. Naustene skal ha saltak med gavl ut mot sjøen. Maksimal tillatt mønehøyde er 5,0 m over gjennomsnittlig terreng. Naust skal ha tilnærmet lik størrelse, takvinkel og fargebruk. Området offentlig eller privat tjenesteyting (T) i planen, reguleres til privat tjenesteyting. Området kan benyttes til sanitæranlegg for brukere av bl.a. småbåthavna og andre brukere av Sagvika. Maksimalt tillatte bebygd areal er 35 %. Maksimalt tillatte gesimshøyde er 5,0 m over gjennomsnittlig terreng. Samferdselsanlegg Kjørevegen i Sjøtrøa reguleres slik den er i tidligere plan. Det skal gjennomføres tiltak som forsterker vegen på enkelte deler, men som ikke vil ha betydning for kurvaturen. Vegen skal opparbeides med bredde 6,0 meter ned til svingen nederst ved F/B/FB1. I svingen reguleres det breddeutvidelse inn mot foreslått parkeringsplass. Breddeutvidelsen vil også bli benyttet som adkomst for bolig sør for planområdet. Kjørevegen gjennom fritidsbebyggelsen, (B/FB5-B/FB8) reguleres som privat veg og vil fungere som tilslutningsveg til fritidsboligene. I tillegg anlegges gang- og sykkelveg, som legges der den gamle kjørevegen er. Det er sikret i bestemmelsene at vegen kan benyttes av allmennheten til dette formålet. Gangveg (GV) reguleres offentlig og med bredde på 3 meter. Det må anlegges bro for å koble sammen fritidsbebyggelsen med Sagvika. Parkeringsplass (P), P1 reguleres slik den ligger i eksisterende reguleringsplan. Området reguleres til privat parkeringsplass. Den vil bli noe redusert på grunn av

8 breddeutvidelse på kjøreveg. P2 er regulert som en erstatning for tidligere planlagte parkeringsplasser lengst vest i området for fritidsbebyggelse. Tidligere planlagte hus fra reguleringsplanen som ikke ble behandlet, faller bort for å få plass til ca. 15 private parkeringsplasser med uthus. Rekreasjon og barns interesser Det er tenkt plassert båtutsett for allmennheten, sitteplasser og mulighet for bålplass på området o_fri2. Området kan også fungere som et samlingssted for barn. Det legges til rette for at det kan gjenoppbygges småbåtanlegg, samt at man kan etablere flere småbåtanlegg andre steder i vika. Det reguleres privat lekeplass og uteoppholdsområde i tilknytning til bolig/fritidsboligene øst i området. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Hele havnebassenget reguleres som småbåthavn og det kan legges til rette for at både båtforeningen og andre private aktører kan anlegge plasser for båter. Det stilles krav til at anlegget skal godkjennes av kommunen, både med tanke på plassering innenfor det regulerte området og med tanke på krav til parkering. Høringsuttalelsene 15 beboere på Statland Krav om at den tidligere vegen forbi Statland brygge opprettholdes. Det argumenteres med at uten denne vegen, setter sikkerhet/beredskap i fare. Det menes at brannbil, som er stasjonert ved Statland Mek&Marine, blir satt ut av spill dersom veien i Sjøtrøa blir blokkert. Det samme gjelder syketransport. Det aksepteres ikke at gang- og sykkelbane anlegges på Statland Brygge sine arealer og blir privat. Nerbutikken Det vises til at tidligere innspill, underskriftskampanje, datert , fortsatt står ved lag. 134 personer hadde skrevet under på at de ønsket veg for all type ferdsel der vegen var før raset på Statland. Det vises til at man må se fram i tid, ingen vet behovet for veg om 10 år. Det nevnes òg brannsikkerhet, med brannbil lokalisert ved Statland Mek&Marine, vil brannbilen være innestengt ved stenging av vegen i Sjøtrøa. Det vises til at vegen ned til Sjøtrøa er bratt og svingete og aldri vil bli en fullgod adkomst ned til sjøen. Statland Vekst Statland vekst har konkludert med: «Statland Vekst er av den oppfatning at hensynet til beboernes sikkerhet og stedets næringsvirksomhet tilsier at den offentlige kjøreveien må reetableres og ikke erstattes av gangveg og/eller privat vei.» Solgunn Ramsli og Otto Ekker Areal på naustet ønskes økt til 50 m 2 i stedet for forslag på 40 m 2. Det begrunnes med at de ønsker å gjenreise naustet de hadde i samme størrelse. Det pekes på at areal avsatt til naust er slik at det er lite egnet til å ha tradisjonell «lunnebru» (bru for båtopptrekk) og det ønskes i stedet at det skal tillates en liten kai eller evt. platting på sjøsiden av hvert naust. Det ønskes også å få anlegge egen flytebrygge utenfor eget naust, det er viktig for dem som driver med fisketurisme som næring. Leif Skorstad Kanten nedenfor planlagte naust er for bratt for «lunnebru». Mener det bør tillates å bygge kai/platting ut fra hvert naust på sjøsiden, i naustets bredde og 4 m lang. Det burde kunne anlegges felles flytebrygge i naustrekkas bredde med felles landgang ut til flytebrygga mellom

9 naust 2 og 3. Disse tiltakene ville gjort naustene mer anvendelig og blitt som den vanlige byggeskikken ved fjorden. Roar Grande Betrakter det at han ikke har fått tilsendt personlig brev vedr. høring av endring reguleringsplan som en saksbehandlingsfeil fra kommunen, og forlanger utsatt høringsfrist på bakgrunn av dette. Han ønsker å bemerke følgende: «Det er meget viktig for Statland at kjørbar vei gjenopprettes slik den var før raset gikk. Veien gjennom Sjøtrøa er ikke konstruert for tungtrafikk og er dårlig nok fra før. Dette har også en beredskapsmessig side, med hensyn til syketransport, brannutrykning og vareleveranser til stedets butikk. Statland Mek&Marine Pkt. 1 - Veitrasé utenfor verksted på sørsiden av elva må flyttes lengre mot sjø. Veien vil bli sperret når rep. på båter og kjøretøy må utføres utendørs. Pkt. 2 - Sanitærbygg må flyttes lengre mot sjø grunnet for lite sammenhengende areal utenfor bygning på sørsiden av elva. Mye av arealet vil bli benyttet til vinterlagring av båter som hører til i småbåthavna. Pkt. 3 - Kai må gå 35 m ut fra flomvern ved elveos da det kreves en dybde på 5,5 m ved lavvann for at kai kan anbringes og være til nytte. Statland Brygge Det undersjøiske raset har ført til at Statland Brygge AS har mistet mye landareal i områdene inn mot Sagvika/nedenfor Sagvikahuset. Det vil være veldig ødeleggende for Statland Brygge AS om det blir vedtatt å bygge kommunal vei med «tung-bil-standard» i bakkant av våre 10 ferdige fritids-/bolighus. I tillegg vil en slik kjørevei legge beslag på så mange meter av arealet fra fjellskjæring, at en framtidsrettet utnyttelse av arealet blir umulig.» «Statland Brygge AS ønsker å bevare muligheten til og eventuelt bygge naust/sjøhus/rorburekker på det gjenværende arealet som grenser inn mot fjellskjæringen (raskanten inn mot Sagvika). Dette betyr at vi ønsker å endre bruksområdet fra «Fri-areal» til «Kombinert Bebyggelse og Anleggsområde) på de to feltene som grenser mot raskanten/fjellskjæringen. Det vil da kunne bli bebygd (forutsatt godkjenning fra Geo-Teknikk), noe som vil dempe høyden på fjellskjæringen sett fra Sjøtrøa. Vi ønsker videre å fjerne parkeringsarealet ved innkjøringen til feriebyområdet og beholde muligheten for å bygge et hus nr. 11 her.» Det ønskes at gang-/sykkel- sti/vei plasseres helt i bakkant på området, slik at denne går i samme traseen som «den gamle» grusveien. Det bes om at den påtenkte gang- og sykkelbrua blir estetisk bygget, helst i treverk-utførelse. Videre ønskes det at den opprinnelige planen opprettholdes, der det var avsatt areal for naust, innerst i vika. Det er svært ønskelig at friarealet avsatt til grøntanlegg tas bort til fordel for muligheter til å bygge sjøbrygger. Dette var medtatt i opprinnelig plan utarbeidet av Trønderplan (før raset). Fylkeskommunens uttalelse Planfaglig uttalelse: Ut fra regionale hensyn har Nord-Trøndelag fylkeskommune ingen merknader til arealbruken i saken, men vi anbefaler at navnet på planen blir endret, slik at plankart og bestemmelser ikke har samme tittel som planen fra 2007, all den tid denne fortsatt skal gjelde for det øvrige sentrumsområdet. Hverken plankartet eller bestemmelsene er kalt endring, eller viser til gjeldende reguleringsplan for Nord-Statland sentrum. Det må også framkomme tydeligere av bestemmelser og plankart at dette er en endring for deler av en eldre plan. De nye fellesbestemmelsene avviker fra fellesbestemmelsene i den gjeldende planen fra

10 2007. Vi anbefaler at 2.3 i bestemmelsene fra 2007, kalt «Ferdigstillelse og utforming av offentlige og felles uteanlegg» blir videreført. Vi ga en faglig uttalelse for arkeologi ved varsel om oppstart. Vi vurderer denne reguleringsendringen å være av planfaglig karakter, og har avklart med våre arkeologer at det ikke er nødvendig å hente inn arkeologisk uttalelse til høringen. Kulturminnefaglig uttalelse, nyere tid I bestemmelse 3.2, Bolig, fritidsbebyggelse står det om område B/FB4 at den eldre mølla ved fossen tillates benyttet til bolig- og eller fritidsbolig. Bestemmelsen legger videre opp til at møllas eksteriør likevel skal bevares i størst mulig grad. Møller er en bygningstype som det ikke finnes så mange igjen av i Nord-Trøndelag. Av den grunn har de gjenstående møllene stor verdi både lokalt og regionalt. Hverken planforslaget eller følgebrevet inneholdt informasjon om mølla. Det er derfor vanskelig å vurdere verneverdien utover dette med sjeldenhet. Vern gjennom bruk er ofte en vellykket vernestrategi som kulturminneforvaltningen oppfordrer til. Det er likevel noen kriterier som må være tilstede om en slik strategi skal fungere. Det viktigste kriteriet i dette tilfellet er konkrete og tydelige bestemmelser. Vi ber derfor om at bestemmelsen som gjelder område B/FB4 endres til: Mølla skal bevares, og tillates ikke revet. Mølla skal beholde sin ytre form, materialbruk og bygningsdetaljer. Interiør kan tilpasses ny bruk. Ved utvendig vedlikehold/restaurering skal eksisterende/originale materialer og elementer som vinduer, dører m.m. bevares i sin sammenheng. Alle søknadspliktige tiltak skal forelegges regional kulturminneforvaltning før det fattes vedtak. NVEs kommentarer: Etter skredet på Nord-Statland som gikk i 2014 er det utarbeidet forslag til ny reguleringsplan for området. I tilknytning til dette arbeidet ble det gjennomført befaring våren 2015 med fylkesmann, fylkeskommune og NVE. Innenfor planområdet er det kjente forekomster av løsmasser som potensielt kan være skredfarlig. Det foreligger flere geotekniske rapporter i området. I reguleringsplanens bestemmelser 2.2 er det forsøkt å ivareta hensynet til skredfare og geoteknikk. Denne oppfatter vi som noe upresis og anbefaler derfor en omformulering hvor kravet til sikkerhet jf. Pbl 28-1 samt TEK 10 blir ivaretatt. Henvis også til NVEs til enhver tid gjeldene veileder. I tillegg anbefaler vi også at de geotekniske rapportene blir forankret i planbestemmelsene. Fylkesmannens uttalelse: I bestemmelsenes pkt. 2.2 om geoteknisk oppfølging slås det fast at: «For søknadspliktige tiltak skal det foreligge geoteknisk vurdering/prosjektering og uavhengig 3. partskontroll av denne dersom NVE sin veileder krever dette.» Bestemmelsen er noe uklar da det ikke er opplagt om veilederkravet gjelder både geoteknisk vurdering/prosjektering og 3. partskontroll, eller bare sistnevnte. Dette bør presiseres. Ut i fra ROS-analysen legger vi til grunn at alle tiltak i planområdet skal underlegges en geoteknisk vurdering. Vi kan ellers ikke se at det i bestemmelsene er stilt krav til minimum høydenivå for gulv i første etasje for området F/B/FB1 uten at vi ser noen grunn til at det skal være utelatt der, øvrige fagavdelinger hos Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget Vurdering Prosessen har fulgt lovens krav med hensyn til kunngjøring og forhåndsuttalelser. Det er imidlertid kommet innspill, fra flere innbyggere på Statland, på at det mangler utlegging av saksdokumenter på Nerbutikken på Statland.

11 Kommunen har fulgt gjeldende rutiner i slike saker; det annonseres i lokale aviser, Melkrampa, som utleveres til alle innbyggerne i kommunen, kommunens hjemmeside og facebookside og det fullstendige dokumentet legges ut på kommunens servicekontor. Mange av innspillene som er kommet omhandler ønske om å reetablere vegforbindelsen mellom Sagvika og Langvika, som en kjøreveg. Det argumenteres med at det ved kun å etablere gangog sykkelveg som forbindelse mellom de to områdene, vil svekke beboernes sikkerhet. Det hevdes også at vegen i Sjøtrøa ikke er konstruert for tungtransport. Grunneier, Statland Brygge AS ønsker ikke å ha kjøreveg gjennom sitt fritidsområde. Det argumenteres bl.a. med at en slik kjørevei legger beslag på så mange meter av arealet, fra fjellskjæring, at en framtidsrettet utnyttelse av arealet blir umulig.» Rådmannen har forståelse for argumentene som framkommer. Forslaget omhandler imidlertid kjøreveg kun ned til industriområdet, med gang- og sykkelveg i fortsettelsen. Denne vurderingen er gjort bl.a. på bakgrunn av at det ikke ønskes gjennomgangstrafikk hverken på industriområdet eller i fritidsbebyggelsen, en ønsker å skille fritid og industri. Området nord for industriområdet er planlagt med naust, servicebygg, allmenningsslipp og friområde etter innspill fra lokalbefolkningen. Aktivitetene her er etter rådmannens oppfatning lite forenlig med gjennomgangstrafikk. Dersom det skal anlegges bilveg gjennom området er det nødvendig å sprenge seg inn i fjellskjæringen. På grunn av krav til kurvatur vil dette bli et betydelig inngrep med negativ virkning for landskapsbildet. I tillegg mener rådmannen det bør tas hensyn til ønsket fra grunneieren om gang- og sykkelveg forbi fritidsbebyggelsen. Mht. kvaliteten på vegen i Sjøtrøa, skal det gjennomføres tiltak som forsterker og utbedrer vegen. Kommunen forutsetter at vegvedlikeholdet gir god framkommelighet året rundt. Tatt helheten i planen i betraktning mener rådmannen den foreslåtte trafikkløsningen er god og opprettholder forslaget. Rådmannen tar fylkeskommunens innspill vedr. bevaring av den eldre mølla til etterretning og foreslår endring i 3.2 på bakgrunn av dette. Bestemmelsenes Naust (N) foreslår maksimal størrelse på 40 m 2 for hvert enkelt naust. Det er tidligere gitt dispensasjon for oppbygging av naust etter raset, tilsvarende den opprinnelige størrelse. Det er kommet innspill på at naust har vært ca. 50 m 2 og det foreslås at maksimal størrelse settes til maks. 50 m 2. Det er ønske fra næringslivet om å flytte veitraséen, på sørsiden utenfor verksted, lengre mot sjø. I tillegg er det et ønske om at det planlagte sanitærbygget, som er plassert på illustrasjonen, flyttes nærmere sjø p.g.a. at det blir lite tilgjengelig areal til vinterlagring av båter i samme område. En ser det slik at det bør legges til rette slik at arbeidet på industriområdet kan utføres uten at vegen sperres og uten hindringer forøvrig for å kunne utføre arbeidet. Ønsket om økning av maksimal utstrekning til kai, tas til etterretning. Kommunen ser positivt på at det bygges fastkai, som er av en slik dimensjon at den kan tåle kjøretøy, samtidig som det er dybde nok for praktisk bruk. Det er viktig for næringslivet at det legges til rette slik at de får utført arbeidet på en hensiktsmessig måte. Det er imidlertid en forutsetning å ha sikkerhet for at grunnen holder og at området er grundig vurdert. Det foreslås derfor krav om detaljprosjektering med geotekniske vurderinger som for øvrige tiltak i Sagvika. Innspill om bygningsdetaljer for naust løses gjennom byggesak. Plassering av naust og servicebygg må så langt som mulig ta hensyn til nevnte behov fra næringsvirksomheten samt en praktisk plassering av båtutsett for allmennheten. Fellesløsninger for flytebrygge tilknyttet naustene vil være positivt.