Estimert risiko for trykkfallssyke

Transkript

1 Estimert risiko for trykkfallssyke En sammenligning av utvalgte dekompresjonsprofiler fra USN og Norske Dykke- og Behandlingstabeller Jan Risberg, Rådgivende Dykkerlege ExxonMobil Exploration and Production Norway AS og Total E&P Norge Sammendrag NUI rapport har synliggjort vesentlige forskjeller i total dekompresjonstid (TDT) mellom norske (NDBT) og flere utenlandske tabeller. USN Diving Manual Rev 6 (USN6) framstår med TDT konsistent vesentlig lengre enn NDBT og det har vært reist spørsmål om hvilke følger dette bør få ved operasjonelt valg av tabell. Denne rapporten drøfter hvilken risiko for trykkfallssyke (TFS) man kan forvente ved valg av hhv NDBT og USN6 i dybdeområdet 18-60m med bunntidsgrenser som anvist i NDBT. Risikoestimatet er hentet fra NEDU rapport og benytter risikoestimat for gamle USN tabeller (USN56) som surrogatmål for tilsvarende fra NDBT. Dokumentet konkluderer med at i de dybdeområder/bunntider som er omfattet av standard luftabell 18-60m så er det minimal forskjell i risiko for TFS ved sammenligning av gjeldende norske NDBT og nye amerikanske USN6. Dokumentet drøfter usikkerhet og avgrenser konklusjonen til de dybder (18-60m) bunntider (kun dykk uten stjernemerking ) og dykkemetoder (luftdekompresjon i sjø, ikke OD-O2) som har blitt diskutert. Bakgrunn Petroleumstilsynet (PTil) har anmodet NUI om å sammenligne dekompresjonsprosedyrene I Norske Dykke- og Behandlingstabeller (NDBT). NUI-rapport presenterer utvalgte kombinasjoner av dykkedybde, bunntid, total dekompresjonstid (TDT) og dekompresjonsprofiler for NDBT, gjeldende USN dekompresjonsprosedyrer (USN Diving Manual Rev 6, forkortet USN6), kanadiske (DCIEM), tyske (BGV C23) og franske tabeller. Rapporten synliggjør at NDBT gjennomgående gir kortere TDT enn USN6. Norsk olje og gass Nettverk for undervannstjenester har kalt inn til en Workhop for å diskutere om NUI-rapporten nødvendiggjør oppfølging og i så fall hvilke. Formål Formålet med dette notatet er å drøfte hvilken risiko for trykkfallssyke (TFS) man kan forvente ved utvalgte kombinasjoner av dybde og bunntid ved dekompresjon ihht NDBT og USN6. Arbeidet er avgrenset til drøfting av standardiserte dykkeprofiler med en fast dybde ( firkantdykk ), dekompresjon i sjø med luft som pustegass og bruk av tradisjonelle dykketabeller. Dykking med OD-O2, Nitrox og bruk av elektroniske dekompresjonsplanleggingsverktøy (PC-baserte eller dykkecomputere) er holdt ute fra diskusjonen. Estimert risiko for TFS Rev Side 1 av 17

2 Interessekonflikt og ansvarsavgrensning ift arbeids- og oppdragsgivere Undertegnede er medforfatter av Norske Dykke- og behandlingstabeller som blir drøftet i dette notatet. Jeg er ansatt på NUI som har utarbeidet rapporten som danner grunnlag for den forestående workshop. Jeg deltar på workshop som rådgivende dykkerlege for ExxonMobil Exploration and Production Norway AS og Total E&P Norge. De oppfatninger jeg gir uttrykk for i dette notatet er ikke forpliktende for min arbeidsgiver eller oppdragsgivere og skal kun oppfattes som min personlig faglige oppfatning/faglige bidrag til møtet. Dokumentet er ikke drøftet med andre før utgivelse i Rev 1. Metode Innledning begrunnelse for valg av metode Å sammenligne ulike dekompresjonstabeller vil i daglig tale kunne forstås ulikt. En tilnærming vil være å sammenligne maksimal tillatt bunntid for bestemte dykkedybder uten behov for dekompresjonsstopp før avslutning altså å bestemme maksimal tillatt bunntid for ulike direkteoppstigningsdykk. Man kan også sammenligne dekompresjonsprosedyre for ulike kombinasjoner av dybder og bunntid. Fordi ulike tabeller benytter noe ulik strategi for plassering av dekompresjonsstopp er slik sammenligning vanskeligere. En anerkjent og vanlig anvendt metode for å sammenligne dekompresjonsprosedyrene er å liste total dekompresjonstid (TDT) og i første omgang ignorere hvilke stoppdybder/stopptider som brukes. Denne metoden er anvendt i NUI rapport En prosedyre med gjennomgående kortere TDT enn alternative tabeller er generelt forventet å gi høyere forekomst av TFS. En alternativ måte å sammenligne dykketabeller på er å gjennomføre målinger av helseeffekter av ulike profiler. Det tradisjonelle endepunktsmålet er å måle forekomsten av TFS. En fordel ved denne metoden er at effektmålet er robust (vanligvis vil identifisert TFS medføre rekompresjonsbehandling), men det er sannsynligvis lite sensitivt ift å unngå andre uønskede dekompresjonsrelaterte helseeffekter (senskader). En vesentlig ulempe er likevel de etiske og kostnadsmessige konsekvensene av å gjennomføre kontrollerte forsøk for å validere dekompresjonsprosedyrer med dette endepunktsmålet. Det er neppe realistisk å gjennomføre validering/sammenligning av fremtidige dekompresjonstabeller basert alene på denne metoden. I dag er den vanligste metoden for å sammenligne dekompresjonsprosedyrer å benytte måling av perifere og sentrale venøse gassembolier (VGE) med ultralyd. Det er gjort et stort antall målinger (først og fremst i USA og Canada) hvor man har sammenlignet forekomst av VGE og TFS ved ulike overflateorienterte dykk. Metoden kan brukes på gruppenivå til å vurdere dekompresjonsstresset (i realiteten risikoen for TFS). Dykk med generelt lav forekomst av VGE har liten risiko for TFS (testen har høy negativ prediktiv verdi). Derimot er assosiasjonen mellom høy boblegrad og høy forekomst av TFS vanskeligere å karakterisere. Det finnes metoder for å estimere risiko for TFS basert på boblegrad, men metoden er foreløpig lite utbredt og svakt validert. Utgangspunktet for USN sin dekompresjonsalgoritme er en modell med ni compartments ( vev ) karakterisert ved sine halveringstider for opptak og avgivelse av gass. Modellen forutsetter at gassinnvasking skjer eksponensielt og utvasking skjer lineært (utvasking skjer altså saktere enn innvasking). Algoritmen vil her bli beskrevet med referanse til forfatteren som Thalmanns EL-modell. Grensebetingelsene som bestemer dekompresjonsbehovet er definert ved globale og vevspesifikke parametre De globale parametrene omfatter forhold som berører alle vev (dykkedybde, bunntid, pustegassblanding m.fl.), mens de vevspesifikke parametrene typisk beskriver tillatt gassovermetning i hvert vev. Settet med grenseverdier har USN benevnt Estimert risiko for TFS Rev Side 2 av 17

3 som VVAL18 og en senere modifikasjon som VVAL18M. Denne måten å utforme tabell på er den tradisjonelle/deterministiske (hvis man overskrider en grenseverdi så får man TFS, hvis ikke grenseverdien er ovskridet er tabellen trygg ). Dagens USN6 dekompresjonstabell er konstruert basert på VVAL18M algoritmen (deterministisk). Det genuine i tilnærmingen til USN er at de ved hjelp av en avansert matematisk/statistisk modell (NMRI98) kan predikere sannsynligheten for om TFS vil oppstå og når symptomene inntreffer basert på den beregnede gassovermetning i de ulike vevene. I bunnen av regnemodellen ligger en omfattende database av amerikanske, kanadiske og britiske nøye overvåkede dykk (ulike typer pustegass, dybder, eksponeringstider og om dykket forårsaket TFS). Denne probabilistiske modellen (NMRI98) ble brukt i rapporten til Gerth og Doolette (2009) for å estimere risikoen for TFS i USN sine gamle (USN56) og nye (USN6) tabeller. Dette dokumentet er i all hovedsak bygget på estimatene i rapporten til Gerth og Doolette. En ideell tilnærming hadde vært å beregne gassovermetning ved bruk av NDBT iht Thalmanns ELmodell/VVAL18M parametersett og deretter benytte NMRI98 for å beregne rsiko for TFS (PDCS). Jeg har ikke tilgang til nødvendig programvare for å gjøre dette. Min tilnærming har vært å sammenligne risiko for TFS (beregnet ut fra NMRI98) for de gamle USN Tabellene med tilsvarende risiko for nye USN tabeller. De gamle USN tabellene (forkortet her som USN56) ble brukt fra ca 1957 til 2012 da de ble erstattet av Rev6 (forkortet her som USN6). Det vil framgå under at USN56 har TDT som i det området som er undersøkt er sammenlignbart med NDBT. De to tabellene framstår som forholdsvis like selv om NDBT gjennomgående er mer konservative enn USN56. Av hensyn til arbeidsomfanget har jeg gjort en avgrenset sammenligning av utvalgte dybde/bunntidsprofiler fra NDBT og USN. For USN sine dykkeprosedyrer så har jeg både benyttet tabellene før 2012 (USN56) og etter 2012 (USN6). USN Diving Manual Rev 5 (2005) har vært benyttet for USN56 tabellene. Følgende prosedyre har blitt fulgt: Trinn 1 Avlesning av TDT for NDBT 1. Jeg har tatt utgangspunkt i norske standardtabeller, dvs dykk med luft som pustegass og dekompresjonsstopp i sjø. ODO2 dykk er ikke gransket. 2. Dybdeområdet er avgrenset til meter 3. Jeg har avlest maksimal tillatt bunntid og tilknyttet TDT for hver tabelldybde (3m trinn). I de tilfeller NDBT har hatt maksimal tillatt BT som ikke er anvist i USN tabellene så har jeg valg nærmeste kortere bunntid hvor alle tabeller har anvist dekompresjonsprosedyre. Tabell 1 viser bunntidene som er valgt dybder markert med gult har blitt sammenlignet med en bunntid 5 min kortere enn maksimalt tillatt iht NDBT. Eneste unntak fra denne regelen om å bruke nærmeste kortere dekompresjonstid er 18m tabellen. Her har jeg har valgt 140 min bunntid på tross av at NDBT har maksimalt tillatt bunntid på 130 min. USN56 anviser dekompresjonsprosedyre bare for 120 og 140 min bunntid. 4. Tabelldybde, bunntid og tilknyttet TDT har blitt sammenstilt tabellarisk og presentert grafisk. Trinn 2 Avlesning av TDT og estimert risiko for TFS for USN56 1. Jeg har avlest TDT ved same dybder og bunntider som angitt i pkt 3 over for USN56. Disse tabellene er publisert med dybde (egtl trykk) i fot (fsw) med inkrementell økning på 10 fsw. Dette gjør at det er oppstår avvik på 0,4 til 1,3 m mellom de metriske NDBT og USN i det dybdeområdet som har blitt undersøkt (Tabell 1). 2. Jeg har avlest beregnet PDCS for de utvalgte dykkeprofilene fra NEDU rapport Tabelldybde, bunntid, tilknyttet TDT og PDCS har blitt sammenstilt tabellarisk og presentert grafisk Estimert risiko for TFS Rev Side 3 av 17

4 Trinn 3 Avlesning av TDT og estimert risiko for TFS for USN6 1. Jeg har avlesttdt og PDCS for USN6 etter samme prosedyre som angitt for USN56 forklart i avsnittet over. 2. Tabelldybde, bunntid, tiknyttet TDT og PDCS har blitt sammenstilt tabellarisk og presentert grafisk Enheter Dekompresjonstabeller angir tillatt bunntid og pålagt dekompresjonstid på ulike vanndybder med dybdeangivelse i meter eller fot. I realiteten gjennomføres dybdemålinger vanligvis med utstyr som avleser trykkdifferensial mellom det omgivende vanntrykket og et referansetrykk. Det er trykkdifferensialen som avleses på elektroniske og mekaniske dybdemålere, og dybden angis i form av «meter sjøvann» (msv, msw) eller «fot sjøvann» (fsv, fsw). I dette arbeidet brukes forkortelsen «m» som «meter sjøvann» og fot som «fot sjøvann». Jeg har konvertert de to enhetene med 1 fot = 0,3064 m. (Trykk-konvertering avviker dermed marginalt fra tilsvarende lengdekonvertering hvor 1 fot = 0,3048 m.) Resultat Utvalg av dykkeprofiler for sammenligning Tabell 1 og Figur 1 under viser de dybde/bunntidskombinasjonene som ble valgt ut for analyse. NDBT har 5-min trinn for økning i bunntid. USN tabeller øker bunntid i 10 min intervaller i de bunntidsintervallene som er aktuelle for sammenligning. For å kunne sammenligne prosedyrene har jeg valgt nærmeste (kortere) bunntid delelig med 10 slik at de tre prosedyrenes TDT kunne sammenlignes. Det er gjort et unntak for 18m/60 fot tabell. NDBT tillater 130 min BT, men USN56 angir ikke dekompresjonsprosedyre for denne bunntiden. I dette tilfellet er det derfor gjort et unntak fra hovedregelen og sammenligning er gjort med 140 min som valgt bunntid. For denne ene tabelldybden er det derfor gjort sammenligning med en bunntid som er ett trinn lengre enn maksimalt anbefalt iht NDBT. Estimert risiko for TFS Rev Side 4 av 17

5 Bunntid (min) Tabelldybde (m) Dybde i fot Valgt tabelldybde (fot) Avvik (m) Nærmeste maks tillatte bunntid NDBT (min) ,4 140* , , , , , , , , , , , , , ,3 10 Tabell 1 Liste over dykkeprofiler som er sammenlignet. Dybde i meter fra NDBT er sammenlignet med nærmeste dybdeangivelse i fot i USN tabell. Forskjell i tabelldybde mellom NDBT og USN er angitt i kolonne "avvik". Bunntiden som er brukt i øvrige tabeller/figurer er angitt i ytterste høyre kolonne. For en rekke dybdeområder tillater NDBT maksimale bunntider som ikke er delelige med 10 (25 min, 35 min osv). I disse tilfellene er det valgt nærmeste kortere bunntid delelig med 10. Disse profilene er markert med gult. For 18m har ikke USN56 angitt dekompresjonstid for 130 min BT. Her er det valgt 140 min BT og dette er en bunntid (10 min) lengre enn maksimalt tillatt iht NDBT. Nærmeste maks tillatte bunntid NDBT Dybde (m) Nærmeste maks tillatte bunntid NDBT Figur 1 Grafisk framstilling av de analyserte dybde/bunntidskombinasjonene (tilsv som Tabell 1). Merk unntak for 18m profil: For å muliggjøre sammenligning er bunntid valgt til 140 min (10 lengre enn anbefalt iht NDBT) Estimert risiko for TFS Rev Side 5 av 17

6 TDT (min) Sammenligning av total dekompresjonstid (TDT) for utvalgte profiler NDBT, USN56 og USN6 Figur 2 under viser TDT for de utvalgte profilene. Som det framgår er USN6 konsekvent mer konservativ enn sin forgjenger (USN56) og NDBT. Forskjellen er mest uttalt for de grunnere dybdeområdene. Det viktige for den etterfølgende diskusjonen er å se likhet i TDT mellom USN56 og NDBT. Dekompresjonstid iht maks tillatt BT NDBT Dybde (m) TDT NDTT TDT USN56 TDT USN6 Figur 2 Sammenligning av total dekompresjonstid (TDT) mellom NDBT, "gamle" USN prosedyrer (USN56) og dagens USN tabeller (USN6). Merk likhet I TDT mellom USN56 og NDBT. Avviket i TDT mellom NDBT vs USN56 og USN6 er presentert i Tabell 2 under. For dette utvalget avviker USN56 2 +/- 3min i TDT sammenlignet med NDBT (USN56 anviser altså marginalt kortere dekompresjonstid). USN6 er på den annen side 20 +/- 21 min lengre i TDT for de utvalgte profilene. Estimert risiko for TFS Rev Side 6 av 17

7 Tabelldybde (m) Nærmeste maks tillatte bunntid NDBT (min) Dekompresjonstid NDBT (min) USN56 (min) USN6 (min) Tabell 2 Tabellarisk oversikt over TDT for NDBT, USN56 og USN6 for de profiler som er undersøkt. USN56 og USN6 angir forskjell i TDT mellom de respektive tabellene og NDBT. Positiv differanse angir at USN tabell har lengre TDT enn NDBT. Merk at valgt bunntid for 18m profil (140 min) overstiger maksimalt tillatt iht NDBT med 10 min. Sammenligning av risiko for TFS gammel vs ny USN Diving manual (USN56 vs USN6) I figuren under presenteres beregnet risiko for TFS iht USN56 (Rev 5) og USN6. Risikoestimat er hentet fra NEDU rapport (Gerth og Dolette 2009). Som det framgår av figuren er forskjellen i risiko svært liten for de bunntider og dybder som er valgt ut for sammenligning. Estimert risiko for TFS Rev Side 7 av 17

8 Risiko for TFS (%) Risiko for TFS - gammel vs ny USN Diving manual Dybde (m) USN56 USN6 Figur 3 Risiko for TFS estimert etter NMRI98 modell for "gammel" USN luftdykkeprosedyrer (Rev 5) vs nye tabeller (Rev 6). Det er noe øket risiko ved de lengste/grunne dykkene inntatt i sammenligningen, forøvrig er risikoestimatet nært sammenfallende. Risikoestimat er hentet fra NEDU (se tekst) I Fig 4 under har jeg plottet sammenhørende risikoestimat for USN56 og USN6 sortert etter stigende risiko ut fra USN6. Data er hentet fra NEDU TR Hvert punkt på den blå linjen representerer en dybdebunntidskombinasjon. Punktet er plottet med risikoestimat for USN6 på X-aksen og for USN56 på Y-aksen. Identitetslinjen er tegnet med grønn farge. Punkter som er over identitetslinjen representerer dykk med større risiko i USN56 prosedyren sammenlignet med USN6. Risikoøkningen (i nominelle prosentpoeng) er presentert som fiolett graf og er for alle kombinasjoner mindre enn 1%. Estimert risiko for TFS Rev Side 8 av 17

9 P DCS USN56 (%) Risiko TFS USN56 vs USN6 (NMRI98) ,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 P DCS USN6 (%) USN56 vs USN6 Isoplot Risikoøkning Figur 4 Plot av estimert risiko for de utvalgte dybde/bunntidskombinasjoner. Datapunktene er sortert i stigende risiko iht USN6. Risiko for en gitt dybde/bunntidsprofil for "ny" USN6 avleses mot X-aksen mens tilsvarende risiko for gammel USN56 prosedyre avleses mot Y-aksen. Identiteslinjen er markert med grønt (ignorer punktene på identiteslinjen). Den absolute risikoøkningen (i nominelle prosentpoeng) er plottet med fiolett graf. Risikoestimat er hentet fra NEDU TR Diskusjon Sammenligning av dekompresjonstider mellom NDBT, USN56 og USN6 Denne rapporten diskuterer på prinsipielt grunnlag fortolkning av de funn som ble avdekket i NUI Rapport (Segadal). USN6 har gjennomgående lengre dekompresjonstid for samme bunntid enn både USN56 og NDBT. Forholdet er illustrert i Fig 2 i denne rapporten, men er i større detalj redegjort for i NUI Rapport Formålet med denne gjennomgangen var å drøfte hvilken risikoreduksjon (om noen) man kan oppnå ved å velge USN6 framfor NDBT på de dybder og bunntider som er mest aktuelle for operasjonell dykking. USN sin NMRI98 modell for å beregne risiko for TFS er lagt til grunn. NEDU-rapport har publisert risikoestimat for alle dybde/bunntidskombinasjoner publisert i USN6. Den samme rapporten har publisert tilsvarende estimat for forrige generasjons USN Diving Manual (USN56) og det er disses om er direkte sammenlignet i denne rapporten. Så langt jeg vet har ingen gjort tilsvarende beregninger for NDBT. Min fortolkning av funnene er at NDBT har risikoestimat for TFS for de undersøkte profilene som er i samme størrelsesorden som nyeste versjon av USN6. Dette er godt illustrert i Figur 4. Jeg vil drøfte usikkerhet og feilkilder knyttet til denne påstanden i noe senere, men jeg vil først påpeke hvilke av USN sine dykkeprofiler som primært har blitt påvirket av endring i algoritme. Estimert risiko for TFS Rev Side 9 av 17

10 Økning i dekompresjonstid i de nye USN6 tabellene er først og fremst synlig på dykk hvor TDT var lang allerede i USN56 tabellen. Lang betyr i denne sammenheng TDT over ca min jfr Fig 5 under. Forholdet kan også illustreres som anvist i Figur 6. Risikoreduksjonen ved overgang fra gamle USN56 til nye USN6 oppnås først og fremst ved dykk som i utgangspunkt har høy sannsynlighet for TFS. Figur 5 Sammenligning av TDT mellom gamle (USN56, X-aksen) og nye (USN6, Y-aksen) USN dekompresjonstabeller. Svarte rektangler omfatter dekompresjon i vann med O2 og er ikke diskutert i dette arbeidet. Anvisning av TDTmed luft som pustegass (hvite rektangler) avviker markant ved dekompresjonstider som overstiger ca 30 min. Fra Gerth og Doolette VVAL18M er algoritmen brukt i USN6. Figur 6 Sammenligning av risiko for TFS ved gamle (USN56, X-akse) og nye (USN6, Y-akse) USN tabeller. Luftdekompresjon i sjø angitt med hvite rektanbler. Merk at risiko er svært lik fram til dykk som iht USN56 har svært høy (>8%) risiko for TFS. Gerth og Estimert risiko for TFS Rev Side 10 av 17

11 Doolette VVAL18M er algoritmen brukt i USN6. Svarte rektangler markerer dykk med O2 som dekompresjonsgass i sjø og er ikke diskutert i dette arbeidet. Det bør også påpekes at valg av 6m (20 fot) som grunneste dekompresjonsstopp i USN6 (begrunnes operasjonelt) medfører at disse tabellene får lengre dekompresjonstid enn om grunneste stopp hadde vært på 3m slik NDBT har. Forskjellen er ikke særlig uttalt for korte dekompresjonstider (<40 min), men blir mer uttalt når TDT øker utover 100 min. Figur 7 Effekt av å legge siste dekompresjonsstopp på 6m i stedet for 3m i nye USN6 tabeller. Hvite rektangler markerer dekompresjonstid i sjø med luft som pustegass. Kurven bøyer av under identitetslinjen. Ved lange dekompresjonstider blir det en betydelig økning i TDT som følge av den dypere stoppdybden. Fra Gerth og Doolette VVAL18M er algoritmen brukt i USN6. Svarte rektangler markerer dekompresjon i sjø med O2 som pustegass og er ikke diskutert i dette arbeidet. Risikoestimat for TFS ved dekompresjon etter USN56 er brukt som et surrogatmål for tilsvarende risiko for NDBT. NDBT har TDT svært sammenlignbar med USN56 for de profiler som er vurdert i dette arbeidet (Tabell 2). USN Rev 5 (USN56 dekompresjonsmodell) benytter oppstigningshastighet 10 m/min og har siste vannstopp på 3m altså helt likt med NDBT. Begge tabellene er basert på en deterministisk dekompresjonsmodell og selv om NDBT tar utgangspunkt i en diffusjonslimitert gasstransport mens USN56 baserer seg på en perfusjonslimitert dekompresjonsmodell så er den praktiske utformingen av dekompresjonsprosedyrene svært sammenlignbar med fravær av dype stopp og suksessivt lengre dekompresjonstid jo nærmere dykkeren kommer overflaten. Bruk av TDT for å sammenligne dekompresjon mellom ulike dykketabeller er brukt av andre (van Liew og Flynn 2005) for å sammenligne dekompresjonsbehov etter spesifiserte dykk. I fravær av fysiologiske (VGE) eller patologiske (TFS, senskader) effektmål så er TDT den mest tilgjengelige og best anerkjente metoden å evaluere grad av konservatisme i dekompresjonsmetode mellom ulike tabeller. Estimert risiko for TFS Rev Side 11 av 17

12 Man kan innvende at tabelldybder i NDBT (metrisk) ikke samsvarer nøyaktig med de tilsvarende jeg har brukt for USN (fot). Avviket er på det meste 1,3 m. Det er ingen enkel måte å omgå dette på uten tilgang til de databaserte regnemodellene og unøyaktigheten må haes in mente. Ved de dekompresjonstider som er analysert i dette arbeidet så vil en økning i «dybdetrinn» i USN sine tabeller (10 fot) typisk gi en økning i PDCS på 0,3-0,4% (nominelt). Dette antyder at feilestimatet basert på trykk-konvertering skal være i størrelsesorden 0,1% - i denne sammenheng fullstendig ignorerbar. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til risikoestimatet for dekompresjonstabeller (NMRI98 angir typisk et 95% konfidensintervall på +/-2% ved PDCS estimat omkring 5%). Jeg mener at usikkerhet ved risikoestimat av NDBT knyttet til bruk av USN56 som surrogat er så liten at den ikke har noen praktisk konsekvens sett opp mot usikkerheten i modellen i seg selv. Forbehold og avgrensning Dokumentet har drøftet utvalgte (men nær maksimalt tillatte) kombinasjoner av dybde/bunntid iht standard norske dykke- og dekompresjonstabeller. To viktige områder er imidlertid utelatt: Grunne (12-15m) dykk med lange bunntider OD-O2 Man vil se at disse profilene iht NDBT tillater vesentlig lengre bunntid med kortere TDT enn det som er anbefalt i USN6. Flere profiler ved OD-O2 tabellene og 12/15 m tabellene vil ha høye risikoestimat for TFS hvis NDBT brukes fullt ut. Ved bruk av britiske (HSE) bunntidsbegrensninger vil man imidlertid unngå slike eksponeringer. Det er likevel grunn til å revurdere NDBT på disse områdene. Dette dokumentet er utarbeidet av meg som et personlig faglig bidrag til diskusjonen omkring fortolkning av NUI rapport Dokumentet er ikke fagfellegransket (peer review) og er derfor ikke ment å ha status som vitenskapelig rapport/artikkel. Det at dokumentet er forfattet av en person uten fagfellebistand øker sannsynligheten for at det kan være unøyaktigheter og fortolkningsfeil. Estimert risiko for TFS Rev Side 12 av 17

13 Referanser Arntzen AJ, Eidsvik S, Risberg J. Norske Dykke- og behandlingstabeller. 3. Utgave. Barotech 2008 Gerth WA, Doolette DJ. VVAL-18 and VVal-18M Thalmann Altorithm Air Decompression Tables and Procedures. NEDU TR Navy Experimental Diving Unit Gerth WA, Doolette DJ. Schedules in the Integrated Air Decompression Table of U.S. Navy Diving Manual, Revision 6: Computation and Estimated Risks of Decompression Sicness. NEDU TR Navy Experimental Diving Unit Naval Sea Systems Command. USN Diving Manual Rev Van Liew HD, Flynn ET. Decompression tables and dive-outcome data: graphical analysis. Undersea Hyperb Med 2005;32(4): Estimert risiko for TFS Rev Side 13 av 17

14 Vedlegg Vedlegg 1 Format NDBT (Rev Mai 2008) Figur 8 Utdrag fra NDBT Rev 3 (Mai 2008) Estimert risiko for TFS Rev Side 14 av 17

15 Vedlegg 2 Format USN Rev 5 (2005) Figur 9 Utdrag fra USN Diving Manual Rev 5 (2006) Estimert risiko for TFS Rev Side 15 av 17

16 Vedlegg 3 Format USN Diving Manual Rev 6 Figur 10 Utdrag av USN Diving Manual Rev 6 (2011) Estimert risiko for TFS Rev Side 16 av 17

17 Vedlegg 4 Utdrag av risikoestimat for TFS ved sammenligning av USN56 og USN 6 (NE DU-rapport 09-05) Figur 11 Utdrag fra NEDU TR (Gerth og Doolette) Estimert risiko for TFS Rev Side 17 av 17