Key words: Registration Occupational diseases Skin diseases Lung diseases. Registrere Yrkesrelatert sykdom Hudsykdommer Lungesykdommer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Key words: Registration Occupational diseases Skin diseases Lung diseases. Registrere Yrkesrelatert sykdom Hudsykdommer Lungesykdommer."

Transkript

1 Statens arbeidsmi lj øi nsti tutt Tittel: Registrering av yrkesrelatert hud- og lungesykdommer i Oslo regionen - et toårig prøveprosjekt Forfattere: Knut R Skulberg Helge Kjuus Ebba Wergeland Prosjektleder: Knut R Skulberg Prosjektansvarlig: Helge Kjuus og Ebba Wergeland Dato: ISSN: Serie: HD 1090/98 FOD SAMMENDRAG: Antall meldte yrkesrelaterte sykdommer til Arbeidstilsynet er lavt, sammenliknet med tilsvarende tall i de øvrige nordiske land. I dette prosjektet har vi ønsket å se om et enkelt meldesystem med tett tilbakemelding til melderne ville føre til en økt tilmelding av yrkesrelaterte hud- og lungesykdommer. Ved bruk av et enkelt meldeskjema, med kvaralsvis tilbakemelding i toårsperioden til en selektert målgruppe (samtlige hudleger, lungeleger, arbeidsmedisinere/ bedriftsleger med postadresse Oslo), har en fått meldt -4 ganger flere tilfeller av yrkesrelaterte hud- og lungesykdommer sammenliknet med tilsvarende meldinger til arbeidstilsynet. Bare 4 % av de meldte hudsykdommene og 44% av de meldte lungesykdommene ble gjenfunnet i arbeidstilsynets register for hele landet. Meldefrekvensen var høyest det første året. Mindre enn 50 % av den inviterte målgruppen besvarte invitasjonen til å delta i prosjektet og bare 30 prosent av den inviterte målgruppen deltok aktivt i prosjektet. Erfaringer fra prosjektet vil være av interesse for videre arbeid for å bedre tilmeldingen av yrkesrelatert sykdom i Norge. Stikkord: Registrere Yrkesrelatert sykdom Hudsykdommer ungesykdommer Key words: Registration Occupational diseases Skin diseases ung diseases

2 Registrering av yrkesrelatert hudog lungesykdommer i Osloregionen - et toårig prøveprosjekt. Knut R Skulberg Helge Kjuus Ebba Wergeland Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidstilsynet -. distrikt Oslo mai 1998

3 SAMMENDRAG Antall meldte yrkesrelaterte sykdommer til Arbeidstilsynet er lavt, sammenliknet med tilsvarende tall i de øvrige nordiske land. I dette prosjektet har vi ønsket å se om et enkelt meldesystem med tett tilbakemelding til melderne ville føre til en økt tìlmelding av yrkesrelaterte hud- og lungesykdommer. Ved bruk av et enkelt meldeskjema, med kvaralsvis tilbakemelding i toårsperioden til en selektert målgruppe (samtlige hudleger, lungeleger, arbeidsmedisinerei bedriftsleger med postadresse Oslo), har en fått meldt -4 ganger flere tilfeller av yrkesrelaterte hud- og lungesykdommer sammenliknet med tilsvarende meldinger til arbeidstilsynet. Bare 4 % av de meldte hudsykdommene og 44% av de meldte lungesykdommene ble gjenfunnet i arbeidstilsynets register for hele landet. Meldefrekvensen var høyest det første året. Mindre enn 50 % av den inviterte målgruppen besvare invitasjonen til å delta i prosjektet og bare 30 prosent av den inviterte målgruppen deltok aktivt i prosjektet. Erfaringer fra prosjektet vil være av interesse for videre arbeid for å bedre tilmeldingen av yrkesrelatert sykdom i Norge. INNEDNING Både Arbeidstilsynet, arbeidslivet og helsevesenet trenger for sitt forebyggende arbeid en bedre oversikt over yrkesrelatert sykelighet enn det som i dag er tilgjengelig. Eksisterende landsdekkende registre over yrkessykdommer i Norge er Arbeidstilsynets register, Rikstrygdeverkets register og registre ført av forsikringsselskap. De to siste registrene er basert på en juridisk tolkning av begrepet "yrkessykdom" som er lite relevant for forebyggende arbeid. Arbeidstilsynets register basert på legers melding er svært ufullstendig. Eksempelvis ble det i 1991 meldt 001 tilfeller i Norge, mens tallet i Danark der reglene for melding er omtrent de samme, var 144 (1). Yrkesrelaterte lungesykdommer gir ofte svært invalidiserende tilstander og yrkesrelaterte hudsykdommer rammer ofte unge arbeidstakere med mange arbeidsår foran seg. Mulighetene for å følge opp meldinger av hud- og lungesykdommer med forebyggende tiltak er tilstede fordi det ofte er kort tid mellom eksponering og sykdom og klar årsakssammenheng. Disse forholdene tilsier at en bør ha gode meldesystemer for hud- og lungesykdommer. I England har man siden 1989 etablert lands dekkende meldesystem for yrkesrelaterte hud- og lungesykdommer. Dette systemet baserer seg på frivilig medvirkning fra bedriftsleger og spesialister i hud- og lungesykdommer og disse rapporterer nye tilfeller hver måned eller kvaralsvis. Erfaringer fra disse systemene viser en høyere meldefrekvens enn i andre registre (,3,4). Arbeidstilsynets. distrikt henvendte seg til Statens Arbeidsmiljøinstitutt med anodning om å prøve ut et system for bedre registrering av yrkesrelaterte hud- og lungesykdommer, etter 1

4 modell av de tilsvarende meldesystemer i England. Det ble besluttet å stare opp et prøveprosjekt for to år, 1994 og 1995, i Osloregionen. Prosjektet har hatt som formål å utprøve om et enklere meldesystem, med tilbakemelding til den enkelte melder, vile registrere flere meldte tilfeller av yrkesrelaterte hud- og lungesykdommer enn Arbeidstilsynets nåværende meldesystem. METODE Rekrttering av leger til meldepopulasjonen Målgruppen for deltakelse i prosjektet var alle spesialister innen hudsykdommer eller lungesykdommer og alle arbeidsmedisinerelbedriftsleger med arbeidssted i Oslo. For å få en oversikt over hudleger, lungeleger og arbeidsmedisinere i Oslo ble det tatt kontakt med Den norske lægeforening, inklusive spesialforeninger for hudleger, lungeleger og arbeidsmedisinere, Arbeidstilsynet og Statens helsetilsyn. Medlemslister fra Den norske lægeforening og spesialforeningene ble brukt til å etablere en meldepopulasjon av leger. I alt 90 leger (48 hudleger, 37 lungeleger og 05 arbeidsmedisinere) ble identifisert gjennom disse medlemslistene. Det ble sendt ut invitasjon til alle de 90 legene i utgangspopulasjonen med ønske om innsending av svarslipp som bekreftelse på deltakelse i prosjektet. De som hadde svar at de ønsket å være med i prosjektet og de som ikke hadde besvart svarslippen fikk tilsendt meldekort.,~ Videre framgangsmåte Registreringen av yrkesrelatert hud- og lungesykdom ble foretatt etter et noe annet prinsipp enn det som gjelder for melding av yrkessykdom på arbeidstilsynets meldeskjemaer. egene skulle samle alle nye tilfeller i ett kvaral og sende dette inn samlet til Statens arbeidsmiljøinstitutt på ett meldekort tilsvarende de som har vært benyttet ved tilsvarende meldereformer i England (se vedlegg 1). Meldekortet skulle sendes inn selv om det ikke ble registrert nye tilfeller i løpet av kvaralet. egene skulle notere sykdom, pasientens initialer, kjønn, fødselsdato, bosted, nåværende arbeide og mistenkt agens -på baksiden av meldekortet. Meldekort og svarkonvolutter ble sendt ut for to og to kvaraler. egene ble bare bedt om å sende inn melding på nye tilfeller. Tilfeller som de hadde undersøkt tidligere, skulle ikke meldes. Den enkelte meldende lege vurderte selv om tilfellet var yrkesrelatert. I instruksjonen til legene ble følgende formulering benyttet: ((Med yrkesrelatert menes her alle tilfeller som du selv mener kan være forårsaket eller forverret av arbeidsmiljøeb~. For å opprettholde legenes interesse for å melde nye tilfeller ble en tilbakemelding sendt hvert kvaral til alle leger som var invitert til å delta i prosjektet (se vedlegg ). Informasjon om prosjektet ble også gitt i flere møter med lungeleger og arbeidsmedisinere.

5 Melding av det samme tilfelle fra to leger (dublett) ble medregnet i resultatdelen, mens i sammenligningen mellom meldte tilfeller og andre registre ble dubletter ikke medregnet. Samenligning Samenligning mellom meldte tilfeller til prosjektet (1994 og 1995) og alle meldte tilfeller til Direktoratet for arbeidstilsynet (fra 1985 til mai 1996) ble foretatt. Sammenligningen direkte mellom de to registrene ble foretatt etter fødselsdato, pasientinitialer, diagnose og agens. Tilfeller hvor fødselsdato eller initialer til pasienter manglet ble ekskludert i sammenligningen med arbeidstilsynets register. Det ble også foretatt en sammenligning med incidenstall for meldte yrkesrelaterte sykdommer i de nordiske land. RESUTATER Praktisk gjennomførbarhet, og oppslutning fra legenes side Tabell 1 viser hvor mange av legene som besvare invitasjonen og hvor mange av disse som deltok. De fleste som besvare invitasjonen, men ikke kunne delta begrnnet dette med at de var i stilinger hvor de ikke så pasienter. Mer enn 50% av de som fikk tilsendt innbydelse svare ikke. Årsakene til dette ble ikke karlagt videre. Tabell 1. Oversikt over svaroppslutning og deltakelse blant 90 inviterte leger. Spesialitet Totalt Antall som besvare Antall som deltok antall invitasjon N N %* N %* Hudlege ungelege Arbeidsmedisiner Totalt * % av alle inviterte Tabell viser antall mottatte meldekort og prosent av disse som inneholdt meldte tilfeller fordelt etter år og meldegrppe. 3

6 Tabell. Antall mottatte meldekort og andel kort med meldte tilfeller fordelt etter meldegruppe og år. Spesialitet Hudlege ungelege Arbeidsmedisiner Totalt Antall meldekort mottatt (N) % av de mottatte meldekortene som inneholdt meldte tilfeller Det ble mottatt flere meldekort i 1994 enn i Alle spesialiteter sendte inn færre kort i 1995, nedgangen var størst for hudlegene og minst for arbeidsmedisinerne. Tabellen viser at arbeidsmedisinerelbedriftsleger i større grad enn de to andre spesialistgruppene sendte inn meldekort selv om de ikke hadde noen tilfeller å melde. Meldte tilfeller til registeret. Det ble i løpet av -årsperioden meldt totalt 35 tilfeller, fordelt på 191 tilfeller av hudsykdom og 134 tilfeller av lungesykdom. Av 48 tilfeller hvor det var fullstendige opplysninger var det 11 dobbeltmeldinger (meldt av mer enn en lege) til prosjektet, dvs 4,4 prosent. Det var ingen systematiske forskjeller i dobbeltmeldingene sammenlignet med tilfeller som bare var meldt en gang. Spesialister innen hudsykdommer meldte 11 tilfeller, spesialister i lungesykdommer meldte 96 tilfeller og arbeidsmedisinere meldte 95 tilfeller. Tretten tilfeller var ikke påført melders navn. Hud- og lungespesialist som arbeidet ved arbeidsmedisinske institusjoner ble registrert som hud- eller lungespesialist og disse spesialistene sto for en stor andel av meldingene. Tabell 3 viser antall meldte tilfelle av yrkesrelatert hudsykdom. Kontaktdermatitt var den hyppigste diagnosen (67 % av alle tilfellene). De fleste tilfellene ble meldt av hudspesialist ved arbeidsmedisinsk institusjon.,:: Tabell 3. Antall meldte tilfeller av hudsykdom etter diagnose. Totalt Diagnose N % Kontaktdermatitt Mekaniske traumer Andre dermatoser Totalt Det ble meldt nesten tre ganger så mange tilfeller av hudsykdom i 1994 som i

7 Tabell 4 viser antall meldte tilfeller med lungesykdom. Astma og godaret pleurasykdom var de to største diagnosegruppene. Seks tilfeller av kreft i lunger eller lungesekken (mesotheliom) ble også meldt. Tabell 4. Antall meldte tilfeller av lungesykdom etter diagnose. Totalt Diagnose N % Astma Bronkitt kron. obstruktiv lungesykdom Inneklimarelatert sykdom Inhalasjonsulykker 1 3 ungekreft O 1 Mesoteliom 4 3 Godartet pleurasykdom Pneumoconiose Annen lungesykdom Totalt Det er færre meldte tilfeller av godaret pleurasykdom (pleuraplaque) i 1995 enn l 1994, forøvrig er tallene nokså like i de to årene. Tabell 5 viser meldte tilfelle fordelt etter diagnose og kjønn. Det var nesten bare menn som hadde lungesykdommene pleuraplaque, pneumokoniose, mesoteliom og lungekreft. Derimot er det omtrent lik fordeling av kvinner og menn i meldte tilfeller av astma og hudsykdommer. Diagnose Tabell 5: Meldte tilfeller av hud- Menn og lungesykdom fordelt Kvinner etter diagnose og kjønn. - ungesykdommer Astma totalt Inneklimarelatert sykdom 6 7 Godaret pleurasykdom 33 1 Pneumokoniose/kreft 18 O Andre lungesykdommer 10 6 Hudsykdommer totalt Kontaktdermatitt Andre hudsykdommer 1 6 Totalt

8 Tabell 6 viser aldersfordelingen av de meldte tilfellene etter diagnose. Tabellen viser at de fleste meldte tilfellene av lungesykdom er over 50 år, mens det er motsatt for meldte tilfeller av hudsykdom. Imidlertid er meldte tilfeller av astma fordelt i alle aldersgrupper. Tabell 6. Meldte tilfeller av hud- og lungesykdom fordelt etter diagnose og alder. Diagnose O - 9 år år år år Over 59 år ungesykdom totalt Astma Inneklimarelatert sykdom 1 6 O 1 O Godaret pleurasykdom Pneumokoniose/kreft O O Andre lungesykdommer Hudsykdommer totalt Kontaktdermatitt Andre hudsykdommer O Totalt Vedlegg 3 og 4 viser utløsende agens og nåværende yrke for de vanligste hud- og lungesykdommer. Det er en lang rekke forskjellige agens som settes i forbindelse med astma og kontaktdermatitt. Ofte er det samme type eksponering som angis for disse to diagnosene. Godartet pleurasykdom og pneumokoniose tilskrives eksponering for mineralsk støv, særlig asbest. :: Astma og kontaktdermatitt ble meldt fra en rekke forskjellge yrker. Det er spesielt meldt mange med kontaktdermatitt blant helsearbeidere og frisører. I begge disse grppene er det også _ meldt relativt mange tilfeller av astma. Andre yrker som forekommer blant meldte tilfeller av astma er næringsmiddelarbeidere (melastma) og brannonstabler. SAMMENIGNING MED ANDRE REGISTRE OVER YRKSREATERTE SYKDOMMER Sammenligning med Direktoratet for Arbeidstilsynets register. I 1994 og 1995 ble det til sammen meldt 49 tilfeller av lungesykdommer og 30 tilfeller av hudsykdommer til arbeidstilsynets register der arbeidsgivers adresse var Oslo. Dette tallet kan ikke sammenlignes direkte med antall meldinger registrert i dette prosjektet, som var basert på at meldene leges adresse var Oslo. Sammenligningen er i stedet foretatt mellom 6

9 meldte tilfeller til prosjektet og arbeidstilsynets register over alle meldte hud- og lungesykdommer i Norge fra 1985 til mai Av i alt 35 tilfeller meldt til prosjektet manglet 77 pasientinitialer eller fødselsdato. Det var i noen få tilfeller mindre forskjeller mellom diagnoselagens (f.eks. meldt/registrert som astma eller emfysem) i de to registrene, mens pasientinitialer og fødselsdato var samsvarende. Disse tilfellene ble vurdert som melding av samme tilfelle. Det var 11 tilfeller som var meldt to ganger. Det er dermed 37 tilfeller i prosjektet som er blitt sammenlignet (tabell 7). Tabell 7. Sammenligning av meldte tilfeller til prosjektet med alle meldte tilfeller i arbeidstilsynets register i perioden mai Type diagnose Meldte tilfeller til Meldte tilfeller til Prosent gjenfunnet prosjektet med full prosjektet person- registrert i identifikasjon arbeidstilsynet ungesykdommer totalt Astma Inneklimare. Sykdom ungekreft 50 Mesoteliom 4 50 Godaret pleuraplak Pneumokoniose Andre lungesykdommer 1 17 Hudsykdommer totalt Kontaktdermatitt Andre hudsykdommer Tabellen viser at knapt halvparten (44%) av alle meldte lungetilfellene til prosjektet var registrert i arbeidstilsynets registre, mens bare en fjerdedel (4%) av de meldte tilfeller av hudsykdom til prosjektet var registrert i arbeidstilsynets register. Sammenligning med incidenstall for meldte yrkesrelaterte sykdommer i de nordiske land Tabell 8 viser incidenstall (antall nye tilfeller per sysselsatte og år) for meldte hud- og lungesykdommer i de nordiske land i årene (1). Incidenstall for Oslo er beregnet ut fra gjennomsnitt av antall meldte tilfeller med arbeidsgiver i Oslo i Incidenstall for prosjektet er beregnet ut fra gjennomsnitt av antall meldte tilfeller fra leger i Oslo i 1994 og 1995 og antall sysselsatte i Oslo i 1990 (5). 7

10 Tabell 8. Incidenstall (antall nye tilfeller pr sysselsatte pr. år) for meldte hud- og lungesykdommer i de nordiske land (1990-9) sammenliknet med tilsvarende incidenstall fra Oslo registrert i arbeidstilsynet og i prosjektet ( ). Diagnose Danark Finland Sverige N orge * Oslo * Prosjekt ungesykdom 5,5 7,9 3,9,7 1,4,7 Astma 1,3 1,6 0,9 0,3 0,5 1,0 Hudsykdom 8,1 5,4 5, 1,6 1,1 3,9 * Basert på arbeidstilsynets tal. Det er betydelig lavere incidenstall for Norge enn de andre nordiske landene for begge sykdomsgruppene. Tabellen viser også at incidensen basert på arbeidstilsynets tall ligger lavere i Oslo enn i Norge totalt, spesielt for lungesykdommene. DISKUSJON Bare halvparten av lungesykdommene og en fjerdedel av hudsykdommene som ble registrert i dette prosjektet var registrert i arbeidstilsynets obligatoriske meldesystem for yrkesrelaterte sykdommer. Til tross for at det var enkelte meldte tilfeller til arbeidstilsynets register for Oslo i perioden 1994 of 1995 som ikke var meldt til prosjektet tyder resultatene på en betydelig underrapportering av slike sykdommer i Arbeidstilsynets register. Underrapportering i et meldesystem kan dels ha samenheng med manglende deltakelse i meldesystemet, dels at deltakerne ikke melder alle tilstander som burde ha vært meldt. :J Antall deltagende leger Til tross for ett relativt enkelt system og en utvalgt målgruppe av meldere var det en liten andel av målgruppen leger som ønsket å være m~d i prosjektet. Totalt fikk prosjektet svar fra 47% av alle inviterte leger, mens bare 30% av alle inviterte deltok i prosjektet. Potensiell meldepopulasjon i det aktuelle prosjekt var alle leger med arbeidssted Oslo som var medlemmer av de respektive spesialforeninger for hudsykdommer, lungesykdommer og arbeidsmedisinledriftsleger. Denne gruppen vil være relativt heterogen, og omfatte en rekke leger som i utgangspunktet ikke vile være særlig aktuelle som deltakere i et slikt prosjekt, som pensjonister, forskere og andre legegrpper med ingen/liten pasientkontakt. Det er også nærliggende å anta at enkelte bedriftsleger, som i sitt arbeid primært har fokus mot arbeidsmiljøkarlegging og mer administrativt HMS-arbeid, har opplevd det som lite aktuelt å være med i prosjektet. Videre kan mangelfull oppdatering av medlemslistene ha bidratt til responsrate. lav Oppslutningen fra legene har også vært et stort problem i forhold til Arbeidstilsynets register, der kun 5-6% av alle norske leger bidrar til melding av yrkesrelaterte sykdommer (6). 8

11 Det ble i dette prosjektet ikke foretatt noen videre karlegging av årsaker til at så mange (henholdsvis non-respondere og responderende ikke-deltakere) valgte å ikke bli med i prosjektet. En slik systematisk undersøkelse av "compliance" vile kunne gitt verdifull informasjon med hensyn til hvilke elementer i et system som er mest kritiske for deltakelse. Dersom en skulle utvide et slikt meldesystem til å omfatte flere regioner og flere diagnosegrupper, vile en i utgangspunktet tenke at det ville være viktig å få med flest mulig meldere. Dersom målsettingen for registreringen er av mer forebyggende karakter, kan en tenke seg at komplett registrering ikke nødvendigvis behøver være målet. I det engelske SWORD-prosjektet, som er et meldesystem for yrkesrelaterte lunge/luftveislidelser, har en etablert en gruppe "kjerne-meldere" (core notifiers), som danner basis for beregning av aktuelle insidenstall for yrkesrelaterte sykdommer. Antall meldte tilfeller Prosjektet har tatt utgangspunkt i en relativ snever meldegruppe av leger i forhold til meldegruppen til arbeidstilsynet, i det kun hudleger, lungeleger og arbeidsmedisinerl bedriftsleger deltok. En vil derfor anta at dette meldeprosjektet kan ha en underregistrering. Det ble meldt færre sykdommer til prosjektet i 1995 enn i Dette kan skyldes opphopning av aktuelle sykdommer ved prosjektets star, eller at prosjektet i 1995 hadde mistet nyhetens interesse. Det kan se ut som om den kvartalsvise, skriftlige tilbakemelding som ble gitt i prosjektet, ikke var tilstrekkelig for opprettholdt motivasjon for melding. Denne observasjon antyder at mer offensiv kontakt med meldegruppene, både skriftlig og på anen måte, vil være viktige virkemidler for å opprettholde interessen for å melde til et meldesystem. Reduksjon i meldefrekvens av hudsykdommer fra 1994 ti 1995 har også sammenheng med at en sentral ((kjememeldem på en av de yrkesmedisinske avdelingene gikk over i annet arbeid. Dette forhold illustrerer at motiverte kjememelderes deltakelse kan influere til dels betydelig på bruttotallene i et slikt prosjekt. Da prosjektet var under planlegging, ble det vurdert om prosjektet kunne få konsekvenser for legenes melderutiner til det etablerte meldesystemet i arbeidstilsynet. Sammenlikning av arbeidstilsynets tall for Osloregionen i 199, 1993 og 1994 tyder verken på økning eller reduksjon i antall meldte tilfeller til Direktoratet for Arbeidstilsynet i denne perioden. Av 48 tilfeller hvor det var fullstendige opplysninger var det 11 dobbeltmeldinger (meldt av mer enn en lege) til prosjektet, dvs 4,4 prosent. I SWORD prosjektet var det tilsvarende tallet,4 prosent (4). Tre av de 6 tilfellene av kreft (et tilfelle av lungekreft og to tilfeller av mesoteliom) som ble meldt til prosjektet var ikke meldt til arbeidstilsynets register. Det er holdepunkter for at minst 0% av all lungekreft hos menn i Norge kan ha sammenheng med påvirkninger i arbeid (7) I perioden ble kun 4.6% av alle lungekrefttilfeller hos menn meldt til arbeidstilsynet, med regionale forskjeller fra 0.7 til 6.7% (8). Wergeland og medarbeidere (9) har nylig vist at kun 30% av alle mesoteliomer i Norge registrert i Kreftregisteret i perioden ble meldt til Arbeidstilsynet. Dette er en kreftform, der en skulle forvente at bortimot alle tilfelle skulle vært meldt. Bekymringsfullt ar det også at meldefrekvensen så ut 9

12 til å avta på 90-tallet, sammenliknet med meldinger på 80-tallet. Manglende melding av disse sykdommer ilustrerer alvoret i manglene ved det nåværende meldesystem. I tilegg har det også som direkte konsekvens at syke arbeidstakere ikke rar den økonomiske erstatning som de har krav på (9). Undersøkelser i Sverige og Danark tyder også på en tilsvarende, betydelig underrapportering av yrkesrelaterte kreftformer (10,11). Den klare forskjellen i antall meldte tilfeller til prosjektet og til DAT kan ha sammenheng med et enklere meldesystem, entusiasme rundt et ((nytt prosjekb~ samt at det ble gitt en aktiv tilbakemelding til melderne. FOREBYGGENDE ARBEID En av grunnene til at hud- og lungesykdommer ble valgt i dette prosjektet, var tanken om at disse tilstandene til dels kan utvikles etter relativt kort tids eksponering, kfr. f.eks. kontakteksem og yrkesastma. Det burde derfor være et stort potensiale for forebyggelse av nye tilfeller og av forverringlresidiv hos pasienter ved adekvat arbeidsmiljøtiltak. I siste halvår i 1995 ble det sendt ut tilbud til de som hadde meldt nye tilfeller i løpet av denne perioden (siste havår 1995) om videre utredning på arbeidsmedisinsk avdeling eller oppfølging av Arbeidstilsynet på arbeidsplassen. På forhånd ble det informert om tilbudet og spesialister i b.a. hudsykdommer uttrykte behov for et slikt tilbud. Det var imidlertid ingen oppslutning om tilbudet om videre forebyggende arbeide. Dette kan ha samenheng med at tilfellene ble ansett å være godt nok ivaretatt av bedriftshelsetjeneste og at hud- og lungespesialistene ser pasientene i en kort periode før pasienten går tilbake til henvisende lege. Arbeidstilsynet i. distrikt har hatt et tilsvarende tilbud som gis i utvalgte saker straks meldingen mottas, og har hatt god respons på dette. KONKUSJON,~ Ved bruk av et enkelt meldeskjema med kvaralsvis tilbakemelding til en selektert målgruppe (hudleger, lunge leger, arbeidsmedisinerelbedriftsleger), har en fått meldt langt flere yrkesrelaterte hud- og lungesykdommer til prosjektet samenliknet med tilsvarende meldinger til Arbeidstilsynet ( ). Tjuefire prosent av hudsykdommene og førtifire prosent av lungesykdommene meldt til prosjektet ( ) ble gjenfuet i arbeidstilsynets register (1985-mai 1996). Meldefrekvensen var høyest det første året og tyder på behov for regelmessig, tett oppfølging av meldepopulasjonen over tid. Mindre enn 50% av den inviterte målgrppen besvare invitasjonen. Tredve prosent av gruppen deltok i prosjektet. Årsakene til denne lave deltakelsen er ikke nærmere karlagt. 10

13 Det var ingen respons fra melderne på et tilbud om oppfølgende karlegginglveiledning av forebyggende karakter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidstilsynet. Manglende respons kan skyldes at arbeidsmedisinerne utreder tilfellene selv og at hud- og lungespesialister ser pasientene i en begrenset periode. Resultatet i dette prosjektet tyder på at en forenkling av melderutiner og økt tilbakemelding til melderne vil kunne føre til en mindre underrapportering til arbeidstilsynets register. Erfaringer fra dette prosjekt vil være av interesse i forbindelse med videre arbeid for å bedre tilmeldingen av yrkesrelatert sykdom i Norge. Takle Tore Tynes var med i den første del av prosjektet, hvor han deltok aktivt i planlegging, forberedelser og den første kontaktene mot meldende leger. Han skal ha stor takk for det arbeidet han utførte. Referanser: 1. Nordisk Ministerråd. Anmälda arbetssjukedommar i Norden Tema Nord 1996: 545. København: Nordisk ministerråd, Keynes H, Ross DJ, McDonald JC. SWORD '95: Surveilance ofwork-related and occupational respiratory disease in UK. Occup Med 1996; 46: Ross DJ, Keyes H, McDonald JC. SWORD '96: surveillance ofwork-related and occupational respiratory disease in the UK. Occup Med 1997; 47: Merdith SK, McDonald Je. Work-related disease in the United Kingdom, : report on the SWORD project. Occup Med 1994; 44: Statistisk årbok 1996, Oslo 1997,tabell Arbeidstilsynet. Årsrapport for Direktoratet for Arbeidstilšynet, Oslo Vineis P, Simonato. Propotion of lung and bladder cancers in males resulting from occupation: a systematic approach. Arch Environ Health 1991; 46: Hilt B, eira H, Hjelde H, Sundstrøm S, Brynildsen E. Hyppighet og legers registrering av antatt arbeidsbetinget lungekreft i Norge. Tidskr Nor ægeforening 1997; 117: Wergeland E, Bjerkedal T, Andersen A, Mowe G.'Bruk av yrkesskadetrygd ved yrkessykdom. Tidskr Nor ægeforening 1997;117: Andersson E, Holmberg E, Torén K. Arbetsskadeanäls yrkesrelaterad cancer? : en studie av pleuramesoteliom ach sinonasala adenocarcinom i Västsverige. Rapport fra y rkesmedicinska kliniken, Sahlgrenska sjukehus, Gøteborg 1993 ; Danø H, Skov T, ynge E. Underreporting of occupational cancers in Denmark. Scand J Work Environ Health 1996; :

14 ANDRE TIBAKMEDING TI UNGEEGER, HUDEGER OG AREIDSMEDISINERE Staten arbeidsmiljøinstitutt Figur 1: Meldte hud- og lungesykdommer i 1. og. kvartal kvrtl. kvrtl ty sykdom II luneskdo m hudsydom Førtifire meldekort ble sendt inn for. kvartal i 994. Seksten av diss 44 hadde ett eller flere nye tilfeller å melde. Flere sykehusavdelinger sender inn ett kort for hele avdelingen. Figur i viser meldte hud- og lungesykdommer i de to første kvartalene. Figuren viser at det er en økning i antall tilfeller og dette skyldes sannsynigvs en bedre meldefrekvens. Formålet med dette prosjektet er å se på om denne form for melding av yrkesrelaterte-sykdommer gir en bedre registrering og dermed bedre grunnlag for forebyggende arbeide enn det nåværende lovpålagte meldesystemet til Direktoratet for Arbeidstilsynet. Vi vil imidlertid understreke at meldinger til dette prosjektet ikke erstatter de lovpålagte meldeskjemaer. Figurene og 3 viser antall meldte tilfeller etter diagnoser. '-- :: Figur : Meldte hudsykdommer etter diagnose = 10 ~ o kontaktermli follkulitakne mekanisk-taumer kontaktrtkari Inf-linea andre dermatosr Diagnose Figur viser at de aller fleste meldte hudsykdommer er kontaktdermatitt. Postadresse: Pb 8149 Dep Oslo Besøksadresse: Telefon: Gydas vei 8 Telefax: Majorstua

15 Hedlin og medarbeidere(i) har sett på alle hudsykdommer som er meldt til ISA (svensk informasjonssystem for yrkessykdommer og yrkesskader) i perioden 980 til 99. De fleste hudsykdommene er kontakteksem (95 prosent). Hedlin og medarbeidere fant at antall meldte tilelle minsket krig fr 980 til 199. Den største reduksjonen var etter Det ble meldt flest antall tilfeller i aldersgruppen 16 til 4 år. Frisører, maskinmontører, kokker, taneger, verksedsmekankere, rengjørere er alle yrker hvor en ser en overhyppighet av hudsykdommer. De saenlignet yrker med overhyppighet av hudsykdommer i 980/8 mot 990/9 og fant at av 4 yrer med øket risiko fortsatt hadde dete i 990/9 i. De vanligste kjemiske stoffer som blir oppgitt er vann og rengjøringsmidier, skjærevesker og nikke Figur 3: Meldte lungesykdommer etter diagnose f ~ '%\i Diagnose,~,~ T~Sy',~ ~,"% ~'1~ ~'\ ~ ',~~ ~~ ~ I diagosegrppe astma er det hos tre personer oppgitt mel som mulig agens. Disse tre arbeider som bakere. Raazni() skrver i år 1700 at melstøvet sveller til en slags deig ved kontakt med spyt og dette blokkerte hals, mage og lunger og førte til hoste, tungpustenhet, heshet og til slutt asma. Musk og medaridere(3) undersøkte lungesymptomer, lungefunksjon og respons på hud prikk tester i bakerier. Ni av 79 støvprøver var over administrativ norm. Tretten prosent hadde areidsrelaterte lungesymptomer og 9 prosent hadde arbeidsrelaterte symptomer fra nese. Ved statistisk analyse var positiv hud test til en eller flere antigener i bakerier assosiert med atopi, hø støveksponering og antall år som baker. I det danske tidsskriftet Arbeidsmiljø 4-94 står det referert en artikkel om "Forebyggelse av allergi hos bakere"(4). De skriver at bakerastma og bakersnue er like hyppig nå som det var i 950-årene. Vi vil til slutt minne om at innsending av meldeskjemaer for tredje kvartal er Vi vil takke for innsendte skjemaer i. kvartal og håper at så mange som mulig sender inn for 3. kvarta. Med vennlig hilsen \(,",- \- ~ S. '-" \ ~ Knut R Skulberg, prosjektledèr. Referaser: i. Hedlin.M.. Bengtsson B., NoreIl M., Malker H. Eksem och andre hudsjukdommer i svenskt artsliv. Nordisk yrkeshygienisk møe oen, Norge.. Raazni B. De Morbus Arificum-Om arbtares sjukdommer. Aretsmiljøforlagetlertil Dein. Sverige. 1991; Musk AW.. Venables KM., Crook B., Nunn AJ.. Hawkins R. Crook GDW., Graneek BJ., Tee ~.. Farrer N.. Johnsen DA.,. Gordon DJ.. Daryshire JH., Newman taylor AJ. Re.~iratoiy symptoms. (ung function, and sensitisation to flour in a British bakeiy. Bntish Journal ofindustrial Medicine 1989; 46; Rapport "Forebyggelse av allergi hos bakere" Arjdsmiljøfondet, varenummer Referat i Dansk Arejdsmiljø 4-93, side 4-6.

16 MEDING OM YRKES REATERTE UFfEISSYKDOMER Sendes Inn: relatert menes her alle tilfeller som du selv mener kan være foråraket eller forverret av arbeidsmiljøet. Antall NYE TIFEE relatert til yrket eller yrkeseksponenng. Med yrkes D A Allergisk alveolitt G Inhalasjonsulykker D D B Astma H ungekreft - yrkesrelatert D D C Bronkitt I Mesoteliom D D D Kronisk obstrukti v J Godaret pleuraykdom D lungesykdom E Inneklimarlatert sykdom - som luftfukterfeber D K Pneumoconiose D D D F Infeksjonssykdommer Andre diagnoser - som ornitose, TBe etc.... D Jeg har ingen nye tilfeller å rapportere Gi detaljopplysninger på baksiden om NYE tilfeller som antas foråaket eller forverret av aridsmiljøet Gi detaljer om hvert av tifellene. Bruk mer plass dersom en linje ikke er nok, evt. fotokopièr og legg ved opplysninger Gruppe Fødselsdato Kjønn (A-),~ Meldeskjema returneres ti: Statens arbeidsmiljøinstitutt Postboks 8149 Dep 003 Oslo Dato.... Navn

17 Vedlegg 3. Meldte tilfeller av de vanligste hud- og lungesykdom etter agens. Agens Mangelfull ventilasjon øsemidler Kvarts Asbest Annet uorganisk støv Trestøv Melstøv Annet organisk støv Hydrogensulfid Andre irritative/giftige gasser Fenoler, aminer Andre etsende væsker Nikkel Krom Andre metaller Epoksyforbindelser Akrlater Isocyanater Gummi tilsetningsstoffer Andre plaststoffer Smøreoljer Stoffer brukt i fargeindustri Såper,detergens Sveisegasser Formaldetiyd Vann Stoffer i framkallervæske Andre kjemiske stoffer Planter Pattedyr Annet biologisk arbeid U spesifisert * Godartet pleurasykdom og pneumokoniose Astma Inneklima- Støvrelatert relatert lungesykdom * sykdom Kontaktdermatitt... ~._AA._.._ A_' '. ",_.m"_'_m.~..~.."..._._....,,_

18 Vedlegg 4. Meldte tilfeller av de vanligste hud- og lungesykdommer fordelt på nåværende yrke. Type arbeid Astma Inneklima- Støvrelatert Kontaktrelatert lungesykdom* dermatitt sykdom...."._.,--_._.._~--~..._-~......_....._...-,..,'-_.~.._~_._.._-_.- _.._,._-"'" Teknisk arbeid Kjemiker og fysikerarbeid Sy keh us/helsevernarbeidere Undervisningsarbeide Adm ini strasj on/kon torarbeid 5 Grossister og detaljister 3 Jordbruk/skogbruk Gru vedri ftl sprengningsarbeid Skipsarbeid okomotivfører Postarbeid Tekstilarbeider S m e i teverkl støperi arbeid 3 Finmekanisk arbeid 1 Jern- og metallarbeid Elektroarbeid Trearbeid 6 Maling og bygningsarbeid Annet bygge- og anleggsarbeid Grafisk arbeid Glass-,keramikk og teglarbeid 1 Næringsmiddelarbeid 4 3 Kjemisk prosessarbeid 3 1 Tobakkarbeid Brannkonstabler 4 1 Hotell og resturangarbeidere 1 Vaktmester og rengjøringspersonale 6 Frisører 4 13 Annet arbeid 3 * Godartet pleurasykdom og pneumokol1iose

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Bakgrunn Kreftregisteret og Rikstrygdeverket (nå: NAV) har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Året før hadde to studier avdekket

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade «Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Ingrid Sivesind Mehlum Michael 2016; 13: 120 125. Samfunnsmedisin handler om samspillet mellom samfunn og helse, mens arbeidsmedisin omhandler forholdet mellom arbeid

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver overvåke de ansattes helse. I forskrifter

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Evaluering av melderutinen mellom Kreftregisteret og Rikstrygdeverket

Evaluering av melderutinen mellom Kreftregisteret og Rikstrygdeverket Rikstrygdeverket Rapport 02/2005 Utredningsavdelingen Juni 05 Evaluering av melderutinen mellom Kreftregisteret og Rikstrygdeverket Har melderutinen ført til at flere kreftpasienter oppnår sine rettigheter?

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sykdom - eller skade (omfattes ikke av meldeplikten, og honoreres ikke)

Melding om arbeidsrelatert sykdom - eller skade (omfattes ikke av meldeplikten, og honoreres ikke) DEL 1 i allmennmedisin AT-0154b (Godkj. januar 2016) Elektronisk utgave For veiledning se skjemaets siste side Del 1 - til Arbeidstilsynet DEL 2 i allmennmedisin AT-0154b (Godkj. januar 2016) Elektronisk

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Arbeidsrelatert astma i Norge

Arbeidsrelatert astma i Norge Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen

Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell og restaurantbransjen 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen 1 Hvor går BHT? Tone Eriksen Overlege, Østfold og Akershus Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fortid berglegen Nåtid - godkjent Fremtid? 3 1 Bedriftshelsetjeneste - historien bak Første bedriftslege: 1656

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Frokostseminar 26. mars 2009

Frokostseminar 26. mars 2009 Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet

Detaljer

Rapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke

Rapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Rapport nr 02.2005 Arbeidsrelatert astma i Norge sekundær forebygging Sluttrapport til Helse & Rehabilitering prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Håkon Lasse Leira 1, Unni

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Kurs yrkesskader og yrkessykdommer, Trondheim 5-6 november Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Jens Mykland, NAV Sentralt Yrkessykdomskontor (Yrkessykdomskontoret)

Detaljer

Arbeidsrelaterte sykdommer

Arbeidsrelaterte sykdommer Arbeidsrelaterte sykdommer Grunnkurs C Forebyggende og miljørettet medisin Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert sykdom? 39 % av pasienter i en allmennpraksis

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Introduksjon til PEF ved utredning av yrkesrelatert astma -med fokus på gjennomføring

Introduksjon til PEF ved utredning av yrkesrelatert astma -med fokus på gjennomføring Introduksjon til PEF ved utredning av yrkesrelatert astma -med fokus på gjennomføring Basert på: Deler av «PEF ved utredning av yrkesrelatert astma», fordypningsoppgave veiledningsgruppe i arbeidsmedisin

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7381 16.9.2008 NEMI Forsikring ASA YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7381 16.9.2008 NEMI Forsikring ASA YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7381 16.9.2008 NEMI Forsikring ASA YRKESSKADE Konstateringstidspunkt for melallergi. Forsikrede (f. 1977) fikk diagnosen melallergi etter testing 24.3.03. Han var tidligere

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR Det kongelige helsedepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 02/06862 LMS/BjS OT/CLB 13.05.2003 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

Detaljer

Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010. Max Jenssen personalsjef

Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010. Max Jenssen personalsjef Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010 Max Jenssen personalsjef Bakgrunn Deltakere 11 mars 2010 Arbeids- og miljømed.avd UNN (AMA) Fra Harstad kommune: Jan Vilis Haanes, avd.leder/avd.overlege

Detaljer

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

FOREKOMST AV ARBEIDSRELATERT ASTMA I NORGE. En oversikt basert på meldinger til Arbeidstilsynet 1995-99

FOREKOMST AV ARBEIDSRELATERT ASTMA I NORGE. En oversikt basert på meldinger til Arbeidstilsynet 1995-99 Rapport nr 4.2003 FOREKOMST AV ARBEIDSRELATERT ASTMA I NORGE En oversikt basert på meldinger til Arbeidstilsynet 1995-99 Del A: Forekomst, diagnose og eksponering (data fra meldeskjema) Del B: Prognose

Detaljer

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Pål Romundstad Epidemiologi Epi =blant Demos =mennesker Logos=vitenskap En definisjon: Science of the occurrence of diseases Hva brukes

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009

Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital HF/NTNU 7006 Trondheim Tlf 72571407, Fax 72571347

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen

Detaljer

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn 1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4379* - 15.10.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4379* - 15.10.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4379* - 15.10.2002 YRKESSKADE - Konstateringstidspunkt for yrkesrelatert astma YFL 5. Forsikrede (f. 39) har arbeidet i samme bedrift som rørlegger og sveiser fra

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Yrkesveilederen for ungdom og rådgivere

Yrkesveilederen for ungdom og rådgivere Yrkesveilederen for ungdom og rådgivere Forebygging 2009/1/0375 Astma og Allergiforbundet, februar 2011 Forord Dette er et ettårig forebyggingsprosjekt rettet mot ungdom, lærere, veiledere og foresatte.

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB «EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB Innholdsfortegnelse Hvordan opprette bruker/lisens s 2 Hvordan registrere eksponering s 4 EcoOnlines manual for EcoExposure s 9 Kapittel 31 i Forskrift for

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11 Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-214 19.5.2011 Gjensidige Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Emfysem/KOLS - forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden?

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato 08.06.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato 08.06.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.09.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Tone Eriksen tlf 979 85 146 Nannestad kommune v/ Rådmannen Kommunehuset 2030 Nannestad TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002 YRKESSKADE Foreldelse ukjent med at sykdom var yrkesrelatert YFL 15. Forsikrede (f. 34) døde 24.2.93 av lungekreft. Symptomene på sykdommen viste seg

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon ICMJE International Committee of Medical Journal Editors ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter Bakgrunnsinformasjon Hensikten med dette skjemaet er å informere leserne av artikkelen du er (med)forfatter

Detaljer

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Sindre Svedahl Torgunn Qvenild Kristin Svendsen* Tonje Strømholm Oddfrid Aas Bjørn Hilt Institutt for samfunnsmedisin / Arbeidsmedisinsk avdeling

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4082* - 12.2.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4082* - 12.2.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4082* - 12.2.2002 YRKESSKADE Konstateringstidspunkt melallergi/eksem og astma YFL 21 og 5. Forsikrede (f. 71) ble påført to yrkesskader - håndeksem og melallergi -

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Avvikshåndtering i diagnostikk

Avvikshåndtering i diagnostikk - Workshop - Avvikshåndtering i diagnostikk Novembermøte 2012 Gardermoen, 12.11.2012 Bakgrunn Mangelfull håndtering og oppfølging av nestenhendelser og avvik innen diagnostikk Hvordan vet vi det? Kunnskap

Detaljer

Kursdager 2015 GODT ARBEID ER GOD HELSE

Kursdager 2015 GODT ARBEID ER GOD HELSE ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Kursdager 2015 1: Støy og helseeffekter i arbeid og miljø 2: Gravide arbeidstakere 3: Bedriftslegerollen i ny BHT verden og nytt arbeidsliv

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015

MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015 ARBEIDSMEDISINSK AVDELING ST. OLAVS HOSPITAL HF - UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM MÅLBESKRIVELSE OG VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 OG MÅLBESKRIVELSE 2012-2015 www.stolav.no/arbeidsmedisin Bakgrunn og visjon

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer