Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene"

Transkript

1 FORELØPIG Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Del 1: Ledelse og økonomistyring i Distrikt Nord

2

3 FORELØPIG Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Del 1: Ledelse og økonomistyring i Distrikt Nord AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: R5202

4 AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax Oppdragsgiver: Levanger kommune Rapportnr.: R5202 Rapportens tittel: Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Spesifikasjon: Tidsfrist: iflg Ansvarlig: RMW Kvalitetssikring: GA Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord AGENDA Utredning & Utvikling har på oppdrag fra rådmannen i Levanger kommune foretatt en gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Gjennomgangen er gjort med grunnlag i KOSTRA-tall, saksframlegg, budsjett, regnskap, resultatvurderinger, bemanningsplaner, turnusplaner, sykefraværsstatistikk og samtaler med ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Våre anbefalinger er gitt med grunnlag i analysen som er gjort av det ovenfor nevnte datamaterialet. I rapporten har vi først og fremst pekt på områder hvor vi mener det er et klart forbedringspotensial. Vi har også tillatt oss å komme med forslag til konkrete tiltak der vi mener dette har vært på sin plass i forhold til mandatet for oppdraget. Sandvika, AGENDA Utredning & Utvikling AS R5202

6

7 Innhold 1 BAKGRUNN OG MANDAT Bakgrunn Mandat Ingen særskilt analyse av tilbudet til funksjonshemmede Begrepsavklaringer Boformer med heldøgns bemanning Ressurskrevende brukere LEON- prinsippet og omsorgstrappen 12 2 LEVANGERS UTGIFTER TIL PLEIE- OG OMSORGSFORMÅL Metodisk tilnærming til analyse av utgifter på overordnet nivå Behov for pleie og omsorgstjenester Prioritering av pleie og omsorgstilbudet Toppfinansieringen for spesielt ressurskrevende brukere Strukturen i tilbudet forholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Institusjonsomsorg Aktivisering Hjemmebaserte tjenester Metodisk tilnærming til analyse av utgifter på distriktsnivå Antall brukere og innbyggere Fordelingen av svært ressurskrevende brukere mellom Distrikt Nord og Distrikt Sør Kategorisering av svært ressurskrevende brukere mellom distriktene Kostnadsbehov per distrikt Agendas vurderinger samlet utgiftsnivå og fordeling mellom distriktene Samlet utgiftsnivå Ressursfordelingen mellom pleie- og omsorgsdistriktene Agendas anbefaling vedrørende samlet utgiftsnivå og fordeling mellom distriktene 26 R5202

8 6 Agenda 3 ORGANISERING Overordnet struktur Organisering Distrikt Nord Sone Vest Sone Sentrum Sone Øst Ytterøy Breidablikktunet Organisering Distrikt Sør Agendas vurderinger organisering av pleie- og omsorgstjenestene i distrikt Nord Tonivåmodellen i Levanger Tonivåmodellen og integrerte tjenester Organiseringen av tilbudet til funksjonshemmede Sammenhengen mellom organisering, tjenestestruktur og tildeling av tjenester Agendas anbefalinger organisering av pleie- og omsorgstjenestene i distrikt Nord 36 4 ØKONOMISTYRING Tildeling av tjenester Håndtering av sykefravær Breidablikktunet Sone Vest Sone Sentrum Sone Øst Leira avlastning Ytterøy Kjøkken/LBAS Avvik pensjonspremie Agendas vurderinger - økonomistyring Tildeling av tjenester Vurdering av budsjett og regnskap 45 5 LEDELSE Drifts og ledelsessituasjonen i Distrikt Nord Agendas vurderinger ledelse Kontrollspenn for Distriktsleder Kontrollspenn for avdelingslederne Konsekvenser av organiseringen for medarbeiderne 49

9 5.3 Agendas anbefalinger ledelse 50 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Utgiftsnivå, ressursfordeling mellom distriktene og ny budsjettfordelingsmodell Organisering Økonomistyring grunnlag for mer kostnadseffektiv drift? Ledelse 54 7 HVORDAN UTNYTTES RESSURSENE INNENFOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Produktivitet tjenesten samlet sett Dekningsgrad- tjenestene samlet sett Institusjonstjenesten Produktivitet - institusjon De hjemmebaserte tjenestene Produktivitet Dekningsgrader 61 8 TJENESTESTRUKTUR, DEKNINGSGRADER OG BEHOV Dekningsgrader per oktober Framskriving av behov dekningsgrader til VEDLEGG: Redegjørelse for beregningsgrunnlaget for kartleggingen av svært ressurskrevende brukere R5202

10

11 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 9 1 Bakgrunn og mandat 1.1 Bakgrunn Levanger kommune er i en alvorlige økonomiske situasjon Ved inngangen til 2005 var akkumulert underskudd på vel 21 millioner kroner. Et av forholdene som har påvirket et negativt resultat er å finne innen pleie- og omsorgstjenesten og da spesielt Distrikt Nord. Distrikt Sør har frem til i dag holdt aktiviteten innenfor de rammene som er gitt. På grunn av arbeidet med budsjett og økonomiplan ønsker kommunen en gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten samlet, men med spesielt fokus på Distrikt Nord. AGENDA Utredning og Utvikling fikk oppdraget med å foreta en slik gjennomgang. 1.2 Mandat Hovedmålet med gjennomgangen er å etablere en tjenestestruktur/kultur som permanent klarer å gi gode, forutsigbare og kostnadseffektive tjenester. Kommunen ønsket at prosjektet skulle deles i to: (1) Del 1: Del 1 skal være en gjennomgang av Distrikt Nord, med fokus på økonomisk styring og ledelse. (2) Del 2: Del 2 skal være en generell gjennomgang av omsorgstjenesten med fokus på budsjettforutsetning/økonomistyring, inndeling i antall distrikt, ledelse og hvor fremtidsretta organisasjonen er. Foreliggende rapport er et resultatet av oppdragets del 1 og gjennomgangen av Distrikt Nord. 1.3 Ingen særskilt analyse av tilbudet til funksjonshemmede AGENDA hadde i sitt tilbud lagt opp til at det skulle gjennomføres en særskilt gjennomgang av tilbudet til funksjonshemmede brukere. Dette fordi tjenestetilbudet til denne brukergruppen utgjør en stor andel av det samlede tjenestetilbudet i de hjemmebaserte tjenestene. Vår antakelse var at andelen sterkt ressurskrevende funksjonshemmede brukere kunne R5202

12 10 variere mye mellom pleie- og omsorgsdistriktene, og at dette kunne få konsekvenser for ressursbruken. For å foreta en fullgod analyse av tilbudet til funksjonshemmede var det nødvendig å foreta en kartlegging av antall brukere og kostnader innenfor hver deltjeneste. I Distrikt Nord viste det seg vanskelig å få til en slik kartlegging innenfor tidsrammene i prosjektet. Årsaken var delvis at dette skyldes at Distriktet arbeider ut fra prinsippet om integrerte tjenester, og at det er vanskelig å skille ut tjenestene til funksjonshemmede fra øvrige hjemmebaserte tjenester. Som et alternativ valgte vi å etterspørre antallet svært ressurskrevende brukere innenfor de hjemmebaserte tjenestene, gjennom en enklere og mindre omfattende kartlegging. Det er blant annet analysen av dette materialet som er lagt til grunn for vurderingen av ressursfordelingene mellom Distrikt Nord og Distrikt Sør. 1.4 Begrepsavklaringer Boformer med heldøgns bemanning I rapporten brukes ulike begreper for boformer med heldøgns bemanning. Institusjonsplass I KOSTRA defineres en institusjon som institusjon hvor det tilbys heldøgns pleie og omsorg, etter lov om helsetjenesten i kommunene 1. For Levangers vedkommende dreier dette seg om sykehjemsplassene i Åsen, Skogn og Ytterøy, 26 av plassene på Breidablikktunet, samt avlastningsplassene på Leira. Beboere i sykehjem betaler vederlag, beregnet ut fra beboernes inntekt. Omsorgsbolig I Levanger benyttes begrepet omsorgsbolig for boliger i tre ulike kategorier: (1) Omsorgsbolig uten fellesareal i nærhet av sykehjem/personalbase. (2) Omsorgsbolig med fellesareal forsterket med fast tilknyttet personale (3) Omsorgsbolig i bofellesskap/bokollektiv med fellesareal, bygningsmessig integrert med sykehjem/personalbase. 1 Dette omfatter også aldershjem og boliger med heldøgns omsorg regulert etter lov om sosiale tjenester (barneboliger og avlastningsboliger).

13 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 11 Disse rapporteres som hjemmebaserte tjenester i KOSTRA sammenheng, fordi beboeren per definisjon er hjemmeboende. Beboerne betaler husleie. I tillegg beregnes brukerbetaling for praktisk bistand. I forbindelse med harmoniseringen av Lov om sosiale tjenester og Kommunehelsetjenesteloven er det fremmet forslag om at vederlagsbetalingen i institusjon skal fjernes, og at beboere i alle boformer (også sykehjem) skal betale huseleie og brukerbetaling for praktisk bistand Ressurskrevende brukere Per i dag benyttes opplysninger om spesielt ressurskrevende brukere i to ulike sammenhenger som det er viktig å være oppmerksom på: Det ene er innrapportering i KOSTRA, hvor opplysningene inngår i grunnlaget for beregning av kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester. Her defineres spesielt ressurskrevende brukere som: Antall mottakere som over lengre tid mottar hjemmesyke pleie og/eller praktisk bistand tilsvarende 35,5 timer eller mer per uke. Disse opplysningene benyttes i rapporten for å vurdere behovet for hjemmebaserte tjenester. Det andre er ordningen med øremerket tilskudd for særlig ressurs krevende brukere, den såkalte toppfinansieringsordningen som administreres av Sosial- og helsedirektoratet. Med ressurskrevende bruker menes i tilskuddsordningen en person som har behov for og som mottar tjenester fra kommunen hvor netto lønnsutgifter overstiger innslagspunktet på kr. Ordningen gjelder kun brukere under 67 år. Disse opplysningene benyttes i rapporten for å belyse kommunens inntekter (netto driftsutgifter) og tas dessuten inn i vår vurdering av kommunens behov for pleie- og omsorgs tjenester. I tillegg til de to nevnte kategoriene har vi i forbindelse med vurderingen av ressursbehovet i de to pleie- og omsorgsdistriktene foretatt en kartlegging av det vi har kalt svært ressurskrevende brukere. Vår kategorisering er en mer finmasket kategorisering av svært ressurskrevende brukere innenfor de hjemmebaserte tjenestene som favner brukere med et bistandsbehov som tilsvarer kroner og oppover. R5202

14 LEON- prinsippet og omsorgstrappen LEON- prinsippet betyr at brukeren skal få tjenester på Laveste Effektive OmsorgsNivå. For å kunne tildele brukeren tjenester på laveste effektive omsorgsnivå må kommunen ha en tjenestestruktur som legger til rette for dette, blant annet gjennom flere nivåer mellom hjemmetjeneste og institusjon. Hva disse mellomnivåene kan bestå i illustreres av figuren nedenfor. Omsorgstrappen LEON prinsippet Laveste Effektive Omsorgs Nivå Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Rehabilitering Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig/ med heldøgns omsorg Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester /trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre og demente Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Forebyggende tiltak Figur 1.1: Omsorgstrappen For en kommune av Levangers størrelse vil det være viktig å ha de aller fleste av trinnene i omsorgstrappen representert i tjenestekjeden. Fravær av tjenester på ett trinn kan medføre at brukeren kanaliseres til et nivå som er høyere (og muligens dyrere) enn det som er strengt tatt nød vendig.

15 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 13 2 Levangers utgifter til pleie- og omsorgsformål For å kunne foreta en analyse av den økonomiske styringen i Distrikt Nord var det først nødvendig å se på de totale rammene for pleie- og omsorgstjenestene i Levanger og rammene for det enkelte distrikt. Dette for å kunne vurdere om de økonomiske rammene for driften var på riktig nivå, ut fra det som var beregnet å være befolkningens behov. Vi mener en slik tilnærming gir en riktigere innfallsvinkel til analysen av økonomistyringen i Distrikt Nord, enn hva som ville vært tilfellet om de økonomiske rammene for driften ble " tatt for gitt. Levanger kommune har tidligere foretatt en fordeling ressursene mellom Distrikt Nord og Distrikt Sør med grunnlag i en kriteriemodell. Denne kriteriemodellen var vedtatt politisk og ble lagt til grunn for budsjettet for På grunnlag av dette arbeidet ble det foretatt en styrking av budsjettrammene for 2004 for Distrikt Nord med 1,7 mill kroner, men uten at Distrikt Sør fikk redusert sin ramme. Det ble startet opp et arbeid med å ajourføre ressursfordelingen mellom de to distriktene høsten Man kom da til et resultat som avslørte store svakheter ved den grunnlagsdokumentasjon som var blitt brukt. Arbeidet med å rette opp i disse svakhetene er ennå ikke sluttført. 2.1 Metodisk tilnærming til analyse av utgifter på overordnet nivå AGENDAs tilnærmingsmåte til en analyse av utgiftene på overordnet nivå er å foreta en analyse av pleie og omsorgstjenestene totalt sett. Dette gjøres ved å foreta en komparativ analyse med sammenlignbare kommuner, basert på kommunenes egne regnskapstall, slik disse framkommer i KOSTRA. Sammenligningskommunene som er valg ut er omtrent på størrelse med Levanger og tilhører samme kommunegruppe. Flere av disse kommunene er med i Levangers effektiviseringsnettverk. Hensikten med analysen er å finne ut om utgiftsnivået i Levanger synes rimelig sett i forhold til utgiftsnivået i de andre kommunene. Utgiftsnivået må sees i sammenheng med befolkningens behov. Vi vil derfor først se på behovet for pleie og omsorgstjenester i Levanger. R5202

16 Behov for pleie og omsorgstjenester Figur 2.1 viser det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Levanger og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og regionaldepartementets kriteriesett for rammetildeling til kommunene. I beregningen av behovet er det tatt hensyn til befolkningens sammen setning og andelen psykisk utviklingshemmede. Gjennomsnittlig behov for landet som helhet er på 100%. Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammen setning som medfører ulikheter i behov. Levanger har et behov for pleieog omsorgstjenester som ligger på 98%. Det er lavere enn de andre kommunene, med unntak av Melhus. 180 % Kommunens andel av ulike befolkningsgrupper i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt. "Vektet behov" for Pleie og omsorg per innbygger totalt beregnet ut fra kommuens andel av disse viktigste og noen andre kriterier 160 % 140 % 120 % 100 % 98 % 103 % 102 % 110 % 89 % 107 % 114 % 88 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Levanger 04 Stjørdal 04 Verdal 04 Steinkjer 04 Melhus 04 Orkdal 04 Gj.snitt Nord- Gruppe Trøndelag 04 Befolkning år Befolkning år Befolkning 90 år og eldre Antall PU 16 år og over "Vektet behov" Totalt Figur 2.1 Kommunenes behov for omsorgstjenester Levangers andel eldre mellom 67 og 79 år ligger på landsgjennomsnittet. Andelen eldre mellom 80 og 89 år og andelen eldre over 90 år er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Levanger har en andel psykisk utviklingshemmede som er noe over landgjennomsnittet, men likevel lavere enn i de andre sammenligningskommunene. 2.2 Prioritering av pleie og omsorgstilbudet Befolkningssammensetningen i Levanger peker mot at kommunen bør ha en dekningsgrad på sykehjem og en dekningsgrad innenfor de hjemmebaserte tjenestene som er litt lavere enn de andre kommunene (unntatt Melhus), og dermed et utgiftsnivå som er noe lavere enn sammenligningskommunene. Vi skal først se på utgiftsnivået kommunene i mellom:

17 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 15 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr innbygger og per innbygger justert ut fra alderssammensetning og antall PU-brukere Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere Kr pr innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten Netto driftsutgifter per innbygger justert for behov 0 Levanger 04 Stjørdal 04 Verdal 04 Steinkjer 04 Melhus 04 Orkdal 04 Gj.snitt Nord - Trøndelag Gruppe Figur 2.2 Netto driftsutgifter per innbygger og per justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Figuren viser både netto driftsutgifter per innbygger (blå søyle) og netto driftsutgifter per innbygger korrigert for behov (rød søyle). Utgifter per justert innbygger (rød søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenlikning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen antas å ha det samme omsorgsbehovet. Levanger er den av kommunene som bruker tredje minst per innbygger til pleie- og omsorgsformål når vi har korrigert for befolkningens alderssammensetning og antallet brukere med psykisk utviklingshemming. Samtidig justeres Levangers utgifter noe opp etter at det er justert for befolkningens sammensetning. Dette kan tyde på at pleie og omsorgstilbudet i Levanger er riktig dimensjonert i forhold til befolkningens behov. Nedenfor vil vi gå mer detaljert inn i hvordan driftsutgiftene fordeler seg mellom institusjonsomsorg, aktivisering og hjemmebaserte tjenester. Først vil vi imidlertid se nærmere hvor mye toppfinansieringen knyttet til ressurskrevende brukere utgjør for Levangers vedkommende. Dette kan ha mye å bety for kommunens inntekstsside og dermed kommunens samlede utgiftsnivå Toppfinansieringen for spesielt ressurskrevende brukere Ordingen for toppfinansiering knyttet til ressurskrevende brukere er beskrevet nærmere i kapittel 1.3. Nedenfor har vi valgt å ta med en graf som viser hvor mye toppfinansieringen utgjør i forhold til kommunens øvrige inntekter og utgifter til pleie- og omsorgsformål. R5202

18 16 Netto driftsutgifter pr korrigerte innbygger ( etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie og omsorgstjenester Andel Toppfinansiering tunge brukere Vertskommunetilskudd MVA-kompensasjon investering, pleie og omsorg pr. innbygger (kroner) Levanger 04 Stjørdal 04 Verdal 04 Steinkjer 04 Melhus 04 Orkdal 04 Gj.snitt Nord- Gruppe Trøndelag Pleie, omsorg, hjelp og boligtilbud i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Figur 2.3 Toppfinansieringen ressurskrevende brukere Figuren viser at toppfinansieringen utgjorde kroner per korrigert innbygger for Levanger i Dette er lavere enn alle de andre sammenligningskommunene. Levangers innmeldingsskjema for toppfinansieringsordningen viser at Levanger i alt hadde 13 brukere som kom over den fastsatte grensen på kr per år. Kommunen har imidlertid lave utgifter ut over de for et flertall av disse brukerne. Levangers tilskudd blir dermed relativt lite sammenlignet med kommuner som har flere svært ressurskrevende brukere. Beregningen av toppfinansieringen er lagt opp slik at det skal gjøres et fratrekk på for brukere over 16 år med diagnosen psykisk utviklingshemmet. Dette fordi kommunen allerede får rammetilskudd hvor andelen brukere med psykisk utviklingshemming er iberegnet. Dersom kommunens ressursfordelingsmodell for pleie- og omsorgstjenestene ikke tar høyde for dette, og det samtidig trekkes i beregningen av toppfinansieringen, kan det medføre en ressursfordeling hvor det ikke i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til fordelingen av de mest ressurskrevende brukerne Strukturen i tilbudet forholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Ett av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie- og omsorgs sektoren er fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgs nivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig.

19 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 17 Vi skal her se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen kommunene har gjort av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg, samt tilbud til aktivisering av eldre. I figuren er også merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer tatt inn. Levanger arbeider i ut fra en ut fra en organisasjonsmodell hvor institusjonsomsorg og hjemmebaserte tjenester (inkludert tilbudet til funksjonshemmede) er integrert. Graden og omfanget av integrering varierer noe mellom de to pleie og omsorgsdistriktene. Dette skal vi gå nærmere inn på i kapittel 3. Integreringen av tjenester byr på en del uforinger hva angår KOSTRA rapportering og anføring av kostnader på henholdsvis hjemmetjeneste og institusjonsomsorg. Levanger har valgt å fordele dette skjønnsmessig i regnskapene. For de store avdelingene i Distrikt Nord har anføringen per tjeneste vært spesielt vanskelig, blant annet på grunn av endringer i driften rundt Breidablikktunet. 2 Styrkeforholdet mellom institusjonsomsorg og hjemmebaserte tjenester kan derfor være noe annerledes enn det som framgår av figurene som er brukt nedenfor. Netto driftsutgifter pr korrigerte innbygger ( etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere (trukket fra utgifter i hj tj) Andel MVA-kompensasjon investering, pleie og omsorg pr. innbygger (kroner) 0 Levanger 04 Stjørdal 04 Verdal 04 Steinkjer 04 Melhus 04 Orkdal 04 Gj.snitt Nord- Gruppe Trøndelag Pleie, omsorg, hjelp og boligtilbud i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Figur 2.4 Netto driftsutgifter per justert innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene prioriterer institusjonsomsorg, aktivisering og hjemmebaserte tjenester noe ulikt. Levanger er blant kommunene som bruker minst på institusjonsomsorg og mest på 2 Vår gjennomgang av regnskapene for Distrikt Nord viser at det er store avvik mellom budsjett og regnskap i føringene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg. Vi er dermed usikre på om den fordeling mellom hjemmebaserte tjenester og institusjon som regnskapet skal dokumentere faktisk gjenspeiler den reelle driftssituasjonen. R5202

20 18 hjemmebaserte tjenester. Orkdal har prioritert sykehjem framfor hjemmebaserte tjenester. I Stjørdal har man derimot valgt å redusere sykehjemstilbudet og heller styrke hjemmebaserte tjenester. Et viktig poeng i denne sammenheng, er at Stjørdal til dels har valgt å satse på omsorgsboliger med heldøgns bemanning, som en erstatning for sykehjem. Dette tilbudet defineres som hjemmebaserte tjenester og ikke sykehjem, selv om beboernes helsetilstand og bemanningen i aldershjemmene/omsorgsboligene i mange tilfeller er på samme nivå som i et sykehjem. I avsnittene nedenfor vil vi går mer detaljert inn på institusjonstilbudet, aktiviseringstilbudet og hjemmebaserte tjenester i Levanger Institusjonsomsorg For Levangers vedkommende har det skjedd en endring i institusjons tilbudet fra 2004 til I 2004 ble det rapportert inn 108 sykehjems plasser i Levanger. Dette er plassene i Åsen, Skogn, Ytterøy og gamle Breidablikktunet. I løpet av 2005 er 66 nye plasser ved Breidablikktunet tatt i bruk. 26 av disse plassene er sykehjemsplasser, mens 40 av plassene er omsorgsboliger i bofellesskap som er integrert med sykehjemsdelen. I år har altså Levanger noen færre sykehjemsplasser og noen flere boliger med heldøgns bemanning enn det som ble rapportert inn i Figuren ovenfor viser at Levanger bruker nest minst på institusjonsomsorg per korrigert innbygger, bare Stjørdal bruker mindre. Dette basert på den samlede vurderingen av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg for hele Levanger. Fordelingen av sykehjemsplasser mellom distriktene vil gi en ulik tjenestestruktur i Distrikt Nord og Distrikt Sør Aktivisering Aktivisering av eldre og funksjonshemmede inkluderer eldresentra, dagaktivitetstilbud til utviklingshemmede, transporttjenester, støttekontakt og andre velferdstilbud for eldre og funksjonshemmede. Staupshaugen er en egen resultatenhet utenfor pleie og omsorgsdistriktene som rapporteres inn her. Levanger er den av kommunene som bruker klart mest på aktivisering Hjemmebaserte tjenester Levanger er blant kommunene som har høyest utgifter til hjemmebaserte tjenester. Både tjenesten til funksjonshemmede brukere og boformer for heldøgns pleie og omsorg ligger i dette tilbudet.

21 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 19 Som nevnt innledningsvis i rapporten er det foretatt en egen kartlegging av spesielt ressurskrevende brukere innenfor de hjemmebaserte tjenestene. De spesielt ressurskrevende brukerne innenfor de hjemmebaserte tjenestene er svært ulikt fordelt mellom de to distriktene. Noe av dette skyldes at distriktene har ulik tjenestestruktur, og at tjenestetilbudet for brukere med behov for heldøgns pleie og omsorg i større grad ytes i omsorgsboliger i Distrikt Nord. I tillegg har Distrikt Nord en større andel funksjonshemmede brukere med store bistandsbehov. Dersom det er slik at en forholdsvis stor andel av ressursene innenfor de hjemmebaserte tjenestene går til funksjonshemmede og brukere i omsorgsbolig med store bistandsbehov, kan det medføre at det relativt sett brukes lite til vanlige hjemmeboende eldre. Dette kan i neste omgang resultere i et sterkt press på institusjonsomsorgen. Vi har hittil sett på styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg for kommunen som helhet. I avsnittene nedenfor vil vi analysere utgiftene på distriktsnivå. 2.3 Metodisk tilnærming til analyse av utgifter på distriktsnivå Siktemålet med å foreta en egen analyse av ressursfordelingen mellom pleie og omsorgsdistriktene har vært å foreta en vurdering av om viktige forhold som påvirker ressursbehovet distriktene i mellom er hensyntatt i tilstrekkelig grad. Basert på erfaringer fra andre kommuner har vi arbeidet ut fra en antakelse om at svært ressurskrevende brukere som får sitt bistandsbehov dekket gjennom de hjemmebaserte tjenestene kan være ujevnt fordelt mellom distriktene. Vi har tatt utgangspunkt i det samlede utgiftsnivået for de to pleie- og omsorgsdistriktene i Vår tilnærming til analysen av fordeling av ressurser mellom de to pleie- og omsorgsdistriktene i Levanger er basert på samme metode som Kommunal- og regionaldepartementet bruker i sine beregninger av kommunenes inntekter, det vil si demografi og antallet innbyggere i ulike aldersgrupper. Ut fra erfaringstall og en gitt befolkningssammensetning er det mulig å beregne et forventet, gjennomsnittlig behov. Samtidig vet vi at spennet i kostnadene for hjemmetjenestebrukere er for stort til at det er mulig å bruke demografi og regnskapstall som grunnlag for en fordeling mellom distriktene. Dessuten kan strukturen i tjenestetilbudet, herunder lokaliseringen av sykehjemsplasser, samlokaliserte boliger og boliger med heldøgns bemanning og andre R5202

22 20 boliger, medfører en konsentrasjon av spesielt ressurskrevende brukere. For å øke presisjonsnivået har vi derfor foretatt en kartlegging av antallet ressurskrevende brukere innenfor de hjemmebaserte tjenestene. I samråd med distriktslederne har vi delt brukerne innenfor de hjemmebaserte tjenestene i tre grupper. Kategori 1: Brukere som koster mer enn kr per år. Kategori 2: Brukere som koster mellom kr per år Kategori 3: Brukere som koster mellom kr per år Kategori 4: Brukere som koster mindre enn kr per år. Prinsippene, med regnskapstall for 2004 og antall innbyggere i ulike aldersgrupper er vist i figuren nedenfor. Etablering av nivå 2004 Pleie og omsorg ekskl svært ressurskrevende brukere Antall Andel brukere Institusjon 5) Institusjo n Hj.tj Hj.tj 5) br 3) Hj.tj Aktivisering 3) Institusjon 5) Totalt innbyggere Innbyggere under 67 år ,5 % 0,0 % 1,19 0,05 0,05 1,28 20,1 Innbyggere fra år ,8 % 1,7 % 5,22 0,21 6,22 11,66 18,0 76,7 369,4 3,2 Innbyggere fra år ,6 % 8,3 % 21,90 0,90 30,55 53,36 35,5 Innbyggere over 90 år 93 57,0 % 25,8 % 43,69 1,80 95,33 140,81 13,1 Totalt ,7 Svært Per bruker i 1000 kr Totalt (mill ressurskrevende Antall brukere kr) brukere Svært ressurskrevende Kategori ,9 34,2 brukere 4) Kategori ,3 Totalt alle Kategori ,0 brukere Totalt Totalt ,2 120,9 1) Brukere som koster mer enn per år. 2) Brukere som koster mellom og per år 3) Brukere som koster mellom og per år Per bruker Netto kostnader i 1000 kr Per innbygger Aktiv-isering beregnet per hj tj Totalt (mill kr) 4) Kostanden til aktivisering av eldre og funksjonshemmede er forutsatt fordelt per aldersgruppe som hjemmetjenester 5) Ressursen til de svært ressurskrevende brukerne totalt er beregnet slik det går fram av hjelpeberegningene 6) Bare pleie, omsorg og hjelp i inst, dvs ekskl kostnad til botilbudet Kostnad per innbygger i ulike aldersgrupper og for kategorier svært ressurskrevende brukere som utgjør "normen" for en prognose for kostnadene innenfor PLO i framtiden Figur 2.5: Inngangsdata beregning av ressursbehov ihht fordeling av svært ressurskrevende brukere Totalt sett ble det brukt 120,9 millioner kroner til institusjonsomsorg, hjemmebaserte tjenester og aktivisering i Av dette gikk 34,2 millioner kroner til svært ressurskrevende brukere. Utgiften per bruker innenfor de ordinære hjemmebaserte tjenestene var Dette er høyt sammenlignet med andre kommuner. Utgiften per bruker innenfor institusjonsomsorgen var kroner per bruker. Gjennomsnittskostnad for de svært ressurskrevende brukerne var på kroner.

23 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG Antall brukere og innbyggere Tabell 2.1 viser en oversikt over antall innbyggere og antall brukere innenfor de ulike deltjenestene: Tabell 2.1: Oversikt over beboere, brukere og innbyggere i ulike aldersgrupper Beboere, brukere og innbyggere 0-17 år Under 67 år år 80-89år Over 90 år Totalt Langtid Kortid Institusjon Boboere i institusjon Brukere av Totalt (KOSTRA-tall) hjemme- Svært ressurskrevende brukere tjenester Andre brukere som PLO yter tilbud til Beboere i institusjon brukes direkte til å beregne dekningsgrader, dvs beregnet andel av befolkningen i ulike aldersgrupper som bor i institusjon. Svært ressurskrevende brukere er talt opp i distriktene. Her framkommer de samlet per aldersgruppe. I modellarbeidet er de bare benyttet samlet, men da oppdelt i kategori 1, 2 og Fordelingen av svært ressurskrevende brukere mellom Distrikt Nord og Distrikt Sør Figuren nedenfor viser fordelingen av svært ressurskrevende brukere mellom Distrikt Nord og Distrikt Sør. Figuren nedenfor viser aldersfordelingen blant de svært ressurskrevende brukere Nord Sør Under 67 år år 80-89år Over 90 år Figur 2.6: Aldersfordeling svært ressurskrevende brukere Av denne figuren framgår det at ca 70 % av de svært ressurskrevende brukerne under 67 år. Av de svært ressurskrevende brukerne er 73 % R5202

24 22 hjemmehørende i Distrikt Nord, mens 27 % er i Sør. Distrikt Sør har ingen ressurskrevende brukere over 80 år. I denne sammenheng er det viktig å gjøre oppmerksom på at ulikheter i strukturen i tjenestetilbudet mellom de to distriktene medfører at brukerne kanaliseres til ulike nivå i omsorgstrappen. Eksempelvis vil en bruker med et bistandsbehov som tilsvarer sykehjemsnivå (og rapporteres på KOSTRA- funksjon 253- sykehjem) i Distrikt Sør, kunne få sitt tilbud i en omsorgsbolig med heldøgns bemanning (og rapporteres på KOSTRA- funksjon 254-hjemmebaserte tjenester) i Distrikt Nord, fordi Distrikt Nord har forholdsvis færre sykehjemsplasser og flere omsorgsboliger enn Distrikt Sør. Dette betyr at Distrikt Nord vil få en overrepresentasjon av svært ressurskrevende brukere innenfor de hjemmebaserte tjenestene, i forhold til i Sør. Dette er ikke i seg selv negativt, men kan snarere være en indikasjon på at brukerne kanaliseres til et lavere nivå i omsorgstrappen. Vår gjennomgang av de svært ressurskrevende brukerne i Distrikt Nord viser at det er et fåtall av disse brukere som ville vært kandidater til en sykehjemsplass. De fleste svært ressurskrevende brukerne i Distrikt Nord er enten yngre funksjonshemmede brukere eller eldre brukere med et bistandsbehov som er mindre enn 35 timer per uke Kategorisering av svært ressurskrevende brukere mellom distriktene Som nevnt ble brukerne i hjemmetjenesten kategorisert ut fra hvor mange timer bistand de i gjennomsnitt mottok hver uke. Dette ble så relatert til en gjennomsnittlig timekostnad for å kunne si noe om hvor stor andel av de samlede ressursene innenfor de hjemmebaserte tjenestene som går til disse brukerne. Kategoriseringen ga følgende fordeling mellom distriktene:

25 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 23 Antall brukere Nord Sør Totalt Nord Sør Totalt Nord Sør Totalt Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Figur 2.7: Kategorisering av svært ressurskrevende brukere innenfor de hjemmebaserte tjenestene Av figuren går den fram at Distrikt Nord har en klar overvekt av svært ressurskrevende brukere i alle tre kategorier. Distriktet har spesielt mange brukere i kategori 3, som er gruppen av brukere som utløser en kostnad mellom og kroner. Figuren nedenfor viser de kostnadsmessige konsekvensene av fordelingen. Vi ser at gjennomsnittskostnaden per bruker er på noenlunde samme nivå, men at det er antallet svært ressurskrevende brukere som gir store utslag. Fordeling av svært ressurskrevende brukere Kroner Antall brukere Tot kost Gj snitt kost per bruker Nord Sør Totalt Nord Sør Totalt Nord Sør Totalt Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Distrikt Figur 2.8: Fordelingen av svært ressurskrevende brukere mellom Nord og Sør i kostnader Kostnadsbehov per distrikt I figuren nedenfor har vi foretatt en beregning av kostnadsbehovet i Distrikt Nord og Distrikt Sør, basert på regnskapstall for 2004, R5202

26 24 befolkningsdata for hvert av distriktene, og fordelingen av svært ressurskrevende brukere. Figuren viser at beregnet kostnadsbehov per innbygger er svært likt mellom distriktene, når demografi og rene befolkningsdata legges til grunn (blått område i søylen). Fordelingen av svært ressurskrevende brukere (rødt område) viser imidlertid at bildet endres. Fordi andelen ressurskrevende brukere innenfor de hjemmebaserte tjenestene er større i Distrikt Nord, medfører dette at kostnadsbehovet i distriktet også blir høyere enn i Sør. Våre beregninger viser at dette utgjør nærmere 900 kroner per innbygger. Dette indikerer at kostnadsbehovet i Distrikt Nord er høyere enn i Sør. Beregnet kostnadsbehov per innbygger Kroner per innbygger - regnskapsnivå Nord Sør Svært ressurskrevedende brukere Ut fra demografi Figur 2.9: Beregnet kostnadsbehov per innbygger Figuren nedenfor viser forholdet mellom beregnet ressursbehov ut fra objektive kriterier (befolkningsdata) i forhold til budsjetterte og brukte ressurser. Gul søyle (lengst til høyre) viser brukte ressurser ut fra regnskapet for Blå søyle representerer en omfordeling, beregnet ut fra ressursbehovet (ut fra objektive kriterier), og viser hva fordelingen ville ha vært, dersom befolkningsdata for 2004 og andelen svært ressurskrevende brukere ble lagt til grunn.

27 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 25 Forhold mellom beregnet ressursbehov ut fra objektive kriterier i forhold til budsjetterte og brukte ressurser Tusen kroner Beregnede ressurser ut fra kriterierer nivå regnskap 2004 Brukte ressurser ut regnskap Område Nord Figur 2.10:Forholdet mellom beregnet ressursbehov ut fra objektive kriterier i forhold brukte ressurser Ut fra disse beregningene går det fram at Distrikt Nord skulle ha hatt ca 2,3 millioner mer, og Distrikt Sør tilsvarende mindre enn det som var nivået ut fra regnskapet for Sør 2.4 Agendas vurderinger samlet utgiftsnivå og fordeling mellom distriktene Samlet utgiftsnivå Kommunens samlede utgifter til pleie- og omsorgsformål er et mål etter hvorledes disse tjenestene er prioritert. Sammenligningen med de andre kommunene og gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og kommunegruppe 8 viser at det en stram prioritering som legges til grunn i Levanger. Levanger har et utgiftsnivå som ligger noe høyere enn Stjørdal og Verdal, men som likevel må sies å være moderat. Gjennom å relatere de samlede driftsutgiftene til befolkningens behov og utgiftnivået i sammenligningskommunene, er det mulig å foreta en vurdering av om dimensjoneringen av pleie og omsorgstjenestene i Levanger er på riktig nivå. Analysen viser at Levangers utgifter endrer seg lite når det er korrigert for befolkningens behov. Ut fra dette kan vi konkludere med at Levangers utgifter til pleie- og omsorgstjenester er på riktig nivå, sett i forhold til de andre kommunene. Dette tilsier at det bør være mulig å drive pleie- og omsorgstjenestene i Levanger innenfor disse rammene. Når det er sagt må det også framheves at dette forutsetter en fortsatt nøktern standard på tjenestetilbudet. Analysen ovenfor viser at Levanger har forholdsvis lave netto driftsutgifter per korrigert innbygger til institusjonsomsorg, forholdsvis R5202

28 26 høye netto driftsutgifter per korrigert innbygger det gjelder hjemmebaserte tjenester. I tillegg bruker Levanger forholdsvis mye til aktivisering. Foreløpige analyser vi har gjort viser at Levanger har noe lave dekningsgrader, både innenfor institusjonsomsorgen og hjemmetjenestene. Dette kan tyde på at det er strenge kriterier for å få sykehjemsplass eller hjemmetjenester i Levanger, og at mottakerne av kommunens pleie- og omsorgstjenester, relativ sett, er dårligere enn i andre kommuner som har høyere dekningsgrad. Dette er en problemstilling vi vil forfølge i prosjektets del Ressursfordelingen mellom pleie- og omsorgsdistriktene Analysen av ressursfordelingen mellom pleie - og omsorgsdistriktene viser at den fordelingsmodell som har vært lagt til grunn ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for at andelen svært ressurskrevende brukere er ujevnt fordelt mellom distriktene. Vi har flere ganger vært inne på at ulikheter i tjenestestrukturen mellom Nord og Sør, med flere omsorgsboliger i Nord, vil gi en større andel ressurskrevende brukere innenfor de hjemmebaserte tjenestene i dette distriktet. Vi vil også påpeke at de kriterier for tildeling av tjenester som legges til grunn i hvert distrikt vil avspeile både tjenestestruktur og ressurssituasjon. Det vil si at det ved utmålingen av tjenester (antall timer bistand angitt i vedtaket) muligens vil være systematiske ulikheter i de vurderingene som gjøres. Dette kan ha virket inn på kategoriseringen av svært ressurskrevende brukere som jo er basert på enkeltbrukeres bistandsbehov per uke. Samtidig er det slik at andelen svært ressurskrevende brukere er langt større i Distrikt Nord enn i Sør. Selv med de usikkerheter som her er påpekt, er dette et faktum som bør resultere i en revurdering av dagens ressursfordeling mellom distriktene. 2.5 Agendas anbefaling vedrørende samlet utgiftsnivå og fordeling mellom distriktene Med grunnlag i det som ovenfor er sagt, vil vi anbefale Levanger kommune å etablere en ny budsjettfordelingsmodell. Datamateriale som er samlet inn i forbindelse med denne gjennomgangen viser at pleie- og omsorgsdistriktene sitter på mye dokumentasjon om brukeres bistandsbehov som kan benyttes i dette arbeidet. Distriktenes fagprogram og engasjementet som pilotkommune for IPLOS har trolig hatt positiv innvirkning i denne sammenheng.

29 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 27 Samtidig har vi avdekket svakheter ved regnskapsføring og rapportering i distrikt Nord som medfører at kommunen ikke får sikker styringsinformasjon når det gjelder kostnadsfordeling og kostnadsutvikling på overordnet nivå. I og med at kommunen synes å ha god oversikt over behov og kostnader på individnivå kan det være aktuelt å bygge videre på dette i en budsjettfordelingsmodell. Vi mener at mye ligger til rette for et system for innsatsstyrt finansiering, hvor pengene følger vedtaket. Dette vil kreve at det etableres en felles tildelingsenhet for begge distrikt. Ut fra vår erfaring bør en slik tildelingsenhet ivareta saksbehandling, behovsvurdering og vedtaksarbeid for alle pleie og omsorgstjenester i kommunen. For Distrikt Nord kan en slik form for tjenestetildeling og finansiering bidra til bedre økonomisk styring med større grad av forutsigbarhet og bedre samsvar mellom brukernes behov og økonomiske rammer. For Distrikt Sør kan en slik ordning bidra til mindre fleksibilitet og en dårligere ressursutnyttelse enn hva som er tilfellet i dag. 3 Organisering 3.1 Overordnet struktur Levanger kommune har valgt å organisere kommunens tjenester på følgende måte. R5202

30 28 Levanger kommune Figur 3.1 Levanger kommune Levanger kommune er organisert etter en tonivåmodell, som består av 20 resultatenheter. Rådmannen er ansvarlig leder for hele den kommunale organisasjonen, og har tilknyttet to assisterende rådemenn. 3.2 Organisering Distrikt Nord Distrikt Nord er organisert under en distriktsleder med ansvar for distriktets økonomiske og faglige resultat. Underlagt distriktsleder er det i tillegg til administrasjonen seks organisatoriske enheter med hver sin leder. Organiseringen av Distrikt Nord er som følger:

31 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 29 Organisering distrikt nord DISTRIKT NORD Resultatenhetsleder ADM/ STØTTE/ MERKANTIL SPESIAL- KONSULENT SONE ØST SONE SENTRUM SONE VEST YTTERØY BREIDABLIKK- TUNET SENTRAL- KJØKKEN 37,1 årsverk 31,5 årsverk 29,4 årsverk 17,4 årsverk 44,8 årsverk 7,7 årsverk Figur 3.2 Organisering av Distrikt Nord Distrikt Nord består av 189 årsverk, som fordeler seg på 6 enheter. I tillegg er avlastningsenheten inkludert støttekontakter distriktsovergripende mellom Distrikt Sør og Nord. For tiden deler leder for Sone Vest og leder for Sone Sentrum på ledelsesansvaret for avdeling øst. Dette medfører at distriktet består av tre relativt store avdelinger og to mindre. Avdelingslederne har ansvar for økonomi, fag og personale ved avdelingene. I kommunen har man i stor grad valgt å organisere pleie- og omsorgstjenestene integrert. Vår erfaring er at det er vanlig å operere med fem kategorier for integrering av tjenestene. Tradisjonell modell: Hjemmehjelp, hjemmesykepleie og institusjonstjenester som sidestilte enheter med egne tjenesteledere Den lille integrasjon: Samorganisering av hjemmehjelp og hjemmetjenesten, uavhengig av institusjonstjenestene. Den store integrasjon: De tre tjenestene er samorganisert uten at personalet veksler mellom arbeid i hjemmetjenesten og institusjon Full integrasjon: Alle tre tjenester er integrert i samme enhet og personalet veksler mellom arbeid i hjemmetjenesten og institusjon Blandingsmodeller: Med elementer fra de andre modellene R5202

32 30 Distrikt Nord er organisert med den store integrasjonen, hvor tjenestene er samorganisert uten at personalet veksler mellom hjemmetjeneste og institusjon. Ved avdeling Ytterøy har man imidlertid valgt en full integrering av tjenestene. Distrikt Sør har i større grad en full integrasjon, hvor alle tjenester er integrert i samme enhet og personalet veksler mellom institusjon og hjemmetjeneste Sone Vest Ved Sone Vest har man valgt å organisere personalet i tre omsorgsbaser. I tillegg styres brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra avdelingsleder. Basen på Breidablikktunet utfører tradisjonelle hjemmetjenester til eldre med behov for bistand i hjemmet. Her er det tilknyttet 14,7 årsverk som fordeler seg på 24 personer. Basen Marknadsveien utfører tjenester til brukere i bofellesskap med utviklingshemming. Her er det tilknyttet 7,3 årsverk som fordeler seg på 17 personer. Basen i Verdandes vei utfører tjenester til brukere i bofellesskap med hovedvekt på psykiatri. Smørblomstveien er et tilbud til eldre rusmisbrukere, og får i hovedsak personalressursene fra Verdandes, men også noe fra Marknadsvegen. Her er det tilknyttet 7,4 årsverk, som fordeler seg på 14 personer Sone Sentrum Ved Sone Sentrum er organisert med tre omsorgsbaser. Basen ved Levanger bo- og aktivitetssenter utfører tradisjonelle hjemmetjenester til eldre med behov for bistand i hjemmet. I tillegg er Levanger bo- og aktivitetssenter oppmøtested for nattevaktene som arbeider sammen med Distrikt Sør. Ved omsorgsbasen er det tilknyttet 16,1 årsverk og 5,5 årsverk fordelt på 9 personer på natt. Base Nordsiveien er et bofellesskap for brukere med pleie- og omsorgsbehov, samt psykisk utviklingshemmede brukere. Det er tilknyttet 7,4 årsverk som fordeler seg på 18 personer. Dagtilbudet LBAS holder til i Levanger bo- og aktivisetsenter. I stor grad er det hjemmetjenestebrukere som bor i eget hjem. Til aktivitetssenteret er det tilknyttet 2,5 årsverk som fordeler seg på 4 personer Sone Øst (Deles mellom Vest og Sentrum) Basen på Breidablikktunet som utfører tradisjonelle hjemmesykepleiertjenester til eldre med behov for bistand i

33 Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune - FORELØPIG 31 hjemmet. Til tjenestene er det knyttet 14,3 årsverk som fordeler seg på 24 personer. Omsorgsbasen administreres av Sone Sentrum. Omsorgsbase Okkenhaugveien server brukere under 67 år som er funksjonshemmede/utviklingshemmede. Til Okkenhaugveien er det også knyttet brukere som får miljøarbeid på timebasis. Til basen er det tilknyttet 13,5 årsverk som fordeler seg på 26 personer. Omsorgsbasen administreres av Sone Vest Avlastningsbolig for barn har 7 plasser som fordeler seg på 22 brukere totalt. Ved enheten er det knyttet 9,3 årsverk som fordeler seg på 18 personer. Avlastningsboligen administreres av Sone Vest. Støttekontakter og besøksfamilier er lagt til Sone Øst. Arbeidsoppgavene er lagt til leder for Sone Vest Ytterøy Ytterøy har fullt integrerte tjenester, med hjemmesykepleie, hjemmehjelp og sykehjem. Personalet betjener hjemmetjenesten, 13 omsorgsboliger og 9 sykehjemsplasser. Til Ytterøy er det også et aktivitetstilbud på dagtid. Sykehjemmet er over to etasjer med 7 rom oppe og 2 rom nede. Til enheten er det knyttet 17,4 årsverk, som fordeler seg på 37 personer Breidablikktunet Breidablikktunet er bygd i 1975, nyrenovert i 2005, og består av ordinære sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Ved Breidablikktunet er det tre turnusenheter og eget vaskeri. Litjgruppa har 9 somatiske sykehjemsplasser. Til gruppen er det knyttet 6,4 årsverk som fordeler seg på 11 personer Andre etasje består av 37 sykehjemsplasser, hvorav 7 kortidsplasser. 18 av rommene er doble, men plass til to senger. Denne enheten er egentlig omsorgsboliger, med soverom og stue, men benyttes som doble sykehjemsrom. Til enheten er det tilknyttet 20,7 årsverk som fordeler seg på 42 personer. Tredje etasje har 20 omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Til gruppen er det knyttet 12,4 årsverk, som fordeler seg på 27 personer. Tjenestene på natt er organisert i en turnus for de nevnte enhetene. Til natt -tjenesten er det knyttet 5,3 årsverk som fordeler seg på 13 personer. 3.3 Organisering Distrikt Sør Vi har her valgt å ta med en kortfattet beskrivelse av organiseringen Distrikt Sør, fordi vi mener at organiseringen av distriktene ikke kan sees R5202

34 32 uavhengig av hverandre. Distrikt Sør er i all hovedsak organisert på samme måte som Distrikt Nord. Organisasjonen kan illustreres slik: Organisering Distrikt Sør ADM/ STØ TTE/ M ERKANTIL 4,45 årsverk DISTRIKT SØR Resultatenhetsleder AVDELING ÅSEN Integrert tjeneste hjemmetjeneste/ institusjon AVDELING SKOGN Integrert tjeneste hovedområde hjemmetjeneste åsveien 5, miljøarb. og saksbeh. AVDELING SKOGN Integrerte tjenester hovedområde institusjon NATT- TJENESTE Distriktsovergripende KJØ KKE N SK OGN + Matombringing KJØ KKE N Å SEN + Matombringing 26,21 årsverk 28,33 årsverk 25,92 årsverk 3,94 årsverk 2,66 årsverk 1,93 årsverk Figur 3.3: Organisering distrikt Sør Distrikt Sør har 96,81 årsverk, som fordeler seg på 6 avdelinger. Størrelsen på avdelingene varierer. Den distriktsovergripende natttjenesten er organisert i Distrikt Sør. 3 Natt- tjenesten har ingen egen avdelingsleder men er direkte underlagt distriktsleder. Kjøkkensjefene på de to kjøkkenene i distriktet bruker mesteparten av sin tid i direkte produksjon. Avdelingen i Åsen er organisert ut fra en blandingsmodell når det gjelder integrering av tjenestene. Den enkelte medarbeider har hovedbase hos enten hjemmetjenesten eller sykehjemmet, men kan veksle mellom tjenestene dersom det er behov for det. Avdelingsleder i Åsen har det faglige, økonomiske og personalmessige ansvaret for driften og er i tillegg saksbehandler for søknader som angår brukere i Åsen. Distriktsleder og de to andre avdelingslederne har hver sin faste kontordag i Åsen en dag i uken. 3 Det er også organisert en natt- tjeneste i Distrikt Nord. Denne tjenesten er primært knyttet opp mot brukere med særskilte behov, men yter også tjenester til andre brukere innenfor en bestemt geografisk utstrekning.

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Prognosemodell for endring av ressursbehov i pleie- og omsorgssektoren - Dokumentasjon av oppdatert modell.

Prognosemodell for endring av ressursbehov i pleie- og omsorgssektoren - Dokumentasjon av oppdatert modell. Notat Prognosemodell for endring av ressursbehov i pleie- og omsorgssektoren - Dokumentasjon av oppdatert modell. 1 Bakgrunn og organisering Agenda v/ siv øk Finn Arthur Forstrøm var i 2002 engasjert til

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Gjennomgang helse og omsorg

Gjennomgang helse og omsorg Krødsherad kommune Gjennomgang helse og omsorg RAPPORT 21. mars 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Krødsherad kommune R8399 Ressursgjennomgang av

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Omstruktureringstiltak HSO

Omstruktureringstiltak HSO Omstruktureringstiltak HSO RAPPORT 15. desember 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Halden kommune Omstruktureringstiltak Svein Lyngroth Bjørn Arthur

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Melhus kommune Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Rapport 21. oktober 2015 R9002 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Kongsvinger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene RAPPORT 4. januar 2010 Oppdragsgiver Kongsvinger kommune Rapportnr. R 6756 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Gjennomgang av pleie- og

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3

Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 Bergen kommune, Byrådsavdeling for Helse og omsorg Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 RAPPORT 11. juni 2009 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agenda.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Sør- Aurdal kommune Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Rapport prosjektgruppe 6, 18.11.08 Innhold 1 BAKGRUNN OG MANDAT 4 2 PROSJEKTGRUPPENS SAMMENSETNING, PROSESSEN

Detaljer

Økonomistyring i HSO. Komitémøte 8.okt 2013

Økonomistyring i HSO. Komitémøte 8.okt 2013 Økonomistyring i HSO Komitémøte 8.okt 2013 14.10.2013 På jakt etter det økonomiske handlingsrommet i HSO Regnskapsanalyse 2010-2011-2012-2013 Benchmarking Kommunerapport for ASSS-nettverket, KS KOSTRA-rapport,

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester. Rapport 13. juni 2014

Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester. Rapport 13. juni 2014 Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester Rapport 13. juni 2014 Innholdsfortegnelse Del 1: Prosjektets formål, organisering og gjennomføring Del 2: Nåsituasjonsbeskrivelse

Detaljer

Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid

Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2030 Kommunens omsorgsplan 2013-2025 Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Åpent møte om fremtidens helse- og velferdstjenester 16. april 2015 Nes kommune Dialog og

Detaljer

Dialogseminaret 2010 - Åre -

Dialogseminaret 2010 - Åre - Dialogseminaret 2010 - Åre - - utfordringer og muligheter for Innherred samkommune Levanger kommune den 19.02.2010 3 hovedutfordringer for helseområdet i kommunene ble til 4: Kapasitet (demografiutviklingen)

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Arbeidsgruppe for hjemmebaserte tjenester, miljøarbeidertjenesten og tildeling av tjenester.

Arbeidsgruppe for hjemmebaserte tjenester, miljøarbeidertjenesten og tildeling av tjenester. Arbeidsgruppe kommunereformen. Arbeidsgruppe for hjemmebaserte tjenester, miljøarbeidertjenesten og tildeling av tjenester. Gruppesammensetning: Finn Bergseth, leder POA Dovre, gruppeleder Marit Nyløkken,

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011 Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011 Innholdsfortegnelse 1. 2. 3 4 5 6 Innledning 2 Ressursanalyse 3 2.1 Prioritering...3 2.2 Dekningsgrad...3 2.3 Produktivitet...3 2.4

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede MØTEINNKALLING 13.03.2014/MSL Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi Slevigen innen torsdag 20.03.14 kl. 13.00 tlf.

Detaljer

Analyse av kostnadseffektiv drift innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Skodje kommune. Vedlegg til rapport analyser. Deloitte AS. Oslo, 14.

Analyse av kostnadseffektiv drift innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Skodje kommune. Vedlegg til rapport analyser. Deloitte AS. Oslo, 14. Analyse av kostnadseffektiv drift innenfor pleie- og omsorgstjenestene Skodje kommune Vedlegg til rapport analyser Deloitte AS. Oslo, 14. juni 2013 Innhold KOSTRA-analyse Sykefraværsanalyser Kartlegging

Detaljer

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2012/2756 Klassering: F00 Saksbehandlere: Iren Hovstein Haugen/ Gunvor Aursjø

Detaljer

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007 KVAM HERAD KOSTRA-rapport Analyse av pleie og omsorgstjenesten i Kvam herad RO oktober 27 INNHOLD 1. PLEIE OG OMSORG... 3 1.1 Datagrunnlag og metodiske utfordringer... 3 1.1.2 Funksjonsinndeling i KOSTRA...

Detaljer

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Konsekvenser ved å ta ned sykehjemsplasser som et alternativ

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Tinn kommune Helse- og omsorgsplan

Tinn kommune Helse- og omsorgsplan Tinn kommune Helse- og omsorgsplan Fra 2011 til 2020 Innhold 1 HELSE- OG OMSORGSPLANEN 5 1.1 DEFINISJON 5 1.2 BEREGNET BEHOV FOR TJENESTER 5 1.3 MÅL OG STRATEGIER 6 1.3.1 Kapasitet og prioritering innen

Detaljer

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 4 4. FAKTADEL 5 5. REVISORS VURDERING 8

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL/MÅL/PROBLEMSTILLINGER 4 4. FAKTADEL 5 5. REVISORS VURDERING 8 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN 3 2.2 HJEMMEL 3 2.3 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Hva er KOSTRA? Ingvar Rolstad

Hva er KOSTRA? Ingvar Rolstad Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 NOTAT VEDR. LØNNSUTGIFTER

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Pleie og omsorg utgiftssituasjonen og inntektsskapende virksomhet NORD. Lødingen kommune. Vi skaper trygghet.

FORVALTNINGSREVISJON. Pleie og omsorg utgiftssituasjonen og inntektsskapende virksomhet NORD. Lødingen kommune. Vi skaper trygghet. :0 FORVALTNINGSREVISJON Pleie og omsorg utgiftssituasjonen og Lødingen kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2009 ii Forord Kontrollutvalget i Lødingen kommune besluttet i møte 20.4.2009

Detaljer

Rammer for forsøket og søknadsprosess

Rammer for forsøket og søknadsprosess «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket... 2 1.1 Målsetting og rammer for modell A...

Detaljer

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland Økonomiavdelingen 1 Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen

Detaljer

Er KOSTRA-tallene for pleie og omsorg pålitelige?

Er KOSTRA-tallene for pleie og omsorg pålitelige? Revisjonsrapport Er KOSTRA-tallene for pleie og omsorg pålitelige? Vurdering og sammenligning for kommunene: Aurskog-Høland Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Lars-Erik Borge Marianne Haraldsvik SØF prosjekt nr. 2600: Effektivitet Heldøgnstjenester ytt i institusjon eller hjemmetjenester

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010

Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010 Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010 Foredrag ved ledermøte i FFO, Felix konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 11. april 2013 av forsker Ivar Brevik 1. Antall mottakere av heimebaserte

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG RANDABERG KOMMUNE AUGUST 2011 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

STATENS HANDLINGSPLAN FOR ELDRE

STATENS HANDLINGSPLAN FOR ELDRE SØNDRE INNHERRED REVISJONSDISTRIKT STATENS HANDLINGSPLAN FOR ELDRE VERDAL KOMMUNE RAPPORT NR. 2.2/2002 FORVALTNINGSREVISJON Behandles i kontrollutvalget i sak 2/03. FORORD Søndre Innherred revisjonsdistrikt

Detaljer

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30 Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30 Administrasjonsutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon

Fosen Kommunerevisjon Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011 Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Ressursanalyse... 4 2.1 Prioritering... 4 2.2 Dekningsgrad... 4 2.3 Produktivitet... 5 2.4

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalget Sekretariatet KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Trond Vangen, leder Trond Enemo, nestleder Anne-Grethe Henriksen Marit Tofastrud Vestli Steinar Kjeverud Gjøvik, 2. september 2015. J.nr./referanse:

Detaljer