Forslag til Reguleringsplan for Riksveg 13 gjennom Jørpeland i Strand kommune Plan Planbeskrivelse Strand kommune

Transkript

1 Forslag til Reguleringsplan for Riksveg 13 gjennom Jørpeland i Strand kommune Plan Planbeskrivelse Strand kommune

2 Forord Strand kommune ønsker å sikre kommunens innbyggere gode kryssløsninger på Riksveg 13 gjennom Jørpeland og å sikre myke trafikanter et godt gang- og sykkeltilbud langs riksvegen. I tillegg er det satt fokus på trygg skoleveg med planfrie krysninger på strategiske punkter i forhold til skole og fritidsaktiviteter. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort Forslag til reguleringsplan for Riksveg 13 gjennom Jørpeland består av tre plankart i målestokk 1:1000, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Følgende illustrasjoner er laget: C1 C4, Plan og profil D1 D5 og D7 D8, Plan og profil F1 F3, Normalprofiler X1 X9, Støysonekart Følgende rapporter og notater følger med som tilleggsinformasjon til planen: Støyrapport, AnkoNova AS, februar 2011 Risiko- og sårbarhetsanalyse, AnkoNova AS, februar 2011 Notat angående kryssløsning i sør, AnkoNova AS, november 2010 Liste over berørte grunneiere/hjemmelshavere Innspill til varsel om oppstart av planarbeid Rapport fra kulturhistorisk synfaring/registrering Varsel om oppstart av planarbeid Strand kommune har vært ansvarlig for utarbeidelsen av planen. AnkoNova AS har vært engasjert for å utarbeide plandokumentene. Strand kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsarbeidet. Vegvesenet er ansvarlig myndighet for Riksveg 13, og har bidratt med sine synspunkter i arbeidet med planen. Arbeidet med forslaget til reguleringsplan er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Strand kommune, Statens vegvesen og AnkoNova. Spørsmål om reguleringsplanen kan rettes til: Strand kommune, Hans Erik Schultz, tlf , e-post: hans.erik.schultz@strand.kommune.no Stavanger, AnkoNova AS Postboks 1029 Hillevåg 4095 Stavanger

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 5 PLANSTATUS... 6 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren... 6 Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Handlingsprogram for fylkesveger Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke Kommuneplanens arealdel for Strand kommune SELVE PLANEN... 9 Planområdet... 9 Eierforhold... 9 Vurdering av behov for konsekvensutredning... 9 Risiko og sårbarhetsanalyse Formål og utnyttelse Hensynssoner og tilhørende bestemmelser Arealangivelser for planformål Vegsystemet Trafikkutvikling Vegstandard Kryssløsning Gang- og sykkelvegunderganger Kollektivtrafikk Sideterreng Byggegrenser Forurensing og miljøhensyn Konstruksjoner Overvann og kommunaltekniske løsninger Universell utforming Rekkefølgekrav Anleggsområder og rigg Anleggsgjennomføring KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser av avvik fra overordnet plan Konsekvenser for områdets karakter Konsekvenser for grunnerverv Konsekvenser for eksisterende innbyggere Konsekvenser for eksisterende næringsdrivende Konsekvenser for landbruk Konsekvenser for landskap, natur og dyreliv Konsekvenser for kulturminner Konsekvenser for trafikal situasjon Riksveg Nedre Ringveg/Nedre Barkvedveg Rådhusgaten/Fv 534 Hellandsvegen Stålverksvegen AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 3

4 Dalavegen/Dir. Poulsonsgate Myke trafikanter Konsekvenser for støysituasjon Konsekvenser for klimatiske forhold Konsekvenser for barn og unge Konsekvenser for funksjonshemmede Konsekvenser for ferdsel til viktige målpunkter Konsekvens for kvalitet på utearealer Konsekvenser for drift og vedlikehold Konsekvenser for tilgrensende reguleringsplaner PLANFAGLIG UTDYPING AV LØSNINGENE I FORSLAGET INNKOMNE MERKNADER TIL VARSEL OM OPPSTART Innspill til varsel om oppstart Innspill til avgrenset varsel PLANPROSESS OG MEDVIRKNING AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 4

5 BAKGRUNN Forslaget til reguleringsplan er utarbeidet av Strand kommune. Reguleringsarbeidet er vedtatt i kommunestyret i Strand den Strand kommune ønsker å sikre kommunens innbyggere gode kryssløsninger på Riksveg 13 som går gjennom Jørpeland, og å sikre myke trafikanter et godt gang- og sykkeltilbud langs riksvegen. I tillegg er det satt fokus på trygg skoleveg med planfrie krysninger på strategiske punkter i forhold til skole og fritidsaktiviteter. En ny forbindelse mellom Rv 13 og Nedre Barkvedveg ligger også inne i planforslaget. Det er planlagt nye kryssområder på riksvegen gjennom Jørpeland. Eksisterende kryss er ikke dimensjonerte for dagens trafikkbelastning. Det er også forventet videre befolkningsvekst på Jørpeland, og det er derfor nødvendig å ta grep slik at kryss mellom riksvegen og sekundærvegene kan håndtere dagens og framtidig trafikk på en god og trygg måte. Det er også en målsetning for planen å sikre barn en trygg og god skoleveg. Langsgående gang- og sykkelveg samt planskilte krysninger er tiltak i planen som vil bidra til dette. Gangog sykkelveg langs riksvegen vil også være et tiltak som vil komme kommunens innbyggere til gode. Den utløsende faktoren for å starte opp med planarbeidet er et rekkefølgekrav fra Statens vegvesen. Det er et krav fra vegvesenet at krysset på Rv 13 ved Rådhuset på Jørpeland oppgraderes til rundkjøring når det er bygget 100 eneboliger i utbygningsområdet Resahagen. Oppfylles ikke dette kravet vil utbygningen stoppe opp. Strand kommune så det som en stor fordel å få utarbeidet en plan som behandlet riksveg 13 gjennom Jørpeland. Da vil man få en sammenhengende plan som kan legge premissene for utviklingen av riksvegen, kryssområder, tilstøtende veger og løsninger for myke trafikanter i lang tid framover. Statens vegvesen stilte seg også positive til denne måte å løse de mange utfordringene som er knyttet til vegnettet på Jørpeland, og har vært representert i arbeidsgruppen som har jobbet frem forslaget. Arbeidet med forslaget til reguleringsplan er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Strand kommune, Statens vegvesen og AnkoNova. Arbeidsgruppen har gjennomført et forarbeid til reguleringsforslaget som endte opp i en skisseplan. Det er denne skissen som danner grunnlaget for utarbeidelsen av reguleringsforslaget. Arbeidet med skisseplanen ble startet opp høsten 2009, og ble avsluttet våren Resultatet av arbeidet ble presentert i et tegningshefte og en rapport som la premissene for det videre arbeidet med reguleringsplanen. Det ble også utarbeidet et kostnadsoverslag for de løsningene som lå inne i skisseplanen. Da skisseplanen var ferdig utarbeidet ble den politisk behandlet i Strand kommune, og det var på grunnlag av denne at kommunestyret vedtok å gå i gang med reguleringsplanarbeidet den AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 5

6 PLANSTATUS Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet. Den skal være et politisk rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i kommuneplanleggingen. Den skal sikre interkommunal samordning. I planen er det retningslinjer for planlegging på tvers av kommunegrensene, arealbruk i kjerneområde for landbruk og for nedfelling av langsiktig grense mellom tettsted og kjerneområde landbruk i kommuneplanene. Avgrensningene av kjerneområdene er ikke absolutte for videre utbygging, men de langsiktige grensene som fastsettes i endelig planforslag blir å oppfatte som bindende for et lengre tidsperspektiv som går vesentlig ut over kommuneplanperspektivet. Det er også kartlagt de viktigste områdene med tanke på biologisk mangfold, kulturlandskap og regionale grøntområder. Videre er det også kartlagt områdene med stor kulturminneverdi. Planforslaget kommer ikke i konflikt med kjerneområdet for landbruk. Det er heller ikke konflikt mellom planen og de områdene som er mest verdifulle for biologisk mangfold, kulturlandskap og regional grøntområder. Planområdet ligger ikke i et område med stor kulturminneverdi, men det er kulturminner i planområdet. Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland ble vedtatt i Fylkestinget i april Innholdet i planen baserer seg i stor grad på gjeldende vedtatte regionale fylkesdelplaner for areal og transport. I tillegg forsøker den å fange opp nye rammebetingelser og utfordringer som er kommet til i etterkant blant annet de samferdselsprioriteringene som Vestlandsfylkene i fellesskap har samlet seg om. Planen tar for seg ulike tema - transportkorridorer og knutepunkt, sikkerhet, miljø, kollektivtransport, gang- og sykkeltrafikk og angir mål og strategier for hvordan en skal møte utfordringene innenfor de enkelte tema, herunder å redusere trafikkveksten og overføre trafikk fra bil til miljøvennlige transportformer, utvikle effektive og sikre sykkelruter mellom bosted og skoler, arbeidsplasser, terminaler og fritidsanlegg, fjerne flaskehalser i transportnettet og oppnå bedre standard og kapasitet i de mest utnyttede transportkorridorene. Handlingsprogram for fylkesveger Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt i prioriteringer gitt i Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland , fylkets regionale areal og transportplaner, samt Nasjonal Transportplan Handlingsprogrammet innebærer en sammenslåing av prioriteringslistene for fylkesveger og øvrige riksveger. Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke Fylkesdelplanen for areal og transport i Ryfylke ble vedtatt i fylkestinget i juni 2001 og ble vedtatt av Miljøverndepartementet i mars Planen er revidert og vil bli politisk behandlet i løpet av våren. Planen inneholder blant annet strategier for vegnettet, for kollektivsystemet m.v., og ser blant annet på sammenhengen mellom arealdisponering, transportbehov og miljøproblemer. Et AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 6

7 annet tema som er behandlet i planen er særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Herunder kommer gang- og sykkelveger. Om dette temaet sier planen blant annet: En velfungerende gang- og sykkelveg må danne gode sammenhengende og direkte forbindelser til viktige reisemål og oppfylle krav på områder som miljø, sikkerhet og vedlikehold. Hovedmål for utbygging og drift av gang- og sykkelvegnettet i Ryfylke tar utgangspunkt i dette: Sentrale reisemål skal kunne nås på en trygg måte Gang- og sykkelvegnettet skal stimulere til økt gang- og sykkeltrafikk i og nær tettstedene Funksjonalitet, linjeføring, trafikksikkerhet og vedlikehold skal være så godt at gående og syklende foretrekker gang- og sykkelvegen framfor vegbanen. Kommuneplanens arealdel for Strand kommune Forslaget til reguleringsplan følger kommuneplanens arealdel. Forslaget for riksvegen ligger i eksisterende trase, og med eksisterende høyder. Ny Nedre Ringveg følger, i store trekk samme trase som i kommuneplanen, men er lagt om ned mot eksisterende Nedre Barkvedveg. Dette samsvarer med endringer som er gjort i rulleringen av kommuneplanen for perioden , men denne planen er ikke endelig behandlet politisk. Gjeldene reguleringsplaner Planforslaget vil ikke i helhet erstatte noen gjeldene reguleringsplaner, men den vil overlappe et stort antall reguleringsplaner som ligger i planområdet. Der den nye planen overlapper eksisterende planer skal den nye planen være gjeldene. Planforslaget vil overlappe følgende eksisterende reguleringsplaner: Plannummer Plannavn 93-4 Øvre Fjelde boligområde og skole 80-5 Nordlys 80-5-B Endring av Nordlys, gnr/bnr 45/ Del av gnr/bnr 44/7 ved Nedre Barkvedvegen 83-1 Øvre Fjelde 02-7 Boligområde Nedre Fjelde, gnr/bnr 44/ Resahagen 59-1 Jørpeland 02-6 Fjelltunvegen, gnr/bnr 44/ Gnr/bnr 44/ Langeland 96-4 Esperantovegen, del B 96-3 Esperantovegen, del A 84-5 Jørpeland sentrum 75-2 Leiteområdet 09-5 Holta møbler 06-7 Oldeidegården 98-3 Jonsokberget 90-1 Kraftlinje Dalen trafo Jonsokberget Jørpelandsvågen 95-5 Del av gnr/bnr 44/7 ved Nedre Barkvedvegen AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 7

8 Pågående og fremtidige planer Pågående plan for utbygningsområdet Skarbekken på Jørpeland vil ikke ha direkte påvirkning på planen, men det fremtidige boligområdet vil få adkomst via Fv 534 Hellandsvegen og Fv 527 Dalavegen. Dette vil ytterligere forsterke behovet for å få på plass kryssløsninger som er robuste nok til takle en forventet trafikkøkning. Fremtidig sentrumsplan for Jørpeland vil kunne ha innvirkning på planen, i de sentrumsgatene som er med i planforslaget. Dette vil da gjelde Rådhusgaten, Stålverksvegen og Dir. Poulsonsgate. Fremtidig reguleringsplan for gang- og sykkelveg vil knytte seg til denne planen, og vil gi et enda bedre tilbud for gående og syklende i Strand kommune. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 8

9 SELVE PLANEN Planområdet Planområdet ligger på Jørpeland i Strand kommune. Området strekker seg fra Tuånå til Jørpelandselva og omfatter riksvegen med langsgående gang- og sykkelveg, kryssområder, sekundærveger og planskilte G/S underganger. Planen omfatter riksveg 13 i en lengde av ca to kilometer, med langsgående gang- og sykkelveg på hele strekningen. Ny vegforbindelse mellom riksvegen og Nedre Barkvedveg er også med i planområdet. Eierforhold Liste over grunneiere og hjemmelshavere, datert september 2010, er lagt ved planbeskrivelsen. Vurdering av behov for konsekvensutredning I henhold til Plan- og bygningsloven 2008, 4-1 og 4-2 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides planprogram og konsekvensutredning. I Forskrift om konsekvensutredninger er det listet opp tiltak som alltid skal behandles og tiltak som skal vurderes behandlet etter forskriften. I henhold til forskriftens vedlegg II skal alle veger vurderes etter forskriftens 4, der det er gitt kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 9

10 I Plan- og bygningsloven 2008, 12-3 heter det at detaljregulering må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4 2 andre ledd. Strand kommune har vurdert at det ikke er behov for konsekvensutredning fordi tiltakene ikke gir vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter de kriteriene som fremkommer av 4 i Forskrift om konsekvensutredninger, samt at tiltaket ikke avviker vesentlig fra kommuneplan. Tiltaket er et trafikksikkerhetstiltak som ikke øker trafikkmengde eller endrer kjøremønster. I kommuneplanens arealdel ( ) er områdene som reguleres vist som eksisterende og planlagt hovedveg og samleveg, nåværende og planlagt erverv, eksisterende og planlagt boligområde, nåværende LNF-område, båndlagt etter lov om kulturminner, nåværende friområde, båndlagt som friluftsområde etter PBL, eksisterende offentlig bebyggelse og allmennyttig formål og planlagt senterområde. Risiko og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet risiko og sårbarhetsanalyse som følger som tilleggsinformasjon til planen. Formål og utnyttelse Forslag til reguleringsplan for Rv 13 gjennom Jørpeland består av tre plankart i målestokk 1:1000, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Planen omfatter gjennomgående ny gang- og sykkelveg langs riksvegen. To planskilte krysninger for myke trafikanter under Rv 13, og tilbyr barn og unge trygg veg til skole og fritidsanlegg. Tre nye rundkjøringer vil oppgradere eksisterende kryss på riksvegen. Forbindelse mellom Nedre Barkvedveg og Rv 13 er med i planen, dette vil bli en del av Nedre Ringveg. Fv 527 Dalavegen oppgraderes i planforslaget, og vil bli en viktig del av framtidig Øvre Ringveg. Planen vil fordele interntrafikken på Jørpeland, med nye og oppgraderte hovedfartsårer til sentrumsområdet. SOSI-kode Formål 1110 Boligbebyggelse 1169 Annen offentlig eller privat tjenesteyting 1300 Næringsvirksomhet 1810 Bolig/forretning/kontor 2011 Kjøreveg (offentlig) 2011 Kjøreveg (felles) 2012 Fortau 2015 Gang-/sykkelveg 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg 2019 Annen veggrunn grøntareal 3001 Grønnstruktur 5001 Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) Hensynssoner og tilhørende bestemmelser Det er lagt inn et to meter bredt belte langs nord/østsiden på utsiden av gang- og sykkelvegen. Hensynssonen setter av nødvendig areal for framtidig støyskjerming langs riksvegen. Reguleringsbestemmelser for hensynssonen legger føringer for bruken av disse. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 10

11 Arealangivelser for planformål Det regulerte området omfatter følgende reguleringsformål med følgende størrelser: Område for boligbebyggelse 7677 m 2 Område for annen offentlig eller privat tjenesteyting 611 m 2 Område for næringsvirksomhet 125 m 2 Område for bolig/forretning/kontor 400 m 2 Område for offentlig kjøreveg m 2 Område for felles kjøreveg 412 m 2 Område for fortau 4081 m 2 Område for gang-/sykkelveg m 2 Område for annen veggrunn tekniske anlegg 263 m 2 Område for annen veggrunn grøntareal m 2 Område for grøntstruktur 507 m 2 Område for landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) 704 m 2 Planområdets størrelse er 78,256 daa. Vegsystemet Vegnettet er planlagt etter prinsipper med differensiering etter transportfunksjon og adskillelse av trafikantgrupper. Det er et mål at Rv 13 skal være avkjørselsfri på den strekningen denne reguleringsplanen omfatter. Trafikkutvikling Det er vanskelig å si noe bestemt om når hele vegsystemet i reguleringsplanen blir ferdigstilt. Arbeidsgruppen ser for seg at planen deles opp i flere byggetrinn, det er ikke realistisk at hele planen blir gjennomført samlet. Krysset ved Rådhuset er det som haster mest, og vi forventer at dette kryssområdet åpnes i Vegsystemet dimensjoneres for trafikk 20 år etter åpningsåret, slik at prognoseåret blir Dette prognoseåret er valgt på hele vegsystemet, da det er vanskelig å være mer konkret. Det er ikke foretatt trafikkberegninger som viser utviklingen av trafikk i planområdet. Trafikkutviklingen er derfor beregnet ut fra fylkesvise prognoser for biltrafikken. Som basis er brukt trafikkmengder i Nasjonal Vegdatabank. For riksvegen er tallene mellom Fjelde og Fv 527 Dalavegen fra 2009, og fra Fv 527 Dalavegen til Jørpelandselva er fra Grunnlaget for Fv 527 Dalavegen og Fv 534 Hellandsvegen er fra 2009, for Rådhusgaten er fra Unntaket er nye Nedre Ringveg. Her har vi anslått trafikkmengden i åpningsåret, og lagt inn en større trafikkvekst på bakgrunn av at det er tilrettelagt for boligbygging langs den nye vegen. Dimensjonerende trafikkmengde blir som vist i tabellen under: AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 11

12 Symbol Veg ÅDT grunnlag ÅDT 2012 ÅDT 2032 A Rv 13 vest for Fv 534 Hellandsvegen B Rv 13 mellom Fv 534 Hellandsvn og Fv 527 Dalavegen C Rv 13 sør for Fv 527 Dalavegen D Rådhusgaten E Fv 534 Hellandsvegen F Fv 527 Dalavegen Nedre Ringveg Figuren viser de ulike vegstrekningene det henvises til i tabellen for trafikkutvikling Det er foretatt en lokal vurdering der vi forventer at det på alle gang- og sykkelvegene vil i maksimaltimen i normaldøgn være 0 50 gående og 0 50 syklende. Vegstandard Riksveg 13 er beholdt i sin eksisterende plassering i reguleringsforslaget. Det er i hovedsak ikke endret på senterlinjen verken i plan eller høydemessig. Normalprofilet for riksvegen er oppdatert for å tilfredsstille dagens normer. Rv 13 planlegges etter vegnormalens vegklasse S1, stamveg med ÅDT Fartsgrense på riksvegen vil være 50 km/t. Vegen er dimensjonert for vogntog (VT). På strekningen mellom rundkjøringene ved Rådhuset og Fv 527 Dalavegen er det foreslått midtdeler. Midtdeleren er 1,0 m bred, med utvidelse inn mot rundkjøringene. Forslag til utforming er vist på normalprofilet for strekningen. Denne løsningen vil gjøre krysset mellom Stålverksvegen og Rv 13 til et høyre av- og påkjøringskryss. Det vil da fremstå som et mer trafikksikkert og oversiktlig kryss. Dagens kryss er utflytende og har flere konfliktpunkter når en tillater kryssende svingbevegelser over riksvegen. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 12

13 I reguleringsforslaget er det lagt opp til langsgående gang- og sykkelveg langs riksvegen. Gang- og sykkelvegen er plassert på nord/østsiden av riksvegen. Gang- og sykkelveg langs Rv 13 er planlagt med asfaltert bredde 3,25. Det er kantstein på begge sider av G/S vegen. Bredden er i henhold til kravene i vegnormalen for den trafikkmengden som forventes for gående og syklende. G/S vegen er skilt fra riksvegen med en 1,5 m bred rabatt. Unntaket fra dette er strekningen mellom rundkjøringene ved Rådhuset og Fv 527 Dalavegen. På denne strekningen er det 1,0 m rabatt mellom riksvegen og G/S vegen. Så smale rabatter som det er tatt med i planen vil bli utført med belegningsstein av hensyn til vedlikehold. På deler av strekningen er det tatt med fortau på sør/vestsiden av Rv 13. Mellom busslommene på Fjelde og ved skolebakken er det fortau med 3,0 m bredde langs riksvegen. Mellom Åvegen og Rådhusgaten er det også tatt med fortau med 3,25 m bredde. Fra Rådhusgaten til Dir. Poulsonsgate er det fortau med 3,25 m bredde på sør/vestsiden. Det er også lagt inn fortau fra Dir. Poulsonsgate og fram til adkomsten til Jonsokberget. Her har fortauet en bredde på 2,5 m. Den nye Nedre Ringvegen er planlagt etter vegnormalens vegklasse Sa2, samleveg med ÅDT større enn Fartsgrense på vegen vil være 50 km/t. Vegen er dimensjonert for vogntog (VT). Forbindelsen mellom riksvegen og Nedre Barkvedveg vil bli en del av nedre ringveg som skal sørge for god adkomst til eksisterende boligområder, nedre del av sentrum og framtidige boligområder på nedre Fjelde. I reguleringsforslaget er det langsgående gang- og sykkelveg langs Nedre Ringveg. Gang- og sykkelvegen er plassert på nord/østsiden av vegen. Gang- og sykkelveg langs Nedre Ringveg er planlagt med asfaltert bredde 3,25. Det er kantstein på begge sider av G/S vegen. Bredden er i henhold til kravene i vegnormalen for den trafikkmengden som forventes for gående og syklende. G/S vegen er skilt fra riksvegen med en 1,5 m bred rabatt. Nedre del av Fjellsvegen er i forslaget til reguleringsplan justert i forhold til eksisterende plassering. Vegen er trukket noe lenger øst for å få til en god kobling mot ny rundkjøring på Rv 13. Fjellsvegen er planlagt etter vegnormalens vegklasse Sa2, samleveg med ÅDT større enn Fartsgrense på vegen i dag er 50 km/t mellom riksvegen og Fjelltunvegen. Fra krysset med Fjelltunvegen og videre oppover Fjelde er vegen 30 km/t. Kommunen vil vurdere om vegen skal skiltes ned til 30 km/t fra rundkjøringen. Det er tatt med tosidig fortau langs Fjellsvegen, på østsiden opp til Fjelltunvegen, på vestsiden forbi Fjelltunvegen. Grunnen til at en har valgt tosidig fortau at dette er skoleveg. Det er også en viktig forbindelse til mange idrettsanlegg og fritidsaktiviteter for barn og unge på ettermiddag og kveldstid. Det er tatt med ca 30 meter av Fjelltunvegen der denne munner ut i Fjellsvegen. Dette er gjort for å føre fortauet som kommer opp fra riksvegen på østsiden av Fjellsvegen ca 20 meter inn på Fjelltunvegen, samt for å få videreført G/S veg langs Fjelltunvegen inn på et fortau som ligger langs Fjellsvegens østside. Rådhusgaten er planlagt etter vegnormalens vegklasse Sa2, samleveg med ÅDT større enn Fartsgrense på vegen er i dag 50 km/t, kommunen vil vurdere om vegen skal skiltes ned til 30 km/t. Vegen er dimensjonert for vogntog (VT). AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 13

14 I reguleringsforslaget er det tatt med tosidig fortau langs Rådhusgaten. Det er foreslått 6,0 meter kjøreveg og 3,0 meter fortau på begge sider, total vegbredde vil da være 12,0 meter. Dette er en utvidelse av de eksisterende fortausbreddene i Rådhusgaten, det vil gi et viktig signal om at gående prioriteres i Jørpeland sentrum. Rådhusgaten er den viktigste gaten i sentrum av Jørpeland, og det er planer om å få gaten omgjort til gågate. I dette forslaget er dette ikke tatt med da gaten vil være svært viktig med tanke på vareleveranse og adkomst til sentrumsområdet inntil andre løsninger er på plass. I Veileder for byutvikling Jørpeland Sentrum fra 2005 er det foreslått å gjøre Rådhusgaten mellom Esperantovegen og Stålverksvegen om til gågate/miljøgate. I planforslaget er Rådhusgaten tatt med ca 35 meter forbi Esperantovegen for å få til utflatingen opp mot rundkjøringen på riksvegen. En gågate/miljøgate må behandles i en plan som også tar med seg nye og nødvendige tilførselsveger for varelevering, adkomst med mer. Fv 534 Hellandsvegen er planlagt etter vegnormalens vegklasse Sa2, samleveg med ÅDT større enn Dagens fartsgrense på 40 km/t vil bli beholdt. Det er foreslått tosidig fortau langs Fv 534 Hellandsvegen, med 3,0 meter fortau på nord/østsiden av vegen og 2,0 meter på sør/vestsiden av vegen. Grunnen til at det er lagt opp til ulik bredde på fortau er G/S undergangen som er foreslått på østsiden av den nye rundkjøringen ved Rådhuset. Kjøreveg i forslaget er 6,0 meter, fortau på 2,0 meter og 3,0 meter. Total vegbredde vil da bli 11,0 meter. Fv 534 Hellandsvegen er foreslått regulert fram til krysset med den nye kirkegården i Hansamarka. Stålverksvegen er planlagt etter vegnormalens vegklasse Sa2, samleveg med ÅDT større enn Dagens fartsgrense på vegen er 50 km/t, kommunen vil vurdere om vegen skal skiltes ned til 30 km/t. Det er foreslått tosidig fortau langs Stålverksvegen, fortau på begge sider er 2,0 meter. Normalprofilet vil da være 6,0 meter kjøreveg og to ganger 2,0 meter fortau, total vegbredde 10,0 meter. Den største endringen i reguleringsforslaget vil for Stålverksvegens del være restriksjoner på svingbevegelser i krysset med Rv 13. For å opprettholde adkomst til Stålverksvegen er det lagt inn midtrabatt på riksvegen. Med den foreslåtte midtrabatten på riksvegen vil det kun bli anledning til høyre av- og påsving i krysset. Alternativet til midtdeler på Rv 13 vil være å stenge Stålverksvegen. Fv 527 Dalavegen er planlagt etter vegnormalens vegklasse Sa2, samleveg med ÅDT større enn Dagens fartsgrense på 30 km/t vil bli beholdt. I planen ligger det inne ensidig fortau langs Fv 527 Dalavegen. Det er foreslått 3,0 meter bredt, og er plassert på vestsiden av Fv 527 Dalavegen. Eksisterende Dalaveg er uten fortau, og det vil være svært viktig å få en fortausløsning på plass i denne planen. Fv 527 Dalavegen vil bli en del av framtidig Øvre ringveg. Dagens veg er ikke i stand til å håndtere den økningen av trafikken som da vil komme. Det er derfor lagt opp til en utvidelse av normalprofilet. Da det er svært trangt mellom eksisterende bebyggelse opp Fv 527 Dalavegen er det viktig at denne utvidelsen ikke blir for dramatisk. Eksisterende Fv 527 AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 14

15 Dalaveg har en bredde på 5,5 6,0 meter uten fortau, forslaget i planen er 6,0 meter kjøreveg og 3,0 meter ensidig fortau. Total vegbredde i forslaget vil da være 9,0 meter. Fortauet langs Fv 527 Dalavegen er plassert på nordsiden av vegen, dette er gjort for å fange opp de gående fra Førlandsringen. Fotgjengerkrysningen er trukket inn på Førlandsringen, og fortauet er videreført oppover Fv 527 Dalavegen etter krysset med Førlandsringen. Dir. Poulsonsgate er planlagt etter samme vegklasse som Fv 527 Dalavegen, og normalprofilet for Fv 527 Dalavegen er også brukt på Dir. Poulsonsgate. Fortauet er foreslått plassert på samme side som i Fv 527 Dalavegen. Dagens fartsgrense på vegen er 50 km/t, kommunen vil vurdere om vegen skal skiltes ned til 30 km/t. Eksisterende Dir. Poulsonsgate har ikke fortau. Dette er nå med i planen. Denne vegen vil i planforslaget bli oppgradert til en viktig adkomstveg til sentrumsområdet på Jørpeland. Dagens veg er ikke utformet til dette, det er i hovedsak en bolig/adkomstgate. Det er derfor viktig at denne planen følges opp med en plan som ser på det videre forløpet for Dir. Poulsonsgate i retning Jørpeland sentrum. Kryssløsning Det er lagt inn tre rundkjøringer i reguleringsforslaget. De tre rundkjøringene er utformet så ensartet det har latt seg gjøre. Det innebærer at rundkjøringen har samme ytre diameter på 32 meter. Dette er mindre enn kravet i vegnormalen, men Vegvesenet har gitt aksept for dette i arbeidet med planen. Størrelsen på sentraløyene er også lik med en diameter på 17,5 meter. Rundkjøringene er dimensjonert for vogntog (VT). Rundkjøringer er valgt for å gi en mer trafikksikker løsning, samt å øke kapasiteten til kryssområdene. De vil klare å ta unna betydelig større trafikk enn det dagens kryssløsninger er i stand til å håndtere. De tre rundkjøringene er plasser sentrisk på dagens riksveg. Dette er gjort for å opprettholde eksisterende linjeføring på riksvegen. Det er også en rimeligere løsning å bygge kryssene slik da det ikke er nødvendig med en kostbar omlegging av riksvegen. Rundkjøringene på Fjelde og ved Fv 527 Dalavegen er forskjøvet langs Rv 13 i forhold til dagens plassering. Dette er gjort for å få en god kurvatur for sekundærvegene, samtidig som det er forsøkt å redusere inngrepene på private hager og bygninger så langt dette har vært mulig. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 15

16 I krysset mellom Fjellsvegen og riksvegen er det plassert en ny rundkjøring. Ny Nedre Ringveg munner også ut i denne rundkjøringen. Kryssområdet er trukket noe lenger mot øst da rundkjøringen er mer plasskrevende enn dagens kryssløsning. Ved å trekke rundkjøringen mot øst begrenses inngrep på privatboliger, uten at dette går på bekostning av utformingen av rundkjøringen. Det har i arbeidet med planen vært diskutert om det var mulig å trekke denne rundkjøringen mot sør samt plassere den på den nedsiden av eksisterende riksveg, for å unngå inngrep på privat eiendom. En slik forskyvning av rundkjøringen ville medført en unaturlig avbøyning på gjennomgående Rv 13 samt en løfting av hele ny Nedre Ringveg som ville medført ytterligere tilkobling- og støyskjermingsproblematikk for denne vegen. I krysset mellom Fjellsvegen og riksvegen er det foreslått en rundkjøring AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 16

17 Eksisterende kryss på riksvegen ved Rådhuset er planlagt som rundkjøring. Dette vil øke kapasiteten på krysset og sørge for en bedre avvikling av trafikken, spesielt i de periodene trafikken er størst. Dette krysset er en viktig adkomst både til boligområder på øvre side av riksvegen og til sentrumsområde med arbeidsplasser og butikker. Ringvegsystemet vil kunne avlaste kryssområdet i framtiden. Rundkjøringen er plassert i dagens kryssområde, eksisterende kryssområde er så stort at det ikke er nødvendig å flytte krysset for å få plass til en rundkjøring. Kryss på Rv 13 ved Rådhuset. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 17

18 Den tredje rundkjøringen i planen er lagt i eksisterende kryssområde mellom riksvegen og Fv 527 Dalavegen og Dir. Poulsonsgate. Denne rundkjøringen vil i framtiden være tilknytningspunktet mellom øvre ringveg og Rv 13. Med denne løsningen vil Dir. Poulsongate bli en viktig adkomstgate til sentrumsområdet på Jørpeland. Kryssområdet er trukket noe mot øst i forhold til eksisterende kryss. Dette er i første rekke gjort for å få til en god utforming av armen mot Dir. Poulsonsgate. Rundkjøringen vil kreve mer plass enn det eksisterende krysset gjør, og dette medfører innløsning og riving av tre private hus. Arbeidsgruppen vurderte fire forskjellige alternativ angående plassering og kryssløsning i området Fv 527 Dalavegen Jørpelandselva. Alternativet med Fv 527 Dalavegen ble valgt etter en vurdering av de ulike alternativene. Det er laget et notat som beskriver de forskjellige alternativene og begrunnelsen for valget av kryssplassering. Dette notatet er lagt ved reguleringsplanen. I kryssområdet ved Fv 527 Dalavegen er det forslått en rundkjøring Gang- og sykkelvegunderganger I planforslaget er det lagt inn to G/S underganger. Å få etablert planskilte krysningsmuligheter for myke trafikanter på Jørpeland vil være et svært viktig bidrag til å øke trafikksikkerheten. Å få på plass gode underganger på Jørpeland er svært krevende på grunn av det skrånende terrenget. Det er utfordrende å holde seg innenfor de stigningsforhold vegnormalene oppgir som maksimalstigning for ramper ned til underganger. Det er ikke fullt mulig å oppfylle alle kravene til universell utforming, som tilsier en maksimal stigning på 5 %. Begge undergangene har ramper med stigning som ligger innenfor kravet i vegnormalen. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 18

19 De to undergangene er plassert ved helsesenteret og ved Rådhuset. I vurderingen av hvor undergangene bør ligge er det lagt mest vekt på å plassere dem slik at de vil bli en del av et naturlig vegvalg for potensielle brukere. I skisseplanen som var grunnlaget for reguleringsplanen, lå det inne tre underganger. Undergangen ved Rådhuset er beholdt fra skisseplanen. De to andre undergangene fra skisseplanen, ved rundkjøringen på Fjelde og i Skolebakken er erstattet av en undergang ved helsesenteret. Undergangen på Fjelde viste seg å komme i konflikt med flere fornminner. Denne undergangen ble da flyttet til helsesenteret for å forsøke å minske konflikten med kulturminner. Denne plasseringen gir også en bedre direkte tilknytning til skoleområdet. Undergangen ved helsesenteret krysser riksvegen på vestsiden av Skulebekken og kommer opp rett på nedsiden av Fjelltun skole. Denne undergangen vil gi skolebarn som bor på nedsiden av riksvegen en trygg skoleveg der de ikke behøver å krysse riksvegen i plan. Det legges også opp til at ny boligutbygging på nedre Fjelde skal ha kunne benytte seg av denne undergangen. Undergangen ved Rådhuset vil gi myke trafikanter en mulighet til krysse riksvegen på en trygg måte. Undergangen har en sentral plassering i forhold til sentrumsområdet på Jørpeland, og vil fange opp en stor del av gående og syklende som kommer fra boligområdene på oversiden av Rv 13 som skal til sentrumsområdet. Kollektivtrafikk Eksisterende plassering av busslommer er stort sett beholdt i planforslaget. Begge busslommene ved Skolebakken er beholdt med eksisterende plassering, det samme gjelder begge busslommene ved Jørpeland kirke. På Fjelde er busslommen i retning Tau beholdt med eksisterende plassering. Busslommen i retning Jørpeland sentrum er flyttet på østsiden av ny rundkjøring. Dette er gjort for å få adkomst til G/S undergang ved helsesenteret uten at gående må krysse bilveg. Ved Rådhuset er busslommen i retning Fv 527 Dalavegen beholdt med eksisterende plassering. I retning Tau er ny busslomme plassert vest for ny rundkjøring ved Rådhuset. Denne holdeplassen erstatter eksisterende holdeplasser ved gamle Nessabygget og i Fv 534 Hellandsvegen. Den nye busslommen vil da være sikret bussanløp om bussruten går om Førland eller direkte langs riksvegen. Eksisterende busstopp i Stålverksvegen, ved Oldeidegården er forutsatt å bli værende slik den er i dag. For å ivareta nye krav fra vegvesenet er de nye busslommene lenger enn de eksisterende. Eksisterende lommer har en total lengde på 50 meter. Busstopp i planforslaget er totalt 70 meter lange. Holdeplassene er planlagt for universell utforming. I alle nye lommer er det satt av plass til leskur. Sideterreng Det er kantstein med bankett langs alle vegene i reguleringsforslaget, både langs bilveg og gang- og sykkelveg. Dette er gjort for å få minst mulig inngrep på eiendommer langs vegene. Løsningen som er valgt er en bankett på 0,5 meter på utsiden av kantstein som avslutning før skjæring eller fylling. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 19

20 Byggegrenser Det er regulert noen nye byggegrenser på sekundærvegene som utvides og/eller flyttes. Dette gjelder Fjellsvegen, Nedre Barkvedveg, Fv 527 Dalavegen og Dir. Poulsonsgate. Langs resterende veger vil byggegrenser i eksisterende tilstøtende reguleringsplaner være gjeldene. Forurensing og miljøhensyn Det er utarbeidet støyrapport som ligger som tilleggsinformasjon til planen. Eksisterende støy er kartlagt i henhold til metoder angitt i veileder til støyretningslinjen T Det er beregnet røde og gule støysoner for støy fra vegtrafikk i 4 meters høyde. Hensikten med støysonene er å gi planleggere for arealbruk og utbyggere veiledning om hvor de må ta hensyn til støy. Støysonene gir et varsel om hvor støy må vurderes. Rød sone ligger nærmest støykilden. Sonen angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Flere boliger ligger veldig nær rv. 13 og er derfor i rød trafikkstøysone. Det betyr at de er berørt av støy i dag. Det finnes ingen støyskjermer langs riksvegen i dag. For å sikre at det er tilgjengelig areal å sette opp nødvendige støtskjermingstiltak er det lagt inn et to meter bredt belte langs riksvegen. Dette arealet er foreslått regulert som en hensynssone, for å sikre muligheten til å etablere nødvendige støyskjermingstiltak. Ny Nedre Ringveg vil føre til økt støy for beboerne langs Nedre Barkvedvegen da denne blir en del av Nedre Ringveg. Her er det ikke mulig å få til gode støyskjermsløsninger på grunn av adkomstene til de eksisterende boligene. Det må utarbeides en plan for lokale løsninger av dette i byggeplanfasen. Det vil da særlig bli aktuelt med ulike fasadetiltak på boligene for å sikre at beboerne har akseptable støyverdier innomhus. Fv 527 Dalavegen vil også få økt støy når denne blir en del av fremtidig Øvre Ringveg. Vegen er foreslått utvidet og dette vil medføre at avstand mellom veg og boliger blir mindre, noe som også kan føre til at støyen oppleves som et større problem av beboerne langs vegen. Her er det heller ikke mulig å få til en god skjermløsning langs vegen på grunn av adkomstene til eiendommene som ligger direkte fra Fv 527 Dalavegen. Også her må en ta dette med seg i byggeplanfasen, og få laget en plan på lokale tiltak som kan sikre beboere akseptable støyverdier innendørs. Konstruksjoner Det foreslås å bygge to nye kulverter under riksvegen. Kulverten ved helsesenteret er 16 meter lang, kulverten ved Rådhuset er 20 meter lang. Det må tas hensyn til krav om stoppsikt for syklende ved utforming av kulvertene. Det kan være aktuelt å utvide kulvertenes bredde i åpningene og/eller bygge mer åpne konstruksjoner med V-form (skrånende vegger). Det er tatt med i bestemmelsene til reguleringsplanen at det må sikres stoppsikt for syklende gjennom kulvertene. I forbindelse med kulvertene er det foreslått å supplere rampene med trappeløsninger. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 20

21 Både riksvegen, Nedre Ringveg og adkomstvegen fra skolebakken til eiendom 44/6 krysser bekkeløp. Disse krysningene må detaljprosjekteres i en byggeplan, og det må vurderes om de eksisterende løsningene kan utvides eller om det er nødvendig med nye konstruksjoner. Det er viktig at det gjøres et grundig arbeid i planleggingen av dette, med tanke på flomproblematikken på Jørpeland. Detaljprosjekteringen av disse konstruksjonene skal utføres i samarbeid med NVE og Strand kommune. Det er lagt inn murer for å begrense omfanget av skåningsutslag. Murene er vist på illustrasjonsplanene som følger reguleringsplanen. Murene må detaljprosjekteres i en byggeplan. Overvann og kommunaltekniske løsninger Den valgte løsningen med kantstein og bankett krever sluk langs kantstein og lukket drenering. Dette er en mindre plasskrevende løsning enn åpne drensgrøfter, og er valgt for å spare inngrep på naboeiendommer. Lukket system gir også andre fordeler, som bedre trafikksikkerhet, driftsikkerhet ved lite fall, og er gunstigere med hensyn til estetikk og miljø. Håndteringen av overvann må detaljprosjekteres i byggeplanene. Universell utforming Prinsippene om universell utforming er lagt til grunn i planleggingen, så langt det lar seg gjøre med de begrensningene topografien i planområdet gir. Det innebærer at hovedløsningen i de fysiske forholdene er utformet slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Bussholdeplasser er utformet etter veileder for universell utforming. I byggeplaner må holdeplassene detaljplanlegges med tanke på universell utforming. Stigningene på gang- og sykkelvegene er slik at de kan benyttes av rullestolbrukere. Unntakene her er langsgående gang- og sykkelveg langs Rv 13 ned Askvikbakken, G/S veg langs ny Nedre Ringveg samt fortau langs Rådhusgaten og Fv 534 Hellandsvegen. På disse strekningene faller terrenget så bratt at det er ikke mulig å tilfredsstille stigningskravene til universell utforming. Planforslaget klarer heller ikke å tilfredsstille krav til universell utforming på rampene ned til undergangene. Rampene som ligger på øvre side av riksvegen må utformes med brattere stigning enn det universell utforming legger til grunn. Det er det sideskrånende terrenget som gjør dette nødvendig. Rekkefølgekrav Det er ikke rekkefølgekrav i planforslaget. Anleggsområder og rigg Det vil være behov for midlertidige anleggsområder og område for rigg, massedeponi, anleggsveg, lager m.m. mens veganlegget bygges. Det er ikke regulert inn midlertidige anleggsområder i planen, da utbyggingen vil bli delt opp i flere byggetrinn. Det er derfor vanskelig å legge føringer for anleggsområder. Det er imidlertid svært viktig at anleggsområder ikke legges på områder med fornminner. Anleggsgjennomføring Det er nødvendig med trafikkomlegging i anleggsperioden. Nødvendige omkjøringsveger og trafikkomlegging må løses i byggeplanen. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 21

22 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser av avvik fra overordnet plan Planen medfører inngrep i områder i kommuneplanen markert som eksisterende og planlagt hovedveg og samleveg, nåværende og planlagt erverv, eksisterende og planlagt boligområde, nåværende LNF-område, båndlagt etter lov om kulturminner, nåværende friområde, båndlagt som friluftsområde etter PBL, eksisterende offentlig bebyggelse og allmennyttig formål og planlagt senterområde. Konsekvenser for områdets karakter Løsningen vil bedre fremkommelighet og skape større trygghet for gående og syklende, med et eget sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Konsekvenser for grunnerverv Planen medfører at det offentlige må erverve grunn av ca. 150 grunneiere. De største inngrepene vil være for de grunneierne der det er nødvendig å løse inn husene deres for å gjennomføre planen. Planforslaget krever innløsning av seks boliger, en garasje og et lager/industribygg. Følgende grunneieres bygninger må løses inn: Symbol Gårdsnr. Bruksnr. Grunneier Bygningstype A John Walter Mckay Bolig B John Helmikstøl Lager/industri C Oddvar Førland Bolig D Karl Tungland Garasje E Trond Magnar Steinsvåg Bolig F 49 47,48,103 Alf Norland Bolig G Kai Byberg Bolig/forretning H Jinhong Chen og Zuan Ying Huang Bolig Figuren viser plasseringen av de bygningene som må løses inn og rives. AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 22

23 For de fleste grunneierne langs riksvegen vil det være små inngrep på eiendommene, men for noen vil inngrepene bli ganske omfattende. Dette gjelder først og fremst der det er planlagt nye veganlegg i jomfruelig terreng, som ny Nedre Ringveg og G/S underganger. Det vil også bli relativt omfattende inngrep i Fv 527 Dalavegen. Konsekvenser for eksisterende innbyggere Planforslaget vil føre til at noen vil få biltrafikk nærmere bolig enn i dag. Dette gjelder særlig i området med ny Nedre Ringveg og i Fv 527 Dalavegen. Beboere på nord/østsiden langs riksvegen vil få gående og syklende nærmere boligene sine. Hus som ligger i tilknytning til de planlagte undergangene vil også få gående og syklende nærmere boligene sine. Det samme gjelder for boliger som ligger langs sekundærveger der det er foreslått en utvidelse av eksisterende gangareal. Noen innbyggere vil også få ny adkomstveg til boligen sin, og andre igjen vil benytte seg av nye adkomstmuligheter til sentrumsområdet på Jørpeland. Konsekvenser for eksisterende næringsdrivende Næringsdrivende langs riksvegen vil bli berørte av planforslaget. Unntaket er bensinstasjonen og kontor- og forretningsbygget som ligger ved siden av denne. Her er det ikke mulig å endre på adkomsten, og direkte avkjørsler fra riksvegen vil bli opprettholdt. Butikk i 44/108 (gamle Fjelde kolonial) på Fjelde vil få ny innkjørsel via Fjellsvegen, og redusert parkeringsareal på framsiden av bygget. Butikker i gamle Nessa dagligvare vil få noe redusert parkeringsareal på framsiden av bygget. I bolig/forretningen på eiendom 49/149 (gamle Foto Byberg) er det i dag frisørsalong. Dette bygget er i planen et av husene som må løses inn og rives, noe som fører til at frisørsalongen må flytte. For forretninger som har adkomst via Stålverksvegen, Oldeidegården og Fagmøbler, vil adkomsten endres noe med den planlagte midtrabatten på riksvegen. Dette vil stenge for all venstresvingbevegelse i dette krysset. Det vil i den foreslåtte planen likevel være rimelig greit å komme til og fra Stålverksvegen da det er foreslått rundkjøringer i begge ender av midtrabatten. Butikker i Dir. Poulsonsgate vil få bedre adkomst enn i dag, det samme gjelder butikker som ligger langs Nedre Barkvedveg (ny Nedre Ringveg). For øvrige næringsdrivende i sentrumsområde vil tilgjengelighet være tilsvarende som i dag. Konsekvenser for landbruk Planen har liten innvirkning på landbruk med unntak av ny Nedre Ringveg og ny undergang ved helsesenteret. Området ny Nedre Ringveg krysser ligger mellom utbygningsområder. Det drives ikke aktivt jordbruk. Området er i overordnet plan regulert til boligutbyning, og Nedre Ringveg er i overordnet plan vist over dette området. Undergangen ved helsesenteret legger beslag på beiteområde. I kommuneplanen er dette et LNF-område som er båndlagt etter lov om kulturminner. Konsekvenser for landskap, natur og dyreliv Foreslått ny Nedre Ringveg vil ligge over dyrka mark. Dette vil endre landskapet for dette området, men i kommuneplanen ligger dette inne som et framtidig utbyggingsområde, noe som vil endre karakteren på området helt. Rundkjøringen på Fjelde vil ha behov for noe mer areal enn hva dagens kryss har, og da spesielt på nedsiden av Rv 13. Her er det i dag dyrka mark på nedsiden av vegen. Arealet på AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 23

24 øvre siden av riksvegen som kryssområdet utvides på er i dag asfaltert parkering/adkomst til nedlagt campingplass. Undergangen som er planlagt ved helsesenteret vil endre landskapet her betraktelig. I dag er dette dyrka mark/beiteområde. Den foreslåtte undergangen vil kreve store deler av dette. Særlig gjelder dette på øvre siden av riksvegen, der undergangen vil ligge ca 3,5 m lavere enn dagens terreng. Dette vil føre til murer og omfattende jordskråninger. Rundkjøring ved Rådhuset vil ikke kreve særlig mer areal enn det dagens kryss gjør. Den vil kreve mer areal ned mot Rådhuset, og vil også legge beslag på noe av gressplenen på nordsiden av krysset. Den nye rundkjøringen krever at tilfartsvegene, Rådhusgaten og Fv 534 Hellandsvegen flates ut. Dette gjøres ved at Rådhusgaten heves ned mot sentrumsområdet og Fv 534 Hellandsvegen senkes fra rundkjøringen. Inngrepene vil ha relativt begrensede konsekvenser for landskapet. Planlagt G/S undergang ved Rådhuset vil benytte deler av gressareal på nordsiden av Rådhuset, skråningen opp mot riksvegen. Den vil gjøre størst inngrep på nordsiden av riksvegen. Her vil hele arealet mellom Rv 13 og Kornblomstvegen bli benyttet for å få ned ramper til undergangen. Dette vil medføre murer og omfattende jordskråninger. Utsmykning og kommunevåpenet som er plassert her, vil måtte flyttes. Rundkjøringen ved Fv 527 Dalavegen vil ligge i dagens kryssområde, men vil kreve et større areal enn dagens kryssområde gjør. Dette vil i første rekke gå på bekostning av private hager og boliger. Det vil i planforslaget fremdeles framstå som et kryssområde. Planforslaget berører ikke naturområder og områder med særlig dyreliv, og vil derfor ikke ha noen innvirkning på dette. Konsekvenser for kulturminner Planforslaget vil berøre kulturminner på nedre Fjelde, med ny Nedre Ringveg. Og ved helsesenteret, med ny G/S undergang. Kulturminnene i de aktuelle områdene vil bli vurdert av Fylkeskommunens fagfolk underveis i planprosessen. Det må imidlertid påregnes utgraving av de aktuelle områdene som kommer i direkte kontakt med nye vegsystemer. Det må også tas hensyn til kulturminner som ligger i umiddelbar nærhet til vegsystemet under anleggsperioden, slik at disse ikke blir ødelagt av rigg- og lagringsområder. Konsekvenser for trafikal situasjon Anleggsperioden vil medføre redusert trafikkavvikling i korte tidsrom. Dette kan reduseres med gode planer for trafikkomlegging under anleggsperioden. I disse faseplanene er det viktig å få med seg alle trafikkgrupper, ikke bare biltrafikken. Da det vil bli nødvendig å dele planen opp i flere byggetrinn, vil ulempene bli fordelt på korte strekninger men over en lengre tidsperiode. Generelt vil vi si at planen vil øke trafikksikkerheten for alle de ulike trafikantgruppene. Særlig vil de nye kryssområdene, og økt fokus på gående og syklende med nye gang- og sykkelveger, bidra til dette. Under følger en gjennomgang av hva planen vil bety for de ulike vegstrekningene AnkoNova AS Forslag til reguleringsplan Riksveg 13 gjennom Jørpeland 24