REGIONAL PLAN FOR HARDANGERVIDDA VEDTAK AV HØYRINGSFORSLAG

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak Arkivnr. 712.T07 Saksh. Bakke, Tord, Bjørgo, Tore Saksgang Møtedato Fylkesutvalet REGIONAL PLAN FOR HARDANGERVIDDA VEDTAK AV HØYRINGSFORSLAG SAMANDRAG Miljøverndepartementet gav i 2007, Hordaland, Telemark og Buskerud fylkeskommunar i oppdrag å utarbeide ein regional plan for Hardangervidda villreinområde. Hovudformålet med planen har vore å komme fram til ein langsiktig og heilskapleg strategi for bruk av areal som anten er viktige leveområde for villreinen, eller påverkar desse. Planen skal ta særleg vare på villrein, lokalsamfunnsutvikling og friluftsinteresser, og avvege desse i forhold til kvarandre. Mange faktorar spelar inn, men det viktigaste har vore å gi rammer for byggjeaktivitet, bruk av vegnettet og anna ferdsel. Planprogram blei vedteke likelydande av alle tre fylkeskommunar i februar 2009 (fuv-sak 27/09). Dei tre fylkeskommunane har no utarbeidd utkast til Regional plan for Hardangervidda. Planen var til førehandsvurdering hos involverte fylkeskommunar kommunar og fylkesmenn hausten 2010 (fuv-sak 211/10). Styringsgruppa har gått gjennom innspela og ber no fylkesutvala om å sende planen på høyring. Fylkestinget vil seinare få planen til vedtak. Hordaland fylkeskommune har delteke aktivt i planutforminga, både frå politisk og administrativt hald. I førehandsvurderinga blei dei delane av planen som hadde karakter av potensielle konfliktområde kommentert. Desse punkta er no modifisert i høyringsframlegget. Planen dekkjer eit stort areal. I planarbeidet har det vore nødvendig å sjå heilskapleg på planområdet og tilpasse planen til dei mål han skal fremje. Relevante konfliktområde er tatt opp og handsama. Eg meinar planforslaget er grundig og dekkjande for måla. På denne bakgrunn vil eg rå til at Fylkesutvalet sender planforslaget på høyring slik det no ligg føre.

2 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Forslag til regional plan for Hardangervidda, datert 10. januar 2011, vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn med høyringsfrist 1. april Høyringsdokumenta består av planrapport, plankart og temakart. 2. Relevante kommunar, statlige etatar med ansvarsfelt i planområdet, grunneigarorganisasjonar, næringsorganisasjonar, natur-, miljø- og friluftsorganisasjonar samt andre organisasjonar med interesser i området skal tilskrivast om høyringa. Høyringa skal bli kunngjort i alminnelig leste aviser i dei gjeldande kommunane. 3. Fylkesutvalet føreset at resultata frå høyringa blir drøfta i styringsgruppa og innarbeida i revidert versjon før planen kommer til sluttbehandling i dei tre fylkeskommunane. Saka skal leggjast fram for dei tre fylkesutvala som innstiller til sluttbehandling i dei tre fylkestinga. Paul M. Nilsen Jan Per Styve Vedlegg, elektronisk, 1. Høyringsutgåve rapport. Regional plan for Hardangervidda Høyringsutgåve - plankart. Regional plan Hardangervidda Høyringsutgåve - temakart. Regional plan Hardangervidda Høyringsutgåve - temakart friluftsliv. Regional plan Hardangervidda

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1 Bakgrunn Miljøverndepartementet gav i brev datert 12. april 2007, Hordaland, Telemark og Buskerud fylkeskommunar i oppdrag å utarbeide ein fylkesdelplan for Hardangervidda som ledd i ein heilskapleg forvalting av fjellområde som er spesielt viktige for villreinen si framtid i Noreg. Sidan februar 2009 er ny plan- og bygningslov innført. I denne blir omgrepet fylkesplan erstatta med regional plan. Planen blir derfor no heitande Regional plan for Hardangervidda. Innleiingsvis i planarbeidet blei det utarbeida eit planprogram. Planprogrammet blei vedteke likelydande av alle tre fylkeskommunar i februar 2009 (fuv-sak 27/09). Fylkeskommunane har no utarbeidd forslag til regional plan for Hardangervidda villreinområde. Hordaland har delteke aktivt i planutforminga både frå politisk og administrativt hald. Hovudtrekka i planprogrammet er følgd opp, men med nødvendige praktiske tilpassingar undervegs. Det er ingen motstrid mellom planprogram og føreliggjande utkast til plan. Planforslaget har vore oppe i fylkesutvalet til ei førehandsvurdering (fuvsak 211/10). Planen skal etter å ha vore på offentleg høyring vedtakast likelydande av dei tre fylkestinga. Planen omfattar areal i kommunane: Eidfjord, Odda, Ullensvang og Ulvik i Hordaland fylke Hol, Nore og Uvdal og Rollag i Buskerud fylke Tinn og Vinje i Telemark fylke. 2 Prosess Arbeidet har vore leia av ei styringsgruppe satt saman av alle ordførarar i dei gjeldande kommunane, to sentrale fylkespolitikare frå kvar av dei tre fylkeskommunane, ein sentral person frå kvart fylkesmannsembete, samt leiar av villreinnemnda. Fylkesvaraordførar i Telemark Lars Bjaadal er leiar og ordførar Steinar Berthelsen i Rollag kommune er nestleiar. Kommunane har spela ei sentral rolle i utforming av planforslaget. Dei har gjennomført lokale prosesser med til dels brei medverknad for å bringe inn innspel om kva som er viktig for den enkelte kommune, og fatta lokalpolitiske vedtak knytt til dette. Dette har vore viktige bidrag til den samla planutforminga. 3 Innhald Plandokumenta Plandokumenta består av: ein planrapport eit formelt plankart utarbeida i medhald av Nasjonal produktspesifikasjon for arealplaner og digitalt planregister eit temakart som viser planinnhaldet gjennom eigendefinerte soner og fargekoder Arealavgrensing Styringsgruppa sette i møte ei ytre grense for utredningsområdet ut frå m.a. følgjande prinsipp: Alle villreinen sine leveområde (jf. Villreinsenterets kartlegging 2009) skal vere innanfor. Området skal også inkludere ei sone utanfor dette når topografien er slik at arealbruken her kan påverke villreinen sine leveområde. Grensa skal møte andre regionale fjellplanar og andre villreinområde for å unngå hol mellom desse. Tilsvarande bør dei ytre grensene leggjast inn til grensene for verneområde der det blir vurdert som naturleg. Samtidig som grensa for utredningsområdet blei sett, vedtok styringsgruppa at endelig plangrense skulle kunne justerast på oppfordring frå kommunane før endeleg planforslag blei lagt fram. Planforslag er knytt til det opphavlege utredningsområdet med nokre få justeringar. 3

4 Plankart Planinnhaldet i dei to karta er identisk. Det formelle plankartet er laga etter nasjonal standard. Målet med temakartet er å tydeliggjere at dette er ein regional og grovmaska plan utan juridisk binding. Planen skal bli utdjupa vidare i juridisk bindande kommunale arealplanar innanfor dei rammer som den regionale planen gir. Skildringane i planrapporten er relatert til temakartet. Planrapport Planrapporten inneheld desse kapitela: 1. Rammer for prosjektet 2. Mål for regional plan for Hardangervidda 3. Naturgrunnlag og kulturhistorie på Hardangervidda 4. Lokalsamfunna rundt Hardangervidda 5. Viktige omsynsområde 6. Kommunane sine planprosessar 7. Konkurrerande arealbruk 8. Planskildring 9. Handlingsplan 10. Konsekvensutgreiing Retningslinjer til arealdelen ligg i kap. 8.3 Hovudtrekk i planforslaget Overordna mål blei definert slik i planprogrammet: Hovedformålet med fylkesdelplanen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv Arealplan Samla areal innanfor ytre plangrense er km². Planen er utforma med fleirfunksjonelle arealsoner som søkjer å avklare dei store linjene utan å ta stilling til detaljerte lokaliseringsspørsmål som berre er av lokal interesse og høyrar heime i ein meir detaljerte kommuneplanar. Regional plan for Hardangervidda har med bakgrunn i dette definert sju ulike arealsoner, A G. Ulikskapane mellom sonene er særlig knytt til byggjeaktivitetar (formål og omfang) og ferdsel. Eit anna viktig grep er differensiert arealforvaltning. Reinen har klare årstidspreferansar for kor den oppheld seg og det aller meste av friluftslivet lar seg styre gjennom løypekjøring og merking av stigar, derfor kan ein differensiert arealbruk gi rom for fleirbruk. Planforslaget legg opp til bruk av dette verkemiddelet. Dei ulike sonene blir skildra nedanfor. Sjølve avgrensinga går fram av plankartet. Arealsoner: Område verna etter Naturvernloven (45% av planområdet) Nasjonalt villreinområde (42% av planområdet) Karaktertrekk og noen rammer gitt i retningslinjene: Omfattar nasjonalparken og andre verna område med eigne forskrifter. Regional plan gir ingen retningslinjer. I tillegg til dei verna områda (sone A) utgjer denne sona dei viktigaste leveområda for villrein. Nokre viktige rammer for området: ingen nye fritidsbustader, men visse moglegheiter for utbetring av eksisterande moglegheiter for bygg i utmarksnæring som møter lokalsamfunnet sine utviklingsbehov 4

5 Fjell og anna utmark (8,3% av planområdet) Stølsdalar og anna utmark (1% av planområdet) Fjell- og fjordbygder (1,8% av planområdet) Hyttesone (0,5% av planområdet) Reiselivssone (1,1% av planområdet) vinteropen Rv 7, men med føringar som tek vare på villreinen. vinterstengt Fv 124 for å oppretthalde villreintrekk så langt mogleg kanalisere friluftslivsferdsel for å redusere konflikt med villreinen sine behov. Område utanfor det nasjonale villreinområdet med stor landskaps-, natur- og friluftsverdi. Dette er til dels tidlegare villreinområde som det nå ikkje er naturleg å definere inn i nasjonalt villreinområde. Omfattar viktige friluftsområde som kan avlaste villreinområdet for fritidsferdsel. Retningslinjene opnar for vidareutvikling av stølar, etablering av næringsbygg, samt påbygg på eksisterande fritidsbustader. Dalføre og skogsområde som ofte er prega av tidlegare stølsdrift med moglegheit for stadstilpassa nærings- og fritidsbustader. Her er intensjonen å oppretthalde det tradisjonelle landskapspreget samtidig som det er ønskjeleg med ei forsiktig utvikling for å styrke moglegheitene for næring og busetjing på aktuelle eigedomar. Bygder innanfor planområdet med fast busetnad og landbruk. Sonen gir moglegheit for nye bustader for fast busetjing, næring og fritid. Retningslinjene legg opp til at kommunane gjennom si kommuneplanlegging sjølv skal avklare omfanget. Område prega av både tett, og mindre tett, fritidsbusetnad og viktige grøne strukturar. Under føresetnad av at bindande stig- og løypeplanar kanaliserar ferdsel frå desse områda utanom, dei til ulike tider, viktige villreinområda, opnar planen for at desse områda kan vidareutviklast. Område med tett fritidsbusetnad, alpinanlegg, reiselivsbedrifter, tildels fast busetnad og grøne strukturar. Under føresetnad av at bindande stig- og løypeplanar kanaliserer ferdsel frå disse områda utanom, til ulike tider, viktige villreinområde, opnar planen for at desse områdane kan vidareutviklast. Verknad av planen: Den regionale planen gir ikkje juridisk binding. Men retningslinje 1 fastslår at det regionale plankartet og retningslinjene er retningsgivande for vidare kommunal planlegging. Tidlegare godkjente og gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanar innanfor planområdet skal gjelde uavhengig av denne planen. Dei generelle retningslinjene i 2.1 slår m.a. fast at den regionale planen er ein overordna og grovmaska plan som ikkje fangar opp alle lokale tilhøve. Arealbrukssonene som er nytta er i stor grad fleirfunksjonelle soner tilpassa regionalt plannivå. Det vil derfor vere nødvendig å tilpasse plangrenser, føresegner, retningslinjer og arealkategoriar ved utarbeiding av kommunale planar. Spørsmål rundt utmarksnæringar har vore mykje diskutert i planarbeidet. Planen søkjer å mjuke opp regelverket slik at anna utmarksnæring, næringar som fell utanfor det tradisjonelle landbruksomgrepet, skal få noko handlingsrom i heile planområdet. Med anna utmarksnæring meinast til eksempel opplevingsnæring (guiding) og utleige av jakt- og fiskerettar. Detaljar må bli avklara i kommuneplanane. Dette gjeld innanfor heile planområdet. Jf Spørsmålet om vinterbrøyting av veger innanfor villreinen sitt leveområde har stått sentralt. Generelt skal vegar i dette området ikkje bli brøyta eller opna for trafikk før 1. juni. Retningslinjene gir følgjande unntak: E134, som dannar plangrense i sør, har ingen ferdselsrestriksjonar pga. villrein Rv7 skal vinterbrøytast, men kan bli stengd på kort varsel når det er villrein i området Fv124 kan haldast open med unntak av perioden november til 1. april, eller til påske når denne faller i mars. Kirsten Gjestemoen Hovda (ordførar i Nore og Uvdal), Erik Kaupang (ordførar i Hol) og Mette Lund Stake (fylkespolitikar i Buskerud) ønskjer ei prøveordning med vinterbrøyting av Fv 124 over Imingfjell og tok dissens på dette punktet. Dei gjekk inn for følgjande alternative ordlyd i 2.3: Det åpnes for en prøveordning med vinterbrøyting av Fv 124; Tessungdalen Imingfjell Uvdal med stenging på kort varsel når det er villrein i området. Denne veiforbindelsen er av stor samfunnsmessig betydning for øvre Numedal og Tinn. Et større omland for lokalt næringsliv er avgjørende for videre vekst og utvikling. Det vil også ha stor betydning for tilgangen til et større arbeidsmarked. Befolkningen generelt vil også profitere på helårsvei over Imingfjell. I gjeldende kommuneplan for 5

6 Tinn inngår også ønske om vinteråpen vei over Imingfjell. Med gode varslingsrutiner også på Imingfjell, bør dette være til å leve med for villreinen. (Jfr. vurderinger gjort for Rv7) Retningslinjer for ferdsel ( 2.4) understrekar at nye stigar og løyper skal bli tilpassa villreinen og andre sårbare artar sine behov. Etablering og drift av stigar og løyper skal fastsetjast i kommunale stigog løypeplanar etter gitte prinsipp. 3 gir særskilte retningslinjer for kvar enkelt arealsone. Hovudtrekk i dette er oppsummert i tabellen knytt til arealsonene ovanfor. Handlingsplan For at regional plan for Hardangervidda skal få den verknad har er meint å få, blir det føresett at alle aktørar vidareførar intensjonane og føringane i meir utdjupande og bindande planlegging, i ordinær forvalting og ved at det blir gjennomført nye kunnskapsaukande prosjekt. Planarbeidet har vist behov for å følgje opp ei rekke problemstillingar gjennom utdjupande faglige prosjekt. Dette vil dels styrke kunnskapsgrunnlaget for gode avgjerder ved rullering, og det vil dels vere nødvendig for vidare kommunal planlegging. Oppfølgjande prosjekt er både villreinfaglige og næringsretta. Dette er utdjupa i kap. 9. Følgjande prosjekt blir vurdert som særlig viktige og er gitt høg prioritet: Etablere Hardangerviddarådet - en arena for jamn dialog om oppfølging av planen og andre felles utfordringar. Kan gjerne leggjast til alt etablerte arenaer. Ansvar: Buskerud, Telemark og Hordaland fylkeskommunar Fjellandbruket - vere pådrivar for å styrkje forståing for fjellandbrukets spesielle utfordringar hos sentrale styresmakter. Ansvar: Hardangerviddarådet i samarbeid med Fjellregionsamarbeidet Kommunale stig- og løypeplanar - skal være forpliktande planer som bli tilpassa arealbruken til villreinen. Ansvar: Kvar enkelt kommune Utmarksnæringar i Landbruks-, natur og friluftsområde - skal klargjere rammene for ulike utmarksnæringar i kommuneplanane sine LNF-område og tilstrebe lik forvaltingspraksis i dei ulike kommunane. Ansvar: Fylkeskommunane i tett samarbeid med kommunane og fylkesmennene Villreinen sin arealbruk - skal styrkje kunnskapsgrunnlaget for å setje kommunane i stand til å ta tilstrekkelig omsyn til villreinen i vidare lokal planlegging. Ansvar: Fylkeskommunane i samarbeid med fylkesmennene Konsekvensutgreiing Plan- og bygningsloven føreset at regionale planer med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og skildring av planen verknader for miljø og samfunn. Rapportens kapittel 10 gir ei kortfatta konsekvensutgreiing basert på ulike fagrapporter utarbeida som ledd i planprosjektet og Aurland Naturverkstads oppdrag av utkast til Regional plan for Hardangervidda Ein viktig del av vurderingane i kapitlet er avvegingar mellom natur og samfunn og grunngjevnad for dei tilrådingar som er gjort. Aurland Naturverkstad oppsummerte sin vurdering av måloppnåing, basert på drøftingsutgåva juli 2010, slik (s.30): Prosjektet har slik det vert framstilt i planen og vedlagte grunnlagsdokument innhenta kunnskap og fylgd opp dei planfaglege rammene på ein god måte. Resultatet er at planen har avsett areal, peika ut fokusområde og sett ned retningsliner som i svært stor grad svarer på nasjonale føringar, Miljøverndepartementet sin bestilling og planprogrammet. Føringane i planen vil høgst truleg redusere arealpresset på og ferdsla inn i villreinområdet vesentleg samanlikna med eit tenkt 0- alternativ (vidareføring av dagens utvikling). Måla for lokalsamfunns- og næringsutvikling, reiseliv og friluftsliv er av litt mindre handfast karakter og ein treng lenger tid for å kome i siget, men her er mange prosessar godt i gang. 6

7 4 Førehandsvurderinga Førehandsvurderinga av planforslaget skulle avdekke, og bidra til å avklare moglege konfliktområde på eit tidleg stadium. Involverte fylkeskommunar, kommunar og fylkesmenn deltok i den interne vurderinga. Målet var å prøve å unngå at sprikande vedtak fører til at planen må på ny høyring. I førehandsvurderinga blei søkelyset retta mot dei delane av planen som verka konfliktfylte. Fylkesutvalet fatta då følgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet er i hovudsak positiv til planutkastet slik det no ligg føre. 2. Fylkesutvalet er positiv til dei planfaglege vurderingar som er gjort i forhold til arealsoner, avgrensing av desse, og retningslinjene som er knytt til dei. 3. Fylkesutvalet har ikkje merknader til forslag om utviding av reiselivssona i Sysendalen, i Eidfjord kommune, slik at alpinanlegg kan forlengjast opp til Grythorga. 4. Fylkesutvalet er positiv til forslag om vidareføring av eksisterande driftsplan for både E134 og Rv7 og dei element i handlingsplanen som tilrår betra kryssingsmoglegheiter for reinen og betra framkomme og tryggleik for trafikantar på desse vegane. 5. Fylkesutvalet har ikkje merknader til dei forslag til restriksjonar på ferdsel som planen legg opp til. 6. For å gi Ullensvang ein tilkomst til eigne fjellområde kan Fylkesutvalet akseptere forslag om forlenging av veg frå Ystanes til Heng. 7. Med omsyn til kulturminne/kulturmiljø har det tidlegare vore fremja motsegn til planar om utbygging i Veigdalen (Beradalen og Viveli) og Hjølmosete, i Eidfjord kommune, Fylkesutvalet finn det derfor ikkje teneleg at planen opnar for vidare utbygging her. 8. Fylkesutvalet avventar konsekvensutgreiinga og har ikkje merknader til utbygging på Mågelitopp, i Odda kommune, men grunna omsyn til kulturminne og landskap vil ein rå i frå at planen opnar for bygging av veg opp til Mågelitopp. Samtidig med den interne førehandsvurderinga har planen vore drøfta med Miljøverndepartementet, og Aurland naturverkstad har hatt oppdrag med å vurdere konsekvensane av planforslaget. I prosessen etter førehandsvurderingane har styringsgruppa for planarbeidet endra planutkastet på nokre punkt. På grunn av at planutkastet vart grundig gjort greie for i sak om førehandsvurdering (fuv-sak 211/10), vil eg her vie særleg merksemd til dei sentrale endringane av relevans for Hordaland som er føreteke. Vinteraktivitetar i Røldal/Seljestad Ved Røldal og Seljestad er planen endra for å opne for utvikling av vinterbaserte friluftsaktivitetar innanfor det nasjonale villreinområdet. Dette er vist ved omsynssone friluftsliv vinter for det aktuelle området. Området er i kartlegging av villreinens potensielle bruk av vidda karakterisert som uegna for vinterbeiting. Å opne for vinteraktivitetar er eit ledd i målet om differensiert arealforvalting. Differensiert arealforvalting er nokre av dei store vinstane ved planarbeidet. Å bruke kunnskap om villreinen sin arealbruk til å opne for aktivitetar som kan styrkje næring og reiseliv utan at det går ut over reinen sine behov, er ei positiv utvikling. Veg ved Heng i Ullensvang Ordlyden i passasjane om veg Heng i Ullensvang herad, er endra frå forlenging og utbetring av eksisterande veg, til utbetring av eksisterande veg. Dette er i tråd med realitetane i ønskje frå heradet. Vegen kan kanalisere mykje ferdsel inn i villreinområdet, samtidig har ikkje Ullensvang anna vegtilkomst til eigne fjellområde. Vegen var eit av vedtakspunkta i den interne førehandsvurderinga: For å gi Ullensvang ein tilkomst til eigne fjellområde kan Fylkesutvalet akseptere forslag om 7

8 forlenging av veg frå Ystanes til Heng. Endring i ordlyd gjer det enda lettare å akseptere at vegforslaget blir innlemma i planen. Stølsrettar i Veigdalen, Hjølmosete og Isdalen i Eidfjord. Ordlyden i passasjane om stølsrettane i Eidfjord er endra frå: I Eidfjord kommune finnes en del gamle stølsrettigheter som til nå har vært ubenyttet. Eidfjord kommune ønsker å tillate disse bebygd for fritidsformål, men med størrelse tilsvarende drifthusvære. Innenfor planområdet gjelder dette i Veigdalen (Beradalen og Viveli), Hjølmosete og Isdalen, - totalt 16 gamle rettigheter. Til: Realisering av nærmere definerte stølsretter i Veigdalen (Berastøldalen og Viveli), Hjølmosete og Isdalen i Eidfjord skal skje i medhold av godkjent kommuneplan. Byggene skal kunne nyttes til både nærings- og fritidsformål. Kulturminner og kulturlandskap i området forutsettes ivaretatt. Byggene skal ha størrelse og utforming tilpasset stedets tradisjon og skal ikke kunne deles fra hovedbruket. Lokalt vert realisering av rettane vurdert som svært viktig for å stimulere bulyst. Habitatkarta viser at dette er lite konfliktfylt i forhold til villreinen sin arealbruk, men det er viktige landskaps- og kulturhistoriske interesser i området. Dette punktet var òg gjort vedtak om i førehandsvurderinga: Med omsyn til kulturminne/kulturmiljø har det tidlegare vore fremja motsegn til planar om utbygging i Veigdalen (Beradalen og Viveli) og Hjølmosete, i Eidfjord kommune, Fylkesutvalet finn det derfor ikkje teneleg at planen opnar for vidare utbygging her. Planforslaget er moderert. Omsyn til kulturminne/-landskap er teke inn og saken flytta over til kommuneplanprosessen, der han høyrer heime. Hordaland fylkeskommune har tidlegare fremma motsegn, stadfesta av MD, til utbyggingsplanar i området. Området har viktige kvalitetar som ikkje bør byggjast ned. Planforslaget kunne med fordel vore mindre presis på dette punktet all den stund kommuneplanprosessen blir peika ut som den relevante arena for tematikken. Ein kan likevel la planen gå ut til høyring med denne formuleringa og avvente kommentarane frå høyringsrunda. Mågelitopp Ved førehandsvurderinga fatta også fylkesutvalet vedtak relatert til utbygging av Måglitopp: Fylkesutvalet avventar konsekvensutgreiinga og har ikkje merknader til utbygging på Mågelitopp, i Odda kommune, men grunna omsyn til kulturminne og landskap vil ein rå i frå at planen opnar for bygging av veg opp til Mågelitopp. Konsekvensvurderinga har ikkje komme med nye moment om utbygging på Mågelitopp. Konklusjonen er derfor framleis at: Mågelitopp skaper en barriere ved sin beliggenhet. Men fordi det grenser inn mot områder med svært lave beiteverdier både sommer og vinter, vurderes ikke videreutvikling av dette området som svært negativt for villreinen. All den stund vurderinga er at vidareutvikling av området ikkje vil påverke villreinen negativt, må det vere greitt at området ligg inne i planen med denne status. Planen nemner ikkje alternativ om bygging av veg opp til hytteområdet ved Mågelitopp dersom trallebanen i Sjeggedal skulle bli lagt ned permanent. Ein finn dermed ikkje planen kontroversiell på dette punktet. Handlingsplanen Handlingsplanen er no prioritert og det er komme inn to nye, prioriterte tiltak: Kartlegging av fritidsbruk og opplevingar: Fritidsbruken av Hardangervidda er stor både sommar og vinter, men omfanget er ikkje talfesta. Ein bør gjennomføre eit prosjekt som stadfester alle merka stigar og oppkøyrde skiløyper, talfestar bruken og vurderar området sitt potensial for vidareutvikling. Dette kunnskapsgrunnlaget vil ha verdi for reiselivsaktørane på og rundt Vidda og for kommunane i deira arbeid med stig- og løypeplanar. 8

9 Villrein som reiselivsattraksjon: Det vert ofte hevda at villrein representerer ein stor attraksjon for reiselivet. Det er behov for meir kunnskap om dette potensialet, og korleis det eventuelt kan bli nytta og utvikla for å styrkje reiselivet. Prioritering av handlingsprogrammet er eit viktig element for å sikre at planen blir følgt opp. Dei to nye punkta gir auka merksemd til næringsutviklingspotensial og friluftsliv og er såleis med på å følgje opp måla i planen på ein positiv måte. Konsekvensvurdering Parallelt med den interne førehandsvurderinga har Aurland Naturverkstads konsekvensvurdert planutkastet. Aurland Naturverkstads vurderingar er relatert til planprosjektets drøftingsutgåve frå juli Fleire av dei utfordringar som er peika på er innarbeida i det reviderte planforslaget. ane fokuserer hovudsakleg på planens heilskapsgrep i arealsonering og rammer for arealbruk innanfor desse sonene. Avveginga mellom behova til villreinen og samfunnsbehova knytt til næring og ferdsel er vurdert. Avgrensinga av nasjonalt villreinområde og konsekvensar for villrein av ulike plangrep er gitt særlig merksemd. Konsekvensvurdering på eit slikt overordna nivå er vanskelig. Ein kunne ha ønskt ei meir detaljert konsekvensutgreiing. Samtidig skal ein regional plan nettopp liggje på eit slikt grovmaska nivå. Som ein følgje av dette er krav til å utgreie konkrete konsekvensar for villreinen flytta ned på dei meir detaljerte plannivåa. Ein sikrar dermed at relevante konsekvensar vert utgreia før tiltak blir sett i gang. 5 Prosess for høyring og slutthandsaming Forslag til plan er oversendt frå styringsgruppa for vidare handsaming med sikte på likelydande vedtak om høyring og offentlig ettersyn i dei tre fylkeskommunane. Det er lagt opp til følgjande handsaming fram til sluttvedtak av den regionale planen: 1. vedtak om offentlig ettersyn i dei tre fylkesutvala (januar/februar 2011) 2. høyring og offentleg ettersyn med minst seks vekers frist, jf. plan- og bygningslova. Ved likelydande vedtak i dei tre fylka, bli høyringsfristen sett til 1. april. 3. samanstilling og vurdering av innkomne merknader i april drøftingar i AU og styringsgruppa mai parallell slutthandsaming i dei tre fylkesutvala og fylkestinga i juni Fylkesrådmannen si samla vurdering Planforslaget er eit resultat av ein omfattande prosess med stor grad av medverknad og dialog, intern foreløpig vurdering og mange kompromissar for å komme fram til eit omforent forslag. Med unntak av eitt punkt (vinterbrøyting over Imingfjell) står ei samla styringsgruppe bak planforslaget. Styringsgruppa har anbefalt at Regional plan for Hardangervidda blir sendt ut på høyring med denne eine dissensen. Planen omhandlar ein del område i Hordaland der det er potensiell konflikt om arealbruk. Planforslaget må forståast som ei ikkje-rettsleg bindande, klarering av aktuelle område med omsyn til villrein. Ein regionale plan gir ingen utbyggingsrett, men planen gir til ein viss grad klarering i forhold til villreinspørsmål. Etter førehandsvurderinga er planen noko endra på ein del punkt. I all hovudsak er desse endringane i tråd med fylkeskommune sine interesser og i dei innspela vi hadde til førre utkast. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalet gjer vedtak om høyring og offentlig ettersyn av regional plan for Hardangervidda slik den ligg føre i utgåve datert desember Dersom fylkesutvalet er usamd i planforslaget eller forslag til vedtak, anbefaler fylkesrådmannen at fylkesutvalet sender saken tilbake med endringsforslag. Styringsgruppa bør vurdere endringsforslaget og deretter fremme nytt forslag. Dette fordi det er heilt nødvendig at dei tre fylka sender identiske planforslag på høyring. 9