DERES REF.: 31071/v Høringssvar - forslag om felles tariffering av regional- og sentralnettet

Transkript

1 2'(c 24/S:7_5"---1, energi Z3 - NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Agder Energi Nett AS Post: Postboks 794 Stoa, 4809 Arendal Besøk: Kjøita 18, 4630 Kristiansand Telefon: Telefaks: Kundetelefon: E-post: nett@ae.no Org nr.: NO MVA DERES REF.: VÅR REF.: DATO: 31071/v Høringssvar - forslag om felles tariffering av regional- og sentralnettet Vi viser til "Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett" datert der NVE ber om kommentarer til forslagene innen Sammendrag av Agder Energi Netts syn Agder Energi Nett (AEN) er skeptisk til NVEs bruk av energilovforskriftens 4-4 bokstav g) som hjemmel for å gjennomføre så vidtgripende endringer i nettselskapenes plikter og rettigheter som det her legges opp til. Denne bruken av forskriftsbestemmelsen er neppe i tråd med lovgivers intensjon.. Forslaget griper sterkt inn i hvordan inndeling i nettnivåer har nedfelt seg etter innføring av energiloven. Det som hittil har vært nettnivå 0, 1 og 2 slås sammen til ett nivå med en felles pris (residualt ledd). Dette bryter med tidigere krav og forvaltningspraksis i forhold til kostnadsriktige tariffer på hvert nettnivå. Vi tror dette gir gale prissignaler spesielt ved nyetableringer med alternative tilknytningsmuligheter og fjerner oss fra prinsippet om kostnadsriktighet. Forslaget griper inn i forholdet mellom netteier og nettkunde på en svært uheldig måte ved at kundeforholdet splittes i en tilknytningsavtale og en nettleieavtale. Dette skaper utydelighet i forholdet mellom nettselskap og kunde og er lite heldig. Dersom det politisk besluttes at prisene på nettnivå 0, 1 og 2 skal være like i hele Norge bør dette gjøres på måter som ikke griper inn i kundeforholdet. Det er fullt mulig å finne modeller som kun inkluderer et økonomisk "clearing-oppgjør" for å imøtekomme en slik politisk avgjørelse. For øvrig stiller vi oss bak høringssvaret til vår bransjeforning, EnergiNorge. Politikk eller administrasjon Det er et klart politisk ønske om å få til en utjevning av nettleien over hele landet. Dette er blant annet nedfelt i de politiske målene fra Soria Moria Il erklæringen (den politiske erklæringen som ligger til grunn for dagens regjering). Denne målsettingen er materialisert i en bestilling fra OED til NVE sommeren 2009 der NVE skulle vurdere dagens økonomiske regulering av nettselskapene, adgangen til å kreve anleggsbidrag, antallet nettnivåer og nasjonal fellestariff. Rapport i henhold til denne bestillingen ble overlevert OED i januar 2010.

2 agder energi Olje- og energiminister ga, ved mottakelse av NVEs rapport, uttrykk for at denne ville bli grundig gjennomgått før eventuelle beslutninger ble tatt. AEN er ikke kjent med noen oppsummering og/eller avgjørelser fra minister/oed på noen av spørsmålene som ble belyst i NVEs rapport. Med denne politiske prosessen som bakgrunn er det vanskelig å forstå at NVE ønsker å løsrive et av spørsmålene og løse dette uavhengig av de andre og uten den nødvendige politiske forankring. Spesielt iøynefallende er dette i forhold til problemstillingene rundt felles nasjonale nettariffer der representanter fra NVE på NVEs egne energidager i oktober 2010 uttrykker at felles nasjonale tariffer og felles tariffering av regional- og sentralnett er innbyrdes motstridene (det ene utelukker det andre). AEN er enig med OED at antallet nettnivå er et politisk spørsmål. Dette fordi det åpenbart får fordelingspolitiske konsekvenser. Det mest ekstreme i så måte ville jo være å beslutte å slå alt sammen til ett nettnivå og dermed en felles nettleie for alle, dvs, felles nasjonal tariff. Vår oppfatning er at beslutningen hører til på politisk nivå. Vi mener derfor at dette ikke kan være delegert til det administrative nivået i forvaltningen (her NVE). Når NVE har valgt å tolke energilovsforskriftens 4-4 bokstav g) dit hen at en slik beslutning som her foreslås er delegert NVE å foreta vil vi altså sterkt betvile holdbarheten i dette. Dersom forskiftbestemmelsen kan brukes på denne måten skulle man tro den også kan brukes til å beslutte en felles nasjonal nettariff. Det kan etter vår oppfatning ikke ha vært lovgivers intensjon. Dersom NVE skulle velge å fatte vedtak om felles tariffering av regional og sentralnett i tråd med det utsendte høringsforslag kan vi ikke skjønne annet enn at dette vil måtte få både et juridisk og politisk etterspill. Antall nettnivåer NVE utgir hvert år statistikk over nettleie i landet (NVE dokument 1/2010). I disse dokumentene heter det om nivå-inndelingen: "Inndeling i nettnivåer som har nedfelt seg etter innføring av energiloven". Det opereres hær med 6 nivåer: Nivå 0: Sentralnett og innføringsstasjon Nivå 1: Regionalnett (> 22kV) Nivå 2: Sekundærside transformator (1-22kV) Nivå 3: Høyspent levering (1-22kV) Nivå 4: Nettstasjon Nivå 5: Lavspent nett Pr i dag gjenspeiler tariffen for uttak det forhold at jo høyere oppe i nettet du er tilknyttet, jo lavere er det residuale leddet i tariffen. Rasjonale i dette er at man ikke skal betale for de nettnivåene man ikke bruker. En industrivirksomhet som er direkte knyttet til sentralnettet skal ikke dekke kostnader relatert regional- eller distribusjonsnett og en industrikunde med uttak direkte fra en krafttransformator i regionalnettet skal ikke dekke kostnader i fordelingsnettet. For å illustrere dette kan vi se på et tariffeksempel fra Statnett og AEN. I 2011 gjelder følgende verdier for uttak av nettet: Nivå 1 (sentralnettet) : 230 kr/kw Nivå 2 (regionalnett primærside) : 312 kr/kw Nivå 3 (regionalnett sekundærside): 415 kr/kw 31071/v1 Side 2 av 6

3 agder energi I forhold til disse nettnivåene fastsettes tariffgrunnlaget på samme måte (gjennomsnittet av forbruket i maksimaltimen siste 5 år). Vi ser her at prisene stiger betydelig avhengig av hvilket nettnivå man tar ut effekten. I NVEs forslag til felles tariffering av sentral- og regionalnett er denne differensieringen borte og alle uttak møter samme tariff. AEN mener at dette gir noen insentiver som ikke synes adressert i NVEs notat. En virksomhet som ønsker å etablere seg i dag vil vurdere tariffkostnaden i forhold til det elektriske anlegg han selv må investere i. Dersom tariffkostnaden er den samme vil virksomheten velge den løsning der han selv må ta den minst mulige anleggsinvesteringen alle andre forhold like. Å tilknytte seg sentralnettet vil være betydelig dyrere enn alternativet med en regionalnettsløsning. Også i distribusjonsnettet er tariffene forskjellige i forhold til om man er tilknyttet høyspentnettet (og har bekostet transformering til lavspent selv) eller lavspentnettet. Dette har nedfelt seg som følge av kravet om kostnadsriktige tariffer. I flere vedtak fra NVE knyttet til klagesaker relatert tariffering heter det: "Nettselskapet plikter å se til at fordelingen av årlig inntektsramme for eget nett på sentralregional- og distribusjonsnett skjer etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier". Slik vi tolker det er slike vedtak basert på kravet om kostnadsriktighet, at man ikke skulle kreve inn kostnader knyttet til distribusjonsnett fra kunder som ikke benyttet dette nettnivået. Vi registrerer at NVE nå selv foreslår å awike fra dette prinsippet og slå tre nettnivåer sammen. Et smelteverk som er knyttet direkte til sentralnettet skal nå altså være med å bekoste både regionalnettslinjer og transformatorstasjoner på nettnivåer smelteverket ikke har behov for. Vi har vanskelig for å se at denne sammenslåingen av nettnivåer er nødvendig for å oppnå målsettingen om en "bedre" fordeling av kostnadene i regionalnettene. Det burde være fullt mulig å operere med 3 nivåer i det såkalte fellesnettet. Tre nivåer vil selvfølgelig kreve en mere spesifikk rapportering av kostnader for hver enkelt netteier, men denne delingen gjøres jo også i dag. Nettleie og kundeforhold NVEs forslag innebærer at nettleieforholdet overføres fra det enkelte nettselskap til Statnett som operatør av det nye fellesnettet. NVE har tidligere gitt uttrykk for at anleggsbidrag er å forstå som en avart av nettleie. Slik vi forstår notatet skal eventuelle anleggsbidrag fortsatt kreves inn av netteier, men årlig nettleie hentes inn av operatøren. Alle andre forhold relatert tilknytningen, som driftsstanser, kvalitetsspørsmål osv skal fortsatt være regulert i avtalen mellom netteier og kunde/bruker av nettet. I dagens forskrift (kontrollforskriften) er anledningen til å kreve inn anleggsbidrag en "kan"-bestemmelse. Ved å innføre en felles tariffering av regional- og sentralnett gjør man noe med insentivene knyttet til å kreve inn anleggsbidrag både for nye uttak og ny produksjon. Velger et nettselskap å ikke kreve inn anleggsbidrag vil kostnaden fordeles over alle kunder og ikke lenger bare kundene i det lokale nettet. Det vil helt klart gi en positiv omdømmemessig effekt å tilby nye kunder "gratis" tilknytning framfor å kanskje skulle måtte kreve inn millionbeløp i anleggsbidrag. Å splitte økonomisk relevante beslutninger om forholdet mellom tariffering og krav om anleggsbidrag kan ikke anbefales uten at også forskriftsbestemmelsene knyttet til anleggsbidrag tilpasses en slik bestemmelse. NVEs høringsnotat med begrunnelse for å innføre krav til felles tariffering berører ikke problemstillingene knyttet til anleggsbidrag. Dette er en vesentlig mangel ved forslaget. AEN vurderer det som avgjørende å se helheten i regelverket /v1 Side 3 av 6

4 Nordisk og europeisk harmonisering Kostnader ved gjennomføring agder energi AEN mener at det er uheldig å skille nettleieforholdet fra tilknytningsforholdet og kan ikke se hvorfor dette skulle være en forutsetning for en felles tariffering. Det kan ikke være tvil om at en slik splitting svekker de lokale netteiernes rolle og kan på sikt innebære en forvitring av både interesse av og kompetanse i å bygge, eie og drive regionalnett. Dagens økonomiske regulering av regionalnettseierne har allerede en mekanisme som gir insentivtil å velge sentralnettsløsninger fremfor regionalnettsløsninger. I og med at Statnett i praksis er underlagt en ren avkastningsregulering vil fremtidig kapitalstrøm som følge av en investering være betydelig mere forutsigbar dersom Statnett foretar investeringen enn dersom et annet nettselskap gjør det. Dersom en tilknytningssak (eksempelvis store vindmølleparker) har alternative tekniske løsninger vil nettselskapene ha insentiv til å fremheve fordelene med en sentralnettsløsning finansiert av Statnett og tilsvarende fremheve ulempene med en regionalnettsløsning. En flytting av kundeforholdet fra regionalnettseier til Statnett vil forsterke slike insentiver. I alle andre land det er naturlig å sammenligne seg med opererer man med to nettbegreper, transmisjonsnett og distribusjonsnett. Skillet mellom nettene går på deres funksjon. Det aller meste av Norges regionalnett ville i andre land vært definert innenfor begrepet distribusjonsnett. Ved å gjøre det foreslåtte grep med felles tariffering av sentral og regionalnett går man i en annen retning enn Norden og Europa forøvrig. Det kan gi oss større utfordringer enn nødvendig ved fremtidig harmonisering. NVE påpeker i sitt høringsnotat at endringen forutsetter etablering av en rekke nye målepunkter. Kostnaden med dette er stipulert til mellom 80 og 160 Mkr. Det man oppnår ved å etablere disse målepunktene er en riktigere avregning mellom distribusjonsnettet og det nye fellesnettet. Kundene av distribusjonsnettet skal uansett bære hovedtyngden av kostnadene i det nye fellesnettet. AEN har vanskelig for å se nytteverdien av denne investeringen og mener at en tilstrekkelig nøyaktighet i målingen kan oppnås på andre måter. NVEs høringsnotat henviser heller ikke til noen samfunnsøkonomisk vurdering av kost- nytte ved denne investeringen. NVEs begrunnelser AEN har forståelse for det politiske ønsket om at fremtidige investeringer som følge av tilknytning av ny fornybar produksjon ikke bør belastes en "tilfeldig" gruppe uttakskunder avhengig av hvilket nettselskap som har tilknytningsplikten. På den annen side ser det ikke ut til at NVE har gjort noen vurdering av hvor tungtveiende dette argumentet er. Dersom anledningen til å ta anleggsbidrag utvides (som foreslått av NVE i en tidligere høringsrunde) og gjøres obligatorisk vil sannsynligvis vekten i argumentet være betydelig mindre enn dersom anleggsbidrag ikke skal benyttes. Det vil da være betydelig mindre kapitalbehov som skal finansieres over en slik felles tariff. NVE bruker også hensynet til lokal tariffutvikling som en mulig grunn for at en regionalnettseier skulle ønske å underinvestere i eget nett. Vi er sterkt uenige i denne argumentasjonen. Vår erfaring er at eierne av nettselskap ønsker å bygge det nettet som faktisk er nødvendig, men den økonomiske reguleringen gir ikke nødvendige incentiver og skaper usikkerhet for selskapenes evne til investere tidsnok og tilstrekkelig. Harmonisering av beregningsmetodikken for marginaltap fremheves også som et argument for felles tariffering. AEN er enig i at lik beregning av marginaltap vil være fordelaktig og gi likere rammebetingelser for nettkundene, men kan ikke se at felles tariffering er en 31071/v1 Side 4 av 6

5 forutsetning for å få dette til. NVE står fritt til å endre tarifferingsbestemmelse i kontrollforskriften til å beskrive hvordan og med hvilken tidsoppløsning marginaltapene skal beregnes. NVE kan også forskriftsfeste at beregningen skal utføres i en felles modell for hele nettet og pålegge Statnett å stå for den praktiske utførelsen. Det har, slik vi ser det, ikke noe med en felles tariffering å gjøre. Vi vil i denne sammenheng påpeke at det sannsynligvis er viktigere å harmonisere regelverket i Sverige og Norge enn å påse at alle regionalnett i Norge gjør dette eksakt likt. Dette fordi marginaltap kan bli en betydelig utgiftsside for ny fornybar produksjon og påvirke hvor denne blir realisert. Alternativ til felles tariffering agder energ Dersom det politisk besluttes at Norge skal ha felles tariffer på sentral- og regionalnett kan dette gjennomføres etter andre modeller enn NVE foreslår. Eksempelvis kan dette gjøres ved at hver enkelt regionalnettseier rapporterer prognose for inntektsramme knyttet til hvert enkelt nettnivå og forbruksdata knyttet til hvert tilknytningspunkt til Statnett. Statnett beregner så tariffene for hvert nettnivå (nivå 0, 1 og 2). Hver enkelt regionalnettseier fakturerer nettleie i hht felles tariff. Inntekt over det residuale ledd i tariffen er klare før årets start da avregningsgrunnlaget er kjent i forkant. Det betyr at selskapene i stor grad kan beregne i forkant hvor mye for lite eller for mye nettleie de vil få innbetalt pr måned. En egen juridisk enhet (clearing-sentral) kan kreve inn månedlige beløp av de som henter inn for mye og overføre til de som har utestående. AEN mener at en slik modell er langt å foretrekke framfor NVEs forslag. Det egentlige problem Det burde ikke være vanskelig å innse at det grunnleggende problem som dette forslaget søker "å flikke på" ligger i bransjens struktur. I stedet for å stadig ha behov for å flikke burde man tatt fatt i det grunnleggende. Forholdene i Kvinesdal kommune kan illustrere dette: I Kvinesdal kommune har AEN fått konsesjon til å bygge en ny transformatorstasjon til Mkr. Stasjonen er begrunnet i en rekke lokale småkraftprosjekter som er avhengig av denne for å kunne levere ut sin produksjon. Med dagens regelverk er det ikke anledning til å kreve anleggsbidrag for denne stasjonen. I forhold til AENs bokførte nettkapital (ca Mkr) utgjør den nye stasjonen ca. 1%. Tariffvirkningen av investeringen er dermed nærmest neglisjerbar. Dersom Kvinesdal kommune hadde hatt sitt eget nettselskap ville bokført nettkapital sannsynligvis vært under 100 Mkr. En investering på 35 Mkr ville økt kapitalgrunnlaget med 35%. Det måtte ha resultert i en vesentlig økning av tariffene til dette tenkte nettselskapet. Illustrasjonen viser at der eierne har tatt grep om strukturen er problemet løst eller helt marginalt. Forholdet i dag er at eierne gjennom den økonomiske reguleringen er gitt disinsentiv til å gjøre noe med dagens struktur. Dette er et alvorlig forhold som påvirker bransjens attraktivitet, innovasjonsevne osv. Myndighetene burde i mye større grad vært opptatt av å utvikle bransjens struktur slik at den kan stå bedre rustet til å møte framtidens utfordringer enn å stadig finne på nye detaljreguleringer /v1 Side 5 av 6

6 agder energi Med hilsen Agder Energi Nett AS (. JLiLeift. Svein Are Folgerø Adm, dir 31071/v1 Side 6 av 6