Agenda Kaupang. Nye Roverudhjemmet. Kongsvinger kommune. Sluttrapport RAPPORT. 7. mai

Transkript

1 Kongsvinger kommune Nye Roverudhjemmet Sluttrapport RAPPORT 7. mai 2010 Agenda Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik firmapost@agenda.no Tel Organisasjonsnr NO Bankkontonr Fax

2 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 DAGENS DRIFT VED ROVERUDHJEMMET BYGNINGSMESSIGE FORHOLD BEBOERE BEMANNING OG ORGANISERING Økonomi og ressursbruk Regnskap og budsjett for 2009: GNISTEN 6 3 FORSLAG TIL NY ORGANISERING VED ROVERUDHJEMMET NY LOKALISERING Første etasje Andre etasje BEBOERE BEMANNING OG ORGANISERING TILSYNSLEGE BUDSJETT FOR NYE ROVERUDHJEMMET OMSORGSTRAPPEN KORTTIDS- ELLER LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON Korttidsplasser Kostnader ved korttid kontra langtidsopphold i institusjon Korttidsopphold Langtidsopphold Inntektsvariasjonen mellom langtid og korttidsopphold DEMENSUTVIKLING ERGOTERAPI OG FYSIOTERAPI HJELPEMIDDELHÅNDTERING TILDELING AV PLASSER Tildeling av korttidsplasser/rehabiliteringsplasser Tildeling av demensplasser FREMDRIFT I ENDRINGSPROSESSEN 16 2

3 Nye Roverudhjemmet 1 Innledning I gjennomgangen av pleie- og omsorgstjenestene i Kongsvinger ble det pekt på følgende forslag vedrørende Roverudhjemmet Endre bruken av Roverudhjemmet til et sykehjem med en avdeling med ca.10 plasser demente/skjermet enhet og ca. 31 korttidsplasser. Tilpasse bemanningen ved Roverudhjemmet til sykehjem med korttidsplasser og en demensavdeling I denne forbindelse har kommunen sett behovet for en nærmere utredning av fremtidig bruk av Roverudhjemmet. I denne rapporten er det foretatt en nærmere beskrivelse av Roverudhjemmet før omlegging, og forslag til ny organisering. I dette er følgende parametere aktuelle: Innhold, brukergrupper og antall plasser (kortid, rehab, dement osv.) Kriterier for tildeling Organisering, bemanning og kompetanse Årsbudsjett brutto/netto for Nye Roverudhjemmet Plan for gjennomføring av omleggingene 2 Dagens drift ved Roverudhjemmet Ved Roverudhjemmet er det 48 plasser fordelt på 6 avdelinger over to etasjer. I tillegg er det underetasje under bygget hvor det er vaskeri, kantine og rom for aktivitetssenter. 2.1 Bygningsmessige forhold Ved sykehjemmet er det store lokaler, men lokalitetene bærer noe preg av å være utbygget i etapper. Det er dermed noe utfordrende å ha et helhetsoverblikk over sykehjemmet. Dagens avdelinger er delt på to etasjer med utforming som en T. Nedre delen av T-en utgjør E-fløyen. Første og andre etasje i E-fløyen er avdelinger for demente. Videre er det en avdeling i hver etasje som utgjør den øverste streken i T-en. Dette er fløy A og fløy B. Avdelingen som er lokalisert i fløy 1B er en skjermet enhet med tre spesielle rom bygd for forsterket skjerming. Rommene er lydisolerte, og er beregnet for ressurskrevende, utagerende demente beboere. De resterende er somatiske langtidsavdelinger. Hver avdeling har en base, en spisestue og kjøkken. Dette fungerer etter vår vurdering rimelig bra på alle avdelingene. Det samme gjelder plassering av skyllerom og tøyrom, med unntak av E-avdelingene, hvor det er lite plass til skyllerommene mv. Gjennomgående er beboerrommene store og fine. Alle har opplegg for heis i taket, fine baderom og helheten i romutformingen fremstår som fin. I begge etasjene er det egne rom som er beregnet for pasienter med smitte. Ved disse rommene er det sluser og fasiliteter som gir mulighet for forsvarlig smittevernbehandling. I umiddelbar nærhet til sykehjemmet er det omsorgsboliger uten heldøgns bemanning. Brukerne her serves fra hjemmetjenesten. Ved sykehjemmet er det mange lokaler som er mer eller mindre disponert. Det er gode muligheter for andre tiltak, men rommene står i stor grad tomme. R6838 3

4 Totalt er det 48 pasientrom ved sykehjemmet. Pensjonistforeningen disponerer lokaler i underetasjen 1 dag hver 2 uke. Dagens organisering kan illustreres som følger: Roverudhjemmet Enhetsleder Merkantil Teamleder Teamleder Teamleder Agenda Kaupang 2.2 Beboere De fleste beboerne, både på langtids- og demensavdelingen trenger hjelp til alle dagliglivets gjøremål og til personlig pleie. Svært mange er rullestolbrukere og trenger hjelp i spisesituasjonen. Det er også tre egne rom for sterkt utagerende brukere som trenger ekstra oppfølging og skjerming. Beboerne ved demensavdelingen har en demensdiagnose som sin hovedlidelse, men kan ha somatiske lidelser i tillegg. Disse beboere er pleiekrevende, og skårer høyt på IPLOS på kartleggingen. Beboerne ved langtidsavdelingen har en somatisk diagnose som sin hovedlidelse, men kan ha en demenslidelse i tillegg. Dette medfører at mange av beboerne ved sykehjemmet har en eller annen demensdiagnose. Det er ingen aktivitør ved sykehjemmet, og det er personalet som har ansvar for aktiviseringen av beboerne. Det er avtale om fysioterapi på timebasis hver uke, men det er noe variabelt når vedkommende er til stede. Sykehjemmet har ikke egen ergoterapeut, men kontaktes ved behov. Det er ikke knyttet en fast nattevakt til E-avdelingene, men det er tilsynsrunder. Sengevarslingsutstyr fungerer ikke tilfredsstillende på disse avdelingene. 4

5 Nye Roverudhjemmet 2.3 Bemanning og organisering Sykehjemmet er i dag organisert med 6 avdelinger fordelt på 3 teamledere. Teamlederne har fag, personal og delvis økonomiansvar, og arbeider kun på dagtid. Fra blir det 2 teamledere i turnus med arbeid hver 3.helg. Økonomiansvaret er lagt til enhetsleder. Det er teamleder som har ansvar for den daglige driften, og som har ansvar for innleie av vikarer og liknende. Men det er enhetsleder som har ansvar for anvisning av regninger mv. Det er egne turnuser knyttet til hver avdeling og til natt. Det vil si 6 turnuser som er todelt, og en turnus for bemanningen på natt. Nattevaktene arbeider kun på natt, og hver tredje helg. Fordeling av årsverk er: Roverudhjemmet Plasser Årsverk grunnbemanning Andel natt Sum Pleiefaktor 1. etasje 17 15,41 1,8 17,21 1,01 2. etasje 17 11,89 1,8 13,69 0,80 E-avdelingen 14 11,47 1,8 13,27 0,94 Natt 5,3 Sum 48 44,07 14,72 0,91 Fire av plassene i 1. etasje er forsterkede med økt behov for bemanning Teamleder inkludert i bemanningen i 2. etg og E I administrasjonen er det 2 årsverk og 0,5 årsverk omplassert sekretær. Sistnevnte er ikke medregnet i budsjettet. Ellers består bemanningen av følgende årsverk: 1 etasje 2 etasje Avdeling E Teamleder 0,5 0,75 0,75 Sykepleier 3,1 1,9 0,8 Vernepleier 0,80 Hj.pl./oms. 9,22 6,99 6,76 Ufaglært 0,88 1,14 0,68 Vakant 2,21 0,85 1,44 Hj.pl./oms. Sum 15,91 11,63 11,23 I dag er det egne teamledere på demens (E og1b) og ved somatisk (1A, 2A og 2B) Antall personer på vakt ved hver avdeling er: Dag 1. A: 2 personer 1.B: 3 personer 1.A: 2 personer 2.B: 2 personer E.1 etasje: 2 personer E.2 atasje: 2 personer Teamleder er en del av den ordinaære bemanningen Kveld Natt 1.A: 2 personer 1B: 3 personer 2.A: 1 ½ person 2 B: 1 ½ person E 1. og 2. etasje: 2 personer hver 3 våkne nattevakter Bemanningen kan være ulik på grunn av turnusplanen. Helgvakt er kortere. R6838 5

6 Turnusen er oppbygget ved at alle jobber 3. hver helg, der er faste nattevakter, personalet jobber i utgangspunktet bare dag og kveld. På kveld er det to ansatte på hver avdeling. Årsaken til dette er byggets utforming og muligheten for å kunne dele personell. Sykepleier på vakt har alltid det sykepleierfaglige ansvaret på hele huset. Hun inngår i turnussen. Alle de såkalte hotellfunksjonene unntatt rengjøring og tilbreding av mat er lagt til pleiepersonalet. KKE leverer tørrmat, og ansatte tilbereder all tørrmat i avdelingene. Det er et problem knyttet til at tørrmaten blir tilbredt siste ukedag før servering. Det vil si at tørrmaten til mandag blir lagt fra KKE på fredag. Dette har ført til at de ansatte selv smører maten på avdelingene. Oppvarming av varmmat foregår i skap i plastemballasje på hovedkjøkkenet. Maten hentes i kjøkkenet av personalet på avd. Deretter er det pleiepersonellet som deler ut maten. Beboertøy, håndklær og kluter vaskes i vaskeriet i kjeller sammen med lintøy og arbeidstøy. KKE har ansvar for dette. Sykefravær Sykefraværet ved avdelingene på sykehjemmet har vært høyt. Det var i 2008 på over 15 %, men er nå redusert til 7,1 % i andre kvartal Samlet sykefravær for 2009 var sykefraværet på 10,3 % Økonomi og ressursbruk I budsjettet og regnskapet er det ikke et skille mellom de ulike avdelingene. Budsjettene viser kun sykehjemmet samlet. Når det gjelder merforbruk, er det dermed problematisk å se tallene i regnskapet. Måten ledelsen ved sykehjemmet har hatt oversikt over økonomien er bruken av ekstravakter i forhold til turnusplanen. Det har vært noe variabel oppfatning i hvordan teamlederne har arbeidet på dette området Regnskap og budsjett for 2009: Budsjett 2009: kr Regnskap 2009: kr Overforbruket i 2009 er på 2,644 mill. Årsaken er overforbruk på fastlønn. 2.4 Gnisten Gnisten er en opptrenings- og vurderingsavdeling som er hjemlet som institusjon, men er organisert under hjemmetjenesten, sone Brandvall. Ved Gnisten er det 5 plasser. Gnisten er samlokalisert med, og i en egen fløy av Holt hdo. Gnisten har tre enerom og et dobbelt rom. Rommene har god standard og størrelse med egne bad. Det er en liten stue ved Gnisten og treningslokaler til Gnisten er lite egnede. Alle pasientrom har takheis. Et av pasientrommene brukes i dag til vaktrom. Det er ikke andre muligheter for etablering av vaktrom i dag. Dette kan løses når korttidsplass ved hdo avvikles. Ved Gnisten er det knyttet 4,11 årsverk til enheten på dag, kveld. Behov for tjeneste på natt dekkes av nattbemanning ved Holt hdo. og kommer som et tillegg til bemanningen ved Gnisten på dag og kveld. Kompetansesammensetningen består av 1,71 årsverk sykepleiere og 2,40 årsverk hjelpepleier/omsorgsarbeider. 6

7 Nye Roverudhjemmet Brukere og bemanning ved Gnisten fordeler seg som følger: Ma Ti On To Fr Lø Sø Dag brukere Dag ansatte Kveld brukere Kveld ansatte Natt brukere Natt ansatte Holt hdo Holt hdo Holt hdo Holt hdo Holt hdo Holt hdo Holt hdo I tillegg er det tilknyttet ergoterapeut. 50 % stilling, fysioterapeut sa 50 % stilling Brukerne er i hovedsak somatiske pasienter, men det er i tillegg enkelte demente. I utgangspunktet skal ikke de som bruker Gnisten være demente. Brukere med demens uten demensdiagnose kan ha blitt tildelt plass ved Gnisten. Ved utskriving fra Gnisten følger tverrfaglig rapport fra Gnisten. Alle ansatte og alle enheter har tilgang til denne rapport for informasjon og videre oppfølging. Det meldes til fagkoordinator ved aktuell sone i hjemmebaserte tjenester når bruker reiser hjem. Ergoterapi og fysioterapi foretar hjemmebesøk ved behov for å tilrettelegge hjemmesituasjon, (skjer før hjemreise). Ergoterapi. og fysioterapi ved Gnisten rapporterer til andre ergoterapeuter og fysioterapeuter som følger opp brukeren i hjemmet. I forhold til brukere som har omfattende behov holdes tverrfaglige samarbeids og oppfølgingsmøter. De som følger opp brukeren i hjemmet, er ofte ikke den samme ergo-/fysioterapeut som har hatt ansvar for brukeren ved Gnisten. R6838 7

8 3 Forslag til ny organisering ved Roverudhjemmet I forslaget til ny organisering av Roverudhjemmet legges det opp til en deling av pasientgruppen i to. Det foreslås å etablere 17 plasser for demente og 24 plasser til korttid. Forslag til ny organisering kan illustreres som følger: Nye Roverudhjemmet Enhetsleder Merkantil Teamleder Demens Teamleder Korttid Agenda Kaupang 3.1 Ny lokalisering I første etasje foreslås en egen avdeling på 17 plasser for demente pasienter, og i andre etasje foreslås en egen avdeling for 24 korttidsplasser. I både første og andre etasje er det et smitterom med egen inngang. Disse rommene kan benyttes til pasienter med smitteproblematikk dersom dette viser seg nødvendig Første etasje Første etasje foreslås belagt med pasienter med demens. Her foreslås det å beholde de tre spesialbygde rom for skjerming som en del av en større avdeling. Rommene er lydisolerte, og er beregnet for ressurskrevende, utagerende demente beboere. Den enheten som tilhører E-avdelingen i første etasje foreslås omgjort til andre formål enn sykehjemsrom. Det kan være aktuelt å omgjøre dette til et bokollektiv for eldre, hvor premissene er at brukerne skal klare seg selv uten bistand til stell og pleie Andre etasje Andre etasje foreslås belagt med pasienter som har vedtak om korttidsplasser. Her foreslås det å innlemme E-fløyen som en del av avdelingen. I avdelingen vil det være naturlig at bemanningen fra Gnisten innlemmes som en del av ny avdeling. I gangen mellom dagens E-fløy og resten av andre etasje er det i dag en vegg med dør. Denne veggen foreslås fjernet for å få en åpnere løsning mellom fløyene. Disse endringene er imidlertid avhengig av tolkningen av brannforskriften. En nærmere vurdering av denne problemstilling vil avgjøres i løpet av våren. 8

9 Nye Roverudhjemmet 3.2 Beboere Beboerne ved demensavdelingen skal ha en demensdiagnose som sin hovedlidelse, men kan ha somatiske lidelser i tillegg. Brukere av korttidsavdelingen skal ha potensial for å komme tilbake til eget hjem eller omsorgsbolig etter endt opphold. Målsettingen med disse plassene er å tilby korttidsopphold med behandling, rehabilitering, gjenopptrening, fleksible ordninger slik at brukerne kan bo hjemme lengst mulig. Ved korttidsavdelingen er rehabiliteringsperspektivet spesielt viktig og det foreslås derfor å gi avdelingen noe økte ressurser til ergo/fysioterapi. 3.3 Bemanning og organisering Sykehjemmet blir organisert med to avdelinger, med ledere som har ansvar for økonomi, fag og personale. I det nye Roverudhjemmet anbefales det å ha teamleder på dagtid i uken. Økonomiansvaret blir lagt til enhetsleder, men det er teamleder som har ansvar for den daglige driften, og som har ansvar for innleie av vikarer, og liknende. Enhetsleder som har ansvar for anvisning av regninger mv. Nattevaktene arbeider kun på natt, med turnus hver tredje helg. Personalet på avdelingene arbeider hver tredje helg. Fordelingen mellom etasjene foreslås til: Tabell 1 Årsverk og pleiefaktor Roverudhjemmet Plasser Årsverk Andel natt Sum Pleiefaktor grunnbemanning 1, etasje - demens 17 15,34 2, ,06 2. etasje - korttid 24 19,06 2,66 21,7 0,91 Natt 5,32 Sum 41 39,72 0,98 I administrasjonen er det 2 årsverk. Ellers består bemanningen av følgende årsverk: Tabell 2 Kompetansesammensetting Demens Korttid Teamleder 0,5 1 Sykepleier 5,5 7 Hj.pl/oms 12 14,7 Sum 18 22,7 Ved demensavdelingen er det berammet inn 0,5 årsverk ledelse og ved korttidsavdelingen er det berammet inn 1 årsverk ledelse. Bemanningen bør bestå av 20 til 30 % sykepleiere med høyest andel sykepleiere i bemanningen på korttidsavdelingen. Det bør være tilgang på sykepleiere både på dag, kveld og natt. Ved demensavdelingen kan det med fordel være vernepleierressurser som et supplement til sykepleierressursene. Bemanningen kan være ulik på grunn av turnusplanen. Helgvakt er kortere. Turnusen bør være bygget opp med arbeid hver 3. hver helg, med faste nattevakter. R6838 9

10 I neste tabell viser vi bemanningsnormen for korttidsavdelingen: Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Dag Kveld Natt 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 I neste tabell viser vi bemanningsnormen for demensavdelingen: Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Dag Kveld Natt 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Alle de såkalte hotellfunksjonene unntatt rengjøring og tilbreding av mat er lagt til pleiepersonalet. KKE leverer tørrmat, og ansatte tilbereder all tørrmat i avdelingene. Oppvarmning av varmmat foregår i skap i plastemballasje på hovedkjøkkenet. Maten hentes i kjøkkenet av personalet på avd. Deretter er det pleiepersonellet som deler ut maten. Beboertøy, håndklær og kluter vaskes i vaskeriet i kjeller sammen med lintøy og arbeidstøy. KKE har ansvar for dette. Sykefravær Sykefraværet ved avdelingene på sykehjemmet har vært 10,3 % i 2009, og måltallet er at det skal reduseres. Vår anbefaling er at fraværet bør ligge på et nivå mellom 6-8 %. 3.4 Tilsynslege Det er i dag tilknyttet 0,32 årsverk legeressurser ved Roverudhjemmet, som utgjør 15 timer pr. uke fordelt på to leger. Ved nytt Roverudhjem bør legeressursene fordele seg som i dag, med to leger som har ansvar for hver sin etasje. Legene bør ha tilsyn ulike dager, og være tilgjengelige for hverandres pasienter. Det bør utarbeides en ny arbeidsinstruks som er tilpasset omleggingene i sykehjemmet. Videre bør det vurderes om dagens ordning med 60 % tilstedetid og 40 % beredskapstid for tilsynslegene skal fortsette. 60 % tilstedetid betyr at 9 av 15 timer går med til tilstedetid på sykehjemmet. De resterende 40 % er berammet til beredskapstid hvor det er mulig å tilkalle legen. 3.5 Budsjett for nye Roverudhjemmet For å beregne de kostnadsmessige konsekvensene ved foreslåtte omlegging har vi foretatt en sammenstilling av konsekvensene ved å endre Roverudhjemmet og flytte Gnisten. En vesentlig del av endringene knytter seg til endret inntektsgrunnlag knyttet til langtids eller korttidsplasser. Inntekten for en korttidsplass er ca. kr pr. år, mens inntekten ved en langtidsplass er ca. kr pr. år. 10

11 Nye Roverudhjemmet Budsjett Roverud 2010 Gnisten Sum Gnisten og Roverud Nye Roverud Sum lønn Inntekter vederlag langtid Inntekter korttid Sum brukerbetaling Totale rammer Sum besparelse Tabellen viser en samlet besparelse på kr 1.5 millioner ved full omlegging av 24 plasser til korttid. Omleggingen av sykehjemmet vil ta tid, og full effekt av endringene vil ikke skje før tidligst august Det vil si at inntektene fra vederlagsberegningen vil være høyere den første tiden i omleggingsfasen. 3.6 Omsorgstrappen Laveste Effektive OmsorgsNivå (LEON-prinsippet) tjenestemodell starter med et fundament som er selvhjulpenhet eller fullstendig egenomsorg. De fleste eldre i Norge befinner seg på dette nivået. Laveste trinn i omsorgstrappen er forebyggende arbeid, trygghetsalarm mv. og senere kan bruker få tilbud om tjenester oppover trappetrinnene i samsvar med økende behov. Til slutt kan de ende på det øverste trinn som er langtidsbehandling i bemannede omsorgsboliger, sykehjem. Et eksempel på omsorgstrappen etter LEON-prinsippet kan illustreres i følgende figur: Omsorgstrappen LEON-prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Sykehjem korttid Omsorgsbolig med heldøgns omsorg Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Trygghetsalarm AGENDA Kaupang Omsorgstrappen etter prinsippene i LEON Ved å arbeide målstyrt etter LEON-prinsippet, hvor man tar hele tiltakskjeden fra sykehuset og til kommunale tiltak, får man en eldreomsorg som er bedre tilpasset brukernes behov samtidig som den blir billigere for partene. I LEON-prinsippet er det en målsetning at brukerne av tjenestene skal bevege seg mellom nivåene i omsorgs R

12 trappa på en mer fleksibel måte. Det er kun de aller mest pleietrengende som skal ha tjenester på øverste nivå, innlegges i sykehus eller ha fast langtidsplass i omsorgsbolig eller institusjon. Mye av begrunnelsen for LEON-prinsippet er at dette samlet sett vil gi en bedre kvalitet til en lavere kostnad. Utvikling av nye organisasjonsformer med mer bruk av korttidsplasser mv. må derfor måles mot kravet om at tjenesten skal ha bedre kvalitet og være mer kostnadseffektiv. 3.7 Korttids- eller langtidsopphold i institusjon Flere og flere eldre ønsker seg trygghet som bistand når de blir eldre og får større omsorgsbehov. Samtidig er det et klart ønske om å ha en fleksibel tilpassing av bistanden og at en kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Dette betyr at kommunene i fremtiden må fokusere på tjenester som ivaretar ulike tjenester i tiltakskjeden. For kommunehelsetjenesten er det en stor utfordring å kunne møte nye pasientgrupper med oppdatert kunnskap og kompetanse hos personalet både i institusjonene og i hjemmesykepleien. Det er en trend at mye av behandlingen som før foregikk i sykehus gjøres nå i hjemmet eller på sykehjemmene, og det forventes ikke at denne trenden vil snu. Behovet for kompetanseoverføring mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten vil derfor sannsynligvis bare øke med årene. Et tiltak for å møte det økte behovet for spesialkompetanse i kommunehelsetjenesten er endring av strukturen på bruk av institusjonsplasser i kommunene. Behandlingslinje med eller uten korttidsopphold AGENDA Kaupang Behandlingslinje med eller uten korttidsopphold Ved å etablere et system i kommunene med god tilgang til korttidsplasser kombinert med fleksible botilbud i omsorgsbolig (HDO) vil en sikre samsvar mellom brukernes behov og brukernes ønsker. Et tilbud av tjenester på rett nivå vil sørge for bedre livskvalitet og best mulig grad av egenomsorg. En måte å betrakte dette på er at etableringen av korttidsavdelinger kan sees på som et alternativ til å etablere flere ordinære plasser i eksisterende tjenesteapparat. 12

13 Nye Roverudhjemmet Ved en riktig bruk av de ulike plassene kombinert med HDO-plasser vil en kunne bidra til at flere kan bo i egne hjem lengst mulig. Dette henger sammen med erfaringene om at framtidas brukere ønsker seg fleksible løsninger med tilstrekkelig trygghet og bistand uten at dette nødvendigvis er å bo fast i sykehjem. Ved å gjennomføre en omlegging av tjenestestrukturen kan kommunen redusere noe i det samlede antallet plasser med heldøgns omsorg/institusjon. Samtidig er det viktig at kommunen etablerer et dagtilbud til brukergruppen. Dagtilbud kombinert med hjemmetjeneste er en viktig premiss for at eldre brukere kan opprettholde et best mulig funksjonsnivå lengst mulig Korttidsplasser Ved ny korttidsavdeling vil det være pasienter som får ulike tilbud av korttidsopphold. Plassene er beregnet for de pasientene som kommer fra hjemmet eller rett etter sykehusopphold. Målsettingen med plassene er å hjelpe pasientene tilbake til deres optimale funksjonsnivå. Et viktig tiltak i denne sammenheng er god tilgang på ergoterapi og fysioterapi. Bistanden til pasientene bør videre tilpasses den enkelte brukers behov for rehabilitering, opplæring mv. Rehabiliteringsplassene er også beregnet for pasienter som kommer fra hjemmet eller rett etter sykehusopphold. Ved disse sengene skal det være et særskilt aktivt tverrfaglig miljø som samarbeider nært med fysio-\ergoterapi avdelingen og hjemmebaserte tjenester. Målsettingen er å hjelpe pasienter tilbake til deres optimale funksjonsnivå Kostnader ved korttid kontra langtidsopphold i institusjon Korttidsopphold De som flytter inn med avtale om korttidsopphold (under 2 mnd.) skal de første 60 kalenderdager pr. år betale kr. 125,- pr. døgn. Etter til sammen 60 dager kan det bli krevd vederlag som for langtidsopphold Langtidsopphold Hovedregelen for beregning av betaling for opphold er at det av folketrygdens grunnbeløp minus fribeløp p.t. på kr ,- pr. år, skal betales 75 %, og av øvrige inntekter 85 %. Det betales ikke noe av selve formuen. De som flytter inn i institusjon for langtidsopphold skal normalt betale for oppholdet etter 1 måned, beregnet fra innflyttingsdato. Ved direkte overflytting fra annen institusjon blir friperioden kortere, eller faller helt bort Inntektsvariasjonen mellom langtid og korttidsopphold I neste tabell viser vi inntektsvariasjonen mellom korttidsopphold og langtidsopphold i institusjon. I beregningen av inntektsgrunnlaget ved langtidsopphold har vi lagt til grunn faktiske inntekter i snitt pr. bruker inneliggende i institusjon. Inntekt pr. år Inntekt pr. mnd. Inntekt pr. døgn Korttidsopphold pr. plass Langtidsopphold pr. plass Tabellen viser at inntektsgrunnlaget for en langtidsplass er langt høyere enn inntektene ved et korttidsopphold. Differansen utgjør kr ,- pr. seng/plass i sykehjemmet. R

14 Ved Roverudhjemmet er det beregnet en omgjøring av 24 senger. Dersom vi legger til reduserte inntekter på 7 plasser, bli dette et samlet innteksttap på ca. kr 2.5 millioner kroner. Den reduserte inntektsgrunnlaget må imidlertid ses i sammenheng med at kommunen får korttidsplasser og at kommunen da vil kunne klare seg med et lavere antall institusjonsplasser. 3.8 Demensutvikling I dag finnes det om lag personer med demens i Norge. Forekomsten av demens er stigende med økende alder. Forekomsten av demens i aldersgruppen år er 0,9 %, stiger til 17,6 % i aldersgruppen år og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom. Fra rundt 2020 må vi regne med en kraftig vekst i antallet innbyggere over 80 år. Gruppen 90 år og eldre vil allerede de nærmeste årene vokse kraftig. Forutsatt at forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antallet personer med demens være doblet innen Samfunnsutgiftene i forbindelse med demenssykdommene er høye, og vil bli høyere fordi stadig flere vil rammes i årene framover. Demens utvikler seg gradvis, en prosess som kan vare fra noen få år til omkring 20 år. Vanlig forløp regnes som år. Det er store individuelle variasjoner. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil den syke bli avhengig av hjelp fra andre. Den viktigste faktoren som disponerer for Alzheimers sykdom og demens er aldring. Jo eldre vi blir, jo større er sjansen til å få en demenssykdom. Demens grunnet sykdom i hjernens blodårer er knyttet til risikofaktorer vi utsetter oss for gjennom hele vårt voksne liv. Røyking og feilaktig kost øker risikoen for karsykdom. Hjerneslag er en forutsetning for denne formen for demens. Ubehandlet høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes er de viktigste risikofaktorene. Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan du kan forebygge demens. Det viktigste forebyggende tiltaket er å spise og leve sundt, være engasjert og ha et aktivt liv. Gode tjenester for personer med demens er individuelt tilpasset den enkelte, i den fasen av sykdomsutviklingen personen befinner seg i. Prinsippene for gode tjenester er å bygge tilbudet rundt vedkommendes egne funksjoner slik at det gir størst mulig grad av egen mestring. Dette innebærer blant annet organisering av tjenestene slik at den enkelte har få og kompetente personer å forholde seg til i et oversiktlig og tilrettelagt boligmiljø. Et av de viktigste tiltakene i arbeidet med demente pasienter er et tilrettelagt dagtilbud for personer med demens enten i dagsenter, som bistand i eget hjem eller i institusjon. Kongsvinger har frem til i dag sentrert mye av arbeidet med demente til institusjonsplasser. For å få et best mulig arbeid med demente er det viktig at det kognitive nivået hos brukerne styrkes best mulig. En kombinasjon av hjemmebasert omsorg, dagtilbud og korttidstilbud anses som et bedre tiltak enn å gi brukerne tilbud om langtidsplass i skjermet enhet for tidlig. En demenssykdom er en progredierende tilstand som vil si at den som rammes vil fungere dårligere og dårligere og til slutt bli helt hjelpeløs. Det finnes ikke noen form for behandling som kan stoppe progresjonen. Vridningen kommunen vil arbeide etter fremover er et større vekt på forebyggende arbeid knyttet til tilrettelagte tilbud i hjemmet. Det betyr at de brukerne som kan bo hjemme i et miljø som gir grunnlag for stor grad av egen mestring skal styrkes. I neste figur viser vi den teoretiske utviklingen av bistandsbehovet hos demente. 14

15 Nye Roverudhjemmet Demensutvikling og ulike bistandstilbud AGENDA Kaupang Filosofien bak endringene i Kongsvinger er at pasientene skal tilbys et nivå som er tilpasset behovet. Det innebærer en balanse mellom forebyggende arbeid og døgnkontinuerlig omsorg. Tilrettelagt dagtilbud for personer med demens i dagsenter, forventes å ha en gunstig effekt for brukerne. Kongsvinger har frem til i dag sentrert mye av arbeidet med demente til institusjonsplasser. Dette er en løsning som både er kostbar og som ikke god nok kvalitet. 3.9 Ergoterapi og fysioterapi Kongsvinger kommune har valgt å organisere ergoterapi og fysioterapi i pool under helse. De enkelte terapeutene arbeider direkte ut mot ulike tjenestesteder. Hvordan kommunene velger å organisere disse støttetjenestene varierer. Enkelte kommuner velger å organisere ergoterapi og fysioterapi sammen med eksempelvis korttidsavdeling. Vår vurdering er at det for driften av korttidsavdelingene er helt vesentlig at det er god tilgang til denne tjenesten og at samarbeidet fungerer bra. I denne sammenheng er det viktig at ressursene opplever en nærhet og et tett samarbeid med den øvrige pleiebemanningen. For å løse dette er det viktig at ergoterapeutene og fysioterapeutene som skal arbeide ved Roverduhjemmet møter opp på sykehjemmet. Dersom ergoterapi- og fysioterapiressursene som arbeider på sykehjemmet og i hjemmetjenesten, er organisert ved korttidsavdelingen på Roverudhjemmet vil en trolig sikre faglig samarbeid og forankring mellom korttid og hjemmetjeneste best mulig Hjelpemiddelhåndtering Kommunen har nylig vedtatt en ny organisering av hjelpemidler. Hovedlagret for hjelpemidler forblir på Hebergheimen. Men det blir et hjelpemiddellager på Roverudhjemmet som skal disponeres av Roverudhjemmet og hjemmebaserte tjenester, sone Brandval. Ved Roverud er det mye ledige lokaler i kjelleren som kan benyttes til formålet. Dette er positivt både i forhold til hjemmetjenesten, men trolig R

16 også i forhold til samhandlingen mellom korttidsavdelingen og hjemmetjenesten Tildeling av plasser Søknad om korttidsplass og langtidsplass i institusjon skal behandles av tildelingsteamet. Saksbehandler innhenter nødvendige opplysninger og vedtak blir fattet i inntaksteamet. Saksbehandlingstiden er vanligvis 14 dager, og søker må tilfredsstille kommunale retningslinjer for tildeling av opphold i institusjon. Alle aktuelle hjelpetiltak må være utprøvd eller være vurdert, men behovet for medisinsk behandling og sykepleie tilsier likevel heldøgns omsorg i institusjon Tildeling av korttidsplasser/rehabiliteringsplasser Korttidsopphold skal gi personer - som på grunn av helsesvikt ikke kan ta vare på seg selv - mulighet til opptrening, slik at de igjen kan fungere i hjemmet. Oppholdet skal forebygge langtidsinnleggelse. Korttidsopphold kan også gis i tilfeller hvor det er behov for observasjon/vurdering. Korttidsopphold i institusjon kan innvilges etter en helse- og sosialfaglig vurdering dersom: Søkeren har akutt behov for døgnkontinuerlig pleie- og omsorg Søkeren har et midlertidig behov for døgnkontinuerlig pleie og omsorg Søkeren har behov for observasjon/utredning Korttidsopphold kan forebygge langtidsinnleggelse Søkeren er utskrivingsklar fra sykehus og har behov for rehabilitering før hjemsending Korttidsoppholdene er vanligvis av to ukers varighet. Opphold kan i spesielle tilfelle utvides noe, saksbehandler gjør da en ny behovsvurdering i samarbeid med sykehjemmet Tildeling av demensplasser Eldre, pleietrengende som har behov for medisinsk- og sykepleiefaglig oppfølging og stell gjennom døgnet. Andre aktuelle hjelpetiltak skal være utprøvd eller vurdert. Helsesvikten må ha et omfang som hjemmesykepleie og/eller korttidsopphold ikke kan kompensere Langtidsopphold som demensplasser i institusjon kan innvilges etter en helse- og sosialfaglig vurdering dersom: Alle aktuelle hjelpetiltak må allerede være utprøvd eller vurdert Det ikke er mulig å tilrettelegge for en forsvarlig bosituasjon i eget hjem eller omsorgsbolig Behovet for medisinsk behandling og sykepleie tilsier likevel heldøgns omsorg i institusjon Søkeren har behov for døgnkontinuerlig pleie- og omsorg Tilbud om langtidsplass for demente skal kun skje dersom bruker ikke kan bo i eget hjem eller i tilpasset bolig. Det skal ha vært vurdert om bruker kan bo med et tilrettelagt tilbud i hjemmet Fremdrift i endringsprosessen For å kunne gjennomføre endringene i tråd med intensjonene i omstillingsprosessen er det av stor betydning at det ikke tildeles langtidsplasser i andre etasje ved Roverud. De plassene som skal tildeles her skal være korttidsplasser. 16

17 Nye Roverudhjemmet Ny avdelingsstruktur inkludert ny turnus bør være på plass 15. august. Måltall for endringsprosessen 15. november 2010 bør 1/3 av plassene ved korttidsavdelingen være korttidsplasser 15. mars 2011 bør 2/3 av plassene ved korttidsavdelingen være korttidsplasser 15. august 2011 bør alle plassene ved korttidsavdelingen være korttidsplass Den resterende delen av E-fløyen fases ut etter samme tidsintervall som nevnt over En av dagens plasser i andre etasje ved Roverudhjemmet selges til annen kommune. Dette forblir en salgsplass ut 2010, men inngår som en egen plass fra årsskiftet R