Mandal videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mandal videregående skole"

Transkript

1 Energi og effektanalyse for: Mandal videregående skole Bygg Byggeier Bygg navn Sted Vest-Agder Fylkeskommune Mandal videregående skole Mandal Rådgiver Utarbeidet av Nettkonsult AS Adresse Stoaveien 14 Sted Utførende rådgiver: Stoa, Arendal Telefon Prosjektleder/rådg. Sted/dato: Egbert Bak Dato

2 Innholdsfortegnelse FORORD 3 Slettet: 2 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG Bygningene Andre virkninger Økonomiske vurderinger 5 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK Tiltaksbeskrivelse Anbefalt videre fremdrift 23 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK Energibruk før og etter enøk Effektuttak før og etter enøk Total energikostnad før og etter enøk Energibruk sammenlignet med normtall Priser på energi og effekt Energiberegninger 27 VEDLEGG A:ADRESSELISTE 28 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER 29 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) 30 VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT 31 VEDLEGG E: ENERGIVURDERING 33 VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER 35 VEDLEGG G: EFFEKTKURVER Total prioritert energiforbruk Total uprioritert forbruk mlr bygg 6, 2 og ventilasjon Prioritert kraft mlr. nr bygg ukjent Prioritert kraft mlr. nr bygg 2, 3, 4 og Prioritert kraft mlr. nr , bygg Prioritert kraft mlr. nr , bygg 1 48 Side 2 av 50

3 FORORD Denne energivurderingen inngår som en del av prosjektet Energiomlegging i mindre næringsbygg som blir støttet av Enova SF. Prosjektet er et nettverksamarbeid som skal ha en varighet på ett til halvannet år. Bakgrunnen for at Søgne videregående skole er valgt ut er at skolen har et energiforbruk som ligger vesentlig over normtallet. Vurdert teoretisk besparelsespotensialet er cirka KWh/år. Agder Energi Nettkonsult AS står som organisator av nettverket og skal være pådriver og tilrettelegger av aktivitetene som inngår i prosjektet i oppdrag av Vest-Agder Fylkeskommune. Kontaktperson for Vest-Agder Fylkeskommune er: 1. Roald Torkelsen 2. Christian Danielsen Kontaktperson for Agder Energi Nettkonsult AS er: 1. Egbert Bak Foreslåtte tiltak i denne rapporten er basert på tilgjengelig dokumentasjon og befaring av bygningene i samarbeid med driftsoperatør Ola Tom Refsnes. Foreslåtte tiltak som kommer fram i denne rapporten må betraktes som veiledende for å gi et godt grunnlag for videre bearbeiding. Arendal, 5 februar 2007 Egbert Bak Energirådgiver/prosjektleder Side 3 av 50

4 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG 1.1 Bygningene Mandal videregående skole har vært en kombinert videregående skole siden Den er sammenslått av tidligere Mandal gymnas, Mandal handelsskole, Mandal yrkesskoler og AMO-senteret. Siden 1996 har skolen vært geografisk samlet. I tillegg til den ordinære videregående opplæringen har skolen også et kurssenter, Kurssenteret tilbyr undervisning for voksne. Skolen har ca 800 elever, 110 pedagoger samt 30 andre ansatte. Følgende områder undervises i: Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Oversikt over bygninger. Bygg Bruttoareal i m 2 Oppv- areal i m 2 Byggår Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Bygg Total Total oppvarmet areal er vurdert til m Andre virkninger Vurderte tiltakt er basert på befaringen, tekniske manualer, tegninger og informasjon som er gitt av vaktmester Per Hansen og Ola Tom. Side 4 av 50

5 1.3 Økonomiske vurderinger Komplett økonomisk oversikt med tiltakene i prioritert rekkefølge er lagt under vedlegg D Side 5 av 50

6 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK I avsnitt 2.1 til og med 2.5 er de anbefalte enøk-tiltak for byggene listet opp. 2.1 Tiltaksbeskrivelse Vurdering av å utvide eksisterende sentraldriftskontrollanlegg (SD anlegg) Oversikt over dekning av transmisjonstap. Bygg Ventilasjon vannbåren ettervarme Ventilasjon elektrisk ettervarme Oppvarming med vannbårenvarme Oppvarming med panelovner Vurdert oppvarmet areal i m 2 Bygg 1 1 stk / Bygg 2 1 stk 1 1/3 1 2/ Bygg 3 1 stk 2 1/ Bygg 4-2 stk 1-1/ Bygg / Bygg 6 3 stk 1 1/ Bygg Bygg 8-3 stk - 1/ Bygg / Bygg / ) Styrt av eksisterende SD anlegg 2) Styrt av egen el-kjel på 90 kw som leverer varmt vann til ettervarme batteri.. 3) Enkel termostat styring per lokal. Lokal termostat (kan) overstyres av en fellestermostat per etasje for å realisere nattsenking. 4) Enkel termostat styring per lokal. Bygg 3 er bygget ut med Moelven moduler og har eget ventilasjonsaggregat og elektrisk oppvarming. Styring av oppvarmingsbehov som ikke er tatt med i SD anlegg. Vurdert andel til oppvarming er 55 % av total energiforbruk, dette utgjør cirka kwh/år eller 109 kwh/år/m 2. Oppvarmet areal som i dag ikke blir styrt av eksisterende SD anlegg er cirka 4066 m 2. Ved å koble oppvarmingsutstyr til sd anlegg er det mulig å behovsstyre oppvarmingen i henhold til skolens kalender. Inntemperaturen kan da senkes utenom brukstiden med cirka 3 grader på ukedager og i helgene/ferier med cirka 5 grader. Dette gir en besparelse på cirka % av total oppvarmingsbehov som ikke blir styrt SD anlegg. Styring av effekt forbruk Per dags data er det ingen effekt styring på skolen. Hvis nåværende SD anlegg blir utvidet til å styre hele varmeanlegg må det tas med effektstyring. Når nattsenking tas i bruk er det flere varmekursen som krever effekt samtidig. Hvis denne effekten ikke styres effektiv kan utgiftene til effektkostnader øke betraktelig. Side 6 av 50

7 Tiltak: 1. Utvidelse av SD anlegg Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Styring av effektuttak og energiforbruk til oppvarming. Utvide SD anlegg med effektstrying Effektstyring gir muligheter for å styre innkoblingstid av tilkoblet utstyr i forhold til en forhåndsinnstilt protokoll. Ved å redusere antall innkoblinger og innkoblingstid med høyeffekt kan effekttoppene reduseres med cirka %. Måle med effektstyring er å redusere effekttoppene som skapes av effektkrevende utstyr. Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. For Mandal VGS må det være mulig å redusere effekttoppene med cirka 140 kw. Effektkostnader reduseres med cirka kr/år Utvide SD anlegg med temperatur styring for hele skolen. Ved å redusere inne temperatur med cirka 3 ºC i snitt utenom brukstiden kan energikostnader reduseres med cirka 15 % på fyringsutgifter. Antatt besparelse er cirka kwh/år Generellt Før man setter dette tiltaket i gang dette tiltak er det viktig å få konkrete priser for et komplett SD anlegg. Redusert arbeidstid for å drifte teknisk anlegg er ikke tatt med i besparelsen. Følgende styringen tas med i et enkelt sd anlegg. energioppfølging temperatur styring effektstyring ventilasjonsaggregater Eventuell lysstyring (fellesbelysning) Eventuell snøsmeltingsutstyr Muligheter for fjernstyring Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh 140 KW kr (ex mva) kr (ex mva) må innhentes pris. kr (ex mva) 4,4 år Side 7 av 50

8 Tiltak: 2 Energioppfølging Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. For å få energiledelse til å fungere er det nødvendig med energioppføling. For å forbedre forbruksoversikten til Mandal videregående kan det være en god start å benytte seg av den måleoppdeling fra Agder Energi. Fordeling kan se ut som følgende: målenr up kraft målenr pr kraft målenr pr kraft målenr pr kraft målenr pr kraft forbruk fra oljekjel omregnet i kwh For kunne sammenligne forbruk fra disse energiblokker må riktig oppvarmet areal kobles til nevnte målere. Etter at dette er gjort er det mulig å sammenligne forbruk per m 2 per energiblokk.. Innføring av EOS kan gjøres på følgende måter: 1. Manuell ved å notere hver uke energiforbruk og ukesmiddeltemperatur som blir lagt inn i en såkalte ET kurve. 2. Via et webbasert energioppfølgingsprogram 3. Via et exel regnark program 4. Via SD anlegg. Erfaringsmessig er en besparelse på 2-5 % av total energiforbruk en reel utgangspunkt Se også vedlegg C Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) alt etter hva man velger kr (ex mva) < 1 År Side 8 av 50

9 Tiltak: 3 FDV. manual Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse/økonomisk. Beskrivelse: Ved befaring av Mandal VGS var driftsmanualene og tegninger nokså mangelfullt eller total fraværende. Gode driftsmanualer er alltid viktig men særlig for Mandal vgs er det etter vårt syn nødvendig med gode driftsmanualer. Anleggene er nokså sammensatt og uoversiktlig. Hvis ansvarlig person(er) blir syk(e) eller går av med pensjon er det en betydelig jobb å sette seg inn i alle tekniske detaljer. Driftsmanualen skal innholdet en total oversikt over teknisk utstyr på en lett fattelig måte for en ansvarlig driftsoperatør. Det som etter vårt syn må være med som minste standard er: Oversikt / betjenningsinstruks / plassering for: el - fordelerskap varmtvannsanlegg Styring av ventilasjonssystemer snøsmeltanlegg utelys Service avtaler/kontaktpersoner nattsenking av varmeanlegg felles belysning (eventuell redusert lys på kvelden) oppdaterte tegninger (IN SITU) driftsjournal Mappen for Forvaltning, Drift og Vedlikehold skal være kunnskapskilden for byggets driftspersonale. Når en slik mappe er laget, resultere dette i et bedre tilsyn/kontroll/forståelse for anleggenes drift Dette gir erfaringsmessig en kostnadsreduksjon i driftingen av anleggene Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) 1,1 år Side 9 av 50

10 Tiltak: 4 Styring av belysning (generelt) Prioritet: Energibesparelse Tiltakstype: eksempel Beskrivelse: Ved å installere en bevegelsessensor er det forholdsvis enkelt å styre belysning i lokaler/toaletter. Kostnader for en enkel styring inklusiv montasje er cirka kr kroner per bryter. Arealet som styres må være innfor rekkevidde av sensoren og kun en engang. (Lyset slår seg av hvis den ikke registrer bevegelser). Hvert rom må vurderes hver for seg om det er mulig å styre belysningen og om dette er hensiktsmessig. Hvis det velges for et sentralt driftskontroll anlegg er det mulig å integrere styring av belysning. Generell er inntjenningstid for styring av en enkel lysstyring er cirka 2 3 år. Årlige besparelser: Energi: 1000 kwh Effekt: KW Årsbesparelse: 640 kr (ex mva)/ lokal 80 m 2 Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 1500 kr (ex mva) kr (ex mva) 2-3 År Side 10 av 50

11 Tiltak: 5. Bygg 6 vent-aggregat Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Bygg 6,- Oppført i 1996 Bygget har 3 ventilasjonsaggregat med totalt ca m3/h behandlet luftmengde. Aggregatene har ens utrustning med; vifter med remdrift og kryssvarmeveksler. Anlegg har en-hastighets motor på viftene, Anlegg og har to-hastighetsmotorer. Kryssvekslerne har vært innmontert i ca 10 år. ABB har i serviserapport omtalt hull i filter!! Rengjøringsprosedyre for krysvekslerne er ikke gjennomført. Temperaturvirkningsgraden for samtlige vil neppe utgjøre mer enn CA 55%. Driftstid er fra 7.30 til i ukens virkedager. I skolen fridager og ferier skal anleggene stå. Denne rutinen kan svikte, særlig under s.k. bevegelige enkelt-fridager som faller utenfor programmert rutine. Det årlige energiforbruk for anleggenes varmebatterier til luftbehandling utgjør ca kwh/år. Viftedriften utgjør ca kwh. Samlet energibruk CA kwh/h pr år eller CA. kr (oljepris/kjelvirkningsgrad m.v.). Dette er ikke en enøk-optimal drift. Valg av kryssvarmevekslere for Aggregatene og er et energiteknisk uheldig valg. Tiltak. 1. Ventilasjonsaggregat Ventilasjonsanlegget ventilerer 6 klasse/undervisningsrom og birom samt bibliotek og to lesesaler Total behandlet luftmengde CA 14,.000 m3/h hvor av lesesal/bibliotek utgjør CA m3/h. Anlegget har kun en hastighetsmotorer på viftene. Energiforbruk er ca kwh/år som kjelevannsleveranse og ca kwh/år som primærkraft til viftedrift.,- totalt kwh eller CA kr pr år Forslag. En omlegging av viftedriften til frekvensstyrt drift med trykkregulering for behovsstyrt ventilering kan redusere energiforbruket for anlegget. Montering av behovsstyrt ventilering mot CO2-nivå i for eksempel lesesaler og bibliotek samt klasse/undervisningsrom bør kunne redusere anlegget til en gjennomsnittventilering på ca m3/h (ett forsiktig anslag). Årsforbruk blir da CA 30,000kWh/år til vannvarme og CA kwh/år i viftedrft. Energibesparelse CA ( ) kwh/år.v Anleggskostnad frekvens/trykkstyrt viftedrift vil utgjøre ca kr for VAV-regulator,- spjell/motor og for CO2 reg. Ca (13.000x5) =kr Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) 7,2 år Side 11 av 50

12 Tiltak: 6. Vent-aggregat (bygg 6) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsanlegget ventilerer kantine og fellesareal. Total behandlet luftmengde CA 16,.000 m3/h hvor av 8000 m3/h ventilerer fellesareal og 8000m3/h til kantine.anlegget har tohastighetsmotorer, 1/1 og 2/3 hastighet, på viftene. Viftene går i full hastighet fra 7.30 til Energiforbruk er ca kwh/år som kjelevannsleveranse og ca kwh/år som primærkraft til viftedrift.,- totalt kwh eller CA kr pr år Forslag. Enkel utbedring. altn 1. Lokalenes store arealer og romvolum, samt periodisk bruk, kan langt på vei gi et reelt ventilasjonsbehov som ligger ned mot ca 55-60% av totalluftmengden. Dette tilsvarer 2/3 drift på aggregatet. Ved denne luftmenge kan imidlertid ventilasjonseffektiviteten bli redusert ved forkortet kastelengde på omrørings-tillufts-ventiler. Dette kan avhjelpes ved at deler av ventilen avstenges på kanalnettet slik at aktive ventilers luftkastelengde opprettholdes. Enkel utbedring Altn 2. Alternativ kan enn omlegging på driftautomatikken som sikrer undertemperatur på ca 2C i forhold til romtemperatur også være en vei å gå for bedret ventilasjons-effektivitet For å sikre fullt luftskifte ved behov, kan en CO2 føler så gi beskjed om full hastighet på viftene for en innstilt driftstid Kostnader for gjennomføring av ovennevnte tiltak vil variere fra ca kr kr Altn 2 er billigst, men altn 1. gir klart den beste ventileringseffektivitet. Løsning som altn1. Energibesparelse ( ) kwh eller kr Anleggskostnad kr ,- Kopst/benefit 2,5år Altn 3. En omlegging av viftedriften til frekvensstyrt drift med trykkregulering for behovsstyrt ventilering kan redusere energiforbruket for anlegget vesentlig, samtidig som det ventileres godt når behovet i enkelt perioder kommer opp. Montering av behovsstyrt ventilering mot CO2-nivå i fellesareal og kantine. bør kunne redusere anleggets gjennomsnittventilering til ca m3/h. Årsforbruk blir da CA 22,000kWh/år til vannvarme og CA kwh/år i viftedrft. Energibesparelse CA ( ) kwh/år. Anleggskostnad frekvens/trykkstyrt viftedrift (i.flg vent.entr. G.K) kr VAVregulator,- spjell/motor og CO2 reg. Ca (13.000x5) =kr Årlige besparelser: Dette gjelder alternativ 3 Energi: kwh Effekt: KW (kr ,--) Årsbesparelse: kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kr (ex mva) Må vurderes. kr (ex mva) 3,9 År Side 12 av 50

13 NB. Aggregatene og er fabr PM-luft type RA-20. Disse er s.k. enhets aggregat, d.v.s. at vifter, spjell, energigjenvinner og filter er bygget inne i et felles kasse. De er altså ikke oppdelt i kassett-moduler som skrues sammen i vifterommet Dette gjør det i det nærmeste umulig å skifte fra kryssvarmeveksler til roterende entalpiveksler,- et nytt aggregat blir billigste løsning. Hadde det imidlertid vært montert type BA (sammenbygde enhetsmoduler) slik som i aggr i bygg 2., kunne ombygging til roterende entalpigjenvinner gi et godt enøkresultat. Side 13 av 50

14 Tiltak: 7. Vent aggregat (bygg 6) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsanlegget ventilerer kjøkkenregion. Total behandlet luftmengde CA m3/h hvor av m3/h ventilere storkjøkkene 1 og2..resterende luftmengde, 7000 m3/h ventilerer service rom til disse. Anlegget har tohastighetsmotorer, 1/1 og 2/3 hastighet, på viftene. Det er ingen mulighet for overstyring av driftsautomatikk fra kjøkken, til 1/1 og 2/3 hast. Erfaring fra drifts personell tilsier at viftene i hovedsak går i full hastighet fra 7.30 til Enkel utbedring Altn 1 Rutiner ved kjøkkenseksjonen for overstyring av viftedriften til 2/3 hastighet kan bedres. En bevisst 2/3 drift som driftsgrunnlag aggregatautomatikk med pålagt manuell oppkjøring til full hastighet ved behov bør kunne redusere fulldrifts-andelen til CA 3 timer pr dag. Dette vil gi en energibesparelse på Ca kwh/år. En 25 % kapasitets økning for ventilering av enkeltrom som oppvask/grovkjøkken og vaskerom vil neppe gi merkbar avtrekkskapasitet over damphetter,- så vel som det sikrer god ventilering også med 2/3 drift. Energibesparelse kwh Anleggskostnad k r Altn 2. En omlegging av viftedriften til frekvensstyrt drift med trykkregulering for behovsstyrt ventilering kan redusere energiforbruket for anlegget vesentlig, samtidig som det ventileres godt når behovet i enkelt perioder kommer opp. Montering av VAV-spjell med motor for ventilering av de to produksjonskjøkken som bruker ca 70 % av anleggets totale luftmengde vil kunne ventilere disse etter produksjonens behov, samtidig kan fullt luftskifte i de øvrige bi-rom opprettholdes. I snitt bør dette medvirke til en halvering av luftskiftet over dagen Dagens forbruk vil utgjøre ca kwh/år til vann-varmebatteriet og ca kwh til viftedrift.. Samlet besparelse vil da utgjøre CA kwh/år Årlige besparelser: Dette gjelder alternativ 2 Energi: kwh Effekt: KW Årsbesparelse: kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kr (ex mva) kr (ex mva) 4,6 År Side 14 av 50

15 Tiltak: 8. Vent aggregat bygg 1 (byggeår 1996) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Bygget har 1 ventilasjonsaggregat, anlegg , med totalt ca m3/h behandlet luftmengde. Anlegget er montert i 1997 Aggregatet har vifter med remdrift og batterivarmeveksler med ca 20% glykol innblandet i vannstrømmen. Det er to-hastighets motor på viftene. Bruk av batterigjenvinner stiller krav til filter og tettheten i innramming av dette. Svikt her kan medføre partikkel avsetting på batteri-alu.- lamellene Dette reduserer temperaturvirkningsgraden pågjenvinner. Serviserapport fra ABB omtaler funn av huller i avtrekksfilteret (2/10-01) Rengjørings prosedyre for gjenvinner er ikke gjennomført. Temperaturvirkningsgraden for denne forutsettes å utgjøre CA 40% Driftstid er fra 7.30 til i ukens virkedager. I skolen fridager og ferier skal anleggene stå. Denne rutinen kan svikte, særlig under s.k. bevegelige enkelt-fridager som faller utenfor programmert rutine. Ifølge vaktmester har alle rom som betjenes av ventilasjonsanlegget full bruk over skoledagen. Behovsstyrt ventilering her er uaktuell. Det årlige energiforbruk for anleggenes varmebatterier til luftbehandling utgjør ca kwh/år. Viftedriften utgjør ca kwh, hvorav ca 50 % utgjør tilskuddsvarme til luftstrømmen. Samlet energibruk CA k Wh/h pr år eller CA kr (oljepris/kjelvirkningsgrad m.v.) Årsak til valg av batteriveksler må være manglende høyde i aggregatrom for et sammenbygd aggregat. For å få en temperaturvirkningsgrad på opp mot % er det avgjørende med en rutinemessig rengjøring av batterienes lameller. En bedring på temperaturvirkningsgraden med 5 % gir en års besparelse på ca 5500 kwh Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW 3685 kr (ex mva) 1500 kr (ex mva) kr (ex mva) < 1 År Tiltak: 9. Vent aggregat (bygg 2) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Er utgått på grunn av endring Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) År Side 15 av 50

16 Tiltak: 10. Vent bygningsdel syd/vest. Prioritet: Tiltakstype: forbedret inneklima Beskrivelse: Bygningsdel mot syd/vest. Klasserom/verksted har ikke balansert ventilering, - kun avtrekk med et antatt luftskifte på ca 1800m3/h Avtrekksviften ventilerer etter behov og kjøres med av/på reguleing fra verkstedslokale. Verkstedslokaler for elektro-undervisning, i samme bygningsdel, har avtrekksvifte som arbeider etter behov og styrers med av/på regulering fra lokalet. Luftmengde ca 2000 m3/h Her er montert ( i 92) ett tilluftsaggregat (aerotemper) på vegg med uteluft/omlufts-del. I flg. brukerne er denne ikke/minimalt i bruk. Energiforbruk for ventilering av verkstedslokaler vil med disse små luftmengder gi et årsforbruk på ca kwh/år Dette er ikke hele sannheten,. den minimale mekaniske ventilering indikerer en vesentlig utlufting med dører/porter og vinduer. Størrelsen her må bli et (forsiktig) gjettverk, men energibruken totalt sett bør kunne dobles. Tiltak Ventilering av denne del av bygget må utbedres for å kunne ivareta gjelden retningslinjer for ventilering av skolebygg. Fullverdig ventilasjonsanlegg her utgjør ca m3/h som balansert ventilering og energigjenvinning. Bruk av kryssvarmeveksler vil være riktig valg. Dette gir et energiforbruk på ca kwh/år inkludert ekstra viftedrift medregnet. Sparepotensiale er ca kWh/år (eller mer!) NB. Imidlertid; Enøkverdien gir delfinansiering av nødvendig utbedring av inneklima og utgjør ca kr eller kapitalisert til ca 40 % av investeringen i nyanlegg. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) år Side 16 av 50

17 Tiltak: 11. Vent-anlegg bygg 3 (på taket) tiltak 1 Prioritet: Tiltakstype: Økonomisk Beskrivelse: Anlegg fra Aggregatet har roterende entalpivarmeveksler og vannvarmebatteri med varmtvann fra elektrisk elementkjel montert like ved. Behandlet luftmengde ca m3/h.. Det er eget avtrekkanlegg for WC-rom til avkast over tak,- ca m3/h. Det er i ca 2002 framført vannvarme med radiatorer til bygget. Elementkjelen på 90 kw som bruker primær el-kraft er ikke blitt koblet ut???? Tiltak Vannvarmebatteriet i ventilasjonaggregat må tilkobles vannvarme leveransen fra fyrrom.(oljekjel/uprioritert kraft). Effekten på prioritert kraft reduseres med cirka 45 kw Anleggskostnader for tiltaket forutsetter at tilstrekkelig dimensjon er i ivaretatt på fordelingsledninger som er lagt i etasjen under. Dette sammen med eventuel justering av vannstrøm og T. Årlige besparelser: Energi besparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh 45 KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,2 kr (ex mva) år Tiltak: 12. Vent-anlegg bygg 3 (på taket) tiltak 2 Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Aggregatet har alder/nedslitt for utskiftning. Velges fortsatt drift noen år bør aggregatet ha en grunnservice med hensyn til remmer og ikke minst remskiver samt rengjøring av gjenvinner. Slik anlegget framstår antas opprinnelig luftskifte redusert med ca 20% og temperaturvirkninggrad på gjenvinneren redusert med ca 10%. Anleggskostnad kr (ved ekstern hjelp) Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) 5000 kr (ex mva) 1,1 år Side 17 av 50

18 Tiltak: 13. Vent- anlegg i lavbygg (moelven bygget) Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Luftmengde er ca 2000 m3/h og med roterende entalpiveksler. Omlegging av el-varme til vannvarme på batteri i vent.aggr gir cirka 4 kw besparelse på effekttoppen. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh 4 KW 1440 kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,4 kr (ex mva) år Tiltak: 14. Vekslingstjenester. Prioritet: Tiltakstype: Økonomisk Beskrivelse: Når man skal velge den billigste energibærer til en hver tid er det nødvendig med en systematisk oppfølging av energi priser, kommende varmeldingen, driftstid kjele og tilhørende virkningsgrad. Det er umulig å ha oversikt over disse variabler til en hver tid.. For å systematisere valget kan man inngå en avtale med LOS (agder energi) som kan levere denne tjeneste via: web, faks, sms osv. Systemet baserer sitt valg på følgende parametrene Oversikt over energiforbruk, geldende el-spotpris og kommende seks dagers temperatur og prisprognose for el-spot. Beregningsmodell som gir eksakt energikostnad i øre/kwh på grunnlag av målinger foretatt på oljekjelen. Ukentlige ukesrapporter som gir oversikt over, vanntilsig, prognose for prisutviklinger for elektrisk kraft og den generelle markedsutviklinger i kraftmarkedet og oppdaterte historiske oversikter. Det er ikke mulig å si hvor stor besparelse blir, men erfaringsmessig kan jeg si at det er en lønnsom investering. Antatt investering går ut i fra at kjeleanalysen er gjennomført. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr. Varierer alt etter prisutvikling 4000 kr (ex mva) < 1 år Side 18 av 50

19 Tiltak: 15. Vetilasjonsrom på loft (bygg 8) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Tre aggregater fra Disse ventilerer respektive seksjoner av bygget med m3/h, m3/h og 2500 m3/h Alle med roterende vekslere. Alle aggregat har elektriske varmebatterier med primærkraft. Nye aggregat er bra, men luftfordeling i bygget og behovstyring av denne må etterprøves. Her bør det være et energi-sparepotensiale. Ved korrigert luftfordeling, 1/1 til 2/3 viftedrift eller trinnløs kapasitetsregulering (VAV- system) bør snitt ventilering over fyringsperioden kunne reduseres med %. VAV system som Co2-registering eller med bevegelses sensor. Elektriske varmebatterier bør skiftes til vannvarme-batterier. Energibesparelse ca 9000 kwh/år Anleggskostnader CA kr (må bearbeides). Vurdering av anleggskostnad er usikker. Dette skyldes manglende dokumentasjon på byggets kanal layout og dagens luftfordeling. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW 6030 kr kr (ex mva) år Tiltak: 16. VVB i fyrhuset (bygg 7) Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: I fyrsentralen er det to seriekoblede dobbelt mantlede VVB. Kapasiteten synes å være dekkende for hele skolen. I dag dekker disse kun bygg 6. Kun en bereder vil kunne dekke behovet her. Ved bruk av en bereder vil dette gi en besparelse på ca 3500 kwh/år. Denne kan eventuelt senere bli aktiv når de øvrige bygg kommer med i varmt kjelevannsleveranse. Imidlertid lang varmtvannsfordeling til en lite varmt forbruksvann være energikrevende. Med vannvarme levert til de aktuelle bygg kan flere mindre beredere med litevolum og stor vekslerkapasitet, altn ren veksler, kan være den mest energi optimale løsning. Tiltak: Forsøk med en aktiv bereder i fyrhus. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr. 0 kr (ex mva) - år Side 19 av 50

20 Tiltak: 17. VVB (bygg 4) Prioritet: Tiltakstype: Økonomisk Beskrivelse: I bygg 4. er det en VVB på 2200 L forrådsmagasin. Den var tidligere forutsatt å ivareta dusjrom. I dag dekkes kun varmt vann til servanter m.v. Denne bør erstattes av 200 L ordinær forrådsbereder med kolbeeffekt på maks 1,5 kw Tiltak 2. varmtvann VVB 500/2200 l frakobles og erstattes 200 l/1,5kw Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr kr (ex mva) 2,7 år Side 20 av 50

21 Tiltak: 18. Endring av el-abbonnenter Prioritet: Tiltakstype: Økonomisk Beskrivelse: Mandal vgs har i dag 5 strøm avtaler hvorav 1 uprioritert og resten er prioritert. Måler id på disse strømavtaler er: målenummer: up kraft målenummer: pr kraft målenummer: pr kraft målenummer: pr kraft målenummer: pr kraft Etter min vurdering må det være mulig å redusere antall avtaler til 2 stk. Avtalen på uprioritert kraft beholdes som nåværende avtale. Avtaler på prioritert kraft vil jeg foreslå å endre disse til en avtale som dekkes av en summasjonsmåler. Dette må drøftes med strømleverandøren. Kostnader per strømavtale er kr ,-- /stk. (fastavgift/år) I tillegg kommer effektkostnader som blir vurdert per strømavtale. Siden det er flere strømavtale kommer hver avtale ikke over 200 kw. Det vil si at man ikke får den rabatten som man kan få ved å slå effektuttak sammen til et abonnement. (hvis strømleverandør godtar dette). Effektkostnader er bygd opp som følgende: effektkostnader: kw = 360 kr/kw/år kw = 285 kr/kw/år over -500 kw = 215 kr/kw/år Kostnader med 4 avtaler for prioritert kraft. (total vurdert effekt cirka 680 kw) Fastavgift 4 x kr = kr ,--/år effektkostnader kr ,--/år Totale kostnader kr ,--/år Kostnader med 1 avtaler for prioritert kraft. (total vurdert effekt cirka 680 kw) Fastavgift 1 x kr = kr ,--/år effektkostnader kr ,--/år Totale kostnader kr ,--/år Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr kr (ex mva) 2 timer arbeid < 1 år Side 21 av 50

22 Bemerkninger Bygg 4, ventilasjonsrom på loft. To anlegg fra To anlegg med balansert ventilering et for sveiseverksted med undervisning ca 4000 m3/h, og ett for øvrig verksted/klasserom ca 3000 m3/h. Elektriske varmebatterier. Begge anleggene har vært i drift i ca 30 år og det er ikke montert filter før gjenvinner verken på avtrekkside eller tilluftside. Luftmengden som passerer gjenvinner er redusert til ca 40% av normaluftmengden. Med en gjenvinner tettet med støv og flue/midd-lik burde driften opphøre snarest. En rengjøring her er uten hensikt. Anleggene bør utskiftes snarest. Bygget har to avtrekksvifter på tak som dekker spesialbehov ved periodisk bruk. Bygget må få nytt ventilasjonsanlegg ( kryssvarmeveksler)med behovsstyrt ventilering. Bygg 9 og 10, brakkebyggene. Disse bygg har kun avtrekkssystem Deler av byggene brukes til undervisning.. Ventilering her er mangelfull og ikke i henhold til gjeldene retningslinjer for undervisningslokaler. Lufting/ventilering gjennom dører/vinduer må gjennomføres for at akseptabelt CO2- nivå kan oppretholdes. Bygget må få en ventilasjonsteknisk gjennomgang for utbedring. Bygget behandles ikke ytterlig i denne rapport. Side 22 av 50

23 2.2 Anbefalt videre fremdrift Før igangsettelse: Tiltak med store investeringer bør ikke settes i gang før eksakte priser er innhentet og eventuelt ny lønnsomhetsvurdering er gjennomført. De viktigste tiltak som anbefales å gjennomføre er: 1. Endring av el-abbonnenter 2. Energioppfølging 3. VVB I fyrhus (bygg 7) 4. Vekslingstjenester 5. Vent-aggregat (bygg 1) 6. Vent-aggregat (bygg 2) 7. Vent-aggregat (bygg 3)-2 8. FDV manual 9. Er utgått 10. VVB (bygg 4) 11. Styring av belysning 12. Vent-aggregat (bygg 6) 13. Utvidelse av SD anlegg 14. Vent-aggregat (bygg 6) Side 23 av 50

24 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK 3.1 Energibruk før og etter enøk Diagrammet under viser energiforbruk før og etter gjennomføring av anbefalte enøk-tiltak Før Enøk Etter Enøk FØR ENØK: Energibruk før enøk er basert på gjennomsnittlig forbruk for år og korrigert for klimatiske forhold som avviker fra et normalår. ETTER ENØK: Energibruk etter enøk angir forbruk i et klimatisk normal år etter at alle anbefalte enøk-tiltak er gjennomført: Den totale besparelsen ved gjennomføring av alle anbefalte enøk tiltak er vurdert til cirka kwh/år Side 24 av 50

25 3.2 Effektuttak før og etter enøk Større næringsbygg er tilknyttet sitt lokale energiverk med en såkalt effekt basert tariff for prioritert levering. Dette medfører at kunden avregnes for både den elektrisk effekten (kw) som tas ut av kraftnettet og for den elektriske energien (kwh) som forbrukes. Prioritert levering benyttes til lys, maskiner og oppvarmingssystemer der det ikke er mulig å benytte alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Avregningen baserer seg på de registrerte månedsmaksimaler som vektes på følgende måte: November - Mars :vektet månedsmaks er 100 % av registrert månedsmaks April - Oktober :vektet månedsmaks er 75 % av registrert månedsmaks Mai - Septemer :vektet månedsmaks er 50 % av registrert månedsmaks Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Byggets effektuttak til prioritert kraft i et normalår før og etter gjennomføring av enøk tiltak vil være som følge: MAKSIMAL EFFEKT Før enøktiltak: Etter enøktiltak: Effektreduksjon 680 kw 500 kw 180 kw 3.3 Total energikostnad før og etter enøk De totale kostnadene for energi og effektbruk i bygget i et normalår før og etter gjennomføring av anbefalte enøk tiltak er cirka som følger: ENERGIKOSTNAD [kr/år] Før enøktiltak: kr/år Etter enøktiltak: kr/år Kostnadsreduksjon kr/år Energikostnad er basert på snitt kostnader fra 2004 og Tallene i tabellen ovenfor er angitt eksklusiv merverdiavgift. 3.4 Energibruk sammenlignet med normtall I tabellen nedenfor fremgår byggets energiforbruk før og etter gjennomføring av enøk tiltak i sammenligning med normtallet for bygget. Spesifikt forbruk er energiforbruk per kvadratmeter oppvarmet areal på bygget. Byggets oppvarmede areal er m 2. Side 25 av 50

26 Oppvarmet areal uten verkstedsbygg vest er på cirka 5428 m 2. Totalt energiforbruk Spesifikt energiforbruk [kwh/år] [kwh/m 2 år] Temp.korrigert nå-forbruk Forbruk etter enøktiltak Vurdert Normtall Vurdert normtall er basert på gjennomsnittsforbruk for VGS i Norge. Antall VGS er med for vurdering av gjennomsnittsforbruk er 185 skoler. Temperatur korrigert nå forbruk er gjennomsnittsforbruk i 2004 og Priser på energi og effekt De energipriser som er benyttet ved beregning av kostnadsbesparelser er vurdert ut i fra erfaringstall. Enhetsprisene fremgår av tabellen under. Tabellen viser også effektprisenes trinn: Enhetspriser Prioritert elektrisk kraft Uprioritert kraft Elektrisk effekt kw Elektrisk effekt kw Elektrisk effekt over 500 kw 0,67 øre/kwh 0,54 øre/kwh 360 kr/kw 285 kr/kw 215 kr/kw Alle kostnadstall er angitt eksklusiv mva. Prioritert elektrisk kraft: Levering av elektrisk kraft til elektriske apparater og utstyr hvor det ikke er mulighet for alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Elektrisk effekt: Prioritert elektrisk kraft prises ikke bare etter forbrukt energi (kwh), men også etter maksimalt uttak av effekt (kw). Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Side 26 av 50

27 3.6 Energiberegninger Energiberegninger er gjort med klimadata fra Kjevik målestasjon. Temperaturavhengig andel er definert til 60 % av totalforbruket. Se også rapport for vurdering av energibruk. Side 27 av 50

28 VEDLEGG A:ADRESSELISTE Adresseliste Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 1: Roald Torkelsen Stilling Seksjonsleder Telefon kontor : Mobil telefon : Elektronisk post : Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 2: Christian Danielsen Stilling FDV Leder Telefon kontor: Mobil telefon: Elektronisk post: Driftsansvarlig: Mandal vgs Kontaktperson: Ola Tom Refsnes Stilling Driftsansvarlig Telefon kontor: Mobil telefon: Elektronisk post: Rådgiver/prosjektleder: Nettkonsult AS Kontaktperson: Egbert Bak Stilling Faglig leder for energirådgivning Telefon: Mobiltelefon Elektronisk post: Adresse: Stoaveien 14, Stoa/Arendal. Rådgiver: Nettkonsult AS Kontaktperson: Tore Myhre Stilling Bygg/ventilasjon Telefon: Mobiltelefon Elektronisk post: Side 28 av 50

29 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER De beregninger som ligger bak den prioriterte tiltakslisten er delvis basert på de faktiske forhold som er avdekket under befaringen. Ut over dette inngår en del grunnforutsetninger som i større og mindre grad gir utslag på de beregnede resultater. Økonomiske grunnparametre Beregningene er gjort med en kalkulasjonsrente på 4,0 % og inflasjon 0,5 % Den økonomiske levetiden for et tiltak er definert som den tiden fra et tiltak gjennomføres, til det er økonomisk fornuftig å fornye tiltaket. Økonomisk levetid er altså helt forskjellig fra den tekniske levetiden, og vil alltid være kortere enn denne. Den økonomiske levetiden på en del vanlige tiltak er gjengitt i tabellen nedenfor. Bygningsmessige tiltak, generelt Vinduer, ytterdører etc. Taktekking. Isolering av varme tak. Sentralvarmeanlegg: Rør, radiatorer, varmeakk. etc Kjeler: Olje, ved, flis, el. Brenner, automatikk, shuntventiler etc Ventilasjon, nye anlegg Varmegjenvinnere, vifter etc Automatikk Varmepumper, kompressorer Sanitærutstyr: Dusjhoder, beredere, trykknapper etc 30 år 20 år år 25 år 15 år 10 år 20 år 15 år 10 år 15 år 10 år Det kan være relativt store avvik mellom den økonomiske levetiden som er angitt i tabellen ovenfor, og den reelle tekniske levetiden et tiltak har før det må erstattes. Klimadata temperaturkorreksjon I beregningene er benyttet klimadata for Kjevik målestasjon, med et gjeldende gjennomsnittstall. Forbruk av uprioritert kraft og eventuell oljeforbruk er temperatur korrigert. Se vedlegg: vurdering energibruk. Normalgraddagstall der bygget er plassert er vurdert til: 3370 Beregningsmetoder og verktøy Ensi, DNMI, Norsk standard, statens byggningsnettverk statistikk, enøklønnsomhet Side 29 av 50

30 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) Rutiner for energioppfølging ( Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. Grunnleggende aktiviteter: Beregning/ utmåling av oppvarmet gulvareal Utrede hvilket måleutstyr som er nødvendig for å gi de ønskede data Finne alle målefaktorer, dysekapasiteter osv Skreddersy rutiner og registreringsskjema for det aktuelle bygget Dataregistrering: Ukentlig registrering av byggets fastkraftforbruk Registrering av siste ukes gjennomsnittlige utetemperatur (ukemiddeltemperatur) Registrering av siste ukes vannforbruk Avhengig av hvordan byggets oppvarmingssystem er bygd opp: Eventuelt elkraftforbruk i kjeler Eventuelt oljeforbruk i kjeler (alternativ: registrering av driftstimer på oljebrennere) Eventuelt forbrukt mengde bioenergi (alternativ: registrering av driftstimer på pellets- eller brikettbrennere) Eventuell tilførsel av fjernvarme Håndtering av måledata: Omregning av eventuelt forbrukt mengde olje, biobrensel og lignende til energimengde (kwh) Kalkulering av spesifikt energiforbruk (kwh/m 2 ) Avmerking av siste ukes energibruk i ET-diagrammet Relatere siste ukes data til eventuelle spesielle driftsforhold i tidsrommet (for eksempel: bygget ikke i bruk, driftstid utvidet fra 8 t/dag til 16 t/dag, roterende varmegjenvinner ute av drift osv) Tilbakekobling av energidata: Finne evt. uforklarlige avvik i energibruk, og gjennomføre feilsøking Driftspersonell bygger opp rapport som skal gjøres tilgjengelige for byggets/ organisasjonens ledelse Side 30 av 50

31 VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT Økonomisk oversikt over tiltak i prioritert rekkefølge. Side 31 av 50

32 Total oversikt over sparte kwh. Side 32 av 50

33 VEDLEGG E: ENERGIVURDERING Utg.12 rev. av JOA Side 1 Vurdering av energiforbruk Type bygg Mandal vgs, Målepkt. ID Prioritert Adresse Kalhammerveien Målepkt. ID Uprioritert Sted Mandal Areal m 2 (Oppvarmet areal) Byggeår Dato Byggeier Vest-Agder Fylkeskommune Utarb.av Jan Olav Oversikt energi og effektforbruk Prioritert kraft Up. Kraft Oljekjel, 65 % η Fjernv. År kwh/år kw/år kwh/år Liter/år kwh/år.b kwh/år.n kwh/år , , Energi-/effektkostnader Energipris prioritert 36,000 øre/kw/h Energikost. totalt kr Energipris uprioritert 34 øre/kw/h Effektkost. totalt kr Oljerpris 5 Kr./liter Totale kostnader kr Fjernvarmepris øre/kw/h Vurdert Effekt 680 KW Spesif.energipri. Tot. Upr, Pri, olje, Fjernv. 62 øre Graddagskorrigering Oppvarmingsandel i % for prioritert kraft 40 % Graddagstasjon Normal graddager 3370 Graddager - gjennomsnitt siste 10 år År Gnj.snitt Graddager Graddager fra DNMI - temp. over 17 C Prior. temp. korr Anslått % til oppvarming - se over Uprior.temp.korr % til oppvarming Olje. temp korr % av netto oljeforbruk er korrigert 100 % av fjernvarme er Fjernvarme korrigert Total Side 33 av 50

34 Grafisk oversikt over korrigert energiforbruk. Graddagskorr. energiforbruk KWh/år Side 34 av 50

35 VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER Agder Energi priser er eksklusiv moms. Bygning: Mandal vgs, Brukstid 2406 timer Kraftpris prioritert kraftpris 36,00 øre/kwh fast avgift kr/år forbruksavg. 10,05 øre/kwh Overføring (nettleie prioritert) Energi 6,8 øre/kwh første 3 gwh kwh Effekt 360 kr/kw de første 200 kw 680 kw 285 kr/kw de neste kw 0 kw 215 kr/kw over 500 kw 0 kw Kraftpris uprioritert Kraftpris 34,00 øre/kwh Fast avgift kr/år (fastbeløp etter installert effekt) forbruksavg. 10,05 øre/kwh Overføring (nettleie uprioritert) Fast avgift 1320 Anlegg anleggstilskudd (innbetalingstid maksimal 10 år) Energi 9,7 øre/kwh kw kwh Energi 6,8 øre/kwh over 200 kw 0 kwh Olje pris olje 0 liter pris 5,00 kr/liter virkningsgr. 0,65 laget av: Egbert Bak forbrukt ener- maks effekt brukstid Fast ledd energikost- Effekt kost- spesifikk en- total kostn. gi kwh/år kw timer kr/år nad kr/år nad kr/år øre/kwh kr/år prioritet el , uprioritet el , olje ,00 0 fjernvarme 0 0 0,00 0 Total Side 35 av 50

36 VEDLEGG G: EFFEKTKURVER 1. Total prioritert energiforbruk Side 36 av 50

37 Side 37 av 50

38 2. Total uprioritert forbruk mlr bygg 6, 2 og ventilasjon Side 38 av 50

39 Side 39 av 50

40 Side 40 av 50

41 3. Prioritert kraft mlr. nr bygg ukjent Side 41 av 50

42 Side 42 av 50

43 4. Prioritert kraft mlr. nr bygg 2, 3, 4 og 5 Side 43 av 50

44 Side 44 av 50

45 Side 45 av 50

46 5. Prioritert kraft mlr. nr , bygg 6 Side 46 av 50

47 Side 47 av 50

48 6. Prioritert kraft mlr. nr , bygg 1 Side 48 av 50

49 Side 49 av 50

50 Side 50 av 50

Byremo videregående skole

Byremo videregående skole Energi og effektanalyse for: Byremo videregående skole Bygg Byggeier Bygg navn Sted Vest-Agder Fylkeskommune Byremo videregående skole Byremo Rådgiver Utførende rådgiver: Utarbeidet av Nettkonsult AS Adresse

Detaljer

Flekkefjord videregående skole

Flekkefjord videregående skole Energi og effektanalyse for: Flekkefjord videregående skole Bygg Byggeier Vest-Agder Fylkeskommune Bygg navn Flekkefjord videregående skole Adresse Tunveien 50 Utførende rådgiver: Sted 4400 Flekkefjord

Detaljer

Eilert Sundt videregående skole

Eilert Sundt videregående skole Energi og effektanalyse for: Eilert Sundt videregående skole Bygg Byggeier Bygg navn Sted Vest-Agder Fylkeskommune Eilert Sundt videregående skole Farsund Rådgiver Utarbeidet Utførende rådgiver: av Nettkonsult

Detaljer

Energi og effektanalyse for: Vennesla videregående skole

Energi og effektanalyse for: Vennesla videregående skole Energi og effektanalyse for: Vennesla videregående skole Bygg Byggeier Vest-Agder Fylkeskommune Bygg navn Vennesla videregående skole Adresse Brandeheiv 1 Sted Utførende rådgiver: Vennesla Rådgiver Utarbeidet

Detaljer

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Sørum rådhus -Kuskerudgården Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon

Detaljer

Energi- og miljøanalyse

Energi- og miljøanalyse Energi- og miljøanalyse av Bingsfosshallen Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

1. Energioppfølgingssystem (EOS)

1. Energioppfølgingssystem (EOS) 1. Energioppfølgingssystem (EOS) Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Frogner helsesenter Sørum kommune Januar 2008 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89

Detaljer

Energi- og miljøanalyse. Bingsfoss ungdomsskole

Energi- og miljøanalyse. Bingsfoss ungdomsskole Energi- og miljøanalyse av Bingsfoss ungdomsskole Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr komplette tjenester innen Energirådgivning

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Blaker barnehage Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Frogner barnehage Sørum kommune Januar 2008 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Blaker aldersheim Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

ENOVA konferansen 2012. Enøk i praksis

ENOVA konferansen 2012. Enøk i praksis ENOVA konferansen 2012 Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder/ Daglig leder Omfang av KE sitt energiprogram De 60 største byggene til Kristiansand Eiendom

Detaljer

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune 2012 Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Emma J. Otervik Kontrollert av: Carl Otto Rasmussen Dato: 21.06.2012 Prosjektnr: 3966 1 Innhold

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Melvold ungdomsskole Sørum kommune Januar 2008 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89

Detaljer

Byggteknisk vinteruke

Byggteknisk vinteruke Byggteknisk vinteruke Energiriktig drift brukererfaringer Olav Høyem NTNU, Teknisk avd. Gløshaugen 313 000 m2 Syd-området 16 200 m2 Marinteknisk senter 34 500 m2 Dragvoll 67 300 m2 Nøkkeltall - NTNU Døgnåpent

Detaljer

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem

ENØKRAPPORT FOR. Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem ENØKRAPPORT FOR Mor Go hjertas vei 22 Akerselva sykehjem Mars 2013 Revidert november 2013 Dato, KS-ansvarlig Dato, Rådgiver Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORGANISASJON... 4 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON...

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM fra INHOLDSFORTEGNELSE Innlogging/Oppstart side 2-3 ET-Kurven side 4-7 Akkumulert Forbruk side 8-9 Akkumulert for hele grupper side 10 Ranking

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Morgendagens eiendomsmarked 2005

Morgendagens eiendomsmarked 2005 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Morgendagens eiendomsmarked 2005 Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enovas bygningsnettverk Rådg.

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Vesterskaun skole Sørum kommune Januar 2008 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Fjuk bofellesskap Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 00

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Kristiansand Eiendom. Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder / energirådgiver

Kristiansand Eiendom. Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder / energirådgiver Kristiansand Eiendom Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder / energirådgiver Omfang av KE sitt energiprogram De 60 største byggene til Kristiansand

Detaljer

Smart energieffektiv hotelldrift

Smart energieffektiv hotelldrift Fremtidens smarte energieffektive bygg Avslutningskonferanse 20. november 2007 Smart energieffektiv hotelldrift Prosjektleder Ole-Martin Moe, tlf. 92 69 76 70, ole.martin.moe@olavthon.no Olav Thon som

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift 27% NEAS 46% Dette betaler du for NETTLEIE Norges

Detaljer

Enøk analyse av Sørum Skole

Enøk analyse av Sørum Skole Enøk analyse av Sørum Skole Sørum kommune 17 januar 2008 Utført av AS. I Samarbeid med Sørum kommune Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 00 Postboks 34 Grefsen,

Detaljer

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring iktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring VVS Dagene, 29.10.2008 Odd Drage Teknologisjef 1 Nøkkeldata - YIT Hovedkontor i Helsinki Ca 27 000 ansatte Aktivitet i Norge, Finland,

Detaljer

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Forretningsidé GK skal levere teknologi og tjenester for innklima og tilhørende

Detaljer

ENØK og ENERGILEDELSE

ENØK og ENERGILEDELSE ENØK og ENERGILEDELSE - Strategisk energiarbeid i Trondheim kommune - Resultater og utfordringer Mette Marie Aase Energirådgiver Trondheim eiendom Trondheim kommune Over 5o skoler!!! forbruk på 45 GWh

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler Det skal gjøres en total rengjøring av ventilasjonsanlegg ved åtte skoler i Bergen Kommune. Under er en oversikt over dokumentasjon som er lagt ut

Detaljer

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET?

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET? ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET? Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr

Detaljer

Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig.

Temperaturer: Verdiene som legges inn under Temperaturer er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdier: Verdiene som legges inn under Normtall er avgjørende for at resultatet ved å bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdiene er unike for hver enkelt bygg. Likevel blir det

Detaljer

Kristiansand Eiendom. Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder / energirådgiver

Kristiansand Eiendom. Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder / energirådgiver Kristiansand Eiendom Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder / energirådgiver Omfang av KE sitt energiprogram De 60 største byggene til Kristiansand

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Samlet plan enøk Overhalla kommune

Samlet plan enøk Overhalla kommune Samlet plan enøk Overhalla kommune Kommunale bygg Aktuelle enøktiltak Investeringsbehov lønnsomhet og Prioritert gjennomføring En rapport fra Mai 211 TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Fremtidens Varehandel 2005. Energisparing i varehandelen

Fremtidens Varehandel 2005. Energisparing i varehandelen Energisparing i varehandelen Fremtidens varehandel Stort sparepotensiale for varehandelen. Mens energikostnadene i kontorbygg ligger på 100 kr pr m2 per år, ligger samme kostnad i varehandelen på 200300

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 31 B Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 159004449 Bolignr. Merkenr. A2010-26765 Dato 13.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Hvordan senke effekttopper og få en mindre strømregning. Kjell Petter Småge, energi og effektjeger. Morgendagens Eiendomsmarked 2005

Hvordan senke effekttopper og få en mindre strømregning. Kjell Petter Småge, energi og effektjeger. Morgendagens Eiendomsmarked 2005 Hvordan senke effekttopper og få en mindre strømregning. Kjell Petter Småge, energi og effektjeger Morgendagens Eiendomsmarked 2005 EvoTek AS ble etablert 1. april 2004. EvoTek AS er et rådgivingsfirma

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

TINN-konferansen. Erfaringer med systematisk energiledelse i Sortland kommune. Narvik 14. mars 2013. Energiledelse Sortland kommune 1

TINN-konferansen. Erfaringer med systematisk energiledelse i Sortland kommune. Narvik 14. mars 2013. Energiledelse Sortland kommune 1 TINN-konferansen Erfaringer med systematisk energiledelse i Sortland kommune Narvik 14. mars 2013 Energiledelse Sortland kommune 1 Energiledelse En presentasjon av gjennomføring av energiledelse i Sortland

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 30 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 8007 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-25619 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS GK Norge

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Betraktninger om avvik mellom beregnet og virkelig forbruk. Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ingeniørhøjskolen Aarhus Universitet

Betraktninger om avvik mellom beregnet og virkelig forbruk. Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ingeniørhøjskolen Aarhus Universitet Betraktninger om avvik mellom beregnet og virkelig forbruk Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ingeniørhøjskolen Aarhus Universitet Agenda Case Lysaker Park Status målt og beregnet energibruk Lysaker

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

ERFARINGSTALL FRA MÅLT REELT FORBRUK

ERFARINGSTALL FRA MÅLT REELT FORBRUK ERFARINGSTALL FRA MÅLT REELT FORBRUK Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr komplette tjenester innen Energirådgivning

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Omfang av KE sitt energiprogram

Omfang av KE sitt energiprogram FDV DAGENE 08 Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering g og motivasjon Energiprogrammet i Kristiansand V/ Rune Rosseland Prosjektleder Kristiansand Eiendom rune.rosseland@kristiansand.kommune.no

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Fjuk skole Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 00 Postboks

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse SKOLEGATA 7 Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7903 Bnr. 1 Seksjonsnr. 1 Festenr. Bygn. nr. 7837100 Bolignr. Merkenr. A2010-26062 Dato 10.09.2010 Ansvarlig Utført av KS KRISCO GK Norge

Detaljer

Energiledelse og EOS systemer

Energiledelse og EOS systemer Energiledelse og EOS systemer Ole Anders Fiskum Leder Entro Oslo >> Vi gjør noe med det 29.10.2014 1 Kort om Entro 55 ansatte Norges største enøkrådgivermiljø Trondheim (HK) Oslo Stockholm Våre kjerneområder

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene?

Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene? Bygg + 2016 Oslo 1. Juni og Trondheim 7. Juni Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II 2012 2017 Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene? Emma

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Energiguiden ditt verktøy for lavere energikostnader

Energiguiden ditt verktøy for lavere energikostnader Energiguiden ditt verktøy for lavere energikostnader Statkraft jobber kontinuerlig med å levere konkurransedyktig miljøvennlig varme og samtidig utnytte energikildene i våre fjernvarmenett best mulig.

Detaljer

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt?

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt? Artikkel i norsk VVS Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt? Norge er kanskje det landet i verden med høyest krav til minimum friskluftmengde i kontorbygninger (tabell 1). Denne friskluften skal bidra

Detaljer

Attesten gjelder for følgende eiendom ENERGIMERKE OPPVARMINGSMERKE ENERGIBEHOV

Attesten gjelder for følgende eiendom ENERGIMERKE OPPVARMINGSMERKE ENERGIBEHOV Attesten gjelder for følgende eiendom Adresse: DYRMYRGATA 48 Gnr: 8007 Postnr/Sted: 3611 KONGSBERG Bnr: 1 Ansvarlig for energiattesten: HELLEBÆK EIENDOM AS Seksjonsnr: Dato: 04.05.2010 15:21:31 Festenr:

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2015 for næringsvirksomhet

NETTLEIEPRISER 2015 for næringsvirksomhet NETTLEIEPRISER 2015 for næringsvirksomhet Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 56 55 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 6% Moms 20% Forbruksavgift 28% NEAS 44% Dette betaler du for NETTLEIE Nettleien

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, NVF,

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 47 Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 8019 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 7851235 Bolignr. Merkenr. A2010-25529 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning NETTLEIEPRISER 2016 Vi tar forbehold om skrivefeil. Grafisk design: Eggedosis AS for husholdning Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 1% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Energisparing og forbedring av inneklima.

Energisparing og forbedring av inneklima. Energisparing og forbedring av inneklima. Rimelige tiltak. 100982 1.2 11. april 2013, Energiligaen, Lillestrøm, Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF 2 Bjørn Antonsen

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer