Kjendiser støtter LTN: - Vi gir overskuddet til barne- og ungdomsarbeidet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjendiser støtter LTN: - Vi gir overskuddet til barne- og ungdomsarbeidet"

Transkript

1 magasin et organ for trafikk-, yrkes- og fritidsskadde nr årgang 2011 Kjendiser støtter LTN: - Vi gir overskuddet til barne- og ungdomsarbeidet side 4-5 LTN møtte politikere s. 9 LTN fikk 2,9 mill.kroner s. 13 Nytt utvalg i Sør-Trøndelag s. 15

2 Personskade personskadeadvokat.no Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS er et av landets ledende advokatfirmaer med kompetanse på de fleste saksområder. Vår personskadeavdeling i Oslo har siden 1980-tallet bistått skadelidte i alle typer personskadesaker, og i dag har vi et av de største fagmiljøene på dette området. Våre advokater har inngående kjennskap til oppgjørpraksis, rettspraksis og de medisinske spørsmål som oppstår i personskadesakene. Vår kompetanse omfatter alle typer personskadesaker. Hovedtyngden av sakene gjelder trafikkskader, yrkesskader og pasientskader, men vi har også betydelig erfaring med håndtering av saker etter andre typer ulykker, med voldsoffersaker og med oppdrag som bistandsadvokater. Ta kontakt for gratis førstekonsultasjon. Stein Chr. Hexeberg (H) Tor Kielland (H) Marte Randen Per Erik Bergsjø (H) Øyvind Vidhammer Benedikte Poulsen Roald Amundsens gt. 6, Pb Vika, 0117 Oslo Tlf , fax E-post: Tra kkskader - Yrkesskader - Pasientskader HVA GJØR DU HVIS ULYKKEN ER UTE? Advokat rma Tor Erik Hjertøy Mer enn 30 års erfaring med personskadesaker. Gratis førstekonsultasjon. Rosenkrantzgate 7, 0159 Oslo Tlf: Fax: E-post: 2 Tm nr

3 Landsforeningen Av Kjell Silkoset Et aktivt år for LTN Da har vi kommet til enden av året og julehøytiden nærmer seg for fullt. Mange lokallag er i god gang med flotte sosiale arrangementer og markeringer. Dette er flotte og viktige arrangementer for veldig mange. Det er ikke å legge skjul på at mange som har falt ut det ordinære arbeidslivet savner akkurat det sosiale rundt julebord og liknende. Derfor er det så fint at vi som forening har lokale aktiviteter og aktive tillitsvalgte som trekker med seg medlemmer og organiserer dette. For mange vil jula være fylt av familietradisjoner og gode minner. Vi får tid til samvær og hygge, men for mange vil jula også kunne bli et minne om den som ikke er tilstede, savn etter familienettverk, eller rett og slett et strev etter å skulle innfri å oppå noen utopiske forutsetninger om den perfekte høytid. La oss slippe skuldrene ned, slappe av og prøve bare være tilstede for hverandre. Kanskje har vi noen i vår nærhet som kunne trenge en oppmerksomhet og hjelp til å fylle et savn. Som forening har vi på høstparten deltatt og gitt uttalelser på flere høringer til Stortinget. Dette er noe som dere vil kunne lese nærmere om i bladet. Landsstyret har gjennomført to landsstyremøter, budsjett for 2012 er utarbeidet med de utfordringer og muligheter som ligger der. Lokalt vil lagene merke at vi har en forventning til at de selv bidrar sterkt til å søke midler og forvalte sin økonomi aktivt. Kommunikasjonen ut til tillitsvalgte og lag er noe vi hele tiden søker å bedre og finne løsninger på. Vi kan bare registrere at responsen på epost og svar stopper opp av en eller annen grunn. Jeg har tidligere oppfordret til dialog og gjentar det igjen. Skal vi klare å forbedre oss og utvikle oss må vi gjøre hverandre gode og komme med konstruktive tilbakemeldinger. Det er med stolthet å melde at vi får flotte tilbakemeldinger på de konferanser og kurs som LTN har gjennomført. Her møtes vi, deler erfaringer og får viktige kunnskaper om oss selv og andre. Noe vi kanskje må bli flinkere til er å skryte av oss selv og påpeke at i disse møtene mellom mennesker er vi likemenn for hverandre om så bare på et mellommenneskelig nivå. Akkurat denne kunnskapen og selvtilliten vi faktisk viser hverandre i disse møtene gjør oss unike og likemannsarbeidet uunværlig. Møteplasser og arrangementer fra sentralt planlegges og organiseres i disse dager for neste år, vil minne lagene på fristene og pliktene dere har for egne årsmøter og aktiviteter. Runder av dette året med og takke alle medlemmer og tillitsvalgte for et innholdsrikt og fantastisk år og en riktig god jul! Hilsen Kjell Silkoset Leder i LTN innhold LTN i samarbeid med rally-miljøet 4-5 Ledende spesialister samlet til whiplash-konferanse Nei til heving av promillegrensen 8 LTN vil ha endring i voldsoffererstatningsloven 9 Regional rehabiliteringskonferanse for Helse Sør-Øst 10 Faglig høyt nivå på hjerneskadekonferanse 11 Konferanse på Valnesfjord helsesportssenter 12 LTN fikk 2,9 millioner kroner 13 Leserinnlegg 15 Landet rundt 17 Minneord Selius Kryssord Landsforeningen for trafikkskadde Besøksadresse: Chr. Michelsens gt.65, Oslo Postadresse: Postboks 4258 Nydalen, 0401 Oslo Telefon: Telefax: Generalsekretær: Ingeborg Dahl-Hilstad Leder: Kjell Silkoset Trafikkskaddes magasin Postadresse: Postboks 4258 Nydalen, 0401 Oslo Tel. redaksjon: Fax: Ansvarlig redaktør: Gunn-Elisabeth Almås Utgiver: Landsforeningen for trafikkskadde Giverkonto: Annonser: Hege Reinholdtsen, Polarfakta Tel: e-post: Ab.pris: kr. 300, Grafisk Produksjon: TrykkpartnerGrytting AS Opplag: Forsidefoto: Gunn-Elisabeth Almås Trafikkskaddes magasin desember, 2011 Avskrift og kopiering av Trafikkskaddes magasin kan skje ved å oppgi kilden. Bidrag og kommentarer samsvarer nødvendigvis ikke med Landsforeningen for trafikkskaddes syn. Redaksjonen forbeholder seg også retten til å forkorte innsendte innlegg og artikler. Trafikkskaddes magasin skal gjenspeile det som skjer rundt i landet. Derfor inviterer vi deg til å sende inn kommentarer, leserinnlegg, dikt og bilder fra ulike aktiviteter. nr. nr Tm Tm 3

4 Reportasje Av Gunn-Elisabeth Almås LTN i samarbeid med rally-miljøet Landsforeningen for trafikkskadde har inngått et spennende samarbeid med selskapet Pivo A/S som har hiphop-artisten Vinni og racerbilføreren Pekka Lundefaret i stallen. Et fartsfylt samarbeid - Sikkerhet er viktig og står alltid i fokus i rallymiljøet og det bør det gjøre blant bilister generelt. Dette budskapet ønsker vi å formidle. Belte kan være avgjørende for om man overlever en bilulykke eller ikke. Også omfanget av skadene blir mindre. Hvis vi kan være forbilder slik at flere tenker seg om før de kjører av gårde, så er det bra, sier Vinni og Pekka. Pekka Lundefaret bør være en kjent person for LTNs medlemmer. For få år tilbake stod han bak et arrangement på Sofienmyr stadion og hadde invitert en rekke kjendiser til fotballkamp, blant dem rally-kjører Henning Solberg. Under arrangementet profilerte LTN seg blant annet med stand mens rockestjernen Vinni trakk mange publikummere til scenekanten. I desember skal det auksjoneres bort en jakke hvor alle kjendisene som har deltatt i VGTV's Vinnie og Pekkas Rallychallenge har satt sin signatur. Overskuddet går til barne- og ungdomsarbeidet i LTN. Nye prosjekt Vinni ble kjent i gruppa Paperboys og er i dag en etablert hiphop-artist. Han har blant annet mottatt Spellemannsprisen og under Alarmprisen i 2004 var han med å vinne klassen for årets video. Han har også deltatt i flere TV-program, blant annet Det store korslaget. Vinni må sies å ha et noe rockete image, men det er inntil du treffer han som pappa og privatperson. Hiphop-artisten er også med i et annet prosjekt som han ble introdusert for gjennom Pekka Lundefaret og hans bror Ole Martin. Vinni har også her en sentral rolle og inntektene skal gå til barne- og ungdoms- - Det er spennende at rally-miljøet inngår et samarbeid med LTN, sier (t.v) generalsekretær i LTN Ingeborg Dahl-Hilstad, hiphop-stjernen Vinni, rallybilkjører Pekka Lundefaret, tegner og journalist Ole Martin Lundefaret, konsulent i LTN Frank Gjelsøy, kjøpmann Ivar Bjoner og eksponeringsdesigner Ann Marget Hauglum. 4 Tm nr

5 arbeidet i LTN. Prosjektet vil også være knyttet opp mot de verdier som LTN står for. Godt mottatt Både generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad og konsulent Frank Gjelsøy i LTN er glade for initiativet som er tatt og ser fram mot auksjonen av den signerte jakken den 20.desember. LTNs barneleir er kostbar å gjennomføre, og alle bidrag er derfor kjærkomne. - Vi ønsker at vi årlig skal kunne tilby de yngste medlemmene i LTN å komme på ferie, og barneleiren på Tjøme i år var svært vellykket. At overskuddet av samarbeidet går nettopp til denne aldersgruppen er spesielt hyggelig, sier de to. Et miljø for alle Konsulent Frank Gjelsøy synes det er prisverdig at Pekka og hans samarbeidspartnere ønsker å inkludere funksjonshemmede i rally-miljøet. - Vi vet at Pekka også er opptatt av å la spenningssøkende ungdom få prøve seg i hans miljø. Dette er veldig positivt. De ønsker også at senteret på Bogerud Gård i Aurskog også skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. Teamet tenker seg et aktivitetssenter som er tilgjengelig for alle uansett funksjonsnivå. For LTN er jo dette kjempepositivt. Det betyr at våre medlemmer med nedsatt funksjon kan ha mulighet til å delta. Jakka som Vinni (t.v), Frank Gjelsøy og Pekka holder vil forhåpentligvis gi en del kroner inn i LTN-kassa. Det skal gå til barne- og ungdomsarbeidet i LTN. - Gøy at Vinni og Pekka stiller opp for oss Leder Andrè Berg Johansen og Cato Ulvestad fra LTN-Oslo fylkeslag fikk møte både Vinni og Pekka under Oslo Motor Show. - De viste stor interesse for LTNs arbeid og de tok seg god til å høre om hva vi unge er opptatt av, sier en entusiastisk Andrè. Også bilshampo Under showet sto Oslo-laget sammen med Lilleborg Profesjonell som selger bilshampo og også støtter LTN gjennom salget. Samarbeidet har kommet i stand via Pekka. - Tilskuerne fikk se mange fine biler under Oslo Motor Show. Den dyreste kostet over 4,5 millioner kroner. Dette var en Aventador fra Lamborghini som nokså sikkert en drømmebil for mange, forsteller Andrè. - Dette er en sport som svært få LTN-medlemmer har mulighet til å prøve. Det er derfor så flott at motorsportmiljøet er opptatt av at alle skal inkluderes. Vi yngre i LTN synes dette er veldig morsomt, Mange av oss er selvfølgelig interessert i å oppleve fart og spenning på en trygg måte, avslutter Andrè. Andrè Berg Johansen legger ikke skjul på at han syntes det var veldig stas å få møte både en hiphopartist og en racerbilfører under Oslo Motor Show. Arrangementet ble avviklet på Norges varemesse Lillestrøm i slutten av oktober. - Oslo-laget delte ut mange tusen reflekser og mange Seliuser. Vinni og Pekka dukket opp, og vi fikk en hyggelig prat. De var oppriktig interessert i å høre hva vi unge i LTN er opptatt av, og de stilte også til fotografering sammen med oss, forteller Andrè. Gøy for ungdom Lederen i Oslo fylkeslag er opptatt av at ungdom med bevegelseshemming skal kunne få prøve seg i motorsportmiljøet. Artisten Vinni (t.v), motorsportens Pekka, LTNs André og Cato hadde hyggelige samtaler under Oslo Motor Show. nr Tm 5

6 Fagnytt Av Per Oretorp, seniorrådgiver LTN Ledende spesialister samlet til whiplash-konferanse august ble den 5. Internasjonale Whiplash Trauma kongressen avholdt i Lund, Sverige. Arrangører var medisinsk fakultet ved Universitetet i Lund, universitetet i Aarhus, Oregon Health & Science University, Svensk smärtforum, Scandinavian pain society, personskadeförbundet RTP m.fl. At kongressen ble avholdt i Lund var en direkte følge av man i Skåne fylke i 2010 startet Kompetansecentrum Nackesmärta efter olycka. Det var første gangen kongressen som samler verdensledende spesialister på området, ble holdt i Europa. Det var derfor synd å se at det var få representanter fra det norske medisinske miljøet tilstede. Det er også svært beklagelig at så vel de norske forsikringsselskaper og andre representanter for skadevoldersiden ikke deltok i det hele tatt. I løpet av fire dager med tette forelesninger ble en rekke ulike aspekter ved whiplashrelaterte nakkeskader behandlet, både m.h.t. hvem som får nakkeskader, hva slags skader som kan oppstå, forklaringer på hvorfor en skade kan bli kronisk samt hvilke behandlingsmetoder som finnes. Ulike holdninger Hovedinntrykket fra konferansen er at man internasjonalt er vesentlig mer ydmyk ovenfor kompleksiteten ved denne type skader enn hva vi opplever at det norske medisinske miljøet og ikke minst forsikringsselskapene er. Mens vi i Norge opplever at skadevoldersiden i alt større grad inntar en holdning at nakkesmerter etter whiplashtraumer ikke har en organisk forklaring, så ser vi en helt annen holdning fra Sveriges største forsikringsselskap, Folksam, som sammen med Volvo årlig satser betydelige ressurser på å bidra til utviklingen av bilseter som reduserer risikoen for nakkeskader etter påkjørsler. Denne satsningen har vist resultater og i følge professor Mats Svensson ved Chalmers tekniska universitet har Volvos WHIPS (whiplash protection system) redusert skaderisikoen med opp til 50 prosent. En annen holdning i Sverige Ufullstendig kunnskap Prof. Mats Svensson understreket også at det fortsatt er ufullstendig kunnskap når de gjelder de ulike skademekanismer som nakke-rygg søylen utsettes for ved kollisjoner, noe som Olle Bunketorp, spesialist i ortopedi ved Sahlgrenska universitetsjukhuset i Gøteborg, også bekreftet. Ved traumer mot nakkeryggsøylen kan smerteutvikling også generere reaktive forandringer i smerteopplevelsen, det man kaller sensitisering. Dette er en naturlig utvikling ved fysiske traumer som kan forklares ut fra biologiske og fysiologiske forklaringsmodeller. Den subjektive smerteopplevelsen påvirkes selvfølgelig også av psykologiske og sosiale forhold. Fra et rehabiliteringsperspektiv vil man derfor med fordel kunne ta utgangspunkt i det som har blitt omtalt som en biopsykososial forståelse. Det var dog bred enighet blandt foredragsholdene at en nødvendig betingelse for utviklingen av symptomene er at det foreligger et traume, og at diagnostisering av skade må gjøres etter nøye utredning med utgangspunkt i den enkelte pasient. Strider mot internasjonal oppfatning Etter mitt skjønn bruker således norske forsikringsselskap og andre representanter for skadevoldersiden den biopsykososiale forklaringsmodellen på en feilaktig måte og i strid med oppfatningen til de internasjonale eksperter som var tilstede, i det de gjerne hevder at den organiske skaden spiller en underordnet rolle i sykdomsutviklingen. Det hevdes ikke sjelden at utsiktene til å få erstatning utgjør en årsaksfaktor når det gjelder utviklingen av kroniske plager. Dette er påstander som vekket interessen til Natalie Spearing fra University of Queensland, som sammen med Luke Connelly har studert metodologien i de undersøkelser som påstås å underbygge denne påstanden. 6 Tm nr

7 Store svakheter Det viste seg at i ni av elleve tilfeller var det så store metodologiske svakheter ved undersøkelsene at konklusjonene ikke kunne anses som valide. I den ene undersøkelsen som ble ansett å holde mål konkluderte man for øvrig med at det er sterke holdepunkter for at utsiktene til økonomisk erstatning ikke er årsak til negativ helseutvikling. Under kongressen offentliggjorde spesialist i smertemedisin Torsten Gordh hvordan man ved universitetssykehuset i Uppsala gjennom bruk av s.k PET-skanner og den radioaktive substansen Deprenyl kunne påvise aktive smerteområder i nakken hos pasienter som hadde vært utsatt for whiplashtraume. Tilsvarende funn ble ikke gjort i en kontrollgruppe. Vanskelig å påvise Som kjent kan de færreste skader påvises ved bruk av avansert bildediagnostikk. Lars Uhrenholdt som forsker på trafikkmedisin ved Aarhus universitet forklarte at de diffuse frakturer man har funnet ved så kalte post mortem studier absolutt Den subjektive smerteopplevelsen påvirkes selvfølgelig også av psykologiske og sosiale forhold, skriver artikkelforfatter Per Oretorp. (Illustrasjonsfoto) kan oppstå ved den type traumer mot nakken som man utsettes for ved påkjørsler. Hans funn samsvarer med andre studier. Dette er kun et utdrag av alle foredragene som ble holdt ved kongressen. Kortfattede sammenfatninger av foredragene ble publisert som supplement til Journal of Rehabilitation Medicin og finnes tilgjengelig for nedlastning på Landsstyret og sekretariatet i Landsforeningen for trafikkskadde ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Sekretartet er stengt fra den 24. desember til den 2. januar. nr Tm 7

8 Landsforeningen Av Gunn-Elisabeth Almås - Myndighetene gir et helt feil signal hvis tap av føreretten først trer inn ved en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,5 i promille, mener seniorrådgiver Per Oretorp i LTN. - Nei til heving av promillegrensen Justisdepartementet foreslår å heve promillegrensen for tap av kjørekort ved lavpromille. Dette er LTN kraftig imot. - Vi reagerer på høringsnotatet fra departementet og mener forslaget kan oppfattes som en liberalisering. Dette er rett og slett et galt signal å sende ut fra myndighetenes sin side, mener seniorrådgiver Per Oretorp i LTN. Forslaget gir et galt signal I dag gjelder regelen om at en alkoholkonsentrasjon på 0,4-0,5 i blodet i utgangspunktet fører til tap av førerretten i seks måneder. Nå foreslår Justisdepartementet at den nye grensen for tap av førerretten ved blodpromille settes ved 0,5. Dette er LTN svært uenig i. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å gjennomføre prinsippet om likebehandling av kjøring under påvirkning av alkohol og andre berusende - eller bedøvende stoffer. - Vi mener dette gir et galt signal og har redegjort for vårt syn i høringen. LTN kjenner til at forslaget er meget omstridt i flere trafikkfaglige instanser, og vi er en av disse. Etter det vi vet er også politiet skeptisk til forslaget. Samferdselsdepartementet sier seg heller ikke enig, fastslår seniorrådgiver Per Oretorp i LTN. Nye regler Forslaget går videre ut på at en blodpromille på over 0,5-0,8 skal føre til tap av føreretten måneder. Ved en promille på over 0,8 og til og med 0,9 skal tapsperioden i utgangspunktet være fra 18 til 20 måneder. Med 0,9 til og med 1,1 i promille skal tapsperioden være fra 20 til 22 måneder. Ved blodpromille over 1,1 til og med 1,2 promille i blodet, skal tap av førerkortet vare i måneder. Hvis promillen i blodet er over 1,2 skal tapet settes inndragning av førerkortet til minst to år. Kan beslaglegges I forslaget heter det videre at en fører, ved spesielle omstendigheter, kan få inndratt førerkortet på livstid. Dette gjelder dødsulykker, med mindre andre omstendigheter tilsier noe annet. I forslaget heter det også at en promillekjører i utgangspunktet skal miste førerkortet i to til fem år ved skjerpende omstendigheter. Dette kan være betydelige trafikkuhell, biltyverier eller i tilfeller der føreren har betydelige alkoholkonsentrasjoner i blodet eksempelvis over to i promille. - Fra den 1. juli år ble reglene om pilleruskjøring, altså kjøring ved bruk at såkalt trekantmedisiner, skjerpet. Denne innskjerpingen føler vi ikke henger sammen med det nye forslaget fra Justisdepartementet. LTN er opptatt av forebygging av ulykker og har lenge hatt fokus på ruskjøring på veiene. Derfor kan vi ikke støtte et forslag som i utgangspunktet virker som en liberalisering av kjøring i alkoholpåvirket tilstand, avslutter Per Oretorp. 8 Tm nr

9 LTN vil ha endring i voldsoffererstatningsloven Landsforeningen Av Gunn-Elisabeth Almås LTNs seniorrådgiver Per Oretorp og LTNs leder Kjell Silkoset la fram synspunkter på Voldsoffererstatningsloven under en høring på Stortinget i midten av oktober. LTN har i mange år kjempet for at voldsoffererstatningen i større grad skal harmoniseres med alminnelig personskadeerstatningsrett. LTN har i lang tid krevd at maksgrensen skal fjernes. - I denne høringen krevet vi på nytt taket fjernet. Vi tok også opp at det i større grad bør gis erstatning til såkalt tredjemann. Bakgrunnen er at vi nå har enda bedre kunnskap om hvordan alvorlige hendelser ofte medfører betydelige psykiske belastninger for skadelidtes familie som direkte påvirker for eksempel arbeidsevnen, mener de to: - Bruken av det såkalte kan-fradraget virker mot sin hensikt da det faktisk medfører at i tilfeller der den voldsrammede har tegnet individuelle forsikringer, reduseres erstatningen. Voldsofferet sparer altså voldsutøveren for utgifter, noe som fremstår som helt urimelig. Fikk høringstid Kun LTN og Den Norske Advokatforening, representert ved Siv Hallgren og Hege Salomon, var innvilget høringstid i Stortinget. Advokatforeningen tok også opp spørsmål knyttet til maksimalgrensen, og standardisering. Advokatforeningen nevnte videre bemanningen av Voldsofferkontoret og raskere behandling av saker. - Vi er enige i forslaget til endring av voldsofferserstatningsloven slik at også offerets nærmeste familiemedlemmer eller personer forsørget av offeret, inkludert i ordningen, sa advokatforeningens representanter. - LTN mener det er svært urimelig at skadelidtes familie ikke får dekket sitt økonomiske tap i forbindelse med en alvorlig voldsutøvelse. Vi mener derfor at retten til voldsofferstatningen for tredjemann bør hjemles i loven, sier Oretorp og legger til: - Vi påpekte så sent som for et år siden ovenfor komiteen at det er unødvendig og urimelig å ha et maksimalbeløp på voldsoffererstatningen og ber på nytt at taket fjernes. Vi er ikke kjent med at det, siden loven ble innført i 2009, har oppstått noen skader hvor skadelidte i utgangspunktet har krav på høyere erstatning. Men, vi kan ikke se bort fra at det vil skje i fremtiden, og taket rammer dem som trenger erstatningen mest, sier han. - Vi registrerer med glede at flere og flere nå melder seg i debatten og støtter opp om de krav om endringer som LTN i mange år har fremført. LTN ser ingen legitim grunn til at voldsoffer skal ha et dårligere erstatningsrettslig vern enn de som blir skadet i arbeid eller i trafikken. Offeret taper renter I dag benyttes grunnbeløpet (G) som grunnlag for ertatningsutmåling på enkelte tapsposter i alminnelig erstatningsrett. - Det vi ser er gjennomgående er at man benytter enten oppgjørstidspunktets G eller skadetidspunktets G med tillegg av renter. I voldsoffererstatningsloven er det dog slik at det er skadetidspunktes G som legges til grunn ved oppgjøret, men uten renter. Det medfører at jo lengre saksbehandlingstiden er, jo mer taper offeret. Dette mener LTN er svært urimelig, sier LTNs seniorrådgiver. - LTN har i mange år kjempet for at voldsoffererstatningen i strørre grad skal harmoniseres med alminnelig personskadeerstatningsrett, slår LTNs leder Kjell Silkoset (t.v) og seniorrådgiver Per Oretorp fast. I midten av oktober var de på høring i Stortinget. Tredjemannstapet og erstatningstaket LTN har lenge vært opptatt av begrensinger, også overfor den såkalte tredjeparten. Dette var også noe som Per Oretorp la fram for Justiskomiteen. nr Tm 9

10 Av Wenche Solløst Regionsekretær i LTN Fagnytt Regional rehabili- teringskonferanse for Helse Sør-Øst Den regionale rehabiliteringskonferansen ble arrangert på Lillestrøm oktober, og omlag 320 deltok. Konferansen arrangeres årlig av Helse Sør/Øst RHF i samarbeid med Sunnaas sykehus HF. Rehabilitering og samhandlingsreformen henger sammen, og reformen er kommet for å bli. Flest mulig tjenester skal desentraliseres. Helse Sør-Øst har avtale med 28 rehabiliteringsinstitusjoner, og avtalene har en verdi på 878 millioner kroner. Fra 2008 til 2011 brukte Helse Sør-Øst omlag 20 millioner kroner på forskning. Ekspedisjonssjef Tor Åm fra Helse- og omsorgsdepartementet holdt et innlegg om hva samhandlingsreformen vil bety for habilitering og rehabilitering. Brukerinnslaget var ved Arild Slettebakken, Brukerutvalget Helse Sør- Øst RHF, og temaet var Når jeg som bruker Siste innslaget før parallellsesjonene var et spennende innlegg av professor og sjefspsykolog Anne Kristine Scanke, Sunnaas sykehus HF: "Menneskelige muligheter og menneskers evne til å håndtere påkjenninger". Èn av hennes forskningskonklusjoner er at det ikke er bra å snakke sorg hele tiden. Konferansen hadde til sammen seks sesjoner. LTNs regionsekretær fulgte sesjonen om rehabiliteringen av barn og unge med ervervet hjerneskade. Presenterte samarbeidsprosjekt Nevropsykolog Torhild Berntsen fra Oslo universitetssykehus, seksjon for nevrohabilitering, presenterte prosjektet Behandlingslinje for rehabilitering av barn og unge med ervervet hjerneskade, et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus. Prosjektet omfatter barn og unge 1 18 år, med skade eller sykdom som rammer hjernen, etter normal utvikling i starten. Ved å følge behandlingslinjen skal pasient og pårørende få den beste behandling, pleie, informasjon og opplæring bygd på kunnskapsbasert medisin og beste praksis. Når det gjelder traumatiske skader i denne aldersgruppen er det (estimert tall) omlag i året som får milde til alvorlige skader og ca. 10 barn/ unge med alvorlig hjerneskade. Moderate skader er ikke mulig å tallfeste. Den ofte vanligste følgevirkningen av ervervet hjerneskade hos barn er kognitiv svikt. Ingen systematikk Det er ikke noe systematisk rehabiliteringstilbud for barn i Norge. Noen barn får komme til Sunnaas sykehus, noen blir fulgt opp av Øverby Kompetansesenter, noen grupper har tilbud om oppfølging i form av kontroller ved regionssykehus, noen barn følges opp lokalt, individuelt. Mens mange faller mellom alle stoler. Og dette medfører bl.a. disse konsekvensene for barnet/familien: barnet får problemer med å lære nye ting, mange er ensomme, føler seg utstøtt fra vennekrets og samfunn, og mange unge ender opp på uføretrygd. Prosjektets mandat fra Helse Sør/Øst er å lage en enhetlig og forutsigbar behandlingslinje fra innleggelse til langtidsoppfølging etter utskrivelse for barn og unge med hjerneskader, og deres familier. Skal leve livet Et reddet liv skal også leves! Det viktige arbeidet som gjøres tidlig i forløpet kan føre til at barnet kommer til å leve hele sitt liv med en varig hjerneskade. De medisinske tiltakene redder livet. De tverrfaglige tiltakene i hele behandlingsforløpet kan hjelpe barnet/familien å leve livet på en bedre måte. Familie, venner, å ha et meningsfullt innhold i livet, gjør livet verdt å leve. Av øvrige innslag under konferansen nevner vi spesielt Beitostølen Helsesportssenter, Valnesfjord Helsesportssenter og en utstiller på samhandlingstorget; ByPro, som er en bedrift som skaper varig arbeid for yrkeshemmede arbeidstakere. Bedriften produserer lekkert kunstglass. Reddet liv skal også leves Mer informasjon om konferansen finnes på: Gå deretter inn under Snarveier og klikk deg inn på: Nedlasting etter Rehabiliteringskonferansen. Der finner du alle presentasjonene. Landsdekkende telefon for spørsmål om ReHabilitering er; Telefonen drives av de regionale koordinerende enhetene i hver helseregion. Telefonen betjenes av helsepersonell. Den er områdestyrt slik at du kommer til den regionen du ringer fra. Regional koordinerende enhet i Helse Sør-Øst drives av Sunnaas sykehus HF. 10 Tm nr

11 Faglig høyt nivå på hjerneskadekonferanse Fagnytt Av Ingeborg Dahl-Hilstad Generalsekretær i LTN Helse Bergen inviterte til den sjette nasjonale hjerneskadekonferansen i slutten av oktober med et godt faglig program og stram regi. Navnet på konferansen var Vegen videre, og både utenlandske krefter og norske innledere sørget for høyt faglig nivå for deltagerne over to dager. Martin Berg fra Kognitivt utvalg i landsstyret deltok for første gang, og sa etterpå at nå hadde han fått mye å tygge på. Første innleder på konferansen var Cecilie Røe fra Oslo universitetssykehus, som tok for seg status på nasjonalt nivå for rehabilitering av traumatiske hodeskader. Det mangler per i dag nasjonale retningslinjer for rehabilitering etter hjerneskader, og de retningslinjene som finnes for behandling av skader følges ikke av alle helseinstitusjoner. Det er viktig at retningslinjer både finnes og følges. Innlegg om forskning Dr. John Whyte var hentet inn fra USA og holdt flere innlegg som gikk på forskning og det forskningstekniske, blant annet om utfordringer og fordeler ved forskningssamarbeid på tvers av landegrensene. Dr Tamara Ownsworth var hentet inn fra Australia, og delte sine erfaringer rundt hva som kan gi pekepinn i forhold til utkomme etter hjerneskader. Hun trakk i et av sine innlegg spesielt fram hvordan man ser på seg selv, og hvor villig man er til å "slippe noen inn" har noe å si for hvilket funksjonsnivå man får etter en skade. Det var også en pårørende som delte sin historie, men nytt fra denne konferansen var at hun delte den sammen med avdelingen som hadde rehabilitert hennes datter. Det var ikke bare en solskinnshistorie, personell og pårørende fortalte historien om sprikende forventninger og utålmodighet. De fortalte hvordan overgangen var fra et oppegående rehabiliteringsopplegg i Danmark til en avdeling som var helt nystartet på Haukeland. Vi kunne ønske at vi kunne melde om en lykkelig slutt, men selv om pårørende og sykehus fant ut av det, fortsatte dessverre kampen i n for et verdig liv. Trenger mer forskning LTN blant foredragsholderne Seniorrågiver Per Oretorp fra LTNs sekretariat holdt i en av paralellsesjonene innlegg om individuell plan i langtidsoppfølgingen av traumatiske hjerneskader. Hovedfokuset la han på viktigheten av individuell plan og hvorfor den er viktig i saker med traumatisk hjerneskade. Man skal se hele individet, også pårørende rundt vedkommende, og bruke planen som et verktøy i prosessen. Han gikk også gjennom lovhjemlene og det praktiske. I den andre paralellsesjonen var det fokus på tilleggsdiagnoser hos de som har fått en ervervet hjerneskade. Helene Barone Halleland snakket om ADHD og hjerneskader, blant annet med fokus på hvorfor mennesker med ADHD i utgangspunktet har en høyere risiko for å pådra seg en hjerneskade og hvorfor noen kan ha forsterkede symptomer etterpå. Mellom 15 og 20 % utvikler det de kaller sekundær ADHD etter en hjerneskade, det kalles sekundær fordi symptomene er litt forskjellige. Kan være i endring Halleland understreket at det trengs forskning, og også at kriteriene for en ADHD-diagnose kan være i endring. Sesjonen fortsatte med Solrun Sigurdardottir fra Sunnaas sykehus, som pratet om tilleggsdiagnoser etter traumatiske hjerneskader. Hun hadde spesielt fokus på post traumatisk stresslidelse, og hva som ligger i dette. Hennes forskning viser at de sårbare er spesielt utsatt for tilleggslidelser, og også noe om vanskelighetene ved at traumatisk hjerneskade og psykiske lidelser kan ha overlappende symptomer. Sunnaas var ellers representert ved Frank Becker, som snakket om hjernens plastisitet, Jan Egil Nordvik som viste til computerbasert trening etter skade og Jan Stubberud som har forsket på kognitiv trening ved eksekutiv dysfunksjon. NAV holdt også et innlegg om deres prosjekt "I arbeid med smartphone". Mot slutten av konferansen hadde LTN et arbeidsmøte med representanter for helseregionene, der vi diskuterte veien videre og hvordan vi kan arrangere neste års konferanser. Mot slutten kunne Christoph Schäfer fra Tromsø glede oss med nyheten om at de arrangerer ny konferanse i Tromsø i nr Tm 11

12 Fagnytt Av Nils-Gunnar Kristoffersen Regionsekretær Nord Mange hadde møtt fram for å diskutere hvordan den kommende Samhandlingsreformen skal organiseres i Salten-området. Rehabilitering i Salten - konferanse på Valnesfjord helsesportssenter Det var omlag 120 brukere og fagpersoner fra r, spesialisthelsetjeneste og organisasjoner som den 25.oktober møttes til konferanse om rehabilitering i Salten. Sekretær i Salten lokallag og regionsekretær var også til stede. Overordnet tema for konferansen var hvordan habilitering og rehabilitering skal organiseres i Saltenområdet i lys av den kommende Samhandlingsreformen. Det ble holdt foredrag av forskere, fagpersonell, brukere av rehabiliteringstjenester samt av ledere i - og spesialisthelsetjeneste. Målet med slike konferanser er økt fokus på rehabilitering og riktig valg av rehabilitering. Når man har en varig funksjonsnedsettelse er målet å få økt livskvalitet slik at man kan få utfolde seg i hverdagen. Hva er samhandlingsreformen? Samhandlingsreformen gir økt press på ne. Det må sette inn tilstrekkelige ressurser, riktig kapasitet på tjenestene (Nasjonal strategi for habilitering/rehabilitering). For å få en god start er det viktig at spesialisthelsetjenesten samarbeider godt med primærhelsetjenesten, bruke klokskap og skjønn til beste for brukerne. Individuell plan (IP) er viktig for å få rett hjelp. Koordinerende enhet i ne har ansvar for arbeidet med IP, oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator (helse - og omsorgstj. loven 7-3) Få vil være koordinator for IP fordi det er så tidkrevende. Noen føler de også blir sittende mellom barken og veden. Ulik tolkning Fastlegen blir viktig for brukernes mulighet for IP. Kommunene tolker kravene om sammensatte og langvarige behov ulikt. Det vil si at en bruker i en får god hjelp, mens nabon feiler. Derfor er det viktig at kravene er klare og enkle, slik at den lokale praksis blir lik over hele landet. Få eldre har IP og det kan gjøre at de ikke får rett rehabilitering/habilitering. Trygghet for brukerne Hva med brukerne? De må føle trygghet og føle seg velkommen. De må tas på alvor og føle at de får respekt. De må bli sett som bruker og person. Mange har behov for å kunne utveksle erfaringer med andre brukere, gjerne med tilnærmet tilsvarende skade/sykdom. Opphold på institusjoner for oppbygging betyr mye for mange. Hva med fagpersonene? De må være faglig dyktig og vise medmenneskelighet. De må også være dyktig tverrfaglig. De må ha forståelse, tålmodighet og vise respekt. Fagpersonene må kunne kommunisere godt med bruker. Dessuten må det ikke kun være fokus på det målbare. Subjektive opplevelser er også viktig. De pårørende skal heller ikke glemmes. Til slutt vil vi gratulere at Valnesfjord helsesportssenter blir nasjonalt kompetansesenter for barn og ungdom med funksjonsnedsettelse. Også brukerne hadde innlegg under konferansen. 12 Tm nr

13 LTN fikk 2,9 millioner kroner Landsforeningen Av Gunn-Elisabeth Almås Under den årlige utdelingen av midler fra Extra-spillet,fikk LTN til sammen 2,9 millioner kroner. Tre prosjekter er allerede i gang og tre nye fikk støtte. - Årets tildeling er vi nokså fornøyd med, sier generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad. LTN hadde søkt om støtte til syv nye prosjekter og fikk penger til å dra i gang tre av disse Det var derfor ingen stor skuffelse å spore hos LTNs representanter under utdelingen i Oslo den 22.november. - Dette skal vi i LTN være nokså fornøyd med. Prosjektene Hodeskader hos barn-datastimulering blir videreført. Det samme med Credo og Å leve med traumatisk hjerneskade. Dette var flerårige prosjekter som vi visste skulle få støtte også for neste år, forteller Dahl-Hilstad. Samlivsprosjekt Prosjektet To i spann skal dras i gang på nyåret, og det er regionsekretær Wenche Solløst som vil lede dette. Prosjektet går inn i kategorien forebygging. - Bakgrunnen for å søke om midler til prosjektet er at mange av våre medlemmer er personer som er påført en hjerneskade. Dette kan være en utfordring for samlivet. Mange familier går i oppløsning fordi man rett og slett ikke har kunnskaper for å takle den nye hverdagen. Vi ønsker derfor å gi tilbud om kommunikasjons- og samlivskurs, forklarer Dahl-Hilstad og legger til at prosjektet ble støttet med kroner. Faglig ansvarlig for prosjektet er psykolog og terapeut Sveinung Tornås som blant annet er tilknyttet Sunnaas sykehus. Også forskning Prosjektet Rehabilitering av eksekutiv dysfunksjon skal ledes av Anne-Kristine Schanke ved Sunnaas sykehus. Eksekutiv funksjon har en vesentlig betydning for en person fungerer i dagliglivet. Eksekutiv svikt påvirker evnen til strategisk tenking, planlegging, målrettet adferd, innsikt og initiativ for å nevne noe, forklarer Dahl- Hilstad. Prosjektet fikk kroner. Fokus på familien ExstraStiftelsen ga også støtte til prosjektet Fokus på familien ved store skader som er et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas sykehus HF og familievernkontorer. I et familieperspektiv er alvorlige skader eller sykdommer en stor påkjenning også for de nærmeste pårørende - Dette er et spennende prosjekt også med tanke på samhandlingsreformen. Sunnaas sykehus har tidligere samarbeidet med Barne,- ungdoms,- og familiedirektoratet og lokale familievernkontor. Bakgrunnen for søknaden er å øke samhandlingen og gi et bedre tilbud til familier som er rammet av alvorlige skader, forkarer hun og legger til at prosjektet går inn i kategorien rehabilitering. Prosjektet ble støttet med kroner. Mange mottakere I år ble 220 millioner kroner fordelt til frivillige organisasjoners helseprosjekter over hele landet. Pengene er likt fordelt på områdene forebygging, rehabilitering og forskning. I alt ble 103 organisasjoner tildelt midler. - Jeg vil oppfordre både lag og personer som har gode idèer til prosjekter om å begynne planlegging av søknader allerede nå. Lagene bør også tenke på at små og nære prosjekter vil bli vurdert på lik linje med de store, sier generalsekretær Dahl-Hilstad. Generalsekretær i Extra- Stiftelsen, Ann-Kari Holm (t.v) og generalsekretær Ingeborg Dahl- Hilstad i LTN etter utdelingen i Oslo. nr Tm 13

14 LTN takker for annonsestøtten Ulefoss Auto AS Ringsevja ULEFOSS Tlf Bil og Karosseri Solør AS Industrivegen FLISA Tlf Mediaa Service AS 2830 RAUFOSS Tlf Ruterknekt Grenland Bilglass Nedre Hjellegate SKIEN Tlf OPPLAND Dombås...Tlf OSLO Oslo...Tlf PS Trafikkskole AS Enebakkv OSLO Tlf Larsen Bil A/S Grenstølveien TVEDESTRAND Tlf DekkTeam Skarnes Slomarka Industriområde 2100 SKARNES Tlf Holmen Motorservice AS Elfengv. 3 D 2500 TYNSET Tlf ROGALAND Haugesund...Tlf Stavanger...Tlf Hammerfest Parkering KF 9615 HAMMERFEST Tlf Automiljø AS Åneveien LYNGDAL Tlf Veien til førerkortet - Bruk en ATL-skole! Torsbudalen Bilelektro AS Molandsv ARENDAL Tlf NORDLAND Lofoten Trafikkskolesenter A/S Sjøveien 7, 8370 LEKNES...Tlf OSLO Oslolappen Aut. Kjøreskole Huitfeldtsg. 19, 0253 OLSO...Tlf ROGALAND Bil & Mc Skolen Stavanger AS Haakon VII s gt 8, 4005 STAVANGER...Tlf Kong Ringsg 3510HØNEFOSS Tlf Anerkjente kvalitetsdekk til konkurransedyktige priser - Autorisert bilverksted m/eu-kontroll Vågsgjerdv 6, 4306 SANDNES...Tlf Klasse A, B, T og BE SOGN og FJORDANE Team Aut Trafikkskole ANS 6704 DEKNEPOLLEN...Tlf SØR-TRØNDELAG Enenvegen 1 a 6416 MOLDE Tlf Waldemar Thranesg 98 B 0175 OSLO Tlf Industriv 63, 7080 HEIMDAL...Tlf Heimdal Trafikkskole A/S Tlf Heimdal Byåsen Midtbyen KMS Trafikkskole Bratsbergv 13, 7037 TRONDHEIM...Tlf MELHUS...Tlf avd Støren...Tlf Røros Aut. Trafikkskole Gymbygget, BM Mullersv RØROS...Tlf Mob ØSTFOLD Brog. 17, 1608 FREDRIKSTAD...Tlf AKERSHUS Bilia Follo Myrfaret 1, 1406 SKI...Tlf Bilia Haslum Nesv. 13, 1344 HASLUM...Tlf HEDMARK Bilia Kongsvinger Lerkev 52, 2209 KONGSVINGER...Tlf OSLO Bilia Risløkka Økernv. 115, 0579 OSLO...Tlf

15 Leserinnlegg Av Øystein Fostervold Leder i NASK LTN-Sør-Trøndelag fylkeslag har etablert NASK- utvalg Den 12. oktober etablerte vi i LTN Sør-Trøndelag et lokalt utvalg som skal jobbe med nakke og skjelettskader. Utvalget har fått navnet NASK, og vi håper på innspill fra andre LTN-lag. LTN-Sør-Trøndelag fylkeslag har etablert et lokalt utvalg som innenfor LTNs virksomhet skal styrke våre medlemmers rettigheter ved for eksempel trafikkskader, yrkeskader og fritidsskader. Det nye lokale utvalget skal jobbe spesielt opp mot nakkesleng, bløtvevskader, ryggbruddskader, amputasjoner, kompliserte benbrudd, skade av indre forhold - eksempelvis bekkenskader og liknende. Vi retter fokus mot skader som har skjedd i arbeid, fritid eller i trafikken. Disse spesielle forholdene har egen lovgiving, men vi mener dette ikke er høyt nok prioritert i Norge. Det ortopediske apparatet er ikke noen oppsøkende enhet som har tid til den slags tjenester, unntatt akuttenhet for øyeblikkelig hjelp. Må presse på Overfor helsevesen og lovgiver må det presses på. Her er det forsikringsordningen, innenfor ansvar angående bilskader og arbeidsskader, som må ligge til grunn. Når det gjelder trafikk og yrkesskader, må en ta forbehold om mulige senskader. I disse skadeforholdene kan det være store varige økonomiske tap som vi mener det ikke tas nok hensyn til. For enkelte kan det bli en kamp for å overleve, og i ettertid en enormt stor kamp mot leger og involverte forsikringsselskap. Skadde personer kan komme til å lide, både av økonomiske, fysiske og psykiske forhold gjennom hele livet. Ekteskap, venneflokk og kontaktnett faller ofte i grus. Vil engasjere oss Vi i NASK ønsker å gjøre noe med disse forholdene. Vi krever menneskers rett til et verdig liv etter en skade. For oss er dette en rettesnor i det videre arbeid, og blir en mal som alle skal jobbe etter. Vi mener det ikke skal være dommere, advokaters og legers fungerende dagsform som skal avgjøre disse sakene. Her skal det legges til grunn resultater fra tidligere forskningsresultater og domsavgjørelser. Når vi nå skal ta fatt på arbeidet i det lokale utvalget har vi mange utfordringer. Vi vil sette fokus på både akuttfasen og de ulike tidsfaser. På disse områdene har vi satt opp en del punkter som vi mener det bør jobbes videre med. NASK i Trøndelag består av (t.v) Tommy Olofsson, Johan Selvåg og Øystein Fostervold (leder). Viktige områder Omfanget av skaden med diagnoser bør klarlegges i tidlig stadium etter ulykker. Dette er viktig med tanke på å få på plass den innstansen som skal dekke den økonomiske delen i forholdet. Det er mange som ikke kjenner sine rettigheter og det er ikke alltid at fastlegen tar opp problemstillingen. Dette kan også være med å forkludre saken. Legene må orientere om rettigheter som ligger under folketrygdlovgivingen og loven generelt. Skadeområdene jeg har nevnt, skal prioriteres av oss. Dette blir en brennende fakkel som både det offentlige og forsikringsselskapene skal føle. Det er mange nok som har store problemer på grunn av dårlig oppfølging og informasjon. Bileierne har plikt til å ha ansvarsforsikringer for sine biler, og vi mener derfor at forsikringsselskapene skal stilles ansvarlig i større grad enn i dag! Lagene kan komme med innspill innen den 20. januar til NASK i Trøndelag på: eller Øystein Fostervold, tlf: nr Tm 15

16 Enebakk Lindås Kristiansund Kristiansand Grue LTN takker for annonsestøtten Skolekontoret Råde Frogn Trygt på skoleveiene Lesja Gol Lavangen Sirdal Sørfold Nærøy Hamar Sandefjord Levanger Hitra Rauma Oppvekstetaten Steinkjer Stjørdal Gjøvik Høylandet Ørland Lindås Selbu Kristiansund Vestvågøy Kristiansand Frøya Grue Gol Bokn Enebakk Mosvik Formannskontoret Skolekontoret Sørfold Hamar Fedje Oppvekst- og omsorgsetaten Råde Frogn Asker Levanger Rauma Vinje Oppvekstetaten Økonomi, Plan og Utvikling Lesja Sør-Varanger Lavangen Kultur og Oppvekst Stjørdal Skien Høylandet Ørland Selbu Vestvågøy Frøya Bokn Mosvik Formannskontoret Asker Sør-Varanger Kultur og Oppvekst Fedje Oppvekst- og omsorgsetaten Vinje Økonomi, Plan og Utvikling Skien HORDALAND Minde Kanalv. 3, 5068 BERGEN...Tlf Cypromed AS Vikavegen 17, 2312 OTTESTAD Tlf Yamaha Hardanger avd av Øystese Mek Verkstad AS Lundanes, 5610 ØYSTESE Tlf FINNMARK Tlf Alta...Tlf Nedrevei 4, 3658 MILAND Tlf Mobil HORDALAND Minde FINNMARK Cypromed AS Yamaha Hardanger Har du flyttet på deg og ikke lengre mottar Trafikkskaddes Vikavegen 17, 2312 OTTESTAD Tlf Lundanes, 5610 ØYSTESE magasin eller post fra LTN? Da har du trolig ikke meldt dette Tlf til oss. Send inn din nye adresse til: Tlf Tel: Kanalv. 3, 5068 BERGEN...Tlf Landsforeningen for trafikkskadde Alta...Tlf Meld fra om adresseendring Nedrevei 4, 3658 MILAND Tlf Mobil avd av Øystese Mek Verkstad AS

17 Landet Rundt Av Britt Sofie Østheim Gruppen var samlet til meningsutveksling og diskusjon. Likemannstreff i Buskerud Foredragsholder Bianca Tønnesen Vestvik snakket om selvmordstanker. Hun brukte sine egne erfaringer i foredraget. LTN-Nord/Vest Buskerud lokallag hadde likemannstreff den 2.-3.november på Quality Spa og Resort hotel i Son. Dette er et alle tiders hotell med mange fasiliteter som gjestene kan bruke. Noen LTNere valgte å benytte svømmebassenget denne gangen. Det var seks forventningsfulle likemenn som møtte til samlingen denne varme høstdagen i november. Buskerud-laget hadde invitert til likemannstreff og laget har fått to nye likemenn. Den ene av disse var med ved denne samlingen. Vi har dessuten fått to brukermedvirkere i gruppen og prøver å rekruttere flere. Etter en herlig lunsj hadde vi foredrag av Bianca Tønnesen Vestvik. Hun snakket om selvmordstanker og hvordan vi skulle prøve å se tegn til dette. Hun brukte sine egne erfaringer under foredraget. De fleste av oss regnet vel med at det var et "tørt" og spesielt tema, men vi fikk oppleve et meget engasjerende foredrag. Besøkte Catosenteret Etter middagen var det sosialt samvær. Dagen etter kjørte vi til Catosenteret som ligger i naturskjønne omgivelser. Der fikk vi omvisning av tyske Wiebhe Høfers. Gjennomsnittsalderen på dem som benytter senteret ligger på omlag 40 år. Med relativt mange unge brukere har senteret fokus på yrkesaktiv rehabilitering. Senteret fokuserer også på mestring i hjemmesituasjonen og samfunnet for øvrig. Først på runden møtte vi Else Hestevik som trener institusjonshunden Lara. Lara hjelper brukerne i praktiske gjøremål i tillegg til å tilfredsstille et sosialt behov. Vi møtte også lærlingen Fendi. Dette var to nydelige hunder. Gode hjelpere Hundene blir opplært til å kunne hjelpe oss. Lara tar eksempelvis ut tøy fra vaskemaskinen. Vi fikk også se klatreveggen, men det var ingen som benyttet den da vi var på besøk. Treningsapparatene var imidlertid iherdig i bruk. Bassenget og boblebadet så også innbydende ut. Besøket på Catosenteret var meget interessant for oss alle. Under besøket på Catosenteret fikk deltakerne på likemannskurset en orientering om hvordan Else Hestevik trener institusjonshunden Lara. nr Tm 17

18 Landet Rundt Av Andre Berg Johansen Trafikkskaddes dag ble avviklet i Oslo LTN-Oslo fylkeslag hadde stand på Egertorget på Karl Johans gate i Oslo fra klokken den 29.oktober. Andrè startet dagen med å sette opp Seliuser og reflekser. Etter om lag to minutter kom den første familien til standen, og da kunne LTNs representanter fortelle om markeringen og hva LTN jobber med. Barna fikk to Trafikkskaddes dag ble arrangert i Oslo den 29. oktober. LTNs Andrè Berg Johansen og Carl-Vidar Haugan deltok i år. Seliuser, refleksvester og reflekser til å ha på jakken. Oslo-laget hadde med 1000 reflekser og 80 Seliuser. Klokken var alle effekter delt ut. Både barn, unge og foreldre som var innom standen var takknemlige for å få materiellet som LTN hadde med. Styremedlem Carl-Vidar Haugan i LTN-Oslo fylkeslag er godt fornøyd med arrangementet Trafikkskaddes dag i oktober. Alt materiell ble raskt delt ut til nysgjerrige forbipasserende. Det var mye folk på Egertorget under standen som LTN-Oslo fylkeslag arrangerte. Andrè Berg Johnsen fikk mange til å stoppe opp godt synlig med refleksvest. Mange ønsker reflekspåbud Trygg Trafikk opplyser at tre av fire nordmenn ønsker reflekspåbud. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse som nylig ble avsluttet. 76 prosent mener at bruk av refleks burde vært påbudt i Norge. Nå må politikerne lytte til folket. Det vil redde liv, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk. 2,6 millioner nordmenn ønsker å påby refleks i mørket. Det kommer fram i en fersk spørreundersøkelse utført av Synovate, på oppdrag fra Trygg Trafikk. I fjor viste en landsomfattende telling at kun 24 prosent av voksne fotgjengere bruker refleks i mørket. I femårsperioden døde 136 fotgjengere på norske veier. En fersk undersøkelse viser at de fleste nordmenn ønsker at fotgjengerne er godt synlig i trafikken, men kun 24 prosent av voksne fotgjengere bruker refleks. (Illustrasjonsfoto: Gunn-Elisabeth Almås) 18 Tm nr

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF Program MANDAG 21. oktober 2013 09.30 Kulturelt innslag fra musikalen Annie 09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF 10.05 Utvikling

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010)

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602349-/IMN 30.03.2006 Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Det vises til vårt brev datert 14.03.2006 hvor departementet

Detaljer

Personskadeforbundet LTNs høringssvar til høringsnotatet om forslag til endringer i pasientskadeloven

Personskadeforbundet LTNs høringssvar til høringsnotatet om forslag til endringer i pasientskadeloven Helse- og Omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Personskadeforbundet LTNs høringssvar til høringsnotatet om forslag til endringer i pasientskadeloven 1. Om Høringsinstansen Personskadeforbundet LTN

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel

Detaljer

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold.

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Styret og andre tillitsvalgte Styret i PROFO Vestfold har i 2013 hatt følgende sammensetning: Leder: Yngve Hansen. Nestleder: Gunnar Steen. Kasserer Gunnar Førde. Sekretær:

Detaljer

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810).

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810). Ekstern høring; Høringsperiode 03.11.14 18.12.14 Støttegrupper, Bruker og Pårørendeorganisasjoner og øvrige organisasjoner: Den nasjonale støttegruppen Landsforening for etterlatte ved drap Støttegruppen

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

04.februar 2012. Side 1 av 7

04.februar 2012. Side 1 av 7 Årsrapport 2011 04.februar 2012 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2011 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted i Lyngdal, mens ungdomssamlingen ble

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015)

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) 3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) Nå er min første måned tilbakelagt i Pensjonistforbundet Finnmark. Og jeg synes jo det har gått greit, selv om jeg ikke har hatt tid til alt jeg ville/burde, som f.eks.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Program for Regional ReHabiliteringskonferanse 2012

Program for Regional ReHabiliteringskonferanse 2012 Program for Regional ReHabiliteringskonferanse 2012 Noen nøkler til god ReHabilitering; kvalitet, samhandling og kompetanse Mandag 22. oktober 09.30 Velkommen til årets ReHabiliteringskonferanse 09.40

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Til: Kopi: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Dato: 8.oktober, 2007 Saksnr: 25/ 07 Fra: Fagansvarlig: Berit Mørland Notat Sign: Ansvarlig: John-Arne Røttingen Sign: Orientering

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 16 nummer 2 April 2015 Deltagelse på messer Side 2 Nye nettsider Side 3 Nye medlemmer Side 5 Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni Vi vil minner om invitasjonen til vertskapskurs

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE Distriktsmedisinske senter DMS Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger! NORSK SYKEHUS-

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Personskadeforbundet LTN. Overordnede målsettinger

Personskadeforbundet LTN. Overordnede målsettinger HANDLINGSPLAN 2013 2015 Personskadeforbundet LTN Vi arbeider for at trafikkskadde, yrkesskadde og andre med påførte skader, samt pårørende og etterlatte, skal ytes full rettferdighet. Vi arbeider for å

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer