Lavtrykksdistribusjons-system. i vannbårne energisystemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lavtrykksdistribusjons-system. i vannbårne energisystemer"

Transkript

1 Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Lavtrykksdistribusjons-system i vannbårne energisystemer Utgave 2006 Henvendelse om denne boka kan rettes til: COVA AS 4387 Bjerkreim NORGE Nettadresse: Innhold eller deler derav kan gjengis under forutsetning av at kilden gjengis. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 1 Copyright COVA AS

2 Forord Denne boka er egnet som lærebok på tekniske fagskoler eller høgskole- universitetsnivå. Den vil også være nyttig håndbok for rådgivende ingeniører, rørleggerentreprenører og andre som arbeider med prosjektering, utforming, montering og regulering av varme- og kuldeanlegg. I denne boka benyttes en del tekniske faguttrykk, for eksempel mengdestyring, temperaturregulering, innjusteringsfritt anlegg osv. Disse uttrykkene og mer til er samlet og forklart i slutten av boka. Dersom en går over fra å bruke temperaturregulering til å nytte mengdestyring, uten samtidig å endre teknikken, så kan dette medføre store reguleringsmessige problemer. Motorventiler som er eignet til temperaturregulering er ikke uten videre eignet til mengdestyring. Ved å gå over til ny teknologi, og anvende magnetventiler som regulerer åpningstiden i stedet for ventilstillingen som for motorventiler, så oppnås et mer tidsmessig riktig system som er overlegent system med motorventiler på alle områder. Samtidig oppnås nye fordeler som tidligere ikke var mulig, med hensyn til forenklinger, funksjon og ikke minst energibesparelse. Vi skal huske på at motorventiler forandrer vannmengden analogt etter energibehovet, mens magnetventiler forandrer vannmengden digitalt etter energibehovet. Ved å bruke magnetventiler så har vi altså et digitalt system, og oppnår dermed slike systemers fordeler. Kanskje den største og viktigste fordelen er at det nå er mulig å konstruere distribusjonssystemet med langt lavere trykkfall i anlegget ofte bare 25% av hva som gjerne forekommer det betyr energibesparelse som merkes på driftsbudsjettet. Denne boka tar for seg slike lavtrykks-distribusjonssystem hvordan de konstrueres og utføres. Alle mengdestyrte anlegg som er beskrevet i denne boka er innjusteringsfrie. Det spares både innregulerings-ventiler og etterfølgende innregulerings-arbeid. Systemene er basert på maksimal energibesparelse og funksjonsdyktighet og at en ikke behøver anvende trykkdifferanse-regulatorer noe sted i nettet. Vi har arbeidet med denne problemstillingen siden 1991, og føler behov for å dele vår viten med andre. I 1991 foretok SINTEF, Trondheim under ledelse av professor Vojslav Novakovic simulering på sitt dataanlegg for å finne ut om en slik reguleringsstrategi (tidsregulering av vannmengden) ved hjelp av magnetventiler kunne nyttes i et vannbårent system. Konklusjonen var klar: Denne reguleringstrategien kommer til å funksjonere i de fleste sammenhenger innen vannbårne energisystemer under to viktige forutsetninger: 1 Det må finnes en masse i systemet som kan ta imot den tilførte energien, nettopp slik vi alltid har i batterier, radiatorer, gulvvarme, kjøletak osv. 2 For det andre så må tidsperiodene holdes innenfor visse områder slik at temperatursvingningene blir innenfor det akseptable. Med lang periode blir svingningene store, med kort periode blir svingningene små. De må holdes innenfor ett bestemt område, alt etter den enkelte applikasjon. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 2 Copyright COVA AS

3 I 1992 ble det foretatt praktiske forsøk på Oslo Ingeniørhøgskole, Oslo under ledelse av Arvid Grindal, Oslo. Han har drevet med utstrakt forskning, undervisning, kursvirksomhet og publisert en rekke fagartikler og skrevet lærebok innen regulering. Her hadde de ett ventilasjonsaggregat med vannbatteri og tilhørende shuntgruppe. Shuntgruppen ble tatt bort, og erstattet med en magnetventil rett på batteristussen. Så ble magnetventilen regulert på samme måte som en regulerer elektriske batterier med triac. Deretter ble det foretatt målinger på tilluftstemperaturen, når vanntemperaturen ble endret, og når lufttemperaturen ble endret, og når tidssperioden ble endret. Forsøkene bekreftet det SINTEF hadde kommet frem til. Systemet funksjonerte utmerket. Vi fikk masse måleforsøk, med kurver og data som viste hvordan tingene henger isammen, hva som har stor betydning og hva som har liten betydning osv. Disse forsøkene dannet grunnlaget for vårt videre arbeid. Videre må det nevnes at professor, dr.ing. Bent A. Børresen, Oslo, som en utrettelig inspirator og forbilde, har gjennom sine mange foredrag og fagartikler opp gjennom årene, påvirket oss sterkt til å arbeide med mengdestyring innen vannbårne energisystemer. Hans slogan: Go home and shunt no more bidrar også til det. I tillegg har prøveanlegg i Paul Tengesdal sin privatbolig siden 1993 gitt begge forfatterne førstehånds erfaring og viten om teknologien. Videre tok Terje Kåre Apeland sin hovedoppgave som sivil ingeniør kybernetikk på reguleringsteknikken i slike vannbårne energisystemer. Når det har vært mulig å skrive denne boka så skyldes det først og fremst utmerket hjelp fra Hugo Brännström, Luleå, Sverige. Han har gjennom sin visdom og mangeårig virke innen VVS-faget hatt en finger med i mangt, skrevet en rekke fagartikler og aldri sagt nei når han blir spurt til råds. Spesielt må nevnes hans utvikling av det frostsikre vannbatteriet og pionerinnsatsen for å skape det innjusteringsfrie radiatorsystemet. Vi skylder ham stor takk for hans engasjement med kommentarer og forslag til boka. Heller ikke må vi glemme våre ektemaker, og den nærmeste familie som har støttet oss gjennom alle disse årene. Derfor var det aldri vært på tale å gi opp, tross de mange års arbeid vi ofret med prosjektet. Bjerkreim, mai 2006 Paul Tengesdal Terje Kåre Apeland Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 3 Copyright COVA AS

4 Innhold Side 1 Innledning 6 2 Innjusteringsfrie varme- og kuldeanlegg Det tradisjonelle anlegget Regulering 7 3 Systemoppbygging Lukket reguleringssløyfe Rørnettet Plassering av reguleringsenheten Bruk færrest mulig pumper og reguleringsenheter Ta ut store ventiler og spar energi Nyttige formler / omregningsfaktorer 11 4 Effektregulering Systemet Måten å regulere på Varmeelement med jevn varmefordeling Sammenhengen mellom mengde og ytelse Returtemperatur Pumpe og systemkarakteristikk Trykkforløp i rør Laveste differansetrykk Innreguleringsventiler skal ikke brukes Væskefordeling innen kursen Utekompensering Plasser reguleringsenhetene hvor det best passer Bruk alltid mengderegulert (trykkstyrt) hovedpumpe Unngå bruk av trykkdifferanse-regulatorer Unngå flere temperaturfølere som betjener samme romenhet 23 5 Eksempel på lavtrykks-varmeanlegg 24 6 Forenklet dimensjonering av rørnettet 25 7 Ventilasjon Ventilasjonsaggregater Ettervarmingsbatteri Oppvarming med luftvarmere 27 8 Frostsikring av varmebatteriet Dagens løsning Hva skjer når batteriet fryser Krav til frostsikring Ny løsning Montering av frostvernføler i batteri 30 9 Varme- og kjølebatterier 31 Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 4 Copyright COVA AS

5 10 Det innjusteringsfrie radiatorsystemet Hovedfordeler i rørnettet Systemtemperatur Sirkulasjonspumpe Radiatorer Radiatorer med stor vannavkjøling Gulvvarmesystemer Rørtrykkfall frem til gulvvarmefordeler Gulvvarmefordeler med like rørlengder Reguleringsenheter i rørnettet Manuelle ventiler Gulvvarme Turtemperatur med C Sikring av jevn varmefordeling Takvarme Diverse systemer Oppvarming av svømmebasseng Snøsmelteanlegg Tappevann Tilkobling til fjenvarme Dokumentasjon Utprøving av anlegget Drift og vedlikeholdsinstruks Kostnadssammenligning Faguttrykk 42 Litteratur 45 Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 5 Copyright COVA AS

6 1 Innledning Varme- eller kjølebehovet i en bygning varierer etter utetemperaturen, sol og vind samt med størrelsen av indre varmetilførsel fra personer med mer. Det er således behov for å kunne regulere effekttilførselen til varme- og/eller kjøleelementene i rommene. Ved mengdestyring tar vi utgangspunkt i at vi har konstant turtemperatur og at ytelsen reguleres ved at vannmengden varierer. Tradisjonelt har en anvendt motorventiler til regulering i vannbårne energisystemer, men dette er når reguleringen skjer ved at en regulerer vanntemperaturen og den sirkulerte mengden er konstant, det som vi betegner med temperaturregulering. Ved overgang til mengdestyrt system får vi et nytt problem. Når vannmengden varierer vil også trykket variere. Ventiler innmontert i et mengdestyrt system har i prinsippet et potensiale til gjensidig å innvirke på hverandre. En ventil som åpner resulterer i fallende trykk i systemet, som igjen medfører at de øvrige ventilene må innta nye posisjoner. For motorventiler endres ventilstillingen, for magnetventiler endres åpningstiden. Det finnes flere grunner for at motorventiler ikke er eignet i et mengdestyrt system hvor trykkforholdene varierer hele tiden. Vi skal se på noen av de viktigste forskjellene mellom motorventiler og magnetventiler anvendt i et mengdestyrt system. Magnetventiler regulerer åpningstiden i stedet for ventilstillingen som for motorventiler. Dermed unngår en ventilautoriteten, og en kan helt fritt ta ut store ventiler og spare energi. Når det nyttes magnetventil så er det den minste åpningstiden som begrenser hvor lite energi forbruker kan avgi. Denne kan gjøres svært liten, for eksempel 0,1 sek, slik at en overdimensjonert ventil, eller overdimensjonert batteri, ikke gir noe reguleringsproblemer. Magnetventilen kan stå åpen i en fast periode, slik at gulvvarmekursene, radiatorene og lignende gjennomspyles med full vannmengde, og så kommer neste gjennomspyling avhengig av varmebehovet. Stort varmebehov kort stengetid, lite varmebehov lang stengetid. Ved denne gjennomspylingen blir temperaturfordelingen jevn over hele varmeflaten, fra ende til annen. Når det nyttes magnetventiler så er stort trykkfall over ventilen ikke nødvendig, og overdimensjonert ventil er ikke noe problem. En kan i dette tilfelle ta ut ønsket regleringsventil utelukkende med hensyn til nok vannmengde og lite trykkfall. Dimensjoneringen blir redusert til å sørge for nok vannmengde til den kursen som har størst trykkfall i rørnettet ( forbruker som ligger lengst borte). De øvrige kursene er dermed garantert nok vannmengde. Ved å kombinere magnetventilens hurtighet med elektronikk som til enhver tid regner ut ideell åpningstid, så får vi en konstruksjon som arbeider svært hurtig, så hurtig at trykksvingningene får ingen betydning for reguleringen. I denne boka omtaler vi kun mengdestyring hvor det nyttes magnetventiler kombinert med elektronikk som styrer åpningstiden. Dette utstyret kaller vi i fortsettelsen for en reguleringsenhet. Den dekker behovet for alle varme- og kjølesystemer i ventilasjon, radiatorvarme, gulvvarme, takvarme, kjøletak og lignende. Vi skal se nærmere på de enkelte systemene, hvordan de konstrueres og utføres. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 6 Copyright COVA AS

7 2 Innjusteringsfrie varme- og kuldeanlegg Når en skal konstruere og utføre et vannbårent energisystem, så er det viktig å tenke på, helt fra de første skisser / idéutkast, at systemet skal ha så lite energiforbruk som mulig. Husk at anleggets sannsynlige livstid er år. Er anlegget da konstruert med energimessige svakheter, så slår dette ut på energiregnskapet, år etter år. Men utførelsen er minst like viktig. I et vannbårent energisystem er det mange komponenter som skal samsvare for å få den optimale funksjonen som rør, ventiler, varmeforbruker osv. Feil valgte komponenter i en del av systemet kan slå uheldig ut for andre deler i systemet. Dersom vi for eksempel velger for små rørdimensjoner, små ventiler osv., så medfører dette økt rørtrykkfall som i neste omgang medfører høyere pumpetrykk som deretter kan føre til lyd i termostatventiler osv. I alle sammenhenger er det ønskelig å holde pumpetrykket så lavt som mulig, både utifra energimessige hensyn, økt pumpetrykk = økt energi, men også utifra at økt pumpetrykk fordrer enda mer utstyr i anlegget, som for eksempel trykkdifferanse-regulatorer som igjen øker energiforbruket og investeringskostnaden. Skal vi gjøre inngrep i et vannbasert energisystem må vi altså tenke helhetlig, ellers kan det bli som en ballong. Presser vi inn ett sted (sparte rørkostnader) sveller ballongen bare ut ett annet sted. Det teoretiske optimale energimessige væskesystemet hadde vært at væsken strømmet gjennom rørnettet av egen kraft (uten energitilførsel). Da hadde vi bare hatt ett gjenstående problem å løse. Hvordan kan vi sikre oss at væskefordelingen blir riktig, at alle forbrukerne får nok vann til enhver tid? 2.1 Det tradisjonelle anlegget Den mest vanlige måten å regulere vannbårne energisystemer har hittil vært med såkalt temperaturregulering, hvor væskemengden mer eller mindre forsøkes holdes konstant. I slike systemer må hver rørforgreining innreguleres med egne ventiler for å få anlegget i hydraulisk ballanse, som medfører ekstra arbeid og økte kostnader. Når en nytter mengdestyring, kan en ikke gjøre dette på samme måten. I mengdestyrte systemer holdes temperaturen konstant, og så reguleres væskemengden i stedet. Innreguleringsventiler begrenser væskemengden, og kan ikke benyttes, da mengden varierer hele tiden. I slike mengdestyrte anlegg benyttes gjerne trykkdifferanse-regulatorer, også med økte kostnader og ekstra arbeid. Dagens tradisjonelle anlegg er altså basert på ekstra utstyr for innregulering av den enkelte kursen, med økt energiforbruk, mer arbeid og større kostnad som resultat. Kan dette unngås? 2.2 Regulering I denne boka viser vi bare innjusteringsfrie systemer. Det grunnleggende prinsippet i alle systemene er at den enkelte kursen skal via reguleringen selv sørge for seg. Det er altså reguleringen i seg selv som sørger for, til enhver tid, at det er riktig vannmengde i kursen, og ikke utenforstående utstyr slik som tradisjonell løsning. Denne tankegangen er helt vesentlig derfor skal vi komme mer inn på dette i flere sammenhenger utover i boka. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 7 Copyright COVA AS

8 3 Systemoppbygging Fig. 3.1 viser et typisk mengdestyrt system som er oppdelt i ett hovedfordelingsnett og flere forbrukernett. Når det nyttes ren mengdestyring slik som her, så kan sekundærkursene være de samme som hver kurs i forbrukernettet. Se senere avsnitt: 9 varme- og kjølebatterier. Vi ser at hele systemet forsynes av en hovedpumpe i hovedfordelingsnettet. I dette viste eksempelet har vi også en fjernkurs med egen pumpe som leverer til fjerntliggende forbrukernett hvor også der kan være en eller flere sekundærkretser. Vi skal i det følgende se nærmere på konstruksjonen av et typisk distribusjonsnett med mengdestyring. FORBRUKERNETT = SEKUNDÆRKURSER Varmebatterier Fjernkurs Radiatorer sone I Radiatorer sone II HOVED- FORDELINGS- NETT Gulvvarme I Gulvvarme II Forshunting KJEL Fig. 3.1 Reguleringsenhet Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 8 Copyright COVA AS

9 3.1 Lukket reguleringssløyfe Når en regulerer ett varmebatteri, radiatorer, gulvvarme osv. med ren mengdestyring, så har den enkelte sekundærkretsen alltid en lukket reguleringssløyfe. Se fig Føler registrerer temperaturen, som via regulator R styrer reguleringsventilen SV som endrer vannmengden til forbruker, som endrer lufttemperaturen, som føler igjen registrerer. Dermed er sløyfen lukket. Føler sørger med andre ord, via det øvrige utstyret, for at riktig temperatur holdes i romlufta. Temperaturen reguleres, mens SV styres derfor betegnelsen: mengdestyring. R Varmebatteri R Reguleringsenhet SV Føler Radiatorer R Gulvvarme Varmtvann Forbruker Romluft SV Føler R LUKKET REGULERINGSSLØYFE Fig. 3.2 En reguleringssløyfe som vist her, vil alltid sørge for seg, uten å tenke på det øvrige utstyret i distribusjonsnettet. Reguleringsenheten SV arbeider hele tiden for å tilfredsstille det innkommende signalet fra føler, og mater inn nødvendige væskemengde i kretsen. Hver reguleringsenhet sørger altså, til enhver tid, for riktig væskemengde i kursen. Derfor trenger ikke et mengdestyrt system bli innregulert til hydraulisk balanse, slik et distribusjonssystem for konstante vannmengder alltid må. Les mer om dette i avsnitt: 4.9 Innreguleringsventiler skal ikke brukes. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 9 Copyright COVA AS

10 3.2 Rørnettet Nå har vi sett at hver reguleringsenhet sørger for seg, og tar den til enhver tid nødvendige vannmengden fra nettet. Vi må bare sørge for at vannmengden som trengs hele tiden er tilgjengelig. Det sørger vi for gjennom hovedfordelingsnettet. Hovedregelen i mengdestyringen er at turtemperaturen på vannet skal holdes konstant og mengden variere. Men det er ingen ting i veien for at turtemperaturen også kan varieres. Husk at lukket reguleringssløyfte sørger hele tiden for riktig energitilførsel. Varmeproduksjonen (kjel, varmepumpe) tilknyttet hovedfordelingsnettet kan godt arbeide med ulike temperaturnivåer, hvor varmepumpen sørger for laveste oppvarming, opptil for eksempel 55 C og ved behov hever kjelen turtemperaturen ytterligere til dimensjonerende anleggstemperatur, for eksempel 70 C. Hovedfordelingsnettet skal dimensjoneres med lavest mulig rørtrykkfall, dog med hensyn til rørkostnad og pumpekostnad (også driftskostnad). Det er tre viktige grunner for det. For det første skal hovednettet sørge for nok vannmengde til den lengst borte liggende forbruker, når alle de øvrige forbrukere samtidig også har full vannmengde. Med lite rørtrykkfall i hovedfordelingsnettet er tilgangen like god over hele nettet. For det andre så oppnås stabile forhold mellom de enkelte kurser, og en får en enkel og varig innregulering mellom kursene. Når det så nyttes mengdestyrt hovedpumpe i hovedfordelingsnettet, så kan trykkføleren være plassert inni pumpehuset, som er vanlig, uten at dette får noen betydning for trykkreguleringen, og derav forholdene for sekundærkursene. Bruk dimensjonerende rørmotstand i hovedfordelingsnettet mindre enn 100 Pa/m. Forbrukernettet kan dimensjoneres for høyere trykk. Her kan en utelukkende tenke på forholdet mellom energiforbruk og rørsystemkostnaden. Høyt trykkfall gir små rørdimensjoner og billigere rørsystem men pumputgiftene øker. En må ha i minnet at et rørsystem ofte er i funksjon år, slik at stort trykkfall kan utgjøre merkbare energikostnader over tid. Bruk dimensjonerende rørtrykkfall i forbrukernettet mindre enn 200 Pa/m. 3.3 Plassering av reguleringsenheten En skal være klar over at når det nyttes mengdestyring, så kan reguleringsenheten plasseres hvor som helst i rørnettet, på tur- eller returrøret, i motsetning til temperaturstyrt system. Dette åpner for helt andre muligheter når det gjelder plasseringen. Se senere avsnitt: 4.12 Plasser reguleringsenheten hvor det best passer. Når det gjelder varmebatteri som skal frostsikres så må varmtvannet være tilgjengelig øyeblikkelig i tilfelle frostfare. Iblant anordnes det en bløder mellom tur- og returrør før ventilen som sikrer tilgjengelig varmtvann. Da må ventilen stå i varmebatteriets nærhet. 3.4 Bruk færrest mulig pumper og reguleringsenheter Alt reguleringsutstyr koster penger, og medfører drift- og vedlikeholdskostnader senere. Ta derfor utgangspunkt i å seksjonere anlegget med færrest mulig sekundærkretser. For Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 10 Copyright COVA AS

11 varmebatterier må hvert enkelt batteri ha sin egen sekundærkrets. For radiatorvarme kan flere radiatorer slås sammen til en kurs, soneinndeling, for eksempel en sone øst, en vest, en for 1.etasje, 2.etasje osv. alt etter hvordan det er naturlig å dele inn det enkelte bygget. Gulvvarmekursen må først forshuntes, om vanntemperaturen er 70 eller 80 C. Deretter kan det nyttes en reguleringsenhet for den enkelte gulvvarmesonen, som kan gjelde ett enkelt eller flere rom, eller en hel bolig. Ved lavtemperaturanlegg sløyfes forshuntingen. Det nyttes færrest mulig pumper, dvs. en hovedpumpe i hovedfordelingsnettet, en pumpe i fjernkursen for å kompensere for tilleggstrykktapet i dette rørnettet, og en pumpe til forshuntingen av gulvvarmen. Alle pumper bør være trykkstyrt, dette for energibesparing. 3.5 Ta ut store ventiler og spar energi Det tradisjonelle anlegget med temperaturregulering og motorventiler, setter store kunnskapskrav til dimensjonering av styreventilen, noe som kun få behersker godt nok. Resultatet er feil vannmengde og energioverføring, og at styreventilen ikke fungerer. Når det nyttes mengdestyring med reguleringsenheter som beskrevet i denne boka, er ikke dette lenger noe problem. Reguleringsenheten SV regulere ned til minste elektroniske åpningstid 0,1 sek, som er langt under hva ventilen fysisk klarer å åpne og stenge igjen (avhengig av ventilstørrelsen). Med andre ord, væsken får ikke satt seg i bevegelse før ventilen stenger igjen. Vi kan altså snakke om dråperegulering i det vanskelige reguleringsområdet, 0-5%, som tradisjonelt fører til store endringer av effekten ved små endringer av motorventilens stilling, og ustabilt system som resultat. En står nå altså helt fritt til å ta ut ventilstørrelse, men husk: stor ventil har mindre trykkfall enn en liten ventil, og gir økt energibesparelse. En enkel og grei huskeregel er: ta ut ventilstørrelse etter rørdimensjonen. Se trykkfallsdiagram for aktuelle ventiler. Vanligvis ligger da trykkfallet over ventil på mindre enn 3-5 kpa. 3.6 Nyttige formler / omregningsfaktorer Det henvises til annen litteratur med tekniske regnetabeller, formelsamlinger og lignende hjelpemidler som trengs under dimensjonering, beregninger osv. Det har vært ett overordnet mål at denne boka skulle være en mest mulig praktisk lærebok, derfor er ikke dette medtatt. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 11 Copyright COVA AS

12 4 Effektregulering 4.1 Systemet Det vises til fig Vi ser at det ikke er noen forbindelse mellom turrør og returrør. Hele væsken strømmer gjennom varmeelementet som i dette tilfellet er et varmebatteri for ventilasjon. Reguleringsenheten blir styrt fra en regulator med føler i luftstrømmen. Dermed fremkommer en lukket reguleringssløyfe; føler regulator reguleringsenhet varmeelement føler. Dersom temperaturen endres oppfanger føleren dette, som via regulatoren endrer reguleringsenhetens åpningstid som igjen fører til at temperaturen opprettholdes. Selve reguleringsenheten kan plasseres hvor som helst i rørnettet, på tur- eller returrør, langt ifra eller nærme varmeelementet, der det best passer. Det er bare i de tilfeller at reguleringsenheten er utstyrt med fast følerlengde (eventuell frostsikringsføler) at enheten må stå nærme varmeelementet (batteriet). Reguleringsenheten arbeider uavhengig av ventilautoritet, derfor kan det velges store ventiler for å spare energi. En enkel og grei regel er å følge rørdimensjonen, eller eventuelt ett hakk under. Dermed sikres lave transportkostnader i rørnettet. Fig Måten å regulere på Det finnes to prinsipielt forskjellige måter å regulere på. Begge går ut på å tidsregulere vannmengden, se fig Den første metoden går ut på å inndele tiden i faste perioder, for eksempel 30 sek., og så innenfor denne tiden endre ventilens åpningstid alt etter varme-/kjølebehovet. Denne metoden kaller vi for variabel åpningstid. Den andre metoden måten går ut på å beholde en fast åpningstid for ventilen, for eksempel 15 sek., og så endre tiden ventilen skal være stengt. Denne metoden kaller vi for fast åpningstid. I dette tilfellet er altså perioden variabel. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 12 Copyright COVA AS

13 Begge metodene brukes alt etter anvendelsesområdet. Typiske eksempler er varme- /kjølebatteri i ventilasjonsanlegg hvor det nyttes variabel åpningstid, og radiatorer /gulvvarme hvor det nyttes fast åpningstid. Mer om dette senere. (1) (1) (1) (1) Åpen Variabel åpningstid (1) Stengt Fast periode Fast åpningstid (2) (2) (2) (2) Åpen Stengt Variabel periode Fig. 4.2 Når ventilen skal åpne eller lukke, så har ventilen en mekanisk masse som skal settes i bevegelse. Derfor får vi en viss tid ventilen trenger for å åpne (fra stengt til åpen stilling). Når ventilen er stengt er væsken i røret stillestående (ingen strømning). Da kan ventilen åpne hurtig. Når ventilen er åpen, strømmer det full væskemengde gjennom røret. Om ventilen skulle lukke med samme hastighet som den åpner, ville vi få trykkstøt, såkalt hammerslag i rørnettet. Derfor er lukketiden betydelig lenger, se fig Åpen Stengt Åpne tid Lukke tid Fig. 4.3 Begge disse metodene, variabel åpningstid eller fast åpningstid, har to viktige forutsetninger for å kunne funksjonerer. I begge tilfeller blir varmen / kulden avlevert i doser til varme- / kuldeforbruker. Det betyr at forbruker må ha en viss masse for å kunne ta imot energien, nettopp slik vi har i batterier, radiatorer, kjølebaffler osv. i vannbårne systemer. Den andre forutsetningen, minst like viktig, er at vi har kontroll med temperatursvingningene. Når vi tidsregulerer vannmengden som vist, så resulterer dette i temperatursvingninger i forbruker. Disse svingningene må holdes innenfor visse grenser, slik at de ikke får noen betydning i oppholdssonen. Lange åpningstider resulterer i store svingninger, korte resulterer i små svingninger. Med andre ord, så må svingningene være tilpasset den enkelte Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 13 Copyright COVA AS

14 anleggstypen; radiatorer, gulvvarme, ventilasjon osv., som hver har sine særegenheter. Følgen er at reguleringsenhetene ikke kan byttes om, for eksempel bruke en i ventilasjon som er tenkt for gulv, eller vis a versa. Hver reguleringsenhet lages for sitt gitte bruksområde. Nå drar en gjerne den slutningen at det gjelder å få svingningene så små som mulig. Men det betyr at ventilen skal åpne og lukke oftere. Det er heller ikke ønskelig (økt slitasje). Derfor skal temperatursvingningene være så store som mulig, men uten at de får noen betydning i oppholdssonen. Det gjelder å utnytte hele den dempende massen som alt finnes i systemet - fra ventilen og like frem til oppholdsonen. For ventilasjon har vi demping i batteriet i aggregathuset i kanalen i innblåsningsventilen og i romlufta. I slike anlegg med varmebatteri viser forsøk at den faste perioden for temperatursvingningene sin del ofte kan være 1 min. og mer uten å få betydning i romlufta, men for å ha god sikkerhetsmargin, bør perioden begrenses til halvdelen. 4.3 Varmeelement med jevn varmefordeling Det har stor betydning at en radiator, ett gulv osv. har jevn varmeavgivelse, at for eksempel gulvet har jevn temperatur over hele gulvflaten. Tilsvarende gjelder for en radiator. Tradisjonelt har dette blitt løst med å nytte en egen sirkulasjonspumpe i kretsen som sørger for jevn varmefordeling i kretsen. Men dette er ikke lenger nødvendig med denne nye reguleringsstrategien. Det løses på en enklere måte. For gulvvarme og radiatorvarme skjer reguleringen med fast åpningstid, se fig Ventilen står altså åpen en fast tid, tilsvarende den tiden det tar å gjennomspyle hele gulvet, eller hele radiatoren. Åpningstiden er vidt forskjellig for disse systemene, men metoden er den samme. La oss se nærmere på hva som skjer i en radiator med denne reguleringsmåten. Se fig A (2) B (1) Fig. 4.4 For radiatorer skjer varmeavgivelsen dels som stråling (1) ca %, og dels som konveksjon (2), ca %. Konveksjon er luft som er satt i bevegelse på grunn av at den er varmet opp og blitt lettere enn omgivelselufta, og dermed stiger til værs. Kald luft strømmer til fra bunnen. For radiatorer gjelder det å utnytte begge disse effektene, stråling og konveksjon, maksimalt for å få en god varmeavgivelse. Når ventilen åpner, strømmer vannet inn i radiatoren med full hastighet inntil vannet har gjennomstrømmet hele radiatoren. Da stenger ventilen. Den faste åpningstiden skal altså være minst tilsvarende den tiden det tar å gjennomspyle hele radiatoren. Stengetiden varierer alt etter varmebehovet. Ved stort varmebehov er stengetiden kort og ved lite varmebehov er Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 14 Copyright COVA AS

15 stengetiden lang. På denne måten oppnås ganske jevn temperatur langs radiatorflaten, i hele radiatorens bredde A. Langs høyden B stiger temperaturen noe, nedentil og oppover. Dette kommer av konveksjonen, det at luft strømmer oppover langs radiatoren og kjøler den ned, mest nedentil. Men likevel, temperaturforskjellene er små, noe som betyr at hele radiatorflaten utnyttes til varmeoverføringen under alle temperaturtilstander. Med denne enkle reguleringsmåten har vi fått ett reguleringssystem for radiatorer som utnytter stråling og konveksjon optimalt. Ved å anvende stor vannavkjøling (stor radiator) får vi et system som er velegnet for stor vannavkjøling og som med riktig dimensjonering av resten av anlegget gir: Det Innjusteringsfrie Radiatorsystemet se senere i boka. 4.4 Sammenhengen mellom mengde og ytelse Varme- /kjøleelement i vannbårne systemer kan være batteri i ventilasjon, radiatorer i varmeanlegg, kjølebaffler i kjøleanlegg osv. Felles for alle disse er at varme- /kuldeavgivelsen er ulinjær, dvs. om vi reduserer vannmengden til 50 % så vil ikke effektavgivelsen bli redusert til 50 %. Fig. 4.5 viser sammenhengen mellom mengde og ytelse for en radiator, som er ganske typisk for slike systemer. Vi ser at kurven (vanntemperatur 80 C), er svært steil for liten vannmengde, og flater kraftig ut for de større vannmengdene. Effekt (w) Fig Mengde (l/h) 100 Dersom vi har en vannmengde på 100 l/h gjennom radiatoren og reduserer den til 50 % (50 l/h) så reduseres ytelsen fra ca W til 900 W, altså kun 10 % ytelsereduksjon. Eller har vi 50 l/h og skal redusere ytelsen til 50 % (fra 900 W til 450 W) så må vi redusere vannmengden med mer enn 80 %. Kurven er altså svært ulinjær. Dette må det tas hensyn til inni reguleringsenheten. Når det sendes inn ett linjært reguleringssignal for eksempel 0-10 Vdc, så må kurven omregnes til de åpningstidene som gir tilsvarende linjær effektavgivelse. Med andre ord, når innsignalet er linjært så skal effektavgivelsen være tilsvarende linjær, for eksempel 8 Vdc innsignal gir 80% effektavgivelse, 6 Vdc gir 60% effektavgivelse osv. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 15 Copyright COVA AS

16 I et vannbårent system er det svært viktig at en ikke tar ut for små varme- /kjøleelementer. Da blir det lite eller ingenting å regulere på ved maksimal belastning. Typisk i dag, så dimensjoneres en radiator for 50 l/h som gir 900 W effektavgivelse ved dimensjonerende utetemperatur (DUT), og med vann av 80 C. Fra dette punktet på kurven og nedover er radiatorens arbeidsområde, se fig Returtemperatur Når distribusjonssystemet tilkobles fjernvarmenettet så forlanger fjernvarmeleverandør at returtemperaturen blir lavest mulig. Det er ønskelig at det hentes ut mest mulig av den tilførte energimengden, å kjøre energi i omløp i systemet er kostbart og har ingen mening. I et mengdestyrt system øker temperaturdifferansen mellom tur- og returtemperatur med avtagende belastning, se fig Det vil si at returtemperaturen faller automatisk når belastningen minker. Dette er svært ønskelig da et mengdestyrt system arbeider med reduserte vannmengder mesteparten av året. 90 C Turtemperatur Returtemperatur 50 C Fig ,5 q / q maks 1,0 Selv om det er et krav fra fjernvarmeleverandøren at det hentes ut mest mulig energi fra systemet så er dette fornuftig også i alle andre sammenhenger. Det reduserer transportkostnaden. I et temperaturregulert system avtar derimot temperaturdifferansen mellom tur- og retur ved avtagende belastning. Det vil si at returtemperaturen da øker. Dette er svært lite ønskelig. For å endre på dette må en utekompensere turtemperaturen (senke turtemperaturen) ved avtagende belastning. Med dette oppnår en fallende returtemperatur når belastningen minker. Med andre ord så er en i temperaturregulerte systemer helt avhengig av å utekompensere turtemperaturen, noe som betyr mer utstyr i anlegget. Derfor er blant annet et mengdestyrt anlegg et temperaturregulert anlegg helt overlegent. Varmeflatens størrelse i varmeforbruker bestemmer vannavkjølingen og dermed returtemperaturens nivå. Det betyr at det alltid er gunstig med store varmeflater i forbruker for å få lavest mulig returtemperatur. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 16 Copyright COVA AS

17 4.6 Pumpe og systemkarakteristikk Pumpekarakteristikken, som er bestemt av konstruksjon og størrelse av pumpen, viser sammenhengen mellom trykkøkning i pumpen og vannstrømmen gjennom den. Anleggskarakteristikken viser sammenhengen mellom vannstrømmen og den totale motstanden i systemet forårsaket av rørtrykkfall, trykkfall i ventiler, varmeelement etc. Se fig Se for øvrig avsnitt: 4.13 og kapittel: 5. Dersom pumpen går med redusert turtall så vil pumpekarakteristikken flytte seg fra kurve 1 til kurve 2. Skjæringspunktet mellom de to kurvene gir det virkelige driftspunktet A eller B. For en pumpe med konstant turtall (uten styring) vil driftspunktet flytte seg etter pumpekarakteristikken, mens for en trykkstyrt pumpe vil driftspunktet flytte seg etter anleggskarakteristikken, fra A til B og videre nedover. Linje C viser kurven for en proporsjonal trykkstyrt pumpe. p Pumpekarakteristikk C 2 1 B A q Fig. 4.7 Anleggskarakteristikk Pumpekarakteristikken viser at en pumpe uten styring er uegnet i et sentralvarmesystem. Ved stor vannmengde (q) er trykkhøyden ( p) lav, og ved små vannmengder er den høy, altså omvendt av det vi ønsker. Trykkhøyden brukes til å kompensere for friksjonstap som skyldes vannets strømning i systemet. Friksjon oppstår i rør, ventiler osv. Når vannets hastighet minker, reduseres friksjonen som den trykkhøyden det kreves for å overvinne denne friksjon. Dette er motsatt av pumpekarakteristikken, hvor trykkhøyden økes i takt med at mengden minkes, hvilket i praksis betyr, at en stor del av pumpens energitilførsel går tapt i systemet. Men det er også viktig at ikke trykket stiger når væskemengden minker. Det skal vi blant annet se på senere, se kapittel: 10 Det innjusteringsfrie radiatorsystemet. Derfor sirkulasjonspumpa skal ha proporsjonal trykkstyring, dvs. at den følger kurve C. Det betyr også at det kun tilføres den mengde energi til pumpa systemet har bruk for, til enhver tid. Det er velkjent at pumpe med konstant turtall kan skape problemer i et radiatoranlegg. Dersom en av radiatorene stenger, eksempelvis på grunn av sol på fasaden, øker motstanden i anlegget. Trykktap i rør og ventiler har avtatt mens drivtrykket for de radiatorene som fremdeles er åpne har økt. Disse radiatorene får mer vann enn før og i mange tilfeller kan økningen være så stor at en får lyd fra ventilene. Mengdestyrt pumpe der kapasiteten var tilpasset behovet hadde avhjulpet problemet. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 17 Copyright COVA AS

18 Dersom en likevel velger pumpe uten styring, for eksempel ut fra prismessige hensyn, så må en huske på at pumpen skal ha flat pumpekarakteristikk (stabilt trykk). Ofte står en overfor eksisterende anlegg som skal bygges om. Da oppstår problemet: Skal en nytte den eksisterende pumpa, eller må den også skiftes ut? En nærmere vurdering av pumpens karakteristikk og ytelse kan da være lønnsomt. 4.7 Trykkforløp i rør Sett ut ifra et energimessig synspunkt så er det ønskelig å ha lavest mulig trykkfall i rørnettet. Høyt trykkfall gir på annen side små rørdimensjoner og et billigere rørsystem, men pumpeutgiftene øker. Vanlig dimensjonerende rørmotstand er Pa/m. Det kan diskuteres hva som er rimelig trykktap, men det hersker ingen tvil om at høye trykkfall skaper nye problemer i systemet. Dette skal vi se nærmere på. Mengde 100% 50% 3kPa Store rør 1kPa 2,5kPa Trykk 9kPa Små rør 1kPa 7kPa Rørlengde Fig. 4.8 Trykkfallet langs en ledning fremstilles ofte som vist i fig Her ser vi en kurs med 5 radiatorer, og trykkfallet langs rørstrekket med store, alternativt små rør. Utgangspunktet er at den lengst borteliggende radiatoren skal ha et differansetrykk på 1 kpa. For store rør er rørtrykkfallet 2 kpa, slik at differansetrykket ved pumpen må være 3 kpa. For små rør er rørtrykkfallet 8 kpa, slik at i det tilfellet blir differansetrykket ved pumpen 9 kpa. Vi skal så se på hva som skjer om vi endrer vannmengden i disse to rørsystemene til for eksempel 50 %. For store rør får vi følgende forhold: En reduksjon til 50 % av mengden betyr at rørtrykkfallet blir bare 25 % av opprinnelig (husk: dobbel mengde fire ganger større trykk). 25 % av 2 kpa = 0,5 kpa. Differansetrykkfallet over radiator 5 øker således til 2,5 kpa (3-0,5 kpa), som resulterer i at vannmengden gjennom radiator 5 øker med 58 % om ikke ventilstillingen endres. For små rør resulterer en reduksjon med 50 % av vannmengden, 25 % av 8 kpa = 2 kpa trykkreduksjon i rørnettet. Differansetrykkfallet over radiator 5 øker således i dette tilfellet til 7 kpa (9-2 kpa), som resulterer i at vannmengden gjennom radiatoren øker med hele 164 %. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 18 Copyright COVA AS

19 En ser at påvirkningen øker med rørtrykkfallet som er forårsaket av rørdimensjonen. Ved små rør blir skjevfordelingen av vannmengden størst, når vannmengden reduseres. Dette betyr at system med små rør kommer lettest utav balanse, med resultat at det oppstår problemer/klager på for kalde og iblant for varme rom. Store rør har også den fordelen, foruten at påvirkningen blir redusert, at pumpekostnaden også er redusert, da det blir et lavere trykkfall i rørnettet. Konsekvensen er at en fortrinnsvis skal velge store rør i systemet. Bruk dimensjonerende rørmotstand i forbrukernettet mindre enn 150 Pa/m. 4.8 Laveste differansetrykk Det varme-/kjøleelementet som bestemmer laveste differansetrykk er vanligvis lengst borte fra pumpen. Noen systemer blir konstruert for laveste differansetrykk av 2 kpa, mens andre bruker 10 kpa. 9kPa Lavt differansetrykk 1kPa 4kPa Trykk 18kPa Høyt differansetrykk 10kPa 13kPa Rørlengde Fig. 4.9 Fig. 4.9 viser to radiatorkurser som er nøyaktig like: den eneste forskjellen er at laveste differansetrykk er 1 kpa for den ene og 10 kpa for den andre. Den heltrukne linjen viser rørtrykkfallet ved full vannmengde, som er den samme i begge tilfeller. Når noen av radiatorventilene lukker, blir vannmengden gjennom kursen redusert, som også reduserer rørtrykkfallet i kursen. Det nye rørtrykkfallet er vist ved stiplet linje i figuren. Differansetrykket over radiator 5 øker da med 3 kpa. I det første tilfellet med lavt differansetrykk, øker differansetrykket over radiator 5 fra 1 kpa til 4 kpa. Dette tilsvarer 100 % økning av vannmengden gjennom radiator 5, såfremt ventilstillingen ikke endres. I det andre tilfellet med høyt differansetrykk øker også differansetrykket over radiator 5 med 3 kpa. Imidlertid, siden dette opprinnelig var 10 kpa, så blir relativ økning bare 30 % mot 300 % som i forrige tilfelle. Dette betyr at vannmengden gjennom radiatoren i siste tilfelle øker bare med 14 %. Nå skulle en gjerne tro at det høyeste differansetrykket er det gunstigste siden påvirkningen blir minst når vannmengden endres, men så er ikke tilfelle. Det høyere differansetrykket er Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 19 Copyright COVA AS

20 energitap i form av høyere trykktap gjennom ventilene, som følgelig gir høyere transportkostnad i systemet. Det finnes ingen grunner for å arbeide med høyt differansetrykk. Når det nyttes motorventiler og en dermed er avhengig av ventilautoriteten, så er denne et argument for å bruke høyt differansetrykk i systemet, og så foreta en balansert innregulering (noe å innregulere på). I dag er det fullt mulig å konstruerer det innjusteringsfrie radiatorsystemet les mer om dette senere. Følgen blir at systemet bør konstrueres for lavest mulig differansetrykk. Ett annet viktig forhold med lavest mulig differansetrykk er at trykkføler for pumpestyringen like gunstig kan stå i pumpehuset (enklest og billigst). 4.9 Innreguleringsventiler skal ikke brukes Ved mengderstyring så varierer vannmengden hele tiden etter energibehovet. Dersom det nyttes 2-veis motorventiler i et mengdestyrt system så kan ikke innreguleringsventiler brukes. De vil kun fungere som tiltenkt ved nominell vannmengde, mens de ved liten vannmengde forverrer forholdet dramatisk for motorventilen. Husk at for mesteparten av tiden så er vannmengden betydelig mindre en det anlegget er dimensjonert for (nominell vannmengde), dvs. at innreguleringsventiler i et mengdestyrt anlegg vil forverre reguleringsforholdene i mesteparten av tiden. Derfor er disse ikke tilrådelige å bruke. Når magnetventiler brukes, så vil en innreguleringsventil kun føre til et uønsket trykktap (energitap) i kretsen, uten innvirkning på reguleringen. Dette skyldes at magnetventilen hele tiden arbeider med full vannmengde, enten av eller på. Unngå bruk av innreguleringsventiler, og spar energi og investeringskostnad sørg bare for nok væske til den ventilen og kretsen som har størst trykkfall. De øvrige ventiler er dermed garantert nok vannmengde. Bruk av innreguleringsventiler for hver reguleringskurs er: - helt unødvendig - medfører investeringskostnader - medfører innreguleringsarbeid - medfører energitap så lenge anlegget er i drift (mange år) Vær klar over at system med mengdestyring som beskrevet i denne boka er selvregulerende. Anlegget trenger ikke innjusteres til hydraulisk balanse slik det alltid må for system med konstante vannmengder. I det øyeblikket et mengdestyrt system startes opp, vil væsken strømme i de forgreningene som har minst trykkfall, og kanskje går det for lite væske til forgreninger med høyt trykkfall. Dette betyr at forgreninger med lite trykkfall får alt for stor væskemengde dvs. for stor energitilførsel som igjen betyr for høy temperatur (varmeanlegg). Regulatoren for denne kursen regulerer straks ned væskemengden, som resulterer i at væskemengden øker tilsvarende til de øvrige kursene. Vi snakker altså om et eventuelt oppstartingsproblem som i praksis ikke eksisterer da det uansett er av kortvarig natur. Paul Tengesdal, Terje Kåre Apeland Side 20 Copyright COVA AS

Fra oss får du systemtegningen helt gratis!

Fra oss får du systemtegningen helt gratis! Fra oss får du systemtegningen helt gratis! Vi tar oss av hele varme-/kjøleanlegget Prosjekterer, produserer og leverer hele sentralen etter kundens ønsker Leverer reguleringsventiler ute i anlegget Du

Detaljer

Tekniske data Reguleringsventil CA-

Tekniske data Reguleringsventil CA- Tekniske data Regulerings CA- COVA AS, Røysland industrifelt, 4387 Bjerkreim, Norge - Telefon: +47 51 45 02 00 - www.cova.no COVA Regulerings CA- Ny teknologi som gir mange fordeler Det perfekte valg for

Detaljer

OPTIMALE KJØLEANLEGG

OPTIMALE KJØLEANLEGG OPTIMALE OPTIMALE VARME MÅLSETTING: Når dette kurset er gjennomgått skal du selv kunne bygge det optimale varme eller kjøleanlegget Paul Tengesdal VARME- KJØLEANLEGG KJØLEANLEGG Velkommen til dette selvstudiekurset

Detaljer

Paul Tengesdal. Vannbårne energianlegg Distribusjonssystemer

Paul Tengesdal. Vannbårne energianlegg Distribusjonssystemer Paul Tengesdal Vannbårne energianlegg Distribusjonssystemer Utgave 2012 Denne boka er tilegnet alle dem som strever for å få mer energi-effektive varme- /kjøleanlegg 2 COVA / Vannbårne Energianlegg Energisparing

Detaljer

Bruks- og installasjonsveiledning

Bruks- og installasjonsveiledning Bruks- og installasjonsveiledning Laddomat 31 Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Laddomat 31 Laddomat 31 regulerer automatisk ladningen mellom hovedtanken

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

Et kombiskap med alle muligheter

Et kombiskap med alle muligheter OVERSIKT Et kombiskap med alle muligheter Alltid kundetilpasset COVAskapet blir alltid produsert mot kundens ordre dvs. ren ordreproduksjon ut fra standardkomponenter. Det betyr at kunden kan få COVAskapet

Detaljer

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 1 av 10 Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Definisjoner... 3 1.3 Grensesnitt... 4 2

Detaljer

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER K-PI Energisentraler Versjon: 0410 Erstatter: 1209 Produktbeskrivelse ENERGISENTRAL FOR BOLIGER Aventa as, Trondheimsveien 436 a, N- 0962 OSLO, NORWAY tel: +47 22 16 14 10, fax: +47 22 16 14 11 e-post:

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v. 1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

VANNBÅREN ENERGI Vannfordeling - regulering

VANNBÅREN ENERGI Vannfordeling - regulering VANNBÅREN ENERGI Vannfordeling - regulering Varme- og kjøleanlegg HOVEDFORDELING PRIMÆRKRETSER SEKUNDÆRKRETSER Forfatter av 1. utg. desember 1991: Arvid Grindal, RESØK A.S Forfattere av 2. utg. mars 1998:

Detaljer

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse Løsning til eksamen i Side 1 av 8 Fag 607 VVS-teknikk Eksamen 7. mai 1999 Oppgave A (40%) Løsningsforslag a) Systemskisse S Viftevakt Frostvakt 9 Filtervakt Avtrekk Rist F LF Rom 8 Filtervakt Viftevakt

Detaljer

TEKNISKE KRAV/ANVISNINGER FOR KUNDEANLEGG

TEKNISKE KRAV/ANVISNINGER FOR KUNDEANLEGG FJERNVARME I BERGEN TEKNISKE KRAV/ANVISNINGER FOR KUNDEANLEGG E06 05.07.2005 JOH GG ØH Rev. Dato Laget Kontrollert Godkjent 22496-SV-0002-E03 Norsk Energi BKKV - ST - 0003 - E06 1 av 12 Kilde Utarbeidet

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Laddomat 21. Funksjon, drift og vedlikehold. www.ctcferrofil.no. Mai 03

Laddomat 21. Funksjon, drift og vedlikehold. www.ctcferrofil.no. Mai 03 Laddomat 21 Funksjon, drift og vedlikehold www.ctcferrofil.no Mai 03 Automatisk avlufting Alternativ tilkobling Ekspansjonskar Automatisk avlufter Kjele 1 Føler Radiatorer ctc V35-2 har innebygget styring

Detaljer

BRUKERMANUAL Inverterstyrt luft - Vann varmepumpe når driftsikkerhet og energisparing teller

BRUKERMANUAL Inverterstyrt luft - Vann varmepumpe når driftsikkerhet og energisparing teller BRUKERMANUAL Inverterstyrt luft - Vann varmepumpe når driftsikkerhet og energisparing teller Brukermanual Polar Comfort Multisystem er et luft/vann varmepumpesystem som dekker ditt behov for oppvarming

Detaljer

Skap med alle muligheter anvendes for boliger, leiligheter o.l.

Skap med alle muligheter anvendes for boliger, leiligheter o.l. Skap med alle muligheter anvendes for boliger, leiligheter o.l. Bildet viser ett vilkårlig valgt COVA-Skap - en av de mange mulighetene i standardprogrammet. og tappevann kan bytte plass, tilkobling høyre

Detaljer

System. Vann vann isvannsaggregat

System. Vann vann isvannsaggregat Vann vann isvannsaggregat Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står

Detaljer

Drifts og vedlikeholdsinstruks

Drifts og vedlikeholdsinstruks Drifts og vedlikeholdsinstruks for varmeanlegg med gulvvarmesentral av type Delta fra Varmetema AS Vertikal Horisontal Ljøstadveien 30, 2335 Stange post@varmetema.no +47 62799090 Innholdsfortegnelse Innhold

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

LK Shunt 2/3-2,5. 1. Turledning fra primærkrets Kuleventil med klemringskupling Cu 22. Alternativt kan medpakket adapter ¾ innvendig gjenge anvendes.

LK Shunt 2/3-2,5. 1. Turledning fra primærkrets Kuleventil med klemringskupling Cu 22. Alternativt kan medpakket adapter ¾ innvendig gjenge anvendes. LK Shunt /-, Utførelse LK Shunt /-, (NRF 86 67) er beregnet for systemer med hovedpumpe og er ved levering utstyrt med hendel på styreventilen. Shunten kan monteres både i høyre- og venstreutgave. Vær

Detaljer

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best i det lange løp Det smarteste valget Luft-vann varmepumpen Toshiba kwsmart utnytter gratis,

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v.1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Side 1av 9 Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Versjon april 2015 Side 2av 9 1 Kontaktinformasjon... 3 2 Levering av fjernvarme... 3 2.1 Orientering... 3 2.2 Ansvarsforhold...

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal

lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal - Forenklet VAV-løsning med fullt potensial... Enkelt design... Enkel prosjektering... Lavt energiforbruk... Neste generasjon VAV Bruk av VAV systemer i moderne

Detaljer

Pegasus Comfort. Bakkantventil med VAV-funksjon og varmebatteri

Pegasus Comfort. Bakkantventil med VAV-funksjon og varmebatteri NO0601 12.14 Pegasus Comfort Bakkantventil med VAV-funksjon og varmebatteri Med varmebatteri for vannbåren oppvarming av tilluft Unik spjeldfunksjon Stort arbeidsområde Belimo MP-Bus MOD-Bus LON-Bus TROX

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR OSO VILLASENTRAL FOR FJERNVARME

BRUKERVEILEDNING FOR OSO VILLASENTRAL FOR FJERNVARME BRUKERVEILEDNING FOR OSO VILLASENTRAL FOR FJERNVARME INNHOLD Oversiktstegning villasentral side 2 Prinsippskisse villasentral side 3 Igangsetting side 4 Innstilling side 5 Drift side 8 Aksjon ved feil

Detaljer

ECODAN NEXT GENERATION. www.miba.no. Importør i Norge:

ECODAN NEXT GENERATION. www.miba.no. Importør i Norge: ECODAN NEXT GENERATION www.miba.no Importør i Norge: Spar penger med nye Ecodan Next Generation Med en Ecodan Next Generation vil du få en betydelig energibesparelse sammenlignet med andre oppvarmingsalternativer.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fjernvarmedagene 2012

Fjernvarmedagene 2012 Fjernvarmedagene 2012 Norsk fjernvarme Gardermoen 2012-10-25 Lavenergibygninger med lavtemperaturvarme av Rolf Ulseth SINTEF / NTNU 4. generasjons fjernvarmesystemer! Hva er det? Det er fjernvarmesystemer

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

12004-10.01.2012. Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon

12004-10.01.2012. Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon 12004-10.01.2012 Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon b Kontrollskjema ved installasjon av Arjonfloor gulvvarmesystem i Adresse Gnr/Bnr Åpne fordelere er montert i rom med sluk

Detaljer

Fem gode grunner for å velge COVAmaXi

Fem gode grunner for å velge COVAmaXi Fem gode grunner for å velge COVAmaXi Maksimal energi-sparing COVAmaXi er designet for å oppnå maksimal energibesparelse. Derfor benyttes det kun såkalt mengdestyring. Væskemengden transporteres av en

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

Driftsinstruks. Viftekonvektor Omnia UL. www.novemakulde.no. Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt!

Driftsinstruks. Viftekonvektor Omnia UL. www.novemakulde.no. Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt! Driftsinstruks Viftekonvektor Omnia UL Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt! www.novemakulde.no Innhold w w w. n e. n o Dokumentasjon... 2 Skifte av anslutningsside for rør.... 2 Brukerveiledning

Detaljer

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil

Detaljer

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere Tomi Ristimäki Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 08 I 2008 På grunn av stadig økende energipriser er bedrifter stadig oftere

Detaljer

FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008

FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008 FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 0 Generelt... 3 0.1 Formål... 3 1 Avtale om tilknytning og levering av fjernkjøling Bestilling

Detaljer

Drifts- og vedlikeholdsinstruks til Roth gulvvarmeanlegg

Drifts- og vedlikeholdsinstruks til Roth gulvvarmeanlegg Drifts- og vedlikeholdsinstruks til Roth gulvvarmeanlegg...living full of energy SLIK VIRKER ANLEGGET DITT Gratulerer med ditt nye gulvvarmesystem fra Roth Nordic. Denne instruksen sikrer deg en optimal

Detaljer

Aventa energikontroll for lavtemperatur vannbåren varme

Aventa energikontroll for lavtemperatur vannbåren varme Aventa energikontroll for lavtemperatur vannbåren varme Beboere i blokker og leilighetsanlegg med vannbåren varme bør faktureres for fak9sk forbruk slik som praksis er for leiligheter med elektrisk oppvarming.

Detaljer

! Produktet skal. Rørinstallasjon. Transport. Avemballering. CTC EcoZenith

! Produktet skal. Rørinstallasjon. Transport. Avemballering. CTC EcoZenith Rørinstallasjon Dette kapitlet er for deg som har ansvaret for en eller flere av de nødvendige installasjonene for at produktet skal fungere slik som huseieren ønsker. Ta deg tid til å gå gjennom funksjoner

Detaljer

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming VANNBÅREN GULVVARME Variant VVS Norge AS Narverødveien 47 3113 Tønsberg +47 95 11 41 70 firmapost@variantvvs.no variantvvs.no Innhold Vannbåren gulvvarme 4 Variant

Detaljer

INNREGULERINGSVENTILER

INNREGULERINGSVENTILER SVENTIER SVENTI STAD innreguleringsventil gjør innregulering enkelt, brukervennlig og nøyaktig i de fleste applikasjoner. Perfekt for bruk i varme- og kjøleanlegg samt tappevannsanlegg. RATT Ratt med digital

Detaljer

Post Tekst/kode Enhet Mengde Enh.pris Sum

Post Tekst/kode Enhet Mengde Enh.pris Sum VVS Ingeniør J.A.Loe, 6540 Kvernes, tlf. 71 51 40 29, mob 99696177 KAP560 1 Z1 SAMMENSATT KONTROLLUTSTYR Obs! Alle postene skal fylles ut og prises Orientering Det skal tilbys automatikkutrustning av fabrikat

Detaljer

Drifts- og vedlikeholdsinstruks. gulvvarmeanlegg. Living full of energy

Drifts- og vedlikeholdsinstruks. gulvvarmeanlegg. Living full of energy Drifts- og vedlikeholdsinstruks til Roth gulvvarmeanlegg Living full of energy Slik virker anlegget ditt Gratulerer med ditt nye gulvvarmesystem fra Roth Nordic. Denne instruksen sikrer deg en optimal

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

KULEVENTIL BRUKT SOM REGULERINGSVENTIL (Control Ball Valve)

KULEVENTIL BRUKT SOM REGULERINGSVENTIL (Control Ball Valve) KULEVENTIL BRUKT SOM REGULERINGSVENTIL (Control Ball Valve) Kuleventiler brukt som reguleringsventiler er lite kjent innen Olje- og Gassindustrien i Norge. Disse ventilene kan ha store fordeler i forhold

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Precision made easy. Ballorex Venturi. Statisk reguleringsventil

Precision made easy. Ballorex Venturi. Statisk reguleringsventil Precision made easy Ballorex Venturi Statisk reguleringsventil Innregulering av varme- og kjøleanlegg Precision made easy Ballorex Venturi er en generasjon av statiske ventiler til innregulering av varme-

Detaljer

Pegasus Comfort. Bakkantventil med VAV-funksjon og varmebatteri

Pegasus Comfort. Bakkantventil med VAV-funksjon og varmebatteri NO0601 09.15 Pegasus Comfort Bakkantventil med VAV-funksjon og varmebatteri Med varmebatteri for vannbåren oppvarming av tilluft Unik spjeldfunksjon Stort arbeidsområde Belimo MP-Bus MOD-Bus LON-Bus Belimo

Detaljer

TEKNISKE BESTEMMELSER FOR FJERNVARMETILKNYTNING

TEKNISKE BESTEMMELSER FOR FJERNVARMETILKNYTNING TEKNISKE BESTEMMELSER FOR FJERNVARMETILKNYTNING Versjon 1/2013 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 LEVERINGSGRENSE OG ANSVAR, FJERNVARME 3 DIMENSJONERING- OG DRIFTSMESSIGE TRYKK OG TEMPERATURER 4 BESTILLING AV FJERNVARME,

Detaljer

MÅLINGER OG FEILSØKING

MÅLINGER OG FEILSØKING Energisentrum MÅLINGER OG FEILSØKING PÅ VARMEPUMPEANLEGG INNHOLD Innledning 2 Målepunkter i varmepumpen 3 Flytdiagram 3 Målinger Kondenseringstemperatur 4 Fordampningstemperatur 4 Suggasstemperatur 4 Temperatur

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks NEDRE HUMLEHAUGEN B03 - FELLESANLEGG Utarbeidet av: K. Lund AS Nedre Humlehaugen B02 Side 2 Innhold Brukerveiledning Generelle råd og tips Orientering om

Detaljer

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015 7.32. 1 1.01 PRISSAMMENSTILLING 31 SANITÆRANLEGG Kr. 32 VARMEANLEGG Kr. 33 BRANNSLUKNINGSANLEGG Kr. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Kr. 37 LUFTKJØLEANLEGG Kr. 56 AUTOMATIKKANLEGG OG TAVLER Kr. 73 UTENDØRS VVS-ANLEGG

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Vi skal prøve å berøre noen av de viktigste punktene og hva som er viktig for å få et godt anlegg.

Vi skal prøve å berøre noen av de viktigste punktene og hva som er viktig for å få et godt anlegg. Typer og varianter Tørrkjølere brukes i dag for alle isvannsaggregater som er plassert innendørs. Tørrkjøleren bruker da uteluft til å fjerne varmen fra kondensatorsiden på kjølemaskin. Når man skal velge

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FJERNVARMEANLEGG LEILIGHETER I 1.ETASJE

BRUKERVEILEDNING FJERNVARMEANLEGG LEILIGHETER I 1.ETASJE BRUKERVEILEDNING FJERNVARMEANLEGG LEILIGHETER I 1.ETASJE Fjernvarmen leveres fra Trondheim Energiverk og holder ca. 60 grader inn til husene men i hovednettet er det over 100 grader. Før fjernvarmen føres

Detaljer

LK Varmevekslerpakke -10

LK Varmevekslerpakke -10 LK Varmevekslerpakke -10 Utføring LK Varmevekslerpakke er særlig beregnet for glykolblandede gulvvarmesystemer som må skilles fra det øvrige varmesystemet. Eksempel på dette kan være uterom som vinterhager

Detaljer

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt?

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt? Artikkel i norsk VVS Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt? Norge er kanskje det landet i verden med høyest krav til minimum friskluftmengde i kontorbygninger (tabell 1). Denne friskluften skal bidra

Detaljer

TILBEHØR SANITÆRANLEGG. Flamco. Flamco. Tilbehør for sanitæranlegg PRESCOR B PRESCOR SB PRESCOR 1 /2 FLEXOFIT. Utgave 2005 / NO

TILBEHØR SANITÆRANLEGG. Flamco. Flamco. Tilbehør for sanitæranlegg PRESCOR B PRESCOR SB PRESCOR 1 /2 FLEXOFIT. Utgave 2005 / NO TILBEHØR SANITÆRANLEGG Flamco Flamco Tilbehør for sanitæranlegg PRESCOR B PRESCOR SB PRESCOR 1 /2 FLEXOFIT Utgave 2005 / NO Flamco For en effektiv sikring av anlegget ditt Prescor B og SB varmtvannsberederventiler

Detaljer

KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling til fjernvarme

KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling til fjernvarme OPPRETTET DATO: DOK. FORFATTER: NESTE REV.: 15.01.2015 HEGJOR 17,03,2016 DOK. NR.: REV. NR/VERSJON: GODKJENT AV: GODKJENT DATO: 428757 v1 ROLJUL 17,03,2015 KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling

Detaljer

Uponor TABS Sluppenveien 17, Trondheim. Kjeldsberg Eiendom K. Lund AS. Illustrasjonen er hentet fra sluppen.no

Uponor TABS Sluppenveien 17, Trondheim. Kjeldsberg Eiendom K. Lund AS. Illustrasjonen er hentet fra sluppen.no Uponor TABS Sluppenveien 17, Trondheim Kjeldsberg Eiendom K. Lund AS Illustrasjonen er hentet fra sluppen.no August 2014 TABS - Termisk aktive dekker Kjøling via dekkekonstruksjonen og varmeanlegg om vinteren

Detaljer

Varmtvannskapasitet. Temperatur nedre del av tank

Varmtvannskapasitet. Temperatur nedre del av tank Varmtvann 1. Varmtvann CTC EcoZenith har sammenlagt ca. 40 meter med kamflenscoiler av kobber for beredning av varmt forbruksvann. Disse forvarmer vannet i den nedre delen av tanken og går deretter gjennom

Detaljer

FLEXIT SPIRIT Monteringsveiledning

FLEXIT SPIRIT Monteringsveiledning 11869N-7 212-1 FLEXIT SPIRIT ART. NR.: 11863 11948 11185 Monteringsveiledning Vannbatteri Innhold 1 Tekniske data 3 1.1 UNI 2 3 1.2 UNI 3 4 1.3 UNI 4 4 1.4 Kapasitet og lyddata, tilluftsside UNI 2 5 1.5

Detaljer

Teknisk håndbok Arjonmelt

Teknisk håndbok Arjonmelt Teknisk håndbok Arjonmelt Innhold Generelt om snøsmelting side 4 Dimensjonerende temperaturer side 4 Systemkonstruksjon side 4 Leggeanvisning side 5 Tungt belastede arealer side 7 Avrenning side 7 Markisolering

Detaljer

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 1

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 1 TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 1 Teknisk informasjon Om teknisk informasjon REVIDERT: 2008-1-21 Knut Arve Tafjord Dette er en konsentrert versjon av "Tekniske forskrifter

Detaljer

Anlegget må utstyres med ekspansjonssystem og sikkerhetsventiler.

Anlegget må utstyres med ekspansjonssystem og sikkerhetsventiler. Varmedistribusjon Et sentralvarmeanleggs hovedkomponenter er kjelen, akkumulatortank, bereder, rørsystemet / nærvarmenett, radiatorene for varmeavgivelse(evt. golvvarme) og automatikken for styringen av

Detaljer

Aventa Energikontroll

Aventa Energikontroll Aventa Energikontroll integrert varmestyring individuell energimåling internettbasert kommunikasjon Komplett regulerings- og energimålesystem for vannbåren gulvvarme Behovet for individuell energimåling

Detaljer

Pentex rens. Presentasjon av. tatt under våre siste. industrien i Norge og

Pentex rens. Presentasjon av. tatt under våre siste. industrien i Norge og Presentasjon av produkter og resultater innen industrien. Presentasjon av Pentex Rens og bilder tatt under våre siste renseoperasjoner for industrien i Norge og Sverige. Pentex rens Pentex rens Pentex(r)

Detaljer

Vann. Det handler om å bryte grenser

Vann. Det handler om å bryte grenser Luft Vann Det handler om å bryte grenser 12 Som leverandør av Norges bredeste luft/vann sortiment, ser vi at det kan være nødvendig med klargjøring av de faglige begrepene. Anleggene kan hovedsakelig deles

Detaljer

SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef

SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef HPS - Luft / vann varmepumper. Turvannstemperaturer opp til 60 C, ved -10 C utetemperatur 1 Litt om Galletti S.p.A, HiRef S.p.A og SGP Varmeteknikk AS 1960. Leverer

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming Luft-vann varmepumpe - smart oppvarming Smart oppvarming Smart sparetiltak Ved å installere kwsmart luft-vann varmepumpe vil det totale energiforbruket i boligen din reduseres betraktelig. Strømregningen

Detaljer

VRF - det komplette system for oppvarming og kjøling av dine lokaler.

VRF - det komplette system for oppvarming og kjøling av dine lokaler. VRF - det komplette system for oppvarming og kjøling av dine lokaler. Det komplette system for oppvarming og kjøling av dine lokaler. Mitsubishi presenterer siste generasjon VRF - et komplett system for

Detaljer

Cim 3790. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i GGG40 støpejern. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -20 120 C

Cim 3790. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i GGG40 støpejern. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -20 120 C Cim 3790 Denne artikkelen er produsert i overensstemmelse med kvalitetssikringskravene i ISO 9001:2008 standard. Alle artikler er testet i henhold til EN12266-1:2003 standard. Den kan brukes på et stort

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Diesel Tuning Module Teknikk

Diesel Tuning Module Teknikk HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer

Detaljer

RADIATORVENTILER/TERMOSTATHODER. TERMOSTATER Termostathode for montering på radiatorventil. Pålitelig, nøyaktig og robust.

RADIATORVENTILER/TERMOSTATHODER. TERMOSTATER Termostathode for montering på radiatorventil. Pålitelig, nøyaktig og robust. RADIATORVENTILER/TERMOSTATHODER TERMOSTATER Termostathode for montering på radiatorventil. Pålitelig, nøyaktig og robust. VÆSKEFYLT FØLER- ELEMENT For høyere lukkekraft, lavere vedlikeholdskostnader og

Detaljer

Automatisk innreguleringsventil CIM 795

Automatisk innreguleringsventil CIM 795 TEKNISK INFORMASJON Automatisk innreguleringsventil CIM 795 Beskrivelse CIM 795 innreguleringsventil er designet for automatisk innregulering av varme- og kjøleinstallasjoner, uavhengig av trykkvariasjoner

Detaljer

COVA holder til i Bjerkreim kommune i Sør-Vest Norge. Optimal energisparing satt i system. COVAmaXi størrelser 1 m³/h.

COVA holder til i Bjerkreim kommune i Sør-Vest Norge. Optimal energisparing satt i system. COVAmaXi størrelser 1 m³/h. COVA holder til i Bjerkreim kommune i Sør-Vest Norge Optimal energisparing satt i system COVAmaXi størrelser 1 m³/h 2 4 6 10 20 40 60 100 200 50 65 80 100 125 150 200 l/s 1 2 3 5 ma i håndbok 2014 10 20

Detaljer

luft/vann varmepumpe Garantert drift ned til -25 C Kan levere 10,1 kw ved -20 C Patentert Zubadan teknikk

luft/vann varmepumpe Garantert drift ned til -25 C Kan levere 10,1 kw ved -20 C Patentert Zubadan teknikk Revolusjonerende luft/vann varmepumpe Garantert drift ned til -25 C Kan levere 10,1 kw ved -20 C Patentert Zubadan teknikk Ecodan luft/vann varmepumpen er utviklet og patentert i Japan av Mitsubishi Electric.

Detaljer

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 ANLEGG FOR SLUTTØRKING Mål: BESTEMME :

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme

Detaljer

Service - Kontroll - Igangkjøring

Service - Kontroll - Igangkjøring Service - Kontroll - Igangkjøring SKI - 01 Viftekonvektorer og tak kassetter INNHOLD: Oppstart Service Feilsøking Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt! www.novemakulde.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Copyright Riello S.p.A.

Copyright Riello S.p.A. Produktfordeler NEXPOLAR Turvannstemperatur opp til 60 C Isvannsmaskin selv ved +46 C lufttemperatur Tappevannsproduksjon med temperaturer opp til +55 C Kontinuerlig tilpassing av tilført og avgitt effekt

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Monteringsalternativer CTC EcoZenith I 550

Monteringsalternativer CTC EcoZenith I 550 Monteringsalternativer CTC EcoZenith Radiatorsystemer Varmepumper Buffertanker Varmtvann Solvarme Spissvarme Vedkjele Svømmebasseng EcoZenith - Radiatorsystem Se også Meny Radiatorsystem i avsnitt Detaljbeskrivelse

Detaljer

CSW. Kompakt kjøle-/ varmeenhet med virvelinnblåsing. CSW er en kompakt klimamodul som gir tilluft med virvelinnblåsing.

CSW. Kompakt kjøle-/ varmeenhet med virvelinnblåsing. CSW er en kompakt klimamodul som gir tilluft med virvelinnblåsing. CSW Kompakt kjøle-/ varmeenhet med virvelinnblåsing CSW er en kompakt klimamodul som gir tilluft med virvelinnblåsing. En ideell løsning for system med krav på miljøforhold av høy kvalitet og individuell

Detaljer

Sikkerhetsventil Leser, Pneumatisk tilsatsbelastet

Sikkerhetsventil Leser, Pneumatisk tilsatsbelastet Leser, Utgave produktkatalog Pneumatisk 1, 2009-12-07 tilsatsbelastet Sidhuvud1 produktkatalog Sikkerhetsventil produktkatalog produktkatalog Prinsippskisse for tilsatsbelastet sikkerhetsventil Eksempler

Detaljer

Varmepumpe og COVAmaXi i en pakke. med varmepumpe OVERSIKT

Varmepumpe og COVAmaXi i en pakke. med varmepumpe OVERSIKT OVERSIKT med varmepumpe Varmepumpe og COVAmaXi i en pakke Designet etter dine ønsker COVAmaXi blir alltid produsert mot kundens ordre dvs. ren ordreproduksjon. Men produksjonen er modulbasert, dvs. den

Detaljer