Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT).

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 38/2010 Fredag 5. november 1. En gigantisk endringsreise i innkjøp er i gang 2. Krav og kriterier må presenteres korrekt 3. Oppdatert Doffin med forbedret tilbud 4. Har ikkje god nok kontroll med OPS-pengar 5. Bruk mulighetene i regelverket! 6. E-handel, øko-kjøp og anleggsoppdrag 7. EU lanserer 17 SMB-tiltak 8. Vil ha fart i e-handel over landegrensene På Årskonferansen for ledere og innkjøpere En gigantisk endringsreise i innkjøp er i gang En gigantisk endringsreise med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i førersetet. Slik karakteriserte avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi på den årlige anskaffelseskonferansen det som for tiden er i ferd med å utvikle seg på området offentlige innkjøp. Selv har Difi utviklet seg til et betydelig kompetansesenter, som tilbyr all mulig hjelp til de ledere og innkjøpsmiljøer som ønsker effektive, profesjonaliserte innkjøp. Kjernen i utvalget av verktøy er nettstedet anskaffelser.no, som nå også har fått en søster en egen nettportal for bygg, anlegg og eiendom. Det var tredje utgave av anskaffelseskonferansen som gikk av stabelen i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) 3. november. Denne gangen var nærmere 530 ledere, innkjøpere og andre innkjøpsinteresserte samlet for å få inspirasjon, kunnskap og anledning til å utveksle erfaringer med kollegaer i offentlig sektor og leverandørmarkedet. På konferansen fortalte bl.a. barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken at han ville ta initiativ til å få vurdert om det skal gis pålegg til offentlige virksomheter om å stille krav om etisk handel til sine leverandører. Statssekretær Inger- Anne Ravlum i Fornyings- og administrasjonsdepartementet la vekt på blant flere elementer at bruk av e-handel kan gi gode, effektive innkjøp og i tillegg trygghet for at regelverket følges. NHO-undersøkelse NHO har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer om hva leverandørene mener om de offentlige oppdragsgiverne, fortalte advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO, og resultatet ble karakteren 3,7. Med bakgrunn i den tok hun bl.a. til orde for at 1

2 nåværende ordning med to begrunnelser etter kontrakttildeling burde opprettholdes, at det burde arrangeres leverandørutviklingskonferanser der leverandører og oppdragsgivere utvekslet kompetanse og at det burde ryddes opp i konkurransegrunnlagene. Et leverandørregister der dokumentasjon om leverandørene kunne ligge, tok hun til orde for, likeledes at oppdragsgiverne må passe på ikke å stille uforholdsmessige krav ved kvalifikasjon og kontrakttildeling. Lang rekke verktøy Avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) fortalte om en rekke tiltak og initiativ derfra i tiden fremover. En egen portal på anskaffelser.no er nå lansert for bygg, anlegg og eiendom, og ny versjon av anskaffelser.no skal på plass neste år. Ehandel.no skal dessuten inkorporeres i anskaffelser.no, og det skal komme mer veiledning om e-handel. Gode eksempler på konkurransegrunnlag skal komme. Likeledes egen veiledning for internkontroll. Våren 2011, fortalte Strømsnes, kommer anskaffelsesstrategi-veiledningen i sin versjon 2. I kjølvannet av lanseringen skal det arrangeres arbeidsseminarer for offentlige virksomheter som ønsker å få sin anskaffelsesstrategi på plass. I rekken av tiltak opplyste avdelingsdirektøren at Difi og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) for tiden vurderer om de skal overlate grunnkurs-pakken i innkjøp til markedet og selv heller engasjere seg i sertifisering av viderekomne innkjøpere. Fram til nå har Difi også gjennomført grunnkurs-pakker på kontrakt med eksterne leverandører. E-handel Når det gjelder e-handel, introduserer Difi støtte til oppstart i form av å dekke tilknytningsavgiften til ehandelsplattformen, og i tillegg støtte med inntil 60 timer til oppstartshjelp. En forutsetning for at Difi skal engasjere seg på denne måten, understreker Strømsnes, er at virksomheten selv har sikret god lederforankring og dessuten utviklet en anskaffelsesstrategi. Han pekte for øvrig på en rekke andre satsingsområder i tillegg: Miljø og miljøkriterier, kjøp av økologisk mat, etisk handel og innovasjon, og, fortalte avdelingsdirektør Strømsnes: - Difi støtter nettverk. Et departementsnettverk er opprettet og et sentralt statsnettverk er på beddingen for underliggende etater og direktorater. På byggkonferansen 2. november Krav og kriterier må presenteres korrekt Det er ikke nok å gjøre vurderingene av henholdsvis kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier på korrekt måte. Oppdragsgiverne må også sørge for at de respektive kravene og kriteriene presenteres i konkurransegrunnlaget på en måte som ikke er til å misforstå og som er i pakt med regelverket. Bruk formuleringer i forskriften til lov om offentlige anskaffelser som rettesnor, sier advokat Morten Goller fra Wikborg Rein. Standardformuleringer er dessuten på vei for å hjelpe oppdragsgiverne med disse utfordringene. 2

3 På den godt besøkte byggkonferansen 2. november i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) tok advokat Goller nettopp for seg gjennomføring av en konkurranse med særlig vekt på bruk av gode kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Goller er for øvrig også medlem av KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Stor utfordring Det å benytte kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier på en riktig måte er en stor utfordring, spesielt innenfor bygg og anlegg og tjenestekjøp. Det viser ikke minst klagebunken i KOFA, der nettopp denne typen saker er godt representert. Utgangspunktet er at kvalifikasjonskravene skal avdekke leverandørens egnethet for oppdraget, mens tildelingskriteriene skal belyse tilbudets godhet. Men så kan det være at den aktuelle rådgiverens kvalifikasjoner både har noe med hvorvidt hans selskap er egnet og med hvilken kvalitet tilbudet har med sikte på å løse det konkrete oppdraget. - EU-domstolen har vært klar på at kvalifikasjonskrav ikke kan brukes som tildelingskriterier, men særlig ved tjenestekjøp er dette vanskelig å etterleve. Da vil ofte kompetanse og erfaring si noe om både egnetheten og kvaliteten på ytelsen, og det blir spesielt viktig å holde fast på at det dreier seg om to atskilte og forskjellige vurderinger, konstaterer advokat Goller. Han peker også på at KOFA har vært opptatt av å signalisere at det ikke bare er viktig å foreta de respektive vurderingene på rett måte formuleringene som benyttes i konkurransegrunnlaget, må også være presise og indikere så tydelig som mulig overfor aktuelle tilbydere hvordan de to vurderingene skal foregå. Formuleringer i forskriften På spørsmål om hva slags formuleringer som bør benyttes, peker Goller på å knytte de respektive kriteriene opp mot formuleringer fra forskriften: Kvalifikasjonskrav: Oppdragsgiver kan stille minimumskrav til leverandørene, herunder til leverandørenes tekniske kvalifikasjoner og finansielle og økonomiske stilling. Kravene skal sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene og skal stå i forhold til den ytelse som skal leveres. Kravene skal ikke diskriminere leverandørene på grunnlag av nasjonal eller lokal tilhørighet. Tildelingskriterier: Dersom tildelingen av kontrakten skjer på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbud, skal det benyttes kriterier som har tilknytning til kontraktsgjenstanden. Dette kan for eksempel være kvalitet, pris, teknisk verdi, estetiske og funksjonsmessige egenskaper, miljøegenskaper, driftsomkostninger, rentabilitet, kundeservice, teknisk bistand, eller tid for levering eller ferdigstillelse. - Kunne det tenkes bruk av standardformuleringer i konkurransegrunnlag for å sikre korrekt og felles tekst uansett oppdragsgiver, for å oppnå forståelse i hver konkurranse for at det dreier seg om to ulike vurderinger? Goller har stor sympati for standardiserte løsninger, og viser i den forbindelse til at arbeid med å utvikle slike formuleringer pågår både i Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) i forbindelse med den kommende BAE-portalen på nett, og i regi av Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) i NHO. 3

4 Oppdatert Doffin med forbedret tilbud Doffin er oppdatert, og du kan nå finne en rekke forbedrede tilbud der: Vesentlig tyngre dokumenter kan lastes opp, leverandører får varsel om dokumenter i form av en lenke til kunngjøringen og det er full sporbarhet for alle dokumenter som har vært lastet opp. En oppdragsgiver skal også kunne erstatte dokumenter som tidligere er lastet opp. I tillegg blir nå alle endringer til publiserte TED kunngjøringer sendt via en elektronisk kunngjøring til publikasjonskontoret for publisering i TED ikke bare tidsfristendringer og kanselleringer. I en melding fra Doffin supportteam heter det at det i slutten av oktober er skjedd en oppdatering av Doffin. Det er to funksjonaliteter som blir forbedret: Tilleggsdokumenter på Doffin og videresending av endringer til TED-databasen. Tilleggsdokumenter Håndtering av tilleggsdokumenter på Doffin er blitt forbedret. Tidligere var det en grense på 2MB per dokument som ble lastet opp på Doffin. Dette skal nå økes til 10MB per dokument, med en øvre grense på 20MB per kunngjøring. Det vil også være ett gratis abonnement tilgjengelig for oppdragsgivere som har behov for en ekstra 20MB. Oppdragsgivere skal også kunne erstatte dokumenter som er blitt lastet opp til en kunngjøring. Det vil være full sporbarhet av alle dokumenter som har vært lastet opp, tilgjengelig for både leverandør og oppdragsgiver. Fremgangsmåten for hvordan leverandører mottar dokumenter blir også endret på grunn av den økte størrelsen på dokumenter. Per i dag, når en leverandør melder sin interesse i en kunngjøring, er alle dokumentene i kunngjøringen sendt i en e-post. Nå vil leverandører i stedet motta en e-postbekreftelse med en link til kunngjøringen for nedlasting av dokumenter. I tillegg til økt grense på dokumenter er det gjort tekniske og visuelle forbedringer til områder på siden hvor dokumenter er håndtert, heter det i meldingen fra supportteamet. Videresending til TED Alle endringer til publiserte TED kunngjøringer blir nå sendt via en elektronisk kunngjøring til publikasjonskontoret for publisering i TED. Tidligere har bare tidsfristendringer og kanselleringer blitt automatisk oversendt publikasjonskontoret. Oppdragsgivere har vært nødt å kontakte Doffin Support hvis de la til tilleggsinformasjon om endring/korrigering av kunngjøringen som skulle videresendes til TED. Når oppdragsgivere legger til tilleggsinformasjon, finner de en kryssboks for oppdragsgivere som ønsker å videreformidle den nye informasjonen i TED. Ved å krysse av i boksen generer dette den relevante kunngjøringen i Doffin for videresending til TED. Doffin Support vil sørge for at den elektroniske kunngjøringen er utfylt korrekt før den videresendes til TED. På bakgrunn av dette blir det nødvendig for oppdragsgiver å spesifisere hvilken seksjon i kunngjøringen endringen gjelder og klart utrykke korreksjonen i tilleggsinformasjonen. Hvis en oversettelse av tekst til engelsk er nødvendig vil det bli sendt en forespørsel til oppdragsgiver på dette. Som før kommer alle på interesselisten fremdeles til å motta varsel på e-post om all tilleggsinformasjon som vedlegges kunngjøringen via Doffin. 4

5 Har ikkje god nok kontroll med OPS-pengar Operatørselskapa som driv dei såkalla OPS-vegane (offentleg-privat samarbeid), får årleg millionar kroner frå staten utan at det statlege vegstellet har gode nok rutinar for kontroll for å sikre dei statlege interessene. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast. Samferdselsdepartementet lovar tiltak for å rette på dette, og dei kjem etter dette til å krevje av Vegdirektoratet rapporterer til departementet om oppfølging av desse tiltaka. Det går fram av Dokument 1 ( ) frå Riksrevisjonen til Stortinget at revisjonen har gjort ein revisjon av vegkontraktar som er knytte til offentleg-privat samarbeid (OPS). Det gjeld tre vegstrekningar (Europa-vegar), der kontraktane òg femner om drift og vedlikehald av vegane i tillegg til betaling frå det statlege vegstellet til OPS-selskapet etter avtalane. Kontraktane inneber årlege utbetalingar frå vegstellet i storleiken millionar kroner. Revisjonen syner manglande kontrollrutinar hos vegstellet for å sikre at dei statlege interessene vert tekne vare på, heiter det. Det ligg ikkje føre planar for kontroll med jamne mellomrom for å sjå om operatørselskapa held seg til kontraktvilkåra, og det er heller ikkje systematisk kontroll der omfang og resultat vert dokumenterte. Mogelege følgjer Mogelege følgjer av at kontraktvilkåra ikkje vert etterlevde av operatørselskapet, er redusert driftstandard og trafikktryggleik, held revisjonen fram. I tillegg vert ikkje dei statlege interessene tekne vare på ved at det i fakturagrunnlaget ikkje vert teke omsyn til mogelege manglar i korleis leverandørane etterlever kontraktvilkåra. Etter det Samferdselsdepartementet skriv til Riksrevisjonen er det for OPS-prosjekta lagt opp til at operatørselskapa sjølv gjennomfører kontroll av leveransen og dokumenterer avvik i månadsrapportane. Departementet seier seg samd med Riksrevisjonen i at det statlege vegstellet is tørre grad enn det som no vert praktisert, må skriftleg dokumentere det som er gjennomførd av kontrollar. Tiltak frå i år Naudsynte tiltak skal setjast i gang i 2010, heiter det, og departementet vil krevje at Vegdirektoratet rapporterer til departementet om oppfølging av desse tiltaka. Riksrevisjonen skriv at dei har notert seg at departementet har varsla at dei vil setje i verk tiltak og rutinar for å dokumentere kontrollane. Men revisjonen finn at det er kritikkverdig av det statlege vegstellet ikkje å ha fullnøyande rutinar for å følgje opp og dokumentere at dei statlege interessene vert følgde opp i samband med OPS- kontraktane. Elles har Samferdselsdepartementet meldt til Riksrevisjonen at nye rutinar for kvalitetsikring av tevlingsunderlag er laga og vedteke. Det er regionane som får ansvaret for kvalitetsikring av tevlingsunderlag og tilbodsavgjerder, og Vegdirektoratet skal gjere stikkprøvekontroll frå hele kontraktporteføljen, Dette skal gå føre seg ved at regionane i vegstellet skal sende utvalde tilbodstevlingar, tevlingsunderlag og tilbodsavgjerder til Vegdirektoratet for kvalitetsikring. Ordninga skal etter planen vore innførd i tre av regionane frå juli i år, og de to siste i desember i år. Det er Porteføljesys, som er eit 5

6 elektronisk porteføljestyringssystem, skal velje ut dei tevlingane og dokumenta som Vegdirektoratet skal få til kvalitetsikring. Bruk mulighetene i regelverket! Reglene for offentlige anskaffelser er viktige for å fremme en sunn konkurranse, men jeg tror at etterleving av anskaffelsesregelverket med fordel kunne vært kombinert med en noe mer sunn konkurransetenking. Dette sa statssekretær Inger- Anne Ravlum i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i et foredrag nylig. - Jeg oppfordrer på ingen måte til å strekke reglene, men til å bruke mulighetene i regelverket slik at de konkurransepolitiske målene blir ivaretatt på en best mulig måte, fremhevet hun. Det var i et foredrag på det årlige konkurranserettskurset at statssekretæren også avla offentlige anskaffelser en visitt. - I de offentlige rom vies det mest plass til brudd på anskaffelsesregelverket. Stadige oppslag om at en kommune eller statlig virksomhet har brutt regelverket. Det skal vi ikke ha noe av, selvfølgelig. For oss som beveger oss på steder der beslutningstakere ferdes, hører enda oftere om hvor vanskelig dette regelverket er. Det er uansett et problem at det oppfattes slik. Det er nok flere enn oss i departementet som burde tatt den pedagogiske utfordringen det er å forklare og forsvare at også her må regelverket være skikkelig, understreket hun. Sunn konkurranse Ravlum fremholdt at reglene for offentlige anskaffelser er viktige for å fremme en sunn konkurranse: - Men jeg tror at etterleving av anskaffelsesregelverket med fordel kunne vært kombinert med en noe mer sunn konkurransetenking. Sett fra et konkurranseperspektiv bør det ikke være tilstrekkelig forutsetning at reglene følges selv om det er en nødvendig forutsetning. I tillegg må man vurdere om det markedet man skal kjøpe fra, har kjennetegn som burde påvirke hvordan vi etterlever reglene. - I mange tilfeller når det offentlige stat eller kommune kjøper tjenester i markedet, står vi i en situasjon der det kan være få tilbydere, eller få og kanskje bare én etterspørrer. I mange tilfeller er begge kjennetegnene til stede, konstaterte statssekretæren, og fortsatte: Bruk mulighetene! - Dette er en klar utfordring for oss som ikke bare skal predike etterlevelse av regler, men også ivareta hensynet til en god konkurransepolitikk i stort. Jeg oppfordrer på ingen måte til å strekke reglene, men til å bruke mulighetene i regelverket slik at de konkurransepolitiske målene blir ivaretatt på en best mulig måte. Det kan bety å bidra til å redusere etableringshindringene, for eksempel ved å strekke kontraktstiden og slik redusere risikoen ved investeringene, eller å motvirke konsekvensene av at det bare er én kjøper, for eksempel ved å stykke opp anbudet slik at flere tilbydere får kontrakt altså gi flere tilgang. I ytterste konsekvens kan en slik situasjon likevel best møtes ved 6

7 egenregi. Da har det offentlige kontroll med kostnadene. Det finnes altså konkurransepolitiske argumenter for ikke å ha konkurranse. Kort nytt om offentlige innkjøp E-handel, øko-kjøp og anleggsoppdrag Standardisering kan erstatte behovet for èn felles e-handelsplattform; konferanse om grenseløs e-handel og ny nettportal med oversikt over aktuelle oppdrag i det nordiske anleggsmarkedet. Det offentlige oppfordres til å kjøpe mer økologiske produkter, en EU-studie plasserer Sverige i fremste rekke når det gjelder å utvikle miljøkriterier for offentlige innkjøp, og EU-kommisjonen har laget et veiledningssett til bruk i forbindelse med praktiseringen av det nye EU-direktivet om forsvarskjøp. Fornuftig med èn felles e-handelsplattform - For å nå målet om økt e-handel i offentlig sektor, er det fornuftig og nødvendig å operere med én felles e-handelsplattform, skriver fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (bildet) i en artikkel i Avisa Nordland. - Bakgrunnen for dette er mangel på standardisering, fremholder hun. Flere ulike plattformer ville gjort det vanskeligere å få opp bruken av elektronisk handel, noe ingen ville være tjent med. I de landene som har kommet lengst på elektronisk handel i Europa har man valgt å legge til grunn en tilsvarende strategi som i Norge, altså å operere med én felles plattform. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) jobber også kontinuerlig med standardisering slik at det i fremtiden ikke skal være nødvendig å operere med én felles plattform. Felles nordisk anleggsmarked Vei- og jernbaneprosjekter i Norden er nå samlet i en felles portal. Portalen er et samarbeid mellom veg og jernbaneorganisasjoner i Norden. Formålet med portalen er å skape en oversikt over vei- og jernbaneprosjekter i Norden. Portalen fokuserer på større prosjekter. Den inneholder både igangsatte og planlagte prosjekter. I tillegg finner du prosjekter som er på idé-stadiet. Aktuelle anbudskonkurranser i de nordiske land fins også på portalen. E-handel uten grenser - konferanse Til uken, november, arrangeres det en konferanse som presenterer status og fremtidige aktiviteter i det internasjonale PEPPOL-prosjektet som Norge (Difi) leder. Konferansen har undertittel E-handel uten grenser det er på tide å koble seg på, og avholdes i Troyes en Champagne i Frankrike. Et par nordmenns står sentralt i dette prosjektet som sikter mot å legge forholdene til rette for grensesløs e-handel: André Hoddevik er prosjektleder og Lars-Johan Frøyland som leder Health care -gruppen i prosjektet. 7

8 Stort samferdselsoppdrag til Norconsult Norconsult har undertegnet kontrakt med Statens vegvesen Region øst og Jernbaneverket Utbygging for Fellesprosjektet E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange. Statens vegvesen og Jernbaneverket har i samarbeid utarbeidet kommunedel- og reguleringsplaner for bygging av firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane mellom Minnesund og Kleverud. For å sørge for en helhetlig planlegging og utbygging av veg og bane langs Mjøsa, har de to etatene dannet Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Oppdraget til Norconsult gjelder utarbeidelse av byggeplan og oppfølging i byggetiden for Fellesprosjektet, delparsell Brøhaug-Strandlykkja på 6 km. Prosjektarbeidet starter umiddelbart, med planlagt åpning av E6 i Vil ha mer offentlig kjøp av øko-produkter Miljømessige fordeler av økologisk landbruk, inspirasjon fra the Edible Schoolyard, matglede og samarbeid for å gjøre hverandre gode var sentrale budskap på Økologifagdagen hos Nofima. Det var også flere foredragsholdere som kom med oppfordringer til det offentlige om å øke sine innkjøp av økologiske produkter for å ta sin del av ansvaret om å nå regjerningens mål på 15 prosent økologiske produksjon og forbruk i Norge innen 2020, fremgår det av en melding på Nofimas nettsted. Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Helt i toppen på grønne innkjøp I en ny, omfattende EU-studie om grønne og bærekraftige offentlige innkjøp plasserer Sverige og Miljöstyrningsrådet seg helt i toppen sammenliknet med andre ledende medlemsland, skriver rådet på sin nettside. Miljöstyrningsrådets arbeide med å få fram konkrete hjelpemiddel og miljøkrav for offentlige innkjøp får den beste karakteren av alle. EU-studien vurderer ulike lands arbeide med å utvikle anskaffelseskriterier, det vil si hjelpemiddel til innkjøpere i form av miljøkrav med tilhørende forslag til lemplige måter å verfiisere på. Veiledninger til nye forsvarsregler EU-kommisjonen har utarbeidet ulike veiledninger knyttet til det nye direktivet om forsvarskjøp. Det gjelder spørsmål som hvilkeprodukter de nye reglene skal gjelde for, forskning og utvikling, sikkerhet knyttet til så vel informasjon som leveranser, og bruk av underleverandører. Veiledningsmaterialet er utviklet gjennom bl.a. flere workshops med medlemslandene underveis. EU lanserer 17 SMB-tiltak I en fersk rapport lanserer EU-kommisjonen 17 tiltak for å øke interessen blant Europas småbedrifter for å konkurrere på det offentlige innkjøpsmarkedet. En omfattende undersøkelse ligger til grunn for forslagene, der forenkling av innkjøpsprosedyrene og redusert administrativ belastning topper tiltakslisten. 8

9 Undersøkelsen som danner grunnlaget for EU-rapporten er en oppfølging av tilsvarende fra Denne gangen er alle kunngjøringene om kontrakttildelinger mellom 2006 og 2008 i TED (EUs doffin) gjennomgått, og delt inn i fire grupper mikrobedrifter, småbedrifter, mellomstore og store bedrifter. Dernest er 296 europeiske offentlige innkjøpere og 887 europeiske leverandørbedrifter som har deltatt i offentlige innkjøp, stilt en rekke spørsmål knyttet til de mindre bedriftenes tilgang til det offentlige innkjøpsmarkedet. På bakgrunn av dette materialet er det utkrystallisert 17 ulike forslag til hvorledes andelen småbedrifter i offentlige innkjøp skal kunne økes. Seks av disse gjelder forslag som er egnet til å bryte ned de barrierene som hindrer slik tilgang i dag, etter hva EUundersøkelsen signaliserer. Selve anskaffelsesprosedyrene må forenkles, og de administrative belastningene må reduseres, heter det. Dette kan for eksempel gjøres ved å vente med å be om dokumentasjon til aktuelle tilbydere er valgt, eventuelt de som er kvalifisert til vider deltakelse i konkurransen. Man kan tenke seg lagring av slike dokumenter i såkalte leverandørprofiler på nett, der man kan hente dem ved behov, eller oppdragsgiveren kan selv hente ut de nødvendige attestene fra myndighetene. Kommunikasjon Tilbudet av informasjon om offentlige anskaffelser bør utvides, fremgår det av forslagene i EU-rapporten, for eksempel gjennom årlige anskaffelsesplaner. Kommunikasjonen mellom småbedriftene og offentlige innkjøpere bør styrkes, for eksempel gjennom ansikt-til-ansikt-møter ved leverandørsamlinger. I tillegg anbefales det i EU-rapporten å benytte seg av rammeavtaler der småbedriftene kan være med, i stedet for å kunngjøre kontrakter i pakker som er for store for denne bedriftsgruppen. Likeledes er det et ønske om å oppmuntre til videre utvikling av hvorledes det offentlige på en bedre måte skal kunne imøtekomme småbedriftenes ofte begrensede tekniske og finansielle kapasitet. Dette kan f.eks. skje ved å dele oppdrag opp etter geografi eller enkeltvise oppgaver. Et annet tiltak som vil hjelpe for de mindre bedriftene, fremgår det av rapporten, er at det offentlige alltid sørger for å betale leverandørene i tide. E-innkjøp I rapporten er det fire tiltak med sikte på å styrke småbedriftenes bruk av elektroniske verktøy, både gjennom opplæring og introduksjon av en sentral e-plattform. Tre punkter i rapporten dreier seg om å styrke småbedriftenes engasjement når det gjelder innovasjon og nyskaping, bl.a. ved å fremme økt bruk av før-kommersielle anskaffelser. Et par forslag dreier seg om å utveksle erfaringer, bl.a. gjennom en fornyet innsats fra EU-kommisjonen om å skaffe til veien såkalte beste praksis -eksempler. Et par av forslagene i rapporten dreier seg også om å forbedre informasjonstilgangen, for eksempel ved å be offentlige innkjøpere være flinkere til å kunngjøre sine kontrakttildelinger over EU/EØS-terskelverdiene på en skikkelig måte. Det andre forslaget her dreier seg om å etablere en inndeling i SIMAP (EUs informasjonsdatabase for offentlige innkjøp) som viser hvilke kunngjøringer som er særskilt egnet for mindre bedrifter. 9

10 Vil ha fart i e-handel over landegrensene Eit nytt verktøy som skal gjere det lettare for leverandørar og offentlege oppdragsgjevarar til å handle over landegrensene er no lansert av EU-kommisjonen, som òg inviterer til høyring om ulike framlegg som på anna vis skal setje fart i e-handel. Også innhaldet i høyringsdokumentet syner at det i første rekkje er e- handel på tvers av landegrensene, i heile EU-marknaden, som Kommisjonen no har bestemd seg for å fremje. Høyringa er nettbasert og open for alle. EU-kommisjonen har òg kome med eit nytt verktøy som skal hjelpe offentlege oppdragsgjevarar og leverandørar til å kunne handle lettare over landegrensene. Verktøyet er nettbasert og heiter e-certis. Det inneheld detaljert informasjon om sertifikat, attestar og annan dokumentasjon som det kan bli spørsmål om i ei tilbodstevling. Føremålet er mellom anna på gjere det lettare å kunne samanlikne ulike dokument i ulike land. Det vil seie at dersom du treng ein attest i samband med ei tilbodstevling som ein oppdragsgjevar i eit anna land skipar til, skal den nye EUverktøyet hjelpe deg til å finne kva slags attest det er og om det er ein attest frå ditt eige heimland som gjeld for det same. Samstundes kan oppdragsgjevaren gå inn på e- å sjå om den attesten han har fått, er gjeldande for det føremålet han CERTIS for etterspør. Fjerne hinder Såleis er det meininga at den nye verktøyet skal fjerne eit av dei hindra som står i vegen for å levere tilbod i tevlingar over nasjonsgrensene. Det svenske Konkurrensverket peikar på at verktøyet kan hjelpe til med dokument som syner om leiarar i føretak ikkje har vore dømd for brot på lover og reglar eller at eit føretak er registrert og betaler skatt. Verktøyet er ein informasjonsdatabase, skriv EU-kommisjonen, og strekar under at det ikkje er ei juridisk støtteteneste. Høyringsrunden som EU-kommisjonen har sett i gang når det gjeld grønboka om elektronisk handel, går føre seg på nett. Det skal òg vere ein konferanse i Brüssel 25. november der deltakrane er inviterte til å drøfte korleis IKT kan nyttast for å effektivisere offentlege innkjøp. Den nettbaserte høyringa vert avslutta 31. januar 2011, og dei synspunkta som kjem inn, skal vere ein del av underlaget for eit framlegg frå Kommisjonen seinare på året. Her skal det, heiter det, fremjast konkrete tiltak for å knyte saman e-innkjøp over heile EU-marknaden. Etter det Kommisjonen meiner, er teknologien no på plass. Framlegg til tiltak I høyringsnotatet ( grønboka ) nemner EU-kommisjonen tiltak som standardisering, løysingar på tvers av ulik teknologi og regelbaserte insentiv. I tillegg drøftar Kommisjonen ulike risiko som er knytte til ulik nasjonal tilnærming til e-innkjøp over landegrensene. For EU-kommisjonen er det i første rekkje kunngjering og prosessen fram til kontrakt som gjeld. Dei er førebels noko mindre interessert i avrop og betalingsdelen. Noreg er langt framme i bruken av e-løysingar heilt frå kunngjering til gjennomføring av kontrakten. I pressemeldinga frå EU-kommisjonen om grønboka, skriv dei mellom anna at det i nokre av medlemsstatane er bruk av elektroniske verktøy i opp til 5 prosent av prosedyrane som er nytta i innkjøpsprosessen. H øyringsdokumenta finn du her. 10