Oppgaver med et odde nummer har fasit bakerst i læreboken. Her er løsningsforslag med mellomregninger for de gitte øvingsoppgavene.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgaver med et odde nummer har fasit bakerst i læreboken. Her er løsningsforslag med mellomregninger for de gitte øvingsoppgavene."

Transkript

1 Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen Oppgaver med et odde nummer har fasit bakerst i læreboken. Her er løsningsforslag med mellomregninger for de gitte øvingsoppgavene. Avsnitt. Oppgave a) {, } b) {,,,..., 9,, } c) {,, 4, 9, 6,, 6, 49, 64, } d) Ø Oppgave a) Husk at det bare er de forskellige elementene i en mengde som regnes med. Derfor er mengdene {,,,,,,, } og {,,} like. b) Mengden {{}} har ett element og det er {}, mens mengden {, {}} har de to elementene og {}. De to mengdene er derfor ulike. c) Mengden Ø er tom, mens mengde {Ø} har ett element. De er derfor ulike. Oppgave 4 B er delmengde av A, C er delmengde av både A og D. Oppgave a) Ja. Tallet er et heltall større enn b) Nei. Tallet er ikke et kvadrattall c) Ja. Mengden inneholder de to elementene og {}. d) Nei. Mengden har {} og {{}} som elementer. e) Nei. Mengden har {} og {,{}} som elementer. f) Nei. Mengden har kun {{}} som element. Oppgave 6 Mengden {} er et element i den gitte mengden i c), d) og e). Oppgave 9 a) Ja b) Ja. Enhver mengde er delmengde av seg selv. c) Nei d) Ja e) Ja. Den tomme mengden Ø er delmengde i alle mengder. f) Nei. Mengde {x} har bare x som element og har dermed ikke Ø som element.

2 Oppgave Oppgave 7 Kardinaliteten til A er lik antallet (forskellige) elementer i A og betegnes med A. a) {a} har kun a som element, dermed {a} b) {{a}} har {a} som eneste element, dermed {{a}} c) {a,{a}} har a og {a} som elementer, dermed {a,{a}} d) {a,{a}, {a,{a}}} har elementene a, {a} og {a,{a}}, dvs. {a,{a}, {a,{a}}} Oppgave La A og B være to mengder slik at P(A) P(B). La x A. Da vil { x} P( A) og dermed { x} P( B) siden P(A) P(B). Det betyr at x B og vi har vist at A B. På samme måte kan vi vise at B A. Dermed er A B. Oppgave a) A B {(a,y), (a,z), (b,y), (b,z), (c,y), (c,z), (d,y), (d,z)}. Rekkefølgen i en mengdeoppramsing er likegyldig. Derfor kunne vi f.eks. ha skrevet {(a,y), (b,y), (c,y), (d,y), (a,z), (b,z), (c,z), (d,z)}. b) B A {(y,a),(y,b), (y,c), (y,d), (z,a), (z,b), (z,c), (z,d)}. Oppgave a) Vi har A B C A * B * C (* betyr gangetegn). Det betyr at A B C vil få ** elementer A B C {(a,x,), (a,x,), (a,y,), (a,y,), (b,x,), (b,x,), (b,y,), (b,y,), (c,x,), (c,x,), (c,y,), (c,y,)} Oppgave a) For alle reelle tall x gelder at x. Sant. b) Det eksisterer et heltall x slik x. Usant. c) For alle heltall x gelder at x >. Usant siden. d) Det eksisterer et reelt tall x slik x x. Sant, er oppfylt både for x og x.

3 Avsnitt. Oppgave Bruker km i stedet for mile, og skriver de som i stedet for de studentene som. A {de som bor mindre enn km fra skolen} B {de som går til skolen } A B {de som bor mindre enn km unna og går til skolen} A B {de som bor mindre enn km unna eller de som går til skolen} A B {de som bor mindre enn km unna, men som ikke går til skolen} B A {de som går til skolen, men som ikke bor mindre enn km unna} Oppgave Sophomore er en student i. studieår. En student i. studieår kalles freshman. a) A B b) A B c) A B d) A B Oppgave A B {,,,, 4,, 6} A B {} A B {,, 4, } B A {, 6} Oppgave 4 A B {a, b, c, d, e, f, g, h} A B A A B Ø B A {f, g, h} Oppgave 4 Vis først, f.eks. ved help av et Venn-diagram, at (A B) (A B ) A og at (B A) (A B ) B. Dermed blir A {,,, 6, 7,, 9} og B {,, 6, 9, }. Oppgave a) A B C {4,6} b) A B C {,,,,4,,6,7,,9,} c) (A B) C {4,,6,,} d) (A B) C {,,4,,6,7,,9,}

4 Oppgave 6 Oppgave A {,,}, B {,, }, A B {,} Oppgave 4 Avsnitt. Husk at domain definisonsmengde, range verdimengde og codomain verdiområde. Her i løsningsforslaget brukes D for definisonsmengde og V for verdimengde. Oppgave 4 a) La f være funksonen som til hvert ikke-negativt heltall tilordner tallets siste siffer. Eksempler: f (), f (7) 7, f (999) 9, f (). Da blir D {,,,,.... } og V {,,,,..., 9} b) Litt uklar oppgavetekst her. Betyr trolig at vi til hvert positivt heltall tilordner det neste (det som er større) i rekkefølgen. Eksempler: f (), f (),..., f (),... Da blir D {,,,... } og V {,, 4,... }. 4

5 c) Begrepet bit string er definert i delkapittel. (definison 7). Vi kaller det en bitsekvens. La f være funksonen som til hver bitsekvens tilordner antallet -ere i sekvensen. Eksempler: f () 4, f (), f (). Da blir D mengden av alle bitsekvenser og V {,,,,... }. d) Funksonen f tilordner til hver bitsekvens antallet biter i sekvensen. Definisonsmengden D blir mengden av alle bitsekvenser. En tom bitsekvens har biter. Dermed V {,,,,... }. Oppgave a) D mengden av alle bitsekvenser. Vi får f (), f (), f () -, f (), f () -, osv. Dvs. V {..., -, -,,,,,... }, de hele tallene. b) D mengden av alle bitsekvenser. Vi kan ha,,,,... -biter i en bitsekvens. Dermed blir V {,, 4, 6,... }. c) D mengden av alle bitsekvenser. Vi kan få alt fra ingen til overs opp til og med 7 biter til overs. Dermed blir V {,,,, 4,, 6, 7}. Oppgave Husk at hvis x er et reelt tall betyr x det største heltallet som er mindre enn eller lik x. Hvis x allerede er et heltall vil x x. Uttrykket avrundingen av x nedover. Videre betyr eller lik x. Hvis x allerede er et heltall vil x x. Uttrykket x blir også omtalt som x det minste heltallet som er større enn x blir også omtalt som avrundingen av x oppover. Vær oppmerksom når x er negativ!! Eksempler:,,. - og a), b), c) -, d), e), f) -, g), h) Oppgave a) 4, b), c) 4, d) f), e),, g) + +, h) * *

6 Oppgave og La A {a,b,c,d}. I a), b) og c) har vi en funkson f fra A til A, dvs. f : A A. Funksonen er en-til-en hvis f (x) f ( y) medfører at x y. Eller med andre ord: hvis x y så er f (x) f ( y). Dvs. at to forskellige verdier i definisonsmengden A ikke kan ha samme funksonsverdi. På tegningene betyr det at ingen verdi på høyresiden kan ha to piler inn til seg. Funksonen er på hvis f ( A) A. På tegningen betyr det at alle verdiene på høyresiden må ha en pil inn til seg. a) Denne er en-til-en og på. b) Denne er verken en-til-en eller på. Den er ikke en-til-en fordi f (a) f (b). Den er ikke på siden det ikke er noen pil inn til a. c) Denne er verken en-til-en eller på. Den er ikke en-til-en fordi f (a) f (d ). Den er ikke på siden det ikke er noen pil inn til a. Oppgave En funkson f er en-til-en hvis n m medfører at f(n) f(m). Eller om en vil: f(n) f(m) medfører at n m. For å vise at en funkson f ikke er en-til-en holder det å finne to forskellige verdier n og m i definisonsmengden til f slik at f(n) f(m). Legg også merke til at definisonsmengden i hele tiden er de hele tallene ( Z ). a) Anta at f(n) f(m), dvs. n m. Dette betyr at n m. Dvs. f er en-til-en. b) Anta at f(n) f(m), dvs. n + m +. Da må n ikke bety at n m. For eksempel vil n og m - gi at m. Men det behøver n m. Ikke en-til-en. c) Anta at f(n) f(m), dvs. n m. Det betyr at n m. Funksonen er en-til-en. d) Funksonen f(n) / n er definert som det minste heltallet som er større enn eller lik n / og her menes vanlig divison og ikke heltallsdivison. Vi har f () /., og f () /. Med andre ord at f () f (). Dermed er funksonen ikke en-til-en. 6

7 Oppgave Med på (eng: onto) menes at for alle k i Z skal det finnes en n i Z slik at f ( n) k. a) Her vil n k + passe. Dvs. funksonen er på. b) Det finnes ikke noe heltall n slik at n +. Funksonen er ikke på. c) Det finnes ikke noe heltall n slik at d) Vi har ( k) f / k n. Dermed kan ikke funksonen være på. k for alle heltall k. Dermed er funksonen på. Oppgave 6 I oppgaven er N både definisonsmengde og verdiområde. De aktuelle funksonene må være funksoner fra N til N, dvs. f : N N. Husk at boken definerer N {,,,,... }. a) f ( n) n +. Denne blir åpenbart en-til-en, men er ikke på siden det ikke finnes noen n N slik at f ( n). f. Denne er ikke en-til-en siden for eksempel f ( ) f (). Den er imidlertid på siden f ( ), f ( ), f ( 4), f ( 6), osv. b) ( n) n / c) La f ( n) n + når n er et partall og f ( n) n når n er et oddetall. Da blir f ( ), f ( ), f ( ), f ( ), f ( ) 4, f ( 4), osv. Denne blir både en-til-en og på. d) f ( n), dvs. f er den konstante funksonen. Oppgave 6 S {-,,,4,7}, f (S) { f ( ), f (), f (), f (4), f (7) }. a) f (S) {,,,,} {} b) f (S) {-,,,9,} c) f (S) {,,,,} {,,} d) f (S) {,,,,6} {,,,6} 7

8 Oppgave 9 a) Anta at både f og g er en-til-en. Anta at ( f o g)( a) ( f o g)( a ), dvs. at f ( g( a)) f ( g( a )). Men det betyr at g ( a) g( a ) siden f er en-til-en, og dermed at a a siden g er en-til-en. Sammenlagt gir det at f o g er en-til-en. b) Anta at både g : A B og f : B C og er på. La c C. Da finnes b B slik at f ( b) c siden f er på, og dermed a A slik at g ( a) b siden g er på. Det betyr at ( f o g)( a) f ( g( a)) c. Altså er f o g på. Oppgave Generelt: ( f o g)( x) f ( g( x)) og ( g o f )( x) g( f ( x)). Gitt at f ( x) x + og g ( x) x +. Da blir f ( g( x)) g ( x) + ( ) x + + x + 4x +. Videre blir g ( f ( x)) f ( x) + x +. Oppgave 6 Avsnitt.4 Oppgave a n n n ( ) +, a ( ) + * +, a ( ) + * ( ) a ( ) + * a 4 ( ) + * ( 4) Oppgave 7 a) a, b) a 7, a n 7 c) a + ( ) + d) a ( ) 6

9 Oppgave a) a + +, a +, a +, a ( + ), a ( + ) 4, a ( + ) + 4 ( + ) 4 6 /, a /, a /, a / / + / +, a / + / + / + / +, a / + / + b) a 7 a c) a d) a a Oppgave a) Følgen skal starte med og hvert ledd videre skal være mer enn det foregående leddet. Det blir,,,, 4, 7,,, 6, 9 e) Følgen skal starte med og hvert ledd videre skal være dobbelt så stort ( ganger så stort) som foregående ledd. Det blir, 6,, 4, 4, 96, 9, 4, 76, 6 f) De to første leddene skal være og hvert ledd skal videre være summen av de to foregående leddene. Det blir,,,,,,,, 4, Oppgave 6 b) Det n-te leddet skal være summen av n første positive heltallene. Dermed, +, ++, +++4,...,, 6,,,,, 6, 4, e) De to første leddene skal være og, og hvert ledd skal videre være summen av de to foregående leddene. Det blir,,,,,,, 4,, 9 Oppgave 9 d) Dette er den samme følgen som i oppgave e). Dvs. det første leddet er og hvert ledd videre er dobbelt så stort ( ganger så stort) som foregående ledd. Det gir oss n formelen a *. n f) Denne er litt mer komplisert. Hvis første ledd heter a vil a a, a a, a4 a 4 eller generelt an + an n +. Vi skal senere lære en teknikk som gør oss i stand til å finne en formel for a n når følgen er definert rekursivt som her. Her får vi bare akseptere at a ( n n + n + 4) /. 9

10 Oppgave a) Hvis første ledd heter a vil a a, a a, a4 a 7 eller generelt a a n + n n +. Det er mulig å finne en formel for a n. Teorien (som vi kommer til senere) sier at a n f (n) der f (n) er en kvadratisk funkson i n, dvs. f ( n) an + bn + c der a, b og c er konstanter. Det betyr at a n f ( n + ) a( n + ) + b( n + ) + c an + an + a + bn + b + c +. an + an an + a + b n + c. Vi har at a. Dermed må + c Dermed blir. Det gir a og b. Dvs. a n n + Dermed a n n +. n for n, dvs. + c, c. b) Her er a 7. Vi ser videre at hvert ledd er 4 mer enn foregående ledd, dvs. a a 4. Dermed er a n 7 + 4( n ) + 4n, n. n+ n Oppgave a) ( k + ) Vi kan også regne det ut slik: k k ( k + ) k + (+)*/ + + k k 4 b) ( ) + (-) (-) + 6. Geometrisk rekke med a og r -: 4 ( ) ( ) Oppgave a) Her bruker vi formelen for en geometrisk rekke med a og r : * 9 * * * b) Her kan vi ikke bruke formelen for en geometrisk rekke på direkten. Men vi kan 7 i skrive det om slik: * * * (6 ). i

11 Oppgave 6 a) ( + ( ) ) + ( ) 9 ( ) b) ( ) Oppgave 7 a) i b) i i i ( i + ) ( i + + i + + i + ) (i + 6) * * + 6 (i + ) i i i i + i, i (i ) i * 4 i * 4 i i i ( ) * 6 * * 4 i i i Dermed (i + ) i

b) Hvis det er mulig å svare blankt (dvs. vet ikke) blir det 5 svaralternativer på hvert spørsmål, og dermed mulige måter å svare på.

b) Hvis det er mulig å svare blankt (dvs. vet ikke) blir det 5 svaralternativer på hvert spørsmål, og dermed mulige måter å svare på. Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen Avsnitt 5. Oppgave 3 Når et spørsmål har 4 svaralternativer

Detaljer

Eksempel. La A = {a, b, c, d} og B = {1, 2, 3} La f være gitt ved: f(a) = 1, f(b) = 3, f(c) = 2, f(d) = 1. Dette kan illustreres slik:

Eksempel. La A = {a, b, c, d} og B = {1, 2, 3} La f være gitt ved: f(a) = 1, f(b) = 3, f(c) = 2, f(d) = 1. Dette kan illustreres slik: Funksjoner La A og B være to mengder. En funksjon f fra A til B betegnes med f: A -> B og er en tilordning (regel) som til ethvert element a A tilordner ett og bare ett element b B. Elementet b kalles

Detaljer

Eksempel. La A = {a, b, c, d} og B = {1, 2, 3} La f være gitt ved: f(a) = 1, f(b) = 3, f(c) = 2, f(d) = 1. Dette kan illustreres slik:

Eksempel. La A = {a, b, c, d} og B = {1, 2, 3} La f være gitt ved: f(a) = 1, f(b) = 3, f(c) = 2, f(d) = 1. Dette kan illustreres slik: Funksjoner La A og B være to mengder. En funksjon f fra A til B betegnes med f: A -> B og er en tilordning (regel) som til ethvert element a A tilordner ett og bare ett element b B. Elementet b kalles

Detaljer

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)

Detaljer

Oppgave: Avgjør om følgende to mengder er like: 1) (A B) C 2) A (B C)

Oppgave: Avgjør om følgende to mengder er like: 1) (A B) C 2) A (B C) Mengder, fortsettelse. Tre mengder Venndiagram for tre mengder A, B og C må tegnes slik at alle muligheter blir dekket. For å få dette til må de overlappe hverandre: Oppgave: Avgjør om følgende to mengder

Detaljer

Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Avsnitt 6. Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Oppgave a) Valget av en fra matematikk og en fra data er uavhengig av hverandre. Dermed blir det 35

Detaljer

Sammensetningen h = f g er en funksjon fra A til C, h: A -> C og er definert ved h(a) = f(g(a)) Viktig: f g g f

Sammensetningen h = f g er en funksjon fra A til C, h: A -> C og er definert ved h(a) = f(g(a)) Viktig: f g g f Sammensetningen av to funksjoner. Gitt mengdene A, B og C. La f og g være funksjonene der g: A -> B f: B -> C Da kan vi lage sammensetningen h av f og g. Den betegnes som h = f g (lese som «f ring g»).

Detaljer

Teori og oppgaver om 2-komplement

Teori og oppgaver om 2-komplement Høgskolen i Oslo og Akershus Diskret matematikk høsten 2014 Teori og oppgaver om 2-komplement 1) Binær addisjon Vi legger sammen binære tall på en tilsvarende måte som desimale tall (dvs. tall i 10- talssystemet).

Detaljer

Innføring i bevisteknikk

Innføring i bevisteknikk Innføring i bevisteknikk (Kun det som undervises på forelesningen er pensum. NB! Avsnitt 1.6 og 1.7 inngår ikke i pensum) Et bevis går ut på å demonstrere at implikasjonen p q er sann. p kalles for premissen

Detaljer

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 16: likninger Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo INGEN PLENUMSREGNING 6/3 og 7/3 5. mars 008 MAT1030 Diskret matematikk 5. mars 008 Mandag ga

Detaljer

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon.

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon. Mengder En mengde (eng:set) er en uordnet samling av objekter. Vi bruker vanligvis store bokstaver, A, B, C, osv., til å betegne mengder. Objektene som inngår i mengden kalles for elementer i mengden (eller

Detaljer

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014 Løsningsforslag for 1 obligatoriske oppgave høsten 2014 Oppgave 1a) 1) Bruk av sannhetsverditabell: p q p p ( p ) p (( p ) S S U S U S S U U S U S U S S S S S U U S U U S Vi ser at (( p ) er en tautologi,

Detaljer

Rekker (eng: series, summations)

Rekker (eng: series, summations) Rekker (eng: series, summations) En rekke er summen av leddene i en følge. Gitt følgen a 0, a 1, a,, a n,, a N Da blir den tilsvarende rekken a 0 + a 1 + a + + a n + + a N Bokstaven n er en summasjonsindeks.

Detaljer

Vi kan finne formler som gir oss neste tall i tallfølgen dersom vi kjenner ett tall. Det er den rekursive formelen. gir oss gir oss alle tallene a

Vi kan finne formler som gir oss neste tall i tallfølgen dersom vi kjenner ett tall. Det er den rekursive formelen. gir oss gir oss alle tallene a Tallfølger, figurtall, algebra (utgave beregnet for GLU1-7). Av Geir Martinussen, Høgskolen i Oslo og Akershus (Se også: http://www.matematikk.org/uopplegg.html?tid=114140 ) Tallfølger er en nyttig ressurs

Detaljer

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon.

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon. Mengder En mengde (eng:set) er en uordnet samling av objekter. Vi bruker vanligvis store bokstaver, A, B, C, osv., til å betegne mengder. Objektene som inngår i mengden kalles for elementer i mengden (eller

Detaljer

Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016

Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016 Løsningsforslag til 1. obligatorisk oppgave i Diskret matematikk, høsten 2016 Oppgave 1 a) b) r = p q p q s = p q q p q p t = p q p q c) Vi ser av sannehetsverditabellen at uttrykkene (p q) r og p (q r)

Detaljer

Opptelling - counting

Opptelling - counting Opptelling - counting Kombinatorikk og sannsynlighetsregning er en viktig del av diskret matematikk. Her studeres ulike beregnings- og telleteknikker for å beregne sannsynlighet, antall, kapasitet eller

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 26. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-05 12:55) Repetisjon

Detaljer

Repetisjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER. Mengder. Multimengder og tupler.

Repetisjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER. Mengder. Multimengder og tupler. INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 3: MENGDELÆRE, RELASJONER, FUNKSJONER Roger Antonsen Repetisjon Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 26. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-05 12:55)

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Oppgave 1.1 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 7: Ukeoppgaver fra kapittel 5 & 6, mm. Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. februar 2008 Oppgave 5.16 La R være relasjonen på {a, b, c,

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2017

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2017 Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 Løsningsforslag Oppgave 1 Funksjonsler b) Kommandoen ` help FunksjonenMin' gjør at dette blir skrevet til skjerm: Funksjonen f(x)=sin(x) - x^. Funksjonen

Detaljer

EKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00

EKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00 Universitetet i Bergen Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Matematisk institutt Side 1 av 7 BOKMÅL EKSAMEN I EMNET Mat 111 - Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 15 Tid: 9: 14: Tillatte

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 6: Ukeoppgaver fra kapittel 5 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. februar 2008 Oppgave 5.1 Skriv følgende mengder på listeform. (a) Mengden

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk Oppgave 1.1 MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter Kapittel 1 Oppgave 8. Nei Oppgave 9. Det nnes ikke nødvendigvis et minste element i mengden. Et eksempel

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 10: Diverse ukeoppgaver Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. april 2008 Vi øver oss litt på løse rekurrenslikninger. Oppgave 7.23 Løs

Detaljer

Eksamen MAT H Løsninger

Eksamen MAT H Løsninger Eksamen MAT1140 - H2014 - Løsninger Oppgave 1 Vi setter opp en vanlig sannhetsverditabell. La Φ betegne formelen i oppgaven. Tabellen vil bli som følger: A B C A B A C Φ T T T T T T T T F T T T T F T F

Detaljer

R for alle a A. (, så er a, En relasjon R på en mengde A er en Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv.

R for alle a A. (, så er a, En relasjon R på en mengde A er en Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv. Repetisjon fra siste uke: Relasjoner En relasjon R på en mengde A er en delmengde av produktmengden A A. La R være en relasjon på en mengde A. R er refleksiv hvis R er symmetrisk hvis R er antisymmetrisk

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016 Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) August 29, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 5, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA

Detaljer

R for alle a A. (, så er a, En relasjon R på en mengde A er en Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv.

R for alle a A. (, så er a, En relasjon R på en mengde A er en Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv. Repetisjon fra siste uke: Relasjoner En relasjon R på en mengde A er en delmengde av produktmengden A A. La R være en relasjon på en mengde A. R er refleksiv hvis R er symmetrisk hvis R er antisymmetrisk

Detaljer

Løsningsforslag til øving 12

Løsningsforslag til øving 12 Høgskolen i Gjøvik vd. for tekn., øk. og ledelse Matematikk 5 Løsningsforslag til øving OPPGVE Husk at N {alle naturlige tall} { 0,,,,... }, Z {alle heltall} {...,,,0,,,,... }, R {alle reelle tall} og

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2017

Matematikk for IT, høsten 2017 Matematikk for IT, høsten 017 Oblig 5 Løsningsforslag 0. september 017 Oppgave 1 (eksamen desember 013) Gitt følgende logiske utsagn: ( p ( p q)) Benytt lovene i logikk til å finne hvilket av følgende

Detaljer

a) Blir produktet av to vilkårlige oddetall et partall eller et oddetall? Bevis det.

a) Blir produktet av to vilkårlige oddetall et partall eller et oddetall? Bevis det. Prøve i R1 04.1.15 Del 1 Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Husk å begrunne alle svar. Det skal gå klart frem av besvarelsen hvordan du har tenkt. Oppgave

Detaljer

K A L K U L U S. Løsningsforslag til utvalgte oppgaver fra Tom Lindstrøms lærebok. ved Klara Hveberg. Matematisk institutt Universitetet i Oslo

K A L K U L U S. Løsningsforslag til utvalgte oppgaver fra Tom Lindstrøms lærebok. ved Klara Hveberg. Matematisk institutt Universitetet i Oslo K A L K U L U S Løsningsforslag til utvalgte oppgaver fra Tom Lindstrøms lærebok ved Klara Hveberg Matematisk institutt Universitetet i Oslo Forord Dette er en samling løsningsforslag som jeg opprinnelig

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2015

Matematikk for IT, høsten 2015 Matematikk for IT, høsten 015 Oblig 5 Løsningsforslag 5. oktober 016 3.1.1 3.1.13 a) Modus ponens. b) Modus tollens. c) Syllogismeloven. a) Ikke gyldig. b) Gyldig. 3.1.15 a) Hvis regattaen ikke avlyses,

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Navn: Linje: Brukernavn (blokkbokstaver): Oppgavesettet

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall

Detaljer

Kapittel 6: Funksjoner

Kapittel 6: Funksjoner MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 13: Funksjoner Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 2. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-03-02 14:14) MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

Løsningsforslag oblig. innlevering 1

Løsningsforslag oblig. innlevering 1 Løsningsforslag oblig. innlevering 1 IN1150 Logiske metoder Høsten 2017 Oppgave 1 - Mengdelære (10 poeng) a) Ut fra opplysningene under, angi hvilke mengder A og B er. A B = {1, 2, 3, 4, 5, 6} A B = {2,

Detaljer

Relasjoner - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2017

Relasjoner - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2017 Relasjoner Utdrag fra avsnitt 9.1, 9.3, 9.4 og 9.5 i læreboka 9.1 - Relasjoner 9.3 - Operasjoner på relasjoner 9.4 - Utvidelser av relasjoner - tillukninger 9.5 - Ekvivalensrelasjoner og ekvivalensklasser

Detaljer

Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk. 29. november 2017

Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk. 29. november 2017 Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk 29. november 2017 Oppgave 1, 2, 3, 4, 5 og 6 teller likt. For å få full score må man vise hvordan man har kommet frem til svarene (ved f. eks. figurer eller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

{(1,0), (2,0), (2,1), (3,0), (3,1), (3,2), (4,0), (4,1), (4,2), (4,3) } {(1,0), (1,1), (1,2), (1,3), (2,0), (2,2), (3,0), (3,3), (4,0)}

{(1,0), (2,0), (2,1), (3,0), (3,1), (3,2), (4,0), (4,1), (4,2), (4,3) } {(1,0), (1,1), (1,2), (1,3), (2,0), (2,2), (3,0), (3,3), (4,0)} Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete athematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. osen Avsnitt 8. Oppgave A {,,,,4} og B {,,,} a) {( a,

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk. Mengder. Mengder. Forelesning 9: Mengdelære. Dag Normann OVER TIL KAPITTEL februar 2008

MAT1030 Diskret matematikk. Mengder. Mengder. Forelesning 9: Mengdelære. Dag Normann OVER TIL KAPITTEL februar 2008 MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 9: Mengdelære Dag Normann OVER TIL KAPITTEL 5 Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 11. februar 2008 MAT1030 Diskret matematikk 11. februar 2008 2 De fleste

Detaljer

MA1201/MA6201 Høsten 2016

MA1201/MA6201 Høsten 2016 MA/MA6 Høsten 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematikk Løsningsforslag Øving Med forebehold om feil. Hvis du finner en, ta kontakt med Karin. Kapittel 6. a) Stemmer. Anta

Detaljer

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Høgskoleni østfold EKSAMEN Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: LBMAT10311 Emne: Måling, tall og algebra og funksjoner Dato: Eksamenstid: kl 09.00 til kl 15.00 4. desember 2014 Hjelpemidler: Kalkulator uten grafisk vindu Faglærer:

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014 Norsk informatikkolympiade 014 015 1. runde Sponset av Uke 46, 014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

INF1800 Forelesning 2

INF1800 Forelesning 2 INF1800 Forelesning 2 Mengdelære Roger Antonsen - 20. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:36) Mengdelære Læreboken Det meste av det vi gjør her kan leses uavhengig av boken. Følgende avsnitt i boken

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2016

Matematikk for IT, høsten 2016 Matematikk for IT, høsten 2016 Oblig 2 Løsningsforslag 6. september 2016 2.1.4 a, b, c, c, d og C a, b, c, d vgjør om en av mengdene er en delmengde til en av de to andre. Her ser vi at C og C 2.1.5. Hvilke

Detaljer

Avsnitt 6.1 Opptelling forts.

Avsnitt 6.1 Opptelling forts. Avsnitt 6.1 Opptelling forts. Sumregelen. Anta at en oppgave kan løses ved hjelp av kun en av to teknikker. Oppgaven kan løses på m måter ved hjelp av første teknikk og n måter ved hjelp av andre teknikk.

Detaljer

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 1. Bokmål

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 1. Bokmål Fasit Oppgavebok 8 Kapittel 1 Bokmål Kapittel 1 Hoderegning, overslag og skriftlig regning 1.1 a 30 c 45 e 47 b 9 d 35 f 55 1.2 a 224 c 140 e 432 b 12 d 34 f 70 1.3 a 5 d 18 g 18 b 58 e 19 h 132 c 3 f

Detaljer

Forelesning 2. Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer

Forelesning 2. Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer Forelesning 2 Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann - 16. januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER Mandag innførte vi pseudokoder og kontrollstrukturer. Vi hadde tre typer grunn-instruksjoner:

Detaljer

Diofantiske likninger Peer Andersen

Diofantiske likninger Peer Andersen Diofantiske likninger av Peer Andersen Peer Andersen 2013 Innhold Når en diofantisk likning har løsning... 3 Generell løsning av den diofantiske likningen... 4 Løsningsmetode når vi kjenner en spesiell

Detaljer

Funksjoner, M1 høst 2007 Fasit til skriftlige oppgavene

Funksjoner, M1 høst 2007 Fasit til skriftlige oppgavene Funksjoner, M1 høst 2007 Fasit til skriftlige oppgavene Avdeling for Lærerutdanning Høgskolen i Vestfold M1 høst 2007 5. oktober 2007 Legger du merke til noen feil, vennligst send beskjed til george.h.hitching@hive.no.

Detaljer

Hvordan skal norske elever bli flinke i matematikk? Ingvill Merete Stedøy-Johansen, Novemberkonferansen 2015

Hvordan skal norske elever bli flinke i matematikk? Ingvill Merete Stedøy-Johansen, Novemberkonferansen 2015 Meningsfylt matematikkundervisning Hvordan skal norske elever bli flinke i matematikk? Ingvill Merete Stedøy-Johansen, Novemberkonferansen 2015 Hva får elevene til å tenke selv? Hva kan framprovosere en

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 16: Rekursjon og induksjon Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 17. mars 009 (Sist oppdatert: 009-03-17 11:4) Forelesning 16 MAT1030 Diskret

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-17 12:40) Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret

Detaljer

Repetisjonsforelesning - INF1080

Repetisjonsforelesning - INF1080 Repetisjonsforelesning - INF1080 Mengder, relasjoner og funksjoner 18. november 2015 1 Grunnleggende mengdelære 1.1 Elementært om mengder 1.1.1 Hva er en mengde? Definisjon 1.1 (Mengde). En mengde er en

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Løsningsforslag

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Løsningsforslag Oppgave 1 Hva gjør disse skriptene? a) Skriptet lager plottet vi ser i gur 1. Figur 1: Plott fra oppgave 1 a). b) Om vi endrer skriptet

Detaljer

Kapittel 5: Mengdelære

Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Mengdelære 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) MAT1030 Diskret

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 10: Ukeoppgaver Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 20. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-30 09:38) Oppgave 6.1 Avgjør hvorvidt følgende

Detaljer

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Avsnitt 1.2 Oppgave 3 På norsk blir dette: Du kan velges til president i USA bare hvis du er minst 35 år, er født

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

Mengdelære INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE. Læreboken. Mengder. Definisjon (Mengde) Roger Antonsen

Mengdelære INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE. Læreboken. Mengder. Definisjon (Mengde) Roger Antonsen INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE Roger Antonsen Mengdelære Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 20. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:36) Læreboken Mengder Definisjon

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 9, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA

Detaljer

MAT1030 Forelesning 10

MAT1030 Forelesning 10 MAT1030 Forelesning 10 Mengdelære Roger Antonsen - 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) Kapittel 5: Mengdelære Oversikt Vi har nå innført de Boolske operasjonene, union snitt komplement

Detaljer

MAT1030 Forelesning 13

MAT1030 Forelesning 13 MAT1030 Forelesning 13 Funksjoner Dag Normann - 2. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-03-02 14:15) Kapittel 6: Funksjoner Forrige uke Forrige forelesning snakket vi om relasjoner. Vi snakket om ekvivalensrelasjoner

Detaljer

Største felles divisor. (eng: greatest common divisors)

Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) La a og b være to tall der ikke begge er 0. Største felles divisor (eller faktor) for a og b er det største heltallet som går opp i både a og b.

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009

Detaljer

MAT1030 Plenumsregning 9

MAT1030 Plenumsregning 9 MAT1030 Plenumsregning 9 Ukeoppgaver Mathias Barra - 13. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-17 09:35) Oppgave 5.18 Avgjør om følgende relasjoner refleksive, irrefleksive, symmetriske, antisymmetriske eller

Detaljer

Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03

Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Denne prøveeksamenen har samme format som den virkelige underveiseksamenen, og inneholder oppgaver av samme type og vanskelighetsgrad. De

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 20. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:36) Mengdelære Læreboken Det meste

Detaljer

Tall Vi på vindusrekka

Tall Vi på vindusrekka Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative

Detaljer

Forelesningsnotat i Diskret matematikk tirsdag 1. november Pascals trekant. Legg merke til møsteret! Det gir oss Pascals identitet:

Forelesningsnotat i Diskret matematikk tirsdag 1. november Pascals trekant. Legg merke til møsteret! Det gir oss Pascals identitet: Pascals trekant Legg merke til møsteret! Det gir oss Pascals identitet: ( n + 1 k ) = ( n k 1 ) + (n k ) 1 Sjekk med tabellen! La n = 5, og k = 4: ( 5 + 1 2 ) = (6 2 ) = (5 1 ) + (5 2 ) Det stemmer! 15

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 11 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 12. oktober 26. Tid for eksamen: 9: 11:. Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon.

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon. Innledning til Matematikk Hans Petter Hornæs, hans.hornaes@hig.no Det er ofte vanskelig å komme i gang et fag. Innledningsvis er det gjerne en del grunnleggende begreper som må på plass. Mange studenter

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Sponset av Uke 46, 2014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer

MAT1030 Plenumsregning 5

MAT1030 Plenumsregning 5 MAT1030 Plenumsregning 5 Ukeoppgaver Mathias Barra - 13. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-06 18:29) Oppgave 4.18 Uttrykk følgende påstander i predikatlogikk, og finn deres sannhetsverdier. (a) Det

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 5: Ukeoppgaver fra kapittel 4 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 14. februar 2008 Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 26. januar 2010 (Sist oppdatert:

Detaljer

Opptelling - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2015. Opptelling

Opptelling - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2015. Opptelling Opptelling Produktregelen. Anta at en oppgave kan deles opp i to deloppgaver og at hver av dem kan løses uavhengig av hverandre. Anta et første deloppgave kan løses på m forskjellige måter og at andre

Detaljer

Difflikninger med løsningsforslag.

Difflikninger med løsningsforslag. Repetisjon i Matematikk : Difflikninger med løsningsforslag. Høgskolen i Gjøvik Avdeling TØL Eksamensrepetisjon REA4 Matematikk Difflikninger med løsningsforslag. Difflikninger med løsningsforslag. Dette

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 1100 Modellering og beregninger Eksamensdag: 12. desember 2003 Tid for eksamen: 9:00 12:00 Oppgavesettet er på 7 sider.

Detaljer

i Dato:

i Dato: c:- høgskolen i oslo I Emne I EmnlekOde: I FagligvelIeder: Diskret matematikk FO 019A UJfUttersrud raruppe( r): i Dato: - I Eksamenstid: 12.12.2005 9-14 I Eksam-ensopp gavenbestår av: I Antall sid~nkl

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer A.1 BitInputStream

Algoritmer og datastrukturer A.1 BitInputStream Vedlegg A.1 BitInputStream Side 1 av 8 Algoritmer og datastrukturer A.1 BitInputStream A.1 BitInputStream A.1.1 Instansiering BitInputStream har fire konstruktører og to konstruksjonsmetoder (eng: factory

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. desember 2010 Tid for eksamen: 09:00 13:00 INF1080 Logiske metoder for informatikk Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

Kapittel 5: Mengdelære

Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 9: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Mengdelære 17. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-17 15:56) MAT1030 Diskret

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA400 Matematikk Høst 04 Løsningsforslag Øving 04 30 For å vise at f er en injektiv one-to-one funksjon, ser vi på den deriverte,

Detaljer

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014 Løsningsforslag Øving 1 2.1 Frekvenstabell For å lage en frekvenstabell må vi telle

Detaljer