Etikk. V/advokat Marianne K. Bahus.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etikk. V/advokat Marianne K. Bahus. www.advokat-bahus.no marianne@advokat-bahus.no"

Transkript

1 Etikk V/advokat Marianne K. Bahus

2 Etikk, moral og jus Etikk handler om hva som er moralsk riktig eller på annen måte kan anses som god skikk for å styre menneskers handlingsvalg (Wilhelmsen og Woxholth 2003) Moral er en norm for hva som anses for godt eller ondt, rett eller urett (i et bestemt miljø i et gitt tidsrom) Jus er en redegjørelse/tolkning av gjeldende rett

3 Jus og etikk Der reelle hensyn starter begynner også etikken Mange lovbestemmelser bygger på allmennetiske verdier

4 Jus og etikk I Norge er det forbudt å yte aktiv dødshjelp (bevisst avslutning av pasientens liv) Strl. 235 Det er en rettslig vurdering om en slik handling er utført Straffebudet har imidlertid en etisk begrunnelse (livets ukrenkelighet)

5 Jus, etikk og moral I Norge er det forbudt å yte aktiv dødshjelp, jf Strl. 235 Hvor moralsk støtende eller hvor uetisk situasjonen fremstår gjenspeiler seg i straffeutmålingen eller har nogen af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller menmedvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart. (strl 235, 2. ledd) Jf Rt

6 Jus og moral Av NL følger det at man ikke kan avtale noe som strider mot lov eller ærbarhet Hva som strider mot lov følger av den til enhver tid gjeldende rett og en tolkning av denne Hva som strider mot ærbarhet er vel så mye en moralsk tolkning som endres med tid og omgivelser

7 Nytteetikk Jeremy Bentham, John Stuart Mill En handlings moralske riktighet er proporsjonal med den mengden av lykke/nytte som den makter å frembringe I valget mellom ulike handlingsalternativer skal man alltid velge det alternativet som man tror vil resultere i størst mulig lykke eller minst mulig ulykke.

8 The Trolley Problem

9 Nytteetikk Kost/nyttekalkyle «The trolley problem» ble løst ved å velge det alternativet som reddet flest mennesker. Hvis det å redde flest liv gir mest nytte, så var det en god løsning ved en kost/nyttekalkyle Hvem bør det medisinske teamet operere når to personer trenger operasjonen men man har bare ressurser til å utføre en operasjon? I en kost/nytte kalkulasjon så velger man den pasienten som gir størst samfunnsmessig nytte Enkeltmenneskets egenverdi blir da et kalkulasjonsspørsmål

10 Nytteetikk Rettssystemet må fremme rett og hindre urett i større utstrekning enn det motsatte ved en kost/nytte kalkyle

11 Kontraktetikk Locke, Hobbes, Kant, Rawls Institusjoner, regimer og andre handlingsregler må kunne forsvares overfor alle berørte parter Vår moralske forpliktelse til å adlyde landets lover begrunnes delvis ut fra at samfunnsordningen kunne ha vært gjenstand for samtykke blant alle berørte parter. Man tenker seg et presumert/hypotetisk samtykket

12 Kontraktetikk Er vårt rettssystem den ordningen som mest pålitelig oppnår rettferdige og riktige avgjørelser? Fremmer vårt rettssystem alles interesser over tid?

13 Har vi en god kontrakt? Det sitter uskyldig dømte i norske fengsler i dag I sivile saker skal det faktum som fremstår som mest sannsynlig legges til grunn. Det innebærer at nær 50 % av avgjørelsene kan være basert på feil faktum

14 Rollemoral og allmennmoral Rollemoral Allmennmoral

15 Sak 1 Du jobber som forsvarsadvokat. Klienten din er drapstiltalt. Han blir frifunnet med endelig virkning av lagmannsretten. Det er betydelige medieomtale knyttet til saken. Etter domsavsigelsen innrømmer klienten overfor deg som forsvarer at han har utført drapet. Klienten forteller at han har planlagt drapet i lang tid Hva gjør du?

16 Sak 2 Du har representert Peder Ås i en skilsmisse. Det var et oppgjør preget av høyt konfliktnivå mellom partene. Peder møter kort tid etter at saken omsider er avsluttet på ditt kontor med våpen. Han oppfører seg truende og sier at han nå skal drepe ekskona si. Han fremstår svært ustabil, har vært voldelig før og sliter med psykiske problemer. Hva gjør du?

17 Adam Smith og den usynlige hånd Et rettferdig og godt samfunn kan la aktører handle i tråd med ulike rollenormer og kan vekte noen hensyn mer enn det som ellers er akseptabelt, forutsatt at systemet som helhet er moralsk akseptabelt Som ved en usynlig moralsk hånd blir de grunnleggende moralske prinsippene og rettferdighetskravene ivaretatt selv om den enkelte fremmer egne mål, så lenge reglene og systemet som helhet samtidig sørger for at goder og byrder blir fordelt på en rettferdig måte

18 Et institusjonelt perspektiv Det er rettssystemet som helhet som skal fremme rett og hindre urett Hver aktør (advokat, aktor, dommer) har en avgrenset rolle i helheten Den enkelte må ha hele systemet for øye i utøvelsen av sin rolle

19 Institusjon/system Rolle: oppgaver, plikter og rettigheter Konkrete rolle-handlinger

20 Å ha hele systemet for øyet Uttalelse fra en advokat i Advokatbladet (Nr. 3, 2010) Det er enkelte råtne epler i politiet som ikke følger prosessen, men som presser klienten Uttalelsen kom som følge av at en innsatt ble nektet å ringe advokaten sin

21 Retningslinjer for forsvarere: En advokat skal ikke på eget initiativ kontakte en mistenkt/siktet for å få forsvareroppdrag, og skal ikke ta initiativ til overtagelse av forsvareroppdrag fra annen advokat. En advokat skal ikke yte vederlag for forsvareroppdrag.

22 KLIENTKAPRING I Forsvarerne presses til å dele ut gaver Klientkapringen i Oslo er blitt så ille at advokater føler de må dele ut røyk, tidsskrifter og godteri for å beholde klientene sine. Advokat Vahid Ala i foreslår en regelendring der fangene undersøkes etter klientbesøk. Advokatbladet 18. august 2010, VG 7. sept. 2010

23 KLIENTKAPRING II - Det er i Oslo at konkurransen er hardest, og det er tydelig at konkurransen om straffesaker har blitt tøffere og hardere. Tendensen har vært helt klar, med mer bruk av etisk tvilsomme metoder. Når man yter tjenester til innsatte, kan dette ha karakter av bestikkelser, sier Stabell. Harald Stabell til VG 7. sept. 2010

24 Klientkapring III Klientkapring er en skitten forretningsmetode som må bekjempes. Det er flaut for profesjonen når dette foregår, men først og fremst strider det mot klientenes interesser Berit Reiss-Andersen

25 Integritet Integrety: It causes and cures av David Luban Hva er integritet? Ærlighet Helhet «Uskaddhet», helhet, uavhengighet, ukrenkelighet (se snl.no) Når en persons oppførsel og prinsipper er i harmoni

26 Kognitiv dissonans Når vår oppførsel kommer i konflikt med våre prinsipper Kan vi unngå inkonsistens (dissonans) mellom handlinger og holdninger i ulike roller vi har?

27 Kognitiv dissonans Kognitiv betyr erkjennelsesmessig, det har med oppfatning og forståelse å gjøre. Dissonans betyr at noe er i ubalanse, at noe skurrer. Når vår oppførsel/våre handlinger kommer i konflikt med våre prinsipper opplever vi kognitiv dissonans

28 Ivaretakelse av integritet Det skal være sammenheng mellom våre handlinger og våre holdninger, verdier og prinsipper Roller og utfordringer

29 Hvordan kan vi oppnå samsvar? «The high road» - Vi kan endre praksis i lys av prinsippene Å stå hardt på prinsippene uten noen form for fleksibilitet kan fremstå som ganske rigid. Kontekstualisme etiske vurderinger må være sensitive for at den særskilte situasjon ikke kan fanges inn i abstrakte prinsipper

30 Hvordan kan vi oppnå samsvar? «The low road» Våre verdier og holdninger formes av hva vi gjør og vi kan derfor ikke ukritisk følge gjengs praksis Det kan være vanskelig over tid å skille mellom de synspunkt man fremmer i en sak, og det man selv personlig mener, når man har veldig like oppdrag over tid

31 Rollemoral og rollefarge Egne meninger blir lett sammenfallende med den rolle man har Det er viktig med et kritisk blikk både på egen profesjon og egen rollemoral Det kan være fornuftig å bevege seg som jurist, både ved å ta oppdrag på hver side som advokat (for eks. selskap/privatperson, forsvarsadvokat/ bistands- advokat), og ved å endre arbeidssituasjon over tid.

32 Rollefarge Da jeg var politisjef var jeg overbevist om at alle som ble dømt var skyldige, og at alle frifinnelser var forferdelige - advokat Ellen Holager Andenæs- (Advokatbladet nr. 4, 2009)

33 Milgram-eksperimentet Milgram-eksperimentet er et berømt psykologisk eksperiment som viste at vanlige menneskers lydighet overfor en øvrighet er mye større enn mennesket selv tror, i forhold til sin egen frie vilje og samvittighet Hensikten var å finne en forklaring på hvordan kollektivistiske styresett kunne klare å få store deler av befolkningen til å godta og utføre grusomme handlinger mot andre mennesker uten at de ville nekte eller gjøre opprør.

34 Milgram-eksperimentet Deltakerne ble fortalt at de skulle være med i et forsøk som skulle undersøke effekten av straff ved opplæring. De kunne avbryte når som helst. I hvert eksperiment deltok 3 personer. En forsøksleder, en lærer og en elev. Det var en fikset loddtrekning som gjorde at forsøkspersonen alltid ble lærer. Eleven var egentlig en skuespiller. Lærer og elev satt i to ulike rom. Læreren fikk utdelt en serie med to stavelsesord som ble lest opp og deretter skulle han lese første stavelse og så skulle eleven si den siste. Dersom elev svarte feil skulle læreren tildele ham elektrisk støt.

35 Milgram-eksperimentet Støtene kunne graderes fra 15 volt og helt opp til 450 volt. Læreren ble instruert om å gi sterkere stør for hvert feil svar eleven gav. Dersom læreren nølte oppfordret forsøkslederen han til å fortsette etter en viss rekkefølge på fire oppfordringer. Nektet læreren fortsatt ble forsøket avbrutt. Ellers ble forsøket avbrutt etter tre elektrosjokk på høyeste nivå. Læreren kunne høre at eleven som i realiteten var en skuespiller som ikke fikk elektrosjokk åpenbart var sterkt lidende.

36 Milgram 1963

37 Milgram-eksperimentet 65 % av forsøkspersonene var villige til å adlyde oppfordringen om høyeste strømstyrke. Ingen av forsøkspersonene avbrøt forsøket før 300 Volt. Ingen av forsøkespersonene insisterte på å undersøke eller snakke med «offeret» etter forsøket. I tilsvarende og senere eksperimenter har det vist seg at andelen personer som er villige til å følge forsøksledelsens oppfordringer fullt ut og uten vesentlige innvendinger er påfallende konstans (61 66 %).

38 Milgram-eksperimentet Milgram utførte også variasjoner av forsøket ved å variere avstandene fra henholdsvis forsøkslederen og eleven. Resultatene viser at lydigheten ble redusert ved økende avstand til forsøkslederen og nærmere kontakt med eleven.

39 Politisk ekstremisme Hvordan kan «vanlige» mennesker utføre grusomme handlinger? Milgrams forsøk kan forklare hvorfor Nazismen hadde stor innflytelse i det tyske samfunnet også blant dommere, filosofer og rettsteoretikere.

40 Å håndtere en «ukultur» Å identifisere en ukultur Å beholde egen integritet/stå imot Å ta opp en ukultur/å bli hørt

41 «Counterattitudionally» I følge forskere i sosial psykologi endrer vi vår tro/våre verdier i samsvar med vår oppførsel uten at vi engang merker det

42 Overvåking av egne borgere uten domstolskontroll NSAs hovedkvarter i Fort Meade, Maryland

43 Treholt-saken Tidligere leder for POT, Jostein Erstad, betraktet overvåkningen av Treholt som et nødstilfelle. - Av hensyn til Rikets sikkerhet er det kanskje nødvendig at vi handler i strid med de reglene som vi har, uttalte Erstad. Aftenposten Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sier en tidligere spaner i Politiets overvåkningstjeneste (POT). Han fotfulgte Arne Treholt i halvannet år - frem til arrestasjonen 20. januar VG 21. sept. 2010

44 Rettferdiggjøring Vår overbevisning rasjonaliserer våre handlinger og rettferdiggjør dem Når uoverensstemmelsen blir så sterk at den truer med å undergrave den forestillingen vi har om oss selv, så endrer vi våre verdioppfatninger slik at våre handlinger er i samsvar med våre verdier

45 Nietzsche Hukommelsen forteller at jeg har gjort det. Stolthet mener at jeg ikke har gjort det og forblir urokkelig. Tilslutt overgir hukommelsen seg

46 Samsvar Godt betalte advokater har klienter med sterk tro på egen sak og på det de ber advokaten fremføre for dem Vår overbevisning har en tendens til å gå i retning av å samsvare med overbevisningen til de vi omgir oss med

47 Solomon Asch om konformitetspress Eksperimenter om hvordan gruppepress påvirker oss 37 av 50 forsøkspersoner fulgte gruppens gale svar minst en gang Hvorfor? Jattet med Ville ikke bli til latter Mente at de andre i gruppen visste mer

48 Identifikasjon Tilskuere som hører en person tale for eller mot et bestemt standpunkt vil tro at dette er talerens egne holdninger, selv om de vet at en annen har valgt side for taleren og at en annen også har skrevet det taleren skal si Personer som blir fortalt at hr. X har skrevet en kronikk for eller mot abort vil tro at hr. X støtter en slik konklusjon uten å lese kronikken

49 Lon Fuller Advokaten tror mer og mer på saken proporsjonalt med at man får arbeidet med den, den kritiske innstillingen man hadde da saken kom inn på kontoret forsvinner Uroen advokaten må føle over at han/hun kanskje hadde opplevd det samme om man arbeidet med motpartens sak forhindrer ikke iveren etter å fremme egen klients interesser

50 Ansvarsforvirring Dersom en student får et epilepsianfall i selskap av fem andre mennesker får han hjelp i en tredjedel av tilfellene Dersom studenten får epilepsianfallet sammen med et annet menneske, får han hjelp i 85 % av tilfellene

51 Ansvarsforvirring og sosiale kunnskaper Vi responderer i forhold til situasjonen ved å sjekke hva mennesker rundt oss gjør, og deres måte blir i stor utstrekning bestemmende for hvordan vi selv velger å respondere Vi ser på andre og andre ser på oss. Vi forsterker hverandre både ved rett og gal opptreden

52 Vårt «moralske kompass» Vårt moralske kompass kan peke mot nord når vi er alene, men sammen med noen få andre med kompass som peker mot øst, vil vår kompassnål falle i sammen med deres og influere andres kompassnåler

53 To teorier to sider av samme sak? Social cognition theory Vi tilpasser vår overbevisning til den overbevisning menneskene som omgir oss har Cognitive dissonance theory Vi tilpasser vår tro/overbevisning/prinsipper til våre handlinger Vi slutter fra vår egen overbevisning på samme måte som vi slutter fra andre menneskers overbevisning: vi observerer egen oppførsel og dens kontekst og resonnerer fra ytre erkjennelse til indre overbevisning

54 Ønsket om å tilhøre den innerste ring Partnerne Ansatte advokater Advokatfullmektiger

55 Kamuflerte første steg «Vi har alltid gjort det slik» «Vi har tradisjon for» Steg for steg over et lengre tidsrom Ønsket om å være inkludert, å få tilhøre den innerste sirkel

56 The Firm (1993): juristkollektivets korrumperende effekt

57 Det lille første steg «The foot-in-the-door effect» Å overtale noen til å ha et lite klistermerke i vinduet hvor det ble oppfordret til trygg kjøring, firedoblet deres villighet til å ha et voldsomt stygt og stort «kjøre-trygt» skilt i hagen Jf Milgram-eksperimentet. Sjokk-generatoren hadde 30 nivåer, 15 Volt til 450 Volt

58 Å overdrive i advokatrollen Francis Bacon tiltalte sin egen venn og beskytter Jarlen av Essex En oppgave man på et tidspunkt må anta at han ikke kunne forstille seg å ha, men i situasjonen gjorde han ikke bare akkurat det nødvendige men langt utover dette på vegne av saken Anthony Griffing Advokat med afrikansk opprinnelse som forsvarte en leder i KKK

59 Å overdrive i advokatrollen Å gå en ekstra mil for en klient som har en sak man sterkt misliker, kan opprettholde troen på egen beslutning om å påta seg oppdraget

60 Gruppens oppfatning Når man utøver advokatvirksomhet tror andre at vi tror på det standpunkt vi forsvarer, selv om de burde visst bedre, og gjennom en kombinasjon av forpliktelse og hint fra andre er vi tilbøyelig til å tro på det selv Gruppepolarisering og endring av overbevisning i retning av egen gruppe forsterker hverandre

61 Vi og de andre -polarisering 1973 eksperiment hvor man delte gruppen inn i arbeidstakerrollen og i sjefsrollen og hvor sjefen gjør en feil. Deltakere i arbeidstakerrollen skylder på sjefen, og deltakere i sjefsrollen skylder på utstyret og omstendighetene. Sjefens feil vil koste arbeidstakeren hans lønn Deltakerne i sjefsrollen gikk et steg videre ved å nedvurdere arbeidstakerens personlige kvaliteter betydelig

62 Melvin Lerner I en serie av åpne eksperimenter konstaterte Lerner gjentatte ganger at jo verre et menneske blir behandlet, jo mer tilbøyelig er menneskene rundt til å observere dette mennesket som en lite attraktiv og lytefull person

63 Melvin Lerner: Å skylde på offeret Vi nedvurderer offeret for å finne en avstand mellom oss og offeret. Dette gjør vi for å forsikre oss om at ikke vi blir det neste offeret Et ubevisst forsøk på å avparere den fryktede tanken at dersom urettferdig behandling kanskje offeret, kan det også skje meg.

64 Lubans innspill til Lerners studie Deltakerne var i grupper da de observerte offeret, og grupper handler ikke like velvillig som enkeltpersoner I henhold til dissonansteorien så vil deltakerne rettferdiggjøre deres egen passivitet i situasjonen overfor seg selv for å minimere urettferdigheten, og den enkleste måten å gjøre dette på er å rakke ned på/sverte offeret

65 Overført til advokatyrket Når advokaten misliker den siden av saken hun/han representerer, så ender vedkommende ofte opp med å mislike den andre siden enda mer. Det ubehaget advokaten opplever ved å representere egen klient er lettere å bære ved å tenke på at den andre part er verre

66 The Standford Prison Experiment (Zimbardo, Haney and associates) Studenter deltok frivillig i et eksperiment hvor de tilfeldig ble delt inn i «fange» eller «fangevokter» plassert i en fengsel-etterligning På under en dag begynte fangevokterne å bli bøllete og brutale og de innsatte begynte å fremstille trekkene til ekte innsatte så mye at fem av dem måtte løses fra studiet pga. akutt nervøsitet, depresjon mv.

67 The Standford Prison Experiment Et stykke inn i eksperimentet fikk noen av de innsatte besøk av foreldrene som var forskrekket over nivået deres sønn var gått ned på, men etter en liten tøff samtale med Zimbardo så trakk foreldrene seg

68 Å spille roller Senere fikk de innsatte besøk av en fengselsprest og en advokat. I likhet med foreldrene hadde ingen av dem blitt instruert til å spille en rolle, eller hadde akseptert å gjøre det, men begge gjorde det Verken advokaten, foreldrene eller presten fortalte studentene at de ikke var innsatte, men frivillige deltaker i et prosjekt som de kunne forlate når som helst Konseptet fikk alle til å spille i en rolle

69 Personlighet Personlighet er samlingen av psykologiske trekk og mekanismer i et individ som er organiserte og relativt varige tendenser i personen og som påvirker dennes samhandling og tilpasning til omgivelsene (Randy J. Laresen, David M. Buss) Hvordan et individ oppfatter, handler i forhold til og tenker på omgivelsene og seg selv, som viser seg i et bredt spekter av sosiale og personlige sammenhenger over tid. Samspillet mellom miljøet og den genetiske arven bestemmer til sammen personligheten Personlighet kan blant annet forklares som en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper Kilde: Wikipedia

70 Person-situasjon debatten Eksperimentalpsykologien har dokumentert at situasjonen kan påvirke atferd (jf forsøkene til Milgram, Zimbardo, Haney m.fler og Asch) og sammen med svake funn for individuell stabilitet av atferd mellom situasjoner førte dette til at personlighet ble avvist som et unyttig begrep. Dette utløste en debatt som pågikk i flere tiår om person eller situasjon er viktigst for å forklare atferd (Bem, Ross og Nisbett) Kilde Wikipedia

71 Person-situasjon debatten John Doris trekker den konklusjon at menneskets karakter, definert som et bestemt sett av tilbøyeligheter i retning av en gitt oppførsel, kun er en myte Gilbert Harman, Lee Ross, Richard Nisbett forskjeller i situasjoner forklarer mye mer enn det forskjeller i personlighet gjør av observerte variasjonen i menneskelig oppførsel

72 Person-situasjon debatten Harman og Doris Vi har ingen karakter som bestemmer for oss hvordan opptre konsistent på tvers av situasjoner Små forskjeller i situasjonen blir til store forskjeller i oppførsel, og individuell særegenhet/individuelle trekk forklarer veldig lite av forskjellene

73 Person-situasjon debatten Små forandringer i situasjonen kan dramatisk påvirke hvordan mennesker tilpasser seg en situasjon Men det forklarer ikke hvorfor ulike mennesker handler ulikt i samme situasjon

74 Person-situasjon debatten I Milgrams basis eksempel føyde 2/3 av deltakerne seg etter ordren, men 1/3 gjorde ikke Mennesker er forskjellige og dette kan ikke bare forklares med endringer i situasjonen Ross og Nisbett: Mennesker tolker situasjoner forskjellig. Forskjell i respons kan ikke forklares med forskjeller i menneskets karakter men med forskjeller i hvordan mennesker forstår og tolker samme situasjon

75 Person-situasjon debatten Man kan respondere til «situasjonistene» at vår personlighet ligger i våre vaner, sansning, oppfatning og tolkning Dette innebærer at det eksisterer en form for teori om personlighet også i møte med innvendingene fra «situasjonistene»

76 Person-situasjon debatten Eksperimentene viser at det er vanskelig men ikke umulig å handle mot «situasjons-strømmen». I Milgram eksperimentet var kun 1/3 i stand til å stå imot ordren om å gi elektriske sjokk I sammen med en annen deltaker som følger situasjonsstrømmen klarte bare en av ti deltakere å stå imot ordren om å gi elektriske sjokk. Ni valgte «the low road» I sammen med en annen deltaker som sto i mot situasjonsstrømmen klarte ni av ti deltakere å stå imot ordren om å fortsette med å gi elektriske sjokk. Ni valgte «the high road»

77 Person-situasjon debatten Luban: Tilsynelatende små manipuleringer av miljøet kan forårsake store forandringer i hvor lett eller vanskelig en handling er å utføre Små manipuleringer av miljøet tilrettelegger for forekomsten av «the high road» og «the low road» Situasjonen angir vilkårene for hvordan vi velger, men tallene viser at situasjonsvilkårene ikke gjør et valg umulig

78 Kritikk av «situasjon» og «rolle» teoriene Luban er kritisk til «situasjonistene» Luban er også kritisk til at vi har en tilbøyelighet til å gå inn i forutbestemte roller, at vi ikke har et «kjerne-jeg» hvor integritet betyr noe, men bare en samling av jeg-personer i ulike roller som hver søker en harmoni mellom handling og prinsipper

79 Person-situasjon debatten Vi mangler en robust fasthet mot situasjoner Men en hette over hodet og et rep rundt nakken vil man kunne gå med på hensynsløse handlinger man ellers ville finne totalt forkastelige Det er mye selvbedrag som tillater oss å benekte inkonsistens og den uforenelighet dette medfører Integritet gjenstår som noe vi søker

80 Forskjellen mellom integritet og dissonans reduksjon Luban mener at Milgram og Standford-eksperimentet viser aspekter av kognitiv dissonans i sin sosiale og individuelle form. Integritet består ikke av en tilpasning av ens prinsipper til enhver oppførsel vi og de rundt oss finner beleilig/passelig En person med integritet er ikke kun en personen hvor prinsippene og oppførselen er i harmoni uavhengig av hvordan harmonien er oppnådd, men den personen som har beholdt prinsippene sine intakt

81 Forskjellen mellom integritet og dissonans reduksjon Hvilken atferd som fremstår som fornuftig, god og ærlig kan forandre seg fra man er 15 år til man er 50 år (vi håper og antar at det skjer) Man må kunne vurdere prinsippene i lys av ny kunnskap. Dagliglivet består av læring fra erfaring og situasjoner og forpliktelser endres. Dette gjør at man må tolke noen av prinsippene på nytt. Samtidig er noen prinsipper fast, noen linjer krysses ikke uansett og noen idealer er konstante

82 Forskjellen mellom integritet og dissonans reduksjon Ekte integritet består ikke bare av det å stå fast ved prinsipper, men det å stå fast ved de riktige prinsippene, de fornuftige prinsippene Deborah Rhode væremåte og prinsipper må være konsistente. Integritet er mer enn bare standhaftighet Fanatikere er lojale i forhold til sine verdier, men vi berømmer dem ikke for integritet

83 Forskjellen mellom integritet og dissonans reduksjon Deborah Rode -Verdiene må tilfredsstille et visst minimum av blant annet soliditet, generaliserbarhet og respekt for andre Hva er riktige og fornuftige verdier? Hva som er fornuftige verdier for A er ikke nødvendigvis det for B I Milgram eksperimentet er det i følge Luban grunn til å tro at selve eksperimentet demoraliserte deltakernes vurdering midlertidig, og satt ut av spill deres kapasitet til å anvende prinsippene riktig i situasjonen de befant seg i

84 Sentrale prinsipper for advokatvirket En advokat skal maksimere sin klients interesser (Partisanprinsippet). Det er klienten som definerer interessene (klientkontroll-prinsippet) Advokaten er ikke moralsk ansvarlig for de interessene som partisanprinsippet pålegger han/henne (nøytralitetsprinsippet)

85 Moralske kompromisser Som advokat bistår man ved inngåelse av avtaler som har stor betydning for de involverte partene. Disse er ikke alltid rettferdige, kanskje fordi motpartens advokat ikke har god nok oversikt over jussen på området. Partisanprinsippet pålegger å maksimere egen klients interesser Dette lever advokater med hver dag. Det tilhører den profesjonelle rollen som advokat Utgjør det et dyptgående moralsk kompromiss?»

86 Moralske kompromisser To personer «det personlige jeg» og «det profesjonelle jeg» Schitzofreni-strategi Ett jeg, men i stand til å utøve oppgavene uten at man gir noe fra seg selv Begrenset identifikasjons-strategi

87 Moralske kompromisser Den etiske verdien av integritet erfares fra innsiden som en slags harmoni eller balanse mellom verdier og handling. Følgelig gjør man som man gjør uten å gi noe av seg selv Integritet har en ond tvilling fremkalt av vårt behov for å se oss selv som et etisk rettferdig menneske uten hensyn til det kjeltringaktige systemet vi tilhører

88 Hvordan kan vi vite? Vi ønsker at vårt moralske kompass skal peke mot nord, men det eneste instrumentet for å avsløre det virkelige nord er vårt eget moralske kompass Søken etter integritet kan drive oss mot «the high road» eller «the low road» uten noe landemerke som advarer oss om hvilken vei vi har tatt

89 Fins det noen kur for integritet? Antagelig ikke! Dissonans reduksjon skjer ubevisst Å forstå dynamikken til selv-korrupsjon Robert Caldini må forbedre bevisstheten Et krevende forsvar da det meste foregår ubevisst

90 Fins det noen kur for integritet? Uerfarenhet og naivitet kan i årenes løp byttes med erfaring og kynisme uten at man merker det Dersom man frykter en gradvis ubevisst forringelse av egen moral i yrket kan man sette opp en grense man ikke vil krysse. Opplever du å krysse denne grensen så vet du at nå er tiden inne for å slutte Jeg vil aldri

91 Fins det noen kur for integritet? Man pålegger sjelden seg selv skyld, det er veldig ofte «de andres» Når man opplever å skylde på andre for egne handlinger så bør det ringe ei varselklokke

92 Hvordan vurderer vi mennesker? Å føle skyld eller anger er karriereødeleggende Vi beundrer selvsikre mennesker, mennesker som ikke betviler seg selv eller sine beslutninger

93 Fins det noen kur for integritet? Sokratisk skeptisisme En holdning av vedvarende tvil mot egne krav/pretensjoner så vel som andres krav/pretensjoner Formålet er å bekjempe vår egen grunnleggende driv til å tro på egen rettferdighet på en mest mulig enkel måte: Å forsøke å gjøre det til en vane å betvile egen rettferdighet, å stille spørsmål ved egen moralske tro, å undersøke egen atferd Å kjenne seg selv med en viss hensynsløs ironi

Etikk Vår 2014. V/advokat Marianne K. Bahus. www.advokat-bahus.no marianne@advokat-bahus.no

Etikk Vår 2014. V/advokat Marianne K. Bahus. www.advokat-bahus.no marianne@advokat-bahus.no Etikk Vår 2014 V/advokat Marianne K. Bahus www.advokat-bahus.no marianne@advokat-bahus.no Tema Advokater og integritet Rolleforståelse Dilemmaer Kilder * Enkelte lysbilder utarbeidet av Vidar Halvorsen

Detaljer

Etikk Høst V/advokat Marianne K. Bahus.

Etikk Høst V/advokat Marianne K. Bahus. Etikk Høst 2013 V/advokat Marianne K. Bahus www.advokat-bahus.no marianne@advokat-bahus.no Tema Advokater og integritet Rolleforståelse Dilemmaer Eksamensløftet Aldri vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed,

Detaljer

Etikk Vår V/advokat Marianne K. Bahus Advokat, Ph.d.

Etikk Vår V/advokat Marianne K. Bahus Advokat, Ph.d. Etikk Vår 2014 V/advokat Marianne K. Bahus Advokat, Ph.d www.advokat-bahus.no marianne@advokat-bahus.no Tema Advokater og integritet Rolleforståelse Sosialpsykologiske krefter Kilder * Enkelte lysbilder

Detaljer

Etikk 2014 V / A D V O K A T M A R I A N N E K. B A H U S W W W. A D V O K A T - B A H U S. N O M A R I A N N A D V O K A T - B A H U S.

Etikk 2014 V / A D V O K A T M A R I A N N E K. B A H U S W W W. A D V O K A T - B A H U S. N O M A R I A N N A D V O K A T - B A H U S. Etikk 2014 V / A D V O K A T M A R I A N N E K. B A H U S W W W. A D V O K A T - B A H U S. N O M A R I A N N E @ A D V O K A T - B A H U S. N O Tema Advokater og integritet Rolleforståelse Sosialpsykologiske

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

PROFESJONSETIKK Del II

PROFESJONSETIKK Del II PROFESJONSETIKK Del II V/advokat Marianne K. Bahus Stipendiat v/ seksjon for medisinsk etikk, uio www.advokat-bahus.no Rollemoral og allmennmoral Profesjonsetikk Grunnlagsetikk Rollemoral og allmennmoral

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i etikk våren 2014 - med endringer etter sensormøte den 2. juni 2014

Sensorveiledning til eksamensoppgave i etikk våren 2014 - med endringer etter sensormøte den 2. juni 2014 Sensorveiledning til eksamensoppgave i etikk våren 2014 - med endringer etter sensormøte den 2. juni 2014 1. Etikklæren Etikk omhandler ifølge fagbeskrivelsen de rettslige og etiske normer som styrer juristers

Detaljer

www.advokat-bahus.no post@advokat-bahus.no

www.advokat-bahus.no post@advokat-bahus.no PROFESJONSETIKK V/advokat Marianne K. Bahus Ph.d. stipendiat v/ senter for medisinsk etikk, UIO www.advokat-bahus.no post@advokat-bahus.no Profesjonsetikk Profesjonsetikk for jurister: Advokaten Forvaltningsjuristen

Detaljer

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

PROFESJONSETIKK. V/advokat Marianne K. Bahus. Stipendiat v/ seksjon for medisinsk etikk, uio www.advokat-bahus.no

PROFESJONSETIKK. V/advokat Marianne K. Bahus. Stipendiat v/ seksjon for medisinsk etikk, uio www.advokat-bahus.no PROFESJONSETIKK V/advokat Marianne K. Bahus Stipendiat v/ seksjon for medisinsk etikk, uio www.advokat-bahus.no Etikk Etikk og moral Læren om hvordan mennesker bør handle og opptre (overfor hverandre)

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Woody Allen, Zelig, Natallia B Hanssen

Woody Allen, Zelig, Natallia B Hanssen Woody Allen, Zelig, 1983 Natallia B Hanssen Hvem er du? Hvorfor er du her? Hvilke forventninger har du? Hvordan kan du øke ditt eget utbytte av dagen? https://www.youtube.com/watch?v=xmnma1w0pii Fenomenet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,

Detaljer

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

JenniFeR egan den SvaRTe boksen. OveRsaTT av KyRRe haugen bakke

JenniFeR egan den SvaRTe boksen. OveRsaTT av KyRRe haugen bakke JenniFeR egan den SvaRTe boksen OveRsaTT av KyRRe haugen bakke FoRLageT oktober 1 Folk ser sjelden ut slik du hadde ventet deg, selv når du har sett bilder. De første tretti sekundene sammen med et annet

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon

Detaljer

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Etikk for farmasøyter

Etikk for farmasøyter Etikk for farmasøyter Etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner Nfs oktober 2016 Cand pharm Etikk for farmasøyter ü Etikk og moral ü Etisk dilemma ü Vanskelige situasjoner ü Profesjoner ü Tilnærminger

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets

Detaljer

Livet 3 Prinsipper for

Livet 3 Prinsipper for Livet 3 Prinsipper for Livet balanse og vekst Balanse 3 Prinsipper og vekst for balanse og vekst Live Stensholt Live Stensholt KOLOFON FORLAG Live Stensholt 2012 LIVET - Balanse og vekst Omslagsfoto: Karl

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten) Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2 (For terapeuten) Introduksjon: Spørreskjemaet Livet i familien 2 brukes der det foreligger informasjon om vold i familien og skal kunne gi kortfattet informasjon

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen?

Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen? Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen? Utdanningsforbundet 6.februar 2013 Frøydis Oma Ohnstad froydisoma.ohnstad@hioa.no 1 Hva sier forskningen? Lærere har problemer

Detaljer

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Vi har alle overbevisninger. Overbevisninger er våre egne sannheter. Det er tanker, synspunkter,

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Grunnleggende salg. Kommunikasjon er. Hvordan du sier det. Ordene du sier. Temaer. Hvorfor forsvinner kunder?

Grunnleggende salg. Kommunikasjon er. Hvordan du sier det. Ordene du sier. Temaer. Hvorfor forsvinner kunder? Grunnleggende salg Temaer Kundebehandling Kommunikasjon Kundens behov Argumentasjon Innvendingsbehandling Selgende tilbud Avslutte salget 1 2 Hvorfor forsvinner kunder? Kommunikasjon er 1 % dør 3 % flytter

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

PROFESJONSETIKK. V/advokat Marianne K. Bahus. Stipendiat v/ seksjon for medisinsk etikk, UIO

PROFESJONSETIKK. V/advokat Marianne K. Bahus. Stipendiat v/ seksjon for medisinsk etikk, UIO PROFESJONSETIKK V/advokat Marianne K. Bahus Stipendiat v/ seksjon for medisinsk etikk, UIO www.advokat-bahus.no Etikk og moral Etikk Læren om hvordan mennesker bør handle og opptre (overfor hverandre)

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? Asbjørn Larsen - Brukermedvirker RIO-Rusmisbrukernes interesse organisasjon, hele landet - Daglig leder kafé X i Tromsø

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Solidaritet og fordeling av omtanke

Solidaritet og fordeling av omtanke Solidaritet og fordeling av omtanke Scandic Hotell, Hamar, 28. november 2012 Erling Segelstad 1 Mister vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da mister vi evnen til å gjøre verden bedre! Sitat:

Detaljer

Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? Forandringsprosessen. Forandringsprosessen. Hvem er den viktigste personen i ditt liv?

Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? Forandringsprosessen. Forandringsprosessen. Hvem er den viktigste personen i ditt liv? Forandringsprosessen Hvordan kan du hjelpe deg selv og dine klienter til et bedre liv Nhh 10.05.07 Hvem er den viktigste personen i ditt liv? Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? 20.09.03

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det skambelagte skjules

Det skambelagte skjules SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Erstatning for uberettiget undersøkelsessak

Erstatning for uberettiget undersøkelsessak Erstatning for uberettiget undersøkelsessak Publisert 2014-02-21 10:48 ERSTATNINGSKRAV SOM FØLGE AV UNØDVENDIG UNDERSØKELSE -kan du kreve erstatning for psykisk skade eller lidelse som følge av barnevernets

Detaljer

Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept. 2014 Linda Lai, PhD,

Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept. 2014 Linda Lai, PhD, Makt og maktbaser Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept. 2014 Linda Lai, PhD, Professor i organisasjonspsykologi og ledelse, Handelshøyskolen BI. 1 MAKT AVMAKT 2 Makt over andre = dominansperspektivet

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer