Etikk. V/advokat Marianne K. Bahus.

Transkript

1 Etikk V/advokat Marianne K. Bahus

2 Etikk, moral og jus Etikk handler om hva som er moralsk riktig eller på annen måte kan anses som god skikk for å styre menneskers handlingsvalg (Wilhelmsen og Woxholth 2003) Moral er en norm for hva som anses for godt eller ondt, rett eller urett (i et bestemt miljø i et gitt tidsrom) Jus er en redegjørelse/tolkning av gjeldende rett

3 Jus og etikk Der reelle hensyn starter begynner også etikken Mange lovbestemmelser bygger på allmennetiske verdier

4 Jus og etikk I Norge er det forbudt å yte aktiv dødshjelp (bevisst avslutning av pasientens liv) Strl. 235 Det er en rettslig vurdering om en slik handling er utført Straffebudet har imidlertid en etisk begrunnelse (livets ukrenkelighet)

5 Jus, etikk og moral I Norge er det forbudt å yte aktiv dødshjelp, jf Strl. 235 Hvor moralsk støtende eller hvor uetisk situasjonen fremstår gjenspeiler seg i straffeutmålingen eller har nogen af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller menmedvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart. (strl 235, 2. ledd) Jf Rt

6 Jus og moral Av NL følger det at man ikke kan avtale noe som strider mot lov eller ærbarhet Hva som strider mot lov følger av den til enhver tid gjeldende rett og en tolkning av denne Hva som strider mot ærbarhet er vel så mye en moralsk tolkning som endres med tid og omgivelser

7 Nytteetikk Jeremy Bentham, John Stuart Mill En handlings moralske riktighet er proporsjonal med den mengden av lykke/nytte som den makter å frembringe I valget mellom ulike handlingsalternativer skal man alltid velge det alternativet som man tror vil resultere i størst mulig lykke eller minst mulig ulykke.

8 The Trolley Problem

9 Nytteetikk Kost/nyttekalkyle «The trolley problem» ble løst ved å velge det alternativet som reddet flest mennesker. Hvis det å redde flest liv gir mest nytte, så var det en god løsning ved en kost/nyttekalkyle Hvem bør det medisinske teamet operere når to personer trenger operasjonen men man har bare ressurser til å utføre en operasjon? I en kost/nytte kalkulasjon så velger man den pasienten som gir størst samfunnsmessig nytte Enkeltmenneskets egenverdi blir da et kalkulasjonsspørsmål

10 Nytteetikk Rettssystemet må fremme rett og hindre urett i større utstrekning enn det motsatte ved en kost/nytte kalkyle

11 Kontraktetikk Locke, Hobbes, Kant, Rawls Institusjoner, regimer og andre handlingsregler må kunne forsvares overfor alle berørte parter Vår moralske forpliktelse til å adlyde landets lover begrunnes delvis ut fra at samfunnsordningen kunne ha vært gjenstand for samtykke blant alle berørte parter. Man tenker seg et presumert/hypotetisk samtykket

12 Kontraktetikk Er vårt rettssystem den ordningen som mest pålitelig oppnår rettferdige og riktige avgjørelser? Fremmer vårt rettssystem alles interesser over tid?

13 Har vi en god kontrakt? Det sitter uskyldig dømte i norske fengsler i dag I sivile saker skal det faktum som fremstår som mest sannsynlig legges til grunn. Det innebærer at nær 50 % av avgjørelsene kan være basert på feil faktum

14 Rollemoral og allmennmoral Rollemoral Allmennmoral

15 Sak 1 Du jobber som forsvarsadvokat. Klienten din er drapstiltalt. Han blir frifunnet med endelig virkning av lagmannsretten. Det er betydelige medieomtale knyttet til saken. Etter domsavsigelsen innrømmer klienten overfor deg som forsvarer at han har utført drapet. Klienten forteller at han har planlagt drapet i lang tid Hva gjør du?

16 Sak 2 Du har representert Peder Ås i en skilsmisse. Det var et oppgjør preget av høyt konfliktnivå mellom partene. Peder møter kort tid etter at saken omsider er avsluttet på ditt kontor med våpen. Han oppfører seg truende og sier at han nå skal drepe ekskona si. Han fremstår svært ustabil, har vært voldelig før og sliter med psykiske problemer. Hva gjør du?

17 Adam Smith og den usynlige hånd Et rettferdig og godt samfunn kan la aktører handle i tråd med ulike rollenormer og kan vekte noen hensyn mer enn det som ellers er akseptabelt, forutsatt at systemet som helhet er moralsk akseptabelt Som ved en usynlig moralsk hånd blir de grunnleggende moralske prinsippene og rettferdighetskravene ivaretatt selv om den enkelte fremmer egne mål, så lenge reglene og systemet som helhet samtidig sørger for at goder og byrder blir fordelt på en rettferdig måte

18 Et institusjonelt perspektiv Det er rettssystemet som helhet som skal fremme rett og hindre urett Hver aktør (advokat, aktor, dommer) har en avgrenset rolle i helheten Den enkelte må ha hele systemet for øye i utøvelsen av sin rolle

19 Institusjon/system Rolle: oppgaver, plikter og rettigheter Konkrete rolle-handlinger

20 Å ha hele systemet for øyet Uttalelse fra en advokat i Advokatbladet (Nr. 3, 2010) Det er enkelte råtne epler i politiet som ikke følger prosessen, men som presser klienten Uttalelsen kom som følge av at en innsatt ble nektet å ringe advokaten sin

21 Retningslinjer for forsvarere: En advokat skal ikke på eget initiativ kontakte en mistenkt/siktet for å få forsvareroppdrag, og skal ikke ta initiativ til overtagelse av forsvareroppdrag fra annen advokat. En advokat skal ikke yte vederlag for forsvareroppdrag.

22 KLIENTKAPRING I Forsvarerne presses til å dele ut gaver Klientkapringen i Oslo er blitt så ille at advokater føler de må dele ut røyk, tidsskrifter og godteri for å beholde klientene sine. Advokat Vahid Ala i foreslår en regelendring der fangene undersøkes etter klientbesøk. Advokatbladet 18. august 2010, VG 7. sept. 2010

23 KLIENTKAPRING II - Det er i Oslo at konkurransen er hardest, og det er tydelig at konkurransen om straffesaker har blitt tøffere og hardere. Tendensen har vært helt klar, med mer bruk av etisk tvilsomme metoder. Når man yter tjenester til innsatte, kan dette ha karakter av bestikkelser, sier Stabell. Harald Stabell til VG 7. sept. 2010

24 Klientkapring III Klientkapring er en skitten forretningsmetode som må bekjempes. Det er flaut for profesjonen når dette foregår, men først og fremst strider det mot klientenes interesser Berit Reiss-Andersen

25 Integritet Integrety: It causes and cures av David Luban Hva er integritet? Ærlighet Helhet «Uskaddhet», helhet, uavhengighet, ukrenkelighet (se snl.no) Når en persons oppførsel og prinsipper er i harmoni

26 Kognitiv dissonans Når vår oppførsel kommer i konflikt med våre prinsipper Kan vi unngå inkonsistens (dissonans) mellom handlinger og holdninger i ulike roller vi har?

27 Kognitiv dissonans Kognitiv betyr erkjennelsesmessig, det har med oppfatning og forståelse å gjøre. Dissonans betyr at noe er i ubalanse, at noe skurrer. Når vår oppførsel/våre handlinger kommer i konflikt med våre prinsipper opplever vi kognitiv dissonans

28 Ivaretakelse av integritet Det skal være sammenheng mellom våre handlinger og våre holdninger, verdier og prinsipper Roller og utfordringer

29 Hvordan kan vi oppnå samsvar? «The high road» - Vi kan endre praksis i lys av prinsippene Å stå hardt på prinsippene uten noen form for fleksibilitet kan fremstå som ganske rigid. Kontekstualisme etiske vurderinger må være sensitive for at den særskilte situasjon ikke kan fanges inn i abstrakte prinsipper

30 Hvordan kan vi oppnå samsvar? «The low road» Våre verdier og holdninger formes av hva vi gjør og vi kan derfor ikke ukritisk følge gjengs praksis Det kan være vanskelig over tid å skille mellom de synspunkt man fremmer i en sak, og det man selv personlig mener, når man har veldig like oppdrag over tid

31 Rollemoral og rollefarge Egne meninger blir lett sammenfallende med den rolle man har Det er viktig med et kritisk blikk både på egen profesjon og egen rollemoral Det kan være fornuftig å bevege seg som jurist, både ved å ta oppdrag på hver side som advokat (for eks. selskap/privatperson, forsvarsadvokat/ bistands- advokat), og ved å endre arbeidssituasjon over tid.

32 Rollefarge Da jeg var politisjef var jeg overbevist om at alle som ble dømt var skyldige, og at alle frifinnelser var forferdelige - advokat Ellen Holager Andenæs- (Advokatbladet nr. 4, 2009)

33 Milgram-eksperimentet Milgram-eksperimentet er et berømt psykologisk eksperiment som viste at vanlige menneskers lydighet overfor en øvrighet er mye større enn mennesket selv tror, i forhold til sin egen frie vilje og samvittighet Hensikten var å finne en forklaring på hvordan kollektivistiske styresett kunne klare å få store deler av befolkningen til å godta og utføre grusomme handlinger mot andre mennesker uten at de ville nekte eller gjøre opprør.

34 Milgram-eksperimentet Deltakerne ble fortalt at de skulle være med i et forsøk som skulle undersøke effekten av straff ved opplæring. De kunne avbryte når som helst. I hvert eksperiment deltok 3 personer. En forsøksleder, en lærer og en elev. Det var en fikset loddtrekning som gjorde at forsøkspersonen alltid ble lærer. Eleven var egentlig en skuespiller. Lærer og elev satt i to ulike rom. Læreren fikk utdelt en serie med to stavelsesord som ble lest opp og deretter skulle han lese første stavelse og så skulle eleven si den siste. Dersom elev svarte feil skulle læreren tildele ham elektrisk støt.

35 Milgram-eksperimentet Støtene kunne graderes fra 15 volt og helt opp til 450 volt. Læreren ble instruert om å gi sterkere stør for hvert feil svar eleven gav. Dersom læreren nølte oppfordret forsøkslederen han til å fortsette etter en viss rekkefølge på fire oppfordringer. Nektet læreren fortsatt ble forsøket avbrutt. Ellers ble forsøket avbrutt etter tre elektrosjokk på høyeste nivå. Læreren kunne høre at eleven som i realiteten var en skuespiller som ikke fikk elektrosjokk åpenbart var sterkt lidende.

36 Milgram 1963

37 Milgram-eksperimentet 65 % av forsøkspersonene var villige til å adlyde oppfordringen om høyeste strømstyrke. Ingen av forsøkspersonene avbrøt forsøket før 300 Volt. Ingen av forsøkespersonene insisterte på å undersøke eller snakke med «offeret» etter forsøket. I tilsvarende og senere eksperimenter har det vist seg at andelen personer som er villige til å følge forsøksledelsens oppfordringer fullt ut og uten vesentlige innvendinger er påfallende konstans (61 66 %).

38 Milgram-eksperimentet Milgram utførte også variasjoner av forsøket ved å variere avstandene fra henholdsvis forsøkslederen og eleven. Resultatene viser at lydigheten ble redusert ved økende avstand til forsøkslederen og nærmere kontakt med eleven.

39 Politisk ekstremisme Hvordan kan «vanlige» mennesker utføre grusomme handlinger? Milgrams forsøk kan forklare hvorfor Nazismen hadde stor innflytelse i det tyske samfunnet også blant dommere, filosofer og rettsteoretikere.

40 Å håndtere en «ukultur» Å identifisere en ukultur Å beholde egen integritet/stå imot Å ta opp en ukultur/å bli hørt

41 «Counterattitudionally» I følge forskere i sosial psykologi endrer vi vår tro/våre verdier i samsvar med vår oppførsel uten at vi engang merker det

42 Overvåking av egne borgere uten domstolskontroll NSAs hovedkvarter i Fort Meade, Maryland

43 Treholt-saken Tidligere leder for POT, Jostein Erstad, betraktet overvåkningen av Treholt som et nødstilfelle. - Av hensyn til Rikets sikkerhet er det kanskje nødvendig at vi handler i strid med de reglene som vi har, uttalte Erstad. Aftenposten Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sier en tidligere spaner i Politiets overvåkningstjeneste (POT). Han fotfulgte Arne Treholt i halvannet år - frem til arrestasjonen 20. januar VG 21. sept. 2010

44 Rettferdiggjøring Vår overbevisning rasjonaliserer våre handlinger og rettferdiggjør dem Når uoverensstemmelsen blir så sterk at den truer med å undergrave den forestillingen vi har om oss selv, så endrer vi våre verdioppfatninger slik at våre handlinger er i samsvar med våre verdier

45 Nietzsche Hukommelsen forteller at jeg har gjort det. Stolthet mener at jeg ikke har gjort det og forblir urokkelig. Tilslutt overgir hukommelsen seg

46 Samsvar Godt betalte advokater har klienter med sterk tro på egen sak og på det de ber advokaten fremføre for dem Vår overbevisning har en tendens til å gå i retning av å samsvare med overbevisningen til de vi omgir oss med

47 Solomon Asch om konformitetspress Eksperimenter om hvordan gruppepress påvirker oss 37 av 50 forsøkspersoner fulgte gruppens gale svar minst en gang Hvorfor? Jattet med Ville ikke bli til latter Mente at de andre i gruppen visste mer

48 Identifikasjon Tilskuere som hører en person tale for eller mot et bestemt standpunkt vil tro at dette er talerens egne holdninger, selv om de vet at en annen har valgt side for taleren og at en annen også har skrevet det taleren skal si Personer som blir fortalt at hr. X har skrevet en kronikk for eller mot abort vil tro at hr. X støtter en slik konklusjon uten å lese kronikken

49 Lon Fuller Advokaten tror mer og mer på saken proporsjonalt med at man får arbeidet med den, den kritiske innstillingen man hadde da saken kom inn på kontoret forsvinner Uroen advokaten må føle over at han/hun kanskje hadde opplevd det samme om man arbeidet med motpartens sak forhindrer ikke iveren etter å fremme egen klients interesser

50 Ansvarsforvirring Dersom en student får et epilepsianfall i selskap av fem andre mennesker får han hjelp i en tredjedel av tilfellene Dersom studenten får epilepsianfallet sammen med et annet menneske, får han hjelp i 85 % av tilfellene

51 Ansvarsforvirring og sosiale kunnskaper Vi responderer i forhold til situasjonen ved å sjekke hva mennesker rundt oss gjør, og deres måte blir i stor utstrekning bestemmende for hvordan vi selv velger å respondere Vi ser på andre og andre ser på oss. Vi forsterker hverandre både ved rett og gal opptreden

52 Vårt «moralske kompass» Vårt moralske kompass kan peke mot nord når vi er alene, men sammen med noen få andre med kompass som peker mot øst, vil vår kompassnål falle i sammen med deres og influere andres kompassnåler

53 To teorier to sider av samme sak? Social cognition theory Vi tilpasser vår overbevisning til den overbevisning menneskene som omgir oss har Cognitive dissonance theory Vi tilpasser vår tro/overbevisning/prinsipper til våre handlinger Vi slutter fra vår egen overbevisning på samme måte som vi slutter fra andre menneskers overbevisning: vi observerer egen oppførsel og dens kontekst og resonnerer fra ytre erkjennelse til indre overbevisning

54 Ønsket om å tilhøre den innerste ring Partnerne Ansatte advokater Advokatfullmektiger

55 Kamuflerte første steg «Vi har alltid gjort det slik» «Vi har tradisjon for» Steg for steg over et lengre tidsrom Ønsket om å være inkludert, å få tilhøre den innerste sirkel

56 The Firm (1993): juristkollektivets korrumperende effekt

57 Det lille første steg «The foot-in-the-door effect» Å overtale noen til å ha et lite klistermerke i vinduet hvor det ble oppfordret til trygg kjøring, firedoblet deres villighet til å ha et voldsomt stygt og stort «kjøre-trygt» skilt i hagen Jf Milgram-eksperimentet. Sjokk-generatoren hadde 30 nivåer, 15 Volt til 450 Volt

58 Å overdrive i advokatrollen Francis Bacon tiltalte sin egen venn og beskytter Jarlen av Essex En oppgave man på et tidspunkt må anta at han ikke kunne forstille seg å ha, men i situasjonen gjorde han ikke bare akkurat det nødvendige men langt utover dette på vegne av saken Anthony Griffing Advokat med afrikansk opprinnelse som forsvarte en leder i KKK

59 Å overdrive i advokatrollen Å gå en ekstra mil for en klient som har en sak man sterkt misliker, kan opprettholde troen på egen beslutning om å påta seg oppdraget

60 Gruppens oppfatning Når man utøver advokatvirksomhet tror andre at vi tror på det standpunkt vi forsvarer, selv om de burde visst bedre, og gjennom en kombinasjon av forpliktelse og hint fra andre er vi tilbøyelig til å tro på det selv Gruppepolarisering og endring av overbevisning i retning av egen gruppe forsterker hverandre

61 Vi og de andre -polarisering 1973 eksperiment hvor man delte gruppen inn i arbeidstakerrollen og i sjefsrollen og hvor sjefen gjør en feil. Deltakere i arbeidstakerrollen skylder på sjefen, og deltakere i sjefsrollen skylder på utstyret og omstendighetene. Sjefens feil vil koste arbeidstakeren hans lønn Deltakerne i sjefsrollen gikk et steg videre ved å nedvurdere arbeidstakerens personlige kvaliteter betydelig

62 Melvin Lerner I en serie av åpne eksperimenter konstaterte Lerner gjentatte ganger at jo verre et menneske blir behandlet, jo mer tilbøyelig er menneskene rundt til å observere dette mennesket som en lite attraktiv og lytefull person

63 Melvin Lerner: Å skylde på offeret Vi nedvurderer offeret for å finne en avstand mellom oss og offeret. Dette gjør vi for å forsikre oss om at ikke vi blir det neste offeret Et ubevisst forsøk på å avparere den fryktede tanken at dersom urettferdig behandling kanskje offeret, kan det også skje meg.

64 Lubans innspill til Lerners studie Deltakerne var i grupper da de observerte offeret, og grupper handler ikke like velvillig som enkeltpersoner I henhold til dissonansteorien så vil deltakerne rettferdiggjøre deres egen passivitet i situasjonen overfor seg selv for å minimere urettferdigheten, og den enkleste måten å gjøre dette på er å rakke ned på/sverte offeret

65 Overført til advokatyrket Når advokaten misliker den siden av saken hun/han representerer, så ender vedkommende ofte opp med å mislike den andre siden enda mer. Det ubehaget advokaten opplever ved å representere egen klient er lettere å bære ved å tenke på at den andre part er verre

66 The Standford Prison Experiment (Zimbardo, Haney and associates) Studenter deltok frivillig i et eksperiment hvor de tilfeldig ble delt inn i «fange» eller «fangevokter» plassert i en fengsel-etterligning På under en dag begynte fangevokterne å bli bøllete og brutale og de innsatte begynte å fremstille trekkene til ekte innsatte så mye at fem av dem måtte løses fra studiet pga. akutt nervøsitet, depresjon mv.

67 The Standford Prison Experiment Et stykke inn i eksperimentet fikk noen av de innsatte besøk av foreldrene som var forskrekket over nivået deres sønn var gått ned på, men etter en liten tøff samtale med Zimbardo så trakk foreldrene seg

68 Å spille roller Senere fikk de innsatte besøk av en fengselsprest og en advokat. I likhet med foreldrene hadde ingen av dem blitt instruert til å spille en rolle, eller hadde akseptert å gjøre det, men begge gjorde det Verken advokaten, foreldrene eller presten fortalte studentene at de ikke var innsatte, men frivillige deltaker i et prosjekt som de kunne forlate når som helst Konseptet fikk alle til å spille i en rolle

69 Personlighet Personlighet er samlingen av psykologiske trekk og mekanismer i et individ som er organiserte og relativt varige tendenser i personen og som påvirker dennes samhandling og tilpasning til omgivelsene (Randy J. Laresen, David M. Buss) Hvordan et individ oppfatter, handler i forhold til og tenker på omgivelsene og seg selv, som viser seg i et bredt spekter av sosiale og personlige sammenhenger over tid. Samspillet mellom miljøet og den genetiske arven bestemmer til sammen personligheten Personlighet kan blant annet forklares som en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper Kilde: Wikipedia

70 Person-situasjon debatten Eksperimentalpsykologien har dokumentert at situasjonen kan påvirke atferd (jf forsøkene til Milgram, Zimbardo, Haney m.fler og Asch) og sammen med svake funn for individuell stabilitet av atferd mellom situasjoner førte dette til at personlighet ble avvist som et unyttig begrep. Dette utløste en debatt som pågikk i flere tiår om person eller situasjon er viktigst for å forklare atferd (Bem, Ross og Nisbett) Kilde Wikipedia

71 Person-situasjon debatten John Doris trekker den konklusjon at menneskets karakter, definert som et bestemt sett av tilbøyeligheter i retning av en gitt oppførsel, kun er en myte Gilbert Harman, Lee Ross, Richard Nisbett forskjeller i situasjoner forklarer mye mer enn det forskjeller i personlighet gjør av observerte variasjonen i menneskelig oppførsel

72 Person-situasjon debatten Harman og Doris Vi har ingen karakter som bestemmer for oss hvordan opptre konsistent på tvers av situasjoner Små forskjeller i situasjonen blir til store forskjeller i oppførsel, og individuell særegenhet/individuelle trekk forklarer veldig lite av forskjellene

73 Person-situasjon debatten Små forandringer i situasjonen kan dramatisk påvirke hvordan mennesker tilpasser seg en situasjon Men det forklarer ikke hvorfor ulike mennesker handler ulikt i samme situasjon

74 Person-situasjon debatten I Milgrams basis eksempel føyde 2/3 av deltakerne seg etter ordren, men 1/3 gjorde ikke Mennesker er forskjellige og dette kan ikke bare forklares med endringer i situasjonen Ross og Nisbett: Mennesker tolker situasjoner forskjellig. Forskjell i respons kan ikke forklares med forskjeller i menneskets karakter men med forskjeller i hvordan mennesker forstår og tolker samme situasjon

75 Person-situasjon debatten Man kan respondere til «situasjonistene» at vår personlighet ligger i våre vaner, sansning, oppfatning og tolkning Dette innebærer at det eksisterer en form for teori om personlighet også i møte med innvendingene fra «situasjonistene»

76 Person-situasjon debatten Eksperimentene viser at det er vanskelig men ikke umulig å handle mot «situasjons-strømmen». I Milgram eksperimentet var kun 1/3 i stand til å stå imot ordren om å gi elektriske sjokk I sammen med en annen deltaker som følger situasjonsstrømmen klarte bare en av ti deltakere å stå imot ordren om å gi elektriske sjokk. Ni valgte «the low road» I sammen med en annen deltaker som sto i mot situasjonsstrømmen klarte ni av ti deltakere å stå imot ordren om å fortsette med å gi elektriske sjokk. Ni valgte «the high road»

77 Person-situasjon debatten Luban: Tilsynelatende små manipuleringer av miljøet kan forårsake store forandringer i hvor lett eller vanskelig en handling er å utføre Små manipuleringer av miljøet tilrettelegger for forekomsten av «the high road» og «the low road» Situasjonen angir vilkårene for hvordan vi velger, men tallene viser at situasjonsvilkårene ikke gjør et valg umulig

78 Kritikk av «situasjon» og «rolle» teoriene Luban er kritisk til «situasjonistene» Luban er også kritisk til at vi har en tilbøyelighet til å gå inn i forutbestemte roller, at vi ikke har et «kjerne-jeg» hvor integritet betyr noe, men bare en samling av jeg-personer i ulike roller som hver søker en harmoni mellom handling og prinsipper

79 Person-situasjon debatten Vi mangler en robust fasthet mot situasjoner Men en hette over hodet og et rep rundt nakken vil man kunne gå med på hensynsløse handlinger man ellers ville finne totalt forkastelige Det er mye selvbedrag som tillater oss å benekte inkonsistens og den uforenelighet dette medfører Integritet gjenstår som noe vi søker

80 Forskjellen mellom integritet og dissonans reduksjon Luban mener at Milgram og Standford-eksperimentet viser aspekter av kognitiv dissonans i sin sosiale og individuelle form. Integritet består ikke av en tilpasning av ens prinsipper til enhver oppførsel vi og de rundt oss finner beleilig/passelig En person med integritet er ikke kun en personen hvor prinsippene og oppførselen er i harmoni uavhengig av hvordan harmonien er oppnådd, men den personen som har beholdt prinsippene sine intakt

81 Forskjellen mellom integritet og dissonans reduksjon Hvilken atferd som fremstår som fornuftig, god og ærlig kan forandre seg fra man er 15 år til man er 50 år (vi håper og antar at det skjer) Man må kunne vurdere prinsippene i lys av ny kunnskap. Dagliglivet består av læring fra erfaring og situasjoner og forpliktelser endres. Dette gjør at man må tolke noen av prinsippene på nytt. Samtidig er noen prinsipper fast, noen linjer krysses ikke uansett og noen idealer er konstante

82 Forskjellen mellom integritet og dissonans reduksjon Ekte integritet består ikke bare av det å stå fast ved prinsipper, men det å stå fast ved de riktige prinsippene, de fornuftige prinsippene Deborah Rhode væremåte og prinsipper må være konsistente. Integritet er mer enn bare standhaftighet Fanatikere er lojale i forhold til sine verdier, men vi berømmer dem ikke for integritet

83 Forskjellen mellom integritet og dissonans reduksjon Deborah Rode -Verdiene må tilfredsstille et visst minimum av blant annet soliditet, generaliserbarhet og respekt for andre Hva er riktige og fornuftige verdier? Hva som er fornuftige verdier for A er ikke nødvendigvis det for B I Milgram eksperimentet er det i følge Luban grunn til å tro at selve eksperimentet demoraliserte deltakernes vurdering midlertidig, og satt ut av spill deres kapasitet til å anvende prinsippene riktig i situasjonen de befant seg i

84 Sentrale prinsipper for advokatvirket En advokat skal maksimere sin klients interesser (Partisanprinsippet). Det er klienten som definerer interessene (klientkontroll-prinsippet) Advokaten er ikke moralsk ansvarlig for de interessene som partisanprinsippet pålegger han/henne (nøytralitetsprinsippet)

85 Moralske kompromisser Som advokat bistår man ved inngåelse av avtaler som har stor betydning for de involverte partene. Disse er ikke alltid rettferdige, kanskje fordi motpartens advokat ikke har god nok oversikt over jussen på området. Partisanprinsippet pålegger å maksimere egen klients interesser Dette lever advokater med hver dag. Det tilhører den profesjonelle rollen som advokat Utgjør det et dyptgående moralsk kompromiss?»

86 Moralske kompromisser To personer «det personlige jeg» og «det profesjonelle jeg» Schitzofreni-strategi Ett jeg, men i stand til å utøve oppgavene uten at man gir noe fra seg selv Begrenset identifikasjons-strategi

87 Moralske kompromisser Den etiske verdien av integritet erfares fra innsiden som en slags harmoni eller balanse mellom verdier og handling. Følgelig gjør man som man gjør uten å gi noe av seg selv Integritet har en ond tvilling fremkalt av vårt behov for å se oss selv som et etisk rettferdig menneske uten hensyn til det kjeltringaktige systemet vi tilhører

88 Hvordan kan vi vite? Vi ønsker at vårt moralske kompass skal peke mot nord, men det eneste instrumentet for å avsløre det virkelige nord er vårt eget moralske kompass Søken etter integritet kan drive oss mot «the high road» eller «the low road» uten noe landemerke som advarer oss om hvilken vei vi har tatt

89 Fins det noen kur for integritet? Antagelig ikke! Dissonans reduksjon skjer ubevisst Å forstå dynamikken til selv-korrupsjon Robert Caldini må forbedre bevisstheten Et krevende forsvar da det meste foregår ubevisst

90 Fins det noen kur for integritet? Uerfarenhet og naivitet kan i årenes løp byttes med erfaring og kynisme uten at man merker det Dersom man frykter en gradvis ubevisst forringelse av egen moral i yrket kan man sette opp en grense man ikke vil krysse. Opplever du å krysse denne grensen så vet du at nå er tiden inne for å slutte Jeg vil aldri

91 Fins det noen kur for integritet? Man pålegger sjelden seg selv skyld, det er veldig ofte «de andres» Når man opplever å skylde på andre for egne handlinger så bør det ringe ei varselklokke

92 Hvordan vurderer vi mennesker? Å føle skyld eller anger er karriereødeleggende Vi beundrer selvsikre mennesker, mennesker som ikke betviler seg selv eller sine beslutninger

93 Fins det noen kur for integritet? Sokratisk skeptisisme En holdning av vedvarende tvil mot egne krav/pretensjoner så vel som andres krav/pretensjoner Formålet er å bekjempe vår egen grunnleggende driv til å tro på egen rettferdighet på en mest mulig enkel måte: Å forsøke å gjøre det til en vane å betvile egen rettferdighet, å stille spørsmål ved egen moralske tro, å undersøke egen atferd Å kjenne seg selv med en viss hensynsløs ironi