Barnevern mest for foreldrene

Transkript

1 nr. 12 Torsdag 19. april 2012 www. kommunal-rapport.no Årets fagblad 2011 Uavhengig av partier og organisasjoner A-post Abonnement Vi måler kommunene Denne avisa gir deg alt om Kommunebarometeret Kommunene presterer litt bedre enn før, men det er enorme forskjeller, sier utviklingsredaktør Ole Petter Pedersen, som står bak målingen. Duell om barometeret Opposisjonens Trond Helleland (H) og regjeringens Dag-Henrik Sandbakken (Sp) duellerer om hovedfunn i KommuneSidE 11 barometeret. 25 år Bare faglærte i Mandal Laila Hageland er, som alle fast ansatte i pleie og omsorg i Mandal, fagutdannet. Slik er det ikke i resten av Kommune-Norge. SidE 5 Barnevern mest for foreldrene Bare én av fire saker i barnevernet dreier seg om omsorgssvikt. Resten handler om foreldrenes velferdsbehov, ifølge ny forskning. KOMMUNEBAROMETERET utarbeidet av Kommunal Rapport viser at køene vokser, tross flere stillinger. SidE 12 Barometeret viser også at Halvparten fikk bedre bemanning i barnehagene SidE 6 Marnardal har flest bibliotekbesøk SidE 8 Flere klarer seg med mindre plass SidE 10 Bli en AV-OG-TIL-kommune og få vår VERKTØYKASSE FOR ALKOVETT helt gratis: Store kampanjeressurser Materiell Pressestrategi Rusfaglig kompetanse Kurs Rådgiving Entusiasme Nettverk Kontakt Marte Sletten, eller marte@avogtil.no. Eller gå til Melvær&Lien Idé-entreprenør HVOR HØY PROMILLE HAR DIN KOMMUNE?

2 2 torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Mening Leder Våg å velge! For første gang i Kommu nal Rap ports 25-årige his to rie vier vi ei hel avis til ett spe si elt tema. Så vik tig me ner vi Kommu ne ba ro me te ret er for lo kal poli ti ke re i Kommune-Nor ge. Det gir oss også anledning til å presentere hel he ten i ba ro me te ret på en bedre måte enn tid li ge re. Vi bru ker anled nin gen til å løf te blik ket fra de gode en kelt kom mu ne ne og opp til de overordnede spørsmålene: Preste rer Kommune-Nor ge godt nok? Kommune-Nor ge bruk te mer penger, hadde flere ansatte og produ ser te mer tje nes ter i 2011 enn tidligere. Barometeret viser at det i nær mest alle sek to rer er sto re forskjel ler kom mu ne ne imel lom. Loka le pri ori te rin ger er bra. Samtidig er det åpen bart at det på svært man ge om rå der er mu lig å job be enda smartere. Å måle egen kom mu ne mot andre er fort satt en sjel den fore te el se i mange kommuner. En del benytter ba lan sert mål sty ring i stør re el ler mind re grad, men en ty pisk ut fordring er at må le ne blir for lite konkrete og vanskelige å etterprøve. Kommunebarometeret er måling fra før s te til sis te nøk kel tall. Her får kommunene svart på hvitt hvordan de lig ger an i for hold til res ten av lan det. Hos noen kan det lig ge gode for kla rin ger bak en dår lig ta bellplas se ring, and re top per ta bel len på grunn av flaks. Men i ho ved sak me ner vi det er en ty de lig sam menheng mel lom po li tis ke pri ori te ringer, kom mu nens or ga ni se ring og rangering i Kommunebarometeret. I en rangering må noen være på topp og noen på bunn. Hvem som skå rer best va rie rer fra om rå de til område. Ingen kommune er best på alt. For lokalpolitikere blir det derfor vik tig å spør re: Pre ste rer kommu nen godt på de fel te ne som er vik tigst for oss? Det er ikke slik at det nød ven digvis er ka ta stro fe i eld re om sor gen i kom mu nen, om man hav ner blant de dårligste. Men det indikerer defini tivt at kom mu nen har noe å gå på. Så må det bli en po li tisk pri ori te ring hva som er vik tig å gjø re noe med. Å gjø re litt med alt, er an ta ke lig ei dår lig opp skrift for suk sess. Vi tror på tydelige valg. En stadig større måling Aldri før har Kommunebarometeret vært mer omfattende enn i år. Fortsatt skal det gi et LETTFATTELIG bilde av kommunens resultater og innsats. Ukas kommentar Ole Petter Pedersen Ole Petter Pedersen er redaktør i Kommunal Rapport ole.petter@kommunal-rapport.no Ak tuell Gunn Marit Helgesen Fem spørsmål Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS BAKGRUNN Kommunebarometeret viser at det er store forskjeller mellom kommunenes resultater og innsats. Kommunebarometeret presenteres for tred je gang. I år er ba ro me te ret kraf tig ut vi det; vi har brukt over 100 uli ke nøk kel tall for å vise kommunenes prestasjoner. Om lag tall utgjør grunnlaget for rangeringen av kommunene. Hen sik ten er fort satt å gi et bilde av hvor dan kom mu nen gjør det, og gjø re det let te re å iden tifi se re hvil ke fak to rer det kan være vik tig å gjø re noe med. Vi kan ikke er stat te grun di ge ut red ninger, men med Kommunebarometeret kan det bli let te re å enes om hvil ket om rå de som bør ut redes og undersøkes nærmere. I bunn for Kommunebarometeret lig ger data kom mu ne ne i all ho ved sak selv har le vert gjennom Kost ra. Her lig ger en feil kil de vi ikke får gjort noe med. Prioriterer ikke kommunen å levere data med god kva li tet, får den hel ler ikke sammen lig net seg med and re. Vi er så ube skjed ne at vi tror vi bi drar til høy ere kva li tet på da ta ene, nett opp ved å vie dem så stor opp merk som het. Det er også en sub jek tiv vur de ring hvor stor vekt de for skjel li ge ele men te ne skal ha. En del nøk kel tall har li ten be tyd ning i det sto re og det hele, men er vik ti ge å ha med. Et eks em pel er bru ker med virk ning, der vårt po eng er at kommu ne ne må spør re bru ker ne jevn lig. De som ikke spør, og hel ler ikke har sy ste mer for å gjø re det, står i stør re fare for ikke å gjø re job ben sin enn de som lyt ter til kun de nes me nin ger. Jeg skulle ønske at vi fikk langt fle re gode data. Mye in for ma sjon mang ler, og det er for eks empel mer ke lig at Sta tis tisk sen tral by rå ikke deler opp al ders grup pen 80+ i fle re grup per. Som Kommunal Rapport dokumenterte ved hjelp av SSB i fjor, er det fire gan ger så man ge over 90 år som bru ker sy ke hjems plass som i grup pa år. Det er åpen bart at det er mer re le vant å vurde re pleie til bu det i for hold til an tal let over 90 enn over 80 år. Vi har ut vi det le tin gen et ter gode, of fent lige data i år. Der for hen ter vi også tall fra and re ste der enn Kost ra, som Folkehelseinstituttet. Vi 1 Kommunebarometeret dokumenterer store forskjeller mellom kommunens tjenestetilbud i nesten alle sektorer. Er det et problem? Det er klart at alle som leser aviser, vet at kommunene har et forbedringspotensial, for eksempel innen barnevern og eldreomsorg. Det er forbedringspotensial også innen velferdsteknologi. Men også andre etater, for eksempel staten, har alltid en mulighet til å bli bedre. Kan kommunene bli bedre til å lære av hverandre? 2 Vi trenger alle å stekke oss, å fange opp hvordan andre løser sine oppgaver. Det kan også føre til at vi ser hva som ikke vil fungere for oss fordi for eksempel struktur og geografi er forskjellig. Kostra-tall viser at småkommuner ikke har noe 3 problem med å tilby gode tjenester. De har for eksempel litt større andel ansatte med fagutdanning i pleie og omsorg. Viser dette at kommunestrukturen fungerer bra? Det er opplagt ingen krisesituasjon at vi har mange små kommuner. Utfordringene er ulike, og det gjelder også rekruttering av arbeidskraft. Når KS er positiv til sammenslåing av kommuner, er det først og fremst med tanke på utfordringene som står foran oss, og fordi vi ønsker at nye kommunale tjenester og oppgaver skal løses under direkte folkevalgt kontroll. bruker siste tilgjengelige år (nesten utelukkende 2011). Det er vik tig å in klu de re så man ge re le vante data som mu lig, for å gi et best mu lig bil de. Me to de ar bei det har vi også vi de re ut vik let. Det vik tig ste er at vi har gått bort fra å dele kommu ne ne i seks like sto re karaktergrupper. Nå får kommunen karakter ut fra hvor godt nøkkeltallet er i for hold til de al ler bes te. Der med kan man ge få god karakter innen et nøkkeltall. Med Kommunebarometeret kan det bli lettere å enes om hvilket område som bør utredes og undersøkes nærmere Hva som er «best» og «dår ligst», kan diskuteres. Det fin nes man ge må lin ger av Kommune-Norge. Noen tar ut gangs punkt i den ene kom mu nen som top per ta bel len, og må ler res ten mot denne. Det tror jeg er en dår lig idé. Vi har si den intro duk sjo nen av Kom mu ne ba ro me te ret i 2010 holdt på et prin sipp om at du er «best» om du er blant de 5 pro sen te ne med best nøk kel tall. Da får du toppkarakteren 6 blank. Ligger din kommune un der det, er det an ta ke lig et po ten si al for å prestere enda bedre. Et vik tig krav til nøk kel tal le ne er at det må være en viss for skjell på de gode og dår li ge kommu ne ne. Hvis alle har sam me re sul tat, har det li ten hen sikt å ran ge re. Der for er for eks em pel ikke over gang til vi de re gå en de sko le med; her lig ger nes ten alle opp mot 100 pro sent. Til gjengjeld har vi kom mu ne tall for hvor man ge som gjen nom fø rer vi de re gå en de sko le. Skal fra fal let ned, må job ben star te i grunn sko len, iføl ge forskning. Da blir tal let re le vant, selv om kom mu nen bare in di rek te og over tid kan på vir ke det. Målet er at Kommunebarometeret blir brukt i kommunestyresalen. Som kommunene må også vi øke kva li te ten på det vi pre ste rer. Jeg tror vi tar et langt steg i den ne avi sa. Kommunebarometeret gir kommunene en god mulighet til å bli bedre på blant annet barnevern og eldreomsorg, mener styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. Hva kan kommunene bli 4 flinkere til? KS har i mange år pekt på at vedlikeholdsinnsatsen er for svak. Vi kan ikke se bort fra at noe av den høye investeringsaktiviteten vi nå ser, er en følge av for dårlig vedlikehold i tidligere år. Det er viktig å huske på at et dårlig vedlikehold også rammer kommunenes omdømme. Hva er kommunene gode 5 på? Jeg vil trekke fram en metode som jeg synes er veldig bra: Effektiviseringsnettverkene. Der lærer kommunene mye av hverandre. BERIT ALMENDINGEN, berit@kommunal-rapport.no

3 Kommunebarometeret 2012 Bedre større grundigere Kommunebarometeret er her! For tredje gang analyserer Kommunal Rapport hele Kommune-Norge. I år kan din kommune få tilsendt en enda grundigere analyse over egen drift men fortsatt like lettlest og forståelig for kommunestyret og til samme pris som i fjor! Over 100 nøkkeltall Sammenlikning over tid Tabellplassering og karakter i alle kategorier Analyse av hvor kommunen skiller seg ut Pris: Fra kr 1.500,- Kommunebarometeret er laget for å gi kommunestyret lettfattelig informasjon om hvordan kommunen presterer. Prisen er derfor satt ut fra hvor stor andel av kommunestyret som abonnerer på Kommunal Rapports papirutgave. Full dekning: Kr Over 50 % dekning: Kr Under 50 % dekning: Kr Alle priser ekskl. mva. Foreløpig rapport sendes ut fra 19. april. Endelig rapport sendes ut så snart endelige Kostra-tall er publisert 15. juni, og senest 15. august. Med rapporten følger en grundig metoderapport som går nærmere inn på hvert enkelt nøkkeltall som er brukt. Bestill på epost hos Wencke Røise, wencke@kommunal-rapport.no Analysen er basert på Kommunal Rapports journalistiske arbeid knyttet til Kommunebarometeret.

4 4 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret PLEIE OG OMSORG Faglærte gir billigere omsorg Hver fjerde ansatte i helse- og omsorgssektoren mangler fagutdanning. Fag lær te er mer produktive enn ufag lær te, sier fors ker Knut Løy land ved Telemarksforsking. Sy ke pleie re, hel se fag ar bei dere, fy sio te ra peu ter, spe si al sy kepleiere, ergoterapeuter og sosiono mer har en guns tig ef fekt på kost na der, pro duk sjon og kva litet in nen pleie og om sorg, vi ser rapporten «Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren», laget av Telemarksforsking for KS. År sa ken til det opp sikts vekken de fun net er blant an net at fag lær te, spe si elt sy ke pleie re, ras ke re opp da ger syk doms tegn hos brukere. Det fø rer til at bru ke re kan få rik tig be hand ling på et tid li ge re sta di um, noe som gir la ve re kostna der, sier forsker Knut Løy land. En an nen år sak til økt pro dukti vi tet, er at fag ut dan ne de har bedre kompetanse til å stille krav til bru ker ne, lære dem opp og for ven te at de skal kla re seg på egen hånd. Be hand lin gen av slag pa sien ter er et godt eks em pel på at kunn skap er nyt tig. For år si den satt slag pa si en ter i en stol res ten av li vet. Nå vet vi at rask be hand ling og tre ning er vik tig. Men helsepersonell må ha kompe tan se om tre ning, og de må ha kompetanse for å kunne stille krav til pasienten. Øker kvaliteten i tjenestene ved økt bruk av fagutdannede? Ja, bru ker ne får en økt opp level se av kva li tet. Det er vik tig at kom mu ne ne ten ker lang sik tig. De har be hov for å spa re på kort sikt, men de kan kom me til å spare så mye at det re du se rer kva lite ten på lang sikt, sier Løy land. Ri si ko for feil Men til tross for at det løn ner seg for kommunene å ha faglærte, er hver fjer de an sat te i hel se- og omsorgssektoren ufaglært. Andelen faglærte har økt sak te, fra 71 prosent i 2006 til 73 pro sent i fjor. I de bes te kom mu ne ne er ande len opp mot 90 pro sent, i de dårligste drøyt 50 prosent. Det er svært be kym rings fullt at kom mu ne ne ikke har sat set mer på kompetanseheving, spesi elt i for hold til sam hand lingsre for men, som in ne bæ rer at de vil få mer an svar for hel se tje neste ne, sier le der Eli Gun hild By i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun på pe ker at an de len fagutdannede som faktisk møter på jobb, er enda la ve re enn Kost ratallene viser. Det er et stort sprik i den plan lag te be man nin gen og hvor man ge som fak tisk er på jobb. En un der sø kel se vi ser at hver fjerde sykepleievakt i kom mu ne ne i 2010 var uten sy ke plei er, mens hver fem te helsefagarbeidervakt mang let fag ar bei der. Med de systemene og kontrollrutinene som kom mu ne ne har, sier det seg selv at det er stor ri si ko for feil, sier By. Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpoli tikk i KS, sy nes det er po si tivt at andelen fagutdannede i helse- og omsorgssektoren har økt. For KS er det et mål at fle re skal ha for mell ut dan ning. Mange ufag lær te er også et po ten sial for kompetanseheving, og bør sees på som en mu lig het. For eksem pel er det et mål at en stor andel framtidige helsefagarbeidere skal re krut te res blant dem som i dag arbeider i tjenestene, og dermed kjen ner inn hold i og forventninger til arbeidet. Lærer teori lokalt I Åfjord, med inn byg gere, har an de len fag ut dan ne de i pleie- og om sorgs sek to ren økt fra 79 pro sent i 2004 til 88 prosent i fjor. Helse- og so si al sjef Eli Bra seth me ner at mye av år sa ken er at ufaglærte som allerede jobbet i kom mu nen, har fått mu lighet til å ta fag ut dan ning. Vi har ikke be talt noe av utdan nin gen, men gitt de an sat te tur nus fri. Det har vært po si tivt at teo ri un der vis nin gen har skjedd lo kalt i sam ar beid med den lokale videregående skolen, slik at de har slup pet å rei se bort. Hvis noen har mang let prak sis, har vi også ord net det lo kalt, for tel ler Braseth. Åfjord har to talt seks helselærlinger. I fjor søk te 15 per so ner på lærlingplass. Så man ge sø ke re har vi ikke hatt tid li ge re. Vi har job bet mye med om døm me. Vi har inn ført en filosofi i omsorgen som innebæ rer at alle, både bru ke re og an sat te, skal få brukt sine ressur ser. Vi sat ser på spon ta ni tet i hver da gen og på å gi bru ker ne opplevelser hver dag. In gen kvikk fiks Moss kom mu ne, som har inn byg ge re, har job bet ak tivt med å øke an de len fag lær te i hel se- og om sorgs sek to ren siden I fjor ble sy ke plei ernes lønn økt, for å gjø re det mer at trak tivt å job be i kom mu nen. Ufag lær te får til bud om å ta fagbrev i egne klas ser gjen nom et samarbeid med den videregående sko len, opp ly ser kom mu nalsjef Tore Ek ran. Li ke vel er an de len fag ut danne de fort satt bare 63 pro sent. Det fin nes in gen kvikk fiks. Vi har et mål om at når ufag lærte slut ter, skal de ikke er stat tes av nye uten fag ut dan ning. Men arbeids mil jø lo vens be stem mel ser om at tilkallingsvikarer har krav på fast an set tel se et ter noen år, setter begrensninger, sier Ekran, som ikke li ker ut tryk ket «ufaglært». Det er egent lig et for fer de lig ord. Det be tyr jo bare at en an satt ikke har fag kom pe tan se. Men man ge har jo job bet len ge og har mye erfaring. BERIT almendingen, berit@kommunal-rapport.no Helse- og sosialfag er det mest populære yrkesfaget, 1 men bare 14 prosent går ut i lære. Hvorfor? Ungdom ønsker karrieremuligheter. Derfor går de videre og studerer sykepleie. Noen har også problemer med å få lærlingplass. Fra 2005 til 2010 ble det flere årsverk i pleie- og 2 omsorgssektoren. Hvordan har kommunene klart det? Hovedårsaken er en sterk økning i antall ansatte med innvandrerbakgrunn. En del av økningen skyldes også at omfanget av deltidsarbeid er redusert. Hvorfor blir det tøffere for kommunene å få tak i faglærte 3 helsearbeidere i framtiden? Årsaken er eldrebølgen. Statistisk sentralbyrå mener at det vil mangle helsefagarbeidere og sykepleiere i BekYmret Det er svært be kym ringsfullt at kommunene ikke har sat set mer på kom petanseheving Eli Gun hild By, leder i Norsk Sykepleierforbund

5 Torsdag 19. april Kommunal Rapport Pleie og omsorg Barometeret for sektoren omfatter åtte nøkkeltall, hvorav andelen ansatte med fagutdanning er den vikigste. Andelen har gått marginalt opp fra 72 prosent de siste årene til 73 prosent i Vi måler også sykehjemsdekningen i forhold til aldersgruppen over 90 år, ettersom disse bruker sykehjem i langt større grad enn gruppen 80+, som er regjeringens målestokk. På samme måte måler vi korttidsplassene i forhold til 90+. Sykehjemsdekningen synker i forhold til gamle over 90 år, til 103,5 prosent i fjor. I 2009 var denne dekningen på 115 prosent. Samtidig blir det flere korttidsplasser fra 2010 til I tillegg til disse tallene kommer de som bor i en bolig med heldøgns bemanning. Nasjonalt er dekningsgraden i forhold til innbyggere over 90 år, stabil. Her mangler imidlertid svært mange kommuner tall, og vi har valgt ikke å bruke nøkkeltallet. Tilbudet av lege og fysioterapi på sykehjem økte i fjor. Til sammen har hver beboer på institusjon knapt 44 minutter lege/fysioterapi i uka. Hvor store er kommunene med høyest andel fagutdannede? Ble det større eller lavere andel med fagutdanning fra 2010 til 2011? Som før Lavere 16% Større 28% 16% 40% Under De 50 beste kommunene er med i beregningen Andel ansatte med fagutdanning Fosnes 88 Tydal 88 Eidfjord 88 Åfjord 88 Holtålen 87 Vinje 87 Sunndal 87 Mandal 87 Bokn 86 Åseral 86 Etnedal 86 Vågå Fedje Hasvik Lavangen Torsken Hemsedal Bremanger Svelvik Berg Kvænangen Våler (Østf.) Andebu Kvalsund 53 Hele landet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Tabellen Kommune Fylke ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❻ ❼ ❽ 1 Modalen Hordaland 5,0 6,0 6,0 1,5 6,0 6,0 6,0 Malin Solås Nilsen er én av tre lærlinger i helsefag i Mandal kommune. Hun har et brennende ønske om å jobbe med eldreomsorg. Foto: Magnus K. Bjørke Ingen fast jobb uten fagutdanning Alle som vil ha fast jobb i helse- og omsorgssektoren i Mandal må ha fagutdanning. Men lærling Malin Solås Nilsen er ikke sikret FULL JOBB. MANDAL Vi har jobbet bevisst i mange år med å få ufaglærte til å ta fagbrev. Nå har vi så å si ingen ufaglærte, utenom vikarer, forteller kommunalsjef Norman Udland. Derfor er de fleste av de uniformerte kvinnene som fyker inn og ut av sentralrommet til hjemmetjenesten i sone vest i Mandal faglærte. Det gjelder også Malin Solås Nilsen, som snart begynner som helsefagarbeider. Om få måneder skal hun ta fagbrev i helsefag. Men full jobb kan hun ikke regne med å få. Jeg fikk høre på skolen at jeg burde velge helsefag, for behovet er stort. Men så oppdager vi at vi ikke får full jobb etter endt utdannelse. Ville du begynt på helsefag hvis du hadde visst dette? Jeg vet ikke. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, og jeg vil jobbe med eldreomsorg. Kanskje jeg går videre og tar sykepleierutdannelse. Må ha kunnskap Laila Hageland, som er lærlinginstruktør for Malin Solås Nilsen, tok fagbrev i omsorgsarbeid for sju år siden. Da oppfylte assistenten et ønske hun hadde hatt i 20 år. Det var ikke bare ønsket om fast jobb som gjorde at jeg tok fagbrev. Utdanningen var også viktig for min selvfølelse. Gud og hvermann kan ikke jobbe i et omsorgsyrke. Vi må ha fagkunn- skap, og i den siste tiden er det også blitt økte krav til datakunnskap, sier Hageland. Hageland tok fagbrevet sammen med åtte av sine kolleger. De andre hadde allerede fast jobb. Det er nok en kultur her for å ta utdanning. Da sjansen kom, grep vi den. Kommunalsjef Udland er enig i at kulturen er viktig. Vi er en fattig kommune som ikke har mange gulrøtter å lokke med. Derfor har vi ikke hatt spesielle tiltak. Men vi mener at faglært arbeidskraft er den viktigste faktoren for kvalitet. Det er de ansatte vi har å spille på, sier han. 2 Vinje Telemark 6,0 4,8 3,6 4,5 2,1 5,6 6,0 1,0 3 Båtsfjord Finnmark 5,8 2,6 6,0 1,9 5,1 6,0 3,6 4,1 4 Åfjord Sør-Trøndelag 6,0 2,6 2,6 6,0 1,3 5,3 6,0 2,7 5 Nissedal Telemark 4,3 4,3 4,1 6,0 6,0 4,1 6,0 6,0 6 Fyresdal Telemark 6,0 3,7 2,8 3,2 1,3 6,0 6,0 2,5 7 Tydal Sør-Trøndelag 6,0 5,7 5,2 1,2 1,3 4,0 6,0 1,8 8 Eidfjord Hordaland 6,0 4,3 5,2 1,7 1,0 4,4 6,0 2,3 9 Nord-Fron Oppland 6,0 4,3 4,2 10 Vega 1,9 3,0 4,7 4,1 2,9 Nordland 5,0 4,9 6,0 2,6 1,7 4,2 4,6 2,7 11 Os Hedmark 6,0 3,1 3,0 4,1 5,9 2,1 6,0 4,4 12 Sirdal Vest-Agder 5,8 4,7 2,9 1,6 1,0 4,1 6,0 4,4 13 Lindesnes Vest-Agder 6,0 2,8 1,0 1,6 3,5 6,0 5,7 1,0 14 Bamble Telemark 4,3 4,4 1,7 5,8 2,8 4,3 6,0 3,7 15 Lindås Hordaland 5,8 2,6 2,4 6,0 2,2 2,8 5,5 4,8 16 Vevelstad Nordland 5,0 6,0 6,0 1,0 1,1 6,0 2,2 17 Sørreisa Troms 6,0 2,3 2,4 6,0 18 Meråker N.-Trøndel. 4,6 4,7 2,0 2,1 5,0 4,9 6,0 3,7 19 Engerdal Hedmark 4,8 6,0 5,2 1,1 2,9 3,7 4,4 4,5 20 Etnedal Oppland 6,0 2,8 2,7 5,7 4,3 2,4 5,3 1,3 ❶ Andel årsverk m fagutdanning. ❷ Andel beboere på korttidsopphold, i % av bef. over 90. ❸ Andel plasser i heldøgnsbemannet bolig i % av bef. over 90. ❹ Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie. ❺ Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand. ❻ Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem. ❼ Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc. ❽ Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker. Kilde: SSB, Kostra, foreløpige tall 2011 Karakterskalaen går fra 1 (dårligst) til 6 (best).

6 6 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kom mu ne ba ro me te ret BAR NE HA GE Fle re voks ne, bed re Be man nin gen i bar ne ha ge ne va rie rer sterkt mel lom kom mu ne ne, vi ser Kost ra-tal le ne. Kva li te ten blir ikke bed re uten fle re HEN DER, HO DER OG FANG, me ner barnehagelovutvalget. Hver an satt i bar ne ha ge ne tok seg i gjen nom snitt av 6,3 barn hver i fjor. Ser man bort fra de min ste kom mu ne ne, er spen net mel lom 4,3 og 7,5 barn per vok sen. Den ne va ria sjo nen blir det slutt på, der som barnehagelov utvalget får det som de vil. Fler tal let vil in nen 2020 ha en norm for både grunn be man nin gen og an tall pe da go ger i bar ne ha ge ne. De vil lov fes te den ne grunn be man nin gen: Tre barn per vok sen for barn un der tre år. Seks barn per vok sen for de eld ste un ge ne. Ut val get vil også ha inn fle re pe da go ger: Maks seks barn per før sko le læ rer for barn un der tre år. Maks 12 barn per pe da gog for eld re barn. Da gens norm er 7 9 barn per pe da gog for de min ste og barn per pe da gog for bar na over tre år. Ut red nin gen er nå på hø ring med frist 4. mai. KS me ner det te er urea lis tis ke og fir kan te de reg ler som in ne bæ rer mer stat lig sty ring. Et mind re tall i ut val get øns ker enda høy ere grunn be man ning enn det som er fo re slått i den nye lov teks ten. Fle re krav Ut valgs le der Kjell Erik Øie sier ut val get står sam let om at grunn be man nin gen må økes, kom pe tan se kra ve ne he ves og stør rel sen på bar ne grup pe ne vur de res, samt at kva li te ten på ute are ale ne er ve sent lig. Et fler tall går inn for at an tall pe da go ger bør ut g jø re minst 50 pro sent av de an sat te i bar ne ha gen, og at per so nell med an nen re le vant ut dan ning skal ha en an del på mi ni mum 25 pro sent. Ut val get vil åpne for at and re ty per pe da go gisk kom pe tan se kan god kjen nes, som all menn læ re re el ØNSKER LIKHET Jeg ser ingen gode argumenter for at barn i Ørsta ikke har det samme behovet for voksne i barnehagen som unger i Oslo Kjell Erik Øie, utvalgsleder ler mu sikk pe da go ger. For å få til det te in nen 2020, trengs det for sik tig an slått nye før sko le læ re re, iføl ge Øie. Fra 2010 til 2011 har an tall dis pen sa sjo ner fra da gens pe da gog krav økt med mer enn 6 pro sent, vi ser Kost ra-tal le ne. Stor by ene har en svak ned gang, mens dis pen sa sjo ne ne øker i de mind re kom mu ne ne. I det nye lov for sla get vil ad gan gen til dis pen sa sjo ner be gren ses i for hold til i dag. Øie for tel ler at for sla ge ne er blitt godt mot tatt av barnehage folk han har snak ket med. Økt be man ning og økte kva li tets krav har også en øko no misk side. Hva sier de som må pas se på øko no mi en i kom mu ne ne? KS øns ker ikke en be man nings norm for hele lan det og me ner at kom mu ne ne må få be stem me selv. Men jeg ser in gen gode ar gu men ter for at barn i Ør sta ikke har det sam me be ho vet for voks ne i bar ne ha gen som un ger i Oslo. Sta bi le re la sjo ner Forsk n ings ko o r d i n a t or In ger Ma rie Lind boe ved Høg sko len i Oslo og Akers hus kjen ner ikke til forsk ning som kan vise hva det op ti ma le an tall barn per bar ne ha ge an satt er. Ge ne relt er det er helt klart at de min ste bar na tren ger sta bi le re la sjo ner i bar ne ha gen. Hun tror at pe da go gisk per so nell re pre sen te rer en sta bi li tet som as si sten te ne gjer ne ikke gir. Vi ser ofte at unge men nes ker be gyn ner å job be i bar ne ha ge et ter vi de re gå en de sko le, men for svin ner ut et ter kort tid. Bar na Pe da go gik ken er vik tig for bar ne ha ge sjef Mar gre te Haga Lin de land og opp vekst sjef Jan Erik Sø hol i Not od den. I Sol haug bar ne ha ge er pro sjekt ar beid pri ori tert. Slik ut vik ler un ge ne seg, selv om de ikke er så man ge voksne, me ner bar ne ha ge le del sen. Foto: Joa kim S. En ger

7 Torsdag 19. april Kommunal Rapport e kva li tet tren ger sta bi le re la sjo ner i bar ne ha gen. Før sko le læ re re har gjen nom ført en ut dan ning og re pre sen te rer sta bi li tet. Forsk nin gen som ut red nin gen hvi ler på, på pe ker at der det er man ge barn å ta vare på for hver vok sen, vi ser bar na økt apa ti og mer ag gres siv at ferd. De skå rer også dår li ge re på språk- og ut vik lings tes ter og har la ve re so si al kom pe tan se enn de som har fle re voks ne til å ta vare på seg. Det er også en ge ne rell sam men heng mel lom an tall voks ne hen der og fang og bar nas ak ti vi tets ni vå. I grup per med høy per so nal tett het del tar bar na i fle re og uli ke ty per ak ti vi te ter enn der det er få voks ne. Et høyt an tall voks ne er en kva li tet i seg selv, iføl ge ut red nin gen. Im po nert Med 40 mil li ar der kro ner i år li ge ut gif ter, er bar ne ha ge blitt den tred je stør ste en kelt opp ga ven som kom mu ne ne ut fø rer. Det har gått fort de sis te åre ne, men ut valgs le der Øie me ner at man ge kom mu ner har løst opp ga ve ne på im po ne ren de vis. De al ler fles te har klart å møte re for men og skaf fe full bar ne ha ge dek ning uten at kva li te ten på tje nes te ne er blitt re du sert, me ner han. Hvil ke kom mu ner står best rus tet til å møte kra ve ne, der som ut val gets for slag blir ved tatt? Lov om barnehager Den første barnehageloven ble vedtatt i Formålet var å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Loven er senere revidert flere ganger. Fra 1. januar 2009 fikk alle barn som fyller ett år i august i året det søkes plass for, rett til barnehageplass. Forslag til ny barnehagelov ble lagt fram i januar i år. Høringsfristen er 4. mai. De som tar kom pe tan se på al vor. KS tror be man nings nor me ne i Øie-ut val get vil kos te mil li ard be løp, og at mer stat lig sty ring ikke er vei en å gå for å få høy ere kva li tet i bar ne ha ge ne. Di rek tør for in ter es se po li tikk Hel ge Eide tror det blir for dyrt, og at det ikke vil la seg gjø re å skaf fe så man ge pe da go ger som lov for sla get vil kre ve. Eide me ner at be man nings nor mer vil svek ke kom mu nens mu lig he ter til å bru ke de res sur se ne de fak tisk har og til pas se dem best mu lig til lo ka le for hold. Det er helt urea lis tisk å for ven te at bar ne ha ge sek to ren skal få for kjørs rett i of fent li ge bud sjet ter, på be kost ning av blant an net pleie og om sorg, sko le og sam ferd sel, noe Øie-ut val gets sam le de for slag på kort og lang sikt vil kre ve. HAN NE N. KARL SEN, hanne@kommunal-rapport.no Not od den har få, men kom pe ten te an sat te I Not od den-bar ne ha ge ne må hver an satt ta vare på over sju barn, mot snaut fire i de «bes te» kom mu ne ne. Til gjen g jeld er man ge av dem PE DA GO GER. NOT OD DEN I øye blik ket har vi seks fle re pe da go ger enn for skrif ten kre ver, opp ly ser kom mu nal sjef Jan Erik Sø hol. Not od den har i man ge år hatt pres set kom mu ne øko no mi, og ef fek tiv drift har vært nød ven dig. Kom mu nen har valgt å pri ori te re høyt an tall pe da go ger for di de øns ker å ska pe et mil jø som ten ker pe da go gisk, med ut gangs punkt i den spe si el le Reggio Emi lia-fi lo so fi en. Med høy sko le på Not od den har kom mu nen god til gang på før sko le læ re re. Om leg gin gen, som inn bar at det ble an satt pe da go ger da as si sten ter slut tet, ble gjort for noen år si den. Vi har dyk ti ge as si sten ter også, og de blir enda bed re i et mil jø som ten ker pe da go gikk, sier virk som hets le der Mar gre te Haga Lin de land. Pe da go ge ne sør ger for at bar ne ha ge ne job ber med pro sjek ter som er ut vik len de for un ge ne. Fra nytt år til pås ke har de plan lagt og for be redt kar ne vals fest, og un ge ne har tatt be slut nin ger om hva de vil være og hvor dan de skal lage mas ke ne. Men om g jø ring av as si stent hjem ler til pe da go ger fø rer til at de voks ne har fær re ti mer sam men med un ge ne, et ter som en pe da gog har fire ti mer le se tid per uke, og da er bor te fra bar na. Det te ram mer først og fremst be man nin gen på mor gen- og et ter mid dags skif te ne, og vi ser nå på hvor dan vi kan be man ne dis se vak te ne bed re, sier Lin de land. Av de lin ge ne må sam ar bei de mer på tvers, men det vur de res også å øke be man nin gen. La ve re be man ning enn kom mu nen har nå, er uak tu elt. De sis te åre ne har kom mu nen knapt brukt pen ger på bar ne ha ge bygg, og drif ten er ef fek ti vi sert som føl ge av den nye til skudds ord nin gen som tråd te i kraft i To av bar ne ha ge ne hol der til i gam le byg nin ger som ikke er byg get for bar ne ha ge drift. Det er Dyk ti ge Vi har dyk ti ge as si sten ter også, og de blir enda bed re i et mil jø som ten ker pe da go gikk Mar gre te Haga Lin de land, virk som hets le der i Not od den bil lig, men ikke vel eg net. Fle re av bar ne ha ge ne har spen nen de ute are al er, men få le ke ap pa ra ter. Ved li ke hold be gren ses til det som er nød ven dig av sik ker hets hen syn. Til sam men har de lave kost na de ne ført til en ny ut ford ring for Not od den: Som i lan det for øv rig er halv par ten av bar ne ha ge plas se ne dre vet av pri va te. Når de skal kla re seg med et drifts til skudd som til sva rer 92 pro sent av al le re de lave kom mu na le drifts kost na der, be gyn ner de å sli te. Nå har for mann ska pet ved tatt å øke ram me til skud det til de pri va te fra 92 til 95 pro sent. Kom mu ne sty ret skal slutt be hand le sa ken den ne uka. 90 pro sent av sø ker ne i Not od den fikk inn fridd før s te val get sitt ved årets bar ne ha ge opp tak. Kom mu nen har mu lig het til å til by over 60 plas ser til, om det skul le bli nød ven dig. Om fle re pe da go ger har gjort at for eld re ne er for nøy de med til bu det un ge ne har i bar ne ha gen, er ikke blitt un der søkt. Det skal kom mu nen gjø re for før s te gang i år. HAN NE N. KARL SEN, hanne@kommunal-rapport.no Bar ne ha ge Barometeret for sek to ren om fat ter åtte nøk kel tall, ett mang ler så langt data for 2011 (mi no ri tets språk li ge som går i bar ne ha ge). De vik tig ste nøk kel tal le ne er knyt tet til an tall barn per vok sen og om pe da go gis ke le de re har re le vant ut dan ning. An del as si sten ter med re le vant ut dan ning og leke- og opp holds are al per barn tel ler også en del. I til legg har vi tatt med an del an sat te som er menn, opp holds ti mer per års verk og an de len bar ne ha ger med lan ge åp nings ti der som lavt vek te de, men li ke vel in ter es san te in di ka to rer. An de len som er i bar ne ha ge økte mar gi nalt til 89,6 pro sent. Li ke vel blir det bed re plass man ge ste der; i 198 kom mu ner økte are al et per barn. I 209 kom mu ner ble det også fær re voks ne i for hold til an tall barn. I 77 kom mu ner har alle sty re re og pe da go gis ke le de re nå pe da go gisk ut dan ning langt fle re enn året før. Menn er imid ler tid fort satt svært sjeld ne som an sat te i bar ne ha ge ne. An de len er til nær met uend ret, og det er fak tisk fle re kom mu ner nå (88) som opp ly ser at de ikke har menn an satt i bar ne ha ge ne i det hele tatt. Ble det bed re el ler dår li ge re be man ning i fjor? Hvor sto re er kom mu ne ne med best be man ning? Som før Dår li ge re 175 5% 2% Bed re 42 37% Un der % 209 An tall barn per vok sen i bar ne ha ge 1 Lop pa 3,6 2 Røyr vik 3,7 3 Ut si ra 3,8 3 Bjark øy 3,8 5 So lund 4,0 6 Mo da len 4,3 6 Sør fold 4,3 6 Kau to kei no 4,3 6 Leka 4,3 10 Eid fjord 4,4 10 Gam vik 4,4 10 Kval sund 4, Not od den 7,4 Vin da fjord 7,4 Mar ker 7,4 Lin des nes 7,4 Rin dal 7,4 Ul vik 7,5 Karm øy 7,5 Sveio 7,5 Gjerd rum 7,7 Ve gårs hei 7,8 Træ na 7,9 Nes se by 8,9 Hele lan det , , , , , , An tall barn kor ri gert for al der, per års verk til ba sis virk som het i kom mu na le bar ne ha ger. Ta bel len Kommune Fyl ke ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❻ ❼ 1 Byk le Aust-Ag der 6,0 5,6 6,0 4,7 5,2 6,0 1,0 2 Sør fold Nord land 4,8 6,0 3,9 6,0 6,0 2,7 4,3 3 Røyr vik Nord-Trøn de lag 6,0 1,0 5,4 6,0 6,0 6,0 1,0 4 Mo da len Hor da land 6,0 2,4 5,7 6,0 6,0 1,0 1,0 5 Gran vin Hor da land 6,0 5,1 6,0 4,7 5,6 1,0 1,0 6 Ive land Aust-Ag der 4,5 6,0 3,9 5,5 5,3 2,3 6,0 7 Stor fjord Troms 6,0 4,7 3,9 5,3 4,2 4,0 1,0 8 Gam vik Finn mark 6,0 1,0 3,8 6,0 5,8 6,0 1,0 9 Ut si ra Ro ga land 10 Tor sken Troms 11 Lær dal Sogn og Fj. 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 3,9 4,4 6,0 6,0 6,0 4,5 1,0 6,0 4,2 6,0 4,7 3,3 3,2 1,0 12 Hol Bus ke rud 5,6 1,4 13 Eid fjord Hor da land 6,0 2,2 4,5 6,0 5,4 1,0 1,0 3,3 6,0 6,0 3,5 4,1 14 Lø din gen Nord land 6,0 4,7 1,9 5,3 4,2 6,0 1,0 15 Kau to kei no Finn mark 6,0 2,0 3,1 6,0 6,0 3,3 1,0 16 Mos vik (t.o.m. 2011) Nord-Tr. 6,0 3,2 5,2 4,7 4,9 1,0 3,5 17 Fed je Hor da land 6,0 2,7 18 Hal sa 3,1 5,1 5,3 1,0 6,0 Møre og R. 6,0 4,7 1,6 4,7 5,4 1,0 6,0 19 Val le Aust-Ag der 6,0 6,0 4,5 4,5 2,6 1,0 1,0 20 Åse ral 6,0 6,0 Vest-Ag der 3,2 4,3 6,0 1,0 1,0 ❶ An del sty re re og pe da go gis ke le de re med god kjent før sko le læ rer ut dan ning. ❷ An del as si sten ter med re le vant ut dan ning. ❸ Leke- og opp holds are al per barn. ❹ An tall barn per års verk. ❺ Kor ri ger te opp holds ti mer per års verk i kom mu na le bar ne ha ger. ❻ An del an sat te som er menn. ❼ An del bar ne ha ger med åp nings tid 10 ti mer el ler mer per dag. Kil de: SSB, Kost ra, fore lø pi ge tall 2011 Ka rak ter ska la en går fra 1 (dår ligst) til 6 (best).

8 8 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret KULTUR Biblioteksjef Janne Wigemyr i Marnardal har hovedbibliotek ved en ungdomsskole og filial på en butikk. Det blir det høyt besøk av. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Best besøkt i landet I Marnardal går innbyggerne på biblioteket 14 ganger i året, i Vardø 0,4 ganger. ÅPNINGSTID og tilgjengelighet forklarer mye av forskjellene. Mar nar dal lig ger i «dalstroka innafor», i Vest-Ag der. Den lil le kommu nen med inn byg ge re har sat set på bib lio tek. Tre ste der i kom mu nen kan inn byg ger ne låne bø ker, fil mer og lyd bø ker. På hovedbiblioteket på Øyslebø, som er nytt, er det god på gang. Vi har bygd et nytt bib lio tek som lig ger sam men med ungdoms sko len, id retts an leg get og kul tur sko len. Det er blitt et naturlig møtested, og særlig i storefri er man ge ele ver inn om, for teller biblioteksjef Janne Wigemyr. Fle re da ger i uken er bib liote ket åpent til kl Tre ansat te for delt på 1,6 stil ling jobber med bib lio te ke ne i Mar nardal. En fi li al er knyt tet til en barneskole. Marnardal var først ute med «bok i bu tikk». Jo ker-bu tikken i byg da Bjel land har et bakrom med bø ker som er åpent like lenge som butikken. Det fungerer kjempegodt. Vi har et godt sam ar beid med de bu tikk an sat te og er der selv også én dag i uka, sier Wi ge myr. Kaldt i Var dø I Vardø ligger biblioteket i byens eldste trehus. Hyggelig om somme ren, men kaldt om vin te ren. En litt forkjølet biblioteksjef kan for tel le at det er målt helt ned i 11 grader blant bøkene. Men jeg sten ger ikke selv om det er kaldt. Lå ner ne blir så erger li ge når de mø ter stengt dør, forteller Else Kildal. Hun er enes te an sat te, i halv stil ling. Bib lio te ket er stengt fire da ger i uka. To da ger er det åpent fra kl til og én dag til kl Vi har en god sam ling med bø ker, fil mer, lyd bø ker og tidsskrif ter, så det er synd at ikke flere kan be nyt te det, sier Kil dal. Hun øns ker seg en vi kar, slik at bib lio te ket ikke blir stengt hvis hun er syk el ler har fe rie. 22 millioner besøk Bibliotekene er det mest besøkte of fent li ge til bu det med 22 mil lioner be søk i året, men det er store lokale forskjeller. Noen steder sat ser man på å byg ge nytt bib liotek som et grep i by ut vik lin gen. Da får man gjer ne et stort, fint bygg med god til gjen ge lig het og flere funksjoner integrert. Drammen og Trom sø er tro lig de bes te eks emp le ne på det te. Men også Vennesla har fått et arkitektonisk flott bibliotekbygg som bidrar til stedsutviklingen. Det viktigste er likevel åpningstid og beliggenhet. Åpningstiden er helt sentral. Er det åpent et par ti mer om dagen, er det ikke man ge som kan kom me inn om. Nær het er også vik tig, sær lig for eld re og barn, sier sty re le der In ge borg Rygh Hjor then i Norsk Bibliotekforening. En of fent lig ut red ning om regjeringens såkalte kulturløft skal være ferdig i Delrapporter vi ser at kul tur sko le ne og fol kebib lio te ke ne har fått minst av de fers ke pen ge ne. Bib lio tek for enin gen me ner noe må gjø res med det. Et godt bib lio tek til bud er selv føl ge lig av hen gig av res surser, sier Hjor then. TONE Holm QUIST, tone@kommunal-rapport.no Kultur Barometeret for kultursektoren omfatter ti nøkkeltall og er utvidet fra i fjor. Netto utgifter til kultur i forhold til resten av budsjettet er den viktigste faktoren, men den påvirker i relativt liten grad de andre nøkkeltallene. Vi har i år tatt med utgifter til idrett, tilskudd til lag og foreninger og flere nøkkeltall knyttet til bibliotek (utgifter, utlån og besøk) i tillegg til de nøkkeltallene som var med i fjor. I 72 kommuner økte kultur som andel av totalutgiftene. I et klart flertall økte også andelen av elevene som går på kultur- og musikkskole. I 27 kommuner får fortsatt mer enn 10 prosent av elevene ikke plass, ifølge statistikken. Hvor ofte er du på biblioteket? 1 Marnardal 13,9 2 Lierne 12,8 3 Inderøy (t.o.m. 2011) 12,2 4 Lyngdal 12 5 Modalen 11,7 6 Vega 11,1 7 Tynset 10,4 8 Ørland 9,8 9 Farsund 9,7 9 Bokn 9,7 Besøk i folkebibliotek per innbygger 372 Rennebu Leksvik Eide 0,9 378 Gulen 0,9 380 Sørreisa 0,8 380 Hurum 0,8 380 Sande (M. og R.) 0,8 383 Balsfjord 0,7 384 Vardø 0,4 385 Rødøy 0,3 Blir det bedre eller dårligere besøk fra 2010 til 2011? Som før Dårligere Bedre Hvordan er besøket i de 40 største kommunene? Dårligere Som før Bedre

9 Kommunal Rapport Torsdag 19. april Kommunebarometeret Her er de beste kommunene Dette er kommunene som gjør det best i hvert fylke og blant store og små kommuner i den foreløpige utgaven av Kommunebarometeret. Best Fylke Plass GSK PO BV BH HE ØK Parti Oppegård Akershus 13 6,0 3,1 3,6 2,7 4,5 2,6 H Tvedestrand Aust-Agder 114 3,4 4,3 5,3 3,2 3,0 3,6 Andre Hol Buskerud 29 4,8 3,4 5,6 6,0 4,9 5,3 Ap Alta Finnmark 200 2,5 5,0 4,0 4,0 1,5 3,2 Ap Os Hedmark 8 5,4 6,0 5,4 2,0 4,5 1,4 Ap Fusa Hordaland 16 5,0 5,1 5,5 1,8 6,0 3,0 Sp Stordal Møre og R. 9 6,0 5,1 4,3 2,3 5,7 3,6 H Bodø Nordland 31 5,4 4,8 3,7 3,3 3,3 3,1 Ap Inderøy Nord-Tr. 15 5,3 5,4 1,9 4,4 3,7 3,0 Sp Lom Oppland 1 5,8 4,9 2,5 4,6 3,6 6,0 Sp Sauda Rogaland 12 5,7 5,1 5,0 4,1 5,7 3,8 Ap Leikanger Sogn og Fj. 3 6,0 5,0 4,6 4,7 6,0 2,6 Ap Skaun Sør-Tr. 11 3,7 4,6 4,5 3,2 3,9 5,5 Sp Siljan Telemark 2 4,8 4,2 6,0 3,1 3,2 6,0 Ap Tromsø Troms 21 5,4 4,5 5,8 3,2 3,4 2,7 Ap Audnedal Vest-Agder 28 4,7 5,8 4,9 3,9 4,9 3,2 Andre Nøtterøy Vestfold 7 5,1 4,8 5,4 3,9 3,2 3,1 H Hvaler Østfold 10 4,0 5,6 5,2 4,6 2,9 2,8 Frp Storbyene Trondheim Sør-Tr. 45 5,2 4,0 4,6 3,2 3,5 2,5 Ap Bergen Hordaland 53 5,7 3,4 3,7 3,8 3,8 2,8 Frp Stavanger Rogaland 94 5,6 3,4 2,3 2,8 4,1 3,1 H Oslo 113 6,0 1,1 5,4 2,1 4,0 4,5 H Best Fylke Plass GSK PO BV BH HE ØK Parti Storkommunene Nøtterøy Vestfold 7 5,1 4,8 5,4 3,9 3,2 3,1 H Oppegård Akershus 13 6,0 3,1 3,6 2,7 4,5 2,6 H Bærum Akershus 17 6,0 2,2 3,4 2,3 5,2 3,9 H Lørenskog Akershus 20 5,3 4,7 4,1 2,9 3,8 1,5 Ap Tromsø Troms 21 5,4 4,5 5,8 3,2 3,4 2,7 Ap Asker Akershus 25 6,0 1,0 3,5 2,8 5,8 4,3 H Sandefjord Vestfold 26 3,2 2,1 6,0 3,9 2,6 6,0 H Bodø Nordland 31 5,4 4,8 3,7 3,3 3,3 3,1 Ap Sola Rogaland 36 6,0 5,4 3,9 2,4 4,1 2,6 H Kongsberg Buskerud 44 5,8 3,9 4,0 2,4 2,7 3,5 Ap Småkommunene Stordal Møre og R. 9 6,0 5,1 4,3 2,3 5,7 3,6 H Høylandet Sogn og Fj. 22 5,1 4,7 1,6 5,5 4,1 3,9 Sp Audnedal Vest-Agder 28 4,7 5,8 4,9 3,9 4,9 3,2 Andre Kvitsøy Rogaland 55 3,8 5,6 4,9 4,3 5,2 5,6 KrF Aremark Østfold 58 2,4 5,5 5,8 4,4 3,9 2,3 KrF Granvin Hordaland 59 6,0 1,3 3,4 6,0 5,2 4,3 Ap Rømskog Østfold 66 3,7 4,0 2,9 3,0 5,8 6,0 Ap Hornindal Sogn og Fj. 67 4,3 3,4 3,2 1,8 5,5 4,9 H Halsa Møre og R. 72 5,6 3,2 3,6 6,0 3,8 2,1 Sp Etnedal Oppland 77 3,0 6,0 3,8 2,8 2,0 4,2 Sp I tabellen er bare de viktigste kategoriene tatt med. GSK: Grunnskole (20 %). PO: Pleie og omsorg (20). BV: Barnevern (10). BH: Barnehage (10). HE: Helse (7,5). ØK: Økonomi (10). I tillegg er disse kategoriene med: Kultur (2,5), saksbehandlingstid (2,5), sosialhjelp (5), vann, avløp og renovasjon (2,5), nærmiljø og klima (2,5), enhetskostnader (2,5) og brukerperspektiv (2,5), Parti: Ordførerens parti fram til valget Kommunebarometeret Sammenstilling av NØKKELTALL, i hovedsak basert på Kostra. Målet med barometeret er å gi kommunepolitikerne ET BILDE av hvordan kommunen driver innen de forskjellige sektorene. Barometeret består av 108 nøkkeltall for alle kommuner, fordelt på 13 forskjellige kategorier. Nøkkeltallene er VEKTET forskjellig, slik at tallene for grunnskole og pleie og omsorg teller mest. De 5 PROSENT BESTE for hvert nøkkeltall har fått karakteren 6. De 5 prosent dårligste har fått karakteren 1. Kommunene mellom disse ytterpunktene får karakter ut fra hvor nøkkeltallet befinner seg på skalaen. Nært de beste: Høy karakter. Nært de dårligste: Dårlig karakter. I sluttabellen blir det tatt hensyn til kommunenes økonomiske forutsetning. KORRIGERT INN- TEKT inkludert eiendomsskatt og utbytte er brukt for å justere. Nøkkeltallene som er brukt, er i all hovedsak vurdert av rundt 100 forskjellige RESSURSPER- SONER ute i kommunene. Nøkkeltall som disse vurderte som lite relevante, er i all hovedsak droppet. Vekting og utvalg står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Dette er FORELØPIG VERSJON. De endelige Kostra-tallene blir publisert i juni. Da kårer vi også en vinner av Kommunebarometeret De som abonnerer på vår digitale utgave, kommunal-rapport.no, kan finne alle tabeller fra Kommunebarometeret på nett. Manpower Professional Executive vil fra mai 2012 inngå i ManpowerGroups konsulentselskap Experis. Vi vil videreføre vår høye kvalitet og profesjonalitet, og bli en enda mer solid rekrutteringspartner for din kommune. Vårt nye selskap er landsdekkende, med spisskompetanse og et stort nettverk innen fagområdene ledelse, økonomi, forvaltning, stab, ingeniørfag og IT. Norges største rekrutteringsselskap skifter navn til Experis Executive Våre rådgivere og researchere har alle ledererfaring og kunnskap om kommunal sektor, i tillegg til tung kompetanse innenfor rekruttering i offentlig forvaltning. Akkurat nå rekrutterer vi: Hamar kommune: Sokndal kommune: Notodden kommune: Ski kommune: Asker kommune: Rådmann Rådmann Teknisk sjef og Virksomhetsleder utbygging Kommunalsjef, HR sjef, Økonomidirektør og Virksomhetsleder for samhandlingsenheten Rådgiver anskaffelser Ta kontakt dersom vi kan bistå din kommune i rekruttering og lederutvelgelse. Fagsjef for offentlig sektor/seniorrådgiver Dyveke Hamza, tlf , dyveke.hamza@manpowerprofessional.no Fagsjef/Senior Bedriftsrådgiver Lars Bovind, tlf , lars.bovind@manpowerprofessional.no

10 10 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret MILJØ OG NÆRMILJØ VEDLIKEHOLD Vi legger innsatsen først og fremst til miljørettede helsetiltak, som at ungene skal ha god luft å puste i når de er på skolen. Erik Mathiassen, eiendomssjef En nedlagt tannklinikk er det eneste kommunale bygget som ikke er i bruk i Nedre Eiker. Eiendomssjef Erik Mathiassen sier det ikke vil vare lenge. I løpet av året skal det bygges om til barnehage eller lokaler for spesialpedagogikk. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Små kommuner, store hus Få kommuner har mindre BYGNINGSMASSE per innbygger enn Nedre Eiker. Til gjengjeld står bare en nedlagt tannklinikk tom. Ned re Ei ker har 3,4 kvad rat me ter byg nings mas se per inn byg ger, iføl ge Kost ra-tal le ne for Det sy nes ei en doms sjef Erik Ma thi as sen er helt greit. Vi flot ter oss ikke, men får mye ut av pen ge ne, sier han. Mer kva li tets kon troll Kost ra-tal le ne om fat ter råd hus, sko ler, in sti tu sjo ner, id retts bygg og kul tur bygg. Blant dem som har la vest kvadratmetertall per inn byg ger, do mi ne rer fol ke ri ke kom mu ner som Ber gen, Hal den, Åle sund og Hau ge sund. I mot satt ende av ska la en er det flest kom mu ner med un der inn byg ge re, hvor av Mo da len dis po ne rer hele 22,5 kvad rat me ter per hode. Ned re Ei ker, med drøyt inn byg ge re, har en blan ding av ny og gam mel byg nings mas se. Si den Re form 97 og fram til i dag er fle re sko ler blitt ut vi det og opp gra dert. Nå plan leg ges re ha bi li te ring og ut vi del se av en sko le til. Eld re bygg har gjer ne en uprak t isk rom for d e l ing som med fø rer at an sat te bru ker unø dig tid i gan ge ne, for eks em pel når de skal gå mel lom kjøk ken og søp pel rom på sy ke hjem. Ma thi as sen me ner at formåls byggene i Ned re Ei ker sko ler, bar ne ha ger og sy ke hjem drif tes for svar lig og fun ge rer godt. Det te be kref tes av få inn meld Miljø og nærmiljø Dette er en post som både har med typiske nærmijøindikatorer, og som ser på energi- og klimainnsats; energiforbruk og arealbruk i kommunale bygg samt hvorvidt det er mål i kommuneplanen om å redusere klimagassutslipp. I tillegg har vi tatt med andel dispensasjoner for nybygg i strandsonen og flere nøkkeltall som kan si noe om hvor godt tilrettelagt det er for sunne fritidsaktiviteter: Sykkel- og gangveier, leke- og rekreasjonsareal, turstier og skiløyper. Det er til sammen 274 kommuner som oppgir at de har mål om å redusere utslipp av klimagasser, nesten en dobling på to år. te HMS-av vik og sta dig mer vekt på til syn, sier han. Til syns myn dig he te ne for brann vern, hei ser og elek tris ke an legg blir sta dig stren ge re. De sis te fem åre ne har kost na de ne til elek tri ker tje nes ter økt med 40 pro sent, opp ly ser Ma thi as sen. Vi leg ger inn sat sen først og fremst til mil jø ret te de hel se til tak, som at un ge ne skal ha god luft å pus te i når de er på sko len. Ma thi as sen leg ger ikke skjul på at det i Ned re Ei ker, som i man ge and re kom mu ner, er et be ty de lig et ter slep på ved li ke hold. Di rek to ra tet for byggkvalitet har be reg net at kom mu ne nes 35 mil li oner kvad rat me ter sto re ei en doms mas se har et ut satt ved li ke holds be hov på mel lom 50 og 150 mil li ar der kro ner. Mar ke det be stem mer Ei en doms sje fen i Ned re Ei ker tror nøk ke len til å kla re seg med be skjed ne are al er når bud sjet te ne er tran ge, lig ger i or ga ni se rin gen av ved li ke holds tje nes ten. I Ned re Ei ker er vakt mes ter ne un der lagt ei en doms av de lin gen. De har ikke en ren dyr ket am bu le ren de ved li ke holds tje nes te, men har lagt seg på en mel lom løs ning. Hver an satt har ho ved an svar for minst to byg nin ger hver, og de er un der lagt ei en doms av de lin gen, ikke rek tor el ler syke hjemsledelse. Det er ve sent lig at de får dri ve med det de er an satt for, nem lig byg nings mes sig ved li ke hold, og ikke bru ker ti den sin til å få på plass ju le tre et el ler hen ge opp bil der, sier Ma thi as sen. Kom mu nen både eier og lei er bygg og har in gen stra te gi som sier at de skal vel ge eie for an leie. Ett av sy ke hjem me ne er en kom bi na sjon av kom mu nalt tje nes te bygg og bo retts lag. Vi går gjer ne ut i leie mar ke det, der som det fin nes eg ne de lo ka ler når vi tren ger det og pri sen er rik tig. Hvis ikke byg ger vi selv. Vi vel ger den løs nin gen vi me ner best to talt sett. HAN NE N. KARL SEN, hanne@kommunal-rapport.no Hvor stort bygger de Sula 3,0 Tjøme 3,1 Eigersund 3,1 Halden 3,3 Hobøl 3,3 Bergen 3,4 Nedre Eiker 3,4 Lardal 3,4 Meland 3,5 Ålesund 3,5 Haugesund 3, Måsøy 13,6 Utsira 14,1 Eidfjord 14,2 Gamvik 15,5 Sirdal 15,8 Åseral 16,8 Bykle 18,7 Gildeskål 20,7 Røyrvik 20,8 Modalen 22,5 Større eller mindre plass Energikostnad i byggene i 2011 enn i 2010? 2011 sammenlignet med Mindre Som før Større Dyrere Som før Billigere Samlet areal på rådhus, barnehager, skoler, institusjoner, idrettsbygg og kulturbygg i kvadratmeter per innbygger