Barnevern mest for foreldrene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barnevern mest for foreldrene"

Transkript

1 nr. 12 Torsdag 19. april 2012 www. kommunal-rapport.no Årets fagblad 2011 Uavhengig av partier og organisasjoner A-post Abonnement Vi måler kommunene Denne avisa gir deg alt om Kommunebarometeret Kommunene presterer litt bedre enn før, men det er enorme forskjeller, sier utviklingsredaktør Ole Petter Pedersen, som står bak målingen. Duell om barometeret Opposisjonens Trond Helleland (H) og regjeringens Dag-Henrik Sandbakken (Sp) duellerer om hovedfunn i KommuneSidE 11 barometeret. 25 år Bare faglærte i Mandal Laila Hageland er, som alle fast ansatte i pleie og omsorg i Mandal, fagutdannet. Slik er det ikke i resten av Kommune-Norge. SidE 5 Barnevern mest for foreldrene Bare én av fire saker i barnevernet dreier seg om omsorgssvikt. Resten handler om foreldrenes velferdsbehov, ifølge ny forskning. KOMMUNEBAROMETERET utarbeidet av Kommunal Rapport viser at køene vokser, tross flere stillinger. SidE 12 Barometeret viser også at Halvparten fikk bedre bemanning i barnehagene SidE 6 Marnardal har flest bibliotekbesøk SidE 8 Flere klarer seg med mindre plass SidE 10 Bli en AV-OG-TIL-kommune og få vår VERKTØYKASSE FOR ALKOVETT helt gratis: Store kampanjeressurser Materiell Pressestrategi Rusfaglig kompetanse Kurs Rådgiving Entusiasme Nettverk Kontakt Marte Sletten, eller Eller gå til Melvær&Lien Idé-entreprenør HVOR HØY PROMILLE HAR DIN KOMMUNE?

2 2 torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Mening Leder Våg å velge! For første gang i Kommu nal Rap ports 25-årige his to rie vier vi ei hel avis til ett spe si elt tema. Så vik tig me ner vi Kommu ne ba ro me te ret er for lo kal poli ti ke re i Kommune-Nor ge. Det gir oss også anledning til å presentere hel he ten i ba ro me te ret på en bedre måte enn tid li ge re. Vi bru ker anled nin gen til å løf te blik ket fra de gode en kelt kom mu ne ne og opp til de overordnede spørsmålene: Preste rer Kommune-Nor ge godt nok? Kommune-Nor ge bruk te mer penger, hadde flere ansatte og produ ser te mer tje nes ter i 2011 enn tidligere. Barometeret viser at det i nær mest alle sek to rer er sto re forskjel ler kom mu ne ne imel lom. Loka le pri ori te rin ger er bra. Samtidig er det åpen bart at det på svært man ge om rå der er mu lig å job be enda smartere. Å måle egen kom mu ne mot andre er fort satt en sjel den fore te el se i mange kommuner. En del benytter ba lan sert mål sty ring i stør re el ler mind re grad, men en ty pisk ut fordring er at må le ne blir for lite konkrete og vanskelige å etterprøve. Kommunebarometeret er måling fra før s te til sis te nøk kel tall. Her får kommunene svart på hvitt hvordan de lig ger an i for hold til res ten av lan det. Hos noen kan det lig ge gode for kla rin ger bak en dår lig ta bellplas se ring, and re top per ta bel len på grunn av flaks. Men i ho ved sak me ner vi det er en ty de lig sam menheng mel lom po li tis ke pri ori te ringer, kom mu nens or ga ni se ring og rangering i Kommunebarometeret. I en rangering må noen være på topp og noen på bunn. Hvem som skå rer best va rie rer fra om rå de til område. Ingen kommune er best på alt. For lokalpolitikere blir det derfor vik tig å spør re: Pre ste rer kommu nen godt på de fel te ne som er vik tigst for oss? Det er ikke slik at det nød ven digvis er ka ta stro fe i eld re om sor gen i kom mu nen, om man hav ner blant de dårligste. Men det indikerer defini tivt at kom mu nen har noe å gå på. Så må det bli en po li tisk pri ori te ring hva som er vik tig å gjø re noe med. Å gjø re litt med alt, er an ta ke lig ei dår lig opp skrift for suk sess. Vi tror på tydelige valg. En stadig større måling Aldri før har Kommunebarometeret vært mer omfattende enn i år. Fortsatt skal det gi et LETTFATTELIG bilde av kommunens resultater og innsats. Ukas kommentar Ole Petter Pedersen Ole Petter Pedersen er redaktør i Kommunal Rapport Ak tuell Gunn Marit Helgesen Fem spørsmål Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS BAKGRUNN Kommunebarometeret viser at det er store forskjeller mellom kommunenes resultater og innsats. Kommunebarometeret presenteres for tred je gang. I år er ba ro me te ret kraf tig ut vi det; vi har brukt over 100 uli ke nøk kel tall for å vise kommunenes prestasjoner. Om lag tall utgjør grunnlaget for rangeringen av kommunene. Hen sik ten er fort satt å gi et bilde av hvor dan kom mu nen gjør det, og gjø re det let te re å iden tifi se re hvil ke fak to rer det kan være vik tig å gjø re noe med. Vi kan ikke er stat te grun di ge ut red ninger, men med Kommunebarometeret kan det bli let te re å enes om hvil ket om rå de som bør ut redes og undersøkes nærmere. I bunn for Kommunebarometeret lig ger data kom mu ne ne i all ho ved sak selv har le vert gjennom Kost ra. Her lig ger en feil kil de vi ikke får gjort noe med. Prioriterer ikke kommunen å levere data med god kva li tet, får den hel ler ikke sammen lig net seg med and re. Vi er så ube skjed ne at vi tror vi bi drar til høy ere kva li tet på da ta ene, nett opp ved å vie dem så stor opp merk som het. Det er også en sub jek tiv vur de ring hvor stor vekt de for skjel li ge ele men te ne skal ha. En del nøk kel tall har li ten be tyd ning i det sto re og det hele, men er vik ti ge å ha med. Et eks em pel er bru ker med virk ning, der vårt po eng er at kommu ne ne må spør re bru ker ne jevn lig. De som ikke spør, og hel ler ikke har sy ste mer for å gjø re det, står i stør re fare for ikke å gjø re job ben sin enn de som lyt ter til kun de nes me nin ger. Jeg skulle ønske at vi fikk langt fle re gode data. Mye in for ma sjon mang ler, og det er for eks empel mer ke lig at Sta tis tisk sen tral by rå ikke deler opp al ders grup pen 80+ i fle re grup per. Som Kommunal Rapport dokumenterte ved hjelp av SSB i fjor, er det fire gan ger så man ge over 90 år som bru ker sy ke hjems plass som i grup pa år. Det er åpen bart at det er mer re le vant å vurde re pleie til bu det i for hold til an tal let over 90 enn over 80 år. Vi har ut vi det le tin gen et ter gode, of fent lige data i år. Der for hen ter vi også tall fra and re ste der enn Kost ra, som Folkehelseinstituttet. Vi 1 Kommunebarometeret dokumenterer store forskjeller mellom kommunens tjenestetilbud i nesten alle sektorer. Er det et problem? Det er klart at alle som leser aviser, vet at kommunene har et forbedringspotensial, for eksempel innen barnevern og eldreomsorg. Det er forbedringspotensial også innen velferdsteknologi. Men også andre etater, for eksempel staten, har alltid en mulighet til å bli bedre. Kan kommunene bli bedre til å lære av hverandre? 2 Vi trenger alle å stekke oss, å fange opp hvordan andre løser sine oppgaver. Det kan også føre til at vi ser hva som ikke vil fungere for oss fordi for eksempel struktur og geografi er forskjellig. Kostra-tall viser at småkommuner ikke har noe 3 problem med å tilby gode tjenester. De har for eksempel litt større andel ansatte med fagutdanning i pleie og omsorg. Viser dette at kommunestrukturen fungerer bra? Det er opplagt ingen krisesituasjon at vi har mange små kommuner. Utfordringene er ulike, og det gjelder også rekruttering av arbeidskraft. Når KS er positiv til sammenslåing av kommuner, er det først og fremst med tanke på utfordringene som står foran oss, og fordi vi ønsker at nye kommunale tjenester og oppgaver skal løses under direkte folkevalgt kontroll. bruker siste tilgjengelige år (nesten utelukkende 2011). Det er vik tig å in klu de re så man ge re le vante data som mu lig, for å gi et best mu lig bil de. Me to de ar bei det har vi også vi de re ut vik let. Det vik tig ste er at vi har gått bort fra å dele kommu ne ne i seks like sto re karaktergrupper. Nå får kommunen karakter ut fra hvor godt nøkkeltallet er i for hold til de al ler bes te. Der med kan man ge få god karakter innen et nøkkeltall. Med Kommunebarometeret kan det bli lettere å enes om hvilket område som bør utredes og undersøkes nærmere Hva som er «best» og «dår ligst», kan diskuteres. Det fin nes man ge må lin ger av Kommune-Norge. Noen tar ut gangs punkt i den ene kom mu nen som top per ta bel len, og må ler res ten mot denne. Det tror jeg er en dår lig idé. Vi har si den intro duk sjo nen av Kom mu ne ba ro me te ret i 2010 holdt på et prin sipp om at du er «best» om du er blant de 5 pro sen te ne med best nøk kel tall. Da får du toppkarakteren 6 blank. Ligger din kommune un der det, er det an ta ke lig et po ten si al for å prestere enda bedre. Et vik tig krav til nøk kel tal le ne er at det må være en viss for skjell på de gode og dår li ge kommu ne ne. Hvis alle har sam me re sul tat, har det li ten hen sikt å ran ge re. Der for er for eks em pel ikke over gang til vi de re gå en de sko le med; her lig ger nes ten alle opp mot 100 pro sent. Til gjengjeld har vi kom mu ne tall for hvor man ge som gjen nom fø rer vi de re gå en de sko le. Skal fra fal let ned, må job ben star te i grunn sko len, iføl ge forskning. Da blir tal let re le vant, selv om kom mu nen bare in di rek te og over tid kan på vir ke det. Målet er at Kommunebarometeret blir brukt i kommunestyresalen. Som kommunene må også vi øke kva li te ten på det vi pre ste rer. Jeg tror vi tar et langt steg i den ne avi sa. Kommunebarometeret gir kommunene en god mulighet til å bli bedre på blant annet barnevern og eldreomsorg, mener styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. Hva kan kommunene bli 4 flinkere til? KS har i mange år pekt på at vedlikeholdsinnsatsen er for svak. Vi kan ikke se bort fra at noe av den høye investeringsaktiviteten vi nå ser, er en følge av for dårlig vedlikehold i tidligere år. Det er viktig å huske på at et dårlig vedlikehold også rammer kommunenes omdømme. Hva er kommunene gode 5 på? Jeg vil trekke fram en metode som jeg synes er veldig bra: Effektiviseringsnettverkene. Der lærer kommunene mye av hverandre. BERIT ALMENDINGEN,

3 Kommunebarometeret 2012 Bedre større grundigere Kommunebarometeret er her! For tredje gang analyserer Kommunal Rapport hele Kommune-Norge. I år kan din kommune få tilsendt en enda grundigere analyse over egen drift men fortsatt like lettlest og forståelig for kommunestyret og til samme pris som i fjor! Over 100 nøkkeltall Sammenlikning over tid Tabellplassering og karakter i alle kategorier Analyse av hvor kommunen skiller seg ut Pris: Fra kr 1.500,- Kommunebarometeret er laget for å gi kommunestyret lettfattelig informasjon om hvordan kommunen presterer. Prisen er derfor satt ut fra hvor stor andel av kommunestyret som abonnerer på Kommunal Rapports papirutgave. Full dekning: Kr Over 50 % dekning: Kr Under 50 % dekning: Kr Alle priser ekskl. mva. Foreløpig rapport sendes ut fra 19. april. Endelig rapport sendes ut så snart endelige Kostra-tall er publisert 15. juni, og senest 15. august. Med rapporten følger en grundig metoderapport som går nærmere inn på hvert enkelt nøkkeltall som er brukt. Bestill på epost hos Wencke Røise, Analysen er basert på Kommunal Rapports journalistiske arbeid knyttet til Kommunebarometeret.

4 4 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret PLEIE OG OMSORG Faglærte gir billigere omsorg Hver fjerde ansatte i helse- og omsorgssektoren mangler fagutdanning. Fag lær te er mer produktive enn ufag lær te, sier fors ker Knut Løy land ved Telemarksforsking. Sy ke pleie re, hel se fag ar bei dere, fy sio te ra peu ter, spe si al sy kepleiere, ergoterapeuter og sosiono mer har en guns tig ef fekt på kost na der, pro duk sjon og kva litet in nen pleie og om sorg, vi ser rapporten «Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren», laget av Telemarksforsking for KS. År sa ken til det opp sikts vekken de fun net er blant an net at fag lær te, spe si elt sy ke pleie re, ras ke re opp da ger syk doms tegn hos brukere. Det fø rer til at bru ke re kan få rik tig be hand ling på et tid li ge re sta di um, noe som gir la ve re kostna der, sier forsker Knut Løy land. En an nen år sak til økt pro dukti vi tet, er at fag ut dan ne de har bedre kompetanse til å stille krav til bru ker ne, lære dem opp og for ven te at de skal kla re seg på egen hånd. Be hand lin gen av slag pa sien ter er et godt eks em pel på at kunn skap er nyt tig. For år si den satt slag pa si en ter i en stol res ten av li vet. Nå vet vi at rask be hand ling og tre ning er vik tig. Men helsepersonell må ha kompe tan se om tre ning, og de må ha kompetanse for å kunne stille krav til pasienten. Øker kvaliteten i tjenestene ved økt bruk av fagutdannede? Ja, bru ker ne får en økt opp level se av kva li tet. Det er vik tig at kom mu ne ne ten ker lang sik tig. De har be hov for å spa re på kort sikt, men de kan kom me til å spare så mye at det re du se rer kva lite ten på lang sikt, sier Løy land. Ri si ko for feil Men til tross for at det løn ner seg for kommunene å ha faglærte, er hver fjer de an sat te i hel se- og omsorgssektoren ufaglært. Andelen faglærte har økt sak te, fra 71 prosent i 2006 til 73 pro sent i fjor. I de bes te kom mu ne ne er ande len opp mot 90 pro sent, i de dårligste drøyt 50 prosent. Det er svært be kym rings fullt at kom mu ne ne ikke har sat set mer på kompetanseheving, spesi elt i for hold til sam hand lingsre for men, som in ne bæ rer at de vil få mer an svar for hel se tje neste ne, sier le der Eli Gun hild By i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun på pe ker at an de len fagutdannede som faktisk møter på jobb, er enda la ve re enn Kost ratallene viser. Det er et stort sprik i den plan lag te be man nin gen og hvor man ge som fak tisk er på jobb. En un der sø kel se vi ser at hver fjerde sykepleievakt i kom mu ne ne i 2010 var uten sy ke plei er, mens hver fem te helsefagarbeidervakt mang let fag ar bei der. Med de systemene og kontrollrutinene som kom mu ne ne har, sier det seg selv at det er stor ri si ko for feil, sier By. Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpoli tikk i KS, sy nes det er po si tivt at andelen fagutdannede i helse- og omsorgssektoren har økt. For KS er det et mål at fle re skal ha for mell ut dan ning. Mange ufag lær te er også et po ten sial for kompetanseheving, og bør sees på som en mu lig het. For eksem pel er det et mål at en stor andel framtidige helsefagarbeidere skal re krut te res blant dem som i dag arbeider i tjenestene, og dermed kjen ner inn hold i og forventninger til arbeidet. Lærer teori lokalt I Åfjord, med inn byg gere, har an de len fag ut dan ne de i pleie- og om sorgs sek to ren økt fra 79 pro sent i 2004 til 88 prosent i fjor. Helse- og so si al sjef Eli Bra seth me ner at mye av år sa ken er at ufaglærte som allerede jobbet i kom mu nen, har fått mu lighet til å ta fag ut dan ning. Vi har ikke be talt noe av utdan nin gen, men gitt de an sat te tur nus fri. Det har vært po si tivt at teo ri un der vis nin gen har skjedd lo kalt i sam ar beid med den lokale videregående skolen, slik at de har slup pet å rei se bort. Hvis noen har mang let prak sis, har vi også ord net det lo kalt, for tel ler Braseth. Åfjord har to talt seks helselærlinger. I fjor søk te 15 per so ner på lærlingplass. Så man ge sø ke re har vi ikke hatt tid li ge re. Vi har job bet mye med om døm me. Vi har inn ført en filosofi i omsorgen som innebæ rer at alle, både bru ke re og an sat te, skal få brukt sine ressur ser. Vi sat ser på spon ta ni tet i hver da gen og på å gi bru ker ne opplevelser hver dag. In gen kvikk fiks Moss kom mu ne, som har inn byg ge re, har job bet ak tivt med å øke an de len fag lær te i hel se- og om sorgs sek to ren siden I fjor ble sy ke plei ernes lønn økt, for å gjø re det mer at trak tivt å job be i kom mu nen. Ufag lær te får til bud om å ta fagbrev i egne klas ser gjen nom et samarbeid med den videregående sko len, opp ly ser kom mu nalsjef Tore Ek ran. Li ke vel er an de len fag ut danne de fort satt bare 63 pro sent. Det fin nes in gen kvikk fiks. Vi har et mål om at når ufag lærte slut ter, skal de ikke er stat tes av nye uten fag ut dan ning. Men arbeids mil jø lo vens be stem mel ser om at tilkallingsvikarer har krav på fast an set tel se et ter noen år, setter begrensninger, sier Ekran, som ikke li ker ut tryk ket «ufaglært». Det er egent lig et for fer de lig ord. Det be tyr jo bare at en an satt ikke har fag kom pe tan se. Men man ge har jo job bet len ge og har mye erfaring. BERIT almendingen, Helse- og sosialfag er det mest populære yrkesfaget, 1 men bare 14 prosent går ut i lære. Hvorfor? Ungdom ønsker karrieremuligheter. Derfor går de videre og studerer sykepleie. Noen har også problemer med å få lærlingplass. Fra 2005 til 2010 ble det flere årsverk i pleie- og 2 omsorgssektoren. Hvordan har kommunene klart det? Hovedårsaken er en sterk økning i antall ansatte med innvandrerbakgrunn. En del av økningen skyldes også at omfanget av deltidsarbeid er redusert. Hvorfor blir det tøffere for kommunene å få tak i faglærte 3 helsearbeidere i framtiden? Årsaken er eldrebølgen. Statistisk sentralbyrå mener at det vil mangle helsefagarbeidere og sykepleiere i BekYmret Det er svært be kym ringsfullt at kommunene ikke har sat set mer på kom petanseheving Eli Gun hild By, leder i Norsk Sykepleierforbund

5 Torsdag 19. april Kommunal Rapport Pleie og omsorg Barometeret for sektoren omfatter åtte nøkkeltall, hvorav andelen ansatte med fagutdanning er den vikigste. Andelen har gått marginalt opp fra 72 prosent de siste årene til 73 prosent i Vi måler også sykehjemsdekningen i forhold til aldersgruppen over 90 år, ettersom disse bruker sykehjem i langt større grad enn gruppen 80+, som er regjeringens målestokk. På samme måte måler vi korttidsplassene i forhold til 90+. Sykehjemsdekningen synker i forhold til gamle over 90 år, til 103,5 prosent i fjor. I 2009 var denne dekningen på 115 prosent. Samtidig blir det flere korttidsplasser fra 2010 til I tillegg til disse tallene kommer de som bor i en bolig med heldøgns bemanning. Nasjonalt er dekningsgraden i forhold til innbyggere over 90 år, stabil. Her mangler imidlertid svært mange kommuner tall, og vi har valgt ikke å bruke nøkkeltallet. Tilbudet av lege og fysioterapi på sykehjem økte i fjor. Til sammen har hver beboer på institusjon knapt 44 minutter lege/fysioterapi i uka. Hvor store er kommunene med høyest andel fagutdannede? Ble det større eller lavere andel med fagutdanning fra 2010 til 2011? Som før Lavere 16% Større 28% 16% 40% Under De 50 beste kommunene er med i beregningen Andel ansatte med fagutdanning Fosnes 88 Tydal 88 Eidfjord 88 Åfjord 88 Holtålen 87 Vinje 87 Sunndal 87 Mandal 87 Bokn 86 Åseral 86 Etnedal 86 Vågå Fedje Hasvik Lavangen Torsken Hemsedal Bremanger Svelvik Berg Kvænangen Våler (Østf.) Andebu Kvalsund 53 Hele landet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Tabellen Kommune Fylke ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❻ ❼ ❽ 1 Modalen Hordaland 5,0 6,0 6,0 1,5 6,0 6,0 6,0 Malin Solås Nilsen er én av tre lærlinger i helsefag i Mandal kommune. Hun har et brennende ønske om å jobbe med eldreomsorg. Foto: Magnus K. Bjørke Ingen fast jobb uten fagutdanning Alle som vil ha fast jobb i helse- og omsorgssektoren i Mandal må ha fagutdanning. Men lærling Malin Solås Nilsen er ikke sikret FULL JOBB. MANDAL Vi har jobbet bevisst i mange år med å få ufaglærte til å ta fagbrev. Nå har vi så å si ingen ufaglærte, utenom vikarer, forteller kommunalsjef Norman Udland. Derfor er de fleste av de uniformerte kvinnene som fyker inn og ut av sentralrommet til hjemmetjenesten i sone vest i Mandal faglærte. Det gjelder også Malin Solås Nilsen, som snart begynner som helsefagarbeider. Om få måneder skal hun ta fagbrev i helsefag. Men full jobb kan hun ikke regne med å få. Jeg fikk høre på skolen at jeg burde velge helsefag, for behovet er stort. Men så oppdager vi at vi ikke får full jobb etter endt utdannelse. Ville du begynt på helsefag hvis du hadde visst dette? Jeg vet ikke. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, og jeg vil jobbe med eldreomsorg. Kanskje jeg går videre og tar sykepleierutdannelse. Må ha kunnskap Laila Hageland, som er lærlinginstruktør for Malin Solås Nilsen, tok fagbrev i omsorgsarbeid for sju år siden. Da oppfylte assistenten et ønske hun hadde hatt i 20 år. Det var ikke bare ønsket om fast jobb som gjorde at jeg tok fagbrev. Utdanningen var også viktig for min selvfølelse. Gud og hvermann kan ikke jobbe i et omsorgsyrke. Vi må ha fagkunn- skap, og i den siste tiden er det også blitt økte krav til datakunnskap, sier Hageland. Hageland tok fagbrevet sammen med åtte av sine kolleger. De andre hadde allerede fast jobb. Det er nok en kultur her for å ta utdanning. Da sjansen kom, grep vi den. Kommunalsjef Udland er enig i at kulturen er viktig. Vi er en fattig kommune som ikke har mange gulrøtter å lokke med. Derfor har vi ikke hatt spesielle tiltak. Men vi mener at faglært arbeidskraft er den viktigste faktoren for kvalitet. Det er de ansatte vi har å spille på, sier han. 2 Vinje Telemark 6,0 4,8 3,6 4,5 2,1 5,6 6,0 1,0 3 Båtsfjord Finnmark 5,8 2,6 6,0 1,9 5,1 6,0 3,6 4,1 4 Åfjord Sør-Trøndelag 6,0 2,6 2,6 6,0 1,3 5,3 6,0 2,7 5 Nissedal Telemark 4,3 4,3 4,1 6,0 6,0 4,1 6,0 6,0 6 Fyresdal Telemark 6,0 3,7 2,8 3,2 1,3 6,0 6,0 2,5 7 Tydal Sør-Trøndelag 6,0 5,7 5,2 1,2 1,3 4,0 6,0 1,8 8 Eidfjord Hordaland 6,0 4,3 5,2 1,7 1,0 4,4 6,0 2,3 9 Nord-Fron Oppland 6,0 4,3 4,2 10 Vega 1,9 3,0 4,7 4,1 2,9 Nordland 5,0 4,9 6,0 2,6 1,7 4,2 4,6 2,7 11 Os Hedmark 6,0 3,1 3,0 4,1 5,9 2,1 6,0 4,4 12 Sirdal Vest-Agder 5,8 4,7 2,9 1,6 1,0 4,1 6,0 4,4 13 Lindesnes Vest-Agder 6,0 2,8 1,0 1,6 3,5 6,0 5,7 1,0 14 Bamble Telemark 4,3 4,4 1,7 5,8 2,8 4,3 6,0 3,7 15 Lindås Hordaland 5,8 2,6 2,4 6,0 2,2 2,8 5,5 4,8 16 Vevelstad Nordland 5,0 6,0 6,0 1,0 1,1 6,0 2,2 17 Sørreisa Troms 6,0 2,3 2,4 6,0 18 Meråker N.-Trøndel. 4,6 4,7 2,0 2,1 5,0 4,9 6,0 3,7 19 Engerdal Hedmark 4,8 6,0 5,2 1,1 2,9 3,7 4,4 4,5 20 Etnedal Oppland 6,0 2,8 2,7 5,7 4,3 2,4 5,3 1,3 ❶ Andel årsverk m fagutdanning. ❷ Andel beboere på korttidsopphold, i % av bef. over 90. ❸ Andel plasser i heldøgnsbemannet bolig i % av bef. over 90. ❹ Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie. ❺ Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand. ❻ Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem. ❼ Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc. ❽ Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker. Kilde: SSB, Kostra, foreløpige tall 2011 Karakterskalaen går fra 1 (dårligst) til 6 (best).

6 6 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kom mu ne ba ro me te ret BAR NE HA GE Fle re voks ne, bed re Be man nin gen i bar ne ha ge ne va rie rer sterkt mel lom kom mu ne ne, vi ser Kost ra-tal le ne. Kva li te ten blir ikke bed re uten fle re HEN DER, HO DER OG FANG, me ner barnehagelovutvalget. Hver an satt i bar ne ha ge ne tok seg i gjen nom snitt av 6,3 barn hver i fjor. Ser man bort fra de min ste kom mu ne ne, er spen net mel lom 4,3 og 7,5 barn per vok sen. Den ne va ria sjo nen blir det slutt på, der som barnehagelov utvalget får det som de vil. Fler tal let vil in nen 2020 ha en norm for både grunn be man nin gen og an tall pe da go ger i bar ne ha ge ne. De vil lov fes te den ne grunn be man nin gen: Tre barn per vok sen for barn un der tre år. Seks barn per vok sen for de eld ste un ge ne. Ut val get vil også ha inn fle re pe da go ger: Maks seks barn per før sko le læ rer for barn un der tre år. Maks 12 barn per pe da gog for eld re barn. Da gens norm er 7 9 barn per pe da gog for de min ste og barn per pe da gog for bar na over tre år. Ut red nin gen er nå på hø ring med frist 4. mai. KS me ner det te er urea lis tis ke og fir kan te de reg ler som in ne bæ rer mer stat lig sty ring. Et mind re tall i ut val get øns ker enda høy ere grunn be man ning enn det som er fo re slått i den nye lov teks ten. Fle re krav Ut valgs le der Kjell Erik Øie sier ut val get står sam let om at grunn be man nin gen må økes, kom pe tan se kra ve ne he ves og stør rel sen på bar ne grup pe ne vur de res, samt at kva li te ten på ute are ale ne er ve sent lig. Et fler tall går inn for at an tall pe da go ger bør ut g jø re minst 50 pro sent av de an sat te i bar ne ha gen, og at per so nell med an nen re le vant ut dan ning skal ha en an del på mi ni mum 25 pro sent. Ut val get vil åpne for at and re ty per pe da go gisk kom pe tan se kan god kjen nes, som all menn læ re re el ØNSKER LIKHET Jeg ser ingen gode argumenter for at barn i Ørsta ikke har det samme behovet for voksne i barnehagen som unger i Oslo Kjell Erik Øie, utvalgsleder ler mu sikk pe da go ger. For å få til det te in nen 2020, trengs det for sik tig an slått nye før sko le læ re re, iføl ge Øie. Fra 2010 til 2011 har an tall dis pen sa sjo ner fra da gens pe da gog krav økt med mer enn 6 pro sent, vi ser Kost ra-tal le ne. Stor by ene har en svak ned gang, mens dis pen sa sjo ne ne øker i de mind re kom mu ne ne. I det nye lov for sla get vil ad gan gen til dis pen sa sjo ner be gren ses i for hold til i dag. Øie for tel ler at for sla ge ne er blitt godt mot tatt av barnehage folk han har snak ket med. Økt be man ning og økte kva li tets krav har også en øko no misk side. Hva sier de som må pas se på øko no mi en i kom mu ne ne? KS øns ker ikke en be man nings norm for hele lan det og me ner at kom mu ne ne må få be stem me selv. Men jeg ser in gen gode ar gu men ter for at barn i Ør sta ikke har det sam me be ho vet for voks ne i bar ne ha gen som un ger i Oslo. Sta bi le re la sjo ner Forsk n ings ko o r d i n a t or In ger Ma rie Lind boe ved Høg sko len i Oslo og Akers hus kjen ner ikke til forsk ning som kan vise hva det op ti ma le an tall barn per bar ne ha ge an satt er. Ge ne relt er det er helt klart at de min ste bar na tren ger sta bi le re la sjo ner i bar ne ha gen. Hun tror at pe da go gisk per so nell re pre sen te rer en sta bi li tet som as si sten te ne gjer ne ikke gir. Vi ser ofte at unge men nes ker be gyn ner å job be i bar ne ha ge et ter vi de re gå en de sko le, men for svin ner ut et ter kort tid. Bar na Pe da go gik ken er vik tig for bar ne ha ge sjef Mar gre te Haga Lin de land og opp vekst sjef Jan Erik Sø hol i Not od den. I Sol haug bar ne ha ge er pro sjekt ar beid pri ori tert. Slik ut vik ler un ge ne seg, selv om de ikke er så man ge voksne, me ner bar ne ha ge le del sen. Foto: Joa kim S. En ger

7 Torsdag 19. april Kommunal Rapport e kva li tet tren ger sta bi le re la sjo ner i bar ne ha gen. Før sko le læ re re har gjen nom ført en ut dan ning og re pre sen te rer sta bi li tet. Forsk nin gen som ut red nin gen hvi ler på, på pe ker at der det er man ge barn å ta vare på for hver vok sen, vi ser bar na økt apa ti og mer ag gres siv at ferd. De skå rer også dår li ge re på språk- og ut vik lings tes ter og har la ve re so si al kom pe tan se enn de som har fle re voks ne til å ta vare på seg. Det er også en ge ne rell sam men heng mel lom an tall voks ne hen der og fang og bar nas ak ti vi tets ni vå. I grup per med høy per so nal tett het del tar bar na i fle re og uli ke ty per ak ti vi te ter enn der det er få voks ne. Et høyt an tall voks ne er en kva li tet i seg selv, iføl ge ut red nin gen. Im po nert Med 40 mil li ar der kro ner i år li ge ut gif ter, er bar ne ha ge blitt den tred je stør ste en kelt opp ga ven som kom mu ne ne ut fø rer. Det har gått fort de sis te åre ne, men ut valgs le der Øie me ner at man ge kom mu ner har løst opp ga ve ne på im po ne ren de vis. De al ler fles te har klart å møte re for men og skaf fe full bar ne ha ge dek ning uten at kva li te ten på tje nes te ne er blitt re du sert, me ner han. Hvil ke kom mu ner står best rus tet til å møte kra ve ne, der som ut val gets for slag blir ved tatt? Lov om barnehager Den første barnehageloven ble vedtatt i Formålet var å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Loven er senere revidert flere ganger. Fra 1. januar 2009 fikk alle barn som fyller ett år i august i året det søkes plass for, rett til barnehageplass. Forslag til ny barnehagelov ble lagt fram i januar i år. Høringsfristen er 4. mai. De som tar kom pe tan se på al vor. KS tror be man nings nor me ne i Øie-ut val get vil kos te mil li ard be løp, og at mer stat lig sty ring ikke er vei en å gå for å få høy ere kva li tet i bar ne ha ge ne. Di rek tør for in ter es se po li tikk Hel ge Eide tror det blir for dyrt, og at det ikke vil la seg gjø re å skaf fe så man ge pe da go ger som lov for sla get vil kre ve. Eide me ner at be man nings nor mer vil svek ke kom mu nens mu lig he ter til å bru ke de res sur se ne de fak tisk har og til pas se dem best mu lig til lo ka le for hold. Det er helt urea lis tisk å for ven te at bar ne ha ge sek to ren skal få for kjørs rett i of fent li ge bud sjet ter, på be kost ning av blant an net pleie og om sorg, sko le og sam ferd sel, noe Øie-ut val gets sam le de for slag på kort og lang sikt vil kre ve. HAN NE N. KARL SEN, Not od den har få, men kom pe ten te an sat te I Not od den-bar ne ha ge ne må hver an satt ta vare på over sju barn, mot snaut fire i de «bes te» kom mu ne ne. Til gjen g jeld er man ge av dem PE DA GO GER. NOT OD DEN I øye blik ket har vi seks fle re pe da go ger enn for skrif ten kre ver, opp ly ser kom mu nal sjef Jan Erik Sø hol. Not od den har i man ge år hatt pres set kom mu ne øko no mi, og ef fek tiv drift har vært nød ven dig. Kom mu nen har valgt å pri ori te re høyt an tall pe da go ger for di de øns ker å ska pe et mil jø som ten ker pe da go gisk, med ut gangs punkt i den spe si el le Reggio Emi lia-fi lo so fi en. Med høy sko le på Not od den har kom mu nen god til gang på før sko le læ re re. Om leg gin gen, som inn bar at det ble an satt pe da go ger da as si sten ter slut tet, ble gjort for noen år si den. Vi har dyk ti ge as si sten ter også, og de blir enda bed re i et mil jø som ten ker pe da go gikk, sier virk som hets le der Mar gre te Haga Lin de land. Pe da go ge ne sør ger for at bar ne ha ge ne job ber med pro sjek ter som er ut vik len de for un ge ne. Fra nytt år til pås ke har de plan lagt og for be redt kar ne vals fest, og un ge ne har tatt be slut nin ger om hva de vil være og hvor dan de skal lage mas ke ne. Men om g jø ring av as si stent hjem ler til pe da go ger fø rer til at de voks ne har fær re ti mer sam men med un ge ne, et ter som en pe da gog har fire ti mer le se tid per uke, og da er bor te fra bar na. Det te ram mer først og fremst be man nin gen på mor gen- og et ter mid dags skif te ne, og vi ser nå på hvor dan vi kan be man ne dis se vak te ne bed re, sier Lin de land. Av de lin ge ne må sam ar bei de mer på tvers, men det vur de res også å øke be man nin gen. La ve re be man ning enn kom mu nen har nå, er uak tu elt. De sis te åre ne har kom mu nen knapt brukt pen ger på bar ne ha ge bygg, og drif ten er ef fek ti vi sert som føl ge av den nye til skudds ord nin gen som tråd te i kraft i To av bar ne ha ge ne hol der til i gam le byg nin ger som ikke er byg get for bar ne ha ge drift. Det er Dyk ti ge Vi har dyk ti ge as si sten ter også, og de blir enda bed re i et mil jø som ten ker pe da go gikk Mar gre te Haga Lin de land, virk som hets le der i Not od den bil lig, men ikke vel eg net. Fle re av bar ne ha ge ne har spen nen de ute are al er, men få le ke ap pa ra ter. Ved li ke hold be gren ses til det som er nød ven dig av sik ker hets hen syn. Til sam men har de lave kost na de ne ført til en ny ut ford ring for Not od den: Som i lan det for øv rig er halv par ten av bar ne ha ge plas se ne dre vet av pri va te. Når de skal kla re seg med et drifts til skudd som til sva rer 92 pro sent av al le re de lave kom mu na le drifts kost na der, be gyn ner de å sli te. Nå har for mann ska pet ved tatt å øke ram me til skud det til de pri va te fra 92 til 95 pro sent. Kom mu ne sty ret skal slutt be hand le sa ken den ne uka. 90 pro sent av sø ker ne i Not od den fikk inn fridd før s te val get sitt ved årets bar ne ha ge opp tak. Kom mu nen har mu lig het til å til by over 60 plas ser til, om det skul le bli nød ven dig. Om fle re pe da go ger har gjort at for eld re ne er for nøy de med til bu det un ge ne har i bar ne ha gen, er ikke blitt un der søkt. Det skal kom mu nen gjø re for før s te gang i år. HAN NE N. KARL SEN, Bar ne ha ge Barometeret for sek to ren om fat ter åtte nøk kel tall, ett mang ler så langt data for 2011 (mi no ri tets språk li ge som går i bar ne ha ge). De vik tig ste nøk kel tal le ne er knyt tet til an tall barn per vok sen og om pe da go gis ke le de re har re le vant ut dan ning. An del as si sten ter med re le vant ut dan ning og leke- og opp holds are al per barn tel ler også en del. I til legg har vi tatt med an del an sat te som er menn, opp holds ti mer per års verk og an de len bar ne ha ger med lan ge åp nings ti der som lavt vek te de, men li ke vel in ter es san te in di ka to rer. An de len som er i bar ne ha ge økte mar gi nalt til 89,6 pro sent. Li ke vel blir det bed re plass man ge ste der; i 198 kom mu ner økte are al et per barn. I 209 kom mu ner ble det også fær re voks ne i for hold til an tall barn. I 77 kom mu ner har alle sty re re og pe da go gis ke le de re nå pe da go gisk ut dan ning langt fle re enn året før. Menn er imid ler tid fort satt svært sjeld ne som an sat te i bar ne ha ge ne. An de len er til nær met uend ret, og det er fak tisk fle re kom mu ner nå (88) som opp ly ser at de ikke har menn an satt i bar ne ha ge ne i det hele tatt. Ble det bed re el ler dår li ge re be man ning i fjor? Hvor sto re er kom mu ne ne med best be man ning? Som før Dår li ge re 175 5% 2% Bed re 42 37% Un der % 209 An tall barn per vok sen i bar ne ha ge 1 Lop pa 3,6 2 Røyr vik 3,7 3 Ut si ra 3,8 3 Bjark øy 3,8 5 So lund 4,0 6 Mo da len 4,3 6 Sør fold 4,3 6 Kau to kei no 4,3 6 Leka 4,3 10 Eid fjord 4,4 10 Gam vik 4,4 10 Kval sund 4, Not od den 7,4 Vin da fjord 7,4 Mar ker 7,4 Lin des nes 7,4 Rin dal 7,4 Ul vik 7,5 Karm øy 7,5 Sveio 7,5 Gjerd rum 7,7 Ve gårs hei 7,8 Træ na 7,9 Nes se by 8,9 Hele lan det , , , , , , An tall barn kor ri gert for al der, per års verk til ba sis virk som het i kom mu na le bar ne ha ger. Ta bel len Kommune Fyl ke ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❻ ❼ 1 Byk le Aust-Ag der 6,0 5,6 6,0 4,7 5,2 6,0 1,0 2 Sør fold Nord land 4,8 6,0 3,9 6,0 6,0 2,7 4,3 3 Røyr vik Nord-Trøn de lag 6,0 1,0 5,4 6,0 6,0 6,0 1,0 4 Mo da len Hor da land 6,0 2,4 5,7 6,0 6,0 1,0 1,0 5 Gran vin Hor da land 6,0 5,1 6,0 4,7 5,6 1,0 1,0 6 Ive land Aust-Ag der 4,5 6,0 3,9 5,5 5,3 2,3 6,0 7 Stor fjord Troms 6,0 4,7 3,9 5,3 4,2 4,0 1,0 8 Gam vik Finn mark 6,0 1,0 3,8 6,0 5,8 6,0 1,0 9 Ut si ra Ro ga land 10 Tor sken Troms 11 Lær dal Sogn og Fj. 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 3,9 4,4 6,0 6,0 6,0 4,5 1,0 6,0 4,2 6,0 4,7 3,3 3,2 1,0 12 Hol Bus ke rud 5,6 1,4 13 Eid fjord Hor da land 6,0 2,2 4,5 6,0 5,4 1,0 1,0 3,3 6,0 6,0 3,5 4,1 14 Lø din gen Nord land 6,0 4,7 1,9 5,3 4,2 6,0 1,0 15 Kau to kei no Finn mark 6,0 2,0 3,1 6,0 6,0 3,3 1,0 16 Mos vik (t.o.m. 2011) Nord-Tr. 6,0 3,2 5,2 4,7 4,9 1,0 3,5 17 Fed je Hor da land 6,0 2,7 18 Hal sa 3,1 5,1 5,3 1,0 6,0 Møre og R. 6,0 4,7 1,6 4,7 5,4 1,0 6,0 19 Val le Aust-Ag der 6,0 6,0 4,5 4,5 2,6 1,0 1,0 20 Åse ral 6,0 6,0 Vest-Ag der 3,2 4,3 6,0 1,0 1,0 ❶ An del sty re re og pe da go gis ke le de re med god kjent før sko le læ rer ut dan ning. ❷ An del as si sten ter med re le vant ut dan ning. ❸ Leke- og opp holds are al per barn. ❹ An tall barn per års verk. ❺ Kor ri ger te opp holds ti mer per års verk i kom mu na le bar ne ha ger. ❻ An del an sat te som er menn. ❼ An del bar ne ha ger med åp nings tid 10 ti mer el ler mer per dag. Kil de: SSB, Kost ra, fore lø pi ge tall 2011 Ka rak ter ska la en går fra 1 (dår ligst) til 6 (best).

8 8 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret KULTUR Biblioteksjef Janne Wigemyr i Marnardal har hovedbibliotek ved en ungdomsskole og filial på en butikk. Det blir det høyt besøk av. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Best besøkt i landet I Marnardal går innbyggerne på biblioteket 14 ganger i året, i Vardø 0,4 ganger. ÅPNINGSTID og tilgjengelighet forklarer mye av forskjellene. Mar nar dal lig ger i «dalstroka innafor», i Vest-Ag der. Den lil le kommu nen med inn byg ge re har sat set på bib lio tek. Tre ste der i kom mu nen kan inn byg ger ne låne bø ker, fil mer og lyd bø ker. På hovedbiblioteket på Øyslebø, som er nytt, er det god på gang. Vi har bygd et nytt bib lio tek som lig ger sam men med ungdoms sko len, id retts an leg get og kul tur sko len. Det er blitt et naturlig møtested, og særlig i storefri er man ge ele ver inn om, for teller biblioteksjef Janne Wigemyr. Fle re da ger i uken er bib liote ket åpent til kl Tre ansat te for delt på 1,6 stil ling jobber med bib lio te ke ne i Mar nardal. En fi li al er knyt tet til en barneskole. Marnardal var først ute med «bok i bu tikk». Jo ker-bu tikken i byg da Bjel land har et bakrom med bø ker som er åpent like lenge som butikken. Det fungerer kjempegodt. Vi har et godt sam ar beid med de bu tikk an sat te og er der selv også én dag i uka, sier Wi ge myr. Kaldt i Var dø I Vardø ligger biblioteket i byens eldste trehus. Hyggelig om somme ren, men kaldt om vin te ren. En litt forkjølet biblioteksjef kan for tel le at det er målt helt ned i 11 grader blant bøkene. Men jeg sten ger ikke selv om det er kaldt. Lå ner ne blir så erger li ge når de mø ter stengt dør, forteller Else Kildal. Hun er enes te an sat te, i halv stil ling. Bib lio te ket er stengt fire da ger i uka. To da ger er det åpent fra kl til og én dag til kl Vi har en god sam ling med bø ker, fil mer, lyd bø ker og tidsskrif ter, så det er synd at ikke flere kan be nyt te det, sier Kil dal. Hun øns ker seg en vi kar, slik at bib lio te ket ikke blir stengt hvis hun er syk el ler har fe rie. 22 millioner besøk Bibliotekene er det mest besøkte of fent li ge til bu det med 22 mil lioner be søk i året, men det er store lokale forskjeller. Noen steder sat ser man på å byg ge nytt bib liotek som et grep i by ut vik lin gen. Da får man gjer ne et stort, fint bygg med god til gjen ge lig het og flere funksjoner integrert. Drammen og Trom sø er tro lig de bes te eks emp le ne på det te. Men også Vennesla har fått et arkitektonisk flott bibliotekbygg som bidrar til stedsutviklingen. Det viktigste er likevel åpningstid og beliggenhet. Åpningstiden er helt sentral. Er det åpent et par ti mer om dagen, er det ikke man ge som kan kom me inn om. Nær het er også vik tig, sær lig for eld re og barn, sier sty re le der In ge borg Rygh Hjor then i Norsk Bibliotekforening. En of fent lig ut red ning om regjeringens såkalte kulturløft skal være ferdig i Delrapporter vi ser at kul tur sko le ne og fol kebib lio te ke ne har fått minst av de fers ke pen ge ne. Bib lio tek for enin gen me ner noe må gjø res med det. Et godt bib lio tek til bud er selv føl ge lig av hen gig av res surser, sier Hjor then. TONE Holm QUIST, Kultur Barometeret for kultursektoren omfatter ti nøkkeltall og er utvidet fra i fjor. Netto utgifter til kultur i forhold til resten av budsjettet er den viktigste faktoren, men den påvirker i relativt liten grad de andre nøkkeltallene. Vi har i år tatt med utgifter til idrett, tilskudd til lag og foreninger og flere nøkkeltall knyttet til bibliotek (utgifter, utlån og besøk) i tillegg til de nøkkeltallene som var med i fjor. I 72 kommuner økte kultur som andel av totalutgiftene. I et klart flertall økte også andelen av elevene som går på kultur- og musikkskole. I 27 kommuner får fortsatt mer enn 10 prosent av elevene ikke plass, ifølge statistikken. Hvor ofte er du på biblioteket? 1 Marnardal 13,9 2 Lierne 12,8 3 Inderøy (t.o.m. 2011) 12,2 4 Lyngdal 12 5 Modalen 11,7 6 Vega 11,1 7 Tynset 10,4 8 Ørland 9,8 9 Farsund 9,7 9 Bokn 9,7 Besøk i folkebibliotek per innbygger 372 Rennebu Leksvik Eide 0,9 378 Gulen 0,9 380 Sørreisa 0,8 380 Hurum 0,8 380 Sande (M. og R.) 0,8 383 Balsfjord 0,7 384 Vardø 0,4 385 Rødøy 0,3 Blir det bedre eller dårligere besøk fra 2010 til 2011? Som før Dårligere Bedre Hvordan er besøket i de 40 største kommunene? Dårligere Som før Bedre

9 Kommunal Rapport Torsdag 19. april Kommunebarometeret Her er de beste kommunene Dette er kommunene som gjør det best i hvert fylke og blant store og små kommuner i den foreløpige utgaven av Kommunebarometeret. Best Fylke Plass GSK PO BV BH HE ØK Parti Oppegård Akershus 13 6,0 3,1 3,6 2,7 4,5 2,6 H Tvedestrand Aust-Agder 114 3,4 4,3 5,3 3,2 3,0 3,6 Andre Hol Buskerud 29 4,8 3,4 5,6 6,0 4,9 5,3 Ap Alta Finnmark 200 2,5 5,0 4,0 4,0 1,5 3,2 Ap Os Hedmark 8 5,4 6,0 5,4 2,0 4,5 1,4 Ap Fusa Hordaland 16 5,0 5,1 5,5 1,8 6,0 3,0 Sp Stordal Møre og R. 9 6,0 5,1 4,3 2,3 5,7 3,6 H Bodø Nordland 31 5,4 4,8 3,7 3,3 3,3 3,1 Ap Inderøy Nord-Tr. 15 5,3 5,4 1,9 4,4 3,7 3,0 Sp Lom Oppland 1 5,8 4,9 2,5 4,6 3,6 6,0 Sp Sauda Rogaland 12 5,7 5,1 5,0 4,1 5,7 3,8 Ap Leikanger Sogn og Fj. 3 6,0 5,0 4,6 4,7 6,0 2,6 Ap Skaun Sør-Tr. 11 3,7 4,6 4,5 3,2 3,9 5,5 Sp Siljan Telemark 2 4,8 4,2 6,0 3,1 3,2 6,0 Ap Tromsø Troms 21 5,4 4,5 5,8 3,2 3,4 2,7 Ap Audnedal Vest-Agder 28 4,7 5,8 4,9 3,9 4,9 3,2 Andre Nøtterøy Vestfold 7 5,1 4,8 5,4 3,9 3,2 3,1 H Hvaler Østfold 10 4,0 5,6 5,2 4,6 2,9 2,8 Frp Storbyene Trondheim Sør-Tr. 45 5,2 4,0 4,6 3,2 3,5 2,5 Ap Bergen Hordaland 53 5,7 3,4 3,7 3,8 3,8 2,8 Frp Stavanger Rogaland 94 5,6 3,4 2,3 2,8 4,1 3,1 H Oslo 113 6,0 1,1 5,4 2,1 4,0 4,5 H Best Fylke Plass GSK PO BV BH HE ØK Parti Storkommunene Nøtterøy Vestfold 7 5,1 4,8 5,4 3,9 3,2 3,1 H Oppegård Akershus 13 6,0 3,1 3,6 2,7 4,5 2,6 H Bærum Akershus 17 6,0 2,2 3,4 2,3 5,2 3,9 H Lørenskog Akershus 20 5,3 4,7 4,1 2,9 3,8 1,5 Ap Tromsø Troms 21 5,4 4,5 5,8 3,2 3,4 2,7 Ap Asker Akershus 25 6,0 1,0 3,5 2,8 5,8 4,3 H Sandefjord Vestfold 26 3,2 2,1 6,0 3,9 2,6 6,0 H Bodø Nordland 31 5,4 4,8 3,7 3,3 3,3 3,1 Ap Sola Rogaland 36 6,0 5,4 3,9 2,4 4,1 2,6 H Kongsberg Buskerud 44 5,8 3,9 4,0 2,4 2,7 3,5 Ap Småkommunene Stordal Møre og R. 9 6,0 5,1 4,3 2,3 5,7 3,6 H Høylandet Sogn og Fj. 22 5,1 4,7 1,6 5,5 4,1 3,9 Sp Audnedal Vest-Agder 28 4,7 5,8 4,9 3,9 4,9 3,2 Andre Kvitsøy Rogaland 55 3,8 5,6 4,9 4,3 5,2 5,6 KrF Aremark Østfold 58 2,4 5,5 5,8 4,4 3,9 2,3 KrF Granvin Hordaland 59 6,0 1,3 3,4 6,0 5,2 4,3 Ap Rømskog Østfold 66 3,7 4,0 2,9 3,0 5,8 6,0 Ap Hornindal Sogn og Fj. 67 4,3 3,4 3,2 1,8 5,5 4,9 H Halsa Møre og R. 72 5,6 3,2 3,6 6,0 3,8 2,1 Sp Etnedal Oppland 77 3,0 6,0 3,8 2,8 2,0 4,2 Sp I tabellen er bare de viktigste kategoriene tatt med. GSK: Grunnskole (20 %). PO: Pleie og omsorg (20). BV: Barnevern (10). BH: Barnehage (10). HE: Helse (7,5). ØK: Økonomi (10). I tillegg er disse kategoriene med: Kultur (2,5), saksbehandlingstid (2,5), sosialhjelp (5), vann, avløp og renovasjon (2,5), nærmiljø og klima (2,5), enhetskostnader (2,5) og brukerperspektiv (2,5), Parti: Ordførerens parti fram til valget Kommunebarometeret Sammenstilling av NØKKELTALL, i hovedsak basert på Kostra. Målet med barometeret er å gi kommunepolitikerne ET BILDE av hvordan kommunen driver innen de forskjellige sektorene. Barometeret består av 108 nøkkeltall for alle kommuner, fordelt på 13 forskjellige kategorier. Nøkkeltallene er VEKTET forskjellig, slik at tallene for grunnskole og pleie og omsorg teller mest. De 5 PROSENT BESTE for hvert nøkkeltall har fått karakteren 6. De 5 prosent dårligste har fått karakteren 1. Kommunene mellom disse ytterpunktene får karakter ut fra hvor nøkkeltallet befinner seg på skalaen. Nært de beste: Høy karakter. Nært de dårligste: Dårlig karakter. I sluttabellen blir det tatt hensyn til kommunenes økonomiske forutsetning. KORRIGERT INN- TEKT inkludert eiendomsskatt og utbytte er brukt for å justere. Nøkkeltallene som er brukt, er i all hovedsak vurdert av rundt 100 forskjellige RESSURSPER- SONER ute i kommunene. Nøkkeltall som disse vurderte som lite relevante, er i all hovedsak droppet. Vekting og utvalg står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Dette er FORELØPIG VERSJON. De endelige Kostra-tallene blir publisert i juni. Da kårer vi også en vinner av Kommunebarometeret De som abonnerer på vår digitale utgave, kommunal-rapport.no, kan finne alle tabeller fra Kommunebarometeret på nett. Manpower Professional Executive vil fra mai 2012 inngå i ManpowerGroups konsulentselskap Experis. Vi vil videreføre vår høye kvalitet og profesjonalitet, og bli en enda mer solid rekrutteringspartner for din kommune. Vårt nye selskap er landsdekkende, med spisskompetanse og et stort nettverk innen fagområdene ledelse, økonomi, forvaltning, stab, ingeniørfag og IT. Norges største rekrutteringsselskap skifter navn til Experis Executive Våre rådgivere og researchere har alle ledererfaring og kunnskap om kommunal sektor, i tillegg til tung kompetanse innenfor rekruttering i offentlig forvaltning. Akkurat nå rekrutterer vi: Hamar kommune: Sokndal kommune: Notodden kommune: Ski kommune: Asker kommune: Rådmann Rådmann Teknisk sjef og Virksomhetsleder utbygging Kommunalsjef, HR sjef, Økonomidirektør og Virksomhetsleder for samhandlingsenheten Rådgiver anskaffelser Ta kontakt dersom vi kan bistå din kommune i rekruttering og lederutvelgelse. Fagsjef for offentlig sektor/seniorrådgiver Dyveke Hamza, tlf , Fagsjef/Senior Bedriftsrådgiver Lars Bovind, tlf ,

10 10 Torsdag 19. april 2012 Kommunal Rapport Kommunebarometeret MILJØ OG NÆRMILJØ VEDLIKEHOLD Vi legger innsatsen først og fremst til miljørettede helsetiltak, som at ungene skal ha god luft å puste i når de er på skolen. Erik Mathiassen, eiendomssjef En nedlagt tannklinikk er det eneste kommunale bygget som ikke er i bruk i Nedre Eiker. Eiendomssjef Erik Mathiassen sier det ikke vil vare lenge. I løpet av året skal det bygges om til barnehage eller lokaler for spesialpedagogikk. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Små kommuner, store hus Få kommuner har mindre BYGNINGSMASSE per innbygger enn Nedre Eiker. Til gjengjeld står bare en nedlagt tannklinikk tom. Ned re Ei ker har 3,4 kvad rat me ter byg nings mas se per inn byg ger, iføl ge Kost ra-tal le ne for Det sy nes ei en doms sjef Erik Ma thi as sen er helt greit. Vi flot ter oss ikke, men får mye ut av pen ge ne, sier han. Mer kva li tets kon troll Kost ra-tal le ne om fat ter råd hus, sko ler, in sti tu sjo ner, id retts bygg og kul tur bygg. Blant dem som har la vest kvadratmetertall per inn byg ger, do mi ne rer fol ke ri ke kom mu ner som Ber gen, Hal den, Åle sund og Hau ge sund. I mot satt ende av ska la en er det flest kom mu ner med un der inn byg ge re, hvor av Mo da len dis po ne rer hele 22,5 kvad rat me ter per hode. Ned re Ei ker, med drøyt inn byg ge re, har en blan ding av ny og gam mel byg nings mas se. Si den Re form 97 og fram til i dag er fle re sko ler blitt ut vi det og opp gra dert. Nå plan leg ges re ha bi li te ring og ut vi del se av en sko le til. Eld re bygg har gjer ne en uprak t isk rom for d e l ing som med fø rer at an sat te bru ker unø dig tid i gan ge ne, for eks em pel når de skal gå mel lom kjøk ken og søp pel rom på sy ke hjem. Ma thi as sen me ner at formåls byggene i Ned re Ei ker sko ler, bar ne ha ger og sy ke hjem drif tes for svar lig og fun ge rer godt. Det te be kref tes av få inn meld Miljø og nærmiljø Dette er en post som både har med typiske nærmijøindikatorer, og som ser på energi- og klimainnsats; energiforbruk og arealbruk i kommunale bygg samt hvorvidt det er mål i kommuneplanen om å redusere klimagassutslipp. I tillegg har vi tatt med andel dispensasjoner for nybygg i strandsonen og flere nøkkeltall som kan si noe om hvor godt tilrettelagt det er for sunne fritidsaktiviteter: Sykkel- og gangveier, leke- og rekreasjonsareal, turstier og skiløyper. Det er til sammen 274 kommuner som oppgir at de har mål om å redusere utslipp av klimagasser, nesten en dobling på to år. te HMS-av vik og sta dig mer vekt på til syn, sier han. Til syns myn dig he te ne for brann vern, hei ser og elek tris ke an legg blir sta dig stren ge re. De sis te fem åre ne har kost na de ne til elek tri ker tje nes ter økt med 40 pro sent, opp ly ser Ma thi as sen. Vi leg ger inn sat sen først og fremst til mil jø ret te de hel se til tak, som at un ge ne skal ha god luft å pus te i når de er på sko len. Ma thi as sen leg ger ikke skjul på at det i Ned re Ei ker, som i man ge and re kom mu ner, er et be ty de lig et ter slep på ved li ke hold. Di rek to ra tet for byggkvalitet har be reg net at kom mu ne nes 35 mil li oner kvad rat me ter sto re ei en doms mas se har et ut satt ved li ke holds be hov på mel lom 50 og 150 mil li ar der kro ner. Mar ke det be stem mer Ei en doms sje fen i Ned re Ei ker tror nøk ke len til å kla re seg med be skjed ne are al er når bud sjet te ne er tran ge, lig ger i or ga ni se rin gen av ved li ke holds tje nes ten. I Ned re Ei ker er vakt mes ter ne un der lagt ei en doms av de lin gen. De har ikke en ren dyr ket am bu le ren de ved li ke holds tje nes te, men har lagt seg på en mel lom løs ning. Hver an satt har ho ved an svar for minst to byg nin ger hver, og de er un der lagt ei en doms av de lin gen, ikke rek tor el ler syke hjemsledelse. Det er ve sent lig at de får dri ve med det de er an satt for, nem lig byg nings mes sig ved li ke hold, og ikke bru ker ti den sin til å få på plass ju le tre et el ler hen ge opp bil der, sier Ma thi as sen. Kom mu nen både eier og lei er bygg og har in gen stra te gi som sier at de skal vel ge eie for an leie. Ett av sy ke hjem me ne er en kom bi na sjon av kom mu nalt tje nes te bygg og bo retts lag. Vi går gjer ne ut i leie mar ke det, der som det fin nes eg ne de lo ka ler når vi tren ger det og pri sen er rik tig. Hvis ikke byg ger vi selv. Vi vel ger den løs nin gen vi me ner best to talt sett. HAN NE N. KARL SEN, Hvor stort bygger de Sula 3,0 Tjøme 3,1 Eigersund 3,1 Halden 3,3 Hobøl 3,3 Bergen 3,4 Nedre Eiker 3,4 Lardal 3,4 Meland 3,5 Ålesund 3,5 Haugesund 3, Måsøy 13,6 Utsira 14,1 Eidfjord 14,2 Gamvik 15,5 Sirdal 15,8 Åseral 16,8 Bykle 18,7 Gildeskål 20,7 Røyrvik 20,8 Modalen 22,5 Større eller mindre plass Energikostnad i byggene i 2011 enn i 2010? 2011 sammenlignet med Mindre Som før Større Dyrere Som før Billigere Samlet areal på rådhus, barnehager, skoler, institusjoner, idrettsbygg og kulturbygg i kvadratmeter per innbygger

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr. 136 Moss Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 234 341 267 368 136 I fylket 11 15 10 15 7 I kommunegruppa 31 37 35 36 19 Korrigert inntekt 95,9 95,9 97,0 96,8 95,8

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015 Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Totalt 352 158 92 176 266

Totalt 352 158 92 176 266 SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16 16 21 30 31 Plasseringene

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

SPONSORER. nr.43. Larvik

SPONSORER. nr.43. Larvik SPONSORER nr.43 Larvik Totaltabellen utvikling over tid 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 23 289 155 161 43 I fylket 3 12 9 7 4 I kommunegruppa 5 33 20 18 5 Korrigert inntekt (KI) 88,7 88,7 91,0 90,8

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr. 155 Folldal Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 290 28 247 149 155 I fylket 18 3 13 10 9 I kommunegruppa 11 3 15 9 8 Korrigert inntekt 104,6 104,6 103,8 105,4

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år Plasseringer Plasse Rapportert det e Oppdatert til 21 Plassering i Kommunebarometeret år for år 21 211 212 213 214 Totalt 42 418 317 338 295 I fylket 26 25 22 24 21 I kommunegruppa 6 8 6 9 2 Korrigert

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.05. 27282/ /4267 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/79 Formannskapet 01.06. Bystyret 16.06. Kommunebarometeret Sammendrag Kommunal rapport har utarbeidet

Detaljer

Totalt 270 243 68 93 76

Totalt 270 243 68 93 76 SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 270 243 68 93 76 I fylket 16 8 2 6 1 I kommunegruppa 40 25 12 9 9 Korrigert inntekt (KI) 100,9 100,9 103,6 101,6 102,8 Rangering KI 227 227 175 204 197 Plasseringene

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogikkens overordnede mål... 17 Ben te I. Borth ne Hvid sten Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Kapittel 2

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr.166 Søndre Land Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 293 299 371 355 166 I fylket 24 24 25 25 17 I kommunegruppa 30 25 30 26 15 Korrigert inntekt 95,4 95,4 95,2

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at Forord I farfars dødsbo, en liten hybelleilighet i Fredrik Meltzers gate, fant man in gen ting som kun ne be lyse hans liv. Ingen verdisaker, fotografier eller slikt som kun ne an ses å være kjæ re ei

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes STAKKEN er i sort damask, mens jakken er i vadmel. Det er en åpen trøye med perlebrodert bringeklut festet innenfor livet. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn

Detaljer

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler Med tørr flue i fordums De sagn om sus te stam me ne av stor vokst laks og sjø ør ret i Lærdal sli ter tungt un der gy rosmit te og oppdrettslus. Men det ny åp ne de flue fis ket på brunør ret gir tro

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

De Grønne går til valg med egne lister i 56 kommuner. Det er størst vekst av alle. Fremgangen er en del av en europeisk trend, sier talskvinne.

De Grønne går til valg med egne lister i 56 kommuner. Det er størst vekst av alle. Fremgangen er en del av en europeisk trend, sier talskvinne. Torsdag 26. mai 2011 Størst fremgang for de Grønne Jens overtalte Rune Får fylkene nok igjen for medlemskapet i KS? Det vil flere fylkesrådmenn at organisasjonen selv utreder. KS-leder Halvdan Skard er

Detaljer