Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet"

Transkript

1 Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet Sørlandet sykehus HF Arendal Arendal Svein Svenningsen/ Kathrine A. Lyngstad Sørlandet sykehus HF

2 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 2

3 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 3 INNHOLD 1. Bakgrunn Målsetting Sammendrag Arbeidsgruppen Etablering av ortogeriatrisk enhet i Arendal Fysisk plassering i sengepost 3D Bemanning Behandlingsplan for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk mottak På sengepost preoperativt Antikoagulantia Anestesi Operasjonsprosedyrer for hoftebrudd Mediale collumfrakturer Udisloserte frakturer (Garden type 1 og 2) Disloserte collumfrakturer (Garden type 3 og 4) Trochantære femurfrakturer Pertrochantære og intertrochantære frakturer Subtrochantære frakturer Oppgavefordeling mellom ortoped og geriater Arbeid etter geriatriske prinsipper Visitt av geriater Visitt av ortoped Utskrivningsplan og epikrise Ved kompliserte medisinske problemstillinger Sykepleierens oppgaver Kompetanseheving/ Opplæring av personell Sykepleie til ortogeriatriske pasienter Preoperativt mottak i 3D Postoperativt Fysioterapeutens oppgaver Arbeidsmetodikk Kompetanse Fysioterapi Ergoterapeutens oppgaver Rutiner for å forebygge, oppdage og behandle komplikasjoner Smertebehandling Blodtransfusjon Mobilisering Ernæring Osteoporose Fall... 17

4 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side Trykksår Infeksjoner Dyp venetrombose Delirium Utskrivning Utskrivningskriterier Utskrivningsrutiner og samarbeid med kommunene Etter utskrivning fra sykehus til kommune Forkortelser eratur Vedlegg... 25

5 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 5 1. Bakgrunn Norge har verdens høyeste forekomst av osteoporotiske brudd. Det er ca hoftebrudd pr år, gjennomsnittsalderen er 85 år, og 75 % er kvinner. Dødeligheten etter 1 år er 25 %, og det er en betydelig komplikasjonsfrekvens i form av blant annet delirium, infeksjoner, trykksår og blodpropp. Pasienter med hoftebrudd utgjør derfor en stor og viktig gruppe. For den enkelte pasient betyr hoftebruddet en betydelig endring av livssituasjonen, med tap av funksjon og ofte tap av evnen til selvstendig liv. Derved betyr bruddet mye for familien til pasienten. Også for samfunnet er det store kostnader, både i sykehusbehandling og i kommunal rehabilitering og omsorg. Hoftebrudd er en av sykdommene som bestemmer mye av behovet for hjemmesykepleie og sykehjem i Norge. Årsaken til de store konsekvensene av denne sykdommen er ikke bare å finne i bruddet i seg selv, men vel så mye i denne pasientgruppens øvrige sykelighet og funksjonssvikt. Hoftebruddet kan sees som en markør for annen helsesvikt. En bedring av behandlingsresultatene av hoftebrudd kan få stor betydning, både for den enkelte og for samfunnet. Det er derfor de siste årene utarbeidet detaljerte behandlingslinjer for denne pasientgruppen, blant annet i New Zealand (1), England (Blue Book) (2), Danmark (3), Skottland(4) og USA(5). Organisering av omsorgen for pasienter med hoftebrudd har utviklet seg over tid. Begrepet ortogeriatri ble lansert på 60-tallet i Hastings i England, men det er først de siste årene at effekten av ortogeriatrisk omsorg har blitt dokumentert (6) og akseptert av det ortopediske miljø (2). I England er det gjort et stort løft for å behandlingsresultatene på nasjonalt nivå. Innføringen av National Hip Fracture Database (7) i synergi med behandlingsstandarden utviklet i Blue Book (2) har fort omsorgen på en måte som har resultert i at helsemyndighetene fra april 2010 har introdusert Best Practice Tariff for Hip Fracture Care (8). For at et sykehus skal få full refusjon for behandling av pasienter med hoftebrudd kreves dokumentasjon for at omsorgen drives etter prinsippene for ortogeriatri: - Tid fra ankomst sykehus til ortopedisk avdeling skal være under 4 timer - Pasienten skal opereres innen 36 timer - Pasientene skal mottas og behandles under felles ledelse av geriater og ortoped - Mottak og behandling skal følge en detaljert behandlingsprotokoll med enighet av geriater, ortoped og anestesiolog - Pasientene skal rehabiliteres av et tverrfaglig team - Pasientene skal vurderes for osteoporosebehandling og forebygging av nye fall Disse ortogeriatriske prinsipper er tatt i bruk i økende omfang også i Norge, og er bakgrunnen for at vi ønsker å etablere ortogeriatriske enheter på Sørlandet sykehus. 1. New Zealand Guidence Group: Acute management and immediate rehabilitation after hip fracture amongst people aged 65 years and over British Orthopaedic Association and British Geriatric Society: The care of patients with fragility fracture (Blue Book) Dansk sykepleieråd, Danske fysioterapeuter, Dansk ortopædisk selskap: Referenceprogram for pasienter med hoftebrudd Scottish Intercollegiate Guideline (SIGN) 111: Management of hip fracture in older people Kates SL and Mears SC: A guide to improve the care of patients with fragility fractures. Geriatric Orthopaedic Surgery and Rehabilitation Halpert J et al: Multi-disciplinary rehabilitation after hip fracture is associated with improved outcome: a systematic review. J Rehab Med 39; National Hip Fracture Database. National Report Department of Health. Best Practice Tariff for Hip Fractures 2010

6 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 6 2. Målsetting Målet med å opprette en ortogeriatrisk enhet er å kvaliteten på omsorgen for pasienter med hoftebrudd, med økt overlevelse og reduksjon av komplikasjoner. Delmål 1. Tiden fra ankomst skadepoliklinikk via akuttmottak til ortopedisk avdeling skal være under 2 timer (prioritert fast track). 2. Pasienten skal opereres innen 24 timer. 3. Vi skal bruke operasjonsmetoder som tillater full belastning. 4. Pasienten skal mobiliseres innen 24 timer etter operasjonen. 5. Full ortogeriatrisk utredning og kartlegging av ADL, mentale og sosiale forhold gjennomføres i løpet av de to første dagene parallelt med den ortopediske behandlingen. 3. Sammendrag Det etableres en ortogeriatrisk enhet ved ortopedisk sengepost 3D i Arendal Ortogeriatrisk enhet vil betinge bemanning, og enheten får tilført 3 sykepleierstillinger, 50 % geriaterstilling, og en styrking av ergo- og fysioterapistaben. Behandlingen ledes av ortoped og geriater i felleskap, i et tverrfaglig team bestående av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Geriater vil arbeide på ortogeriatrisk enhet 5 dager i uken og lede det tverrfaglige arbeidet etter geriatrisk metode. Vi har laget en detaljert behandlingsplan som følger pasienten med hoftebrudd gjennom hele behandlingskjeden fra innleggelse til og med rehabilitering i hjemkommunen. 4. Arbeidsgruppen Pål Friis Svein Svenningsen Geir Rørbakken Sissel U. Ganes Espen Hult-Nystrøm Ann Brit Sangvik Eyvind Lorentsen Kathrine A. Lyngstad Geriater SSA/ SSK, leder Avdelingsoverlege/ ortoped SSA Avdelingoverlege/ geriater SSA Enhetsleder 3D SSA Avdelingsleder/ anestesilege SSA Fysioterapeut SSA Avdelingsleder fellesavdelingen SSA/SSK Adm. konsulent SSA, sekretær 5. Etablering av ortogeriatrisk enhet i Arendal Ledelsen ved Sørlandet sykehus har vedtatt å etablere en ortogeriatrisk enhet i Arendal fra september 2011 og det er vist vilje til å foreta den nødvendige oppbemanning. Det er forskjellige modeller for hvordan omsorgen for pasienter med hoftebrudd skal organiseres. I den tradisjonelle modellen ledes behandlingen av ortoped og geriatrisk tilsyn rekvireres ved behov.

7 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 7 I den mest radikale modellen ledes behandlingen av ortoped og geriater i fellesskap i et tverrfaglig team bestående av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Vår modell vil være en slik kombinert ortogeriatrisk omsorg som beskrevet i Blue-Book. Enheten lokaliseres på ortopedisk sengepost og geriater vil daglig arbeide på ortogeriatriske enhet og lede det tverrfaglige arbeidet etter geriatrisk metode. Vel dokumenterte strategier skal tilstrebes, som operasjon innen 24 timer, bruk av operasjonsmetoder som tillater full belastning, mobilisering innen 24 timer etter operasjonen og forebygging og behandling av osteoporose, delirium, smerte og underernæring. 5.1 Fysisk plassering i sengepost 3D Enheten ved SSA vil ha 7 senger for ortogeriatriske pasienter, og være del av Gruppe 3 med totalt 9 senger, hvorav 2 senger er for hodeskadepasienter. Man tenker seg en fleksibel bruk av sengene. I august vil man lage et ekstra handicaptoilett med dusj i tilknytning til gruppa. Det er også ønskelig med ekstra oppholdsrom/spisestue for disse pasientene, men dette er ikke mulig å få til på nåværende tidspunkt. 5.2 Bemanning Ortogeriatrisk enhet er styrket med 5 stillinger fordelt slik: 3 sykepleierstillinger 1 fysioterapeut 0,5 ergoterapeut 0,5 geriater Pleiebemanning på enheten pr vakt vil se slik ut: Mandag-fredag Lørdag-søndag Dag 4 syke-/hjelpepleiere 3 syke-/hjelpepleiere Kveld 3 syke-/hjelpepleiere 3 syke-/hjelpepleiere Natt 3 sykepleiere på hele 3D, som før 2 sykepleiere på hele 3D, som før 6.Behandlingsplan for pasienter med hoftebrudd 6.1 Ortogeriatrisk mottak Pasienten kjøres direkte til skadepoliklinikken på en god madrass (liggesårprofylakse) Turnuslegen skriver røntgenrekvisisjon og pasienten kjøres til rtg avdelingen. Når bildet er tatt ringer rtg avdelingen til skadepoliklinikken og turnuslege eller assistentlege ser på bildene. Ved tvil om brudd gjøres CT-opptak av hoften Hvis hoftebrudd sendes pasienten til akuttmottaket Pasienten triageres til orange prioritet Kurven starter med triage-skjema, og det triageres innen 10 minutter. Der noteres klokkeslett for ankomst inn i akuttmottaket og når pasienten går videre til post. Turnuslege undersøker pasienten og skriver journal. Det må noteres når og hvorfor pasienten falt, om det var ute eller hjemme, gangfunksjon, medikamentanamnese, om

8 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 8 pasienten har diabetes, parkinson, cancer, pasientens mentale funksjon før fallet - og relevante opplysninger om kardiell og pulmonal status Det tas standard blodprøver, blodprøveprofil: Lårhalsbrudd innkomst Det tas rtg thorax og EKG Intravenøs Ringer henges opp, og pasientens væsketap må korrigeres. Mediale hoftebrudd blør lite, mens pertrochantære frakturer kan blø mye ut i det omgivende vev Pasienten skal faste og gis smertestillende (Ketorax i.m.) Pasienten sendes til sengepost 3D 6.2 På sengepost preoperativt Pasienten/pårørende skal tas imot straks, og ikke ligge alene i gangen og vente på mottak. Pasienten føres primært til sitt rom eller annet skjermet sted hvor innkomstintervju tas og informasjon gis. Pasienten klargjøres for operasjon etter gjeldende ortopediske prosedyrer, jfr EKweb Kontrollskjema til operasjon Ikke legg det frakturerte benet i strekk Assistentlege skriver operasjonsmelding og informerer pasient og pårørende Anestesilege kontaktes og gjør et preoperativt tilsyn med minst mulig forsinkelse. Det skal tungveiende grunner til å utsette operasjonen. Spesielt viktig å unngå at operasjonen avlyses i siste øyeblikk På dagtid undersøkes pasienten av geriater preoperativt Faste skal være så kort som mulig. Som hovedregel skal fastetiden ved inntak av klare væsker være minst 2 timer, ved inntak av annet skal fastetiden være minimum 6 timer. Anestesilege kan bestemme pragmatiske løsninger etter en totalvurdering. Gi næringsrik drikke inn mot starten av fastetiden Smertestillende preoperativt. Ketorax i.m. i tilpassede doser Antikoagulantia INR måles, evnt Vitamin K, oktaplas, oktaflex, vurdere når ny INR skal tas Ortopeden administrer dette i samarbeid med anestesilege Ikke nødvendig å seponere Albyl E Plavix bør ikke seponeres Hvis pasienten bruker både Plavix og Albyl E bør generell anestesi vurderes Se EK-prosedyre Antikoagulasjonsbehandling og kirurgi 6.3 Anestesi Pasientene opereres fortrinnsvis i spinalanestesi. Hemiprotese: Marcain plain 3,2 ml, Fentanyl 15 µg og LIA (lokal infiltrasjons anestesi) som ved totalprotese. Collumskruer/HCS: Marcain tung, 1,8-2,5 ml og Fentanyl 15 µg. Dormicum og Propofol må brukes med forsiktighet, det er vist større fare for delirium postoperativt ved dyp sedasjon peroperativt. Hos pasienter som bruker både Albyl E og Plavix anbefales generell narkose.

9 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side Operasjonsprosedyrer for hoftebrudd Bruddene inndeles i mediale intrakapsulære frakturer og trochantære ekstrakapsulære frakturer. Behandling Pasientene skal som hovedregel behandles operativt i løpet av de første 24 timer etter innkomst. Enhver utsettelse av operasjonen må veies opp mot risikoen ved å ligge med en uoperert fraktur. Pasienten skal som regel ikke strekkbehandles preoperativt. Som tromboseprofylakse gis Fragmin 5000 IE daglig i 7 dager med start operasjonsdagen etter operasjonen. Som infeksjonsprofylakse gis Keflin 2 g x 4 det første postoperative døgnet Mediale collumfrakturer Deles inn i udisloserte frakturer (Garden type 1 og 2) og disloserte frakturer (Garden type 3 og 4) Udisloserte frakturer (Garden type 1 og 2) 2 collumskruer (Olmed) (se figur). Pasienten opereres på strekkbord med biplan gjennomlyser. Det opererte benet innadroteres. Laterale corticalis åpnes med syl, og for den distale skruen vil hullet ligge like distalt for trochanter minor. Den distale skruen skal hvile mot calcar. Den proksimale skruen settes inn parallelt med den første i begge plan, her brukes sikteinstrument. Det tas video spotbilder for dokumentasjon Disloserte collumfrakturer (Garden type 3 og 4) For pasienter under 70 år: collumskruer. For pasienter over 70 år: hemiprotese (se figur). Som hemiprotese brukes Corail usementert stamme. Hvis det er vanskelig å få feste for den usementerte stammen, brukes en sementert Corail-protese. Disse pasientene opereres i sideleie med lateral tilgang. Pasientene får belaste fullt postoperativt, pasienten bør mobiliseres innen 24 timer Trochantære femurfrakturer Deles inn i pertrochantære frakturer, intertrochantære frakturer og subtrochantære frakturer. Den vanligste bruddtypen er den pertrochantære fraktur. Den intertrochantære fraktur ligger mellom trochanter major og minor, den subtrochantære frakturen ligger i et område fra trochanter minor og 5 cm distalt. Bruddene vurderes som stabile eller ustabile.

10 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side Pertrochantære og intertrochantære frakturer Hoftekompresjonsskrue (HCS) er avdelingens hovedmetode (se figur). Pasienten opereres på strekkbord med biplan gjennomlyser. Foten roteres lett innover slik at patella peker rett frem. Ved stabile brudd brukes en 2 hulls plate, ellers benyttes 4 eller 6 hulls plate. Hvis det er fare for at proksimale fragment vil forskyves lateralt anvendes en lateral støtteplate i tillegg Subtrochantære frakturer HCS er hovedmetoden. Noen frakturer kan også egne seg for en rekonstruksjonsnagle (se figur). Som hovedregel er det ingen belastningsrestriksjoner. Operatøren må notere hvilken belastning som tillates i operasjonsbeskrivelsen. Pasienten bør mobiliseres innen 24 timer. 6.5 Oppgavefordeling mellom ortoped og geriater Vår modell vil være en kombinert ortogeriatrisk omsorg som beskrevet i Blue-Book, og enheten vil bli drevet etter geriatrisk metode. Geriatrisk metode er en tilnærming til pasienten der en forsøker å få et mest mulig helhetlig bilde av pasientens sykelighet, skrøpelighet, funksjon, muligheter og begrensninger. Alle sykehusfag arbeider flerfaglig hvor flere fagpersoner har sine oppgaver parallelt i pasientforløpet. I det tverrfaglige arbeidet samles alle fagpersonene regelmessig i tverrfaglige møter hvor observasjoner fra de ulike fag presenteres og en forsøker å lage en samlet plan for pasienten. Det legges vekt på systematikk, det vil si tydelig beskrevne området som skal kartlegges hos alle pasientene, og på metodikk, det vil si bruk av anerkjente validerte redskaper som skåringssystemer på, screening på ernæring osv. Funksjon Det er vanlig å dele den geriatriske tilnærming inn i 4 områder som skal kartlegges Medisinske forhold Funksjon i forhold til dagliglivets aktiviteter Mental funksjon Sosiale forhold Arbeid etter geriatriske prinsipper Det skal holdes tverrfaglig møte fra hver tirsdag og torsdag. Ortoped, geriater, sykepleier, fysio- og ergoterapeut deltar. Geriater leder møtet mens sykepleier har ansvar for ajourføre/lage felles behandlingplan. Fokus for dette møtet er felles behandlingsplan og utskrivningsplanlegging. Behandlingsplanen beskriver utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle sykdom (brudd) samt komorbide tilstander; kjente og nyoppdagede. Planen beskriver ansvar, evaluering og oppfølging. Utskrivningsplanlegging starter innleggelsesdagen, og for de som har kommunale tjenester kontaktes disse senest første virkedag. Det bestemmes i tverrfaglig møte når pasienten er utskrivningsklar og ortoped har siste ordet i forhold til dette.

11 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 11 Sykepleier har ansvaret for kontakt med kommunen og at dette gjøres i henhold til gjeldende avtale Visitt av geriater Geriater er tilstede 5 dager i uken med kjernearbeidstid kl Previsitt starter kl og visitt kl Visitt og utskrivninger skal være ferdig før kl Den sykepleieren som har vakt når pasienten legges inn, tar kontakt med pårørende og avtaler at disse, hvis ønskelig, er tilstede ved første visitt. Geriater kan kontaktes utenom perioden kl både av sykepleier og ortoped. Dette kan gjelde ved ønske om tilsyn til nye pasienter (preoperativ vurdering) og ved spørsmål/problemer med inneliggende som har kommet til. Pga andre oppgaver er det likevel ikke sikkert om geriater kan nås per telefon eller om han kan ta hånd om det aktuelle problemet. Det må da vurderes om dette kan utsettes til neste dag eller om andre må løse problemet. Dette avgjøres av ortoped, evt medisinsk vakthavende Visitt av ortoped Ortoped har ansvaret for visitt første postoperative dag og ved utreise. Ortoped har fullt ansvar 16-08, helg og helligdager og ved fravær av geriater (ferie, fri, sykdom). Fravær som er kjent skal varsles ortopedisk avdeling ved avdelingsoverlegen så snart som mulig. Ved fravær av geriater på ortopedisk avdeling, er det ortopedene som har ansvaret for daglig visitt. I perioden med sommeravvikling (uke 25 tom 33), hvor det kun er en geriater tilstede ved SSA, må geriatrisk seksjon prioriteres og det blir ikke daglig visitt ved geriater. Ortoped har da ansvaret for daglig visitt og utskrivning men det gjøres avtaler om tilsyn ved geriater Utskrivningsplan og epikrise Geriater har ansvar for utskrivingsplan og epikrise men det må foreligge skriftlig plan fra ortoped. Epikrisen skrives av geriater, og medisinsk avdelings mal for epikrise legges til grunn. Hoveddiagnose velges etter avtale med ortoped som også har ansvar for at operasjonskoder er ført. Viktige vurderinger gjort av ortoped, som allerede er erkjent før/under operasjonen, skal tas med i operasjonsbeskrivelsen. Dette er spesielt viktig dersom pasienten ikke kan mobiliseres med full belastning fra første dag. Ved senere endring av vurdering og/eller komplikasjoner, skal dette medføre at ansvarlig ortoped lager et nytt notat som beskriver dette. Ortopedisk vurdering tas med i epikrise-teksten samt at operasjonsbeskrivelse vedlegges epikrisen Ved kompliserte medisinske problemstillinger Om det blir behov for lengre opphold vurderes overflytting til medisinsk avdeling, geriatrisk seksjon.

12 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 12 Dersom pasienten har/får en indremedisinsk sykdom som dominerer problembildet, og forlenger liggetid, vurderes pasienten med tanke på overflytting til geriatrisk eller en annen medisinsk seksjon. Behandling av ukompliserte tilstander, som ikke endrer det ortopediske forløpet, bør bli på ortopedisk avdeling. 6.6 Sykepleierens oppgaver Kompetanseheving/ Opplæring av personell Følgende er gjennomført: Kurs i delirbehandling for alle pleiere i 3D Hospitering på geriatrisk avdeling for alle pleiere Fagdag ortogeriatri/ behandlingslinjer Innkjøp av aktuell litteratur De 3 nyansatte sykepleierne i fulle stillinger er gradvis sluset inn i planleggingsprosessen før oppstart Besøk på ortogeriatrisk avdeling Diakonhjemmet Videre plan: Kurs ortogeriatri Kurs i forflytningsteknikk to ganger i året Behandlingslinje er under utarbeiding Fortløpende evaluering Sykepleie til ortogeriatriske pasienter Geriatrisk metode integreres i ortopedisk sykepleie. Det tverrfaglige arbeidet videreutvikles på en slik måte at pasienten får en mer helhetlig behandling. Sykepleierne er rundt pasienten 24 timer i døgnet, og representerer derfor stor grad av kontinuitet. Vi har innført primærsykepleie for å styrke denne kontinuiteten ytterligere. Sykepleieren har stor grad av oversikt over pasientens totale tilstand og får en koordinerende rolle i det tverrfaglige teamet Preoperativt mottak i 3D Registreringsskjema legges ved pasientens kurve (Vedlegg 1) Alle eldre pasienter med brudd skal registreres her. Sykepleierne fyller ut sin del, jfr rettledning Vekt og høyde registreres ved innkomst, eller så snart som mulig. Ved mistanke om kognitiv svikt/delir, anvendes CAM skjema, Cognitiv Assessment Method (Vedlegg 2). Ellers delirforebygging som beskrevet i Gi IQCODE skjema til pårørende for utfylling, dersom disse er hos pasienten. Gjøres ellers så snart som mulig i forløpet (Vedlegg 3). Involvere pårørende i samarbeidsmøter dersom mulig/ønskelig. Den sykepleieren som er på vakt når pasienten kommer inn, gjør avtale om mulig tilstedeværelse på første visitt/ evt annet egnet tidspunkt.. Dele ut infobrosjyre til alle pasienter, evt også pårørende.

13 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 13 Decubitusprofylakse. Bruke Adhoc screeningverktøy, som i (Vedlegg 4) Modifisert Barthel ADL, premorbid, fylles ut av pasient evt sammen med pårørende, evt av sykepleier (Vedlegg 5). Gjøres så snart som mulig, evt postoperativt. Hvis mulig, søke kommunen preoperativt. Følge opp smertelindring og væskebehandling Postoperativt Dele ut infobrosjyre til alle pasienter, evt også pårørende. Oppfølging av bruddbehandling jfr gjeldende prosedyrer i EKweb. Tidlig og systematisk kartlegging av fysisk funksjon/ rehabiliteringspotensiale, mental funksjon, ernæringsstatus, sosiale forhold og hjelpebehov. Dette gjøres ved tverrfaglige observasjoner og dokumenteres i ulike kartleggingsverktøy. Sykepleierne bruker følgende kartleggingsskjema: Registreringsskjema, Barthel ADL, IQCODE og CAM ved behov. Mobilisering så raskt som mulig. Sørge for at pasienten har eget tøy og gode sko med hælkappe. Gjerne ryggsekk til forskjellige ting (gi beskjed til pårørende). Pasientene skal være mest mulig ute av rommet sitt på dagtid, evt oppholde seg i gang /stue for å få sosial stimulans. Decubitusprofylakse, som beskrevet i Inspeksjon av hud daglig. Ved fare for decubitusutvikling, legges trykkavlastende madrass, evt legge hæler fritt, bruke barrierekrem, regelmessig snuing, vandrende pute oa. Kartlegge ernæringsstatus. Bestille proteinrik kost. Ernæringsdrikk mellom måltidene og Vitamintilskudd. Ellers som i Delirforebygging. Skjerming og normalisering av omgivelsene. Se Motivere pasienten til å klare så mye som mulig selv. Hjelpe pasienten til å bevare mest mulig av den funksjon og selvstendighet han hadde før skaden inntraff. Fokusere på mestring, ikke problemer. Gi pasienten god omsorg og pleie etter behov. Infeksjonsforebygging: Rask mobilisering. Blærekateter skal ligge inne så kort tid som overhodet mulig. Rikelig drikke/væsketilførsel. Involvere pårørende i samarbeidsmøter dersom mulig/ønskelig. Den sykepleieren som er på vakt når pasienten kommer inn, tar kontakt med pårørende og avtaler om mulig tilstedeværelse på første visitt/ evt annet egnet tidspunkt. Tett kontakt med pårørende og primærhelsetjeneste for gjensidig informasjon, også med tanke på planlegging av utskrivelse. Søke kommunen så tidlig som mulig, som i dag. SSA har formalisert samarbeidsavtale om Felles retningslinjer for utskriving av pasienter fra SSHF som trenger kommunal pleie, omsorgs- og rehabiliteringstjenester. Anbefaling fra det tverrfaglige teamet om egnet type rehabilitering, anføres her. Tverrfaglige møter 2 ganger i uka (tirsdag og torsdag ). Holdes på Gruppe 3 eller ortopedens møterom. Sykepleier har ansvar for å lage behandlingsplan og oppdatere denne. I dette møtet bestemmes når pasienten er utskrivningsklar. Det defineres også om pasienten tilhører gruppe A, B eller C med tanke på rehabiliteringsbehov ( side 21). Bruke veiledende behandlingsplan i DIPS.

14 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side Fysioterapeutens oppgaver Arbeidsmetodikk Det grunnleggende fundament vil være å jobbe iht. geriatrisk metode. I forhold til bruddskaden, forholder vi oss til gjeldende retningslinjer for oppfølging av ortopediske pasienter. Vurdering og behandling av denne pasientgruppen vil ideelt sett kreve kontinuitet og stabilitet grunnet stor grad av cognitiv svikt. Det betyr at en observasjon eller standardisert test vil kun gi et korrekt bilde av pasientens tilstand i den grad at det kan bekreftes over tid. Søke å involvere pasienten i å formulere målsettinger for oppholdet. Faggruppenes arbeidsoppgaver vil i alt vesentlig være knyttet til det postoperative forløp Kompetanse Man vil se på muligheten for hospitering i forkant av oppstart. Det vil også være viktig å få med impulser fra en evt. studietur til Danmark for begge aktuelle faggrupper. Fagspesifikke kurs/kompetansehevende tiltak, spesielt i oppstartsfasen, vil være viktig. Det bør settes av noe tid i forkant av oppstart, slik at hele teamet kan bruke tid på diskutere struktur og oppgaver i den nye enheten Fysioterapi Preoperativ informasjon til pasienten hvis mulig. Delta på tverrfaglige møter. Det bør praktiseres en stående henvisningsrutine dvs. at alle innlagte pasienter skal vurderes. Vurdere rehabiliteringspotensiale, smertestatus og fallfare. Aktuelle, standardiserte tester kan være: NMS (Vedlegg 6), TUG (Vedlegg 7), CAS (Vedlegg 8) eller fallvurderingstest. Registrere data. Ordinær trening av funksjon, balanse, styrke osv i både vektbærende og ikkevektbærende stilling. Hovedvekten blir lagt på å få pasienten selvhjulpen i forflytning med lavest mulig grad av støtte. Lage egentreningsprogram og etterse at pasienten følger opp der hvor det er mulig cognitivt sett. Bidra med kompetanse i forhold til det øvrige tverrfaglige teamet. Bidra med gode overføringsrutiner til primærhelsetjenesten, særlig knyttet opp mot egen faggruppe. 6.8 Ergoterapeutens oppgaver Delta på tverrfaglige møter. Det bør praktiseres en stående henvisningsrutine dvs. at alle innlagte pasienter skal vurderes.

15 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 15 Vurdere rehabiliteringspotensiale, særlig knyttet opp mot cognitiv svikt og svikt i viktige ADL funksjoner. Aktuelt verktøy kan være ADL observasjonstester, klokketest, MMS. Registrere data. Vurdere hjelpemiddelbehovet og evt. trene i bruk av disse. Bidra med kompetanse i forhold til det øvrige tverrfaglige teamet. Bidra med gode overføringsrutiner til primærhelsetjenesten, særlig knyttet opp mot egen faggruppe. 6.9 Rutiner for å forebygge, oppdage og behandle komplikasjoner Smertebehandling Smertene etter hoftefrakturer er avhengig av bruddtype og operasjonsmetode. Pasienter operert for innkilt collumfraktur med collumskruer har vanligvis lite smerter mens pasienter behandlet med HCS for en trochanterfraktur kan ha betydelige smerter. Det er vanskelig å vurdere smerte hos demente. Pasientene skal ha Paracet 1g 4 ganger daglig som basis smertebehandling. Ved gjennombruddsmerte vil pasienten tidlig postoperativt få Ketorax i.m. og deretter Oxynorm ved behov. Man bør være tilbakeholden med NSAID (pga bivirkninger) og tramadol (pga interaksjoner) Blodtransfusjon Pasienter med mediale collumfrakturer blør lite, mens pasienter med trochantære frakturer kan ha en betydelig blødning. Pasienter med hb > 8 g % trenger vanligvis ikke blodtransfusjon. Pasienter med cardiopulmonal sykdom kan profitere på blodtransfusjon også på et høyere hemoglobinnivå Mobilisering Osteosyntesen skal tilstrebes å være øvelsesstabil, hvis ikke skal operatøren notere dette i operasjonsbeskrivelsen. Pasienten skal opp i løpet av 24 timer, da dette er gunstig for motvirking av delirium og trombose Ernæring En betydelig andel (50%) av pasientene med hoftebrudd er underernærte. Det er vist at komplikasjonsfrekvensen etter hoftebrudd kan reduseres med systematisk vektlegging på ernæring. Som et utgangspunkt skal alle pasienter ha protein anriket mat de første 4 dager postoperativt samt to næringsdrikker daglig under hele oppholdet (Olofsson, Stenvall et al. 2007). Ved spesielle problemer vurderes ernæringsscreening og kontakt med klinisk ernæringsfysiolog (KEF) som beskrevet i sykehusets egen prosedyre for dette, se

16 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side Osteoporose Forebygging og behandling av osteoporose følger nasjonale retningslinjer (Helsedirektoratet 2006) 1. Bentetthetsmåling (SSK) gjøres der hvor resultatet vurderes å få konsekvens. Refusjon for behandling med bisfosfonater krever ikke at dette er gjort, dersom det av medisinske grunner ikke kan gjennomføres eller det er forhold som gjør tolkningen av undersøkelsen vanskelig, men en slik vurdering må journalføres. 1 Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd, Helsedirektoratet IS

17 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 17 Indikasjonen for behandling med calcium og D-vitamin alene har, pga studier som viser noe økt forekomst av ischemisk hjertesykdom, blitt noe mer uklar. Det er likevel fortsatt det eneste alternativet for de eldste kvinnene hvor bisfosfonat/ SERM ikke er aktuelt. Behandling med nyere midler som parathormon og monoklonale- antistoff behandling, er mindre relevant for aktuelle målgruppe Fall Det fleste som faller og pådrar seg et proksimalt hoftebrudd har falt tidligere og vil være utsatt for nye fall. Utredning og behandling av dette vil foregå langs tre tidsakser: 1. Påvisning av annet akutt sykdom som har medført det aktuelle fallet Synkope og med spesielt fokus på cardial årsak Vertigo; akutt av sentral eller perifer årsak Kraftsvikt o Fokal nevrologisk sykdom o Generell kraftsvikt uten fokalt preg (resultat av f. eks infeksjon) 2. Forhindre nye fall under oppholdet o Kontrollert mobilisering o Nødvendige hjelpemidler o Diagnostikk og behandling av delirium o Seponere unødvendig medisin, se STOPP-skjema (Vedlegg 9). o Bruk av hoftebeskytter vurderes, mest aktuelt hos sykehjemspasienter 3. Utredning og behandling av kronisk sykdommer som årsak til gjentatte fall samt forebygging av nye fall og skader. Dette siste skal gjøres planlagt og først og fremst poliklinisk ved geriatrisk poliklinikk etter utskrivning fra ortopedisk avdeling Trykksår Trykksår er relativt hyppig hos pasienter med hoftebrudd. I en dansk undersøkelse er det vist at 5% hadde trykksår ved innleggelsen og 20% utviklet trykksår under oppholdet. Trykkskadene er vanligvis over sacrum og på hæl og forfot. Mange av disse pasientene har risikofaktorer som vi vet disponerer for trykksår: - Nedsatt evne til egen trykkavlastning, for eksempel sekvele etter slag og immobiliering på grunn av hoftebruddet - Nedsatt mobilitet/aktivitet - Sykdom, nedsatt sensibilitet eller sirkulasjonsforstyrrelser i hud 2 Guideline for the prevention of falls in older persons. American Geriatrics Society, British Geriatrics Society, and American Academy of Orthopaedic Surgeons Panel on Falls Prevention

18 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 18 - Underernæring og/eller dehydrering - Dårlig regulert sukkersyke Anbefalinger: - Bruk flytdiagrammet for trykkforebyggende prosedyre som kan leses i Referenceprogram for patienter med Hoftebrudd 2008, utarbeidet av Dansk sykeplejerår, Danske Fysioterapeuter og Dansk Ortopædisk selskap - Følg retningslinjer fra NICE - Pasienten bør mobiliseres innen 24 timer etter operasjonen Referanseprogram for pasienter med hoftebrudd; European Pressure Ulcer Advisory Panel Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4

19 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 19 Trykkforebyggende prosedyre Flytdiagram fra Referenceprogram for Patienter med Hoftebrud, Selvhjulpen og oppegående 2 Ikke ytterligere tiltak Diabetespasienter skal screenes JA NEI Screening for trykkskaderisiko og trykkskader Foretas ved hjelp av screeningsinstrumentet Adhoc Vanskeligheter ved aktivitet generelt Vilje/ evne til bevegelse Bruk av friksjonsnedsettende hjelpemidler/ gliunderrlag Eksternt trykk > 11/2 time samme sted på kroppen Trykkskader og grad 3 4 Verifikasjon av risiko for trykkskade Risikoscore 1-4 poeng = Lav risiko Risikoscore 5-8 poeng = Middels risiko Risikoscore 9-11 poeng = Høy risiko Lav risiko 1-4 poeng Ingen ytterligere tiltak Middels risiko 5-8 poeng Trykkskade grad 1-2 Trykkskadeforebyggende madrass Friksjonsnedsettende/gliunderlag ved forflytning Maks 1 ½ time trykk samme sted på kroppen i seng I sittende stilling brukes trykkforebyggende setepute Mentalt bevisste pasienter må selv aktiveres i forebyggende muligheter Ved trykkskade opprettes individuell pleieplan Høy risiko 9-11 poeng Trykkskade grad 3-4 Trykkskadeforebyggende eller luftmadrass i seng Friksjonsnedsettende/gliunderlag ved forflytning Maks 1 ½ time trykk samme sted på kroppen i seng I sittende stilling brukes trykkforebyggende setepute Mentalt bevisste pasienter må selv aktiveres i forebyggende muligheter Ved trykkskade opprettes individuell pleieplan 8 Fornyet screening hver 4. dag Eller ved akutt endring i tilstanden Note 1-4 Anbefalinger grad C Note 5-8 Anbefalinger grad B Udarbejdet af Dansk Sygeplejeråd, Danske Fysioterapeuter og Dansk Ortopædisk Selskab Oversatt til norsk av K. Lyngstad, Sørlandet sykehus Arendal, Vurdering av trykkskaderisiko Adhoc (Vedlegg 4)

20 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side Infeksjoner Urinveisinfeksjon (UVI) og luftveisinfeksjoner er de mest aktuelle ikke kirurgiske infeksjonene i forløpet av fractura colli femoris (FCF). For noen kan også en infeksjon har vært tilstede før bruddet og ha vært den utløsende årsaken til fallet. Med hensyn til forbygging av UVI, skal bruken av permanent kateter (CAD) begrenses i størst mulig grad og som hovedregel fjernes første postoperative døgn. Etter at CAD er fjernet skal pasienten følges etter gjeldende rutine mtp urinretensjon (blæreskanning). Ved behov for hjelp til tømning, bør dette videre gjøres i form av steril intermitterende kateterisering. Kirurgisk sårinfeksjon er fryktet hos disse skrøpelige pasientene, og bruk av implantater gjør behandlingen komplisert. Ved sekresjon fra såret må det tas bakteriologisk prøve og eventuelt blodkultur før det startes med antibiotika. Vanligste bakterie er gule stafylokokker, og som oftest starter en med Diclocil i.v. før bakteriologisk svar foreligger. Husk redusert dose ved nedsatt nyrefunksjon. Tidlig sårrevisjon må vurderes Dyp venetrombose Fragmin i 7 dager etter operasjonen, første injeksjon settes etter at operasjonen er ferdig. Hos pasienter med høy risiko for å utvikle venetrombose vurderes lenger behandlingstid Delirium Delirium er karakterisert med en akutt svingende endring av pasientens mentale tilstand. Tilstanden forekommer hyppig hos pasienter med hoftefraktur, %. Det er vist at et aktivt multifaktorielt intervensjonsprogram er effektivt til å forebygge og behandle delirium. Cognitiv Assessment Method (CAM) brukes for å vurdere om pasienten er deliriøs. Retningslinjer for forebygging og behandling av delirium (Marcantonio 3 / Gustafson 4 ): 1. Nøye utredning for å undersøke og behandle utløsende faktorer 2. Adekvat O2 tilførsel til hjernen Surstoffmetning < 90 % Vær oppmerksom på at søvnapnoesyndrom er vanlig hos eldre 3. Normalisere glukose, elektrolytt og væskebalansen 4. God smertebehandling 5. Seponer unødvendig medisin minimer bruk av medisin med anticholinerg effekt, for eksempel furosemid minimer bruk av benzodiazepiner, neuroleptika og antihistaminer 6. Regulering av forstyrrelser i mage- tarm og blære 3 Marcantonio ER, Flacker JM, Wright RJ, Resnick RM: Reducing delirium after hip fracture. A randomized trial. J Am Geriatr Soc 49; Gustafson Y, Lundstrøm M, Bucht G, Edlund A: Delirium hos gamla människor kan forbyggas og behandlas: Tidsskr Nor Lægeforen 8;810-14, Gustafson Y, Lundstrøm M, Bucht G, Edlund A: Delirium hos gamla människor kan forbyggas og behandlas: Tidsskr Nor Lægeforen 8;810-14, 2002

21 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 21 undersøk med blæreskanner ved mistanke om urinretensjon unngå permanent kateter, heller engangskateter forebygg og behandle obstipasjon 7. Adekvat næringsinntak 8. Tidlig mobilisering og rehabilitering pasienten bør mobiliseres innen 24 timer etter operasjonen 9. Forebygging og tidlig behandling av postoperative komplikasjoner 10. Skap tydelige, hyggelige, og rolige omgivelser påse at pasienten bruker sine briller og eventuelle høreapparat synlig klokke og kalender musikk som pasienten liker 11. Farmakologisk behandling av delirium Haldol 0,25-0,5 mg 4 ganger daglig 6.10 Utskrivning Utskrivningskriterier - Pasienten er kirurgisk og medisinsk ferdigbehandlet fra spesialisthelsetjenesten. - Videre behandling, oppfølging og kontroll fra primærhelsetjenesten er planlagt, beskrevet og meddelt kommunen og fastlegen. - Det er sikret at pasienten ved utskrivning får ivaretatt sine omsorgsmessige-, medisinske- og rehabiliteringsbehov på en forsvarlig måte Utskrivningsrutiner og samarbeid med kommunene Pasienten skal søkes til aktuell kommune så raskt som mulig, hvis behov. Sykepleier beskriver pasientens behov for hjelp så konkret som mulig. Pasientens egne ønsker skal også beskrives. Sykepleier ringer kommunen for å gi muntlig beskjed. Pasient og evt pårørende bør være aktive deltakere i planlegging av utreise. Dersom kommunens representanter kommer til sykehuset er det ønskelig at de tar en samtale med pasient og evt. pårørende, samt med det tverrfaglige teamet. Sykepleiesammenfatning sendes med pasienten til hjemmesykepleie/institusjon. Informere om fallforebygging i forhold til posten og hjemmet. Det er utarbeidet informasjonfolder til pasient og pårørende (Vedlegg 10). Fysio- og ergoterapeut sender med rapport eller tar direkte kontakt med oppfølgende fagpersoner i kommunen. Ved hjemreise er det viktig å sikre at alle hjelpemidler er på plass Etter utskrivning fra sykehus til kommune I en undersøkelse fra Oslo fra 2010 ble det funnet at hoftebruddpasientene kunne deles i tre grupper: - 25 % kom fra sykehjem - 17 % var relativt spreke, bodde hjemme og hadde falt utendørs - 59% var skrøpelige, bodde hjemme og hadde falt innendørs Ved utskrivningen fra sykehuset kan det være nyttig å diskutere videre rehabilitering i kommunen ut fra disse tre grupper:

22 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 22 Gruppe A: 1/3 kommer fra sykehjem og utskrives direkte tilbake til sykehjem. For denne gruppen er ikke institusjonsplass en utfordring men muligheten for fortsatt rehabilitering kan være det. Målsetningen bør være at pasienten kan få tilbake sin funksjon fra før hoftebruddet men vi vet at dette er en gruppe pasienter hvor dette kan være vanskelig tross stor innsats. Blant disse pasientene kan det også være pasienter med dårlig prognose, uansett behandling, og hvor målsetningen er smertefrihet. Dette vil spesielt gjelde alvorlig demente pasienter hvor dødeligheten det første året etter hoftebrudd er høy. Denne pasientgruppen bør etter kort tid kunne skrives tilbake til kommunal institusjon. Teamet i sykehuset bør ta stilling til, og formidle til kommunen: - Prognose (funksjon og om mulig med tanke på leveutsikter) - Nye behov for hjelpemidler - Anbefalt videre rehabilitering. Et minstemål må være fortsatt mobilisering og bruk av alle dagliglivets aktiviteter som trening. Hovedaktør i dette vil være pleiepersonalet men kommunen må også se på hvordan rehabilitering av pasienter med permanent sykehjemsplass skal gjennomføres. Gruppe B: 15 % er relativt spreke, utskrives direkte til hjemmet og vil kunne klare seg med begrenset hjemmebasert rehabilitering. Det er denne gruppen som sannsynligvis egner seg best for hjemmebasert rehabilitering, for eksempel etter følgende punkter: - Hjemmebesøk før utskrivning for vurdering av hjelpemidler og liknende som må være på plass før utreise - Hjemmebesøk av rehabiliteringsteamet umiddelbart etter hjemkomst - En rehabiliteringsplan, med kortsiktige og målbare mål og med vekt på relevante aktiviteter for pasientens daglige liv, lages av teamet sammen med pasient og pårørende. - Terapi som tilpasses pasientens behov og progresjon i opptrening - Ukentlige teammøter Gruppe C: 50 % er skrøpelige, hjemmeboende pasienter, som allerede før bruddet hadde redusert funksjon. Det er denne gruppen som er den største utfordringen, både i antall pasienter og fordi de vil være mest ressurskrevende. Sannsynligvis er det også denne gruppen som vil ha mest nytte av kommunal rehabilitering i institusjon. Noen pasienter vil allerede under sykehusoppholdet, i samarbeid med kommunen, vise seg å trenge en permanent institusjonsplass. Blant de resterende pasientene vil en stor del ha behov for 2-3 ukers døgnopphold i en kommunal rehabiliteringsinstitusjon. Under oppholdet vil man kunne bedømme hvilke pasienter som deretter kan overføres til hjemmet, for videre hjemmebasert rehabilitering, og hvilke pasienter som permanent vil måtte overføres til sykehjem. I forhold til samhandlingsreformen og kommunenes ansvar for utskrivningsklare pasienter anbefales følgende: - Kartlegging av basisfunksjoner og komorbiditet for alle som trenger kommunale omsorgstjenester - Gjennomførbare kriterier for de ulike tilbud - Individuelle behandlingsplaner som også beskriver medisinsk oppfølging og tiltak ved endring

23 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 23 - Løpende vurdering av funksjon - Nært samarbeid med fastlegene - Etablering av intermediær/korttidsavdeling for utskrivningsklare pasienter fra sykehus som vil trenge behandling/rehabilitering ennå en stund før utskrivning til hjemmet 7. Forkortelser CGA QoL LOS TUG CAS ADL NMS EMS CAM MMS IQCODE STOPP Comprehensive Geriatric Assessment Quality of Life Length Of Stay Timed Up&Go Cumulated Ambulation Score Activities of Daily Living New Mobility Score Elderly mobility scale Confusion Assessment Method Mini Mental Status Informant Questionnaire on Congnitive Decline in the Elderly Screening Tool of Older People`s potensially inappropriate Prescriptions 8. eratur (1) New Zealand Guidelines Group: Acute management and immediate rehabilitation after hip fracture amongst people aged 65 years and over (2) British Orthopaedic Association and British Geriatric Society: The care of patients with fragility fracture (Blue Book) (3) Dansk Sygepleieråd, Danske Fysioterapeuter, Dansk Ortopædisk Selskap: Referenceprogram for pasienter med hoftebrud (4) Scottish Intercollegiate Guidelines Network (SIGN) 111: Management of hip fracture in older people (5) National Clinical Guideline Centre. The Management of hip fracture in adults (6) National Hip Fracture Database. National Report (7) Department of Health. Best Practice Tariff for Hip Fracture (8) Foss NB, Kristensen MT, Jensen PS, Palm H, Krasheninnikoff M, Kehlet H:

24 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 24 The effects of liberal versus restrictive transfusion thresholds on ambulation after hip fracture surgery. Transfusion 49 (2) (9) Friedman SM, Mendelson DA, Bingham KW, Kates SL: Impact of a managed geriatric fracture center of short-term hip fracture outcome. Arch intern med 169; (10) Giusti A, Barone A, Razzano M, Pizzonia M, Pioli G: Optimal setting and care organization in the management of older adults with hip fracture. Eur J Phys Rehabil Med 47; (11) Gustafson Y, Lundstrøm M, Bucht G, Edlund A: Delirium hos gamla människor kan forbyggas og behandlas: Tidsskr Nor Lægeforen 8; (12) Halpert J, Crotty M, Whitehead C, Cameron I, Kuurrie S, Graham, S, Handoll H, Finnegan T, Jones T, Foley A, Shananan M. Multi-disciplinary rehabilitation after hip fracture is associated with improved outcome:a systematic review. J Rehab Med 39; (13) Heyburn G, Beringer T, Elliott J, Marsh D: Orthogeriatric care in patients with fractures of the proximal femur. Clin Orthop 425, (14) Ho HH, Lau TW,Leung HF, Siu CW: Peri-operative management of antiplatelet agents and anti-thrombotic agents in geriatric patients undergoing semiurgent hip fracture surgery. Osteoporos int 21; (15) Holt G, Smith R, Duncan K, McKeown DW: Does delay to theatre for medical reasons affect the peri-operative mortality in patients with a fracture of the hip? J Bone Joint Surg (Br) 92, (16) Johansen A: The future of orthogeriatrics. Age Ageing; 39, (17) Kates SL and Mears SC: A guide to improving the care of patients with fragility fractures. Geriatric Orthopaedic Surgery and Rehabilitation 2, (18) Kates SL, Mendelson DA, Friedman SM:The value of an organized fracture program for the elderly: Early results. J Orthop Trauma,25, (19) Kristensen MT, Foss NB, Ekdahl C, Kehlet H: Prefracture functional level evaluated by the New Mobility Score predicts in-hospital outcome after hip fracture surgery. Acta Orthop 81(3); (20) Lau TW, Leung F, Siu D, Wong G, Luk KDK: Geriatric hip fracture clinical pathway: The Hong Kong experience. Osteoporos Int 21, (21) Marcantonio ER, Flacker JM, Wright RJ, Resnick RM: Reducing delirium after hip fracture. A randomized trial. J Am Geriatr Soc 49; (22) Morrison RSS, Flanagan S, Fischberg D, Cintron A, Siu AL: A novel interdisciplinary analgesic program reduces pain and improves function in older

25 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 25 adults after orthopaedic surgery. J Am Geriatr Soc 57, (23) Parker M, Johansen A: Hip fracture. BMJ (24) Pioli G, Davoli ML, Pellicciotti F, Pignedoli P, Ferrari A: Comprehensive care. Eur J Phys Rehabil Med 47, (25) Ranhoff AH, Holvik K, Martinsen MI, Domaas K, Solheim LF: Older hip fracture patients: Three groups with different needs. BMS Geriatrics; 10, (26) Olofsson B,Stenvall M,Lundstrøm M,Svensson O,Gustafson Y: Malnutrition in hip fracture patients: an intervention study. J Clin Nurs 16, (27) Sieber FE,Zakriya KJ,Gottschalk A,Blute MR,Lee HB,Rosenberg PB,Mears SC: Sedation depth during spinal anesthesia and the development of postoperative delirium in elderly patients undergoing hip fracture repair. Maya Clin Proc (28) Wong GTC, Sun NCH : Providing perioperative care for patients with hip fractures. Osteoporos int (29) NICE-rapport Pressure ulcers (CG29) (30) Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd, Helsedirektoratet IS Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Vedlegg 10 Registrering av helsetjenester til eldre med hoftebrudd (EMB) Confusion Assessment Method (CAM) Informant Questionnaire on Congnitive Decline in the Elderly (IQCODE) Vurdering av trykkskaderisiko Adhoc Barthel ADL-index New Mobility Score (NMS) Timed up & og (TUG) The Cumulated Ambulation Score (CAS) Beskrivelse og bruk Screening Tool of Older People s potentially inappropriate Prescriptions (STOPP) Informasjon om oppholdet ved ortogeriatrisk enhet

26 Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 26 Vedlegg 1 Navnelapp Reinnleggelse 1mnd) Ja Nei Hoveddiagnose: 1: Bidiagnoser: 2: 3: 4: REGISTRERING AV PASIENTER I HELSETJENESTER TIL ELDRE MED HOFTEBRUDD (EMB) (innen Dato ut: Liggedøgn: Kjønn: 1 Kvinne 2 Mann Operert dato: Kommune: Aust Agder 1. Arendal 2. Birkenes 3. Bygland 4. Bykle 5. Evje og Hornes 6. Froland 7. Gjerstad 8. Grimstad 9. Iveland 10. Lillesand 11. Risør 12. Tvedestrand 13. Valle 14. Vegårshei 15. Åmli Ventetid på operasjon (timer): ASA: Mobilitet før innleggelse: 1. Gange uten hjelpemiddel 2. Gange m /stokk el staver 3. Gange m/rullator 4. Rullestol bruker Utskrives til: 1. Sykehjem til vurderingsopphold 2. Rehab/opptreningssentre 3. Hjem 4. Annen sykehusavdeling Internt DS Eksternt(annet sykehus) SKE 5. Fast plass sykehjem Vest Agder 16. Audnedal 17. Farsund 18. Flekkefjord 19. Hægbostad 20. Kr.sand 21. Kvinesdal 22. Lindesnes 23. Lyngdal 24. Mandal 25. Marnardal 26. Sirdal 27. Songdalen 28. Søgne 29. Vennesla 30. Åseral 6. Mors Sannsynlige medvirkende medisinske årsaker til fallet : 1. Ulykke/uhell 2. Medisinske årsaker 3. Uforklarlig 4. Sted: hjemme ute /borte Se forklaring på siste side! Antall fall siste år (inkludert det aktuelle) 1. 1 fall 2. Flere fall 3. Vet ikke Vekt inn... dato......kg. Høyde... KMI... Antall legemidler ved innleggelse....(faste)... (behov) Antall legemidler ved innleggelse....(faste)...(behov)

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet

Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet Sørlandet sykehus HF Arendal Arendal 10.10.2011 Svein Svenningsen/ Kathrine A. Lyngstad Sørlandet sykehus HF Side 2 Side 3 INNHOLD 1.

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd

Sluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd Sluttrapport for POP gruppe nr 3 Opp å gå etter brudd Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder og fagsykepleier ortopedisk sengepost SSK Pål Friis, overlege geriatrisk seksjon SSK Stein H. Ugland,

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Ortogeriatriske problemstillinger

Ortogeriatriske problemstillinger Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av

Detaljer

Ambulanse Morten Dragsnes

Ambulanse Morten Dragsnes Ambulanse Morten Dragsnes Fast track hofte pre hospitalt Innføring Prøveprosjekt Klare retningslinjer Fagkoordinatorer AMK Følge opp under prøveperiode Forløp før og etter Fast Track AMK Portør Ort.avd

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

«Prosjekt Hoftepost»

«Prosjekt Hoftepost» «Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet

Detaljer

FAST TRACK hoftebrudd «Pakkeforløp» Landsmøte til Sterilforsyningsansatte. Fredag 8. april. Thon Arena, Lillestrøm Sisilie Skråmm; Sentraloperasjon.

FAST TRACK hoftebrudd «Pakkeforløp» Landsmøte til Sterilforsyningsansatte. Fredag 8. april. Thon Arena, Lillestrøm Sisilie Skråmm; Sentraloperasjon. FAST TRACK hoftebrudd «Pakkeforløp» Landsmøte til Sterilforsyningsansatte. Fredag 8. april. Thon Arena, Lillestrøm Sisilie Skråmm; Sentraloperasjon. Karen Wallin Parmer, Eline Elshaug Schjønneberg; Ortopedisk

Detaljer

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi Samhandlingskonferanse om hofteopererte 12. mars 2012 Klinikksjef Daniel Bastian Kirurgisk og ortopedisk klinikk Bakgrunn Kirurgi er forbundet med Smerter Stress-induserte

Detaljer

HOFTEBRUDD FRA ORTOPEDENS SYNSVINKEL

HOFTEBRUDD FRA ORTOPEDENS SYNSVINKEL HOFTEBRUDD FRA ORTOPEDENS SYNSVINKEL Jan-Erik Gjertsen Overlege, PhD Ortopedisk avd Haukeland universitetssykehus Agenda Bakgrunn Diagnostikk av skader i hofteregionen Peri- og postoperativt forløp, opptrening

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Oppfølging av risikopasienter

Oppfølging av risikopasienter Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Fysioterapi og Fast Track hoftebrudd

Fysioterapi og Fast Track hoftebrudd Fysioterapi og Fast Track hoftebrudd Helheten er uvurderlig Og djevelen ligger i detaljene Spesialfysioterapeut Eili Rygg Kvenild Kjerneområder i Fast Track informasjon Stressreduksjon Smertebehandling

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Enhet for gamle med brudd Ortogeriatri ved SSHF

Enhet for gamle med brudd Ortogeriatri ved SSHF Enhet for gamle med brudd _ Ortogeriatri ved SSHF SSHF 09. 09. 2010 Ortogeriatri SSHF Side 2 av 14 INNHOLD 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG... 3 2. UTVALGETS MANDAT OG SAMMENSATNING... 3 3. BAKGRUNN.... 5 4.

Detaljer

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 5 om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 5

Sluttrapport for POP gruppe nr: 5 Sluttrapport for POP gruppe nr: 5 Best mulig behandling og oppfølging av den geriatriske pasient Et samarbeidsprosjekt mellom Vennesla kommune og geriatrisk seksjon, SSK. Navn på deltagere i prosjektet:

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

Forløp og saksgang for slagpasienter

Forløp og saksgang for slagpasienter Forløp og saksgang for slagpasienter Beskrivelsen av forløpet tar utgangspunkt i pasienter innlagt ved Slagenhet v. UNN- Narvik. AKUTT FASE Diagnostisering, vurdering om trombolysebehandling er aktuelt

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Ortopedisk avdeling SSA Prosjektleder : Avd. overlege Svein Svenningsen

Ortopedisk avdeling SSA Prosjektleder : Avd. overlege Svein Svenningsen Ortopedisk avdeling SSA Prosjektleder : Avd. overlege Svein Svenningsen JOINT CARE Joint Care har sin opprinnelse i USA som nytt behandlingskonsept. Det har senere spredd seg til Europa med utgangspunkt

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp

Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp Ny veileder med økt fokus på integrerte, lokale løsninger. Hvilke erfaringer har vi fra valgt løsning i Farsund kommune? Ny veileder februar 2014 Veiledningsmateriellet

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial.

Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial. Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial. A.Prestmo,O.Sletvold,P.Thingstad,K.Taraldsen, L.G. Johnsen,J.Helbostad,S.Lydersen,S.Lamb,I.Saltvedt Institutt for

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Hva har samhandlingsavtalene inkludert kommunale ØH-senger betydd for rutinene ved behandling av hoftebrudd?

Hva har samhandlingsavtalene inkludert kommunale ØH-senger betydd for rutinene ved behandling av hoftebrudd? Hva har samhandlingsavtalene inkludert kommunale ØH-senger betydd for rutinene ved behandling av hoftebrudd? v/ PhD/Overlege ortopedisk kirurgi, Øystein Gøthesen, Kir.klinikk Helse Fonna Rutiner Tidligere:

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen

Avtale. mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen Delavtale 5 om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer