Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang. Tema: Vikinger. Farlige høyder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 2008. 15. årgang. Tema: Vikinger. Farlige høyder"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Tema: Vikinger Farlige høyder

2 I 1848 fann ein gull i California, og det var starten på det store gullrushet. No er staden Karasjok, og spadar og hakker er bytte ut med boremaskinar og dynamitt! Finnmarkingar førebur seg på ein gullalder. TEKST: TROND RØDVIK I Finland har dei alt funne gull og starta opp gullgruver tett ved grensa til Noreg. Bergartane i Finland er dei same som i Finnmark, så no held folket pusten. Kan det liggje skjulte skattar under den grøne, graskledde Finnmarksvidda? Prøveboringa er i gang, men kan nok ta tid. Gull ligg ofte og gøymer seg i gullårer, som kan vere svært vanskelege å finne. Dollarteikn i auga Gull er eit svært sjeldsynt metall og er difor mykje verdt. Mange har opp gjennom tidene prøvd å framstille gull på eiga hand, men så langt har ingen klart det. Men det er lett å skjøne at folk prøver seg. Eitt kilo gull er nemleg verdt kroner. Er det rart at finnmarkingar går rundt med dollarteikn i auga? Klondyke Vel, ikkje alle er i gullrus. Mange samar som driv med reinsdyr, meiner at store maskinar vil øydeleggje beitemarker, og at alt bråket vil gjere dyra urolege. Men dei fleste meiner at det er plass til å drive både med gullgraving og reinsdyrhald. Medan ein ventar på det store gull rushet, kan ein alltids drøyme seg tilbake til gullgravartida og finne sitt eige Klondyke også det i Finnmark! Gullkorn I nokre elvar kan ein faktisk vaske ut gull men ein skal vere svært tålmodig for å bli rik. Du fyller ei vaskepanne med leire og grus, og vaskar vekk lausmassa litt etter litt. Er du heldig, dukkar eit gullkorn eller to opp på botnen av panna. Du treng rundt 1000 gullkorn for å få eitt gram gull, så det heile blir nok mest for moro! Hei! Visste du at aller første utgave av Nysgjerrigper ble utgitt for 15 år siden? Bladet har forandret seg gjennom årene, men har hele tiden hatt som mål å fortelle spennende historier om forskning. I neste utgave markerer vi jubileet med en kavalkade. Men allerede nå feirer vi 15-åringen med å lansere en nyhet i bladet, nemlig en tøff plakat, som du kan rive ut og henge på veggen. Sjekk midtsidene. Nysgjerrigper feirer enda en jubilant i 2008: Nysgjerrigpers nettsted, nysgjerrigper.no, fyller fem år. Bursdagsnettstedet feirer vi senere i år. Det er fortsatt uendelig mye som er uutforsket i verden. Sannheten om den vakre dronning Åsa, datter av kong Harald Rødskjegg og mor til Halvdan Svarte, er fortsatt et mysterium for forskerne. Åsa, som senere ble dronning av kongedømmet Agder, døde på 800-tallet. Enda kjenner ikke forskerne hele sannheten om den gåtefulle kvinnen, farmoren til Harald Hårfagre Norges første konge. Henger du med? I denne utgaven kan du lese om flere sensasjonelle vikingoppdagelser som forskerne nylig har gjort. Vi lover spennende lesning og nye oppdagelser. Det er dette forskningen handler om å lete etter svar på det vi lurer på. Men det visste du vel allerede!? 2 hei nysgjerrigper , 15. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse: Trond Rødvik Språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Dyrehodestolpe fra Oseberggraven. FOTO: KULTUR HISTORISK MUSEUM/UIO Innhold Gullfeber i nord... 2 Om: Gull, bergarter, geologi, Finnmark Tema: Vikinger... 4 Om: Knokler, dronning Åsa, Harald Hårfagre, Oseberggraven, DNA, anatomi, kongsgård, teknologi, Gokstadskipet, Gokstadhøvdingen Forskerfabrikken: Fossile oppdagelser Om: Fossiler, paleontologi, bergarter, geologi, eksperimentering, aktiviteter Slange på giftslang Om: Slange, padde, gift, Øst-Asia Sleiping med superkrefter Om: Slimål, celler, bioteknologi, supermateriale Eksperimentplakat: Fruktig eksperiment Plakat: Gresshoppe Årets Nysgjerrigper Om: Barnas forskningskonkurranse Farlige høyder / På Afrikas tak Om: Høydeforskning, høydesyke, fysiologi, helse, fjellklatring Nytt liv i sniglehuset Om: Høyrsel, flimmerhår, cochleaimplantat, høyrsel hos fuglar Quiz / Sudoku Matematiske utfordringer Kryssord / nysgjerrigper.no Nysgjerrignøtta / Løsninger Rundt omkring Om: Kjempeøgle, SMS-språk, meteoritt, arkeologi, runestein, sel, polarforskning, Golfstrømmen MILJØMERKET Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster: 1 30 blader: 100 kr blader: 200 kr blader: 300 kr blader: 400 kr Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer:... Poststed: Fylke... Fødselsdato og -år:...telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen:... Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 15. årgang innhold 3

4 TEMA VIKINGER For 950 år siden var vikingtiden i Norge over. Interessen for forfedrene våre lever i beste velgående, og i det siste halve året er det gjort flere sensasjonelle funn. Ett av dem handler muligens om dronning Åsa Harald Hårfagres farmor. TEKST: TERJE STENSTAD I 1903 fant man et praktfullt vikingskip. Det lå begravd i Oseberghaugen utenfor Tønsberg i Vestfold. Leiren rundt skipet hadde bevart det godt i de tusen årene det hadde ligget i gravhaugen. I skipet var en rik og mektig kvinne gravlagt. Med seg i graven hadde hun fått en stol, fem senger, fire sleder, vevde billed I september 2007 ble Oseberggraven åpnet igjen, og kistene med beinrester etter to kvinner hentet ut. Her er alle beina som skal gi forskerne nye svar. FOTO: KULTURHISTORISK MUSEUM/VIVIAN WANGEN/mårten teigen Denne vakre vognen var del av skattene i Osebergskipet. FOTO: KULTURHISTORISK MUSEUM år 793 Vikinger plyndrer øya Lindisfarne 8. juni i år 793. Dette året blir ofte regnet som starten på vikingtiden. år 850 Vikingene samler seg i én stor hær som seiler over havet og går i land i England. De overtar store områder med makt og jager bort befolkningen eller tvinger dem til å betale skatter for å få være noenlunde i fred. 4

5 Oseberggraven ble gravd ut i Beinrestene etter to kvinner ble lagt i en kiste og gravd ned igjen i haugen for 60 år siden. Her sveises kisten igjen i FOTO: O. VÆRING/KULTURHISTORISK MUSEUM & HOLMESTRAND ALUMINIUM MUSEUM tepper, tallerkener, kister, kniver og mye mer. I graven lå også femten hester, fire hunder og en okse. I tillegg fantes restene av en annen kvinne! Kongegrav Hvem var den mektige kvinnen? Graven er så majestetisk at historikerne tror det må ha vært en nær slektning av kongen som er begravd her. Noen mener det er dronning Åsa, mor til Halvdan Svarte og farmor til Harald Hårfagre. Men forskerne kan ikke gi et sikkert svar. I 1948 ble skjelettene gravd ned igjen i Oseberghaugen i en kiste av metall. I høst ble metallkisten med skjelettene hentet ut av graven av arkeologer ved Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune. Undersøkelser av arvestoff Per Holck er professor i anatomi (læren om hvordan kroppen er bygd opp) ved Universitetet i Oslo. Han har som oppgave å undersøke de 70 beinrestene. Sammen med danske forskere sørger han blant annet for testing av arvestoff (DNA) fra beina. Han studer er skjelett, ledd, hodeskalle, tenner og hvordan musklene er brukt. Studiene gir opplysninger om hvordan kvinnene levde, hvilke skader og sykdommer de hadde, og om de var i slekt. Kvinnene var litt over 50 år gamle da de døde, forteller professoren. Fra før har forskere funnet ut at tømmeret i gravkammeret ble hugd i år 834. På den tiden overtok dronning Åsas sønn Halvdan Svarte kongedømmet i Vestfold. Per Holck vil ikke spekulere i om det er dronningens beinrester han studerer, men han kan ikke avvise det. Trellkvinne? I mer enn 100 år har det vært spekulert i om den andre kvinnen var trellkvinnen hennes. De nye funnene viser at det mest sannsynlig var to kvinner av høy rang som lå i Oseberggraven. Begge kvinnene har spist den samme maten mat fra landdyr, ikke fra sjøen. En trellkvinne ville neppe ha levd av denne kosten, sier Per Holck. Og en av kvinnene har brukt tannpirkere. Det var ikke vanlig blant vanlige folk, avslutter professoren. Les om dronning Åsa på neste side år 860 Vikingene oppdager Island. Det er nord mannen Floki Vilgerdarson som kaller landet for Island. Han har med seg en ravn som viser ham veien. år 890 Et voldsomt slag står mellom Harald Hårfagres hær og sjøkongene som herjer langs norskekysten. De hadde slått seg sammen og kjempet innbitt imot. Harald Hårfagre seirer og blir Norges første konge etter slaget ved Hafrsfjord. 5

6 Historien om dronning Åsa TEKST: TERJE STENSTAD Harald Hårfagre het Norges første konge. Han ble konge nesten hundre år etter at vikingtiden begynte på slutten av 700-tallet. Før hans tid var det mange småkonger rundt omkring i landet. De fleste lå i krig og konflikt med hverandre. Jo større område en konge rådde over, desto større inntekter fikk han fra avgifter på varer som ble omsatt. Og jo mer penger, desto større krigerhær hadde han. Borre-kongene var de rikeste. Borre ligger nær sjøen ved Horten i Vestfold. Gudrød het en av Borre-kongene. Hans første kone var død, og han aktet ikke å leve alene. Det gikk rykter om en prinsesse så vakker som ingen andre, og det var henne kongen ville ha. Hun het Åsa, var knapt 20 år gammel og prinsesse i kongedømmet som strakte seg fra Larvik til Kristiansand. Åsa var datter av kong Harald Rødskjegg. Kong Gudrød lot ikke tiden gå til spille, og sendte bud til nabokongen om at han ønsket seg prinsesse Åsa som sin brud. Han fikk raskt bud tilbake med avslag. Åsa ville ikke gifte seg med den mye eldre kongen. Men kongen tok ikke et nei til svar. Han seilte ut med et av krigsskipene sine og overfalt Agder-kongen i ly av mørket. Både Åsas far, kongen, og hennes bror ble drept. Åsa ble tatt til Borre med makt. Ett år senere fødte hun kong Gudrøds sønn. Han fikk navnet Halvdan Svarte. Men før sønnen fylte ett år, tok Åsa hevn og drepte kong Gudrød. Hun flyktet tilbake til Agder, tok styringen over kongedømmet og ble dronning. I Borre overtok Olav Geirstadalv tronen. Han var kongens eldste sønn og på alder med stemoren sin. Tjue år senere overtok Halvdan Svarte som konge etter dronning Åsa. Han var stor og staut og nøyde seg ikke bare med å være kongen av Agder. Han krevde halve arven etter sin far, og fikk halve kongedømmet til kong Olav av Borre. Slik ble Halvdan Svarte en mektig konge. Dette var omkring året 860. år 995 Olav Tryggvason blir Norges konge og regjerer landet i fem år. Han er en av de mest kjente vikingkongene fordi han ville gjøre Norge til et kristent land. år 1000 Leiv Eiriksson seiler vestover og kaller landet han oppdager, for Vinland. Senere skjønner man at det var Amerika Leiv Eiriksson hadde oppdaget. 6

7 Kongsgård funnet i Vestfold VIKINGER TEMA Like før jul ble det kjent at arkeologer har funnet en kongsgård på Borre i Vestfold. Gården har to svære haller der vikingkongene holdt offerfester for gjester fra Nord-Europa. Det råeste vikingfunnet i området på 150 år, sier arkeolog. TEKST: TERJE STENSTAD Arkeologer har funnet en kongsgård som ligger gjemt i jorda i Borre nasjonalpark i Vestfold. De har klart å finne den uten et eneste spadetak! I stedet har de brukt instrumenter som kan «se» hvilke skatter som befinner seg nedgravd i jorda. Georadar og magnetometer er navnene på instrumentene forskerne bruker. Rått funn Funnet av kongsgården er det råeste siden et vikingskip ble funnet i samme område for over 150 år siden, sier arkeolog Terje Gansum. Han er daglig leder ved Midgard historiske senter i Vestfold, som ligger ved funnstedet. Borre nasjonalpark har Nordens største samling av grav hauger. Vi har lett etter kongens tilholdssted i mange år, og nå har vi endelig funnet det, jubler arkeologen. To store haller Kongsgården består at to store haller. Den ene er omtrent 40 meter lang, meter høy og 12 meter bred på midten. Det er den største som noensinne er funnet på denne kanten av landet. Borre var dermed ikke bare et sted for kongegraver, men et sted konger holdt til i vikingtiden. Til kongsgården kom det folk fra hele Nord-Europa for offerfeiring såkalt blot (se boks). Funnet av kongsgården er så viktig at vikingenes historie må skrives om. Denne våren skal arkeologene arbeide videre med funnet. På lengre sikt håper de at deler av kongsgården vil bli gravd ut. Blot Vikingene hadde offerfester som de kalte blot. Blot var viktig for å beholde et godt forhold til gudene. Ofringene fant sted når årstidene skiftet. Når et offerdyr ble slaktet, samlet vikingene blodet til dyret og beæret gudene med det. Etterpå spiste de kjøttet og holdt fest til ære for gudene. Blot ble feiret hos de lokale høvdingene og kongene i store haller som var vakkert pyntet. Folk satt på benker rundt langbordene, mens skalder leste vers og fortalte om gudene. Den som hadde høyest rang, skålte for gudene og forfedrene. Vikingene drakk øl og mjød av drikkehorn som de sendte rundt. Når offerkvelden var på sitt mest livlige, hendte det at kongen eller jarlen belønnet de viktigste mennene sine med ringer eller andre verdifulle gaver. år 1016 Olav Haraldsson blir Norges konge og regjerer landet fram til Målet til Olav er å kristne hele landet igjen. De som ikke lar seg omvende frivillig, må velge mellom å bli drept eller døpt. Han bygger kirker og river ned hedenske gudebilder. 7

8 Forsker Thomas M. Gilbert borer ut beinpulver til DNA-analyse. FOTO: KULTUR- HISTORISK MUSEUM/MÅRTEN TEIGEN Graven til Gokstad-høvdingen har også blitt åpnet i høst. Knoklene til høvdingen forteller en historie om drap. TEKST: TERJE STENSTAD Like ved Sandefjord ligger Gokstadhaugen. Her ble en viking gravlagt i vikingtiden, funnet og gravd opp og gravd ned igjen for 79 år siden. I høst ble blykista med skjelettet til Gokstadhøvdingen gravd opp på nytt. Sverdhugg Professor Per Holck ved Universitetet i Oslo studerer for tiden knoklene til viking høvdingen. Han har allerede funnet ut at høvdingen ble brutalt drept. Rett før han døde, fikk han flere hugg fra et sverd eller en øks, sier Per Holck. Det er skader på knoklene som forteller historien. Muskelsykdom Per Holck arbeider fortsatt med skjelettet for å finne flere svar som kan fortelle om livet til vikingen. Undersøkelsene har avslørt at mannen var rundt 40 år da han ble drept. Han var en muskuløs og svært kraftig kar, sier Holck og fortsetter: Men han led av en sykdom som gjorde at muskulaturen og skjelettet vokser i masse, men ikke i styrke. Hendene og føttene var digre, det samme var nesen. år 1030 Olav Haraldsson kjemper på Stiklestad sammen med en hær på 3600 mann. Motstanderne har fire ganger så mange krigere, og Olavs hær taper allerede etter et par timer. Olav dør, men umiddelbart etter skjer det mystiske ting med liket hans. 8

9 VIKINGER TEMA Gokstadskipet I 1880 ble et gravskip gravd ut fra Gokstad haugen nær Sandefjord. Skipet er i dag utstilt i Vikingskipmuseet i Oslo. En høvding eller småkonge var gravlagt med skipet. Graven inneholdt også blant annet hester, seks hunder, tre båter, fem senger og en gigantisk kobbergryte. Gokstad-høvdingens grav ble åpnet i september Over: Hullet i beinet er fra prøvetaking av DNA. Lengst til venstre: Blykisten var kledd inn i et tøystykke. Under: Kisten hadde hull, men likevel var beina godt bevart. Beina er 1000 år gamle, men har ligget i blykisten de siste 79 årene. Øvrige bilder: Kisten åpnes, beina støvsuges og undersøkes. FOTO: KULTURHISTORISK MUSEUM/MÅRTEN TEIGEN & Per holck år 1031 Avdøde Olav Haraldsson utnevnes til helgenkonge Olav den hellige. I dag feirer vi olsok til minne om hans dødsdag 29. juli. år 1066 Slaget ved Stamford Bridge blir det siste vikingslaget på engelsk jord. Den engelske kongen viser hva han er god for, og knuser all motstand. Med en pil gjennom halsen dør kong Harald Hardråde, og vikingtiden er slutt. 9

10 ved Hanne S. Finstad Fossile oppdagelser Har du noen gang funnet en fossil? I så fall er du heldig. Bare en liten del av alle planter og dyr som har levd på jorda, ender opp som fossiler. De fleste råtner opp eller blir spist av andre. Forskere som forsker på fossiler, kalles for paleontologer. De kan reise til de mest øde steder for å grave ut nye fossiler. Det meste vi vet om livet i tidligere tider, er oppdaget ved å studere fossiler og andre spor etter liv i gamle bergarter. Selve organismene har jo vært forsvunnet i millioner av år. Her er noen aktiviteter du kan gjøre for å forstå mer om hvordan fossiler blir laget! «Fossil» av en svamp Noen fossiler dannes ved at vevet i en organisme blir dekket til og fylt med vann og mine raler. Gradvis blir organismen erstat tet med en forsteinet kopi av seg selv. Her er et eksperiment som etterlikner det som skjer. Svamp Bolle Slik gjør du 1 Form svampen ved hjelp av saksa slik at den likner et bein eller noe annet du vil ha forsteinet. 2 Kok opp 250 ml vann og rør inn epsomsalt til du ikke får rørt inn mer. Saks Engelsk salt, også kalt epsomsalt som består av magnesiumsulfat. Fås kjøpt på apotek. 3 Legg svampen i bollen og hell saltløsningen over Press luftbobler ut av svampen slik at den blir gjennomvåt. 5 La det hele stå i flere uker. Vær tålmodig! Når det hele har tørket inn, kjennes svampen nesten ut som stein. Akkurat som beinvev har også svampen hull i seg. Inni hullene har mineraler festet seg og dannet små krystaller mens vannet fordampet vekk. Noe liknende skjer når fossiler blir laget ved at et dyr blir dekket til. Sakte, men sikkert trekker vann med mineraler inn i alle hulrom i organismen, som ikke råtner vekk raskt. Beinvev inneholder mange slike hulrom. Her danner mineraler krystaller, som veldig sakte erstatter det opprinnelige beinvevet. Dermed får man en forsteinet kopi av beinet. forskerfabrikken: FOSSILE OPPDAGELSER nysgjerrigper , 15. årgang

11 «Fossilavtrykk» i sandstein En annen type fossiler oppstår når et dyr eller en plante blir omgitt av mudder eller leire som stivner rundt det. Da råtner kroppen opp, men etterlater et avtrykk av det som en gang var der. 3 Kok opp 250 ml vann. 4 Rør inn 20 spiseskjeer med epsom salt i vannet og hell vannet over sanden i kartongen. Slik gjør du 1 Del melkekartongen i to slik at bunnen er circa 15 cm lang. 7 I løpet av den neste timen bør du forsiktig helle av vann som samler seg på toppen. 8 Sett det hele vekk i flere måneder på et lunt sted. Riv så av kartongen når du tror det er tørt. Hvis «sand steinen» fortsatt er fuktig, la den stå og tørke med litt av kartongen revet vekk. 9 Har du fått sandstein? Kan du 5 Rør rundt slik at all sanden er godt fuktet. grave ut «fossilen» din? Finner du avtrykk av fossilen hvis du brekker sandsteinen opp? 6 Dytt noe ned i 2 Hell sand i et 5 10 cm høyt lag nede i kartongen. sanden som skal forestille din fossil. Sørg for at det er godt tildekket. Kanskje du må helle på litt mer sand? En melkekartong Fin sand Engelsk salt, også kalt epsomsalt, som består av magnesium sulfat Et skjell eller noe annet du vil lage et avtrykk av Fossilavtrykk i leire En tredje type fossiler er spor etterlatt av dyr eller planter på bakken, som for eksempel fotspor etter et menneske eller en dinosaur. De finnes i dag fordi leiren som noen tråkket i for mange millioner år siden, størknet og ble til stein. Du kan lage liknende avtrykk i leire eller plastilin. Kanskje du kan lage et kunstverk med vakre avtrykk etter levende organismer? nysgjerrigper , 15. årgang forskerfabrikken: FOSSILE OPPDAGELSER 11

12 lange på giftsla Øst i Asia lever en merkelig slange. Den elsker å spise padder, og spesielt en spesiell padde som forsyner den med gift! Er det greit at jeg spiser deg og samtidig stjeler giften din? I den oppsvulmede delen av nakken oppbevarer slangen giften den stjeler fra denne padden. FOTO: D. A. HUTCHINSON TEKST: TERJE STENSTAD FOTO: GV-PRESS Amerikanske forskere ved Old Dominion-universitetet har studert slangen Rhabdophis tigrinus. Men bare de slangene som lever i områder der det også fins en spesiell giftpadde, er selv giftige. Slanger som ikke har tilgang til giftpadden, er ufarlige. Når slangen spiser giftpadden, sørger den samtidig for å suge giften fra den. Giften hamstrer slangen i to gift kjertler i nakkeskinnet. Hvis rovfugler prøver å angripe, bruker slangen giften til å forsvare seg. Giften lammer nerver og hjertemuskelen hos offeret. Det er ikke uvanlig at insekter henter gift fra offeret sitt, men hos krypdyr er dette uvanlig. 12 SLANGE PÅ GIFTSLANG nysgjerrigper , 15. årgang

13 ng Forskerne undersøker en slange. FOTO: DEBORAH A. HUTCHINSON Forskerne henter væske fra nakkekjertelen til en ung slange av arten R. tigrinus. FOTO: AKIRA MOR Denne slangen har akkurat fortært en giftpadde! FOTO: ALAN H. SAVITZKY Mer om padder, slanger og giftige dyr på nysgjerrigper.no nysgjerrigper , 15. årgang SLANGE PÅ GIFTSLANG 13

14 med superkrefter Ingen er så slimete som slimålen. Den kan forvandle en bøtte vann til en ekkel, dissende guffe på sekunder. Hvem skulle tro at slimet fra slimålen egentlig er ganske spenstige saker? TEKST: KNUT VAN DER WEL Slimålen er en enkel skapning, men har levd på jorden lenger enn de fleste. I over 300 millioner år har den ligget på lur på bunnen av de store havdypene, med bare munnen stikkende opp av gjørma. Den centimeter lange slimprodusenten har forundret forskere i mange år. Når slimålen blir stresset eller redd, lager den nemlig utrolige mengder slim. Slimet kan kvele fisk som prøver å sette tennene i sleipingen. Hvordan greier slimålen å lage så mye slim? Celler med spenst Slim består vanligvis av et nett av slimceller som binder opp vann. Slik er det også med slimet fra slimålen. Men slimet fra ålen er tre ganger så tynt som annet slim. Det betyr at disse cellene klarer å binde opp mer vann enn andre slimceller. Canadiske forskere tror de har funnet ut hvorfor. Slimcellene kan nemlig strekkes, bøyes og klemmes i alle retninger, uten å miste formen. Det skyldes noen sterke tråder inne i cellen som fungerer som gummistrikker. Trådene ryker ikke når cellen blir strukket. I stedet trekker de cellen sammen igjen. Spensten gjør at slimet binder mer vann. Spiderman-stoff Forskerne trakk slimet ut i lange tråder for å måle styrken på slimcellene. Da endte de opp med tynne, supersterke tråder som lignet spindelvev. Forskerne tror at stoffet fra slimålen kan brukes til å lage et silketynt, superkraftig materiale som kan bli sterkere enn stål. Når slimålen blir stresset eller redd, lager den utrolige mengder slim. Forskerne tror at slimet kan brukes til å lage et silketynt, super kraftig materiale. FOTO: GV-PRESS 14 sleiping med superkrefter nysgjerrigper , 15. årgang

15 Legg den ene grønne bananen i en pose sammen med et modent eple Du trenger: 2 umodne bananer 1 eple 2 gjennomsiktige plastposer Den andre grønne bananen legges i den andre posen. Knytt begge posene sammen i toppen.

16 Gresshoppe som klør seg i hodet. FOTO: GV-PRESS

17

18 2 1 La det gå 2 5 dager. Bananen som legges sammen med eplet modner fortere enn bananen som ligger alene. Årsaken er at eplet utvikler gassen etylengass.

19 Nye spesialpriser i Årets Nysgjerrigper 2008 Som alltid deles det ut mange premier til elever og lærere som deltar i barnas forskningskonkurranse kroner deles ut i kontanter, og blant premiene er også rause opplevelsesturer og mange gaver. I tillegg til alle prisene Nysgjerrigper deler ut i konkurransen, har vi gode venner som gir 5000 kroner hver som spesialpriser til fem vitenskapelige prosjekter som deltar i konkurransen. Matematikkpris Deles ut av Matematikksenteret, som ønsker at barn og unge skal se det vakre i mate matikkens spennende verden og bli fascinert av sammenhenger, mønster og system som matematikken er bygd opp av. Mer om matematikkprisen på Teknologi- og designpris I år gis prisen av NITO. De ønsker å inspirere til økt interesse for teknologi- og real fag. Utfordringen er å komme fram til en idé, lage en skisse og designe en innretning som skal være til hjelp og nytte i en eller flere hverdagssituasjoner. Innretningen skal ha en funksjonell design, ha en tydelig hensikt og være mulig å lage. Les mer prisen på Helsepris Deles ut av Kreftforeningen. Risikoen for kreft minsker hvis vi spiser mer frukt og grønnsaker, er mer fysisk aktive, ikke røyker og ikke blir solbrent. Målet for forskningsprosjektene kan gjerne være å si noe om hvorfor det kan være vanskelig å følge disse rådene, og/eller hva som skal til for at flere følger dem. Les mer om helseprisen på under «Forebygging». Energipris Gis av Enova til Regnmakere som er levende opptatt av energi og miljø. Regnmakerne vil at vi skal bruke mindre energi, og at vi skal satse på fornybare energi kilder. Les mer om energiprisen på Naturfagpris Gis av Naturfagsenteret, som ønsker å inspirere til økt interesse for naturfag blant barn og unge. Prisen vil gå til et prosjekt som viser hvordan vi kan skaffe oss og ta i bruk naturfaglig kunnskap. Les mer om naturfagprisen på 1. mai er siste frist! Er dere allerede i gang med et forskningsprosjekt i klassen? Dere rekker fortsatt å være med i Årets Nysgjerrigper 2008 hvis dere starter nå. Alle forskerspirer i klasse kan delta. Se eksempler på prosjekter andre har lagd, og les mer om konkurransen på eller i nettverktøyet Frist for innsending er 1. mai. nysgjerrigper , 15. årgang ÅRETS NYSGJERRIGPER

20 Mount Everest, verdens høyeste fjell. FOTO: Shutterstock Farlige høyder Kvalme og hodepine er en del av hverdagen til en fjellklatrer. Men hvorfor blir noen mer syke enn andre, og hva er egentlig høydesyke? Norske forskere prøver å finne svar som kan bli nyttige for langt flere enn dem som søker høyden. TEKST: THOMAS KEILMAN Da skistjernen Vegard Ulvang skulle bestige fjellet Elbrus i 1992, var det bare så vidt han kom til toppen. Europas høyeste fjell tok nesten knekken på den topptrente mannen med OL- og VM-gull. Men han kom seg til toppen. Det gjorde derimot ikke andre garvede fjellfolk som Arne Næss jr. og Stein P. Aasheim. De måtte snu. Mindre oksygen Folk merker høydesyke fra 2500 meter over havet, sier Are Løset fra NTNU i Trondheim. Han forsker på hva som skjer i kroppen når den kommer opp i høyden. Han vet at jo høyere man kommer, desto lavere blir oksygentrykket i atmosfæren. Det blir rett og slett mindre oksygen å puste inn, forklarer han. Are har to ganger vært på fjellet Aconcagua i Sør-Amerika. I nesten 7000 meters høyde og ved hjelp av massevis av medisinsk utstyr undersøkte han og andre forskere hva som skjer med kroppen når oksygentrykket blir lavere og lavere. Gener avgjør? Det mystiske med Vegard Ulvangs tur til Elbrus var at to norske journalister som dekket reisen, kom seg til toppen. Hvem som ble syk, hadde ingenting med sprekhet eller alder å gjøre, virket det som. Vi kan ikke vite hvem som vil få problemer i høyden, forklarer Are. Forskerne fra NTNU ønsker derfor å lage en enkel test som de kan bruke til å finne ut hvem som vil oppleve å bli høydesyk. De leter blant annet etter et gen. Mennesker med dette genet får lettere høydesyke, tror forskerne. Ubehag og livsfare Det finnes tre hovedtyper høydesyke, forklarer forskeren. Den ene er akutt høydesyke. De fleste som beveger seg i høyden, vil oppleve å bli akutt høydesyk. Man blir kvalm, får hodepine og føler seg veldig slapp. Den går som oftest over hvis kroppen får tid til å tilpasse seg høyden ta det med ro og ikke bevege seg for fort opp. Hvis symptomene blir verre, kan det være et tegn på alvorlig høydesyke. Da er det bare en ting som gjelder: å komme seg ned så fort som mulig, 20 FARLIGE HØYDER nysgjerrigper , 15. årgang

21 Historiske høydepunkter År 30 f.kr.: Den kinesiske historien Ch ien Han Shu forteller om områdene «Store og Lille Hodepinefjell», og advarer mot å reise til dissse fjella. 1783: Den første ballongferden. De dristigste steg etter hvert helt opp til meters høyde. På flere av turene fikk mannskapet pusteproblemer, besvimte og mistet følelse i armer og bein. I noen tilfeller døde mannskapet. 1786: Den første bestigningen av Mont Blanc, Vest-Europas høyeste fjell. Klatrerne beskrev detaljerte symptomer på høydesyke. 1878: Den franske forskeren Paul Bert er først ute med forskning på høyde og høydesyke. Han gir ut en bok der han beviser at høydesyke kommer på grunn av lavt oksygentrykk. 1890: Første forskningsstasjon bygd på Mont Blanc på 4350 meters høyde. forteller Are. De to andre formene for høydesyke kan være livstruende. Det kan komme vann i lungene, såkalt lungeødem. Eller hjernen kan begynne å svelle opp (hjerneødem). Mennesker som utsettes for hjerneødem, er helt avhengige av hjelp. De er ofte forvirret og klarer ikke å gå. Kommer de seg ikke ned og blir behandlet i tide, er det fare for livet. Nyttig for andre Det kan bli færre dødsulykker i fjellene dersom forskerne i Trondheim klarer å forutse hvem som er mest utsatt for høydesyke. Men høydeforskningen er også til nytte for andre enn fjellklatrere. Romfarere, dykkere, nyfødte barn og folk med hjerte- og lungesykdommer kan være utsatt for at kroppen får for lite oksygen, forklarer Are. Forskergruppa ved NTNU på ekspedisjon til Aconcagua i Sør-Amerika. De undersøker hva som skjer med kroppen når oksygentrykket blir lavere og lavere. FOTO: NTNU 1898: Første undersøkelser av mennesker som lever i høyden i de søramerikanske Andesfjellene. Senere ble det også gjort undersøkelser på de tibetanske sherpaene, som man tror har levd i høyden i år. 1953: Verdens høyeste fjell, Mount Everest, besteget for første gang av Sir Edmund Hillary og Tenzing Norgay. 1985: Første norske ekspedisjon på Mount Everest. Blant ekspedisjonsmedlemmene var flere leger som gjorde undersøkelser og tok prøver av fjellklatrerne. 2003: Forskergruppen ved NTNU bestiger fjellet Aconcagua, og alle når toppen! De er først i Norge på forskning på høyde og høydesyke. Forts. neste side nysgjerrigper , 15. årgang FARLIGE HØYDER 21

22 22 PÅ AFRIKAS TAK nysgjerrigper , 15. årgang

23 På Afrikas tak Klokka er Hodet dunker, beina vil ikke høre etter. Jeg må puste dypt for hvert skritt jeg tar. Sola er i ferd med å gå opp. TEKST: THOMAS KEILMAN Pole pole, sier Omari, føreren vår. «Sakte skal du komme til toppen, må du gå sakte.» Omari vet hva han snakker om. Over 90 ganger har han vært på Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell på nesten 6000 meter. Helt til topps Kilimanjaro er ikke et vanskelig fjell å bestige. Det er ikke spesielt bratt, og du kan gå hele veien til toppen, uten å bruke hender eller klatreutstyr. Hvert år prøver mellom og mennesker å nå toppen. Omtrent halvparten klarer bragden. Fjellet tar noen få liv hvert år. De fleste må gi opp på grunn av høyden. Allerede på 3500 meters høyde er det ikke uvanlig at du blir kvalm, svimmel, får hodepine, sover dårlig og mister mat lysten. På toppen av Kilimanjaro er det bare halvparten så mye oksygen som du er vant til. Kom jeg til toppen? Ja, det gjorde jeg. Jeg tvang meg selv til å ta noen skikkelige magedrag, puste dypt og gå saktere enn jeg egentlig hadde lyst til. Endelig på toppunktet smiler Omari bredt. Hakuna matata, sier han «ikke noe problem». Det får han stå for. Jeg hadde nok problemer, må jeg ærlig talt innrømme FOTO: SHUTTERSTOCK Blomsten Impatiens kilimanjari vokser kun i regnskogen på Kilimanjaro. FOTO: CORBIS På vei opp Kilimanjaro. FOTO: THOMAS KEILMAN nysgjerrigper , 15. årgang PÅ AFRIKAS TAK 23

24 Nytt liv i sniglehuset Dersom ein er fødd døv, betyr det ikkje lenger at ein må leve eit liv i stillheit. Små born får no operert inn eit apparat i øyret som kan gje dei nesten normal høyrsel. TEKST: TROND RØDVIK I det indre øyret ligg sniglehuset. Her blir lydbølgjer gjorde om til elektriske signal som blir sende til hjernen. Eit friskt øyre har rundt flimmerhår i sniglehuset. Bølgjer av lyd får desse flimmerhåra til å røre på seg. Alt etter kva lyd ein høyrer, kjem ulike hår i rørsle. Rørslene skaper elektriske signal som høyrselsnerven fraktar til høyrselssenteret i hjernen. Der blir signala tolka, og vi oppfattar dei som lyd. Fødde døve Mange born som er fødde døve, har flimmerhår som ikkje fungerer. No finst det heldigvis håp! Ved Rikshospitalet i Oslo opererer kirurgane inn noko ein kallar for cochleaimplantat. Cochlea er rett og slett det engelske ordet for sniglehus. Radiomottakar På øyret blir det festa ein opptakar som tek opp talelyd. Lyden går så innom ein omformar som gjer han om til elektriske signal. Ei antenne på utsida av huda held seg fast ved hjelp av ein magnet frå innsida. Antenna sender så talesignala til ein radiomottakar innanfor huda. Nesten som ekte lyd Frå mottakaren går det ein leidning heilt inn i det inste øyret, i sniglehuset. Leidningen overfører elektriske signal til hørselsnerven på same måte som flimmerhåra i et friskt øyre. Hjernen vil så oppfatte dette som lyd. Vaksne som har mist høyrselen og fått operert inn eit implantat etterpå, seier at lyden er veldig lik slik dei huskar den ekte lyden. Tidleg ute Dei første leveåra utviklar høyrselssenteret i hjernen seg ved at det opp fattar lyd. Når born er seks sju år, sluttar denne utviklinga. Det er difor viktig at born som er fødde døve, får denne operasjonen så tidleg i livet som mogleg. Vil du vite meir om korleis øyret verkar? Besøk nettstaden nysgjerrigper.no og les artikkelen «Korleis verkar øyret?» 24 NYTT LIV I SNIGLEHUSET nysgjerrigper , 15. årgang

25 Eit friskt øyre har rundt flimmerhår i sniglehuset i det indre øyret. Bølgjer av lyd får desse flimmerhåra til å røre på seg. Rørslene skaper elektriske signal som hjernen tolkar som lyd. FOTO: GV-PRESS/SPL Håpefulle fuglar Flimmerhåra i sniglehuset hos menneske kan ikkje reparerast. No ser forskarar etter ei løysing ved å studere fuglar. TEKST: TROND RØDVIK Når fuglar blir utsette for ekstremt høg lyd, så skjer det same som hos menneske. Ein del av flimmerhåra inne i øyra døyr, og dei høyrer dårlegare. Men så skjer det rare: I løpet av nokre veker blir dei øydelagde håra erstatta av nye og friske flimmerhår. Fuglane høyrer like godt som før! Hundar har dobbelt så god høyrsel som menneske. Dei kan høyre frekvensar som er 2,5 gonger høgare enn det vi menneske høyrer. Om lag eitt av tusen barn er døve ved fødselen. I tillegg misser eitt av tusen barn høyrselen før det blir vakse. I snitt har 65-åringar mist 40 % av flimmerhåra i øyra. Stefan Heller er ein framståande forskar ved Stanford-universitetet i USA. Han har som mål å kurere høyrselen til døve mus innan fem år. Etterpå vil han gjere det same hos menneske. Korleis? Han vil transplantere stamceller inn i sniglehuset. Stamceller er spesielle celler i kroppen som har evna til å kunne lage andre typar celler. I sniglehuset kan stamceller lage nye hårceller. Dermed kan nye, friske flimmerhår vekse fram. Men vi snakkar nok om minst ti år før dette har skjedd. Ugla sin høyrsel er så presis at ho kan høyre og fange ei mus i stummande mørke. Hos fuglane blir øyde - lagde flimmerhår erstatta med nye. Det skjer ikkje hos menneske. FOTO: SHUTTERSTOCK nysgjerrigper , 15. årgang NYTT LIV I SNIGLEHUSET 25

26 Quiz VED TROND RØDVIK Veit du svaret? Vikingar 1 poeng: 1. Kva var namnet til Noregs første konge? 2 poeng: 2. Kva var det eigentlege namnet til Olav den Heilage? 3. Kva kalla vikingane offerfestane sine? 4. Kva var mark, øre og ertog? 3 poeng: 5. Kven var dronning Åsa mor til, og kva heitte sonesonen hennar? 6. I kva år fall Olav den Heilage i Slaget på Stiklestad? Litt av kvart 1 poeng: 1. I kva for eit norsk fylke håpar ein å finne gull? 2. Kva heiter cellene i kroppen som kan lage andre typar celler? 2 poeng: 3. Kor på menneskekroppen finn ein sniglehuset? 4. Ein meteor krasja i bakken ved Titicacasjøen. Kva for stoff gjorde menneska sjuke? 3 poeng: 5. Kvifor blir mange sjuke når dei prøver å nå toppen av høge fjell? 6. Kva type forsking hjelper selen Simon menneske med? Vanskelighetsgrad: Junior 8 4 Vanskelighetsgrad: Senior Sudoku VED Sudoku er nummer-hjernetrim og populært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no Litt av kvart 1. Finnmark 2. Stamceller 3. Lengst inne i det indre øyret 4. Arsenikk 5. Mange blir sjuke fordi lufta er tynn, dvs. at det er lite oksygen i lufta 6. Han hjelper til med klimaforsking Svar Vikingar 1. Harald Hårfagre 2. Olav Haraldsson 3. Blot 4. Tre ulike typar vektlodd som vikingane brukte 5. Halvdan Svarte og Harald Hårfagre 6. År quiz / sudoku nysgjerrigper , 15. årgang

27 OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Mia og Marius har tatt turen til Uni versitetets kulturhistoriske museum i Oslo. De blir tatt imot av to som arbeider der: Ingrid, som skal vise dem rundt i viking utstillingen, og Svein, som skal lære dem om veiing i vikingtiden. Vikingene brukte skålvekter når de veide gull- og sølvsmykker, sier Svein. Svein legger først et gullsmykket i den ene skåla. Så legger han noen vektlodd i den andre skåla. Når vektstanga står vannrett, er det like mye i begge skålene. Jeg har tatt med tre slags vektlodd som vikingene brukte, forklarer Svein. Det største kalte de mark, og det tilsvarer ca. 216 gram. Det nest største var øre, som var ca. 27 gram, og det minste var ertoger, som var ca. 9 gram. Siden du hadde tre av de nest største og to av de minste i vektskåla, så betyr vel det at gullsmykket veier 3 øre og 2 ertoger, sier Marius. Oppgave 1 a) Hvor mange ertoger er det i en øre? Og hvor mange ertoger er det i en mark? b) Bruk opplysningen til Marius til å finne ut hvor mye gullsmykket veier, målt i gram. Da kan dere litt om veiing, sier Ingrid. La dere forresten merke til det fine mønsteret i bunnen av vektskålene? Det ser ut som en blomst med seks blader inne i en sirkel. Vet dere hvordan man kan lage et slikt mønster? Jeg er ikke sikker, sier Mia, men siden det er en sirkel, kan man kanskje bruke en passer? Det er riktig, svarer Ingrid. Først tar dere en passer og tegner en sirkel. Behold den samme åpningen i passeren og sett passerspissen på sirkelperiferien og slå buer inne i sirkelen. Jeg har tatt med noen passere så dere kan prøve. Oppgave 2 Bruk en passer og tegn mønsteret som er inne i vektskåla (se figur). Nå går vi inn i utstillingen, sier Ingrid. Å ja, sier Marius, det blir kult. Hadde forresten vikingene noe å leke med? Ja da, de hadde blant annet terninger som de brukte til spill. Her skal dere se noen rare terninger som er over 1000 år gamle. De likner litt på våre terninger, men ser dere noe som er annerledes? Ja, sier Mia, terningene har ikke like store sider. Fire sider er like og har øyne, to sider er mindre og har ikke øyne. Riktig, sier Ingrid. Terningene skulle ikke lande på kortsidene, derfor var de uten øyne. Ja, og på de fire sidene med øyne er det 3, 4, 5 og 6, sier Marius. Oppgave 3 a) Hvor stor er sjansen for å slå en sekser med en slik terning? (Vi forutsetter at terningen aldri lander på kortsidene.) b) Hvis du slår to slike terninger, hvilken sum er den mest sann synlige å få? (Tips til 3b: Sett opp en tabell hvor det vannrett står hva du kan få på den ene terningen, og der det loddrett står hva du kan få på den andre terningen. Fyll deretter ut hele tabellen.) Løsninger på side 29. nysgjerrigper , 15. årgang matematiske utfordringer 27

28 VED TERJE STENSTAD Bortover: 1 Spor etter mennesker som har levd før oss 11 Oppfatter 12 Globalt idrettsarrangement 13 Skip kjent fra bibelhistorien 14 Julemat 15 Europeisk statsleder (etternavn) 17 Else Frantzen 18 Tallord 19 Skaperen 21 Storby i USA (forkortelse) 23 Gå 27 Organisasjon i Norge 29 Tallord 30 Drillen 32 Løgn 33 Minste byggekloss i naturen 34 Tidspunkt (forkortelse) 35 Militærbil 38 Ikke bevisst 39 Spiste 40 Uorden 41 Til å sitte på Nedover: 1 Fuktig snø 2 Fisken 3 Godteri 4 Trine Gullhav 5 Ikke elegante 6 To like 7 I større monn 8 I øyet 9 Svensk vitenskapsmann 10 Dyr 16 Udyr 20 Engasjert samtale mellom mange mennesker 22 Slå av 24 Vakker 25 Gjør uryddig 26 Ta over, vinne 28 Hovedstad 31 Plateselskap 35 Naken 36 Musikkstykke 37 På toget nysgjerrigper.no Fremtidsfilm Ny teknologi gjør det mulig både å redde og ødelegge mennesker og miljø. Filmen «På vei mot Robo Sapiens» gir deg et hint om hva som kan vente oss og hva voksne og barn tenker om dette. Du finner filmen under «Lek og Lær» i artikkelen «Filmsnutter fra Nysgjerrigper». Inspirasjon til forskning Har klassen din lyst til å være med i Årets Nysgjerrigper, uten å vite helt hva dere skal forske på? Klikk dere inn på «Nysgjerrigper-prosjekter» på forsiden og les hva tidligere finalister har forsket på. Dere finner flere avsluttede og påbegynte prosjekter på nysgjerrigpermetoden.no. Husk at læreren deres også kan få råd fra Nysgjerrigpers ressurslærere se lenke til «Ressurslærere» i boksen «Mest for voksne». 28 kryssord / nysgjerrigper.no nysgjerrigper , 15. årgang

29 Nysgjerrignøtta I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å tegne en satellitt. Her ser du tegningene til de fem vinnerne. Gå inn på «Spill og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger som er sendt inn til konkurransen. Tobias Grønli, klasse 7a, Brønnøysund barne- og ungdomsskole, Brønnøysund Nysgjerrignøtta 1/08 Lag en tegning fra forskningen på vikingtiden (se side 4 9) Send inn tegningen til: Nysgjerrigper Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo June Mari Antonsen, 11 år, Nabeita skole, Hamarvik Rina Sylanaj, klasse 6c, Nøkleby skole, Fredrikstad Du kan også skanne tegningen og sende den på e-post til Merk e-posten eller konvolutten: Nysgjerrignøtta 1-08 Husk å skrive navn, adresse, alder og skole på baksiden av tegningen. Frist: 15. mars. Fem vinnere får tegningen sin på trykk og får tilsendt spennende gaver fra Nysgjerrigper. Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen innenfor Nysgjerrigper-prosjektet. Oliver Orefellen, 8 år, Son skole, Son Kristine, 9 år, Son skole, Son K U L T U R M I N N 12 R E A G E R E R O L 14 A R K L R I B B M E R K E L S E F N I G U D L A S S P A S E R E N L O E N B O E U S A N T A T O M K L B E L T E B I 39 K O M A Å T R E R O T B E N E T L O K E L R Fasit Matematiske utfordringer (s. 27): Oppgave 1 a) Antall ertoger i en øre er 27/9 = 3; antall ertoger i en mark er 216/9 = 24 b) Gullsmykket veier 3 27 gram gram = 99 gram Oppgave 3 a) Siden terningen har fire sider den kan lande på, er sjansen 1/4 for å få en sekser b) Vi kaller terningene A og B og setter opp mulige øyne på de to terningene i en tabell. A B Fra tabellen ser vi at den summen som kan fås på flest måter, er ni. Dette kan vi få på fire måter utav i alt 16 mulige. Vi ser at det er mest sannsynlig å få ni, og at sannsynligheten for å få det er 4/16 = 1/4. nysgjerrigper , 15. årgang nysgjerrignøtta / løsninger 29

30 Wolof, fufulde og SMS TEKST: TROND RØDVIK Skriv du «koz» i norskboka eller «l8er» i engelskboka, vil mange lærarar grine på nasen. SMS-språk er ikkje alltid like populært. I ein del afrikanske land kan sms-ar mellom ungdommar redde lokale språk. Forskar Kristin Vold Lexander ved Universitetet i Oslo har forska på dette. Senegal var ein fransk koloni fram til Fransk vart innført som skriftspråk, sjølv om berre ein liten del av folket kunne snakke fransk. No er franskmennene for lengst borte, men ved skular og universitet skjer undervisninga framleis på fransk. På ein del landsbyskular lærer borna å skrive på lokale språk, men det blir ikkje sett på som «ordentleg» skule. Elevane her er frå fattige familiar, og utan opplæring i fransk kan dei ikkje skaffe seg ei skikkeleg utdanning seinare. Mobiltelefonen har derimot skapt endringar. No sender studentar sms-ar til kvarandre på mellom anna wolof og fufulde, som er dei to språka som flest snakkar i Senegal. På universiteta er det framleis fransk som er tingen, men ungdommar brukar oftare sitt eige språk i fritida. Kanskje får studentar lærebøker på sitt eige språk om nokre år, og då får kanskje fattige òg sjansen til å studere? ILL.: TOR SPONGA/BT skjelett av ett av de største rovdyrene som noensinne har levd. Den kalles pliosaurus, og levde i havet. Øgla var stor som en buss og med tenner svære som agurker. Høyere temperatur på Svalbard gjør det lettere å grave ut skjelettene. Det nye funnet ligger bare noen kilometer unna det forrige store pliosaurusfunnet. Knoklene er like store som på det forrige monsteret, forteller forsker Jørn H. Hurum, som leder utgravningene. Han slår fast at dette er en helt ny og ukjent art. Nytt monster på Svalbard TEKST: TERJE STENSTAD Knorringfjellet på Svalbard har flere monstre å by på: Nå har øgle graverne fra Universitetet i Oslo funnet enda ei kjempeøgle. Høsten 2006 fant de samme forskerne et komplett fossilt Forskerne vil ennå ikke røpe hvor stor monsterøgla er. Veldig snart, i månedsskiftet februar/mars, skal monsterøgla presenteres for publikum. Da har to studenter arbeidet i lang tid med å lime sammen superøgla. Følg med videre i dinosaurjakten på nysgjerrigper.no. Her kan du også lese om den forrige monsterøgla (søkeord: pliosaurus) og andre dinosaurer. 30 rundt omkring nysgjerrigper , 15. årgang

31 Giftbomben fra himmelen TEKST: TERJE STENSTAD Først observerte de en glødende, ballformet gjenstand med rykende hale på himmelen. Deretter hørte de et øredøvende brak og så småsteiner og leire fly gjennom lufta. Så ble de syke. I høst skapte en meteoritt stor forskrekkelse blant folk i en hel landsby ved innsjøen Titicaca i Andesfjellene i Peru. Synet og lyden av himmellegemet og lukten etterpå fikk innbyggerne til å frykte for livet. Meteoritten som smalt i bakken, etterlot seg et tre meter dypt og 13 meter bredt krater. Sammenstøtet med jorda fikk det til å sprute jord og stein i en radius på 250 meter. Like etter krasjlandingen ble hele landsbyen slått ut av kvalme og hodepine. Mange hadde vansker med å puste. Forskerne som har undersøkt meteoritten, forteller om en sjelden type meteoritt. Det voldsomme sammenstøtet har fått den til å smelte og frigjøre giftige gasser blant annet arsenikk. Nå gransker forskerne biter av meteoritten for å finne ut mer om hvorfor folk ble syke. FOTO: AFP/SCANPIX Skatten under kirkegulvet TEKST: THOMAS KEILMAN Arkeologene var helt i hundre da de før jul fant deler av en runestein i Rogaland. Funnet ble gjort under gulvet i Hausken kirke i Rennesøy. Steinen er del av en gravstein som er beskrevet i gamle skriv fra 1639 og Siden har runesteinen vært forsvunnet. En runestein er en stor stein med runeinnskrifter. Runer er et skriftspråk som blant annet ble brukt av vikingene. Det ferske funnet gleder forskerne ekstra mye. Ikke bare fordi de sjelden gjør et slikt funn, men nå kunne de endelig tyde hva som sto skrevet på gravsteinen som den var en del av. Forskerne satte sammen tekstene de hadde fra før, og skriften på runesteinen. Da kunne de lese at «Åsolv på Hellands sjelemessedag er 4 netter etter Hallvardsmesse». Teksten betyr at Åsolv, som bodde på gården Helland rett ved kirken, døde 19. mai. I middelalderen var Hallvardsmessen 15. mai, og Åsolv døde fire dager etter dette... Nå håper forskerne at de også finner igjen den tapte delen av gravsteinen. FOTO: TERJE TVEIT/ARKEOLOGISK MUSEUM I STAVANGER nysgjerrigper , 15. årgang rundt omkring 31

32 Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo BEconomique Dypdykk i Golfstrømmen FOTO: PER EIDE/SAMFOTO/POLARÅRET Hils på Simon! Han er en to og en halv meter lang klappmyss som veier nesten 300 kilo. Han har akkurat fått seg jobb som forskningsassistent. TEKST: KNUT VAN DER WEL Klappmyssen er en selart som ferdes over hele Nord-Atlanteren. Livretten er blekksprut, og de dykker gjerne over en kilometer ned i det iskalde vannet for å få fatt i godsakene. Fordi Simon dykker så dypt, er han den perfekte assistent for klimaforskere. Motor av is Utenfor kysten av Nord-Europa går den mektige Golfstrømmen. Den frakter oppvarmet sjøvann nordover i Atlanterhavet. Slik får vi et behagelig klima her nord. Men hvor blir alt vannet av? Når Golfstrømmen nærmer seg Nordpolen, kjøler isen ned det salte vannet sørfra. På grunn av alt saltet blir vannet tyngre og synker ned mot bunnen av Atlanterhavet. Der starter det nedkjølte vannet reisen tilbake mot sørlige breddegrader. På den måten trekkes stadig mer varmt sjøvann nordover langs havoverflaten, mens kaldt vann strømmer motsatt vei nede i dypet. Golfstrømmen er altså et kretsløp av vann, med den arktiske isen som «motor». Satellitt-overvåkning Det forskerne lurer på, er hva som skjer med Golfstrømmen når isen i Arktis smelter. Derfor har de festet små måleapparater på Simon og et titalls andre seler. Mens Simon svømmer omkring i Nord-Atlanteren og dykker etter blekksprut, sender måleapparatet informasjon til forskerne via satellitt. Slik kan forskerne følge med på hvordan Simon har det, og hvordan det står til med Golfstrømmen. Nysgjerrigper er en jubileumsutgave for å feire at bladet fyller 15 år. Vi byr på glimt fra vitenskapens verden de siste 15 årene og et utvalg av våre aller beste artikler gjennom årene. Les om den geniale strekkoden, nanotekno logiens muligheter, imponerende spiraler i naturen og mye mer. Bladet mottar du i månedsskiftet april/mai.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser!

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser! Bli med på barnas forskningskonkuranse premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker Årsplan i naturfag for 6.årssteg 2010-2011 LÆREBOK: Yggdrasil 6 (Aschehoug forlag) Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar 36 37 38 39 I barskog en Planleggje og

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

BORGNY Flukten fra flammene

BORGNY Flukten fra flammene Borgny er ei lita jente som opplever mye rart. Hun tenker veldig mye og har ganske mange rare tanker. Hun kan også snakke med vinden, men det er det ingen som vet. Hun er snartenkt og finner ofte en løsning

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer