Actis-notat 1:2015. Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Actis-notat 1:2015. Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?"

Transkript

1 Actis-notat 1:2015 Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?

2 Innhold Sammendrag...1 Historikk...3 Legemiddelassistert rehabilitering...5 Heroinassistert behandling internasjonale erfaringer...7 Norsk debatt om heroin...9 Konsensusrapporten om heroinassistert behandling Brukernes og brukerorganisasjonenes synspunkter Ny aktualitet Etiske spørsmål knyttet til heroinutdeling Utfordringene i dagens ruspolitikk sett fra ulike ståsted Heroinutdeling som en utstrakt hånd Er det heroin som skal gi mennesker et verdig og godt liv? Broren min ville aldri kommet seg ut av misbruket hvis han fikk heroin Diskusjonen om heroinassistert behandling er en avsporing Alt bør prøves Vi må legge bedre til rette for at rusmisbrukere skal lykkes Actis mener Litteraturliste... 39

3 Sammendrag Det har flere ganger blitt foreslått å innføre heroinassistert behandling (HAB) i Norge, og spørsmålet aktualiseres stadig. Arbeiderpartiets helsepolitiske utvalg kom nylig med et forslag til ny helsepolitikk for partiet. Et flertall i utvalget anbefaler å utvide dagens tilbud til personer med rusmiddelavhengighet til å inkludere heroinassistert behandling. Diskusjonen om heroinassistert behandling foregår også i flere partier. Venstre har programfestet et ønske om å innføre HAB i partiprogrammet og fremmet et representantforslag i Også SV fremmet et representantforslag om HAB i mars Heroinassistert behandling er i noen få land et etablert tilbud til personer med langvarig heroinavhengighet. Det er et tilbud om å erstatte illegal gateheroin med legal, medisinsk fremstilt heroin. Formålet er å sette pasienten i stand til å redusere, eller helst slutte med, bruken av illegal heroin. Det er også et mål å sette pasienten i stand til å redusere bruken av andre vanedannende stoffer, og komme i posisjon til å kunne ta i mot hjelp. Brukeren skal få bedre psykisk og fysisk helse, et bedre forhold til familien og bli i stand til å leve et mer stabilt og sunnere liv. I tillegg skal kriminaliteten reduseres og færre skal falle ut av behandlingsløpet (EMDCCA 2012). Ønsket om å hjelpe «de svakeste» er ofte begrunnelsen for å åpne for heroinassistert behandling. Da debatten virkelig satte fart i Norge i 2008, var det som resultat av at daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) tok til orde for at Norge burde vurdere substitusjonsbehandling med heroin for «de mest forkomne stoffmisbrukerne som ikke vil, eller klarer, å slutte med narkotika». Det er ingen tvil om at det til en hver tid finnes mennesker i Norge som lever svært vanskelige liv som følge av tung narkotikaavhengighet. Det er likevel et spørsmål om gruppen som ikke finner seg til rette i annen legemiddelassistert rehabilitering (LARprogrammet), vil klare å følge et program som egentlig vil stille enda høyere krav til pasienten med tanke på oppmøtefrekvens og kontroll. Fra internasjonal forskning om heroinassistert behandling ser vi at «de mest forkomne» faktisk ikke tilbys denne behandlingsformen, fordi den regnes som for krevende for dem. Tilhengerne av heroinassistert behandling vil ha verdighet for de svakeste og tar til orde for en «mer human narkotikapolitikk». Det er utfordrende for diskusjonen at dette skaper et inntrykk av at det å være skeptisk til heroinassistert behandling innebærer å være inhuman, eller ikke ønske et bedre liv for de svakeste. Actis Rusfeltets samarbeidsorgan tror verdighet skapes gjennom andre tiltak enn å dele ut heroin som medisin: De svakeste 1

4 trenger bedre lavterskeltiltak, skadereduserende tiltak og mer individuell oppfølging innenfor det eksisterende LAR-programmet. I dette notatet trekker vi frem noen av dilemmaene i spørsmålet om heroinassistert behandling, og ser på hovedlinjene i debatten. Notatets midtdel inneholder intervjuer med seks mennesker som har ulik tilnærming til de vanskelige spørsmålene. Vi møter Ola Jøsendal, som var leder for Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus da avdelingen ville søke om å starte et forskningsprosjekt med heroinassistert behandling i 2013/2014, Asbjørn Larsen, LAR-pasient og ansatt i RIO, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon i Tromsø, Kirsten Frigstad, som er daglig leder ved Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud 24SJU, Rita Nilsen, daglig leder av stiftelsen Retretten, Anlov Mathiesen, styreleder for Føniks Ruspolitisk tenketank og Kristin Oudmayer, pårørende til en tung rusmisbruker. De har alle en nær kjennskap til de tyngste brukerne, gjennom ulike behandlerroller, som pårørende eller med egenerfaringer fra bruk av narkotika. Håpet er å få frem nyansene i spørsmålet om det er riktig å tilby heroin som medisin. Heroinassistert behandling byr på mange etiske utfordringer, er ressurskrevende og vil etter det vi har sett av internasjonale erfaringer ha begrenset nytte ut over annen substitusjonsbehandling. Mye tyder på at tiltaket egentlig ikke når de mest utsatte brukerne. Actis Rusfeltets samarbeidsorgan mener derfor det er mange andre utfordringer som bør løses og tiltak som bør iverksettes, før man prioriterer heroinassistert behandling. Actis vil gjerne takke alle som på ulikt vis har hjulpet oss i arbeidet med dette notatet. En særlig takk til de seks som har stilt opp i intervjudelen av notatet, men også til Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Sten Magne Berglund i Blå Kors og Helge Waal, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo. Oslo, mars 2015 Actis Rusfeltets samarbeidsorgan 2

5 Historikk Heroin ble fremstilt for første gang i 1874, i et forsøk på å produsere en ikkeavhengighetsskapende erstatning for opium og morfin. Heroin fremstilles fra opiumsvalmuen, en plante som var kjent allerede for mer enn 6000 år siden. Man mener at planten stammer fra Midtøsten. Egypterne var trolig de første som oppdaget opiumens virkninger. Grekerne brukte opium som et nytelses- og rekreasjonsmiddel, men også som et vidundermiddel mot alt fra slangebitt, astma og forkjølelse, til urinveisinfeksjon, kolikk, dårlig hørsel og epilepsi. Fra Midtøsten spredte opiumsvalmuen seg gradvis Opioider sørøstover til India rundt år Britene, som drev Opioider er en samlebetegnelse en utstrakt handelsvirksomhet med Kina, begynte å på en rekke forskjellige stoffer som enten kommer fra selge opium til Kina i bytte med te, silke og edle opiumsvalmuen (Pataver metaller. Midt på 1800-tallet ble det anslått at somniferum), eller som har en tilsvarende virkning. Disse flere titalls millioner av Kinas befolkning brukte stoffene virker dempende på opium. Her ble hovedsakelig opiumspiper brukt som sentralnervesystemet og har en smertestillende effekt. inntaksmetode. Opium kom etter hvert også til Eksempler på naturlige opioider Europa, men fikk liten anvendelse bortsett fra i er morfin og kodein, mens heroin regnes som halvsyntetisk. mindre miljøer i de store byene. Metadon, petidin og fentanyl er syntetisk fremstilte opioider. I 1803 ble morfin fremstilt fra opium, og middelet ble brukt i medisinsk sammenheng. Det kjemiske navnet på heroin er diacetylmorfin, noe som viser det nære slektskapet til morfin. Heroin var tross intensjonene også sterkt avhengighetsskapende. Utover 1900-tallet intensiverte produsentlandene i Asia dyrkingen av opium og startet produksjon av heroin til et økende marked i vesten. Stoffet fikk på tallet fotfeste i store ungdomsgrupper, og bruken utviklet seg gjennom og 90-tallet til å bli et alvorlig misbruksproblem. I Norge ble heroin første gang beslaglagt i 1976 (Øiseth, Kjeldsen og Sundvoll 2008). I dag er det et relativt utbredt illegalt rusmiddel, selv om andelen som har prøvd heroin er lavere enn for en del andre stoffer som cannabis, kokain, amfetamin og ecstasy. Anslagsvis er det mellom 6600 og problembrukere som røyker eller injiserer heroin her i landet. I tillegg kommer sporadiske brukere og eksperimentbrukere (Lund, Bretteville- Jensen, Skretting, Rise, Nordlund og Amundsen 2010). Tallet har vært noe synkende som følge av etableringen av substitusjonsbehandling i Norge (LAR). 3

6 Heroin demper smerter og hoste, i tillegg til å gi Fra valmuen respirasjonshemning og eufori (rus). Heroin som Det skal opiumsvalmuer injiseres gir meget raskt effekt i hjernen, raskere til for å produsere 100 gram heroin. En gjennomsnittlig enn andre opioider inntatt på samme måte. brukerdose av heroin er på ca. Ruseffekten vil komme nesten umiddelbart. Heroin 10 mg. Etter hvert som man utvikler toleranse for stoffet, som røykes eller sniffes virker også raskt, men vil doseringen måtte økes for langsommere enn ved injeksjon. Heroin har kort at samme effekt skal oppnås. Det er rapportert om virketid, vanligvis bare få timer. Etter det vil det enkeltinntak på 500 mg heroin i kunne oppleves behov for nytt inntak. Intens noen tilfeller. rusopplevelse som har sammenheng med den raske virkningen, er sannsynligvis årsaken til at heroin er spesielt ettertraktet som rusmiddel. Man kan bli fysisk avhengig av heroin, på samme måte som man kan bli avhengig av tobakk, alkohol og en del medikamenter. Forskning viser at om lag hver fjerde av dem som prøver heroin blir daglige brukere. Betydelig færre blir daglige brukere over flere år (Fekjær 2009). Andelen er i stor grad avhengig av miljøfaktorer som tilgang til stoff og omgang med brukere. Overgangen fra å begynne som sporadisk bruker til å bli problembruker kan være relativt kort. Norske data viser at det for mange går fra ett til to år (Bretteville-Jensen 2005). Virkestoffene i rusmidler, som gjør at den som vil ruse seg trenger stadig mer for å oppnå rus, gir avvenningsplager også kjent som abstinenser. De tyngste alkoholikerne kan oppleve skjelvninger når de ikke får alkohol. Opioider (som heroin) har fellestrekk med alkohol, mens ulike typer amfetamin og kokain følger et annet mønster. Avvenningsplagene fra heroin sammenliknes ofte med influensa (Fekjær 2009). De kommer til uttrykk som svette, muskelsmerter, frysninger, magekramper, kvalme, diaré, hodepine og søvnvansker. Enkelte heroinister avstår frivillig fra stoffet i Opium utvinnes fra saften fra de umodne perioder for å senke sin egen toleranse og slik frøkapslene til valmuen papaver somniferum redusere kostnadene ved rusbruken. De aller fleste avvenninger fra heroin skjer altså uten hjelp og bistand fra medisinsk personale. Den fysiske avhengigheten forsvinner etter kort tid uten stoffet, og er ingen permanent tilstand. De umiddelbare abstinensplagene reduseres over én til tre uker, men 4

7 nervesystemet får omfattende nevroplastiske endringer som delvis er forankret i arvestoffet. Disse endringene er derfor mer langvarige. Forsker Anne Line Bretteville- Jensen har kommet frem til at antallet dager en sprøytemisbruker injiserer heroin per måned i snitt er 26,4 (Bretteville-Jensen og Amundsen 2009). Sett over flere år kan antall årlige bruksdager ligge nærmere 200 enn 365 i snitt. En forklaring kan være at kroppen trenger pauser hvis den skal overleve misbruket. Den viktigste grunnen til stoffrie dager er nok likevel skiftende tilgang til heroin, pengemangel eller ulike andre hindringer for stoffbruk. Legemiddelassistert rehabilitering Behandling av heroinavhengighet har i Norge tradisjonelt vært basert på sosialfaglige prinsipper, hvor individuelle motivasjonssamtaler, gruppeterapi, nettverksarbeid etc. har vært behandlingsformen. Opioidavhengighet anses i dag i større grad som en lidelse som også kan behandles medikamentelt. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble etablert som et forsøk fra 1994 til 1997, og ble vedtatt som et landsdekkende tilbud i I dag er LAR den dominerende behandlingsformen. Ved utgangen av 2013 var om lag 7000 pasienter inne i slik behandling (SERAF 2014): Figur 1: Antall i behandling i LAR i Norge pr Øst Sør Vest Midt-Norge Nord-Norge Hele landet Kilde: SERAF

8 I LAR får opioidavhengige mennesker tilbud om substitusjonsbehandling med preparater som har mer langvarig effekt og mindre ruseffekt enn heroin. For mange fører dette til en betydelig høyere livskvalitet hvor de blant annet slipper å leve i kriminelle miljøer. LARklientene er fortsatt opioidavhengige, men bruken er nøye kontrollert, den skal doseres på en måte som ikke gir rusopplevelse. For mange gir LAR-behandlingen en mulighet til å leve et mer normalt liv. Undersøkelser viser at ganske mange LAR-pasienter bruker ulike rusmidler ved siden av LAR-preparatene. Siste SERAF-evaluering viser at om lag 38 prosent av LAR-pasientene hadde en regelmessig bruk av andre rusmidler siste 30 dager. 12 prosent rapporterte om enkeltepisoder, mens 41 prosent var helt rusmiddelfri (SERAF 2014). Den første nasjonale brukerundersøkelsen, LAR-preparater i Norge gjennomført av organisasjonen prolar (2014), viser at mange har det bra i og med LAR. Undersøkelsen hadde en relativt lav svarprosent (16,8). Men av dem som svarte, rapporterte 77 prosent at de var enig eller delvis enig i at LARbehandlingen har gitt dem mulighet til et bedre liv. Langt over halvparten formidler at de er fornøyd med hjelpen de får og at de føler seg godt ivaretatt. Fra resultatene fremkommer det også Opioidpreparater som forskrives innen LAR er metadon, buprenorfin, subutex og suboxone. Det er også vært gjort forsøk med naltreksonimplantat. Naltrekson blokkerer for virkningen av heroin og andre opioider (opioidantagonist), og er lansert i flere sammenhenger som viktig klinisk virkemiddel (Bachs og Waal 2003). enkelte utfordringer: LAR er et tidsuavgrenset tilbud. 40 prosent av respondentene i brukerundersøkelsen svarte imidlertid at de ikke ser LAR som en livslang behandling. Dette illustrerer en kløft mellom brukernes forventninger til behandlingen og praksis, eller at mange i LAR mer eller mindre aktivt ønsker å slutte. Selv om de fleste pasienter har nytte av substitusjonspreparater, finnes det en gruppe heroinavhengige som av ulike grunner ikke får det til. En studie av LAR-pasienter ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, viste at én av fem av dem som startet LAR-behandling i perioden , avbrøt behandlingen. Majoriteten av dem som gikk ut av LAR, levde i perioder med ukontrollert rusmiddelbruk og høy risiko for død. Mange begynte i LAR igjen. Om lag 10 prosent av dem som ble utskrevet, levde stabilt rusfritt uten LAR-medisin i observasjonstiden (Clausen, Åsland og Kristensen 2014). 6

9 Heroinassistert behandling internasjonale erfaringer Sveits var på midten av 1990-tallet først ute med å gi heroinavhengige et alternativ til å kjøpe ulovlig fremstilt stoff på gata. De fikk tilbud om å møte opp til bemannede klinikker for å få medisinsk, legalt fremstilt heroin til injisering i kontrollerte former. I Storbritannia har heroin vært et lovlig legemiddel, men først de senere år er heroinassistert behandling systematisert. De seneste årene har også Danmark, Tyskland og Nederland tatt i bruk dette tiltaket. Canada og Spania tillater heroinassistert behandling bare dersom det blir gitt i sammenheng med forskning. Målsettingen med behandlingen har variert fra land til land, og har også endret seg noe over tid. En hovedmålsetting da herointiltakene startet i Tyskland, Sveits og Storbritannia var å redusere kriminalitet knyttet til rusmisbruk. Senere har disse, og andre nystartede tiltak i andre land, fått en noe mer helserettet og Kost nytte? sosialfaglig profil. Økonomiske beregninger utført i Sveits, Tyskland og Nederland Rundt av Europas 1,3 millioner tunge konkluderer med at kostnadene rusmisbrukere får i dag behandling med for heroinassistert behandling ligger på mellom euro og substitusjonsmedisin som metadon eller subutex euro per pasient per år. (EMCDDA 2012). Rekrutteringen inn til heroinbruk, Dette er betydelig høyere enn kostnadene for og også behandling for slik avhengighet, ser ut til metadonbehandling, som har en å minske (EMCDDA 2014). Men én gruppe faller prislapp på mellom 1600 euro og 3500 euro per pasient per år. De gang på gang ut av behandlingsoppleggene. Funn høye kostnadene for heroin blir fra internasjonale studier tyder på at kontrollert ifølge en rapport fra EMCDDA (2012) imidlertid kompensert for utdeling av medisinsk heroin kan være effektivt sammenlignet med metadon, for disse som man ikke har klart å hjelpe ut av ved innsparinger på andre samfunnsområder, som utgifter rusbruk på annen måte, heter det i EMCDDArapporten fra til rettergang og fengselsstraff Organisasjonen The Cochrane collaboration, med en av verdens mest anerkjente medisinske databaser, skriver på sine nettsider 1 at de har som ambisjon «å hjelpe folk å treffe informerte beslutninger om helsetiltak ved å utarbeide, oppdatere og fremme tilgang til systematiske oversikter om effekten av helsetjenester». Den første Cochranegjennomgangen av alle studier av heroinforskrivning (Cochrane 2005) viste ingen forskjeller mellom metadonforskrivning og heroinforskrivning hva gjaldt helsemessige forhold, retensjon i behandlingsprogram (hvor lenge man står i behandling), eller andre mål. Den nyeste metastudien, også utført av The Cochrane collaboration (2011), hadde også med de 1 7

10 nyeste studiene fra Storbritannia og Canada rapporten finner positive resultater med tanke på retensjon og bruk av illegal heroin, men heller ikke her er det klare signifikante funn på reduksjon av annen kriminalitet, dødelighet eller sosial fungering. Den finner også signifikant flere bivirkninger ved heroinbehandling enn ved metadon. Dette får forfatterne til konkludere med: «considering the higher rate of serious adverse events, the eventual risk-benefit balance of heroin prescription should be carefully evaluated before its implementation og at the open question is whether it is advisable to allocate patients to the provision of more expensive medications instead of trying to address more effectively the identified health and social predictors of non-compliance and relapse». (Cochrane 2011:15). I august 2013 kom en evalueringsrapport av det danske forsøket med heroinassistert behandling som ble igangsatt i 2010 (Sundhetsstyrelsen 2013). Sundhetsstyrelsen påpeker at resultatene må tas med forbehold, fordi studien har relativt få deltakere og data ikke alltid ble samlet inn på de planlagte tidspunktene. For eksempel er over halvparten av skjemaene som skulle fange opp pasientenes helsetilstand ved innskriving, fylt ut et stykke ut i behandlingsforløpet. «Selvom datakvaliteten ikke er optimal, især med henblik på ændringer over tid, kan der dog alligevel siges en del om ordningens effekt», heter det i rapporten. Til tross for forbeholdene er konklusjonen i rapporten at «ordningen har været en succes»: Den har bedret livet til rusmisbrukerne, senket kriminaliteten og redusert risikoatferden deres. Frafallet fra denne typen behandling rapporteres å være like stor som ved annen substitusjonsbehandling. De som bodde i geografisk nærhet til HAB-senteret, hadde størst sannsynlighet for å lykkes med gjennomføringen. Den danske undersøkelsen viser også at de som faller ut, stort sett er de mest belastede, og at den egenvurderte helsen er blitt dårligere gjennom undersøkelsesperioden. Det danske heroinprogrammet Danmark har organisert heroinassistert behandling i fem byer. Pasientene får utdelt heroin for injisering på klinikken to ganger om dagen, og får i tillegg utdelt metadon som skal inntas på kvelden for å dempe abstinens om natten. De første klinikkene åpnet i april Det er gjennomført én kvalitativ undersøkelse blant heroinpasientene i Danmark etter at ordningen ble innført (Johansen 2013). Der kommer det frem at en del av pasientene opplever en forbedret hverdag, og at de mener heroinforskrivningen er avgjørende for forbedringen de opplever. Behandlingen gir dem håp og forventninger, og en opplevelse av å komme nærmere en slags normalitet. Sammenlignet med metadonbruk, oppleves det som om heroinen gir færre bivirkninger og som et lettere stoff å avvennes til full medikamentfrihet fra. Brukerne opplever at de får tid til å komme seg, psykisk og fysisk. 8

11 Det står i kontrast til det som kommer frem i den kvantitative undersøkelsen, hvor selvopplevd helsetilstand ikke forbedres. Noen av brukerne opplever systemet, med overvåket injisering, kontrollert heroin og hyppige oppmøter, som belastende. Flere mener også at det ville vært en fordel med tre doser heroin daglig i stedet for to, i tillegg til metadon for å forebygge abstinenser om natten. En artikkel i British Journal of Psychiatry (Byford, Barrett, Metrebian, Groshkove, Cary, Charles, Lintzeris og Strang 2013) konkluder med at det kan være mer kostnadseffektivt å behandle rusmisbrukere med heroin enn med metadon til tross for at selve behandlingen er dyrere. Studien viser at de som får heroin begår færre lovbrudd enn før, noe som gir en økonomisk besparelse for samfunnet. Forskerne tar imidlertid betydelig forbehold, fordi studien var relativt kortvarig. Men også EUs narkotikabyrå EMCDDA (2012) peker på en slik positiv økonomisk sammenheng. Resultatet av slike studier vil imidlertid være svært avhengig av utvalget som er rekruttert til behandlingen. En fersk gjennomgang av det britiske substitusjonsbehandlingsprogrammet, RIOTT, finner derimot ingen klar fordel av heroin fremfor metadon da de så på annen narkotikabruk, kriminalitet, fysisk og mental helse innenfor den undersøkte perioden: «Supervised injectable heroin treatment and supervised injectable methadone treatment showed no clearly identified benefit over optimized oral methadone in terms of wider drug use, crime, physical and mental health within a 6-month period, despite reducing street heroin use to a greater extent. However, all interventions were associated with improvements in these outcomes.» (Metrebian, Groshkova, Hellier, Charles, Martin, Forzisi, Lintzeris, Zador, Williams, Carnwath, Mayet, Strang 2014) Norsk debatt om heroin I mars 2009 oppnevnte regjeringen Stoltenberg II et utvalg ledet av Thorvald Stoltenberg. Utvalget fikk i oppdrag å foreslå bedre hjelpetiltak til de mest utsatte rusmisbrukerne og å vurdere om heroinassistert behandling burde inngå i tilbudet til denne gruppen. I utvalgets rapport (Stoltenbergutvalget 2010) blir HAB diskutert. Premissene for diskusjonen er om behandlingsformen vil gi de tyngst belastede et bedre liv, eller om det først og fremst er bedre behandling og oppfølging som skal til. Trenger vi flere medisiner, eller bør all innsats rettes mot å styrke behandlings- og oppfølgingstiltakene? Mens samtlige av utvalgets ni medlemmer var enige i 21 av de 22 fremlagte forslagene om forebygging og behandling, var utvalget delt i spørsmålet om heroinassistert behandling. Et flertall av medlemmene vurderte erfaringene fra andre land som positive, og ønsket å igangsette et tidsbegrenset forsøksprosjekt her til lands. Mindretallet mente at langtkomne opioidmisbrukere ikke først og fremst trenger et nytt medikament, men bedre oppfølging. 9

12 De fryktet at debatten om heroin ville ta oppmerksomheten vekk fra behovet for langsiktig behandling og rehabilitering. Rapporten fra Stoltenbergutvalget ble sendt ut på høring til en rekke organisasjoner og instanser. Meningene om HAB var delte, men flertallet stilte seg negative. Behandlings- og forskningsfeltet uttrykte eksempelvis stor grad av skepsis og viste til at en heller burde bruke ressurser på å bedre kvaliteten i den eksisterende substitusjonsbehandlingen. All den tid heroinassistert behandling på grunn av stoffets korte virketid krever fast oppmøte minst to ganger i døgnet, ble det stilt spørsmål ved om en vil kunne nå den mest utsatte gruppen. I tradisjonell substitusjonsbehandling benyttes medikamenter med lengre virketid, slik at utdelingen kan skje daglig, eller ved at pasienten selv oppbevarer medisin for noen dagers bruk. Det vil ikke kunne gjøres ved heroinutdeling. Konsensusrapporten om heroinassistert behandling Som del av den pågående debatten om heroinassistert behandling, arrangerte Forskningsrådet i 2011 en konsensuskonferanse om temaet, og utarbeidet i ettertid en egen rapport under ledelse av professor Sverre Nesvåg. Konsensuskonferansen behandlet spørsmålet om HAB kan være nyttig og kostnadseffektivt for å få personer med alvorlig heroinavhengighet til å slutte med illegal heroin og å komme i en posisjon for å motta hjelp, slik at de kan leve et mer stabilt og sunnere liv. Konferansen drøftet også hvem som kunne inngå i en eventuell målgruppe og hvilke vilkår som skulle knyttes til behandlingen. Et bredt sammensatt panel, hvor også brukerne var representert, sto bak rapporten, som i hovedsak bygger på materiale og innlegg fra konsensuskonferansen. Rapporten tar for seg etiske, juridiske og kostnadsmessige implikasjoner av å åpne for HAB. Panelet konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget for å innføre heroinassistert behandling i Norge er svakt. Det ble ansett at internasjonale erfaringer med HAB bare er «beskjedent bedre enn effektene av annen substitusjonsbehandling» (med metadon eller buprenorfin). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomgikk forskningen på feltet i 2011 (Dalsbø, Håvelsrud, Harboe, Reinar, Mørland og Jamtvedt 20144). Her konkluderte man blant annet med at det ikke er påvist signifikant forskjell mellom pasienter som får metadon og pasienter som får heroin når det gjelder dødelighet. Internasjonale studier viser også stort frafall fra heroinassistert behandling i løpet av få år. Det er indikasjoner på at frafallet er størst blant pasienter med svakt nettverk, dårlig helse og svak sosial fungering (Forskningsrådet 2011). 10

13 Mye tyder derfor på at effektene av HAB er svakest for den delen av målgruppen som har størst behov for et alternativt eller utvidet tilbud til substitusjonsbehandling. Dessuten ser vi at store deler denne gruppen ikke er inkludert i de internasjonale forsøkene med slik behandling. Gravide, heroinbrukere som har hatt avbrudd i bruk av heroin siste 12 måneder, mennesker med alvorlig psykisk eller fysisk sykdom eller som venter på å sone dom, har stort sett vært ekskludert (Strang, Groshkova og Metrebian 2012). Ønsket målgruppe for HAB er problembrukere av heroin som ikke nyttiggjør seg annen behandling, og som klarer å tilpasse seg det strenge regimet behandlingsformen krever. I Forskningsrådets rapport heter det at et rimelig anslag på antall HAB-pasienter i Norge kan være personer. Dette er omtrent samme antall som ble stipulert som målgruppe for LAR, da LAR-programmet var under planlegging. I dag er over 7000 pasienter i LARprogrammet. I andre land som tilbyr heroinassistert behandling varierer organiseringen, utdelingsregime, åpningstider og størrelse på klinikkene betydelig. I Danmark er HAB ansett som en spesialisert medisinsk oppgave og er, med unntak av København, etablert sammen med metadonklinikker i de øvrige fire byene som tilbyr HAB. Etablering av lokale klinikker krever ifølge konsensusrapporten et visst antall pasienter, og det vil være ønskelig med en geografisk spredning av tilbudet. For å kunne imøtekomme dette best mulig, vil det være nødvendig å opprette tre sentre (Oslo, Bergen og Trondheim) eller fem sentre (Stavanger og Tromsø i tillegg). Da vil man kunne nå henholdsvis 40 eller 55 prosent av de aktuelle pasientene. Brukernes og brukerorganisasjonenes synspunkter Brukerne var representert på Forskningsrådets konsensuskonferanse gjennom organisasjonene prolar og LAR-Nett. Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, var med i gruppen som planla konferansen. Brukerrepresentantene pekte på klare fordeler med heroinassistert behandling for dem som kan klare og er villige til å inngå i regimet behandlingsformen krever. «En vil kanskje kunne nå en gruppe som ikke nås med dagens behandlingstilbud, og gevinsten vil være stor om noen av de mest slitne opiatbrukerne kunne bli stabile i en behandling. Det samme ville gjelde personer med omfattende kriminalitet eller prostitusjon» (Forskningsrådet 2011:21). Brukerrepresentantene hadde også tro på at personer som ikke er klare for et rusfritt liv kan gjennom å stabilisere livssituasjonen motiveres til å komme nærmere en tilværelse uten bruk av rusmidler. 11

14 Samtidig pekte brukerrepresentantene på faren som ligger i at heroinassistert behandling vil kunne fremstå som «et attraktivt alternativ for personer som både burde og kunne hatt stor nytte av annen substitusjonsbehandling eller annen behandling». De fastslår også at HAB-ordningen vil være vanskelig å gjennomføre for mange brukere. Den største bekymringen er imidlertid «at tett og god sosialfaglig oppfølging av brukerne vil bli like mangelfull i heroinassistert behandling som den er i LAR» (Forskningsrådet 2011: 21). Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) tar i et brev til Arbeiderpartiets helseutvalg ikke til orde for å åpne for heroinassistert behandling, men etterlyser derimot en mer helhetlig tilnærming til mennesker med rusproblemer: «Medisinering alene løser ikke problemet, men vil være viktig i en integrert satsing. Vi mener den beste tilnærmingen for å bedre tilbudet til de tyngste rusmisbrukerne er etablering av «Recovery Orienterte Integrerte Systemer» (ROIS). Vi har allerede alle nivåene av et ROIS i Norge. Innenfor ROIS-tenkingen integrerer man skadereduserende programmer (som lavterskel substitusjonsmedisinering, sprøyterom/sprøyteutdeling, lavterskel kaféer etc.), klinisk avrusning, langtidsbehandling med rusfrihet og livsmestring som mål (terapeutiske samfunn, kollektiver, kristenhumanistiske og diakonale tjenester, LAR mm.) og ettervern/sosiale integreringsprogrammer som får folk ut i utdanning, arbeid og aktivitet. Alle nivåene trenger å bygges ut. Brukerne forteller om mangler i skadereduksjon, avrusning, langtids behandling, og ettervern.» Selv om noen av brukerorganisasjonene mener det er riktig å åpne for heroinassistert behandling, er det ikke slik at alle mener at det er en god idé, eller at de vil prioritere dette fremfor å utbedre andre deler av behandlingen. Ingen av brukerorganisasjonene tror at et nytt medikament vil løse problemene med å nå de tyngste brukerne. Det er ingen tvil om at det også ønskes forbedringer i det eksisterende behandlingstilbudet, og særlig da det sosialfaglige tilbudet i LAR, samt en mer helhetlig behandlingskjede. Ny aktualitet Debatten om heroinassistert behandling stilnet, i hvert fall midlertidig, etter fremleggingen av stortingsmeldingen om ruspolitikk «Se meg!» i Der heter det at en «etter en samlet vurdering ikke har funnet at grunnlaget for å innføre en prøveordning med heroinassistert behandling, er godt nok» (Meld. St. 30 ( )). Stortinget behandlet meldingen i begynnelsen av Etter den tid er det kommet noen nye forskningsresultater, blant annet den tidligere omtalte evalueringen av heroinutdelingsprosjektet i Danmark, som har gitt flere argumenter til tilhengere av å tilby heroinassistert behandling. Samtidig har evalueringsrapporten metodiske svakheter, som skeptikerne vil trekke frem. Studien hadde få deltakere og problemer med datainnsamlingen, som går ut over studiens pålitelighet (reliabilitet). 12

15 I desember 2013 ble det kjent at Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus ønsket å dele ut gratis heroin til de tyngste rusmisbrukerne. Helseminister Bent Høie (H) ga klar beskjed om han kom til å si nei til en slik søknad. Senere har samme avdeling, ledet av Ola Jøsendal, ønsket å søke Helsedepartementet om et forskningsprosjekt med heroinassistert behandling. Dette ble i februar 2014 stanset fra politisk hold. Høie uttalte i den forbindelse: «Da Stortinget behandlet rusmeldingen var det et bredt politisk flertall som var enig i at forsøk med heroinstøttet behandling ikke skal tillates. Det er heller ikke politisk flertall for å gå inn for dette nå. Jeg mener det er langt viktigere å styrke lavterskeltiltakene, som mottakssentrene, og andre tjenester for denne gruppen rusavhengige. Det arbeidet er vi i gang med.» (Bergens Tidende 2014) I januar 2015 la Arbeiderpartiets helseutvalg frem et forslag til ny helsepolitikk. Her løftes debatten frem på ny. Et flertall i utvalget ønsker å innføre et forsøk med heroinassistert behandling, mens et mindretall ikke ønsket dette. SV la i mars frem et representantforslag i Stortinget om å åpne for HAB. Venstre har programfestet ønske om å innføre behandlingsformen i partiprogrammet , og fremmet representantforslag om «å innføre heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling», i februar Etiske spørsmål knyttet til heroinutdeling Behandling av en gruppe som regnes som svært svak, byr utvilsomt på etiske utfordringer. En kan for eksempel spørre seg om brukergruppen som er aktuell for heroinassistert behandling er i en så fortvilt situasjon at reelt samtykke er uoppnåelig? Konsensusutvalget tok for seg slike etiske og juridiske problemstillinger knyttet til en innføring av HAB (Forskningsrådet 2011). Utvalget peker på behovet for at brukerne må kunne tilbys annen behandling dersom han eller hun vil trekke seg ut av behandlingen, og at brukernes erfaring og opplevelse underveis kan påvirke opplegget fortløpende. Utvalget ber om at det på sikt bør etableres ryddige og gjennomsiktige kriterier for inkludering som sikter mot likebehandling på nasjonalt plan. Reell rehabilitering: Skal heroinassistert behandling være etisk forsvarlig, må det gi relativt sett gode resultater eller effekter. Det innebærer at behandlingen må være reell som rehabilitering. Det må for eksempel ikke være grunnlag for å mistenke at behandlingen utgjør en ren lagring av «terapiresistente» heroinister ved hjelp av heroin, eller at motivasjonen for opprettholdelse blir å sikre akseptable «i behandling»- statistikker. Hvis rehabiliteringsinnsatsen utvannes, svekkes rettferdiggjøringen av tiltaket tilsvarende. Derfor bør det være lagt inn klare mål og midler som kan hindre en slik 13

16 utvikling. Slike mål bør inkludere konkrete, etterprøvbare kriterier for livskvalitet som ser på situasjonen både for brukerne og for andre som påvirkes av behandlingen. Medansvar: Konsensusutvalget peker også på det de kaller «en etisk grumsete side ved heroinassistert behandling»: Ved å inkludere heroin som en del av behandlingsopplegget, blir behandlersiden på en mer grunnleggende måte medansvarlig for mulige negative konsekvenser av heroinbruken. Det kan dreie seg om faren for at brukere lar den medisinske doseringen bli en del av et totalt forbruk, slik at bruk av heroin og andre stoffer før eller etter den medisinske doseringen til sammen medfører overdoser. I tillegg kommer et bredt spektrum av andre komplikasjoner, sykdommer og skader som følge av heroinbruk. «Det medansvar den behandlende instans får for heroinopptaket, gjør at et forsvarlig opplegg må inkludere grundig og bred oppfølging også for å overvåke og behandle disse», heter det i konsensusutvalgets rapport (Forskningsrådet 2011:24). Problemstillingen om medansvar kan også overføres til annen substitusjonsbehandling. Uansett kan man se på medansvar som problem på flere plan: På ett plan handler det om et medansvar for fortsatt rusmiddelavhengighet. Selv om heroinavhengighet er livsfarlig, er det likevel ikke gitt at et rehabiliteringsopplegg er etisk uproblematisk selv om behandlingen kan være mindre farlig enn fravær av rehabilitering. Et ytterligere nivå når det gjelder medansvar, er muligheten for at oppstart av heroinassistert behandling kan komme til å påvirke hvilke former for rehabilitering som foretrekkes av brukerne. Etterspørselen kan forventes å bli påvirket av tilbudet, her som andre steder. I hvilke retninger dette kan slå ut, er ikke godt å si på forhånd. 14

17 Utfordringene i dagens ruspolitikk sett fra ulike ståsted Det er liten tvil om vi har en del alvorlige utfordringer i dagens behandling og vern av de tyngste misbrukerne. Men om heroin skal være del av resepten, er et omstridt spørsmål. Stoltenberg-utvalget var delt i sin innstilling om heroinassistert behandling. Arbeiderpartiets helseutvalg er også delt. Og stortingsflertallet er så langt negativt. Denne delen av notatet har som mål å få frem nyansene i spørsmålet om det er riktig å tilby heroin som medisin. Vi har intervjuet en av de tydeligste tilhengerne av behandlingsformen, Ola Jøsendal, som var leder for Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus da avdelingen ville søke om å starte et forskningsprosjekt med HAB i årsskiftet 2013/2014. De andre fem er valgt ut fra ønsket om å få frem stemmer med ulik erfaringsbakgrunn og ståsted. Vi møter Asbjørn Larsen, mangeårig heroinmisbruker, nå LAR-pasient i Tromsø og ansatt i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Kristin Oudmayer, pårørende til en tung rusmisbruker, Kirsten Frigstad, som er daglig leder ved Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud 24SJU, Anlov Mathiesen, styreleder for Føniks Ruspolitisk tenketank og Rita Nilsen, daglig leder av stiftelsen Retretten. De har alle en nær kjennskap til de tyngste brukerne. Vi håper at deres ulike resonnement rundt hvordan de tyngste misbrukerne kan settes i stand til et mer verdig liv, kan være verdifullt å ta med i debatten om heroinassistert behandling. Vi har også bedt alle om å gi helseminister Bent Høie et godt råd. Intervjuene er gjennomført av seniorrådgiver i Actis Pernille Huseby i Oslo i januar og februar

18 Heroinutdeling som en utstrakt hånd Ola Jøsendal, lege og leder for Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus (i permisjon). Ønsket å starte opp forsøksprosjekt med heroinutdeling i Bergen. - Ja eller nei til heroinassistert behandling? - Jeg mener vi må forsøke heroinbehandling i Norge, ut fra hva vi har lært fra erfaringer fra andre land. Dette er noe som hjelper en liten gruppe som ellers faller utenfor. Et viktig poeng er at et slikt tilbud kun skal gjelde de virkelig få som ikke har nytte av behandlingen vi tilbyr for eksempel innenfor LAR, men som gang på gang faller ut. Ut fra samtaler jeg har med brukere, behandlere, omsorgstjenestene og andre i miljøet, så danner det seg et bilde av at det er en liten kjerne som ikke oppnår nødvendig effekt av ordinære LAR-medikamenter. Effekten vil være stor for enkeltmennesker, og i forhold til å få det åpne markedet til å tørke inn. Ved å tilby alle som er opiatavhengige et opiat som erstatter det illegale stoffet, vil det kriminelle markedet forsvinne. - Men sidemisbruket, som vi allerede har i LAR, stanser vel ikke markedet vil fortsatt være der? - Først: Vi bruker ikke ordet «sidemisbruk». Pasientene blir behandlet med et medikament, og dersom det inntas rusmidler av denne pasientgruppen Ola Jøsendal (Foto: Haukeland Universitetssjukehus) er det manglende rusmestring, ikke «sidemisbruk». Og ja, det er mange pasienter i LAR som har altfor lav rusmestring. Imidlertid er det godt dokumentert at helsegevinsten er svært stor for pasienter i LAR. Å tilby heroin som er rent, forutsigbart og gratis til en veldig liten gruppe opiatavhengige vil gi veldig stor helsegevinst og betydelig atferdsendring blant denne gruppa. Det er også gjort forskning på de økonomiske konsekvensene. Heroin er betydelig dyrere enn annen opiatbehandling, men den økonomiske gevinsten totalt for samfunnet er størst nettopp for den pasientgruppen som får behandling med 16

19 heroin. Årsaken er at det blir en svært stor reduksjon i kriminalitet. Utvilsomt vil det mest kostnadseffektive i norsk ruspolitikk være å åpne for heroinbehandling av denne lille gruppa. Jøsendal mener det ikke finnes rasjonelle begrunnelser for ikke å innføre heroinbehandling. - Nei, internasjonal forskning viser at behandlingen gir gode resultater. Motstanden handler om etiske betenkninger. Men der ble den første og største barrieren brutt da man innførte opiatbehandling (LAR). Det synes for meg som om motstanderne av heroinbehandling ikke erkjenner at alle LAR-medikamenter også er opiater, heroin er bare en variant av de øvrige LAR-medikamentene. - Men fra pårørende og andre hører vi ofte at det å gi folk heroin vil være å gi dem opp la dem fortsette ut i elendighet og misbruk? - Jeg mener det er motsatt. Det er kun gjennom å etablere et samarbeid med pasienten at man kan få til en endring. Hvis man tar inn over seg at noen mennesker ikke makter å starte et samarbeid gjennom øvrige LAR medikamenter, bør heroin være et akseptabelt virkemiddel for å starte samarbeidet. Vi må få frem saklig informasjon og dokumentasjon. De som har etisk og moralsk basert motstand må fortelles og forklares at dette ikke er en enkel vei. Men for noen ganske få enkeltindivider vil heroinutdeling være den kanskje eneste sannsynlige veien til et bedre liv. Det er først når de tyngste rusmiddelavhengige er i en stabil fase med forutsigbar tilførsel av et opiat, og betydelig redusert kriminell atferd, at man har mulighet til å ta tak i den underliggende situasjonen og oppnå en atferdsendring som vi ønsker nemlig en slutt på kriminalitet og prostitusjon og en gradvis økt kontroll over livet og rusen. Da kan man komme inn i en behandling som kan bidra til å mestre å bo i egen bolig, lære seg å være med andre mennesker, etter hvert kanskje ta en utdanning og få en jobb. Vi har jo eksempel på at det går an: I Helse-Bergen har vi et medikamentfritt demokratiskterapeutisk samfunn, Floen, der vi får inn tunge misbrukere. Der har vi Nav-ansatte som jobber i våre avdelinger med et prosjekt som heter «jobb først». Vi har nå fått se at mange pasienter har gått direkte fra behandlingen til fast, ordinær jobb. Virkemidlene er blant annet å lære dem å skrive søknad, lære dem hva deres styrker er, være ærlige på intervju. Det er ikke tiltak eller noe annet «på liksom». Det er utrolig inspirerende. - Hvorfor da heroin, når man kan oppnå så mye også uten medikamenter? - Jo, mange kan klare seg greit med LAR eller også uten medikamenter. Men det er 17

20 nødvendig med en utstrakt hånd dit pasienten faktisk er. Noen klarer ikke å komme til oss, de klarer ikke engang å gå inn i LAR. Vi må se dem som faktisk må starte med heroinbehandling for å gå veien videre. De er få, men samtidig en veldig kritisk masse, som vi av moralske grunner må gjøre noe for og med. - Går vi ikke over en etisk grense hvis staten skal finansiere folks rus? - Den store forskjellen mellom de øvrige LAR-medikamentene og heroin er at heroin er et middel som, nesten uavhengig av dosering, gir en rusopplevelse. Heroin passerer blod- og hjernebarrieren utrolig raskt. Det innebærer at ruseffekten er der. De øvrige midlene har som hovedfunksjon å dempe abstinens, de har langsommere men mer varig virkning, og gir liten eller ingen rusopplevelse når de inntas som foreskrevet. Å gi heroin, vil være å gi folk rus, og det er et steg videre rent etisk. Men gevinsten er så stor, og de negative konsekvensene av å skyve den grensen er så liten, at det ikke bør være et spørsmål, mener jeg. Vi må jo huske at disse pasientene har drevet med rus hele veien som en virkelighetsflukt. Jeg har lest igjennom mer enn 1000 journaler, og har funnet at et overveldende flertall av de rusavhengige har hatt gode grunner til å søke tilflukt i rusen. Utrolig få har vært mennesker som bare har tatt uheldige valg og endt opp i tung rus. Men ideen er uansett ikke å tilby gratis heroin på livstid. Dette skal være et middel på veien til et annet liv. Da Jøsendal og miljøet ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen ønsket å starte opp heroinassistert behandling i 2013/14, var ideen å tilby heroin som del av LAR-systemet, som et nytt medikament på lista. - Vi tenkte at det skulle inn på medikamentlista. Det er paradoksalt at enhver lege i Norge kan skrive ut andre opiater enn heroin, som også svært raskt passerer blod-hjerne barrieren, samt skrive ut heroin på resept etter en rutinemessig søknad om registreringsfritak, mens det å formalisere dette som et forsøksprosjekt i spesialisthelsetjenesten blir avvist uten vurdering. Actis Rusfeltets samarbeidsorgan har kontaktet Statens legemiddelverk som har gjennomgått søknader om godkjenningsfritak på narkotiske stoffer fra Legemiddelverket opplyser om at det ikke er mottatt søknader om heroinholdige legemidler. Heroin er oppført som et forbudt narkotikum i narkotikalisten, hvilket innebærer at forskrivning av et heroinholdig legemiddel forutsetter både tillatelse fra Helsedirektoratet og innvilget godkjenningsfritak fra Statens legemiddelverk. Legemiddelverket 18

21 kjenner heller ikke til at det er mottatt slike søknader tidligere år. Jøsendal mener det er en teoretisk problemstilling at heroinutdeling vil gi utfordringer med brukerrettigheter, lik tilgang til behandling eller at utdeling vil lette tilgangen til heroin i byer som ikke har et heroinmiljø i dag. - Dette mener jeg er konstruerte problemstillinger. Et slikt forsøk eller prosjekt må ha tydelige rammer. Målgruppen er så liten, og det vil kun være aktuelt noen få steder i landet. Ut fra erfaringen i Bergen regner jeg med at om lag 1-2 prosent av de opiatavhengige kan være aktuelle for denne behandlingen. De aller fleste i denne lille gruppen kan nås gjennom tilbud i de to til fire største byene. Å tenke seg at dette skal bli et nasjonalt program på linje med LAR virker svært usannsynlig. - Hva er den største utfordringen i dagens rusomsorg i forhold til muligheten for å gi opiatavhengige god behandling? - Dessverre er det fortsatt store problemer med boligsituasjonen for denne pasientgruppen. Menneskerettighetskonvensjonen fastslår at det å ha tilgang på et trygt sted å bo, rent vann og mat, er forutsetninger for et trygt og godt liv. Vi tenker gjerne at det er en utfordring som hører tredje verden til. Men de som er aller mest ute å kjøre med rus, har ingen av de tre tingene på plass. Når ikke det helt grunnleggende er på plass, kan vi heller ikke vente at disse menneskene skal ha mulighet til å oppnå full effekt av de behandlingstilbudene vi kan gi, og bevege seg mot et bedre liv. Bergen kommune har startet en god prosess med å rydde opp, gjennom å lage kommunale botilbud med vakter, resepsjon og skikkelig opplegg. Da ligger forholdene mye bedre til rette. Når det gjelder ettervern, brukes det mye ressurser og det er mange instanser som bør kunne hjelpe til. Men vi trenger en mer strukturert tilnærming med bedre samarbeid. - Hvis du skulle gi et råd til helseministeren, hva skulle det være? - Jeg synes det er mye bra som er foreslått som det gjelder rusmiddelavhengige. Sett likevel et enda kraftigere fokus på gode boligtilbud til de rusavhengige, og sett av penger til et forsøksprosjekt med heroinutdeling. Det vil hjelpe noen få veldig mye, og selv om de er få, er de minst like viktige som alle oss andre. Jeg har lest igjennom mer enn 1000 journaler, og har funnet at et overveldende flertall av de rusavhengige har hatt gode grunner til å søke tilflukt i rusen. Utrolig få har vært mennesker som bare har tatt uheldige valg og endt opp i tung rus. Ola Jøsendal 19

22 Er det heroin som skal gi mennesker et verdig og godt liv? Asbjørn Larsen har om lag 25 års rusmisbruk bak seg, hvorav ca. ti år var med heroin som var hovedrusmiddel. Nå LAR-pasient og ansatt i RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Tromsø. - Hvorfor eller hvorfor ikke heroinassistert behandling? - Jeg tenker at så lenge vi ikke gjør det vi kan for å få systemene vi har i dag til å fungere, så lenge vi ikke har skreddersydd opplegget rundt de svakeste, så er det altfor lettvint å tilby heroin. Jeg vil at folk skal ha mulighet til å få et bedre liv, et verdig liv, og jeg tror ikke heroin er svaret. Tilhengerne av heroinassistert behandling sier at folk ikke klarer å stå i LAR. Men det er ikke så rart. I LAR må kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og alle andre involverte, samarbeide. Så lenge den ene parten ikke leverer, så er det ikke rart at folk mislykkes i å komme seg på beina. Vi trenger bedre opplegg rundt den enkelte i forhold til kritiske ting som bolig og bomestring. Mange får ikke nødvendig oppfølging av psykisk og somatisk sykdom. For få har et tilbud om meningsfulle aktiviteter, arbeid og hjelp til å etablere nye positive, rusfrie nettverk. Når så vesentlige ting mangler, hvordan man da kan forvente at de aller svakeste, folk som har vært tungt rusa hele livet, skal få til overgangen til et rusfritt liv? Jeg hører Asbjørn Larsen (Foto: Helse Nord) folk sier at man med heroin bare «blir frisk». Heroin gjør mer enn å gjøre en «frisk», det er bare en kjensgjerning. Man får en opptur når man inntar, og det er det som definerer rusen, dette i motsetning til depotmedisiner som subutex, metadon og lignende. Vi må prøve fullt og helt på å forbedre det vi har i dag, og hva med å se om det er andre preparater som kan hjelpe de som ikke tåler metadon eller subutex før man vurderer heroinassistert behandling. Og det mener jeg vi ikke har gjort. Jeg skjønner ikke hvorfor vi i LAR må ha en regel om at først subuxone, deretter subutex og så metadon, her må det 20

23 vurderes individuelt. Det er viktig å gi LAR-pasientene gode mestringsopplevelser, det må være viktigere enn å følge et bestemt løp som gjør at pasienten mislykkes. Vi må også være villig til å bruke mer penger på å legge opp tilbud i hjemkommunene. De uten bo-evne får for eksempel lite hjelp i dag. Bedre oppfølging, med aktiviteter og nettverk, må på plass hvis de tyngste skal lykkes. Dessuten er jeg redd for at heroinutdeling vil fortrenge andre tilbud. Fagrådet var i Sveits i fjor sommer. Der fikk en som jobbet på et sprøyterom spørsmålet: «Hva med medikamentfrie tilbud?» Han klødde seg i hodet. De hadde hatt det tidligere, men det fantes ikke lenger. Jeg ønsker et mangfold og ikke det vi i dag tror er lettvinte løsninger. Politikerne som ønsker seg dette er på vei mot «lettvinte løsninger». De kommer til å erfare at fullt så enkelt er det ikke. - Hva med de som mener at heroin kan være et middel for å stabilisere de tyngste rusmisbrukerne så de kommer ut av kriminaliteten og prostitusjon for å sette dem i stand til å ta steget inn i LAR? - Det høres fint ut. Men hvor skal grensa gå hvordan plukker vi ut disse personene som skal være «de svakeste»? Vi kommer fort i akkurat samme situasjon som da LAR-programmet startet opp. Jeg mener LAR er et fantastisk virkemiddel til å hjelpe folk tilbake til livet. Når det fungerer, er det kjempebra. Også i LAR var det i første omgang de tyngste som skulle hjelpes. Nå har det glidd helt ut. Vi ser at folk som ikke en gang har brukt opiater jevnlig, er kommet inn i LAR og blitt opiatavhengige gjennom preparatene der. Det forteller meg at vi har mye å hente på å forbedre det eksisterende systemet. Jeg har også mine tvil til at vi hjelper de svakeste med heroin. Bare en rent praktisk ting: hvordan skal man legge det opp? Jeg ser ikke helt at dette opplegget er gjennomførbart uten at folk får en veldig ufri hverdag. Man må legge så stramme rammer rundt dette at det nesten blir som å sette mennesker i fengsel. Hvis målet er å gi folk et verdig liv, er et regime av 2-3 oppmøter per dag en veldig dårlig løsning. - Hva må til for å hjelpe de tyngste misbrukerne, etter din mening? - Folk må settes i stand til å klare å stå i livet de har. Vi har mye å gå på både når det gjelder boliger, omsorg, aktiviteter og ikke minst hjelp til de psykiske utfordringene. Når hodet klarner, kommer det mye søppel fram grums fra livet før og under avhengigheten. De problemene må folk få hjelp til å takle. Vi ser at samhandlingsreformen sammen med kortere behandlingstid skyver en masse nye oppgaver over på kommuner som ikke klarte oppgavene sine fra før. 21

Actis-notat 1:2015. Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv?

Actis-notat 1:2015. Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv? Actis-notat 1:2015 Heroinassistert behandling - veien til et verdig liv? Innhold Sammendrag...1 Historikk...3 Legemiddelassistert rehabilitering...5 Heroinassistert behandling internasjonale erfaringer...7

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling

Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling Markedstenkning: LAR medikament i konkurranse med heroin og illegalt omsatte LAR medikament. En kjerne av heroinavhengige (100-200 personer i Bergen?) utgjør

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Heroinassistert Behandling (HAB) i Norge? Philipp Lobmaier PhD & LIS lege SERAF & OUS, Søndre Oslo DPS

Heroinassistert Behandling (HAB) i Norge? Philipp Lobmaier PhD & LIS lege SERAF & OUS, Søndre Oslo DPS Heroinassistert Behandling (HAB) i Norge? Philipp Lobmaier PhD & LIS lege SERAF & OUS, Søndre Oslo DPS Mulig interessekonflikt Mottatt honorar fra Indivior, et legemiddelfirma som utvikler og markedsfører

Detaljer

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08. Som man roper i skogen, får man svar Eller: Når angsten og mistilliten tar overhånd Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.09 VARSEL: ENSIDIGE OG TENDENSIØSE INNLEGG MED

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR? Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge Hva er LAR? Legemiddelassistert rehabilitering Poliklinisk behandlingstilbud

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

ET PILOTPROSJEKT FOR NEDTRAPPING OG BEHANDLING AV LAR-PASIENTER SOM AVSLUTTER SUBSTITUSJONSBEHANDLING

ET PILOTPROSJEKT FOR NEDTRAPPING OG BEHANDLING AV LAR-PASIENTER SOM AVSLUTTER SUBSTITUSJONSBEHANDLING ET PILOTPROSJEKT FOR NEDTRAPPING OG BEHANDLING AV LAR-PASIENTER SOM AVSLUTTER SUBSTITUSJONSBEHANDLING Hans Erik Dyvik Husby & Kenneth Arctander Johansen EXIT LAR 2013 1 BAKGRUNN EN KORT BESKRIVELSE "[Menneskerettighetene

Detaljer

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge.

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. LAR-Nett Norge synes Stoltenbergrapporten tar for seg mange viktige spørsmål innenfor norsk rusbehandling. Panelet viser god forståelse av at det trengs

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Politisk styring. Alle kan bli rusfri

Politisk styring. Alle kan bli rusfri Politisk styring Vi er positive til at rusfeltet får såpass mye oppmerksomhet som det gjør, og at flere aktører ønsker å utvikle det i den ene eller den andre retningen. RIO jobber for at flest mulig brukere,

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

En målretta ruspolitikk

En målretta ruspolitikk Sak 28/12 En målretta ruspolitikk Redaksjonskomiteens medlemmer: Ivar Johansen, Hanne Lyssand og Kim-André Åsheim Nr Fremmet av Forslag Linje / Endring Innstilling R1 Redkom 1 Ivar Johansen Ny tekst: Inn

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet

Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet LAV konferansen 2 og 3 juni 2014 Jon-Aksel T. Jacobsen, prosjektleder, velferdsetaten, Oslo kommune Bakgrunn: Nå den mest vanskeligstilte gruppen av

Detaljer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personalia Personnummer: Navn: Adresse : Postnr: Sted: Pasientens telefon: Nærmeste pårørende (adresse, telefon): Sosiale forhold Innsøkende kommune:

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004 KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 24 Sammendrag Statistikken for 24 må ses i sammenheng med at det til enhver tid var nær 3 innsatte. Totalt

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel

Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel Toril Sagen fagsjef Avdeling for spesialisthelsetjenester Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn kompetanse

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika Saksbehandler: E-post: Tlf.: Vibeke Veie-Rosvoll vibeke.veie-rosvoll@verdal.kommune.no 74048380 Arkivref: 2010/8115 -

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt

Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt Psykososiale tilleggsbehandlinger har liten eller ingen innvirkning på behandlingseffekt hos opiatavhengige i Notat fra Kunnskapssenteret Mars 2012 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder

BARNEOMBUDET. Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder BARNEOMBUDET Helsedirektoratet v/ Gabrielle Welle-Strand gwe@helsedir.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 08/21 10/01695 Tone Viljugrein 21.12.2010 Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje

Detaljer

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Human rusmiddelpolitikk - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 26. mai 2012 Utredet av Pål Thygesen med bidrag fra Kristian Normand og Kristin

Detaljer

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,

Detaljer

Saksframlegg HØRING- STOLTENBERGUTVALGET: RAPPORT OM NARKOTIKA

Saksframlegg HØRING- STOLTENBERGUTVALGET: RAPPORT OM NARKOTIKA Saksframlegg HØRING- STOLTENBERGUTVALGET: RAPPORT OM NARKOTIKA Arkivsaksnr.: 10/46811 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til

Detaljer

LAR 2014 hva er oppnådd og hva er utfordringene?

LAR 2014 hva er oppnådd og hva er utfordringene? LAR 2014 hva er oppnådd og hva er utfordringene? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO LAR 2014 1. Bakteppe 2. Hva er

Detaljer

Innst. 279 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:70 S (2014 2015)

Innst. 279 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:70 S (2014 2015) Innst. 279 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:70 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Heroinassistert behandling. Rapport fra konsensuskonferansen 21. juni 2011

Heroinassistert behandling. Rapport fra konsensuskonferansen 21. juni 2011 Heroinassistert behandling Rapport fra konsensuskonferansen 21. juni 2011 Heroinassistert behandling Rapport fra konsensuskonferanse 21. juli 2011 Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd Postboks

Detaljer

10. Nasjonale LARkonferanse

10. Nasjonale LARkonferanse 10. Nasjonale LARkonferanse «Trenger vi R-en i LAR?» Et Tromsø-kommune-perspektiv Tromsø kommune, Sosialmedisinsk senter v/sosialtjenesten hadde i årenes løp ansvar for: 2001 4 brukere 2004 34 brukere

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2014 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital Disposisjon Indikasjon og medisinsk

Detaljer

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter

Detaljer

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Thomas Clausen Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Gardermoen; 03.04.16 Hvorfor er det viktig? Blant unge voksen; 15-49 år; Overdose er

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13

Innhold. Del 1 Forståelse og perspektiver på rusproblemer. Forord... 13 Innhold Forord... 13 1 Rusproblemer en utfordring for samfunnet, helsetjenesten og den enkelte... 15 Stian Biong og Siri Ytrehus Formålet med boka... 15 Målgrupper... 16 Myndighetskrav... 16 Begreper og

Detaljer

Dobbeltbehandling» LAR/ADHD en ukoordinert nasjonal multisenterundersøkelse

Dobbeltbehandling» LAR/ADHD en ukoordinert nasjonal multisenterundersøkelse Dobbeltbehandling» LAR/ADHD en ukoordinert nasjonal multisenterundersøkelse Karsten Kronholm, overlege/psykiater Silje Svarstad, sykepleier Eva Karin Løvaas, psykologspesialist Wenche Haga, psykologspesialist

Detaljer

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester Til Styringsgruppen BrukerPlan 2014 Kopi til: Fra: Arbeidsgruppen BrukerPlan 2014 Dato: 07. oktober 2014 Fagnotat Saksnr.:

Detaljer

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang Hanan Koleib Forsker DISPOSISJON Introduksjon Bakgrunn og problemstillinger Dilemmaer og utfordringer Hva sier forskningen Hva

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Hvert år dør det like mange mennesker av sykdommen narkomani som det gjør i trafikken. På tross av dette fortsetter ruspolitikken som før.

Hvert år dør det like mange mennesker av sykdommen narkomani som det gjør i trafikken. På tross av dette fortsetter ruspolitikken som før. Symptomet LAR Hvert år dør det like mange mennesker av sykdommen narkomani som det gjør i trafikken. På tross av dette fortsetter ruspolitikken som før. Av: Steinar Trengereid Olsen, avdelingsleder i psykiatritjenesten

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge

Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge i Norge ASTRID SKRETTING Prøveordning med sprøyterom starter opp i Norge Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge har vært tema for to tidligere artikler i NAT (Skretting 2001; Skretting 2003).

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Innst. 278 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2014 2015)

Innst. 278 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2014 2015) Innst. 278 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:64 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

BEHANDLINGSREISER til utlandet

BEHANDLINGSREISER til utlandet BEHANDLINGSREISER til utlandet Politisk notat nr. 03/13 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud til mennesker med behov for behandling i varmt eller fuktig

Detaljer

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Medikamentell behandling av alkoholavhengighet Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Et bredt spekter av tiltak Medikamentell behandling av abstinens Medikamentell

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Sak 2. Innledning ved Stortingsrepresentant, Ruth Grung. Tema: Arbeiderpartiet helsepolitiske utvalg sitt forslag til ny politikk

Sak 2. Innledning ved Stortingsrepresentant, Ruth Grung. Tema: Arbeiderpartiet helsepolitiske utvalg sitt forslag til ny politikk Representantskap 5 mars 2015 PROTOKOLL Til stede: 56 medlemmer med stemmerett 14 stk. uten stemmerett Dato: 5. mars 2015 Møte fant sted i Folkets Hus, Festsalen og ble ledet av Eigil Knudsen Saksliste:

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Myter og fakta

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Myter og fakta LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Myter og fakta Helge Waal NSH: Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse 2005 HEW 2005 1 Stortinget 1997: et nasjonalt tilbud for metadonassistert rehabilitering - tungt belastete

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Er det anbefalinger som ikke bør være med i en revidert

Er det anbefalinger som ikke bør være med i en revidert Kapittel i -retningslinjen Anbefalinger 04 Rammeverk og organisering Et nasjonalt forskningsinstitutt bør ha et overordnet ansvar for evaluering av behandling og rehabilitering, koordinering av forskning

Detaljer

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Sam Stone https://www.youtube.com/watch?v=uoyq4wecsp8 http://www.metrolyrics.com/sam-stone-lyrics-johnprine.html Nullvisjonen «Vi har en visjon om at

Detaljer