BASISTENKNING. en kommunikasjon om verdier og retning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BASISTENKNING. en kommunikasjon om verdier og retning"

Transkript

1 BASISTENKNING en kommunikasjon om verdier og retning

2 INNHOLD Introduksjon side 3 Innledning side 4 Virksomhetsidé side 6 Å sikre tilbud faglig profesjonalitet som grunnlag side 7 Tilbudene ved Signo side 11 På døves og døvblindes premisser side 17 Diakonal basis side 21 Forvaltning side 29 Stiftelsen Signo i en sum side 40 Stikkordsregister side 42 Kunstnerne side 46 Kjære medarbeider! Dette heftet er en beskrivelse av det Stiftelsen Signo står for. Som medarbeidere trenger vi å ha del i en fellestenkning omkring arbeidet vi står sammen om. «Basistenkning» er en hjelp til dette. I forbindelse med 100-årsjubileet i 1998 utga Stiftelsen Signo (den gang het det Stiftelsen Hjemmet for Døve) noen hefter som beskrev den verdimessige plattformen og strategitenkningen i stiftelsen. «Basistenkning Stiftelsen Signo» er en revidering av disse grunnlagsdokumentene. Signo vil på denne måten formidle verdier og målsetninger i arbeidet framover. Dokumentet er utviklet i fellesskap og er gjennomarbeidet av alle som ønsket det, både ansatte, frivillige og dem som har tillitsverv i Signo. En varm takk til alle som har bidratt til å skape dette innholdet! Vi håper at «Basistenkning» bidrar til at folk som bruker tilbudene, opplever det godt å være i Signo-sammenhengen. Å omsette ordene i dokumentet til handling, er vår utfordring som medarbeidere. Gunnar Dehli, generalsekretær 2 STIFTELSEN SIGNO INNHOLD

3 INTRODUKSJON Våre statutter og virksomhetsidéen er fundamentet for «Basistenkning». Her synliggjøres både de grunnleggende verdiene og de langsiktige målsetningene for Signos arbeid. Retningsgivende dokument «Basistenkning» har gjennom vedtak i Hovedstyret, status som et retningsgivende dokument. Det beskriver vår felles verdiplattform, uttrykker våre grunnleggende, varige verdier og synliggjør samtidig hvilken retning Signos tjenesteprofil vil utvikles etter. Dokumentet gir grunnlag for virksomhetenes drift og utviklingsarbeid. Det er et viktig kommunikasjonsverktøy innad, samtidig som det er informerende overfor dem som har eller vurderer å ta imot et tilbud fra Signo. Alle virksomhetsplanene i Signo bygger på «Basis-tenkning». Virksomhetene, ansatte, frivillige og styremedlemmer forholder seg aktivt til «Basistenkning». Beskriver tilstander vi vil ha «Basistenkning» er formulert ved et beskrivende språk, med nåtidsformer. Teksten er ikke bare beskrivelser av tilstander vi i dag har i alle deler av Signo. Den er derimot ofte et uttrykk for mål vi setter oss, ikke ved å bruke «skal», «må» eller «bør», men ved å beskrive tilstander som vi vil ha. BEGREPSBRUK I DOKUMENTET I henhold til vår diakonifaglige tenkning er vi alle først og fremst medmennesker overfor hverandre. Døvblinde og døve med behov for ulike tiltak og tjenester, sammen med Signos medarbeidere, utgjør til sammen den helheten som Signo er. Med medarbeidere mener vi både ansatte, styremedlemmer og de som gjør en frivillig innsats i Signo-sammenhengen. Vi vil helst bruke begrepet «vi» om hele dette fellesskapet. Imidlertid er det i dette dokumentet nødvendig å skille på ansvar og roller. «Vi» og «vårt» er i denne sammenhengen derfor brukt om medarbeidere ved Signo. Disse ordene er også et uttrykk for at medarbeiderne ved Signo anses som medansvarlige, medeiere og drivere av stiftelsen. «Stiftelsen Signo» (samt «Stiftelsen», eller oftest «Signo») er en samlebetegnelse som inkluderer alle virksomhetene og hele det fellesskapet som Stiftelsen Signo utgjør. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 3

4 INNLEDNING MENNESKENE SOM SIGNO ER TIL FOR DET BEGYNTE BLANT DØVE OG DØVBLINDE UTEN TILBUD Det var møtene med enkeltmennesker som skapte visjonen om et hjem for døve og døvblinde. Isolasjon og ensomhet, språkløshet og kunnskapsmangel, et liv uten håp og uten begrep om Gud, var det døveprest Conrad Svendsen fant at var situasjonen for en del døve på tallet. Flere levde under svært uverdige kår og var fullstendig neglisjert fra samfunnets side. «Forsømte døve», kalte Svendsen dem. Menneskene han møtte gjorde et så sterkt inntrykk på døvepresten at han viet livet til å virke blant dem. Hjemmet for døve, det som siden er blitt til Stiftelsen Signo, ble etablert i Hundrevis av døve og døvblinde har siden kunnet skape seg gode liv gjennom de tilbud de har hatt i Signo-sammenhengen. Fortsatt tenner døve og døvblinde et engasjement blant folk som de kommer i kontakt med. Gjennom tiden har flere tusen latt seg involvere i dette arbeidet, enten som medarbeidere eller som frivillige. Stiftelsen Signo er til for mennesker! Å møte behov Signo eksisterer i dag fordi vi fremdeles søker å ha tilbud som møter behov blant døve og døvblinde. Det er døve og døvblinde som angir hva som trengs og hvordan behovene best kan møtes. Signos intensjon er å gjøre deres valg til våre arbeidsoppgaver. Signo vil sikre tilbud for døvblinde og døve som ønsker det! 4 STIFTELSEN SIGNO INNLEDNING

5 DØVE OG DØVBLINDE MED ULIKE BEHOV Med dette som utgangspunkt finnes det ved Signo forskjellige typer tjenester for døve og døvblinde i ulike livssituasjoner. Det som begynte blant «forsømte døve», har utviklet seg til at mange ulike grupper nå benytter tilbud i Signo. Oppfatningen av at alle de som bruker Signos tjenester er døve med ulike funksjonshemminger, er endret. Tilbudene brukes av mennesker i svært ulike situasjoner og de benyttes både av barn, unge og voksne. Her vil vi spesielt nevne: Ulike grupper av døve og døvblinde Eneste fellesnevner: Nedsatt hørsel Mennesker som er født døvblinde eller som er blitt døvblinde senere. Dette omfatter også mennesker som får kombinert syns- og hørselshemming som eldre. Mennesker som er døve og som i tillegg har ulike funksjonshemminger. Disse funksjonshemmingene kan variere over et bredt spekter. Mange har en utviklingshemming. Døve i ulike livssituasjoner. Det kan være eldre med behov for hjemmetjenester, en omsorgsbolig eller en sykehjemsplass. Det kan også være mennesker med behov for assistanse på arbeidsmarkedet eller personer som mottar trygd og har et ønske om sysselsetting. Det kan være unge med bo- og støttebehov under utdanning eller i overgangen til et voksenliv. Noen har også behov fordi de har psykiske problemer. Foreldre, søsken og andre pårørende til døve og døvblinde Døve og døvblinde i andre land der Signo deltar i utviklingsprosjekter. OM HØRSEL OG SYN HOS DEM SOM BENYTTER SIGNOS TILBUD Fellesnevneren for dem som har tilbud ved Signo, er hørselshemming, eventuelt i kombinasjon med synshemming. Når vi i statutter og virksomhetsidé omtaler Signos tjenestetilbud til døve og døvblinde, betyr dette at tilbudene omfatter mennesker med alle grader av hørselshemming, eventuelt i kombinasjon med synshemming, så lenge de har behov for Signos tiltak og tjenester. Dette innebærer at mennesker med ulike grader av hørsels- og synsrester, det vil si tunghørte og mennesker som er kombinert tunghørte og synshemmede, også benytter seg av Signos tilbud. Vi ser etter hvert at et økende antall av dem som har tilbud ved Signo, har Cochlea Implantat. Felles for alle som benytter Signos tilbud, er at de har nytte av den kommunikasjonskompetansen og det kommunikative miljøet som finnes ved Stiftelsen Signo. Dette kommunikasjonsmiljøet er de selv, sammen med medarbeiderne, med på å utvikle og holde levende. SIGNO TILPASSER TJENESTENE TIL MENNESKERS ULIKE BEHOV Stiftelsen Signo vil med sin kompetanse møte de behov som enkeltmennesker har. Signo vil også være en samfunnstjenlig organisasjon på sitt fagfelt. Derfor vil vi ikke sette noen grenser for hvem som kan benytte seg av Signos tilbud så lenge det kan omfattes av virksomhetsidéens anliggende om å sikre «tilbud til døvblinde og døve som ønsker det.» STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 5

6 VIRKSOMHETSIDÉ GRUNNLAG FOR SIGNOS BASISTENKNING På bakgrunn av statuttene, har Signo utformet sin virksomhetsidé: Signo sikrer tilbud til døvblinde og døve som ønsker det, på deres premisser, ut fra en diakonal basis. I likhet med Statuttene er virksomhetsidéen utformet med et todelt fokus: Hva som er Signos oppdrag og hvordan det skal utføres Hva som er grunnlaget for Signos oppdrag På grunnlag av denne virksomhetsidéen, og med den som disposisjon, har Signo utformet «Basistenkning.» Stiftelsen Signo har også en rekke Hovedstyrevedtak, verdiformidlende dokumenter, vedtatte planer, rapporter og håndbøker for ulike områder som til sammen supplerer og konkretiserer Signos virksomhetsidé og verdier. 6 STIFTELSEN SIGNO VIRKSOMHETSIDÉ

7 Å SIKRE TILBUD PROFESJONALITET SOM GRUNNLAG Profesjonalitet et sammensatt fenomen ANVENDELSE, UTVIKLING OG FORMIDLING AV KOMPETANSE Døve og døvblinde som har behov for ulike tiltak og tjenester, utfordrer gjennom sin ulikhet Signos kompetansekrav. Medarbeidernes samlede kompetanse er vår viktigste ressurs. Signo har i tråd med dette et ansvar for å anvende, utvikle og formidle kompetanse til det beste for dem som trenger det. Profesjonalitet er i vår sammenheng et sammensatt fenomen som blant annet består av teoretisk kunnskap, erfaring, ferdigheter, tegnspråk og spesialisert kommunikasjonskompetanse, samt innsikt omkring språklig- og kulturell tilhørighet. Ved Signo handler faglig profesjonalitet også om personlig egnethet, noe som også omfatter verdibevissthet og holdninger. Virksomhetene har fastsatte kompetansekrav til medarbeidere i ulike funksjoner. De formelle utdanningskravene holder minst samme nivå som i tilsvarende offentlige virksomheter. I tillegg har Signos virksomheter spesifikke nivåkrav til medarbeideres tegnspråk og øvrig kommunikasjonskompetanse i forhold til døve og døvblinde. Selv om vi opererer på relativt smale fagområder, representerer medarbeiderstaben i våre virksomheter totalt sett en bred og svært differensiert kompetanse. Tverrfaglighet er en nøkkel i Signos kompetansemiljø, kombinert med en tett kontakt mot andre fagmiljøer. Basert på generell kunnskap fra ulike fagområder, utvikles Signos spesielle kompetanse i møte med den enkeltes behov. Signo har et særlig ansvar for å ivareta den samfunnsoppgaven det er å utvikle spisskompetanse knyttet til vårt fagfelt. Kompetanseutvikling i samspill Kompetanseutvikling handler om teoriarbeid og intellektuell refleksjon, men vi oppfatter at det like mye dreier seg om relasjonelle prosesser. Det betyr at vår yrkeskompetanse utvikles i samspill mellom den som har behov og den som møter behovene. Den enkeltes ønsker og behov danner grunnlag for tjenestetilbudet. Den diakonifaglige tilnærmingen, med fokus på gjensidighet, er sentral for vår forståelse av kompetanse. Signos medarbeidere må kunne se behov og ha handlingskompetanse for å kunne ivareta både øyeblikkets og de mer langsiktige behov hos enkeltmennesker. Selvbestemmelse og deltakelse for dem vi forholder oss til, nødvendiggjør at vi som medarbeidere har evne til improvisasjon og nytenkning kombinert med en faglig trygghet. Signos ansatte har ansvar for å videreutvikle og dokumentere sin kompetanse. Virksomhetene tilrettelegger for dette på fagområder som virksomheten finner relevante og oppmuntrer medarbeiderne til å dokumentere og spre sin kompetanse internt og eksternt. Kompetanseutvikling handler også om å se utover eget fagfelt, søke inn i faglige nettverk og invitere andre inn til å vurdere vår yrkespraksis. Vi utvikler og utnytter også vår kompetanse gjennom et utstrakt samarbeid mellom virksomhetene i Signo. Kompetansenettverk etableres også med relevante, offentlige og private virksomheter i Norge og internasjonalt. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 7

8 Forskning og annen kunnskapsutvikling innenfor aktuelle fagområder er av stor betydning for å sikre gode og relevante tilbud for døvblinde og døve som trenger det. På områder der vi mangler kunnskap, søker Signo aktivt samarbeidspartnere i forskningsfellesskap. Signo initierer, deltar og stiller generelt virksomheten til disposisjon for videre kunnskapsutvikling gjennom samarbeid med relevante miljøer. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TILRETTELEGGING Vi har kommunikasjonsmiljøer hvor alle kan være likeverdige deltakere uavhengig av hørsel, syn og eventuelle mentale begrensninger. Dette er en avgjørende del av Signos særpreg. Tillit til hverandre er av avgjørende betydning for at kommunikasjon skal kunne skje og relasjoner utvikles. Vi møtes som likeverdige, men enestående og unike mennesker. Kommunikasjon er i vår sammenheng sett på som en fellesskapshandling; det vil si at vi alltid ser kommunikasjon i sammenheng med de personer som er tilstede, og tilpasser en inkluderende kommunikasjonsmåte. Gode kommunikasjonsferdigheter er en forutsetning for å bygge og utvikle relasjoner. Kommunikasjon i relasjoner, blir viktigere enn å utvikle ferdigheter. Signo har derfor en grunnleggende vektlegging av kommunikasjon som basis for arbeidet. Totalkommunikasjon Signo opererer med begrepet totalkommunikasjon, en filosofi som handler om at det viktigste er å forstå og bli forstått å kommunisere med andre. Det er viktigere enn å beherske et korrekt språk. Totalkommunikasjonsfilosofien er særlig verdifull i arbeidet med mange av dem som har tilbud i Signos virksomheter. En fellesnevner for alle som har et tilbud ved Signos virksomheter, er at de opplever kommunikasjonshindringer i møte med omverdenen. Bred kommunikasjonskompetanse hos medarbeiderne er derfor av grunnleggende betydning for å kunne lykkes i vårt arbeid. Blant alle medarbeidere drives det bevissthets- og holdningsarbeid, slik at en kommunikasjonsmessig inkluderer alle. Kommunikasjon er vårt hovedanliggende. Hvordan vi kommuniserer Møtene mellom hørende og døve er preget av en gjensidig vilje til å overvinne kommunikasjonsbarrierer. Det er en selvfølge at alle ansatte bruker tegnspråk eller tegn som støtte til munnavlesning der hvor det er døve til stede. Siden fellesnevneren for våre målgrupper er hørselshemming, har tegnspråk en fremtredende rolle i våre sammenhenger. Virksomhetene har et ansvar for at medarbeiderne har og videreutvikler tegnspråkskompetanse. Derfor er det fastsatt tegnspråks- og kommunikasjonskrav til alle faste ansatte. Alle Signos virksomheter utvikler egne kommunikasjonsstrategier, der det særlig legges vekt på bruk av tegnspråk, men også på annen tilpasset kommunikasjon. 8 STIFTELSEN SIGNO Å SIKRE TILBUD

9 Stiftelsens navn forplikter oss: Signo jeg tegner! Ikke-språklig kommunikasjon Ofte ser vi at dypere mening vises ved andre formidlingsmåter enn de rent språklige. Vi søker å fremelske ulike former for uttrykk som gir den enkelte økt mulighet til kommunikasjon og til å kunne formidle mer enn det vedkommende kan gjennom språk. Det er når den enkelte ved sine personlige ytringsformer gir uttrykk for vilje, tanker eller følelser at han eller hun har mulighet til å styre eget liv og påvirke sine omgivelser. Enkelte har store vansker med å formidle seg i tradisjonell forstand. Dette forutsetter en varhet som er spesielt nødvendig i omgang med de som kommunikasjonsmessig er svakest stilt. Som regel har kommunikasjon mellom mennesker et språklig grunnlag. I Signos virksomheter vil norsk tegnspråk vanligvis være språklig basis for kommunikasjon med døve. Likevel er det en del døve ved Signo som helt eller delvis mangler tale og tegnspråk og som vil ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon som erstatter eller støtter tegnspråk eller tale. Derfor prøver vi ut, og bruker ulike symbolsystemer og hjelpemidler på dette området. Kommunikasjon med døvblinde kan være språklig basert på norsk, evt. i form av bokstavering, eller basert på norsk tegnspråk, evt. i form av taktilt tegnspråk. I arbeidet med døvblindfødte rettes fokus gjerne mot å inngå et kommunikasjonsfellesskap mellom den døvblindfødte og det andre mennesket. I dette kommunikasjonsfellesskapet deles følelsesmessige og kroppslige opplevelser som danner utgangspunkt for meningsdannelse. Behovene er med andre ord så vidt forskjellige at det ofte er nødvendig å utvikle individualiserte kommunikasjonskoder. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 9

10 Flere av de som benytter Signos tilbud har hørselsrester som de drar nytte av både i forhold til å oppfatte omgivelseslyder og i noen grad også for å kunne oppfatte talt språk. Cochlea Implantat Medisinsktekniske utfordringer De fleste døve barn i Norge får nå Cochlea Implantat (CI). Utbyttet av CI er varierende, men etter hvert som de medisinske miljøene høster erfaring, forbedres teknikken og utbyttet av implantatet blir bedre. Noen av barna som er operert tidlig, får normal talespråkutvikling. Når det gjelder døve med ulike funksjonshemninger og døvblinde, tyder observasjoner på at CI kan gi et positivt bidrag til utviklingen hos disse barna. Den tekniske og medisinske utviklingen med bedre høreapparater og CI, utfordrer fagmiljøene til å tenke annerledes enn for få år siden. De medisinske miljøene vektlegger talespråkutvikling sterkt. Signo arbeider for å verne om døves rettigheter til tegnspråk, samtidig som muligheten til å utnytte hørsel og utvikle talespråk også inngår i våre tilbud. Både de som bruker Signos tjenester og ansatte, gis i våre sammenhenger mulighet til å utnytte sin hørsel best mulig. Stiftelsen Signo har høy kompetanse på tekniske hjelpemidler for mennesker med hørselshemming. Både når det gjelder teknisk tilrettelegging slik som teleslynge, akustikk osv og når det gjelder stimulering og opplæring for å lære og å oppfatte talt språk, ligger Signos virksomheter i front for å skape gode tilbud. 10 STIFTELSEN SIGNO Å SIKRE TILBUD

11 TILBUDENE VED SIGNO TJENESTETILBUDET I NORGE Signos nasjonale tjenestetilbud drives av et antall ulike virksomheter som er plassert i forskjellige regioner av landet. Disse virksomhetene er forskjellige med hensyn til hvilke tjenestetilbud de har. De primære tjenesteområdene for døve og døvblinde ved Signo er: Signos ulike tilbud i en sum Arbeidstilbud: personer som mottar uføretrygd tilbys varig tilrettelagt arbeid eller ulike dagsenter- og sysselsettingstilbud, avhengig av restarbeidsevne. Det gjøres kartlegginger og tilrettelegges for ulike attføringsprogram. Tilbud gis både i Signos egne bedrifter og ved oppfølging på andre arbeidsplasser. Enkeltpersoner bistås også i å drive egen virksomhet. Opplæringstilbud: elever tilbys både grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Skolefritidsordning er del av tilbudet. Bo- og omsorgstilbud: elever tilbys sosialpedagogisk oppfølging med botilbud for elever under skolegangen, enten ved Signos eget skoletilbud eller ved utdanningstilbud drevet av andre. For voksne tilbys bofellesskap og omsorgsboliger med individuelle omsorgstjenester av ulikt omfang. Sykehjem tilbys mennesker med slikt pleie- og omsorgsbehov. Hjemmebaserte tjenester ytes der det etterspørres. Kultur- og fritidstilbud inngår i tjenestene. Kompetansesentertjenester og andre utadrettede tilbud: det drives faglig utviklingsarbeid og formidling av kompetanse. Veiledningstjenester ytes, korttidsopphold tilbys, det gjøres faglige utredninger av enkeltmennesker og det drives rehabiliterings- og behandlingstilbud. I tillegg drives det tolketjenester på ulike arbeidsplasser, både til Signomedarbeidere, til en del av dem som bruker arbeidsmarkedstiltakene i Signobedriftene og til ansatte i andre bedrifter. PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER UDEKKEDE BEHOV I tillegg til det faste tjenestetilbudet driver Signo diverse prosjekter. Slike prosjektetableringer dreier seg primært om områder der vi ser udekkede behov, og der vi på utprøvingsbasis setter i gang tilbud. Fremdeles er det en rekke døve og døvblinde som ikke får fullverdige tilbud fordi myndighetene mangler kunnskap om behovene deres, og om hvordan disse kan møtes. Dermed prioriteres ikke økonomi til å kunne gi et tilpasset tilbud i et godt kommunikativt fagmiljø. Ansvarsstrukturen i det norske samfunn fører til stor grad av forskjellsbehandling avhengig av hvilken kommune den enkelte tilhører. Signo fortsetter å arbeide for at også disse menneskene skal få et bedre tilbud. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 11

12 Aktuelle utfordringer og grupper som ennå ikke har fullverdige tilbud i Norge: Arbeidsmarkedsproblematikk for døve og døvblinde Isolasjonsproblematikk blant voksne døve og døvblinde Psykiske lidelser og sosio-emosjonell problematikk blant døve Rusmisbruk og storbyproblematikk blant døve Inkludering av døve og døvblinde med ulik etnisk opprinnelse og kulturbakgrunn Familieproblematikk Metodisk-, pedagogisk-, teknologisk- og medisinsk utvikling kan gi betydelige konsekvenser for fremtidens tjenestetilbud. Utviklingen av cochlea-implantat er ett eksempel. Signo tilpasser sitt tjenestetilbud til de behov som samfunnet, døvblinde- og døvemiljøet etterspør. Det er et vesentlig anliggende for Signo at de som trenger det, får tilbud, ikke minst der medisinskteknologiske løsninger viser seg ikke å være tilstrekkelige. FORHOLDET TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETER Ulike menneskers engasjement i forhold til udekkede behov blant døve og døvblinde, har bidratt til utvikling av tilbudene ved Signo. Etter hvert har det offentliges generelle ansvar i samfunnet blitt viktigere og tydeligere når det gjelder opplæring, sysselsetting og helse- og sosialtilbud. Likevel fortsetter Signo sitt stadig mer omfattende engasjement. Rettighetsfokus Det er samfunnets ansvar, primært kommunens, å legge forholdene best mulig til rette for alle herunder også for mennesker med ulike funksjonshemminger. Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemming er avgjørende for individets livskvalitet. Det dreier seg om lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet. Det er en diakonal oppgave for Signo å bidra til at slike forhold styrkes for døve og døvblinde, slik at de kan oppnå ennå større grad av samfunnsmessig deltakelse og likestilling. Døve og døvblindes interesseorganisasjoner er sentrale aktører, premissleggere og samarbeidspartnere i dette arbeidet. Signo arbeider både på individ- og systemnivå for å sikre tilbud til døve og døvblinde. Sentralt i denne sammenhengen er synliggjøring av menneskers situasjon og behov. Statlig sikring av tilbudene til døvblinde og døve med til dels komplekse funksjonshemminger er avgjørende, ettersom de utgjør så marginale grupper i samfunnet. Tjenestefokus Selv om det offentliges tilbud stadig utvides, mener vi at det, i overskuelig fremtid, er behov for at Signo engasjerer seg i forhold til udekkede behov blant døve og døvblinde. Dette innebærer fortsatt at Signo også påtar seg operatørrollen for ulike tjenestetilbud. Det primære for Signo er imidlertid at enkeltmenneskers behov møtes. Derfor er det for Signo av underordnet 12 STIFTELSEN SIGNO TILBUDENE VED SIGNO

13 betydning om de enkelte tilbud drives i Signo-regi eller av andre. Det bør den som trenger tilbudet avgjøre selv. Signo i sivilsamfunnet Signo er, som privat tjenesteyter, med på å binde offentlig myndighet og sivilsamfunnet sammen. Signo kan fylle en viktig rolle mellom offentlig myndighet og individet. Som en meningsdannende og demokratisk aktør er Signo med på å balansere konsentrasjonen av makt i deler av samfunnsstrukturen. I alt dette ligger det utfordring i å oppnå et godt samarbeide mellom oss og ulike myndigheter. Forholdet til myndighetene balanserer mellom løpende samarbeid, forhandlinger og politisk påvirkning på alle nivåer, samt deltakelse i offentlige representasjonsordninger. DIFFERENSIERTE TJENESTER Det er kommunen som har ansvar for å yte tjenestetilbud til sine innbyggere. For enkelte døve og døvblinde med behov for omsorgstjenester, kan et tilbud i lokalsamfunnet være det beste. For mange av de døve og døvblinde som har behov for tilrettelagte tilbud, vil kommunikasjonshandikappet imidlertid kunne være så uovervinnelig at tilbud integrert i lokalmiljøet, fører til isolasjon og manglende utvikling. Med basis i solide tegnspråklige og totalkommunikative fagmiljøer, yter vi støtte og veiledning til dem som permanent eller i perioder får tilbud i lokalmiljøet. Signo videreutvikler utadrettede og oppsøkende tjenester i henhold til behovene i lokalsamfunnene. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 13

14 Valgfrihet i forhold til tjenester Signo legger til rette for at den enkelte skal oppleve valgfrihet for hvor og av hvem han/hun skal motta sitt tjenestetilbud. Det er positivt at flere døve og døvblinde med bistandsbehov, ønsker seg hjemmebaserte tjenester. Dette behovet forholder vi oss aktivt til i vår tjenesteutvikling. Også i fremtiden vil det være nødvendig å drive egne virksomheter som gir bo-, behandlings-, fritids-, opplærings- og arbeidstilbud for døvblinde og døve med behov for slike tjenester. Med basis i arbeidet ved Signos virksomheter, utvikler vi og tar vare på kompetanse som kan komme alle døve og døvblinde som trenger det, til gode i form av tilrettelagte tjenester. Det er Signos mål å ha virksomheter eller sentre som fyller disse funksjonene i alle landets helseregioner. SIGNOS INTERNASJONALE ARBEID Bistandssamarbeid og faglig nettverkssamarbeid Signo er engasjert i en rekke internasjonale prosjekter og bistandssamarbeid. Dette dreier seg særlig om ulike prosjekter innenfor kartlegging, opplæring, kommunikasjon og språk, samt arbeid og sysselsetting. Virksomheten drives i ulike deler av verden. Prosjektene baserer seg på samarbeid med parter i de aktuelle landene og drives enten av Signo alene eller i samarbeid med andre norske eller internasjonale aktører. I tillegg driver Signo faglig nettverkssamarbeid med flere fagmiljøer i andre land og med ulike internasjonale organisasjoner. Et faglig nettverksarbeid i særstilling er stiftelsen Pro Communicatio Nordica (PCN), der Signo er stifter fra norsk side. PCNs virkeområder «döva med funktionshinder». Stiftelsen Signo bidrar i bistandssammenheng til å styrke utviklingen av menneskelige ressurser og bærekraftige organisasjoner som er engasjert i velferd for døve og døvblinde. Verdens helseorganisasjon anslår at det finnes 123 millioner døve i verden. To tredjedeler bor i utviklingsland hvor bare 10 % av døve barn får noen form for skoletilbud. Når det gjelder organisasjonsutvikling og styrking av døves og døvblindes interessepolitiske organisasjoner i andre land, oppfatter vi dette som en oppgave primært for døves og døvblindes medlemsorganisasjoner. Vi bidrar til kontakt og at samarbeid kan skje mellom slike organisasjoner i ulike land, men Signo driver ikke selv utvikling av interessepolitiske organisasjoner for døve og døvblinde. 14 STIFTELSEN SIGNO TILBUDENE VED SIGNO

15 Opplæring basert på deres egen kommunikasjon BISTANDSSAMARBEID INNENFOR OPPLÆRING OG SYSSELSETTING Signo bidrar i bistandssamarbeid til å fremme døves og døvblindes rett til eget språk og kommunikasjon. Når Signo er involvert i prosjekter som omfatter skolevirksomhet for døve, baseres opplæringen på tegnspråk og visuell kommunikasjon. Tegnspråket som brukes av døve lokalt, er det en søker å legge til grunn for virksomheten. Døve med ulike funksjonshemminger og døvblinde kan ha behov for ulikt tilpassede ofte individuelle kommunikasjonsformer. Dette er et område hvor Signo bidrar med kompetanse. Inkludering er et viktig mål, men veien til samfunnsmessig inkludering for en del døve og døvblinde, går ofte langs andre veier enn det den gjør for andre mennesker. Eksempelvis vil spesielt barn og unge døve kunne ha behov for å samles til undervisning i ulike fag der opplæringen skjer på og i tegnspråk. Signo bidrar til oppfyllelsen av FNs tusenårsmål om grunnutdanning for alle innen år Videregående utdanningstilbud for døve og døvblinde, er marginal eller fraværende i den fattige del av verden. Deres muligheter til aktiv og meningsfylt deltakelse i yrkeslivet, er derfor i mange tilfeller begrenset til tilfeldig og ufaglært arbeid. Der fordommer om døve og døvblinde som mentalt reduserte mennesker råder, finner vi ofte at døve og døvblinde enten er utestengt fra arbeidsmarkedet eller at de utnyttes til arbeid som ikke står i forhold til deres muligheter. Arbeid for døve og døvblinde Signo har i Norge erfaring med etablering av tilpasset produktiv virksomhet. På denne bakgrunnen bistår Signo miljøer i andre land i etablering av arbeidsplasser og arbeidsfellesskap for døve og døvblinde, slik at yrkesopplæring og produktivt arbeid kan skje i et tegnspråklig miljø. INTERNASJONALT STRATEGISK PARTNERSKAP Signos virksomheter utgjør et betydelig kompetansenettverk på området døve med ulike funksjonshemminger og døvblinde. Både våre kompetansesentra og de øvrige virksomhetene har faglige nettverk internasjonalt. Signo i faglige nettverk med fattige land Signo utvider sitt internasjonale nettverk og driver kompetanseutveksling mellom Norge og land i den fattige del av verden ved å inngå direkte samarbeid på institusjonsnivå. Dette dreier seg om universiteter, høyskoler og ulike kompetansesentra/-miljøer. Signos kompetanse som nettverksbygger vil også koordinere institusjon til institusjonssamarbeid mellom institusjoner utenfor Signo, når dette er relevant for Signos prosjektsamarbeid i aktuelt land. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 15

16 BISTANDSSAMARBEID MED ANDRE ORGANISASJONER Signo deltar i allerede etablerte prosjekter hvor døve og døvblindes behov er komponenter i større utviklingsprogram. Signo etablerer også nye prosjektkomponenter innenfor andre organisasjoners program der dette er ønskelig. En forutsetning for engasjement er at en norsk bistandsorganisasjon eller en allerede etablert lokal organisasjon, inviterer til samarbeid ut fra behov for noe Signo kan bistå med. TILKNYTNINGER, STYRING OG ØKONOMI FOR DET INTERNASJONALE ARBEIDET Signo holder i sitt bistandssamarbeid kontakt med døves og døvblindes organisasjoner i Norge og internasjonalt. Signo tilslutter seg paraplyorganisasjoner som kan tjene den internasjonale virksomheten, og etablerer egen styringsstruktur for hvert enkelt prosjekt. Signo utvikler egen bistandsfaglig kompetanse og kapasitet i aktuelle deler av stiftelsen. Bistandsfaglig kompetanse utvikles blant annet med bistand fra offentlige og private kompetansemiljøer. Bruk av fagpersoner i prosjekter Sentral koordinering av det internasjonale arbeidet Signo engasjerer primært personer som allerede har et ansettelsesforhold i Signo som prosjektmedarbeidere. I døverelaterte prosjekter har Signo som mål å ha team bestående av både døve og hørende prosjektmedarbeidere. Der Signo ikke har tilgjengelig kompetanse blant egne medarbeidere, knytter vi til oss ressurspersoner fra andre norske eller internasjonale miljøer. Signos bistandsengasjement og øvrige internasjonale nettverksarbeid, koordineres av stiftelsens sentrale, internasjonale avdeling som er basisfinansiert av stiftelsen selv. Avdelingen initierer i noen tilfeller forundersøkelser og mindre prosjekter gjennom egne midler. For øvrig baserer Signos bistandsfaglige engasjementet seg hovedsakelig på eksterne ressurser gjennom avtaler med ulike instanser. 16 STIFTELSEN SIGNO TILBUDENE VED SIGNO

17 PÅ DØVES OG DØVBLINDES PREMISSER LIKEVERD, LIKESTILLING OG DELTAKELSE Ved Signo holder vi fram at alle mennesker har det samme verd. Samtidig som hvert individs likeverd anerkjennes, må ulikheten mellom mennesker respekteres og verdsettes. Å styre eget liv Medarbeideres egeninnsikt De fleste døve og døvblinde som trenger bistand på en eller annen måte, har tilsvarende behov og ønsker for sine liv, som alle andre selv om behovene kan kreve andre løsninger. Signo bidrar til at hver og en, i størst mulig grad, lever sine liv på egne premisser og etter eget ønske. Dette stiller krav både til våre omgivelsers fysiske utforming og til våre holdninger og handlingsvalg. Mulighet for livsutfoldelse og å delta der den enkelte ønsker, imøtekommes så langt det er mulig. Døve og døvblinde med behov for tilrettelagte tiltak og tjenester har samme rettigheter og plikter som andre borgere, og behandles med samme respekt. Mange av dem som har tilbud ved Signos virksomheter kan ha vansker med fullt ut å definere hvilke tjenester de ønsker. Erfaringen vår tilsier at selv de minst språklige uttrykker mer om egne behov enn det omgivelsene i mange tilfeller klarer å avlese eller er villige til å ta hensyn til. Medarbeidere kan stilles overfor betydelige etiske dilemma når enkeltmenneskers valg ikke er tydelige eller når en ikke er i stand til å ta gode valg for seg selv. Signos medarbeidere reflekterer sammen omkring de utfordringer som kan ligge i forholdet mellom enkeltmenneskers selvbestemmelse og medarbeidernes faglig profesjonalitet. Den enkelte medarbeider er bevisst at deres egne handlingsvalg er preget av deres faglige ståsted, deres verdier, personlige behov og vurderinger, følelser og tankesett. I vårt arbeid med mennesker stiller vi oss åpne for en utfordring om å la våre holdninger og handlinger være preget av ydmykhet, undring, fornyet forståelse og uro knyttet til hvem den andre egentlig er og hva hun eller han trenger. Fellesskap som gjør en myndig Spesialiserte tjenester I tilretteleggingen for den enkelte er det samtidig vesentlig at vi har fellesskapsdimensjonen for øye. Muligheten for samhandling kan være avgjørende for å utfolde sitt potensial. Mange former for utøvelse av myndighet kan mennesker bare få til om de gjør det sammen med andre. Vi legger vekt på den enkeltes myndiggjøring. Derfor påser vi at de individuelle tilbudene ikke blir begrensende for mennesker ved at de blir for individualistiske. TJENESTER PÅ OPPDRAG AV DET OFFENTLIGE Signos oppdrag er å sikre tilbud til døve og døvblinde som trenger det. Dette oppdraget innebærer å motvirke isolasjon og segregering, samt sikre individets valgfrihet mellom generelle, alminnelige tjenestetilbud og spesialiserte tjenester. De spesialiserte tilbudene ligger i mange tilfeller langt fra hjemstedet. I forhold til døve og døvblinde som trenger ulike tilbud, er myndighetene i mange tilfeller ikke i stand til fullt ut å bedømme hvilke tjenester den enkelte har behov for og eventuelt har krav på. Dette fører til at Signo som faginstans i STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 17

18 noen tilfelle får noe av definisjonsmakten, samtidig som vi er operatører og tjenesteytere. Dette krever høy faglig og etisk integritet. Hovedandelen av vårt arbeid handler om at vi yter tjenester på oppdrag fra myndighetene. Ansvaret for den enkeltes tilbud er forankret hos ansvarlig myndighetsinstans. Som regel kommer henvendelser om tjenester til Signo fra kommuner eller andre myndigheter. Andre ganger tar Signo kontakt med angjeldende kommune på bakgrunn av personlige henvendelser. Uansett søker vi å ha dialog med myndighetene om utforming av aktuelle tilbud. Vårt mål er alltid å arbeide for optimale tilbud for den enkelte, i samsvar med vedkommendes ønsker. Derfor slår vi oss ikke til ro med at knapphet på ressurser alene skal være årsak til eventuelt manglende kvalitet på enkeltmenneskers tilbud. Påvirke eget tjenestetilbud RETTSSIKKERHET Den enkelte skal være sikret mot vilkårlighet og urett fra forvaltningens side og ha mulighet til å forutsi sin rettsstilling og forsvare sine interesser. Den enkelte skal også selv kunne påvirke hvor hun eller han skal motta tjenestetilbud og hvordan tilbudet utformes. Samfunnet sikrer den enkeltes rettssikkerhet gjennom blant annet tilsynsordninger, innsyn og klageadgang. Signos virksomheter oppdaterer jevnlig sine internkontrollrutiner som bl.a. bidrar til å sikre hver enkelts rettssikkerhet og tilbud. Den enkelte, deres verge/hjelpeverge eller pårørende får kunnskap om de klagemulighetene som vårt system og det offentlige har. Signos virksomheter har en åpen innstilling i forhold til å revurdere og endre vedtak som dreier seg om inntak, rammebetingelser og tilbudsinnhold for den enkelte. Signo tar hensyn til offentlig rettspraksis også på områder der den ikke er gjeldende for våre virksomhetsområder. Signo fortsetter å bidra til at rettssikkerheten til døve og døvblinde med bistandsbehov kan styrkes gjennom tegnspråklige rettigheter og annen lovgivning. Signo vil bistå dem som står i fare for å få grunnleggende rettssikkerhetshensyn krenket. Vi anser det også som en naturlig del av Signos rettssikkerhetsarbeid å bistå enkeltmennesker som kan ha behov for hjelpeverge, til å få det. DELTAKELSE OG MEDVIRKNING PÅ FLERE NIVÅ I SIGNO Deltakelse og medvirkning sikres både på individnivå og systemnivå. På individnivå dreier medvirkning og medbestemmelse seg om at den enkelte og hans eller hennes nære fortrolige, har reell innflytelse over tjenestetilbudets utforming. For mindreårige sikres dette gjennom aktivt foreldresamarbeid. Dagliglivets små og store valg synliggjør i hvilken grad våre målsetninger om deltakelse og medvirkning lykkes. 18 STIFTELSEN SIGNO PÅ DØVES OG DØVBLINDES PREMISSER

19 Individuell plan En individuell plan er utviklet for enhver som ønsker det og har et tjenestetilbud ved Signo. Den enkelte får hjelp til å lage sin egen plan. Uansett hjelpebehov, legges det vekt på størst mulig medvirkning i utformingen fra personen selv eller vedkommendes nærpersoner. Deltakelse og likestilling innebærer bl.a.: Å ta del i og bestemme over dagliglivets rutiner og gjøremål. Å møte menneskers behov også når det utfordrer medarbeiderens oppfatninger. At medarbeidere prøver å «se» verden fra den enkeltes ståsted. Retten til å leve et aktivt liv til tross for de ulike funksjonshemmingene. Å få støtte og hjelp når man trenger det. Å slippe innblanding i private forhold, der en ikke vil ha det. Likeverdighet også den likeverdige samtalen, den som rommer ekte og gjensidige relasjoner. Å ha tilrettelagte muligheter for livsglede og utfoldelse. Å kunne være med på å bestemme hvem som skal arbeide med en selv. Personlig assistentordninger er et viktig virkemiddel for å sikre selvbestemmelse og full deltakelse i utforming av eget tilbud. Medvirkning på systemnivå Det er ofte pårørende som representerer tjenestemottakersiden i virksomhetenes styrer. For øvrig er døves og døvblindes organisasjoner representert i Signos styrende organer. De bringer en vesentlig kompetanse inn i vår sammenheng. Signo arbeider kontinuerlig med å styrke deltakelsen og den formelle innflytelsen på alle arenaer hvor beslutninger blir fattet ved Signo, bl.a. gjennom representasjon i styrer og andre fora, gjennom et inkluderende tillitsvalgtarbeid i våre arbeidsmarkedsbedrifter og ved en aktiv deltakelse i alle planleggingsprosesser. KULTUR Målet om likestilling og deltakelse omfatter også viktigheten av å ivareta kulturelle behov og å utvikle forskjellige kulturutrykk. Kultur handler om å sette spor. Det handler om å påvirke verden rundt seg. Det personlige uttrykk I Signos virksomheter er det rom for å kunne leve anonymt, men vi ønsker å stimulere til livsuttrykk som setter spor. Det er når den enkelte ved sine personlige ytringsformer gir uttrykk for vilje, tanker eller følelser at han eller hun kan ha mulighet til å forandre eget liv og påvirke sine omgivelser. På den måten kan alle være med på å skape og bringe videre en kultur, like verdifull som den de selv har fått, men kanskje litt rikere. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 19

20 En vesentlig del av vår pedagogikk handler om å legge til rette for utvikling av kreativitet og eget selvbilde. Kreative, kulturelle uttrykksformer som drama, rytmikk og musikk, tegning, maling, forming av skulpturer, er for mange vesentlige medier for økt selvforståelse, flytting av egne grenser og rikere kommunikasjon med omverdenen. Det primære mål for slike kulturaktiviteter er at utøveren setter pris på uttrykket for egen del, og at det kan gi egenutvikling. Når andre også setter pris på det som skapes, ser vi at kulturaktiviteten også kommuniserer. Formidling av kulturelle uttrykk internt og eksternt Kulturen i Signos virksomheter er utviklet av alle som har en naturlig tilhørighet. Medarbeiderne stimulerer til kulturutvikling i tråd med det de oppfatter er den enkeltes ønsker. Det fokuseres i stor grad på å formidle kulturelle utrykk både internt i virksomhetene, mellom tilsvarende virksomheter, til døvekulturen og til samfunnet for øvrig. Signo gjennomfører en rekke kulturarrangementer både i egen regi og i samarbeid med andre. Flere av disse arrangementene bidrar til å utvikle og opprettholde tradisjoner (f. eks. ved faste andakter og gudstjenester, ved 17. mai-feiring, ved arrangering av «Signo-dager», ved sommer- og høstfester, i forbindelse med jul og påske, ved fødselsdager, begravelser, etc.) Nyere impulser fører også til at andre typer aktiviteter og arrangementer oppstår. Dette virker berikende for kulturen. Signo samarbeider med døves og døvblindes organisasjoner i forbindelse med ulike arrangement for døve og døvblinde. Signo legger til rette for bred deltakelse i ulike kulturtilbud for døve og døvblinde nasjonalt og internasjonalt. Den nordiske stiftelsen PCN, gjennomfører ulike kulturarrangement for «dövblinde och döva med funktionshinder» i de nordiske land. 20 STIFTELSEN SIGNO PÅ DØVES OG DØVBLINDES PREMISSER

21 DIAKONAL BASIS Med begrepet «diakonal basis» i virksomhetsidéen, angir Signo en verdiplattform. VERDIBASIS Stiftelsen Signo har i hele sin 100-årige historie gjort en banebrytende innsats ved å etablere ulike tilbud med høyt faglig nivå. Miljøet i virksomhetene blir opplevd som «et godt sted å være» både av mennesker som bruker de ulike tjenestene og av medarbeidere. Det kristne menneskesynet og menneskerettighetene En viktig forutsetning for dette er at Signo hele tiden har hatt et klart kirkelig og diakonalt verdigrunnlag og har, i tråd med Signos statutter, bygget sin virksomhet på dette. Verdigrunnlaget er begrunnet i Bibelens budskap, og det kristne menneskesyn som fremhever menneskeverdet som noe unikt og ukrenkelig. I vår tenkning ligger også rettferdighetsperspektivet slik det er utformet i FNs menneskerettsærklæring. Verdigrunnlaget danner basis for det daglige livet i våre virksomheter og det faglige arbeidet som utføres. Med denne verdiforankringen vil Signo møte fremtiden! Den norske kirke Økumenisk En vid samarbeidsprofil KIRKELIG TILHØRIGHET Betydningen av at Signo i følge statuttene er en «stiftelse innen Den norske kirke», innebærer blant annet at: Stiftelsen Signo har sin kirkelige forankring i Den norske kirke, der det både samarbeides på overordnet nivå, ved Oslo biskop og Kirkerådet, og på lokalt menighetsnivå. Signo samarbeider med det døvekirkelige arbeid og driver diakonalt arbeid rettet mot døve og døvblinde. Samarbeidet skjer både sentralt og mellom virksomhetene og kirkens lokale menigheter. Det samarbeides om prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Signo samarbeider med andre diakonale virksomheter. Signo legger vekt på kontakt, erfaringsutveksling og evt. prosjektsamarbeid med andre diakonale virksomheter og relevante kirkelige organisasjoner. Med basis i Den norske kirke og i kirkens diakonisyn, oppfatter vi at diakoni i sin natur også handler om økumenisk tenkning. Ikke minst i det internasjonale arbeidet som Signo er engasjert i, er samarbeid med andre kirker og kristne organisasjoner særlig aktuelt og ønskelig. Vi samarbeider også med myndigheter på ulike nivå og med organisasjoner innenfor andre religioner og med en annen verdiforankring enn vår. Signos verdigrunnlag stimulerer til samarbeid med ulike instanser som kan bidra i forhold til vårt oppdrag: å sikre tilbud til døve og døvblinde som ønsker det. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 21

22 Forankret i Signos verdigrunnlag, ønsker vi å favne vidt i et arbeid der mennesker og organisasjoner med ulike livssyn møtes. DIAKONI Det diakonale grunnlaget til Signo vises gjennom konkrete handlinger og prioriteringer i forhold til døve og døvblinde. Diakoni er en dimensjon som både preger holdninger og samtidig gjennomsyrer vår faglighet. Noen dimensjoner som Signo prøver å la prege det diakonale arbeidet: Det handler om både å se menneskene og deres situasjon åpent inn i øynene, og å se Jesus som modell og inspirasjon til den konkrete handling. (Oppbrudd og fornyelse et strategidokument for institusjonsdiakoni) Diakoni er omsorg for det hele mennesket. Med omsorg forstås personlig innlevelse i andre menneskers livssituasjon og praktisk hjelp og støtte ut fra de behov som foreligger. Mennesket er en helhet av kropp, sinn og ånd som lever sitt liv i tre grunnleggende relasjoner: Forholdet til seg selv, andre mennesker og forholdet til Gud. Alle sider ved mennesket er en utfordring for diakonien og gjenstand for dens tjenester. Med utgangspunkt i troen på Gud som skaper, er diakonien uttrykk for det ansvar for medmennesker Gud har gitt alle mennesker gjennom nestekjærlighetsbudet. (3. Mos. 19,18, Matt. 22,39 og Gal. 5,14) (Plan for diakoni i Den norske kirke)... diakoni er mye mer enn en døråpner. Diakoni er en måte å formidle evangeliet på, i seg selv.... diakoniens tjeneste... dreier seg også om å være en stemme for dem som ingen stemme har. Det dreier seg om å gi ansikt til dem som ikke synes. (Diakoni et annerledes språk) Ut fra Signos diakonale basis går vi medmennesker i møte. Vi vil gi hverandre opplevelsen av å være verdifulle. Vi vil bidra til å gi hverandre gode selvbilder. Vi søker å legge til rette for meningsfylte fellesskap. Vi tilstreber å skape miljøer der verdier formidles og gjensidige læring skjer, der mennesker i forskjellige faser og situasjoner møtes, der vi utfordres vi gir og vi mottar. Ved Signo arbeides det aktivt for å ha en klar diakonal bevissthet, og vi er beredte til å gå inn i nye diakonale oppgaver. Signos virksomheter beskriver de diakonale utfordringer de står overfor i sine planer. 22 STIFTELSEN SIGNO DIAKONAL BASIS

23 STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 23

24 DIAKONAL SAMFUNNSPÅVIRKNING Signos påvirkningsarbeid overfor samfunnet skjer på mange ulike plan. Spredning av fagkompetanse, nettverksarbeid og kontakt med forvaltning og politikere på ulike nivåer er sentrale elementer. Signo deltar også i ulik offentlig debatt for å fremme diakonale anliggender og særlig i forhold til spørsmål som gjelder våre virksomhetsområder. Særlig aktuelle temaområder er omsorg for de svakeste, å forholde seg til annerledeshet, verdighetsspørsmål for mennesker med omsorgsbehov, sorteringssamfunnet, antidiskriminering og rettighetsspørsmål, samt ulike temaer knyttet til vårt fagfelt, særlig tematikk omkring kommunikasjon. Den viktigste diakonale samfunnspåvirkningen Signo kan representere, er ved at døve og døvblinde som benytter Signos tilbud, viser at de lever verdige og gode liv. Skapt i Guds bilde MENNESKESYN I Signos faglige basis er det kristne menneskesynet integrert. I denne tenkningen oppfattes mennesket som et relasjonelt individ. Det vil si at det kan ha et forhold til seg selv, til andre mennesker, til naturen og til Gud. Menneskesynet bygger på Bibelen som sier at mennesket er skapt av Gud og i hans bilde. Å være skapt i Guds bilde innebærer at mennesket har en uendelig verdi og har fått evner og muligheter til å forvalte Guds skaperverk. Mennesket er også gitt muligheten til å leve i direkte relasjon til Gud. Forståelsen av mennesket som forvaltere, gjør mennesket overordnet den øvrige skapning. Vi «råder over» skaperverket. Slik settes mennesket i en særegen og viktig stilling. Det enkelte menneskes verdi, mulighet, ansvar, makt, myndighet og funksjon understrekes. Vi er alle berørt av at det onde er del av vår tilværelse, med smerte, sorg og lidelse som følge. Vi rammes ulikt, men bærer alle ansvar. I denne virkeligheten står likevel den enkeltes funksjon som forvaltere fast. Forvalteransvaret Guds omsorg Menneskets ansvar og myndighet, forvalteransvaret, er en helt grunnleggende tanke i Bibelen. Dette gjenspeiles i Signos arbeid. All vår virksomhet har som mål å bidra til at enhver blir myndiggjort. Det vil si at den enkelte, i størst mulig grad, kan styre, råde over, sitt eget liv. Samtidig har forvalteroppgaven en sosial og relasjonell dimensjon, fordi myndighetsutøvelse også er en fellesskapshandling. Det er noe mennesker utøver sammen, en oppgave Gud ga kollektivt: «Dere skal råde!» Det kristne menneskesynet innebærer også en forståelse av at Guds omsorg retter seg mot ethvert menneske. Det handler også om oppfattelsen av mennesket som et åndsvesen og et 24 STIFTELSEN SIGNO DIAKONAL BASIS

25 velgende individ. Forsoningsverket ved Jesus, har gitt mennesket mulighet til å leve i relasjon til Gud. Dette er ikke avhengig av sanser eller mentale og ferdighetsmessige forhold. Alle mennesker er elsket av Gud. Ved Signo holder vi også fram at alle mennesker har mulighet til å erfare denne kjærligheten. Derfor legger vi til rette for at dette kan bli erkjent av alle, på måter de kan gripe. Ingen kan si at denne erkjennelse er forbeholdt noen og ikke andre. Guds tanke med menneskelivet er at det skulle leves i relasjon til ham og være godt og meningsfylt. Vi opplever det ikke alltid slik. Å leve med begrensninger, mangler, sykdom, lidelse og det som er vondt, er noe vi alle får erfaring med. I denne virkeligheten holdes det ved Signo fram at Gud er nærværende. Samtidig fokuseres det også på perspektivet om en evig tilværelse uten begrensninger. Vissheten om at det vonde ikke får det siste ordet, gir en himmel over det levde liv. Respekt for ulikhet Liv på egne premisser Livskvalitetsfokus NOEN FØLGER AV MENNESKESYNET Det kristne menneskesynet innebærer respekt for forskjelligheter, for det som er annerledes enn en selv. Målestokken for et fullverdig liv kan ikke måles opp mot alminnelige normer for vellykkethet. Siden ethvert menneske er skapt i Guds bilde, er det liv enhver har fått, et leveverdig liv i seg selv. Vår oppgave er ikke først og fremst å kompensere for mangler eller avvik i forhold til vår oppfatning av hva et godt liv er. Sammen med den enkelte skal vi derimot legge til rette for at det livet vedkommende har fått, skal leves på egne premisser og oppleves meningsfylt. Vi må leve med en erkjennelse av at mennesker kan være underlagt begrensninger av en slik art eller omfang, at deres behov ikke nødvendigvis er videreutvikling av ferdigheter, men å få leve et rikest mulig liv ut i fra de forutsetninger som finnes. Den enkelte tar egne valg! Vi er vare for de behov vi ut fra vår menneske- og fagkunnskap, mener den enkelte som benytter Signos tilbud har. Vi lar deres behov og valg forme vårt arbeid. Det er en diakonifaglig utfordring for enhver medarbeider ved Signo at det oppleves godt å benytte seg av Signos tilbud. En måte å formulere vår oppgave på, kan være: Signos tilbud bidrar til at den enkelte kan leve et godt liv ut fra egne premisser. STIFTELSEN SIGNO BASISTENKNING 25

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

ARBEIDSGIVER- STRATEGI

ARBEIDSGIVER- STRATEGI ARBEIDSGIVER- STRATEGI Innledning Dette dokumentet beskriver Grue kommune sin arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlaget for denne. Her synliggjøres fokusområder, mål, suksessfaktorer og handlinger som arbeidsgiver

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har

Detaljer

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter:

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter: Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro As sitt formål er å skape arbeidsplasser for personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Leva-Fro As skal også tilby yrkesmessig

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november 2006. Livskvalitet, inkludering og deltakelse

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november 2006. Livskvalitet, inkludering og deltakelse Vi vil! Selvbestemmelse -om tro og livssyn Oslo 3. november 2006 Livskvalitet, inkludering og deltakelse ICD-10 Utviklingshemming IQ, fungering/ behov for tjenester, tidlig alder Læring Kognitiv funksjon

Detaljer