MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET"

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 17/13 13/11 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 18/13 13/293 Kontrollutvalgets årsmelding /13 13/293 Forvaltningsrevisjonsrapport - Tilpasset opplæring og tidlig innsats 20/13 11/606 Kemnerens rapport 21/13 12/1122 Gjennomgang av kjente boligprosjekt 22/13 13/250 TrønderEnergi - Vedtektsendringer og konvertering av egenkapital til fondsobligasjon 23/13 12/23 Søknad om fritak fra politiske verv På grunn av relativt kort saksliste blir det ikke middag. Det vil bli satt fram rundstykker i starten av møtet.

2 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 17/13 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak fra 7.1. til Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 19

4 Sak 18/13 Kontrollutvalgets årsmelding 2012 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/13 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2012 til orientering. SAKSUTREDNING Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 2012 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2012 til orientering. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 2012 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2012 til orientering. Vedlegg Årsmelding 2012 Saksutredning Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet forslag til årsmelding for kontrollutvalget i Klæbu kommune, der vi har oppsummert aktiviteten i kontrollutvalget i Kontrollutvalget vedtar sin endelige årsmelding på bakgrunn av utsendt administrativt forslag, samt eventuelle egne innspill i møtet den Side 4 av 19

5 Sak 18/13 Kontrollutvalget er kommunestyrets eget kontroll- og tilsynsorgan og skal forestå det løpende tilsynet med kommunen og kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret. Utvalget rapporterer sine saker til kommunestyret løpende gjennom året, men for å oppsummere foregående års aktivitet og for å gi kommunestyret et innblikk i kontrollutvalgets virksomhet, utarbeider kontrollutvalget sin egen årsmelding som legges frem for kommunestyret til orientering. Kommunestyret har til enhver tid, men kanskje særlig i tilknytning til behandlingen av årsmeldingen, anledning til å komme med synspunkter knyttet til kontrollarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret, administrasjonen, revisjonen og sekretariatet. Utvalget kan derigjennom bidra til en velfungerende forvaltning og tillit til kommunen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å oversende årsmeldingen til kommunestyret til orientering. Side 5 av 19

6 Sak 19/13 Forvaltningsrevisjonsrapport - Tilpasset opplæring og tidlig innsats Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 19/13 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning 3. Kommunestyret vil peke på at Lærerundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse bør gjennomføres i Klæbu kommune. 4. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober SAKSUTREDNING Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Protokoll Tor-Arne Stubbe, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS, gjennomgikk revisors arbeid og funn i forvaltningsrevisjonen og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalget mener at en gjennomføring av Lærerundersøkelsen er viktig for Klæbu kommune. Side 6 av 19

7 Sak 19/13 Følgende omforent forslag til tillegg i punkt 2: Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning Følgende omforent forslag til nytt punkt 3 ble fremmet: Kommunestyret vil peke på at Lærerundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse bør gjennomføres i Klæbu kommune. Innstillingens 3. punkt endres til 4. punkt. Innstillingen med tillegg i punkt 2 og nytt punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning 3. Kommunestyret vil peke på at Lærerundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse bør gjennomføres i Klæbu kommune. 4. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Vedlegg Tilpasset opplæring og tidlig innsats Saksutredning Det er opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats, med tillegg av om krav til forsvarlig system, som er utgangspunktet for revisjonskriterier i denne forvaltningsrevisjonen. Forvaltningsrevisjonsrapporten tar i stor grad for seg de føringer som gjelder for skoleeiers arbeid med tilpasset opplæring. Det er ulike elementer som er belyst, deriblant at skoleeier gjennomfører skolevurderinger, ulike obligatoriske undersøkelser og kartlegginger knyttet til opplæring og læringsmiljø. Det er dessuten undersøkt om kommunen har rutiner og prosedyrer for spesialundervisning. All opplæring skal i utgangspunktet være tilpasset, og spesialundervisning er tilpasset opplæring som er underlagt eget regelverk, som en Side 7 av 19

8 Sak 19/13 individuell rettighet, etter vurdering av utbytte av den ordinære undervisningen. Videre belyser rapporten praksis skolene har i forhold til tilpasset opplæring og tidlig innsats, som variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Det vises også til elevmedvirkning som en del av tilpasset opplæring. I forhold til tidlig innsats har revisor fokus på lærertetthet, kartlegging av elevenes ferdigheter og hvordan kommunen og skolene satser på utvikling av ferdigheter i lesing og regning. Kontrollutvalgets bestilling Kontrollutvalget har i sin vurdering av risiko og vesentlighet i Klæbu kommune vurdert tilpasset opplæring i Klæbu kommune som et viktig område å se nærmere på i Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon for foretok kontrollutvalget en bestilling av prosjektet hos Revisjon Midt-Norge IKS på møte den 21. juni Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling har Revisjon Midt-Norge IKS formulert følgende problemstillinger for undersøkelsen: 1. Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? 2. Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? Revisjonens konklusjon Det er gjennom revisors undersøkelser dokumentert at Klæbu kommune har etablert et system for å kunne ivareta kravene i opplæringsloven. Kommunen har et lett tilgjengelig kvalitetssystem som beskriver tilpasset opplæring, og forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. Det synliggjøres også rutiner og maler for spesialundervisning. Kommunen følger også opp alle obligatoriske kartlegginger og prøver fra utdanningsdirektoratet. Det er synliggjort at kommunen ikke har utarbeidet noen tilstandsrapport/tjenesteanalyse siden Slik rapportering/analyse skal utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. Klæbu kommune synes i all hovedsak å oppfylle de føringer som gjelder for tilpasset opplæring og tidlig innsats i grunnskolen. Gjennom revisors undersøkelser er det avdekket at man kun sporadisk har iverksatt tiltak for elever med svake ferdigheter i regning, noe som kan betegnes som en svakhet ved kommunens arbeid med tidlig innsats. Dessuten fremheves lærertetthet og arealutfordringer som begrensninger for ytterligere tilpasning av opplæringen. Revisors anbefalinger: Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anser forvaltningsrevisjonsrapporten Tilpasset opplæring og tidlig innsats " for å gi nyttig informasjon og den signaliserer punkter kommunen må ha fokus på i det videre arbeidet. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til etterretning og legge den frem for kommunestyret med forslag om at revisjonens anbefalinger følges opp av rådmannen. Side 8 av 19

9 Sak 20/13 Kemnerens rapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 20/13 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar Kemnerens årsrapport til etterretning. SAKSUTREDNING Klæbu kommune har samorganisert kemnervirksomheten med Trondheim Kommune. Kemneren rapporterer ihht. forretningsmessige krav til oppdragsgiver. Det er ikke vurdert om vi skal gjøre endringer i den kommunale skatteøren. Rapporten fra kemneren tas dermed til orientering og har ingen påvirkning på driften av kommunen. Side 9 av 19

10 Sak 21/13 Gjennomgang av kjente boligprosjekt Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar gjennomgangen av kjente boligprosjekt til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar gjennomgangen av kjente boligprosjekt til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Utsnitt av vedtatt kommuneplankart, der aktuelle prosjekt framgår: 1. Sentrum 2. Tanem 3. Øvrige deler av kommunen Saksopplysninger Av kommunens handlingsprogram for , kap. 3.1, framgår bl.a. følgende: Det vil tidlig i perioden bli tatt politisk initiativ til en samlet gjennomgang av alle kjente boligbyggingsplaner og prosjekt: Område, volum, tidsramme, forventet igangsetting og fullførelse, og utbyggers målgruppe Formålet med gjennomgangen er å tilpasse lokal satsing til Trondheimsregionens kraftige befolkningsvekst og utbyggingspress. En realistisk oppjustering av befolkningsprognosene vil ikke gi effekt i Rådmannen ønsker med denne saken å legge fram fakta om områder som er vist til utbyggingsformål i kommuneplanen. Side 10 av 19

11 Sak 21/13 Oversikten nedenfor bygger bl.a. på en boligfeltbase som er utarbeidet i forbindelse med Interkommunal arealplan. Prosjektenes beliggenhet framgår av vedlagte kart. For de enkelte prosjekt er angitt: Planstatus Areal (dekar) Antatt antall boliger Aktuelle boligtyper Mulig år for byggestart Prosjektene er på ulike stadier når det gjelder planlegging og klargjøring. Boligtyper og antall boliger er derfor noe usikkert for enkelte prosjekt. År for byggestart angir tidligst tenkelig start for boligbyggingen dersom planlegging og prosjektering prioriteres fra nå. Det er også tatt med en kolonne for merknader, for å angi konkrete forhold som hindrer framdrift. Innenfor eksisterende tettbebyggelse kan det også være rom for andre mindre prosjekt som foreløpig ikke er nærmere klarlagt. Sentrum Område, prosjekt Planstatus Areal - da Antall Boligtype Byggestart Merknader Gjellan/Trøåsen Under 900* 1200 Eneboliger, 2014 detaljreg. småhus, leiligheter Trøbakken Regulert Leiligheter 2016 Kvikkleiresone må sikres Hallsetvegen Regulert 6,5 30 Leiligheter 2016 Må sikres Skarpsnov. 1 Regulert 2,6 9 Rekkehus 2016 Må sikres Hallsetbakken Regulert 2,2 10 Leiligheter 2016 Må sikres Hallset sør Ikke Leiligheter 2016 Må sikres detaljreg. Holthegården Regulert 3 25 Leiligheter 2014 Trondos Regulert 3 30 Leiligheter 2013 Sentrum B/F 1 Under 10,5 85 Leiligheter 2013 detaljreg. Krimar (Brækstad) Gitt disp. 3 9 Leiligheter 2013 Granmo Under 92* 100 Eneboliger, 2014 regulering småhus, leiligheter Haugamyra Park Regulert 4,2 20 Leiligheter 2013 Fortetting Haugamyra/Stormyra Uregulert - 30 Leiligheter 2014 *Samlet areal, inkl. offentlige veger og friområder Tanem Område, prosjekt Planstatus Areal Antall Boligtype Byggestart Merknader Flatheim B4 Under Småhus, 2014 detaljreg. leiligheter Tanemsflata Regulert Eneboliger, 2014 småhus Langmo * Forslag utarbeidet Eneboliger, småhus 2015 Avklaring av Fv 704 m.m. Side 11 av 19

12 Sak 21/13 Tanem øvre * Uregulert - 30 Småhus 2018 Ny Fv 704 *Områdene er ikke endelig avklart i kommuneplanen Tanem øvre meget usikkert anslag for antall boliger området vil omfatte flere formål Øvrige deler av kommunen Område, prosjekt Planstatus Areal Antall Boligtype Byggestart Merknader Moen boligfelt Regulert Eneboliger, 2014 småhus Hyttfossen Uregulert Eneboliger, 2015 småhus Brøttem Uregulert Eneboliger 2015 Fjærem Regulert 10 7 Eneboliger 2014 Side 12 av 19

13 Sak 22/13 TrønderEnergi - Vedtektsendringer og konvertering av egenkapital til fondsobligasjon Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret konkluderer med at Klæbu kommune legger sin eierandel i TrønderEnergi ut for salg, med den følge at deltakelse i selskapet avsluttes. Punkt 4 i rådmannens innstilling tas med. Formannskapet behandling : Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende forslag: «Klæbu kommune ønsker ikke å tegne obligasjoner. Alternativ 1 i tegningsblankett. Punkt 2, 3 og 5 i rådmannens innstilling strykes». Medlem Kai Nordseth (Klæbu AP) fremmet følgende forslag: «Kommunestyret konkluderer med at Klæbu kommune legger sin eierandel i TrønderEnergi ut for salg, med den følge at deltakelse i selskapet avsluttes. Punkt 4 i rådmannens innstilling tas med». Ved votering ble Nordseths forslag vedtatt med 6 mot 3 (SP/V/H) stemmer. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar fremlagte forslag til endringer i vedtektene i Trønderenergi AS til etterretning. 2. Kommunestyret er positive til fremlagte forslag om kapitalnedskrivning i Trønderenergi AS, og at den nedskrevne kapitalen benyttes til et ansvarlig lån fra aksjonærene til selskapet på markedsvilkår. 3. Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å inngå og undertegne tegningsavtale med Trønderenergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av 1 andel i obligasjonslån i Trønderenergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon. 4. Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i Trønderenergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen stemme for kommunens aksjer i Trønderenergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet her. Side 13 av 19

14 Sak 22/13 5. Rådmannen gis fullmakt til å belaste kommunens disposisjonsfond med kr til delfinansiering av 1 andel i obligasjonslån til Trønderenergi AS. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversendelsesbrev fra administrasjonen i Trønderenergi AS av Brev om konvertering av egenkapital til fondsobligasjon av Term Sheet for fondsobligasjonslån, utkast 4. Orientering til aksjonærene av Fullmaktsformular 6. Oversikt over eiernes aksjer og mulig tegningsrett obligasjonsopslån 7. Styrets begrunnelse og forslag til vedtektsendringer av Dagens vedtekter med korrigeringer 9. Forslag til nye vedtekter 10. Notat fra direktør i Sparebank 1 SMN Markets av Daglig leders presentasjon på eiermøtet Brekstad Saksopplysninger Denne saken dreier seg om tre forslag som styret i Trønderenergi AS inviterer sine eiere til å fatte beslutning om på ekstraordinær generalforsamling, som er fastsatt til 8 april Vedtektsendringer - Kapitalnedsettelse - Utstedelse av ansvarlig lånekapital fondsobligasjonslån De tre forslagene avhenger i noen grad av hverandre. Vedtektsendringene kan gjennomføres på selvstendig grunnlag. Det kan også forslagene om kapitalnedsettelse og utstedelse av fondsobligasjonslån. Disse to tiltakene presenteres imidlertid av styret som en komplett løsning, ved at den nedskrevne kapitalen ikke tenkes utbetalt til aksjonærene men i stedet pløyes tilbake til selskapet i form av ansvarlige lån fra de samme aksjonærene. Disse to forslagene er derfor behandlet sammen her. Styrets forslag til vedtektsendringer: Trønderenergi AS er et sørtrøndersk basert kraftselskap med hovedkontor i Trondheim. Selskapet eies av sør-trønderske kommuner, jfr vedlegg 6. Selskapet har to aksjeklasser; A og B-aksjer. A-aksjene kan kun omsettes mellom A-aksjonærerene. En A-aksje og en B-aksje gir samme stemmerett, og like økonomiske rettigheter i selskapet. B-aksjene har den fordel at de er fritt omsettlige i markedet. A-aksjene har den fordel at det er knyttet forkjøpsrett til dem. De har den ulempe at de kun er omsettelige til øvrige A- aksjonærer. Derved blir A-aksjene lite likvide, idet et salg er avhengig av at det blant øvrige A-aksjonærer finnes en kjøper. Klæbu kommune eier B-aksjer, som utgjør 0.1 % av aksjene. Kommunen er selskapets minste aksjonær. Største eiere er Melhus kommune med 14,77 % av aksjene, Orkdal kommune med 11,99 % og Trondheim kommune med 10 %. Øvrige aksjonærers eierandel fremkommer av vedlegg 6. Side 14 av 19

15 Sak 22/13 Styrets begrunnelse for vedtektsendringene fremkommer i vedlegg 7. Dagens vedtekter med endringsforslag fremkommer i vedlegg 8 og styrets forslag til nye vedtekter fremkommer i vedlegg 9. Oppsummert er dette de vesentlige endingene som foreslås; - Alle B-aksjer konverteres til A-aksjer - A-aksjene kan fortsatt ikke omsettes fritt, men må fortsatt eies av Staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner, herunder selskaper det Staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier 100 % av aksjene. - For dagens B-aksjeeiere medfører dette en innskrenkning av aksjenes omsettelighet, mens det gir en bedre omsettelighet for dagens A-aksjonærer. - Aksjonærene har forkjøpsrett dersom noen ønsker å selge sine aksjer. - Styret skal godkjenne aksjeerverv, men dette kan ikke nektes uten etter saklig grunn. - Ingen enkeltaksjonær kan eie mer enn 25 % av selskapet. - Bestemmelse om at aksjeutbytte kan utbetales med mindre bokført egenkapital ikke blir lavere enn 30 % av bokførte aktiva tas ut. - Vedtektsendringer kan i dag bare gjøres dersom det får tilslutning fra samtlige A- aksjonærer. Denne bestemmelsen tas ut av vedtektene. - Det presiseres at selskapet skal ha eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. Styrets forslag til kapitalnedsettelse og tegning av ansvarlig lån Styret foreslår at aksjonærene samtykker i at aksjekapitalen i selskapet nedskrives. Normalt gjøres dette når et selskap er overkapitalisert, og medfører at aksjonærene får penger utbetalt. Strategien til Trønderenergi AS er å vokse i markedet for fornybar energi. Dette krever investeringer, blant annet i vindkraftanlegg, og investeringene krever at selskapet må skaffe mer kapital. Kapital kan i prinsippet skaffes på fire måter: - Økt overskudd gjennom effektivisering - Redusert utbytte til eierne - Innhenting av fremmedkapital gjennom emisjoner - Økt låneopptak Trønderenergi AS har igangsatt et effektiviseringsprogram for å bedre inntjeningen. De har varslet eierne om at en må påregne langt lavere utbytte i årene som kommer pga lavere strømpris men også på grunn av behovet for å bygge opp egenkapitalen i selskapet. Det er pt ikke planlagt innhenting av fremmedkapital. Vedtektsforslaget om at dagens A- aksjer kun skal kunne eies av offentlige eiere må imidlertud ses i sammenheng med Industrikonsesjonslovens av 14 des 1917, der det heter at konsesjon for selskap til å erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis dersom det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Ved å begrense eierskapet til dagens A-aksjer til offentlige aktører åpner dette for at en kan hente inn ny og privat eid kapital ved emisjon og at den nye private aksjekapitalen kan utgjøre inntil 1/3 av aksjekapitalen. Dog slik at en enkeltaktør ikke kan eie mer enn 25 %, jfr vedtektsforslaget. Forslaget om kapitalnedsettelse samt at den nedskrevne kapitalen hentes inn i selskapet igjen i form av ansvarlige lån fra aksjonærene må ses i lys av varsel om lavere utbytte til eierne. Ved Side 15 av 19

16 Sak 22/13 at noe av eiernes aksjeverdier ( ca 15 % av dagens aksjeverdier) konverteres til ansvarlig lån vil det bli utbetalt en forutsigbar rente på dette lånet til aksjonærene. Dette vil «sukre pillen» noe for de av aksjonærene som har gjort den kommunale driften avhengig av utbytte på sine aksjer i Trønderenergi AS. Et ansvarlig lån er et lån uten sikkerhet. Ved konkurs vil ansvarlige långivere stille bak långivere med pant i selskapets eiendeler. Betingelsene for et ansvarlig lån er også spesielle, se Term Sheet i vedlegg 3. Under visse vilkår kan selskapet utsette renteutbetaling til långiverne, og dersom selskapets rentedekningsgrad faller under 2.0 % kan selskapet unnlate å utbetale rente for lånet i det eller de årene dette inntreffer. ( «Forbigått kupong»). Trønderenergi AS vil, samtidig som det innhentes ca 750 mill i ansvarlig lån fra dagens aksjeeiere gjennom kapitalnedskrivelsen, også innhente 100 mill ved at et obligasjonslån med de samme betingelsene som aksjeeierne tilbys legges ut til tegning i markedet. Den renten en oppnår på lånet i markedet vil være bestemmende for hvilken rente dagens aksjonærer tilbys. Renten på slike lån i dagens marked ligger på ca 7.5 %. Dersom selskapet greier seg bra økonomisk er dette en god avkastning. Men den høye renten reflekterer også mangel på pantesikkerhet, og de spesielle vilkårene som gjelder ihht vedlagte Term Sheet.( vedlegg 3). For selskapet vil redusert aksjeutbytte og «i bytte mot» utbetaling av rente på ansvarlig lån ytt av aksjonærene kunne ha skattemessig gunstig virkning. I såfall vil også det bidra til selskapets inntjening og mulighet til å bygge større egenkapital. For Klæbu kommune innerbærer kapitalnedsettelsen en frigjort kapital på kr Fordi hver fondsobligasjon er på kr 1 mill ( minstetegning), innebærer dette at kommunen må finansiere en ekstra innbetaling på kr Vurdering Når det gjelder forslagene til endring i vedtektene er disse isolert sett til ugunst for B- aksjonærer som Klæbu kommune. Aksjene er i dag fritt omsettelige, mens mulige kjøpere etter vedtektsendringene kun blir Staten, kommuner, fylkeskommuner og selskaper eid av disse. For A-aksjonærene blir «kundekretsen» større, noe som gjør aksjene mer likvide for disse. Vedtektsendringene fjerner nåværende A-aksjonærers vetorett mht endring av vedtektene. Det er etter rådmannens vurdering ikke hensiktsmessig at enkeltaksjonærer skal kunne blokkere for vedtektsendringer som flertallet av aksjonærene ønsker. Forslaget om at ingen enkeltaksjonær skal kunne eie mer enn 25 % av selskapet blokkerer på den annen side for at en aksjonær skal kunne hindre senere vedtektsendringer ( negativ kontroll). Dette bør være positivt for alle aksjonærene. Klæbu kommunes nåværende aksjer i Trønderenergi AS har en markedsverdi på ca 6 millioner kroner. Selv om vedtektsendringene isolert sett innebærer at det blir færre potensielle kjøpere av Klæbu kommunes aksjer mener rådmannen at dette ikke kan være avgjørende for vårt syn. Det er viktigere at vi som aksjonær legger til rette for en fortsatt utvikling i selskapet, og derved en økning i verdien på våre aksjer. Et «plaster på såret» vil være at fondsobligasjonslånet, dersom vi tegner det, vil være registrert og omsettelig på Oslo Børs. Side 16 av 19

17 Sak 22/13 Hvordan kommunen skal stille seg til forslaget om kapitalnedsettelse og konvertering til ansvarlig lån avhenger av hvordan man vurderer Trønderenergi AS forretningsstrategi og ledelsens evne til å skape verdier i selskapet. Dersom man har tro på at de planlagte investeringer er god forretning for aksjonærene anser rådmannen at Klæbu kommune bør stemme for forslaget. Kommunens aksjer i Trønderenergi AS er, slik rådmannen ser det, vesentlig av finansiell karakter. Med 0.1 % av aksjene har vi naturligvis talerett i aksjonærmøter og på generalforsamling, men både ihht nåværende og eventuelt nye vedtekter stemmer vi for kun 0.1 % av aksjene. Vurdert som en finansiell plassering bør vi enten nå forsøke å selge våre aksjer, dersom vi ikke har tro på selskapets satsing. Eller vi bør slutte opp om selskapets strategi ved å støtte så vel vedtektsendringer som den foreslåtte konvertering av aksjekapital til ansvarlig lån. Det er alltid vanskelig å spå om hva fremtiden bringer. Rådmannen konkluderer, under en viss tvil, med at Klæbu kommune bør beholde sin eierandel i Trønderenergi AS og også stemme for de fremlagte forslag på generelforsamlingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser er at Klæbu kommune må finansiere kjøp av fondsobligasjon pålydende 1 mill med kr ,- i friske midler. Pengene foreslås finansiert ved belastning av disposisjonsfond. Side 17 av 19

18 Sak 23/13 Søknad om fritak fra politiske verv Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/13 Kommunestyret /13 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Kommunestyret innvilger Geir Stavik-Karlsens søknad om permisjon fra sine politiske verv. Oppnevnte vara rykker opp i Stavik-Karlsens permisjonstid: - Representant for SV i kommunestyret: Britt Hukkelås - Medlem i utvalg for helse og omsorg felleslisten AP/SV: Randi Villmo - 3. vara til formannskapet for fellesliste AP/SV: Bente Fanavoll Elverum - Medlem Overtakstnemnd for eiendomsskatt: Ståle Bø Kommunestyret oppnevner Bente Fanavoll Elverum som leder i utvalg for helse og omsorg, i Stavik-Karlsens permisjonstid. Valgnemnda behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Kommunestyret oppnevner Bente Fanavoll Elverum som leder i utvalg for helse og omsorg, i Stavik-Karlsens permisjonstid. Ved votering ble innstillingen med Nordseths forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret innvilger Geir Stavik-Karlsens søknad om permisjon fra sine politiske verv. Oppnevnte vara rykker opp i Stavik-Karlsens permisjonstid: - Representant for SV i kommunestyret: Britt Hukkelås - Medlem i utvalg for helse og omsorg felleslisten AP/SV: Randi Villmo - 3. vara til formannskapet for fellesliste AP/SV: Bente Fanavoll Elverum - Medlem Overtakstnemnd for eiendomsskatt: Ståle Bø Kommunestyret oppnevner..som leder i utvalg for helse og omsorg, i Stavik- Karlsens permisjonstid. SAKSUTREDNING Side 18 av 19

19 Sak 23/13 Vedlegg: Oversikt over Geir Stavik-Karlsens politiske verv Saksopplysninger: Geir Stavik-Karlsen søker i e-post av 1.mars 2013 om permisjon fra sine politiske verv. Vurdering: Ihht. kommunelovens 15 pkt. 2 er fritak betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefylt å oppfylle de plikter vervet medfører. Ved en eventuell innvilgelse av søknaden, vises til kommunelovens bestemmelser i 16 pkt 2. Regelen er da at oppnevnte varamedlemmer innkalles i permisjonstiden. Kommuneloven 16 pkt. 4 sier at hvis lederen av et folkevalgt organ trer endelig ut av organet, skal det velges ny leder. I kommentarene til loven sies det at ved permisjoner på ubestemt tid, taler gode grunner for å praktisere en lignende regel. Det antas derfor at det vil være riktig å velge ny leder i utvalget i Stavik-Karlsens permisjonstid. Vara i Trondheimsregionens friluftsråd, og medlem og leder i utvalg for naturforvaltning, oversendes formannskapet, som oppnevner i disse råd og utvalg. Side 19 av 19

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/11-4 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak fra 7.1. til Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

21 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ BEA/BEA/RKL Q /12 Statens vegvesen Høring - forslag om innføring av fartsgrenser på fv. 922 og fv. 923 i Klæbu kommune 12/ RÅD/RÅD/SLI S82 331/13 Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner Medlemskap i landssammenslutninga av Norske vindkraftkommuner (LNVK) 13/ RÅD/RÅD/LKR /13 Rådmannens stab Tilsetting i stilling som kommunalsjef med tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Tjenestested for tiden rådmannens stab 11/ RÅD/RÅD/SLI G21 &01 831/13 Ole Horgøien Melding om vedtak - Interkommunal legevakt for Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim - Representant til brukerutvalg 12/ BEA/BEA/FSO GNR /13 Roger Grindflaten Byggesak - gnr 20/30 - Haugamyra park - oppsettende virkning 12/ RÅD/RÅD/TKU M30 &13 373/13 Melhus kommune Svar - Høringsbrev vedrørende søknad om utslippstillatelse avløpsvann i Følsom sone grunnvannsforsyning Langvatnet - Klæbu komm 13/ RÅD/RÅD/SLI /13 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / BEA/BEA/FSO GNR /13 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppnevning av settefylkesmann for påklaget vedtak - F-sak 13/13 - Oppfylling/jordforbedring - Tanem Nedre

22 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 13/ DS BYG 10/13 BEA/BEA/FSO GNR Asbjørn Braa Søknad innvilget Byggesak - gnr 37/1 - Søknad om oppfylling av returmasse på myr 11/ DS BYG 11/13 NUT/NUT/FSO GNR Skorstad Bygg as Søknad innvilget Byggesak - Tulluan skole - Gnr 37/10 Tiltakshaver: Asbjørn Braa 12/ DS BYG 14/13 BEA/BEA/FSO GNR Bygg og Eiendomsservice AS Søknad innvilget Byggesak - gnr 20/30 - Haugamyra park - nytt bygg 12/ DS BYG 19/13 BEA/BEA/FSO GNR Arnar Buseth Søknad innvilget Tillatelse til tiltak- Tilknytning vann Nisjhaugen Gnr37/46 12/ DS BYG 20/13 BEA/BEA/FSO GNR Arnar Buseth Søknad innvilget Sanitærabonnement - Nisjhaugen Gnr37/46 12/ DS BYG 24/13 BEA/BEA/FSO GNR Ottar Augdal AS Søknad innvilget Byggesak - Ny vannledning - Hyttfossen/Tovmyra - gnr 36/92 12/ DS BYG 25/13 BEA/BEA/FSO GNR Marius Løberg/Anita Løvli Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/92 - Tovmyra - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning /sanitærabonnement 12/ DS BYG 26/13 BEA/BEA/FSO GNR Håvard Høiaas Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/96 - Tovmyra - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 27/13 BEA/BEA/FSO GNR Steivor Storvestre Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/85 - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement

23 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS BYG 28/13 BEA/BEA/FSO GNR Morten Åge Storrø Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/93 - Tovmyra 2 - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 29/13 BEA/BEA/FSO GNR Jorunn og Odd Hovdar Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/70 - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 30/13 BEA/BEA/FSO GNR Are Hovdar Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/95 - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 31/13 BEA/BEA/FSO GNR Thomas Rømma Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/ Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 32/13 BEA/BEA/FSO GNR Oddbjørg Waltin Søknad innvilget Byggesak - gnr 36/46 - Tovmo - Søknad om tilkobling og abonnement til off. vannledning/sanitærabonnement 12/ DS BYG 33/13 BEA/BEA/FSO GNR 5 2 Arne Liamo Søknad avslått Byggesak - Oshaugen - gnr 5/2 12/ DS BYG 35/13 BEA/BEA/FSO GNR Terje Frøiland Søknad innvilget Byggesak - gnr 21/72 - Østbyvegen 5 - tilbygg 12/ DS BYG 36/13 BEA/BEA/FSO GNR 39 1 Svein Tveiten Søknad innvilget Byggesak - gnr 39/1/169 - Bod 11/ DS BYG 41/13 NUT/NUT/FSO GNR 37 2 Rambøll Norge AS Søknad innvilget Byggesak - Grusuttak og deponi - Gnr 37/2

24 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 42/13 NUT/NUT/FSO GNR 36 4 Bjørn Grendstad Annet forslag vedtatt Byggesak - Lettingvold - gnr 36/4 - Massefylling 12/ DS BYG 43/13 BEA/BEA/FSO GNR Arnt IngeUtseth Søknad innvilget Byggesak - Haugamyrvn 8 - gnr 20/195 -ombygging 13/ DS BYG 50/13 BEA/BEA/FSO GNR Ann Kristin Dolmseth Søknad innvilget Byggesak - Ulstadvn 45 A - gnr 21/394 - Bruksendring kjeller 12/ DS 7/13 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 13/ DS 8/13 HFT/HFT/MHO 252 Søknad om startlån 12/ DS 13/13 KUL/KUL/KUT K01 Per Magne Dragsten Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 15/13 KUL/KUL/KUT K01 Olaf Røed Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 16/13 KUL/KUL/KUT K01 Jannice og Ole Roar Grendstad Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 17/13 KUL/KUL/KUT K01 Knut A Sørum Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 18/13 KUL/KUL/KUT K01 Kari Høiås Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/2013

25 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 12/ DS 34/13 KUL/KUL/KUT K01 Atle Tanemsmo Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 37/13 KUL/KUL/KUT K01 Ivar Ole Grendstad Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 38/13 KUL/KUL/KUT K01 Asle Hegstad Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 40/13 KUL/KUL/KUT K01 Einar Anders Holthe Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/ / DS 48/13 KUL/KUL/KUT K01 Ingemund Bjerkenås Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag sesongen 2012/2013

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/293-1 Kontrollutvalgets årsmelding 2012 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2012 til orientering. SAKSUTREDNING Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 2012 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2012 til orientering. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 2012 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2012 til orientering. Vedlegg Årsmelding 2012 Saksutredning Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet forslag til årsmelding for kontrollutvalget i Klæbu kommune, der vi har oppsummert aktiviteten i kontrollutvalget i Kontrollutvalget vedtar sin endelige årsmelding på bakgrunn av utsendt administrativt forslag, samt eventuelle egne innspill i møtet den Kontrollutvalget er kommunestyrets eget kontroll- og tilsynsorgan og skal forestå det løpende tilsynet med kommunen og kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret. Utvalget rapporterer sine saker til kommunestyret løpende gjennom året, men for å oppsummere foregående års aktivitet og for å gi kommunestyret et innblikk i kontrollutvalgets virksomhet, utarbeider kontrollutvalget sin egen årsmelding som legges frem for kommunestyret til orientering. Kommunestyret har til enhver tid, men kanskje særlig i tilknytning til behandlingen av årsmeldingen, anledning til å komme med synspunkter knyttet til kontrollarbeidet i kommunen.

27 Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret, administrasjonen, revisjonen og sekretariatet. Utvalget kan derigjennom bidra til en velfungerende forvaltning og tillit til kommunen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å oversende årsmeldingen til kommunestyret til orientering.

28 ÅRSMELDING 2012 KONTROLLUTVALGET I KLÆBU KOMMUNE 1

29 Innholdsfortegnelse 1. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalgets sammensetning i Reglement for kontrollutvalget Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Revisjon Økonomi Arbeid i utvalget Møter Saker Deltakelse i relevante fora Revisjon Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Granskinger eller undersøkelser Selskapskontroll Påseansvar overfor revisjon Etisk standard Avslutning

30 1. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av kommunestyret føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg. Kontrollutvalget skal minst bestå av tre medlemmer, der minst et av medlemmene utgår fra kommunestyret eller fylkestinget. Kommunestyret eller fylkestinget kan foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer, men da må hele utvalget velges på nytt. Kontrollutvalget skal ha sekretærbistand i sitt arbeid og kommunestyret skal i henhold til kommuneloven sørge for dette. 1.1 Kontrollutvalgets sammensetning i 2012 Medlemmer Jomar Aftret Ivar Skei Bjørn Lervold Britt Hukkelås Johan L. Borgen Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Varamedlemmer Arnt Inge Torvik Ove Lysklett Rolf Arne Borgen Jorun Hovdar Ann Kristin Grendstadbakk 1. varamedlem 2. varamedlem 3. varamedlem 4. varamedlem 5. varamedlem Utvalgets størrelse og representasjon i kommunestyret er i henhold til kravene i kommuneloven. I henhold til nye bestemmelser i kommuneloven skal minst ett av medlemmene utgå fra kommunestyret, dette kravet er oppfylt. Klæbu kommunestyre har vedtatt at minst to av kontrollutvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Utvalget mener at kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom kjønnene, og vedtaket i kommunestyret om at minst to medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer ikke er ivaretatt. 1.2 Reglement for kontrollutvalget Kommunestyret i Klæbu kommune vedtok reviderte retningslinjer for kontrollutvalget på sitt møte 16. juni 2011 i sak 29/2011. Reglementet gir retningslinjer for sammensetning av utvalget, saksbehandling, ressurser og oppgaver, samt at det pekes på at kontrollutvalget skal arbeide for: å sikre god kvalitet i kommunens tjenester å sikre god produktivitet og effektiv ressursutnyttelse å ivareta innbyggernes rettssikkerhet i deres kontakt med den kommunale forvaltningen å sikre at politiske vedtak i Klæbu kommune følges opp. 1.3 Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, hvis mandat har grunnlag i kommunelovens bestemmelser om internt tilsyn og kontroll 77: 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). 3

31 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalgets oppgaver er i utgangspunktet gitt i kommunelovens 77, og i forskrift om kontrollutvalg av , men kommunestyret kan konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført: Regnskapsrevisjon påse at kommunens regnskaper revideres på at betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp. Forvaltningsrevisjon utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, basert på en overordnet analyse, følger og rapporterer resultatene fra forvaltningsrevisjonsprosjekter til kommunestyret. Gransking eller undersøkelser på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. Selskapskontroll utarbeide plan for selskapskontroll og føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Valg av revisjonsordning kontrollutvalget avgir innstilling om valg av revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor. Budsjett utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen Innen disse rammene skal kontrollutvalget utøve tilsynsrollen på vegne av kommunestyret, for å bidra til god tjenestekvalitet, effektiv ressursutnyttelse og å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp. 1.4 Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Kontrollutvalget har sekretariatsbistand fra KonSek Midt-Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og har siden da levert tjenester til Klæbu kommunes kontrollutvalg og kontrollutvalgene i 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Sekretariatet skriver saksframstillinger, bistår kontrollutvalget i praktisk tilrettelegging og oppfølging av møter, utarbeider forslag til plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, samt vedtaksoppfølging. I det løpende arbeidet er sekretariatet bindeledd mellom utvalg og revisjonsselskap, og utfører oppgaver på vegne av kontrollutvalget Revisjon Klæbu kommune er medeier i og har avtale om levering av revisjonstjenester med Revisjon Midt- Norge IKS. Selskapet ble etablert i 2005 og leverer revisjonstjenester til Klæbu kommune og 14 kommuner/fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Selskapet utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunen Økonomi For å utøve sin funksjon på en god måte har kontrollutvalget lagt vekt på å be kommunestyret om økonomiske rammer som muliggjør en god nok aktivitet. Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven pålagt å utarbeide budsjettforslag for kontroll- og tilsynsvirksomheten i kommunen. Forslagene som er fremmet av kontrollutvalget har hvert år fått tilslutning fra kommunestyret, noe som oppfattes som en positiv tillitserklæring til kontrollutvalget. 4

32 Kontrollutvalgets regnskap Artsgruppe Tekst Regnskap 2012 Budsjett Godtgjørelser og sosiale utgifter Driftsutgifter, kurs og reiser SUM DRIFTSUTGIFTER Kostnadene til kontrollutvalgets egen virksomhet, (godtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste, kurs, mv) er mindre enn budsjettert. Kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester Art Tekst Regnskap 2012 Budsjett Kjøp fra IKS SUM DRIFTSUTGIFTER Kommunestyret vedtok et budsjett på kr ,- til revisjon og kr ,- til sekretariatstjenester for Arbeid i utvalget 2.1 Møter Kontrollutvalget vedtok på sitt møte 21. juni 2012 i sak 22/12, om å holde sine møter for åpne dører. Møtene er kunngjort på samme måte som for øvrige politiske utvalg i Klæbu kommune. Kontrollutvalget i Klæbu kommune har i 2012 avholdt 6 møter og behandlet 48 saker. Protokoller fra kontrollutvalgets møter oversendes kommunestyret som trykt referatsak. Kommunestyret får dermed løpende oversikt over virksomheten til kontrollutvalget. Utvalget har et ønske om å ha oppdatert informasjon om kommunens virksomhet, og samtidig gjøre egen funksjon mer kjent. Ved mange av kontrollutvalgets møter har det vært gitt orienteringer fra administrasjonen på forskjellige virksomhetsområder i kommunen. Informasjon fra de som jobber i kommunen og som kjenner forholdene best er vurdert som spesielt viktig for kontrollutvalget. På den måten har utvalget fått første hånds kunnskap og forutsetninger for å gjøre jobben de er satt til. Kontrollutvalget legger stor vekt på å være synlig og ha god kontakt med kommunens ledelse. Ordfører og/eller rådmann har deltatt på mange av utvalgets møter, noe kontrollutvalget oppfatter som en styrke i sitt arbeid. 2.2 Saker En stor del av kontrollutvalgets saksbehandling omfatter forhold de er pålagt å arbeide med, gjennom kravene i kommunelovens 77 og forskrift om kontrollutvalg. Hvilket fokus som velges i de ulike arbeidsoppgavene er det i stor grad opp til utvalget å definere selv. 5

33 Kontrollutvalget kan etter anmodning fra kommunestyret, etter innspill fra innbyggere eller på eget initiativ ta opp forhold ved kommunens virksomhet, og som kan knyttes til utvalgets tilsynsarbeid. Som et ledd i en samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet Fylkesmannen og kommunale kontrollutvalg, har kontrollutvalget i Klæbu kommune fått rapporter, som Fylkesmannen utarbeider etter tilsyn i kommunene, fremlagt som orienteringssaker. I 2012 har følgende rapport blitt fremlagt: Tilsyn med Klæbu kommune som barnehagemyndighet. 2.3 Deltakelse i relevante fora Alle medlemmer i kontrollutvalget er invitert til bl.a. samlinger i regi av KonSek Midt-Norge IKS, NKRF og Forum for kontroll og tilsyn. For å holde seg oppdatert om informasjon som er aktuell for utvalgets oppgaveløsing deltar medlemmene på konferanser og samlinger, når det vurderes som relevant og mulig. Av faste arrangement utvalget har vært representert på i 2012 er: Forum for kontroll og tilsyn sin årlige fagkonferanse og årsmøte, juni 2012 i Trondheim Samling for kontrollutvalg i regi av KonSek Midt-Norge IKS, 7. november Et arrangement for kontrollutvalgene i de 15 kommunene KonSek er sekretariat for. Kontrollutvalget er medlem i forum for Kontroll og Tilsyn, og deltok på årsmøtet i Årsmøtet arrangeres i tilknytning til den nevnte konferansen. 3. Revisjon 3.1 Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte,( ) Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4, skal kontrollutvalget påse at dette blir fulgt opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 4 Kontrollutvalget behandler saker om regnskapsrevisjon på flere møter gjennom året. Det er etablert rutiner for orienteringer fra oppdragsansvarlig revisor i forbindelse med avleggelse av revisjonsberetning, informasjon om planlegging og status for finansiell revisjon og eventuelle områder det arbeides spesielt med. Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til kommunens regnskap, uttalelsen er fremlagt for formannskapet og har inngått som beslutningsgrunnlag ved kommunestyrets behandling av kommunens regnskap for Kontrollutvalget hadde ingen merknader til regnskapet og anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for

34 3.2 Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 5 Kontrollutvalget skal utrede behovet for, planlegge og bestille forvaltningsrevisjoner i kommunen og resultatene fra arbeidet skal rapporteres til kommunestyret. Arbeidet med forvaltningsrevisjon har vært høyt prioritert ikontroll utvalget Forvaltningsrevisjonsrapport med fokus på barnevernstjenesten (bestilt i 2011) ble behandlet på kontrollutvalgets møte 01.mars 2012 i sak 3/2012, og på kommunestyrets møte 29.mars 2011 i sak 14/2012, følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Barnevernstjenesten til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp følgende punkter i rapporten: Tilstrekkelig opplæring av alle ansatte i saksbehandlingssystemet Familia. Gi god informasjon til samarbeidspartnerne om hva man kan forvente å få og hva som faktisk er mulig å gi av informasjon fra barnevernet sin side. Sette inn tiltak som kan bedre samarbeidet når barnevernet møter andre fagpersoner med foreldre til stede. Se på mulighetene for å knytte kontakter også mot frivillige organisasjoner. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan punktene er fulgt opp innen 31. oktober 2012 Rådmannen har gitt kontrollutvalget en skriftlig tilbakemelding i brev av Rådmannen v/margrethe Taule har gitt et grundig svar på kontrollutvalgets og kommunestyrets punkter, samt at hun også stilte i kontrollutvalgets møte 6. desember 2012 og orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalget sa seg godt fornøyd med tilbakemeldingen fra rådmannen, og anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp. 3.3 Granskinger eller undersøkelser Kontrollutvalget kan på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret, ta tak i forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. Slike undersøkelser kan også føre til senere forvaltningsrevisjoner. Det har ikke vært gjennomført granskninger eller undersøkelser i

35 3.4 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 6 Kontrollutvalget har involvert seg i forarbeidet til ny plan for selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av 2012 (jf. forskrift om kontrollutvalg). Det meste av forarbeidet ble utført i 2011, men forslag til Plan for selskapskontroll ble vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/12 på utvalgets møte 21. juni Plan for selskapskontroll for ble vedtatt av kommunestyret i sak 59/12. Det er lagt opp til at plan for selskapskontroll rulleres 2 ganger i valgperioden, slik at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke prioriteringer som gjøres. En forutsetning for å kunne føre kontroll med om kommunens formål med eierskap blir ivaretatt, er at dette er tilstrekkelig klarlagt fra kommunen sin side. I tillegg er det nødvendig for å føre kontroll med måten eierskapet forvaltes på, at rutiner for eierstyring er skriftlig nedfelt. Klæbu kommune har utarbeidet en eierskapsmelding som ble vedtatt på kommunestyrets møte 23. september 2010 i sak 45/2010. Eierskapsmeldingen er generell i sin utforming og inneholder ikke spesifikke momenter som sier noe om hva kommunen vil med sitt eierskap i hvert enkelt selskap. Det er nedfelt i eierskapsmeldingen at det skal utarbeides en strategi hvor kommunens formål og forventninger til det enkelte selskap fremkommer, dette arbeidet er, så vidt kontrollutvalget kjenner til, ikke ferdigstilt enda. 4. Påseansvar overfor revisjon Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Forskrift om kontrollutvalg, kapittel 3 Det er i forskriftene gitt en del bestemmelser om formelle krav som skal stilles til valgt revisor, herunder krav til utdanning, vandel, uavhengighet og objektivitet. Disse forholdene hviler det et ansvar på revisor å dokumentere, og det er etablert rutiner for at dette skjer. Det som oppleves som en større utfordring er å følge med på at innholdet i revisjonsarbeidet skjer på en tilfredsstillende måte, og finne gode ordninger for hvordan utvalget løpende kan være oppdatert og ha en trygghet for at revisjonsordningen er tilfredsstillende. Fra januar 2011 har Revisjon Midt-Norge IKS inngått årlige avtaler med hver kommunes/fylkeskommunens kontrollutvalg, for henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Avtalene spesifiserer ressurser, rammer for samarbeidet og kommunikasjon mellom revisjonsselskap og kontrollutvalg. Avtalene stedfester også hvilke dokumenter som skal 8

36 framlegges for kontrollutvalget. Dette er forhold som har stor betydning for kontrollutvalgets mulighet til å ha tilstrekelig informasjon om hvordan revisjonsordningen fungerer, og dermed for kontrollutvalgets oppfølging av sitt påse-ansvar. For å følge opp sitt ansvar slik det framgår av formelle krav i forskriftene og i de omtalte avtalene har kontrollutvalget lagt vekt på en god dialog med revisor, og informasjon om det løpende revisjonsarbeidet og enkeltprosjekter. For regnskapsrevisjon er det innarbeidet rutine med at oppdragsansvarlig revisor orienterer på noen møter, for å gi informasjon om planer, status i arbeidet og områder det arbeides spesielt med. For forvaltningsrevisjon foregår dialogen i hovedsak knyttet til prosjekter og til forberedelser til planer for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget har lagt stor vekt på at kommunikasjon med revisor må bidra til at undersøkelsene får det fokus utvalget ønsker. Utover planlegging og framleggelse av prosjektrapporter deltar forvaltningsrevisor i møter på forespørsel fra utvalget. Kontrollutvalget mener å ha funnet gode samarbeidsordninger og etablert rutiner som setter dem i stand til å ha nødvendig informasjon om revisjonsarbeidet til å ha trygghet for at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. 5. Etisk standard I juni 2009 ble kommuneloven endret og 1, Lovens formål, fikk tillagt en ny setning: Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Endringen trådte i kraft 1. juli Forvaltningsrevisjon med fokus på etiske problemstillinger har ikke vært et prioritert fokusområde i Klæbu kommunes etiske retningslinjer ble vedtatt av kommunestyret Kontrollutvalget har ikke behandlet egne saker knyttet til kommunens etiske standard. 6. Avslutning I tillegg til en oppsummering av årets virksomhet anser kontrollutvalget årsmeldingen som et dokument for å informere om utvalget og dets virksomhet. Kontrollutvalgets saker ligger åpent på sekretariatets hjemmesider: /Kontrollutvalgene/ Klæbu. Målet om å være uavhengig i sitt arbeide anser kontrollutvalget at de har ivaretatt på en god måte. I utvalgsmøtene er det tilsynsperspektivet som styrer diskusjoner og vedtak, mens partipolitiske hensyn legges tilbake. Sakene som er behandlet i utvalget bærer ikke preg av å være politiske omkamper eller ha partipolitiske agendaer. Utvalget har vært bevisst på problemstillinger knyttet til uavhengigheten og satt denne høyt i sitt arbeid. Kontrollutvalgets arbeid krever at medlemmene er aktive og setter seg inn i til dels kompliserte saker som kan favne hele virksomhetsområdet som Klæbu kommune er beskjeftiget med. 9

37 Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret og administrasjonen i Klæbu kommune. Utvalget takker for samarbeidet som har vært i året som har gått og ser frem til et nært og godt samarbeid i året som kommer. På denne måten kan kontrollutvalget på sin måte bidra til en velfungerende forvaltning og størst mulig tillit til kommunen, til beste for kommunen og den enkelte innbygger i Klæbu kommune. Klæbu Jomar Aftret Kontrollutvalgets leder 10

38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/293-2 Forvaltningsrevisjonsrapport - Tilpasset opplæring og tidlig innsats Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning 3. Kommunestyret vil peke på at Lærerundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse bør gjennomføres i Klæbu kommune. 4. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober SAKSUTREDNING Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Protokoll Tor-Arne Stubbe, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS, gjennomgikk revisors arbeid og funn i forvaltningsrevisjonen og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalget mener at en gjennomføring av Lærerundersøkelsen er viktig for Klæbu kommune. Følgende omforent forslag til tillegg i punkt 2: Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning

39 Følgende omforent forslag til nytt punkt 3 ble fremmet: Kommunestyret vil peke på at Lærerundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse bør gjennomføres i Klæbu kommune. Innstillingens 3. punkt endres til 4. punkt. Innstillingen med tillegg i punkt 2 og nytt punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2. Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning 3. Kommunestyret vil peke på at Lærerundersøkelsen i Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse bør gjennomføres i Klæbu kommune. 4. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Vedlegg Tilpasset opplæring og tidlig innsats Saksutredning Det er opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats, med tillegg av om krav til forsvarlig system, som er utgangspunktet for revisjonskriterier i denne forvaltningsrevisjonen. Forvaltningsrevisjonsrapporten tar i stor grad for seg de føringer som gjelder for skoleeiers arbeid med tilpasset opplæring. Det er ulike elementer som er belyst, deriblant at skoleeier gjennomfører skolevurderinger, ulike obligatoriske undersøkelser og kartlegginger knyttet til opplæring og læringsmiljø. Det er dessuten undersøkt om kommunen har rutiner og prosedyrer for spesialundervisning. All opplæring skal i utgangspunktet være tilpasset, og spesialundervisning er tilpasset opplæring som er underlagt eget regelverk, som en individuell rettighet, etter vurdering av utbytte av den ordinære undervisningen. Videre belyser rapporten praksis skolene har i forhold til tilpasset opplæring og tidlig innsats, som variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Det vises også til elevmedvirkning som en del av tilpasset opplæring. I forhold til tidlig innsats har revisor fokus på lærertetthet, kartlegging av elevenes ferdigheter og hvordan kommunen og skolene satser på utvikling av ferdigheter i lesing og regning.

40 Kontrollutvalgets bestilling Kontrollutvalget har i sin vurdering av risiko og vesentlighet i Klæbu kommune vurdert tilpasset opplæring i Klæbu kommune som et viktig område å se nærmere på i Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon for foretok kontrollutvalget en bestilling av prosjektet hos Revisjon Midt-Norge IKS på møte den 21. juni Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling har Revisjon Midt-Norge IKS formulert følgende problemstillinger for undersøkelsen: 1. Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? 2. Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? Revisjonens konklusjon Det er gjennom revisors undersøkelser dokumentert at Klæbu kommune har etablert et system for å kunne ivareta kravene i opplæringsloven. Kommunen har et lett tilgjengelig kvalitetssystem som beskriver tilpasset opplæring, og forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. Det synliggjøres også rutiner og maler for spesialundervisning. Kommunen følger også opp alle obligatoriske kartlegginger og prøver fra utdanningsdirektoratet. Det er synliggjort at kommunen ikke har utarbeidet noen tilstandsrapport/tjenesteanalyse siden Slik rapportering/analyse skal utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. Klæbu kommune synes i all hovedsak å oppfylle de føringer som gjelder for tilpasset opplæring og tidlig innsats i grunnskolen. Gjennom revisors undersøkelser er det avdekket at man kun sporadisk har iverksatt tiltak for elever med svake ferdigheter i regning, noe som kan betegnes som en svakhet ved kommunens arbeid med tidlig innsats. Dessuten fremheves lærertetthet og arealutfordringer som begrensninger for ytterligere tilpasning av opplæringen. Revisors anbefalinger: Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anser forvaltningsrevisjonsrapporten Tilpasset opplæring og tidlig innsats " for å gi nyttig informasjon og den signaliserer punkter kommunen må ha fokus på i det videre arbeidet. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til etterretning og legge den frem for kommunestyret med forslag om at revisjonens anbefalinger følges opp av rådmannen.

41 FORVALTNINGSREVISJON Tilpasset opplæring og tidlig innsats Klæbu kommune Januar TITTEL - 1

42

43 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Klæbu kommunes kontrollutvalg i perioden august desember Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 3

44 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Sammendrag Det er gjennom revisors undersøkelser dokumentert at Klæbu kommune har etablert et system for å kunne ivareta kravene for tilpasset opplæring og tidlig innsats i opplæringsloven. Kommunen har et lett tilgjengelig kvalitetssystem som beskriver tilpasset opplæring, og forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. Det synliggjøres også rutiner og maler for spesialundervisning. Kommunen følger også opp alle obligatoriske kartlegginger og prøver fra utdanningsdirektoratet. Det er synliggjort at kommunen ikke har utarbeidet noen tilstandsrapport/tjenesteanalyse siden Slik rapportering/analyse skal utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. Klæbu kommune synes i all hovedsak å oppfylle de føringer som gjelder for tilpasset opplæring og tidlig innsats i grunnskolen. Gjennom revisors undersøkelser er det avdekket at man kun sporadisk har iverksatt tiltak for elever med svake ferdigheter i regning, noe som kan betegnes som en svakhet ved kommunens arbeid med tidlig innsats. Dessuten fremheves lærertetthet og arealutfordringer som begrensninger for ytterligere tilpasning av opplæringen. På denne bakgrunn har revisor formulert anbefalinger om at rådmannen bør påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig, og at man iverksetter tiltak overfor de elevene med svake ferdigheter i regning. I denne forvaltningsrevisjonen har revisor søkt å belyse følgende to problemstillinger: 1. Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? 2. Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? For å besvare problemstillingene er det gjennomført intervju med et strategisk utvalg av ansatte i Klæbu kommune, både blant kommuneledelse, skoleledelse, kontakt-/faglærere og spesialpedagoger. Det er sendt spørsmål til ledere for FAU ved skolene, innhentet ulike typer dokumentasjon og statistikk/registerdata som er relevant for problemstillingene. Disse data har vært grunnlag for de analyser og vurderinger som gjengis i rapporten. Det er opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats, med tillegg av om krav til forsvarlig system, som er utgangspunktet for revisjonskriterier i denne - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 4

45 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge forvaltningsrevisjonen. Videre er det beskrevet krav knyttet til forskrift til opplæringslova og prinsipp for opplæringa. I kapittel 2 vises til relevante kilder til revisjonskriterier, mens det for hvert kapittel spesifiseres kriterier som er anvendt. Kapittel 3 tar i stor grad for seg de føringer som gjelder for skoleeiers arbeid med tilpasset opplæring. Det er ulike elementer som er belyst, deriblant at skoleeier gjennomfører skolevurderinger, ulike obligatoriske undersøkelser og kartlegginger knyttet til opplæring og læringsmiljø. Det er dessuten undersøkt om kommunen har rutiner og prosedyrer for spesialundervisning. All opplæring skal i utgangspunktet være tilpasset, og spesialundervisning er tilpasset opplæring som er underlagt eget regelverk, som en individuell rettighet, etter vurdering av utbytte av den ordinære undervisningen. Kapittel 4 belyser den praksis skolene har i forhold til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Dette kapittelet tar for seg variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Det vises også til elevmedvirkning som en del av tilpasset opplæring. I forhold til tidlig innsats har revisor fokus på lærertetthet, kartlegging av elevenes ferdigheter og hvordan kommunen og skolene satser på utvikling av ferdigheter i lesing og regning. Revisors konklusjon viser til at Klæbu kommune i all hovedsak legger til rette for tilpasset opplæring og tidlig innsats, og at skolene i stor grad praktiserer dette. Revisor har påpekt svakheter knyttet til tilstandsrapportering og tiltak rettet mot elever med svake ferdigheter i regning. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 5

46 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Saksutredning Kunnskapsløftet og tilpasset opplæring Organisering av skolene i Klæbu kommune Undersøkelsesopplegget Avgrensninger Problemstillinger Kilder for revisjonskriterier Metode Forsvarlig system Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Tilpasset opplæring og tidlig innsats Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Konklusjon Anbefalinger...37 Kilder...38 Vedlegg 1. Kommunens uttalelse til foreløpig rapport...39 Figurer Figur 1. Organisasjonskart Tjenesteområde Kultur og oppvekst Klæbu kommune...10 Figur 2. Svarprosent på elevundersøkelsen 2012 (%)...18 Figur 3. Gjennomsnittlig gruppestørrelse/lærertetthet i grunnskolen i Klæbu siste fem år Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 6

47 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Figur 4. Gjennomsnittlig gruppestørrelse/lærertetthet i grunnskolen i Klæbu sammenlignet med fylket og landet Figur 5. Resultat på nasjonale prøver i lesing for 5.trinn siste fem år i Klæbu kommune (%) Figur 6. Resultat på nasjonale prøver i lesing for 5.trinn 2012/13 sammenlignet med fylket og landet Figur 7. Resultat på nasjonale prøver i regning for 5.trinn siste fem år i Klæbu kommune (%) Figur 8. Resultat på nasjonale prøver i regning for 5.trinn 2012/13 sammenlignet med fylket og landet (%)...28 Figur 9. Utvikling i elevdemokrati 7.trinn Klæbu kommune Tabeller Tabell 1. Andel elever som er fritatt og ikke deltatt i nasjonale prøver 2012/13 5.trinn (%). Tabell 2. Medbestemmelse 10.trinn sammenlignet med fylket og landet i Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 7

48 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 1 Innledning Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Kunnskapsløftet, Prinsipp for opplæringa (KD, 2006) 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Klæbu kommune vedtok i sitt møte den å bestille en forvaltningsrevisjon med fokus på Kunnskapsløftet i skolen. Dette er i henhold til Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt i kommunestyret i Klæbu (KS-sak 31/12). Revisor deltok i kontrollutvalgets møte den for å svare på spørsmål og avklare mulig innretning på forvaltningsrevisjonen. KU var opptatt av om 1-3 i Opplæringslova, om tilpasset opplæring og tidlig innsats, er tilstrekkelig ivaretatt i skolene i Klæbu. Revisor gjorde oppmerksom på at kommunen har plikt til å tilpasse opplæringen i forhold til den enkelte elevs evner og forutsetninger, men at dette ikke er en individuell rettighet for den enkelte eleven. Loven viser til at kommunene har et spesielt ansvar for at opplæringen er tilpasset i forhold til de grunnleggende ferdighetene lesing og regning på 1. til 4. trinn. Kommunen er pålagt å ha et forsvarlig system for å påse at dette kravet blir oppfylt i skolene ( 13-10). Kontrollutvalget var opptatt av hvordan man arbeider med tilpasset opplæring ute i den enkelte skole, og spesielt hva man gjør med hensyn til tidlig innsats. 1.2 Saksutredning Saksutredningen for kontrollutvalget i forbindelse med bestilling av forvaltningsrevisjon baserer seg på den informasjon som ligger i vedtatte Plan for forvaltningsrevisjon Følgende gjengis om det aktuelle fokusområdet: Tilpasset opplæring En ny Reform 2006 (Kunnskapsløftet) innen skolen setter krav til pedagogisk opplegg, kompetanse og skolebygg. Hva har kommunen gjort, og hva vil kommunen gjøre, for å innfri intensjonene i "Kunnskapsløftet" mht å sikre den enkelte elev en tilpasset opplæring ut fra kunnskap og forutsetninger. Klarer skolene å følge opplæringsloven og gi alle barn tilpasset opplæring? Klæbu kommune har knappe ressurser innenfor skolene, klarer kommunen å oppfylle loven jfr.opplæringsloven 1-3? - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 8

49 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 1.3 Kunnskapsløftet og tilpasset opplæring Grunnopplæringen har vært gjenstand for flere reforminitiativ (R94 og L97) de siste 20 år, og Kunnskapsløftet er den siste reformen i denne rekken. Kunnskapsløftet tok sikte på å gjøre endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Blant annet skulle det innføres gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen (grunnskole og videregående skole) og man skulle satse på kompetanseutvikling for skoleledere og lærere. Målet med reformen var at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Det var flere årsaker til initiativet om et kunnskapsløft i skolen, blant annet viste internasjonale undersøkelser at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene som ble brukt på utdanning i Norge, at det var store forskjeller som følge av sosial ulikhet, at for få fullførte videregående opplæring og at opplæringen i for liten grad var tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og behov. Politisk var det derfor en bred enighet. Tilpasset opplæring har vært en viktig komponent i grunnopplæringen også før Kunnskapsløftet, men Kunnskapsdepartementet fremhever at de viktigste endringer gjennom reformen var å styrke grunnleggende ferdigheter, vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første årstrinn, nye læreplaner med tydelige kompetansemål, ny fag- og timefordeling, ny tilbudsstruktur i videregående opplæring og lokal valgfrihet ift arbeidsformer, læremateriell og organisering. Nasjonale myndigheter legger følgende definisjon til grunn for sitt arbeid med tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Sentralt i Kunnskapsløftet har vært oppfølging av målene gjennom elev- og skolevurderinger. Både kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal være verktøy som gir grunnlag for å vurdere om skolen lykkes med å gi elevene grunnleggende ferdigheter. Det er vektlagt å måle den kvalitetsutvikling som skjer i skolene. Utdanningsdirektoratets innsamling av sammenlignbare data presentert i Skoleporten.no er en del av denne satsningen på kvalitet og vurdering. Gjennom å vektlegge sentralt fastsatte mål og stor lokal handlefrihet er kommunene og fylkeskommunene delegert et stort ansvar for utvikling i grunnopplæringen. 9 - Tilpasset opplæring og tidlig innsats -

50 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Utdanningsdirektoratet styrer utviklingen i større grad gjennom rådgivning og veiledning, enn gjennom pålegg og direktiver. Dette synes kanskje best gjennom det omfattende veiledningsmateriell som er tilgjengelig på direktoratets nettside (udir.no). Blant annet vises det hvordan man konkret kan variere undervisningen mht lærestoff, arbeidsmåter og læremidler i de ulike fagene. Hensikten er at man skal synliggjøre muligheter for variasjon og tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Spesialundervisning er derfor å forstå som et eget tiltak innenfor tilpasset opplæring, hvor eleven har begrenset eller intet utbytte av ordinær opplæring. 1.4 Organisering av skolene i Klæbu kommune I perioden fra januar 2003 og fram til oktober 2010 var Klæbu kommune organisert ut fra en to -nivåmodell. Rådmannen med lederteam og stab utgjorde det strategiske overordnede nivået, mens eksempelvis skoler, barnehager og sykehjemmet utgjorde resultatenhetsnivået - det operative nivå. Fra og med oktober 2010 har kommunen vært organisert med rådmann, lederteam og stab, men med en inndeling i tre tjenesteområder ledet av en kommunalsjef på hvert område. Resultatenhetsnivået er ikke endret. Viser til organiseringen av tjenesteområdet for kultur og oppvekst som vist på figuren under. Figur 1. Organisasjonskart Tjenesteområde Kultur og oppvekst Klæbu kommune Vi ser av organisasjonskartet at man har en kommunalsjef for Kultur og oppvekst med en rådgiver. Det er fire kommunale barnehager, tre selvstendige enheter og èn som ligger i Tanem Oppvekstsenter. Tanem Oppvekstsenter driver også grunnskoleopplæring på trinn. Sammen med Sørborgen skole utgjør dette skoletilbudet i Klæbu på barneskoletrinnene. Klæbu ungdomsskole har det samlede tilbudet i kommunen på trinn. Hver av skolene er egne resultatenheter med enhetsledere 1. Kilde: 1 Ny rektor, Britt Akslen, er ansatt på Sørborgen skole - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 10

51 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapittelet skisseres det føringer for forvaltningsrevisjonsarbeidet, hvilke problemstillinger revisor har søkt å belyse og valgt framgangsmåte for undersøkelsene. 2.1 Avgrensninger Prosjektet er avgrenset mot å gjøre kontroller av enkeltvedtak om spesialundervisning etter Opplæringslova. Innenfor prosjektets ressurser er det funnet rom for å vurdere om kommunen har tilfredsstillende rutiner og system for å kvalitetssikre at slik undervisning blir gitt i tråd med regelverket. Prosjektet har i hovedsak anlagt et systemperspektiv og det er i liten grad gått ned i enkelte trinn, fag eller grupper for å dokumentere hvordan opplæringen blir tilpasset den enkelte elev. Dette er dekt gjennom intervju med og informasjon fra nøkkelpersoner (ledere/lærere/fau-repr.) og gjennom tilgjengelig statistisk materiale (Elevundersøkelsen/Lærerundersøkelsen/GSI). 2.2 Problemstillinger På grunnlag av foreliggende informasjon og de avgrensinger som er gjort i prosjektet, har vi formulert to problemstillinger: 1. Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? 2. Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? 2.3 Kilder for revisjonskriterier I en forvaltningsrevisjon skal det etableres revisjonskriterier som innsamlede data kan vurderes mot. Hensikten med revisjonskriteriene er å etablere en målestokk som gjør det mulig å evaluere de resultater som er oppnådd innen et forvaltningsområde. Det er en forutsetning at de kriteriene som etableres er gyldige og at de hentes fra autorative kilder. Slike kilder kan være lov og forskrift, lokale politiske vedtak, nasjonale politiske føringer og anbefalinger, og evt anerkjent forskningslitteratur på området. Overordnet er det Opplæringslova med forskrifter som gjelder for kommunens tjenestetilbud innen grunnskole. For denne forvaltningsrevisjonen gjelder spesielt 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Det vises i loven videre til forskrift og prinsipper for opplæringa. I - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 11

52 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge forskriften ( 1) vises det til at opplæringa i grunnskolen og den videregående opplæringa skal være i samsvar med Læreplan for grunnskole, vidaregåande opplæring og vaksenopplæring. Forskriftens kapittel 2 presiserer i tillegg noe rundt rapportering og evaluering av opplæringsvirksomheten. Kapittel 5 i Opplæringslova omhandler spesialundervisning, og det er relevant å se på hvordan kommunen forvalter denne delen av lovverket ift tilpasset opplæring. Opplæringsloven pålegger kommunen å ha et forsvarlig system som blant annet skal sikre at elevenes rettigheter blir oppfylt. Dette innebærer at skoleeier må ha et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av opplæringsloven. 2 I Kommuneplanens samfunnsdel ( ) under hovedmål 6 (pkt 6.2) heter det at kommunen skal "fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå". I handlingsprogrammet til kommunen ( og påfølgende) er det satt flere delmål for skolene i Klæbu. Blant annet at man skal vektlegge grunnleggende ferdigheter og at kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal brukes for å videreutvikle kvaliteten i undervisningen. Relevante kilder til revisjonskriterier (oppsummert): Opplæringslova Forskrift til opplæringslova Prinsipper for opplæringa Kommuneplanens samfunnsdel , Klæbu kommune Handlingsprogram og økonomiplan med budsjett 2011, Klæbu kommune 2.4 Metode Data er innhentet gjennom intervju med sentrale personer innenfor opplæringsområdet i Klæbu kommune. Det er gjort et strategisk utvalg av informanter dekker både lærere og ledelsesnivå innen grunnskolen. Intervju er foretrukket fordi man ønsket å innhente kunnskap om prosesser på flere saksfelt på opplæringsområdet. 2 Se veileder for spesialundervisning av 2009 side Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 12

53 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Følgende intervju er gjennomført: Oppstartsmøte med kommunalsjef og rådgiver Intervju med rektor Sørborgen skole Intervju med rektor Klæbu ungdomsskole Intervju med to lærere Sørborgen skole (2. og 5.trinn) Intervju med spes.ped koordinator Sørborgen skole Intervju med to lærere Klæbu ungdomsskole (10.trinn) Intervju med spes.ped koordinator Klæbu ungdomsskole Med unntak av oppstartsmøte er alle intervju gjennomført individuelt. Revisor har skrevet utkast til referat fra alle intervju og oversendt disse til informantene for godkjenning/retting. Alle har oversendt godkjent referat til revisor. Revisor har i tillegg sendt e-posthenvendelse til ledere for FAU ved begge skolene, med henstilling om å fylle ut vedlagt spørreskjema. Èn av FAU-lederne har returnert spørreskjemaet i utfylt stand. Anvendte sitat fra informanter i rapporten, er verifisert gjennom referater. For å få tilgang til hvordan man praktiserer tilpasset opplæring i kommunen, var det relevant å ta i bruk datakilder som elevundersøkelsen (skoleporten.no). Her kan man se hvordan Klæbu kommune scorer på relevante indikatorer/spørsmål, og sammenligne dette med andre kommuner (evt region og landet som helhet). Hvordan man anvender ressurser er eksempelvis relevant i forbindelse med spørsmål om lærertetthet på skoler og trinn (Grunnskolens Informasjonssystem GSI). Den viktigste årsaken til å ta i bruk slike data er muligheten for å generalisere de funn man gjør. Svakheter ved slike kilder er gjerne at de sier lite om helhet, prosess eller årsaker. Ved oppstart av forvaltningsrevisjonen ba revisor om passord og brukernavn for å få lesetilgang til kommunens data hos Utdanningsdirektoratet. Når det gjelder revisors tilgang til pålogging, ble dette ikke imøtekommet, men revisor har fått oversendt de data det er bedt om. Videre har dokumentanalyse av planverk, veiledere og lov og forskriftsverk som gjelder innenfor opplæringsområdet vært viktig. Spesielt gjelder dette i forhold til spørsmålet om forsvarlig system ( 13-10) for å påse at kravene i lov og forskrift blir ivaretatt av skoleeier. Dette systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. Revisor har blant annet fått utlevert kopi av skolevurderinger/tilstandsrapporter på skole og kommunenivå. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 13

54 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 14

55 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 3 Forsvarlig system I dette kapittelet vil vi se på skoleeiers ansvar for å påse og følge opp lovens krav om tilpasset opplæring. Skoleeier har ansvar for dette gjennom opplæringslovens om forsvarlig system. Vi søker derfor å belyse følgende delproblemstilling: Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? 3.1 Revisjonskriterier Overordnet er det opplæringslovens (andre ledd) som pålegger skoleeier ansvaret for å ha et forsvarlig system for å vurdere om krav i lov og forskrift blir oppfylt i skolene 3. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Opplæringsloven, 13-10, andre ledd Det man kan trekke ut av denne lovformuleringen er at skoleeier må kunne dokumentere hvordan man innhenter og vurderer informasjon om skolene gir opplæring i henhold til lov og forskrift. I tillegg spesifiseres at det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden i opplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I forskrift til opplæringsloven kapittel 2 vises det til elementer som inngår i et slikt system, blant annet skolebasert vurdering, rapportering av tilstand og utvikling, og deltakelse i nasjonale undersøkelser og prøver. Elevundersøkelsen gjennomføres med henvisning til forskriftens Se vedlegg 2 for gjengivelse av veileder til skoleeiers forsvarlige system. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 15

56 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge I denne forvaltningsrevisjonen er det derfor lagt vekt på dokumentasjon og beskrivelse av rutiner knyttet til skoleeiers innhenting og vurdering av informasjon knyttet til 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Konkret vil dette si at revisor har undersøkt om det gjennomføres: Jevnlige skolevurderinger (innhentes, vurderes, presenteres) At det er etablert system for innhenting informasjon som trengs for å vurdere 1-3 i opplæringsloven. At kommunen deltar i Elevundersøkelsen jevnlig og at denne vurderes. At nasjonale prøver gjennomføres årlig. At man har rutiner knyttet til opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning. 3.2 Data Denne delen av kapittelet presenterer data som er innhentet gjennom intervju, oversendt og tilgjengelig dokumentasjon, og gjennom Utdanningsdirektoratets databaser for brukerundersøkelser og skoledata (skoleporten.no) Skoleeiers forsvarlige system For å ivareta systemkravet i opplæringsloven har Klæbu kommune utarbeidet et kvalitetsvurderingssystem for grunnskolene i Klæbu. Beskrivelse av dette systemet finnes på kommunens hjemmesider 4. Systemet har seks hovedområder: Årsmelding, utviklingssamtale, systemvurdering, politisk behandling, styringsdialog og virksomhetsplan. For hvert område er det beskrivelser av ansvar, frister og oppgaver/maler/rutiner. I sentrum av disse hovedområdene finner vi kvalitetsvurderingsarbeid. På dette området finnes beskrivelser av hvordan lov og forskriftsbestemmelser skal ivaretas. Kvalitetsvurderingsarbeid er inndelt i fire områder: skole- og skoleeierbasert vurdering, tilpasset opplæring og spesialundervisning, elevenes skolemiljø (kap 9a) og andre lovpålagte oppgaver. På området tilpasset opplæring finner man presiseringer rundt begrepet tilpasset opplæring, årshjul for skolene (spes.und), og flere rutinebeskrivelser og maler for området. Rektor ved ungdomsskolen framhever systemet for kvalitetsvurdering i Klæbu som godt. Han viser til at man her har samlet alle relevante dokumenter og føringer for arbeidet i skolene, og at det gir en god beskrivelse av skoleeiers ivaretakelse av systemkravet i 4 - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 16

57 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge opplæringsloven. Rektor ved barneskolen er relativt nyansatt som rektor, og viser til at hun ikke har inngående kjennskap til dette. I den tiden hun har vært rektor er ikke systemet presentert eller gjennomgått med ansatte ved skolen Skolevurderinger og system for innhenting av informasjon Klæbu kommune deltar i et samarbeid i mellom Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu kommuner (NEA-regionen) innenfor områdene barnehage og skole. Kommunene samarbeider om etterog videreutdanning for ansatte i barnehager, grunnskoler og kulturskoler, ekstern vurdering i barnehager og skoler, tilsyn i barnehager, muntlig eksamen på 10.trinn og kulturskoletilbud. Formålet med ekstern vurdering i skolene, er at dette skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling, inkludert å ivareta kravet om jevnlig skolevurdering. I følge rådgiver for kultur og oppvekst skal det gjennomføres ekstern vurdering ved hver skole hvert tredje år. Ut i fra den dokumentasjon revisor har fått, så er det gjennomført fire skolevurderinger siden To skolevurderinger er gjennomført ved Klæbu ungdomsskole, en med temaet Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplanen (2008) og en med temaet Læringsmiljøet (2012). Ved Sørborgen skole ble det i 2009 foretatt en ekstern vurdering i forhold til Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte arbeidsmåter. Tanem skole har også vært gjenstand for ekstern vurdering, men da under temaet Klasseledelse og organisering. Revisor har fått tilsendt en tjenesteanalyse for grunnskolen i Klæbu kommune for Denne beskriver situasjonen i skolene knyttet til ressurser og kvalitet i opplæringen. I innledningen til tjenesteanalysen gjengis i opplæringsloven og kravet om tilstandsrapportering. Rapporten viser resultater både knyttet til læringsresultat og læringsmiljø. Rådgiver for Kultur og oppvekst bekrefter at kommunen ikke har utarbeidet noen tilsvarende tjenesteanalyse etter 2010, men at de arbeider med en slik analyse som vil bli ferdigstilt i januar Revisor har fått tilsendt Kommunebarometeret 2012 for Klæbu. Dette er en sammenligning av nøkkeltall utarbeidet av Kommunal Rapport. Her rangeres kommunens tjenester på gitte variabler. Kommunal Rapport presiserer at dette er en rangering og ikke en vurdering av om tjenesten holder god nok kvalitet. Klæbu kommune rapporterer i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Her rapporteres om lag 100 opplysninger om hver enkelt grunnskole. Dette er en årlig innsamling av data i regi av Utdanningsdirektoratet, med frist for rapportering den 1.oktober. Foruten detaljerte 17 - Tilpasset opplæring og tidlig innsats -

58 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge opplysninger om elever og lærere, så legges det inn data om spesialundervisning, språklige minoriteter, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO med mer. Data fra GSI er grunnlag for en del av de indikatorene som publiseres på skoleporten.no. GSI er Norges offisielle oversikt over grunnskoleundervisningen i landet. Kommunene har ansvar for oppfølging av enheter som administrativt er underlagt kommunene og private SFO, men fylkesmennene har oppfølgingen overfor private, fylkeskommunale og statlige skoler i sine respektive fylker. I Klæbu kommune er det i Kvalitetsvurderingssystemet under Skole- og skoleeierbasert vurdering henvist til rapportering i GSI og administrativ oppfølging av dette. Klæbu kommune rapporterer systematisk for sine skoler, og revisor har ikke fått informasjon om at det er spesielle utfordringer knyttet til denne rapporteringen Deltakelse i elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre på 7. og 10.trinn i alle grunnskoler. Undersøkelsen er en del av Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser, sammen med lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. De to sistnevnte er ikke obligatoriske å gjennomføre, og rådgiver for oppvekst og kultur bekrefter at lærerundersøkelsen ikke gjennomføres i Klæbu. Undersøkelsene er utviklet for at alle brukere skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Skolene i Klæbu gjennomfører elevundersøkelsen årlig, både i barneskole og i ungdomsskole. Svarprosenten på de ulike trinnene er på 93 % og 86 % på hhv 7.trinn og 10.trinn for gjennomføringen i 2012 (se figur under). Dette er identisk med svarprosenten både for fylket og for landet som helhet. Revisor har også sett på svarprosent over tid for kommunen, og den har gått opp fra de første årene og stabilisert seg på dette nivået. Figur 2. Svarprosent på elevundersøkelsen 2012 (%) ,1 92,3 92,2 85,7 85,8 85,6 Klæbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen 10.trinn Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen 7.trinn Kilde: Skoleporten.no - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 18

59 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Begge rektorene som er intervjuet viser til at elevundersøkelsen gjennomføres som forutsatt. Resultatene presenteres og drøftes på ulike nivå og ulike fora. Leder for FAU bekrefter at resultat både fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver er forelagt utvalget og drøftet. Begge rektorer gir uttrykk for at man tar tak i mulige problemer som elevundersøkelsen synliggjør, det være seg mobbing, elevmedvirkning etc. I barneskolen er man opptatt av problematikken rundt mobbing, og håper at fokuset på læringsmiljø skal bidra til å bedre skolens score på området. Ved ungdomsskolen har man tatt grep for å bedre resultatene når det gjelder elevmedvirkning Gjennomføring av nasjonale prøver og kartlegginger Nasjonale prøver er obligatorisk å gjennomføre på 5., 8. og 9.trinn. Disse prøvene konsentrerer seg om de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning. Det gjennomføres også nasjonale prøver i engelsk, men da med utgangspunkt i engelsk som fag. I lesing og regning tas det utgangspunkt i kompetansemål i flere fag, hvor lesing og regning er integrert, mens for engelsk er utgangspunktet kompetansemålene i faget. Tabell 1. Andel elever som er fritatt og ikke deltatt i nasjonale prøver 2012/13 5. trinn (%). Indikator og nøkkeltall Klæbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Engelsk, fritatt 6,2 1,6 3,8 Lesing, fritatt 6,2 3,6 4,9 Regning, fritatt 7,4 1,9 3,4 Engelsk, ikke deltatt 1,2 0,3 0,4 Lesing, ikke deltatt 0 0,4 0,5 Regning, ikke deltatt 0 0,2 0,4 Kilde: Skoleporten.no Tabellen over viser fritak fra nasjonale prøver i Klæbu kommune for skoleåret 2012/13 for 5.klassetrinn. I lesing har kommunen et fritak på 6,2 %, mens tallene for hhv fylket og landet er på 3,6 % og 4,9 %. I regning har kommunen et fritak på 7,4 %, mens fylket som helhet har 1,9 % fritak og firtaksprosenten på landsbasis er på 3,4 %. Andelen elever som er fritatt fra nasjonal prøve i engelsk i Klæbu er på 6,2 %, mens tallet for fylket er 1,6 % og for landet 3,8 %. Det er ikke gitt noen forklaring på disse tallene i de intervjuer som revisor har gjennomført. Kommunalsjef påpeker i sitt høringssvar til foreløpig rapport, at disse tallene er vesentlig lavere tidligere år, og at kommunen følger utdanningsdirektoratets retningslinjer for fritak og ikke deltatt på de ulike prøveområdene. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 19

60 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Rutiner knyttet til spesialundervisning I Klæbu kommunes kvalitetsvurderingssystem er det gjengitt prosedyrer, ansvar og frister for arbeid med spesialundervisning. Revisor har også gjennomført intervju med spesialpedagogisk veileder/koordinator ved både barneskole og ungdomsskole. Rektor ved barneskolen gir følgende beskrivelse av prosessen knyttet til spesialundervisning: Kontaktlærer har ansvar for sin klasse. Ved bekymring tar kontaktlærer kontakt med spes.ped. veileder (SPV)! SPV tar tester og setter i verk tiltak på bakgrunn av resultat. Dersom tiltaka ikke har effekt, men at det avdekkes større problemer, meldes saken til ressursteam. På bakgrunn av beskrivelse gitt av kontaktlærer og SPV utarbeides det en rapport til PPT. Før evt. ressursteam kontaktes foreldre/foresatte. De bestemmer om barnet skal henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).. PPT utarbeider sakkyndig vurdering. Resultat av prosess kan være både å gi mer tilpasning innenfor ordinære rammer eller rektor gir enkeltvedtak på ekstraressurser til SU. Ved vedtak om Su utarbeides det Individuelle Opplæringsplan. Viktig at alle lærerne er involvert slik at alle fag kan tilpasses inn mot elevens utfordringer. Rektor ved ungdomsskolen forteller at de har hatt tilsyn fra Fylkesmannen ift spesialundervisning. Tilsynet avdekket avvik knyttet til det å ha et forsvarlig system og til utformingen av enkeltvedtak i tråd med lovkrav. Skolen tok en gjennomgang av egen praksis knyttet til denne undervisningen, og har systematisk lukket avvikene. Oppfølgingstilsynet fra Fylkesmannen fant ingen avvik. Både lærere og rektor ved Klæbu ungdomsskole er usikker på om denne endrede praksisen gir bedre tilpasset opplæring og bedre spesialundervisning, men man har i hvert fall en praksis som nå er på riktig side av loven. 3.3 Revisors vurdering Det er dokumentert at Klæbu kommune har utarbeidet og synliggjort et system som skal ivareta krav og føringer i lov og forskrift. Det er ikke gjort noen fullstendig vurdering av om systemet ivaretar hele opplæringsloven og forskrift til denne. Kvalitetsvurderingssystemet synes å ivareta krav om beskrivelse av gjeldende føringer, rutiner og maler for arbeid med tilpasset opplæring og spesialundervisning i Klæbu kommune. Revisor har synliggjort at det kan være svakheter knyttet til å gjøre systemet kjent blant ledere og ansatte, da systemet skal sikre lett tilgjengelig og oppdatert informasjon for de som arbeider i skolene. Klæbu kommune har dokumentert at det gjennomføres jevnlige skolevurderinger. Kommunen er med i Nea-samarbeidet, hvor ekstern evaluering gjennomføres systematisk - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 20

61 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge hvert tredje år. Revisor er forelagt alle rapporter fra gjennomførte evalueringer. Det er også utarbeidet en tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu (Tjenesteanalyse 2010), som synliggjør ressursbruk og kvalitet i skolene. Det er ikke gjennomført slik tilstandsrapportering etter 2010, men det er planlagt ferdigstilling av ny rapport i januar Det er i opplæringsloven krav om slik rapportering årlig, og revisor vurderer at man har en svakhet i forhold til å oppfylle opplæringslovens Revisor vil også påpeke viktigheten av at tilstandsrapporten presenteres for og drøftes av skoleeier slik det er beskrevet i kommunens forsvarlige system. Kommunen synes å gjennomføre både elevundersøkelsene og nasjonale prøver på en systematisk måte. Deltakelsen i elevundersøkelsene synes å være på nivå med fylket og resten av landet. Lærerundersøkelsen er ikke obligatorisk og gjennomføres ikke i Klæbu, men den kunne gitt et interessant bidrag til å vurdere tilstanden i skolene i kommunen. Når det gjelder gjennomføring av nasjonale prøver, så viser tallene at Klæbu har en relativt høye andeler av fritak sammenlignet med fylket og landet. Loven gir åpning for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, eller har særskilt språkopplæring, fritas fra gjennomføring av disse prøvene. Revisor har ikke kjennskap til praksis rundt fritak fra nasjonale prøver eller hvordan dette slår ut i forhold til resultatene på disse. Det er allikevel grunn til å bemerke at dette kan påvirke resultat fra nasjonale prøver, såfremt gruppen som er fritatt antas å score vesentlig forskjellig fra resten av elevene. Revisor vurderer at kommunen gjennomfører elevundersøkelser og nasjonale prøver i tråd med nasjonale føringer. Det er dokumentert at kommunen har skriftlige rutiner og prosedyrer for prosess knyttet til spesialundervisning. Dette er beskrevet i kommunens system for kvalitetsvurdering under tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det er revisors vurdering at kommunen tilfredsstiller lovens krav til system på dette området. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 21

62 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 4 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Dette kapittelet belyser hva Klæbu kommune gjør og har gjort i forhold til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Problemstillingen som har vært utgangspunktet for revisors undersøkelser er: Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? Under følger de kriteriene revisor har lagt til grunn for å vurdere kommunens arbeid, data fra de undersøkelser som er gjort og revisors vurdering. 4.1 Revisjonskriterier Kriterier for dette kapittelet er overordnet opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Opplæringsloven 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Tilpasset opplæring er ingen individuell rettighet for den enkelte. I prinsipp for opplæringa står: Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som gir dei noko å strekkje seg mot, og som dei kan meistre på eiga hand eller saman med andre. Det gjeld også elevar med særlege vanskar eller særlege evner og talent på ulike område. Når elevar arbeider saman med vaksne og med kvarandre, kan mangfaldet av evner og talent vere med på å styrkje læringa og utviklinga både for fellesskapet og for den einskilde. I opplæringa skal det mangfaldet elevane har i bakgrunn, føresetnader, interesser og talent møtast med eit mangfald av utfordringar. Uavhengig av kjønn, alder og sosial, geografisk, kulturell og språkleg bakgrunn skal alle elevar ha like gode høve til å utvikle seg gjennom arbeidet med faga i eit inkluderande læringsmiljø. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) 22 - Tilpasset opplæring og tidlig innsats -

63 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Det er ikke på forhånd gitt klare føringer på hva man konkret skal legge i begrepet tilpasset opplæring. I prinsipp for opplæringa vises det til at: Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Utdanningsdirektoratet gir i sine veiledere eksempler på hvordan denne variasjonen konkret kan oppnås i undervisningen i ulike fag. Dette er allikevel ikke uttrykk for noen fasit i arbeid med tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring innebærer derfor at lærerne konkret varierer undervisningen på en slik måte at det muliggjør opplevelser av mestring og utfordringer for den enkelte. I prinsipp for opplæringa trekkes elevmedvirkning fram som viktig, også når det gjelder innholdet i opplæringa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Dette trekkes videre og utdypes i eksempelvis veileder om tilpasset opplæring i norskfaget. Her står det blant annet at Når tilpassa opplæring berre kan løyast i konkrete undervisningssituasjonar, vert dialogen lærar-elevar avgjerande. Elevane må høyrast, og deira erfaringar må takast med i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Tilpassa opplæring er slik eit felles ansvar for elev og lærar: eleven kan formidle vesentleg informasjon om eigen situasjon og vegar vidare. I forhold til 1-3 andre ledd er det lagt noen føringer for hva man skal legge i begrepet tidlig innsats i skolen. For det første handler det om de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, for det andre handler det om lærertetthet, og for det tredje handler det om innretning mot de elevene som har svake ferdigheter i lesing og regning. Det siste punktet impliserer at man må avdekke hvilke elever som har svake ferdigheter i hhv lesing og regning. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 23

64 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Oppsummert vil revisors undersøkelser belyse hvordan kommunen har sikret økt lærertetthet på 1. 4.trinn, hvordan de avdekker elevenes ferdigheter i lesing og regning, og hvilke tiltak dette medfører overfor elever med svake ferdigheter. Videre vil vi se på hvordan man tilrettelegger for variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Revisor har også søkt å belyse hvordan kommunen arbeider med elevmedvirkning. Lærertetthet Kartlegging Forsterket innsats i lesing og regning Variasjon i lærestoff og læremidler Variasjon i arbeidsmåter, organisering og intensitet Relasjoner, medvirkning og medbestemmelse 4.2 Data Denne delen av kapittelet presenterer data som er innhentet gjennom intervju, oversendt og tilgjengelig dokumentasjon, og gjennom Utdanningsdirektoratets databaser for brukerundersøkelser og skoledata (skoleporten.no) Tidlig innsats Opplæringsloven viser til tre faktorer når det gjelder tidlig innsats, dette er økt lærertetthet på 1.-4.trinn, kartlegging og forsterket opplæring i lesing og regning overfor de med svake ferdigheter. Revisor har samlet ulike data for disse områdene i skolene i Klæbu Lærertetthet Kommunene rapporterer hvert år til GSI om antallet timer undervisning som blir tilbudt elevene, og tilsvarende hvor mange timer undervisning som blir utført av lærere. Forholdet mellom elevtimer og lærertimer gir grunnlag for å si noe om den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i skolene. På Skoleporten.no rapporterer Utdanningsdirektoratet tall for lærertetthet basert på innrapporterte tall fra kommunene. Figuren under viser at for Klæbu sin del, så har det blitt flere elever pr lærer på 1.-7.trinn i løpet av siste fem år. I skoleåret 07/08 var det 13,6 elever pr lærer, mens det i skoleåret 11/12 var 14,3 elever pr lærer. På ungdomstrinnet har man gått motsatt vei, fra et gjennomsnitt på 16,9 elever pr lærer i 08/09 til 15,3 elever pr lærer i skoleåret 11/12. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 24

65 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Figur 3. Gjennomsnittlig gruppestørrelse/lærertetthet i grunnskolen i Klæbu siste fem år ,8 16,5 13,6 17,6 16,9 14, , ,7 15,4 16,4 18,2 14,3 15,3 16,8 Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Kilde: Skoleporten.no Tallene for skoleåret 11/12 viser at Klæbu kommune har en lavere lærertetthet på 1.-7.trinn enn resten av fylket og landet for øvrig. Klæbu har en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 14,3 elever pr lærer, mens tallene for fylket og landet er hhv 13,5 og 12,9. På ungdomstrinnet er bildet tilsvarende. Her har Klæbu en gruppestørrelse på 15,3, mens fylket og landet har hhv 14,7 og 14,4. Figuren under viser at kommunen ligger på fylkes- og landsgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet i ordinær undervisning. Figur 4. Gjennomsnittlig gruppestørrelse/lærertetthet i grunnskolen i Klæbu sammenlignet med fylket og landet ,3 15,3 16,8 16,9 16,9 14,7 14,4 13,5 12, Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Klæbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Kilde: Skoleporten.no Rektor på barneskolen bekrefter at skolen prioriterer trinn når det gjelder lærertetthet, men at man ikke har ressurser tilsvarende det man hadde før innføringen av kunnskapsløftet. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 25

66 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Leder for FAU ved barneskolen uttrykker bekymring for lærertettheten ved skolen. Hun påpeker blant annet at flere elever som trenger tilpasset opplæring burde vært oppdaget tidligere. Nå kan det ta veldig lang tid før lærevansker blir oppdaget og tiltak satt i gang. Det burde vært mere ressurser og styrking på flere trinn Kartlegging Kartlegging av elevenes ferdigheter er viktig for å kunne tilpasse opplæringen, og er en forutsetning for å kunne yte tidlig innsats etter opplæringsloven. Loven forutsetter at man avdekker hvem som har svake ferdigheter i lesing og regning. Utdanningsdirektoratet har derfor utarbeidet obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i grunnleggende ferdigheter. Det er blant annet obligatoriske kartleggingsprøver i lesing på 1., 2. og 3.trinn, og obligatorisk kartlegging av regneferdigheter og tallforståelse på 2.trinn. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Nasjonale prøver er obligatorisk å gjennomføre på 5., 8. og 9.trinn. Disse prøvene konsentrerer seg om de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning. Det gjennomføres også nasjonale prøver i engelsk, men da med utgangspunkt i engelsk som fag. I lesing og regning tas det utgangspunkt i kompetansemål i flere fag, hvor lesing og regning er integrert, mens for engelsk er utgangspunktet kompetansemålene i faget. Rektor ved Sørborgen forteller at skolen følger direktoratets kartleggingssystem. I tillegg er det bestemt at man skal gjennomføre Carlsten leseprøve for alle trinn to ganger pr skoleår. Fra 4. til 7.trinn gjennomføres også halvårsprøver i matematikk. Lærerne praktiserer også ukesluttprøver. Rektor viser til at kartlegging av elevenes ferdigheter er lagt inn i virksomhetsplan og årshjul, og hun mener skolen har et godt system for kartlegging. Omfanget av kartlegging kan i følge rektor oppleves som mye, men ved skolen har man evalueringsrutiner hvor dette diskuteres. Hun mener allikevel at kartlegging er viktig for å kunne vite hvordan tilstanden i skolen er og viktig i forhold til å kunne tilpasse opplæringen. Begge rektorene framhever at nasjonale prøver gjennomføres som forutsatt, og at man på tross av utfordringer i skolene har hatt gode resultater både i lesing og regning. Histogrammet under viser at andelen elever som presterer på mestringsnivå 1 5 i lesing er 5 Resultatene fra nasjonale prøver deles for 5.trinn inn i tre ulike mestringsnivåer, der nivå 1 er svak mestring av den grunnleggende ferdigheten som er kartlagt. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 26

67 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge halvert i løpet av siste fem år. Tilsvarende ser man at man stabilt har ca 50 % av elevene på mestringsnivå 2 og vel 35 % av elevene på mestringsnivå 3. Figur 5. Resultat på nasjonale prøver i lesing for 5.trinn siste fem år i Klæbu kommune (%) , ,6 45, ,2 37,8 35,5 30,5 24,2 25,3 23,2 18,1 12,8 11,8 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Kilde: Skoleporten.no Sammenligner man resultatene i leseferdigheter i Klæbu med resten av fylket og landet, så ser man at Klæbu har 11,8 % av elevene på mestringsnivå 1, mens andelen i fylket er på 26,6 % og den er på 27,6 for landet som helhet. Dette speiles også i at Klæbu har større andeler av elevene på nivå 2 og 3. Hele 35,5 % av elevene i Klæbu er på mestringsnivå 3 i lesing, noe som er ca 10 % høyere enn fylket og landet for øvrig. Figur 6. Resultat på nasjonale prøver i lesing for 5.trinn 2012/13 sammenlignet med fylket og landet ,6 46,9 47,3 35,5 26,6 27,6 26,6 25,1 11,8 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Klæbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Kilde: Skoleporten.no Resultatene for nasjonale prøver i regning på 5.trinn viser en tilsvarende utvikling i kommunen. De siste fem årene har andelen elever som scorer på mestringsnivå 1 gått ned fra 25 % til 6,7 %. Andelen som scorer på mestringsnivå 2 har vært noenlunde stabil på 27 - Tilpasset opplæring og tidlig innsats -

68 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge mellom 41 og 53 %. Det er en stor del av elevene som scorer på det øverste mestringsnivået. Denne andelen har økt jevnt de siste årene, fra vel 30 % til 52 % siste skoleår. Figur 7. Resultat på nasjonale prøver i regning for 5.trinn siste fem år i Klæbu kommune (%) ,9 14,1 10,6 6,7 42, ,7 47,1 41,3 32,3 30,1 41,2 42, Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Kilde: Skoleporten.no Figuren under viser hvordan resultatene for årets 5.trinn i Klæbu er sammenlignet med fylket og landet for øvrig. Som vi ser har både fylket og landet en andel på ca 26 % som scorer på mestringsnivå 1. Dette er nesten fire ganger høyere andel enn Klæbu med 6,7 %. Tilsvarende ser vi at Klæbu har 41,3 % på mestringsnivå 2, mens fylket og landet ligger på ca 50 %. Den største forskjellen er allikevel at Klæbu har 52 % av elevene på mestringsnivå 3, mens fylket og landet har i underkant av 25 % av elevene på dette nivået (hhv. 23,8 % og 24,5 %). Figur 8. Resultat på nasjonale prøver i regning for 5.trinn 2012/13 sammenlignet med fylket og landet (%) ,3 49, , ,6 23,8 24,5 6,7 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Klæbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Kilde: Skoleporten.no - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 28

69 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Forsterket opplæring innen lesing og regning Både lærere og rektor ved Sørborgen bekrefter at skolen har lesing som et eget satsningsområde. Dette gjelder i forhold til avdekking av leseferdigheter og satsning på veiledet lesing. Rektor beskriver dette slik: "Sørborgen har alltid gitt helt individuelle leselekser fra 2.trinn. Men i tillegg leses felleslitteratur for å /ivareta fellesopplevelsen. Skriving er også tilpasset med hensyn til lengde og innhold. Skriveprosessen vil utvikles fra barnets ståsted." "En annen metode/arbeidsmåte som vi har satset på er Veiledet lesing. Dette er en viktig del av leseopplæringen og har sin kjerne i at læreren har en litt mindre gruppe å forholde seg til når leselekse skal gjennomgås. I tillegg er det en metode som gir muligheter til deling av elevmassen etter nivå. Skriveprosesser er meget tilrettelagt elevens ståsted og erfaringsbakgrunn. Lærerne gir respons tilpasset elevens ståsted i skriveprosessen. Noen skriver lange fortellinger, mens andre tegner og skriver. Så forskjellig kan mestringsnivåene være." Videre forteller rektor at man har hatt et samarbeid med mattesenteret (NTNU) om man kan lage et tilsvarende metodisk opplegg som veiledet lesing innen matematikkfaget. Dette har avstedkommet spennende metodiske diskusjoner, men foreløpig ikke resultert i noen konkret satsning. Det er avholdt noen matte-/regnekurs for elever som trenger noe ekstra Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring og tidlig innsats henger tett sammen, og utvikling av grunnleggende ferdigheter er gjennomgående i hele grunnskolen. Kartlegging/avdekking av elevenes ferdighetsnivå, som vist i 4.3.1, er derfor et viktig element i tilpasset opplæring. Rektor ved Klæbu ungdomsskole påpeker at skolen gjennomfører både nasjonale prøver og andre kartlegginger systematisk, eksempelvis Carlsten-test i lesing, og at dette danner grunnlaget for tilpasninger i undervisningen Variasjon i lærestoff og læremidler Tilpasset opplæring handler i stor grad om variasjon i undervisningen på en slik måte at alle opplever mestring og at alle får utfordringer. Rektor ved Sørborgen uttrykker det slik i forhold til variasjon i lærestoff og læremidler: "Ved skolen har vi fokus på å ha et stort utvalg av lærestoff / læremidler og dette er det enkleste området å tilpasse. Vi er på vei inn i en digital verden, og smartboard brukes i alle klasserom ved skolen. Her har læreren store muligheter til å finne lærestoff i alle fag som er - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 29

70 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge tilpasset den enkelte elev. Smartboard har en stor fordel med at det er meget visuelt og det er lett å involvere elevene. Forlagene er gode på tilpasning i læreverkene sine. De har egne bøker som har høyere eller lavere vanskegrad. I matematikk er det utarbeidet egne bøker som kan brukes av de flinkeste på et trinn eller for de med svakere ferdigheter i trinnet over. Tilpasninga består i parallellbøker av grunnbøkene og kan gi tilgang på vanskeligere stoff for flinke elever, eksempelvis 8. trinns pensum for 7. trinns elever. De samme læremidlene brukes for å tilpasse lærestoff for de svake elevene på 8. trinnet. Vi har gjort det bra i matte på nasjonale prøver." Rektor ved ungdomsskolen mener at skolen legger til rette for variasjon i lærestoff og læremidler. Det er allikevel mye avhengig av den enkelte lærer når det gjelder å utøve dette i praksis. Rektor mener derfor at det er viktig å legge til rette for at lærerne får nødvendig kompetanseutvikling. "Når det gjelder læremidler forteller rektor at skolen har SmartBoard i alle vanlige klasserom. Disse blir brukt mer og mer for hver dag. Han anslår at 90 % av lærerne har basisferdigheter i bruk av elektroniske tavler. Det er allikevel stor variasjon fra lærer til lærer når det gjelder bruken av disse. Skolen har PC-rom som er i bruk hver dag, og to PC-traller med bærbare pc'er. Skolen har i tillegg kjøpt inn et antall Ipad som skal tas i bruk når programvaren kommer på plass. Skolen har også oppgradert det trådløse nettet på skolen, slik at tilgjengeligheten har blitt mye bedre. Alle disse digitale læremidlene bidrar til økt variasjon i opplæringen. Rektor mener at når det gjelder variasjon i opplæringen, så er det stor forskjell på lærernes evne til å løse dette. Noen lærere er veldig flinke til dette, mens andre er mindre flinke." Lærerne gir uttrykk for at de har tilfredsstillende tilgang på lærestoff og læremidler til at de kan sikre nødvendig variasjon. De gir derimot signaler på at det kunne vært behov for større omfang av konkretiseringsmidler, slik at man sikrer at hele trinn kan bruke dette samtidig Variasjon i arbeidsmåter, organisering og intensitet Ved Sørborgen er opplæringen organisert i klasser, og rektor viser til at når man skal tilpasse opplæringen, kan man dele klassen i to eller i enda mindre grupper. Dette kan på problemer fordi skolen er trangbodd. Rektor forteller at de har tro på at tilpasning skjer innenfor fellesskapet: - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 30

71 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge eksempelvis ved å lese felles tekst med utg.pkt i hva den enkelte forstår, hvor mye denne kan lese høyt eller ved å variere spørsmålene med utgangspunkt i hvor de er i modning og interesse. Her er også lærerens kjennskap til hver enkelt elev viktig. De kan gi muligheter til eleven å svare, lese og forklare ut fra sitt nivå. Å mestre gir glede og selvtillit. Å jobbe sammen med andre gir også gode muligheter. Deling av oppgaver er ofte tilpasset, men samtidig vil alle bidra med sitt inn mot gruppens mål. Når alle jobber sammen, trenger man ikke jobbe med det samme. Rektor på barneskolen forteller at man innen de praktisk-estetiske fag har klassedeling (tekstil/sløyd, mat og helse). Her får alle jobbe ut i fra sitt mestringsnivå, og skolen hegner om disse timene. Man ser allikevel at man er sårbare med hensyn til fravær i personalet. Også i øvrig undervisning gir både lærere og rektor uttrykk for at man søker variasjon. Det gis eksempler på at man har stasjonsundervisning, ulike smågruppeinndelinger, individuelt arbeid og samarbeidsoppgaver. Av og til gir man også mulighet for at elever fungerer som hjelpelærere. Ved gjennomgang av nytt stoff tilpasser man dette gruppevis for de som har forstått og de som ikke har forstått. Rektor mener det er utfordrende å være en person med flere grupper. I ungdomsskolen prioriterer man også klassedeling i de praktisk-estetiske fagene. Rektor forteller at dette gjelder mat og helse, i musikk, kunst og håndverk og i tillegg har man prioritert Ny Giv. Ekstrainnsatsen med Ny Giv har vært utelukkende positivt for skolen, selv om det har noen utfordringer knyttet til tilstedeværelse og karaktersetting. Dette tiltaket fungerer overfor elever som er i nedre sjikt faglig, men hvor spesialundervisning ikke er aktuelt. Ny Giv er et unntak (forsøksvirksomhet) fordi det innebærer nivådeling av gruppa, noe som til vanlig ikke er lov. Lærerne som har fått kursing i Ny Giv, tar mye av denne kompetansen med seg i den ordinære undervisningen. Men det er en utfordring å få dette spredd i resten av lærerstaben. Bruk av arbeidsplaner er et tema på Klæbu ungdomsskole og på Sørborgen, og det er i følge rektor ved ungdomsskolen et tema i alle norske skoler. Han viser til at man på ungdomsskolen har planer som gir er differensiert i tre nivå, og som gir uttrykk for noe variasjon. Dette er i følge rektor ved ungdomsskolen noe skoleforskningen stiller seg tvilende til effekten av. Tilpasset opplæring må derfor, i følge han, være noe mer enn dette. Lærerne har en oppfatning av at variasjon i intensitet i opplæringen er en viktig bit av tilpasset opplæring. Spesielt i barneskolen påpeker lærerne at man varierer intensiteten. En - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 31

72 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge av lærerne viser til at dette vurderes kontinuerlig ut i fra hvordan det fungerer for elevene, eksempelvis ved mer intensiv og lengre jobbing med tema innen norsk eller lesing. Ukeprøver og annen kartlegging brukes som utgangspunkt for denne tilpasningen. Rektorene ved begge skolene er enige om at de har utfordringer knyttet til lærertetthet som legger vesentlige føringer på hvordan og hvor mye opplæringen kan tilpasses den enkelte elev. Lærerne er dyktige og de har i stor grad den kompetansen som er nødvendig for å gjøre gode tilpasninger, men dette krever ofte mindre grupper og flere lærere Relasjoner, medvirkning og medbestemmelse Elevundersøkelsen, som gjennomføres årlig og systematisk i Klæbu kommune, viser at det kan være en utvikling i retning av økt elevmedvirkning i barneskolene (figur under). For skoleåret scorer Klæbu i gjennomsnitt 4,1 både på elevrådsarbeid og skolens lydhørhet overfor elevenes forslag. Begge scorene er godt over gjennomsnittet i fylket og landet, som er på 3,7 for elevråd og 3,5 for skolenes lydhørhet. Figur 9. Utvikling i elevdemokrati 7.trinn Klæbu kommune ,6 3,7 3,6 3,5 3,3 3,4 3,4 3,4 4,1 4,1 Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? 2 Hører skolen på elevenes forslag? Kilde: skoleporten.no I besvarelsene fra 10.trinn scorer både landet, fylket og Klæbu kommune vesentlig lavere i forhold til spørsmål om elevdemokrati. Klæbu kommune scorer for skoleåret lavere enn både fylket og landet på begge spørsmål. I følge rektor ved ungdomsskolen er man klar over at man scorer dårlig på dette området, og at det er tatt grep i samarbeid med elevrådet ved skolen for å øke medvirkningen, spesielt i forhold til spørsmål om hvordan elevene lærer best. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 32

73 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge I elevundersøkelsen for ungdomsskolen er det innlagt flere spørsmål knyttet til elevenes medbestemmelse i undervisningen. Det er et gjennomgående trekk at scoren for Klæbu ligger under både scoren for fylket for øvrig og landet. Tabell 2. Medbestemmelse 10.trinn sammenlignet med fylket og landet i Delskår Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? Klæbu kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt 2,1 2,5 2,4 I hvor mange fag får du være med på å lage arbeidsplaner? 1,4 1,6 1,7 I hvor mange fag får du være med på å velge mellom ulike oppgavetyper? I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter i fagene? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene Kilde: skoleporten.no 2,1 2,3 2,4 2,1 2,5 2,5 2,2 2,5 2,5 2,3 2,5 2,5 Ved begge skoler viser både lærere og rektorer til at kommunen har fokus på læringsmiljøet, blant annet gjennom prosjektdeltakelse. I prosjektet Bedre læringsmiljø er det blant annet jobbet med læringstrykk og hvordan motivere. Det oppleves at læringstrykket ikke er godt nok og at man bruker mye tid på annet enn læring. Rektor ved barneskolen mener at når barn skal motiveres til læring vil dette være avhengig av mange ting, men blant annet at læreren kjenner eleven godt og vet dennes mestringsarena og nivå, og hva som motiverer til innsats. 4.3 Revisors vurdering I 1-3 i opplæringsloven fremheves at trinn skal ha en særlig høy lærertetthet for å ivareta tidlig innsats. Det er dokumentert at gruppestørrelsen i barneskolen er mindre enn på ungdomsskolen, og rektor ved Sørborgen viser til at man prioriterer trinn med hensyn til lærertetthet. Tallene viser imidlertid at Klæbu kommune, både i barneskolen og i ungdomsskolen, i gjennomsnitt har større grupper (dvs lavere lærertetthet) enn både fylket og landet. Bekymring over lærertettheten i skolene i Klæbu uttrykkes både av leder for FAU, rektorer, lærere og er også beskrevet i tjenesteanalyse fra Tallene kan gi en indikasjon på at lærertettheten har økt noe i grunnskolen i Klæbu de to siste årene, men at det er et stykke før man er på nivå med fylket og landet for øvrig. Økt lærertetthet oppgis av mange av de som er intervjuet som en vesentlig faktor for ytterligere tilpasning av opplæringen. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 33

74 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Ut i fra det revisor har kjennskap til, så følger skolene opp alle obligatoriske kartlegginger og prøver. Resultatene fra prøver og kartlegginger synes å bli fulgt opp i skolene. Resultatene fra nasjonale prøver på 5.trinn viser at Klæbu kommune scorer godt i forhold til andelen elever på mestringsnivå 1(laveste ferdighetsnivå), sammenlignet med fylket og landet for øvrig. Tross at man har lavere lærertetthet enn fylket og landet, så har man gode resultater 6 når det gjelder ferdighetsnivået til elevene i lesing og regning. Revisor vurderer det derfor slik at både rektorer og lærere har god kjennskap til elevenes ferdighetsnivå, gjennom kartlegging, og at de har tilfredsstillende informasjon til å kunne styrke opplæringen overfor de med svake ferdigheter. Kommunen har satset på leseopplæring som en del av arbeidet med tidlig innsats. Både rektor og lærere har beskrevet prosessen med Veiledet lesing på barnetrinnet. Det er foreløpig ikke etablert en tilsvarende satsning i forhold til regning som grunnleggende ferdighet, men dette er i følge rektor ved Sørborgen til vurdering. Så lenge man har elever med dokumenterte svake ferdigheter, så er det revisors vurdering at kommunen er forpliktet til å iverksette tiltak som kan hjelpe disse. Både i barneskolen og ungdomsskolen har introduksjonen av elektroniske tavler økt tilfanget av lærestoff for lærerne. Skolene i Klæbu synes å ha god dekning av slike tavler, noe som gir de fleste lærerne muligheter til å variere hvilket lærestoff man skal anvende. Enkelte lærere påpeker at skolene kunne hatt noe bedre dekning av pc er og konkretiseringsmatriell. Revisor har ingen forutsetninger for å vurdere hvorvidt dette er en generell oppfatning blant lærerne, og hvorvidt dette har betydning for variasjon i opplæringen. Ut i fra de beskrivelser som er gitt til revisor i forbindelse med intervju, så varierer lærerne både arbeidsmåter, organisering av, og intensitet i opplæringen. Det uttrykkes at de begrensende faktorene for ytterligere tilpasset opplæring er lærertetthet og areal. Begge disse faktorene har betydning for inndeling i mindre grupper og hvilke arbeidsmåter som kan anvendes. Rektorene viser til at de har valgt å prioritere klassedeling i praktisk-estetiske fag. Revisor vurderer at skolene har en tilfredsstillende variasjon i arbeidsmåter, organisering av, og intensitet i opplæringen. Elevmedvirkning er fremhevet som en viktig del av tilpasset opplæring. Resultater fra elevundersøkelsen viser at barneskolene synes å ha tatt grep for å få økt elevmedvirkningen 6 Se pkt og pkt 3.3 i rapporten vedr. fritak fra nasjonale prøver. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 34

75 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge gjennom elevrådet. Klæbu ungdomsskole scorer fortsatt lavt på elevmedvirkning og medbestemmelse sammenlignet med fylket og landet. Rektor ved ungdomsskolen viser til at det nå er tatt grep for å bedre elevmedvirkningen ved skolen. Revisors vurdering av tilpasset opplæring og tidlig innsats i Klæbu kommune, er at kommunen i all hovedsak oppfyller de føringer som er gitt på områdene. Det er et par faktorer som fremheves som vesentlige utfordringer for ytterligere tilpasninger i opplæringen, og det er lærertetthet og hensiktsmessige arealer. Det er kun sporadisk iverksatt tiltak for elever med svake ferdigheter i regning, noe som er en svakhet ved kommunens tidlige innsats. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 35

76 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 5 Høring Et utkast til rapport fra forvaltningsrevisjonen ble oversendt rådmannen i Klæbu kommune den for uttalelse. Revisjon Midt-Norge mottok den et skriftlig høringssvar fra Klæbu kommune v/kommunalsjef for oppvekst og kultur (se vedlegg 1). Revisor har på bakgrunn av tilbakemelding fra kommunen gjort enkelte mindre endringer i endelig rapport. Dette knytter seg til presiseringer og nyansering både i bakgrunnskapittelet og i datadelen til kapittel 3. Ingen av endringene har påvirket revisors vurderinger, konklusjon eller anbefalinger. Kommunalsjef oppvekst og kultur gir i sitt høringssvar uttrykk for et ønske om å stryke en formulering i revisors vurdering under pkt 3.3 i rapporten vedrørende fritak/ikke-deltatt. Revisor har ikke imøtekommet dette ønsket, da dette ikke er påpekt som en feil/mangel i kommunens system, men er et viktig poeng som kommunen bør ha oppmerksomhet knyttet til. Høringssvaret påpeker også tre ønskede endringer i datadelen av kapittel 4. Dette er ikke imøtekommet fordi dette er data som informantene selv har bekreftet under verifisering av referat. Kommunalsjef oppvekst og kultur uttrykker i høringssvaret et ønske om å stryke to setninger i revisors vurdering under pkt 4.3 i rapporten. Revisor har gjennom intervju, og på direkte spørsmål til både rektor og lærere, etterspurt tiltak knyttet til tidlig innsats i regning. Det er ikke dokumentert at kommunen systematisk iverksetter tiltak overfor elever med svake regneferdigheter, på tross av at kommunen har elever med svake ferdigheter. At kommunens elever samlet scorer godt på nasjonale prøver, unntar ikke kommunen fra kravet om tidlig innsats overfor de med svake ferdigheter. Revisor har derfor ikke endret sin vurdering i pkt Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 36

77 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge 6 Konklusjoner og anbefalinger I denne forvaltningsrevisjonen har revisor belyst følgende to problemstillinger: 1. Har Klæbu kommune lagt til rette for at kravene om tilpasset opplæring og tidlig innsats blir fulgt i skolene? 2. Praktiserer Klæbu kommune tilpasset opplæring og tidlig innsats? 6.1 Konklusjon Det er gjennom revisors undersøkelser dokumentert at Klæbu kommune har etablert et system for å kunne ivareta kravene i opplæringsloven. Kommunen har et lett tilgjengelig kvalitetssystem som beskriver tilpasset opplæring, og forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. Det synliggjøres også rutiner og maler for spesialundervisning. Kommunen følger også opp alle obligatoriske kartlegginger og prøver fra utdanningsdirektoratet. Det er synliggjort at kommunen ikke har utarbeidet noen tilstandsrapport/tjenesteanalyse siden Slik rapportering/analyse skal utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. Klæbu kommune synes i all hovedsak å oppfylle de føringer som gjelder for tilpasset opplæring og tidlig innsats i grunnskolen. Gjennom revisors undersøkelser er det avdekket at man kun sporadisk har iverksatt tiltak for elever med svake ferdigheter i regning, noe som kan betegnes som en svakhet ved kommunens arbeid med tidlig innsats. Dessuten fremheves lærertetthet og arealutfordringer som begrensninger for ytterligere tilpasning av opplæringen. 6.2 Anbefalinger Revisor anbefaler rådmannen: - Å påse at tilstandsrapportering utarbeides og drøftes av kommunestyret årlig. I denne kan det eksempelvis synliggjøres hva kommunen gjør med hensyn til tilpasset opplæring og tidlig innsats. - Å påse at kommunen iverksetter tiltak overfor elever med svake ferdigheter i regning - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 37

78 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Kilder Forskrift til opplæringslova Handlingsprogram , Klæbu kommune Klæbu kommune (2009), Organisasjonskart Kommuneplan Klæbu kommune, Samfunnsdelen Kunnskapsdepartementet (2006), Prinsipp for opplæringa Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). KS-sak 31/2012, Plan for forvaltningsrevisjon KU-sak 18/2012, Bestilling av forvaltningsrevisjon - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 38

79 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Vedlegg 1. Kommunens uttalelse til foreløpig rapport Tilbakemelding på foreløpig rapport om tilpassa opplæring og tidlig innsats Tilbakemeldingen følger rapportens oppbygging og sidehenvisninger. Tilbakemeldingen er gitt med bakgrunn i innspill fra berørte skoler, rådgiver og kommunalsjef for tjenesteområdet. 1.4 Organisering av skolene i Klæbu kommune Side 9. Avsnittet som begynner med Klæbu kommune.. og slutter med på følgende måte tas ut og erstattes med: I perioden fra januar 2003 og fram til oktober 2010 var Klæbu kommune organisert ut fra en to - nivåmodell. Rådmannen med lederteam og stab utgjorde det strategiske overordnede nivået, mens eksempelvis skoler, barnehager og sykehjemmet utgjorde resultatenhetsnivået - det operative nivå. Fra og med oktober 2010 har kommunen vært organisert med rådmann, lederteam og stab, men med en inndeling i tre tjenesteområder ledet av en kommunalsjef på hvert område. Resultatenhetsnivået er ikke endret. Viser til organiseringen av tjenesteområdet for kultur og opp vekst som vist på figuren under. 2.4 Metode Side 12, nest siste avsnitt. Setningen som begynner med Det ble ikke imøtekommet tas ut og endres til: Når det gjelder revisors tilgang til pålogging, ble dette ikke imøtekommet, men revisor har fått oversendt de data det er bedt om. 3.2 Data Side 16, første avsnitt. Setningen som begynner med: Systemet er ikke presentert bes erstattes til: I den tiden hun har vært rektor er ikke systemet presentert eller gjennomgått med ansatte ved skolen. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 39

80 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Gjennomgang av nasjonale prøver og kartlegginger Side 18. Teksten i Tabell 1 utvides til: Andel elever som er fritatt og ikke deltatt i nasjonale prøver 2012/ klassetrinn. I tillegg til tabellen kommenteres at: Klæbu kommune følger Utdanningsdirektoratets retningslinjer for fritak og ikke deltatt på de ulike prøveområdene. Første setninga etter tabellen endres til: Tabellen over viser fritak fra nasjonale prøver i Klæbu kommune for skoleåret 2012/ klassetrinn. Ellers må teksten tilpasses å gjelde kun 5. klassetrinn. Vi ber om følgende tilføyelse i kommentarene: Tabellen gjelder kun fritak og ikke deltatt for skoleåret 2012/2013. Tabeller over fritak og ikke deltatt for perioden 2008/2009 til 20111/2012 viser vesentlig lavere tall. Eksempelvis var fritaket i lesing og regning i 2011/2012 på 2,3 %. Når det gjelder Klæbu ungdomsskole var fritaket i lesing og regning i 2012/2013 på 3,6 % og fritaket i engelsk på 0,0 %. Side 19 tredje avsnitt: Setningen som begynner med : Tilsynet avdekker store avvik bes endret til: Tilsynet avdekket avvik knyttet til det å ha et forsvarlig system og til utformingen av enkeltvedtak i tråd med lovkrav. 3.3 Revisors vurdering Side 20, første avsnitt. Vi ønsker at setningen som begynner med Revisor vil også påpeke byttes ut med: Klæbu kommune har en løpende vurdering av brukerundersøkelser og nasjonale prøver internt på skolen og i politiske utvalg. Vi er av den formening at revisor ikke har tilstrekkelig dokumentasjon for å si følgende: Revisor har ikke kjennskap til praksis rundt fritak fra nasjonale prøver eller hvordan dette slår ut i forhold til resultatene på disse. Det er allikevel grunn til å bemerke at dette kan påvirke resultat fra nasjonale prøver, såfremt gruppen som er fritatt antas å score vesentlig forskjellig fra resten av elevene Vi ber derfor om at setningen strykes.. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 40

81 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Forsterket opplæring innen lesing og regning. Side 28, tredje avsnitt: Tilføyelse til setning: Så forskjellig kan mestringsnivåene være innenfor samme årstrinn. Vi ber om at avsnittet som begynner med Videre forteller rektor at strykes. Dette kan vanskelig dokumenteres Variasjon i lærestoff og læremidler Side 29, tredje nederste avsnitt: Vi ber om at setningen som begynner med Rektor mener at når strykes og erstattes med: Rektor mener at skolen sikkert kan bli bedre når det gjelder variasjon i opplæringen, dett gjelder både metodisk og i valg av læremidler Variasjon i arbeidsmåter, organisering og intensitet Side 30 første avsnitt Vi ønsker at setningen som begynner med Når alle jobber sammen tas ut. 4.3 Revisors vurdering. Side 33, andre avsnitt. Med bakgrunn i de resultatene Sørborgen skole framviser i regning, mener vi det ikke er grunnlag for å si at : Så lenge man har elever med dokumentert svake ferdigheter. Vi ønsker derfor at denne setningen strykes. Side 34, andre avsnitt. Setningen som begynner med : Det er kun sporadisk iverksatt tiltak for elever med svake ferdigheter i regning, noe som er en svakhet ved kommunens tidlige innsats. Vi mener dette utsagnet ikke er godt nok dokumentert og ønskes tatt bort. - Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 41

82 Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf Tilpasset opplæring og tidlig innsats - 42

83 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 232 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/606-3 Kemnerens rapport Rådmannens innstilling Kommunestyret tar Kemnerens årsrapport til etterretning. SAKSUTREDNING Klæbu kommune har samorganisert kemnervirksomheten med Trondheim Kommune. Kemneren rapporterer ihht. forretningsmessige krav til oppdragsgiver. Det er ikke vurdert om vi skal gjøre endringer i den kommunale skatteøren. Rapporten fra kemneren taes dermed til orientering og har ingen påvirkning på driften av kommunen.

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Gjennomgang av kjente boligprosjekt Rådmannens innstilling Kommunestyret tar gjennomgangen av kjente boligprosjekt til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Utsnitt av vedtatt kommuneplankart, der aktuelle prosjekt framgår: 1. Sentrum 2. Tanem 3. Øvrige deler av kommunen Saksopplysninger Av kommunens handlingsprogram for , kap. 3.1, framgår bl.a. følgende: Det vil tidlig i perioden bli tatt politisk initiativ til en samlet gjennomgang av alle kjente boligbyggingsplaner og prosjekt: Område, volum, tidsramme, forventet igangsetting og fullførelse, og utbyggers målgruppe Formålet med gjennomgangen er å tilpasse lokal satsing til Trondheimsregionens kraftige befolkningsvekst og utbyggingspress. En realistisk oppjustering av befolkningsprognosene vil ikke gi effekt i Rådmannen ønsker med denne saken å legge fram fakta om områder som er vist til utbyggingsformål i kommuneplanen. Oversikten nedenfor bygger bl.a. på en boligfeltbase som er utarbeidet i forbindelse med Interkommunal arealplan. Prosjektenes beliggenhet framgår av vedlagte kart. For de enkelte prosjekt er angitt: Planstatus Areal (dekar) Antatt antall boliger Aktuelle boligtyper Mulig år for byggestart Prosjektene er på ulike stadier når det gjelder planlegging og klargjøring. Boligtyper og antall boliger er derfor noe usikkert for enkelte prosjekt. År for byggestart angir tidligst tenkelig start for boligbyggingen dersom planlegging og prosjektering prioriteres fra nå. Det er også tatt med en kolonne for merknader, for å angi konkrete forhold som hindrer framdrift.

97 Innenfor eksisterende tettbebyggelse kan det også være rom for andre mindre prosjekt som foreløpig ikke er nærmere klarlagt. Sentrum Område, prosjekt Planstatus Areal - da Antall Boligtype Byggestart Merknader Gjellan/Trøåsen Under 900* 1200 Eneboliger, 2014 detaljreg. småhus, leiligheter Trøbakken Regulert Leiligheter 2016 Kvikkleiresone må sikres Hallsetvegen Regulert 6,5 30 Leiligheter 2016 Må sikres Skarpsnov. 1 Regulert 2,6 9 Rekkehus 2016 Må sikres Hallsetbakken Regulert 2,2 10 Leiligheter 2016 Må sikres Hallset sør Ikke Leiligheter 2016 Må sikres detaljreg. Holthegården Regulert 3 25 Leiligheter 2014 Trondos Regulert 3 30 Leiligheter 2013 Sentrum B/F 1 Under 10,5 85 Leiligheter 2013 detaljreg. Krimar (Brækstad) Gitt disp. 3 9 Leiligheter 2013 Granmo Under 92* 100 Eneboliger, 2014 regulering småhus, leiligheter Haugamyra Park Regulert 4,2 20 Leiligheter 2013 Fortetting Haugamyra/Stormyra Uregulert - 30 Leiligheter 2014 *Samlet areal, inkl. offentlige veger og friområder Tanem Område, prosjekt Planstatus Areal Antall Boligtype Byggestart Merknader Flatheim B4 Under Småhus, 2014 detaljreg. leiligheter Tanemsflata Regulert Eneboliger, 2014 småhus Langmo * Forslag utarbeidet Eneboliger, småhus 2015 Avklaring av Fv 704 m.m. Tanem øvre * Uregulert - 30 Småhus 2018 Ny Fv 704 *Områdene er ikke endelig avklart i kommuneplanen Tanem øvre meget usikkert anslag for antall boliger området vil omfatte flere formål Øvrige deler av kommunen Område, prosjekt Planstatus Areal Antall Boligtype Byggestart Merknader Moen boligfelt Regulert Eneboliger, 2014 småhus Hyttfossen Uregulert Eneboliger, 2015 småhus Brøttem Uregulert Eneboliger 2015 Fjærem Regulert 10 7 Eneboliger 2014

98 SENTRUM Haugamyra Park Fortetting Granmo Krimar Sentrum B/F 1 Trondos Gjellan/ Trøåsen Trøbakken Hallsetvegen Skarpsnov. 1 Holthegården Hallset Sør

99 TANEM Tanem øvre Tanemsflata Flatheim, B4 Langmo

100 SØRLIG DEL Moen boligfelt Hyttfossen Brøttem

101 NORDLIG DEL Fjærem

102 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: S01 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/250-2 TrønderEnergi - Vedtektsendringer og konvertering av egnekapital til fondsobligasjon Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar fremlagte forslag til endringer i vedtektene i Trønderenergi AS til etterretning. 2. Kommunestyret er positive til fremlagte forslag om kapitalnedskrivning i Trønderenergi AS, og at den nedskrevne kapitalen benyttes til et ansvarlig lån fra aksjonærene til selskapet på markedsvilkår. 3. Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å inngå og undertegne tegningsavtale med Trønderenergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av 1 andel i obligasjonslån i Trønderenergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon. 4. Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i Trønderenergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen stemme for kommunens aksjer i Trønderenergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet her. 5. Rådmannen gis fullmakt til å belaste kommunens disposisjonsfond med kr til delfinansiering av 1 andel i obligasjonslån til Trønderenergi AS. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversendelsesbrev fra administrasjonen i Trønderenergi AS av Brev om konvertering av egenkapital til fondsobligasjon av Term Sheet for fondsobligasjonslån, utkast 4. Orientering til aksjonærene av Fullmaktsformular 6. Oversikt over eiernes aksjer og mulig tegningsrett obligasjonsopslån 7. Styrets begrunnelse og forslag til vedtektsendringer av Dagens vedtekter med korrigeringer 9. Forslag til nye vedtekter 10. Notat fra direktør i Sparebank 1 SMN Markets av Daglig leders presentasjon på eiermøtet Brekstad Saksopplysninger Denne saken dreier seg om tre forslag som styret i Trønderenergi AS inviterer sine eiere til å fatte beslutning om på ekstraordinær generalforsamling, som er fastsatt til 8 april Vedtektsendringer - Kapitalnedsettelse - Utstedelse av ansvarlig lånekapital fondsobligasjonslån

103 De tre forslagene avhenger i noen grad av hverandre. Vedtektsendringene kan gjennomføres på selvstendig grunnlag. Det kan også forslagene om kapitalnedsettelse og utstedelse av fondsobligasjonslån. Disse to tiltakene presenteres imidlertid av styret som en komplett løsning, ved at den nedskrevne kapitalen ikke tenkes utbetalt til aksjonærene men i stedet pløyes tilbake til selskapet i form av ansvarlige lån fra de samme aksjonærene. Disse to forslagene er derfor behandlet sammen her. Styrets forslag til vedtektsendringer: Trønderenergi AS er et sørtrøndersk basert kraftselskap med hovedkontor i Trondheim. Selskapet eies av sør-trønderske kommuner, jfr vedlegg 6. Selskapet har to aksjeklasser; A og B-aksjer. A-aksjene kan kun omsettes mellom A-aksjonærerene. En A-aksje og en B-aksje gir samme stemmerett, og like økonomiske rettigheter i selskapet. B-aksjene har den fordel at de er fritt omsettlige i markedet. A-aksjene har den fordel at det er knyttet forkjøpsrett til dem. De har den ulempe at de kun er omsettelige til øvrige A- aksjonærer. Derved blir A-aksjene lite likvide, idet et salg er avhengig av at det blant øvrige A-aksjonærer finnes en kjøper. Klæbu kommune eier B-aksjer, som utgjør 0.1 % av aksjene. Kommunen er selskapets minste aksjonær. Største eiere er Melhus kommune med 14,77 % av aksjene, Orkdal kommune med 11,99 % og Trondheim kommune med 10 %. Øvrige aksjonærers eierandel fremkommer av vedlegg 6. Styrets begrunnelse for vedtektsendringene fremkommer i vedlegg 7. Dagens vedtekter med endringsforslag fremkommer i vedlegg 8 og styrets forslag til nye vedtekter fremkommer i vedlegg 9. Oppsummert er dette de vesentlige endingene som foreslås; - Alle B-aksjer konverteres til A-aksjer - A-aksjene kan fortsatt ikke omsettes fritt, men må fortsatt eies av Staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner, herunder selskaper det Staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier 100 % av aksjene. - For dagens B-aksjeeiere medfører dette en innskrenkning av aksjenes omsettelighet, mens det gir en bedre omsettelighet for dagens A-aksjonærer. - Aksjonærene har forkjøpsrett dersom noen ønsker å selge sine aksjer. - Styret skal godkjenne aksjeerverv, men dette kan ikke nektes uten etter saklig grunn. - Ingen enkeltaksjonær kan eie mer enn 25 % av selskapet. - Bestemmelse om at aksjeutbytte kan utbetales med mindre bokført egenkapital ikke blir lavere enn 30 % av bokførte aktiva tas ut. - Vedtektsendringer kan i dag bare gjøres dersom det får tilslutning fra samtlige A- aksjonærer. Denne bestemmelsen tas ut av vedtektene. - Det presiseres at selskapet skal ha eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. Styrets forslag til kapitalnedsettelse og tegning av ansvarlig lån Styret foreslår at aksjonærene samtykker i at aksjekapitalen i selskapet nedskrives. Normalt gjøres dette når et selskap er overkapitalisert, og medfører at aksjonærene får penger utbetalt.

104 Strategien til Trønderenergi AS er å vokse i markedet for fornybar energi. Dette krever investeringer, blant annet i vindkraftanlegg, og investeringene krever at selskapet må skaffe mer kapital. Kapital kan i prinsippet skaffes på fire måter: - Økt overskudd gjennom effektivisering - Redusert utbytte til eierne - Innhenting av fremmedkapital gjennom emisjoner - Økt låneopptak Trønderenergi AS har igangsatt et effektiviseringsprogram for å bedre inntjeningen. De har varslet eierne om at en må påregne langt lavere utbytte i årene som kommer pga lavere strømpris men også på grunn av behovet for å bygge opp egenkapitalen i selskapet. Det er pt ikke planlagt innhenting av fremmedkapital. Vedtektsforslaget om at dagens A- aksjer kun skal kunne eies av offentlige eiere må imidlertud ses i sammenheng med Industrikonsesjonslovens av 14 des 1917, der det heter at konsesjon for selskap til å erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis dersom det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Ved å begrense eierskapet til dagens A-aksjer til offentlige aktører åpner dette for at en kan hente inn ny og privat eid kapital ved emisjon og at den nye private aksjekapitalen kan utgjøre inntil 1/3 av aksjekapitalen. Dog slik at en enkeltaktør ikke kan eie mer enn 25 %, jfr vedtektsforslaget. Forslaget om kapitalnedsettelse samt at den nedskrevne kapitalen hentes inn i selskapet igjen i form av ansvarlige lån fra aksjonærene må ses i lys av varsel om lavere utbytte til eierne. Ved at noe av eiernes aksjeverdier ( ca 15 % av dagens aksjeverdier) konverteres til ansvarlig lån vil det bli utbetalt en forutsigbar rente på dette lånet til aksjonærene. Dette vil «sukre pillen» noe for de av aksjonærene som har gjort den kommunale driften avhengig av utbytte på sine aksjer i Trønderenergi AS. Et ansvarlig lån er et lån uten sikkerhet. Ved konkurs vil ansvarlige långivere stille bak långivere med pant i selskapets eiendeler. Betingelsene for et ansvarlig lån er også spesielle, se Term Sheet i vedlegg 3. Under visse vilkår kan selskapet utsette renteutbetaling til långiverne, og dersom selskapets rentedekningsgrad faller under 2.0 % kan selskapet unnlate å utbetale rente for lånet i det eller de årene dette inntreffer. ( «Forbigått kupong»). Trønderenergi AS vil, samtidig som det innhentes ca 750 mill i ansvarlig lån fra dagens aksjeeiere gjennom kapitalnedskrivelsen, også innhente 100 mill ved at et obligasjonslån med de samme betingelsene som aksjeeierne tilbys legges ut til tegning i markedet. Den renten en oppnår på lånet i markedet vil være bestemmende for hvilken rente dagens aksjonærer tilbys. Renten på slike lån i dagens marked ligger på ca 7.5 %. Dersom selskapet greier seg bra økonomisk er dette en god avkastning. Men den høye renten reflekterer også mangel på pantesikkerhet, og de spesielle vilkårene som gjelder ihht vedlagte Term Sheet.( vedlegg 3). For selskapet vil redusert aksjeutbytte og «i bytte mot» utbetaling av rente på ansvarlig lån ytt av aksjonærene kunne ha skattemessig gunstig virkning. I såfall vil også det bidra til selskapets inntjening og mulighet til å bygge større egenkapital. For Klæbu kommune innerbærer kapitalnedsettelsen en frigjort kapital på kr Fordi hver fondsobligasjon er på kr 1 mill ( minstetegning), innebærer dette at kommunen må finansiere en ekstra innbetaling på kr

105 Vurdering Når det gjelder forslagene til endring i vedtektene er disse isolert sett til ugunst for B- aksjonærer som Klæbu kommune. Aksjene er i dag fritt omsettelige, mens mulige kjøpere etter vedtektsendringene kun blir Staten, kommuner, fylkeskommuner og selskaper eid av disse. For A-aksjonærene blir «kundekretsen» større, noe som gjør aksjene mer likvide for disse. Vedtektsendringene fjerner nåværende A-aksjonærers vetorett mht endring av vedtektene. Det er etter rådmannens vurdering ikke hensiktsmessig at enkeltaksjonærer skal kunne blokkere for vedtektsendringer som flertallet av aksjonærene ønsker. Forslaget om at ingen enkeltaksjonær skal kunne eie mer enn 25 % av selskapet blokkerer på den annen side for at en aksjonær skal kunne hindre senere vedtektsendringer ( negativ kontroll). Dette bør være positivt for alle aksjonærene. Klæbu kommunes nåværende aksjer i Trønderenergi AS har en markedsverdi på ca 6 millioner kroner. Selv om vedtektsendringene isolert sett innebærer at det blir færre potensielle kjøpere av Klæbu kommunes aksjer mener rådmannen at dette ikke kan være avgjørende for vårt syn. Det er viktigere at vi som aksjonær legger til rette for en fortsatt utvikling i selskapet, og derved en økning i verdien på våre aksjer. Et «plaster på såret» vil være at fondsobligasjonslånet, dersom vi tegner det, vil være registrert og omsettelig på Oslo Børs. Hvordan kommunen skal stille seg til forslaget om kapitalnedsettelse og konvertering til ansvarlig lån avhenger av hvordan man vurderer Trønderenergi AS forretningsstrategi og ledelsens evne til å skape verdier i selskapet. Dersom man har tro på at de planlagte investeringer er god forretning for aksjonærene anser rådmannen at Klæbu kommune bør stemme for forslaget. Kommunens aksjer i Trønderenergi AS er, slik rådmannen ser det, vesentlig av finansiell karakter. Med 0.1 % av aksjene har vi naturligvis talerett i aksjonærmøter og på generalforsamling, men både ihht nåværende og eventuelt nye vedtekter stemmer vi for kun 0.1 % av aksjene. Vurdert som en finansiell plassering bør vi enten nå forsøke å selge våre aksjer, dersom vi ikke har tro på selskapets satsing. Eller vi bør slutte opp om selskapets strategi ved å støtte så vel vedtektsendringer som den foreslåtte konvertering av aksjekapital til ansvarlig lån. Det er alltid vanskelig å spå om hva fremtiden bringer. Rådmannen konkluderer, under en viss tvil, med at Klæbu kommune bør beholde sin eierandel i Trønderenergi AS og også stemme for de fremlagte forslag på generelforsamlingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser er at Klæbu kommune må finansiere kjøp av fondsobligasjon pålydende 1 mill med kr ,- i friske midler. Pengene foreslås finansiert ved belastning av disposisjonsfond.

106

107

108

109

110

111 TERM SHEET [dd. mmm] 2013 TrønderEnergi AS ( TE ) fondsobligasjonslån ( Obligasjonene ) med innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO001 [ ] Utsteder: TrønderEnergi AS, org. nr Type lån: Åpent fondsobligasjon med flytende rente og innløsningsrett for Utsteder Låneramme Åpent lån: NOK [ ] 1. transje / Lånebeløp: NOK [ ] Pålydende andeler á: NOK Emisjonskurs: 100 % av Pålydende. Innbetalingsdato: [dato] 2013 Forfallsdato: Innfrielseskurs: Obligasjonsrente: Obligasjonsrente etter første Call: Referanserente: Margin: Rentereguleringsdato: Rentetermindato: Rentestartdato: [dato] 2112 (99 års løpetid) 100 % av Pålydende. [7,5/8,5] % p.a. frem til første Call (Tilsv. 10 års Bid swap + 400/500 bp) Referanserente + Margin 3M Nibor 400/500 bp Årlig på Rentetermindato. [Årlig i hht Innbetalingsdato] [Innbetalingsdato] Første renteutbetalingsdato: [ ] 2014

112 Rentekonvensjon frem til første Call: 30/360 Rentekonvensjon etter første Call: Bankdagkonvensjon: Innløsningsrett ("Call"): Formål: Status: Åpning / Lukking: Pliktig forbigåelse av rentebetaling: Faktiske/360 Modifisert påfølgende Bankdagkonvensjon Utsteder har rett til å innløse samtlige utestående Obligasjoner til 100 % av Pålydende, første gang [10 år etter emisjonsdato], og deretter i [5-års intervaller] ved hver [20.] Rentebetalingsdato. Obligasjonene er tatt opp for å styrke Utsteders balanse Ansvarlig lån. Ved en eventuell avvikling av Utstederen skal Obligasjonene stå tilbake for all annen gjeld Utstederen har, dog slik at Obligasjonene med renter skal ha prioritet likt med og være sidestilt med andre fondsobligasjonslån, preferanseaksjer eller tilsvarende ansvarlig kapital og skal dekkes foran Utstederens egenkapital Åpne lån vil åpnes på Innbetalingsdato og lukkes senest fem bankdager før Forfallsdato. Dersom Utsteders Rentedekningsgrad, målt på basis av Utsteders konsernregnskap i siste tilgjengelige, revisorgodkjente årsregnskap for Utsteder før Rentebetalingsdato, faller under 2,0 skal Obligasjonsrente ikke betales eller akkumuleres ( Forbigått Kupong ). Med Rentedekningsgrad menes summen av Kontantstrøm og Rentekostnad, dividert med Rentekostnad. Rentekostnad skal ikke inkludere renter på selskapets fondsobligasjonslån. Utsteder plikter å rapportere dette forholdstallet i Utsteders årsregnskap. Dersom Pliktig forbigåelse av rentebetaling inntreffer, har Utsteder plikt til ikke å gjennomføre handlinger som nevnt i a) og b) nedenfor i perioden mellom det tidspunkt det foreligger et revidert årsregnskap for Utsteder som viser at Rentedekningsgraden er lavere enn 2,0 og det tidspunkt Utsteder har publisert et revidert årsregnskap som viser at Rentedekningsgraden igjen er 2,0 eller høyere: a) Betaling av renter eller annen form for avkastning på eller tilbakebetaling (innfrielse) av andre fondsobligasjonslån eller liknende kapital

113 b) Gjennomføring av oppkjøp av egne fondsobligasjoner eller tilsvarende kapital. Utsatt rentebetaling Utstederen har rett til å foreta Utsatt Rentebetaling, forutsatt at det ikke er gjennomført handlinger som nevnt i (a) til (c) nedenfor de siste 6 måneder før den aktuelle Rentebetalingsdato. (a) betaling av utbytte eller annen form for avkastning til aksjonærene i Utstederen eller gjennomføring av nedsettelse av aksjekapitalen eller annen form for tilbakebetaling av egenkapital i Utstederen (b) betaling av renter eller annen form for avkastning på eller tilbakebetaling (innfrielse) av andre fondsobligasjonslån eller lignende kapital (c) gjennomføring av oppkjøp av Utstederens egne aksjer, egne fondsobligasjoner eller tilsvarende kapital. Utstederen har rett til å betale Utsatt Rente (helt men ikke delvis) når som helst, og skal betale Utsatt Rente (helt, men ikke delvis) dersom (i) Utstederen foretar handlinger som nevnt i pkt (a) (c) ovenfor, (ii) på Forfallsdato og (iii) dersom Utstederen går konkurs eller oppløses. Dersom Utsatt Rente ikke blir betalt innen 5 år fra den første Rentebetalingsdato hvor Utsatt Rentebetaling ble foretatt, skal Utstederen bestrebe seg på å betale Utsatt Rente, dog slik at manglende betaling av Utsatt Rente ikke gir grunnlag for mislighold av Obligasjonene. Sikkerhet: Utstederens særlige forpliktelser: Det er ikke etablert særskilt sikkerhet til dekning av Obligasjonene. Utstederen forplikter seg til ikke (enten dette skjer som en, eller flere handlinger frivillig eller ufrivillig) å: i) overdra hele eller deler av virksomheten; ii) endre virksomhetens art; eller iii) foreta fusjon, fisjon eller annen form for reorganisering av virksomheten hvis dette medfører en vesentlig svekkelse av Utstederens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter Låneavtalen. Mislighold av Obligasjonene: Obligasjonene kan ikke kreves tilbakebetalt uten ved avvikling.

114 Dokumentasjon: Norsk låneavtale ( Låneavtalen ) inngått mellom Tillitsmann og Utstederen. Det vil før innbetalingsdato bli inngått en Låneavtale mellom Utsteder og Tillitsmann som bl.a. omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i låneforholdet. Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også myndighet til å opptre på vegne av disse så langt Låneavtalen gir grunnlag for. Obligasjonseier har ved tegning/ kjøp av obligasjoner akseptert Låneavtalen og er bundet av de vilkår som er inntatt i Låneavtalen. Kopi av Låneavtalen blir lagt ved verdipapirdokumentet, men kan også fås ved henvendelse til Tillitsmann eller Utsteder. Krav til Dokumentasjon: Standard krav til dokumentasjon for tilsvarende obligasjonsutstedelser. Registrering av Obligasjonene: Utstederens opplysningsplikt: Omkostninger: Utstederen skal løpende besørge korrekt registrering av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Utsteder skal (a) straks informere Tillitsmannen om ethvert mislighold av Avtalen, og om ethvert forhold som Utstederen forstår eller burde forstå vil kunne føre til mislighold, (b) uoppfordret informere Tillitsmannen om øvrige forhold hos Utstederen av vesentlig betydning for Utstederens oppfyllelse av Avtalen, (c) uoppfordret informere Tillitsmannen før Utstederen gjennomfører overdragelse av hele eller deler av virksomheten eller endrer virksomhetens art, (d) på anmodning oversende Tillitsmannen Utstederens årsrapport og delårsrapport samt annen informasjon som Tillitsmannen har saklig behov for, (e) på anmodning fra Tillitsmannen sende oversikt over Utstederens beholdning av Egne Obligasjoner, (f) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger som innebærer at kreditorvarsel skal utstedes i henhold til lov og forskrifter, (g) uoppfordret sende kopi til Tillitsmannen av meldinger til Markedsplassen som er relevante for (h) Utstederens forpliktelser i henhold til Avtalen, uoppfordret informere Tillitsmannen om endringer i registreringen av Obligasjonene i Verdipapirregisteret, og (i) uoppfordret i forbindelse med avleggelse av årsrapport, eller på forespørsel fra Tillitsmannen, sende til Tillitsmannen bekreftelse på overholdelse av særskilte forpliktelser som følger av Avtalen. Utstederen skal dekke alle utgifter i forbindelse med Dokumentasjon, gjennomføring av Dokumentasjonens

115 bestemmelser, Tillitsmannens vederlag og omkostninger, eventuelle offentlige avgifter, notering av Obligasjonene på Noteringssted og registrering og administrasjon av Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Utstederen er ansvarlig for at eventuell kildeskatt i henhold til norsk lov blir tilbakeholdt. Annet: Tillitsmannen kan med bindende virkning for Obligasjonseierne treffe beslutninger vedrørende Avtalen, herunder foreta endringer i Avtalen, som etter Tillitsmannens vurdering ikke vesentlig forringer Obligasjonseiernes rettigheter eller interesser etter Avtalen. Markedspleie: Godkjennelser/Tillatelser: Det er ikke inngått noen markedspleieavtale i.f.b.m. med dette lånet Fullmakt til opptak av lånet er gitt i Utsteders i styrevedtak datert [ ] 2013 Organisasjonsnr.: Tillitsmann: Norsk Tillitsmann ASA Kontofører Utsteder: [ ] Notering: Lånet vil bli søkt notert ved Oslo Børs så snart Utsteder tilfredsstiller kriteriene for notering [ ], [ ] 2013

116

117

118

119

120

121

122 ORIENTERING TIL AKSJONÆRER I TRØNDERENERGI AS Sak: Forslag om vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Dato: 15. februar 2013 Bakgrunn Høsten 2010 vedtok styret i TrønderEnergi AS et Målbilde fram mot 2020 som innebar en tydeligere satsing innenfor kjernevirksomhetene: Vann Vind Nett. En del av denne ambisjonen betydde også at det ble innledet en gjennomgang av øvrige virksomheter i konsernet med siktemål å definere hvorvidt de enkelte virksomhetsområder skulle opprettholdes som fortsatt satsingsområder for TE. Innenfor virksomhetsområdene vann, vind og nett lå det betydelige investerings- og kapitalbehov hvis ambisjonen om ytterligere vekst skulle realiseres. Det ble derfor definert en langsiktig finansieringsplan i tre hovedfaser som skulle løse kapitalbehovet. De tre fasene var: 1. Et nedsalg i Nettselskapet for å frigjøre kapital for bruk innenfor de øvrige kjerneaktivitetene ble definert som fase 1. Dette ble gjennomført våren-høsten 2011 gjennom et salg av 15 % ( NOK 321 millioner) av aksjene i TrønderEnergi Nett AS og et låneopptak i morselskapet på NOK 429 millioner med KLP som partner i begge transaksjonene. 2. I Fase 2 var planen å tilpasse og modernisere vedtektene i TrønderEnergi AS slik at de hensyntar de endringer som har skjedd i TE-konsernet og i markedet for øvrig og slik at de muliggjør en effektiv kapitalanskaffelse i situasjoner hvor det gagner selskapet og eierne. 3. Forutsatt at konsernet hadde skaffet lønnsomme investeringsmuligheter som krevde ny finansiering, vil fase 3 bestå av en ny runde med kapitalinnhenting. Konsernet har nå kommet til fase 2. Resten av orienteringen beskriver de endringer i vedtekts- og kapitalstruktur som anses nødvendig for å ha en tilpasset struktur som muliggjør en effektiv kapitalanskaffelse fram i tid slik at eiernes økonomiske interesser blir best mulig ivaretatt. Endringsbehov og forslag Kapitalstruktur og utbyttepolitikk Kraftbransjen har de siste 7-8 årene vist gode resultater, hovedsakelig som følge av jevnt høye kraftpriser. Gjennom 2012 har kraftprisene, både spotkontrakter og prisene for levering 1-5 år fram i tid, falt betraktelig. Gjennomsnittlig spotpris i 2012 ble 45 % lavere enn i Prisene for levering 1-5 år fram i tid er i samme periode redusert med omtrent 10 øre/kwh. Dette vil gi store resultatmessige utslag framover for kraftbransjen generelt, og TE vil oppleve det samme. Selskapets prognoser viser at resultatet vil gå betydelig ned den nærmeste 5 års perioden. Denne antatte resultatutviklingen sammenholdt med eksisterende utbyttepolitikk, vil føre til at egenkapitalen i konsernet forringes år for år. I tillegg står konsernet foran betydelige investeringsmuligheter innenfor kjernevirksomheten. I en slik situasjon må det iverksettes tiltak.

123 I arbeidet med å planlegge framtidig kapitalstruktur i konsernet og definere en bærekraftig utbyttepolitikk har siktemålet vært å balansere eiernes behov for så forutsigbart utbytte som mulig mot selskapets behov for egenfinansiering via tilbakeholdt overskudd. De tiltak som foreslås kan oppsummeres på følgende måte: 750 millioner av selskapets egenkapital omdannes til et ansvarlig obligasjonslån med 99 års løpetid, hvilket i praksis betyr evigvarende. Dette lånet vil ha en fast rente som antas å ligge i intervallet mellom 7,5 % og 8,5 %. (Endelig rentesats vil først blir fastsatt når lånet legges ut i markedet i etterkant av generalforsamlingen og påfølgende kreditorvarsel er gjennomført) Lånet vil stå tilbake for all annen gjeld. Se for øvrig vedlagte Term-Sheet for mer spesifikk beskrivelse av vilkår. Obligasjonslånet skal i tillegg børsnoteres slik at det blir mulig å omsette lånet fritt i markedet. I eksisterende vedtekter er det en bestemmelse om at utbytte ikke kan utbetales hvis den bokførte egenkapitalen i selskapet blir lavere enn 30 % av bokførte aktiva. Styret foreslår at den bestemmelsen fjernes da ovennevnte punkt vil føre til at den bokførte egenkapitalandelen går ned, mens den reelle egenkapitalandelen er tilnærmet uendret som følge av at det ansvarlige lånet er å betrakte som egenkapital. Rentebetalingen på dette obligasjonslånet, som blir 56 millioner kroner ved en rente på 7,5 %, kan anses som et fast utbyttenivå. Videre foreslår styret å endre gjeldende utbyttepolitikk slik at det det ordinære utbyttet blir halvparten av årets driftsrelaterte resultat. Omdanningen av 750 millioner kroner fra egenkapital til ansvarlig lånekapital og etablering av det ansvarlige lånet krever at samtlige aksjonærer deltar med sin relative andel. Parallelt med omdanningen av egenkapital til et ansvarlig obligasjonslån, utstedes det 100 millioner av det samme lånet som selges i markedet. Denne delen vil gi en markedsbestemt rente og samme rente vil bli lagt til grunn for den renten som eierne vil få på sin andel av det ansvarlige lånet. Vedtektenes bestemmelser om aksjeklasser og A-aksjeeiere Vedtektenes 4 og 5 setter rammene for selskapets aksjeklasser og hvem som kan eie A-aksjer. Disse to lyder: 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,-.Aksjene er fordelt på to aksjeklasser: aksjer à kr 10,- i klasse A aksjer à kr 10,- i klasse B 1 A-aksje og 1 B-aksje gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5 A-aksjeeiere. A-aksjene skal utgjøre minst 51 % av alle A- og B-aksjene til sammen. A-aksjene kan bare eies av: Agdenes kommune Bjugn kommune Oppdal kommune Orkdal kommune

124 Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Osen kommune Rissa kommune Roan kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Ørland kommune Åfjord kommune A-aksjene kan omsettes fritt mellom A-aksjeeierne, dog slik at eksisterende A-aksjeeiere har forkjøpsrett til A-aksjene i henhold til aksjelovens bestemmelser. Når forkjøpsretten utøves av flere A-aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall A og B- aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. B-aksjene kan omsettes fritt, dog slik at A-aksjeeiere også har forkjøpsrett til B-aksjer. Aksjeeiere som kun eier B-aksjer har ikke forkjøpsrett. Ved utøvelse av forkjøpsrett trer forkjøpsrettshaver inn i den avtale som er inngått om overdragelse av aksjene. Innløsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre avhender kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien. Utfordringen med vedtektenes 4 er at Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 (med senere endringer) regulerer at konsesjon for selskap som skal erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis såfremt det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Den praktiske konsekvensen av dette er at kun en del av B-aksjene vil være fritt omsettelige, i den forstand at de kan selges til private eiere. For det tilfellet at mer enn 2/3 av dagens B-aksjer skulle bli solgt til private eiere ville selskapets eierstruktur komme i konflikt med forutsetningen om 2/3 offentlig eierskap. Et erverv av B-aksjer i TrønderEnergi AS som ville gitt mer enn 1/3 privat eierskap ville blitt nektet konsesjon. Dette betyr at det med gjeldende vedtekter eksisterer en 1.mann til mølla -situasjon i forhold til salg av B-aksjer. I en situasjon hvor mer enn 2/3 av B-aksjonærene ønsker å omsette sine aksjer til private vil selskapet og enkeltaksjonærer kunne havne i en uheldig situasjon ved at de som først gjennomfører et salg vil lykkes, mens de som kommer i den siste 1/3 ikke vil kunne omsette sine aksjer til private. Det er styrets vurdering at vedtektene bør utformes slik at den beskrevne situasjonen ikke skal kunne oppstå. Styret i TE har på denne bakgrunn kommet til at det fremmes forslag overfor generalforsamlingen om å omdanne alle B-aksjer til A-aksjer hvor de nye aksjene kun kan eies av det som ihht Industrikonsesjonsloven defineres som offentlige eiere, se 5 i vedlagte utkast til nye vedtekter. Styregodkjenning av aksjeoverdragelser tilligger ikke styrets kompetanse i dag. Styret vil innstille overfor generalforsamlingen på å etablere en vedtektsfestet adgang til styresamtykke ved en aksjeoverdragelse. I tillegg til ovennevnte forslag foreslår styret at det settes en maksimal grense på 25 % for hvor stor eierandel en enkeltaksjonær kan ha i TrønderEnergi. Dette begrunnes med at styret vurderer at det er i aksjonærenes interesse at det opprettholdes et spredt og regionalt forankret eierskap i TrønderEnergi AS. Vedtektenes bestemmelser om tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer (vetorett)

125 Vedtektenes 12 regulerer endring av gjeldende vedtekter i selskapet. På de fleste områder gjelder aksjelovens bestemmelser. For 1, 5 og 12 skal det imidlertid være tilslutning fra alle A-aksjonærer for at en endring kan gjennomføres. 12 om vedtektsendringer er gjengitt nedenfor: 12 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen Dette gir enkeltaksjonærer, uavhengig av eierandel i TE, betydelig mulighet til å stoppe selskapet i å gjennomføre f.eks kapitalutvidelser som et tilnærmet samlet eierskap ønsker. Denne retten går langt ut over aksjelovens regler knyttet til flertallskrav. Ihht Al 5-18 krever vedtektsendringer 2/3 flertall. Styret innstiller overfor generalforsamlingen at selskapets vedtekter på dette området tilpasses aksjelovens bestemmelser slik at 2/3 flertall i generalforsamling kan endre vedtektene. Vedtektenes punkt om utbytte Vedtektenes 6 er strengt tatt ikke en utbyttebestemmelse. Riktignok setter den krav til minimumssoliditet i morselskapet, men det er også andre forhold som påvirker evnen til utbyttebetaling. Bestemmelsen lyder: 6 Utbytte Utbytte til aksjeeierne kan deles ut i den utstrekning dette ikke reduserer den bokførte egenkapitalen i selskapet til under 30 % av totale bokførte aktiva. Med henvisning til punktet om kapitalstruktur og utbyttepolitikk foreslår styret at denne bestemmelsen i sin helhet tas ut av selskapets vedtekter. Aksjonæravtalen Dagens aksjonæravtale ble utarbeidet i 2005 og er underskrevet av omtrent 70 % av aksjonærene. Forutsatt at generalforsamlingen velger å endre bestemmelser i vedtektene er det etter styrets oppfatning fornuftig at det parallelt utarbeides ny aksjonæravtale som hensyntar endringene i vedtektene og tilpasses de endringer i aksjonærstruktur som har skjedd siden gjeldende aksjonæravtale ble etablert. Oppsummering De forslag det er redegjort for i dette notatet vil bli lagt fram for generalforsamlingen som en samlet pakke og alle endringsforslag krever tilslutning for at den samlede pakken skal bli vedtatt.

126 FULLMAKT Kommunestyret/formannsskapet/evt annet organ (stryk det som ikke passer) i [navn] kommune har den [dato] 2013 behandlet og fattet følgende vedtak i sak [saks nr] - vedrørende forslag som er fremmet til behandling i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS om (i) utstedelse av obligasjonslån i TrønderEnergi AS, (ii) nedsettelse av egenkapitalen og (iii) endring i vedtektene i TrønderEnergi AS: [vedtak settes inn:] Kommunestyret har videre fattet vedtak om at kommunens ordfører/rådmann/evt annen (stryk det som ikke passer) [navn, adresse], gis fullmakt til på vegne av kommunen: (i) (ii) å inngå og undertegne tegningsavtale med TrønderEnergi AS om kommunens deltakelse i og tegning av andeler i obligasjonslån i TrønderEnergi AS, som samtidig skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, herunder til å undertegne eventuell annen nødvendig lånedokumentasjon; å møte for kommunen i ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den 8. april 2013, og på generalforsamlingen avgi stemme for kommunens aksjer i TrønderEnergi AS i de i innkallingen angitte saker, og i henhold til det vedtak som er fattet av kommunestyret i sak [x] **** [Sted], [dato] 2013

127 Konvertering til ansvarlig lån Pålydende andeler Navn Eierandel Antall A- aksjer Antall B- aksjer Sum antall aksjer Kapitalnedsettel se og beløp i ansv. lån Antall andeler ansvarlig lån Avrundet ned Antall Får utbetalt andeler ansvarlig lån Avrundet opp Antall Må betale inn andeler ansvarlig lån Agdenes kommune 1,18 % ,73 8, , ,27 Bjugn kommune 5,73 % ,21 43, , ,79 Frøya kommune 2,75 % ,03 20, , ,97 Hemne kommune 4,98 % ,31 37, , ,69 Hitra kommune 2,56 % ,96 19, , ,04 Holtålen kommune 1,49 % ,51 11, , ,49 Klæbu kommune 0,10 % ,09 0, , ,91 Malvik kommune 3,28 % ,92 24, , ,08 Meldal kommune 4,97 % ,39 37, , ,61 Melhus kommune 14,77 % ,88 110, , ,12 Midtre Gauldal kommune 3,51 % ,47 26, , ,53 Nordmøre Energiverk AS 3,99 % ,73 29, , ,27 Oppdal kommune 3,25 % ,47 24, , ,53 Orkdal kommune 11,99 % ,12 89, , ,88 Osen kommune 1,02 % ,36 7, , ,64 Rennebu kommune 0,07 % ,38 0, , ,62 Rissa kommune 8,87 % ,83 66, , ,17 Roan kommune 1,05 % ,75 7, , ,25 Selbu kommune 1,58 % ,26 11, , ,74 Skaun kommune 2,43 % ,89 18, , ,11 Snillfjord kommune 1,32 % ,05 9, , ,95 Trondheim Kommune 10,00 % ,00 75, TrønderEnergi AS 1,89 % ,96 14, , ,04 Tydal kommune 0,17 % ,02 1, , ,98 Ørland kommune 2,79 % ,75 20, , ,25 Åfjord kommune 4,27 % ,93 32, , ,07 100,00 % ,00 750, , ,00

128 B 4/13 Forslag til vedtektsendringer i TrønderEnergi AS Behandlet av Møtedato Saknr 1 Styret i TrønderEnergi AS B 4/13 Forslag til vedtak Framlagte forslag til vedtak ble vedtatt med tillegg av følgende innledning til vedtaket: Av juridiske/regnskapstekniske årsaker må det avlegges en mellombalanse som skal revideres av selskapets revisor før styret kan fremlegge et formelt forslag om konvertering av overkursfondet overfor generalforsamlingen. Det aktuelle forslaget om konvertering/vedtektsendringer fremsettes derfor som et prinsippvedtak som kan sendes ut til aksjonærene for behandling, og styret vil å fatte et endelig vedtak med samme innhold så snart det foreligger en revidert mellombalanse. Framlagte dokumenter Orientering til aksjonærer i TrønderEnergi AS, Forslag til reviderte vedtekter for TrønderEnergi AS, markup versjon Forslag til reviderte vedtekter Term Sheet, utkast Votering Enstemmig Vedtak Av juridiske/regnskapstekniske årsaker må det avlegges en mellombalanse som skal revideres av selskapets revisor før styret kan fremlegge et formelt forslag om konvertering av overkursfondet overfor generalforsamlingen. Det aktuelle forslaget om konvertering/vedtektsendringer fremsettes derfor som et prinsippvedtak som kan sendes ut til aksjonærene for behandling, og styret vil å fatte et endelig vedtak med samme innhold så snart det foreligger en revidert mellombalanse.

129 1. UTSTEDELSE AV ANSVARLIG LÅNEKAPITAL - OBLIGASJONSLÅN Styret gir sin tilslutning til det foreslåtte kapitalprogrammet for TrønderEnergi AS, herunder at selskapet utsteder et obligasjonslån stort NOK ,00, som skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, og hvor NOK ,00 skal tegnes av selskapets aksjonærer. Styret gir styrets leder fullmakt til å fremforhandle og inngå en tegningsavtale med selskapets enkelte aksjonærer om tegning i lånet. Tegningsavtalene skal være gjensidig betinget av at selskapets generalforsamling vedtar forslaget om utstedelse av lånet, og videre at generalforsamlingen vedtar forslaget om nedsettelse av selskapets overkursfond (evt. annen EK), og at nedsettelsen deretter blir gjennomført, med utdeling til aksjonærene, samt eventuelt andre tilknyttede vilkår. Styret foreslår videre at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak: Selskapet utsteder et obligasjonslån tilsvarende i alt NOK ,00, som skal oppfylle vilkårene for et ansvarlig lån, og hvor NOK ,00 skal tegnes av selskapets aksjonærer. Styrets leder gis fullmakt til å fremforhandle og inngå låneavtalen og annen nødvendig lånedokumentasjon i samsvar med avsnittet foran, dog slik at gjennomføringen av låneavtalen skal være betinget av forutgående gjennomføring av nedsettelse av selskapets overkursfond (evt. annen EK), jf egen sak for generalforsamlingen. Låneavtalen forutsettes å ha betingelser innenfor rammen av det «Term Sheet» som er vedlagt innkallingen til generalforsamlingen, dog slik at styrets leder gis fullmakt til å innta mindre vesentlige endringer.» 2. NEDSETTELSE AV EGENKAPITAL Styret foreslår at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak, forutsatt at: i) samtlige av selskapets aksjonærer først har akseptert å tegne forholdsmessige andeler i det ansvarlige obligasjonslånet som foreslås utstedt, og at ii) forslaget om utstedelse av obligasjonslånet er vedtatt av selskapets generalforsamling: Selskapets overkursfond nedsettes fra NOK [ ,00] med NOK ,00 til NOK [ ,00].(kan evt bli som utdeling av annen EK). Nedsettingsbeløpet skal i sin helhet benyttes til utdeling til aksjonærene, jf aksjeloven 3-2, annet ledd nr. 4, jf 12-1, første ledd nr. 2. Begrunnelsen for nedsettelsen av overkursfondet er at det ikke anses som nødvendig for selskapets drift og videre virksomhet å ha et overkursfond på denne størrelsen. En nedsettelse med utdeling til aksjonærene vil videre legge til rette for at aksjonærene skal tegne forholdsmessige andeler i at ansvarlig obligasjonslån. Nedsettelsen vil videre medføre en hensiktsmessig finansiering av selskapets virksomhet samtidig som aksjonærene sikres en mer forutberegnelig avkastning. Det foreligger ikke hendelser etter siste balansedag som er av vesentlig betydning for selskapet og vedtaket om kapitalendring som foreslått». 3. ENDRING I SELSKAPETS VEDTEKTER: Styret foreslår at generalforsamlingen inviteres til å treffe følgende vedtak, forutsatt at generalforsamlingen først har gitt sin tilslutning til forslag til vedtak i sak [1] og sak [2]: (i) Vedtektenes 1 endres til å lyde: Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen.

130 (ii) Vedtektenes 4 endres til å lyde; «Selskapets aksjekapital er NOK ,-. Selskapet har en aksjeklasse.» (iii) Vedtektenes 5 endres til å lyde: «Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier.» (iv) Vedtektenes 6 endres til å lyde: «6 Aksjeoverdragelser Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet.»

131 (v) Vedtektenes 12 tas ut i sin helhet og 13 og 14 endrer nummerering i samsvar med dette.

132 4. INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Det ble fattet følgende vedtak: «Med bakgrunn i styrets vedtak i sakene 1 til 4 innkalles det til ekstraordinær generalforsamling i TrønderEnergi AS den , kl Styrets leder gis fullmakt til, sammen med administrasjonen, å fastsette endelig dagsorden - i henhold til de rammer som for øvrig følger av styrets vedtak - samt til å forestå innkallingen på vegne av styret.

133 Vedtekter for TrønderEnergi AS Ansvarlig: Rolf Johs. Bekvik. Oppdatert: [x] Selskapets navn Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eietd aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. 2 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapet skal ha forretningskontor i Trondheim. 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,00,-. Selskapet har en aksjeklasse.aksjene er fordelt på to aksjeklasser: aksjer à kr 10,- i klasse A aksjer à kr 10,- i klasse B 1 A-aksje og 1 B-aksje gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5 A-aksjeeiere. Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. A-aksjene skal utgjøre minst 51 % av alle A- og B-aksjene til sammen. A-aksjene kan bare eies av: Agdenes kommune Oppdal kommune Bjugn kommune Orkdal kommune

134 Frøya kommune Osen kommune Hemne kommune Rissa kommune Hitra kommune Roan kommune Holtålen kommune Selbu kommune Malvik kommune Skaun kommune Meldal kommune Snillfjord kommune Melhus kommune Ørland kommune Midtre Gauldal kommune Åfjord kommune A-aksjene kan omsettes fritt mellom A-aksjeeierne, dog slik at eksisterende A-aksjeeiere har forkjøpsrett til A-aksjene i henhold til aksjelovens bestemmelser. Når forkjøpsretten utøves av flere A-aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall A og B-aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. B-aksjene kan omsettes fritt, dog slik at A-aksjeeiere også har forkjøpsrett til B-aksjer. Aksjeeiere som kun eier B-aksjer har ikke forkjøpsrett. Ved utøvelse av forkjøpsrett trer forkjøpsrettshaver inn i den avtale som er inngått om overdragelse av aksjene. Innløsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre avhender kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien. 6 Aksjeoverdragelser Utbytte Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet. Utbytte til aksjeeierne kan deles ut i den utstrekning dette ikke reduserer den bokførte egenkapitalen i selskapet til under 30 % av totale bokførte aktiva. 7 Generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene.

135 Den ordinære generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned og skal behandle og avgjøre: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av selskapets årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og utdeling av utbytte. 4. Valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på 3 medlemmer som skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styre og bedriftsforsamling. 5. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen samt godkjennelse av revisors godtgjørelse. 6. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen eller som styret legger frem for generalforsamlingen. Styret innkaller til møte i generalforsamlingen med minimum 14 dagers varsel. Innkalling og saksmateriale skal sendes til ordføreren i den enkelte eierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som velges i henhold til aksjelovens regler. Bedriftsforsamlingen skal ha 15 medlemmer med varamedlemmer hvorav 10 medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen og 5 medlemmer med varamedlemmer velges av de ansatte. Ved valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen skal alle ansatte i konsernet ha stemmerett og være valgbare. Bedriftsforsamlingens leder innkaller til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det. 9 Styret Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Selskapets administrerende direktør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Administrerende direktør har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være tilstede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 10 Daglig ledelse Selskapet skal ha en administrerende direktør som ansettes av styret. 11 Innløsning Den enkelte aksjeeier kan kreve innløsning av sine aksjer overfor selskapet, forutsatt at slik innløsning gjennomføres i henhold til aksjelovens bestemmelser og at innløsningssummen fastsettes til aksjenes pålydende. Innløsningsrett som nevnt bortfaller hvis selskapets bokførte egenkapital i henhold til siste reviderte årsregnskap er lavere enn selskapets aksjekapital.

136 De øvrige aksjeeierne plikter å medvirke i nødvendig utstrekning for gjennomføring av slik innløsning. 12 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. 123 Verdipapirsentralen Selskapets aktiva skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 134 Tvister Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige aksjeeieres vedkommende av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer oppnevnt av førstelagmannen i Frostating lagmannsrett. Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. Forøvrig skal en eventuell voldgiftsbehandling gjennomføres i samsvar med Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25. Vedtektene er sist endret i ordinær generalforsamling den 24. juni 2008 sak 07/2008 ( 6).

137 Vedtekter for TrønderEnergi AS Oppdatert: [x]. 1 Selskapets navn Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen. 2 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 3 Forretningskontor Selskapet skal ha forretningskontor i Trondheim. 4 Selskapet aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK ,00. Selskapet har en aksjeklasse. 5 Aksjeeiere. Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. 6 Aksjeoverdragelser Aksjeeiere som ønsker å overdra eller overføre en aksje og har inngått avtale om slik overdragelse, skal varsle selskapets styre om dette skriftlig. Det skriftlige varselet skal inneholde fullstendige opplysninger om det antall aksjer som skal selges, hvilket vederlag som er avtalt og hvem som er kjøper. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid at aksjeervervet er i strid med

138 vedtektene, konsesjonsregler eller lovgiving. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som skal skifte eier eller som har skiftet eier. Reglene i aksjeloven gjelder med de presiseringer som er fastsatt i disse vedtekter. Fristen for å utøve forkjøpsretten utløses fra den dato styret mottar skriftlig varsel om overdragelse som angitt i disse vedtekter. Løsningssummen skal settes lik det avtalte vederlag, med mindre den selgende aksjonær kan sannsynliggjøre at vederlaget er satt klart lavere enn markedsverdien på den aksjeposten som selges. Dersom forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer disse aksjeeierne har i selskapet fra før. Dersom de overdratte aksjer er pantsatt eller på annen måte beheftet på det tidspunkt forkjøpsretten utøves, kan løsningssummen deponeres hos norsk bank frem til heftelsen er slettet. 7 Generalforsamlingen Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene. Den ordinære generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni måned og skal behandle og avgjøre: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av selskapets årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og utdeling av utbytte. 4. Valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på 3 medlemmer som skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styre og bedriftsforsamling. 5. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen samt godkjennelse av revisors godtgjørelse. 6. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen eller som styret legger frem for generalforsamlingen. Styret innkaller til møte i generalforsamlingen med minimum 14 dagers varsel. Innkalling og saksmateriale skal sendes til ordføreren i den enkelte eierkommune. 8 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling som velges i henhold til aksjelovens regler. Bedriftsforsamlingen skal ha 15 medlemmer med varamedlemmer hvorav 10 medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen og 5 medlemmer med varamedlemmer velges av de ansatte. Ved valg av de ansattes representanter i bedriftsforsamlingen skal alle ansatte i konsernet ha stemmerett og være valgbare. Bedriftsforsamlingens leder innkaller til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det.

139 9 Styret Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Selskapets administrerende direktør har møterett-/plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Administrerende direktør har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være tilstede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 10 Daglig ledelse Selskapet skal ha en administrerende direktør som ansettes av styret. 11 Innløsning Den enkelte aksjeeier kan kreve innløsning av sine aksjer overfor selskapet, forutsatt at slik innløsning gjennomføres i henhold til aksjelovens bestemmelser og at innløsningssummen fastsettes til aksjenes pålydende. Innløsningsrett som nevnt bortfaller hvis selskapets bokførte egenkapital i henhold til siste reviderte årsregnskap er lavere enn selskapets aksjekapital. De øvrige aksjeeierne plikter å medvirke i nødvendig utstrekning for gjennomføring av slik innløsning. 12 Verdipapirsentralen Selskapets aktiva skal ikke registreres i Verdipapirsentralen. 13 Tvister Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige aksjeeieres vedkommende av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer oppnevnt av førstelagmannen i Frostating lagmannsrett. Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. Forøvrig skal en eventuell voldgiftsbehandling gjennomføres i samsvar med Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25.

140

141

142

143

144 Eiermøte EK-prosjektet Fase II Foreslåtte vedtektsendringer Brekstad 7. februar 2013

145 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

146 Omsetning Tidsepoker i TE s historie Kraft- og nettutbygging Energi loven Nettstruktur Ekspansjon Ny Fornybar Utbygging 3 Kraftutbygging Regionnettet bygges Strømpris settes ut fra at selskapet skal betjene sine forpliktelser Stort sett all vannprodusjon i TE er bygd i denne perioden 6 distribusjonsverk tas over av TE Energiloven snur opp ned på bransjen STFK går ut Høye kraftpriser Utbytte øker Vind/TEI Uganda / Bredbånd / Fjernvarme Fokus på fornybar energi Klimafokus Nettstruktur Teknologi

147 Vi legger til grunn at dagens eiere ikke har mulighet til å bidra med (vesentlig) ny kapitaltilførsel Videre vekst vil finansieres gjennom: 250% 200% 150% Utbytteandel Salg av virksomhet - STRATEGI Effektivisering av drift - LØFTE Eiere som bidrar ved å reinvestere halvparten av overskuddet i selskapet - UTBYTTEPOLITIKK Fleksible og effektive finansieringsformer - VEDTEKTER Akseptere lavere eierandeler enn det man historisk har gjort - STRATEGI 100% 50% 0%

148 Vi tror nettstrukturen vil endres både i Sør- Trøndelag og Nordmøre / Romsdal Istad NEAS

149 Nettsammenslåinger til gavn for alle En viktig samfunnsoppgave for kraftbransjen og eierne Selger TKE har siste år hatt driftskostnader på ca 6 millioner Dette diagrammet illustrerer fordelingen av nåverdien av å redusere kostnadene med 2 millioner pr år. Nåverdien er beregnet til totalt 52 millioner! Kjøper Kunder I tillegg vil Tydals nettkunder få lavere nettleie når nettleien i TEN og Tydal harmoniseres, men dette har ingen samfunnsmessig nåverdi Samfunn Samfunnsøkonomisk gevinst ved kostnadssynergier er en Vinn-Vinn-Vinn fordeling mellom Eiere, Samfunn og Nettkundene 6

150 Vindinvesteringer - en situasjonsrapport Sum av kraftpris og Elsertifikatpris ligger nå på ca 50 øre/kwh I perioden 2010 sommer 2012 falt den betydelig Det siste halve året har den steget betydelig Det er elsertifikatprisen som har gitt denne veksten

151 8 Vi er ikke langt unna lønnsomme (8% avkastning) vindinvesteringer - i tillegg vet vi at Fosenprosjektene er av de beste

152 9 Er 8 % avkastning på vindinvesteringer bra? (litt forenklet: EK-avk = 11 % / Lånekost= 5 % 8 %)

153 Målsettingen er å opprettholde minimum 50 % eierskap i Sarepta sammen med NTE GWh 1200 Eierandel vs produksjon % 013% 025% 038% 050%

154 Finansieringsmuligheter for vindsatsing Modell 1 er foretrukket 1. TE investerer kun EK i Sarepta og Sarepta låner i eget navn uten garanti fra eierne 1. Rene kontanter som EK-innskudd 2. Eksisterende vind-prosjekter som tingsinnskudd i Sarepta 3. En kombinasjon 2. TE investerer kun EK i Sarepta og Sarepta låner i eget navn med garanti fra eierne 1. Høyere risiko for TE 2. Billigere lånebetingelser for Sarepta 3. TE investerer EK i Sarepta og tar opp lån i eget navn som lånes videre ut til Sarepta 1. Høyere risiko for TE 2. Billigere lånebetingelser for Sarepta

155 Vi har kommet til Fase 2 Styremøte Avtale KLP Styremøte Ex.ord GF Ord GF GF TE Høst 2012 Vår / 2015 Fase 1: Endring i kapitalstruktur - uten vedtektsendring KLP NOK 750 Fase 2: Endre vedtektene Fase 3 forutsetter: Lønnsomme prosjekter Ny generalforsamling / eierne bestemmer I denne perioden vil samtlige eierkommuner bli besøkt. Møter holdes som lukkede formannsskapsmøter Fase 3: Optimal kapitalstruktur med vedtektsendringer NOK XXX mill (1-3 års horisont)

156 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

157 Styrevedtak 25. juni 2012 Aksjeklasser Utbytte Vetorett Aksjonæravtale Styret ba administrasjonen legge fram forslag til revidering av følgende punkter i TrønderEnergi AS sine vedtekter: Hvilke aksjeklasser selskapets aksjekapital skal bestå av, og hvordan fordelingen av evt aksjeklasser skal være, ref vedtektenes 4. Hvilke type eiere skal ha rett til å eie aksjer i selskapet og om eksisterende geografiske inndeling av hvilke eiere som kan eie aksjer i selskapet bør bestå, ref vedtektenes 5. Bestemmelsen om vedtektsendringer som gir vetorett til samtlige A-aksjonærer, ref vedtektenes 12 Kravet om minimum 30 % egenkapitalandel, ref vedtektenes 6 Videre ba styret administrasjonen legge fram forslag til ny utbyttepolitikk for TrønderEnergi AS. Styret ba også om at administrasjonen utarbeider et notat som belyser gjeldende aksjonæravtale sett hen til de ovennevnte punkter. Styret ba om at saken legges fram for vedtak i styrets augustmøte.

158 Endringsforslag Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

159 Problemstilling Utfordringen med dagens løsning er at Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917 (med senere endringer) regulerer at konsesjon for selskap som skal erverve eiendomsrett til vannfall bare kan gis såfremt det offentlige eierskapet tilsvarer minst 2/3 av selskapet. Den praktiske konsekvensen av dette er at kun en del av B-aksjene i praksis vil være fritt omsettelige, i den forstand at de kan selges til private eiere. For det tilfellet at mer enn 1/3 av dagens B-aksjer skulle bli solgt til private eiere ville selskapets eierstruktur komme i konflikt med forutsetningen om 2/3 offentlig eierskap slik at det neppe ville bli gitt konsesjon for ervervet. Dette betyr i praksis at det med gjeldende vedtekter eksisterer en 1.mann til mølla -situasjon i forhold til salg av b-aksjer. I en situasjon hvor mer enn 2/3 av B-aksjonærene ønsker å omsette sine aksjer vil selskapet og enkeltaksjonærer kunne havne i en uheldig situasjon. OED vil etter all sannsynlighet ikke gi konsesjon til slikt erverv, men beslutning ligger utenfor selskapets organer

160 Forslag konvertere B til A-aksjer «Selskapets aksjer kan bare eies av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner samt selskaper hvor staten, statsforetak, kommuner og/eller fylkeskommuner eier hundre prosent av aksjene. Ved en eventuell overdragelse av aksjer i en aksjeeier som medfører at aksjeeieren ikke lenger er hundre prosent eiet av staten, statsforetak, kommuner og fylkeskommuner, skal styret gi aksjeeieren en frist på tre måneder til å bringe forholdet i orden. Dersom forholdet ikke er bragt i orden innen fristen på tre måneder, kommer aksjeloven 4-18 til anvendelse. Ingen aksjeeier kan eie mer enn 25 % av aksjene i selskapet. I forhold til denne bestemmelse regnes i like med en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves av; i) selskap innen samme konsern, ii) selskap hvor aksjeeieren selv eller selskap i samme konsern som aksjeeieren har bestemmende innflytelse gjennom eierskap til aksjer eller avtale eller iii) noen som det må antas at vedkommende aksjeeier har et forpliktende samarbeide med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. Erverv av aksjer er betinget av samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. Som saklig grunn for nektelse ansees alltid aksjeerverv i strid med vedtektene eller konsesjonsregler. For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser om styresamtykke. Se også i sammenheng med neste punkt

161 Nærmere presisering 1 Vedtektenes 1 endres til å lyde: «Selskapets navn er TrønderEnergi AS. Selskapet er et offentlig eiet aksjeselskap med eiermessig forankring i Midt-Norge regionen.»

162 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

163 Gjeldende utbyttepolitikk i TE «TrønderEnergi skal ha en utbyttepolitikk som gir eierne et stabilt utbytte over tid. Utbytte inflasjonsjusteres ut fra et fast nivå. Utbytte for regnskapsåret 2010, 16,19 kr pr utbytteberettiget aksje (161,2 MNOK), danner utgangspunkt for beregningen av årlig utbytte. Utbytte reguleres årlig i samsvar med konsumprisindeksen. Utbytte til aksjonærene kan bare utbetales til eierne i den grad det er lovlig i henhold til aksjelovens bestemmelser og det ikke reduserer den bokførte egenkapitalen verken i morselskapet eller i konsernet til under 30 % av bokførte aktiva.»

164 Forslag: EK for NOK 750 mill omdannes til et ansvarlig lån TE utsteder et ansvarlig obligasjonslån i markedet til markedsmessige vilkår Vilkår: 99 års løpetid, «står tilbake for annen gjeld», Fast rente, betingelser knyttet til rentebetaling Dagens aksjonærer skal tilbys konvertering fra aksjer til ansvarlig obligasjonslån. NOK 750 millioner av aksjekapitalen konverteres til ansvarlig obligasjonslån med en fastrente på 7,5 % (mellom 7 8 %). Dette gir 56 millioner i rentekostnad for TE og et fast «utbytte» på 56 millioner til dagens aksjonærer. Forslaget innebærer en spart skattekostnad på NOK 16 millioner Konverteringen skjer forholdsmessig og rentebetaling på det ansvarlige obligasjonslånet blir i praksis minimumsutbyttet til aksjonærene. Ny utbyttepolitikk foreslås: Halvparten av overskuddet deles ut til aksjonærene I tillegg emitteres det NOK 100 mill i ny ansvarlig kapital i samme obligasjon som aksjonærene har tegnet seg i.

165 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

166 Forslag: Vetobestemmelsen tas bort 12 Vedtektsendring «Endringer i disse vedtekter vedtas av generalforsamlingen i henhold til aksjelovens bestemmelser. Endringer i disse vedtektenes 1, 5, og 12 krever dog tilslutning fra samtlige eiere av A-aksjer i selskapet samt tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer på generalforsamlingen» Dette gir enkeltaksjonærer, uavhengig av størrelsen av eierandel i TE, betydelig mulighet til å stoppe selskapet i å gjennomføre f.eks kapitalutvidelser som et tilnærmet samlet eierskap ønsker. Denne retten går langt ut over aksjelovens regler knyttet til flertallskrav. Ihht Al 5-18 krever vedtektsendringer 2/3 flertall. Forslag: Kutte bestemmelsen slik at Aksjelovens bestemmelser blir gjeldende

167 Endringsbehov Aksjekapitalstruktur og eierbegrensninger Kapitalstruktur - EK-instrumenter og utbyttepolitikk Vetobestemmelsen Aksjonæravtalen

168 Forslag Vurdering: Ingen direkte motstrid mellom eksisterende aksjonæravtale og de forslag som er lansert Forslag: Eierne nedsetter et utvalg for å foreta en revisjon av avtalen da ikke alle bestemmelser synes like aktuelle i dag som på det tidspunkt avtalen ble inngått. Det er videre et poeng at det har kommet nye aksjonærer i selskapet ikke har tiltrådt avtalen.

169 Aksjeklasser Oppsummering Det etableres en aksjeklasse bestående av A-aksjer ved at alle B-aksjer konverteres til A-aksjer. A-aksjene kan kun eies av eiere som faller inn under industrikonsesjonslovens definisjon av offentlig eierskap. Maksimal eierandel for en aksjonær settes til 25 % Det vedtektsbestemmes at ethvert aksjeerverv skal godkjennes av selskapets styre. Konvertering av aksjer til ansvarlig lån Deretter foreslås det en konvertering av 14 % av egenkapitalen til ansvarlig lån, hvilket tilsvarer NOK 750 millioner. Alle A-aksjonærer får tilsvarende tilbud om konvertering til dette ansvarlige lånet Renten på dette ansvarlige lånet vil bli i størrelsesorden 7,5 % og det vil si en rentebetaling på NOK 56 millioner. Dette foreslås samtidig som minimums utbytte til aksjonærene. Resten av utbyttet foreslås til halvparten av overskuddet og formaliseres som ny utbyttepolitikk. Det er videre foreslått at det samme lånet legges ut i markedet for å selge NOK 100 millioner. Kravet om minimum 30 % egenkapitalandel i morselskapet sløyfes. Vetobestemmelsen Vedtektenes 12 som gir enhver A-aksjonær vetorett slettes slik at aksjelovens bestemmelser om minoritetsvern i stedet benyttes. Aksjonæravtalen Administrasjonen har ikke funnet at disse forslagene strider mot gjeldende aksjonæravtale, men det anbefales alikevel at eierne setter ned et utvalg som kan gå gjennom aksjonæravtelen etter at de nevnte forslag er behandlet av aksjonærene i generalforsamling.

170 Agenda Bakteppet Endringsforslagene Økonomisk analyse Tidsplan

171 28 Dagens kapitalstruktur og utbyttepolitikk (Dette er uten evt. Vindinvesteringer)

172 29 Ny kapitalstruktur og utbyttepolitikk

173 30 Ny kapitalstruktur, utbyttepolitikk og LØFTE

174 31 Videreføring av dagens utbyttepolitikk vil medføre en stagnasjon for selskapet

175 32 Ny kapitalstruktur, utbyttepolitikk og LØFTE vil gi selskapet et løft

176 33 Utdelingsnivået til eierne skal tilbake

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget Egen evaluering av arbeid og virke Valgperioden 2007 2011 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OM KONTROLLUTVALGET, MANDAT OG SAMMENSETNING... 3 2.1 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møtedato/tid: 25.09.2014 kl. 16:00 18:15 Møtested: Rådhuset, møterom 241 Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Jomar Aftret, leder Johan L.

Detaljer

Arkivsak : 266-2010 : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00

Arkivsak : 266-2010 : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00 Møteinnkalling Arkivsak : 266-2010 Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00 Møtested/lokaler : Formannskapssalen, rådhuset. Deltakere fra

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 05.09.2013 Tid: 16.00 Slutt: 18.55

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 05.09.2013 Tid: 16.00 Slutt: 18.55 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 05.09.2013 Tid: 16.00 Slutt: 18.55 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 03.12.2013 13/801 414 5.1 PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 3. desember 2013 kl 08.30 11.30 Møtested: 3. etasje, gml Sjøfossen-bygget, Inndyr

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 14.03.2013 Tid: 09.00 Slutt: 13.45 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. REFERATER Ref. 04/12 Uavhengighetserklæring oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. REFERATER Ref. 04/12 Uavhengighetserklæring oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Møte nr. 05/12 Dato: 10.10.12 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, møterom Monn ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Tilstede: Lars Odin Engeli, leiar Britt Enny Haugland, nestleder Arild Forgard, medlem

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 03.05.2012 kl. 09:30 13:00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, kommunestyresalen Per Bjarne Bonesvoll,

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møtedato/tid: 07.10.2013 kl. 10:00 13:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, Kommunestyresalen Oddvar M. Lian, leder

Detaljer

Møteprotokoll KLÆBU KOMMUNE. NB! Godkjennes endelig i kontrollutvalgets neste møte.

Møteprotokoll KLÆBU KOMMUNE. NB! Godkjennes endelig i kontrollutvalgets neste møte. Møteprotokoll KLÆBU KOMMUNE NB! Godkjennes endelig i kontrollutvalgets neste møte. Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Klæbu kommune Møtedato/tid : Torsdag 19. februar 2009 kl 16.00 18.35 Møtested/lokaler

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom 2 Tidspunkt: 05.03.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 05.09.2013 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. Kontrollutvalget innkalles til møte: Torsdag 7. mai 2015 kl 13:00. Møtested: Kommunehuset,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møtedato/tid: 31.10.2013 kl. 16:00 19:10 Møtested: Rådhuset, Møterom 241 Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Jomar Aftret, leder Ivar Skei,

Detaljer

Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi. Møte nr. 1/2011 14. juni 2011 MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi. Møte nr. 1/2011 14. juni 2011 MØTEUTSKRIFT Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2011 14. juni 2011 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2011/14008-9 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Forfall:

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune Korrigert 30.10.13* /tid: 16.10.2013 kl. 09:00 14:15 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Kommunestyresalen, Rådhuset

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Vegårshei kommune - Kontrollutvalget. Medlemmer og varamedlemmer Dato 12.09.2014. Vegårshei kommune - kontrollutvalget. Det kalles inn til møte:

Vegårshei kommune - Kontrollutvalget. Medlemmer og varamedlemmer Dato 12.09.2014. Vegårshei kommune - kontrollutvalget. Det kalles inn til møte: Vår ref. 14/467-2 033 /LUNM Medlemmer og varamedlemmer Dato 12.09.2014 Vegårshei kommune - kontrollutvalget Det kalles inn til møte: Dato: 25.09.2014 Tid: 08:30 10:30 Sted: Kommunehuset Dersom du ikke

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 25.02.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer

BØ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget

BØ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget BØ KOMMUNE Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: 25.9.2013 Varighet: 12.00 16.00 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Møteleder: Sekretær: Rolf Hugo Eriksen Tage Karlsen Faste medlemmer Varamedlemmer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 16.00 Slutt: 19.40

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 16.00 Slutt: 19.40 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 16.00 Slutt: 19.40 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Av 23 medlemmer var

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 26.04.2012 kl. 13:00 16.30 Møtested: Rådhuset, Møterom 3215 Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Ann Inger Stølhaug, leder Tormod Solem

Detaljer

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste:

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste: Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Klæbu kommune Møtedato/tid : Tirsdag 13. juni 2006 kl 16.00 Møtested/lokaler : Klæbu rådhus, møterom 241 Deltagere : Jomar Aftret,

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

Vennesla kommune. Kontrollutvalget

Vennesla kommune. Kontrollutvalget Vennesla kommune Kontrollutvalget Årsmelding for 2014 1 1. Kontrollutvalget i Vennesla kommune Kontrollutvalget har følgende medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunestyret: Medlemmer: Oddbjørn Hagen

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 05.03.2015 kl. 09:30 12:25 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Guri Kosberg Høen, nestleder Ann Karin Haugen

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune /tid: 03.05.2011 kl. 17:00 19:50 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Formannskapsalen, Rådhuset Gunnar Lohse, leder

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer Sten Kristian Røvik leder

FRØYA KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer Sten Kristian Røvik leder FRØYA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 19. februar 2008 kl. 10.00 14.20 Møtested: Rådhuset på Frøya Møterom B Saknr: 1/2008-7/2008 Arkivsaknr.: Møteleder Sten Kristian Røvik Møtende medlemmer

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Korrigert 23.03.13

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Korrigert 23.03.13 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Korrigert 23.03.13 /tid: 14.02.2013 kl. 17:00 18:55 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Formannskapssalen, rådhuset Per Walseth,

Detaljer

Kontrollutvalget i Hasvik kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Hasvik kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr.3 /2012 28. september 2012 Arkivkode 4/1 03 Journalnr. 2012/13012-12 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Elisabeth H. Karlsen, leder Kjell Pedersen, nestleder Carina Prytz, varamedlem Andre:

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møtedato/tid: 08.06.2015 kl. 10:00 12:45 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, kommunestyresalen Oddvar M. Lian, leder John Geir Stølan, nestleder

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Møteinnkalling Møteprotokoll Saker til behandling

Møteinnkalling Møteprotokoll Saker til behandling Møteinnkalling Lillesand kontrollutvalg Dato: 21.09.2015 kl. 13:00 Møtested: Rådhuset, møterom ved kantinen Arkivsak: 15/10174 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for kontrollutvalget på e-post:

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for kontrollutvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90589043. Møteinnkalling.

Forfall meldes til sekretær for kontrollutvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteinnkalling Vennesla kontrollutvalg Dato: 15.09.2015 kl. 14:00 Møtested: Vennesla Herredshus, Sal 1 Arkivsak: 15/10155 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for kontrollutvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 06.12.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:20 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Nærøy kommune Kontrollutvalget

Nærøy kommune Kontrollutvalget Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til kommunestyret Vedtatt av kontrollutvalget i møte 19.01.2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 27.11.2012 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Etter møtet, ca. kl. 1130, blir det et treff med kontrollutvalget fra forrige periode på Næringshagen. Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77

Etter møtet, ca. kl. 1130, blir det et treff med kontrollutvalget fra forrige periode på Næringshagen. Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77 NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26. februar 2008 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, Møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune /tid: 04.03.2014 kl. 17:00 21:45 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Rådhuset, formannskapssalen. Per-Arild Lyng,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 23.10.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14:30

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 23.10.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14:30 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 23.10.2014 Tid: 09:00 Slutt: 14:30 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Geir Liang

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 10.12.2014 Tid: 18:00 Slutt: 21:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Jarle Martin

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.03.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Kontrollutvalgets møte

Kontrollutvalgets møte Kontrollutvalgets møte 18. februar 2009 2 Kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer L.nr: Arkivsaksnr: Arkivkode: Saksbeh: Saksbeh.tlf: E-post adr: 06.02.2009 01/09 0900 033 Knut-Thore Larsen 37013391

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune /tid: 08.05.2013 kl. 11:00 16:55 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, møterom A, rådhuset Johan G. Foss, leder Jarl A.

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 24. mars 2015 Tid: Kl. 10:00-11:00 Behandling av saker etter saksliste Kl. 11:00-12:00 Besøk/omvisning ved helsetunet Kl. 12:00-12:30 Lunsj

Detaljer

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale.

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 16. februar 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Lierne kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: Tirsdag 12.05.2015 KL.: 15:00 STED: 1. etg., Rådhuset SAKSLISTE SAK

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19. Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 10.03.2010 Tid: 17.00 Slutt: 19.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Petter

Detaljer

PROTOKOLL. Møtedato: 26.02.2008 Tidspunkt: 17.00-20.00 Møtested: Formannskapssalen Fra utvalgssaksnr: 1 Til utvalgssaksnr: 7

PROTOKOLL. Møtedato: 26.02.2008 Tidspunkt: 17.00-20.00 Møtested: Formannskapssalen Fra utvalgssaksnr: 1 Til utvalgssaksnr: 7 PROTOKOLL Utvalg: Kontrollutvalget Møtedato: 26.02.2008 Tidspunkt: 17.00-20.00 Møtested: Formannskapssalen Fra utvalgssaksnr: 1 Til utvalgssaksnr: 7 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5. Forfall

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvb nmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvb nmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvb nmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer Årsmelding tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas for kontrollutvalgets

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste:

Møteinnkalling. Sakliste: Møteinnkalling Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Agdenes kommune Møtedato/tid : Tirsdag 25.april 2006 kl 10.00 Møtested/lokaler : Gamle banken, kommunehuset. Deltagere : Inger Lise Ingdal leder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 12.01.2012 Tid: 09:00 Slutt: 11:15 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune /tid: 20.01.2014 kl. 17:00 19:15 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Per Walseth, leder (Sak 1 og

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 29.08.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 25.02.2013 kl. 13:00 16:10 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Tormod Solem Slupphaug, leder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 28.06.2012 Tid: 09:00 Slutt: 13:00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune /tid: 10.12.2012 kl. 14:00 16:20 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, møterom Endride Ola Huke, leder Magne A. Thomasen,

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 11. mars 2014 Tid: Kl 09:00 Sted: Verdal rådhus - møterom 2. etg. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15

OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15 Klæbu kommune OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 18.02.2010 Tid: 09:00 Slutt: 14:15 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A. Hosen

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 05.06.2012 kl. 18:00 21:35 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 29.04.2015 kl. 13:00 15:20 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, lille kommunestyresal Tormod S. Slupphaug, leder

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/14 Dato: 21.10.14 kl. 13.00 15.00 Sted: Rådhuset, Den Grønne Salong MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Harald Skaar, medlem Martin Reinertsen, nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. : Kontrollutvalget Midtre Gauldal kommune. Andre møtende

MØTEPROTOKOLL MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. : Kontrollutvalget Midtre Gauldal kommune. Andre møtende MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Utvalg : Kontrollutvalget Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid : Tirsdag 26. februar 2008 kl 09:30-14:20 Møtested/lokaler : Rådhuset, møterom 101 Møtende

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9.mars 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, Akvariet De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 15/13 Møtedato/tid: 05.03.2015, kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, møterom 241 Møtedeltakere: Jomar Aftret, leder Johan L. Borgen, nestleder Bjørn

Detaljer

SNILLFJORD KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: John Geir Stølan leder

SNILLFJORD KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: John Geir Stølan leder SNILLFJORD KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 28. april 2009 kl. 10.00 14.20. Møtested: Rådhuset i Snillfjord Lille møterom. Saknr: 10/2009-19/2009. Arkivsaknr.: 134/2009. Møteleder: John

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Geir Stavik-Karlsen,

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 1 KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Agdenes kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Agdenes kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Agdenes kommune Møtedato/tid: 30.04.2013 kl. 09:00 12:15 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Sivert Arne Selvli, leder Per Arne Brevik Johan Arne

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 23.02.2012 kl. 09:30 12:45 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Per Bjarne Bonesvoll,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.09.2010 Tid: 12:00 Slutt: 15.00

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.09.2010 Tid: 12:00 Slutt: 15.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 09.09.2010 Tid: 12:00 Slutt: 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP), Petter

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE HJEMMEL, FORMÅL OG SAMMENSETNING Hjemmel Kommunene er i henhold til kommuneloven pålagt å ha kontrollutvalg jf. kommunelovens kap. 12. Forskrift om kontrollutvalg

Detaljer

Willy Farstad (H) Oddbjørg Hellen Nesheim (Ap) Bjørn Ståle Sildnes (Ap) Ingen

Willy Farstad (H) Oddbjørg Hellen Nesheim (Ap) Bjørn Ståle Sildnes (Ap) Ingen KONTROLLUTVALGET I EIDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 5/15 Møtedato: 18.11.2015 Tid: kl 13.00 kl 16.35 Møtested: Nye Formannskapssal, Eide rådhus Sak nr: 30/15 38/15 Møteleder: Kåre Vevang, leder (Ap)

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

kontrollsekretær E-post: per.helge.genberg@komsek.no Dir.tlf. 74 11 14 73 Mobil 41 68 99 12

kontrollsekretær E-post: per.helge.genberg@komsek.no Dir.tlf. 74 11 14 73 Mobil 41 68 99 12 NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Tirsdag 9. september 2008 TID: Kl 13.00 STED: Møterom Kolvereidvågen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget Årsrapport til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet 2013 Behandlet av Krødsherad kommunestyre 2014, sak /14 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Kontrollutvalgets

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune /tid: 10.09.2014 kl. 09:00 14:00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Kommunestyresalen, herredshuset Johan G. Foss,

Detaljer