Vask det hvite flagget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vask det hvite flagget"

Transkript

1 Vask det hvite flagget Anne-Grete Strøm-Erichsen Minister i forsvar Bistand i Afghanistan Premie for god oppførsel? Verdensfred er mulig Muligens. nr konflikt og utvikling kvinnerettet bistand er rett

2 4 Forsvareren Forsvarsminister Strøm-Erichsen svarer på (noen av) våre spørsmål om militære og humanitære oppdrag i Afghanistan. 8 Bistand: premie for god oppførsel? Skal man hjelpe de som trenger det mest, eller de man selv trenger å omvende? Marit Glad roper varsku for humanitær uavhengighet i Afghanistan. 12 Den uendelige historien Fredsprosessen i Uganda går sakte fremover. Er kvinnene med? spør Siv Mjaaland. 14 Hva har skjedd med Kongo? Kongos kvinner utsettes for seksuell vold på en ufattelig skala. Hva skjer og hva kan gjøres? 17 Hotspot: Fra valg til vold i Kenya Kenya har eksplodert i politisk og etnisk vold, og får nå nødhjelp fra CARE. Signe Aanby setter lupen mot et land i krise. 19 Fred på jord? PRIOs Stein Tønnesson trekker de store linjene og viser at verden faktisk blir fredeligere. 22 Humanitær fred Humanitær krig Krigen i Afghanistan kalles en humanitær intervensjon, men er dette en selvmotsigelse? 2 konflikt og utvikling Foto: Morley, Care

3 Langt borte eksisterer ikke lenger Velkommen til nye I CARE! Hvis du har lest bladet før ser du at vi har endret stilen på vårt kjære medlemsblad ganske ettertrykkelig. Hvis dette er første gang du blar i I CARE, betyr det kanskje at du har en kaffe foran deg vi har nemlig begynt å sende bladet gratis til kafeer og kaffebarer rundt omkring i landet. I så fall håper jeg du har tid til å lese videre. Hvorfor skal jeg det, spør du kanskje? Hvorfor angår dette meg? Vel, som forsvarsministeren sier i intervjuet noen sider bak: Langt borte eksisterer ikke lenger. Vi var uenige om mye, vi og Strøm-Erichsen, men her er vi enige. Krigen i Afghanistan har allerede tatt en viktig plass i norsk bevissthet. Vi har soldater i kamphandlinger, angrep på sivile nordmenn og bred norsk humanitær innsats. Men dette er bare en liten del av bildet. Krigen i Afghanistan kan også sees som en del av en større konflikt, det Stein Tønnesson i sitt innlegg på side 19 kaller en global borgerkrig. Det som skjer blant fjellene i Afghanistan har konsekvenser i hele verden. Det påvirker den amerikanske valgkampen, NATOs fremtid, Pakistans stabilitet, norsk verneplikt, prisen på olje, bare for å nevne noe. Alt dette har innvirkning på vårt daglige liv. Krigen i Afghanistan påvirker også humanitære organisasjoner. Militære styrker blander seg inn i humanitære oppgaver, noe som gjør vårt arbeid vanskeligere fordi vi står i fare for å bli sett på som en part i konflikten. Derfor har CARE startet en kampanje for å holde bistanden ren: vask det hvite flagget. Vi trenger din støtte for å rydde opp i dette. Er det fortsatt kaffe igjen i koppen? Kanskje kommer den fra Kenya. I så fall ble den eksportert før volden i landet stengte eksporthavnen i Mombasa. Men det er ikke bare derfor Kenya er viktig. Afrika er heller ikke langt borte lenger. I vår globale verden henger alt sammen med alt. Vi kan ikke lukke øynene for at et kontinent henger etter i kampen mot krig, fattigdom, flyktningekatastrofer og klimaendring. Vil vi ha en trygg verden for oss selv, må vi skape en trygg verden for alle. «Alle» betyr både kvinner og menn. Det er lett å overse kjønnsdimensjonen i fattigdom og konflikt, eller avfeie det. Men krig arter seg ofte svært forskjellig for kvinner og menn. I konflikten i Kongo blir 40 kvinner voldtatt hver dag. I Uganda og Burundi må kvinner kjempe for å få delta i fredsprosessen. Kjønn angår alle kvinner og menn uansett om man kaller seg feminist eller ikke. CARE kjemper for en verden hvor alle mennesker lever i trygghet og verdighet. CARE Norge driver kvinnerettet bistand, fordi det er et mål i seg selv å realisere kvinners menneskerettigheter, og fordi kvinnerettet bistand er effektiv bistand. Er dette realistisk? Mange mener at bistand ikke nytter. Men bistand er politikk. Politikk er en kamp mellom forskjellige interesser for å skape sosial endring. Det er vanskelig å styre denne prosessen i riktig retning, og altfor ofte kollapser hele prosessen som den nettopp gjorde i Kenya. Men å si at bistand ikke nytter blir å misforstå hva bistand er. Les videre og gjør opp din egen mening. Vi er stolte over både stil og innhold i vårt «nye» blad men det er leserne som feller den endelige dom. Hva syns du? Send meg en e-post på Nils Mørk redaktør CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bistand og er tilstede i over 70 land. CARE har en stab på over ansatte og mer enn 800 prosjekter totalt. CARE Norge jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig utgiver: CARE Norge Universitetsgaten Oslo T: F: Giro: Ansvarlig redaktør: Joveig Eliassen Redaktør: Nils Mørk Redaksjon: Nils Mørk Siv Mjaaland Morten Wolmer Grafisk utforming: Rune Mortensen Forsidebilde: Jason Sangster Trykk: Stens Trykkeri Opplag: Utgis med støtte fra NORAD. CARE Norge er medlem av Innsamlingskontrollen. konflikt og utvikling 3

4 Forsvareren Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil gjerne forsvare vår militære tilstedeværelse i Afghanistan. Men når vi spør om bistand og kvinner, sitter svarene lenger inne. av Nils Mørk & Siv Mjaaland Forsvarsministeren svarer. Stort sett. (Foto: Siv Mjaaland) Hvis det er intervjuet ditt, får du gå til UD. Det er de som kanaliserer bistand. Det var alltid klart at krigen i Afghanistan ikke kunne vinnes med militærmakt alene. Militær seier over Taliban er bare en dimensjon. Krigen om afghanernes tillit, det amerikanerne kaller «hearts and minds», er minst like viktig. Etter invasjonen kommer gjenoppbygging, bistand og utvikling. Vi ser at når Norge går inn i Faryab militært, å følger 130 millioner bistandskroner etter. Det samme ser vi internasjonalt: Helmand-provinsen er den femte største bistandsmottakeren fra USAID regnet som et land. Er det riktig at norske bistandspenger brukes til å vinne en politisk og militær seier i Afghanistan? Hva betyr dette for prinsippene om uavhengig og upartisk bistand, prinsipper som har vært styrende siden Geneve-konvensjonen? Det er dette vi skal snakke med forsvarsministeren om. Det begynner ikke så bra. Hvis det er intervjuet ditt, så får du gå til UD. Det er de som kanaliserer bistand, svarer ministeren strengt. Strøm-Erichsen har en tydelig røst og et skarpt blikk. Det aner oss at vi ikke kommer til å vinne noen lettkjøpte poeng her. Spørsmålet var om Norge eller NATO gir bistand til afghanerne etter deres behov, eller for å oppnå sine egne strategiske mål. Når humanitære organisasjoner velger sine innsatsområder, så er det et grunnleggende prinsipp at man hjelper de som trenger det mest, uten å ta politiske eller strategiske hensyn. Mellom linjene ligger et vanskeligere spørsmål: Brukes bistandsmidler som er ment til fattigdomsbekjempelse, i en sjarmoffensiv for å vinne folks støtte? NATO er ikke inne på bistandssiden i det hele tatt. Det er ikke forsvarsdepartementet heller. Vi slår oss foreløpig til ro med svaret. Det er et beroligende svar, fordi bistandsorganisasjoner i Afghanistan er sterkt imot en sammenblanding av rollene til forsvaret og de sivile hjelpeorganisasjoner. Operasjonen i Afghanistan koster både menneskeliv og penger for Norge omtrent 1,2 milliarder kroner. Dette er en betydelig innsats for et lite land. Men hva har Norge oppnådd i Afghanistan? Det er vanskelig å isolere Norge fra resten av NATO, fordi Norge er et av 37 land som er involvert i Afghanistan. Men Norge er tungt inne militært i forhold til vår størrelse. Oppdraget som Norge har påtatt seg fra FN er veldig alvorlig. Det glir lettere når vi kommer inn på den militære operasjonen. Det er dette ministeren vil snakke om, og det er dette hun drilles i uke etter uke; i media, i Stortinget, fra opprørte SV-ere og i hissige debattprogrammer på TV. I dag er vi i Nord-Afghanistan, hvor vi har overtatt Provincial Reconstruction Team-operasjonen fra britene, og vi er også ansvarlige for hurtigstyrken i Masar-al-Sharif. Etter at vi gikk inn i PRT-operasjonen har vi fått til mye positivt. Etter at vi tok over, bygde vi en leir for den afghanske hæren, slik at de kunne ha en tilstedeværelse der. Vi hjelper dem også med opplæring og samarbeid. Jeg opplever at vi har oppnådd respekt blant lokalbefolkningen, myndighetene og blant de militære styrkene. Men det er viktig å huske at vi er et lite land, og selv med mange soldater kan vi ikke oppnå alt. Norge er trofast i å gi bistand til regjeringen og myndighetene. Men her dreier det seg også om å skape tillit blant befolkningen. Hvis befolkningen bare hadde sett militære styrker og ikke fått skole eller jobb eller helse, så ville det være helt ødeleggende for det internasjonale nærvær, sier ministeren. Soldatene våre er svært opptatte av å gi afghanerne et bedre liv. Men de ser jo at det ikke er de selv som kan gjøre det. De kan ikke bygge skoler selv. Men de kan skape sikkerhet slik at hjelpeorganisasjoner og den internasjonale tilstedeværelsen blir tyngre i Faryab. Vi har jobbet for å bygge 82 skoler i Faryab, som en del av PRT-arbeidet. Vi beveger oss tilbake til de vanskelige spørsmålene. Det er sant at et internasjonalt nærvær må være kompletterende. Men når det overlapper får vi problemer. CARE har operert i Afghanistan i 40 år uten våpen og skuddsikre vester som beskyttelse. Vår beskyttelse 4 konflikt og utvikling

5 I tåka: Skillet mellom sivile og militære aktører i Afghanistan er uklart. (Foto: Lars Magne Hovtun) PRT-styrker Provincial Reconstruction Teams (PRT) ble utviklet av USA som en modell for å samordne innsatsen fra militære og sivile aktører i Afghanistan. Første PRT ble opprettet i Afghanistan i 2001, og har vært en del av den NATO-ledete ISAF styrken siden Modellen er også i bruk i Irak. Målsettingen med PRT er å skape bedre sikkerhet og å fasilitere gjenoppbygging og økonomisk utvikling. PRT-styrkene har et bredt mandat: Bidra med utvikling og humanitær assistanse i samråd med Afghanske myndigheter, FN og sivile hjelpeorganisasjoner. Direkte støtte hjelpeprosjekter etter lokale behov. Holde kontakt med myndigheter, militære styrker, lokale autoriteter og religiøse ledere på provinsnivå, og overvåke og rapportere politisk, militær og sivil utvikling. Trene afghanske hær- og politi-avdelinger. Det er i dag 23 PRT-styrker i Afghanistan. Norge har kommando over PRT-styrken i Maymana. KILDE: US DEPARTMENT OF STATE har vært statusen som upartisk aktør, og vår tillit hos lokalbefolkningen. Hvis denne tilliten svekkes blir vi fort sårbare. Ingenting er farligere enn å miste uavhengigheten. Her snakker vi ikke om høybårne prinsipper, vi snakker om virkeligheten på bakken. Det er dessverre slik at vi og andre humanitære organisasjoner i økende grad opplever at vi blir et mål. Vi har soldater i områder i Nord-Afghanistan som er litt glemt. Det er sikrere i nord. Men det betyr ikke at folk har det bedre. Fattigdommen er like stor i Faryab. Det hadde ikke spilt noen rolle om det var amerikanere som var inne og drev bistandsarbeidet i Faryab. Men noen måtte gjøre det. Det var ikke det stedet folk dro til først. Det var ikke stedet bistandsarbeiderne dro først til heller. Det tar et par dager å komme dit. Før vi kom inn her var det ingen flytransport. Vi har fått i gang et fly som drar dit hver dag. Vi har også invitert bistandsorganisasjonene til å sitte på. Ministerens mobiltelefon ringer. Vi blir sittende å fundere på hvor vanskelig det er for en bistandsarbeider å gå av et NATO-fly i Faryab uten at lokalbefolkningen tror man jobber sammen. For i siste instans er det uviktig om vi i Norge har et klart bilde av de sivile og militære rollene. Det er afghanernes oppfatning som bestemmer. Vi driver ikke utvikling, slår Strøm-Erichsen klart fast. Vi skaper sikkerhet. Det er klart at hvis man legger fra seg sikkerhetsaspektet og går inn som en humanitær organisasjon, blir man veldig sårbar, veldig åpen. Dette kan være uforsvarlig i noen sammenhenger. Også har du det motsatte dilemma. Får man for sterk militær beskyttelse i noen områder, er det vanskelig å se hvem som beskytter oss og hvem som hjelper oss. Men fra vår side er det viktig å legge vekt på at fordelen med soldater er at de er uniformerte, og at de opptrer på en ryddig måte. Fra felten vet CARE at sikkerhetssituasjonen slett ikke har blitt bedre etter at PRT-modellen ble tatt i bruk i For en tid siden måtte danske DACAAR, en organisasjon vi jobber tett sammen med, trekke seg ut av et område, fordi de hadde fått ubedt besøk av den norske PRT-styrken. Lokale ledere tok kontakt etter besøket, og fortalte at de ikke kunne beskytte dem lenger. Ryktet hadde gått om at de jobbet sammen med NATO. Dermed kan PRT-operasjonene bli en risiko for oss, selv om de militære styrkene ønsker å skape sikkerhet. Men forsvarsministerens syn på sikkerhet er annerledes: Vi må være så realistiske at vi innser at det ikke nytter å operere i noen områder i Afghanistan, hvis man ikke har sikkerhet, enten det er fra militære styr- konflikt og utvikling 5

6 PRTen avgjør hvor det skal igangsettes prosjekter, hvor det skal bygges skoler ( ) Initiativet tas av de som er ute, av soldatene. For det er de som beveger seg rundt i landet, ikke NGOene. Gjenoppbyggingen har lang vei å gå. (Foto: Jason Sangster) Mange har kjørt seg fast i Afghanistan før. (Foto: Jason Sangster) ker fra Norge, i samarbeid med afghanske styrker, eller afghansk politi. Det blir på en måte feil å tro at man skal klare å skape positiv utvikling uten dette. Blikket glir over til skrivebordet, muligens reflekterer ministeren et øyeblikk over dagens gjøremål. Dem er det sikkert ikke få av. Kontoret er for øvrig standsmessig innredet, assistenten til Strøm-Erichsen passet på å påpeke det allerede i gangen utenfor. At ministeren har god smak når det gjelder innredning og interiør. Hun fortsetter: Men så skjer det at de må inn i harde kamper. Kampene blir hardere, og det blir mye mer krevende å forklare for lokalbefolkningen at dette er nødvendig. Og hvis lokalbefolkningen i tillegg ikke får skole eller helse eller veier eller noen ting, da skjønner vi veldig godt at de kan bli misfornøyd. CARE har tidligere sagt at det er nødvendig med et militært nærvær i Afghanistan. Men det må ikke herske tvil om hvem som er hvem på bakken. Kritikken kommer ikke bare fra NGOer. Verdensbanken har rettet kritikk mot PRT-modellen fordi de konkurrerer med lokale myndigheter. Afghanerne velger i økende grad å henvende seg til PRTene, heller enn til lokale myndigheter, fordi PRTene har mer penger. Som mange andre humanitære organisasjoner, frykter CARE at skillet mellom bistanden og militæret blir visket ut av PRT-modellen. PRTene driver veldig forskjellig. Opprinnelig var tanken at innenfor ISAFs mandat så skulle de operere litt forskjellig, noen var involvert i det ene og noen var involvert i det andre. For vår del er ikke alt perfekt med den norske PRTen, men vi har oppnådd en modell som er verdifull. Vi har en bistandsrådgiver, en politisk rådgiver som ivaretar kontakten med sivile organisasjoner. Også har vi den militære delen av PRTen som skal jobbe med sikkerhet. De er opplært til og opptatt av å ikke blande rollene sine. PRTen avgjør hvor det skal igangsettes prosjekter, hvor det skal bygges skoler. Men dette skjer i nær dialog med den sivile siden. Her kommer vi igjen til kjernen i problematikken; hvilken rolle og kompetanse har forsvaret i forhold til å igangsette prosjekter som for eksempel skolebygging? Overhodet ingen. Forsvaret bygger ikke skoler, det er for eksempel Kirkens Nødhjelp som bygger skoler. Det har gått 15 minutter, og vi er fortsatt forvirret. Strøm-Erichsens assistent griper anledningen til å tegne en skisse over samarbeidsforholdene mellom sivile og militære aktører, mens han forklarer: De militære velger et område eller en landsby hvor de vil bygge for eksempel en skole. Så informerer de den politiske rådgiveren i PRTen, som sender dette til den norske ambassaden i Kabul og ber UD om en prosjektbeskrivelse. Så går dette til UD, eller til Norad, eller til en organisasjon som for eksempel Kirkens Nødhjelp eller Flyktninghjelpen, som faktisk igangsetter prosjektet. Denne runddansen tar litt tid og er litt byråkratisk. Det kan ta et år å byggebrønn. Det er altså de militære som velger hvilken landsby som får skole? Strøm-Erichsen lener seg tilbake i den svarte skinnstolen hun sitter i. Kroppsspråk og mimikk er formelt og ordnet. Hun går ikke selv i uniform, men det skorter ikke på militær korrekthet. Det er utrolig frustrerende for de militære, fortsetter hun. De går hver dag og ser at noen trenger en brønn, men det er Kirkens Nødhjelp eller Flyktninghjelpen eller andre som gjør disse oppdragene og bygger brønner eller skoler. Bare en liten del av bistandsmidlene til provinsen brukes til den norske PRTen. Tidligere sjef for den norske PRT-styrken i Faryab fikk bred mediedekning da han la fram eksempler på skoler bygget av Flyktninghjelpen og refererte til dette som «vår» innsats. Til alt overmål har forsvaret gjort det samme på afghansk TV. Generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, liker dette dårlig: «Flyktninghjelpens skoler er ikke Forsvarets prosjekter, selv om Flyktninghjelpen har UD blant sine donorer.» Det virker som om forsvarsdepartementet prøver å få både i pose og sekk. På den ene siden nekter de for at de driver bistand. Men samtidig legger de gjerne fram resultatene av bistand som sin egen innsats. Budskapet i Afghanistan er at hvis du vil ha skole kan det være lurt å holde seg inne med NATO. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, har kommet med kritikk av denne sammenblandingen: «I et samfunn der folk er vant til at krigsherrer dominerer den sivile administrasjonen og bruker humanitær hjelp til å skaffe seg klienter, er det uheldig at PRTkonseptet har en temmelig lik framtredelsesform.» Skissen vi får presentert på forsvarsministerens kontor viser at militære offiserer fra PRT tar første kontakt med lokale ledere, og etter et år med «byråkratisk runddans» dukker det opp en NGO og leverer bistand. Er det ikke naivt å tro at den jevne afghaner klarer å se skillet mellom de sivile og militære i en slik samarbeidsform? Det kan virke som om NGOene blir bedt om å operere som leverandører for forsvaret. Men vi jobber ikke tett med NGOene, med mindre de selv ønsker det. Hvis de ønsker milevis avstand, så har vi milevis avstand. Hvis de ønsker beskyttelse, så får de det. Hvis de vil sitte på med et av våre fly, så får de det. Hvis de vil kjøre i egen bil, så får de det. Poenget er å være hensiktsmessig pragmatisk. Og å være ryddig. Det er ikke noe krav om å samarbeide med NGOene. Men initiativet kommer fra de som er ute, fra soldatene. For det er de som beveger seg rundt i landet, ikke NGOene. Som bistandsorganisasjon med svært lang fartstid i Afghanistan, kan påstanden om at NGOene ikke beveger seg rundt i landet oppfattes som i beste fall uinformert. Av CAREs stab på 900 i landet, har bare seks ikke-afghansk bakgrunn. Våre ansatte i Afghanistan beveger seg selvsagt rundt i landet. De bor der, det er jo deres land. Sikkerheten fra militært nærvær er viktig, men CARE var i landet lenge før ISAF, og kommer sannsynligvis til å være der lenge etter de har dratt. Assistenten går tilbake til skissen sin. Strøm-Erichsen utdyper mens assistenten tegner: Alle gjør en kjempejobb på sitt område, men det kunne vært mye bedre koordinert gjennom bedre samordning mellom sivile og militære. Vi trenger noen på toppen som koordinerer. Hvis det må være en militær 6 konflikt og utvikling

7 operasjon, så må folk fortsatt få nødvendig hjelp i etterkant. Og sivilbefolkningen må tas hånd om og få den bistanden og gjenoppbyggingen som er nødvendig. Det internasjonale samfunn må ta et mye større ansvar for denne koordineringen. Det finnes et forslag til dette. Jeg var i USA i møte med Robert Gates, han var veldig opptatt av å få til en bedre overbygning, for eksempel mellom FN og NATO. USAs forsvarsminister Robert Gates etterlyste i fjor en dramatisk økning i budsjettene til det han kaller «de sivile instrumentene i nasjonal sikkerhet»: Diplomati, strategisk kommunikasjon, utenlandsk bistand, frivillig innsats og økonomisk gjenoppbygging. I sin tale til Oslos Militære Samfund, sier Strøm-Erichsen selv at en av de viktigste erfaringene fra krigene i Irak og Afghanistan, er at militær suksess ikke er nok for å vinne: «Alle involverte må trekkes med: Militære og sivile, statsmakter og frivillige organisasjoner, stedlige myndigheter og utenlandske deltakere. Slik kan vi lykkes i oppdragene våre.» PRT-modellen er en viktig del av strategien for å lykkes i oppdraget å vinne krigen. Spørsmålet som melder seg er om forsvaret bruker hjelpeorganisasjoner til å hvitvaske militærstrategisk bistand. Det er ikke overraskende at en forsvarsminister ønsker en klarere befalsstruktur på bistanden i Afghanistan. Men hjelpeorganisasjoner kan bare overleve som upartiske organisasjoner. Dette er grunnpilaren i humanitært arbeid. Dessuten kan et sterkere samarbeid mellom NATO og FN skape en oppfatning om at heller ikke FN er upartisk humanitær. Planlegger NATO å sette en militær representant på toppen av denne koordineringen? Det kan være en uavhengig representant på toppen. Vi vet ikke hvilken modell som blir diskutert, men vi ønsker i hvert fall en utsending som kan koordinere mer effektivt. CAREs operasjoner i Afghanistan har et tydelig kjønnsperspektiv, fordi kvinner er mer utsatt for vold og mer sårbare i krigssituasjoner. Har forsvaret perspektiver på kjønnsdimensjonen i konflikten? Sjarmoffensiv: Kampen for folkets tillit er viktig. (Foto: Lars Magne Hovtun) Alle gjør en kjempejobb på sitt område, men det kunne vært mye bedre koordinert gjennom bedre samordning mellom sivile og militære. Vi trenger noen på toppen som koordinerer. Hvis det må være en militær operasjon, så må folk fortsatt få nødvendig hjelp i etterkant. Hvis du tenker på helt konkrete ting, så har vi bidratt til å renovere kvinnefengselet. Da jeg besøkte det var det helt forferdelig. Dette er forbedret, kvinnene er tatt hånd om og ivaretatt. Bare det at man har laget bedre forhold i det fengselet hjelper litt. Men mannefengselet er fortsatt forferdelig. Vi er også opptatt av å ha både mannlige og kvinnelige soldater i PRTene. Det er viktig for å kunne nå ut til den kvinnelige delen av befolkningen. Vi forsøker å få så mange kvinner ut som mulig, nettopp for å kunne nå de afghanske kvinnene. Et kvinnefengsel og kvinnelige soldater er fine tiltak, men det er åpenbart at forsvarsdepartementet har en lang vei å gå før de har oppfylt sine forpliktelser, som blant annet er nedfelt i handlingsplanen for FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner og jenter i konflikt. Tiden vår har løpt ut og vi må snart forlate det stilige kontoret til Anne- Grete Strøm-Erichsen. På tampen spør vi om ministeren har et spesielt fokus på nettopp sikkerhetsresolusjon 1325 i Afghanistan. Da må du nesten snakke med UD, svarer ministeren vennlig. Dermed er ringen sluttet. Vi avslutter der vi startet, med å bli henvist til det kongelige norske utenriksdepartement når vi vil snakke om strategisk bistand og militært nærvær i en krigssituasjon. Også om kvinner, da. konflikt og utvikling 7

8 Bistand: premie for god oppførsel? To timer før angrepet på hotell Serena satt jeg i den samme hotellobbyen og diskuterte politisering av bistand med to kollegaer. Vi ventet på at bilen vår skulle komme og plukke oss opp. av Marit Glad advocacy koordinator, care afghanistan Diskusjonen ble lang fordi bilen igjen satt fast i den stadig verre Kabultrafikken. Vi snakket om at bistandsmidlene blir skjevt fordelt mellom de ulike provinsene, om tendensene til å gi bistand til de man prøver å vinne tilliten til og om vårt kompliserte forhold til ISAF. Vi dro. Så smalt det. 2007: året krigen begynte «Det at sikkerheten har blitt dårligere, er noe vi må se nærmere på», sier den kjekke soldaten alvorlig der han presenterer resultatene fra en modell han har utarbeidet for å måle effektiviteten av et Provincial Reconstruction Team (PRT). Det er møte i et av de mange forum for informasjonsutveksling og diskusjon mellom militære og sivile i Kabul. Presentasjonen er et innlegg i debatten rundt fremtiden for PRTene. PowerPoint-presentasjonen har vist et utall grafer som viser fremgangen i ulike sektorer: veier, skoler, elektrisitet, vann, for å nevne noen. Av 20 grafer viser alle en positiv utvikling, bortsett fra en: sikkerhet var året da krigen begynte. I alle fall hvis man skal høre på Afghanistan NGO Security Office (ANSO). I sin årlige rapport viser ANSO til det økende antallet angrep på sivile og militære og den forverrede sikkerhetssituasjonen i flere av Afghanistans provinser. De hevder at 2007 vil bli husket som året da Taliban virkelig gikk inn for å kjempe imot. Mange mener at Afghanistan i 2007 var den farligste plassen for en amerikansk soldat har ikke begynt mye bedre. Med det tragiske angrepet på hotell Serena har Taliban gjort det helt klart at ingen lenger er trygge i Afghanistan. Og alt dette på tross av milliarder brukt på militær innsats og bistand de siste årene. Paradokset er at det aller meste som blir gjort i Afghanistan har sikkerhet som hovedmål. Av alle sektorene i Afghanistans utviklingsstrategi får sikkerhet CARE i Afghanistan CARE International har arbeidet i Afghanistan siden CARE har 900 ansatte i landet, hvorav bare 6 er internasjonale. CARE jobber for å bekjempe fattigdom i Afghanistan gjennom tre overordnete programmer: Nødhjelp: CARE støtter de mest sårbare og fattigste med direkte assistanse i krisesituasjoner. Samtidig jobber vi for å redusere lokalsamfunnets sårbarhet for fremtidige katastrofer. Prosjektene hjelper blant annet over flyktningfamilier tilbake til sine hjembyer, og gir husly og sanitærtjenester til familier på flukt. Utvikling: CARE har flere prosjekter for å styrke sivilsamfunnet gjennom utdanning, infrastruktur, kvinners rettigheter, økonomisk utvikling og medbestemmelse. Dette inkluderer blant annet sanitærprosjekter for familier, utdanningsstøtte til barn, opplæring og støtte til krigsenker, og spare- og lånegrupper. Talsmann: CARE deltar i Afghanistan National Development Strategy, og overvåker utviklingen av medbestemmelse, sikkerhet, sosial og økonomisk utvikling i samarbeid med regjeringen i Afghanistan. Men har han skole? (Foto: Jack Hill) mest penger. De amerikanske styrkene bruker dollar i minuttet, eller nesten 100 millioner i løpet av et døgn. Til sammenligning er det siden 2001 blitt brukt 860 millioner dollar på utdanning. (Tall fra det afghanske Finansdepartementet.) Amerikanske styrker bruker like mye på en uke. Skoler i bytte mot lojalitet I tillegg til innvesteringene i sikkerhet blir store deler av bistandspengene brukt til å oppnå politiske mål om stabilitet og sikkerhet. Bistand er politikk i Afghanistan. Relativt stabile provinser taper til fordel for det ustabile sør. Det amerikanske utviklingsfondet USAID konsentrerer mer enn halvparten av sitt budsjett i de fire mest usikre provinsene. Grunnen til dette er ikke at disse er Afghanistans fattigste provinser. Dette er politikk og strategi: Bistand brukes til å kjøpe lokal støtte. Slik bruk av bistandsmidler er en konsekvens av en såkalt comprehensive eller D approach: defence, diplomacy and development. Teorien er at treenigheten militær, diplomati og utvikling vil stabilisere landet. Problemet med å bruke bistand på denne måten er at fokuset skifter fra å gi til dem som trenger det mest, til dem som man selv trenger å omvende. European Council for Foreign Relations gav i januar ut en rapport der de oppfordrer europeiske land til å gi utviklingsprosjekter i gave til de landsbyene som velger å «overgi» seg til det internasjonale samfunn og 8 konflikt og utvikling

9 På tross av utallige formaninger fra bistandsorganisasjonene kjører militære styrker fortsatt rundt i hvite biler tradisjonelt et av hjelpeorganisasjonenes kjennetegn. Foto: DesignContainer konflikt og utvikling 9

10 Afghanistan kan være idyllisk. Men sporene av krig fins overalt. (Foto: Jason Sangster) den afghanske regjeringen. Støtt oss, så får dere skoler og helsestasjoner. Men bistand er ikke noe man gir i gave for god oppførsel. Bistandsorganisasjoner jobber ut ifra prinsippet om at bistand blir gitt til folk fordi de har rett til det. Bistand handler om menneskerettigheter, ikke om lojalitet. Alle afghanske barn har rett til å gå på skole, ikke bare barna til de afghanerne som tidligere var fiendtlig stilt til sentralregjeringen. Bistand har alltid visse politiske elementer ved seg, men i Afghanistan gjennomsyrer politikk det aller meste. Donorer velger å fokusere midlene sine på politisk viktige provinser og på en måte som også støtter opp deres egne militære bidrag. Resultatet av dette er at bistand til Afghanistan er svært ujevnt fordelt utover landet. Store deler av midlene går til de urolige provinsene i sør. Helmandprovinsen, som produserer 70 % av Afghanistans opium, er den femte største mottakeren av amerikanske bistandsmidler, på lik linje med land. Denne ujevne fordelingen fører til perverse insentiver: Flere guvernører i roligere provinser har truet med å oppfordre til opiumsdyrking for å få mer støtte fra det internasjonale samfunn. 10 konflikt og utvikling PRT-lotteriet Faryab er den mest kjente provinsen i Afghanistan for nordmenn, på grunn av at Norge har ansvaret for provinsens PRT. Er du kanadisk, vil fokuset være på Kandahar, er du hollandsk er Uruzgan provinsen med stor P. Norge, som de fleste andre land som driver PRTer, setter av en viss andel av bistandsbudsjettet til Afghanistan for Faryab. Britiske DFID gir en femtedel av budsjettet til Helmand, og Canada en tredjedel til Kandahar. Faryab er i så måte en heldig provins, fordi den har et rikt land som driver PRTen. Uruzgan er en annen heldig provins. Nederlenderne har brukt 14 millioner euro siden de tok over PRTen i august Til sammenligning har ungarerne budsjettert med bare 2 millioner euro årlig for utvikling gjennom deres PRT i Baghlan 1. Daykundi er en av Afghanistans fattigste provinser, men politisk lite viktig og har ingen PRT, og får dermed lite eller ingen hjelp. Denne trenden fører til store ulikheter mellom ulike deler av landet og kan i verste fall motarbeide det afghanske samholdet og nasjonsbyggingen man prøver å oppnå. 1. Marton, Peter and Wagner, Peter, «The Netherlands and Hungary s contribution to operations in Afghanistan: Contributing to state-building or to crisis-management, Hungarian Institute of International Affairs Newsletter January 8, Et annet aspekt ved politisering av bistand, er aktørene som involveres i slike aktiviteter. Militære styrker driver ofte sjarmoffensiv ved å dele ut fotballer og skolemateriell som et ledd i sin forsvarsstrategi. Dette er en bevisst strategi fra de militæres side. Hypotesen er at man vil bli mindre angrepet hvis lokalbefolkningen ser en som en velgjører for samfunnet. Hvis man ser på forverringen av sikkerhetssituasjonen og angrep på militære styrker, kan man kanskje stille spørsmålstegn ved denne strategien. «Snille» soldater selger krigen Militær deltakelse i sivile oppgaver er også blitt et innenrikspolitisk verktøy. Flere av NATOs regjeringer har problemer med å selge den militære deltakelsen i Afghanistan til sine velgere. Militære som bygger skoler er lettere å selge enn spesialstyrker som er involvert i krigføring. Man skal vinne hjertene og sinnene til både den afghanske befolkningen og velgermassen i hjemlandet. Dette skaper konkrete problemer for oss som jobber på bakken: For det første, militære styrker er ikke trent til å drive utviklingsarbeid, og det er heller ikke de private selskapene mange av PRTene bruker til å bygge skoler eller brønner. Det holder ikke å bore en brønn hvis ingen kan vedlikeholde den eller hvis man ikke har reservedeler til pumpa. Det er liten vits i å bygge sko-

11 Bistand brukes til å kjøpe lokal støtte. Problemet med å bruke bistand på denne måten er at fokus skifter fra å hjelpe dem som trenger det mest, til å hjelpe dem som man selv trenger å omvende. Afghanistans fremtid: på skolebenken. (Foto: Jack Hill) Afghanistan i dag: første skritt videre. (Foto: Jack Hill) Dette mener CARE: Militære styrker må unngå enhver atferd som kan bidra til uklarhet rundt humanitære aktørers nøytralitet, uavhengighet eller på annen måte kompromittere deres sikkerhet Vi krever respekt og forståelse fra forsvaret for at vår beskyttelse baserer seg på lokalbefolkningens tillit, upartiskhet og nøytralitet Militære styrker skal fokusere på sikkerhet, ikke humanitær hjelp eller sivil gjenoppbygging. Militære styrker skal kun involveres i humanitære oppgaver der det er stor fare for menneskelig lidelse og det ikke finnes et sivilt alternativ. Militære styrker skal rapportere inn alle observerte brudd på menneskerettighetene, uansett hvem som er ansvarlig for bruddet på rettighetene. Militære styrker må rette seg etter internasjonal humanitær lov, så vel som menneskerettighetene og FNresolusjonen som definerer deres tilstedeværelse. Militære styrker må aldri bruke effekter som tradisjonelt kjennetegner humanitære organisasjoner, for eksempel hvite biler som militære styrker i Afghanistan gjentatte ganger har benyttet. All humanitær hjelp skal gis uten politiske føringer, uten diskriminering i forhold til kjønn, religion, etnisitet, meninger, sosial status, eller geografi. Humanitær hjelp skal gis utelukkende etter menneskelige behov. ler hvis det ikke finnes lærere. Det finnes dessverre mange slike skoler i Afghanistan i dag hvor militæret har vært involvert i byggefasen. Norge har heldigvis gått mer eller mindre bort ifra å bruke soldater til slike oppgaver, men dette er fortsatt trenden blant de aller fleste andre land som har styrker i Afghanistan. Resultatet er ofte lite bærekraftige løsninger. Ferske undersøkelser viser også at lokalbefolkningen ikke ønsker at militære utfører slike oppgaver de føler at det ligger noe bak et prosjekt som blir implementert av soldater. 2 I tillegg er det vanskelig for dem å holde militære og private organisasjoner ansatt av PRTene ansvarlige for kvaliteten på prosjektene de implementerer. Men effektiviteten og bærekraftigheten av arbeidet som blir gjort, er ikke det eneste problemet ved soldaters deltakelse i slike oppgaver. Like ille er det at det setter bistandsorganisasjonenes arbeid i fare. Sikkerhet uten våpen, vakter og pansrede biler Skillet mellom sivile og militære aktører er fundamentalt for at bistandsorganisasjoner skal kunne operere i usikre områder som Afghanistan. Vi har ingen bevæpnede vakter der vi bor og kjører ikke rundt i pansrede biler. Hvis noen vil angripe oss er vi fullstendig forsvarsløse. Vi må derfor gjøre alt vi kan for å forebygge angrep. I Afghanistan er de internasjonale militære styrkene sett på som en av partene i konflikten. Hvis organisasjoner som CARE skal klare å operere, kan vi ikke bli oppfattet som part i konflikten. Militære styrkers involvering i sivile oppgaver truer bistandsorganisasjonenes nøytralitet. Hovedproblemet er ikke at lokalbefolkningen ikke ser forskjell på en soldat og en bistandsarbeider, men at militære styrkers økte fokus på sivile oppgaver fører til at vi må samarbeide tettere for å sikre en effektiv bruk av ressurser. Hvis de militære bygger en skole, vil vi gjøre alt vi kan for å sikre at skolen har lærere, slik at de be- grensede ressursene blir brukt på en best mulig måte. Den største trusselen mot vår nøytralitet er at vi blir oppfattet som samarbeidspartnere for de militære. Retningslinjer for koordinering I løpet av det siste året har ISAF, USAs Operation Enduring Freedom, FN og bistandsorganisasjonene prøvd å forhandle seg frem til spesifikke retningslinjer for sivil-militær koordinering i Afghanistan. Disse vil forhåpentligvis bli anerkjent av alle aktørene i løpet av de neste månedene. Slike retningslinjer eksisterer internasjonalt, og flere land har egne retningslinjer. Retningslinjene omhandler blant annet at militære styrker alltid skal bære uniform, kjøre merkede biler og at militære styrker kun skal involveres i nødhjelpsoppgaver der man ikke har andre sivile alternativer. Retningslinjer skulle ha vært utarbeidet for lenge siden i Afghanistan. På tross av de internasjonale retningslinjene og utallige formaninger fra bistandsorganisasjonene kjører militære styrker fortsatt rundt i hvite biler tradisjonelt et av hjelpeorganisasjonenes kjennetegn. De dukker opp med våpen for å observere prosjektene våre med det resultat at flere organisasjoner har fått beskjed fra lokalbefolkningen om at de ikke kan beskytte oss lenger. Enn hvis? Det finnes også positive tall fra Afghanistan. 6 millioner barn går nå på skole. Det er 5 millioner flere enn for 6 år siden. Bruttonasjonalproduktet er fordoblet siden 2002, og fordelt på befolkningen har det økt fra 180 til 329 dollar tall fra det afghanske finansdepartementet. Men utvikling er ikke hovedfokus for det internasjonale samfunn i Afghanistan. Gapet mellom hva som blir gitt i bistand og hva som satses paa militaere styrker taler for seg selv. Norge, som er best i klassen i så måte, balanserte først nå bistands-og nødhjelpsbudsjettet med militærbudsjettet for Afghanistan. Man må spørre seg hvordan ting hadde sett ut hvis bistand hadde blitt gitt der den var mest effektiv og der den trengtes mest: Hvis bistand hadde hatt utvikling som hovedmål. 2. Foreløpige funn fra BAAG/ENNA civmil undersøkelse, publiseres våren 2008 konflikt og utvikling 11

12 Joseph Kony (t.v.) har holdt krigen i gang i 20 år. (Foto: Stuart Price/AP/Scanpix) Samhold gir styrke: Kvinnene må med i fredsprosessen. Den uendelige historien Året er Arne Næss og Diana Ross gifter seg. Olof Palme blir skutt og drept. Rød snø var påskekrimmen. Tsjernobyl. Virker det ikke uendelig lenge siden? av Siv Mjaaland Det er uendelig lenge siden. Vi som var barn da er voksne nå, med lån og skrivebordsjobber, kanskje et barn eller to, en kjæreste eller en hund. I Uganda var 1986 et helt spesielt år. Tsjernobylulykken var kanskje en notis i avisa The New Vision som ble startet samme året. Det er ganske sikkert at ingen fikk med seg Rød Snø. Det som var viktig for ugandere det året, og som fortsatt preger livet til millioner av mennesker i landet, var krigen mellom president Musevenis regjering og opprørsgruppen Lord s Resistance Army. Og denne krigen skulle bli en milepæl. Den trekkes fram og belyses med ujevne mellomrom, grusomhetene som ruller over tv-skjermer og internettsider gir skarpe glimt av en annen virkelighet. En virkelighet hvor barn røves og brukes som Uavhengig av hvem som i dag sitter rundt forhandlingsbordet i Juba og diskuterer paragrafer, lever kvinner og menn i frykt for at barna deres skal kidnappes og vende tilbake som nådeløse barnesoldater. soldater, brukes til å drepe sin egen familie. Kvinner voldtas, menn slås i hjel, barn blir foreldreløse, mennesker drives på flukt i sitt eget hjemland. Under urolighetene i landet etter at diktatoren Idi Amin ble styrtet i 1979, ble Holy Spirit Movement startet i Denne opprørsgruppen er forløperen til den som i dag er kjent som Lord s Resistance Army (LRA). Holy Spirit Movement ble startet av den myteomspunne lederen Alice Lakwena, og hadde som mål å skape rettferdighet for Acholi-folket i Nord-Uganda, som gjennom historien var diskriminert og undertrykt. En annen målsetning var at Uganda skulle styres ut i fra en konservativ tolkning av de ti bud. Lakwena var navnet på ånden Alice var besatt av, og mytene rundt både henne og bevegelsen er mange og av varierende troverdighet. Det som er sikkert er at Lakwena var en unik leder som klarte å motivere tusenvis av Acholi-krigere for kamp, blant annet ved å insistere på at dersom troen deres var sterk nok, ville ingen kuler kunne bite på dem. Alice Lakwena måtte til slutt rømme fra Uganda. Hun levde i flyktningeleiren Dadaab i Kenya til hun døde i fjor. I Uganda fortsetter imidlertid opprøret, ledet av Joseph Kony og med en bredere politisk målsetting. LRA definerer i dag sin kamp som en kamp for Acholienes rettigheter og for å ende president Musevenis styre i landet. Krigen i Nord-Uganda har fortsatt i alle disse årene. Nå lengter sivilbefolkningen etter fred og stabilitet. Barna er taperne i verdens verste glemte konflikt En sjelden gang ruller bilder fra krigen i Nord-Uganda over våre TV-skjermer, men generelt er dette en krig med lav internasjonal prioritet og påtrykk. Som menneskerettighetsaktivist og feminist Jessica Nkuuhe sier om den internasjonale oppmerksomheten; Det er mulig den er der, men konsekvensene av den er mildt sagt begrensede. I sin tid som nødhjelpskoordinator for FN sa Jan Egeland at krigen i Nord-Uganda var verdens verste glemte konflikt. Ironisk nok førte dette til et oppbluss av mediedekning og søkelys, men det varte ikke lenge før det stilnet igjen. Det er kanskje ikke så rart; regionen har flust med konflikter i Sudan, Burundi og Kongo, for å nevne noen. Fredsforhandlingene for Nord-Uganda har sin egen, langsomme dynamikk. Ugandas president Museveni ser alvor- 12 konflikt og utvikling

13 lig inn i kameraet og sier klart og tydelig at hans eneste bekymring er sivilbefolkningen i Nord-Uganda. Han hviler ikke før de kan hvile. LRA på sin side hevder at regjeringen i sør diskriminerer Acholi-befolkningen som de hevder å representere. Når kamera slås av, flommer det over av andre historier, de som ikke egner seg til formell dokumentasjon. Museveni har sagt at Kony skal drepes som en slange den dagen han våger seg frem fra jungelen. Kony beskyldes for å være en sinnsyk kristen-fanatiker som vil styre Uganda etter en svært konservativ tolkning av de ti bud. Museveni på sin side bruker frykten for Acholiene til å mobilisere andre deler av befolkningen til å støtte sin ulne krigsstrategi. Det ryktes at Museveni bruker klasebomber. Det ryktes at Kony har mektige støttespillere i Kongo og Sudan. Alle disse fortellingene, som antagelig bærer både sannhet og usannhet i seg, forteller oss noe viktig om krigens natur: Den er kompleks og uryddig og sannheten eies ikke av noen av partene. Men uavhengig av hvem sin historie vi lytter til, vandrer trøtte barn langs veiene hver morgen og kveld. De går kilometer etter kilometer for å sove trygt, for å ikke bli kidnappet og innrullert i LRAs hær av bortførte barn. Uavhengig av hvem som i dag sitter rundt forhandlingsbordet i Juba og diskuterer paragrafer, lever kvinner og menn i frykt for at barna deres skal kidnappes og vende tilbake som nådeløse barnesoldater. Vilje til fred? Lidelsenes fakta i Uganda er brutale; mennesker er drept, barn er kidnappet som rekrutter til hæren eller som «koner» til soldatene. To millioner mennesker er fordrevet og bor i leire med særdeles dårlige forhold. Av disse er nær halvparten barn. Tallene blir bare verre, og krigen ender ikke. Kamp om ressurser, fattigdom og diskriminering er underliggende årsaker til konflikten. Og nettopp det at krigen vedvarer tiår etter tiår har presset fram spørsmålet om det fra de krigende partenes side finnes genuin vilje til fred. Eller sagt på en annen måte; er krigen viktig nok for tilstrekkelig mektige mennesker til at en fredelig løsning kan presses frem? Kvinnene som bor i flyktningeleire har reflektert over dette: «Hvis vi hadde politisk og sosial makt, ville vi bestemt oss for fred. Det er for mange lidelser nå, for mye død og for mange barn som mangler» Fredsprosess med eller uten kvinner? I slutten av januar ble det bekreftet at nestlederen i LRA, Vincent Otti, var død, antagelig drept av Joseph Kony selv. Dette førte til bekymringer for fredsforhandlingene. Otti var en sentral mann i fredsprosessen som pågår i Juba. Kony og flere andre sentrale LRA-aktører står tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten av den internasjonale straffedomstolen (ICC). Selv om Kony uten tvil står bak forferdelige overgrep mot uskyldige mennesker, må også president Musevenis manglende evne eller vilje til å stanse krigen belyses. Det har også gjentatte ganger blitt hevdet at regjeringssoldater forkledd som opprørere har angrepet sivilbefolkningen for å hindre lokal støtte til LRA. Fredsforhandlingsprosessen er en oppvisning i maktkamp og markering av styrke, beskyldninger og tåkelegging av motiver og agendaer. Men samtidig som de offisielle forhandlingene gjentatte ganger stagnerer, lever den sivile befolkningen med krigens konsekvenser. I Rapporten Conspicuously Absent har CARE gjort en studie av situasjonen til kvinner i Nord-Uganda. Rapporten viser tydelig at kvinner ønsker å delta på alle nivåer i fredsprosessen, men at de formelle arenaene for fredsforhandlingene fortsatt er lukket for dem. Rapporten indikerer at lokalt og demokratisk eierskap til fredsprosessen, med likeverdig representasjon av kvinner, er nøkkelen til en løsning. Og her peker flere rapporter og intervjuer med sivilbefolkningen på et lyspunkt: Menneskene i flyktningleirene viser sterk vilje til fred, til å tilgi og imøtekomme og å prøve å glemme uretten som har blitt begått mot dem. Fredsprosessen er sakte på vei fremover 1325: mer enn bare tall Norge gir både politisk oppmerksomhet og finansiell støtte til fredsprosessen i Juba. Spesielt viktig i denne sammenhengen er det norske fokuset på FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Denne utfordrer FNs medlemsland til å styrke kvinners rolle som aktører i fredsprosesser. Som Jessica Nkuuhe sier; En fredsavtale inngått bare mellom menn skaper ingen varig fred. En varig fred krever et sterkere internasjonalt press og engasjement, samt en målrettet innsats fra den ugandiske regjeringen og LRA. Som i de fleste kriger må løsningen på krigen være et resultat av de krigende parters vilje og den lokale befolkningens evne til å ta fatt på den omfattende prosessen det er å normalisere forholdene etter en krig som har vart over tre tiår. Å tenke tilbake på Rød Snø og ulykken i Tsjernobyl kan gi oss en vag idé om hvilket tidsperspektiv vi snakker om skulle bli en milepæl for Uganda. Fordi det var begynnelsen på en krig som ennå ikke har sett sin slutt. For alle som har kjent smerten og lidelsen på kroppen, er krigen i Nord-Uganda den uendelige historien. Rapporten Conspicuously Absent viser tydelig at kvinner ønsker å delta på alle nivåer i fredsprosessen, men at de formelle arenaene for fredsforhandlingene fortsatt er lukket for dem. Lokalt og demokratisk eierskap til fredsprosessen, med likeverdig representasjon av kvinner, er nøkkelen til en løsning. konflikt og utvikling 13

14 Hei du, vi har noe du må bry deg om! «Hva har skjedd med Kongo? Det burde vært Afrikas supermakt, men istedet herjes det av krig og vold». Det er en vanlig, regntung vinterdag i Oslo. Ute regner skisporene bort, inne i CARE Norges lokaler i Universitetsgata 12 er det lunsjtid og tilfeldigvis snakker vi om Kongo. I dag blir mer enn 40 kvinner voldtatt i Kongos Demokratiske Republikk. Det samme skjer hver dag. Mer enn kvinner i landet er blitt voldtatt. En tredjedel av ofrene er barn. Jenter på fem år og kvinner over åtti er rapportert som ofre. Nesten en tredjedel av ofrene blir i tillegg smittet med HIV. Ekstremt brutal seksuell vold skader også mange kvinner for livet; deres kjønnsorganer og innvoller spjæres opp og ødelegges for bestandig. Omfanget av psykiske skader og senvirkninger er enormt, og det finnes ingen støttesystemer for ofrene. av Siv Mjaaland Når vi spiser lunsj i CARE Norge, gjør vi antagelig det samme som de fleste andre. Vi tar Aftenpostens Quiz (litt vanskelig) og deretter Dagsavisens (lettere). Hvis vi er i slaget tar vi Dagbladets også (kjempelett!). Noen ganger snakker vi om barn og skiturer eller en fest noen har vært på. Andre ganger snakker vi om jobb. Om Norad og Utenriksdepartementet, om Støre, Solheim og hvilken rolle klima skal spille i utviklingsarbeidet framover. Ofte snakker vi om Afrika, spesielt de landene hvor CARE Norge har prosjekter, eller hvor noen av oss har vært (Nils har vært i fjellene i Rwanda for å se etter gorillaer, Grete synes veiene fra Egypt til Khartoum er fabelaktige og Solveig har bodd i Mali). Dersom vi hadde vært en IT-bedrift ville vi antagelig snakket om micro-chips og programvare, men når vi engang jobber med bistand blir det til at vi ofte snakker om det. I dag snakker vi om Kongo, og da er det vanskelig å la det bli med kjølige analyser. Det er noe med Kongo som gir gnagende tanker, noe uforståelig og tungt. Ifølge Stephen Lewis, tidligere kanadisk FN-ambassadør, utsettes Kongos kvinner i dag for «Hitlersk brutalitet». Dette er et voldsbilde som ikke kjenner sitt like. Verden har sjelden sett et så brennende og sykt scenario som i Kongo i dag. De fleste av oss vil fortrenge grusomme fakta. Vi faller fort inn i en annen samtale, krigene og urettferdigheten i verden er stor. Kongo er ett av mange land, kan man si. Men akkurat i dag sier vi ikke det. I dag sier vi «nei, Kongo er ikke det eneste landet hvor det er krig og urettferdighet. Men vi kan dvele litt ved nettopp dette landet. Vi begynner der.» Kongo flommer over av gull, diamanter, kobber og tantalum, og mange kjemper for å få kontroll over mineralrikdommen Sivile mål skyter ikke tilbake: Soldatene på begge sider er mer opptatt av plyndring enn av å sloss mot andre væpnede grupper. i området. Konflikten har vart så lenge at stabile systemer for utbytting har vokst opp, og mange ønsker å fortsette krigen som et skalkeskjul for plyndring. I denne krigen er ikke vold et middel for å oppnå politiske mål; snarere er krigen blitt et mål i seg selv for mange væpnede grupper. Siste oppblussing av konflikten dreier seg om general Nkunda, en tidligere kongolesisk offiser som i 2003 sluttet å adlyde ordre. Nkunda hevder at hans mål er å beskytte Tutsi-folket fra Hutu-ekstremister som har levd i skjul siden folkemordet i Rwanda. Nå har president Kabila sendt regjeringshæren for å bekjempe Nkunda. Men soldatene på begge sider er mer opptatt av plyndring og vold enn av å sloss mot andre væpnede grupper. Sivile mål gir mer gevinst, og skyter ikke tilbake. I dag oppfordrer vi deg, du som leser dette, til det motsatte av å glemme. Ikke bla videre akkurat nå, vi vil gjøre noe i dag, vi har en sak du må bry deg om. Vi vil at du skal bruke ti minutter av denne dagen til å tenke på Kongos kvinner, til å bry deg om dem. 14 konflikt og utvikling

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Bakgrunn: Kongos vonde historie

Bakgrunn: Kongos vonde historie Bakgrunn: Kongos vonde historie Kongo har i lange tider vært preget av konflikter og krig. Her får du en kort historisk oppsummering og en forenklet framstilling av bakgrunnen for dagens situasjon. Området

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Studiemateriale til temaet Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Menneskerettigheter Med støtte fra UNESCO-kommisjonen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE

TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE TI ÅR I AFGHANISTAN OG VEIEN VIDERE Det hersker intet enhetlig syn på utfordringene i Afghanistan. Det avslørte debatten da rundt 350 personer deltok på konferansen Ti år i Afghanistan hva nå? på Bristol

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Norwegian Police Support to the Afghan Authorities Kabul Afghanistan

Norwegian Police Support to the Afghan Authorities Kabul Afghanistan Norwegian Police Support to the Afghan Authorities Kabul Afghanistan REISEBREV FRA AFGHANISTAN Her kommer et reisebrev fra en Brandvaling i Afghanistan. Etter en lang reise på ca 30 timer med stans i Transpor

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer