RAPPORT FRA ORGANISASJONSUTVALGET JURISTFORBUNDET

Transkript

1 RAPPORT FRA ORGANISASJONSUTVALGET I JURISTFORBUNDET Nedsatt av representantskapsmøtet 19. november 2014 Ansvar og organisering handler om fordeling av makt. Organisering kan være en hemsko for, men ikke erstatning for, effektive arbeidsprosesser og god samhandling 1

2 1. Organisasjonsutvalgets hovedkonklusjoner 2. Organisasjonsutvalget 2.1 Bakgrunn og innledning 2.2 Hovedstyrets forslag til organisasjonsutvalg 2.3 Mandat 2.4 Sammensetning 2.5 Arbeidet i utvalget 3. Styringsgruppen 3.1 Sammensetning 3.2 Arbeidet i styringsgruppen 4. Roller og oppgaver 5. Sluttrapport videre behandling og prosess 6. Kort om Juristforbundets oppbygging, medlemstall og kontingent 6.1 Gjeldende organisasjonsmodell 6.2 Medlemstall 6.3 Kontingent 7. Gjennomgang av den politiske organiseringen av Juristforbundet Tema gjeldene innretning problemstillinger vurderinger forslag 7.1 Juristforbundets øverste organ - Representantskapsmøte/landsmøte Gjeldende organisering, sammensetning og funksjon Problemstillinger Organisasjonsutvalgets vurderinger Organisasjonsutvalgets forslag 7.2 Hovedstyret Gjeldende organisering, sammensetning og funksjon Problemstillinger Organisasjonsutvalgets vurderinger Organisasjonsutvalgets forslag 7.3 Seksjonene Gjeldende organisering, sammensetning og funksjon Problemstillinger Organisasjonsutvalgets vurderinger Organisasjonsutvalgets forslag 7.4 Medlemsforeningene Gjeldende organisering, sammensetning og funksjon Problemstillinger Organisasjonsutvalgets vurderinger Organisasjonsutvalgets forslag 8. Valgkomité 8.1 Gjeldende ordning 8.2 Problemstillinger 8.3 Organisasjonsutvalgets vurderinger 8.4 Organisasjonsutvalgets forslag 9. Frikjøp godtgjøring 9.1 Innledende betraktninger 9.2 Behov, formål og oppgaver 10. Mulige modeller 10.1 Modell I Styring av sekretariatet 10.2 Modell II Frikjøp/honorering av seksjonslederen 10.3 Modell III Frikjøp av to visepresidenter 10.4 Modell IV Frikjøp av to visepresidenter pluss frikjøp/honorering 10.5 Organisasjonsutvalgets forslag 11. Budsjett økonomi og finansiering 11.1 Innledning 11.2 Kostnader knyttet til frikjøp, honorering og ansettelser 11.3 Finansiering 12. Fagutvalg 10.1 Gjeldende ordning 10.2 Problemstillinger 10.3 Organisasjonsutvalgets vurderinger 10.4 Organisasjonsutvalgets forslag 2

3 1. Organisasjonsutvalgets hovedkonklusjoner Organisasjonsutvalget har, i lys av det mandatet som ble gitt av representantskapet 19. november 2014, diskutert og vurdert et bredt spekter av problemstillinger knyttet til Juristforbundets politiske oppbygging, beslutningsprosesser, demokrati, medlemsinnflytelse, ressurser med videre. Organisasjonsutvalget har i noen tilfeller valgt å anbefale konkrete forslag til endring, mens det i andre sammenhenger kun har valgt beskrive ulike modeller og muligheter som vil kunne være aktuelle. Rapporten gir et godt bilde av de tema som har vært vurdert av utvalget. Følgende forslag anbefales innført: - Dagens ordning med representantskapsmøte hvert annet år, erstattes med et Landsmøte som avholdes hvert tredje år. - På Landsmøtet møter 145 delegater, som utpekes av underliggende seksjoner. - Det innføres prosessregler for saker som skal legges frem for representantskapsmøte/landsmøte. - Alle som velges til politiske verv i Juristforbundet, velges for en periode av tre år av gangen, med maksimal funksjonstid på 9 år. - Det utarbeides retningslinjer for valgkomiteens arbeid, som skal bidra til at man i størst mulig utstrekning sikres et profesjonelt og bredt sammensatt hovedstyre. Utvalget har diskutert og vurdert ulike modeller for Juristforbundets politiske oppbygging. Når det gjelder sammensetningen av hovedstyret og eventuelle frikjøp av politiske ressurser og/eller styrking av ressursene i sekretariatet, har utvalget valgt å legge frem flere ulike modeller, som hver for seg har styrker og svakheter. Utvalget har valgt ikke å anbefale hvilke av disse modellene, som bør innføres. 2. Organisasjonsutvalget 2.1 Bakgrunn og innledning Det har tidligere vært nedsatt to organisasjonsutvalg i Juristforbundet. Organisasjonsutvalget av 2000, vedtatt av representantskapet i juni 1999, rapport «Nye løsninger for en ny virkelighet», avgitt til forbundsstyret Hovedformål og mandat: Organisasjonspolitisk oppbygging og bruk av ressurser i Norges Juristforbund (NJ) med utgangspunkt i medlemmenes fremtidige behov. Utvalgsarbeidet resulterte blant annet i at Juristforbundet fikk någjeldende organisasjonsstruktur og oppbygging som i all hovedsak har bestått siden den gang. 3

4 Organisasjonsutvalget av 2010, nedsatt av representantskapet , rapport avgitt 15. juni Hovedformålet og mandatet var blant annet å vurdere medlemsgrunnlag, utvidet samarbeid med andre organisasjoner, politisk oppbygging, hvilken type service og leveranse forbundet skulle gi medlemmene, organisasjonspolitisk strategi, ambisjoner for det retts- og samfunnspolitiske arbeidet, behov for å etablere politiske heltidsverv osv. Det ble, som følge av utvalgets arbeid, blant annet iverksatt flere strategiprosesser. Det var særlig to eksterne miljøer som bidro i utformingen av de påfølgende prosessene, Varde og Zynk. Som følge av disse prosessene ble det blant annet utarbeidet en ny strategisk plattform, se figur, og en klar politisk satsing/profilering. Juristforbundets satsing og profilering ble uttrykt på følgende måte: Rett eller urett? (rettssikkerhet) Likhet for loven og sikkerhet for ikke å bli dømt for noe man ikke har gjort, er selve fundamentet for vårt liberale demokrati. Juristforbundet skal være en aktiv pådriver for å sikre og utvikle rettssikkerheten i Norge. Trygghet eller frykt? (justissektoren) Alle har rett til å leve i et samfunn som er grunnleggende trygt, og for ikke å bli utsatt for kriminelle handlinger. JF skal være en pådriver for at Norge skal styrke samfunnssikkerhet, beredskap og justissektoren. Fornying eller forvitring? (offentlig forvaltning) Samfunnet er i endring. Offentlig forvaltning må derfor fornyes, ellers vil den forvitre. Det er det de svakeste gruppene som taper mest på. Juristforbundet vil være en aktiv pådriver for fornying og modernisering av offentlig sektor, ikke minst når det gjelder styrings- og ledelsesprinsipper. Fellesskap eller alenegang? (fagorganisasjonen) I et stadig mer komplekst samfunn blir juridisk kompetanse viktigere. Juristforbundet arbeider for å sikre at alle deler av samfunnet har tilgang til jurister, samtidig som vi er opptatt av juristenes posisjon og lønns- og arbeidsvilkår. 4

5 Juristforbundets interne organisering er avgjørende for at vi skal kunne levere optimalt. Dette gjelder både sekretariatsressursene og det politiske apparatet (hovedstyret, seksjoner og foreninger). Sekretariatet gjennomgikk en omfattende endring for to år tilbake, med innføring av en modell basert på tjenestemodellen, med fagområder, prosjekter og team og har også det siste året gjennomført ytterligere endringer for å legge til rette for effektive og gode leveranser samtidig som organiseringen er fleksibel og lett å justere. Det foregående hovedstyret vurderte behov for videreførte interne reformer i forbundet, både knyttet til økonomihåndteringen og til organisasjonsmønsteret, men saken ble utsatt til Det ble således det nye hovedstyrets oppgave å vurdere behov for eventuelle organisasjonsmessige reformer eller tilpasninger. 2.2 Hovedstyrets forslag til organisasjonsutvalg Saken ble behandlet i styremøte 8/14. I saksfremlegg (4c til sak 87) påpekes blant annet: Formål med et nytt organisasjonsutvalg - Mer hensiktsmessig struktur - bedre styring og kommunikasjon «oppover og nedover» - Mer engasjement og deltakelse; økt organisasjonsdemokrati - Mer effektiv ressursforvaltning - Økt politisk engasjement og slagkraft - Bedre og mer hensiktsmessig samarbeid mellom politisk og administrativ del i forbundet 5

6 Forslag til mandat: - den politiske oppbyggingen av forbundet - dvs. medlemsforeninger, seksjoner og hovedstyre mht. praktisk organisering, arbeidsdeling og samarbeidsmodeller mellom nivåene. - representantskapets posisjon, oppgaver og sammensetning ut fra et mål om mer demokrati og deltakelse og en mer tydelig organisasjonspolitisk forankring av rettsog samfunnspolitiske ytringer - om flere politiske funksjoner skal defineres som verv som kan utøves på hel eller deltid - samspillet mellom den politiske oppbyggingen (medlemsforeninger, seksjoner og hovedstyre) og sekretariatet som forbundets administrative og oppfølgende organ - forbundets hovedprodukter og vekte disse opp mot hverandre - ambisjoner og mål for det utadrettede retts- og samfunnspolitiske arbeidet og foreslå konkrete målsettinger for arbeidet Forslag til sammensetning: Presidenten skisserte en modell med et organisasjonsutvalg, en styringsgruppe og en referansegruppe, og hvor hovedstyret er prosjekteier på vegne av representantskapet. Denne modellen vil trolig ivareta både variert kompetanse, nødvendig fremdrift og interesserepresentasjon underveis. Organisasjonsutvalget kan bestå av visepresident og de tre direktevalgte styremedlemmene, samt for eksempel to personer valgt direkte av representantskapsmøtet. I tillegg kan det være hensiktsmessig at generalsekretær sitter i utvalget. Utvalget bør også ha en utvalgssekretær, som ikke er en del av selve utvalget. I protokollen fra styremøte 8/14 fremgår: Generalsekretæren gikk gjennom forslag til mandat, jf. vedlegg 4c til innkallingen. Lucie Christensen minnet om at det var det demokratiske underskuddet som var årsaken til ønske om et nytt organisasjonsutvalg. Styret diskuterte mandatet, sammensetningen, behovet for eksterne bidragsytere, innhenting av anbud mv. Størrelsen på prosjektet tilsier at det er behov for å dele prosjektet opp i ulike faser. Hvis det besluttes å innhente ekstern bistand, bør behovet for dette vurderes opp mot de ulike fasene. Ved innhenting av anbud, bør alle faser omfattes av kravspesifikasjonen. Prosjektet skal være underlagt streng kostnadskontroll. Utvalgets arbeid skal legges frem for hovedstyret slik at eventuelle endringer kan vedtas av representantskapet i Vedtak: Det tas inn et punkt i mandatet som gir utvalget i oppdrag å vurdere om Juristforbundet som helhet er organisert på optimal måte både med tanke på størrelse og ressursbruk. Det tydeliggjøres også at utvalget skal vurdere hva som er hensiktsmessig sammensetning og størrelse på representantskapsmøtet. Sekretariatet bes om å formulere dette. 6

7 Styret gir for øvrig sin tilslutning til utkast til mandat. 2.3 Organisasjonsutvalgets mandat Protokoll fra representantskapsmøte 19. november Innledning Mandat Hovedstyret ønsket å nedsette et organisasjonsutvalg. Saken ble lagt frem og utdypet av Lucie Christensen Berge. Forslag til mandat, sammensetning og frist for levering av sluttrapport ble presentert. Utvalgets forslag skal foreligge i god tid før representantskapsmøtet i 2016 og skal behandles på dette møtet, eventuelt på ekstraordinært representantskapsmøte på et tidligere tidspunkt. Det ble reist spørsmål om utvalgets mandat og om organiseringen av arbeidet. De to siste strekpunktene i hovedstyrets utkast til mandat ble foreslått strøket. Votering viste at det var enstemmig flertall for å stryke punktene. Det ble foreslått alternative sammensetninger av henholdsvis styringsgruppe, utvalg og referansegruppe. Alternativt forslag til sammensetning av henholdsvis styringsgruppe og organisasjonsutvalg, ble begge vedtatt enstemmig. Med 19 mot 9 stemmer ble det vedtatt at det ikke skulle etableres referansegruppe. Presidenten understreket at de ansatte skal gis anledning til å spille inn i prosessen på en egnet måte. Er forbundet organisert på en optimal måte med tanke på størrelse og ressursbruk? Er den politiske oppbyggingen av forbundet med inndeling i medlemsforeninger, seksjoner og hovedstyre, hensiktsmessig? Hvilken arbeidsdeling og hvilke samarbeidsmodeller bør eventuelt etableres mellom nivåene? Er representantskapets oppgaver og rolle hensiktsmessig ut fra et mål om mer demokrati og deltakelse? Hvordan kan retts- og samfunnspolitiske ytringer best forankres? Hva er hensiktsmessig størrelse og sammensetning av representantskapsmøtet? Bør flere politiske funksjoner defineres som verv som kan utøves på hel eller deltid? Hvordan bør samspillet mellom den politiske oppbyggingen (medlemsforeninger, seksjoner og hovedstyre) og sekretariatet som forbundets administrative og oppfølgende organ, være? 7

8 Organisering Tidsfrist Det etableres en styringsgruppe som skal bestå av presidenten og samtlige seksjonsledere, dvs. til sammen seks personer. Organisasjonsutvalget skal bestå av visepresidenten, en representant fra hver seksjon som disse selv velger og forbundets generalsekretær, dvs. til sammen 7 personer. Utvalgets forslag legges frem for behandling på representantskapsmøtet i Eventuelt kan hovedstyret innkalle til ekstraordinært representantskapsmøte på et tidligere tidspunkt. 2.4 Organisasjonsutvalgets sammensetning Erik Warberg, leder av utvalget * Magne Skram Hegerberg, generalsekretær Stein Arne Hammersland, JF-Stat Anders Lea, JF-Kommune Marta Trzcinska, JF-Privat Håvard Holm, JF-Dommerforeningen Hanna Løkholm, JF-Student Rikke Ringsrød, ansattes representant Mette-Sofie Kjølsrød, sekretær for utvalget *Erik Warberg fratrådte utvalget medio november Presidenten i Juristforbundet, Curt A Lier, overtok som leder av utvalget fra samme tidspunkt. Hanna Løkholm fratrådte utvalget i januar Jacob Bergh overtok som representant for JF- student. 2.5 Arbeidet i utvalget I forkant av utvalgets arbeid, ble det innhentet tilbud på bistand fra flere eksterne konsulentmiljøer. Valget falt på Varde Hartmark som har bistått utvalget, særlig første halvår. 8

9 Organisasjonsutvalget hadde sitt første møte 26. februar Det har vært avholdt ca. ett møte pr måned etter dette. Hovedfokus for utvalgets arbeid fra februar og frem til høsten 2015 var innhenting av dokumentasjon og bakgrunnsinformasjon. Utvalget gjennomførte blant annet en medlemsundersøkelse våren Undersøkelsen ble sendt ut til alle Juristforbundets aktive medlemmer og besvarte undersøkelsen. Den noe lave responsen (13 %) gjør at det ikke kan trekkes bastante konklusjoner fra denne undersøkelsen, men den ga likevel verdifull informasjon for utvalgets videre arbeid. Hovedtema for undersøkelsen var: - Hvor opptatt er medlemmene av samfunnspolitiske spørsmål? - Hvilken rolle ønsker medlemmene at JF skal ha i samfunnspolitiske spørsmål og hvilken rolle oppfatter de at JF har p.t.? - Hvor bredt eller smalt er det ønskelig at JF engasjerer seg med tanke på samfunnspolitiske saker? - Hvilket nivå i forbundet opplever medlemmene størst tilhørighet til, og hvor vil de henvende seg ved behov for rådgivning og bistand? Topptillitsvalgtkonferansen i regi av hovedstyret, Losby Gods november 2015, hadde også arbeidet i organisasjonsutvalget som hovedtema. Leder av utvalget, Erik Warberg, presenterte ulike tema som hadde vært oppe i utvalget og inviterte deretter deltagerne til å jobbe videre med problemstillingene i grupper. Medlemmer i organisasjonsutvalget var til stede under gruppearbeidet og noterte tilbakemeldinger, innspill og forslag. Tema for gruppearbeidene var: Landsmøte o periode o sammensetning/delegater o valgkomité o tidspunkt for landsmøte o Hvilke tema skal tas opp? Organisering o hovedstyret o presidentskap o seksjoner/foreninger o samarbeid med de politiske nivåene o samarbeid med sekretariatet Hvilke politiske tema skal JF ha på dagsordenen? o hvor smalt eller bredt bør vi favne? o bør vi prioritere egne saker eller ta saker som dukker opp i media? o hvordan bør uenighet håndteres? 9

10 Utvikling av politikk o hvordan kan det legges til rette for politisk engasjement? o hvordan skal de ulike nivåene jobbe med politikkutvikling? o Fagutvalg Øvrige forslag o hvis du var president i Juristforbundet hva ville du fokusert på og eventuelt endret? Utvalget har i etterkant av topptillitsvalgtkonferansen gått grundig gjennom alle de politiske nivåene i forbundet og diskutert mulig forbedrings- og utviklingspunkter. Målet med organisasjonsutvalgets arbeid er å kartlegge, vurdere og foreslå eventuelle endringer i organisasjonen slik at Juristforbundet blir en enda mer slagkraftig organisasjon som jobber for medlemmenes beste. 3. Styringsgruppen 3.1 Styringsgruppens sammensetning Curt A Lier, leder frem til han overtok som leder av organisasjonsutvalget Lucie Christensen Berge, styremedlem i hovedstyret for JF-Privat Sverre Bromander, styremedlem i hovedstyret for JF-Stat Frank Grønås, styremedlem i hovedstyret for JF-Kommune Ingjerd Thune, styremedlem i hovedstyret for JF-Dommerforeningen Daniella Rivera, styremedlem i hovedstyret for JF-Student. Daniella trådte ut av hovedstyret i januar 2016 og ble erstattet av Mathilde Nerland Lie som også gikk inn i styringsgruppen. Susanne Eliassen, styremedlem i hovedstyret, overtok som leder av styringsgruppen fra medio november Styringsgruppens arbeid Styringsgruppen har hatt ca. fem møter i perioden for utvalgets arbeid. Styringsgruppen har blitt holdt fortløpende orientert om arbeidet i utvalget, både i regi av styringsgruppen, men også i regi av hovedstyret hvor orientering fra organisasjonsutvalgets leder har vært fast post på dagsordenen. Styringsgruppen har ikke påpekt svakheter eller hatt innsigelser til måten utvalget har arbeidet på eller til de temaene man har valgt å fokusere på. Styringsgruppen sendte innspill på utkast til rapport datert

11 4. Roller og oppgaver Organisasjonsutvalg styringsgruppe politiske organer I forbindelsen med avslutningen av arbeidet med rapporten, har det blitt tydelig at Styringsgruppen har hatt en oppfatning av hvilken anledning de har til å påvirke rapportens materielle innhold, som ikke deles av Organisasjonsutvalget. Organisasjonsutvalget mener derfor det er behov for å tydeliggjøre hvordan utvalget ser på denne problemstillingen, og hva de har lagt til grunn under utarbeidelsen av rapporten. Organisasjonsutvalget er nedsatt av representantskapet, og anser derfor at det svarer direkte for det som oppdragsgiver. Styringsgruppens rolle, slik utvalget ser det, er å påse at Organisasjonsutvalget leverer en rapport som er tråd med bestilling og mandatet gitt av representantskapet, innenfor angitt tidsfrist. Innspill fra styringsgruppen av materiell karakter, er henvist til vedtatt organisatorisk behandling, mens prosessuelle forslag og innspill er behandlet og hensyntatt. Hovedstyret har blitt fortløpende orientert og vil få tilsendt rapporten så snart den er ferdig. Styret har ikke blitt invitert til å komme med innspill til utvalget, verken av materiell eller prosessuell art. Seksjonsstyrene i Stat, Privat og Kommune har diskutert hovedelementene i rapporten i et felles møte 2. juni. Organisasjonsutvalget har ikke innhentet synspunkter fra dette møtet. 5. Sluttrapport videre behandling og prosess Sluttrapporten gir innledningsvis et bilde av Juristforbundet med særlig fokus på de politiske nivåene slik de er innrettet og organisert i dag. Rapporten tar deretter for seg de ulike nivåene enkeltvis slik organisasjonsutvalget har behandlet dem. Hvert tema er fremstilt på følgende måte: 1) Tema 2) Kort om dagens innretning/ordning 3) Problemstillinger 4) Organisasjonsutvalgets vurderinger 5) Organisasjonsutvalgets forslag Representantskapet er formell oppdragsgiver for utvalget, og rapporten vil bli overlevert og presentert på representantskapet. Innholdet skal i sin helhet behandles av representantskapet. Hovedstyret vil få den endelige rapporten så snart den er ferdig slik at styret kan gå gjennom utvalgets forslag og vurdere hvorvidt de skal anbefale eventuelle forslag fra organisasjonsutvalget overfor representantskapet. 11

12 Hovedstyret har besluttet at rapporten skal sendes seksjonene for uttalelse. Hovedstyret henstiller seksjonene om å gjennomføre en grundig organisatorisk behandling. Rapporten vil også bli lagt på Juristforbundets nettsider slik at den gjøres kjent for alle medlemmer. Synspunkter og innspill skal sendes seksjonene som videreformidler synspunktene til hovedstyret. Medlemmer som ikke er underlagt en seksjon, kan melde inn sine synspunkter direkte til hovedstyret. Hovedstyret besluttet i styremøte 12. mai 2016 at det vil bli kalt inn til ekstraordinært representantskapsmøte i slutten av september. 6. Kort om Juristforbundet oppbygging, medlemstall og kontingent 6.1 Gjeldende organisasjonsmodell Representantskapet Hovedstyret Sekretariatet Juristforbundet- Stat Juristforbundet- Privat Juristforbundet- Student Juristforbundet- Kommune Juristforbundet- Dommerforeningen 44 medlemsforeninger 4 medlemsforeninger 14 medlemsforeninger 6.2 Medlemstall pr : Juristforbundet-Stat 7016 Juristforbundet-Privat 5936 Juristforbundet-Student 4685 Juristforbundet-Kommune 1351 Juristforbundet-Dommerforeningen 545 Juristforbundet-Utland 38 Juristforbundet-Hjemmeværende/militær 487 Juristforbundet-pensjonister

13 6.3 Kontingent Kontingentsatser gjeldende fra 1. januar 2016 I henhold til vedtak i representantskapet i Norges Juristforbund 19. november Ordinære medlemmer kr Advokater kr Advokatfullmektiger kr Redusert stilling inntil 50 % kr Sykepenger kr Rettshjelpere - første år kr 570 Hjemmeværende kr 570 Arbeidsavklaringspenger kr 570 Arbeidssøkende Ulønnet permisjon Militæret Permittert kr 0 Juridiske studenter som studerer rettsvitenskap ved universitet eller høyskole (må ha studiet som hovedbeskjeftigelse) kr 0 Juridiske studenter som ikke har studiet som hovedbeskjeftigelse kr To første kalenderhalvår etter avlagt master i rettsvitenskap kr per år, deretter ordinær kontingent kr per år Påbygg studier og etterutdanning (studerer videre) kr 570 Pensjonister og uføre (kun pensjon) kr 570 Pensjonister og uføre (jobber uansett) kr Bor/jobber i utlandet lønnes fra og skatter til utlandet kr Bor/jobber i utlandet lønnes fra og skatter til Norge kr Gjennomgang av den politiske organiseringen i Juristforbundet Tema gjeldende innretning - problemstillinger vurderinger forslag Innledning Mandatet legger implisitt til grunn at Juristforbundets politiske ambisjon skal økes. Det er også et uttrykt ønske om å legge til rette for et bredere engasjement i medlemsmassen slik at politiske standpunkt forankres bedre. Utvalget anser dette for å være viktige premisser for forståelsen av mandatet og oppgaven utvalget skal svare på. Under utvalgets arbeid ble det gjennomført separate samtaler mellom Juristforbundets president Curt A Lier og dommerforeningen v/håvard Holm, om Dommerforeningens fremtidige tilknytning til JF. På bakgrunn av samtalene, har det i utvalgets arbeid vært lagt til grunn at det mest sannsynlig vil finne sted en avklaring vedrørende Dommerforeningen, som vil kunne innpasses i de forslag utvalget for øvrig fremmer. For det tilfellet at det ikke oppnås enighet om en tilknytningsform hvor Dommerforeningen får full politisk og organisatorisk uavhengighet fra JF, har Dommerforeningens representant i utvalget gitt særmerknader på enkelte punkter nedenfor. 13

14 7.1 Juristforbundets øverste organ Representantskapsmøte/Landsmøte Gjeldende organisering, sammensetning og funksjon Representantskapet er forbundets øverste organ. Dagens representantskapsmøte består av 29 delegater, jf Juristforbundets vedtekter 3-1-1: Følgende møter på representantskapsmøtet med tale-, forslags- og stemmerett: 2 medlemmer fra hvert seksjonsstyre 19 øvrige representanter som fordeles proporsjonalt mellom seksjonene med unntak av Juristforbundet-Student. Antall yrkesaktive medlemmer per 1. september foregående år danner utgangspunkt for beregningen Seksjonene velger selv sine representanter. Representantskapet er beslutningsdyktige når minst tre seksjoner og minst 13 stemmeberettigede representanter er til stede. Representantene har stemmeplikt og hver representant har kun én stemme. Alle beslutninger fattes med simpelt flertall blant de fremmøtte representantene. Representantskapsmøte holdes hvert annet år i tidsrommet 1. oktober -30. november. Representantskapet skal behandle: valg av møteleder valg av to representanter til å underskrive protokollen hovedstyrets beretning for inneværende representantskapsperioden revidert og fastsatt regnskap for de to foregående årene med årsberetning etter regnskapslovens bestemmelser samt rapport fra desisjonskomiteen foreløpig økonomirapport for inneværende år prinsipprogram for Norges Juristforbund rammebudsjett for kommende representantskapsperiode fastsettelse av kontingent for kommende representantskapsperiode valg av president i forbundet i år der presidenten er på valg, jf valg av visepresident i forbundet valg av to medlemmer til hovedstyret valg av ett felles varamedlem for presidenten, visepresidenten og de to valgte medlemmene til hovedstyret orientering om hvem de enkelte seksjonene har utpekt som medlem og varamedlemmer til hovedstyret valg av leder og to medlemmer til desisjonskomiteen valg av leder og to medlemmer til valgkomiteen valg av revisor eventuelle valg av medarbeidere i sekretariatet som har permisjon fra sin stilling i staten for å arbeide i den organisasjonen de er medlem av 14

15 de forslag som for øvrig er satt opp på dagsordenen av hovedstyret eller korrekt meldt inn for behandling Representantskapsmøtet kan bare behandle saker som er oppført på dagsordenen Problemstillinger Er representantskapets oppgaver og rolle hensiktsmessig ut fra et mål om mer demokrati og deltakelse? Hva er hensiktsmessig størrelse og sammensetning av representantskapsmøtet? Hvordan skape identitet og engasjement? Organisasjonsutvalgets vurderinger Representasjon (antall, utvelgelse, autonomi, fullmakt) Det er ønskelig med økt engasjement og bredere representasjon fra medlemmene. Dagens representantskap er lite synlig og representativt for de rundt medlemmene som er i forbundet i dag. Dagens modell innbyr heller ikke til politiske diskusjoner som er ønskelig. Den enkleste måten å håndtere dette på vil, slik organisasjonsutvalget ser det, være å gange dagens antall delegater med fem. Med utgangspunkt i dagens 29 delegater vil dette gi et landsmøte med 145 medlemmer. Dette vil opprettholde den samme fordelingen relativt sett, og vil ikke forrykke maktbalansen selv om antall delegater øker. Utvalget ønsker å videreføre dagens ordning med at det ikke gis anledning til å stille med fullmakt. For å sikre best mulig oppslutning og deltagelse, mener utvalget at det bør åpnes for at seksjonene har anledning til å sette inn vararepresentanter ved forfall. Navn på vararepresentantene kan meldes inn helt frem til tidspunkt for møtestart. Navn på ordinære delegater meldes inn iht ordinære frister. Utvalget mener det er viktig for å øke engasjementet og bidra til større grad av demokrati i organisasjonen at delegatene ikke stiller med bundet mandat. Med dette menes at delegatene skal stå fritt til å avgi stemme uten å være bundet av eventuelle synspunkter på saken fra foreningen eller seksjonen de kommer fra. Ulempen med en slik ordning kan være at utfallet av sakene kan bli mindre forutsigbart, men det vil på den annen side skape mer engasjement. Utvalget legger til grunn at en slik innretning på representantskapsmøte/landsmøte vil medføre at seksjoner og foreninger i langt større grad enn i dag, vil legge til rette for et grundig forarbeid og reelle og gode diskusjoner i forkant av landsmøtet. Dette vil også bidra til gode debatter på selve landsmøtet. 15

16 Det kan og bør legges til rette for å utmeisle politikk mellom landsmøtene både i seksjonene og foreningene. Det bør gis anledning til å invitere gjester og presse til å være til stede under landsmøtet. Rene observatører anses det ikke å være behov for eller ønske om. Dersom Dommerforeningens medlemmer i fremtiden ikke vil være direkte/individuelle medlemmer av JF, men fortsatt være tilknyttet JF gjennom særskilt avtale, bør et antall av disse medlemmer gis anledning til å møte som observatører på landsmøtet Funksjonstid - intervaller Valg av intervaller/hyppighet på landsmøtene vil, slik organisasjonsutvalget ser det, først og fremst ha betydning for hovedstyrets funksjonstid, med mulige konsekvenser også for styrene i seksjonene og foreningene, og for hvilken arena for utforming av politikk det er ønskelig å legge til rette for på landsmøtene. Hyppige landsmøter vil gjøre det mulig å fange opp aktuelle saker og utvikle mer politikk fortløpende, noe som innebærer høyere aktualitet. En slik innretning vil imidlertid være krevende, både økonomisk og tidsmessig. Årlige landsmøter vil også kunne medføre hyppig utskifting av styremedlemmer. Landsmøter hvert 2., 3. eller 4. år gir større grad av stabilitet og kontinuitet. Det vil være ressursbesparende og oppfordrer til langsiktig tenking. Det vil også gi styrende organer muligheten til å se resultatene av egen politikk. Det er også grunn til å tro at jo lenger intervaller det er mellom landsmøtene, desto større sannsynlighet er det for at landsmøtene fatter vedtak på et strategisk og overordnet nivå, slik det er meningen at de skal. Landsmøtet er ikke ment å skulle detaljregulere den politiske driften i forbundet. Det er hovedstyret som har det overordnede ansvaret for å drive frem og utøve politikk mellom landsmøtene. Det er viktig at man finner en god balanse på dette punktet. Eventuell bekymring for at lange intervaller mellom landsmøtene vil gjøre det vanskelig for medlemmene å bidra aktivt på det politiske området, vil kunne bøtes på ved at topptillitsvalgtkonferanser i større grad benyttes som politisk diskusjonsarena. Topptillitsvalgtkonferansene kan legges inn som årlige arrangementer. Når det gjelder rekruttering, antas det å være lettere å påta seg et styreverv for en periode på to år med mulighet til utvidelse ytterligere to år, enn hvis perioden er 3 pluss 3, eventuelt Tre år eller mer kan oppfattes som lenge og kan gjøre det vanskeligere for folk å si ja til et styreverv. Dersom det besluttes to-årige perioder, bør det vurderes å innføre mulighet for å sitte i tre perioder slik at det blir Det må undersøkes og klargjøres nærmere hvilke konsekvenser dette vil få for øvrige styrer/nivåer i JF dersom perioden endres. Det må blant annet fastsettes et tidspunkt for når 16

17 seksjoner og foreninger skal ha avholdt sine årsmøter og valg, slik at dette blir kompatibelt og praktisk håndterbart for alle parter. Ressursmessig sett, men også med tanke på attraktivitet, vil det være gunstig å legge landsmøtet samtidig med kongressen Sted og tid For å legge til rette for brede og grundige debatter hvor medlemmene/delegatene utvikler politikk, må det vurderes om landsmøtet bør holdes over flere dager. Det må også tas stilling til hvorvidt det er ønskelig og mulig å legge et slikt møte til helger. Det antas å være ulikt syn i medlemsmassen på spørsmålet om å legge landsmøtet til en helg, men særlig mange fra privat sektor vil trolig se det som en forutsetning for deltagelse at et slikt arrangement ikke legges til en ukedag. For å sikre bred deltagelse kan det derfor være riktig å legge deler av landsmøtet til helger. Organisasjonsutvalget velger ikke å ha noen mening om valg av sted for landsmøte Saker til landsmøtet forslagsrett De ordinære sakene skal behandles på vanlig måte, men det er ønskelig at landsmøtet skal utforme politikk. Organisasjonsutvalget har diskutert ulike problemstillinger, herunder hvem som skal kunne foreslå saker til landsmøtet, hvordan forslag til saker skal behandles og hvordan de eventuelt skal forberedes og fremmes overfor representantskapet. Utvalget anser det som svært ønskelig og viktig at nivåene under landsmøtet er aktive. Medlemmene bør derfor ha mulighet til å fremme saker, men slik at alle saker skal sendes via seksjonen. Dersom medlemmet hører til en forening i drift, bør forslaget først sendes via foreningen. Foreningen og/eller seksjonen avgjør om forslaget/forslagene skal fremmes overfor hovedstyret. Organisasjonsutvalget vil anbefale at innkomne forslag behandles på foreningenes/seksjonenes årsmøte. Et forslag som vedtas fremmet, kan legges frem med eller uten en anbefaling fra seksjonen. En slik innretning vil slik organisasjonsutvalget ser det, bidra til større engasjement, mer involvering og ansvarliggjøring av foreningene og seksjonene i Juristforbundet. Medlemmer som ikke hører under en seksjon eller forening, kan sende forslag direkte til hovedstyret. Hovedstyret behandler innkomne forslag som er innsendt fra seksjonene og skal legge disse frem for representantskapsmøtet/landsmøtet, med eller uten anbefaling. Saker som er sendt til hovedstyret fra medlemmer som ikke er medlem av en seksjon, kan hovedstyret vedta å fremme for representantskapet/landsmøtet, med eller uten anbefaling. 17

18 Nærmere om forberedelser og gjennomføring av landsmøtet Et vellykket landsmøte krever grundig forarbeid, og det må legges til rette for gode prosesser for å sikre en god agenda og godt forberedte saker. Lovutvalg eller andre typer utvalg kan eksempelvis forberede saker til landsmøtet. Det er imidlertid viktig å holde fast ved at landsmøtet er det øverste organet i forbundet. En ny måte å jobbe med politiske saker på skal ikke rokke ved dette. Med gode og grundige forberedelser, vil landsmøtet kunne bli en politisk arena hvor medlemmene aktivt kan bidra til å skape politikk. Det er et mål at de politiske diskusjonene skal munne ut i vedtak og politiske resolusjoner. Organisasjonsutvalget er imidlertid innforstått med at det vil kunne ta noe tid før landsmøtet får «satt seg» i organisasjonen. Landsmøtet må være inspirerende og interessant. Den organisasjonsendringen som organisasjonsutvalget legger grunnlaget for, vil innebære store muligheter for at forbundet vil kunne spille en adskillig større rolle i det samfunnspolitiske bildet. For å realisere ambisjonen i den organisatoriske strukturs som organisasjonsutvalget foreslår, må store deler av forbundet måtte arbeide ganske annerledes enn i dag. Ikke minst vil seksjonsstyrene oppleve at det vil settes større krav til deres evne og innsats for å utvikle og forankre politikk, både i eget og underliggende ledd. Styrene vil, iallfall i utviklingsfasen, måtte arbeide mer målrettet med å utvikle egen organisasjon for å kunne ta den mer «politiserte» rollen som drivkraft for politikkutvikler på eget område. Det vil føre til at årsmøtene i større grad enn i dag vil måtte utvikles mot seksjonsvise politikkverksteder. For å få dette til må årsmøtene forberedes på en annen måte enn i dag. Før hvert årsmøte må hver seksjons foreninger inviteres/utfordres til politikkutviklingen innen hver enhet. Dette vil antagelig medføre behov for langt hyppigere kontakt mellom seksjon og underliggende ledd. Mulige arenaer for dialog kan eksempelvis være topplederforum, digitale møteplasser mm. Det kan også nødvendiggjøre endringer i seksjonenes organisering, eksempelvis i form av eget «politikkutvalg». Et slikt utvalg vil eventuelt kunne dra rundt til aktuelle foreninger for å fange opp «bevegelser» i foreningene, eller det kan benyttes digitale kommunikasjonskanaler. Det bør vurderes om dagsordenen skal sendes ut tidligere enn det som er regelen i vedtektene pr i dag Organisasjonsutvalgets forslag Organisasjonsutvalget foreslår å innføre landsmøte med 145 delegater. Landsmøte avholdes hvert tredje år. Funksjonstiden anbefales satt til år, dvs. maksimum 9 år. Det bør være samme funksjonstid for alle politiske posisjoner/verv. 18

19 Det bør vurderes om maksimum funksjonstid skal inntas i vedtektene, eller kun fremgå av instruks for valgkomitéen. Se nærmere om dette under punkt 8. Landsmøtet skal være representativt sammensatt, og delegatene skal ikke stille med bundet mandat. Det innføres prosessregler for saker som skal legges frem på representantskapsmøte/landsmøte. Landsmøtet bør strekke seg over tre dager, og det anbefales å ta i bruk helger. Landsmøtet legges i forbindelse med kongressen. 7.2 Hovedstyret Gjeldende organisering, sammensetning og funksjon Hovedstyret består av 9 medlemmer. Forbundets president, visepresident og to øvrige styremedlemmer samt ett varamedlem velges av representantskapet. Presidenten, visepresidenten og de direkte valgte styre- og varamedlemmene kan i styreperioden ikke samtidig være medlem av et seksjonsstyre. Hovedstyret har gitt varamedlemmet utvidet rett til å møte med tale og forslagsrett. Forbundets president velges for en første periode på fire år, dvs. to representantskapsperioder. Hvis samme person gjenvelges, blir neste periode på to år. En og samme person kan maksimalt velges som president for åtte år til sammen. Visepresidenten er presidentens stedfortreder. Hvis presidenten trekker seg fra sitt verv, eller av andre grunner ikke er i stand til å ivareta vervet, skal visepresidenten fungere som forbundets leder til ny president er valgt på ekstraordinært eller ordinært representantskapsmøte. Hver av de fem seksjonene utpeker ett styremedlem, som skal være seksjonslederen eller et annet medlem av seksjonsstyret. Styremedlemmet skal ha to personlige varamedlemmer, som også må være medlem av seksjonsstyret. Styremedlemmene og visepresidenten fungerer i representantskapsperioden som er to år. Styremedlemmer utnevnt av seksjonene gis mulighet til å fratre hvis de går ut av seksjonsstyret i perioden. Varamedlemmene trer inn i hovedstyret som ordinære styremedlemmer ved permanent forfall etter fastsatt rekkefølge. Dersom en seksjon ikke er representert i hovedstyret fordi både styremedlemmet og varamedlemmene som var utnevnt av seksjonen, har fratrådt, kan seksjonsstyret utnevne en observatør som møter fast i hovedstyret frem til neste representantskapsmøte. Representanten har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. De ansatte i sekretariatet kan velge en representant som møter fast i hovedstyret. Representanten har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Valgperioden er den samme 19

20 som for styremedlemmene. Ved varig forfall gis de ansatte mulighet til å foreta suppleringsvalg. Hovedstyret er beslutningsdyktige når minst fem medlemmer er til stede. Styremedlemmene har stemmeplikt. Hovedstyret har det overordnede ansvaret for forbundets virksomhet mellom representantskapsmøtene. Hovedstyret innkaller til representantskapsmøter og deltar på disse med forslags- og talerett. Hovedstyret skal holde seg orientert om forbundets økonomiske stilling og plikter å påse at virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll og i overensstemmelse med formålsparagrafen for Norges Juristforbund. Hovedstyret ansetter generalsekretæren. Hovedstyret godkjenner vedtekter for seksjonene og underlagte medlemsforeninger. Hovedstyret godkjenner opprettelse og eventuelt nedleggelse av medlemsforeninger. Hovedstyret utarbeider forslag til prinsipprogram. Det skal markere medlemmene utad på grunnlag av det vedtatte prinsipprogrammet og følge opp øvrige vedtak gjort av representantskapet. Hovedstyret har ansvaret for Norges Juristforbunds overordnede lønnsog interessepolitiske arbeid og for samarbeidet med andre organisasjoner Problemstillinger Hovedstyret er forbundets styrende/øverste organ mellom representantskapsmøtene. Organisasjonsutvalget anser det som viktig at hovedstyret har en sterk og samlende posisjon i forbundet. Er hovedstyret riktig sammensatt for å sikre en slik posisjon? Bør alle styremedlemmene velges direkte av representantskapet for å sikre helhetlig styring? Er hensynet til representativitet, balanse offentlig og privat, geografi, kjønn mm. tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens ordning? Organisasjonsutvalgets vurderinger Hovedstyret er det øverste organet i Juristforbundet mellom representantskapsmøtene/landsmøtene og det er derfor naturlig at alle valg til hovedstyret gjøres av og på representantskapsmøtet/landsmøtet. Det at seksjonene selv velger hvem som skal være deres representanter, strider mot dette prinsippet. Det er imidlertid en kjensgjerning at seksjonenes representasjon i hovedstyret bidrar til nærhet mellom de to nivåene hvilket er viktig med tanke på informasjonsutveksling og ikke minst som grunnlag for beslutninger som alle kan stille seg bak. 20

21 På den annen side kan det imidlertid være fare for at seksjonsinteressene blir så vidt sterke at hovedstyrets evne til helhetlig og overordnet tenking reduseres. Jo flere av styrets medlemmer som er valgt av og representerer de enkelte seksjonene, jo større fare vil det være for at slike effekter kan oppstå. Dersom antallet seksjoner reduseres, for eksempel til to seksjoner (offentlig og privat), vil denne bekymringen ikke gjøre seg gjeldende i samme grad. Såkalte frie representanter vil i større grad gjøre det mulig for valgkomiteen å sette sammen et kompetent og bredt sammensatt styre, men det vil på den annen side kunne vanskeliggjøre forankring av saker i medlemsmassen. Organisasjonsutvalget har diskutert alternative løsninger til dagens modell. Forslagene ivaretar i ulik grad de ulike behovene. Organisasjonsutvalget legger til grunn at hovedstyret ideelt sett bør bestå av syv styremedlemmer og at det bør velges tre vararepresentanter. Styret er vedtaksdyktig når minst fem styremedlemmer er til stede. a) Alle styremedlemmene velges av og på representantskapsmøtet/landsmøtet, men seksjonene er sikret representasjon. Hver seksjon peker ut to kandidater hver, fortrinnsvis en av hvert kjønn. Valgkomitéen pålegges å innstille en av disse til styreplass. Dette vil legge til rette for å påse at det er balanse i sammensetningen med tanke på kjønn, geografi, kompetanse, erfaring osv., samtidig som seksjonene er sikret representasjon. Ulempen med en slik ordning, er at seksjonene ikke selv fullt ut kan velge eller være sikre på hvem som får plassen i hovedstyret. b) Alle styremedlemmene velges av og på representantskapsmøtet/landsmøtet, og seksjonene gis observatør status. Det er naturlig at seksjonene peker ut «egen» observatør i en slik modell. Observatørene gis forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Dette vil sikre tilstrekkelig forankring i seksjonene, men ulempen er at det blir mange rundt styrebordet. Dersom leder av seksjonen velges til hovedstyret, skal denne representere helheten, ikke særinteressen for seksjonen. Det blir observatørens ansvar å ivareta seksjonens interesser. Det bør, dersom en slik løsning velges, påpekes i retningslinjene for valgkomitéen at det er viktig med en bred og allsidig sammensetning i hovedstyret. Elementer som geografi, representasjon fra alle sektorer, kjønn mm bør ivaretas. c) Utvidet styre 21

22 Til tross for at organisasjonsutvalget mener at det av hensyn til effektiv styrebehandling, ikke bør være et for stort antall styremedlemmer med fulle rettigheter, ser utvalget likevel at det kan være hensyn som tilsier at seksjonenes representasjon i hovedstyret opprettholdes slik det er i dag, dvs. med tale-, forslags-, og stemmerett. For å oppnå en bedre balanse i hovedstyret, kan det derfor likevel være fornuftig å utvide styret med flere direktevalgte styremedlemmer. Organisasjonsutvalget har vurdert en modell hvor hovedstyret består av et presidentskap på tre personer, fire direktevalgte styremedlemmer, med et møtende varamedlem for disse, i tillegg til seksjonslederne. I tillegg kommer ansattes representant. En slik modell vil gi rom for å sikre god balanse både hva angår kjønn, geografi og mellom direktevalgte og de som velges i underliggende organer Organisasjonsutvalget forslag Organisasjonsutvalget er delt i synet på valg av modell for sammensetning av hovedstyret og velger derfor å avstå fra å anbefale ett av de fremsatte forslag. 7.3 Seksjonene Gjeldende organisering, funksjon og sammensetning Seksjon for statsansatte jurister De statsansatte juristene, med unntak av embetsdommerne, danner tilsammen Juristforbundet-Stat. Seksjonen representerer de statsansatte i felles saker om lønns- og arbeidsvilkår og utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. Statlige ledere beskrevet i kan unntas fra deler av denne aktiviteten. Styret velges på årsmøtet for Juristforbundet-Stat som avholdes hvert annet år senest én måned før representantskapsmøtet i Norges Juristforbund. Medlemsforeningene er representert på årsmøtet iht. seksjonens vedtekter. Årsmøtet skal behandle styrets forslag til handlingsplan for drift av seksjonen. Juristforbundet Stat består av grupper av medlemmer i statlige etater og virksomheter. Grupper med 30 eller flere medlemmer betegnes som medlemsforening. Grupper med fra fem til 29 medlemmer betegnes som kontaktsteder. Lokale grupper på færre enn fem medlemmer betegnes som arbeidssteder. Medlemstallet pr. 1. september hvert år legges til grunn. Innen rammen av Juristforbundets vedtekter 1-2 skal seksjonen ivareta medlemmenes interesser når det gjelder: - lønns-, pensjons- og arbeidsforhold - kompetanseutvikling - profesjonsetiske spørsmål - andre saker som angår medlemmenes interesser Juristforbundet Stat ledes av et styre som består av syv medlemmer og to varamedlemmer. 22

23 Styremedlemmene, inklusive styrets leder, velges på årsmøtet for en periode på to år. Styret utpeker selv sin nestleder. Lederen, eventuelt nestlederen, møter fast i Juristforbundets hovedstyre, jf. Juristforbundets vedtekter Styret utarbeider forslag til handlingsplan for toårsperioden, behandler budsjettsøknader, innstiller og søker hovedstyret om budsjettmidler samlet for seksjonen. Styret fordeler tildelte midler til egen drift, kontaktsteder og foreninger og har i henhold til økonomiinstruks, anledning til revisjon og omdisponering av midlene i budsjettåret. Styret innkaller til rådgivende tariffkonferanse og godkjenner medlemmer til forhandlingsutvalg/samarbeidsorganer i Akademikerne Stat. Seksjon for kommunalt ansatte jurister De kommunalt og fylkeskommunalt ansatte juristene danner til sammen Juristforbundet- Kommune. Seksjonen representerer de kommunalt og fylkeskommunalt ansatte i felles saker om lønns- og arbeidsvilkår og utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. Styret velges på årsmøtet for Juristforbundet-Kommune som avholdes hvert annet år senest én måned før representantskapsmøtet i Norges Juristforbund. Medlemsforeningene er representert på årsmøtet iht. seksjonens vedtekter. Årsmøtet skal behandle styrets forslag til handlingsplan for drift av seksjonen. Juristforbundet Kommune består av grupper av medlemmer. Det kan etableres grupper i kommuner, fylkes-kommuner, interkommunale foretak eller øvrige kommunale foretak. Det er anledning til å etablere regionale kommunale grupper som dekker et større område. Grupper med 15 medlemmer eller flere betegnes som medlemsgruppe/medlemsforening. Grupper med færre medlemmer betegnes som kontaktsteder. Medlemstallet pr. 1. september hvert år legges til grunn. Innen rammen av Juristforbundets vedtekter 1-2 skal seksjonen ivareta medlemmenes interesser når det gjelder: - lønns-, pensjons- og arbeidsforhold - styrke den juridiske kompetansen i kommunene - profesjonsetiske spørsmål - andre saker som angår medlemmenes interesser Juristforbundet Kommune ledes av et styre som består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Styremedlemmene, inklusive styrets leder, velges på årsmøtet for en periode på to år. Styret utpeker selv sin nestleder. Lederen, eventuelt nestlederen, møter fast i Juristforbundets hovedstyre, jf. Juristforbundets vedtekter Styret utarbeider forslag til handlingsplan for toårsperioden, behandler forslag til budsjett for seksjonen og for medlemsgruppene/medlemsforeningene og godkjenner medlemmer til 23

24 forhandlingsutvalg/samarbeidsorganer i Akademikerne. Styret kan innkalle til rådgivende tariffkonferanse i år hvor det ikke avholdes ordinært årsmøte. Kommunal sektor består av ulike tariffområder, hvor styret for hvert av områdene kan opprette forhandlingsutvalg. Seksjon for jurister i privat sektor Jurister i privat sektor danner til sammen Juristforbundet-Privat. Sentrale medlemsgrupper er jurister, advokater, advokatfullmektiger og rettshjelpere med tilhørighet i privat sektor. Daglig leder, partnere og øvrige stillinger på samme nivå kan, etter eget ønske, søke medlemskap i Norges Juristforbunds forum for ledere og eiere i privat sektor i stedet for den ordinære medlemsforeningen i virksomheten, se Seksjonen representerer de privatansattes interesser i saker om lønns- og arbeidsvilkår og utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. Styret velges på årsmøtet som avholdes hvert annet år senest én måned før representantskapsmøtet i Norges Juristforbund. Deltakelse på årsmøtet skjer iht. seksjonens vedtekter. Årsmøtet skal behandle styrets forslag til handlingsplan for drift av seksjonen. Innen rammen av Juristforbundets vedtekter 1-2 skal seksjonen ivareta medlemmenes interesser når det gjelder: - lønns-, pensjons- og arbeidsforhold - kompetanseutvikling - profesjonsetiske spørsmål - andre saker som angår medlemmenes interesser Juristforbundet Privat ledes av et styre som består av fem medlemmer og tre varamedlemmer. Styremedlemmene, inklusiv styrets leder, velges på årsmøtet for en periode på to år. Styret utpeker selv sin nestleder. Lederen, eventuelt nestlederen, møter fast i Juristforbundets hovedstyre, jf. Juristforbundets vedtekter Styret i Juristforbundet Privat kan organisere sitt arbeid gjennom opprettelse av underutvalg av styrets medlemmer. Styret utarbeider forslag til handlingsplan for toårsperioden, behandler forslag til budsjett for seksjonen og for medlemsforeningene og godkjenner medlemmer til forhandlingsutvalg/samarbeidsorganer i Akademikerne. Styret utnevner medlemmer til aktuelle fag-, bransje- og forhandlingsutvalg. Seksjon for dommere Den norske Dommerforening representerer embetsdommerne i de alminnelige domstoler. Seksjonen utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. 24