Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Sign. Støren, den Erling Lenvik Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 63/09 PS 64/09 PS 65/09 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Plan Egenmestring og trygghet - Etterbruk av omsorgsentra i kommunen: Forslag til ombygging av Singsås Omsorgsenter Omsorgsboliger Svartøymoen. Plangodkjenning, låneopptak, byggestart. 2009/ /706 PS 66/09 Anmodning om bosetting av 25 flyktninger i /2548 Side 3

4 PS 63/09 Referatsaker Side 4

5 Saksframlegg Arkivnr. H30 Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 21/ Formannskapet 64/ Kommunestyret Saksbehandler: Per Ingar Almås Plan Egenmestring og trygghet - Etterbruk av omsorgsentra i kommunen: Forslag til ombygging av Singsås Omsorgsenter Saksdokumenter: 1. Utskrift av K 23/08 av Plan egenmestring og trygghet 2. Utskrift av F 61/08 av Etablering av prosjektgruppe 3. Brev fra Singsås Bygdekvinnelag, Singsås Sanitetsforening, Singsås Pensjonistforening dat Utskrift av møteref. Nr. 4 av i prosjektgruppa for etterbruk. 5. Prinsippskisse for ombygging Singsås Omsorgssenter dat Saksopplysninger Plan for egenmestring og trygghet ble vedtatt i kommunestyret 16.juni 2008 sak K 23/08. Denne la vesentlig føringer for kommunens fremtidige struktur innen pleie og omsorgstjenesten. Hovedtrekkene i tiltaksplanen er at alle institusjonsplassene ( langtidsplasser/pleieplasser) skal lokaliseres ved Midtre Gauldal Sykehjem, kommunens hjemmetjeneste skal styrkes og det skal etableres inntil 24 nye omsorgsboliger med heldøgn pleie-/omsorg på Fredheim, Støren. Omsorgsentra i Soknedal, Budal og Singsås skal gi botilbud i tilrettelagte boliger. I Budal er det spesifikk foreslått ombygging til 3 leiligheter etter nedleggelse av langtidsplassene. I formannskapets møte den 22.sept sak F 61/08 ble det nedsatt en egen prosjektgruppe med mandat å se på etterbruk av ledige areal v/ omsorgssentra etter utfasing av pleieplassene ved overføring til sykehjemmet. Side 5

6 Prosjektgruppen har avholdt 4 møter hvor det er tilrådd flg.: Sanering av 5 trygdeleiligheter på Svartøymoen med sikte på utbygging av inntil 12 omsorgsboliger i et tilbygg til Støren Alderspensjonat ( 1.byggetrinn) Kommunestyret har behandlet denne saken i møte 30.mars 2009 sak 18/09. (Se egen sak om dette prosjektet) Ombygging av ledige areal v/ Singsås Omsorgssenter til inntil 5 nye selvstendige boenheter for utleie. ( Prosjektmøte ) Rådmannen vil av hensyn til ønske om å få realisert tiltaksplanen raskt samt at avklaringer omkring ledige arealer i kommunale bygg er viktig i forhold til kommunens totaløkonomi fremmes nå denne saken om forslag til ombygging av Singsås Omsorgssenter. Singsås Omsorgsenter har nå kun beboere i AP- leiligheter i hovedbygget da personer med de tyngste pleiebehov ble overflyttet til sykehjemmet i jan/febr. d.å.. Singsås Omsorgsenter består av: 1. 6 frittstående trygdeleiligheter Gnr. 230 bnr Betjeningsbolig i 2 etg. m/ 6 leiligheter Gnr.230 bnr Hovedbygget v/ 9 AP-leiligheter og 2 mindre boenheter + areal tidl. benyttet til pleieplasser Grn.230 Bnr.38 I hovedbygget ble det fram til Jan.2009 gitt tilbud om langtids pleieplasser, korttidsplasser, dag / nattopphold. Pr. 1.okt. d.å. gis nå kun botilbud, mattilbud fra eget kjøkken, aktivitestilbud og vaktmestertjeneste. Pr. i dag er det ledig 2 leiligheter og 1 mindre boenhet ( avlastningsrom) i hovedbygget ( alderspensjonatet). Tilbygget m/ 9 leiligheter på ca.55 m2 og 2 avlastningsrom på ca. 20 m2 til tidligere aldersheimbygning ble tatt i bruk i 1992 og har god standard. Heis i bygget betjener alle plan. Gammelbygget fra 1926 / 1955 ble utbedret med etterisolering / vindusskifte i 1992 samt at det senere er montert brannsikringstiltak med sprinkleranlegg. Hele bygget har vannbåren varme. Tre organisasjoner i Singsås har i eget brev i febr. d.å. har pekt på at de ledige arealene burde utnyttes gjennom en ombygging til mindre leiligheter for utleie. Singsås Sanitetsforening har ønske om å legge deler av sin aktivitet ved omsorgssenteret både for å ha en fast base og skape aktivitet. De ønsker at det blir avsatt plass for en mindre møterom for sine styremøter. Prosjektgruppa for etterbruk sluttet seg i møte 21.sept.09 til et adm. forslag for en prinsippskisse ved å bygge om de ledige arealene til inntil 5 mindre selvstendige mindre boenheter. Disse vil gå et boareal fra ca. 32 til 42 m2 inneholdende eget soverom,bad/wc, oppholdsrom m/ enkel kjøkkenløsning og bod. Det lar seg gjøre å få etablert 3 boenheter i 1.etg. og 2 enheter i 2.etg. samt et mindre møterom for Singsås Sanitetsforening. Ombyggingskostnadene er stipulert v/ EKT til 2 mill. kroner. Side 6

7 Etter ombygging vil hovedbygget kunne tilby tilrettelagt bolig for beboere. De 2 mindre avlastningsrommene kan leies ut til for eksempel korttidsleie for personer med behov for en annen trygg bolig enn egen bolig for en periode uten at disse blir definert som institusjonsplass. Vurdering Singsås Omsorgssenter har ved hovedbygget en god bygningsteknisk løsning som vil tilfredsstille universell utforming på alle plan i bygningen. De ledige arealene i 1.etg. utgjør ca. 150 m2 mens 2.etg. har ca.130 m2 og er i dag delvis oppvarmet for å unngå frostskader. Driftskostnadene for hovedbygget er vesentlig redusert etter utflyttingen. Budsjettert driftsutgift for 2009 er ca. kr Energiforbruket etter omleggingen av driften med 9 sammenlignbare måneder viser flg. : Kraft kwh / Kr. Periode 1/1-1/10-08 Periode 1/1-1/10-09 Reduksjon Ordn. kraft kwh kwh kwh Tilf. kraft kwh kwh kwh Kostnad Kr Kr Kr Ved utleie av evt. nye leiligheter vil selve bygningsdriften gå i balanse eller overskudd. Utleie av 5 nye boenheter representerer v/ full utleie gi ca. kr i leieinntekter. Selv om at det forventes å bruke noe mer energi vil regnestykket med kapitalkostnader likevel kunne gå i balanse / eller gi positivt resultat ved normal drift. Et lån til ombygging på 2 mill. kroner vil etter kommunens praksis v/ investering utgjøre ca. kr i R/A pr. år det første året ( serielån m/ 40 års løpetid og 5 % rente). Dersom prosjektet oppnår boligtilskudd vil det gi redusert kapitalkostnad. Momskompensasjon vil ytterlige redusere lånebehovet. Energiforbruk kan stipuleres til ca. 150 kwh/m2/år. Dette vil gi for de 5 boenhetene og møterommet et forbruk på ca kwh som må bli kompensert gjennom husleie v/ boenhetene. Finansiering: Ombyggingen kan finansieres gjennom kommunalt låneopptak, boligtilskudd fra Husbanken og momskompensasjon. Det er bevilget 5 mill. kroner i økonomiplanperioden som finansieres med lån. Boligtilskudd til uleieboliger er aktuelt - noe Husbanken signaliserer for å få økt antall utleieboliger og stimulering til ombygging av eksisterende bygningsmasse til fornuftig formål. Rådmannen har registrert en noe mindre utleiefrekvens ved Singsås Omsorgssenter s hovedbygg de siste månedene. Årsaken til mindre etterspørsel etter bolig kan være både mindre behov, svinginger i løpet av året, usikkerhet om fremtidig driftsform etter at langtidsplasser er utfaset og behovet for bemanning er redusert. Av off. statistikk over befolkning fremgår det at pr. 1.jan. d.å. var 208 personer over 67 år bosatt i Singsås hvorav 133 var over 75 år pr. juli d.å.. I og med at det ligger 12 leiligheter ( trygdeboligene / betjeningsboligen) i nærheten av hovedbygget kan det tenkes på sikt at noen av beboere ønsker / tilbys botilbud i hovedbygget. Side 7

8 I planen egenmestring og trygghet fremgår det at det skal være et tilrettelagt botilbud i Singsås. Det vil være mest formålstjenlig at leilighetene / boenhetene i hovedbygget benyttes. Dersom det blir ledige leiligheter i de øvrige boligene kan disse gis en annen anvendelse eller avhendes / selges. Rådmannen støtter prosjektgruppas forslag om en ombygging av ledige areal v/ Singsås Omsorgssenter til mindre boenheter for utleie. Det positive engasjementet fra Singsås Sanitetsforening om økt aktivitet v/ omsorgsenteret og deres behov for eget møterom bør imøtekommes. Økonomiske konsekvenser. Ombygging er beregnet til 2 mill. kroner. Kapitalkostnader, energi, kommunale avgifter, forsikring og generelt vedlikehold må dekkes gjennom husleie slik at prosjektet fremstår som selvfinansierende. Rådmannens innstilling 1. Saken tas opp utenom økonomiplanen da ombyggingen ansees å være et selvfinansierende prosjekt. 2. Ombygging av ledige arealer v/ Singsås Omsorgsenter inntil 5 nye boenheter og et møterom for Singsås Sanitetsforening i tråd m/ prinsippskisse dat godkjennes. 3. Det bevilges 2 mill. kroner til prosjektet. 4. Det søkes Husbanken om boligtilskudd utleieboliger og resten finansieres med låneopptak. 5. Mottak av momskompensasjon brukes til delfinansiering av prosjektet. 6. Husleiesatser fastsettes i forbindelse med årsbudsjettet 2010 eller som egen sak til formannskapet. 7. Byggeregnskap fremlegges når ombyggingen er fullført. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) xx xx xx xx Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Vedtak Side 8

9 Saksframlegg Arkivnr. H46 Saksnr. 2009/706-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 65/ Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Omsorgsboliger Svartøymoen. Plangodkjenning, låneopptak, byggestart. Dokumenter i saken: 1 Pleie og omsorgsplan Egenmestring og trygghet. 2 S Boliger disponert av utvalg for helse-og omsorg - Sanering av Svartøymoen trygdeboliger - Planlegging nytt tilbygg Støren Alderspensjonat. 3 Skisseprosjekt Svartøymoen, byggetrinn 1 og full utbygging. Saksopplysninger I forbindelse med gjennomføring av vedtatt Pleie- og omsorgsplan, Egenmestring og trygghet er det avklart at det er behov for bygging av inntil 24 nye omsorgsboliger, tilrettelagt for heldøgns pleie, på Støren. I denne forbindelse ble det nedsatt en prosjektgruppe med politisk og administrativ deltakelse som har hatt i oppdrag å se på tilrettelgging for nye omsorgsboliger på Støren og etterbruk av tjenestesentrene. Prosjektgruppen har sluttet seg til planene for nye boliger med heldøgnspleie på Svartøymoen og anbefaler realisering av byggetrinn 1 med 12 nye omsorgsboliger. For Singsås tjenestesenter og Budal tjenestesenter anbefaler prosjektgruppen ombygging til boliger. I sak 18/09, , gjorde kommunestyret følgende vedtak: Saksprotokoll i Kommunestyret Formannskapets tilrådning enstemmig vedtatt Side 9

10 Vedtak 1. Trygdeboliger på Svartøymoen 5 leiligheter i Rørosveien 5 A 5 E saneres og tomta ryddes/klargjøres for nybygg. 2. Det utarbeides et forslag til planløsning for et bygg inneholdende inntil 12 omsorgsboenheter på Svartøymoen som et tilbygg til Støren alderspensjonat i 1 etg.. Prosjektet fremlegges for formannskapet for godkjenning, finansiering og gjennomføring i løpet av Kostnader anslag kr til sanering og prosjektutarbeidelse dekkes av bevilgede midler i økonomiplanen utbedring kommunale bygg. Rivingsarbeidene er gjennomført. Det er utarbeidet skisseprosjekt som viser 12 nye boenheter med tilhørende fellesarealer og sammenbygging med alderspensjonatet i byggetrinn 1. Byggetrinn 2 viser plan for senere utvidelse med ytterligere 6 boenheter. Vurdering Prosjektet er utarbeidet i samarbeid med innleid arkitekt. En tverrfaglig administrativ arbeidgruppe har vært involvert i utarbeidelse av kravspesifikasjon, og planløsning. I skisseprosjektet har en lagt vekt på å finne planløsninger som tilrettelegger for heldøgns pleie, tilgjengelighet til fellesarealer og øvrige fasiliteter. Det er videre skissert løsninger for ansatte, vaktrom, garderobe, møterom etc. I første byggetrinn er 10 av de planlagte leilighetene på 40 m2 og 2 på 45 m2. Det er planlagt at det skal bygges inn sikkerhet i bygget, både når det gjelder alarmanlegg for sykevarsling og automatisk brannvarsling, videre planlegges det at bygget skal fullsprinkles mot brann. Oppvarming er planlagt med vannbåren varme ( gulvvarme og/eller radiatorer). Varmetilførsel fra nytt fjernvarmeanlegg eller fra fyrrom i rådhuset. Økonomiske konsekvenser Det forventes at en gjennom søknad til Husbanken vil oppnå minimum 20% tilskudd. Utbyggingskostnaden for byggetrinn 1 er foreløpig anslått til ca 16 mill.kroner. Fratrukket 20% tilskudd vil dette gi en utbyggingskostnad pr. omsorgsbolig på ca kroner. Sikrere tall for utbyggingskostnaden vil en få når andbud er innhentet. Et serielån på 1.1 mill.kroner over 40 år til 4% rente gir en gjennomsnittlig månedlig kapitalutgift på ca kr 4.150,-. Gjennomsnittlig kapitalutgift pr. omsorgsbolig første året for et slikt lån blir ca kr ,-. Kommunale avgifter, vedlikehold, forsikring etc ( ca 1500 kroner/måned), dekkes vanligvis også av husleien. Dersom husleie beregnes etter full kostnadsdekning (selvfinasiering) vil en slik utbygging ikke få økonomiske konsekvenser for kommunen. Det kan kanskje stilles spørsmål ved om kostnaden for sambygging med alderpensjonatet og alle kostnader i fellesrom, rom for ansatte etc skal dekkes ved husleie fra beboerne, dersom det ikke kreves full kostnadsdekning gjennom husleie vil driftutgiftene for kommunen øke tilsvarende. Side 10

11 Rådmannen ønsker fullmakt til låneopptak, utarbeidelse av anbudsdokumenter. Utlysing av anbud og igangsetting av utbyggingsarbeidene. Rådmannens innstilling 1. Foreliggende skisseprosjekt godkjennes. 2. Kostnadsrammen for byggetrinn 1 settes til 16.mill kroner som finansieres ved tilskudd og lån. 3. Rådmannen gis fullmakt til låneopptak, antakelse av anbyder og igangsetting av byggearbeidene for byggetrinn 1. Side 11

12 \ r--1 / / / 1 i $9077 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OMSORGSBOLIGER PA STØREN SITUASJONSPLAN BYGGETRINN , MAL HEGGENHOUGEN ARKITEKTER AS Side 12

13 Side 13

14 Side 14 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OMSORGSBOLIGER PA STØREN SITUASJONSPLAN, FULL UTBYGGING , MAL 1:200 HEGGENHOUGEN ARKITEKTER AS

15 Side 15

16 BYGGETRINN 1 FULL UTBYGGING Side 16

17 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 66/ Kommunestyret Saksbehandler: Solveig Hofstad Anmodning om bosetting av 25 flyktninger i 2010 Dokumenter i saken: 1 I Anmodning om bosetting av flyktninger IMDI - Integreringsog mangfoldsdirektoratet 2 S Anmodning om bosetting av 25 flyktninger i 2010 Saksopplysninger I brev fra IMDI datert 23. september 2009 er Midtre Gauldal kommune forespurt om å bosette 25 nye flyktninger i Kommunen ble anmodet om å bosette 20 flyktninger i 2009, og kommunestyret vedtok at det kan bosettes inntil 10 nye flyktninger i Det ble videre vedtatt at kommunen skulle gå inn i det private boligmarkedet for å se på muligheten for å kjøpe bolig slik at vi kunne ta i mot dem. Det ble bevilget inntil kr. 4 millioner til kjøp og ombygning av boliger. Kommunestyret opprettholdt vedtaket fra 2004 om en målsetting om å ha bosatt inntil 45 personer i kommunen som man mottar integreringstilskudd for. Det er investert i 2 boliger beregnet for flyktninger bosatt i Det er Snurruhagen 6 i tillegg til en bolig på Soknes. Snurruhagen 6 ble ferdigstilt i august, og det ble bosatt 3 personer der i midten av september. Det er 3 boenheter i boligen på Soknes - to 3-roms og en 2 roms leilighet. Det er planlagt bosetting på Soknes så snart huset er ombygd. Nav er avhengige av at boligene ferdigstilles før vi kan si noe om når de resterende 6 kan bosettes. Vi håper det kan bli i løpet av Pr. i dag har ikke kommunen mange nok boenheter til å bosette nye 25 flyktninger. Husbanken yter lån og tilskudd til bygging, kjøp og utbedring av slike boliger. Dette gjøres innenfor Husbankens ordninger for lån og tilskudd til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd gis med inntil 20 % av byggekostnad. Side 17

18 Kommunen mottar integreringstilskudd for en person de første fem år vedkommende er bosatt i en norsk kommune. Midtre Gauldal kommune mottok i 2008 kr. 1.6 mill i integreringstilskudd for 16 personer. I 2009 får vi integreringstilskudd for 16 flyktninger hvorav 4 er bosatt i 2009, 5 er bosatt i 2008, 4 er bosatt i 2006 og 3 er bosatt i Dersom vi klarer å bosette totalt 10 personer i 2009, vil vi få integreringstilskudd for 22 personer i år. Vi vil ikke få integreringstilskudd for de som kom i 2005 neste år. Det utbetales pr. i dag kr ,- for en flyktning i 5 års perioden. Vi får de største utbetalingene i år 1 og år 2. Konsekvensen av å ikke bosette flere flyktninger vil være at tilskuddet reduseres gradvis ned til kr. 0 i Nyankomne flyktninger har plikt til å gå i introduksjonsprogrammet i inntil 2 år med målsetting om at de skal bli klare for ordinær utdanning, jobb og samfunnsliv. Tiltak i programmet vil hovedsaklig være norskopplæring og språkpraksis. Vurdering IMDI har bedt om tilbakemelding på sin anmodning innen , og derfor legges det fram sak utenom økonomiplanen Utfordringen for kommunen er å skaffe egnede boliger til bosetting av flyktninger. De fleste flyktninger som venter på bosetting pr. i dag er enslige. Det betyr at det er små boenheter/ leiligheter som er mest egnet for aktuelle bosettinger. Bofellesskap er en mulig løsning, men vi har erfart at det ikke fungerer godt over tid. Utfordringen er å finne boliger og/eller byggeklare tomter i gangavstand fra skole og butikk. Det er behov for både familieleiligheter og boenheter for 1 2 personer. For å kunne bosette 25 nye flyktninger i 2010 antar en at det er behov for ca 10 nye boenheter, hvorav 2 er store nok for familier. Kostnad for nye boenheter vil avhenge av størrelse og om det bygges nye eller kjøpes boliger. Anslagsvis vil kostnaden ligge på mellom 1 mill. kroner og 1,5 mill. kroner pr enhet. Det påregnes at det gis 20 % tilskudd fra Husbanken og at øvrige utgifter til renter, avdrag, avgifter etc., dekkes ved husleie. På den måten vil ikke etablering av nye boliger gi økonomiske konsekvenser. Rådmannen ber om fullmakt til å iverksette tiltak innenfor en kostnadsramme på 10 mill. kroner. Opprettholdelse og merarbeid for kommunens hjelpeapparat dekkes gjennom integreringstilskuddet. Finansieringen av boliger planlegges gjort innenfor Husbankens ordninger og det betyr at investeringene blir selvfinansierende. Kapitalutgifter (renter og avdrag på lån), forsikringer, kommunale avgifter, vedlikehold etc. dekkes ved husleie. Rådmannen vurderer at det er vanskelig å imøtekomme anmodningen om å bosette 25 flyktninger så lenge vi ikke har flere boenheter for vanskeligstilte enn i dag. Ved kjøp av bolig vil det like vel være mulig å planlegge noe nybosetting. Rådmannen ønsker fullmakt til låneopptak for å kjøpe eller igangsette bygging av nye boliger. Rådmannen kan da gi tilbakemelding til IMDI om at kommunen kan ta i mot nye flyktninger i Side 18

19 2010. Dermed kan en også klare å opprettholde dagens hjelpeapparat, noe som vil komme også andre innvandrergrupper til nytte og sørge for bedre integrering i kommunen. Kompetanse/hjelpeapparat/arbeidsplasser Kommunen har etablert en god kompetanse på området flyktning og integrering, en kompetanse som det er viktig å videreføre for også å kunne yte tilstrekkelig bistand overfor andre innvandrergrupper. Bosetting av flere flyktninger gjør at det faglige miljøet blant medarbeiderne økes som igjen gjør det både spennende og interessant å arbeide på dette området. Nye inntak av flyktninger og innvandere bidrar også til å opprettholde arbeidsplasser som allerede er etablert for å arbeide med denne gruppen. Det er medarbeidere som arbeider tverrfaglig både i det kommunale og det statlige hjelpeapparatet. Det er derfor viktig for kommunen å kunne opprettholde det hjelpeapparatet som kommunen allerede har etablert. Inntak av nye flyktninger i 2010 er med på å bidra til dette. Det kommunale hjelpeapparatet yter også tjenester for andre invandrergrupper. Pr. i dag er det ca 300 arbeidsinnvandrere i Midtre Gauldal, og det er en større andel enn gjennomsnittet i Norge. Kommunen kjører i dag et prosjekt som heter Integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier. Dersom integreringstilskuddet faller bort som følge av for få personer med flyktningestatus, vil ikke kommunen ha økonomi til å opprettholde hjelpeapparatet på dagens nivå. Erfaringsmessig vil ikke bosetting av flyktninger påvirke kommunens øvrige økonomi negativt. Voksenopplæring m.v. Det er viktig for integreringsarbeidet at flyktningene raskt får opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kan klare seg selv så snart som mulig. For å oppnå dette spiller gode introduksjonsprogram en nøkkelrolle. Det blir flere elever i voksenopplæringen som blant annet bidrar til at behovet for voksenopplæring fortsatt vil være tilstede. Behov for arbeidskraft Behovet for arbeidskraft vil øke fremover mot Ved å ta inn flyktninger og innvandrere og å legge forholdene til rette for dem i kommunen i form av bolig, norskopplæring og samfunnskunnskap m.v., kan dette bidra til at flere av dem blir i kommunen og derved til en viss grad kan være med på å fylle behovet for arbeidskraft som vil øke i årene fremover. Økonomiske konsekvenser Prosjektet forutsettes selvfinansiert. Det påregnes at det gis 20 % tilskudd fra Husbanken og at øvrige utgifter til renter, avdrag, avgifter etc., dekkes ved husleie. Rådm/annens innstilling Midtre Gauldal kommune har en målsetting om at det kan bo 45 flyktninger som vi mottar tilskudd for i kommunen. Side 19

20 Midtre Gauldal kommune vil bosette inntil 10 flyktninger i 2010 Det bevilges kr. 10 millioner til kjøp og ombygging/eventuelt nybygg av boliger til vanskeligstilte. Side 20