MØTEINNKALLING Offentlig versjon

Transkript

1 MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: Kommunestyresalen, Kommunehuset Gruppemøter kl:?? Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: 59/12 60/12 61/12 62/12 63/12 64/12 65/12 66/12 67/12 68/12 69/12 70/12 71/12 72/12 73/12 74/12 Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side Unntatt offentlig ofl 23Ofl 23 MEIERIGÅRDEN KRØDEREN - RIVING 10/458 ISTANDSETTING AV OMRÅDET 611 &50 4 DETALJREGULERING FOR NOREHAMMEREN OMRÅDE B 10/278 BEHANDLING AV 2.GANGS ETTERSYN L12 5 OMRÅDEREGULERING SKINNESMOEN 12/113 2.GANGS BEHANDLING L12 17 FRAMTIDIG AVLØPSRENSING FRAMDRIFT ØKONOMIVURDERINGER, ULIKE RENSELØSNINGER, 12/209 SLAMBEHANDLING M41 24 UTBYGGINGSAVTALE 12/327 NOREHAMMEREN OMRÅDE B L12 27 UTBYGGINGSAVTALER NOREFJELL 12/384 PRINSIPPAVKLARING L12 39 KLAGE PÅ VEDTAK AV PLAN NR.65 12/507 NORELIA L12 43 TEKNISK SEKTOR - KJØP AV LEASINGBIL TIL BRUK VANN- OG 12/526 AVLØP /497 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP &14 47 KRØDSHERAD EVERK ÅRSBERETNING 12/472 OG REGNSKAP &14 51 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PER 12/ VALG AV MEDDOMMERE / VALG AV JORDSKIFTEMEDDOMMERUTVALG 12/ VALG AV MØTEFULLMEKTIGUTVALG 12/379 FOR FORLIKSRÅDET REPRESENTANT TIL SAMMENSATT KLAGEORGAN FOR KLINISK VETERINÆRVAKTORDNING I MIDT12/504 BUSKERUD V /528 VALG AV REPRESENTANTER TIL M

2 75/12 12/408 76/12 12/473 77/12 12/519 78/12 12/468 79/12 80/12 12/470 12/474 81/12 12/502 82/12 12/518 83/12 12/523 84/12 12/529 85/12 12/530 86/12 12/531 87/12 12/532 88/12 12/533 89/12 12/534 90/12 12/535 91/12 12/536 92/12 12/537 93/12 12/538 94/12 12/539 95/12 12/540 96/12 97/12 12/541 12/542 98/12 12/543 99/12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/549 HALLINGDAL RENOVASJON IKS ÅRSRAPPORT BUSKERUD NÆRINGSHAGE, ETABLERERVEILEDNING U01 ÅRSMELDING OG REGNSKAP A/S KRYLLINGEN 2011 U03 &14 REGIONSAMARBEIDET I MIDTBUSKERUD - ÅRSMELDING ALKOHOLKONTROLLER OG PRIKKBELASTNING U63 &00 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 252 &00 LÅNEOPPTAK AV STARTLÅNSMIDLER 251 BEMANNING TURISTKONTKONTORET SOMMEREN U64 VURDERING AV MULIGHET FOR SKIANLEGG - NOREFJELL D11 MODUM O-LAG - SØKNAD OM STØTE TIL UTARBEIDING AV O-KART NOREFJELL. 223 SKJENKELØYVE , NOREFJELLSTUA U63 &18 SKJENKELØYVE , NORSK JERNBANEKLUBB U63 &18 SKJENKELØYVE , QUALITY SPA & RESORT U63 &18 SKJENKELØYVE , NOREFJELL GOLFBANE U63 &18 SKJENKELØYVE , KINA NORESUND KRO U63 &18 SKJENKELØYVE , VILLA FRIDHEIM U63 &18 SKJENKELØYVE , VEIKÅKER GÅRDSDRIFT U63 &18 SKJENKELØYVE , NORDRE BJERKERUD GÅRD U63 &18 SKJENKELØYVE , NOREFJELL SKISENTER U63 &18 SKJENKELØYVE , AS KRYLLINGEN U63 &18 SKJENKELØYVE , RINGNES GÅRD-CUELLO A/S U63 &18 SKJENKELØYVE , SANDUMSETER U63 &18 SKJENKELØYVE , BEST WESTERN SOLE HOTELL U63 &18 SKJENKELØYVE , NOREHEIM U63 &18 SALGSLØYVE , KIWINORESUND U62 &18 SKJENKELØYVE , NOREFJELLHYTTA U63 &18 SALGSLØYVE , SPAR NORESUND U62 &18 SALGSLØYVE , COOPKRØDEREN U62 &18 SKJENKELØYVE , ALPINSTUA- KIL ALPINGRUPPE U63 &

3 103/12 104/12 12/476 12/558 ORDFØRER ORIENTERER OM AKTUELLE SAKER EVENTUELT Noresund, Olav Skinnes Ordfører 3

4 MØTEBOK Unntatt offentlig ofl 23 Ofl 23 Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: 611 &50 Arkivsaknr.:10/458 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET 77/10 38/11 79/11 85/11 125/11 64/12 54/12 99/12 59/ MEIERIGÅRDEN KRØDEREN - RIVING - ISTANDSETTING AV OMRÅDET 4

5 MØTEBOK Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:10/278 Saksnr.: 12/11 112/11 87/12 60/12 DETALJREGULERING FOR NOREHAMMEREN OMRÅDE B BEHANDLING AV 2.GANGS ETTERSYN Vedlegg: Samlet oversikt over samtlige merknader og innsigelser til planen, totalt 22 vedlegg Plankart datert Bestemmelser og planbeskrivelse, sist revidert (Alle dokumenter samlet i eget vedlegg) Bakgrunn: Planforslaget for regulering av Norehammeren området B har vært ute til offentlig ettersyn for andre gang i perioden Totalt har det kommet inn 18 skriftlige merknader til kommunen, samt flere merknader av teknisk art uten skriftlig tilbakemelding til kommunen. Av merknadene var det en innsigelse reist av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Denne innsigelsen er løst gjennom dialog. Videre har rådmannen endret planen i tråd med tidligere prinsippdiskusjoner i Fomannskapet i forhold til å åpne for seksjonering av tomter, samt utarbeide mer presise rekkefølgebestemmelser for opparbeidelse av stier- og løyper. Merknader etter 2. offentlig ettersyn 1. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen Innsigelse Fylkesmannen påpeker at kommunen ønsker å legge til rette for at Brennkollen kan brukes som friluftsområde og utsiktspunkt for allmenn bruk. Miljøvernavdelingen kan ikke se at disse interessene er ivaretatt på en tilfredsstillende måte og reiser innsigelse til reguleringsplanen (vedlegg 1). Rådmannens vurdering: Rådmannen mente i utgangspunktet at Brennkollen var godt sikret mot utbygging og nedbygging, siden det var sikret adkomst opp til toppen fra tre kanter, samt at det var en byggegrense som sikret området mot nedbygging. men siden eiendommen. Rådmannen anser videre ikke denne toppen som et veldig viktig turmål, men der er Fylkesmannen av en annen oppfatning. 5

6 Siden selve toppunktet eies av en privat hytteeier synes rådmannen at det er et for strekt virkemiddel å avsette en del av en privat hyttetomt til friområde, og fikk derfor fullmakt av grunneier til å forsøke å finne en minnelig løsning med hytteeier som innebar makeskifte av eiendom. Rådmannen hadde møte med hytteeier, Didrik Arstad 2.3, hvor det kom klart frem at hytteeier ikke så nytteverdien av et makeskifte, og at den historiske verdien av en uforstyrret tomt ble ytterligere forsterket. (vedlegg 2) Rådmannen og Fylkesmannen hadde i fellesskap en befaring i området 27.4, hvor Fylkesmannen varslet at de fortsatt anså Brennkollen som et viktig turmål, og at området ikke burde reguleres til LNF- område. Det ble videre gjort vurderinger rundt byggegrenser rundt Brennkollen, og disse konkluderte med at tomten til Didrik Arstad er meget eksponert, og at byggegrensene derfor burde ytterligere innskrenkes. Rådmannen vurderte Fylkesmannens argumenter på nytt, men anså fortsatt at dennes krav om å omgjøre en privat eiet hyttetomt gjennom 50 år som for sterkt, og anmodet FM om å trekke innsigelsen gjennom brev av 7.5. (vedlegg 3) Fylkesmannen besvarte anmodningen med e-post 16.5, hvor de varslet at de ville vurdere å trekke innsigelsen dersom kommunen igjen vurderte byggehøyden og byggegrenser på de mest eksponerte tomtene på Brennkollen, Damtjernhaugen og øvrige plan. Krødsherad kommune besvarte e-posten i brev av 22.5, og ny gjennomgang av de mest eksponerte tomtene. Dette medførte hovedsakelig en moderat reduksjon av byggehøyder, samt enkelte justeringer av utnyttelsesgrad. (vedlegg 4) Fylkesmannen varslet at innsigelsen med dette kan trekkes i brev av 6.6. (vedlegg 5) Rådmannens forslag: Gjennom avklaringer med nærmeste nabo, Aarstad og Fylkesmannens miljøvernavdeling har det blitt gjennomført en rekke mindre endringer i planen som sikrer at Fylkesmannen kan trekke sin innsigelse: - tomt 168: Ny byggegrense tilknyttet eksisterende bebyggelse, med noen mulighet for utvidelse/ ombygging. Redusert byggehøyde, maks 5 meer tomt 25: byggegrense lagt inn i skråning mot brennkollen, redusert byggehøyde, 5,0 meter tomt 34: redusert byggehøyde, 5,0 meter- tillatelse til å opparbeide underetasje. Tomt 57: redusert byggehøyde, 5,0 meter Tomt 122, redusert byggehøyde 5,0 meter. Redusert utnyttelsesgrad, 220 m2 Tomt 131, redusert byggehøyde 5,0 meter. Redusert utnyttelsesgrad, 220 m2. Tillatelse til å opparbeide underetasje Tomt 84,85,86,D21,87,89,90,115 og 163: redusert byggehøyde 5,5 meter 2. Didrik Aarstad, eier av tomt /28 Merknad

7 Didrik Aarstad ser fram til at området blir tilrettelagt for veiløsninger, vann og avløpsløsninger, øvrig infrastruktur, landskapspleie og ikke minst mulighet for bedre utnyttelse av egne tomter. Han er bekymret hvis Brennkollen skal bli et allment tilgjengelig utsiktspunkt. Han har også en sterk reservasjon mot at kommunen legger betydelig føringer på valg av vinduer og fargevalg på vindskier og vindusgerekter. Han påpeker at han også har den laveste utnyttelsesgraden med maks BYA på 10%. (vedlegg 6) Rådmannens vurdering: Det er gjennomført en betydelig prosess i forhold til arealdispoeneringen på selve Brennkollen, se kommentarer til Fylkesmannens innsigelser. Når det gjelder kommentaren om at Arstads tomt har den laveste utnyttelsesgraden, samt laveste byggehøyde skyldes det at tomten til Aarstad er emget eksponert fra flere retninger. Rådmannen har derfor gjennom denne prosessen ytterligere innskrenket Aarstads mulighet til videre utbygging, samtidig som Aarstads konkrete byggeplaner er blitt ivaretatt. Videre har kommunen valgt å legge betydelige føringer for fargebruk, oppdeling av store vindusflater med mer. Dette fordi dette er elementer som gjør hyttene mer eksponert, og det skal være et mål at hyttene glir inn i naturen, ikke at disse blir monumenter i terrenget. Det legges ikke føringer utover det visuelle, og hvorvidt vinder er koblede, løse eller faste sprosser etc. er ikke en del av bestemmelsene. 3. C&B Arkitekter AB v/arkitekt og siv.ing. Lars-Erik Andersson på vegne av Lillian Möller Tomt /161 Merknad C&B Arkitekter v/lars-erik Andersson gir uttrykk for at endret plan inneholder visse forbedringer i positiv retning. Han påpeker feil i tabell vedr. areal. Han er også uenig i ny tomt C25 av hensyn til landskap og den skogkledde kollen sør for hans tomt. (vedlegg 7). Rådmannens vurdering: Tidligere forslag om ny tomt i skråningen mot Möllers tomt er tatt ut av planen etter 1. gangs behandling. En anser tomt C25 som en naturlig fortetting av området. Tomt 25 ligger lavt i terrenget og vil ikke virke negativt inn på landskap. Rådmannen anbefaler at denne tomta opprettholdes. Rådmannen har gått gjennom bestemmelsene og utnyttelsesgraden på nytt. Dagens tomt er i plankartet vist med en størrelse lik 0,5 daa, riktig størrelse er 0,15 daa. Videre er dagens tomt, samt mulig tilleggsareal totalt 1,2 daa og en utnyttelsesgrad på 15% ansees som forsvarlig på denne tomten. Rådmannen forslag: - Planforslaget opprettholdes når det gjelder ny tomt C25. Rådmannen foreslår maks BYA på 80 % og maks 120 m2 på nåværende tomt. Framtidig mulig tomt 98+98B på 1,2 daa gis utnyttelsegrad på 15 % og maks BYA på 180 m2 fordelt på to bygg. Tabellen er endret i tråd med dette. 7

8 4. Krødsherad Everk KF Krødsherad El-verk stiller krav om 6 m fareområde fra ytterfase på dagens høgspentlinje på 22kV. (vedlegg 8) Rådmannens forslag: Merknaden tas til følge. 5. Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen Merknad Kulturminneregistrering er foretatt i De påpeker at reguleringsbestemmelsenes 7 endres slik at kun hensynet til anleggsarbeider ivaretas. (vedlegg 9) Rådmannens forslag: Bestemmelsen endres i tråd med fylkeskommunens ønsker. 6. Norefjell Hytteeierforening v/advokatfirmaet Bjørge-Skaraas Merknad Fullt utbygget vil planen innbefatte at området øker antallet hytter fra Dette vil kraftig øke belastningen i området og det er ikke ønskelig med en så sterk fortetting. Grøntstrukturen må vurderes, og det påpekes at enkelte tomter grenser til andre tomter og at disse ikke får tilgang til grøntområder. De anbefaler bruk av hensynssoner i planen. Teknisk infrastruktur må dimensjoneres for den økte bruken, og det må sikres at nødvendig infrastruktur er på plass før det gis byggetillatelser. Videre er støy og trafikkbelastning temaer som bør nøyere utredes, samt at det anbefales at det gjøres nye støyanalyser. De påpeker at pnkt. 8.1 må redigeres for å avklare sammenhengen med 8.3 og utbyggingsrekkefølge. (vedlegg 10) Rådmannens vurdering: Dette er en fortettingsplan, hvor det legges opp til en dobling av antall hyttetomter. Rådmannen har mottatt og akseptert et privat planforslag, og hovedtrekkene rundt denne. Fortetting i etablerte hytteområder er krevende, men samtidig en ønsket politikk både nasjonalt, og i krødsherad kommune. Planforslaget er i tråd med kommunedelplanen for Krødsherad. Rådmannen kjenner til bruken av hensynssoner, men ser det ikke som naturlig å bruke dette verktøyet utover hva som allerede er lagt inn i planen. Oppbygging av infrastruktur er sikret gjennom trinnvis utbygging, og parallell utbygging av infrastruktur og fritidsenheter. Dimensjonering sikres gjennom krav om overordnet V/A plan før utbygging. 8

9 Rådmannen har vurdert støyberegningene for Norefjellvegen, og finner disse tilfredsstillende. Det er en del tomter som ikke vil ha direkte tilknytning til grøntområder, og hvor tomtegrensene er lagt mot hverandre. Nærheten- og adkomsten til grøntområdene er derimot gjennomgående god gjennom adkomstveger, og et omfattende turløypenett sikrer at man enkelt kommer ut i naturen. Det er kun en tomt, tomt /47 Nilsen på Damtjernhaugen, som ikke har tilgang til grøntområder gjennom adkomstveg fra sin tomt. Denne tomta har fått innregulert en egen parkeringslomme nord for egen hytte, med inntegnet adkomststi gjennom grunneiers eiendom. Det er eneste hytte innen planområdet hvor vi ikke har klart å prosjekter veg helt frem til egen eiendom. Pnkt 8.1, 8.2 og 8.3 er endret. Hensikten med rekkefølgebestemmelsene er først og fremst å angi at ingen ubebygde tomter kan bebygges før nødvendig infrastruktur er etablert. Utbyggingsrekkefølge er angivelse av utbygging av delområder og infrastruktur. Rådmannens forslag: Pnkt. 8.1, 8.2 og 8.3 foreslås endret. Merknaden tas delvis til følge. Planforslaget for øvrig justeres i tråd med rådmannens kommentarer. 7. Veilaget for Nedre Bomvei. Merknad av De viser til at planområdet har vært et planområdet siden slutten av 1950-årene og ønsker en felles reguleringsplan for hele Norehammeren. De påpeker rekkefølgebestemmelser er viktig og at det ikke er samme regelsett for områdene A og B. (vedlegg 11) Rådmannens vurdering: Forholdet til egen reguleringsplan for Område A Hammeren er for lengst avklart. Rådmannen kan ikke se at to reguleringsplaner i dette området ikke sikrer en god planløsning. Rådmannen er også tilfreds med at det pågår jordskiftesak med sikte på å avklare framtidig veirettigheter og framtidig driftsopplegg for veiene. Merknaden tas til orientering. Planforslaget opprettholdes. Rådmannens forslag: Merknaden tas ikke til følge. 8. Felles brev fra 19 hytteeiere i Damtjernlia v/bjørg Brandt. Merknad og De påpeker at det ikke har vært gjennomført avklaringer mot hytteeiere i Damtjernlia for å avklare forholdet til servituttområdet. De viser til kart av og at servituttområdet ikke er 150 daa i planforslaget og at noe av dette arealet muligens allerede er bebygd uten deres viten. De mener at planforslaget viser en rekke nye tomter som kommer i konflikt med servituttområdet. De påpeker at arbeider ikke kan iverksettes før det foreligger en ny reguleringsplan som respekterer Damtjernlias 150 dekar. Det protesteres videre på at det prosjekteres inn 9

10 infrastruktur i området uten at grensene for Hevder videre at det foreligger føringer for prosjektering av avløp som ikke er gjennomtenkte og at skiløypen/sykkelstien langs setervegen bør sikres utbygget ihht reguleringsplanen, og ikke holde denne utenfor selve planen.(vedlegg 12) Rådmannens vurdering: Rådmannen er kjent med at tiltakshaver tok opp spørsmålet om regulering av Damtjernlia på et tidlig tidspunkt, bl.a. i Planforum hvor hytteeiere var representert. Her framkom det klart at repr. for hytteeiere i Damtjernlia ikke ønsket noen regulering av området. Rådmannen er kjent med håndtegnet kartskisse over området. Det er vanskelig å tolke denne kartskissen og angi areal. Det er ikke angitt noen begrensning av servituttområdet mot øst (se kartskisse.) Det har videre vært noe dialog mellom rådmannen og rettighetshaverne på Damtjernlia, hvor rådmannens anbefaling har vært at grunneier og rettighetshaver i fellesskap forsøker å finne en omforent løsning rundt avgrensingen av servituttområdet. Denne dialogen har ikke ført frem. Når det gjelder vann- og avløp har rådmannen krevd at det skal utarbeides en felles VA plan for hele området. Det er ikke lagt føringer for dette arbeidet utover at det skal lages en felles plan for hele området. Det stilles ikke krav om at også damtjernlia skal inngå i denne planen, men dette er naturlig. Det gis også åpning for å kunnne kreve fremtidig VA tilkoplet felles VA system fremfor individuelle løsninger. Når det gjelder omlegging av gamle seterveg mellom Fosliseter og Norefjell er det riktig at kommunen ikke kan kreve at denne opparbeides, men infrastrukturfondet for Norefjell er gjort kjent med trasseen, og vil legge denne inn i sin prioriteringsliste. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener det er tatt tilstrekkelig høyde for servitutten gjennom hele reguleringsprosessen. Plan- og bygningsloven kan ikke løse opp i privatrettslige 10

11 konflikter som denne problemstillingen faktisk er. Det er mulig at det nå reguleres inn tomter som ut fra kommunens ståsted planmessig er ønskelige, men likevel er i strid med tidligere inngåtte privatretslige avtaler. Disse avklaringene må for øvrig avklares i en annen prosess en gjennom en reguleringsprosess, enten gjennom å finne minnerlige avtaler eller sannsynligvis gjennom et jordskifte. Klagen tas ikke til følge. 9. Rita og Morten Gangnes Hytteeier på nr /74. Merknad Han har merknad til en rekke punkter i reguleringsbestemmelsene. 2 pkt. 2.1 Fellesbestemmelser: Her opprettholder han sitt krav om at ikke kommunen kan pålegge den enkelte hytteeier å koble seg på offentlig vann-og avløpsnett. 2 pkt. 2.2 Deleforbud: Har vansker med å se behovet for deleforbud i reguleringsbestemmelsene og foreslår dette fjernet. 2 pkt. 2.6 Farger: Foreslår å fjerne krav om mørke og matte farger på belistning/gerikter. Mener det er nok å henvise til kommunens estetiske veileder. 4 pkt 4.5 Vann-og avløpsledning: Forslår at det tilføyes at eksisterende hytter ikke kan kreves tilkoblet før det foreligger offentlig vann-og avløpsledning i tomtegrense for den enkelte hytte. Vedlegg 1 Tabell over tomter: Han mener det riktig å opprettholde 15 % utnyttelse og stiller krav om minimum 400 kvm i forhold til tomtas utforming. (vedlegg 13) Rådmannens vurdering: Rådmannen vil ikke imøtekomme ønske om endring av 2 pnkt 2.1forholdet til vann-og avløp, 2 pkt. 2.2 delingsforbud, Farger og 4 pkt. 4.5 forholdet til vann-og avløp er ytterligere skjerpet. Rådmannen vil påpeke at framtidig løsning for vann-og avløp er en av de viktigste premissene for planarbeidet. Rekkefølgebestemmelsene regulerer etappevis utbygging av veier og annen infrastruktur. Rådmannen vil også bemerke at det er viktig for kommunen til å bidra til forutsigbarhet for framtidige hytteeiere gjennom ny reguleringsplan etter en lang og grundig prosess. Det er derfor ikke ønskelig med ytterligere deling av tomter i planområdet. Det er derimot etter en prinsippdiskusjon i Formannskapet gitt mulighet for å kunne seksjonere bygg etter seksjoneringsloven, da med den presiseringen at det skal opparbeides minst to parkeringsplasser per boenhet. Når det gjelder farger på gerekter/lister er dette et av de viktigste punktene med sikte på eksponering av framtidige bygg i området. Rådmannens forslag: Rådmannen har foretatt en ny vurdering og kommet fram til at utnyttelsesgraden maks tillatt BYA kan heves til 12 %. Dette gir mulighet for inntil maks 350 m2, inkl. p-plass. Selv om dette er en tuntomt så angir 3.3 maks størrelse på bygg og 350 m2 er satt som maks utnyttelse i hele planområdet. 10. Eva og Ivar Weidal - Hytteeier på nr /42. Merknad

12 Viser til tidligere korrespondanse og befaring vedr. avgrensning av tomta. De stiller spørsmål om veibredde og hvor mye areal de må avgi til veiformål. De forutsetter at oppsatte merkestikker viser avgresning av vei og at veien ikke skal være bredere enn 5 m. (vedlegg 14) Rådmannens vurdering: Rådmannen er kjent med avklaring av tomtegrenser og minnelig ordning med makeskifte av areal med sikte på en framtidig hovedvei forbi Weidals tomt. Reguleringsbestemmelsenes 4.1 Privat vei angir maks bredde på 5 m kjørebredde, noe som samsvarer med Weidals krav. Reguleringsformålet er 10 m for å sikre behovet for skjæring/grøft på hver side av veien der dette er nødvendig. I følge regulant er avgrensningen av Weidals framtidige tomt satt i grensen for reguleringsformålet. Dette vil gi en framtidig tomt på ca. 3,0 daa. Rådmannens forslag: Merknaden tas til orientering. 11. Bjørn Edwardsen Hytteeier på tomt /1F43. Merknad Bjørn Edwardsen har sendt inn merknad og søknad om deling av tomt og viser til hyggelig samtale med Hans Ole Wærsted i Krødsherad kommune. Han redegjør for historikken på tomta og at han har mistet en del av tomta (ca. 300 m2) på grunn av tidligere veibygging. Han viser også til planlagt mindre skiløypetrase som vil gå i kanten av hans tomt. Han stiller krav om sikring av en evt. skråning mot skiløype. (vedlegg 15) Rådmannens vurdering: Rådmannen er kjent med historikken for veien i området. Det er positivt at en gjennom et makeskifte og en minnelig ordning kan sikre en tilfredsstillende løsning med vei, mindre skiløype og tomteareal. Rådmannen forutsetter at det blir etablert en avtale mellom Bjørn Edwardsen og Ola Nore som sikrer nødvendig areal og evt. sikringstiltak mot skiløype. Rådmannen har ingen innvending mot at tomta deles i to tomter. Avtale med betingelser for makeskifte er et privatrettslig forhold og må avtales mellom Edwardsen og Ola Nore. Rådmannen finner det naturlig at framtidig vann-og avløpsløsning på tomta kan løses slik Edwardsens ønsker, men dette forholdet avklares gjennom en helhetlig VA-plan. Rådmannens forslag: Merknaden tas til orientering. 12. Sivilarkitekt Mette L orange på vegne av hytteeier Inger Brynning - Tomt /103. Merknad De finner adkomstveien uheldig i forhold til kostnader og landskap. De påpeker hensynet til mindre kolle med furutrær som de mener vil bli berørt av ny adkomstvei. De foreslår å legge ny adkomstvei til deres tomt og nabotomta tilhørende Hoff-Olsen i kanten av myr, øst for tomtene. (vedlegg 16) 12

13 Rådmannens vurdering: Rådmannen er kjent med en rekke avklaringer og avtaler med andre hytteeiere i nærområdet med sikte på bl.a. framtidig, felles adkomstvei. Skiløypetrase øst tomta vil bli en hovedløype, kombinert med framtidig sykkelsti. Her er det svært viktig med god kurve på skiløypa for å redusere farten på skiløpere og sikre en best mulig kryssing av ny vei. Det er derfor ikke ønskelig å legge ny adkomstvei inntil denne skiløypa. Rådmannen ser at adkomstvei til Brynnings tomte er lagt i kanten av mindre kolle i området. Hvilken standard og veibredde det skal opparbeides på denne adkomstveien må være opp til Brynning, men adkomst vei skal være maks 3 m bredde. En mener at dette må kunne tilpasses landskapet i området. Rådmannens forslag: Merknaden tas ikke til følge. 13. Petter Ebell Hestnes og Anne Kiil Hansen Hytteeiere på tomt /98. Merknad av Foreslår utbyggingsrekkefølge slik at ny vei SV12 blir med i utbygging av felt 2. De ønsker parkering på P19 inntil ny adkomstvei er etablert. Foreslår egen vann-og avløpsledning for seg og nabo direkte fra hovedledning. (vedlegg 17) Rådmannens vurdering: Når det gjelder utbyggingsrekkefølge, er Rådmannen enig i at det naturlig at samlevei SV12 tas inn som del av utbygging av felt 2. Parkering på P19 tas inn i bestemmelsene 4.3. Rådmannens forslag: Merknadene tas til følge. Vann-og avløpsløsning avklares gjennom VA-plan. 14. Lars Gagnum Hytteeier på tomt /1F44. Merknad Foreslår utbyggingsrekkefølge slik at ny vei SV12 blir med i utbygging av felt 2. De ønsker parkering på P19 inntil ny adkomstvei er etablert. Foreslår egen vann-og avløpsledning for seg og nabo direkte fra hovedledning. (vedlegg 18) Rådmannens vurdering: Når det gjelder utbyggingsrekkefølge, er Rådmannen enig i at det naturlig at samlevei SV12 tas inn som del av utbygging av felt 2. Parkering på P19 tas inn i bestemmelsene 4.3. Rådmannens forslag: Merknadene tas til følge. Vann-og avløpsløsning avklares gjennom VA-plan 15. Astrid og Kjetil Hjeltne Hytteeiere tomt nr /101. Merknad De gjør oppmerksom på at det ikke er etablert avtale om ny vei gjennom deler av deres tomt. De forutsetter at det blir inngått avtale mellom dem og Ola Nore om ny 13

14 veiadkomst før reguleringsplanen blir vedtatt. (vedlegg 19) Rådmannens vurdering: Rådmannen er kjent med lansering av ny felles adkomstvei til tomtene 84, 85 og 86 og finner denne løsningen tilfredsstillende. Gjennom kontakt med advokat Elisabeth Bjøre har vi fått opplyst at det vil bli etablert en avtale med Hjeltne om ny vei på deler av deres tomt og makeskifte av eiendom. Dette er privatrettslig forhold som Rådmannen forutsetter løst gjennom en egen avtale. Parkering på P20 tas inn i bestemmelsene 4.3. Rådmannens forslag: Merknadene tas til delvis til følge. 16. Berge Ø. Guderud Hytteeier på tomt /133. Merknad Påpeker privatrettslig servitutt med minst 45 m til nærmeste hytte. Han går mot tomt D20 og ber om denne blir fjernet. (vedlegg 20) Rådmannens vurdering: Rådmannen er kjent med privatrettslig servitutt på 45 m fra senter bygg til nærmeste bygg og at dette gjelder en tomter i området. Forholdet mellom Guderuds tomt og ny tomt D20 må avklares mellom Guderud og grunneier Ola Nore. Rådmannen ser videre at det ikke er lagt inn adkomstveg til tomt D20 Rådmannens forslag: Det legges inn adkomst til ny tomt D20. Merknaden tas ikke til følge. 17. Nils-Ole Skauen- Hytteeier på tomt /50. Merknad Påpeker at tomta er på 2 daa, ikke 1,9 daa som det står oppført på plankartet. Han stiller seg postiv til reguleringsplanen og ser fram til vei, vann-og avløp og framtidig nedfartstrase. Han har ønske om inntil 4 bygg og % BYA = 14. (vedlegg 21) Rådmannens vurdering: Tomta har en noe utsatt beliggenhet på den nordre delen av Damtjernhaugen. Det er derfor ikke ønskelig med tuntomt med inntil 4 bygg her. Riktig størrelse på tomt på 2 daa rettes på plankartet. Rådmannens forslag: Merknaden tas delvis til følge ved at maks BYA settes til 260 m2. Vedlegg 1 med tabell rettes opp i tråd med dette. 18. Dag Holmen på vegne av Anne Grethe Holmen Hytteeier på tomt /187. Merknad Presiserer at merknadene til høringen datert ikke var hensyntatt, og fremmer denne på nytt. Påpeker samtidig at biotop ved Damtjernmyra kan avesttes som en hensynssone. (Vedlegg 22) Rådmannens vurdering: Rådmannen skrev følgende kommentar ved forrige behandling, og siden nye 14

15 momenter ikke er kommet inn har disse fortsatt gyldighet: Den generelle merknaden er tatt til orientering. Når det gjelder innspillet rundt en uspesifisert naturbiotop er denne ikke registrert i våre naturtyperegistreringer eller viltkart. Det foreligger heller ingen artsobservasjoner eller registreringer i sentrale databaser. Krødsherad kommune har tidligere gjennom kommunedelplanen for Norefjell vurdert hele Norehammeren som velegnet for fortetting, og denne vurderingen ligger fast. Når det gjelder adkomst fra øst er denne vurdert, og funnet mindre hensiktsmessig enn planforslaget. Det samme gjelder adkomst til 208/173. Merknaden tas ikke til følge, planforslaget oppretholdes. Øvrige endringer i planen, hvor det ikke foreligger skriftlige innspill til kommunen: Etter muntlige innspill, nye gjennomganger, direkte tilbakemeldinger til forslagstiller og arbeidet med kvalitetssikring av planen er det gjort en rekke mindre endringer for at planen skal bli korrekt. Disse endringene skyldes i stor kart at grunnkartet er for dårlig, og har vært behftet med flere feil. Det er også gjennomført enkelte makeskifteordninger tomt /85 Bjørn Parelius Tomta er etter avtale om makeskifte på 2,6 daa. Tomta har en slik utforming at underetasje kan tillates. Tabellen rettes opp. tomt /1F78 - Bjørn From Dette er en ubebygd tomt som ikke var kjent under oppstart på planarbeidet. Det ble gjennomført befaring med advokat og arealplanlegger sommeren 2011 og tomta ble påvist. From gjør oppmerksom på at tomta er på 2 daa, mens den er oppført med 1,7 daa i tabellen og at det er oppført feil festenr. De har ønske om inntil 3 bygg og maks BYA på 300 m2. Han anmoder om at dette rettes opp i forhold til festenr, areal og utnyttelse Rådmannens forslag: Merknaden tas til følge. Tabellen rettes opp i tråd med Froms ønsker tomt /127 - Paul Eilert Eilertsen Tomt 92 er justert av hensyn til byggelinje langs vei. Lokalisering av tomta gir grunnlag for maks 20 % BYA på denne tomta. Tabellen rettes opp til maks BYA = 20%, maks BYA på 130 m2 og inntil 2 bygg. Adkomstvei i grensen mellom tomt 88 Brangerud og tomtene B20 og B21 er justert Tomt 8 Torblå - Tilbakeført til 150 m2 Tomt 96 Eriksrud - Tilbakeført til 150 m2 Tomt 92 Qvale - Endret fra et bygg til to bygg i tabell Tomt B20 - Endret fra 1,1 til 1,0 daa Tomt B21 - Endret fra 1,1 til 1,0 daa Tomt 88B (Ny B39) - Endret til B39. Tomta lagt inntil tomt B17 15

16 Tomt B8 høyspenttrase Tomt B-208/1 Tomt B37 endret. Tomt B36 Tomt B36 (ny B40) siden av hverandre Tomt 25 Egeland Tomt 34 Håkansen - Endret frå 1,2 til 1,4 daa på grunn av justering - Tatt inn i tabell - Delt i to tomter B37 og B38, hver på 1,2 daa. Tabell - Ny tomt. J.fr.forrige pnkt. - Endret til B40 slik at nye B36 og 37 blir liggende ved - Endret i tabell fra 2,0 til 2,2 - Endret i tabell fra 2,0 til 2,1 m.m. Videre har bestemmelsene blitt endret i forhold til seksjonering av tomter. Det er åpnet for dette i bestemmelsene, men stilt krav om at det skal opparbeides to parkeringsplasser per boenhet, jfr. prinsippdiskusjon i Formannskapet Rekkefølgebestemmelsene i forhold til opparbeidelse av stier- og løyper er ytterligere konkretisert, samt at det er satt konkrete krav til opparbeidelsesgrad i bestemmelsene, punkt 3.5. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Reguleringsplan Norehammeren område B vedtas/egengodkjennes ihht plan- og bygningslovens Reguleringsplanen består av plankart datert og bestemmelser datert FORMANNSKAPET( ): Behandling: Wenche Bjertnes fratrådte som inhabil. Ingen møtende varamedlem Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 16

17 MØTEBOK Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/113 Saksnr.: 31/12 102/12 61/12 OMRÅDEREGULERING SKINNESMOEN - 2.GANGS BEHANDLING Vedlegg: Plankart datert (i felt for planutvalgets 2.gangs behandling) Bestemmelser datert Høringsuttalelser fra: Fylkesmannen i Buskerud (med kommunens svarbrev til innsigelse og FMBUs brev der innsigelsen trekkes) Buskerud Fylkeskommune Statens vegvesen NVE Drammensregionens brannvesen IKS Brit-Agnes Sværi og Ole Petter Holen på vegne av 26 berørte fritidsboliger, fastboende og grunneier Nils Gunnar Fladhus på vegne av 6 husstander på Skinnestoppen (Alle vedlegg samlet i eget dokument) Saksopplysninger: Bakgrunn Formannskapet førstegangsbehandlet planforslaget for områderegulering Skinnesmoen i møte i møtesak 31/12. Følgende vedtak ble fattet: Forslag til Områderegulering for Skinnesmoen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, ihht pbl Områdereguleringsplanen består av følgende dokumenter: - Plankart datert Planbeskrivelse med KU og ROS-analyse datert Bestemmelser datert Utredninger som ligger til grunn: o Naturverdier og konsekvensutredning av hyttebygging datert o Trafikale konsekvenser som følge av utbygging datert o Feltundersøkelse av avfallsdeponi datert Tilføyelser / presiseringer: Det reguleres inn et parkeringsområde for biler nord for nordre 17

18 avkjøring til idrettsbanen. Dette for å hindre dagens praksis med fri parkering i LNF-området. Plassering for båthavn blir i Pollenområdet. Alternativ plassering tas ut av planforslaget. Tillegg til bestemmelsenes p Det skal sammen med byggesøknad foreligge tinglyst avtale mellom utbygger og eiere av privat vannverk i Pollen. Denne avtale skal sikre dagens 6 vannverkseiere gratis tilkobling til kommunalt vannverk dersom utbyggingen påvirker deres nåværende drikkevann negativt. Følgende rekkefølgebestemmelser presiseres /innarbeides: Endret punkt 3.1. Ferdigstillelse av infrastruktur. Før igangsettingstillatelse til første fritidsbolig gis, skal: Felles parkeringsplasser (P 1 og P 2) være opparbeidet. Gangsti mellom badeplassene være ryddet. Gangstier fra P 1 og P 2 til badeplassområder være ryddet. All infrastruktur (veger, vann, avløp og el-forsyning) for det enkelte felt skal etableres før bygging av fritidsboliger på feltet starter. Endret punkt 3.3. Opprusting av vei fram til FV 192 inkl. bedret siktsone mot nord. Før igangsettingstillatelse til første fritidsbolig gis, skal; Privat tilførselsvei til området fra FV 192 rustes opp. Vegstandard skal tilfredsstille krav til "A1 adkomstveier i boligområder, fartsgrense 30 km/t" i Statens vegvesen Veg- og gateutforming Normaler i håndbok 017. Skog hugges nord for avkjøring fra FV 192 for å bedre sikt i kryss. Endret punkt 3.5. Avfallsdeponi - tiltak. I henhold til rapport fra undersøkelser (se p. 3.4.) skal det tidligere avfallsdeponi overdekkes. Dette skal skje før det settes i gang utbygging av fritidsboliger i området. Dersom ytterligere prøver avdekker forhold som pålegger at supplerende tiltak gjennomføres, skal også disse tiltak ferdigstilles før igangsetting av utbygging i området. Nytt punkt 3.7. Utbygger skal, i samråd med rovfuglgruppen, besørge etablering av to kunstige reir til lerkefalk i egnet habitat og på det tidspunkt som er mest gunstig i forhold til hekketid og utbygging. Vedtaket innarbeides i plankart og planbestemmelser før utlegging til offentlig ettersyn finner sted. Vedtaket ble innarbeidet i plandokumentene som deretter ble kunngjort på kommunens hjemmeside og i avisen og lå ute til offentlig ettersyn i perioden Innkomne uttalelser Det er kommet innsigelse til planen fra Fylkesmannen. NVE støtter deler av Fylkesmannens innsigelse. 18

19 Følgende har levert uttalelser til planforslaget: Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) Buskerud Fylkeskommune Statens vegvesen NVE Drammensregionens brannvesen IKS Brit-Agnes Sværi og Ole Petter Holen på vegne av 26 berørte fritidsboliger, fastboende og grunneier Nils Gunnar Fladhus på vegne av 6 husstander på Skinnestoppen Kommunen arrangerte informasjonsmøte der alle eiere av berørte fritidsboliger, naboer og grunneier var invitert. Planforslaget ble presentert og spørsmål til planforslaget ble besvart. Deltakerne ble oppfordret til å komme med uttalelser til forslaget. Sammenstilling av uttalelser og rådmannens vurdering av disse Fra Fylkesmannen A. Innsigelse på grunn av manglende utredning i henhold til bestemmelsene i naturmangfoldloven for planlagt båthavn i Pollen. B. Innsigelse på grunn av at de krever en nærmere vurdering av landskapsmessige forhold for hytter nær Krøderen. Fylkesmannen skriver at det ved utarbeidelse av reguleringsplan, kan fastsettes en byggegrense som har mindre avstand til vassdraget enn byggegrense som i alminnelighet vil være 100 meter. C. Innsigelse på grunn av mønehøyde for eksisterende hytter som ligger nær vassdraget. Rådmannens vurdering A. FMBU har fått oversendt utredningene som er foretatt for Pollen-området. Utdyping av naturverdiene for Pollen-området (notat utarbeidet av biolog Rein Midteng datert ), imøtekommer FMBUs ønsker om et bedre beslutningsgrunnlag, ref FMBUs brev datert , der FMBU trekker innsigelsen. B. Planforslaget som ble sendt på høring ivaretok byggegrenser i tråd med de krav FMBU stilte i sin innsigelse. Dete ble gjennomgått på befaringen og deretter forklart i brev fra kommunen datert Basert på dette har FMBU trukket innsigelsen. Det er ikke foretatt endringer i plankart eller bestemmelser som resultat av dette, da det allerede framgikk av høringsforslaget. Kommunens svar i brev datert var slik: Kommunen ønsker at det skal være mulig å vedlikeholde de fem eksisterende hyttene, bygge opp igjen etter evt. brann, og ha samme rammer som nye hytter i området når det gjelder utnyttingsgrad. De hyttene som allerede har høyere utnyttingsgrad enn det som tillates i ny plan, har fått byggegrense i vegglivet. De andre hyttene (de som pr i dag har mindre utnyttelsesgrad enn nytt planforslag åpner for) har fått byggegrense i vegglivet mot vannet, og fire meter fra eiendomsgrense mot land. Unntaket er hytta ytterst på neset, der byggegrensa også inkluderer et uthus som står i eiendomsgrensa. Dette framgår av plankartet. Bygg innenfor flomsonen kan ikke bygges opp igjen, dersom de skulle brenne. Dette er beskrevet i planbeskrivelsen og framgår 19

20 av planforslaget (i plankartet).detaljene ble også gjennomgått på befaringen Utredninger og vurderinger foretatt for planområdet Skinnesmoen konkluderer med en byggegrense på 75 meter til Krøderfjorden for ny fritidsbebyggelse. C. Eksisterende hytter har ulike høyder, - én hytte har to etasjer (opprinnelig enebolig). Kommunens målsetting var å gjøre de nye reguleringsbestemmelsene gjeldende for hele planområdet, - dette for å ha en helhetlig plan og for å sikre at eksisterende bebyggelse kunne utvikles i tråd med ny bebyggelse. Det ble ikke, som del av planprosessen, foretatt særskilte utredninger og vurderinger av betydningen av og landskapsopplevelsen av å øke mønehøyde for de fem eksisterende bygningene. FMBU har akseptert kommunens forslag om å innarbeide i bestemmelsene at eksisterende hytter kan vedlikeholdes og evt bygges opp igjen innenfor eksisterende mønehøyder. På denne bakgrunn har FMBU trukket innsigelsen. Dette er innarbeidet i bestemmelsene datert Fra Buskerud Fylkeskommune Mindre god løsning å legge en ny vei mellom de to kullgropene. Veien bør minimaliseres og tilpasses omgivelsene i høyde og bredde så mye som mulig. Rådmannens vurdering Kommunen har foretatt en ny vurdering og mener at kullgropene er tilstrekkelig hensyntatt ved at det er avsatt en hensynssone på 5 meter utenfor kulturminnets synlige ytterkant. Bestemmelsenes pkt 9.3 b) ivaretar hvilke hensyn som skal tas. Fra Statens vegvesen Trafikkvurderingene dokumenterer trafikkforholdene på en tilfredsstillende måte. Siden krysset mot fv 192 ikke inngår i planområdet, er grunneiers plikter ift frisiktrydding styrt av vegloven. Rådmannens vurdering SVV vurderer at krysset har kapasitet til å ta vare på trafikkøkningen som følge av reguleringen og kommunen vektlegger og støtter denne konklusjonen. Det anses derfor ikke nødvendig å utvide planområdet slik at krysset mot fv 192 inngår i planen. Fra NVE Det mangler vurdering av konsekvenser for anlegging av småbåthavn i Pollen, og det er ikke beskrevet hvilke tiltak som må gjøres i kantsoner og selve vassdraget her. NVE støtter Fylkesmannens innsigelse på dette. Rådmannens vurdering Se rådmannens kommentar til Fylkesmannens uttalelse. Fylkesmannens har trukket sin innsigelse, og det vurderes derav at NVEs støtte til innsigelsen også er avklart. Fra Drammensregionens brannvesen IKS De forhold som har betydning for brannvesenet er ivaretatt. 20

21 Rådmannens vurdering Ingen kommentar. Fra Sværi og Holen på vegne av 26 berørte fritidsboliger, fastboende og grunneier A. Anskueliggjørelse og illustrasjon Ønsker terrengsnitt og 3D-illustrasjoner som viser hvordan man har tenkt å bevare eksisterende terrengformasjon, naturtyper og vegetasjonsbelter, strand, bukter, båtanlegget med tilhørende bebyggelse etc. Rådmannens vurdering Det har ikke, gjennom planprosessen vært krevd at planområdet skal utarbeides i 3Dillustrasjon. Byggeområdene, parkeringsarealene og området for annen infrastruktur vil bli berørt i anleggsfasen, men som det framgår av bestemmelsene, skal områdene istandsettes slik at vegetasjon i størst mulig grad blir som før anleggsvirksomheten. Inne i byggeområdene vil eksisterende terrengformasjoner og vegetasjon bli vesentlig behandlet. Dette framgår av planbeskrivelsen og reguleres i bestemmelsene. B. Utbygging i strandsonen Foreslår at man fastholder et byggeforbud innenfor 100-metersbeltet langs fjorden. Rådmannens vurdering Det er foretatt konkrete vurderinger innen planområdet, og det er konklusjonen fra disse konkrete vurderingene som ligger til grunn for at det i planforslaget er satt byggeforbudssone 75 meter. Det vises forøvrig til uttalelse fra faginstansene NVE og Fylkesmannen. C. Småbåtanlegg i Pollen Småbåthavnen bør utgå av planen. Subsidiært må planen detaljeres og utredes, med konsekvensanalyse for trafikkavvikling, rasfare og fugleliv. Rådmannens vurdering Kommunen vektlegger Skinnesmoen, gjennom pågående kommuneplanarbeid, som ett av tre områder som reguleres til friluftsliv/båt/badeplass. Gjennom utredninger som er foretatt som del av arbeidet med områderegulering Skinnesmoen, er to områder ved Skinnesmoen vurdert. De utredninger som er foretatt konkluderer med at området Pollen er best egnet for småbåthavn. Trafikkavvikling for planområdet framgår av trafikkanalysen som er gjennomført. Det er ikke vurdert trafikkavvikling for enkeltformål i planområdet, total trafikk i/inn/ut av planområdet er vurdert. D. Trafikale konsekvenser Ville føle større trygghet for egen og barns sikkerhet hvis man tok utgangspunkt i spissbelastningssituasjoner i stedet for årsgjennomsnittlige skjønnsbetraktninger. Ber om en bedre vurdering av trafikksikkerheten, ift krysset ved fv 192. Rådmannens vurdering Trafikkanalysene som er foretatt er, i høringsperioden, vurdert av faginstansen Statens vegvesen. Den metodikk som er benyttet og de utredninger som er gjort av faginstansen 21

22 Statens vegvesen vektlegges i kommunens vurderinger. Det henvises derfor til uttalelsen fra SVV. E. Veisystem Forutsetter at prosjektering og utførelse av veisystemet er gjort før igangsettingstillatelse gis, slik vedtaket i kommunen krever. Rådmannens vurdering Rekkefølgebestemmelsene ivaretar dette, ref bestemmelsenes pkt 3.1 og 3.3. F. Forurenset vann opprinnelige våtområder Kritiserer at både utbygger, Asplan Viak og kommunen velger å se bort fra kunnskap om hva 26 naboer/familier har observert i søppelfyllingen siden 60-tallet. Ønsker at alt avfall i fyllingen fjernes og leveres til korrekt avfallshåndtering, før igangsettingstillatelse gis. Føre var -prinsippet bør legges til grunn. Ønsker dessuten at våtområdet/tjernet gjenopprettes så godt det lar seg gjøre, og som del av de bekkefar som går gjennom området. Rådmannens vurdering Utredninger og vurderinger som er foretatt for planområdet er bl.a gjort ihht naturmangfoldlovens 9 føre-var-prinsippet. G. Biologisk mangfold Mener Asplan Viaks rapport taler for at den gjenfylte dammen ( avfallsdeponiet ) skal ryddes og gjendannes som et mulig habitat for salamander. Kritiserer ordførers hogst og at ordfører ikke etterkommer pålegg fra Fylkesmannen. Mener utarbeidet rapport (fra Asplan Viak) støtter opp under deres (Sværi/Holens) forslag om en maksimal utbygging på høyst fritidsboliger, dvs en skånsom utbygging som unngår en alt for stor belastning på naturverdiene i området. Rådmannens vurdering Av Asplan Viaks rapport framgår det at naboer har registrert salamander i området ca 150 meter fra utbyggingsområdet. Det er ikke kjent om det er småsalamander eller storsalamander, men artene er knyttet til dammer helst uten fisk. Artene bruker dammer relativt liten del av året og oppholder seg ellers på land helst innenfor en radius på et par hundre meter fra yngledammen. Det fisketomme vannet sør for planområdet kan være aktuelt habitat for salamander sammen med de små vannhullene der den er observert. Rapporten fra feltundersøkelsen av avfallsdeponiet anbefaler å dekke avfallsdeponiet til med egnede dekkmasser for etablering av vegetasjon. På bakgrunn av ovenstående faglige vurdering, anses det ikke nødvendig å gjenopprette den gjenfylte dammen som habitat for salamander. Fylkesmannen, som forurensningsmyndighet, følger opp saken overfor grunneier, - og dette forholdet er ikke en del av plansaken. Grunneiers hogst er ikke til vurdering i plansammenheng. De utredninger og vurderinger som er foretatt underbygger at planområdet tåler foreslått 22

23 ubygging på 25 fritidsboliger. Fra N. G. Fladhus på vegne av 6 husstander på Skinnestoppen Krever at de 6 husstandene på Skinnestoppen skal være sikret tilkobling til kommunal vannledning før byggestart og at anleggskostnader (graving, rør og rørlegger) gjøres kostnadsfritt for disse husstandene. Rådmannens vurdering Kravet om å være sikret tilkobling til kommunale vannledning før byggestart synes rimelig og er tatt inn i rekkefølgebestemmelsene. Anleggskostnadene vurderes, som hovedregel, å være et privat anliggende mellom husstandene og utbygger. På bakgrunn av at det er et etablert vannverk i området, anbefaler kommunen at utbygger belastes for kostnader med tilkobling fra privat anlegg (ved dagens anlegg) og fram til kommunal ledning. Dagens private vannledningsnett forblir privat og er fortsatt de 6 husstandenes eiendom. Om endringer i plankartet: Av planbeskrivelsen framgår det at det er usikre eiendomsgrenser for tre eksisterende hytter. Det har, i løpet av høringsperioden, kommet innspill om eiendomsgrenser for en eksisterende hytte. Oppmåling er foretatt av denne eiendommen, og denne oppmålte eiendomsgrensen vil bli lagt inn i plankartet før planen vedtas i kommunestyret. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Områdereguleringsplan for Skinnesmoen vedtas/egengodkjennes ihht plan- og bygningslovens Plandokumentene består av plankart datert og bestemmelser datert Reguleringsplan Skinnesmoen, plan ID 26, vedtatt , oppheves. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Ordfører Olav Skinnes forlot møtet som inhabil i saken. I hans sted møtte Odd Henning Bentsen (TPBL). Forhandlingene ble ledet av varaordfører Per Kristensen (H). Odd Henning Bentsen (TPBL) foreslo følgende tekst inntatt i bestemmelsenes punkt 2.3: Her menes også alle påløpne anleggskostnader fra nåværende private anlegg, til og med påkobling til nytt anlegg Gustav Kalager (AP)presiserte: Arbeiderpartiet mener fortsatt at det skal være 100 meters byggeforbudssone mot vannet. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Bentsen, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling med Bentsens tillegg tiltres. 23

24 MØTEBOK Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: M41 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/209 Saksnr.: 39/12 19/12 92/12 62/12 FRAMTIDIG AVLØPSRENSING - FRAMDRIFT ØKONOMIVURDERINGER, ULIKE RENSELØSNINGER, SLAMBEHANDLING Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møtet følgende punkter som skulle legges fram for kommunestyret og NVA s styre før videre arbeid med framtidig valg av løsning: - Kommunestyret ønsket en ny gjennomgang av økonomien vedr. Sandbekk innen Administrasjonen i Krødsherad kommune og NVA styre foretar en forhåndsvurdering av mulige andre renseløsninger, og framlegger resultatet av disse vurderinger for kommunestyret og NVA s styre innen Administrasjonen i Krødsherad kommune og NVA styre foretar en utredning av framtidig slamløsning for hele Krødsherad kommune, med henblikk på sanering av slamlagunene på Slettemoen. Frist er høsten Administrasjonens kommentar: Følgende arbeider er igangsatt/pågår: - Prosjektering av hovedledningsnett på Norehammeren (i regi av NVA og i samarbeid med grunneier). Legges ut på Doffin før sommerferien 2012, med anbudsfrist Planlagt oppstart på bygging av ledningsnett er seinhøsten Norelia: reguleringsplan er vedtatt, og det er sendt forslag til avtale med utbygger om kostnadsfordeling for hovedledning inn til og i området. Rekkefølgebestemmelser sikrer avhengigheter rundt utbyggingen (NVA legger hovedledninger inn til feltet, utbygger tar inne i feltet). Sikrer at utbygger tar sin del parallelt med NVA. - NVA kjøper forretningsførsel og driftsoppgaver av kommunen. NVA har avtaler med de abonnenter som har søkt om tilknytning til NVA`s ledningsnett, men i større leilighetsbygg er ikke alle leilighetene blitt fakturert årsgebyrer for vann og avløp. Dette har medført manglende inntekter for NVA. NVA s styre har bedt 24

25 kommunen prioritere ressurser slik at man så raskt som mulig får oversikt over tilkoblinger til vann og avløp på fjellet, samt å sørge for system og rutiner som sikrer riktig fakturering og oppfølging av dette. Daglig leder har igangsatt arbeid for å rydde opp i dette. - Det har vært møter og presentasjoner av mulig framtidig slamløsning med Hallingdal Renovasjon IKS og deres underleverandør Miljøservice. Framtidig slambehandling/levering fra private anlegg, samt fra renseanlegg vurderes. Pris på ulike løsninger ventes snarlig. Det er foreløpig ikke jobbet med hvordan sanering av lagunene ved Slettemoen skal gjøres. Dette skal vurderes før saken framlegges for politikerne. - Det har vært møter og befaringer på ulike anlegg med tanke på ulike rensemetoder. Administrasjonen vil vurdere de ulike metodene, alternative plasseringer, trinnvis/ettrinns utbygging, økonomi for de ulike alternativene opp mot hverandre i saken som legges fram for NVA s styre og kommunestyret. Fra kommunestyret I tillegg ble det vedtatt at administrasjonen umiddelbart igangsetter nødvendige enkle utbedringer av Noresund renseanlegg. Administrasjonens kommentar: Virksomhet som gjennomfører prøvetaking ved større avløpsanlegg skal, ihht forurensningsforskriftens 14-11, være akkreditert for prøvetaking. Kommunen er, av Fylkesmannen, pålagt dette. Opplæring pågår. Kommunen dokumenterer i dag antall timer med overløp fra inntaket til renseanlegget. Overløp skal måles i m3. Måler som viser antall m3 blir montert, og rutiner for dette blir implementert. Årsrapport 2011 for Noresund renseanlegg viser følgende vurdering av renseanleggets utslipp: Renseresultatene har vært ustabile, men det ser ut til å ha stabilisert seg noe i Gjennomsnittlig renseeffekt for fosfor er beregnet til 94 % og kravet på 90 % overholdes. Noresund renseanlegg har i 2011 et beregnet utslipp på 40,4 kg total fosfor. Dette er en vesentlig reduksjon i forhold til Fra kommunestyret Videre at det utarbeides plan for og igangsettes utbedring av rensekapasiteten ved sanering av overvann/fremmedvann inn på nettet. Administrasjonens kommentar: Overvann/fremmedvann i spillvannsnettet Det utarbeides rehabiliteringsplan for Noresundområdet. Eget mannskap starter søk etter overvann/fremmedvann for Norefjell. Tiltak settes i gang så snart uregelmessigheter blir oppdaget. Høsten 2012 løses noe av overvannsproblematikken ved Noresundanlegget. Administrasjonen vurderer at ny gjennomgang av økonomien bør avvente til eksakt/komplett grunnlag foreligger, jfr mulige endringer både i tilknytning til 25

26 Norehammeren og framtidig slambehandling. På grunn av ovenstående igangsatte/pågående arbeider anmoder administrasjonen om at fristen for å legge fram resultatene av de tre vedtatt utførte punktene (ref K-styrevedtak 19/12 med frister og høsten 2012) settes til for behandling i formannskapet og behandling i kommunestyret Rådmannen viser til ovenstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Saken tas til orientering og fristene for å legge fram resultatene av de tre vedtatt utførte punktene (ref K-styrevedtak 19/12 med frister og høsten 2012) settes til for behandling i formannskapet og behandling i kommunestyret FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 26

27 MØTEBOK Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/327 Saksnr.: 46/12 86/12 63/12 UTBYGGINGSAVTALE NOREHAMMEREN OMRÅDE B Vedlegg: Høringssvar fra Ola Nore med to vedlegg Forslag til endelig avtale inkludert vedlegg Bakgrunn: Utbyggingsavtalen for Norehammeren, område B har vært på høring i perioden , og det er innkommet to merknader til planen, i tilegg til at formannskapet i møtet ba rådmannen om å vurdere prinsippene rundt utbyggingsavtalene. De to innkomne merknadene er fra styret i infrastrukturfondet, og fra grunneier Ola Nore. Infrastrukturfondet har skrevet følgende i referatet fra deres styremøte : Utbyggingsavtale for Norehammeren område B: Forslag til utbyggingsavtale er nå ute på høring. På møtet: Styret mente at utbygger måtte betale infrastruktur i eget område. Standard på de ulike type løyper/stier/sykkelveier må beskrives i reguleringsplanen, evt. i utbyggingsavtalen. Ola Nore (vedlagt) Påpeker kompleksiteten og kostnadene ved reguleringsprosessene rundt Norehammeren, og at kommunens manglende saksbehandlerkapasitet har medført betydelige ekstrakostnader. Viser også til avslag på søknad om redusert behandlingsgebyr. Påpeker at reguleringen legger til rette for at NVA vil kunne påregne mange tilkoplinger noe som indirekte gir kommunen inntekter i fremtiden. Mener at prinsipielle endringer så sent i reguleringsprosessen vil være en forskjellsbehandling mellom utbyggere, og ber kommunestyret vedta utlagte forslag slik det foreligger med noen endringer spesifisert gjennom vedlegg. Kommunen bør legge 27

28 vekt på å være forutberegnelige og sikre likebehandling av utbyggere. Vurdering: Prinsipielle avklaringer rundt fremtidige utbyggingsavtaler Rådmannen viser til saksframlegg rundt generelle problemstillinger rundt utbyggingsavtaler, og de utfordringene finansieringen innenfor et planområde medfører. Dette sett i sammenheng med at infrastrukturfondet får tilført relativt beskjedne midler mener rådmannen prinsipielt at fremtidige utbyggere burde koste infrastrukturtiltak innen planområdet selv, og at rekkefølgebestemmelsene i planen bør være tilstrekkelige for å sikre gjennomføring av nødvendige stier- og løyper innenfor planområdet. Det er totalt ca 2 km med hovedløyper innenfor dette planområdet, og en opparbeiding av helårsløyper på 2,5 meters bredde + 3,5 meters tilrettelagte skuldre vil koste i størrelsesorden 1000 kr/m. totalkostnaden for opparbeidelse av infrastruktur innen området vil da være ca to millioner kroner. Dette er en kostnad som rådmannen ikke anser som spesielt stor, gitt inntektspotensialet for planen, som legger til rette for ca 100 nye hyttetomter. Kommunens forutsigbarhet På den annen side har dette vært en planprosess som har pågått lenge, og gjennom hele prosessen har utbygger hatt den forståelsen at infrastrukturfondet vil dekke kostnader med hovedløyper, også innenfor planområdet. Hvorvidt det da er forutsigbart at nye kommunale prinsipper skal innarbeides parallelt med en konkret synes ikke riktig etter rådmannens oppfatning og rådmannen har således vurdert at forutsigbarheten i kommunal forvaltning må veie tungt. Reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser tar høyde for en utbyggingsavtale, både med- og uten konkrete vedlegg rundt gjennomføring og betaling, og har lagt inn følgende standarder: Helårsløyper/ sykkelveger, SK1, SK3 og SK5 skal markprepareres med følgende standard: total opparbeidingsbredde skal være 6 meter, med nødvendig breddeutvidelse i krappe svinger og bratt/kupert terreng. Av denne vegbredden skal 2,5 meter opparbeides som kjøreveg med topplag av subbus. Kjørevegen skal tåle maskinelt vedlikehold på sommeren med traktorkjøring. Øvrige skiløyper skal opparbeides med en bredde på 6 meter, med nødvendig breddeutvidelse i skarpe svinger og bratt/kupert terreng. Terrenget skal her kun ryddes og prepareres på en slik måte at det er enkelt å komme frem med tråkkemaskin. Drift av skiløyper Ola Nore har videre foreslått at det skal innarbeides et nytt punkt i avtalen, 8.5: Dersom KK eller den de bemyndiger ikke overholder drift og vedlikehold på hele løypenettet på Norehammeren, faller betalingsplikten etter pkt. 4 bort. Løypeprepareringen dekkes av årlige innbetalinger til fondet, enten gjennom forpliktelser fra hytteeier gjennom utbyggingsavtaler eller gjennom frivillige 28

29 innbetalinger. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen ikke kan akseptere en klausul om bortfall av innbetaling til infrastrukturfondet ved eventuell mangelfull drift. Konklusjon/ rådmannens forslag Rådmannen har lagt prinsippet om forutsigbarhet i planprosessen til grunn, fremfor en snarlig innarbeiding av nye prinsipper. Dette er et politisk valg, men omarbeidet avtale legger dette til grunn. Videre har rådmannen valgt å legge til grunn høringsforslagets forslag om forskuttering av kostnader. Det vil si at infrastrukturfondet må tilbakebetale alle innbetalinger fra Norehammeren B, som er gjennomført nå infrastrukturtiltaket er ferdigstilt. Øvrige kostnader skal betales tilbake årlig i henhold til løpende innbetalinger til IF-fondet. Bjørn Edwardsen er fjernet som avtalepart, siden han har en festet tomt, og at ny tomt vil derfor fanges opp av avtalen. Ola Nore må personlig stå som avtalepart, selv om det er opprettet et eget utbyggingsselskap for området, ellers vil ikke ev avtale la seg tinglyse. Rådmannen har videre endret avtaleforslaget marginalt, for å tilfredsstille krav til tinglysing. Rådmannen anbefaler at kommunen forestår tinglysing selv, og bærer kostnadene ved dette av praktiske årsaker. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Forslag til utbyggingsavtalen, datert 11.6 med vedlegg vedtas. Avtalen skal signeres av grunneier før den fremmes for kommunestyret. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Wenche Bjertnes (AP) fratrådte som inhabil, ingen møtende varamedlem. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 UTBYGGINGSAVTALE Norehammeren område B VEDRØRENDE FINANSIERING AV FELLES INFRASTRUKTUR FOR NOREFJELL 1. Avtalen gjelder 1. Finansiering av felles infrastruktur ved utbygging på Norefjell. 2. Det blir utarbeidet avtale med alle utbyggingsområder som inngår i Kommunedelplan for Norefjell (KDPN) vedtatt , arealer som inngår i forslag reguleringsplan for Sundelykkja og arealene mellom kommunedelplanen og forslag til reguleringsplan for Sundelykkja, samt tilstøtende områder som benytter den samme infrastruktur. 2. Avtaleparter 1. Denne avtalen er mellom Krødsherad kommune, org. nr.: , og eier av g/bnr 208/1, Ola Nore 2. Avtalen bygger på arealplan for Norehammeren område B, del av H1 i gjeldende Kommunedelplan for Norefjell, førstegangsbehandlet i det faste utvalg for plansaker i Krødsherad kommune den , under sak 112/11 som omfatter hele eller deler av følgende gnr. og bnr. 208/1 og 208/1/ Følgende selskap har byggeområder innen området, og er således parter i avtalen: Navn Ola Nore Eiendom Gnr. 208, bnr. 1 Persnr./org.nr xxxxx 4. Selskapet kan i fellesskap, eller hver for seg, overdra sitt areal eller sine utbyggingsinteresser innen feltet til en ekstern utbygger. I så fall trer utbyggeren inn i selskapets sted som part i denne avtale. Ved slik overdragelse skal utbyggeren innlemmes i og signere denne avtalen, dette skal skje før det blir gitt igangsettingstillatelse. 5. Grunneier skal tinglyse denne avtalen på de eiendommer som er nevnt i pkt. 3. Avtalen skal være tinglyst før første igangsettingstillatelse i området blir gitt. 3. Beregningsmåte og tidspunkt for innbetaling av bidrag til fondet 1. Kostnadene for å etablere felles infrastruktur fordeles pr. dekar avsatt til byggeområde i den enkelte reguleringsplan. Hver selvstendig boenhet benevnt med eget bruksnummer, festenummer, seksjonsnummer, borettsenhet, eller lignende skal yte et minimumsbidrag tilsvarende 0,5 35

36 da. Der den selvstendige boenhet bruker inntil 0,5 dekar av det avsatte byggeområdet skal det betales bidrag for 0,5 dekar. Der enheten bruker mer enn 0,5 dekar byggeområde skal det betales for hele tomtearealet. 2. Innbetaling av engangsbidrag beregnet under pkt 3.1 skal skje før det gis igangsettingstillatelse. 3. Det årlige bidraget skal betales i henhold til mottatt faktura fra Krødsherad kommune innen utgangen av januar måned. 4. Bidrag til fondet Bidrag til fondet er kroner pr dekar. Se for øvrig pkt. 3. Det utbyggingsarealet det ikke er gitt igangsettingstillatelse for blir indeksregulert etter konsumprisindeksen hvert 5. år, neste gang For nye reguleringsplaner kan KK avtale et annet bidrag pr dekar. Det årlige bidraget er kr pr og skal indeksreguleres per 1. januar hvert år i samsvar med Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. 5. Intern infrastruktur Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til det enkelte byggeområde og prosjekt, med unntak av: a) b) c) SK 1 Hovedskiløype/Sykkelsti. SK 3 Hovedskiløype/Sykkelsti. SK 5 Hovedskiløype/Sykkelsti. Se vedlegg til utbyggingsavtale for Norehammeren område B. 6. Vannforsyning og avløp: Utbyggerne er forpliktet til å knytte seg til nettet til Norefjell vann- og avløpsselskap AS (NVA). I særlige tilfeller der det vil være uhensiktsmessig eller det vil ta lang tid før tilknytning til NVA s nett kan skje, kan andre løsninger vurderes. 7. El., telekabler og fiberoptisk kabel for bredbåndtilslutning 1. Framføring av kabler av en hver art skal utføres som jordkabel. 2. Grunneier/utbygger forplikter seg til å legge til rette for framføring/tilkobling av telekabel og fiberoptisk kabel fra tilknytningspunkt og fram til den enkelte leilighet og hytte. Tilknytningspunkt blir anvist av NVA eller Krødsherad E-verk. 8. Tilrettelegging for ski-, turløyper og stier 1. Grunneierne forplikter seg til å gi Krødsherad kommune rett til å anlegge og bruke traseer for ski- og turløyper i henhold til reguleringsplanen. 2. Kommunen eller den kommunen bemyndiger planlegger og finansierer markpreparering, skilting og merking av felles ski- og turløyper/stier også 36

37 innen reguleringsplanområdene. 3. Det inngås avtaler om nødvendig drift og vedlikehold med kommunen eller den kommunen bemyndiger. 4. Grunneier skal sørge for at hver enhet som beskrevet under punkt 3.1 skal ha tinglyst heftelse som pålegger eier/bruker plikt til å betale årlig bidrag til ski- og turløyper/stier beskrevet under pkt Organisering av IF Norefjell Det foreligger egne vedtekter for IF Norefjell. Se vedlegg. 10. Tvist mellom partene Enhver tvist mellom partene som springer ut av denne avtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger. Oppnås ikke enighet, blir tvisten avgjort ved voldgift (eller vanlig domstol) etter reglene i tvistemålsloven. Ved ordinær rettergang skal søksmål anlegges ved Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Denne avtalen foreligger i 3 likelydende eksemplarer, ett til hver av partene, samt ett eksemplar som oversendes tinglysing. Krødsherad, Grunneier(e)/utbygger(e) Krødsherad kommune, org. nr.: Ola Nore Ordfører Rådmann Utarbeidet

38 VEDLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR NOREHAMMEREN OMRÅDE B. 1A) For å ivareta allmennhetens ferdsel dekkes byggekostnader for følgende infrastrukturtiltak innenfor reguleringsområde Norehammeren område B med midler fra infrastrukturfondet. a) b) d) 2) SK 1 Hovedskiløype/Sykkelsti. SK 3 Hovedskiløype/Sykkelsti. SK 5 Hovedskiløype/Sykkelsti. Utbygger i Norehammeren område B foretar bygging av infrastrukturtiltak samtidig med bygging av vegforbindelser. (Jfr. reguleringsplanens bestemmelser). Styret for infrastrukturfondet skal i forkant av bygging godkjenne estetisk utforming og øvre kostnadsgrense for hvert tiltak i pkt 1A. Utbygger i Norehammeren område B forskutterer kostnader ved gjennomføring av infrastrukturtiltak innenfor planområdet. Dette motregnes i utbyggers andel til infrastrukturfondet 3) I henhold til utbyggingsavtalens pkt. 3.2 skal innbetaling til infrastrukturfondet skje før det gis igangsettingstillatelse for hvert byggeprosjekt. Hvis de totale kostnader til infrastrukturtiltak, jfr. punkt 1 og 2, ikke dekkes fullt ut av de til enhver tid innbetalte midler til infrastrukturfondet fra Norehammeren område B, skal forskutteringen tilbakebetales fra infrastrukturfondet en gang per år, tilsvarende innbetaling fra Norehammeren område B gjennom samme år. 38

39 MØTEBOK Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/384 Saksnr.: 85/12 64/12 UTBYGGINGSAVTALER NOREFJELL PRINSIPPAVKLARING Vedlegg: referat fra styremøte i Infrastrukturfondet Saksopplysninger: Bakgrunn Krødsherad kommune var tidlig ute med å lage retningslinjer for utbyggingsavtaler som skulle sikre såkalt grønn infrastruktur i forbindelse med utbyggingen på Norefjell. Første avtale ble inngått i 2007, og etter fem års bruk mener rådmannen at rutinene og praksisen bør evalueres. Styret i IF- fondet er rådført i saken. Vurderinger Totalt er det per i dag inngått 14 konkrete utbyggingsavtaler, hvorav tre har egne vedlegg knyttet til infrastruktur innenfor planområdet. Generelt regulerer hovedavtalen etter rådmannens skjønn de økonomiske aspektene ved innbetaling til infrastrukturfondet på en rasjonell og ubyråkratisk måte. Problemstillingen er områdene hvor vesentlig infrastruktur ligger innenfor planområdet. Utbyggingsavtalene regulerer her de økonomiske mellomværende mellom utbygger og infrastrukturfond, og knytter disse opp mot rekkefølgebestemmelser i planene. Rådmannen ser at disse vedleggene ikke er presise nok, og ønsker for fremtiden mer ryddige avtaler. Formålet med utbyggingsavtalene Formålet med utbyggingsavtalene er å sikre at utbyggerne som realiserer store verdier ved omregulering fra LNF-område til byggeområder skal bidra til at felles infrastruktur blir opparbeidet, og at estetikken i utbyggingen blir i samsvar med kommunale forventninger om et helhetlig preg for hele Norefjell. Kommunen har mulighet til å regulere dette forholdet innenfor planområdet uavhengig av utbyggingsavtaler, men mellom utbyggingsområdene må utbyggingsavtalen benyttes for å skaffe inntekter for opprusting av stier og løyper. Per i dag blir store deler av infrastrukturfondet bundet opp til interne investeringer innenfor det enkelte planområdet, delvis med en umiddelbar tilbakebetaling til utbygger som har lagt ut for investeringen, og delvis som en fordring som hefter fondet på ubestemt tid. 39

40 Fremtidige prinsipper Rådmannen ser at det i enkelte tilfeller er nødvendig og rettferdig at infrastrukturfondet må dekke deler av kostnader innenfor planområdene. Dette er i tilfeller hvor det er store og tunge investeringer som ikke kan forsvares ut fra et relativt beskjedent omfang på en utbygging. Men rådmannen mener at hovedprinsippet bør være at utbygger selv må bekoste utbygging av infrastruktur innen et planområde, og at kommunen sikrer at dette skjer gjennom konkrete rekkefølgekrav i planbestemmelsene. Innbetalinger til infrastrukturfondet vil da kunne disponeres fritt av infrastrukturfondet, og i all hovedsak benyttes mellom planområdene. En klargjøring/ omlegging av rutiner slik rådmannen foreslår vil medføre at utbyggere i fremtiden vil måtte ta kostnader som tidligere utbyggere har sluppet å betale. Dette vil være en forskjellsbehandling, men rådmannen er av den oppfatning at dagens rutiner må endres for å gi klare kjøreregler, og at dette prinsippet er viktigere enn at alle skal behandles helt likt. Rådmannen anbefaler videre at fremtidige satser er har samme sats som tidligere, og at disse indeksjusteres i tråd med tidligere etablert praksis. For å motvirke denne urettferdigheten vil kommunen kunne justere tidspunktet for når infrastruktur skal opparbeides, slik at utbyggerne kan bygge noen enheter innen planområdet før fellestiltakene kreves opparbeidet. Dette vil kunne reguleres i rekkefølgebestemmelsene til planen. Rådmannens konklusjon: Rådmannen mener det er hensiktsmessig å videreføre dagens praksis med det unntak at infrastruktur innenfor planområdet bekostes av utbygger istedenfor dagens praksis med forskuttering av kostnader på ubestemt tid. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Kommunens generelle utbyggingsavtaler videreføres med den prinsipielle endring at infrastruktur innenfor planområdet bekostes av utbygger og ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelser i reguleringssammenheng. Ved spesielt kostnadskrevende tilrettelegging innenfor planområdet, kan det vurderes delfinansiering fra infrastrukturfondet. Dette kun i tilfeller hvor det er store og tunge investeringer som ikke kan forsvares ut fra et relativt beskjedent utbyggingsomfang. Endringen gjøres gjeldende fra vedtaks dato FORMANNSKAPET( ): Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 40

41 41

42 42

43 MØTEBOK Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: L12 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/507 Saksnr.: 89/12 65/12 KLAGE PÅ VEDTAK AV PLAN NR.65 NORELIA Vedlegg: Klage mottatt Revidert plankart datert Forslag til reviderte bestemmelser datert (Alle dokumenter samlet i eget vedlegg) Saksopplysninger: Bakgrunn Krødsherad egengodkjente i møte reguleringsplan for Norelia. 3.5 mottok Krødsherad klage på vedtaket fra Ola Nore sen, grunnet faktiske feil i reguleringskartet. Ola Nore viser til tidligere merknader til reguleringsplanen, hvor han primært ønsket at området skulle blitt vurdert ut fra en større helhet, gjennom en ny regulering for et større område som omkranser Noresund golfanlegg. Spesielt henvises det til at reguleringsplanen ikke har tatt høyde for at lysløypen faktisk går gjennom planområdet, og at planens rekkefølgebestemmelse 2.1: Dersom utbyggingen vil berøre lysløypa øst for feltet må en eventuell omlegging bekostes av utbygger ikke kan påregnes omlagt, siden han ikke har godkjent noen ny trasse gjennom sin eiendom. Vurdering Klager har helt rett i at det ikke er tatt hensyn til at lysløypen går gjennom planområdet til tross for at dette ble påpekt gjennom hele planprosessen av klager. Rådmannen har selv dessverre ikke sjekket ut denne påstanden, men hatt tiltro til at planlegger hadde tilstrekkelig kontroll på planområdet, siden det positivt ble bekreftet at lysløypen lå utenfor planområdet på konkret spørsmål fra rådmannen. Når det gjelder ønsket om å se denne reguleringsplanen inn i en større helhet er det prinsippielt ønskelig. Det ble derfor gjort en vurdering av dette spørsmålet før og under førstegangsbehandling, og konkledert med at det ville være urimelig å utsette denne planen i tilfelle det ville komme en helhetlig regulering i strid med gjeldende kommunedelplan for området. Rådmannen kan for øvrig varsle at det vil avholdes formelt oppstartsmøte vedrørende helhetlig regulering av området i uke

44 Når det gjelder den konkrete klagen viser det seg at lysløypen berører to tomter i stor grad, og to tomter i liten grad. Etter en dialog med forslagsstiller har rådmannen funnet det riktig å presisere rekkefølgebestemmelsene ytterligere, slik at tomt 8,21,22 og 32 ikke kan bebygges før lysløypen eventuelt er flyttet ut av planområdet. Dette betyr i praksis at Krødsherad kommune imøtekommer klagers ønske, selv om tomtene ikke fysisk fjernes fra planen. Alternativt kunne tomt 21 og 22 blitt fjernet samt tomt 8 og tomt 32 blitt redusert i størrelse, og lysløypen regulert inn for å imøtekomme klagen fullt ut. Men ved en eventuell fremtidig enighet om flytting av lysløypen ville det da blitt krevd en omregulering for å ta disse inn igjen. Rådmannen mener derfor at vedlagte forslag til løsning er praktisk å anbefale. Rådmannen anbefaler formannskapet å gi følgende innstilling til kommunestyret : Ola Nores klage imøtekommes: Plankart vedtatt erstattes med plankart datert , hvor plassering av lysløypen vises. Planbestemmelser endres. 2.1 andre ledd: Dersom utbyggingen vil berøre lysløypa øst for feltet må en eventuell omlegging bekostes av utbygger. erstattes med følgende bestemmelse Tomt 8,21,22 og 32 kan ikke bebygges med mindre eksisterende lysløype er opparbeidet utenfor nevnte tomter. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Gustav Kalager (AP) foreslo følgende: Det tas inn i bestemmelsene en setning om at lysløypa i hele anleggsperioden skal kunne prepareres og benyttes til skigåing. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling med Kalagers tillegg tiltres. 44

45 MØTEBOK Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 151 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/526 Saksnr.: 107/12 66/12 TEKNISK SEKTOR - KJØP AV LEASINGBIL TIL BRUK VANN- OG AVLØP. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Teknisk sektor var i ferd med å levere inn en leasingbil ved utgått leasingperiode. Det viste seg at kostnader i forbindelse med sluttoppgjør for oppretting av småfeil beløp seg til kr ,-. Planen var å lease ny bil. Leasing kostnad er innarbeidet å årsbudsjettet for teknisk sektor. Med den uforutsette store innleveringskostnad som her framkom, har administrasjonen gjort den vurdering at det var mer lønnsomt å gå til innkjøp av bilen til en totalkostnad, stor. kr ,-, enn å foreta sluttoppgjør for oppretting av småfeil i den størrelsesorden som ovenfor er skissert. Medregnet budsjettert leasingkostnad for resten av 2012, medfører dette at teknisk sektor her har pådratt seg en utgift, stor kr ,- på vann, og avløpssektoren ut over det som var planlagt. Rådmannen vil anbefale at teknisk sektor tilføres kr fra disposisjonsfond til kjøp av leasingbilen. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Kommunestyret godkjenner at teknisk sektor går til innkjøp av bil, totalkostnad kr ,-. Under forutsetning av at Krødsherad kommunes totale årsregnskap for 2012, går med overskudd, dekkes kr ,- med midler fra driftsbudsjettet. Forøvrig tilleggsbevilges kr ,- fra disposisjonsfondet. Hvis ovenstående ikke er gjennomførbart dekkes hele innkjøpskostnaden med midler fra disposisjonsfondet. 45

46 FORMANNSKAPET( ): Behandling: Gustav Kalager (AP) foreslo følgende tillegg: Kjøpet av leasingbilen godkjennes, men Teknisk sektor må finne inndekning innenfor egen budsjettramme. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling med Kalagers tilleggsforslag tiltres. 46

47 MØTEBOK Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 212 &14 Arkivsaknr.:12/497 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 81/12 67/ ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Vedlegg: Årsberetning og regnskap. Kontrollutvalgets behandling. (Samlet i eget dokument) Saksopplysninger: Med utgangspunkt i netto driftsresultat og hensynstaking av budsjetterte og øremerkede avsetninger til fond og bruk av fondsavsetninger samt overføringer til investeringsregnskapet, har Krødsherad kommune et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,-. Netto driftsresultat er regnskapsmessig sett tilnærmet i balanse (negativt med kr ,-), men er 6,1 mill bedre enn regulert budsjett. De mest sentrale elementene oppsummeres som følger. Rammetilskudd og inntekts-/formuesskatt viser samlet 1,97 mill bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt ble 1,06 mill bedre enn budsjettert, (dette grunnet retaksering retaksering og nye skatteobjekter), Rentenetto vedr. kommunens innskudd og lånemidler utgjør kr. 1,39 mill. Sektorenes netto driftsrammer bidrar også med 2 mill bedre enn budsjettert. Føringer knyttet til årets og tidligere års permieavvik gir alene en mindreutgift på kr. 0,54 mill. For 2010 var tilsvarende tall kr ,Ved fokus på netto driftsrammer til sektorene har sektor Administrasjon/fellesdrift et mindreforbruk på 0,86 mill, hovedsakelig knyttet til føringer i forbindelse med årets og tidligere års premieavvik, 0,54 mill og økte salgsinntekter 0,24 mill. Sektor oppvekst kommer ut med et mindreforbruk på ca. kr ,-. Sektoren ble i 2011 påført en økt uforutsett kostnad på ca. kr ,-. Krødsherad formannskap signalierte at denne kostnad ikke skulle pålegges dekkes innenfor sektorens tildelte budsjett. Sektoren har likevel klart å dekke inn så å si hele denne kostnaden. 47

48 Sektor Helse og omsorg har et mindreforbruk på 0,26 mill hovedsaklig knyttet til merinntekter brukerbetaling opphold Kryllingheimen og statstilskudd til ressurskrevende brukeren. Sektor teknikk, næring og miljø kommer samlet sett ut med et mindreforbruk på 1,12 mill, hovedsaklig knyttet opp mot mindreforbruk strøm, merinntekter oppmåling og NVA. Sektor NAV har et merforbruk på 0,25 mill, hovedsaklig knyttet til utbetaling av sosialhjelp. For øvrig vises til eget vedlegg med følgende innhold til behandling. Del 1 Årsberetning /regnskap. Del 2 Årsberetning sektorene. Del 3 Årsregnskap - med regnskapsskjemaer og økonomiske oversikter, noter, fullstendighetserklæring og revisjonsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskapet, 7, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret med kopi til formannskapet. Kontrollutvalgets uttalelse fra møte , hitsettes: Konklusjon: Kontrollutvalget har ingen merknader til Krødsherad kommunes årsregnskap for forøvrig vises til eget vedlegg - brev fra kontrollutvalget. Rådmannens kommentar: Utjevningsfond pensjonskostnader. Som det går fram av ovenstående, og også av tidligere års regnskaper har Krødsherad kommune over flere år hatt et positivt premieavvik pensjon. Fram til 2002 ble kommuneregnskapet belastet med forfalt og betalt premie til pensjonsleverandør. Som følge av nye regnskapsregler fra 2002 skal driftsregnskapet ikke belastes med betalt premie som tidligere, men med netto pensjonskostnad. Differansen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad kalles premieavvik som skal tas til utgift/inntekt i driftsregnskapet i året det oppstår og så fordeles (amortiseres) over de 15 påfølgende år. Ser man på pensjon som sparing i et uendelig perspektiv vil summen av premieavvikene være tilnærmet 0, men i et kortsiktig perspektiv vil det oppstå til dels betydelige premieavvik i enkelte år. For å unngå utslagene dette gir på driftsresultatet vedtok kommunestyret i 2010 og 2011, etter anbefaling fra rådmannen, å avsette midler til et eget utjevningsfond for å finansiere svingninger i årlige premieavvik. Fondet styrkes ved at det settes av midler i år med positivt premieavvik (forutsatt positivt regnskapsresultat) og nyttes til å finansiere utgifter ved negativt premieavvik. (Se for øvrig Note 2, side 92). Årets positive premieavvik (inkl. arbeidsgiveravg.) utgjør totalt kr ,-. Prinsipielt burde vi her foreta en avsetning tilsvarende netto kr , Rådmannen vil alikevel, ut fra helhetsbildet, foreslå at Krødsherad kommuune forbindelse med disponering av årets mindreforbruk avsetter kr ,av det totalt premieavviket til utjevningsfond pensjonskostnader. Disposisjonsposter til sektorene. Rådmannen ønsker også å vise til budsjettprosessenes vurdering av muligheter for å 48

49 tilbakeføre til sektorene hele eller deler av sektorenes mindreforbruk. Rådmannen vil ikke anbefale slik disponering av årets mindreforbruk. Krødsherad kommune står overfor en stor investeringskostnad i forbindelse med bygging av ny barnehage på Krøderen. Det er svært viktig at lånebelastningen i denne sammenheng blir så liten som mulig, slik at vi kan opprettholde kommunens driftsnivå på en best mulig måte i alle sektorer. Det vises også til etterslep på vedlikeholdsfronten som bør ivaretas via egenkapital i form av fondsmidler. Disponering av mindreforbruk for øvrig. For øvrig vil rådmannen anbefale at resterende del av mindreforbruket disponeres ved at kr. 3,0 mill avsettes til kapitalfond, øremerket nybygg barnehage Krøderen og at kr ,- avsettes til disposisjonsfond. I henhold til KL 43 er det kommunestyret selv som vedtar årsregnskapet. Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Rådmannen viser til kontrollutvalgets uttalelse og oversender saken til formannskapet som bes om å fremme innstilling overfor kommunestyret i henhold til bestemmelsene i KL FORMANNSKAPET( ): Behandling: Saksopplysning fra Rådmannen: Det er en faktisk feil i saksframlegget, riktig ordlyd skal være: For øvrig vil rådmannen anbefale at resterende del av mindreforbruket disponeres ved at kr. 3,0 mill avsettes til disposisjonsfond øremerket nybygg barnehage Krøderen,og at kr ,- avsettes til disposisjonsfond for øvrige formål. Gustav Kalager (AP) foreslo følgende: Årsberetning og regnskap for Krødsherad kommune for året 2011 med vedlagt revisjonsberetning og obligatoriske regnskapsskjemaer, oversikter og noter, godkjennes. 4,5 mill tilføres Disposisjonsfondet med 3 mill øremerket til barnehageutbygging og 1,5 mill øremerket områderegulering Krøderen. Kr ,- tilføres budsjettet for Helse og omsorg, mens kr ,- tilføres oppvekstsektoren. Resten av mindreforbruket kr ,- tilføres disposisjonsfondet Per Kristensen (H) og Ordfører Olav Skinnes (TPBL) foreslo i felleskap følgende: Årsberetning og regnskap for Krødsherad kommune for året 2011 med vedlagt revisjonsberetning og obligatoriske regnskapsskjemaer, oversikter og noter, godkjennes. 3 mill tilføres Disposisjonsfondet øremerket barnehageutbygging Kr ,- tilføres budsjettet for Helse og omsorg, mens kr ,- tilføres oppvekstsektoren. Resten av mindreforbruket kr ,- tilføres disposisjonsfondet 49

50 Ved avstemming oppnådde H/TPBL s forslag 3 stemmer, mens 2 stemmer ble avgitt for Arbeiderpartiets forslag. Innstilling/vedtak: Formannskapets flertall (Skinnes, Kristensen og Sæta) innstiller: Forslaget fra Kristensen og Skinnes tiltres Formannskapets mindretall (Bjertnes og Kalager) innstiller: Forslaget fra Kalager tiltres 50

51 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 212 &14 Arkivsaknr.:12/472 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 82/12 68/ KRØDSHERAD EVERK ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2011 Vedlegg: Årsberetning og regnskap for Krødsherad Everk med revisjonsberetning Kontrollutvalgets behandling av KEV's regnskap (Samlet i eget dokument.) Saksopplysninger: Krødsherad Everkstyre har i møte behandlet årsberetning og regnskap for Krødsherad Everk KF. Everkstyret fattet i ovennevnte sak slikt vedtak: Styret godkjenner det fremlagte forslag til årsberetning og regnskap for Regnskapet for Krødsherad Everk viser et overskudd på kr ,- etter skatt som utgjorde ,-. Netto finanskostnader inkl. andel FKV Ramfoss Kraftlag utgjør ,-. Krødsherad Everks egne netto finanskostnader utgjør kr ,-. Endring i fondsplasseringene er hensyntatt. Renter på ansvarlig på kr. 35 mill med kr ,- er utgiftsført. Avsatt til utbytte kr ,Tilført egenkapitalen kr ,Årsoverskudd kr ,Kontrollutvalget har i møte behandlet Krødsherad Everk KF's årsregnskap for Kontrollutvalget har ingen spesielle kommentarer til regnskapet. Uttalelsen følger vedlagt i sin helhet. Rådmannens kommentar: Det vises til vedtak i K-sak 126/08 som følger: "Nettdriften er skilt ut som eget regnskap av skattemessige årsaker. I tillegg kommer forholdsmessig andel av finansinntekter ut fra omsetning. Evt. kommende investeringer utenfor nettvirksomheten (eks. oppkjøp i Ramfoss) hører ikke med til nettdriftsregnskapet. Resterende del av overskudd forventer eier å kunne ta ut som renteinntekt på ansvarlig lån og utbytte." Krødsherad kommune har mottatt renter på ansvarlig lån med kr ,- og disse er 51

52 utgiftsført i Everkets regnskap for Brutto nettdrift, jfr. note = er ( kr ,- -28% skatt ) = netto ca kr ,-. + Andel finansinntekter: x 15,2 = ca kr ,36,9 Total beregnet tilførsel til Everkets EK jfr. ovenstående vedtak ca kr ,Som det går fram av ovenstående er det et avvik i disponering av overskudd i forhold til kommunestyrets vedtak med ca.( kr ) kr ,- som skulle vært tilført eier i form av utbytte i tillegg til everkstyrets vedtatte utbyttetildeling, stor kr ,Everkstyret begrunner sin innstilling som følger ( jfr. kommentarer side 10 og 11 i dokumentet Årsberetning og regnskap. Ekstrakostnader i forbindelse med "Dagmar" kr ,-. Kommunalt uttak vestsidevegen kr ,- (vedtatt tidligere, utbet. 2011) Kommunal eiendomsskatt kr ,- (endring fra 2010) Utgiftene i forbindelse med "Dagmar" er direkte knyttet til nettdriften. Hvis disse utgifter hensyntas, vil regnestykket se slik ut. Brutto nettdrift, jfr. note = er ( kr ,- -28% skatt ) = netto ca kr ,+ Andel finansinntekter: x 15,2 = ca kr ,36,9 Total beregnet tilførsel til Everkets EK jfr. ovenstående vedtak ca kr ,Hvis "Dagmar" hensyntas skulle utbytte til eier vært ( ,-) = ,- høyere enn vedtatt av Everkets styre. Rådmannen har forståelse for everkstyrets vedtak, men finner likevel at det er nødvendig å gjøre kommunestyret oppmerksom på avviket. Ekstraordinære kostnader i forbindelse med "Dagmar", og uttak til Vestsidevegen, er engangskostnader. Eiendomsskatten blir en årlig utgift fra og med Det er således viktig at kommunestyret tar stilling til hvordan denne evt. skal hensyntas i forhold til gjeldende kommunestyrevedtak fra Det samme gjelder prinsippet om hvorvidt store nettdriftskostnader i enkelt år skal hensyntas. Rådmannen må gjennomføre kommunestyrets gjeldende vedtak. Med dette som utgangspunkt vil rådmannens forslag måtte avvike fra Everkstyrets forslag til disponering av overskuddet. 52

53 Rådsmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Regnskapet for Krødsherad Everk KF godkjennes. I henhold til kommunestyrets vedtak i sak 126/08 disponeres overskuddet, totalt kr ,-, som følger: Avsatt til utbytte kr Tilført egenkapitalen kr Årsoverskudd kr ,Eiers utbytte, kr tilføres kapitalfond, og øremerkes bygging av ny barnehage på Krøderen. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Saksopplysning fra Rådmannen: Det er en faktafeil i rådmannens innstilling siste avsnitt, og den rettes til følgende: Eiers utbytte, kr tilføres disposisjonsfondet, øremerket bygging av ny barnehage på Krøderen. Gustav Kalager (AP) foreslo følgende: Everkstyrets forslag til fordeling av overskuddet tiltres. Ved avstemming oppnådde Kalagers forslag 2 stemmer, mens 3 stemmer ble avgitt for rådmannens innstilling Innstilling/vedtak: Formannskapets flertall (Skinnes, Kristensen og Sæta) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Formannskapets mindretall (Bjertnes og Kalager) innstiller: Kalagers forslag tiltres. 53

54 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 200 Utvalg: Møtedato: Arkivsaknr.:12/557 Saksnr.: 69/12 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PER Vedlegg: Likviditets- og låneoversikt Saksopplysninger: Samordnet finansreglementet for kommunen og Krødsherad E-verk er iht.k-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra Iht. reglementet skal rapportering av finansforvaltning skje minst 2 ganger i året i tillegg til rapportering ved utgangen av året (31.12). Finansreglementet til Krødsherad kommune har en lav risikoprofil og tillatter ikke pengeplasseringer i aksjer og kompliserte plasseringsprodukter der risiko tas for å oppnå høy avkastning. Eventuelle plasseringer utover reglementets bestemmelser skal legges fram for kommunestyre som enkeltsak i forkant. Finansforvaltningen er dermed i stor grad begrenset til å få til gode betingelser for plassering i bankinnskudd og gode lånerentebetingelser. I. Krødsherad kommune AKTIVA 1. Plassering av likviditet / betingelser Kommunens disponible bankinnskudd på til sammen kr 35,63 mill er iht. kontoutskrifter pr plassert i DnB 22,22 mill (herav 5,50 mill fondsmidler) og Nes Prestegjeld Sparebank (13,41 mill i fondsmidler). Kommunen underskrev i mars 2010 ny hovedbankavtale med DnB for 4 år. Vilkårene for innskudd iht. ny hovedbankavtale er 1 mnd NIBOR + 0,38 med kapitalisering hvert kvartal. Kommunens gjennomsnittsrente på bankinnskudd i DnB har for årets 5 første måneder i 2012 vært på 2,48 %. NIBOR rentene har vært gradevis synkende hittil i 2012 og er fortiden svært lave. DnB som vår hovedbank for betalingstransaksjoner er ikke villig til å øke tilleggsmarginen knyttet til Niborrenten for innskudd utover hva som er fremforhandlet i 2010 i hovedbankavtalen. Administrasjonen har som følge av disse lave rentebetingelsene og signaler fra formannskapet foretatt henvendelser til flere banker for å få tilbud på bedre rentebetingelser. Med ønske om ingen bindingstid, dvs. løpende tilgjengelighet til våre midler, fremkom Nes Prestegjeld Sparebank med det beste tilbudet i form av løpende rente til 3,3%. Pr er det plassert 12 millioner ( ) fra DnB til disse betingelser uten bindingstid eller begrensninger på antall uttak. I tillegg står i Nesbanken pr ,41 millioner til rentebetingelser 3 mnd NIBOR 54

55 + 0,2, dvs gjennomsnittsrente pr på 2,69%. Disse er i juni overført til vilkårene i Nes for løpende rentebetingelser. Nibor-renter med særvilkår Mnd. Nes Prestegjeld Spareb. (3 mnd NIBOR nom + 0,20) Renter ansv.lån E-verket DnB JF. K-100/08 (3 mnd NIBOR nom+0,5) (1 mnd NIBOR nom+0,38 ) Jan 2,70 0,2 2,90 2,31 0,38 2,69 2,70 0,50 3,20 Feb 2,67 0,2 2,87 2,26 0,38 2,64 2,67 0,50 3,17 Mar 2,43 0,2 2,63 2,05 0,38 2,43 2,43 0,50 2,93 Apr 2,32 0,2 2,52 1,95 0,38 2,33 2,32 0,50 2,82 Mai 2,32 0,2 2,52 1,94 0,38 2,32 2,32 0,50 2,82 2,69 2,48 2,99 Flytende rente (særvilkår uten binding) Mnd. Nes Prestegjeld Spareb. Mai 3,30 Likviditetsutvikling Likviditetsutvikling for 2012 tom vises i Vedlegg 1; Likviditetsutvikling Likviditetsgrad i form av mest likvide midler delt på kortsiktig gjeld svinger månedlig mellom 1 og 2 for kommunen. Normen sier at denne helst burde være over 1. I mest likvide midler er i tillegg til ordinær driftskonto også fondsmidler inkludert. Fondsmidler brukes løpende til oppdekking av utbetalingstransaksjoner i form av øremerking og kommunestyrevedtak. Likviditetsgraden pr er på 1,63. I februar og april måned har likviditetsgraden vært lavest (henholdsvis 1,23 og 1,45). Periodisering av inntekter, aktivitetsnivå og betalingsforpliktelser til leverandører mv. spiller inn. Vurdering av alternativ plassering Iht. kommunens finansreglement kan driftslikviditet (inntil 10%) og fondsmidler som ikke skal benyttes i løpet av de 6 nærmeste måneder, vurderes plassert i pengemarkedsfond som et alternativ til bankinnskudd. Kommunens likviditet i 2012 er vurdert slik at det er lite rom for alternative plasseringer enn bankinnskudd uten bindingskrav. Dette da pengene løpende må være tilgjengelig for utbetaling av løpende krav, jf. likviditetsvurderinger. Foruten bankinnskuddene i DnB som vår hovedbank for betalingstransaksjoner, er 13,41 millioner kroner pr i Nes Prestegjeld Sparebank til en bedre rente (herav 12 millioner kroner på særvilkårkonto med løpende rente uten bindings /uttaksbegrensninger). Pengemarkedsfond synes fortiden å gi lavere avkastning enn bankrente. Fastrenteavtaler kan gi litt bedre rentebetingelser, men krever bindingsperioder og er ikke valgt å gå inn på mht. tilgjengelighet. Kommunen har hittil unngått å måtte ta opp kassekreditt. Lett tilgjengelighet til våre bankkonti er også ansett som praktisk i de daglige transaksjoner mellom driftskonto og fondskonti. 2. Utlån til Krødsherad E-verk I henhold til kommunestyrevedtak K-107/03 ble det etablert et ansvarlig lån til Krødsherad 55

56 Everk på 35 millioner kroner fra Iht. K-100/08 framgår at rentesats for året skal være 3 mnd NIBOR + 0,5. Pr utgjorde dette en gjennomsnittlig rente på 2,99%. Hvis dette blir årsrenten blir renteinntekten på det ansvarlige lånet kr ,-, dvs. kr ,mindre enn forventet og budsjettert beløp for 2012 på 1,4 millioner kroner. 3. Plassering i aksjer/ andeler Iht. kommunens finansreglement skal aksjekjøp kun skje ved deltakelse i langsiktige investeringer der formålet er kommunal støtte til virksomheter. Kommunen har således ikke anledning til å spekulere i aksjer/obligasjoner i håp om god avkastning/ gevinst. Aksjene Krødsherad kommune innehar er alle ført via investeringsregnskapet og er klassifisert som finansielle anleggsmidler. Disse vurderes til anskaffelseskost med betinget nedskrivings- og reverseringsplikt. Dersom markedsverdien er lavere enn anskaffelseskost, er dette normalt å se på som ikke forbigående verdiendring som medfører nedskriving. Eventuell nedskriving skal kun føres mot kapitalkonto i balansen. Eventuelt tap ved salg/ nedskriving påvirker ikke kommunenes driftsresultat fordi transaksjonene kun skjer i investeringsregnskapet og/eller i balansen. Sum balanseført totalverdi pr for aksjer og andeler er kr ,-, dvs. ingen endring siden årsskiftet. Andelsverdi kr 2,64 millioner, for pliktig egenkapitalinnskudd i KLP som pensjonsleverandør, utgjør hele 94% av totalt balanseført verdi for aksjer og andeler. Det er budsjettert med ytterligere kr ,- i egenkapitalinnskudd for Aksjer og andeler SELSKAP (Balansen 2.21) EIERANDEL BALANSEFØRT BALANSEFØRT VERDI VERDI KLP Forsikring egenkapitalinnskudd Bergensbanens forkortelse Biblioteksentralen 3 andeler Modum industri 9 aksjer Norsk Jernbaneklubb 5 andeler A/S Kryllingen 51 aksjer Norefjell Golfklubb 8 aksjer Norefjell Vann og Avløpsselskap AS aksjer Buskerud Kommunerevisjon Buskerud Kollektivtrafikk AS (K-67/09) aksjer Vardar AS 373 B-aksjer 0 SUM BALANSEFØRT VERDI : PASSIVA 2. Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold ) Gjeldsporteføljen og innhenting av lånetilbud Kommunen har total lånegjeld pr på 65,68 mill kroner, dvs 10 lån i Husbanken (7,83 mill kr), 31 lån i Kommunalbanken (57,05 mill kr) og 3 lån i DnB Nor (0,8 mill kr). (jf. vedlegg 2; Låneoversikt pr ). De fleste lånene er serielån der avdragsbeløpet er likt 56

57 pr år i lånetiden og total rentebelastning er mindre enn om vi hadde hatt annuitetslån. 3 lån knyttet til skolerehabilitering har 5 års avdragsfrihet fra låneopptakstidspunkt i samsvar med kompenseringsberegningen fra staten. Startlånene i Husbanken er annuitetslån i samsvar med utlånte midler. Låneporteføljen er sortert på opptaksår/ formål og vedtatt løpetid iht. kommunestyrevedtak. Dette gir en god oversikt. Refinansiering og sammenslåing er ikke funnet nødvendig. Kommunalbanken som vår største lånegiver tar ikke ekstra termingebyr/ administrasjonsgebyr ved flere lån. Ett lån er innfridd pr ; Ett forvaltningslån fra 2003 ble i mai 2012 innfridd etter innbetaling til Husbanken av ekstraordinære avdrag knyttet til startlån mottatt i Nye lån i 2012: - Kr ,- : Startlån tatt opp i mai i Husbanken (jf. K-27/12). - Iht. årsbudsjett 2012 (K-143/11) kreves det fremlagt egen sak om finansiering og eventuelt låneopptak knyttet til barnehageutbygging Krøderen og avløpsløsning for Krødsherad kommune. Pr er slike saker ennå ikke fremlagt. Iht. lov om offentlig anskaffelser kreves det at også låneopptak skal ut på anbud. Krødsherad kommune er sammen med en rekke kommuner deltaker i inngåtte rammeavtaler for låneopptak gjennom BTV-samarbeidet gjeldende fom Det er i dette samarbeidet inngått parallelle rammeavtaler med Kommunalbanken AS, KLP Kreditt AS og DnB. Disse tre bankene blir således gitt mulighet til å komme med lånetilbud. Kommunalbanken kommer så si alltid ut med det beste tilbudet, og ble i 2011 valgt som tilbyder. Startlånene tas opp alltid i Husbanken som særegne Husbanklån. Overvåkning av renteutvikling Renteutviklingen følges løpende. Pr er 10,21millioner kroner fastrentelån og 55,47 millioner kr lån med flytende rente. Valg av en kombinert rentepolitikk med flytende og fast rente gir større forutsigbarhet samtidig som man kan ta del i de positive/negative rentesvingningene som markedet gir. Optimale tidspunkt for fastrentebinding oppleves imidlertid vanskelig å treffe. Sett i lengre perspektiv er flytende rente mest lønnsomt og kommunen har i stor grad valgt dette. Lånene i Husbanken og DnB er alle med flytende rente. Imidlertid har 3 av lånene i Husbanken (lån knyttet til Kryllingtun med restsaldo totalt 1,11 mill) flytende særrente, dvs flytende rente minus 1%. I Kommunalbanken har alle lånene flytende rente bortsett fra 3 lån med fastrente og restgjeld pr på til sammen 10,21 mill: -Lån Sundestugua (2003) med restgjeld 4,3 mill og fastrente 3,51% (til nov.2016) -Lån skolerehabilitering (2006) med restgjeld 3,97 mill og fastrente 3,49% (til des.2016) -Lån omsorgsboliger (2007) med restgjeld 1,94 mill og fastrente 5,37 % (til okt.2012) Kommunen har 87% av sin lånegjeld i Kommunalbanken. Banken gir med sine rammebetingelser for utlån til en sikker offentlig sektor gode rentebetingelser. Dialogen med kommunens kundekontakt i banken er god. Den flytende lånerenten i alle våre 3 bankforbindelser har gradvis gått nedover fra årsskiftet 2011 og fram til Den nominelle (og effektive) gjennomsnittsrenten pr har vært som følger hos våre bankforbindelser: Kommunalbanken 2,84% (2,86%), Husbanken 2,43% (2,53%) og DnB 3,12 % (3,13%). I januar 2012 var de nominelle rentene henholdsvis 3,15%, 2,57% og 3,52%. 57

58 Flytende lånerenter hos våre låneleverandører i 2012 Mnd. Kommunalbanken Husbanken DnB nominell effektiv nominell effektiv nominell effektiv Jan 3,150 3,175 2,570 2,670 3,520 Feb 2,900 2,921 2,570 2,670 3,200 3,523 3,203 Mar 2,900 2,921 2,472 2,572 3,170 3,173 Apr 2,750 2,769 2,472 2,572 2,930 2,933 Mai 2,500 2,516 2,080 2,180 2,820 Gj.snitt pr ,840 2,860 2,433 2,533 3,128 2,823 3, Oppsummering/ effekt på kommunens økonomi Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og lånebetingelser. Utvikling i styringsrenten er derfor en viktig indikator på kommunens rammevilkår vedrørende renter. Styringsrenten var ved årsskiftet på 1,75%, men ble på rentemøtet redusert til 1,50% og er fortsatt på dette nivå. Norges bank begrunner en styringsrente på 1,50% med uroen i de internasjonale finansmarkeder og vedvarende lavkonjunktur med svært lave renter i Europa. Lav styringsrente er ment som en gardering mot et tilbakeslag i norsk økonomi. Norsk økonomi går fortiden relativt godt. Lave renter over lang tid kan imidlertid føre til at husholdninger tar stor risiko og bygger opp for høy gjeld. Norges bank anslår en lav styringsrente det kommende år. Sett opp mot kommunes lånegjeld på 65,68 millioner (der 10,21 millioner imidlertid er bundet til fastrente) har en lav rente hittil i 2012 virket positiv inn på kommunens renteutgifter. Det er i budsjettet for 2012 beregnet lånerenter med utgangspunkt i en rente på 4%. Lav rente har imidlertid virket negativt inn på kommunens renteinntekter. Det er iht. årsbudsjett forventet 1,4 mill (4%) i renteinntekt på ansvarlig lån til E-verket. Dersom gjennomsnittsrenta for 2012 blir 2,99%, med utgangspunkt i 3 mnd NIBOR+0,5, vil dette gi en mindreinntekt på tilnærmet kr ,-. Med en forsiktig budsjettering i 2012 av andre renteinntekter forventes allikevel merinntekter knyttet til renteinntekter totalt. II. KRØDSHERAD EVERK KF AKTIVA Plassering av likviditet/betingelser I følge kontoutdrag fra bankene har everket følgende bankinnskudd pr : BANK DNB Nor Nes Prestegjeld Sparebank Modum Sparebank Ringerikes Sparebank kr kr kr kr 8,2 mill 2,5 13,1 1,4 Sum bankinnskudd kr 25,2 mill gj.sn.rente ,22 % (fra ,70 % (fra ,90 % (fra ,35 % (fra ,25 %) 3,45 %) 3,65 %) 3,10% ) 58

59 AKSJER/AKSJEFOND Balanseført verdi Balanseført verdi Odin Norden KLP fondsforvaltning Norsk Enøk og Energi KLP egenkapitalinnskudd Sum aksjer/aksjefond PASSIVA Ansvarlig lån til Krødsherad kommune; ,Rentebetingelser er 3 mnd NIBOR + 0,5 VURDERING Renten på bankinnskudd blir jevnlig sjekket. Når det gjelder plassering i Odin Norden og KLP fondsforvaltning er dette langsiktige plasseringer som everksjefen vurderer som sikre og gode. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Finansforvaltningsrapporten per tas til orientering 59

60 60

61 61

62 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/179 Saksnr.: 67/12 41/12 70/12 VALG AV MEDDOMMERE Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Hvor mange skal velges: 5 kvinner og 5 menn til tingretten 1 kvinne og 1 mann til lagmannsretten (Antallet er betydelig redusert fra forrige periode) Funksjonstid: Regelverk: Det vises til vedlagte orientering fra lagretten. Domstolsadministrasjonen oppfordrer allmennheten til å foreslå kandidater. Vi har per dato mottatt et slikt forslag fra Lisette Nyhus som ønsker å påta seg et verv som meddommer i tingretten. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Forslag på kandidater skal foreligge innen kommunestyremøtet Innstilling/vedtak: Saken oversendes kommunestyret uten innstilling fra formannskap/valgkomite. ( ): Behandling: Gustav Kalager (AP) foreslo følgende kandidater: Tingretten: Line Slevikmoen, Heidi Slevikmoen, Lars Erik Braaten og Gustav Kalager Lagretten: Inger Rolfstad 62

63 Ordfører Olav Skinnes (TPBL) foreslo følgende kandidater: Tingretten: Magnhild S. Pedersen, Berit S. Fossen, Gunhild Katrine Kleven, Truls Slevigen, Gunhild Bjøre, Nils O. Fladhus Lagretten: Ove Jokerud Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Krødsherad kommunestyre foreslår at følgende personer velges som meddommere til Modum, Eiker og Sigdal tingrett for perioden : Menn Kvinner Truls Slevigen Magnhild S. Pedersen Nils O. Fladhus Berit S. Fossen Gustav Kalager Gunhild Katrine Kleven Lars Erik Braaten Gunhild Bjøre Heidi Slevikmoen Line Slevikmoen Krødsherad kommunestyre forslår videre at følgende personer velges som lagrettemedlemmer av Borgarting lagmannsrett for perioden : Menn Kvinner Ove Jokerud Inger Rolfstad Kommunestyrets kandidatliste legges ut til offentlig ettersyn i perioden på kommunens hjemmeside. Meddommere/lagrettemedlemmer velges endelig i kommunestyrets møte 28. juni. 63

64 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 010 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/375 Saksnr.: 68/12 42/12 71/12 VALG AV JORDSKIFTEMEDDOMMERUTVALG Vedlegg: Ingen Hvor mange skal velges: 16 medlemmer med en rimelig fordeling av kvinner og menn Funksjonstid: Regelverk: Jordskifteloven 8: I kvar kommune skal det vere eit særskilt utval for jordskiftesaker. Dei som er med i utvalet skal vere kunnige i saker jordskifteretten til vanleg har i kommunen. Jordskifterettsleiaren fastset kor mange det skal vere i utvalet for kvar kommune. Utvalet kjem i stand etter reglane i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene om val av meddommarar. Lagrettemedlemer og meddommarar er ikkje fritekne for val til jordskifteutvalet. Prosedyre: Det velges 16 medlemmer med en rimelig fordeling av kvinner og menn Spesielle hensyn: Også for valg av jordskiftemedommere gjelder at: Valget må foretas på den måten at kommunestyret først vedtar en liste over kandidater, som skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst 14 dager, deretter må kommunestyret vedta den endelige lista på sitt neste møte. Dette etter at formannskapet da har gått gjennom evt. innvendinger som publikum måtte ha kommet med, eller ønske om fritak framsatt av enkeltkandidater. Rådmannen henstiller til formannskapet om å foreta følgende: Innen kommunestyrets møte den 24. mai, foreslå det aktuelle antall kandidater som skal velges. Kommunestyrets kandidatliste legges deretter ut til offentlig ettersyn i minst 14 dager, og jordskiftemeddommere velges endelig i kommunestyrets møte 28. juni. 64

65 FORMANNSKAPET( ): Behandling: Forslag på kandidater skal foreligge innen kommunestyremøtet Innstilling/vedtak: Saken oversendes kommunestyret uten innstilling fra formannskap/valgkomite. ( ): Behandling: Gustav Kalager (AP) foreslo følgende kandidater: Ivar Stillingen, Leif Skogly, Inger Rolfstad, Ståle Løvli + 2 kvinner til den 28 Ordfører Olav Skinnes (TPBL) foreslo følgende kandidater: Truls E. Hennum, Ole J. Jemtland, Berit S. Fossen, Gunhild Bjerkerud, Steinar Skinnes, Knut E.Ringnes, Bjørn Ørpen, Steinar Glesne, Bjørg Irene Hellsten, Astrid Tandberg, Grethe Ødegård Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Krødsherad kommunestyre foreslår at følgende personer velges som jordskiftemeddommere for perioden : Menn Kvinner Truls E. Hennum Berit S. Fossen Ole J. Jemtland Gunhild Bjerkerud Bjørg Irene Hellsten Steinar Skinnes Knut E. Ringnes Astrid Tandberg Bjørn Ørpen Grethe Ødegård Steinar Glesne Inger Rolfstad Ivar Stillingen Leif Skogly Ståle Løvli Kommunestyrets kandidatliste legges ut til offentlig ettersyn i perioden på kommunens hjemmeside. Meddommere/lagrettemedlemmer velges endelig i kommunestyrets møte 28. juni. Det siste medlemmet av jordskiftemeddommerutvalget, fortrinnsvis en kvinne, oppnevnes og velges i dette kommunestyremøtet ( ) 65

66 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 010 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/379 Saksnr.: 70/12 44/12 72/12 VALG AV MØTEFULLMEKTIGUTVALG FOR FORLIKSRÅDET Vedlegg: Ingen Hvor mange skal velges: Et utvalg på 3 medlemmer. Funksjonstid: Regelverk: Forskrift om forliksrådene 3: Utvalg av faste møtefullmektiger Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Antall medlemmer i utvalget må tilpasses saksmengden i forliksrådet og kommunens innbyggertall. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. I kommuner med mer enn innbyggere skal det være minst 5 medlemmer i utvalget. Kommuner med mer enn innbyggere skal ha et utvalg med minst 7 medlemmer, og i kommuner med mer enn innbyggere skal utvalget ha minst 10 medlemmer. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser. Prosedyre: Det velges 3 medlemmer av møtefullmektiguvalget for forliksrådet. Medlemmer/representanter i inneværende periode: Ole Raaen Magnhild Strand Pedersen Linda Aaskjær 66

67 Spesielle hensyn: Kommunestyret står forholdsvis fritt til å angi hvilken periode medlemmene velges for, men det synes naturlig å bruke samme periode som den forliksrådet er valgt for. Rådmannen henstiller til formannskapet som valgkomite å foreta følgende: Innen kommunestyrets møte den 24. mai, foreslå det aktuelle antall kandidater som skal velges. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Forslag på kandidater skal foreligge innen kommunestyremøtet Innstilling/vedtak: Saken oversendes kommunestyret uten innstilling fra formannskap/valgkomite. ( ): Behandling: Ordfører Olav Skinnes (TPBL) foreslo følgende kandidater: Ole Råen og Magnhild Strand Pedersen Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Krødsherad kommunestyre velger følgende møtefullmektigutvalg for forliksrådet: Ole Råen og Magnhild Strand Pedersen. Det tredje medlemmet av utvalget velges i kommunestyremøtet

68 MØTEBOK Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: V50 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/504 Saksnr.: 98/12 73/12 REPRESENTANT TIL SAMMENSATT KLAGEORGAN FOR KLINISK VETERINÆRVAKTORDNING I MIDT-BUSKERUD Vedlegg: Saksbehandling, herunder etablering av klageorgan, i forbindelse med deltaking og utestenging fra veterinærvaktordning Saksopplysninger: Forslag til Krødsherad kommune sin representant i det sammensatte klageorganet vedr klinisk veterinærvaktordning i Midt-Buskerud blir lagt fram i møtet. Bakgrunn: Fra overtok kommunene ansvaret for organiseringa av den kliniske veterinærvaktordninga. Tidligere var det Mattilsynet som hadde ansvaret. I henhold til rammeavtala er formålet med veterinærvaktordninga følgende: Avtalen skal sikre at det i kommunal/interkommunal regi blir etablert klinisk vakt for veterinærer i alle deler av landet (heretter kalt Veterinærvakten) slik at nødvendig veterinærhjelp kan skaffes utenom ordinær arbeidstid. Veterinærvakten er en nødvendig del av beredskapen mot alvorlige smittsomme dyresykdommer og viktig for å opprettholde god dyrevelferd. Veterinærvaktordninga i Midt-Buskerud består av kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal, der det er Sigdal som administrerer ordninga. Inndelinga av vaktdistrikter ble organisert da Mattilsynet hadde ansvaret for veterinærvakta. Det har siden kommunene overtok ansvaret vært fire veterinærer som inngår i vaktordninga. De veterinærene som var en del av ordninga ved overføring fra Mattilsynet hadde rett til å bli med videre. I henhold til rammeavtala anbefales ikke større vaktbelastning enn det 4-delt vakt gir. Vaktlister blir satt opp for å fordele kveldsog natt-tid, lørdag, søndag, bevegelige helligdager og høytidsdager. Kommunenes sentralforbund (KS) har utarbeida standardavtaler mellom kommunene og de enkelte veterinærene. KS og Den norske veterinærforening (DNV) har blitt enige om ei rammeavtale om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt. I henhold til vedtak i kommunestyrene i Modum, Krødsherad og Sigdal ble 68

69 rammeavtala mellom KS og DNV om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt vedtatt vinteren 2008 (KS-08/0005). Det ble videre inngått ei samarbeidsavtale der driftsansvaret ble lagt til Sigdal kommune. Veterinærvaktordninga blir finansiert av midler som forvaltes av Statens Landbruksforvaltning. De fordeler tilskuddet via fylkesmannen. Virkninga for MidtBuskerud vaktdistrikt er et vakttilskudd som pr i dag er på om lag kr ,- der det administrative tilskuddet er på i underkant av kr ,-. Vedtak om deltakelse eller evt utestenging fra vaktordninga er enkeltvedtak som skal kunne påklages i medhold av forvaltningslova 28. Slike vedtak fattes av den kommunen som administrerer ordninga. I forhold til krav mv som veterinærer i medhold av inngått avtale måtte fremme mot vertskommunen er kommunene solidarisk ansvarlige. Eventuelle klager på slike vedtak som vertskommunen har fatta skal behandles av et klageorgan som settes sammen av representanter fra alle kommunene i vaktordninga. Klage på vedtak om deltakelse og utestegning kan behandles av kommunene i fellesskap etter en analogi av kommunelova 28 g. Vertskommunen er underinstans ved klage. Et slikt klageorgan ble ikke oppretta da kommunene overtok ansvaret for den kliniske veterinærvaktordninga i Formelt skal det oppnevnes et slikt organ som kan ivareta slike klagesaker. Sigdal og Modum kommuner oppnevner også i disse dager en representant fra sine kommuner. Det vil bli lagt fram et forslag til representant i det sammensatte klageorganet vedr klinisk veterinærvaktordning for Midt-Buskerud i møtet. Rådmannens foreslår at formannskapet innstiller følgende til kommunestyret: Forslag til Krødsherad kommune sin representant i det sammensatte klageorganet vedrørende klinisk veterinærvaktordning i Midt-Buskerud blir lagt fram i møtet. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Et omforent formannskap fremmet følgende forslag: Som kommunens representant til klageorganet vedrørende klinisk veterinærvaktordning i Midt-Buskerud, oppnevnes Inger M. A. Bjerkerud med Einar Grimelid som vararepresentant Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Som kommunens representant til klageorganet vedrørende klinisk veterinærvaktordning i Midt-Buskerud, oppnevnes Inger M. A. Bjerkerud med Einar Grimelid som vararepresentant 69

70 MØTEBOK Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: M50 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/528 Saksnr.: 108/12 74/12 VALG AV REPRESENTANTER TIL HALLINGDAL RENOVASJON IKS Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til Selskapsavtale for Hallingdal Renovasjon IKS som ble vedtatt i kommunestyret i møte , sak 21/12. Fra 1. juli 2012 er Krødsherad kommune en deleier i Hallingdal Renovasjon IKS og skal være representert i representantskap og styre. Viser til 8. Representantskapet. Der står det at hver deltagerkommune velger 2 medlemmer med personlige varamedlemmer til representantskapet. Viser videre til 10. Styret. Hver eierkommune har et medlem i styret, samt varamedlem. Det er Representantskapet som velger styremedlemmer og varamedlemmer for to år om gangen. Før valget skal eierkommunene komme med forslag til representanter til styret. Saksbehandling: Hallingdal Renovasjon IKS har i henhold til selskapsavtalen kalt inn til ordinært representantskapsmøte. Møte avholdes 27. juni Representantskapet velger styre. Krødsherad kommune fremmer forslag til styremedlemmer og varamedlemmer. Valg av representanter til Representantskapet i Hallingdal Renovasjon IKS. Krødsherad kommune har to representanter i representantskapet, den ene er ordføreren, den andre velges av formannskapet. Det skal samtidig velges personlige varamedlemmer. Forslag til styremedlem og varamedlem. Krødsherad kommune kan foreslå styremedlemmer og varamedlemmer til styret i Hallingdal renovasjon IKS. Disse foreslås av formannskapet. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Formannskapet i Krødsherad velger en representant i møtet. I tillegg skal det velges personlige varamedlemmer. 70

71 Forslag til styremedlem xx og varamedlem yy som representantskapet kan velge til styret. Vedtaket er fattet i henhold til Kommunelovens 13 (hasteparagrafen) grunnet møte i renovasjonsselskapet den 27. juni. Saken framlegges kommunestyret til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Et omforent formannskap foreslo følgende: Som representanter til Representasjonskapet i Hallingdal Renovasjon IKS velges Ordfører Olav Skinnes og Gustav Kalager, med henholdsvis Per Kristensen og Wenche Bjertnes som personlige varamedlemmer. Jan Rundtom er Krødsherad kommunes kandidat som styremedlem i selskapet. Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Som representanter til Representasjonskapet i Hallingdal Renovasjon IKS velges Ordfører Olav Skinnes og Gustav Kalager, med henholdsvis Per Kristensen og Wenche Bjertnes som personlige varamedlemmer. Jan Rundtom er Krødsherad kommunes kandidat som styremedlem i selskapet. Vedtaket er fattet i henhold til Kommunelovens 13 (hasteparagrafen) grunnet møte i renovasjonsselskapet den 27. juni. Saken framlegges kommunestyret til orientering. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale Kommunestyret å fatte slikt vedtak: Formannskapets vedtak av tas til orientering. 71

72 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: U01 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/408 Saksnr.: 83/12 75/12 ÅRSRAPPORT BUSKERUD NÆRINGSHAGE, ETABLERERVEILEDNING Vedlegg: Årsrapport og revisjonsberetning Saksopplysninger: Det vises til vedlagte dokumenter I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Årsrapporten fra Buskerud Næringshage, Etablererveiledning tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 72

73 Buskerud Næringshage - Etablererveiledning Årsrapport 2011 Det ble i 2011 bevilget kr kr til finansiering av etablererveiledning i kommunene Modum, Sigdal, Krødsherad. Beløpet var bevilget som en tredeling mellom: kommunene, Fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Veiledningen foregikk hovedsakelig i Næringshagen sine lokaler i Prestfoss. Personene som kommer fra Modum ønsker primært å få veiledningen i Modum kommune. Dette medfører en del mer reisetid samt kjøring for denne kommunen. Buskerud Næringshage har i 2011 hatt 61 nye henvendelser fra personer som ønsker å etablere egen virksomhet. I tillegg kommer arbeidet med etablerere fra 2010, i alt 23 personer som vi jobber videre med. Dermed er vi totalt oppe i 84 personer. Av de 84 personene er 59 % kvinner og 41 % menn. Av de 84 var 22 registrert hos NAV. Alle Kvinner Ledige/ attføring Menn Modum Sigdal Krødsherad Andre Sum Annet 3 Kultur 1 Undervisn. Pers.utvikl. Pers.pleie Helse Turisme Servering Handel rvaktmeste Håndverk Transport Industri 6 Konsulent 6 IKT Næringer Landbruk Sum Bransjevis fordeling: 2 4 5

74 Buskerud Næringshage har engasjert Gro Krogh Sørensen Moen som veileder. Hun har 20 års erfaring som veiledere av gründere. Tone Ranheim Rolfstad og Ruth-Kirsti Framstad har også brukt noe tid på våre gründere. Det har vært en god tilstrømming av personer som ønsker å få drøftet sin ide. Flere av disse personene har også deltatt på frokostmøter og temadager som har vært arrangert i Buskerud Næringshage. Mange av gründerne har også vært med på kurs, konferanser og studieturer i regi av Kvinnovasjon. På disse arrangementene har de skaffet seg et nettverk og kompetanseheving innen forskjellige fagområder. Det er verdt å merke seg at noen av bedriftene allerede har fått flere ansatte og har en god omsetning. Det som også må sies er at det også er personer som har registrert sitt firma for mange år siden, som har benyttet seg av denne veiledningen. Dette er bedrifter som har hatt liten eller ingen aktivitet. Noen av disse har fått hjelp til å se på nye markeder, nye produkter, nye måter å gjøre ting på, samt kompetanseheving eller nytt nettverk. Dette har medført at de har et bedre utgangspunkt for å lykkes. Buskerud Næringshages etablererveiledning har bidratt til at flere personer (bedrifter)har fått støtte fra Innovasjon Norge i form av midler (ca ,-) samt tilskudd til kompetanseheving eller konsulentbistand til noen bedrifter. Det er også sendt søknader om økonomisk støtte til Innovasjon Norge i slutten av 2011 som ikke er blitt behandler enda. Det er flere personer fra andre kommuner som ønsker å etablere seg i en av de tre kommunene. Aktiviteter Vår veileder har i november deltatt, for egen regning, på en landskonferanse for veiledere i regi av Innovasjon Norge, Brønnøysundsregisterne og Oslo handelskammer. Denne konferansen ble arrangert i Trondheim og varte i to dager. Buskerud Næringshage har blant annet samarbeid med Papirbredden Innovasjon, Driv Inkubator, Innovasjon Norge, NHO, EtablererHjelperne, Athene prosjektledelse, Nettverkskreditt, Kvinnovasjon og Connect Norge ( Møteplass for gründere, kompetanse og kapital). Samarbeidet går ut på å gi våre etablerere muligheten til å trekke på kompletterende kompetanse og kapital fra samhandlende nettverk. Gro Moen er aktiv i Nettverkskreditt og Kvinnovasjon. Nettverkskreditt er et kjønnsnøytralt virkemiddel for personer som ønsker å starte i det små. Her har gründeren mulighet til nettverk og lånekapital. I tillegg er hun med i styringsgruppa for Nettverkskreditt i Buskerud, Telemark og Vestfold. Dette er kontakter/nettverk som aktuelle etablerer kan få tilgang til. 74

75 Økonomi Tekst Veiledning 84 personer a gjennomsnitt 6,5 timer Regnskap, kopiering, Rapportskriving, km godtgjørelser, møtekostnader Sum Tilskudd Underskudd dekket av næringshagen Budsjett ,- Kostnad , , , , , , ,- Underskuddet skyldes at det er brukt timer fra Næringshagen sine egne ansatte til veiledning og tilrettelegging. Ved behov for utfyllende kommentarer, ta kontakt med daglig leder i Næringshagen, Ruth-Kirsti Framstad. 75

76 MØTEBOK Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: U03 &14 Arkivsaknr.:12/473 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 84/12 76/ ÅRSMELDING OG REGNSKAP A/S KRYLLINGEN 2011 Vedlegg: Årsmeldingsdokumentet Saksopplysninger: Det vises til vedlagte dokument I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Årsmelding og regnskap for A/S Kryllingen 2011 tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 MØTEBOK Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAPET Arkivsaknr.:12/519 Saksnr.: 105/12 77/12 REGIONSAMARBEIDET I MIDT-BUSKERUD - ÅRSMELDING 2011 Vedlegg: Årsmeldingen. Saksopplysninger: Vedlagt følger årsmelding for regionsamarbeidet i Midt-Buskerud for året Rådmannen viser til vedlagte årsmelding, og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Årsmeldingen fra regionrådet for Midt-Buskerud tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristensen, Sæta, Bjertnes og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 86

87 87

88 88