SAKSFRAMLEGG. Avd, Saksb: Fellesadministrasjonen, Jan Rudy Kristensen Arkivsaksnr.: 08/5517 Arkiv:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAKSFRAMLEGG. Avd, Saksb: Fellesadministrasjonen, Jan Rudy Kristensen Arkivsaksnr.: 08/5517 Arkiv:"

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Avd, Saksb: Fellesadministrasjonen, Jan Rudy Kristensen Arkivsaksnr.: 8/557 Arkiv: ORGANISASJONS- OG EVALUERINGSPROSJEKTET Sammendrag: Til Fagforbundets Landsmøte i 25 ble det fremmet en rekke forslag til vedtektene som ville medføre at forbundets organisasjonsstruktur slik den ble vedtatt på etableringslandsmøtet i 23 måtte endres. Alle disse forslagene ble overført til behandling under saken om evaluering av organisasjonsstrukturen i landsmøteperioden fram til 29 Organisasjons- og evalueringsprosjektet er gjennomført ved at hele organisasjonen ble involvert. Fylkene har hatt organisasjonsgjennomganger med fagforeningene, og det er gjennomført prosjekter i alle fylker der fagforeningene også har vært representert. Gjennom spørreundersøkelsen gir fagforeningene uttrykk for at hverken modellen eller arbeidsmåtene er et hinder for å lykkes i arbeidet. De ber om mer tid for å lykkes. Dette betyr naturligvis at denne tida må fylles med innhold, gjennom videre arbeid med organisasjonsutvikling, og bistand til fagforeningene for å lykkes med dette. Landsstyrets vedtak:. Organisasjons- og evalueringsprosessen viser at Fagforbundets vedtekter ikke er til hinder for å lykkes med forbundets målsettinger. Det kan likevel vise seg på landsmøtet at det vil være behov for endringer i vedtektene for å kunne lykkes enda bedre med intensjonen med å etablere Fagforbundet. Dette vil i så fall bli behandlet på ordinær måte på landsmøtet. 2. Spørreundersøkelsen tydeliggjør at alle forbundets nivåer har behov for å arbeide over lengre tid innenfor dagens organisasjonsmodell for å kunne lykkes i tråd med intensjonene med å etablere Fagforbundet. Arbeidet må også baseres på de endringer som kontinuerlig skjer i arbeidslivet. Dette gjennomføres ved at det arbeides videre med organisasjonsutviklingstiltak innenfor alle de arbeidsområdene som organisasjons- og evalueringsprosjektet har omfattet.

2 2 8/557 ORGANISASJONS- OG EVALUERINGSPROSJEKTET Sakens fakta: Overordnede vedtak Til Fagforbundets Landsmøte i 25 ble det fremmet en rekke forslag til vedtektene som ville medføre at forbundets organisasjonsstruktur slik den ble vedtatt på etableringslandsmøtet i 23 måtte endres. Alle disse forslagene ble overført til behandling under saken om evaluering av organisasjonsstrukturen i landsmøteperioden fram til 29. Landsmøtet i 25 fattet følgende vedtak: Landsstyret får i oppgave å sette i gang med å videreføre etableringen av forbundets medlemsorganisasjon på grunnlag av den organisasjonsstruktur som ble vedtatt på konstituerende Landsmøte, og å foreta en grundig evaluering av forbundets organisasjonsstruktur til Landsmøtet i 29. I dette arbeidet må hele organisasjonen engasjeres og involveres. Inntil dette arbeidet er gjennomført skal forbundets grunnleggende struktur med fagforeninger og seksjoner videreføres. I desember 25 behandlet Landsstyret saken og fattet følgende enstemmige vedtak: Landsmøtevedtaket om å evaluere organisasjonsstrukturen fram mot Landsmøtet i 29 følges opp slik:. Fase A. Organisasjonsfasen Forbundet viderefører etableringen av forbundets medlemsorganisasjon på grunnlag av hovedkriteriene i rammemodellen og organisasjonsstrukturen slik den ble vedtatt på det konstituerende Landsmøtet i 23. Det gjennomføres ulike prosjekter der hele organisasjonen involveres. Det settes særlig fokus på seksjonsarbeidet (yrkesfaglig og yrkespolitisk virksomhet gjennom seksjonene), tariffpolitikken, lønnsforhandlingene og oppgavene til de lokale tillitsvalgte. Organisasjonsfasen gjennomføres i perioden.januar 26 til.juli Fase B. Evalueringsfasen. Det foretas en grundig evaluering av forbundets organisasjonsstruktur. Evalueringen danner grunnlag for behandlingen på Landsmøtet i 29. Evalueringen knyttes til de vedtatte hovedkriteriene for dagens organisasjonsmodell. Parallelt med dette gjennomgås vedtektene med tanke på å gjøre disse mer presise, enklere og mer forståelig for alle. Evalueringsfasen gjennomføres i perioden.juli 28 fram til Landsmøtet.

3 3 3. Politisk og administrativ organisering. Arbeidsutvalget/Forbundsstyret har ansvaret for den politiske oppfølgingen av organisasjons- og evalueringsprosjektet. Landsstyret involveres og informeres i hele prosjektet. Det utarbeides en administrativ organisering av arbeidet der Organisasjonsenheten i Fellesadministrasjonen har oppfølgingsansvaret. Gjennomføringen av prosjektet Prosjektet er gjennomført ved at hele organisasjonen ble involvert. Fylkene har hatt organisasjonsgjennomganger med fagforeningene, og det er gjennomført prosjekter i alle fylker der fagforeningene også har vært representert. I tillegg har det vært gjennomført en rekke aktiviteter der organisasjonsarbeidet har vært tema. Det sentrale i hele organisasjonsfasen av prosjektet har vært å gi kunnskap om organisasjonsmodellen og hvordan den forutsatte at arbeidet med de ulike arbeidsområdene skulle gjennomføres. De prioriterte arbeidsområdene har vært det yrkesfaglige arbeidet gjennom seksjonene, tillitsvalgtarbeidet på alle tariffområder og selve fagforeningsstrukturen. Gjennom dette er det satt fokus nettopp på de arbeidsområdene som Landsstyret har vedtatt. Organisasjons- og evalueringsprosjektet har medført at hele organisasjonen i denne landsmøteperioden har prioritert kunnskap og forståelse om organisasjonsarbeidet. I selve evalueringsfasen har også hele organisasjonen vært involvert. Både fagforeningene og fylkene har gjennomført evalueringsdebatter og besvart det elektroniske spørreskjemaet som ble sendt ut. Vurdering og analyse: Den landsmøtevedtatte rammemodellen for Fagforbundets organisering sier tydelig hva som skulle være i fokus for et nytt forbund. "Forslaget til utforming av nytt forbund som presenteres her, tar utgangspunkt i det enkelte medlems behov. Medlemmer har behov for bistand av tillitsvalgte i forhold til arbeidsgiver, yrkesfaglig engasjement og utvikling, skolering og andre organisatoriske tilbud av forskjellig karakter. Ikke minst skal alle medlemmene ha mulighet til eget engasjement i forbundet, og demokratisk innflytelse. Med bakgrunn i medlemmenes behov foreslås her en oppbygging av lokal forening som tar utgangspunkt i oppgaver som skal løses. Utforming av et nytt forbund tar hensyn til den geografiske og befolkningsmessige ulikheten i landet og forskjeller dette vil innebære for den lokale foreningen. Det legges opp til fleksibilitet i oppbygging av de lokale foreningene slik at det er rom for

4 4 lokale tilpasninger. En lokal forening må selv kunne legge opp sitt tilbud slik at dette blir best mulig når det tas hensyn til geografi og medlemstall". Med bakgrunn i dette er økonomiflyten i Fagforbundet slik at det er fagforeningene som tilføres midler til størstedelen av aktiviteten rettet mot medlemmer og tillitsvalgte. Fagforeningene i Fagforbundet er gitt rammevilkår som er ment å sikre at medlemmene får nyte godt av tillitsvalgtarbeidet på alle tariffområder, yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene, skolering Fase og 2 samt at medlemmene blir riktig registrert og fulgt opp i Fane2. Når Fagforbundet skal fungere i tråd med den vedtatte modellen, er det to hovedområder som har pekt seg ut som særlig nødvendige satsingsområder: Seksjonsarbeid (yrkesfaglig og yrkespolitisk virksomhet gjennom seksjonene) Tariffpolitikken, lønnsforhandlingene og lokale tillitsvalgte Dette har betydning for fagforeningsstrukturen. Mulighetene til å ha store og samtidig medlemsnære fagforeninger varierer veldig i forhold til hvor i Norge vi befinner oss. Når oppgavene skal utføres så nær medlemmene som mulig stiller dette store krav til fagforeningen. Det kreves både menneskelige og økonomiske ressurser. Landsmøtevedtaket la vekt på at hele organisasjonen skulle involveres i organisasjons- og evalueringsarbeidet i landsmøteperioden. Alle skulle gjennomgå arbeidsform og organisering i egen organisasjon. Dette skulle gjøres ved at det i alle fylkeskretser ble foretatt en organisasjonsgjennomgang sammen med fagforeningene. I denne sammenheng ble det tatt utgangspunkt i vedtektenes 3. om fylkeskretsens ansvar: Ha tilsyn med at fagforeningene og seksjonene fungerer, samordne og yte service i saker som gjelder disse, og dermed sikre at alle medlemmer får et godt yrkesfaglig og organisatorisk tilbud. Da fylkeskretsene skulle utvikle fagforeningene i eget fylke, pekte tre hovedområder seg ut:. Yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene 2. Tillitsvalgtsarbeidet på alle tariffområder 3. Fagforeningsstrukturen Det førende var å gjennomføre tiltak og prosjekter for å sette organisasjonen i stand til å utføre arbeidet slik rammemodellen legger opp til.. Yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene Seksjonene er etablert for å gjøre oss konkurransedyktige i forhold til konkurrerende forbund, særlig profesjonsforbundene. Utviklingen av yrkene må fremmes, og medlemmenes yrkesstolthet og egenutvikling må styrkes. Yrkene skal profileres gjennom seksjonsarbeidet.

5 5 2. Tillitsvalgtarbeidet på alle tariffområder Både rammemodellen og Fagforbundets vedtekter er klare på at fagforeningene er ansvarlig for tillitsvalgtarbeidet. Fagforeningen skal sørge for at tillitsvalgte etter hovedavtalene blir valgt i forhold til alle arbeidsgivere i området og at medlemmer og tillitsvalgte blir tilbudt grunnleggende tillitsvalgtskolering og annen nødvendig skolering. Fagforeningen skal gi informasjon til tillitsvalgte i alle avtaleområder og innkalle til tillitsvalgtsamlinger. 3. Fagforeningsstruktur Fylkeskretsene, som har ansvar for at fagforeningene fungerer, må til enhver tid kunne vurdere om fagforeningenes struktur, størrelse og organisering er riktig i forhold til de arbeidsoppgavene som skal løses. Tilstrekkelig antall medlemmer i en fagforening er viktig for å kunne ivareta de oppgavene fagforeningene har i henhold til vedtektene, slik som skolering fase og 2, arbeidet med medlemsregisteret Fane2, etc. Rammemodellen bygger på hovedregelen om en geografisk avgrenset lokal forening. Hovedpoenget er at området som den lokale fagforeningen dekker er hensiktsmessig i forhold til å gi medlemmene tilbud på alle arbeidsområder. Evalueringsfasen 394 fagforeninger har svart på undersøkelsen. Svarene fordeler seg på følgende måte: Østfold: 8 (av 2) fagforeninger har svart. (85,7%) Akershus: 2 (av 27) fagforeninger har svart. (77,8%) Oslo: 38 (av 6) fagforeninger har svart. (63,3%) Hedmark: 8 (av 23) fagforeninger har svart. (78,3%) Oppland: 27 (av 27) fagforeninger har svart. (%) Buskerud: 22 (av 26) fagforeninger har svart. (84,6%) Vestfold: 8 (av 2) fagforeninger har svart. (66,7%) Telemark: 4 (av 2) fagforeninger har svart. (7%) Aust-Agder: 9 (av 2) fagforeninger har svart. (75%) Vest-Agder: 9 (av 3) fagforeninger har svart. (69,2%) Rogaland: 22 (av 23) fagforeninger har svart. (95,7%) Hordaland: 23 (av 53) fagforeninger har svart. (43,4%) Sogn og Fjordane: 2 (av 26) fagforeninger har svart. (76,9%) Møre og Romsdal: 36 (av 42) fagforeninger har svart. (85,7%) Sør-Trøndelag: 6 (av 34) fagforeninger har svart. (47,%) Nord-Trøndelag: 24 (av 25) fagforeninger har svart. (96%) Nordland: 27 (av 48) fagforeninger har svart. (56,3%) Troms: 28 (av 29) fagforeninger har svart. (96,6%) Finnmark: 4 (av 22) fagforeninger har svart. (63,6%) Omfattende gjennomgang av evalueringsprosessen gjennom spørreundersøkelsen fins i egne dokumenter. Her berører vi noen viktige punkter, og ser på fagforeningenes vurdering av forbundet.

6 6 Politisk tyngde og totale innflytelse Et overveldende flertall av fagforeningene er positive til hvordan dette kriteriet har blitt innfridd. Hele 8,96% av fagforeningene på landsbasis mener at vi har lykkes svært godt eller ganske godt med å bli et forbund med politisk tyngde og større total innflytelse. Et flertall av fagforeningene på landsbasis mener at det hverken er noe med rammemodellen eller arbeidsmåtene som er til hinder for å lykkes optimalt med kriteriet om politisk tyngde og total innflytelse. 85,9% mener at rammemodellen ikke hindrer og 73,28% mener at arbeidsmåtene ikke hindrer. 64,83% av fagforeningene etterspør mer tid for å lykkes optimalt med kriteriet. Kunne ivareta fellesinteresser Et annet av kriteriene for dannelsen av nytt forbund, var at det nye forbundet skulle ivareta fellesinteresser. Seksjonsarbeidet og organisasjonsarbeidet skulle henge sammen. 65,49% av fagforeningene mener at vi har lykkes svært godt eller ganske godt med å bli et forbund som ivaretar fellesinteresser. Med nesten identisk svarprosent mener fagforeningene landet over at det ikke er noe med hverken rammemodellen eller arbeidsmåter som er til hinder for å lykkes optimalt med dette kriteriet. 7,92% av fagforeningene mener at rammemodellen ikke hindrer, og 69,% mener at arbeidsmåtene ikke hindrer. De fleste, 63,4%, etterspør mer tid for å jobbe med ivaretakelse av fellesinteressene. Yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil (yrkesidentitet) Et hovedmål med dannelsen av nytt forbund, var å sikre en god yrkesorganisering. Forbundet skulle bygges opp slik at det ble skapt muligheter for å utvikle medlemmenes yrkesidentitet og yrkesfellesskap, og dette skulle synliggjøres gjennom seksjonsarbeidet. I organisasjonsog evalueringsprosjektet, fagforeningens evaluering, er mange av spørsmålene knyttet til dette kriteriet. På ingen av spørsmålene i denne kategorien, bortsett fra spørsmålet om fylkeskretsens utvikling av kurs, svarer mer enn 5% av fagforeningene at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt, selv om svarene ligger opp mot 5%. Mer enn halvparten av fagforeningene mener altså at dette er et kriterium vi ikke har lykkes fullstendig med. Imidlertid er det tydelig at fagforeningene etterspør mer tid til å arbeide med forbedring av kriteriet. I det følgende blir det belyst nærmere hva fagforeningene har svart på ulike spørsmål i denne kategorien samt hvordan de har stilt seg til spørsmålene om mer tid og eventuelle rammemodellfeil eller arbeidsmåtefeil. Rett under halvparten av landets fagforeninger synes at forbundet har lykkes med yrkesidentitetsarbeidet generelt. 48,9% mener at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med å skape en sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil. På spørsmål om synliggjøring av enkeltyrker ved oppretting av undergrupper og nettverk i seksjonene synes fagforeningene at dette er det av yrkesidentitetsspørsmålene forbundet lykkes relativt st med. 37,72% mener at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt med dette. Det siste er for så vidt signaler som er kommet tydelig fram før

7 7 evalueringsprosessen. Arbeidet med plogspissyrker ble satt i gang nettopp for å styrke dette arbeidet, men kom åpenbart i gang for sent til at det har gitt resultater ut i fagforeningene. Når det gjelder forhandlingsarbeid og yrkesfaglig arbeid, mener 4,5% at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med denne koblingen, 7,58 prosentpoeng under fornøydheten i det mer generelle spørsmålet over. I vurderingen av hvordan forbundet får politisk gjennomslag for viktige spørsmål for de enkelte yrkene, mener 44,3% av fagforeningene at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt. Fagforeningenes relative fornøydhet med dette aspektet ligger altså midt mellom den generelle fornøydheten (på 48,9%) og fornøydheten med koblingen mellom forhandling og yrkesfaglig arbeid (på 4,5%). Et stort flertall av fagforeningene landet over, 78,59%, mener at det ikke er noe med rammemodellen som er til hinder for å lykkes optimalt med kriteriet om yrkesfaglig arbeid og yrkesidentitet. En noe mindre andel på 67,89% mener at det heller ikke er noe med arbeidsmåtene som er til hinder for å lykkes optimalt med kriteriet. 67,8% av fagforeningene mener at vi trenger mer tid for å lykkes optimalt med kriteriet. En effektiv forhandlingsorganisasjon, sentralt og lokalt Fagforeningene landet over er grunnleggende svært godt fornøyde med forbundet som en effektiv forhandlingsorganisasjon. Hele 87,94% mener at forbundet sentralt har lykkes svært godt eller ganske godt med å bli en effektiv forhandlingsorganisasjon. 65,3% av fagforeningene synes at vi har lykkes svært godt eller ganske godt med å gjøre kompetansesentrene til en effektiv del av forbundets forhandlingsorganisasjon. Fagforeningenes relative fornøydhet med kompetansesentrene i arbeidet med dette temaet ligger altså 22,6 prosentpoeng lavere enn den relative fornøydheten med forbundet. Et overveldende flertall av fagforeningene, 9,36%, mener at rammemodellen ikke er til hinder for å lykkes optimalt med dette kriteriet. Heller ikke arbeidsmåtene blir sett på som en hindring; 85,68% av fagforeningene mener dette. Imidlertid mener omtrent halvparten at det trengs mer tid for å lykkes optimalt med kriteriet om en effektiv forhandlingsorganisasjon. 5,42% svarer ja på spørsmålet om vi trenger mer tid, mens 48,58% svarer nei. Smidighet i forhold til endringer i samfunnet Fornøydheten med dette kriteriet på nasjonalt nivå er hos fagforeningene rett under halvparten. 49,% mener at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med å utvikle evne til å møte endringer på nasjonalt nivå. Når det gjelder fylkeskretsens evne til å møte endringer på regionalt nivå på en effektiv måte, svarer fagforeningene noenlunde likt som på nasjonalt nivå. 45,52% mener at fylkeskretsen lykkes svært godt eller ganske godt med dette kriteriet. Fagforeningene mener hverken at det er noe med rammemodellen (9,73%) eller noe med arbeidsmåtene (89,39%) som er til hinder for å lykkes optimalt med dette kriteriet. Noe over halvparten av fagforeningene (54,5%) mener at det trengs mer tid for å lykkes med kriteriet.

8 8 Nærhet til medlemmene og de lokale arbeidsgivere Nærheten til medlemmene og de lokale arbeidsgiverne er det først og fremst fagforeningene som sørger for. Dannelsen av kompetansesentrene var et ledd i desentralisering av forbundets sentrale virksomhet for å bidra til større nærhet. Også informasjon ut fra forbundet sentralt skulle bidra til større nærhet. Over halvparten av fagforeningene, nærmere bestemt 56,72%, mener at kompetansesentrene har lykkes svært godt eller ganske godt med å skape nærhet til lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere. Forbundet driver stor informasjonsvirksomhet rettet mot medlemmene, blant annet gjennom Fagbladet, OSS Tillitsvalgte og nettsider. Fagforeningene er svært fornøyde med hvordan denne virksomheten skaper nærhet til medlemmene. Hele 84,36% mener at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt med dette. Rett under halvparten av fagforeningene, 49,24%, mener at hovedkontoret har lykkes svært godt eller ganske godt med nærhet til medlemmene gjennom medlemsservice. Hverken rammemodellen eller arbeidsmåtene blir sett på som en hindring for å lykkes med kriteriet om nærhet. 88,5% av fagforeningene mener at rammemodellen ikke er til hinder og 8,36% mener at arbeidsmåtene ikke er til hinder. Noe over halvparten av fagforeningene, 54,69%, mener at vi trenger mer tid for å lykkes optimalt med kriteriet. Internasjonalt engasjement Det siste av kriteriene som lå til grunn for dannelsen av nytt forbund var internasjonalt engasjement. Dette deles i to gjennom arbeid i internasjonale fora og internasjonalt solidaritetsarbeid. Omtrent en tredel av fagforeningene mener at vi har lykkes med å skape kunnskap om og interesse for arbeid i internasjonale fora. 34,69% av fagforeningene i landet mener at vi har lykkes svært godt eller ganske godt i dette arbeidet. Det skal her bemerkes at internasjonalt arbeid naturligvis ligger fagforeningene fjernt da dette foregår først og fremst gjennom sentrale ledd. Arbeidet for å skape engasjement for internasjonalt solidaritetsarbeid, er imidlertid fagforeningene mer fornøyde med enn arbeid i internasjonale fora. Her mener nesten dobbelt så mange fagforeninger som i foregående spørsmål at man har lykkes svært godt eller ganske godt: 62,22%. Nesten alle fagforeningene (98,44%) mener at det ikke er noe med rammemodellen som er til hinder for å lykkes optimalt med kriteriet. 89,3% av fagforeningene mener at heller ikke arbeidsmåtene hindrer oss. Fagforeningene deler seg på midten med hensyn til om vi trenger mer tid for å lykkes optimalt med kriteriet; 5,26% mener vi trenger mer tid mens 49,74% mener vi ikke trenger mer tid.

9 9 Satsingsområder i fylkene I organisasjonsfasen valgte fylkene mellom tre ulike prosjekter å fokusere på; yrkesfaglig arbeid gjennom seksjonene, tillitsvalgtarbeidet på alle tariffområder eller fagforeningsstrukturen. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom hvilke prosjekter fylkene valgte og hvordan fagforeningene svarer på spørsmålene som knyttes til det aktuelle prosjektet. Organisasjons- og evalueringsprosessen Siden Landsmøtet i 25 har Fagforbundet vært arbeidet med organisasjonsutvikling og evaluering. Gjennom hele organisasjonsprosessen har det kommet fram synspunkter, og det er høstet erfaringer. Det er grunn til å peke på noen områder som vil være vesentlige. Dette er områder som synliggjøres gang på gang i møtet med uteapparatet. Vi bør også ta utgangspunkt i at det i landsmøtene i 22 ble pekt på at det var viktig å ta med inn i det nye forbundet det beste fra NHS og NKF. Det ble skissert to hovedmål med etableringa av nytt forbund: o å skape et forbund som har styrke til å ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgivere og myndigheter. Forbundet må ha gjennomslagskraft i forhandlinger om medlemmenes lønns- og arbeidsbetingelser, og må ha styrke og posisjon til å prege samfunnsutviklingen og påvirke de politiske myndigheter innenfor alle samfunnsområder der medlemmene har interesser. Utviklingen innen fagorganisasjonene medfører også at et nytt forbund må ha styrke og posisjon til å få gjennomslag i forhold til andre forbunds interesser og prioriteringer. o å sikre en god yrkesorganisering. Forbundet må bygges opp slik at det skapes muligheter for å utvikle medlemmenes yrkesidentitet og yrkesfellesskap. Forskning i forhold til sammenhengen mellom yrkesutdanning og fagorganisering viser at mennesker søker sine "yrkessøsken" når de vurderer fagorganisering. Yrkestilhørigheten og yrkesfellesskapet i organisasjonen er viktigere for dem enn fagorganisering generelt. Det er derfor nødvendig å etablere et forbund som tilfredsstiller slike ønsker. Når hovedutfordringene skal gjennomgås må dette, sammen med kriteriene, være bakteppet for videre tiltak. Arbeidsplassen Hele organisasjonsprosjektet har på mange måter handla om arbeidsplassen. Det er der medlemmene finnes. Det er på arbeidsplassen det er behov for tillitsvalgthjelp. Det er her medlemmene utøver sitt yrke. Det er også her medlemmene verves. Nettopp på arbeidsplassen vil det være nyttig og nødvendig å koble yrkesfaglig arbeid og forhandlinger. Styrking av, og en bedre organisering av, arbeidsmiljøarbeid er vesentlig for å lykkes på arbeidsplassen. For å lykkes med forbundets organisasjonsmodell er det viktig å lykkes på arbeidsplassen.

10 Yrkesorganisering og synliggjøring av enkeltyrker Rammemodellen har betydelig støtte innen området yrkesfaglig arbeid. Likevel er ikke fagforeningene fornøyd. De trenger mer tid for å lykkes. Dette tyder på at satsinga på det yrkesorganisatoriske arbeidet gjennomløpende i forbundet må styrkes hvis forbundet skal nå de måla som var grunnlaget for vedtaka i 22 og selve forbundsdannelsen i 23. I saksframlegget til Landsstyret angående organisasjons- og evalueringsprosjektet ble det påpekt at det må arbeides på flere områder for å lykkes i arbeidet. Intensjonen er at forbundets tillitsvalgte og ansatte på alle arbeidsområder må trenes til å se yrkesvinkling i tillegg til å ivareta felleshensyn. Eksempel på slike områder som skulle tydeliggjøres var: Yrkesfaglig kobling til forhandling Yrkespolitikk Kvalitetsarbeidet Yrkesprofil på fagblader Yrkesorientering av informasjonsarbeidet Yrkesfaglig profilering av politikere i seksjonene Vervearbeidet Gjennom arbeidet med organisasjons- og evalueringsprosjektet er det også kommet fram et ønske om å styrke Fagforbundets samla arbeid med arbeidsmiljø. Dette spørsmålet er ikke berørt i spørreundersøkelsen, men arbeidsgruppa AU har nedsatt har en egen spørreundersøkelse i et utvalg fylkeskretser og fagforeninger. Rapporten til denne arbeidsgruppa vil foreligge i løpet av desember. Også samhandling mellom det yrkesfaglige arbeidet og vernetjenesten er viktig. Det lages mange gode kurs i fylkeskretsene, og gode temakvelder i fagforeningene. Seksjonene sentralt gjør en stor innsats på mange fagområder. Utfordringen er å sikre en skikkelig yrkesorganisering som folk i de forskjellige yrkene føler seg hjemme i. For at det yrkesfaglige arbeidet skal lykkes, må det lykkes på alle nivå. Det er forskjellige oppgaver som er viktige å gjøre sentralt, i kretsen og lokalt, men det er viktig at yrkesarbeidet er gjennomløpende i hele organisasjonen. Dette er det søkt å forsterke innsatsen på gjennom arbeidet med plogspissyrker. Det ble etablert et tett samarbeid mellom organisasjonsenheten og seksjonene slik at organisasjonsenheten har hovedansvar for organisering mens seksjonsadministrasjonene har hovedansvar for yrkesinnhold. Plogspissyrkene er i startgropa med å bygge nettverk og profilere yrkesgruppa. Det lages egne nettverk for yrkesutøverne, hjemmesider, vervemateriell, og annet som yrkesutøverne syns er viktig. Det gjennomføres verving på videregående skoler og høgskoler. Det er stor entusiasme i flere av arbeidsgruppene. De 8 yrkene dekker over halvdelen av alle yrkesutøverne i Fagforbundet. Vervemulighetene er store ved å profilere de enkelte yrkene. Dette sammen med å synliggjøre Fagforbundet som den store og mektige samfunnsaktøren, og forbundet med lokale tillitsvalgte og lokale organisasjonsledd, gir oss et svært godt utgangspunkt for å verve.

11 Sektorpolitikk, inkludert områder hvor det er mer enn én fagforening per arbeidsgiver, eks BUF, Helseforetak Fagforbundet har valgt en organisasjonsmodell basert på seksjoner bestående av medlemmer med beslekta yrker. Det er et bevisst valg at det ikke er lagt opp til seksjoner basert på sektortilknytning. Seksjonene skal synliggjøre de enkelte yrker, sektorene består som regel av yrkesutøvere fra alle fire seksjonene. En utfordring kan være å bringe arbeidet med å styrke yrkesidentitet og den faglige tenkinga inn i arbeidet i de forskjellige sektorene. Dette arbeidet må gjøres på tvers av seksjoner, men det er viktig å bruke yrkestenkinga for å styrke forbundets samla arbeid på de enkelte sektorene. Innen flere og flere sektorer får arbeidsgiver en oppbygging som gjør at det er flere enn en fagforening med medlemmer ansatt hos samme arbeidsgiver. Vi ser at det er en betydelig utfordring for våre fagforeninger å benytte seg effektivt av det verktøyet som et koordineringsledd er. Det er et møysommelig arbeid å kontinuerlig bygge en effektiv organisering overfor den enkelte arbeidsgiver. En annen viktig utfordring er å fronte Fagforbundet som det ledende forbundet innen de enkelte sektorer, og synliggjøre ledende personer innen sektoren. Skolering, fase 2. Fagforbundets skolering er avgjørende for å lykkes med tillitsvalgtarbeidet på tariffområdene, yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk arbeid og i endringsprosesser i egen organisasjon. Skoleringa må i enda sterkere grad gi forbundets valgte en endringskompetanse. Det tar svært lang tid å endre en praksis i Fagforbundet. Dette er godt synlig i skoleringsarbeidet. Fase og 2 skal i dag gjennomføres i fagforeningen. Mange av foreningene klarer å gjennomføre Fase. Fylkeskretsene hjelper med Fase 2, ofte gjennomføres denne i kretsenes regi. En årsak til dette kan være lavt endringstempo i egen organisasjon, men det kan likevel være nødvendig å se på organiseringa av skoleringa. Det kan vurderes om Fase 2 bør deles i to, med gjennomføringsansvar for fagforeningen for hoveddelen, og en felles avslutningsbolk gjennomført av fylkeskretsene. Da vil det bli lettere for fagforeningen å gjennomføre sin del, og samtidig kan fylkene ha en oversikt over kvaliteten på de som gjennomfører. Det ser også ut til at det fortsatt må benyttes stor grad av temakurs eller spesialkurs når det er særlige behov som oppstår, eller det gjennomføres en satsing i organisasjonen. I denne sammenhengen vil vi også peke på at det er nødvendig å ha vernetjeneste og arbeidsmiljøarbeid som en integrert del av forbundets skoleringstilbud. Det er flere som kommenterer skoleringa i spørreundersøkelsen.

12 2 Skolering av nyvalgte på alle nivå Det er på flere nivå tatt opp muligheten til en type "folkevalgtskolering" for nye tillitsvalgte på alle nivå. Også medlemmer av sentrale seksjonsstyrer og Landsstyret har ytra ønske om en skolering for nyvalgte som tar opp vesentlige organisatoriske spørsmål. Det fins i dag en Fase-skolering som benyttes for nyvalgte i fagforeningene, men det er ikke tatt høyde for en sterkere nyvalgt skolering for nyvalgte i fylkeskretsen og sentralt Fane 2 Et område som er viktig på mange måter er Fane 2 og organiseringa v medlemsregisterarbeidet. Fane2 er avgjørende for forbundets og fagforeningens økonomi, det er avgjørende i forhold til tillitsvalgtarbeid på alle tariffområder og overfor alle arbeidsgivere og det er helt avgjørende i forhold til yrkesfaglig satsing og direktetilbud til yrkesgruppene. Fane2 har vært system for medlemsregister siden 998 i Kommuneforbundet. Systemet har bygd på at lokalapparatet skulle ajourholde registeret, og sikre at alt var riktig registrert. Fane2-ansvarlige har hatt dette arbeidet på fritid, ofte mot en godtgjørelse. Det må vurderes om det er mulig å fortsette med amatørbasert registerføring, eller om forbundet må over til pålegg om frikjøp eller ansettelse for å få dette profesjonelt. I tillegg er det behov for en bevisstgjøring av tillitsvalgte generelt for å ta ansvar for å melde fra når de oppdager endinger i et medlems situasjon. Fagforeningsstrukturen Kvaliteten på tilbudet til medlemmene skal være i fokus i fagforeningsarbeidet. Det er en hovedutfordring å få til endringer i fagforeninger som ikke fungerer. Mange har ikke noe tilbud til medlemmene, eller et svært tilbud, i ei årrekke uten at det får konsekvenser for fagforeningen. Svært mange fagforeninger har i henhold til spørreundersøkelsen ikke et tilfredsstillende ungdomsarbeid. Pensjonistgruppa er ofte også en ubenytta ressurs. Det er nødvendig å sikre en praksis der fylkeskretsen i større grad enn i dag griper inn overfor fagforeninger som ikke fungerer. Oppsummering Gjennom spørreundersøkelsen gir fagforeningene uttrykk for at hverken modellen eller arbeidsmåtene er et hinder for å lykkes i arbeidet. De ber om mer tid for å lykkes.. Dette betyr naturligvis at denne tida må fylles med innhold, gjennom videre arbeid med organisasjonsutvikling, og bistand til fagforeningene for å lykkes med dette. Arbeidet til forbundet må også kontinuerlig ta inn over seg de endringer som kontinuerlig skjer i arbeidslivet. Fram mot Landsmøtet vil det derfor være hensiktsmessig og nødvendig å utrede, og arbeide videre med, viktige arbeidsområder som er berørt i dette dokumentet for å styrke forbundet.

13 3 Likestillingsanalyse: En godt fungerende organisasjon vil styrke likestillingsarbeidet slik Prinsipp- og Handlingsprogrammet legger opp til. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det settes i gang utredninger på de foreslåtte arbeidsområdene. Arbeidet kan involvere både valgte og ansatte. Dette vil selvfølgelig medføre ressursbruk og utgifter. Verve-effekt: En bedre fungerende organisasjons vil gi enda bedre verveeffekt. Konklusjon: o Organisasjons- og evalueringsprosessen viser at Fagforbundets rammemodell ikke er til hinder for å lykkes med Fagforbundets målsettinger. På bakgrunn av organisasjons- og evalueringsprosessen er det ikke grunnlag for å endre Fagforbundets rammemodell. o Spørreundersøkelsen tydeliggjør at fagforeningene har behov for å arbeide over lengre tid innenfor dagens organisasjonsmodell for å kunne lykkes i tråd med intensjonene med å etablere Fagforbundet. Arbeidet må også baseres på de endringer som kontinuerlig skjer i arbeidslivet. Dette gjennomføres ved at det arbeides videre med organisasjonsutviklingstiltak innenfor alle de arbeidsområdene som organisasjons- og evalueringsprosjektet har omfattet.

14 4 Vedlegg ORGANISASJONS- OG EVALUERINGSPROSJEKTET FASE B- EVALUERINGSFASEN FAGFORENINGENS EVALUERING Avgrensning og metode I denne rapporten vil det bli fokusert på utvalgte områder i fagforeningenes besvarelse i organisasjons- og evalueringsprosjektet. Hovedsaklig vil spørsmålene som fokuserer på forbundet sentralt og egen fylkeskrets bli behandlet, i tillegg til at ulikheter mellom fylker og regioner vil bli tatt opp. Rapporten vil gjennomgå de sju hovedkriteriene som lå til grunn for dannelsen av nytt forbund. I tillegg er et utvalgt tema lagt til, nemlig medlemsverving. Begrunnelsen for dette er viktigheten av medlemstilgang i et fagorganisasjon. Gjennomgående i dokumentet er at først og fremst alternativene "svært godt" og "ganske godt" vil bli behandlet, og disse sett under ett vil utgjøre det som karakteriseres som fagforeningenes "fornøydhet" eller "fornøydhetsandelen" med det aktuelle temaet. 394 fagforeninger har svart på undersøkelsen. Svarene fordeler seg på følgende måte: Østfold: 8 (av 2) fagforeninger har svart. (85,7%) Akershus: 2 (av 27) fagforeninger har svart. (77,8%) Oslo: 38 (av 6) fagforeninger har svart. (63,3%) Hedmark: 8 (av 23) fagforeninger har svart. (78,3%) Oppland: 27 (av 27) fagforeninger har svart. (%) Buskerud: 22 (av 26) fagforeninger har svart. (84,6%) Vestfold: 8 (av 2 2 ) fagforeninger har svart. (66,7%) Telemark: 4 (av 2) fagforeninger har svart. (7%) Aust-Agder: 9 (av 2) fagforeninger har svart. (75%) Vest-Agder: 9 (av 3) fagforeninger har svart. (69,2%) Rogaland: 22 (av 23) fagforeninger har svart. (95,7%) Hordaland: 23 (av 53) fagforeninger har svart. (43,4%) Sogn og Fjordane: 2 (av 26) fagforeninger har svart. (76,9%) Møre og Romsdal: 37 3 (av 42) fagforeninger har svart. (88,%) Sør-Trøndelag: 6 (av 34) fagforeninger har svart. (47,%) Nord-Trøndelag: 24 (av 25) fagforeninger har svart. (96%) Nordland: 27 (av 48) fagforeninger har svart. (56,3%) Troms: 28 (av 29) fagforeninger har svart. (96,6%) Finnmark: 4 (av 22) fagforeninger har svart. (63,6%) 2 Medlemsverving Styrken til en fagforening ligger i stor grad i antall medlemmer. Derfor er et viktig kriterium for opprettholdelsen av en fagforenings eksistens medlemsverving. Fagforbundets styrke som 8 fagforeninger har svart til fylket, men kun 6 er registrert sentralt. 2 2 fagforeninger har et tett samarbeid om å slå seg sammen til. Derfor har ikke begge fagforeningene svart på undersøkelsen fagforeninger har svart til fylket, men kun 36 er registrert sentralt.

15 5 organisasjon henger nøye sammen med størrelsen på organisasjonen og antall medlemmer, hva også blir omtalt som "kjøttvekta". 2. Forbundets medlemsverving Fagforeningene landet over er svært fornøyde med hvordan forbundet har lykkes med tilretteleggingen av verving. Hele 85,86% mener at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt i arbeidet med å legge til rette for medlemsverving. Hvor godt har forbundet lykkes i arbeidet med å legge til rette for medlemsverving? : 24,32% : 6,54% :,9% :,49% :,74% Når vi deler utvalget på fylkenes besvarelser, ligger fagforeningenes fornøydhet med forbundets tilrettelegging for medlemsverving vanligvis mellom 7% og 9%. Noen avvik finner vi imidlertid, hovedsaklig i høyere fornøydhet. I fylkene Vestfold, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag mener % av fagforeningene at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt med å tilrettelegge for medlemsverving. I den andre enden finner vi Aust-Agder, der et noe lavere 66,66% synes at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt med tilretteleggingen. 2.2 Fylkeskretsenes medlemsverving I vurderingen av egen fylkeskrets, mener også et stort flertall av fagforeningene at fylkeskretsen har lykkes med å følge opp og bistå i arbeidet med medlemsverving. Vi ser likevel en forskjell fra vurderingen av forbundet, i det 77,6% mener at fylkeskretsen har lykkes svært godt eller ganske godt i dette arbeidet. Denne fornøydheten med fylkeskretsen ligger 8,25 prosentpoeng lavere enn fornøydheten med forbundet.

16 6 Hvor godt har fylkeskretsen lykkes med å følge opp og bistå i arbeidet med medlemsverving? : 9,65% : 57,96% : 9,5% : 2,74% :,5% Fagforeningene i de ulike fylkene svarer stort sett tilsvarende på spørsmålet om fylkeskretsens oppfølging og bistand i arbeidet med medlemsverving. Hovedtyngden av fagforeningene i de ulike fylkene mener at fylkeskretsen lykkes svært godt eller ganske godt i dette aspektet. Her ligger de fleste fylkene på mellom 6% og 9% i fornøydhet. Vestfold skiller seg ut i den forstand at fagforeningene er betydelig mindre fornøyde med fylkeskretsens arbeid med medlemsverving; kun 33,33% svarer svært godt eller ganske godt på dette spørsmålet 4. Fylker som skiller seg ut i den motsatte enden, ved å være mer fornøyde enn resten av landet med fylkeskretsenes arbeid med verving, er Nord-Trøndelag (%), Sogn og Fjordane (95%) og Sør-Trøndelag (93,75%). 3 Politisk tyngde og større total innflytelse Et hovedmål ved dannelsen av nytt forbund, var å sikre tilstrekkelig styrke og posisjon til å prege samfunnsutviklingen og påvirke politiske myndigheter. 3. Forbundets politiske tyngde og totale innflytelse Et overveldende flertall av fagforeningene er positive til hvordan dette kriteriet har blitt innfridd. Hele 8,96% av fagforeningene på landsbasis mener at vi har lykkes svært godt eller ganske godt med å bli et forbund med politisk tyngde og større total innflytelse. 4 I denne sammenheng, og i det følgende materialet, bør det bemerkes at Vestfold er et fylke der enkelte foreningers svar ikke har blitt registrert korrekt, slik at disse foreningenes besvarelser kunne ha forandret resultatene noe.

17 Hvor godt har vi lykkes med å bli et forbund med politisk tyngde og større total innflytelse? :,9% : 7,5% : 5,74% : 2,79% :,5% Det eksisterer et visst spenn mellom de enkelte fylkenes besvarelser, selv om hovedtyngden av besvarelsene ligger innenfor en fornøydhet på 7-85%. Fagforeningene i Vestfold skiller seg noe ut i den forstand at de synes forbundet har lykkes noe ere enn resten av landet med politisk tyngde og større total innflytelse. 6% mener at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med dette kriteriet. I motsatt retning skiller Aust-Agder seg ut ved at alle fagforeningene mener forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med dette kriteriet. 3.2 Fylkeskretsenes politiske tyngde og totale innflytelse Når det kommer til fylkeskretsens oppfyllelse av kriteriet om politisk tyngde og større total innflytelse, er fagforeningene en god del mindre fornøyde. Her mener kun omtrent halvparten; 49,49%, at man har lykkes svært godt eller ganske godt med å bli en fylkeskrets med politisk tyngde og større total innflytelse. Hele 42,56%, altså nesten like mange som de to første kategoriene, mener at vi hverken har lykkes godt eller med dette kriteriet på fylkeskretsen. På dette punktet kan det likevel være av betydning at store deler av det som blir oppfattet som politiske påvirkningsprosesser utøves på nasjonalt nivå.

18 Hvor godt har vi lykkes med å bli en fylkeskrets med politisk tyngde og større total innflytelse? : 5,3% : 44,36% : 42,56% : 6,67% :,28% Spredningen av fagforeningenes besvarelser delt på fylker er relativt stor, og spenner fra en fornøydhet på 22,22% til 78,38%. Hovedtyngden av fagforeningenes svar på svært godt eller ganske godt ligger mellom 35% og 6%. Østfold skiller seg klart ut som et fylke der fagforeningene ikke er fornøyde med hvordan fylkeskretsen har utvist politisk tyngde og større total innflytelse; her svarer kun 22,22% at man har lykkes svært godt eller ganske godt. Også Finnmark (28,57%) skiller seg ut i tilsvarende retning. På den andre siden skiller Oslos fagforeninger seg klart ut på å være mer fornøyde med fylkeskretsens utvisning av politisk tyngde og total innflytelse. I Oslo mener hele 78,38% at fylket har lykkes svært godt eller ganske godt med oppfyllelsen av dette kriteriet, 28,89 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Også Nord-Trøndelag (66,67%), Vestfold (66,66%) og Sogn og Fjordane (65%) skiller seg ut i samme retning. Et flertall av fagforeningene på landsbasis mener at det hverken er noe med rammemodellen eller arbeidsmåtene som er til hinder for å lykkes optimalt med kriteriet om politisk tyngde og total innflytelse. 85,9% mener at rammemodellen ikke hindrer og 73,28% mener at arbeidsmåtene ikke hindrer. 64,83% av fagforeningene etterspør mer tid for å lykkes optimalt med kriteriet. 4. Forbundets ivaretakelse av fellesinteresser Et annet av kriteriene for dannelsen av nytt forbund, var at det nye forbundet skulle ivareta fellesinteresser. Seksjonsarbeidet og organisasjonsarbeidet skulle henge sammen. 65,49% av fagforeningene mener at vi har lykkes svært godt eller ganske godt med å bli et forbund som ivaretar fellesinteresser.

19 9 Hvor godt har vi lykkes med å bli et forbund som ivaretar fellesinteresser? : 6,55% : 58,94% : 25,44% : 8,3% :,76% En viss forskjell mellom fylkenes besvarelser kan registreres. Fylket som skiller seg mest ut i retning av å være mer fornøyd med forbundets ivaretakelse av fellesinteresser er Sogn og Fjordane, der 85% av fagforeningene mener at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med kriteriet. I Telemark er fagforeningene mindre fornøyde med dette kriteriet, og 42,85% av fagforeningene mener at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med ivaretakelsen av fellesinteresser. 4.2 Fylkeskretsens ivaretakelse av fellesinteresser Det er ikke stor forskjell mellom hvordan fagforeningene ser på forbundets ivaretakelse av fellesinteresser kontra fylkeskretsens. 6,42% mener at fylkeskretsen ivaretar fellesinteressene svært godt eller ganske godt.

20 2 Hvor godt har vi lykkes med å bli en fylkeskrets som ivaretar fellesinteresser? : 6,9% : 55,33% : 24,43% : 8,6% :,76% Også ved besvarelsene om fylkeskretsens ivaretakelse av fellesinteresser, er det noen fylker som skiller seg ut fra fagforeningene i resten av landet. I Sogn og Fjordane mener 8% av fagforeningene at fylkeskretsen lykkes svært godt eller ganske godt med dette. I Rogaland mener derimot 39,3% av fagforeningene at fylkeskretsen lykkes svært godt eller ganske godt med kriteriet. Med nesten identisk svarprosent mener fagforeningene landet over at det ikke er noe med hverken rammemodellen eller arbeidsmåter som er til hinder for å lykkes optimalt med dette kriteriet. 7,92% av fagforeningene mener at rammemodellen ikke hindrer, og 69,% mener at arbeidsmåtene ikke hindrer. De fleste, 63,4%, etterspør mer tid for å jobbe med ivaretakelse av fellesinteressene. 5 Yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil (yrkesidentitet) Et hovedmål med dannelsen av nytt forbund, var å sikre en god yrkesorganisering. Forbundet skulle bygges opp slik at det ble skapt muligheter for å utvikle medlemmenes yrkesidentitet og yrkesfellesskap, og dette skulle synliggjøres gjennom seksjonsarbeidet. I organisasjonsog evalueringsprosjektet, fagforeningens evaluering, er mange av spørsmålene knyttet til dette kriteriet. På ingen av spørsmålene i denne kategorien, bortsett fra spørsmålet om fylkeskretsens utvikling av kurs, svarer mer enn 5% av fagforeningene at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt, selv om svarene ligger opp mot 5%. Mer enn halvparten av fagforeningene mener altså at dette er et kriterium vi ikke har lykkes fullstendig med. Imidlertid er det tydelig at fagforeningene etterspør mer tid til å arbeide med forbedring av kriteriet. I det følgende blir det belyst nærmere hva fagforeningene har svart på ulike spørsmål i denne kategorien samt hvordan de har stilt seg til spørsmålene om mer tid og eventuelle rammemodellfeil eller arbeidsmåtefeil.

21 2 5. Forbundets yrkesfaglige og yrkesorganisatoriske profil Rett under halvparten av landets fagforeninger synes at forbundet har lykkes med yrkesidentitetsarbeidet generelt. 48,9% mener at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med å skape en sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil. Hvor godt har vi lykkes med å bli et forbund som har en sterk yrkesfaglig og yrkesorganiatorisk profil (yrkesidentitet)? : 6,36% : 4,73% : 36,9% : 2,98% : 2,4% Noen grad av spredning mellom fagforeningene i de ulike fylkene finnes. Vest-Agder skiller seg ut ved å være betydelig mindre fornøyd med hvordan forbundet har lykkes med den yrkesfaglige og yrkesorganisatoriske profilen. Kun,% av fagforeningene i Vest-Agder svarer at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med dette. På den andre siden skiller Sogn og Fjordane og Finnmark seg ut ved å mene at forbundet lykkes med den yrkesfaglige og yrkesorganisatoriske profilen i større grad enn resten av landet. I Sogn og Fjordane mener 75% at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt, mens i Finnmark mener 7,43% det samme Yrkesfaglig arbeid og forhandlingsarbeid Når det gjelder forhandlingsarbeid og yrkesfaglig arbeid, mener 4,5% at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med denne koblingen, 7,58 prosentpoeng under fornøydheten i det mer generelle spørsmålet over.

22 Hvor godt har forbundet lykkes med å koble yrkesfaglig arbeid og forhandlingsarbeid? : 3,33% : 37,8% : 47,44% : 9,23% : 2,82% Det er ikke spesielt stor spredning mellom fagforeningene i de enkelte fylkene i dette spørsmålet. De eneste fylkene som skilte seg ut fra landet forøvrig, ved å være mindre fornøyde med forbundets kobling mellom yrkesfaglig arbeid og forhandlingsarbeid, var Vest- Agder, Telemark og Rogaland. Kun henholdsvis,% (Vest-Agder), 5,38% (Telemark) og 2,74% (Rogaland) av fagforeningene i de tre fylkene mente at dette fungerte svært godt eller ganske godt. 5.. Yrkesfaglig arbeid og politisk gjennomslag I de mer spesifikke spørsmålene er svarene lignende, men skiller seg likevel litt fra det generelle. I vurderingen av hvordan forbundet får politisk gjennomslag for viktige spørsmål for de enkelte yrkene, mener 44,3% av fagforeningene at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt. Fagforeningenes relative fornøydhet med dette aspektet ligger altså midt mellom den generelle fornøydheten (på 48,9%) og fornøydheten med koblingen mellom forhandling og yrkesfaglig arbeid (på 4,5%).

23 Hvor godt lykkes forbundet med å få politisk gjennomslag for viktige spørsmål for de enkelte yrkene? : 3,6% : 4,7% : 45,92% : 7,4% : 2,55% Spredningen mellom de enkelte fylkene er noe større i dette spørsmålet enn det foregående. De fylkene som skiller seg mest ut, er på den ene siden Vest-Agder og Buskerud, og på den andre siden Vestfold og Sogn og Fjordane. Kun,% og 25% av fagforeningene mener at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt med å få politisk gjennomslag for viktige spørsmål for de enkelte yrkene i henholdsvis Vest-Agder og Buskerud. På den andre siden finner vi at hele 66,66% og 6% av fagforeningene mener det samme i henholdsvis Vestfold og Sogn og Fjordane Yrkesfaglig arbeid og synliggjøring av enkeltyrker Synliggjøring av enkeltyrker ved oppretting av undergrupper og nettverk i seksjonene er mest kjent gjennom plogspissarbeidet. Fagforeningene synes at dette er det av yrkesidentitetsspørsmålene forbundet lykkes relativt st med. 37,72% mener at forbundet lykkes svært godt eller ganske godt med dette.

24 Hvor godt har forbundet lykkes med å synliggjøre enkeltyrker ved å opprette undergrupper og nettverk i seksjonene? : 3,54% : 34,8% : 45,57% : 4,68% : 2,3% Også på dette spørsmålet er det forskjeller mellom fylkene i fornøydhetsgrad. Vest-Agder skiller seg ut ved at ingen fagforeninger mener at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med kriteriet. På den andre siden er Vestfold og Sogn og Fjordane mer fornøyde enn resten av landet med hvordan forbundet har lykkes med synliggjøringen av enkeltyrker. Her mener henholdsvis 66,67% og 55% av fagforeningene at forbundet har lykkes svært godt eller ganske godt med dette. 5.2 Fylkeskretsens yrkesfaglige og yrkesorganisatoriske profil 4,5% av fagforeningene landet over mener at deres egen fylkeskrets har lykkes svært godt eller ganske godt med å ha en sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil. Dette er 8 prosentpoeng lavere enn hva fagforeningene mente om forbundet i samme spørsmål. Hvor godt har fylkeskretsen lykkes med å ha en sterk yrkesfaglig og yrkesorganisatorisk profil (yrkesidentitet)?

25 25 : 3,62% : 36,43% : 45,48% : 2,4% : 2,33% Det finnes et visst spenn mellom fylkene i måten fagforeningene er fornøyde med det generelle yrkesfaglige og yrkesorganisatoriske arbeidet til egen fylkeskrets. De fylkene som skiller seg mest ut fra landsgjennomsnittets 4,5% fornøydhet er Vest-Agder, Aust-Agder og Østfold. I disse tre fylkene er fagforeningene betydelig mindre fornøyde med fylkeskretsens arbeid på området enn landet forøvrig. Fornøydhetsandelen er på % (Vest- Agder),,% (Aust-Agder) og 6,67% (Østfold). På den andre siden, som mer fornøyde enn resten av landet, finner vi Hordaland (59,%) og Sogn og Fjordane (6%) Fylkeskretsens kurs for ulike yrkesgrupper I kursvirksomhet for ulike yrkesgrupper, som fylkeskretsene i større utstrekning driver aktivt med, er fornøydhetsandelen betydelig større i fagforeningene. Her mener 63,66% at fylkeskretsen lykkes svært godt eller ganske godt med å utvikle og gjennomføre kurs for ulike yrkesgrupper. I hvor stor grad har fylkeskretsen lykkes med å utvikle/gjennomføre kurs for ulike yrkesgrupper? : 3,92% : 49,74% : 29,2% : 5,93% :,29% Når de landsdekkende tallene brekkes opp i fylker, er det noen fylker som skiller seg ut ved at fagforeningene er mer eller mindre fornøyde med fylkeskretsens arbeid med kurs for ulike yrkesgrupper enn landet forøvrig. Verdt å merke seg er først og fremst at i Aust-Agder mener % av fagforeningene at fylkeskretsen lykkes svært godt eller ganske godt med dette kriteriet. På den andre siden finner vi Rogaland og Vest-Agder, der fagforeningene er relativt mindre fornøyde med fylkeskretsens tilbud på dette området, med en fornøydhetsandel på henholdsvis 3,43% og 33,33%.

Organisasjons- og evalueringsprosjektet. Organisasjonsfasen: 1. Januar Juli 2008

Organisasjons- og evalueringsprosjektet. Organisasjonsfasen: 1. Januar Juli 2008 Organisasjons- og evalueringsprosjektet Organisasjonsfasen: 1. Januar 2006-1. Juli 2008 ORGANISASJONS- OG EVALUERINGSPROSJEKT I LANDSMØTEPERIODEN 2005-2009 2009 Fase A. Organisasjonsfasen (til 1. Juli

Detaljer

Organisasjons- og evalueringsprosjektet. Fagforeningens evaluering

Organisasjons- og evalueringsprosjektet. Fagforeningens evaluering Organisasjons- og evalueringsprosjektet Fagforeningens evaluering Rundskriv 11/08 Organisasjons- og evalueringsprosjektet i landsmøteperioden 2005 2009 Fase B Evalueringsfasen EVALUERINGSPROSJEKT Organisasjons-

Detaljer

Seksjonsarbeid. Samlinger i Troms

Seksjonsarbeid. Samlinger i Troms Seksjonsarbeid Samlinger i Troms Slik begynte det! 10. august 1998: Avtale mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund om utredning av grunnlaget for å etablere en ny form for organisering

Detaljer

Landsmøte Innledning til egen organisasjon.

Landsmøte Innledning til egen organisasjon. Odd Haldgeir Larsen 12.11.2013 Landsmøte 2013. Innledning til egen organisasjon. Dirigenter, Landsmøte. Vi har nå kommet til debatten om vår egen organisasjon. Jeg vil med en gang vise til debatten vi

Detaljer

Representantskapets Medlemmer Kontroll- og Revisjonskomitéen Kompetansesenteret i Stavanger INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE 14.

Representantskapets Medlemmer Kontroll- og Revisjonskomitéen Kompetansesenteret i Stavanger INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE 14. Representantskapets Medlemmer Kontroll- og Revisjonskomitéen Kompetansesenteret i Stavanger Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 05/6955-4 001 01.09.2006 Roy Gyberg / tlf. 38 17 25 91 INNKALLING TIL

Detaljer

Godt fagforeningsarbeid i Sør-Trøndelag. Representantskapsmøte november 2012

Godt fagforeningsarbeid i Sør-Trøndelag. Representantskapsmøte november 2012 Godt fagforeningsarbeid i Sør-Trøndelag Representantskapsmøte november 2012 Idè gjøre organisasjonen bedre Konkrete arbeidsoppgaver skal gjøre organisasjonen bedre. Følger tre satsingsområder: Yrkesfaglig

Detaljer

Organisasjonsutviklingsprogrammet

Organisasjonsutviklingsprogrammet Organisasjonsutviklingsprogrammet 2013 2017 1 Bakgrunn Landsmøtet 2003 Rammemodelldokumentet Landsmøteperioden 2005-2009 Organisasjons- og evalueringsprosjektet Landsmøteperioden 2009 2013 Godt fagforeningsarbeid

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 8: Fagforbundets egen organisasjon

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 8: Fagforbundets egen organisasjon Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 8: Fagforbundets egen organisasjon Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 8: Fagforbundets egen organisasjon Side 2 Forslagsnr: 1143 Fra: 899 Landsstyret Organisasjons-

Detaljer

I år har Fagforbundet feiret sitt 10 års jubileum. I de ti åra har vi vokst, både i antall medlemmer og i mangfold i vår aktivitet.

I år har Fagforbundet feiret sitt 10 års jubileum. I de ti åra har vi vokst, både i antall medlemmer og i mangfold i vår aktivitet. Odd Haldgeir Larsen Landsmøtet 2013 Innledning dagsorden vedtekter. Dirigenter, Landsmøte! I år har Fagforbundet feiret sitt 10 års jubileum. I de ti åra har vi vokst, både i antall medlemmer og i mangfold

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Godt fagforeningsarbeid

Godt fagforeningsarbeid Godt fagforeningsarbeid Konklusjoner og anbefalinger De to hovedmåla i prosjektet har i henhold til forbundsstyrets vedtak vært: å sikre at fagforeningene lykkes i sitt arbeid. Fagforeningene er det utførende,

Detaljer

Skolering og yrkesfaglige tilbud i Fagforbundet

Skolering og yrkesfaglige tilbud i Fagforbundet Skolering og yrkesfaglige tilbud i Fagforbundet Side 1 av 38 Innledning 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling Vi har valgt prosjektoppgave 3 om hvordan samhandlingen fungerer mellom de ulike nivåene

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 01.01.16 01.02.16 01.03.16 01.04.16 01.05.16 Endring siste måned Endring i år 01 Østfold 20 516 20 568 20 616 20 622 20 700 78 184 02 Akershus 24 601 24 642

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2016

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2016 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg prioriteringer for Arbeidsliv, tariff pensjon Konkurranseutsetting, privatisering sosial dumping Kommunereformen

Detaljer

Arne Stenberg Heidi Johnsen Randi Gunsteinsen Petter Brynhildsen

Arne Stenberg Heidi Johnsen Randi Gunsteinsen Petter Brynhildsen Arne Stenberg Heidi Johnsen Randi Gunsteinsen Petter Brynhildsen 1. Innledning. Prosjektoppgaven er en del av fase 3 opplæringen i Fagforbundet. Medlemmene av prosjektet ble sammensatt av kurslederne og

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandlet på årsmøtet den

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandlet på årsmøtet den Handlingsplan 2018 Fagforbundet Bodø avd. 131 Behandlet på årsmøtet den 24.01.18 Innhold 1. Fagforeningens utfordringer på kort og lang sikt... 2 Utfordringer overfor arbeidsgivere... 2 Yrkesfaglige utfordringer...

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Regionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene

Regionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene Regionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene Bakgrunn: Ny fylkesinndeling fra 2020 Stortinget har vedtatt regionreform. Fra 2020 skal 19 fylkeskommuner bli til 11. Oppgavefordelingen blir kjent 15.

Detaljer

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Disposisjon Den organisasjonsmessige behandlingen Oppsummering

Detaljer

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011 Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. september 2009

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. september 2009 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 02.01.09 03.08.09 01.09.09 Endring siste måned Endring fra 02.01.09 01 Østfold 18 179 18 263 18223-40 44 02 Akershus 21 012 21 282 21226-56 214 03 Oslo 34

Detaljer

2018 Fakta om NITO 1

2018 Fakta om NITO 1 2018 Fakta om NITO 1 NITO finner du på 20 steder i landet vårt NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2012 Sak 9 Økonomi

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2012 Sak 9 Økonomi NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 21.-22. mars 2012 Sak 9 Økonomi Sentralforvaltningen Styrets forslag om økonomi: 1) Fordelingsnøkkel for tilbakeføringa av kontingenten 1 : a) Fordelinga

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

Godt fagforeningsarbeid

Godt fagforeningsarbeid Side 1 av 57 Godt fagforeningsarbeid Organisasjonsmodell, samhandling og planlegging Kurs for fagforeningsstyrer og seksjonsstyrer Side 2 av 57 Til veilederen: Gjennomføring av kurset - praktiske forutsetninger

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081 Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Bergen avd 081 Vedtatt på årsmøtet den 26.01.2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode. Handlingsplanen

Detaljer

OU-PROSESSEN «Delta 2020»

OU-PROSESSEN «Delta 2020» OU-PROSESSEN «Delta 2020» Nettverkssamlinger våren 2019 STRATEGIPROSESS BREDDE- ORGANISASJON FOR ANSATTE I OFFENTLIG SEKTOR 2020? OU- P R O S E S S E N «D e l t a 2 0 2 0» 2020 HVEM? HVA? HVORDAN? OU-prosess

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandles på årsmøtet den

Handlingsplan Fagforbundet Bodø avd Behandles på årsmøtet den Handlingsplan 2019 Fagforbundet Bodø avd. 131 Behandles på årsmøtet den 23.01.19 Innhold 1 Fagforeningens utfordringer på kort og lang sikt... 2 1.1. Utfordringer overfor arbeidsgivere... 2 1.2. Yrkesfaglige

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2017 side 1 FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg og prioriteringer for 2017 Arbeidsliv, tariff og pensjon Offentlige tjenester i egenregi Verve, aktivisere

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle. Rapport 2/2018

Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle. Rapport 2/2018 Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle Rapport 2/2018 Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle Rapport 2/2018 Utgitt i seksjon for

Detaljer

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-notat nr. 19/2009 TF-notat Tittel: Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status mars 2009 TF-notat nr:

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2014 Sak 10 Økonomi

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2014 Sak 10 Økonomi NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 10 Økonomi Sentralforvaltningen Styrets forslag om økonomi: 1) Fordelingsnøkkel for tilbakeføringa av kontingenten 1 : a) Fordelinga

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

HØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV. SAMMENDRAG: Ny regional struktur i NAV er sendt på høring med høringsfrist

HØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV. SAMMENDRAG: Ny regional struktur i NAV er sendt på høring med høringsfrist VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 17/02850-2 Arkivkode ---/---/&13 Saksbehandler Svein Gustav Skisland Saksgang Møtedato Kommunestyret 20.04.2017 HØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV SAMMENDRAG:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2017 side 1 FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg og prioriteringer for 2017 Arbeidsliv, tariff og pensjon Offentlige tjenester i egenregi Verve, aktivisere

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Hovedsatsningsområder

Hovedsatsningsområder Hovedsatsningsområder 2013-2015 1 Målstruktur Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Hovedmål 1. Evne til påvirkning/premissleverandør 1.1. Politisk arbeid ThsF skal etablere og opprettholde samarbeid med

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT ORGANISASJONSPROSJEKTET GODT FAGFORENINGSARBEID FEBRUAR NOVEMBER 2012

PROSJEKTRAPPORT ORGANISASJONSPROSJEKTET GODT FAGFORENINGSARBEID FEBRUAR NOVEMBER 2012 PROSJEKTRAPPORT ORGANISASJONSPROSJEKTET GODT FAGFORENINGSARBEID FEBRUAR NOVEMBER 2012 1 Innhold Forord...4 Del 1 Innledning...5 Sammendrag...5 Bakgrunn for prosjektet...10 Mandat, målsetting og avgrensing...12

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

2017 FAKTA OM NITO 1

2017 FAKTA OM NITO 1 2017 FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Seksjon Kirke, Kultur og Oppvekst

HANDLINGSPLAN FOR Seksjon Kirke, Kultur og Oppvekst HANDLINGSPLAN FOR Seksjon Kirke, Kultur og Oppvekst FAGFORBUNDET AKERSHUS 2017 Styrebehandlet 28/11-2016 Side 1 FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER Arbeidsliv, tariff og pensjon Offentlige tjenester i egenregi

Detaljer

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK Nasjonal bibliotekstrategi evaluering Rapport fra spørreundersøkelse Resultat fra FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK INNHOLD Om undersøkelsen 1. Tjenester fra Nasjonalbiblioteket 2. Utviklingsmidler 3. Vurdering

Detaljer

Vedtekter for Grafisk bransjeforening print og kommunikasjon

Vedtekter for Grafisk bransjeforening print og kommunikasjon Vedtekter for Grafisk bransjeforening print og kommunikasjon Vedtatt på: Konstituerende generalforsamling 24. februar 1976 i Oslo, med endringer vedtatt på generalforsamlinger 23. februar 1977, 13. februar

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

LS-sak 62/2017 Oppfølging av Strategi for rekruttering og medlemsbevaring: Hvordan nå målet om medlemmer innen landsmøtet 2019?

LS-sak 62/2017 Oppfølging av Strategi for rekruttering og medlemsbevaring: Hvordan nå målet om medlemmer innen landsmøtet 2019? Arkivsak-dok. 16/00021-37 Saksbehandler Rune Soma FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 2015-2019 14.11.2017 Landsstyret 2015-2019 13.12.2017 LS-sak

Detaljer

Håndbok for arbeid i NITOs lokale avdelinger vedtatt av hovedstyret i 2013 og sist oppdatert ved presidentvedtak januar 2019

Håndbok for arbeid i NITOs lokale avdelinger vedtatt av hovedstyret i 2013 og sist oppdatert ved presidentvedtak januar 2019 Håndbok for arbeid i NITOs lokale avdelinger vedtatt av hovedstyret i 2013 og sist oppdatert ved presidentvedtak januar 2019 side 1/8 Innhold 1. NITOs Avdelinger... 3 2. Årsmøtet... 3 Avdelingens budsjett

Detaljer

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2016-2018 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Aktørkart for Tannhelsesekretærenes Forbund - ThsF Innledning 3 ThsF sin visjon Synlige og likeverdige aktører i nasjonal

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Nettverk - Noen erfaringer med nettverksbygging og nettverksarbeid

Nettverk - Noen erfaringer med nettverksbygging og nettverksarbeid Nettverk - Noen erfaringer med nettverksbygging og nettverksarbeid Regionsvise seksjonssamlinger Tromsø 3. mai Storslett 4. mai Finnsnes 10. mai Harstad 11. mai 2010 Sissel M. Skoghaug Nettverksleder i

Detaljer

Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV

Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/6704-29 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 18.04.2017 Fylkestinget 25.04.2017 Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids-

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet I denne delrapporten ser vi på hvordan arbeidsgiverne hvor den siste ansatte kom fra juridiske, skiller seg fra andre arbeidsgivere. Vi definerer her juridiske ut i fra hvorvidt

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Smaalenene ønsker å ha 2 hovedprioriteringer for 2016: Godkjent av Årsmøtet 26. januar 2016

Handlingsplan Fagforbundet Smaalenene ønsker å ha 2 hovedprioriteringer for 2016: Godkjent av Årsmøtet 26. januar 2016 Handlingsplan 2016 Godkjent av Årsmøtet 26. januar 2016 Fagforbundet Smaalenene ønsker å ha 2 hovedprioriteringer for 2016: Egen forening Strategiplan Hovedmål 1 Egen forening Delmål 1: Engasjerte tillitsvalgte

Detaljer

Fagforbundets vernepleierkonferanse

Fagforbundets vernepleierkonferanse Fagforbundets vernepleierkonferanse 24. September 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Sissel M. Skoghaug Prosjektleder / SHS-sentralt Hvorfor viktig at mange står sammen? - Fagbevegelsen har bl.a. kjempet

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018.

MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018. MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE NHR er nok det eneste konsulentselskap som presenterer og analyserer nøkkeltallene for alle fylkene.

Detaljer

Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO

Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest Torunn Sirevaag, NHO 13.08.19 På vegne av NHO Mat og Drikke og Grensehandelsalliansen har Ipsos gjennomført holdningsundersøkelser blant folk

Detaljer

VEDTEKTER HUMANISTFORBUNDET. HUMANISTFORBUNDET Øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo

VEDTEKTER HUMANISTFORBUNDET. HUMANISTFORBUNDET Øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo VEDTEKTER HUMANISTFORBUNDET HUMANISTFORBUNDET Øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 1 Navn og Formål... 2 2 Virksomhet... 2 3 Medlemskap... 2 4 Organisasjonsstruktur... 2 4.1 Humanistforbundets

Detaljer

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold Fagforbundets kommunikasjonsstrategi 2012 2013 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for et likestilt samfunn og arbeidsliv Kommunikasjon er spennende. Kommunikasjon er nødvendig. Kommunikasjon gir

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

Arkivstatistikken og bruken av denne i Arkivverkets tilsynsarbeid. Norsk Arkivråd 14/3 2019

Arkivstatistikken og bruken av denne i Arkivverkets tilsynsarbeid. Norsk Arkivråd 14/3 2019 Arkivstatistikken og bruken av denne i Arkivverkets tilsynsarbeid Norsk Arkivråd 14/3 2019 Agenda Arkivverkets statistikk hvorfor har vi den? Utviklingen i tilsynsmetodikken Risikobasert utvelgelse av

Detaljer

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Januar 2018 Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato:

Deres ref: Vår ref: Dato: Arbeids- og sosialdepartementet v/ Statsråd Anniken Hauglie Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: 20.06.17 Regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Arbeids- og velferdsdirektøren

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

LS-sak 10/2019 Fylkesavdelingstilskuddet fra 2020

LS-sak 10/2019 Fylkesavdelingstilskuddet fra 2020 Arkivsak-dok. 15/00173-71 Saksbehandler Rune Soma Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 2015-2019 19.02.2019 Landsstyret 2015-2019 19.03.2019 LS-sak 10/2019 Fylkesavdelingstilskuddet fra 2020 Arbeidsutvalget

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet

Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet 2018 2019 Kommunikasjonsstrategi for Fagforbundet 2018 2019 Hovedmål Fagforbundet skal prege samfunnsdebatten, sette sine prioriterte saker på dagsorden og være

Detaljer

NAV; trender, regionalisering og utvikling av NAV-kontor. 10. februar 2017 // Bjørn Lien

NAV; trender, regionalisering og utvikling av NAV-kontor. 10. februar 2017 // Bjørn Lien NAV; trender, regionalisering og utvikling av NAV-kontor 10. februar 2017 // Bjørn Lien 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Flere brukere

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Balestrand Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer