GENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT?"

Transkript

1 GENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar november prof. Odd Vangen

2 2 NY* Produksjon: Det nye mangfoldet i Norge - Regional produksjon, bygde- og næringsutvikling - Husdyr til pleie av kulturlandskapet; produksjonen kan være mindre viktig. Lavere kroppsvekt, beite over store avstander, mindre arbeidsintensive produksjoner. - Husdyr som turisme, bygdetun, museer, kjøring med hestprosjekter etc. Type dyr; rolige, tilpasset folk og unger! Variasjon i forbrukerprodukt - bredspektra tilbud - spesielle produksjonsformer (økologisk prod., villsau, Hallingskeid- pølse - spesielle raseprodukt ( edelgris etc.) Opplevelser - kulturlandskap, produksjonsform, smh. dyr, gard, kulturlandskap Grønn omsorg - dyrs betydning for menneskets helse og trivsel * i tillegg hovedproduksjonene= bulkproduksjonene

3 3 SOSIOØKONOMISK OG BIOLOGISK VERDI AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER (Oldenbroek, 1999): Genetisk framgang på husdyra vil ha en fundamental rolle i økningen av husdyrproduksjonen i intensive produksjonssystem Marginale, mindre profitable områder for landbruk, bør brukes for matproduksjon i lav-input produksjonssystem

4 4 VERDIEN AV ALTERNATIVE RASER I ALTERNATIVE PRODUKSJONSSYSTEM: EN RASE SOM IKKE ER I BRUK I HØY INPUT/HØY OUTPUT PRODUKSJONSSYSTEM, KAN VÆRE PROFITABLE I ET LAV-INPUT SYSTEM PGA: Høy fôrinntakskapasitet, utholdenhet, fruktbarhet, hardførhet, produktkvalitet eller pga. et nisjemarked for dets produkter

5 5 Mulige samspill mellom genotype(rase) og miljø i den industrialiserte husdyravl: Økt variasjon i produksjonsmiljøene (bruk av alternative produksjonsfaktorer) Økt variasjon i produksjonssystem (bruk av ulik produksjonsintensitet) Økende variasjon i forbrukers subjektive syn på produksjonsforholdene HVORDAN PÅVIRKER DETTE DET AVLSARBEIDET SOM DRIVES???

6 6 Hva er produksjonsbildet framover? Store forventninger til et effektivt avlsarbeid, fra samfunn/forbruker Myndighetene har i noen år snakket varmt for produktutvikling (merkevareprodukt/spesialprodukt) for å kunne ta ut merpris på lammeprodukt i et framtidig åpnere marked (f. eks. dep. råd Grue s innlegg på kongressen LAM 2005). Behov for stabilitet i betalingssystem, med økt fokus på slakteutbytte og klassifiseringsresultat Ønske om mer fokus på produktkvaliteten, ikke bare klassifiseringsresultatene hvor gode er klassifiseringssystemene på dette området?

7 7 NOEN SYNSPUNKTER PÅ MERKEVAREUTVIKLINGEN- SETT FRA HUSDYRGENETISKE RESSURSER STÅSTEDET. Merkevareutvikling I hvor stor grad er bevisstheten rundt genetisk bakgrunn en del av merkevarestrategier i Norge i dag? Sett fra mitt ståsted synes den liten- og problematisk (regionale tilskudd, misbruk av symbol) Bevaring/utvikling av husdyrgenetiske ressurser Gamle/lokale raser bærer med seg sin kulturhistorie, sine produksjonsformer (og noe genetisk unikt?) Hvordan bruke merkevarestrategier og interessen for det lokale, det unike, det spesielle, som et ledd i sikring av husdyrgenetiske ressurser?

8 Hva er mulighetene våre innen genetikken: Genetisk variasjon i tilvekst Saktevoksende dyr gir mer finfibret muskulatur og bedre mørhet. Genetisk variasjon i slaktemodenhet Slakting av ikke slaktemodne dyr gir dårligere kjøttkvalitet og mindre fett. Genetisk variasjon i kjøttfylde God klassifisering ikke ensbetydende med bedre kjøttkvalitet. Raseforskjeller i klassifisering og effekter av myostatin-genet. Genetisk variasjon i kjøttkvalitet Raseforskjeller ved samme kjøttfylde/og eller subkutant fett? VI TRENGER MER KUNNSKAP OG VI HAR SIKKERT NOE Å LÆRE FRA ANDRE LAND OG ANDRE PRODUKSJONER. OG BIOLOGISK KUNNSKAP VISER SEG Å VÆRE RELATIVT UNIVERSELL.

9 Forskningsområder knyttet til nye egenskaper hos husdyra våre: kjøttkvalitet, objektiv og objektivisering av mer subjektiv forbrukerkvalitet - mjølkesammensetning, kaseinvarianter i forhold til ystingskvalitet og grunnlaget for lokal osteproduksjon - kulturlandskapspleie, raseforskjeller i beiteatferd, plantepreferanser etc. - biologisk effektivitet (utbytte i forhold til input av fôr og andre ressurser) - annen bruk av husdyr (turisme, museal drift, trekkdyr(hest), museer etc) -ETC, ETC, ETC

10 10 VILLSAU-KONSEPTET Rase og produksjonsform - Gammelnorsk sau kan flere ha, men bare de som produserer ekstensivt, under gitte rammebetingelser, kan bruke Villsaumerkevaren. Klassifiseringstrusler - Et press for å øke størrelsen på dyra fordi de da vil klassifisere bedre. Da vil den ekstensive formen forsvinne. Så selv om merprissystemet som benyttes både av Gilde og Privatslakteriene premierer rasen i forhold til andre raser, er det press fra klassifiseringen også her (merpris på 5 kt/kg i Gilde-systemet og 10kr/kg fra Fatland- i øyeblikket).

11 11 Mangfold av lammeprodukter : Kvitsøy lam Fra Rogaland - gresser / går helt nede i fjæra Heia lam - også Rogaland - kjøttet får en spesiell urte og fjellsmak etter beiting på bla bjørk og einer Hallingskarvlam Lofotlam Ferske lam til grillsesongen - samarbeidsprosjekt mellom Rogaland og Hedmark Fenalår som er tørket så å si i havgapet - Aron mat i Troms Bassturøkt lam fra Bortistu i Trøndelag

12 Fra Sensoriske analyser, Matforsk (med till. fra Corvus) Department of Animal and Aquacultural Sciences 12

13 Resultatene av variansanalysene for Villsau kontra Dala 20 sensoriske egenskaper Emmensmak: Villsau mer enn dala Hardhet: Dala mer enn villsau Mørhet: Villsau mer mørhet enn dala, den egenskapen med store forskjeller Søtlukt: Dala mer søtlukt enn villsau Fargestyrke: Dala mer fargestyrke enn dala

14 Hva vet vi om forskjell i kvalitet på lam fra ulike regioner? Ådnøy et al 2005: 4 grupper, Norsk Kvit sau, på fjellbeite og lavlandsbeite i Hardanger, fjellbeite i Øst- Norge og lam fra Nord-Norge: Signifikante forskjeller mellom gruppene i klassifisering, fettinnhold, fettsyresammensetning, kjøttfarge og smak. 14

15 HVA ER STATUS NISJEPRODUKSJON I NORGE/NORDEN: Vi har fått NGH-rapporten (leder Kirsten Værdal) Kan bruk av lokale raser styrke merkevarebyggingen i matproduksjon i Norden? (juni 2004) Det er gitt støtte til et stort antal småskala utviklingsprosjekter i Norge, noen få av disse er knyttet opp til bruk av lokale ( gamle ) raser. Eksempler: Telemarkforskning: Produkter basert på melk fra Telemarkrasen IHA/Matmerk: En foreløpig karakterisering av kjøttkvaliteten på STN Noen få norske produkter er rasebasert, eks Edelgris og Villsau

16 Department of Animal and Aquacultural Sciences 16

17 Department of Animal and Aquacultural Sciences 17

18 Department of Animal and Aquacultural Sciences 18

19 Department of Animal and Aquacultural Sciences 19

20 NOEN EKSEMPLER FRA EUROPA FOR ØVRIG: Latxa melkesaurasen i Spania: Bare reinrasa sau kan produsere Idiazabel PDO ost andre genotyper bør ikke holdes i disse karrige områdene/miljøene. Dette har ført til at kryssingsavl til tidligere mer profitable raser har stoppet opp og gjort det mulig å drive et avlsarbeid for rasen. Melkekurasen Reggiana i Italia: Osten Parmiganio Reggiano kan bare lages på melk fra denne rasen. Sterk økning i antall dyr etter at produktet ble populært, merpris kunne tas ut og avlen ble mer interessant. Flere svineprodukt i Spania og Portugal baseres på The Iberian Pig og spesielle produksjonsforhold.

21 Abondance og Tarantaise storfe i Frankrike Høyfjellsraser, høyfjellsbeite på sommeren. Har vist at de er godt tilpasset klima, beiteaktivitet under nokså ekstreme miljøbetingelser., og høyere frekvens av kappa-kasein B (ystingskvalitet). Osteproduksjon under AOC beskyttelse Har gitt rasen (e) et sterkt oppsving, og har sikter reinavlen etter en lang periode med nedgang i antall. Opprinnelsesbeskyttelsen har sørget for rasen(e)s overlevelse. 21

22 REGIONALE PRODUKTER det opprinnelesorienterte innovasjonssystem Rapport fra Esbjerg, DK 2005: Det handler om: 1. De enkelte entrepenører og produsenter 2. Omgivelsene og støttestrukturen 22

23 23 BESKYTTELSESMERKING * 11 (?) godkjente produkter, det siste fisk klekket, oppdrettet og foredlet i Valdres har fått beskyttet geografisk opprinnelse Hvilken plass har genetisk sammensetning (rase) i dette bildet? Burde henge sammen med egenskapens arvbarhet, dvs hvor stor rolle rase spiler for produktets kvalitet. Tenkes det for små nisjer i Norge? Burde vi ikke hatt beskyttelse for Hardangereple men norsk eple.. Fordi oppretter vi et nisjeprodukt må vi også kunne sikre en kontinuerlig produksjonen, OG vi må sikre en viss kritisk masse av kjøpere. ER VI FOR SMÅ I NORGE TIL EN FOR STERK NISJEOPPDELING?

24 Utfordringer for KUNNSKAPSBASERT utvikling (i alle fall i Norge!!!): Hvilke faktakrav skal stilles til prosjektidéer, til dokumentasjon, til forskningsresultat? Hvor stor rolle skal rase spille i forhold til region/kulturhistorie etc? 24 Hvordan tenke omfattende nok, stort nok, med store nok prosjekter til at kunnskapsutvikling virkelig kan utvikles?

25 25 BEKYMRING- SETT FRA MITT STÅSTED VI må ikke forsøke å gjøre bonden til utfører og ekspert på BÅDE produksjon, foredling, pakking, formidling, markedsføring og selger. Få bønder er utdannet til, eller veldig interessert i å delta i alle rollene. Dessuten vil de SLITE SEG UT. Må vi starte samvirketenkingen på nytteller kan vi tro at de to verdener, storprodusentenes samvirke og nisjeprodusentenes enkeltpersonsforetak, møtes??

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer

ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

ER GENETISKE RESSURSER TRUET? ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser?

Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser? Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser? Åpningsseminar til Norsk genressurssenter på Hamar 28.-29. november. Johan Sandberg Fylkesmannen i

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk

Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk Matproduksjonens mysterier Industrien globaliseres Tilgang

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

Landbrukssamvirke som aktør i nord

Landbrukssamvirke som aktør i nord Landbrukssamvirke som aktør i nord Ambisjonsnivå for nordnorsk kjøttproduksjon Hurtigruta 27 november 2006 Norturas visjon Skal være et lokomotiv i norsk næringsmiddelindustri Fusjonen er i tråd med forbrukerenes

Detaljer

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på

Detaljer

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Forskning og utvikling som strategisk verktøy Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Kunnskap som konkurransefaktor Matbransjen er en kunnskapsintensivbransje Kunnskapsproduksjonen

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad

Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Litt av hvert om fetaost Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk?

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

AKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA

AKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA AKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA matmerk.no Ullensvang 15.februar 2017 adm.dir Nina Sundqvist Ambisjonsnivå? Matmerk: Vi får folk til å velge norsk mat Definisjonen

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

Detaljer

Terroir på norsk produkter med lokal identitet

Terroir på norsk produkter med lokal identitet Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

527/ Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen.

527/ Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen. 1 av 7 Se høringsliste 527/887 13.2.2012 HØRING AV UTKAST TIL PRODUKTFORSKRIFT FOR BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN HØGFJELLSLAM FRA NORD-GUDBRANDSDAL På vegne av Mattilsynet sender Matmerk med dette

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

Superior. Velbekomme!

Superior. Velbekomme! PNTONE 289 CMYK: 100% cyan + 80% magenta + 66 % sort PNTONE 872 CMYK: 18% magenta + 100 % gul + 30 % sort er en produktserie hvor vi har samlet våre mest unike råvarer. Dette er stykningsdeler av høy kvalitet

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Møte med Pelsdyrutvalget. 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag

Møte med Pelsdyrutvalget. 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag Møte med Pelsdyrutvalget 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag Pelsdyrnæringen Pelsdyrnæringen er et bærekraftig husdyrhold med god dyrevelferd som produserer et

Detaljer

Samvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU

Samvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU Samvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU 1 Verden trenger fortsatt mer effektiv husdyrproduksjon De Roest (CRPA Italy): Verden trenger fortsatt

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september

Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september Forfatter Vibeke Lind, Bioforsk Nord Tjøtta Jan Berg, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Svein

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Hvordan kan slik kvalitet brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt Fagmøte Prosjekt sau og utmark

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning Dyrevelferd: bønder, forbrukere eller stat? Tiltak for å bedre dyrevelferden et

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Melk fra bevaringsverdige

Melk fra bevaringsverdige Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge

Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge Del av prosjektet Reindrift og kommodifisering av utmarka i sørsamiske områder Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Valborg Kvakkestad

Detaljer

HVORDAN PROFILERE ARKTISK MAT? matmerk.no

HVORDAN PROFILERE ARKTISK MAT? matmerk.no HVORDAN PROFILERE ARKTISK MAT? Adm dir Nina Sundqvist Tromsø 23.sept 2014 TØRRFISK, GULLØYE, LOFOTLAM OG ISHAVSRØYE HVORDAN ØKE VERDIEN AV ARKTISK MAT? MANGE ER INTERESSERT I NORSKE MATSPESIALITETER

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF TRUEFOOD Eksempler fra forbrukerstudier av ost med endret fettinnhold og fettsyresammensetning Margrethe Hersleth og Valerie Lengard, Nofima Mat & Arnstein Ovrum, NILF Truefood min presentasjon idag Mål

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Beskyttede betegnelser. Et potensielt landbrukspolitisk virkemiddel eller et halmstrå for småskalaprodusenter?

Beskyttede betegnelser. Et potensielt landbrukspolitisk virkemiddel eller et halmstrå for småskalaprodusenter? Beskyttede betegnelser i Norge og EU Et potensielt landbrukspolitisk virkemiddel eller et halmstrå for småskalaprodusenter? Beskyttede betegnelser Beskyttede betegnelser Merkeordningen har klart definerte

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Walisisk lam. Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com. Det handler om kvalitetstid

Walisisk lam. Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com. Det handler om kvalitetstid Walisisk lam Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com Det handler om kvalitetstid P15753 Welsh Lamb export brochure (N).indd 1 17/10/2012 12:26 Wales Leverer

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 09 november 2004 Referat

Detaljer

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket «Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag

Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag Forsøkslæreplan for Vg2 Landbruk og gartnernæring Felles og valgfrie programfag Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 10/493-8 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Strengthening the competitive edge for the three Norwegian horse breeds

Strengthening the competitive edge for the three Norwegian horse breeds Strengthening the competitive edge for the three Norwegian horse breeds SKEID-seminar. januar 07 Hanne Fjerdingby Olsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Bakgrunn Små populasjoner med liten

Detaljer

Hva fremmer regionale spesialiteter?

Hva fremmer regionale spesialiteter? Hva fremmer regionale spesialiteter? Hurtigruteseminaret: Arktisk landbruk i fremtidens marked Øyvind Fylling-Jensen Adm.dir. Nofima AS 26. nov. 2012 Nofima/ØF-J/Hurtigruteseminar 1 Innhold Litt om mattrender

Detaljer

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken?

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken? Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken? Øyvind Fylling-Jensen Konst. Konsernsjef Nofima hm/innovasjon Norge 09.11.2009 Nofima/Norges Vel 09 /ØF-J 1 Dagens presentasjon Kort

Detaljer

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11. Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt

Detaljer

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 18 januar : Moen Gård Bondens marked Matmangfold Kortreist mat,en vinner? Samarbeid Svaret Moen Gård, Klæbu Rødliste? Jord Skog

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer