GENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT?
|
|
- Oddvin Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar november prof. Odd Vangen
2 2 NY* Produksjon: Det nye mangfoldet i Norge - Regional produksjon, bygde- og næringsutvikling - Husdyr til pleie av kulturlandskapet; produksjonen kan være mindre viktig. Lavere kroppsvekt, beite over store avstander, mindre arbeidsintensive produksjoner. - Husdyr som turisme, bygdetun, museer, kjøring med hestprosjekter etc. Type dyr; rolige, tilpasset folk og unger! Variasjon i forbrukerprodukt - bredspektra tilbud - spesielle produksjonsformer (økologisk prod., villsau, Hallingskeid- pølse - spesielle raseprodukt ( edelgris etc.) Opplevelser - kulturlandskap, produksjonsform, smh. dyr, gard, kulturlandskap Grønn omsorg - dyrs betydning for menneskets helse og trivsel * i tillegg hovedproduksjonene= bulkproduksjonene
3 3 SOSIOØKONOMISK OG BIOLOGISK VERDI AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER (Oldenbroek, 1999): Genetisk framgang på husdyra vil ha en fundamental rolle i økningen av husdyrproduksjonen i intensive produksjonssystem Marginale, mindre profitable områder for landbruk, bør brukes for matproduksjon i lav-input produksjonssystem
4 4 VERDIEN AV ALTERNATIVE RASER I ALTERNATIVE PRODUKSJONSSYSTEM: EN RASE SOM IKKE ER I BRUK I HØY INPUT/HØY OUTPUT PRODUKSJONSSYSTEM, KAN VÆRE PROFITABLE I ET LAV-INPUT SYSTEM PGA: Høy fôrinntakskapasitet, utholdenhet, fruktbarhet, hardførhet, produktkvalitet eller pga. et nisjemarked for dets produkter
5 5 Mulige samspill mellom genotype(rase) og miljø i den industrialiserte husdyravl: Økt variasjon i produksjonsmiljøene (bruk av alternative produksjonsfaktorer) Økt variasjon i produksjonssystem (bruk av ulik produksjonsintensitet) Økende variasjon i forbrukers subjektive syn på produksjonsforholdene HVORDAN PÅVIRKER DETTE DET AVLSARBEIDET SOM DRIVES???
6 6 Hva er produksjonsbildet framover? Store forventninger til et effektivt avlsarbeid, fra samfunn/forbruker Myndighetene har i noen år snakket varmt for produktutvikling (merkevareprodukt/spesialprodukt) for å kunne ta ut merpris på lammeprodukt i et framtidig åpnere marked (f. eks. dep. råd Grue s innlegg på kongressen LAM 2005). Behov for stabilitet i betalingssystem, med økt fokus på slakteutbytte og klassifiseringsresultat Ønske om mer fokus på produktkvaliteten, ikke bare klassifiseringsresultatene hvor gode er klassifiseringssystemene på dette området?
7 7 NOEN SYNSPUNKTER PÅ MERKEVAREUTVIKLINGEN- SETT FRA HUSDYRGENETISKE RESSURSER STÅSTEDET. Merkevareutvikling I hvor stor grad er bevisstheten rundt genetisk bakgrunn en del av merkevarestrategier i Norge i dag? Sett fra mitt ståsted synes den liten- og problematisk (regionale tilskudd, misbruk av symbol) Bevaring/utvikling av husdyrgenetiske ressurser Gamle/lokale raser bærer med seg sin kulturhistorie, sine produksjonsformer (og noe genetisk unikt?) Hvordan bruke merkevarestrategier og interessen for det lokale, det unike, det spesielle, som et ledd i sikring av husdyrgenetiske ressurser?
8 Hva er mulighetene våre innen genetikken: Genetisk variasjon i tilvekst Saktevoksende dyr gir mer finfibret muskulatur og bedre mørhet. Genetisk variasjon i slaktemodenhet Slakting av ikke slaktemodne dyr gir dårligere kjøttkvalitet og mindre fett. Genetisk variasjon i kjøttfylde God klassifisering ikke ensbetydende med bedre kjøttkvalitet. Raseforskjeller i klassifisering og effekter av myostatin-genet. Genetisk variasjon i kjøttkvalitet Raseforskjeller ved samme kjøttfylde/og eller subkutant fett? VI TRENGER MER KUNNSKAP OG VI HAR SIKKERT NOE Å LÆRE FRA ANDRE LAND OG ANDRE PRODUKSJONER. OG BIOLOGISK KUNNSKAP VISER SEG Å VÆRE RELATIVT UNIVERSELL.
9 Forskningsområder knyttet til nye egenskaper hos husdyra våre: kjøttkvalitet, objektiv og objektivisering av mer subjektiv forbrukerkvalitet - mjølkesammensetning, kaseinvarianter i forhold til ystingskvalitet og grunnlaget for lokal osteproduksjon - kulturlandskapspleie, raseforskjeller i beiteatferd, plantepreferanser etc. - biologisk effektivitet (utbytte i forhold til input av fôr og andre ressurser) - annen bruk av husdyr (turisme, museal drift, trekkdyr(hest), museer etc) -ETC, ETC, ETC
10 10 VILLSAU-KONSEPTET Rase og produksjonsform - Gammelnorsk sau kan flere ha, men bare de som produserer ekstensivt, under gitte rammebetingelser, kan bruke Villsaumerkevaren. Klassifiseringstrusler - Et press for å øke størrelsen på dyra fordi de da vil klassifisere bedre. Da vil den ekstensive formen forsvinne. Så selv om merprissystemet som benyttes både av Gilde og Privatslakteriene premierer rasen i forhold til andre raser, er det press fra klassifiseringen også her (merpris på 5 kt/kg i Gilde-systemet og 10kr/kg fra Fatland- i øyeblikket).
11 11 Mangfold av lammeprodukter : Kvitsøy lam Fra Rogaland - gresser / går helt nede i fjæra Heia lam - også Rogaland - kjøttet får en spesiell urte og fjellsmak etter beiting på bla bjørk og einer Hallingskarvlam Lofotlam Ferske lam til grillsesongen - samarbeidsprosjekt mellom Rogaland og Hedmark Fenalår som er tørket så å si i havgapet - Aron mat i Troms Bassturøkt lam fra Bortistu i Trøndelag
12 Fra Sensoriske analyser, Matforsk (med till. fra Corvus) Department of Animal and Aquacultural Sciences 12
13 Resultatene av variansanalysene for Villsau kontra Dala 20 sensoriske egenskaper Emmensmak: Villsau mer enn dala Hardhet: Dala mer enn villsau Mørhet: Villsau mer mørhet enn dala, den egenskapen med store forskjeller Søtlukt: Dala mer søtlukt enn villsau Fargestyrke: Dala mer fargestyrke enn dala
14 Hva vet vi om forskjell i kvalitet på lam fra ulike regioner? Ådnøy et al 2005: 4 grupper, Norsk Kvit sau, på fjellbeite og lavlandsbeite i Hardanger, fjellbeite i Øst- Norge og lam fra Nord-Norge: Signifikante forskjeller mellom gruppene i klassifisering, fettinnhold, fettsyresammensetning, kjøttfarge og smak. 14
15 HVA ER STATUS NISJEPRODUKSJON I NORGE/NORDEN: Vi har fått NGH-rapporten (leder Kirsten Værdal) Kan bruk av lokale raser styrke merkevarebyggingen i matproduksjon i Norden? (juni 2004) Det er gitt støtte til et stort antal småskala utviklingsprosjekter i Norge, noen få av disse er knyttet opp til bruk av lokale ( gamle ) raser. Eksempler: Telemarkforskning: Produkter basert på melk fra Telemarkrasen IHA/Matmerk: En foreløpig karakterisering av kjøttkvaliteten på STN Noen få norske produkter er rasebasert, eks Edelgris og Villsau
16 Department of Animal and Aquacultural Sciences 16
17 Department of Animal and Aquacultural Sciences 17
18 Department of Animal and Aquacultural Sciences 18
19 Department of Animal and Aquacultural Sciences 19
20 NOEN EKSEMPLER FRA EUROPA FOR ØVRIG: Latxa melkesaurasen i Spania: Bare reinrasa sau kan produsere Idiazabel PDO ost andre genotyper bør ikke holdes i disse karrige områdene/miljøene. Dette har ført til at kryssingsavl til tidligere mer profitable raser har stoppet opp og gjort det mulig å drive et avlsarbeid for rasen. Melkekurasen Reggiana i Italia: Osten Parmiganio Reggiano kan bare lages på melk fra denne rasen. Sterk økning i antall dyr etter at produktet ble populært, merpris kunne tas ut og avlen ble mer interessant. Flere svineprodukt i Spania og Portugal baseres på The Iberian Pig og spesielle produksjonsforhold.
21 Abondance og Tarantaise storfe i Frankrike Høyfjellsraser, høyfjellsbeite på sommeren. Har vist at de er godt tilpasset klima, beiteaktivitet under nokså ekstreme miljøbetingelser., og høyere frekvens av kappa-kasein B (ystingskvalitet). Osteproduksjon under AOC beskyttelse Har gitt rasen (e) et sterkt oppsving, og har sikter reinavlen etter en lang periode med nedgang i antall. Opprinnelsesbeskyttelsen har sørget for rasen(e)s overlevelse. 21
22 REGIONALE PRODUKTER det opprinnelesorienterte innovasjonssystem Rapport fra Esbjerg, DK 2005: Det handler om: 1. De enkelte entrepenører og produsenter 2. Omgivelsene og støttestrukturen 22
23 23 BESKYTTELSESMERKING * 11 (?) godkjente produkter, det siste fisk klekket, oppdrettet og foredlet i Valdres har fått beskyttet geografisk opprinnelse Hvilken plass har genetisk sammensetning (rase) i dette bildet? Burde henge sammen med egenskapens arvbarhet, dvs hvor stor rolle rase spiler for produktets kvalitet. Tenkes det for små nisjer i Norge? Burde vi ikke hatt beskyttelse for Hardangereple men norsk eple.. Fordi oppretter vi et nisjeprodukt må vi også kunne sikre en kontinuerlig produksjonen, OG vi må sikre en viss kritisk masse av kjøpere. ER VI FOR SMÅ I NORGE TIL EN FOR STERK NISJEOPPDELING?
24 Utfordringer for KUNNSKAPSBASERT utvikling (i alle fall i Norge!!!): Hvilke faktakrav skal stilles til prosjektidéer, til dokumentasjon, til forskningsresultat? Hvor stor rolle skal rase spille i forhold til region/kulturhistorie etc? 24 Hvordan tenke omfattende nok, stort nok, med store nok prosjekter til at kunnskapsutvikling virkelig kan utvikles?
25 25 BEKYMRING- SETT FRA MITT STÅSTED VI må ikke forsøke å gjøre bonden til utfører og ekspert på BÅDE produksjon, foredling, pakking, formidling, markedsføring og selger. Få bønder er utdannet til, eller veldig interessert i å delta i alle rollene. Dessuten vil de SLITE SEG UT. Må vi starte samvirketenkingen på nytteller kan vi tro at de to verdener, storprodusentenes samvirke og nisjeprodusentenes enkeltpersonsforetak, møtes??
Næringsveier for bevaringsverdige storferaser
Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar
DetaljerER GENETISKE RESSURSER TRUET?
ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences
DetaljerFormål med / innhold i Plantetraktaten:
Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no
DetaljerNordGens respons på sertifiseringsopplegg
NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerHvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser?
Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser? Åpningsseminar til Norsk genressurssenter på Hamar 28.-29. november. Johan Sandberg Fylkesmannen i
DetaljerSmåfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk
NSG - Norsk Sau og Geit Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk Forfatter Ole G. Hertzenberg, NSG Sammendrag Småfebønder omsetter varer og tjenester for 5,2 mrd. kroner, sysselsetter 17 400 mennesker
DetaljerNæringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk
Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk Matproduksjonens mysterier Industrien globaliseres Tilgang
DetaljerTelemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.
Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser
DetaljerLandbrukssamvirke som aktør i nord
Landbrukssamvirke som aktør i nord Ambisjonsnivå for nordnorsk kjøttproduksjon Hurtigruta 27 november 2006 Norturas visjon Skal være et lokomotiv i norsk næringsmiddelindustri Fusjonen er i tråd med forbrukerenes
DetaljerFra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv
Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for
DetaljerNorsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser
Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr
DetaljerForskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008
Forskning og utvikling som strategisk verktøy Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Kunnskap som konkurransefaktor Matbransjen er en kunnskapsintensivbransje Kunnskapsproduksjonen
DetaljerHvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad
Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Litt av hvert om fetaost Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk?
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER
BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på
DetaljerStatus og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,
Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene
DetaljerReferat fra spælsaumøte
Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerBondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015
Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange
DetaljerEn foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet
En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerInformasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
DetaljerHvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?
Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
DetaljerHVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR
Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerFarlinje - et bidrag til en bedre lammekjøttproduksjon?
NSG - Norsk Sau og Geit Farlinje - et bidrag til en bedre lammekjøttproduksjon? Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, NSG Sammendrag En egen farlinje i norsk sauehold kommer ikke til å få noe stort omfang i nærmeste
Detaljer527/ Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen.
1 av 7 Se høringsliste 527/887 13.2.2012 HØRING AV UTKAST TIL PRODUKTFORSKRIFT FOR BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN HØGFJELLSLAM FRA NORD-GUDBRANDSDAL På vegne av Mattilsynet sender Matmerk med dette
DetaljerHva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud
Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?
DetaljerAKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA
AKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA matmerk.no Ullensvang 15.februar 2017 adm.dir Nina Sundqvist Ambisjonsnivå? Matmerk: Vi får folk til å velge norsk mat Definisjonen
DetaljerVillsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.
Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn
DetaljerHvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009
Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)
DetaljerHvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?
Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerMøte med Pelsdyrutvalget. 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag
Møte med Pelsdyrutvalget 5. mars 2014 Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Pelsdyralslag Pelsdyrnæringen Pelsdyrnæringen er et bærekraftig husdyrhold med god dyrevelferd som produserer et
DetaljerTerroir på norsk produkter med lokal identitet
Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerEffekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september Forfatter Vibeke Lind, Bioforsk Nord Tjøtta Jan Berg, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Svein
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerBedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning
Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning Dyrevelferd: bønder, forbrukere eller stat? Tiltak for å bedre dyrevelferden et
DetaljerSluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland
Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og
DetaljerSamvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU
Samvirkeorganisert avlsarbeid- hva skal til for å lykkes? Professor dr. agric. Odd Vangen IHA/NMBU 1 Verden trenger fortsatt mer effektiv husdyrproduksjon De Roest (CRPA Italy): Verden trenger fortsatt
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerSuperior. Velbekomme!
PNTONE 289 CMYK: 100% cyan + 80% magenta + 66 % sort PNTONE 872 CMYK: 18% magenta + 100 % gul + 30 % sort er en produktserie hvor vi har samlet våre mest unike råvarer. Dette er stykningsdeler av høy kvalitet
DetaljerPolitiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge
Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge Del av prosjektet Reindrift og kommodifisering av utmarka i sørsamiske områder Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Valborg Kvakkestad
DetaljerKvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser
Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning
DetaljerHVORDAN PROFILERE ARKTISK MAT? matmerk.no
HVORDAN PROFILERE ARKTISK MAT? Adm dir Nina Sundqvist Tromsø 23.sept 2014 TØRRFISK, GULLØYE, LOFOTLAM OG ISHAVSRØYE HVORDAN ØKE VERDIEN AV ARKTISK MAT? MANGE ER INTERESSERT I NORSKE MATSPESIALITETER
DetaljerMange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning
DetaljerRadioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
DetaljerTRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF
TRUEFOOD Eksempler fra forbrukerstudier av ost med endret fettinnhold og fettsyresammensetning Margrethe Hersleth og Valerie Lengard, Nofima Mat & Arnstein Ovrum, NILF Truefood min presentasjon idag Mål
DetaljerHandlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark
Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse
DetaljerVærkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)
Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk
DetaljerArktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam
Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Hvordan kan slik kvalitet brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt Fagmøte Prosjekt sau og utmark
DetaljerAndelslandbruk: Inntektsmulighet og jordvernstrategi
Andelslandbruk: Inntektsmulighet og jordvernstrategi Alexandra Devik Oikos Økologisk Norge Tromsø. 9. mars 2018 Foto: Anna Valberg Foto: Marte Guttulsrød Oikos Økologisk Norge Den eneste landsdekkende
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerWalisisk lam. Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com. Det handler om kvalitetstid
Walisisk lam Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com Det handler om kvalitetstid P15753 Welsh Lamb export brochure (N).indd 1 17/10/2012 12:26 Wales Leverer
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerEkspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA
Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene
DetaljerMelk fra bevaringsverdige
Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig
DetaljerOksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)
1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerAvl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
DetaljerNye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013
Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerKyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt
Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka
DetaljerHva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.
Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerAndelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk
Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?
DetaljerSamspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam
NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerKonkurransestrategier for spesialprodukter i norsk
Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale
DetaljerSauerasenes sterke og svake sider
Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS
DetaljerOmsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)
Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) 2004 2007 2010 Nord-Trøndelag Omsetning, mill. kr 3 259 3 523 3 736 Verdiskaping (bruttoprod.) mill. kr 1 532 1 615 1 510 Verdiskaping
DetaljerStatus og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter
Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter ble etablert
DetaljerBeskrivelse årsmøteutsendinger på valg 2018
Beskrivelse årsmøteutsendinger på valg 2018 NORD Ingebjørg Grindhaug Alder: 47 år Bosted: Vega Produksjon: Melk og sau Motivasjon: Utrolig lærerikt og givende, både faglig og sosialt. Paul Magnor Bang
DetaljerBeskyttede betegnelser. Et potensielt landbrukspolitisk virkemiddel eller et halmstrå for småskalaprodusenter?
Beskyttede betegnelser i Norge og EU Et potensielt landbrukspolitisk virkemiddel eller et halmstrå for småskalaprodusenter? Beskyttede betegnelser Beskyttede betegnelser Merkeordningen har klart definerte
DetaljerMulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg
Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen
DetaljerHusdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta
Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerStrengthening the competitive edge for the three Norwegian horse breeds
Strengthening the competitive edge for the three Norwegian horse breeds SKEID-seminar. januar 07 Hanne Fjerdingby Olsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Bakgrunn Små populasjoner med liten
DetaljerUngdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.
Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerStrukturendringer muligheter og begrensninger
Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer
DetaljerRegional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad
Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerBernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1
Bernt Skarstad Leder Nordland Bondelag Leder Nord Norsk Landbruksråd Leder Arktisk Landbruk utv,prosjekt Direksjons i Norges Vel Alger Samdrift Åbjøra Kjøtt og melk DA Slaktegris Bernt s Maskinservice
DetaljerNORSK SAU- OG GEITALSLAG
NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 09 november 2004 Referat
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerLæreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket
DetaljerOrganisasjonsutviklingsprosjektet «BÆrekraft» Ås, 22. februar Ken Lunn
Organisasjonsutviklingsprosjektet «BÆrekraft» 22.02.2019 Ås, 22. februar Ken Lunn Organisasjonsutviklingsprosjekt i NSG «BÆrekraft» Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Styret i Norsk Sau og Geit har bedt Generalsekretæren
DetaljerLandbruk og levende bygder - er det en sammenheng?
Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng? Hilde Bjørkhaug Landbruk og «Levende bygder» Hva viser forskningen? Seminar torsdag 23.februar 2012 Oslo, 23.02.2012 Tema for innlegget Landbruk og levende
DetaljerFerskmat = Logistikkens Formel 1
LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerBEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET
// BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:
Detaljer