Høringsuttalelse faggruppa helse - og omsorgsfag fra dekan Wenche Falch høgskolen i Narvik

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse faggruppa helse - og omsorgsfag fra dekan Wenche Falch høgskolen i Narvik"

Transkript

1 Høringsuttalelse faggruppa helse - og omsorgsfag fra dekan Wenche Falch høgskolen i Narvik Viser til rapporten side 16 der det står: " Det anbefales at instituttstyre ved det nye IHO gis fullmakt til å definere de indre strukturene og utvikle modellen på detaljnivå, med beskrivelse av innhold og størrelse på studielederfunksjonen og andre funksjoner og hvorvidt stillinger skal utlyses, og i hvilket format ( fast stilling eller åremål ) og størrelse...o.s.v." Det har ikke vært diskutert i faggruppa at disse viktige strukturene skal legges av instituttstyre. For oss ved AHS Narvik er det viktig at vi har avklart disse strukturene før vi går inn i fusjonen. Vi må vite hva vi kan forvente oss av ledelse. Hilsen Wenche Falch Dekan AHS Narvik

2

3

4 Høringsuttalelse Til Rapport fra faggruppen helse og omsorgsfag Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad Linda Løvdal- representant, Høgskolen i Harstad Gunn K. Stenhaug HTV, Norsk sykepleierforbundet Høgskolen i Harstad

5 Innholdsfortegnelse 1.0 Mandat for faggruppen helse og omsorgsfag. 2.0 Styrings og ledelses ordninger. 3.0 Fagmiljøets kompetanseutviklingsbehov. 4.0 Ulike profilering. 5.0 Videre utfordringer 6.0 Sikre integrering og organisering av FoU. 1

6 1.0 Mandat for faggruppen helse og omsorgsfag. Faggruppen for helse - og omsorgsfag skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet på organisering og integrasjon av følgende områder: Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT. Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap. Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram. Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved studiestedene Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold. Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov. Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet. 4 Gjennom fusjonsprosessen styrke dagens etter- og videreutdanninger og sørge for å bidra til å dekke behov i næringsliv og offentlig sektor. I denne høringsuttalelsen vil Fag og ledelsesrepresentant samt NSF fra HiH kommentere og gi innspill på noen av punktene i mandatet. 2

7 2.0 Styrings og ledelsesordninger. Fra mandatet til gruppen helse- og omsorgsfag «Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings og ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold». Det ble totalt avviklet fire møter. Underveis ble det presisert flere ganger at den endelige rapporten skulle gjenspeile innholdet i diskusjoner underveis og at det ikke var nødvendig å oppnå konsensus eller gi konkrete anbefalinger der det var dissens i gruppen. Dette for å kunne gjøre innholdet i diskusjonene i gruppen transparent. Representanter fra HiH har stillet spørsmål om forberedelsene til fusjonen kan betegnes som en reell prosess. En viktig forutsetning for en vellykket fusjon er at alle campus sikres real innflytelse i utforming av den nye organisasjonen. Den endelige rapporten foreligger og HiHs representanter i gruppen vil kommentere følgende punkter: På side 16 i rapporten står følgende: «Det anbefales at instituttstyret ved det nye IHO gis fullmakt til å definere de indre strukturene og utvikle modellen på detaljnivå, med beskrivelse av innhold og størrelse på studielederfunksjonen og andre funksjoner og hvorvidt stillinger skal utlyses, og i hvilket format (fast stilling eller åremål) og størrelse (som for eksempel om bachelorprogrammet i sykepleie i Tromsø med mer enn 40 ansatte skal ha to studieledere, en for hovedprogrammet og en for det desentraliserte programmet). Vi forutsetter at det er oppnevnt nye styrerepresentanter fra campusene i Harstad og Narvik til instituttstyret når dette behandles videre på instituttnivå og skal forankres i IHOs nye styre.» Dette er ikke en felles anbefaling fra hele gruppen. Dette har heller ikke vært diskutert i noen av møtene i denne faggruppen. Anbefalingen ble først presentert i siste utkast til rapport Narvik og Harstad har gitt skriftlige tilbakemeldinger før rapporten ble levert om at de vil ha et trilateralt samarbeid med lik representasjon fra Harstad, Narvik og Tromsø for å «meisle» ut den endelige ledelsesstrukturen. Den endelige beslutning vedrørende organisatoriske forhold har betydning for robuste fagmiljøer i både Harstad og Narvik. Det må sikres at de valgte styrings- og ledelsesordninger skal ta hensyn til campus størrelse, kompleksitet og geografiske forhold og samtidig gi mulighet til å utvikle faglige profiler som har betydning for regionen (Jfr. innholdet i måldokumentet). 3

8 To ulike modeller for ledelsesstruktur blir presentert i denne rapporten. Modell 1 en ledelsesstruktur styrt etter prinsippet om enhetlig faglig ledelse. (s ) Denne modellen ble avvist av Harstad og Narviks medlemmer i gruppen, da den svekker stedlig ledelse ved de ulike campus, noe gruppemedlemmene fra de eksterne campus la stor vekt på. Sykepleie er det største fagområdet i dette instituttet. En må derfor sikre gode vilkår for dette fagområdet, med en tilstrekkelig stedlig ledelse ved de ulike campus. Det har vært fremmet forslag om å synliggjøre sykepleie i navnet til det nye instituttet (s. 12). Rapporten kan leses som om at det har vært avholdt avstemning på møtet. Det stemmer ikke. Opprettelse av eget sykepleieinstitutt har også vært diskutert (pga størrelsen på dette fagområdet i den fusjonerte organisasjonen). Det vies mye oppmerksomhet i rapporten på å synliggjøre de negative sidene av opprettelsen av et eget sykepleieinstitutt. De eventuelle positive sidene ble ikke diskutert. Det ble heller ikke konkretisert de store fordelene av å beholde den nåværende organiseringen. En slik nyansert drøftelse bør finne sted for å kunne ta stilling til et fremtidig sykepleieinstitutt. Modell 2 en ledelsesstruktur styrt etter et prinsipp om sterk geografisk ledelse. (s ) Dette er en modell som kan ivareta måldokumentets føringer om styrking av fag, den regional rollen og strategisk innflytelse. En modell som fremmer sterk geografisk ledelse kan prøves ut og evalueres. Harstad har vært tydelig på at lederstillinger må utlyses eksternt. Det er et behov for representasjon fra Narvik og Harstad i instituttstyret. Ikke bare som en overgangsordning til 2017, men som en permanent løsning. Dette har blitt løftet frem i flere møter i denne faggruppen. Det er viktig for campus å ha medvirkning og medbestemmelse i det nye instituttet. Sammenslåingen skal legge til rette for bedre kvalitet og faglig styrke i den samlede virksomheten, som igjen kan bidra til utvikling og vekst i regionen. I følge instituttleder vil FoU og forskning få et løft i et samlet IHO. Det er en forutsetning at den valgte modellen vil gagne alle parter. De eksterne campus må sikres tilstrekkelig representasjon i instituttstyre for å kunne ha innflytelse og for å kunne ha en stemme inn i debatten når den valgte modellen skal evalueres. 4

9 3.0 Fagmiljøets kompetanseutviklingsbehov Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag: «Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov». Det er viktig for å holde et høyt faglig nivå på alle campus og gi alle de ansatte mulighet ti å videreutvikle sin kompetanse. I møtereferat av tok representant fra HiH opp betydningen av å ha stipendiatstillinger på alle campus, da det er viktig å rekruttere personer lokalt som ønsker å ta doktorgrad og gi de vitenskapelig ansatte med doktorgrad anledning til å veilede doktorgradsstipendiater. 4.0 Ulik profilering Det er viktig å ivareta de ulike campus særegenheter. Dette forutsetter at websidene til UiT synliggjør de unike muligheter som finnes på alle campus. Dette bør vektlegges i det videre profileringsarbeidet. 5.0 Videre utfordringer Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag: «Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet». Det må jobbes for å styrke både fag- og arbeidsmiljø i den fusjonerte organisasjonen. 6.0 Sikre integrering og organisering av FoU. Finansieringsordninger må legge til rette for at eksisterende forskningsgrupper ved HiH, med medlemmer fra HiN kan få mulighet til å videreutvikles. Anne Clancy, fagansatt Linda Løvdal, fagansatt Gunn Karin Stenhaug (HTV, NSF)

10 HØGSKOLEN I NARVIK Høringssvar fra fellesadministrasjonen ved Høgskolen i Narvik 1) Overordnet struktur må vedtas på styremøtet 27. oktober Spørsmål om overordnet struktur har dominert diskusjonen i flere faggrupper og har derved vært til hinder for drøfting av øvrige mandatpunkt. Dette har ført til at flere faggrupper ikke har gitt klare råd om organisering av virksomheten etter fusjonstidspunktet. Faggruppe for ingeniørvitenskap og teknologi har gitt en delt innstilling Faggruppe for sosialfag har ikke levert en felles rapport For å komme videre i arbeidet er det viktig at rektorrådet i møtet 19. oktober innstiller til vedtak om organisasjonsstruktur som blant annet gir svar på: struktur for IVT-fakultetet og om arbeidsdeling mellom IVT og NT-fak. strukturen ved HiH. Høgskolen i Narvik forutsetter at alle, eller de fleste, ingeniørutdanningene ved NT-fakultetet skal inngå i det nye IVT-fakultetet som ledes fra Narvik. Vi forutsetter at rektorrådet får framlagt ett eller flere utkast til organisasjonskart som saksunderlag til møtet 19. oktober. 2) Noen rapporter kom ikke inn innen frist, dette fører til en delt høringsprosess. Det er meget uheldig at rapportene ikke kom samtidig og ble en del av felles høring. Resultatet er at rapportene blir behandlet i to omganger. Det innebærer at momenter ikke blir hensyntatt i rektorrådets møte 19. oktober, i styreseminaret 26. oktober og styremøter 27. oktober. Den delte prosessen har ikke vært diskutert i rektorråd. 3) Rapport fra arbeidsgruppe organisasjon Viserektor Organisasjonsgruppen foreslår å gi viserektor en utvidet rolle i forhold til dagens struktur. Dette mener vi er positivt. Viserektor vil dermed fungere som et bindeledd mellom universitetets toppledelse og regionale campus. Vi presiserer viserektors strategiske rolle og rollen som campus ansikt utad. Det er også viktig at dekan får ha hovedfokus på virksomheten i fakultetet, med tillegg av at fakultetsadministrasjonen også ivaretar noen oppgaver vegne av andre fakultet (f.eks. Høgskolen i Narvik Lodve Langes gate 2 Telefon Telefaks Postboks NARVIK

11 2 helsefak. og BFE-fak). Å tillegge dekan ytterligere oppgaver på vegne av campus vil gi dekan ved IVT-fak. andre arbeidsforhold enn de øvrige dekaner. Forslaget innebærer en endring i forhold til viserektors rolle i dag, men erfaringene fra Finnmark tilsier at det kan være lurt å se på rollen på nytt. Administrative funksjoner ved campus Narvik Vi ønsker at navnet på biblioteket i Narvik skal være «Teknologibiblioteket». Vi er positiv til forslaget om at studie-, økonomi-, personal-, og forskningsadministrasjonen i Narvik organiseres som en fakultetsadministrasjon. Campus Narvik får i tillegg ansvar for å bygge opp administrative fellestjenester som kan ivaretas på vegne av hele universitetet: Internrevisjon dette arbeidet kan starte i januar 2016 SUMA kan samkjøres med ADM2020 Materialforvaltning dette arbeidet kan starte i januar 2016 I løpet av 2016 ønsker campus Narvik også å ta ansvar for: Reiseadministrasjon Budsjettering Teknologibibliotek Lønnskjøring for alle eksterne campus Rekruttering av ansatte Lokal stedlig ledelse Organisasjonsgruppen har foreslått et prinsipp om lokal stedlig ledelse med personalansvar når virksomheten ledes fra en annen campus. Dette kan ivaretas ved assisterende instituttledere i faglig linje, men bør også gjelde for teknisk-, administrative grupper i Harstad og Narvik som ledes fra nivå 1 i Tromsø. Organisering av lokale tjenester som for eksempel bibliotek og bygg/eiendom er ikke omtalt i rapportene som er lagt fram. Vi forutsetter at vi får stedlige ledere som kan ivareta daglige personaloppgaver, blant annet knyttet til personal- og sykefraværsoppfølging og spørsmål relatert til helse-, miljø og sikkerhet. Det bør også vurderes om vedkommende skal ha et begrenset økonomiansvar for å sikre løpende drift. 4) Rapport fra faggruppe ingeniørvitenskap og teknologi Høgskolen støtter separatinnstillingen fra HiN-ATs representanter i faggruppen. Det er avgjørende at vi får en avklaring av hvilke ingeniørutdanninger fra IIS som skal overføres til IVT-fakultetet. Det er også svært viktig at det nye fakultetet gis en økonomi som gjør at vi kan videreutvikle og bygge opp de gode fagmiljøene ved fakultetet, i tråd med dialogen som tidligere har vært med ledelsen ved UiT.

12 3 Høgskolen ber om at fakultetets økonomiske rammebetingelser tas opp til diskusjon i et egnet organ. 5) Rapport fra faggruppe helse og omsorgsfag Indre strukturer ved campus Narvik er gitt i tilbudsbrev fra ledelsen ved UiT, vi forutsetter derfor at strukturen for campus Narvik besluttes i rektorrådets møte 19. oktober og at det ikke skal overlates til instituttstyret ved det nye IHO. 6) Faggruppe for samfunnssikkerhet og beredskap Ut fra rapporten kan vi ikke klare å se hvordan beredskapsstudiene tenkes organisert i det nye universitet. Rapporten gir ikke svar på hvor BiB skal organiseres dersom det ikke blir et fakultet i Harstad. Da ser vi det som naturlig at studiet blir koblet til IIS. 7) Faggruppe for økonomi og ledelsesutdanninger Høgskolen i Narvik ser positivt på oppbygging av økonomimiljøet i Narvik og etablering av masterutdanning i økonomi, vi vil spesielt peke på muligheten for en master i industriell økonomi (indøk). Narvik Bjørnar Storeng direktør

13 Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet. Ved fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ble Finnmarksfakultet etablert gjennom en kongelig resolusjon av 15 februar I den politisk fusjonsplattformen ble ansvaret for barnevernsutdanningene og sosialfag lagt til fakultets ansvarsområde. Vi har videre tatt utgangspunkt i Stortingsmeld nr. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- sektoren og måldokumentet for fusjon mellom UiT, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad. Utgangspunktet vårt er et ønske om å gjennomføre en faglig integrasjon gjennom organiseringen av sosialfag og barnevern i ett institutt. Ved fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ble prinsippet om faglig integrasjon og gjennomgående studieløp ved de enkelte fakulteter gjennomført som et prinsipp. Med fusjonen med HiH og HiN styrkes UiT Norges arktiske universitet som et fler-campusuniversitet og det etableres en organisasjon som er stedsovergripende. Det viktige med denne tilnærmingen er at utdanning og forskning ikke er stedlig forankret, men kan dra fordelen av hele bredden av UiT s undervisning og forskningsområder. Fusjonen med HiF og UiT har gitt resultater som langt overgår de mest positive spådommer for fagområdene ved Finnmarksfakultetet. Antallet stipendiater har økt sterkt og Fakultetet, det er nå flere stipendiater ved fakultet enn det hele Høgskolen i Finnmark hadde. De fleste av disse stipendiatene er eksternt finansiert. Ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBSA), har det etter fusjonen, blitt utlyst fem nye stillinger hvorav fire av de tilsatte hadde doktorgrad og en har kvalifisert seg som førstelektor i perioden etter tilsetting. IBSA) oppfylte tidligere minstekravet til Nokut for akkreditering til bachelorutdanninger, men har i dag om lag 50 % første- og toppstillingskompetente. Høsten 2015 kunne instituttet, som en følge av kompetanseheving blant egne ansatte og endret rekrutteringssituasjon, starte opp med en egen masterutdanning i sosialt arbeid. De gode resultatene som den faglige integrasjonen har medført er omtalt i Stortingsmelding 18 ( ).

14 Vi legger derfor til grunn at det ved barnevernsutdanningene gjennomføres en faglig integrasjon og at barnevernsutdanningene ved UiT - Norges arktiske universitet samles i Institutt for barnevern og sosialfag. Samlet vil dette gi en fagkompetanse som tilfredsstiller kravene for å utdanne barnevernspedagoger over hele landsdelen. En slik integrasjon vil ruste UiT til å møte de endringer i utdanningene som regjeringen har varslet. Det vil også ruste oss til å øke forskningen innenfor området og sette oss i en gunstig posisjon for å skaffe eksternt finansierte stipendiater. Instituttet har allerede lyktes å skaffe to offentlig PhD, innen NAV, og basert på erfaring med denne PhD'en ønsker vi også i samarbeid med barnevernfeltet å søke om en offentlige PhD'er innen dette feltet. Det er interessant for oss å diskutere videre mulighetene for et nytt institutt for vernepleie ved fakultetet for på den måtte fortsette det gode samarbeidet mellom utdanningene i Harstad, samt utvide samarbeidet med sosialfaglige utdanninger på de andre campusene. Vi respekterer imidlertid at det også er gode grunner til søke en integrasjon mot IHO ved Helse fakultetet. Rektorrådet har gitt noen utfordringer i mandatet, vi diskuter noen av disse punktene. Sikre en god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT. Det bør opprettes forskningsgrupper på tvers av campusene. Det vil være nødvendig med flere utviklingsprosjekter som kan løfte området faglig gjennom felles arbeid. Erfaringene fra fusjons- og integrasjonsarbeidet fra forrige fusjon viser at det å jobbe konkret sammen virker inntegnende. Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og Entreprenørskap. Det vil ved institutt for Barnevern og sosialt arbeide bli gitt bachelorstudier ved fire ulike campus og det vil være ansatte ved tre av disse. Dette utløser behov for endringer i hvordan instituttet organiseres. Ved fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og UiT valgte en å opprette assisterende instituttledere ved institutter som fikk betydelig delt virksomhet mellom flere campus. En slik løsning vil også være aktuell for IBS. Ved et institutt valgte en også å opprette stilling som assisterende kontorsjef, dette bør også vurderes. Et større og samlet

15 fagmiljø vil i samarbeid med de øvrige miljøene ved UiT ha store muligheter for å vinne fram i konkurransen om forskningsmidler. Spesielt innen innovasjon i offentlig sektor som er et prioritert område framover fra Forskningsrådet. Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram. Målsetningen er å etablere felles studieplaner fra studieåret 17/18. Arbeidet med å utvikle disse må være ferdig til mai 2016 for å kunne behandles i fakultetsstyrene og UiT-styret innen fristene. I arbeidet vil det være viktig å legge til rette for at felles studieplaner gir rom for å ivareta lokale profiler ved de ulike campusene, uten at dette kommer i konflikt med den faglige interaksjonen. Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved studiestedene Miljøet ved IBS har arbeidet med flerkulturelt barnevernsarbeid og sosialfaglige utfordringer innen sosialfagene. Harstad har miljøer som har arbeidet med tidlig inngripen og flerkulturelt arbeid. Grunnlaget for at en felles fagmiljø vil kunne samles og finne fellesområder og rom for egne profileringer. Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold. Svar: Identifisere områder for samhandling med offentlig og privat sektor, regionalt og nasjonalt. Det er viktig at en sikrer at Harstad-regionen får tilgang til hele bredden i UiTs kompetanse gjennom fusjonen. En vil også kunne tilby flere studier ved Campus Harstad. F.eks Bachelor i Sosialfag. Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov.

16 I etterkant av fusjonene mellom Høgskolen i Finnmark og UiT lyktes en å få to offentlige PhD stipendiat i samarbeid med NAV. Det bør være et mål å få etablert offentlige PhD løp innen barnevern i etterkant av denne fusjonen. Her kan BUF-etat og kommuner være aktuelle samarbeidsparter. Det vil være aktuelt med institusjoner både i Troms og Finnmark. Dette må sees som en del av samarbeidet med kommunene. - Det sosialfaglige miljøet vil bli det største i Norge på universitet. - Universitets NAV - Verdensledende på urfolk og sosialt arbeid Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet. Det vil være viktig å ha fokus på kompetanseheving og utvikling av større sosialfaglig forskningsprosjekter, rekruttering og kompetanseheving. Det vil være behov for egne tiltak for å heve den formelle kompetansen på instituttet. Tiltak som bør vurderes er prioritet på UiT sitt førstelektor program, øremerkede stipendiat stillinger i en periode, mentor ordning og professor II ordning. Miljøene må settes i stand til å søke ekstern finansiering. Vi vil spseielt peke på ordningen med offentlige PHD. Dette er en ordning med aktører både innen barnevern og sosialfag, det er også en ordning vi har erfaring med. Både NAV og barnevernet er store, tunge aktører som i sin videre utvikling både ønsker og trenger partnerskap med universitetssektoren. En organisatorisk samlingen av fagmiljøene vil gjøre oss bedre egnet som en sentral kompetanseleverandør for disse viktige instansene. UiT vil etter fusjonen med Høgskolen i Harstad ha det største fagmiljø innen Barnevern og sosialfag blant universitetene i Norge. Et slikt miljø lagt til et breddeuniversitet gir en unik mulighet for forskning og kunnskapsproduksjon innen området. Stortingsmelding 18 peker på at dette er en av de store gevinstene ved fusjonen. Den beste måten å ta ut dette potensialet er å samle miljøene organisatorisk. Vi ser for oss at barnevernsutdanningene og sosialfagutdanningene samles i institutt for barnevern og sosialfag. Vi ser det også som spennende å diskutere videre om etableringen av et institutt for Vernepleie ved fakultetet. Finnmarksfakultetet har hatt navne endring opp til behandling i fakultetsstyret og saken er oversendt universitetsstyret, men sluttbehandlingen avventer fusjonen. Det er naturlig å ta saken opp til ny vurdering i etterkant av fusjonen.

17 Hørings svar fra Finnmarksfakultetet AG organisasjon og ledelse Finnmarks fakultet slutter seg til flertallsuttalelsen i rapporten. Vi ser det som interessant at det prøves ut flere måter å organiser virksomheten på ved forskjellige campuser. Det er en spenning mellom den faglig organiseringen i Fakulteter og campus som et sted. Dette vil bli mer framtrede med flere campuser ved universitet. Vi har siden fusjonen kjent på denne spenningen og sett nødvendigheten av synliggjøring av campus som et sted i organisasjonen. Vi ser fram til at det blir arbeidet mer med denne problemstillingen

18 HØRINGSUTTALELSER FRA FORSKERFORBUNDET I FORBINDELSE MED FUSJON FORSKERFORBUNDET VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Øvre Lysthus 9037 Tromsø Telefon Forskerforbundet takker for invitasjonen og vil nedenfor komme med innspill til følgende rapporter: - - Økonomi- og ledelsesutdanninger - Helse- og omsorgsfag - Ingeniørvitenskap og teknologi - Samfunnssikkerhet og beredskap - Sosialfag - Organisasjon - IT-tjenester 1. ØKONOMI- OG LEDELSESUTDANNINGER Forskerforbundet synes det er hyggelig at fagmiljøet i Harstad er ønsket til to ulike fakultet ved UiT. Vi legger vekt på at et flertall av de ansatte fra Harstad ønsker seg til HHT av faglige grunner. Vi gir støtte til dette alternativet. Konklusjonen er for øvrig basert på: - Oversikten over fagstillingene i Tabell 4 der det fremgår at over halvparten av stillingene er knyttet til fagområdet økonomi - Et grunnleggende prinsipp om å holde fagmiljøer samlet - samtidig som omstillingsavtalen kan gi mulighet for individuell innplassering ved andre fakultet. 2. HELSE- OG OMSORGSFAG Forskerforbundet støtter arbeidsgruppen i at profesjonsutdanningene organiseres i et institutt. Forskerforbundet støtter videre arbeidsgruppens forslag til oppbygging av styring og ledelse av instituttet i modell 2, men ber rektorrådet vurdere om styring og ledelse av Radio, Ergo, Fysio (REF) ivaretas på en hensiktsmessig måte i denne modellen. Det bør vurderes å opprette et felles programstyre for profesjonsutdanningene ved IHO som er i tråd med øvrig organisering ved helsefak.

19 3. INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Rapporten viser at det er svært stor uenighet blant medlemmene i gruppa og at det ikke har vært mulig å kunne samles om noe kompromiss. I fusjonen ønsker Forskerforbundet å ta ut synergier ved å bruke midler på utdanning og forskning og ikke ved opprettelse av flere fakultet. Forskerforbundet hadde sett det som hensiktsmessig at det hadde vært utredet et annet alternativ til et ingeniørfakultet i Narvik. Vi foreslår at hele NT-fakultet administreres i Narvik. Det innebærer at teknologiutdanningene ved IIS og HiN blir sammenslått til et institutt. NT-fakultetet ledes fra fra Narvik med assisterende fakultetsdirektør i Tromsø. Dette gir en stor gevinst for UiT fordi en unngår å etablere et nytt fakultet. Denne positive synergieffekten vil frigjøre store midler hvert år til utdanning, utstyr og forskning. Midlene bør øremerkes fagområdene på NT-fakultetet. Fordelen er at fagmiljøene holdes samlet og det gir trygghet for alle ansatte. Vi unngår et stort byråkrati rundt faglige avtaler, møtevirksomhet, styrer, fagråd, representasjon o.l. Styret ved NT-fakultetet kan forvalte realfagene, ingeniørvitenskap og teknologi best mulig for det nye universitet. Forskerforbundet mener at alle realfagene komme svært godt ut med en slik organisering. Argumentasjonen i arbeidsgruppa viser at UiT er best tjent med et samlet realfagsmiljø, inkludert ingeniør og ikke et splittet og fragmentert realfagsfagmiljø. 4. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Forskerforbundet støtter faggruppens innspill til organisering av utdanningene gjennom et felles programstyre. Vi ser at det på kort sikt kan det være vanskelig å samordne felles studieplaner, men at fagmiljøene tidligst mulig bør etterstrebe å ta ut synergier gjennom felles studieplaner og undervisning. Samfunnssikkerhet er nært koblet til ingeniørfagene og bør derfor organiseres ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. 5. SOSIALFAG Forskerforbundet vil innledningsvis beklage at fagmiljøet ikke har levert en felles rapport. HiN foreslår at etter- og videreutdanningene legges til IHO ved helsefak. Forskerforbundet mener imidlertid at når UiT har et institutt for barnevern og sosialt arbeid, så vil det være faglig hensiktsmessig at sosialfaglige etter- og videreutdanningene samlokaliseres på dette instituttet. Eventuelt kan etter- og videreutdanning som har en helsefaglig profil organiseres ved Institutt for helse og omsorgsfag eller RKBU nord. HiH foreslår et nytt sosialfaglig fakultet med sete i Harstad. Forskerforbundet ved UiT kan ikke på nåværende tidspunkt støtte opprettelsen av et nytt fakultet ved UiT og ser det som mest hensiktsmessig å organisere sosialfagene samlet ved institutt for barnevern og sosialfag. I fusjonen ønsker Forskerforbundet å ta ut synergier ved å bruke midler på

20 utdanning og forskning og ikke opprettelse av flere fakultet. Vi ber derfor rektorrådet ta fremtidig organisering av sosialfagene inn i Strategi Forskerforbundet ber om at ny faggruppe settes ned etter at den overordnede organiseringen er på plass. 6. ORGANISASJON Forskerforbundet anbefaler en linjeorganisering. Etablering av et campusorganisering vurderes som lite hensiktsmessig og lite effektivt. Det nye universitetet med campusorganisering kan få svekkede muligheter for å få en tidsriktig og effektiv administrasjon. Det kan bli prioriteringsutfordringer å få nok ressurser til viktige administrative felt, når campusledelsen ikke er innen gode kommandolinjer for studieadministrasjon, IT-systemer, personal, m.m. Istedenfor et campusråd foreslår Forskerforbundet en HR/personal ansatt til erstatning for rådet. Denne personen har ansvar for arbeidsmiljøet (ikke HMS) på campus, felles arrangementsansvarlig, fester, feiringer og øvrige aktiviteter som gir god «vi» følelse og binder et campus sammen. Stillingen kan legges i linja til rektors stab eller personal- og organisasjonsavdelinga (POA). 7. IT-TJENESTER IT-avdelinga har valgt å omorganisere ut fra utredningen «Veivalg ». Vi ber derfor om at: - lederstillinger lyses ut ved omorganisering av IT avdelinga. Forskerforbundet ønsker at minst to stillinger bør øremerkes kvinnelige ledere. - hver seksjon bør være robust, ha minst 30 ansatte og være dimensjonert etter arbeidsoppgaver. Forskerforbundet støtter opprettelsen et brukerråd for IT på ulike campus, men vi ønsker at ansatt- og studentrepresentanter er med i rådet. Tromsø Ellen K. Dahl hovedtillitsvalgt Olaf B. Styrvold styreleder

21 Direktør, HiN Prodekan, HiN/AT Høringssvar fra Avdeling for Teknologi Høringsprosessen Rapportene som er publisert via fusjonens nettside har vært gjenstand for åpen høring hos ansatte ved avdeling for teknologi. Videre har områdeledere vært oppfordret til å besvare høringen. Høringsuttalelsene og tilbakemeldinger fra de ansatte og områdene viser et stort engasjement og et samlet sett pragmatisk fokus på operasjonelle forhold hvor det er nødvendig med avklaringer for å unngå negative driftsmessige konsekvenser. Høringsinstansenes uttalelser følger som vedlegg til avdelingens høringssvar. Høringsuttalelser vedrørende økonomi fra Avdeling for Teknologi er oversendt direktør tidligere. Avdelingens synspunkter Utgangspunkt for fusjonen mellom HiN, HiH og UiT er Stortingsmelding nr. 18: Konsentrasjon for kvalitet, hvor essensen er faglig samorganisering for å skape robuste og eksellente norske fagmiljøer. Forslaget fra ATs representanter i FG-IVT er i henhold til de innledende forhandlinger mellom UiT og HiN, i tråd med interne styrevedtak, måldokument datert og kongelig resolusjon av hvor det er enighet om å etablere et teknologisk fakultet, ledet fra Narvik, med hovedansvar for den ingeniørfaglige virksomheten ved det fusjonerte universitetet. Faggruppens rapport omhandler forslag til organisering av den ingeniørvitenskapelige virksomheten i det nye fusjonerte universitetet som: Ivaretar faglig styrking og konsentrasjon. Gir grobunn for en bærekraftig utvikling av teknologiutdanningene for Norge og Nord-Norge i særdeleshet. Sikrer rasjonell drift og avhjelper geografisk avstand i et fler-campus universitet Fremmer faglig synergi og bedre integrasjon av fagmiljøene mellom fakultetene Virker avbyråkratiserende og motvirker behovet for organisatoriske enheter plassert utenfor beslutningslinjen (rektor-fakultet-institutt). Prodekan på vegne av avdelingen støtter faggruppemedlemmene fra HiN-AT sitt forslag til at det: 1. januar 2016 opprettes et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, IVT-Fak, med hovedsete og ledelse i Narvik. Fakultetet skal settes sammen basert på samling av den ingeniørvitenskapelige aktiviteten ved UiT-Norges arktiske universitet. Etter vår faglige vurdering får vi følgende sammensetning:

22 Avdeling for teknologi ved HIN (HiN-AT), foruten fagområde for økonomi. Den ingeniørvitenskapelige delen av institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) [ref. alternativ a.) under mandatpunkt 2 og mandatpunkt 5]: o Alternative opptaksveier (for-og realfagskurs,tress, y-vei) o Bachelor i ingeniørfag Arktisk anlegg o Bachelor i ingeniørfag Automasjon o Bachelor i ingeniørfag Prosess og gassteknologi o Bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø o M.Sc Technology and safety in the high north o Bachelor i ingeniørfag Nautikk Administrativt personale fra sentraladministrasjonen ved HiN og overført adm. personale fra IIS. Sivilingeniørutdanningene ved NT-fakultetet foreslås ikke flyttet til IVT-fak. Sivilingeniørutdanningen ved HiN-AT består som i dag og blir en del av IVT-fak. Bioingeniørstudiet ved Helsefak flyttes ikke til IVT-fak. Fakultetet skal utvikle nære faglige relasjoner til NT-fakultetet med sine disiplinorienterte realfags-institutter. Dette skal skje ved: Det opprettes et rådgivende samarbeidsorgan for sivilingeniørutdanningen (ROS) med et mandat som skal bidra til god samhandling. Organet skal ha et overordnet strategisk siktepunkt. Samarbeidsorganet skal være tverrfakultært, ikke overfakultært. Samarbeidsorganet skal ikke forvalte utdanningsspørsmål, men rådgi dekanene ved respektive fakultet. Dissenser mellom fakultetene løses i samarbeid med rektor, eventuelt universitetsstyret. Det skal spesielt arbeides med å koble spesialister fra begge fakultet inn på både undervisningen og forskningen i andre fagområder (eksempel geologi-bergverk/anlegg). IVT-fak og NT-fak skal ha felles ledermøter (eks. ett pr. semester). Det utarbeides en avtale om samarbeid mellom IVT-fak og BFE-fak både for undervisning og tilhørende forskning. Spesielt gjelder dette leveranser mellom økonomistudiene og ingeniørstudiene. Det nye IVT-fakultetet skal ha et spesielt ansvar for utviklingen av flercampusuniversitetet gjennom å utvikle nye undervisnings- og pedagogiske metoder som sikrer høy- utdanningskvalitet og kandidatproduksjon (IVT-fak. vil ha ansatte og studenter i Narvik, Tromsø, Alta, Harstad, Hammerfest, Mo, Bodø og Longyearbyen). Vi forutsetter at fakultetet får et budsjett og økonomiske rammebetingelser som sikrer eksisterende drift og gir grobunn for utvikling og vekst. Avdeling for Teknologi ved HiN mener at et sterkt IVT-fakultet ledet fra Narvik, vil være det beste virkemiddelet for å imøtegå en del av problemstillingene som reises, både av de i vedlagte høringssvar og i rapportene fra fag- og arbeids grupper.

23 Vedlegg 1 Høringsuttalelser Rapport fra faggruppe for Ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT)

24 Høringssvar vedr. Rapport fra faggruppe for Ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT) Vi støtter 100% den argumentasjon og konklusjon som foreligger fra HiN-ATs representanter i FG IVT. Et uttrykt mål for fusjoneringen av HiN og HiH med UiT, er at det nye store flercampus-universitetet skal gi større faglig kvalitet, tyngde og robusthet for de fagmiljøene som berøres av fusjonen. Gjennom dette skal universitetet styrke sin posisjon som forskings- og utdanningsinstitusjon både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor det ingeniørvitenskapelige området sliter både UiT og HiN med små faggrupper. Det gjør fagmiljøene sårbare i forbindelse med turnover, og det går gjerne ut over FoU-relatert aktivitet fordi undervisningsoppgaver binder opp mye av disponibel kapasitet. I en slik situasjon vil ingen over tid være tjent med en organisasjon hvor de ingeniørvitenskapelige programmene fordeles over to fakultet, et IVT-fakultet i Narvik og et NT-fakultet i Tromsø. Hvis vi skal kunne ta ut synergieffektene på en god måte av fusjonen, må alle de ingeniørvitenskapelige fagområdene samles under IVT-fakultetet i Narvik. Da vil vi kunne skape bedre og mer robuste faggrupper, organisert ut i fra etablerte forankringer i Narvik og Tromsø. En overordnet målsetting må være at vi skal opprettholde og styrke gode utdanningsløp innenfor fakultetet både i Tromsø og i Narvik, men under en enhetlig ledelse. Tilsvarende filosofi antas lagt til grunn for berørte fagmiljø og utdanningsprogrammer, etablert i Narvik og Harstad, og som nå knyttes opp mot fakulteter i Tromsø. Det er svært innlysende at IVT-fakultetet og NT-fakultetet har mye å hente gjennom tett faglig samarbeid mellom institutter og faggrupper, kanskje særlig i FoU-sammenheng, men også innenfor utdanningsprogram. Et slikt samarbeid må utvikles gjennom gjensidig nytteeffekt, og derfor vil et påtvunget samarbeid gjennom et overfakulært forvaltningsorgan IKKE være noen god løsning. En mer praktisk innretning for å stimulere til konstruktiv samhandling, hvis det ansees som nødvendig, må alternativt ha form som et eget utvalg, oppnevnt av de to fakultetsstyrene, som et rådgivende organ, og som melder til de samme fakultetsstyrene. Spørsmål av strategisk og operativ art som berører begge fakultetene, og UiT som helhet, må som i de øvrige fakultetene, behandles av rektoratet/rektor og eventuelt universitetsstyret. Narvik Kjell Birger Hansen På vegne av Programområde ELMEK

25 Notat høringsinnspill fra Programområde Homogenisering: Rapport fra faggruppe FG-IVT Kapittel 2: Separatinnstilling fra HiN-AT representanter i FG IVT Navneforslaget på institutt Navneforslaget «Institutt for Bygg, energi og materialteknologi» (IBEM) gjenspeiler ikke fagfeltene tilstrekkelig. Forslag til instituttnavn: Institutt for Bygg og Beregningsorientert ingeniørfag (IBBI). (Siste del av navnet er motivert av NT-fak sin separatinnstilling, kapittel 3, side 37). Begrunnelse Programområde Homogenisering har ansvar for masterutdanningen innen Ingeniørdesign og ph.d.- utdanningen innen anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Det er Programområdet Homogeniseringsteori består av flest antall professorer og har utdannet over 50 ph.d.-kandidater, og har historisk sett en stor produksjon antall vitenskapelige artikler og bøker. Fagmiljøet har arrangert 2 store internasjonale faglige kongresser/konferanser innen feltet med Programområde Homogeniseringsteori er et av de sterkeste vitenskapelige fagmiljøene ved HiN, og har en kompetent og internasjonalt anerkjent stab med spesiell fokus på beregningsorienterte ingeniørfag. Staben er hovedårsaken til at HiN i 2013 fikk godkjent en egen ph.d.-utdanning av Nokut og departementet. Denne staben har til sammen produsert mer enn 20 bøker og 500 publikasjoner i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Over 50 studenter har tatt doktorgraden under veiledning av denne staben. Dette miljøet står også bak en stor del av den eksterne inntjeningen ved høgskolen. Hele 14 internasjonale vitenskapelige tidsskrifter har medlemmer fra denne staben i sine redaksjoner. I tillegg har dette miljøet vært hovedarrangører av flere internasjonale konferanser/kongresser. For eksempel arrangerte miljøet Nord-Norges første internasjonale konferanse i matematikk i 2004 og arrangerte i 2014 den internasjonale kongressen i anvendt matematikk innen ingeniørproblemer der verdenseliten innen området var samlet. Fagområdet har anvendelser innen mange ingeniørfag. Konstruksjon og materialteknologi som rapporten beskriver, er bare en liten del av anvendelsesområdet, og er ikke dekkende for den faglige aktiviteten. Navneforslaget Institutt for Bygg-, Energi- og Materialteknologi (IBEM) i rapporten er derfor heller ikke dekkende. Det foreslås derfor at navnet på instituttet blir Institutt for Bygg og Beregningsorientert ingeniørfag (IBBI). Vi mener at begrepet «bygg» burde være dekkende nok for den faglige aktiviteten som knytter seg til «energi». Dessuten vil deler av «energi» også dekkes av begrepet «beregningsorienterte ingeniørfag». Man skulle selvfølgelig ha ønsket at alle spesialområder ble gjenspeilet i instituttnavnet, f.eks. homogeniseringsteori, men da blir navnet veldig langt og begrensende for aktiviteten til instituttet. Alternativ løsning: Alternativt ser man for seg at bygginstituttet ved HiN forblir slik det er i dag, og at fagpersonalet ved programområdet Homogeniseringsteori (+andre aktuelle professorer og andre fagpersoner som naturlig hører til dette fagmiljøet) går inn i et eget institutt under et nytt navn, nemlig Institutt for Beregningsorienterte ingeniørfag.

26 I tillegg til å ha ansvar for masterutdanningen innen Ingeniørdesign og koordinatorfunksjon for HiNs Nokut-akkrediterte ph.d.-utdanning innen Anvendt Matematikk og Beregningsorienterte Ingeniøranvendelser (slik som i dag), ser man for seg å opprette minst en bachelorutdanning innen beregningsorienterte ingeniørfag, evt. et 5-årig sivilingeniørutdanning, basert på samme modell som NT-fakultetet har. Dette ser man for seg kan gjøres i samarbeid med blant andre bygginstituttet ved IVT, Fysikk og Teknologi-instituttet ved UiT og maritime utdanninger ved UiT. Det vil være naturlig å benytte dette instituttet til å ha hovedansvaret for å gjøre tilpasninger og videreutvikle HiNs (IVTs) ph.d.-utdanning slik at det vil kunne omfatte fagområdene ved flere IVTinstitutter, og få samme struktur på ph.d.-utdanningen ved IVT fakultetet som ved resten av UiT (en felles generell ph.d.-utdanning på hvert fakultet). På denne måten vil det være mulig å opprettholde et doktorgradsmiljø av en størrelse på minimum 15 ph.d.-studenter pr. doktorgradsutdanning i hht Forskrift om kvalitet i høyere utdanning 3-1 punkt (3).

27 From: Ellingsen Kjell Sent: 12. oktober :15 To: Rensaa Ragnhild Johanne Subject: RE: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper. Hei Ragnhild, Vi på elektrolabene har gått gjennom rapporten, men føler at det ikke er mye vi kan få gjort noe med. Det ser ut til at Tromsø vil ha mest mulig dit. I vedlegg B, bemanningsoversikt UiT, side 1, under tekniske stillinger er de labansatte listet som lab ingeniører. I bemanningsoversikten for HiN, side 2, er overingeniører listet opp, men ikke arbeidsoppgavene. Dette kan etter vår mening forstås slik at vi ikke har ansatte på labene (teknisk ansatte) her. Det kommer f. eks. ikke frem at både Ståle og Øyvind er høgskolelektor, men underviser samtidig som de tar seg av all labkjøring på maskin. I oversikten står det også at de fleste på AT er midlertidig ansatt eller under tilsetting. Vi bør få frem at vi er avhengig av å ha ansatte på labene. Mvh. Kjell

28 From: Sørensen Bjørn Reidar Sent: 13. oktober :18 To: Bang Børre Cc: Bertling Johanne Subject: SV: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper. Hei Har kun fått en tilbakemelding fra programområde Bygg og Energi, og dette går på at opplisting av tilbudte fag i byggstudiet er mangelfull, jmf side i IVT-rapporten. Page 85, two courses of the Mining education is missing. Nothing about Mineralogy and Mineral processing (ITE1833) and Principal of Surface Mine design ITE1903. Mvh Bjørn R Sørensen Høgskolen i Narvik

29 Fra: Bovim Einar Sendt: 13. oktober :43 Til: Hall Arlene Kopi: Bang Børre Emne: RE: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper. Hei! Nå er kanskje ikke det noe vi har noe med å gjøre, men når det gjelder institutt-organiseringa som nevnes på s. 25 i rapporten fra Ingeniørvitenskap og teknologi-gruppa, ser jeg det overhodet ikke naturlig at Fagområde norsk og samfunnskunnskap for utlendinger skal sortere under dette fakultetet. Tromsø har et solid fagmiljø innen området Norsk som andrespråk, og jeg vil si at det er naturlig at Narviks fagområde bør sortere under dette, på samme måte som forkurs og Y-vei i Tromsø vil sortere under Narvik på lik linje med Mo, Bodø og Alta. Det rapporten skriver om faglige synergier innen språkfagene kan jeg som fagperson ikke se, det er stor forskjell på fagområdet Norsk som Andrespråk og Teknisk språkføring (norsk og engelsk på forkurs og Y-vei), og jeg mener derfor at det er naturlig med et klart faglig skille her. Mvh. Einar B.

30 Vedlegg 2 Høringsuttalelser Rapport fra AG Utdanningsvirksomheten

31 HØRINGSSVAR TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE UTDANNINGSVIRKSOMHET Forskrift om opptak til studier ved UiT Høringssvaret deles i 3 hovedpunkter: 1. Begrepsbruken Rapporten likestiller gjennom begrepsbruken årskurset i norsk ved Universitetet i Tromsø (UiT) med årsstudiet i norsk med samfunnskunnskap ved Høgskolen i Narvik (HiN). Årskurset har lavere status og kortere tidsperspektiv enn årsstudiet. Et årskurs gir ingen formell status/inngang til videre studier, mens høgskolens studium både gir 60 studiepoeng, inntekter til skolen og er en sentral «leverandør» av studenter til masterstudier ved høgskoler og universitet i særlig Nord-Norge. Ut fra ovenstående gir manglende skille i bruken av begreper uheldige uklarheter og blir i høgskolens disfavør. 2. HiN s rekruttering av utenlandske studenter Årsstudiet ved HiN har vært gjennomført i snart 20 år, noe som har gitt et godt og sterkt fagmiljø. Studentene rekrutteres fra mer enn 20 nasjoner og de fleste kommer fra land utenfor EU/EØS- og Schengen-området. Søkningen er meget stor som følge av studiets gode renommè og høye kvalitet. De to siste årene har skolen tatt opp 60 studenter, mens søkningen viser at dobbelt antall kunne vært rekruttert om skolen hadde ønsket. Studentene bidrar sterkt til skolens internasjonale profil, og også til skolens faglige standard. Studiet er det eneste i Nord-Norge. 3. Forskjellig opptakspraksis ved UiT og HiN og ulik begrunnelse Rapporten synliggjør ulik praksis ved opptak til studier ved UiT og HiN for utenlandske studenter. Ved HiN har en etablert en ordning hvor det gis forhåndsløfte om plass om videre studier etter fullført og bestått norskstudium. Slik får studentene et løp som tilfredsstiller UDIs regelverk og danner grunnlag for oppholdstillatelse. Ved UiT tar man kun inn studenter fra EU/EØS og Schengenområdet, som ikke trenger spesiell oppholdstillatelse for å studere i Norge og som får tilbud om deres ettårige norskkurs. For HiN er arbeidet mot land utenfor EU/EØS og Schengen forankret i langvarig satsing mot slike land (les: særlig Asia), men ikke minst også ut fra tydelige styringssignaler fra regionale styresmakter. Særlig de tre nordnorske fylkeskommunene har synliggjort behovene for «ny» arbeidskraft. Forrige fylkesråd for næring og regional utvikling i Nordland, Arve Knutsen, har i flere sammenhenger sterkt framholdt at bare Nordland vil trenge nye innvandrere i løpet av de kommende fire årene for å demme opp for skjev aldersfordeling og stor fraflytting. Slik rekruttering må i stor grad skje fra land utenfor EU/EØS og Schengen.

32 Konklusjon: (1) Det blir det viktig at alle aktører bruker korrekte begreper og skiller mellom årskurs og årsstudium. (2) Av hensyn til studiet som gjennom mange år er innarbeidet ved HiN, konsekvensene for skolen og studentene og hensynet til satsing og behov i de nordnorske samfunnene, blir det også viktig at det jobbes videre for å finne en måte å ivareta HiNs praksis med opptak av studenter utenfor EU/EØS og Schengenområdet. Dette formulerer også rapporten. Narvik Randi Bolle Eilertsen Fagområdeleder Norsk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter Høgskolen i Narvik

33 Notat høringsinnspill fra Programområde Homogenisering: Kommentarer til AG Utdanningsvirksomhetens rapport: Følgende punkter i forskriftene ved UiT vil være til en så stor ulempe for de ansatte dette gjelder, at de ville støtte mitt forslag til dissens i følgende saker knyttet til Forskrift for eksamener ved UiT: Sak 1, knyttet til Forskrift for eksamener ved UiT *vi ønsker fremdeles å beholde sensurfristen på masteroppgaven til 3 mnd i hht HiNs styrevedtak (dette er også i tråd med U&H loven) ((det får man ikke i hht UiTs forskrift)). Ett av de mest kritiske punktene i sluttrapporten synes vi er spørsmålet om å redusere sensurfristen på masteroppgaven fra 3 mnd. til max. 6 uker. Som kanskje de fleste av dere kjenner til, så har de fleste masterutdanningene ved HiN innlevering tidligst i siste del av juni, og endring i sensurfristen vil få ubehagelige konsekvenser for de av oss som har veiledning/sensur av masteroppgavene. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad (i hht U&H loven 3-9.Eksamen og sensur ). Dersom begge sensorene for eksempel skal avvikle ferie i løpet av perioden slutten av juni til midten av august med litt overlapp, er vi i en situasjon der det er umulig for oss å gjennomføre sensur i hht 6 ukers frist. Ved UiT er det bøter for ikke å overholde sensurfrist, 1000 kr. pr gang, slik vi har forstått det (det vil sannsynligvis bli en liten gjeng av oss som vil være opphav til en betydelig sum i bot). For 2-årige masterutdanninger ved NT-fak er det normalt med 60 stp. masteroppgave, og de har normalt innlevering 15. mai for vårsemesteret og 15. november for høstsemesteret. Merk at i rapporten fra AG Utdanningsvirksomhet i punkt 3) «42. Sensurfrister» står det at «I følge forskriften, og etter bestemmelse i UH-lovens 3-9 nr 4, kan fakultetene i spesielle tilfeller søke universitetsstyret om dispensasjon fra sensurfristen.» Men, i U&H loven står det slik vi ser det i siste setning «Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.» Og, det er det som HiNs styre har gjort, de har vedtatt en 3 mnd. sensurfrist. Det er inkludert i HiNs Forskrift om studier ved Høgskolen i Narvik. Sak 2 * Vi ønsker at oppnevningsperioden for sensor skulle kunne skje for mer enn tre år av gangen (det får man ikke i hht UiTs forskrift) Sak 3 *Vi ønsker at kandidatens veileder skal få være sensor for mastergradseksamenen sammen med minst en ekstern sensor (det får man ikke i hht UiTs forskrift). Vedr. Forskrift for studier ved UiT I hht UiTs Forskrift for studier ved UiT så står det bl.a. i 5 Studieprogrammer at det er «universitetsstyret som har myndighet til å opprette og nedlegge studieprogrammer og studieretninger ved universitetet.» Dette vil være med på å svekke «HiNs» makt og myndighet, ettersom dette betyr at man innfører et nytt beslutningsnivå (vi får både et fakultetsstyre og et universitetsstyret). Vi ber om at «..universitetsstyret» endres til «fakultetsstyret».

34 I tillegg er det en sak vedr. Forskrift for studier ved UiT 8 andre ledd og 9 andre ledd, hvor det er stilt krav om at ex.phil. og ex.fac. skal inngå i bachelorgrader og femårige mastergrader ved UiT. Der skal det lages et beslutningsnotat til rektorrådet hvor vi kan begrunne HiNs synspunkt om at vi ikke ønsker det som et «må»-krav, men isteden til et «bør»-krav.

35

36 Kjetil Kvalsvik Fakultetsdirektør Det helsevitenskapelige fakultet Tromsø, Høringssvar fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) angående Fusjonsrapport fra faggruppe helseog omsorgsfag (IHO) NFF bemerker at vi ikke har mottatt rapporten fra arbeidsgiver eller tillitsvalgtapparatet, men mer tilfeldig ble gjort oppmerksom på rapporten tirsdag 13. oktober. Vi har derfor hatt begrenset tid til å utarbeide et grundig høringsinnspill. Faggruppen anbefaler i rapporten en ledelsesstruktur som vi mener ikke ivaretar faglig ledelse av fysioterapeututdanningen ved UiT. Rapporten foreslår for det første å legge til et nytt nivå/ledd i ledelsesstrukturen. Dette innebærer at utdanningens behov og utfordringer kommuniseres fra studieleder til instituttledelsen via en mellomleder kalt assisterende instituttleder (AI). For det andre foreslås det at bachelorprogrammene i radiografi, ergoterapi og fysioterapi (kalt «REF» i rapporten) får en felles AI som organisatorisk befinner seg på et trinn over studielederne. Det er ikke mulig å se for seg at en AI for bachelorprogrammene i radiografi, ergoterapi og fysioterapi har god nok kjennskap til alle profesjonene til å fungere som faglig leder. NFF er bekymret for at slik organisering ikke tar høyde for utfordringer knyttet til faglig ledelse av utdanningene. Rapporten underkommuniserer ulemper knyttet til at ledere med faglig bakgrunn fra profesjonene som IHO har ansvar for å utdanne ikke er representert i instituttets ledermøte. Slik organisering gir risiko for at ledelsen ved IHO går glipp av viktige faglige innspill, samtidig som det vil være en klar ulempe for planlegging og drift av utdanningene. Faggruppen anbefaler en ledelsesstruktur som prioriterer stedlig ledelse. Det ligger an til at IHO etter fusjonen vil bli spesielt preget av sykepleiefaget: Sykepleierne blir relativt sett mange, utdanning i sykepleie tilbys ved alle campus, sykepleierne blir sterkt representert i ledergruppen. Det er fordeler med tilstedeværende leder, men alle steder må ikke nødvendigvis være representert i instituttledelsen. NFF mener at det ikke bare er størrelsen på profesjonsutdanningene som avgjør viktigheten av deltakelse i instituttledelsen, men også profesjonenes egenart og ansvaret som UiT har for å forvalte fagene gjennom utdanning og forskning. Det fysioterapifaglige miljøet ved UiT blir ikke utvidet som følge av fusjonen, og NFF er bekymret for at vårt fag vil bli mindre synlig i diskusjoner om behov og ressurser. Faggruppen peker på svakheter knyttet til faglig representasjon. NFF støtter ikke anbefalingen om å prøve ut modellen for så å evaluere om to år; dette er jo etter hvert en kjent måte å skape større aksept for å innføre upopulære organisatoriske endringer. NFF støtter ikke den foreslått ledelsesstrukturen. Vi er klar over at faggruppen har fått begrenset med tid til arbeidet og ber derfor om at de får mer tid til å finne andre løsninger som alle kan stille seg bak også de mindre profesjonsutdanningene. Liv Johanne Nikolaisen Tillitsvalgt for Norsk Fysioterapeutforbund ved UiT Norges arktiske universitet

37 Høring i samband med faggruppenes rapportering Til: Fusjonssekretariatet v/ Bjarte Toftaker Fra: Bibliotekdirektøren Vi viser til epost, datert Bibliotekdirektøren ønsker å knytte noen kommentarer til rapporten fra AG Organisasjon. Rapporten bærer preg av tempoet i prosessen, at flere overordnede problemstillinger ikke er gjennomdiskutert, og at arbeidsgruppen må lansere løsninger for flere utfall av denne overordnende prosessen. Bibliotekdirektøren støtter arbeidsgruppens konklusjon om behovet for en overbygning i form av en formell, stedlig interaksjonsarena for hver av de nye lærestedene i organisasjonen. Dette vil både sikre nødvendig service og tilrettelegging for faglig virksomhet, vil sikre et godt arbeidsmiljø og samtidig integrere og ivareta praktiske funksjoner, blant annet knyttet til beredskap, for teknisk og administrativt personale innplassert ved BEA, ITA og UB. Bibliotekdirektøren ser det derfor som viktig at ansvarsfeltet til et eventuelt campusråd også omfatter denne siste gruppen. Bibliotekdirektøren har ingen kommentarer til at det skal nedfelles et prinsipp om lokal faglig ledelse med personalansvar på instituttnivå, men er mer skeptisk når dette prinsippet også lanseres som ønskelig for teknisk- administrativt ansatte i Narvik og Harstad. Bibliotekdirektøren vil i denne sammenheng anbefale at man benytter denne muligheten til å tenke nytt omkring hvordan man praktisk ivaretar personalet i det daglige arbeidet. Her kan funksjonene som faggruppeledere, med et utvidet faglig lederansvar og stedlige koordinatorer, med et mer praktisk rettet ansvar, slik UB har i egen organisasjon være en løsning. Ingen av disse funksjonene har personalansvar, men bidrar til at personalet er ivaretatt lokalt, uten at leder på formelt nivå er fratatt det faglige og administrative ansvaret. Bibliotekdirektøren ønsker også å knytte noen kommentarer til innspillene fra HiN når det gjelder organiseringen av bibliotektjenestene. Den foreslåtte modellen bryter med den strukturen som Universitetsbiblioteket har. I møte i UG Bibliotektjenester er det enighet om at Bibliotekene i Harstad og Narvik bør organiseres inn i brukerrettet avdeling, og at UBs struktur opprettholdes. Når det gjelder bibliotektjenestene og ansvaret for CristiN, ønsker ikke bibliotekdirektøren å kommentere dette, og anser at dette er et forhold som inngår i AFUs ansvarsfelt.

38 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2015/1505 Dato: Universitetsdirektøren Høringsuttalelse - rapporter - Helsefak Innenfor gjeldende tidsfrister er det ikke mulig for Helsefak å gjennomføre en organisatorisk behandling av arbeidsgruppenes rapporter. Uttalelsen er utarbeidet av og forankret i fakultetsledelsen. Generelle kommenterer Helsefak ønsker fusjonen velkommen, og ser nye strategiske muligheter for helse- og sosialfagene innenfor den porteføljen som nå blir en del av universitetet. Fakultetet legger til grunn at UiT er organisert etter faglige prinsipper i fakulteter og institutter, og med en administrasjon tilpasset kompetanse- og kapasitetskrav som følger av dette. Det er imidlertid tydelig at UiT nå blir en multicampusorganisasjon. Der hvor det var spenninger og regionalpolitiske utfordringer mellom institusjoner, blir dette nå en del av institusjonen. Fakultetet mener det uansett faglig organisering må finnes rom for hovedcampusene (de tidligere høgskolene) med en innflytelse ved UiT som føles relevant og meningsfull. UiT har ikke fram til nå tatt utfordringene ved å være en multicampusorganisasjon fullt ut innover seg, og dette må nå finne en balanse i forhold til en hensiktsmessig faglig organisering. Ad. Faggruppe helse- og omsorgsfag Fakultetet er tilfreds med at gruppen har kommet fram til en omforent rapport med enighet om hvordan institutt og stedlig aktivitet ved campus skal ledes. Fakultetet er også fornøyd med anslaget til videre arbeid med samordning av bachelor- og masterutdanningene og phdprogrammet. Dette er løfterikt for det videre faglige arbeidet. IHO er et tverrfaglig institutt, hvor det er tenkt at det ledelsesmessig bør være en viss balanse mellom de ulike studieområdene. Forslaget til ledelse av IHO innebærer 4 assisterende instituttledere knyttet til sykepleierutdanningene, en felles for radiografi, ergoterapi og fysioterapi og en felles for masterutdanningene og forskningsgruppene. Forslaget fører til en stor dominans av sykepleierutdanningene i ledelsen av instituttet, hvilket kan gå på bekostningen av den balansen som tverrfagligheten ved instituttet er konstituert på. Helsefak ser at prinsippet om stedlig ledelse i form av assisterende instituttleder ved campusene langt på vei definerer en slik modell. En alternativ tilnærming kan være å definere stedlig ledelse på campusene i form av studieledere med personalansvar i linja til en felles assisterende instituttleder for sykepleierprogrammet. Dette vil gi en mer enhetlig ledelse av studieprogram som vil være felles for alle campusene. En felles assisterende instituttleder for sykepleieprogrammet (og ikke fire slik forslaget innebærer) vil gi en annen balanse mellom studieområdene i ledergruppen ved instituttet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

39 Hvis en løsning med assisterende instituttleder velges, mener fakultetet at det bør vurderes nøye om funksjonen som assisterende instituttleder og studieleder for sykepleierutdanningen kan slås sammen, for å redusere antallet ledere totalt på campusene utenfor Tromsø. Hvis studieleder skal ha personalansvar vil det framstå som noe underlig med en assisterende instituttleder med personalansvar for et fåtall studieledere, og en klar risiko for doble roller i ledelsen av studieprogrammene. Fakultetet registrerer at forslaget om å etablere en felles assisterende instituttleder for fysioterapi, ergoterapi og radiografi, og dominansen fra sykepleierutdanningen er kontroversielt internt på IHO (se vedlegg). Uansett modell ser fakultetet at må kjøres en videre prosess med beskrivelse av lederfunksjonene på instituttet. Ad. Faggruppe sosialfag Helsefak registrerer og beklager at det ikke har vært mulig å komme fram til et omforent forslag for sosialfagene. Rapporten svarer ikke til mandatet, og særuttalelsene fra hver av miljøene danner et vanskelig utgangspunkt for å avgi en høringsuttalelse. Helsefak mener imidlertid at det er tungtveiende faglige grunner for å organisere helse- og sosialutdanningene under ett fakultet. Helsefak vurderer at nasjonale politiske trender og føringer tilsier en tettere samhandling i helse- og sosialfeltet. I kommunene er disse stort sett i samme etat, og det erkjennes at brukerne av offentlige sosialtjenester har sammensatte problemstillinger som omhandler psykososiale og somatiske utfordringer som ligger i skjæringen mellom helsefag og sosialfag. Et helse- og sosialfaglig fakultet har mulighet til å organisatorisk legge til rette for en langsiktig felles utdannings og forskningssatsing på disse samfunnsutfordringene med vekt på samordnede pasient- og brukerforløp og en felles tilnærming til praksisarenaene/tjenestene. Et organisatorisk fagmiljø vil også gjøre at UiT fremstår samlet og robust på dette området ved eventuelle nye fusjoner. Sosialfagene vil også komplettere Helsefak sin strategiske satsing på tverrprofesjonell samhandling, og følgelig bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid og teamforståelse i helse- og sosialfeltet. En organisering sammen med helsefagene vil også styrke koordineringen ovenfor praksisfeltet for utdanningene noe som er adressert til fakultetet ved flere anledninger. Helsefak ser imidlertid at det vil være krevende å realisere et fakultet for helse- og sosialfag nå, og trekker dette fram som en endelig målsetning for den faglige organiseringen av helse- og sosialfeltet. Fakultetet vil støtte enhver tilnærming i retning av en felles organisering av helse- og sosialfagene innenfor de mulighetene som fusjonene med HiH og HiN måtte gi. Helsefak vil ønske et Institutt for vernepleie velkommen til fakultetet, gjerne sammen med bernevernspedagogikk ved HiH. Hvis dette skulle realiseres vurderer fakultetet at det vil være mulig å etablere felles programstyre for barnevernspedagogikk for Helsefak og Finnmarksfakultetet for å sikre en samordning og helhet i utdanningene. Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU) er et eksternt finansiert institutt ved Helsefak på oppdrag hovedsakelig fra Helsedirektoratet, men også fra Bufdir. UiT kan derfor ensidig ikke beslutte hvordan RKBU skal organiseres, og hva slags faglig mandat denne skal i forhold til de sosialfaglige fagmiljøene, men det er av vesentlig betydning at RKBU har en sterk UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2

40 helse- og sosialfaglig profil. Ved å etablere et institutt for vernepleie og evt. barnevernspedagogikk ved fakultetet ligger det vel til rette å styrke samhandlingen mellom RKBU og denne. Fakultetet viser til RKBU sin uttalelse under rapporten til Arbeidsgruppe for sosialfag og ber universitetsdirektøren merke seg de muligheter og begrensinger som eksisterer knyttet til masterprogrammet i barnevern. Ad. Arbeidsgruppe organisasjon Helsefak vurderer at organisasjonsgruppas rapport som interessant og nyskapende i omtalen av organisering og ledelse for campusene utenfor Tromsø. Fakultetet deler gruppas refleksjoner om multicampusorganisasjonens nye dimensjoner for UiT, og mener at dette må reflekteres i universitetets organisering. Fakultetet ser at forslaget om campusadministrasjon - enten i form av en utvidet rolle og organisering for stedlig fakultet, eller som en egen organisasjon, har fordeler ift. lokal ressursutnyttelse og kompetanseutvikling. Forslaget er innovativt og spennende, og reflekterer erfaringer fra fusjonen med HiF. Helsefak er imidlertid usikker på skaleringen av en slik organisering, og ser at det kan være behov for instituttspesifikke funksjoner organisert i linja til fakulteter representert på campus. Helsefak ber om at dette utredes nærmere før vi tar endelig stilling til løsningen. Helsefak støtter arbeidsgruppas forslag om å etablere viserektorer ved campusene i Alta, Harstad og Narvik med særskilte mandat ift. regional utvikling, koordinering av aktiviteter og campusutvikling. Dette vil være et viktig bidrag til å gi multicampusorganisasjonen et innhold og campusen en rolle og funksjon i universitetsorganisasjonen. Dette vil være et viktig ledd i å synliggjøre stedlig ledelse på campusene, og redusere behovet for stedlige fakultet og assisterende instituttledere jf. problemstillingene som IHO står ovenfor. Vennlig hilsen Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3

41 Kommentarer til Fusjonsrapport for helse- og omsorgsfag Kapitel 6 1. Etter fusjon med HiH og HiN vil det bli et enormt misforhold mellom sykepleierutdanningen og de tre andre bachelor utdanningene: ergoterapi, fysioterapi og radiografi, både når det gjelder størrelse og mulighet til å delta i instituttets beslutningsprosesser. a. «Størrelse» synes å representere en verdi i seg selv i rapporten. Det vises til hvor stor sykepleierutdanningene blir etter fusjonen. Dette gir uttelling i form av selvsagte plasser i lederteamet på IHO. I modell 2 vil det f.eks. være 4 assisterende instituttledere (AL) som representerer bachelorutdanningen i sykepleie og 1 AL for de tre andre bachelorutdanningene. Med den vekten som rapporten legger på «størrelse» er den sannsynlig at AL fra MSc/FoU også vil være sykepleier. b. Når det gjelder de tre andre bachelorutdanningene brukes «størrelse» med motsatt fortegn: Fordi de at de hver for seg er små, marginaliseres de ytterligere i den nye organiseringsmodellen. I stedet for at hvert av fagmiljøene får en stemme i lederteamet, avspises de med felles representant. i. Dette er en grov til-side-setting av fagmiljø som i sterk grad har bidratt til innovasjon og utvikling av utdanningskultur- og kvalitet på IHO. ii. Ved å slå sammen representasjonen av disse miljøene kan viktige faglige bidrag gå tapt. iii. To av de små fagmiljøene vil til enhver tid holdes utenfor instituttets viktigste drøftings- og påvirkningsforum. iv. Hvilken legitimitet vil en amputert ledergruppe ha for de utdanningene som er utestengt og for instituttet som helhet? 2. I rapporten fremstilles «assisterende instituttleder» som en nøkkelperson i fremtidig organisering av IHO. a. Rapporten legger vekt på at disse stillingene skal ha «en tydelig faglig funksjon» med personalansvar. I dag har studielederne denne funksjonen. Hvilken rolle skal de ha i den fremtidige organiseringen? b. Kunnskapsdepartementet og NOKUT er opptatt av å styrke «utdanningsledelse» ved universiteter og høgskoler. Rapportens forslag til ny organisering/ledelsesstruktur svekker studielederposisjonen. c. Det er urovekkende at rapporten legger opp til en organisering som skaper større avstand mellom de som driver instituttets primæraktiviteter og instituttets ledelse ved å innføre et nytt ledernivå. Tromsø Britt-Vigdis Ekeli Medlem av Fakultetsstyret ved Helsefak.

42 Det helsevitenskapelige fakultet / Institutt for helse og omsorgsfag/ Bachelor i ergoterapi Hamn i Senja: Høringsuttalelse fusjonsrapport fra faggruppe helse- og omsorgsfag fra Bachelorutdanningen i ergoterapi Vi har mottatt Fusjonsrapport for faggruppe helse- og omsorgsfag denne uken hvor vi som studieledere ved IHO ble gitt mulighet til å gi et høringssvar. Rapporten er utarbeidet av en gruppe som hovedsakelig har bestått av representanter innen sykepleierfaget ved de fire campusene. Det har vært en dårlig representasjon av bredden ved IHO, da flere faggrupper ikke har vært representert i utarbeidelsen av fusjonsrapporten. Dette gjelder både innen forskning, PhD og master, men spesielt for bachelorprogram i ergoterapi-, fysioterapi- og radiografi (REF) som er usynlig fremstilt i modellen. Enstemmigheten i rapporten handler dermed om hvilke faglige stemmer som har vært representert inn i gruppen som har utarbeidet funksjonsrapporten hvor de anbefaler en sterk sykepleiefaglig ledelse ved nye IHO. Vi savner begrunnelsen for at REF skal slås sammen, og hvorfor gruppen skal representeres ved assisterende instituttleder (AI) REF. AI skal ha en "Tydelig faglig funksjon med personalansvar for gruppen de leder". Hvordan skal AI REF fylle den faglige funksjon, hvilke lederoppgaver skal overtas fra REF studielederne? Hvordan kan en AI REF være en sterk faglig leder for profesjoner han/hun ikke tilhører? Hvordan kan AI REF fremme faglig utvikling ved for eksempel Tverrfaglig Profesjonell Samarbeid (TPS) læring uten sterk faglig forankring innen eget fag? Skal alle ledelsesoppgaver delegeres til et lavere nivå som ikke er representert i instituttledelsen? Geografi og kvantitet blir i fusjonsmodellens lederstruktur vektlagt foran fag og kvalitet, noe som står i kontrast til politiske signaler fra NOKUT og UHR-sektoren som tar til orde for å styrke studielederstillingen for nettopp å styrke kvaliteten i utdanningen. Gjennom oppretting av flere AI vil man styrke mellomledernivået og administrasjonen. Dermed vil Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

43 flere ressurser gå fra utdanning, kjernevirksomheten / vitenskapelig arbeid til administrasjon. Dette er bekymringsfullt og bør problematiseres og løses. Instituttstyret må sikres representasjon av andre faggrupper enn bare sykepleie. Ellers vil styret få store demokratiske utfordringer. Språklig sett er rapporten uklar og uryddig, og inneholder eksempler som er vanskelig å forstå. Dokumentet inneholder flere uavklarte spørsmål, også feil (Januar 2015 side 20). Vi ser på det som en faglig svekkelse for organisasjonen å satse på ledelsesmodell 2. Vi ber om at dokumentet tas tilbake i organisasjonen for en grundig gjennomgang, språklig og faglig og en bedre integrering som ivaretar hele IHO, inkludert master/ phd/ videreutdanningene, ergo-, fysio- og radiografutdanningene. Med hilsen Rita Jentoft Studieleder Samt ansatte ved ergoterapeututdanningen: Cathrine Arntzen, Vår Mathisen, Astrid Vekve Nymo, Gunn Nilsskog, Margareta Törnqvist, Astrid Gramstad, Toril Beate Røssvoll, Vegard Horne og Ragnhild Nilsen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2

44 Institutt for helse- og omsorgsfag Dato: Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Det helsevitenskapelige fakultet Uttalelse fra studieleder ved Bachelor i fysioterapi i forbindelse med Fusjonsrapport fra faggruppe ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) Bakgrunnen for denne uttalelsen er Fusjonsrapport for faggruppe helse- og omsorgsfag som ble presentert for studielederne Vi som studieledere er gitt mulighet å gi et høringssvar. Det opereres med særdeles korte tidsfrister i denne prosessen, noe som begrenser muligheten for å komme med innspill på en sak som påvirker utdanningenes muligheter for representasjon i instituttledelsen i fremtiden. Rapporten er utformet av en gruppe som i hovedsak består av representanter fra sykepleieutdanningene ved de ulike campus. De andre faggruppene ved IHO har i liten eller ingen grad bidratt i dette arbeidet, noe som indirekte kan leses av organisasjonsmodellen som anbefales i rapporten. Det er særlig den foreslåtte organisasjonsmodellen, modell 2 "Hybridmodell" (s. 14) som denne uttalelsen vil handle om. På personaldag IHO ble et forslag med en lignende organisasjonsmodell, modell 1 (s.13), møtt med en sterk kritikk og bekymring fra de ansatte. Innspillene som kom da er ikke synlig i rapporten. Med den foreslåtte modellen vil sykepleieutdanningene ved det nye IHO representeres med fire assisterende instituttledere i instituttledelsen mot en ass instituttleder for Radiografutdanning, Ergoterapeututdanning og Fysioterapeututdanning (Ass institituttleder "REF"). Dette medfører som direkte konsekvens at sykepleieutdanningene får en styrket representasjon i instituttledelsen mens de tre utdanningsprogrammene fysioterapi, ergoterapi og radiografi vil få en svekket representasjon. Geografi og størrelse prioriteres fremfor fag. I rapporten står det at faglig ledelse vektlegges, det er vanskelig å lese dette ut av rapporten når studielederfunksjonen svekkes sammenlignet med dagens organisasjonsmodell. Studielederne ved IHO har per i dag delegert budsjett og personalansvar, samt det overordnede faglige ansvaret for kvaliteten i programmene. I den foreslåtte modellen vil studieleder ikke UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: uit.no

45 lengre delta i budsjettdiskusjoner ved instituttledelsen på IHO og heller ikke ha personalansvar for de ansatte ved utdanningen. Dette er en klar svekkelse av studielederfunksjonen. Kvalitet i utdanning må ses i sammenheng med tydelig og god faglig ledelse. Fra NOKUT, Kunnskapsdepartementet og UiT sentralt meldes det om at utdanningsledelse skal styrkes i årene som kommer. Dersom funksjonen reduseres vil dette med stor sannsynlighet både gå ut over kvaliteten i utdanningsprogrammet, den daglige driften og de ansattes arbeidssituasjon. Det faglige overordnede ansvaret avhenger ikke utdanningens størrelse i antall studenter og ansatte. Det er store forskjeller mellom programmene, dette bør være et sentralt argument for at de ulike programmene også i fremtiden skal være representert i ledelsen ved instituttet. Om faglig ledelse i rapporten står det blant annet: "På grunn av størrelsen på fagmiljøet ved hovedcampus, legges det her opp til at det ved campus Tromsø er 3 assisterende instituttledere med en tydeligere faglig funksjon med personalansvar for gruppen som de leder"(s 15). Det er vanskelig å se for seg hvordan en assisterende instituttleder for "REF" skal kunne få en tydeligere faglig funksjon enn det dagens studieledere har. Hvordan kan en assisterende instituttleder ha en tydelig faglig funksjon når vedkommende ikke har noen mulighet for å ha bakgrunn fra alle faggruppene han/hun representerer? Slik modellen kan forstås, styrkes mellomledernivået i ledelsen, sykepleieutdnningene og administrasjonen, mens små utdanninger som radiograf, ergoterapi, fysioterapi og masterprogram utenfor sykepleiefaget blir ennå mindre i et sykepleiedominert institutt. Det kan stilles spørsmål ved hvor ressursene skal tas fra når man innfører et nytt ledernivå. Organisasjonsmodellen foreslås prøvd ut i en toårsperiode og man anbefaler at det nye instituttstyret skal få myndighet til å beslutte innhold, organisering og omfang av studielederrollen. Det stilles også som en forutsetning at instituttstyret utvides med representanter fra HiH og HiN. Dersom man åpner opp for en ny sammensetning av instituttstyret, bør det også vurderes hvordan flere fagområder og nivå kan sikres representasjon i styret. Det bør finnes muligheter for en organisasjonsmodell hvor alle fagområder ved IHO er representert, dette for å sikre faglig ledelse ved hele IHO, inkludert masterprogram, videreutdanninger, radiograf-, ergoterapeut- og fysioterapeututdanningene. Med hilsen Iris H. Borch Studieleder Bachelor i Fysioterapi UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks:

46 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks:

47 Avdeling / Institutt / Enhet Deres ref.: Vår ref.: Dato: Unntatt offentlighet jf: offl. 25,1 Merknader til fusjonsrapport helse- og omsorgsfag Som studieleder for bachelorutdanning i radiografi ser jeg med bekymring på den utviklingen som ser ut til å ha manifestert seg i form av en almen akseptanse av de endringer som er foreslått i fusjonsprosessen. De mindre utdanningenes fremtidige behov for utvikling synes ikke hensyntatt i de foreslåtte modeller. Jeg ønsker derav å komme med noen betraktninger i forhold til konsekvenser dette vil få på kort og lang sikt både for oss og muligens for IHO. Den foreslåtte strukturen legger tilsynelatende ensidig til grunn en demografisk modell med desentralisert lederstruktur. Fag er i de foreslåtte modellene ikke hensyntatt, og det legges ikke til rette for en drøfting i styrene om det er faglig ledelse eller desentralisert ledelse som er ønsket. I en fusjon vil alle parter måtte imøtekomme hverandre for å finne gode løsninger, men det synes som at UiT Tromsø avgir mye i de pågående prosessene og derav får noen uønskede konsekvenser. Min bekymring i dette er todelt. Det ene forholdet med den demografisk utledede modellen er at UiT Tromsø ikke blir tilstrekkelig hensyntatt som fremtidig drivkraft for forskning og undervisning i nord. Desentralisert ledelse vil medføre utfordringer i ledergruppens arbeid som jeg ikke kan se er konsekvensvurdert i fusjonsrapporten. Det andre forhold som er til bekymring er at tilrettelegging i fusjonsprosessen etter demografisk modell med stedlig ledelse ved alle enheter som inngår i fusjonen, gir en ensidig innretning mot sykepleie. IHO som institutt vil etter denne modellen få en betydelig overvekt av sykepleiere i alle ledende stillinger, og vi som leder mindre utdanninger er foreslått slått sammen til en liten enhet som skal ha felles representasjon i en assisterende instituttleder. I denne modellen har vi i prinsipp sagt fra oss IHO som et tverrfaglig institutt, og står i praksis med et sykepleieinstitutt hvor minimum 5 assisterende instituttleder vil være sykepleiere. Det har vært tiltagende utfordrende å sitte som studieleder ved en liten utdanning i pågående fusjonsprosesser. Utvikling og forbedring, som er en dynamisk prosess ved alle utdanninger, har i allerede gjennomførte fusjoner påvirket oss som har driftet våre utdanninger på utsiden av utdanningene i negativ retning. Dette i form av mindre fokus fra ledelse og avkortede finansieringsrammer som følge av større utgifter ved fusjon som har blitt pålagt UiT- Tromsø å dekke inn. I fusjonsprosessene har økonomisk mindrefinansiering rammet alle utdanningene Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

48 negativt. Små utdanninger med lave personalressurser som utgangspunkt blir hardt rammet i en slik kontekst. Rapporten legger til grunn at styrene skal utarbeide studielederes stillingsinstrukser og stillingsstørrelser. I et system hvor studieledere med reduserte stillingsstørrelser allerede arbeider planlagt overtid er en slik modell en bekymring. Et styre bestående av forskere og sykepleiere vil ikke ha forutsetning til å vite hvilke oppgaver som skjøttes av studieledere og derav oppstår en stor sannsynlighet for at stillingsinstruks ikke blir dekkende, og stillingsstørrelse settes for lavt. NOKUT har påpekt viktigheten av å styrke studieleders posisjon ved utdanningene, mens fusjonsrapporten legger til grunn at studielederfunksjonen skal ha kun en koordinerende funksjon. Fusjonsrapporten må slik sett anses å gå i motsatt retning av NOKUT sine anbefalinger. Med de forslag som foreligger anser jeg de foreslåtte vilkår for de mindre utdanningene som urimelige for å ha drivverdige enheter på kort og lang sikt. IHO vil med de forslag som legges til grunn i prinsipp bli et sykepleieinstitutt og ikke et tverrfaglig institutt og det gis ikke rom for drift av mindre utdanninger. De mindre utdanningene må gis samme rom som sykepleie i lederfora. Veien fra studieleder til instituttleder vil med den foreslåtte strukturen bli for lang. Radiografutdanningen har historisk aldri hatt posisjoner som sikrer innflytelse på et høyere nivå, og med den foreslåtte modellen blir påvirkningsmuligheten ytterligere forringet. I en fremtidig modell må vi som utdanning sikres de samme påvirkningsmuligheter i strategisk arbeid som det sykepleieutdanningen gis. Da er vi ikke tjent med sammenslåing av de mindre utdanningene. Dersom rapportens forslag legges til grunn for videre drift av IHO og fremtidig lederstruktur, vil det være mer hensiktsmessig for radiografutdanningen å bli overflyttet til annet institutt og samles sammen med utdanninger vi har faglig samarbeid med nå med felles undervisning. Vennlig hilsen Anne June Iversen studieleder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2

49 Høringsuttalelse fra Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Harstad. Uttalelsen er vedtatt i instituttstyret for Helse- og sosialfag 14.oktober I tillegg stiller samtlige seksjoner og instiuttadministrasjonen seg bak uttalelsen. 1. Spor i nord UiTs visjon er å være Drivkraft i Nord. Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet skal bidra til å skape attraktive samfunn med gode levekår, og de beste tjenestetilbud til befolkningen, blant annet innen oppvekst og læring i nord. Målet med fusjonen er at UiT Norges Arktiske Universitet skal framstå med regional styrke, nasjonal posisjon og internasjonal tyngde. Det nye universitetet skal være et nasjonalt ledende breddeuniversitet. Rollen som profesjonsuniversitet skal styrkes og videreutvikles. Vi skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling innen utdanning og forskning innen funksjonshemming, sosialt arbeid, barnevern og psykisk helse for barn og unge. Fusjon mellom UiT, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad gir mulighet til å samle BA- og MAutdanningene innen vernepleie, barnevern og sosialt arbeid, tilstøtende videreutdanninger og forskningsmiljøene knyttet til disse under en paraply. Det er en betydelig portefølje innen disse fagområdene plassert ved campusene i Alta, Tromsø, Harstad og Narvik. Til sammen utgjøre disse miljøene en robust og solid stab med vitenskapelig ansatte, flerfaglig sammensatt portefølje og dyktige stedlige administrativt ansatte. De ulike profesjonsfagene eksisterer i samhandling mellom de respektive utdanningsinstitusjonene, arbeids- og næringsliv, nasjonale føringer, internasjonale trender og på ulike forskningsarenaer. Profesjonsutdanningene bidrar i stor grad til å forsyne Nord-Norge med fagkompetente ansatte til et sammensatt og komplekst arbeidsliv innen de ulike sosial- og omsorgstjenestene. Forsknings- og utviklingsarbeid skal bidra til å styrke denne kompetansen. Universitetet i Tromsø skal i framtiden bygge et solid fagmiljø med langsgående utdanningsløp fra bachelorprogam, til masterprogram og PhD. I tillegg har profesjonsutdannede i landsdelen stadig behov for oppdatering og påfyll på eksisterende kompetanse gjennom ulike videreutdanninger. Fakultetet gir gode muligheter for leveranse av robuste og fleksible profesjons- og arbeidslivsnære studier og tilhørende forskning til landsdelen. Universitetet i Tromsø står foran en fusjon der samling av profesjonsutdanningene i et felles studie- og forskningsmiljø vil utgjøre Norges største fagmiljø. Det bør være svært interessant for UiT å benytte denne anledningen til å realisere et robust og faglig solid miljø, både innen forskning og utdanning. Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad

50 2. Strategisk innflytelse i den nye organisasjonen Institutt for helse og sosialfag (IHS) ved Høgskolen i Harstad er av den oppfatning at en organisering uten fakultet ikke vil tilfredsstille de krav som er definert i måldokument mellom institusjonene signert , og senere stadfestet i kongelig resolusjon pr : «Det er lagt opp til at det skal etableres styrings- og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den regionale rollen og som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen.» IHS kan ikke se at denne målsetningen kan nås med mindre man oppretter et fakultet (nivå 2) også i Harstad. Det er heller ikke kommet frem alternative modeller som kan bidra til å sikre nødvendig faglig strategisk innflytelse på nivå 2, som nevnt ovenfor. Organisasjonsgruppen har foreslått at det opprettes en felles administrativ organisering for campusene HiN og HiH som fraviker den ordinære fakultetsorganisering ved UiT. IHS kan ikke på noen måte se at etablering av en administrativ campusadministrasjonsmodell uten fakultet som også er på siden av den ordinære og etablerte organisasjonsstrukturen ved UiT, kan bidra til å tilfredsstille kravene til strategisk innflytelse på faglig nivå i tråd med målsetningen. 3. Fakultet i Harstad Institutt for helse- og sosialfag mener det nå er anledning til å samle fagmiljøene i Harstad, Alta og Tromsø i et sterkt miljø, der utdanning og forskning organiseres sammen under en paraply. Det er en betydelig portefølje innen fagområdene plassert ved disse campusene. Til sammen utgjør disse miljøene en robust og solid stab med vitenskapelig ansatte både innen forskning og utdanning, flerfaglig sammensatt portefølje og dyktige stedlige administrativt ansatte. Høgskolen i Harstad ga 1.september innspill om innhold og omfang av fakultet i Harstad til Universitetsledelsen gjennom dokumentet Fakultet for velferd og samfunn. Fakultetet ivaretar blant annet den unike kompetansen som er bygd opp rundt BA- og MA- utdanning av vernepleiere. Kompetansen i det fremtidige fakultet vil kunne gi ny kunnskap til tilstøtende fagmiljøer ved UIT, i et tverrfakultært samarbeid, grunnet vår spisskompetanse på funksjonsnedsettelser. Alle fagfelt og yrker sysselsetter, eller bidrar i forhold til en sammensatt befolkningsgruppe der flere og flere trenger tilrettelegging for å kunne delta i samfunnet. Det er derfor svært aktuelt og relevant for UIT å styrke kompetanse innen tilrettelegging, stigma, kommunikasjon og samspill grunnet en økende global tendens til ufrivillig utenforskap i skole-, arbeids- og kulturliv. IHS stiller seg bak forslaget om etablere et fakultet basert på fagmiljøer innen vernepleie og barnevern i Harstad, forskningsmiljøet for barnevern og barn og unges psykiske helse ved RKBU i Tromsø, barnevern- og sosialt arbeid ved Finnmarksfakultetet inn i et fakultet for Velferd og samfunn med fakultetsledelse og faglig tyngdepunkt i Harstad. Fagmiljøet i Harstad vil utgjøre 870 studenter, ca 50 vitenskapelig ansatte samt administrative stillinger. Ved HiH er det 2 professorer og 10 1.kvalifiserte, 6 stipendiatstillinger. Høgskolen i Harstad Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad

51 alene utgjør et faglig tyngdepunkt innen fagområdene i nord, både når det gjelder antall studenter, professorer og ansatte med førstekompetanse. Våre utdanninger har god søknad og gjennomstrømming. Vi er ubeskjedne nok til å hevde at grunnlaget for dette blant annet er gjennomarbeidede emnebaserte fagplaner som tilfredsstiller kvalitetsrammeverkets krav, solide rutiner rundt praksisarbeid, studentaktive og pedagogisk baserte læringsformer, gode internasjonale partnere og godt samarbeid med fagmiljøer i regionen. HiH har kompetanse og lang erfaring på å drifte desentraliserte fleksible utdanningsløp, blant annet gjennom å ha driftet 36 desentraliserte kull på vernepleierutdanningen. Et fakultet for Velferd og samfunn med miljøene fra Harstad, Institutt for sosialfag i Alta og RKBU i Tromsø vil utgjøre ca 1500 studenter (2014 tall) og 150 vitenskapelig tilsatte. Fakultetet vil være større enn Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT etter fusjonen. Dette nye fakultetet vil utgjøre et nasjonalt tyngdepunkt på fagområdet, og vil være 3.størst ved UiT. Dette vil i seg selv gjøre det attraktivt både å studere, utdanne profesjonelle yrkesutøvere og drive forskningsaktivitet. KD har bedt Høgskolen i Harstad om å starte opp forsøk med Y-vei for utdanningene barnevern og vernepleie, og er et samarbeid mellom disse to utdanningene. Dette vil kreve nære organisatoriske band mellom utdanningene framover. Forskningssenteret The Artic Centre of diversity & disability Det er planlagt et Forskningssenter som vil videreføre dagens forskning, og ta opp i seg nye fagområder og forskningsprogrammer som både har en seksjon som jobber med samfunnsrettet arbeid og en seksjon som arbeider med anvendt forskning. Seksjon for samfunnsrettet arbeid og partnerskap: Seksjonen skal utvikle partnerskap med arbeidslivet, både i privat- og offentlig sektor, for å bistå dem og utvikle kompetansehevning og innovative utviklingsprosjekter. Det at olje og gassvirksomheten flytter seg mot nord gjør at landet kan nyte godt av de store oljeinntektene i ytterligere noen tiår. Seksjon for anvendt forskning: Forskningen som drives ved fakultetet anvendes for å løse samfunnsutfordringer knyttet til: Utforskning av bl.a. samfunnsdeltagelse, diskriminering, feminisme, ufrivillig utenforskap, rehabilitering, hate-crime og disability art. Forskning på migrasjon, sårbare og utsatte unge mennesker, marginalisering, radikalisering, fattigdom og trafficking. Utforskning av samtid & samfunn i nord, logistikk i arktisk område, samt helse, miljø og sikkerhet. Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad

52 4. Utdanning av sykepleiere IHS støtter faggruppen Helse- og omsorgsfag i at organisering av instituttet Helse- og omsorg bygges på modellen som kalles hybridmodellen og er basert på en geografisk ledelsesmodell. Modellen sikrer en god ledelse ved Campus Harstad med assisterende instituttleder og studieleder som ivaretar helheten knyttet til stedlig ledelse BA-program heltid og deltid, MA-program og videreutdanninger samt nærhet til ansatte ved campus. Dette vil sikre Campus Harstad strategisk representasjon i instituttledelsen. IHS vil også påpeke nødvendigheten av å ha en fungerende administrativ støtte knyttet til faglig aktivitet dimensjonert i tråd med øvrige campus organisert i linjen. 5. Administrative funksjoner UiT vil med fusjonen være et multicampusuniversitet. Den nye organisasjonens ansvar er å sikre en god organisering som bygger opp om målene til universitetet, og sikrer en god arbeidssituasjon for den enkelte. I en multicampusmodell vil det blant annet være behov for å sikre effektivt lederskap og daglig drift. Organisasjonsgruppen har foreslått en horisontal campusadministrasjonsmodell for HiH, hvor en felles administrativ enhet skal betjene alle de ulike fakultetene som er representert ved campus. Forslagene til Arbeidsgruppen Organisasjon innebærer at hoveddelen av de administrative tilsatte plasseres i en campusadministrasjonen, noe som innebærer en særordning for Campus Harstad. Gruppen argumenterer for at linjemodellen vil bidra til å splitte administrasjonen, ha negativ effekt på arbeidsmiljøet, fleksibiliteten og problemer med fjernledelse. Det argumenters også med at en campusadministrasjonsmodell vil bidra til et bedre felles arbeidsmiljø og at det vil ivareta «styrings og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den regionale rollen som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen» (jfr kongelig resolusjon). Campus Harstad vil ha sin faglige tilknytning til 5-6 ulike fakulteter. Dette i seg selv gir en felles campusadministrasjon store utfordringer i daglig aktivitet. Denne modellen synes å være en ekstra omvei i en stor del av saksbehandling av studieadministrative oppgaver knyttet direkte til faglig aktivitet. Ansatte i administrasjonen så vel som vitenskapelig ansatte skal tilhøre nye organisatoriske grupper etter 1.januar 2016, og har behov for tilhørighet og ledelse i dette nye. IHS presiserer at store deler av administrative oppgaver er en følge av den faglige aktiviteten, og skal bygge opp om denne i det daglige. IHS mener at å samle store deler av administrative ressurser i en felles campusadministrasjon vil svekke lederskap og resultatoppnåelse i linjen, svekke arbeidsmiljømessig tilknytning innen de ulike enhetene, og skape nye utfordringer i forhold til særordninger på siden av etablerte strukturer. IHS er altså av den oppfatning at det vil være lite rasjonelt å etablere en ny organisasjonsstruktur basert på administrative funksjoner på siden av den ordinære organiseringen i gjeldende organisasjon. Måloppnåelse, budsjetter, ledelse og styring må følge linjen. Det er vanskelig å se for Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad

53 seg hvordan denne kan fungere som en særordning for Harstad. Administrativ ansatte må, på linje med de vitenskapelig ansatte ha tydelige linjer og effektive arbeidsveier inn til sin leder. IHS fastholder at administrativt personell må følge linjen i det fakultet de tilhører (linjemodellen). Dette gjelder studieadministrative oppgaver, lederstøtte og alle driftsmessige funksjoner tilknyttet det spesifikke fakultet. En fakultetsadministrasjon kan også tillegges oppgaver som er felles på Campus Harstad. Det kan være å administrere servicetorg, drift av bygg, felles eksamensadministrasjon, internasjonalisering, daglig drift av IT, rombooking ved campus, mediakontakt og markedsføring, kulturbygging på tvers av campusene, drift av bedriftsidrettslag og sosiale tiltak for alle ansatte. 6. Fellesadministrative tjenester Campus Harstad Mange av dagens fellesadministrative tjenester ved HiH vil, med mindre annet blir klart definert, bli løftet inn i Universitetets sentraladministrasjon. Dette medfører et stort press på administrasjonen i Tromsø, og oppgaver må løftes tilbake i sin helhet innen gitte områder til Harstad og andre Campus. IHS vil utdype oppgaver knyttet til ulike arbeidsområder der HiH relativt raskt kan overta oppgaver, og noen vil inngå i Adm 2020-arbeidet og krever en mer langsiktig planlegging, både hva gjelder infrastruktur og kompetanseheving. Senter for karriere og arbeidsliv Gjennom fusjonen med HiH og HiN har UiT etablert seg i en ny region og fått nærhet til markedet innenfor Hålogaland, Lofoten og Vesterålen. Høgskolen i Harstad har i kraft av sin beliggenhet en sentral rolle ved umiddelbart å starte arbeidet med etablering av et karriere og arbeidslivssenter for regionen. Dette arbeidet må kunne starte Lokale opptak Det bør være mulig å tillegge campus Harstad konkrete oppgaver tilknyttet lokale opptak innen videreutdanninger og desentraliserte programmer allerede fra vår Dette er arbeidsoppgaver som er godt etablert både på kompetanse, rutiner og effektivitet. Lønn / reise/ evt pensjon Overføring / integrering av de nye campusene må ha tilført administrasjonen ved UiT oppgaver som langt overstiger det administrasjonen kan ha mulighet til å ta med gjeldende bemanning. Det må være mulig å hente ut konkrete områder som på bakgrunn av dette tilbakeføres til HiH-. Dette må nødvendigvis gjøres gjennom en prosess som foregår over tid, og hvor nødvendig kompetanseheving for endring av oppgaver må pågå parallelt på begge steder (hovedkontor og campus Harstad). Forutsetningen for å kunne skille ute en funksjon som legges utenfor «hovedkontoret», er at funksjonen relativt enkelt kan løses med teknologi, og at det ikke kreves omfattende fysisk daglig kontakt mellom ulike brukere. Regnskap, lønn eller reise er enheter som bør vurderes desentralisert til Harstad. Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad

54 Det har de senere år blitt etablert et cluster av bedrifter/organisasjoner som har lønn/reise/pensjon som spesialfelt i Harstad. Eksempelvis har forsvarets lønnsadministrasjon et helhetlig faglig ansvar for lønns- reise og flytteprosessene i forsvaret (ca. 60 stillinger), NAV pensjon 100 ansatte, samt private aktører med ca. 100 tilsatte med oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Harstad har med bakgrunn i dette opparbeidet en solid kompetanse innenfor området reise/lønn/pensjon. HiH har en solid kompetanse innenfor økonomi blant det administrative personell. Det vil på sikt i tillegg være gode muligheter for å rekruttere personell innen dette området. Det er mulig å tenke seg et samarbeid mellom de ulike instansene gjennom nettverksarbeid, faglig oppdatering mv. Høgskolen i Harstad v/iøs har allerede vurdert igangsetting av studieløp innenfor lønn/pensjon/administrasjon. Lønn/reise er en funksjon som lar seg flytte ut fra et «hovedkontor» og som godt kan administreres på toppnivå fra andre lokasjoner, slik man for eksempel har valgt å gjøre det i eksemplene ovenfor. 7. Oppsummering Institutt for helse og sosialfag (IHS) ved Høgskolen i Harstad er av den oppfatning at en organisering uten fakultet ikke vil tilfredsstille de krav som er definert i måldokument mellom institusjonene signert , og senere stadfestet i kongelig resolusjon pr IHS kan ikke se at denne målsetningen kan nås med mindre man oppretter et fakultet også i Harstad. Det er heller ikke kommet frem alternative modeller som kan bidra til å sikre nødvendig faglig strategisk innflytelse på nivå 2, som nevnt ovenfor. Slik HiH ser det gir denne fusjonen Universitet i Tromsø mulighet til å samle nært tilstøtende profesjonsfag under samme fakultet. Dette gir igjen en bred snittflate ut mot samfunn, myndigheter og næringsliv som vil kunne invitere til økt ekstern finansiering av både forskning og utdannelsesløp som er tilpasset den til enhver tid etterspurte kompetanse. Fakultet vil bestå av søsterfag som sosialt arbeid, vernepleie og barnevern. I tillegg vil en rekke etter og videreutdanninger finne sin naturlig plass i et slikt fakultet. Vitenskapelige ansatte vil kunne brukes effektivt inn mot flere utdanninger. Fakultet lokalisert i Harstad vil også besørge denne Campusens behov for en enhet som gir lik representasjon på alle nivåer i den organisasjonen vi skal inn i. Organisasjonsgruppen har foreslått at det opprettes en felles administrativ organisering for HiH som fraviker den ordinære fakultetsorganisering ved UiT. IHS kan ikke på noen måte se at etablering av en administrativ campusadministrasjonsmodell uten fakultet som også er på siden av den ordinære og etablerte organisasjonsstrukturen ved UiT, kan bidra til å tilfredsstille kravene til strategisk innflytelse på faglig nivå i tråd med målsetningen. Høgskolen i Harstad, 14.oktober 2015 Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad

55

56

57

58 Dato: Til UiT Norges arktiske universitet Fusjonssekretariatet Høringsuttalelse fra Parat UIT til rapporter fra fag- og arbeidsgrupper vedrørende fusjon HIH-HiN-UiT AG-Sosialfag Gruppa har ikke levet etter mandatet. De har vært grunnleggende uenige om hvilke problemstillinger som skulle drøftes. Problemstillingen med overordnet struktur har bidratt til at gruppen ikke har levert som avtalt. Da UiT fusjonerte med HiF i 2013 ble det vedtatt en Felles politisk plattform for fusjon som forplikter UiT i forhold til at det ble etablert et Institutt for sosialfag (i dag institutt for barnevern og sosialt arbeid) ved Finnmarksfakultet med ansvar for barnevern og sosialt arbeid. UiT kan ikke se bort fra dette vedtaket. Beslutningen om hvordan strukturen i fagområdet skal være må gjennomgås nøye, med representanter fra alle aktuelle miljøer. Ut over dette har vi ingen merknader. FG - Ingeniørvitenskap og teknologi Innspill til faggruppenes rapporter fra Parat medlemmer på Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) Det er to faggrupper som berører instituttet, FG for ingeniørvitenskap og teknologi, og FG for samfunnssikkerhet og beredskap. Vårt inntrykk av de orienteringer som er gitt i prosessen, og rapporten fra FG-IVT, er at det i stor grad har dreid seg om hvor vidt IIS skal «eies» av det nye fakultetet som skal ledes fra Narvik, eller NT-fakultetet som vi i dag er organisert under. Det virker som det faglige samarbeidet og IIS sine interesser i liten grad har vært behandlet og diskutert. IIS ble etter fusjonen med UIT i 2009 organisert under NT-fakultetet, samtidig som vi var lokalisert utenfor campus i Breivika. Sommeren 2014 ble vi samlokalisert i det nye teknologibygget, noe som ga oss bedre samarbeidsforhold, nærhet og bedre kommunikasjon, økt effektivitet i form av stor reduksjon i tidsforbruket, redusert reisetid til og fra møter. Fakultetet har etter dette også bidratt med ressurser i forbindelse med studieadministrasjon, som eksamensavvikling og timeplanlegging, samt bidratt til gode rutiner i forbindelse med det økende antall eksternfinansierte prosjekter på instituttet det siste året. Dette gjelder spesielt oppretning og rapportering til oppdragsgivere. Det virker på oss som at faggruppen for samfunnssikkerhet har hatt en annen prosess og har tatt utgangspunkt i dagens situasjon. De har diskutert mulig samarbeid, faglige synergier og fremtidige samarbeidsformer. Denne rapporten kan danne grunnlag for videre arbeid. Selv om Parats medlemmer i hovedsak er administrativt ansatte, så ser vi at det er bygget opp klare samarbeidsrelasjoner mellom fagteamene på instituttet uavhengig om dette er ingeniørfaglige team eller bachelorutdanninger. Sikkerhet er et tema som gjenspeiler seg i de fleste utdanningene. Det viktigste for oss er ikke hvor vi er organisert, men at vi av faglige og sosiale grunner ønsker å være et samlet institutt. Dette også med bakgrunn i de omorganiseringer og flytting som har vært de siste årene. IIS kan trenge ro, og ikke den stadige usikkerheten om hvor vi står.

59 Våre administrative rutiner er i dag av god kvalitet og dette ønsker vi å videreføre. De funksjoner som i dag ivaretas av fakultetet må enten videreføres ved at vi fortsatt er organisert som nå, noe som vil være det enkleste, spesielt på kort sikt. Sekundært at disse ressursene må følge med instituttet hvis det blir en omorganisering. Ut fra prosessen som har vært i FG-IVT, ser vi det som den beste løsning at fusjonen gjennomføres med den organiseringen som er i dag, og at man ser på de faglige samarbeidsformene og en eventuell naturlig ny organisering over en 2-3 års periode. Dette mener vi vil gi de best gjennomarbeidede faglige resultater, og gi en løsning der vi vil føle at det har vært en god og riktig prosess. På vegne av Parat UIT- IIS, Hans Fredrik Klingenberg AG - Organisasjon Arbeidsgruppens mandat skal foreslå løsninger for hvordan administrasjonene ved campus Narvik og Harstad på en god måte kan gå inn i administrasjonen ved UiT. Videre skal gruppen se på behov for styring, ledelse og campusfunksjoner ved de samme campus. Anbefale en god og hensiktsmessig integrasjon av administrativt ansatte og de oppgaver som har vært utført ved de fusjonerte høgskolene i hele universitetet. Foreslå organisering av de administrative tjenestene ved campus Narvik og Harstad og herunder anbefale administrative enhetlige funksjoner som kan ledes og driftes fra Harstad og Narvik. Rapporten som er levert, er etter vår mening noe uklar og bærer preg av å ikke være ferdigbehandlet. Det er tatt utgangspunkt i to prinsipielle modeller for organisering av administrasjon, linjemodellen og campusadministrasjonsmodellen. Gruppens tilrådning er en horisontal organisering av administrasjonen i en campusadministrasjonsmodell. Parat mener rapporten mangler begrunnelser på hvorfor de anbefaler denne løsningen, i forhold til andre alternativer som gruppen så vidt nevner i rapporten. Hva vil det bety å gå over til en campusadministrasjonsmodell? Får vi en kostnadseffektiv organisasjon med redusert ressursbruk, eller fører en slik organisering til det motsatte? Ansvarsforholdet mellom administrasjon, fakultet og institutt må være tydelig. Administrative fellestjenester: Arbeidsgruppen sier i sin rapport at de ikke har fått tid til å diskutere administrative forhold som kan ledes og driftes fra Harstad og Narvik. Innspillene fra høgskolene er derfor vedlagt i sin helhet, uten å være diskutert. Parat mener at forslagene som kommer fra høyskolene er interessante, men dette er innspill som må utredes videre. UiT skal arbeide for å få en robust, effektiv og fleksibel organisasjon. Rapporten gir ingen gode svar eller løsninger på hvordan vi skal møte de utfordringene de administrative funksjonene står overfor. Parat foreslår at dagens arbeidsdeling videreføres som en midlertidig ordning. Det må brukes mer tid på å finne ut hvordan de administrative tjenestene skal organiseres og bemannes. Administrasjon for HIH og HIN skal begge avlegge regnskap for den «gamle» organisasjonen, samtidig som de skal være involvert i arbeidet med å få det nye fakultetet/institutt opp å gå. Det vil påvirke arbeidshverdagen sterkt. En utsettelse av arbeidet med organisering av de administrative fellestjenester vil gi de ansatte litt mer «pusterom» i prosessen.

60

61

62 Høringsuttalelse 2015 Kommentarer på rapporter fra faggrupper levert 5.oktober 2015 Fra Lisa Øien Programområdeleder og studiekoordinator sykepleie Avdeling for helse og samfunn Høgskolen i Narvik Tlf

63 Innholdsfortegnelse Innhold Fusjonsrapport fra arbeidsgruppe Helse- og omsorgsfag 1 Rapport fra arbeidsgruppe Organisasjon 3 Rapport fra arbeidsgruppe Utdanningsvirksomhet 4

64 S. 01 Fusjonsrapport fra arbeidsgruppe Helseog omsorgsfag Side 15 i rapporten: «HIN signaliserer et ønske om 100% assisterende instituttleder, 50% studieleder EVU (de har 20% i dag)( )» Her er det på sin plass å påpeke at studieleder EVU også innehar funksjon som prodekan. Dette er en funksjon som vil ha varierende grad av arbeidsbelastning knyttet til dekans fravær. Det er naturlig å tenke at i perioder hvor dekan er på plass, vil der være frigjort mere tid til studielederfunksjonen. I tillegg vil samarbeid på tvers av fire campus kreve ressurser av alle ledere i organisasjonen, ikke bare i løpet av selve fusjonsprosessen, men også i årene etter at fusjonen er et faktum. Side 16: «Instituttstyret gis fullmakt til å definere de indre strukturene og utvikle modellen på detaljnivå, med beskrivelse av innhold og størrelse på studielederfunksjonen og andre funksjoner og hvorvidt stillinger skal utlyses, og i hvilket format ( )» Det oppleves ikke tilfredsstillende at et styre bestående av ansatte ved Universitetet i Tromsø, eventuelt kun med observatører fra øvrige campus, skal ta avgjørelser på våre vegne, uten mulighet til å ha innsikt i konsekvenser for oss som har en arbeidsfordeling som er svært ulik den Tromsø har. Jeg ber om at dette vurderes nøye, med tanke på at Narvik og Harstad må være med i avgjørelser om stillingsinnhold og ikke minst størelse. Jfr. Pnkt 3.1.3, side 11 i Rapport fra AG Organisasjon og pnkt 5 og 6, side 3 i rapport fra Arbeidsgruppe for organisering av Avdeling for IT (ITA). Fortsatt side 16: «Faggruppen ønsker at administrasjonen skal være samlet i en henhet og at det skal være administrative ansatte ved hvert av campusene.» Det er svært ønskelig at noen sentrale støttefunksjoner kan ivaretas av en eventuell «campusadministrasjon», eventuelt at noen funksjoner knyttet til framtidig fakultet ved Campus Narvik, også skal kunne ivareta en servicefunksjon overfor utdanninger under samme tak knyttet til andre fakultet.

65 S. 02 Side 19: «HIN signaliserer et kompetansegap når det gjelder ( )» Her er det i stor grad snakk om å se framover. Vi har per i dag god kompetansedekning hva både psykiatrisk sykepleie og kommunalkunnskap angår. Som i Tromsø har vi derimot flere ansatte som vil gå av for alderen innen få år, og dette må det tas høyde for i planleggingen for campus Narvik også. Vi vil ha behov for kompetanseheving og målrettet rekruttering ved nyansettelser også hos oss, og det er viktig av det gjøres en helhetlig vurdering av organisasjonen (alle fire campus) når blant annet stipendiatstillinger skal tildeles i en fusjonert organisasjon.

66 S. 03 Rapport fra arbeidsgruppe Organisasjon Side 16 pnkt 4.4. «Gruppen ser at det kan være grunlag for å vurdere den totale ledelsesstrukturen på institutter representert på mange campus, f.eks ved å slå sammen funksjoner som ass.instituttleder studieleder/programkoordinator ( ).» Jfr. side 15 i Fusjonsrapport fra faggruppe helse og omsorgsfag Det må en omfattende endring i arbeidsoppgaver for de nevnte funksjonene skal en slik sammenslåing være mulig. Det er svært viktig at det ikke tas en avgjørelse om dette før man eventuelt har sett nøye på hvordan dagens oppgaver skal ivaretas, av hvem. Mange av oppgavene som i dag ivaretas av studieleder i Narvik ivaretas i Tromsø av henholdsvis administrativt personell og av fagpersonell i utdanningene. Vi har i Narvik ikke fagpersonell med ledig kapasitet i en størelsesorden som per i dag muliggjør en tilsvarende delegering av oppgaver. Det er viktig at detaljer knyttet til dette er nøye utredet og på plass, før man eventuelt gå inn for å fjerne funksjoner vi per i dag er avhengige av for at studietilbud, studenter og ansatte ved nåværende AHS ivaretas på en tilfredsstillende måte, også etter

67 S. 04 Rapport fra arbeidsgruppe Utdanningsvirksomhet Side? Studieinformasjon og rekruttering Det er helt vesentlig at studenter som leser papirversjonen av studiekatalogen umiddelbart får oversikt over at der er fire ulike studiesteder for noen utdanninger. Det er allerede bestemt at hvert studiested vil få sitt nettsted hvor informasjon om egne studium kan utdypes nærmere. Det må framkomme i selve studiekatalogen i papir at det kan være noen variasjoner mellom oppbygging på studium fra campus til campus og redegjøres for hvor nærmere informasjon om dette er å finne.

68 15. oktober 2015 Bjarte Toftaker Fusjonssekretariatet UiT Norges arktiske universitet Høringsuttalelse Viser til høringsbrev av 10. oktober I alt 7 rapporter fra fag- og arbeidsgrupper ligger til høring med frist Høringsfristen er kort i forhold til antall sider som skal leses. Bibliotekarforbundet velger derfor i denne sammenhengen kun å uttale seg om forhold som har direkte betydning for våre medlemmer. I rapporten fra Arbeidsgruppe Organisasjon står det i kapittel 4.4, s 16 at «AG Organisasjon er enige i et prinsipielt utgangspunkt om at det skal etableres en lokal faglig ledelse med personalansvar på instituttnivå [ ] Prinsippet om lokal stedlig ledelse med personalansvar bør også gjelde for teknisk- og administrative grupper som ledes fra nivå 1 i Tromsø» Bibliotekarforbundet slutter seg til dette synspunktet. I den nye organisasjonen vil biblioteket ved Høgskolen i Narvik bli en del av Universitetsbiblioteket. Bibliotekleder vil ikke lenger ha personal- og budsjettansvar, men gå over i en koordinatorrolle. Nærmeste leder med personalansvar vil bli leder (evt nestleder) ved UBs Avdeling for brukerrettede tjenester i Tromsø. Vi mener dette kan by på utfordringer i forhold til f.eks medarbeidersamtaler, behandling av fraværssøknader mm og støtter derfor AG Organisasjons syn på at det bør etableres en lokal faglig ledelse med personalansvar. Med vennlig hilsen Bibliotekarforbundet Hilde E. Teigen Bibliotekarforbundet Postboks 431 Sentrum, N-0103 Oslo, Norway tel: e-post

69 Tromsø, Høringsuttalelse fra Det juridiske fakultet Til: Fra: Fusjonssekretariatet v/ Bjarte Toftaker Det juridiske fakultet Vi viser til arbeidsgruppenes rapporter i forbindelse med fusjonen mellom UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. Rapportene viser at det er lagt ned et betydelig arbeid i gruppene, og at det til dels har vært et krevende arbeid. Det juridiske fakultet støtter prinsippet om integrasjon av fagmiljø og studietilbud der det er hensiktsmessig. Å samle faglige enheter fremstår som svært fornuftig i den stadig økende konkurransen om gode studenter og gode forskere. Vi er av den formening at fagmiljøene og studieprogrammene knyttet til sosialfagene også bør samkjøres. Siden arbeidsgruppen ikke har klart å enes om en samlet rapport innen fristen, bør gruppen få utvidet frist og gjenoppta den faglige diskusjonen knyttet til integrasjon av sosialfagene etter at organisasjonsstrukturen endelig er vedtatt. Når det gjelder organisering av administrasjonen ved det fusjonerte universitetet, støtter Det juridiske fakultet at det etableres prinsipper for organisering slik det fremkommer i arbeidsgruppens forslag. Ivaretakelse av gode campusorganiseringer er viktig for å få til en god utnyttelse av de administrative ressursene på campusene. En etablert campusledelse med viserektor og campusdirektør vil etter det vi kan se fremstå som en god og helhetlig ledelse for campus og regionen. Med hilsen Trude Haugli Dekan Kirsti Anderssen fakultetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

Høringsuttalelse. Til Rapport fra faggruppen helse og omsorgsfag. Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad

Høringsuttalelse. Til Rapport fra faggruppen helse og omsorgsfag. Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad Høringsuttalelse Til Rapport fra faggruppen helse og omsorgsfag Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad Linda Løvdal- representant, Høgskolen i Harstad Gunn K. Stenhaug HTV, Norsk sykepleierforbundet

Detaljer

Til rapport fra arbeidsgruppen organisasjon

Til rapport fra arbeidsgruppen organisasjon 14.10.2015 Høringsuttalelse Til rapport fra arbeidsgruppen organisasjon Hege Olsen Richardsen NARVIK UNIVERSITY COLLEGE Innholdsfortegnelse 1.0 Campusråd s. 2 2.0 Lokal faglig stedlig ledelse med personalansvar

Detaljer

Sak RR Organisering, ledelse og styring av det fusjonerte universitetet

Sak RR Organisering, ledelse og styring av det fusjonerte universitetet MØTEREFERAT Møte: Rektorrådet for fusjonen mellom HiN, HiH og UiT Møtedato: 19.10.2105 Møteleder/referent: Rektor Anne Husebekk/seniorrådgiver Bjarte Toftaker Arkivref.: 2015/1550 Referat fra møte i rektorrådet

Detaljer

Til rektorrådet Fra Leder for sosialfaggruppa

Til rektorrådet Fra Leder for sosialfaggruppa Til rektorrådet Fra Leder for sosialfaggruppa Det er beklagelig å måtte melde at sosialfaggruppa ikke har funnet grunnlag for å levere en felles rapport fra arbeidet i gruppa. Det vises til vedlagte uttalelser

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET: 19.oktober 2015 kl Møtet avholdes ved UiT, campus Tromsø, styrerommet A-319, Administrasjonsbygget.

INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET: 19.oktober 2015 kl Møtet avholdes ved UiT, campus Tromsø, styrerommet A-319, Administrasjonsbygget. Til rektorrådets medlemmer UiT arkivref: Dato: 14.10.2015 INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET: 19.oktober 2015 kl 12.00. Møtet avholdes ved UiT, campus Tromsø, styrerommet A-319, Administrasjonsbygget. Følgende

Detaljer

STYREMØTE 10. desember 2015 kl.12.00 15.15. Styrerommet, HiN

STYREMØTE 10. desember 2015 kl.12.00 15.15. Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra: Til stede: Styremedlemmer STYREMØTE 10. desember 2015 kl.12.00 15.15 Styrerommet, HiN Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne

Detaljer

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Avdeling vernepleie Arkivref.: 2016/712 Dato: 10.03.2017 Odd Arne Paulsen Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Høringsuttalelse til sak: Organisering

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Tid: Fredag 3.11.17 klokka 11.15 15.00 Sted: Adm A319 Styrerommet, Administrasjonsbygget Saksliste: Sak 22 17 Rapport fra Fokusgruppe Innovasjon og entreprenørskap

Detaljer

Høringsuttalelse 2015

Høringsuttalelse 2015 Høringsuttalelse 2015 Kommentarer på rapporter fra faggrupper levert 5.oktober 2015 Fra Lisa Øien Programområdeleder og studiekoordinator sykepleie Avdeling for helse og samfunn Høgskolen i Narvik Tlf.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Fusjon faggruppe helse- og omsorgsfag Instituttleder Nina Emaus / kontorsjef Vibeke Guddingsmo

Fusjon faggruppe helse- og omsorgsfag Instituttleder Nina Emaus / kontorsjef Vibeke Guddingsmo Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/2954 VGU001 Dato: 28.08.2015 MØTEREFERAT Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 28.08.2015 Til stede: Fusjon faggruppe helse- og omsorgsfag Instituttleder

Detaljer

Deres ref.: Vår ref. Dato:

Deres ref.: Vår ref. Dato: Universitetsdirektøren UiT - Norges arktiske universitet Deres ref.: Vår ref. Dato: 13.03.2017 Organisering av UiT. Høringsinnspill til rapporter fra arbeidsgrupper Viser til brev datert 16.02.2017, og

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 2012/6256 JFO001/011.0 Dato:

Deres ref.: Vår ref.: 2012/6256 JFO001/011.0 Dato: fakultetsdirektør Jørgen Fossland Tlf.: 77 64 45 95 Faks: 77 64 49 05 jorgen.fossland@uit.no Deres ref.: Vår ref.: 2012/6256 JFO001/011.0 Dato: 12.04.2013 - - - FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

UiT Ved universitetsledelsen Tromsø

UiT Ved universitetsledelsen Tromsø UiT Ved universitetsledelsen Tromsø 13.03.2017 Høring Organisering av UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å komme med innspill til rapportene fra arbeidsgruppene som vurderer ulike

Detaljer

Sakene legges ut på styrets hjemmeside: https://uit.no/nyheter/referater?uit_referat_kat=6

Sakene legges ut på styrets hjemmeside: https://uit.no/nyheter/referater?uit_referat_kat=6 Dato: 21.10.2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Campus Breivika, Administrasjonsbygget Møtedato: 27.10.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall bes meldt snarest til Inger-Torill

Detaljer

Høring - Ny organisasjonsmodell for UiT Norges arktiske universitet

Høring - Ny organisasjonsmodell for UiT Norges arktiske universitet Journalpost:17/45624 Saksnummer Utvalg/komite Dato 193/2017 Fylkesrådet 09.06.2017 121/2017 Fylkestinget 12.06.2017 Komite for plan og økonomi 12.06.2017 Høring - Ny organisasjonsmodell for UiT Norges

Detaljer

M ø t e r e f e r a t

M ø t e r e f e r a t M ø t e r e f e r a t Faggruppe Ingeniørvitenskap og teknologi (FG IVT) Møtetidspunkt/ sted: fredag 12.06.2015 kl 11:15 / Skype Møteleder/ referent: Bjørn Solvang / Johanne Bertling Deltakere: Arne Lakså,

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: Bjørn Solvang. Ragnhild Johanne Rensaa Prodekan for utdanning

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: Bjørn Solvang. Ragnhild Johanne Rensaa Prodekan for utdanning MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Møtested: Styrerommet E2016, UiT i Narvik Møtedato: Tidspunkt: 09:00 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET:20. APRIL

INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET:20. APRIL Til rektorrådets medlemmer UiT arkivref: Dato: 14.04.2015 INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET:20. APRIL 2015 kl 14.15. Møtet avholdes som videokonferanse på følgende møterom Tromsø (Hiet, B 124), Harstad

Detaljer

UiT arkivref: Dato: INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET: 1.september 2015 kl Møtet avholdes ved Høgskolen i Narvik, rom E 1700.

UiT arkivref: Dato: INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET: 1.september 2015 kl Møtet avholdes ved Høgskolen i Narvik, rom E 1700. Til rektorrådets medlemmer UiT arkivref: Dato: 26.08.2015 INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET: 1.september 2015 kl 11.00. Møtet avholdes ved Høgskolen i Narvik, rom E 1700. Følgende saker er til behandling:

Detaljer

To fusjoner og to til!

To fusjoner og to til! To fusjoner og to til! Britt Elin Steinveg assisterende universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Foto: Geir Gotaas To frivillige fusjoner 1.1.2009: Fusjon mellom UiT og HiTø

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i: Odd-Birger Hansen, HiH. Handelshøgskolen Arkivref: 2015/2826 IJJ000 Dato:

MØTEREFERAT. Møte i: Odd-Birger Hansen, HiH. Handelshøgskolen Arkivref: 2015/2826 IJJ000 Dato: Handelshøgskolen Arkivref: 2015/2826 IJJ000 Dato: 24.08.2015 MØTEREFERAT Møte i: Møteleder/referent: Møtedato: Til stede: Forfall: Faggruppe for økonomi- og ledelsesutdanninger Instituttleder Derek Clark/

Detaljer

MØTEREFERAT. Gruppen, oppnevnt 4. februar, består av

MØTEREFERAT. Gruppen, oppnevnt 4. februar, består av MØTEREFERAT Møte i: Undergruppe Helse- og omsorgsfag Møtedato: 18.02.2013 Arkivref.: Referent: Toril Hansen Til stede: Gyrd Thrane (GT), Siw Blix (SB), Marta Grongstad (MG), Tove Størdal(TS), Toril Hansen(TH),

Detaljer

Høringsuttalelse fra NT-fak til sluttrapportene fra fag-og arbeidsgrupper til fusjonen mellom UiT, HiH og HiN

Høringsuttalelse fra NT-fak til sluttrapportene fra fag-og arbeidsgrupper til fusjonen mellom UiT, HiH og HiN Høringsuttalelse fra NT-fak til sluttrapportene fra fag-og arbeidsgrupper til fusjonen mellom UiT, HiH og HiN. 15.10.2015 NT-fak begrenser sin høringsuttalelse til å inkludere faggruppene innen Ingeniørvitenskap

Detaljer

Rapport Arbeidsgruppe «Styring og ledelse»

Rapport Arbeidsgruppe «Styring og ledelse» Rapport Arbeidsgruppe «Styring og ledelse» Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn 2. Mandat 3. Beskrivelse av aktivitet 4. prinsipielle synspunkter 5. Nærmere om de enkelte funksjoner 6. Oppgaver frem til fusjonstidspunktet

Detaljer

Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak

Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/712 Dato: 17.02.2017 Universitetsdirektøren Intern organisering av UiT - høringsuttalelse Helsefak Helsefak takker for rapportene som er utarbeidet, og

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Årsplan Studieåret 2016/2017

Årsplan Studieåret 2016/2017 Årsplan Studieåret 2016/2017 INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Vedtatt av instituttstyret 21.06.16 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Styringssignaler

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: EL Enhet for lederstøtte Dato: 25.05.2016 Saksnr..: 2016/4546 OLGADJ Høringsuttalelse fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)

Detaljer

Til styringsgruppen for fusjon

Til styringsgruppen for fusjon Til styringsgruppen for fusjon Dato: Arkivref.: SAK SG 12-13: Styring og ledelse Styringsgruppa nedsatte en arbeidsgruppe for å vurdere styring og ledelse for den fusjonerte institusjonen i sak SG 08-13:

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Hun ga deretter ordet til faggruppens medlemmer som ga kort presentasjon av seg selv og sin rolle i arbeidet.

Hun ga deretter ordet til faggruppens medlemmer som ga kort presentasjon av seg selv og sin rolle i arbeidet. Møte i faggruppe sosialfag / fusjonsprosessen 11.08.2015 Sted: Høgskolen i Harstad styrerommet Til stede: Vivi-Ann Pettersen, - leder Rikke Rindahl Bendiksen, Reidar Øren, fusjonssekretariatet, Amy Holtan,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Harstad.

Høringsuttalelse fra Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Harstad. Høringsuttalelse fra Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Harstad. Uttalelsen er vedtatt i instituttstyret for Helse- og sosialfag 14.oktober 2015. I tillegg stiller samtlige seksjoner og

Detaljer

Beslutningsnotat vedrørende fellestjenester

Beslutningsnotat vedrørende fellestjenester Universitetsledelsen Arkivref.: 2016/1514/JSE001 Dato: 08.12.2017 Avdeling for bygg og eiendom Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Avdeling for IT Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Avdeling

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Arkivref: 2014/1830 GTU000 Dato: 16.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Instituttstyret Møtedato: 16.12.14 kl. 12.00 Til stede:

Detaljer

Gruppa vedtok i sitt siste møte et forslag til revidert mandat, som legges fram for Styringsgruppa til vedtak.

Gruppa vedtok i sitt siste møte et forslag til revidert mandat, som legges fram for Styringsgruppa til vedtak. Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Styringsgruppa møte 14.09. 2015, kl 1200-1600. Saksliste 38/15 Administrativ organisering fra 2017 Styringsgruppa har tidligere oppnevnt en egen arbeidsgruppe for å utrede NTNUs

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 51/16 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato:25. november 2016 Saksbehandler:Jarle

Detaljer

Bakgrunn. Mandater og instrukser

Bakgrunn. Mandater og instrukser Bakgrunn Mandater og instrukser Størrelse og sammensetning av styrer på nivå to i UiTs organisasjon Størrelse og sammensetning av styrer ved sentre som er overført til nivå tre Innstillingen ble

Detaljer

MØTEREFERAT. 1.0 Kort presentasjon av deltakerne. 2.0 Informasjon og oppdatering om fusjonsprosessen v/bjarte Toftaker

MØTEREFERAT. 1.0 Kort presentasjon av deltakerne. 2.0 Informasjon og oppdatering om fusjonsprosessen v/bjarte Toftaker Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/2954 VGU001 Dato: 25.06.2015 MØTEREFERAT Utvalg/møte i: Fusjon faggruppe helse- og omsorgsfag Møteleder/referent: Instituttleder Nina Emaus / kontorsjef

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 70/14 Revisjon av retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ephortesak: 2014/2762 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET:15. JUNI 2015 kl Møtet avholdes på rom 265, Hovedbygget, Høgskolen i Harstad

INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET:15. JUNI 2015 kl Møtet avholdes på rom 265, Hovedbygget, Høgskolen i Harstad Til rektorrådets medlemmer UiT arkivref: Dato: 10.06.2015 INNKALLING TIL MØTE I REKTORRÅDET:15. JUNI 2015 kl 11.00. Møtet avholdes på rom 265, Hovedbygget, Høgskolen i Harstad Følgende saker er til behandling:

Detaljer

Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet

Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen Arkivref: 2016/5298 Dato: 14.9.2016 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 22.9.2016 Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Styringsstruktur

Styringsstruktur Styringsstruktur 2017-2021 Styringsstrukturen ved ISS skal gi en kort beskrivelse av de ulike organ og roller som er sentrale i ledelse og styring av instituttet, deres ansvars- og myndighetsområde, samt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper. Høringssvar fra HSL-fakultetet

Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper. Høringssvar fra HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2016/712 Dato: 13.03.2017 Universitetsledelsen v/odd Arne Paulsen Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring

Detaljer

Notat Høringsutkast

Notat Høringsutkast 1 av 5 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Referanse Notat Høringsutkast 2016-04-20 Til: Høringsinstanser ved Fakultet for ingeniørvitenskap Kopi til: Fra: Ingvald Strømmen Signatur: Konklusjon

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2016/2414 ANA026 Dato: 20.04.2016 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 20.04.2016 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO

Detaljer

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder)

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) 1 av 5 Dato Til: Kopi til: Fra: Gruppe for faglig organisering Medlemmer i arbeidsgruppe for teknologi Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) Høringsuttalelse 16. juni 2015 ble det gjennomført

Detaljer

Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt

Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Høring - faglig organisering

Detaljer

Personalforum Midlertidige ansatte

Personalforum Midlertidige ansatte Personalforum 21.02.14 Midlertidige ansatte Midlertidige ansatte Bakgrunn Mål Tiltak Handlingsplan Helsefak Oppdaterte tall Bakgrunn UiT høy andel midlertidige årsverk sammenliknet med andre i UHsektoren

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

FS-20/2009. Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009

FS-20/2009. Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009 FS-20/2009 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009 Arkivref: 2009/174 JFO001/330 STYRING OG LEDELSE AV UTDANNINGSPROGRAM Bakgrunn

Detaljer

Instituttleder Nina Emaus/ kontorsjef Vibeke Guddingsmo

Instituttleder Nina Emaus/ kontorsjef Vibeke Guddingsmo Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2016/2414 VGU001 Dato: 09.06.2016 MØTEREFERAT Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Instituttstyret IHO Møtedato: 09.06.2016 Til stede: Forfall: Instituttleder

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt 1 2 3 4 5 6 7 Til Instituttstyret Fra: Styreleder Sakstype: Vedtaksnotat Saks.nr. Vsak 68/ Møtedato: 4. desember Notatdato: 27. november Saksbehandler: Birgitte Bøgh-Olsen/Joakim Dyrnes 8 9 10 11 12 13

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009

Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009 Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009 1. NTNUs sentrale organisering 1.1 NTNU skal ha: a. styre, jfr. kap. 9 i Universitets-

Detaljer

STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30. på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30. på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30 på Styrerommet, HiN Deltakere: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Personal- og organisasjonsavdeling Fakultetstyrene og dekaner, prodekan Instituttstyrene og instituttledere Vår ref. 16/00948 Deres ref. Dato 07.07.16 Informasjon

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Handlingsplan Adm2020

Handlingsplan Adm2020 Handlingsplan Adm2020 Handlingsplan Adm2020 HOVEDOPPGAVE FASER I ARBEIDET FRIST FORBEREDE OMSTILLING Fastsette nytt måltall og innføre stillingsstopp Utvikle omstillingsavtale og omstillingshåndbok Utvikle

Detaljer

Med kunnskap bygger vi landsdelen

Med kunnskap bygger vi landsdelen Med kunnskap bygger vi landsdelen Wenche Jakobsen Prorektor for utdanning 01.11.2016 Tromskonferansen Foto: Stig Brøndbo, UiT UiT Norges arktiske universitet 2 3 Universitetsdirektør Administrasjon Universitetsstyret

Detaljer

MØTEREFERAT FRA FAKULTETSSTYRET

MØTEREFERAT FRA FAKULTETSSTYRET FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI MØTEREFERAT FRA FAKULTETSSTYRET Arkivref.: 2012/168-3 AJT000/MØTEBOK/VEDTAKSPROTOKOLL Møtedato: 17.1.2012 Møteleder/referent: Anna Aabø/Morten Hald Til stede: Fakultetsstyret:

Detaljer

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Tidspunkt/ Møtearena Beslutningspunkt Prosess / aktivitet Kommentarer Frist 14. januar

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: 07.10.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 07.10.2015 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold Endringer i studieportefølje - hva vil du gjøre?... 3 1 Etablere emne... 3 1.1 Til hvem skal vi søke/ hvem har myndighet?...

Detaljer

Instituttrådenes og fakultetsstyrets størrelse og sammensetning

Instituttrådenes og fakultetsstyrets størrelse og sammensetning Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: 011.1 Fak.sak: 22/2009 Sak nr.: 2009/2588 Møte: 09.06.09 Instituttrådenes og fakultetsstyrets størrelse og sammensetning

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2015 kl.08.30-12.00. Styrerommet, HiN

STYREMØTE 16. juni 2015 kl.08.30-12.00. Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll: STYREMØTE 16. juni 2015 kl.08.30-12.00 Styrerommet, HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Merethe Kumle Randi Punsvik Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2013/588 GTU000 MØTEINNKALLING Møtetid: 12.11.13 kl. 12.30 Møtested: Møterom J-100 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse. IIS-S 42-13 2013/588 Referatsaker IIS-S 43-13 2011/3126 Endring

Detaljer

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag.

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 3. Studier generelle og

Detaljer

RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD

RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD Studiestyresak: 14/11 Saksnr.: 2011/9589 Møte: 14. september 2011 RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD I februar i år ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Sak: Fakultetsstyret Sirkulasjonssak Frist dato: Så snart som mulig og senest fredag 25. november 2016 Forslag til kunngjøring av stilling

Detaljer

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. 1 Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas møte 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. Dessuten møtte: Trond Singsaas og Martha

Detaljer

Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Campus Breivika, Administrasjonsbygget Møtedato: Tidspunkt: 09:00 -

Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Campus Breivika, Administrasjonsbygget Møtedato: Tidspunkt: 09:00 - MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Campus Breivika, Administrasjonsbygget Møtedato: 27.10.2015 Tidspunkt: 09:00 - Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-Bygget Møtedato: 29.04.2016 Tidspunkt: 10:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 29/16 Møtedato: 17.10.16 Notatdato: 4.10.16 Saksbehandler:Mona Bratlie Sakstittel:

Detaljer

Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering

Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering Til Prosjektledelsen Faglig organisering av NTNU postmottak@adm.ntnu.no Trondheim 15.09.2015 Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering Trondheim, 14.09.2015. Innledning Tekna NTNU

Detaljer

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH DIREKTØRMØTET I BODØ, 19. MAI 2016 VED PÅL E DIETRICHS, DIREKTØR VED HØGSKOLEN I HEDMARK VISJONENE TIL DE TO HØGSKOLENE HiL Høgskolen i Lillehammer - læring og opplevelser

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Fusjonsprosessen Arbeidsgruppafor utdanningsvirksomhet Rapport

Fusjonsprosessen Arbeidsgruppafor utdanningsvirksomhet Rapport Fusjonsprosessen Arbeidsgruppafor utdanningsvirksomhet Rapport Til: Fusjonssekretariatet Fra: Arbeidsgruppa for utdanningsvirksomhet Gruppeleder/kontakt: Anne Mari Harper Dato: 18.03.13 Arbeidsgruppa for

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 17/15 Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 04.06.2015 Saksansvarlig:

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2014/107 ANA026 Dato: 22.10.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 23.10.2014 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO

Detaljer

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Dato: 08.10.13 Møtestart: 1600 Sted: HSL/svhum-bygg-B1005 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1301: Presentasjon

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer