Innkalling til fakultetsstyremøte ved Fakultet for miljøvitenskap 25. november 2014

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Postboks ÅS Vår ref. 14/ Deres ref. Dato Innkalling til fakultetsstyremøte ved Fakultet for miljøvitenskap 25. november 2014 Det innkalles med dette møte i fakultetsstyret for Fakultet for miljøvitenskap og teknologi 25. november kl til Møtet holdes i Marie Curie (Fougnerbakken 1, Isotoplaboratoriet) og det bli en omvisning på instituttet. Faglig presentasjon ved Professor Lars Bakken (IMV) S 37/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste S 38/2014 Godkjenning av møtebok fra 9. september 2014 S 39/2014 Referat fra ID møte S 40/2014 Dekanen orienterer S 41/2014 Prinsipper og virkemidler strategiske satsninger, herunder fordeling av fakultetenes strategiske midler S 42/2014 Ph.D. programmer ved Fakultet for miljøvitenskap og teknologi S 43/2014 Programporteføljen for 2015 S 44/2014 Møteplan 2015 S 45/2014 Referat fra instituttstyrene (kun på nett) S 46/2014 Eventuelt Med vennlig hilsen Øystein Johnsen dekan Postboks ÅS Ingeborg Hauge Høyland ingeborg.hoyland@nmbu.no post@nmbu.no

2 Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi Møtebok for Fakultetsstyret for Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi Tid: Tirsdag 9. september kl. 9:00 14:00 Til stede: Ragnhild Borchgrevink (styreleder), Vincent Eijsink, Marit Kjeldby, Signe Kroken, Ellen Soldal, Audun Ingebrigtsen, Jon Glenn Gjevestad, Bente Husby, Stein R Moe, Hanne K Sjølie, Gunnar Elgered Fra Administrasjonen: dekan Øystein Johnsen, Jan Olav Aasbø (referent) Sakliste: S 28/2014 Godkjenning av innkalling/saksliste S 29/2014 Møtebok fra 28. mai 2014 og 26. juni 2014 S 30/2014 Referat fra ID møte 5. september S 31/2014 Dekanen orienterer S 32/2014 Faglig strategi for Fakultet for miljøvitenskap og teknologi S 33/2014 Etiske retningslinjer høringsutkast S 34/2014 Oppnevning av nominasjonskomite val S 35/2014 Referater fra instituttstyrene (kun på nett) S 36/2014 Eventuelt S 28/2014 Godkjenning av innkalling/saksliste Vedtak: Det var ingen kommentarer til innkalling og sakliste. S 29/2014 Møtebok fra 28. mai 2014 og 26. juni 2014 Vedtak: Møtebøkene ble godkjent. S 30/2014 Referat fra ID møte 5. september Vedtak: Referatet ble tatt til orientering. S 31/2014 Dekanen orienterer Dekanen informerte om: PhD programmene på Miljøtek, orientering om arbeidet Om arbeidet med revisjon av studieprogramporteføljen 1

3 Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi SAKS; fakultetsstyret ga innspill som gikk på at vi må dyrke vår egenart sammen med institusjoner som styrker NMBU som et fremragende universitet. Arbeidet med bemanningsplaner S 32/2014 Faglig strategi for Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Vedtak: Fakultetsstyret vedtar «Mål for Fakultet for miljøvitenskap og teknologi » med de endringer som framkom i møtet. Måldokumentet vedlegges protokollen. Fakultetsstyret mener at Fellesstyrets 8 områder som Universitetsstyret fjernet, beskriver NMBUs faglige profil (x faktor) på en utmerket måte. De må ikke tolkes som strategiske satsingsområder, men de kan uttrykke NMBUs egenart og faglige overordnete plattform. De 8 områdene vedlegges protokollen. Fakultetsstyret ønsker seg framlagt omarbeidete, konkrete innspill fra dekanen til 1 3 strategiske satsinger for NMBU i perioden som grunnlag for tildeling av strategimidler. Fakultetsstyret ber dekanen om å arbeide videre med de mål, tiltak og virkemidler som ble foreslått i møtet. S 33/2014 Etiske retningslinjer høringsutkast Vedtak: Fakultetsstyret for miljøvitenskap og teknologi anbefaler de etiske retningslinjer. Fakultetsstyret vil i tillegg peke på: Det mangler et avsnitt som angir retningslinjer for bruk av akademiske titler i den offentlige debatt, særlig når man ytrer seg utenfor eget fagfelt. Retningslinjene burde drøfte forhold knyttet til ansvarsfordeling i forbindelse med veiledning av stipendiater, deres fremdrift og ivaretakelse. S 34/2014 Oppnevning av nominasjonskomite val Vedtak: Til nominasjonskomiteen for Fakultet for miljøvitskap og teknologi er fylgjande oppnevnt: Professor Manfred Heun, INA (leiar) Professor Tone Birkemoe, INA Professor Gunnhild Riise, IMV Professor Knut Kvaal, IMT Overingeniør Irene Eriksen Dahl, IMV 2

4 Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi S 35/2014 Referater fra instituttstyrene (kun på nett) Vedtak: Tas til orientering. S 36/2014 Eventuelt Til Innovasjonsstrategien har fakultetsstyret følgende innspill: Fakultetsstyret mener Innovasjonsstrategiens formulering om Samfunnsnytte og forskningsprosjekter er uheldig. De Etiske retningslinjene har bedre formuleringer om dette og bør søkes innarbeidet i Innovasjonsstrategien. Fakultetsstyret ønsker en diskusjon, både etisk og faglig, om relasjoner til næringsliv. 3

5 Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi Mål for Fakultet for miljøvitenskap og teknologi, Fakultetet for Miljøvitenskap og teknologi består av Institutt for miljøvitenskap (IMV), Institutt for naturforvaltning (INA), Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT), dekan og et fakultetsstyre (Miljøtek). Målene beskriver hva de tre instituttene vil oppnå i felleskap. Hvert institutt har egen strategi som konkretisere faglig egenart, mål og roller, vedtatt av deres respektive instituttstyrer <link> Overordnet mål Miljøtek styrker NMBUs posisjon som et internasjonalt anerkjent og velrennomert miljøuniversitet. Vi skaper Kunnskap for livet gjennom fremtidsrettet utdanning og nysgjerrighets- og behovsdrevet forskning i samarbeid med sterke institusjoner i inn- og utland, og i samspill med næringsliv og offentlig forvaltning. Fakultetet gir NMBU de beste forutsetningene for å forstå sammenhenger mellom miljøendringer, økosystemers funksjoner og økosystemtjenester, og utvikling av bærekraftig teknologi. Vi øker samfunnets kompetanse i matematikk, naturvitenskap, teknologi (MNTfagene), ressursforvaltning og pedagogikk, og styrker grunnlaget for presise konsekvensvurderinger og gode tiltak for mennesker og miljø. Fri forskning, akademisk etterrettelighet og høye faglige ambisjoner, sammen med demokratiske beslutningsprosesser og likestilling, står sentralt for fakultetet. Miljøtek er kjent for sitt gode og attraktive arbeidsmiljø. Forskningsmål Miljøtek styrker og utvikler faglig kvalitet på et internasjonalt nivå, med bred samfunnsrelevans og med økt oppmerksomhet på grenseflater mellom fagområdene. Miljøtek oppnår minst 1,0 publiseringspoeng per forskerårsverk i 2018, og hever samtidig kvaliteten på forskningen (kvalitet dokumenteres med målbare parametere) Miljøtek vinner flere eksternfinansierte prosjekter (økning på mill. NOK) på den nasjonale og internasjonale arena, med særlig oppmerksomhet på Horizon 2020 Miljøtek deltar i, eller leder tre til fire fremragende forskningssentre i Miljøtek oppnår minimum 0,25 Ph.d.-disputaser per førstestilling og oppnår samtidig høyere internasjonalt nivå på doktorgradene (dokumenteres gjennom opponenters vurderinger og internasjonale evalueringer). Miljøtek skal være representert i råd, utvalg og styringsgrupper, både nasjonalt og internasjonalt, særlig i de fora der temaer om forskningsfinansiering utformes og behandles. Utdanningsmål Miljøtek tilbyr etterspurte studieprogrammer samt velrennomerte etter- og videreutdanninger. Fakultetets forelesere og veiledere skaper engasjement fordi de holder et internasjonalt fagnivå. Vi utdanner allsidige fagpersoner som kan anvende og vurdere eksisterende kunnskap og generere ny erkjennelse om hvordan man løser miljøutfordringer og samtidig bidrar til økt verdiskaping nasjonalt og internasjonalt. Bruk av avansert laboratorieutstyr, feltkurs og praktisk erfaring kjennetegner Miljøteks utdanninger og gjør våre kandidater ettertraktede. 4

6 Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi Miljøtek øker produksjonen til 1350 studiepoengsenheter i 2018 (20 % økning) og hever samtidig studiekvaliteten (målt med karakterfordeling, studentundersøkelser og emneevalueringer) Miljøtek oppnår minimum 50 nye fullfinansierte studieplasser til fakultetet Alle studieprogrammer er lukket Mål for samfunnskontakt, formidling og innovasjon Verden står overfor store utfordringer som vil kreve forskningsbaserte, innovative løsninger. NMBU tar eierskap på områder som kan bidra til økt verdiskapning hvor hensynet til bærekraft ivaretas. Langsiktig oppbygging av høy kvalitet på forskning og utdanning gir det beste grunnlaget for samfunnskontakt, formidling, og innovasjon. Miljøteks medarbeidere og studenter vekker interesse i samfunnsdebatten (måles med antall treff på sosiale medier, nettsider, responser og diskusjoner i etterkant av oppslag i aviser og fjernsyn) Ansatte og studenter bidrar oftere (10 %) i formidling, med vekt på faglig kvalitet og integritet Miljøtek legger ut engasjerende og lettfattelig informasjon på NMBUs nettsider Innovasjonsrelaterte prosjekter øker med 20 % 5

7 Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi De 8 områdene som ble fjernet av Universitetsstyret: 6

8 S 41/2014 Fakultetsstyret strategiske satsinger prinsipper og virkemidler Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør og dekan Saksbehandler: Dekan Øystein Johnsen Arkiv nr: 14/04278 Forslag til vedtak: 1. Forslag til rammer og prosess for måloppnåelse vedtas. 2. Styret ber dekanen utarbeide konkrete forslag til satsinger med budsjett Øystein Johnsen dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato

9 2 Saksframlegg I universitetsstyrets behandling av foreløpig budsjett for 2015 (sak 134/2014) er det foreslått å bevilge to millioner til strategiske satsinger på hhv Fakultet for samfunnsvitenskap og Fakultet for miljøvitenskap og teknologi, tre millioner til Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap og 4,3 millioner til Universitetsstyret. Universitetsstyret har bedt om en økning av universitetsstyrets ramme for sine strategiske midler. Innholdet i universitetsstyret satsinger blir en egen prosess når økonomiske rammer er endelig avklart. Dekan legger til grunn at universitetsstyret følger opp forslaget i foreløpig budsjettet og bevilger to mill til strategiske satseninger ved fakultetet. I denne saken bes fakultetsstyret om å gi føringer for prinsipper og virkemidler for bruken av fakultetets del av disse midlene de faglige målene som er vedtatt. Fakultetsstyret vedtok i sak i S 32/2014: Fakultetsstyret vedtar «Mål for Fakultet for miljøvitenskap og teknologi » med de endringer som framkom i møtet. Måldokumentet vedlegges protokollen. Fakultetsstyret mener at Fellesstyrets 8 områder som Universitetsstyret fjernet, beskriver NMBUs faglige profil (x faktor) på en utmerket måte. De må ikke tolkes som strategiske satsingsområder, men de kan uttrykke NMBUs egenart og faglige overordnete plattform. De 8 områdene vedlegges protokollen. Fakultetsstyret ønsker seg framlagt omarbeidete, konkrete innspill fra dekanen til 1 3 strategiske satsinger for NMBU i perioden som grunnlag for tildeling av strategimidler. Fakultetsstyret ber dekanen om å arbeide videre med de mål, tiltak og virkemidler som ble foreslått i møtet. Prinsipper for bruk av strategiske midler i 2015 Fakultetets målformulering må, etter dekanens vurdering, være førende for beslutninger om bruken av de strategiske midlene. Miljøtek gir NMBU de beste forutsetningene for å forstå sammenhenger mellom miljøendringer, økosystemers funksjoner og økosystemtjenester, og utvikling av bærekraftig teknologi» Miljøteks spesifikke mål ble formulert slik: «Forskningsmål Miljøtek styrker og utvikler faglig kvalitet på et internasjonalt nivå, med bred samfunnsrelevans og med økt oppmerksomhet på grenseflater mellom fagområdene. Miljøtek oppnår minst 1,0 publiseringspoeng per forskerårsverk i 2018, og hever samtidig kvaliteten på forskningen (kvalitet dokumenteres med målbare parametere) Miljøtek vinner flere eksternfinansierte prosjekter (økning på mill. NOK) på den nasjonale og internasjonale arena, med særlig oppmerksomhet på Horizon 2020 NMBU Fakultetsstyret Dato

10 3 Miljøtek deltar i, eller leder tre til fire fremragende forskningssentre i Miljøtek oppnår minimum 0,25 Ph.d. disputaser per førstestilling og oppnår samtidig høyere internasjonalt nivå på doktorgradene (dokumenteres gjennom opponenters vurderinger og internasjonale evalueringer). Miljøtek skal være representert i råd, utvalg og styringsgrupper, både nasjonalt og internasjonalt, særlig i de fora der temaer om forskningsfinansiering utformes og behandles. Utdanningsmål Miljøtek tilbyr etterspurte studieprogrammer samt velrennomerte etter og videreutdanninger. Fakultetets forelesere og veiledere skaper engasjement fordi de holder et internasjonalt fagnivå. Vi utdanner allsidige fagpersoner som kan anvende og vurdere eksisterende kunnskap og generere ny erkjennelse om hvordan man løser miljøutfordringer og samtidig bidrar til økt verdiskaping nasjonalt og internasjonalt. Bruk av avansert laboratorieutstyr, feltkurs og praktisk erfaring kjennetegner Miljøteks utdanninger og gjør våre kandidater ettertraktede. Miljøtek øker produksjonen til 1350 studiepoengsenheter i 2018 (20 % økning) og hever samtidig studiekvaliteten (målt med karakterfordeling, studentundersøkelser og emneevalueringer) Miljøtek oppnår minimum 50 nye fullfinansierte studieplasser til fakultetet Alle studieprogrammer er lukket Mål for samfunnskontakt, formidling og innovasjon Verden står overfor store utfordringer som vil kreve forskningsbaserte, innovative løsninger. NMBU tar eierskap på områder som kan bidra til økt verdiskapning hvor hensynet til bærekraft ivaretas. Langsiktig oppbygging av høy kvalitet på forskning og utdanning gir det beste grunnlaget for samfunnskontakt, formidling, og innovasjon. Miljøteks medarbeidere og studenter vekker interesse i samfunnsdebatten (måles med antall treff på sosiale medier, nettsider, responser og diskusjoner i etterkant av oppslag i aviser og fjernsyn) Ansatte og studenter bidrar oftere (10 %) i formidling, med vekt på faglig kvalitet og integritet Miljøtek legger ut engasjerende og lettfattelig informasjon på NMBUs nettsider Innovasjonsrelaterte prosjekter øker med 20 % Når det gjelder i fakultetsstyrets vedtak, fjerde avsnitt, vil dekan komme tilbake med et notat om fakultetets økonomiske rammebetingelser for å nå oppsatte mål, i forbindelse med budsjettforslaget til fordeling av de strategiske midlene. NMBU Fakultetsstyret Dato

11 4 Alternativer ved valg av fordelingsprinsipp for startegimidler Dekanen ønsker seg en diskusjon i fakultetsstyret om hvilke prinsipp vi skal bruke når vi bestemmer oss for hvordan strategimidler skal brukes. Vi må forholde oss til at fakutetets rammer for strategiske grep er begrenset, men de vil muligvis utvides i perioden Kunnskapsdepartementet (KD) har bevilget penger til elitesatsing i forslag til budsjett for NMBU er blant de fem universitetene som KD har tildelt midler til. På NMBUs intranettside pågår det nå en interessant debatt om hvordan vi skal kunne bli et universitet med flere toppforskere. Vår styremedlem, Vincent Eijsink, har skissert et forslag om hvordan dette kan gjøres; sitat: «Ta de 3.7 elitemillioner fra regjeringen og legg til, etter hvert, dvs når pengene frigjøres fra tidligere satsinger, en tredje del av NMBUs strategiske pott. Dermed ender vi opp med rundt 12 millioner. Legg så til 8 stipendiatstillinger (= 6 mill); dermed er vi på 18 millioner. Legg så til 2 millioner i egen innsats fra instituttene. Da har vi et program på 20 millioner. Denne potten brukes til å ha åtte toppforskningsstipender på 2.5 millioner årlig, som gis for tre år (1 stip a 0,75 + 1,75 i frie midler hvorav 0,25 kommer fra vertsinstituttet, i tre år). De eneste krav som stilles til søkerne er at (1) De blir støttet av sitt institutt; dette skal godt dokumenteres og denne dokumentasjonen blir en del av evalueringsgrunnlaget. (2) De har ikke hatt det samme stipendet før. (3) De kan dokumentere eksellense (og her tas det da selvfølgelig hensyn til hvor i karrieren vedkommende er og hvilket felt det er snakk om). (4) De kan vise til minst to innsendte prosjektsøknader til Forskningsrådet eller tilsvarende med gode tilbakemeldinger (disse tilbakemeldinger er en del av søknaden). (5) Søkerne skal fortsette å delta i undervisningen, endog kanskje med noe redusert belastning. I tillegg kan man diskutere om man skal legge inn en viss begrensing med hensyn til eksisterende finansiering. Man skal i utgangspunktet ikke tenke sosialdemokratisk i en elitesatsing, men det bør allikevel vurderes om dette stipendet skal gis til folk som «har mye fra før». Antallet søknader må nok også begrenses noe.» (sitat slutt). Forslag Vincents forslag gir ingen føringer på spesifikke tema, men kriteriet er eksellens for fremtiden. På Miljøtek er det sannsynlig at dyktige forskningsgrupper arbeider innenfor rammene av fakultetets virksomhet; økosystemtjenester og økosystemfunksjoner, miljøendringer og bærekraftig teknologi. Altenativt forslag Alternativt velges noen få temaer. Deretter utbygges/videreutvikles kompetanse innefor disse områdene. Dette har UMB gjort i forbindelse med mat og bioenergi. Disse satsinger NMBU Fakultetsstyret Dato

12 5 pågår enda. UMBs helsesatsing førte for eksempel til et integrert masterprogram i folkehelse (nå organisert på ILP), og en styrking av helseforskningen på IKBM. Dekanen ønsker en prinsippiell avklaring på hvilket alternativ vi velger. Tiltaksforslag Dekanen har utarbeidet et tentativt forslag til virkemidler/tiltak for å nå målene. Virkemidlene innen forskning følger prinsippet om først å identisere forskningsgrupper som er best, for deretter å styrke disse gjennom strategiske tildelinger. Forslag til tiltak er diskutert med instituttledere, UU og FU ledere på IMV, IMT og INA. Det vises forøvrige til NTNUs toppforskning (vedlagt på fakultetstyremøtet ). Tabellen viser Miljøteks vedtatte mål i kortformat og foreslåtte virkemidler/tiltak, gitt at fakultetsstyret vedtar prinsippet om ingen føringer på spesifikke temaer. Hvis fakultetsstyret vedtar å satse på noen få valget temaer (altenativt forslag), vil tiltakene måtte tilpasses deretter. Forskningsmål Minst 1,0 pubpoeng/forskerårsverk Økning i ekstern finansiering Flere fremragende forskningssentre 0,25 disputaser/ førstestilling og år Representert i råd, utvalg og styringsgrupper Virkemidler/tiltak Fakultet/dekan Strategimidler tilført de beste gruppene Fakultet og institutt Strategiske allianser med institusjoner på høyt internasjonalt nivå Stipendiater/postdoktorer tildeles de beste/de lovende Harmonisere instituttvise insentiver Fakultet/dekan Strategimidler til utvikling av internasjonale/nasjonale forskernettverk Fakultet og institutt Opplæring i søknadsskriving Styrke støtte til prosjektkoordinering Fakultet og institutt Forplikte egeninnsats og strategiske midler til SFF, SFI, FME, CAS, ERC Støtte fellesløftets prosjekter med ressurser/egeninnsats Fakultet og institutt Felles forum for fakultetets Ph.d. er Stipendiater tildeles i større grad til de beste forskerne Institutt Kvalitetssikre oppfølging av stipendiatene Fakultet/dekan Insentiver til de som er/blir medlemmer Fakultet og institutt NMBU Fakultetsstyret Dato

13 6 Utdanningsmål Øker med 20 % i studiepoeng (1350 enheter) og hever kvaliteten Minimum 50 nye fullfinansierte studieplasser Alle programmer er lukket Mål for samfunnskontakt, formidling og innovasjon Vekker interesse i samfunnsdebatten Bidrar oftere i formidling med vekt på kvalitet og integritet Engasjerende og lettfattelig informasjon på NMBUs nettsider Innovasjonsrelaterte prosjekter øker med 20 % Utvikle god dialog med Forskningsrådet og EU, næringsliv og offentlig forvaltning Virkemidler/tiltak Fakultet og institutt Revisjon av studieprogrammer, optimalisere emneporteføljen, forenkle og frigjøre tid Tiltak for å bedre gjennomstrømning, utdanningskvalitet og smart utdanning Pådriver for å investere i laboratorier og kompetanseutvikling av teknisk ansatte Fakultet og institutt Videreføre samarbeid om fakultetets studieprogram innad på NMBU og med andre utdanningsinstitusjoner Lage handlingsplan for økt rekruttering og iverksette planen Bidra til å utvikle gode nettsider på fakultet og institutter Virkemidler/tiltak Fakultet/dekan Utvikler kriterier for å måle interesse Fakultet og institutt Insentiver til grupper som formidler Fakultet og institutt Utvikle målbare kvalitetskriterier for formidling Institutt Legge inn all formidling i Cristin Fakultet/dekan Strategimidler til å utarbeide informasjonen på våre nettsider Fakultet og institutt Bruke NMBUs innovasjonsstrategi aktivt Lage en oversikt over innovasjonsrelaterte prosjekter Bruk Vitenparken Campus Ås som en arena der godt omdømme bygges Innen undervisning foreslås det igangsetting av en systematisk evaluering av studieprogrammene ved fakultet. Progamevalueringer finansieres av sentrale midler. NMBU Fakultetsstyret Dato

14 7 Det er vedtatt en innovasjonsstrategi ved NMBU. Det anbefales at fakultetsstyret avventer eventuelle senttrale tiltak og virkemidler for området innovasjon før vi eventuelt utarbeider spesifikke tiltak på fakultetet. For området «samfunnskontakt og formidling» har dekanene i felleskap allerede disponert i sentrale SAK midler til Kommunikasjonsavdelingen for å utvikle gode hjemmesider med profesjonelle bilder og tekst for alle instituttene og fakultetene. Dette er midler som er belastet De nye sidene er under utvikling og skal lanseres sommeren Det arbeides med å inngå forpliktende nye avtaler med næringslivet, og samarbeidsavtaler med instituttsektoren, og for dette tiltaket benyttes sentrale NMBU ressurser. Konklusjon Dekanen foreslår at de strategiske midlene fakultetet disponerer tildeles toppforskning på fakultetet og til utbygging av fremragende forskernettverk. Dekanen vil komme tilbake med en orientering om hvordan strategimidlene blir fordelt på første fakutltetsstyremøt i Videre foreslås det at dekanen i samarbeid med de andre dekanene fremmer konkrete tiltak for strategieske satsinger på tvers av fakultet og institutter på NMBU. Fakultetsstyret har gjennom fakultetsmålene lagt opp til at fakultet skal bidra til å utvikle fagmiljøer av høy internasjonal kvalitet. Dette har fått økt relevans ettersom NMBU har fått status som ett av fem norske eliteuniversiteter. Det er viktig at fagmiljøene innen miljøvitenskap og teknologi bidrar til at NMBU når opp til disse forventningene, og kan konkurrere om fremtidige forskningsmidler på og utenfor NMBU. NMBU har i framlegget til statsbudsjett blitt tildelt kr 3,7 millioner for å ansette fremragende forskere. Midlene er ikke fordelt. Forslag til vedtak: 1. Forslag til prosess for måloppnåelse vedtas. 2. Styret ber dekanen utarbeide konkrete forslag til satsinger med budsjett. NMBU Fakultetsstyret Dato

15 NMBU Fakultetsstyret Dato

16 S-42 /2014 Ph.D.-programmer ved Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Saksansvarlig: Saksbehandler: Administrasjonsdirektør v/ Forskningsdirektør Ragnhild Solheim Solveig Fossum-Raunehaug Arkiv nr: 14/03538 Vedlegg: 1. Innkommende forslag til ph.d.-programmer fra Fakultet for miljøvitenskap og teknologi 2. Ph.d.-forskriften ved NMBU (US-sak 64/2014) Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til de foreslåtte ph.d.-programforslagene Institutt for naturforvaltning (INA) og Institutt for miljøvitenskap (IMV). For Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) godkjennes de to ph.d.-programmene Sivilingeniørfag og Realfag. Dato Øystein Johnsen Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato

17 2 Sammendrag: NMBU skal fastsette nye ph.d.-program. Fakultetsstyret skal tilrå ph.d.-programmene ved Fakultet for miljøvitenskap og teknologi (MiløTek). Tilsvarende tilrådning vil bli gjort med de to andre fakultetene. Et samlet forslag til ph.d.-programmer vedtas av universitetsstyret. NMBU er akkreditert gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Dette innebærer at ph.d.-programmene ved NMBU skal være i tråd med NOKUTs forskrifter «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning» og «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning» («Studietilsynsforskriften»). NOKUT forskriftene skal bidra til å sikre et høyt internasjonalt nivå ved institusjonene og bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i høyere utdanning. Forskningsutvalget (FU) ved NMBU anbefalte i 2014 (FU-sak 30/2014) at forskningsdirektøren i samarbeid med fakultetene og instituttene legger fram et samlet forslag til ph.d-programmer som vedtas av universitetsstyret. Forskningsdirektøren sendte en bestilling på utarbeidelse av ph.d.- programmer til fakultetene med svarfrist 15. oktober Fra MiljøTek kom det inn fire forslag. NMBU legger opp til tilsvarende struktur innen hvert fakultet, det vil si en modell med selvstendige ph.d.-programmer tilknyttet et eller flere institutter. Hva saken gjelder: NMBU må i likhet med andre norske universiteter ha rutiner og regelverk for å sikre kvaliteten i forskerutdanningen. Dette omfatter både etablering av nye utdanningstilbud og revidering av eksisterende tilbud. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket angir bl.a. hvilket læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og kompetanse stipendiatene skal ha etter fullført utdanning. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal være førende for all forskerutdanning ved NMBU. Når det gjelder kvalitetssikring er UH-sektoren bundet av «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning». Forskriften gir retningslinjer for hvordan et internt system for kvalitetssikring ved universitetene bør være bl.a. når det gjelder innhold og utvikling av studieprogram. Forskriften sier også hva som må til for å få akkreditert doktorgradsstudium (også omtalt som 8/15-regelen). NMBU Fakultetsstyret Dato

18 3 Kapittel 3, 3-1, tredje ledd, lyder: «Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen må videre kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter.» NOKUT har også etablert en egen tilsynsforskrift «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning», også kalt «Studietilsynsforskriften» som innbefatter forskerutdanningen. Forskriften (endret 28. februar 2013) stiller bl.a. krav om «tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet». Tilsynsforskriften krever faglig vurdering av innhold og oppbygging av et studieprogram, vurdering av programnavn, fagmiljø m.m. NOKUT har ifølge revisjonsrapporter fra 2014 særlig lagt vekt på viktigheten av å ha robuste fagmiljøer med etablerte forskergrupper som ivaretar stor forskningsinnsats innenfor relevant tematikk for ph.d.-programmet som beskrives. Videre legges det vekt på nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og det bør foreligge planer om hvordan man skal opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø i forhold til stabilitet i utdanningstilbudet. NOKUT vektlegger fremstilling av krav til studiene og gjennomføringsevne, noe som innebærer beskrivelse av mål for studiet, læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og veiledningsforhold. NOKUT vektlegger også at ph.d.-programtitler (-navn) må være dekkende for fagområdet samt internasjonalt forståelige. Historikk: UMB og NVH har fram til nå hatt ett ph.d.-program hver. Dette samsvarer ikke med det som forventes av ph.d.-programmer ved universiteter. Med dette og NOKUTs krav til ph.d.-programmer, utarbeides det nå forsalg til ph.d.-programmer for hvert fakultet. Forskningsutvalget (FU) ved NMBU vedtok i 2014 (FU-sak 30/2014) at forskningsdirektøren i samarbeid med fakultetene og instituttene legger fram et samlet forslag til ph.d-programmer som vedtas av universitetsstyret. Forslaget skal legge vekt på: NMBU Fakultetsstyret Dato

19 4 a) NOKUTs tilsynsforskrift («Studieforskriften») og «Forskrift om kvalitet og kvalitetssikring i høyere utdanning» i opprettelse av ph.d.-programmer ved NMBU b) En modell med selvstendige ph.d.-programmer tilknyttet et eller flere institutter c) En gjennomgang av tittel og innhold i forslag til ph.d.-programmer med tanke på sammenhenger mellom fagområder og mulighet for forenklinger og reduksjon av antall programmer. Forskningsdirektøren sendte en bestilling på utarbeidelse av ph.d.- programmer til fakultetene med svarfrist 15. oktober Forskningsavdelingen har fått tilsendt fire ph.d.-programforslag fra MiljøTek, ett fra Institutt for naturforvaltning (INA), ett fra Institutt for miljøvitenskap (IMV) og to fra Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) (vedlegg 1). Fra Fakultet for samfunnsvitenskap (SamVit) har det kommet tre ph.d.-programforslag, ett fra Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric), ett fra Institutt for landskapsplanlegging (ILP) og ett fra Handelshøyskolen (HH). Fra Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap (VetBio) har det kommet fire ph.d.- programforslag, ett fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM), ett fra Insitutt for plantevitenskap (ILP), ett fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) og ett fra de fire instituttene ved Adamstuen (ProdMed, SportFaMed, MatInf og BasAm). Tilsvarende struktur er funnet ved andre norke universiteter. Universitetet i Tromsø som tilbyr ett eller to ph.d.-program per fakultet med studieretninger under hvert ph.d.- program. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) tilbyr 43 ph.d.- programmer tilknyttet 7 fakulteter. Institutt for miljøvitenskap (IMV) foreslår ett ph.d.-program med navnet Miljøvitenskap. Programforslaget innebærer ingen studieretninger og ble diskutert i IMV FU samt med instituttlederen og faggruppelederne. Ph.d.-programforslaget skal også diskuteres i instituttstyret i uke NMBU Fakultetsstyret Dato

20 5 Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) foreslår to ph.d-program. Ph.d.- program i sivilingeniørfag og ph.d.-program i realfag. Programforslaget har to studiespesialiseringer, realfag og utdanningsvitenskap, og ble diskutert og utarbeidet i IMT FU og i samråd med seksjoner og seksjonsledere. Programforslagene har også vært diskutert i IMT FU samt med dekan og instituttleder. Hver av disse to studiespesialiseringene er foreslått å inneholde egne studieretninger. Fra Institutt for naturforvaltning (INA) fikk Forskningsavdelingen tilsend ett ph.d.- programforslag, Ph.d.-programmet i naturforvaltning. Porgramforslaget innebærer ingen studieretninger har vært grundig behandlet i forskningsutvalget ved INA og skal også diskuteres i instiuttstyret i uke Vurdering Forslag til ph.d.-program ved Fakultet for miljøvitenskap og teknologi (MiljøTek) Fra MiljøTek kom det inn 4 forslag (vedlegg 1). Ph.d.-programforslagene: Ph.d.-programmet i naturforvaltning INA Ph.d.- programmet i miljøvitenskap IMV Ph.d.- programmet i sivilingeniørfag IMT Ph.d.- programmet i realfag IMT Alle de fire innkommende forslagene tilfredsstiller Kravene fra NOKUT som er beskrevet i «Studieforskriften» og «Forskrift om kvalitet og kvalitetssikring i høyere utdanning». Fyldig beskrivelse av mål for studiet, læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og veiledningsforhold. Studieretninger: Ph.d.- programmet i naturforvaltning (INA) Ingen forslag om studieretninger. Ph.d.- programmet i miljøvitenskap (IMV) Ingen forslag om studieretninger. Ph.d.- programmet i sivilingeniørfag (IMT) Ingen forslag om studieretninger. NMBU Fakultetsstyret Dato

21 6 Ph.d.- programmet i realfag (IMT) Forslag om to studiespesialiseringer med egne studieretninger: Spesialisering realfag har studieretninger: Fysikk (Physics) Beregningsorientert fysikk (Computational Physics) Biologisk fysikk (Biological Physics) Biospektroskopi (Biospectroscopy) Energiteknologi (Energy Technology) Hydrodynamikk (Hydrodynamics) Anvendt matematikk (Applied Mathematics) Mønstergjenkjenning (Pattern Recognition) Informatikk (Informatics) Beregningsorientert biologi (Computational Biology) Beregningsorientert nevrovitenskap (Computational Neuroscience) Bildeanalyse (Image Analysis) Spesialisering utdanningsvitenskap har studieretninger: Realfagsdidaktikk Pedagogikk Ph.d.-programmet i realfag foreslår to studiespesialiseringer og 14 studieretninger. For å gjøre strukturen i dette programmet mindre komplisert kan programmet inneholde to studieretninger realfag og utdanningsvitenskap. Hvis en slik struktur anbefales bør man finne et nytt og mer dekkende navn på ph.d.-programmet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til de foreslåtte ph.d.-programforslagene Institutt for naturforvaltning (INA) og Institutt for miljøvitenskap (IMV). For Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) godkjennes de to ph.d.-programmene Sivilingeniørfag og Realfag. NMBU Fakultetsstyret Dato

22 Ph.d.-programmer ved NMBU Vår ref 14/ Studieprogram Ph.d.-programmet i naturforvaltning PhD programme in Ecology and Natural Resource Management 2. Hovedmål Ph.d.-programmet i naturforvaltning kvalifiserer for forskningsvirksomhet av internasjonal standard innenfor alle fagområder ved Institutt for naturforvaltning og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-programmet i naturforvaltning er en forskerutdanning som utdanner selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Kandidatene: - gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning eller tilsvarende. - gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. - lærer kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid. 4. Innplassering i Norsk Kvalifikasjonsrammeverk Nivå 8, philosophiae doctor (ph.d.) 5. Grad etter fullført studieprogram Ph.d. 6. Annen kvalifikasjon eller sertifisering etter fullført studieprogram Nei 8. Omfang 120 studiepoeng 9. Eier og kontaktinformasjon Institutt for naturforvaltning 10. Samarbeid med andre institusjoner Institutt for naturforvaltning har et omfattende forskningssamarbeid med en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner. Ph.d.-kandidater ved Institutt for naturforvaltning kan utføre forskningsarbeid ved og ta emner i opplæringsdelen ved andre institusjoner dersom dette er hensiktsmessig for kandidatens utdanning, og vi legger til rette for utveksling, nasjonalt og internasjonalt. 11. Samfunnsrelevans Institutt for naturforvaltning (INA) har en særdeles bred fagprofil og omfattende forsknings- og undervisningsaktivitet innenfor biologi og økologi, naturforvaltning, fornybar energi, naturbasert reiseliv og skogfag. Våre fagområder er atferdsøkologi, biodiversitet,

23 evolusjonsgenetikk, bevaringsbiologi, bio-økonomi, botanikk, zoologi, bærekraftig forvaltning (skog, vilt, fisk), fornybar energi, konsekvenser av arealbruk og habitatendringer, markeds- og ressursøkonomi og planlegging, naturbasert reiseliv, populasjons- og samfunnsøkologi, ressurskartlegging, treteknologi, økofysiologi, økotoksikologi. Kandidatene utdannet ved INA arbeider innenfor universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstitutter, næringsliv, offentlig forvaltning, departementer, kommuner mv. 12. Kvalifisering for arbeid og videre studier Ph.d.-programmet i miljøvitenskap skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. 13. Opptakskrav For å bli tatt opp som ph.d.-kandidat, må søkeren ha faglig relevant utdanning, tilsvarende en femårig norsk høyere utdanning, hvorav 120 studiepoeng er på masternivå, for eksempel mastergrad, cand. med. vet. -grad eller annen relevant femårig profesjonsutdanning. Søkeren skal i grunnutdanningen ha oppnådd et læringsutbytte tilsvarende beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Instituttet som det søkes opptak ved, kan stille krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak. Søkeren skal ha en dokumentert sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. 15. Læringsutbytte Kunnskaper Ved fullført ph.d.-program i naturforvaltning forventes det at vedkommende har inngående kunnskaper på internasjonalt nivå i det valgte fagområdet innenfor ph.d.- studiet i Naturforvaltning har inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder knyttet til fagområdet, kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter også i et internasjonalt perspektiv, kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet. Ferdigheter Ved fullført ph.d.-program i naturforvaltning forventes det at den nye doktoren kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på internasjonalt høyt nivå innenfor sitt fagområde, behersker vitenskapelig utstyr, instrumenter og analyseverktøy som brukes innen sitt spesialområde, behersker relevante vitenskapelige metoder og kan vurdere anvendelighet og begrensninger ved slike. har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i form av vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon, kan kritisk vurdere, og gi konstruktiv kritikk, på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde. Kompetanse Ved fullført ph.d.-program i naturforvaltning forventes det at den nye doktoren kan utøve sin forskning med faglig og etisk integritet, vurdere hensynet til dyrevelferd og miljøspørsmål, og kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger, kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter, kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innen fagområdet i internasjonale fora,

24 kan formidle resultater fra sitt forskningsarbeid til relevante næringer, myndigheter og forvaltning, samt til allmennheten, har noe erfaring med å undervise studenter innen sitt fagområde eller spesialområde, kan plassere egen forskning innenfor større faglige og samfunnsmessige sammenhenger, kan vurdere behovet for, ta initiativet til og evt. drive innovasjon innen sitt fagområde. 16. Læringsaktiviteter Kunnskapen oppnås gjennom opplæringsdelen på minimum 30 studiepoeng, som består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie kurs innen fagområdet, og som gir utvidet fagkompetanse både i dybde og bredde. Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-studentens individuelle spesialisering innen fagområdet, med basis i studentens faglige bakgrunn lese og holde seg oppdatert på litteratur innen sitt fagområde, arbeidet med avhandlingens synopsis/sammendrag (kappen), der kandidaten selvstendig har skrevet en introduksjon som gir teoretisk og praktisk bakgrunn for forskningsarbeidet, diskuterer og begrunner valg og bruk av metoder og setter resultatene som en helhet i et internasjonalt fagperspektiv. Ferdighetene oppnås gjennom å delta i planlegging og detaljutforming av eget ph.d.-prosjekt, og evt. i planlegging av nye prosjektsøknader, veiledning og egen forskning, der ph.d.-studenten aktivt drar nytte av veiledningsgruppens kompetanse, å utvikle et eget internasjonalt faglig nettverk utover veiledningsgruppen, deltakelse på metodekurs der det er relevant, arbeid med publikasjoner, innsendelse til tidsskrift og håndtering av kommentarer fra referee, samt avhandlingen, å delta i fagfellevurdering av vitenskapelige manuskripter, gi tilbakemelding på kollegers manuskripter, samt delta i seminarer der andre ph.d.-studenters og forskeres ideer og resultater diskuteres. Kompetansen oppnås gjennom å delta på et kurs i forskningsetikk av et omfang på minst 5 studiepoeng, veiledning og egen forskning, arbeid med publikasjoner og avhandlingen, prøveforelesningen, ved å sette seg inn i et oppgitt tema på kort tid, tidsplanlegging, søke/velge/vurdere/bearbeide informasjon, muntlig presentasjon, å presentere egne forskningsresultater på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser, å holde studentforelesninger innenfor sitt kompetanseområde, foredrag på faglige møter, intervjuer i radio, TV, aviser eller andre tidsskrifter. 17. Evaluering av læringsutbytte Graden philosophiae doctor tildeles på grunnlag av: godkjent opplæringsdel godkjent vitenskapelig avhandling godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas Se Forskrift for graden philosopohiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (vedlegg 1). Forskriften ble vedtatt på møte i Universitetsstyret 15. mai 2014 (US sak 64/ 2014) og vil bli iverksatt høsten 2014.

25 Målene og læringsutbyttemomentene evalueres i siste instans via prøveforelesning og forsvar av doktoravhandlingen. Opplæringsdelen evalueres via ulike evalueringsformer som muntlig eller skriftlig eksamen, oppgaveinnlevering eller semesteroppgave. Innhold i doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen godkjennes av Forskningsutvalget, og framdriften følges opp av utvalget via årlige Framdriftsrapporter og de obligatoriske seminarene (startseminar, midtveisseminar og sluttseminar). Øvrige læringsutbyttemomenter trenger ingen egen evaluering, men det er hovedveileders ansvar å bidra til at målene nås via relevante tiltak, via faglige diskusjoner og initiativ til formidlingsarbeid innen tidsrammen for doktorgradsarbeidet I detalj: Framdriftsrapport skal fylles ut og leveres en gang pr år til Forskningsutvalget ved Institutt for naturforvaltning, som deretter foretar en evaluering. Eventuelle vesentlige endringer i utdanningsplanen skal behandles av Forskningsutvalget. Alle kurs evalueres ihht NMBUs reglement. Kandidatens evne til å analysere ulike teorier, metoder og prosesser vil bli evaluert via seminarseriene. Den endelige evalueringen av kandidatens evne til å bidra med ny kunnskap, nye teorier og metoder vil bli foretatt av bedømmelseskomiteen. Seminarene ledes av en fast vitenskapelig ansatt, og en vitenskapelig ansatt har rolle som «opponent». Avhandlingen skal vise at kandidaten bidrar gjennom original forskning til ny kunnskap som er eller kan publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter. Avhandlingen skal vise at kandidaten bidrar gjennom original forskning til ny kunnskap som er eller kan publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter. Avhandlingen skal vise at kandidaten kan skape overblikk og syntetisere komplekse problemer. Avhandlingen skal vise at kandidaten kan kritisk vurdere, og gi konstruktiv kritikk, på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde. Etiske vurderinger vil måtte inngå i avhandlingen og således bli vurdert av bedømmelseskomiteen. Avhandlingen vil utgjøre den endelige rapporteringen av forskningsarbeidet. 18. Faglig innhold og oppbygging Institutt for naturforvaltning (INA) har en særdeles bred fagprofil og omfattende forsknings- og undervisningsaktivitet innenfor mange biologiske disipliner og ikke minst forvaltning av naturressurser. Eksempler på fagområder er atferdsøkologi, biodiversitet, evolusjonsgenetikk, bevaringsbiologi, bio-økonomi, botanikk, zoologi, bærekraftig forvaltning (skog, vilt, fisk), fornybar energi, konsekvenser av arealbruk og habitatendringer, markeds- og ressursøkonomi og planlegging, naturbasert reiseliv, populasjons- og samfunnsøkologi, ressurskartlegging, treteknologi, økofysiologi, økotoksikologi. Ph.d.-programmet i naturforvaltning er en forskerutdanning som utdanner selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ph.d.- programmet kvalifiserer for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner. Kandidaten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning eller tilsvarende. Kandidaten gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Kandidaten lærer seg kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid. Institutt for Naturforvaltning har et eget Forskningsutvalg, ledet av en forskningsleder, samt en forskerutdanningssekretær, som administrerer, gir råd og kvalitetssikrer opptak, studieplan og framdrift i doktorgradsstudiet. 19. Internasjonalt perspektiv

26 INA oppfordrer kandidatene til å delta på konferanser etc ved å gi reisetilskudd. Kandidaten skal oppfordres og hjelpes til å skape nasjonale og internasjonale nettverk, samt delta på internasjonale konferanser som kan gi grunnlag for publisering. Instituttet har et meget omfattende nettverk av samarbeidpartnere over hele verden, noe som blant annet gjenspeiles i våre vitenskapelige publikasjoner, der mange internasjonale forskere er medforfattere. 20. Fagmiljøet tilknyttet studiet. Hovedveiledere for ph.d.-kandidatene vil normalt bli oppnevnt blant instituttets førsteamanuenser og professorer. Som medveiledere kan andre forskere med relevant spesialkompetanse bli oppnevnt, også fra andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Ved sammensetning av veiledergruppe vil instituttet søke å inkorporere tverrfaglig kompetanse. Kandidaten skal trekkes aktivt med i de faglige diskusjonene som foregår i faggruppene. All kandidatene er medlem av minst en faggruppe. Institutt for naturforvaltning har per førsteamanuenser og 35 professorer i hel eller delt stilling. Totalt utgjør dette en ressurs på 34 årsverk kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger med førstestillingskompetanse. Instituttet har per 2014 ca. 55 doktorgradsstudenter, i perioden disputerte 57 kandidater for doktorgraden ved instituttet.

27 21. Forskningsarbeid knyttet til studiet I ph.d.-utdanningen inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og framstillingsform. Forskningsarbeidet skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. 22. Støttefunksjoner og infrastruktur Hovedveiledere for ph.d.-studentene vil normalt bli oppnevnt blant instituttets førsteamanuenser og professorer. Som biveiledere kan andre forskere med relevant spesialkompetanse bli oppnevnt, også fra andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Ved sammensetning av veiledergruppe vil INA søke å inkorporere tverrfaglig kompetanse. Kandidaten skal trekkes aktivt med i de faglige diskusjonene som foregår i faggruppene. All kandidatene er medlem av minst en faggruppe 23. Utvekslingsmuligheter INA legger til rette for utveksling, nasjonalt og internasjonalt. 25. Studiets tilgjengelighet Dersom dere ikke ser noen begrensninger i tilgjengeligheten til programmet, så legg ikke noe informasjon i feltet. Det må for hvert program gis informasjon om obligatoriske aktiviteter, som er strengt obligatoriske av faglige hensyn, som kan legge begrensninger for personer med en eller annen funksjonsnedsettelse. Fysisk tilgjengelighet er noe vi er lovpålagt å legge til rette for, det er ingen faglig begrunnet begrensning. Generell informasjon om universell utforming og tilrettelegging ved NMBU kan du finne her: Vitnemålstekst (Det utarbeides en forkortet versjon av programbeskrivelsen som brukes på vitnemålets side 2. ) Vedlegg 1. Forskrift for graden philosopohiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (US-sak 64/ 2014)

28 Ph.d.-programmer ved NMBU Vår ref 14/ Studieprogram Ph.d.-programmet i miljøvitenskap / miljøvitskap, ved Institutt for miljøvitenskap (IMV), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) PhD program in Environmental Sciences, Department of Environmental Sciences (IMV), Norwegian University of Life Sciences (NMBU) 2. Hovedmål Ph.d.-programmet i miljøvitenskap skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.- programmet i miljøvitenskap er en forskerutdanning som skal utdanne selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. 4. Innplassering i Norsk Kvalifikasjonsrammeverk Nivå 8, philosophiae doctor (ph.d.) 5. Grad etter fullført studieprogram Ph.d. 6. Annen kvalifikasjon eller sertifisering etter fullført studieprogram Nei 8. Omfang Arbeidsomfanget på ph.d.-studiet er nærmere beskrevet i ph.d.-forskriften ved NMBU (se vedlegg 1) og omfatter 180 studiepoeng. Dette inkluderer en kurspakke på minimum 30 studiepoeng og eget forskningsarbeid. 9. Eier og kontaktinformasjon Institutt for miljøvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Postboks 5003, 1430 Ås. 10. Samarbeid med andre institusjoner Fagmiljøene ved IMV har omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Ph.d.-studentene trekkes med i slike nettverk og samarbeid på lik linje med andre vitenskapelige ansatte. Det er veileder(e)s ansvar å sikre at kandidaten kan delta i relevante møter, nettverk, samarbeid med fagmiljø utenfor instituttet og NMBU. 11. Samfunnsrelevans Ph.d.-programmet i miljøvitenskap skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Ph.d.-programmet i miljøvitenskap omfatter fagområdene geologi, jord (biogeokjemi og planteernæring), limnologi/hydrologi og miljøkjemi. Innenfor geologi skal ph.d.-studiet gi miljøgeologisk forskningsbasert kompetanse på det geologiske naturgrunnlaget og geologiske prosesser i landskapet med fokus mot (1) Paleomiljø og paleoklima som omfatter samspillet mellom klima og naturmiljø over tid og utforming av landskapet, (2)